---
---
Dagboksnotater
- Onsdag 03.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Det siste av tre programmer om Platon og Pytagoras på tv,
NRK2, i kveld. Jeg har nu sett alle de tre programmene, og synes så
synd på både Platon og Pytagoras som så forfærdelig
blir mishandlet på tv!
Så mangt og mye, på sett og vis det meste, som er
bakvendt i disse tider nu!
Behandlingen av Platon var mildt sagt grøsselig i disse
programmene!
*
Et helt tv-program med intervju med nuværende helse-ministeren
i Zimbabwe på norsk tv for en ukes tid eller to siden. Meget bra!
Og en meget fin, annerledes (enn de babylonske) og klok helse-minister!
Det er nok blandt mye annet særlig slike Gro Harlem Brundtland
ønsker å utrydde!
*
---
Dagboksnotater
- Lørdag 13.06. 1998, Sveio sentrum :
---
I går og i dag fint vær, med litt (men varm) vind.
Forut for det en ukes tid med svært så mye regn, fukt og tåke,
uten at det av den grunn har vært kaldt her. Det er jo forlengst
blitt sommer! Lønnetrærne har begynt å gjøre
seg ferdig med blomstringen, for å frø seg, - og jo også
kirsebærtrærne, primula og mye annet. Valeriana off. blomstrer
her ute nu, grønnkål-plantene ifra ifjor også, rognetrærne,
og div.
Jeg telefonerte og snakket med Heidi Hovd idag, i forbindelse
med SVS-s artikkel i Dagen om saken der i dag. Faxet over til de min artikkel
om «Inge Lønning og opplæringsloven». Den faxet
jeg også over til skolesjefene i Mosvik, Holtålen, Meråker
og Høylandet og til fylkesskolesjefen i Nord-Trøndelag. Den
kom iøvrig på trykk (med flere små trykkfeil) i gårsdagens
Dagen, under rubrikken «OPPGJØR MED AP / MENING», på
side 2.
SVS artikkel i dag er fin den, selv om innholdet i den er nedslående.
Slike artikler er særdeles fine fordi de åpner for innsyn og
orientering, - mere vanskeliggjør korrupsjon og forurettelser, og
bringer mere lys og luft inn i saken ved at den saklig omtales i mediaen,
- den forblir da ikke i klamme, hemmelige rom! Hva motpartene og de forskjellige
sier og tenker i og vedrørende saken kommer til uttrykk.
Vi griller pølse og brød her ute i dag, på
bålplassen vi har laget til her. Ene katten som har vært her
i den siste tiden fikk to kattunger her ute i går. Hun er - hun ble,
for noe mere enn en måneds tid siden - kattekonen til den andre katten,
- til den katten som har vært her så titt og ofte at antagligvis
ingen eier den. (Den pleier å skynde seg med å snike seg inn
døren her til huset ofte når den blir åpnet!)
TS telefonerte for ca. tre måneders tid siden og jeg hadde
en prat med ham. Det var i de dagene justisminister Aud-Inger Aure var
på nyhetssendingene på tv i forbindelse med at hun hadde et
forslag om at mange kunne sone fengselsstraff hjemme heller enn i vanlige
fengsler. Et ikke nytt forslag, men jo bra, - og jeg undret på om
det var situasjonen her i eksilet for meg og min familie som kanskje hadde
gitt henne ideen! TS undret på hvordan vi hadde det og fortalte litt
om hvordan han og W. har det i Trofors. Efter hva han fortalte så
fremgikk det at de hadde anskaffet seg diverse dyr i fjøset og plantet
og diverse, på tilsynelatende lignende vis som oss på Poesihaugen
i Skaun, - men jeg skjønte ikke riktig hvorfor og slik, i og med
at våre ideer og planer jo var og er ganske så spesifikke og
bestemte.
TH telefonerte også, bare for noen dager siden, ifra en
telefonkiosk i Trondhjem - hvorefter jeg ringte opp ham, og vi pratet en
stund på min regning, hvor han fortalte litt forskjellig smått
og diverse ifra Trondhjem og sitt liv og sine opplevelser. Han sa han hadde
visse planer om kanskje å reise til Bergen og evt. tenkte å
besøke oss her i den forbindelsen.
Også CWB telefonerte for litt lengre siden. Spurte bl.a.
om vi kommer til hjemmeundervisningsstevnet nu i år, i Valdres. Jeg
sa at det gjør vi kanskje ikke, på grunn av økonomien.
Vi er 7 mennesker her i familien som lever på bare min uføretrygd
og barnetrygden, - mao. på ca. 180.000,- pluss 60.000,- kr. i året,
og det er begrensende på så forskjellig slags vis - særlig
ekstra pga. vår eksil-situasjon, og omstendighetene iøvrig
tatt i betraktning. CWB og mange andre jeg kjenner, også ugifte uten
familie, har ofte nu mere og bedre økonomi enn alle vi 7 her til
sammen! Vel; - jeg sa ikke noe om alt dette til CWB, men han skjønner
det vel. Og vet vel også hvor inderlig gjerne vi skulle ha vært
på hjemmeundervisningsstevnet og hvor nødig vi går glipp
av det.
---
---
Dagboksnotater
- Tirsdag 16.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Anne Enger Lahnstein (Sp) på tv i går kveld
(det nokså nye programmet «Djevelens advokat»), og hun
gjorde et svært så dårlig inntrykk! Det er stadig mere
og mere tydelig at hun har kommet i en stilling (som kultur-minister) som
hun ganske enkelt er svært så uegnet og dårlig kompetent
i. Og at hun som menneske blir mere og mere synlig og vektlegger seg selv,
til fremadskridende fare og skade for seg selv. I og med at hun dermed
ikke blir så ulik Grøss og Gru Harem Brunstland med halehenget
og sløret hvor småkopiene Torbjørn Jagland, Jens Stoltenberg,
SV-s Halvorsen, NRKs Eva Bratholm, Terje Svabø, for å nevne
noen ganske få av de markante idiotene, yrer efterapende forvirringens
«menneskeaper».
---
Kan jeg og bør jeg si eller publisere noe slikt
uten det er eller blir ærekrenkende, majestetsfornærmelse,
etc.? Og uten at det blir tilbakevirkende imot meg selv?
Ja, er mitt svar i så henseende - mht. dette hva
jeg nu her konkret har sagt og skal ha sagt.
Desto mere vil disse og deres dessverre anse meg for inkompetent,
ihabil, fraskrevet, ukorrekt, gal og personlig! Så langt de våger.
---
Anne Enger Lahnstein i Senterpartiet som kulturminister
i Norge er vel værre kanskje enn jeg fra begynnelsen kunne frykte?
Eller Kristelig Folkeparti kanskje enda spakere og dummere enn jeg fra
først av kunne tenke meg til? Det hender seg jeg tar feil i mine
vurderinger eller utsagn, og da vil jeg - i motsetning til folk flest (særlig
med en smule makt i et babylonsk system eller byråkrati) - forsøke
å være snar med å rette opp feilene igjen. (Folk flest
i våre dager tar aldri feil, og gjør aldri feil! De er perfekte,
likesom og derfor som Gud selv! Besinnelse er absolutt ikke noe de trenger
å befatte seg med.)
Bispeutnevnelsen i Oslo, homofili og opera m.m.
Jeg sikter da til Anne Enger Lahnsteins - og så mange
andre i disse renessansetider for Sodoma og Gomorra! - forkjærlighet
for det homofile og for ateisme. Og for Operahus i Oslo. Operahus trenger
ikke å bli fiskultur; men det er vel det det helst blir når
de rompeorienterte rår. Fiskultur, maskerade og fjas er utmerket
godt egnet til å dekke over og gjemme og glemme unna forurettelser
og perversiteter. Og fiskultur, maskerade og fjas er hva et Operahus i
Oslo antagligvis vil komme til å bli i realiteten og for de fleste.
Kvalitetsbevisste vil likevel selektivt ta til seg og ære og skatte
be beste av de tilgjengelige bitene!
Det meste av all den «klassiske» operaen er
iøvrig mye dårlig og tildels søppel!
Selv den fineste og skjønneste eller mest ærede
kunst kan komme til å komme i former eller rammer og sammenhenger
hvor den blir eller er i fandenskap! Kan endog i spesielle tilfeller springe
frem ifra fandenskap!
Men f.eks., - hvorfor plassere et operahus i den urbane heksegryten
og korrupsjonsreiret Oslo, - og ikke f.eks. i Valdres? Er det for - muligvis
med rette - å unngå å ødelegge Valdres fullstendig?
Og - som det med all rett og god grunn er blitt spurt om ifra forskjellig
hold - : et Operahus på bekostning av hva? Skjønt å
stille et slikt spørsmål som et slags motargument i et land
med et grøsselig fordekt kastesystem som økonomisk krenker
og foruretter befolkningen - og som iøvrig har mye annen slags korrupsjon
og fandenskap og er grovt underernært på dannelse -
Et slikt operahus til et par milliarder kroner (- det
er mye, mildt sagt, penger det!) er særdeles egnet til å forkrøple
det norske kulturliv og de sosiale forhold ytterligere. Og til ytterligere
å dekke over diverse slags forurettelser; - deriblandt f.eks. også
den Arbeiderparti-tilstrebede rompe-perversjonen, pedofili, etc.!
Ikke så å forstå at jeg misliker opera. Tvert om. Opera og kvalitativ sangkunst er blandt mye av det jeg liker aller best, og som virkelig kan være trivselsfaktorer, for glede og sødme. Å høre på og å nyte god opera fremført av dyktige artister kan være svært så hærlig og positivt stimulerende. Hva enten det er Georges Bizets «Carmen» fremført av London Philharmonic Orchestra i regi av Sir Georg Solti (i 1975) med velstyrte sangere som Kiri Te Kanawa, Placido Domingo, Tatiana Troyanos og flere, eller en opera av Händel, Mozart, Puccini, Rossini - eller Verdis «La Traviata» eller «Il Trovatore» eller «Rigoletto», fremført og overført til media analogt eller digitalt i Italia eller fremført i Romania i av Chorus & Orchestra of the Rumanian Opera of Bucharest, etc. Leo Nucci som Figaro i Rossinis «Il barbiere di Siviglia», eller en ypperlig fremføring av Mozart «Trylleføyten» eller Frederica von Stade som Cherubino i Mozart «Le nozze di Figaro», for å nevne noe, kan være - og er for meg og familien - en umåtelig fin opplevelse! Likeså å høre Placido Domingo og John Denver i duett synge Denvers «Perhaps Love»! (John Denver har mange fine!) Eller - for å nevne et par norske med mye i stemmen - å høre Arve Moen Bergset eller Sondre Bratland bevinge i sangens sødme!
Men det der operahuset det er snakk om, - det er ikke stort
annet enn en perversjon!
En ny en blandt de så mange andre!
Det pågår mye grøss og gru skjult bak
kulissene i Norge også mht. perversjoner så som homofili og
pedofili! Den offentlige sjørøverskolen er blitt værre
og værre på mange måter i de siste generasjoner, - og
der lærer barna alt annet enn uskyld og dannelse eller besinnelse
og erkjennelse. Der lærer de - ikke bare av lærerne, men også
av hverandre og miljøet og av rammebetingelsene og den marxist-fascistiske
Arbeiderparti-ideologien ovenfra - ateisme, snusfornuft, overfladiskhet,
mobbing, vold, uhøflighet, frekkhet, sex, porno, hor, perversiteter,
parring, egoisme, kastesystemets lover, stjeling, lyving, misunnelse, kjedsomhet,
ensomhet, tosomhet, svik (også overfor foreldre og familie), osv.,
- og får de kjenne og smake sorgen og hvordan de selv er blitt og
blir sviktet. Den uskylden og den rikdommen de selv mister, som blir overtrampet
og ødelagt i de blir noe fjernt og uoppnåelig. Og til noe
innpodes ønsker om å fjerne og å ødelegge hos
andre. I fortapelsens, forvirringens og galskapens navn - og i overgivelsens
navn. Slike mennesker - som på sett og vis har overlevd en slik rugemaskin
- blir fort og lett overgripere og grenseoverskridere av så forskjellig
slag. Slikt slag som massemediaen og (i mørket og skyggene) virkeligheten
omkring oss strømmer over med! I tillegg er det slik at mye av det
kommer av forskjellige slags grunner - særlig korrupsjon - aldri
eller sjelden i massemediaen! Den samme korrupsjonen som opprettholder
det meste av fandenskapet forsøker å holde seg godt skjult
og oppfjaset.
---
Dette tv-programmet, med Kai Sibbern, inneholdt mye bla
bla i går, men programlederens intensjoner i de forutgående
programmer har tydeligvis vært ærlige forsøk på
å få til noe bra. Rammene han arbeider innenfor, bl.a., er
sterkt med på å gjøre slike intensjoner en smule umulige
og dødfødte, aborterte.
---
Min bror Lars telefonerte omtrent midt på dagen
i dag, ifra Lonbakk i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag,
og avgav en første rapport med sine inntrykk - som stort sett var
nokså positive. Han og eieren av stedet, Magnar Brøndbo, var
kommet frem dit ved 22-tiden i går kveld, og særlig idag formiddag
hadde de og Lars vært og sett seg en del rundt omkring der, både
utvendig og innvendig.
Vi har ikke bestemt oss for å forsøke å
kjøpe stedet enda, men har altså undersøkt en del og
snakket med selgeren (som er eieren) de siste ukene. Det er langt å
reise dit for å se for oss her, men Lars tilbød seg å
dra å se på stedet for oss, for en vurdering. Magnar Brøndbo
skal samtidig nu gjøre filmopptak derifra og sende oss, så
vi får enda bedre inntrykk. Det er i utgangspunktet snakk om at han
ønsker 350.000,- kr. for stedet. Trudes mor tilbød seg, til
min overraskelse, å evt. i denne forbindelse å gi oss et rentefritt
lån på 200.000,- kr., hvor tilbakebetalingen kan skje med f.eks.
så lite som to eller tre hundre kroner i måneden eller mindre!
Sånn sett endel svært så positivt, - hvis hun når
det kommer til stykket faktisk mener det hun faktisk synes som å
mene. Vi har uansett ikke tenkt å ødsle hverken med egne eller
andre sine penger. Men det at vi trenger å komme imot mere hjemlige
omgivelser med mere muligheter for utfoldelse enn her i Sveio, for ikke
å ødelegges ytterligere og for ikke å gå helt
til grunne, gjør at vi på så forskjellig vis leter og
leter efter muligheter og forsøker å få til noe. Vi
har innsett (og erfart i forhold til realitetene og hva vi har forsøkt)
at det uansett for oss blir å forflytte oss i eller ifra eksilet,
og at det også innebærer diverse risiko. Hvis vi kjøper
stedet der i Høylandet kommune vil vi fortsatt komme til å
befinne oss i eksil, men bort fra det trygge eksilet - og vi risikerer
bl.a. å kunne måtte flykte derifra efter en stund, bl.a. -
eller vi vil rett og slett ha beveget ha beveget oss bort ifra eksilet,
med alt hva det kan innebære av farer og risiko!
Skolesjefen der i Høylandet sa at det var bare
å komme og ingenting å være redd for, og at vi ville
bli godt mottatt og kunne være trygge selv om vi har hjemmeundervisning.
Senere da jeg snakket med ham, efter at han hadde undersøkt nærmere,
ca. 12 dager senere, efter at han hadde snakket med ordfører og
rådmann (og flere?) om dette, om dette med hjemmeundervisning, sa
han at kommuneadministrasjonen ville være den som totalitært
bestemte hvem som skal være tilsynsperson for hjemmeundervisningen.
Jeg spurte ham dermed om det var slik å forstå at han mente
at tilsynsparagrafen skulle fortolkes slik at den fornekter, tilsidesetter
og forbigår bl.a. grunnskolelovens formålsparagraf? Til det
hadde han ikke noe klart svar å gi; men jeg forstod det som at han
refererte til hva ordfører og rådmann hadde gitt ham beskjed
om, - og at han gav uttrykk for at de der i Høylandet jo hadde 36
lærere som kan være kompetente til å være tilsynsperson.
Jeg sa at det bl.a. også dreide seg om tillit, og om erfaringer som
tidligere er innhøstede, - og til det sa han at det vel er slik
at det ikke er noe problem å ha tillit til de lærerne de har
der i Høylandet. - Også for hjemmeundervisningsfamiliene?
spurte jeg. Og sa samtidig at det var mange farer og risikoer å ta
hensyn til, som er og kan være reeelle nok. F.eks. det at en ensidig
kommunalt bestemt tilsynsperson kan være motarbeider av hjemmeundervisning,
eller egentlig kan gå med et ønske om å «tilbakeføre»
barna til sin skole eller til den kommunale grunnskolen, f.eks. fordi han
syns at denne er så bra og fin og fortreffelig, eller fordi han har
fått beskjed om dette ifra overordnede, osv.! På alt dette
syntes det som at han ikke ville svare, men henviste til det han alt hadde
sagt om hvem som ensidig skal bestemme hvem som skal være tilsynsperson.
Han gav også uttrykk for at han syntes skolen der i Høylandet
var svært så fin og bra, og at også han var glad i sine
barn og hadde de beste ønsker for barna - og gav noen eksempler
(bl.a. vedr. Mexico). Jeg sa at jeg synes det høres fint ut; men
at vår families ønsker og hensikter dog er vår families
ønsker og hensikter - og ingen annens - og at vår hjemmeundervisning
dog for oss er langt langt overgående mulighetene ved de beste offentlige
grunnskoler, at de offentlige grunnskoler for oss og av omsorg for barna
og det hele er svært så skadelige og farlige saker, - men at
vi jo dog ønsker og ser fordelen i eventuelle samarbeider med forskjellige
skoler, med utgangspunkt i tillit ifra vår side og i våre ønsker
og behov - og ikke motsatt! Jeg vet ikke om han likte eller mislikte det
jeg sa; men trolig eller muligvis mislikte han det, kanskje. Jeg spurte
ham rett ut om han mente at vi bare skulle eller kunne ta sjangsen på
å flytte dithen til Høylandet, akseptere den lovstidige tilsynsforståelse
kommuneadministrasjonen ønsket, og ta sjangsen på at det går
bra, på at vi ikke forurettes eller forulempes. Til dette sa han
ja; men at det jo er vi som må vurdere det og bestemme oss. Til dette
hørtes jeg vel misfornøyd ut, i og med det hele, og gav uttrykk
for at evt. konsekvenser med dette som utgangspunkt lett og fort kunne
gå galt, katastrofalt feil for den og de familier det kan være
angjeldende. Med hensyn til tilsynsplikten ville han ikke si noe mere og
heller ikke høre hva jeg evt. mere eller annet hadde å si,
- og sa mot slutten av den relativt korte samtalen at han ikke hadde anledning
til å diskutere dette eller med meg hele dagen. (Til det er å
bemerke; at jeg ikke forsøkte å diskutere, men i all enkelhet
kortfattet å belyse saken og situasjonen saklig og tydelig nok, særlig
for å høre om han virkelig mente at vi burde kunne ta sjangsen
på å flytte dithen til Høylandet.) Til det han sa da
sa jeg følgende ord før jeg la på røret og avsluttet
telefonsamtalen (slik han tydeligvis ønsket): «Fanden takke
deg for det da! Adjø.»
En ukes tid senere insisterte Trude på å telefonere
ham igjen, for å snakke med ham på sin måte. Da fikk
hun ikke sagt eller hørt mange ordene før han rett og slett
la på telefonrøret og avbrøt samtalen temmelig uhøflig!
Antagligvis da ville han hevne seg, om så kan eller bør sies?
Trude ble dermed veldig skuffet og mente at å dra
dithen kanskje kunne bli virkelig farlig for oss. Selv vet jeg ikke riktig
om jeg skal forstå skolesjefen der som oppriktig i det han har sagt
og gitt uttrykk for, eller om han (og bakmenn) er å forstå
som utagerende hysteriske og onde? (Eller hva en nu vil kunne kalle det!)
Da jeg snakket med ham var han også i det store
og hele (i sine ord) positiv, også til dette med hjemmeundervisning
og vår hjemmeundervisning, - og mente og gav på forskjellig
vis uttrykk for velvilje og det at vi ikke trengte å være redd
for noe som helst, - tvert om. At vår trivsel også er viktig
og av betydning for Høylandet kommune-administrasjon.
Så gjenstår kanskje å se og å
finne ut av hvor meget sant og med mening i det var i hans ord, - og hva
de evt. egentlig innebar! Flere skolesjefer jeg har snakket med - f.eks.
i Holtålen kommune og i Meråker kommune i Sør-Trøndelag
- har vært mye mye værre!
---
Dessuten så er det i Høylandet et sted med
bare ca. 5 eller ca. 7 mål tomt (jeg er ikke helt sikker), og altså
langt ifra hva hva vi trenger for å leve og utfolde oss mht. så
mye som er særdeles viktig og naturlig for oss. Vårt liv og
våre skjebner har sterk tilknytning til det å kunne holde på
med landskaper, komposter, skog og trær, på så forskjellig
og viktig vis, - og det blir det der sånn sett bortimot ingen som
helst muligheter for, f.eks., annet enn som tøveri i og med en liten
hage (som vil få de andre, de korttenkte og overfladiske - deriblandt
også mange som tenker og tror at de kjenner oss, til å tro
og tenke at vi holder på med akkurat det vi liker best og som er
vår skjebne og at dermed alt jo er så bra! I det minste at
alt dermed jo da er så bra, osv.!
Vår fortid, vår skjebne, våre liv, vår
fremtid, vår borgerrettslige frihet, våre valgmuligheter, våre
arbeidsmuligheter, barnas barndom og undervisning, vår slekt og våre
venner og relasjoner, våre stier og steder, våre drømmer,
vår trivsel, vår trygghet, våre studier, våre manuskripter,
- alt dette og mye mere til vil fanskapet vi skal være frastjålet
og miste ytterligere og ytterligere. Endog vår hviledag! (Vi har
også - i torturkammeret og fengselet - vært uten hviledag nu
siden 1992!) Den moderne sadisme fornekter seg ingenting! Den bare pisker
hatsk og djevelsk kåt med halen fordi det enda er rester av liv tilbake
i oss - som forstyrrer dens etegilde!
I forhold til Poesihaugen f.eks. blir det på mange
måter et umåtelig sterkt tilbakeskritt. Der hadde vi bl.a.
33 mål med tilhørende og fortreffelig landskap omkring husene,
pluss 44 mål med til stedet hørende skog-landskap. Selv om
stedet Poesihaugen sånn sett var og er lite, så var det dog
nok - og på mange måter i rikt monn - til alt vi trengte, for
å kunne leve og ha trivsel og det aller meste av alt annet for familiens
indre basisbehov, medisiner, forløsning og alt det der. Vi letet
og søkte rundt omkring i Norge et års tid for å finne
et slikt sted som vi hadde muligheten for å kunne kjøpe! Det
gikk i orden og der fant våre hjerter sin grobunn og plasserte vi
våre intensjoner, vårt utgangspunkt - og alt! Vi elsket stedet
så inderlig dypt at vår tids brikke-mennesker ikke særlig
kan skjønne eller fatte noe som helst særlig av det!
Noen av diktene mine i «Nødens
katakombe» handler også om noe av dette jeg nu skriver
om. Eksempelvis diktene «De to er søsken»,
og «Hjemstedets
hemmelige blomstring», og «Treet»,
og «Yre frø».
Jeg har hørt om og ifra mange i Australia som undret
seg over at når urbefolknings-menneskene der ble satt i fengsler
eller tvangsflyttet - hvilket de jo bl.a. ble - på forskjellig vis,
så maktet og klarte ikke disse urbefolknings-menneskene da mere å
leve eller å overleve, - de døde ganske enkelt! Dette «fenomenet»
har jeg hørt mange som har undret seg over, særlig fordi de
ikke har klart å forstå hvorfor det har vært og er slik!
(De har i stort monn ikke klart å skjønne det fordi de er
brikke-mennesker, og tenker og er som brikke-mennesker, i motsetning til
urbefolknings-menneskene som har himmelen og jorden og virkeligheten så
inderlig nært og kjært i seg og hos seg! Så mange har
ikke skjønt og skjønner ikke dette i de babylonske samfunnene.
For meg derimot har det aldri vært noe som helst vanskelig å
forstå eller å vite hvorfor det jo er slik. Og sammenligningen
er særdeles god mht. hva som også har skjedd med livene til
meg og min familie nu i disse siste årene.
I øynene til vår tids moderne babylonske
steders mennesker, er alt slikt bare galskap, - som derimot sier noe om
deres enormt store galskap! I deres øyne og virkelighets u-virkelighet
skal menneskene, enhver og alle - og med tvang og kontroll og i slaveri
- være avskårne og utskårne brikker, som igjen skal og
må være kopier av hverandre i henhold til kaste-vesenets regelverk
og de onde sirklenes behov og ønsker!
Den skrekkens og gruens konvensjoner - og den feighet
og livsfjernhet - som de opprettholder og viderefører særlig
f.eks. via massemediaens babbel og bilder av fabrikk-anlegg, håndhilsninger
og flyvemaskiner, etc.! Som for å konservere uhyggen og virkelighetsfjernheten
i tilfredshet, - og i gjensidige smil og næringsfattig underholdning.
Hvor alt må og skal være mest mulig intetsigende, overfladisk
og «politisk»! Og underbygget og støttet av tusenvis
- av utallige, og selvrekrutterende - «eksperter» og «fagfolk»!
Hvor fagidiotien er så grenseløs spekulativ og «klok»
at uhyggen er komplett! Som resulterer i at alt og stadig mere blir motsatt
(og bakvendt) i forhold til hva det egentlig er, men uten samtidig å
være eller bli paradoksalt nok! (Hvilket jo imidlertid er paradoksalt
nok!)
---
Å i det heletatt å overleve en smule under
Arbeiderpartiets terrorvelde, særlig under Gro Harlem Brundtlands
tid, er en imponerende bedrift, og en spissrotgang mange omkommer i, på
forskjellig vis. At vi for vårt vedkommende klarte det, så
langt frem som til 1992, tross alle pinslene og plagene og all uretten
og alt hatet vi - som alle andre - hadde imot oss ovenifra, ifra politikken
og byråkratiet, uten å prostituere oss bort eller dø
helt innvendig og utvendig, også det sier litt om hvor seiglivede
vi mennesker kan være. Men da de spesifikke forurettelsene i all
sin kompakte og uhyre målrettede velde satte inn mot oss, meg og
min nærmeste familie her, ifra 1992 og fremover, da ble alt i minst
tusenfold værre, - og å ha overlevd det en smule, så
langt, det er intet mindre enn utrolige mirakel på mirakel! De fleste
som i utgangspunktet blir utsatt for noe lignende blir ødelagt eller
drept alt i «startgropen». Og de ødelagte og drepte
er mange, og ligger strødd i bortgjemte kroker eller «tilintetgjorte»
eller som aske og knoklerester etc. i landskapene, - og at også disse
er (for de fleste andre) utrolig mange skjønte og forstod og erfarte
jeg mere og mere fra da av! Og ble, mildt sagt, utrolig enda mere rystet
og forskrekket! På så mangfoldig forskjellig slags vis! Det
vil de andre også uunngåelig nok komme til å bli efter
hvert som forholdene kommer frem i dagen og for offentligheten.
---
Husene der i Høylandet, på det stedet vi
nu tenker å kjøpe, er i bra stand og forholdsvis store og
fine, hvilket jo kommer godt med.
Det er - eller var - et småbruk som et fraskilt
engene, med en fjøsbygning og stabbur der også, men altså
med gjenværende bare det til husene nærmeste av jorden som
tomt, tilsammen ca. 5 mål (= 5.000 kvadratmeter) eller litt mere
- kanskje 7-8 mål.
Vi må flytte herifra for å noe lettere kunne
overleve, for å komme oss nærmere våre røtter
og føtter! Denne tids brikke-menesker under Arbeiderpartiets «sosialdemokratiske»
hysteri vil ha svært så vanskelig for å skjønne
noe som helst av realiteten i hva jeg nu snakker om! Men for oss er det
i den ytterste nød å kjempe for livet og å overleve
som mennesker og familie.
Vi kan ikke flytte til hvor som helst i landet, dessverre
- og minst av alt til Sør-Trøndelag hvor vi mest av alt skulle
ha vært; dit kan vi ikke flytte på grunn av Ola Moe og kompani
- og mange andre steder kan vi ikke flytte på grunn av virkningene
av deres politikk! Vi må takke nei til et svært så godt
tilbud fra Holtålen kommune i Sør-Trøndelag derfor
- på grunn av de livsfarlige truslene jeg stod overfor da jeg kontaktet
kommuneadministrasjonen der på telefon forleden dag - og av samme
grunn til et bra tilbud om et sted i Meråker. Osv.! Vi kan heller
ikke kjøpe et sted på mere enn fem dekar, uten at vi pålegges
konsesjonsvilkår om bo- og driveplikt og dermed mister mulighetene
for retrett, mister mulighetene for å kunne flykte når og hvis
vi blir angrepet! Og når vi på forhånd får bortimot
garantier om at vi vil komme til å bli angrepet og forsøkt
ødelagt, da er fremtidsutsiktene og situasjonen entydig og klar
nok. Og skal vi kjøpe et sted på fem dekar (= mål) eller
mindre får vi uansett for lite plass til å leve og videreføre
livene våre, arbeidet vårt og alt vi har holdt på med
og har levd og lever for! - og også da risikerer vi samtidig slik
situasjonen nu er her til lands å måtte flykte og altså
flytte for å komme oss unna å bli utryddet!
Det er en svært så vanskelig situasjon vi
- enda - befinner oss i! Samtidig som vi dør mere og mere, mht.
våre liv og vår helse og alt. Blir vi værende her så
dør vi - og flytter vi til noe annet sted her i landet, så
risikerer vi også å bli drept! Og under enhver omstendighet,
før Skaun-skole-saken er avsluttet, blir
vi uansett mere eller mindre drept hele tiden! Spørsmålet
blir derfor også hvor vi har bedre eller best sjangser for ikke å
bli drept? Og samtidig hvordan vi best og fortest mulig skal kunne komme
oss ut av saken?
Byråkratene og politikerne til Grøss og Gru
vil vi skal seigpines og dø. Og desperate forsøker de å
overtale medmennesker og folk om at det er det rette og riktige! Og vi
er for de fleste bare en forsvinnende liten dråpe i det store flomhav
av forurettelser! Og om vi er eller skulle være noe annet så
vil de desperat eller hysterisk frenetisk opprettholde hvor små slike
dråper vi er og skal være! - Og iallfall til inntil vi er døde,
og de bedre kan gjemme og skjule sin skyld og medskyldighet, og opprettholde
og videreføre sin «ære»! Da blir for de forholdene
mindre besværlige, og bedre - da kan de evt. også danse friskt
og sykelig ivei på vår grav!
---
Det er umulig for oss å leve slik vi ønsker
og skal, og ellers ville ha gjort, før Skaun-skole-saken
/ Olav Høstad-saken er overstått og / eller vi tilkjennes
lov og rett og livets rett.
---
Før Skaun-skole-saken er
overstått, hvis vi klarer å overleve dithen, vil forholdene
for vårt vedkommende komme til å fortsatt være vanskelige
- og kanskje også fortsatt svært så vanskelige, beroende
på omstendighetene i vår situasjon. Selv vil jeg neppe overleve
enda en vinter her i Sveio, dessverre. Enda jeg i 1992 og frem mot 1995
fysisk og fysiologisk sett var i svært så god konstitusjon!
Siden før 1995 har jeg nu i bortimot 5 år ikke beveget på
meg fysisk, men sittet stort sett på den nesten samme stolen (hvor
jeg også stort sett har spist og sovet) og bare arbeidet med saken,
- arbeidet og arbeidet, fullstendig ødeleggende for min helse, men
i sterkt håp om snart å komme til Skaun-skole-sakens
slutt så barna her og vi igjen kan få ha livene og trivselen
vår! Restene av det som da evt. vil være igjen av det. Imens
har det vært svært så tungt å bare oppleve at alt
i og med livene våre har vært utsatt og på nødbluss!
Det har vært utrolig forfærdelig.
---
Vi innser at vi enda kommer til å ha det vondt i
kanskje mange år før denne saken kommer frem for dagen og
får sin avslutning og vi kommer oss ut av den, - og selv da efterpå
vil det lenge og mye komme til å gjøre vondt, hvis vi da og
dithen lever. Det altoppslukende forsøket på å redde
våre liv og ungenes barndom har vi tapt, - det er bare ytterligere
stadig mindre rester og smuler igjen av det hele.
Forsøkene våre på å flytte nu
er et nødvendig forsøk på å komme til et sted
hvor vi har muligheter for å utfolde oss en smule mere enn her nu,
for å forsøke å få en porsjon mere helse og trivsel,
for ikke å dø helt fullstendig. Kanskje kan det gå så
bra at vi, nærmere hjemlige trakter, på et nødbluss
kan friskne til så meget som mulig og overleve enda en stund, litt
lengre og bedre enn om vi blir værende her. Kanskje også dø
på en litt mere verdig måte. Eller det kan bli værre!
- skjønner vi.
Skjer det mirakelet som vi arbeider for efter hvert så
kan det hele gå bra da, om så kan sies, - med de skadene og
restene vi evt. sitter tilbake med, - og vi får lov og rett i henhold
til våre borgerrettigheter, og dermed erstatning og oppreisning,
og de skyldige i saken får stå til ansvar for hva de har gjort
og blir straffet.
Men i norsk politikk er vel bare mangelen på besinnelse
større og viktigere enn prestisjen! At de onde sirklene og deres
forsvarere enda får ture frem!
Det kan i værste fall - og antagligvis - gå
enda lang tid før vi får en slags, og ikke skikkelig, gjenopprettelse.
Våre personlige og individuelle liv er maltrakterte,
og utdøende.
---
---
Dagboksnotater
- Onsdag 17.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Overskyet gråvær siden igår, med vedvarende
ruskende vind og småregn.
---
Jurist og saksbehandler Cato Aarø i KUF / Kirke-,
undervisnings- og forskningsdepartementet telefonerte i dag ved 15-tiden,
ganske så uventet! Vi snakket en halvtimes tid eller mere. Det gjør
ikke ham eller de der det minste at det han holder på med i sakens
anledning dreper oss og mange mange flere, om jeg forstod ham rett! Det
hørtes mest ut på ham som han trolig ikke våger å
kunne komme til å besinne seg nu efterpå.
---
De tenker ofte, har jeg lagt merke til, at de målene
eller oppgavene de har helliggjør midlene, - hvor enn simple og
umenneskelige målene og midlene er. Og at Gud eller Fanden er ett
fett bare egoismen er der. De vil ofte opprettholde det kriminelle for
ikke å bli avslørt som kriminelle. Denne «mekanismen»
eller psyken styrker og avler svært så sterke og uhyrlige onde
sirkler og videre mekanismer!
Menneskers og samfunnets forsvar imot dette er en svært
så interessant tematikk. For her bare svært så kort å
si noen få ord også den siden av saken: På den ene siden
befinner seg hva som i så måte kan betegnes som misforstått
og forkvaklet nåde og tilgivelse. På den annen side forvirring
og bortforklaringer! Det hele en ond suppedass som de fleste enda betegner
som politikk, og som «hellig» og uforanderlig! Og det gjør
de fordi - som en konsekvens av alt dette - den dermed ikke gjennomskues!
---
Cato Aarø sa bl.a. at han undrer på hvorfor
jeg er så spesielt opptatt av tilsynsansvaret? - og ikke på
dets innhold heller? Dette sa han i begynnelsen av samtalen, før
noe særlig var sagt om tilsynet i det heletatt, - så han hadde
tydeligvis lest de artiklene vedrørende dette jeg har faxet over
til departementet (KUF).
Hva mente han med å si det? Bl.a. at han hadde mere
fanskap i bakhånd?
Er jeg så spesielt opptatt av tilsynsansvaret? Det
er en av tingene jeg i hele denne saken er opptatt av; fordi jeg jo reagerer
på forvrengningene som utgår ifra departementet. Han burde
være enda mere opptatt av det, som på en måte en av de
som står bak forurettelsen av de to familiene i Mosvik som enda pågår!
Jeg er ikke frivillig interessert i noe som helst av alt
det der, annet enn med hensyn til de forurettelsene som gjør seg
gjeldene - og da særlig og med utgangspunkt i meg og min familie.
Alt det arbeidet jeg har gjort i hele denne saken siden den begynte for
flere år siden, har jeg vært tvunget til å gjøre
- på bekostningen av alt annet, og har vært helt nødvendig
ifra min og familien sin side! I efterhånd vil det være en
del av alt det vi skal ha erstatning og oppreisning for. Vi befatter oss
i det heletatt ikke med noe av det her frivillig, - men av livsnødvendighet,
for å kunne overleve, for å kunne komme oss ut av Skaun-skole-saken,
- og samtidig ad denne samme veien, av hensyn jo også til medmennesket
og menneskeverdet, som i det heletatt er det sentrale i så måte.
Deriblandt også og selvfølgelig også de to familiene
i Mosvik!
Svik, splittelse og egoisme er en av metodene til forurettere,
- et mektig våpen som de regner med og omhyggelig ivrig bruker. Deres
solidaritet - f.eks. Cato Aarøs - er på prestisjens og kollegaers
side, - og det i en så forskrekkelig grad at galskapen i det overgår
særdeles mye! Og de synes og tenker selv at de har kledd opp galskapen
i fine klær og korrekte uniformer, når den blott og bart står
der i «keiserens nye klær» (som det heter seg i et av
eventyrene våre)! Og når den på toppen av det hele står
der bloddryppende, som massemordere og som storstilte ødeleggere,
- da må noen reagere! Og da og derfor, må også noen våge
å reagere først av alle!
---
Jeg og Lars avtalte mandagen at jeg telefonerer ham igjen
mot kvelden i dag, for å høre om han har fordøyd inntrykkene
sine ifra Høylandet og evt. har mere å fortelle derfra, etc.
Jeg telefonerte nu og snakket med ham ved 11-tiden.
---
---
Dagboksnotater
- Lørdag 20.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Ble på torsdagen enige om å kjøpe eiendommen
i Høylandet kommune, efter at vi fikk prisen fra 350.000,- kr. ned
til 320.000,- kr. Og efter at jeg igjen hadde snakket med Lars. Forhåpentligvis
er det det beste vi kan gjøre, og vil det uansett kunne forlenge
og reparere en smule på restene av våre liv ... Det er trolig
den beste muligheten vi har, efter at så utrolig mangt og mye er
vurdert.
---
Fint vær igjen i går. Mye nabounger her og
lekte med ungene her.
---
---
Dagboksnotater
- Søndag 21.06. 1998, Sveio sentrum :
---
På NRK tv-s Dagsrevyen i kveld kl. 19.30 - 20.00
om hjemmeundervisning i USA, en smule positivt og saklig vinklet. (Jeg
tok det opp, vk.)
Interessant å bemerke at NRK Dagsrevyen nu omsider
viser en aldri så liten smule interesse for dette som har med hjemmeundervisning
å gjøre, og vinklingen: - at dette stadig er fremadskridende
i USA. Uten at dimensjonene over det eller særlig med annet ble omhandlet,
hverken mht. i Norge eller i USA. Norske forhold i så måte
eller vedrørende hjemmeundervisning ble overhodet ikke nevnt.
Også forutgående om 6-åring-reformen
i grunnskolen i Norge, hvor bl.a. Helga Hjertland (eller hva hun heter)
i Norsk Lærerlag og Hanne Marit Jahr i KUF-departementet var intervjuet.
Ingen våger å snakke om at 6-åringreformen bør
avvikles og må nedbygges, minst av alt departementet, - og det dreide
seg på ingen måte om dette, men var nærmest en slags
propaganda ifra eller for departementet (og Norsk Lærerlag; som liksom
er «imot») - om hvor glade alle sammen (med noen unntak) er
for 6-åringreformen. Frekke, hyklerske greier!
Jeg telefonerte, uavhengig av dette, til CWB i kveld for
å høre med ham i et saksanliggende: Hva montro han evt. tror
kan ligge i Cato Aarøs uttalelse til meg om «innholdet av
tilsynet», at jeg efter hans mening heller burde interessere meg
for det ... Det der han sa. CWB visste heller ikke hva han siktet til,
men vi snakket littegrann om hva det evt. kunne være og om Odelstingsproposisjonen
(nr. 46) med opplæringsloven som ble vedtatt nu forleden dag, og
om Innstillingen (nr. 70, 1998) til denne og dens kommentarer og uttalelser.
---
At Kristelig Folkeparti (og sentrums-regjeringen) blir
og er et anti-kristelig parti, i sporene til Arbeiderpartiet og kompani,
skuffer mange. Og alle de fine ordene de strødde om seg med i opposisjon,
og også strør om seg med nu i regjeringsposisjon, - alle de
fine ordene, som er så handlingslammede innenfra og så overfladiske
og så utrolig lite sanne, de forsterker babbelet. De vil fortsatt,
tydelig og utvetydig nok, ha et samfunn for babbel og forurettelser.
---
Bra vær idag, men stadig - og mere utover kvelden
- brisende og litt sterk, varm vind.
Vi så videofilmen i gårkveld, som Magnar Brøndbo
gjorde (mens Lars var der) fra Høylandet, men filmingen var ikke
særlig vellykket idet han hadde fått problemer med batteriet
til kameraet og filmsnutten varte bare omtrent fem minutter og hadde nokså
sprakende lyd og andre forstyrrelser. Regn hadde visstnok efter hva han
sa forstyrret batteriet og opptaket. Det ble altså ikke så
mye å få sett.
Selv filmet jeg idag ungene her i lag med nabojenta Alice
ute, hvor de hadde et slags karneval og var prinsesser og slikt, og baby
Stauda - som i løpet av de siste månedene er blitt så
utrolig flink til å gå og så mye forskjellig.
---
Trude har påbegynt nedpakkingen og gjør seg
klar til flytting, og jeg også litt. Fikk tak i en del pappesker
og teip i går.
---
Hvordan jeg tror det kommer til å gå med oss
der i Høylandet? Jeg tror faktisk ikke at det kommer til å
gå særlig bra, i og med at forurettelsene og korrupsjon enda
florerer for fullt i Norge, - og Ola Moe, Cato Aarø, Else-Brit Nilsen,
Jon Lilletun, Jens Stoltenberg, Torbjørn Jagland, Gro Harlem Brundtland
og resten av den der store flokken som hærjer vårt land ikke
stoppes, - men tvert om hedrer seg selv og de som hedrer seg, for full
fart videre. Nøden og forurettelsene i sine mest skrikende konsekvenser
og utartelser tar de ikke for alt i verden på alvor, men bortforklarer
de i søndags-taler og i sin egen forvirrings hovmod, i egoismens
selvtilfredshet og idyller, som de rovgriske vil ha mere og mere av. Selv
om de sier til dels noe annet med sin munn, så sier og gjør
de i neste stund noe annet og fullstendig molbo for landet og befolkningen
som helhet! Mens de spiller på glemselens og gjemselens fløyte
og danser og svinger seg i skremselens dans. Overtrampende Ordet og menneskeverdet,
smilende, så Fan selv storkoser seg.
Ca. 60 registrerte (av systemet) dødsfall som følge
av overdose med narkotika bare i Oslo hittil i år. Like mange eller
flere selvmord? Like mange eller flere tvangsinnleggelser etc. i den psyke
psykiatrien? Like mange eller flere familier ødelagt av Barnefjernet?
Hvor mange flere mennesker og liv ødelagt av Sosial-kontorene (Sosialist-kontorene!)?
Hvor mange ødelagt og drept i og av de øvrige Psykehusene?
Og hvor mange ufødte mennesker aborterte? Hvor mange flere enn et
par hundre nye ungjenter har prostituert seg? Hvor mange flere tapere tilkommer?
Og hjemløse? For ikke å snakke om foreldre-forvillede!? Osv.,
osv. Bare i Oslo hittil i år! Oslo er med andre ord litt av et enormt
stort slaktehus.
Mens de rike og gale fortsatt blir rikere og galere, og
de fattige og svake fattigere og svakere. Og det endatil blir dyrere og
dyrere å være fattig eller «svak», og de kriminelle
og korrupte blir mere og mere hedret og belønnet og påskjønnet.
Osv., osv.!
Tvang, forurettelser og egoisme skal gjøre alt
mest mulig til en drepende og ødeleggende spissrotgang til begjær
for de korrupte! De som værer «svakhet»; og da snarlig
angriper.
Selvmord, opprørsterror, flukt inn i knark, sex,
vold osv., kommer uunngåelig og naturlig nok mere og mere til å
gjøre seg gjeldende! Ytterligere forferdelig med hevngjerrighet,
hat, hunger og nemesis vil gjøre seg gjeldende, - ikke minst også
i håp om oppmerksomhet, reaksjon og snuoperasjon! - uten særlig
i det heletatt, annet enn med skravvel og tvang, å bli estimert!
Arbeiderpartiet og Sentrumsregjeringen og de der kompanjongene
kommer ikke til å unne eller ville medmennesker og menneskeverdet
livets rett eller lov og rett for alt i verden, - det vil være og
representere en selvdestruksjon for de, som de frenetisk hysterisk går
i tilintetgjørelsen og i døden med hele verden for å
unngå!
Jeg og familie har har heller aldri hatt noen egentlig
nubbsjangs. Det har vært og er bare mirakel på mirakel, om
og om igjen, at vi i det heletatt lever og har overlevd så langt.
Det skal ikke være plass eller livsrom for ærlighet, uskyld
og virkelighetsnære positive verdier!
Det er svært så mange av oss som ikke har
en nubbsjangs. Stort sett - eller i stort monn - bare de værste overlever,
- de mest forræderiske og likeglade!
Og det er slik de vil at det skal og må være.
Jeg overdriver ikke. Tvert om; det burde vært snakket (og ikke bablet)
mye mye mere om det!
---
Jeg tror alvorlig talt at jeg og familien kommer til å
bli forurettet også i Høylandet kommune. (Og at det sånn
sett er veldig «dumt» av oss å forlate de så gode
vilkårene i juridisk forstand her i Sveio!) At f.eks. en eller annen
«tilsynsperson» uønsket av oss, som vi ikke i utgangspunktet
har noen tillit til, vil ha sine - og dermed «overmaktens»
- oppfatninger om hva som er rett og riktig og til beste for oss, og dermed
ty til vold og tvang og straffetiltak og hele leksen av metoder de onde
sirklene fort og lett, ofte og gjerne tyr til. At misunnelse, hovmod, korrupsjon,
psykopati og litt av hvert fort og lett vil kunne komme til å gjøre
seg gjeldende på så forskjellig vis.
Hadde vi villet eller kunnet glemme våre røtter
og føtter, våre liv, og påbegynt nye liv for oss her
i Sveio, så hadde det gått «meget bra»! Men sånn
er det bare ikke. (Selv om det for de fleste andre her til lands ville
ha vært slik.)
Trolig er det likevel kanskje i Høylandet kommune
vi har best sjangser i en såvidt nær radius av Ola Moe.
---
Hva jeg tror, er en side av saken, hva jeg håper
er en annen side av saken. Hva jeg vet er en tredje side av saken.
---
Mange forsøker å bortforklare det terrorvelde
Arbeiderpartiet og deres kompanjonger (de andre politiske partiene i større
eller mindre grad) står for og har stått for. Hvem har vel
ikke selv vært med på å støtte deres virksomhet,
eller ikke protestere imot den? De fleste! De fleste har i løpet
av hele dette århundredet gått i deres skoler, både i
og utenfor inngjerdingene til skolegården. De fleste enda har ikke
kunnet makte eller tenke tanken å gjennomskue de! Men hva er fanskap
om ikke Arbeiderpartiet er det og har vært det?! - i det egentlige
sin verden. De har vært og representerer - mere enn noe annet - vårt
århundredes forferdelige inkvisisjon, med nasisme, rasisme, marxist-leninisme,
maoisme, sexisme, fascisme, etc. som naturlige og selvfølgelige
følgesvenner.
Også mange som gjerne vil være kristne i større
eller mindre grad har vanskelig for å erkjenne, innrømme eller
bekjenne det så forferdelige anti-kristne de er med på eller
har vært med på!
Dessuten, - særlig før midten av vårt
århundrede, var endog mennesker og åndspersonligheter av ganske
så godt og tildels megetsigende kaliber, eller iallfall fyndig kaliber,
med i og omkring Arbeiderpartiet, i tro på fremskritt bort fra nød
og krig. De valgte det mest nærliggende og det beste de hadde for
hånden, og med bedre grunner enn senere tider. Tidsånden er
en merkverdig og interessant sak!
Hvor uhyre forferdelig Arbeiderpartiet og deres kompanjonger
er og har vært lukker enda de fleste innbitt øynene for! Men
med hensyn til dette er det allerede en total endring, som er ustoppelig,
på gang - som allerede i løpet av de nærmeste årene
vil ha gjort seg gjeldende med sterk og gjennomgripende kraft.
Sinkene i så henseende vil bli færre og færre
og svinne hen som gårsdagene. En Torbjørn Jagland eller Jens
Stoltenberg eller Kjell Magne Bondevik eller Gudmund Restad anno 1998 vil
fortone seg som utrolig så forskrekkelige komiske figurer! For ikke
å snakke om den makabre Gro Harlem Brundtlandt, og all den verdensvide
og dype skade hun i mellomtiden vil ha påført verden!
Det synes iøvrig også som å gå
et slags bemerkelsesverdig, markant, interessant og tankevekkende generasjonsskifte
forløpende efter omtrent femti år - «oppadstigende»
i ca. 25 år og derefter «nedadstigende» i ca. 25 år
- i tidsånden.
---
Den de korruptes dom og straff vi ble idømt står
ikke i samsvar med noe som helst som har med lov og rett å gjøre.
Det er mange slags former for dødsstraff, menneskeslakt
og forkrøpling i Norge som folk flest enda ikke vet om, som henholdsvis
de korrupte og de hjernevaskede bortforklarer og fortier.
---
Jeg kjemper ikke denne kampen, gjør ikke alt dette
uutholdelige arbeidet, frivillig eller fordi jeg har lyst til det: - tvert
om! Jeg og familien ble tvunget til det, og vi gjør alt dette arbeidet
og kjemper denne kampen for livets rett. For livets rett og for lov og
rett.
---
Telefonen har oppført seg en del underlig den siste
måneds tid, kanskje som om vi igjen blir telefonavlyttet. Men jeg
kan absolutt ikke skjønne nu heller hvorfor vi i så fall blir
telefonavlyttet! Trolig så er den vel ikke avlyttet nu; men det ville
ikke ha forundret meg særlig mye.
---
---
Dagboksnotater
- Mandag 22.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Mye tett skodde i natt og i dag.
To hurtigbåter kolliderte i den tette tåken
utenfor Haugesund i formiddag.
Det er ganske så utrolig å se hvordan Sentrumsregjeringen
i nærsagt alt og ett og om og om igjen tilrettelegger for at Arbeiderpartiet
skal komme på banen igjen og overta! Dermed også hvordan de
ødelegger så det suser i lange baner for seg selv. Det er
meget bemerkelsesverdig og interessant.
Det motsatte av hva de burde gjøre! Det synes mest
som det hele er et arrangert spill; - som går ut på at folk
flest, de sløve, skal glemme hvor forferdelig ille terror- og tvangs-veldet
til Arbeiderpartiet var.
En slik forklaring forklarer det meste, kanskje nærsagt
alt - med visse bestemte unntak, av det som hittil har skjedd efter at
Sentrumsregjeringen kom i posisjon!
Forklaringen kan naturligvis også rett og slett
være at Sentrumsregjeringen med Kristelig Folkeparti i spissen rett
og slett er for dum til å gjennomskue Arbeiderpartiet; - også
så dumme at de er redde uten å være redde!
---
---
Dagboksnotater
- Tirsdag 23.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Jeg telefonerte og snakket med bl.a. Sorenskriveren i
Namdal i dag.
Var på bilverkstedet her i Sveio og fikk en liten
sjekk av bilen. Den er det ikke særlig å gjøre med mere,
annet enn å skrape den. Mao. et ganske så stort problem for
oss, - som vi i utgangspunktet har ingen som helst mulighet for å
kunne gjøre noe med.
---
---
Dagboksnotater
- Torsdag 25.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Telefonerte rørlegger, Sveio VVS, igår, for
å få ordnet varmtvannstanken i kjelleren her (før vi
flytter). Han var innom en tur og kikket på den, så at det
var elementet som var gåent og skulle få tak i et nytt til
idag. Han var her igjen i dag og ordnet det. Det ble kostende tilsammen
1.310,- kr. Jeg hadde bare to tusenkroner, og fikk 310,- kr. i avslag.
Så det var fine greier. Bare det nye elementet han hadde med kostet
625,- kr., sa han.
Det hadde vel kanskje lønnet seg å kjøpe
en ny tank, eller en ny brukt en. Men jeg tenkte iallfall at vi ikke skulle
reise herfra uten å ha ordnet tanken først.
---
Vi var bortom bilverkstedet her borte og kikket på
bilene, - særlig på en amerikansk en som jeg kikket særlig
på på tirsdagen også - en 1987-modell Chevrolet Beauville
med 6-liters diesel-motor, som var kjørt 300.000 km. 5-seter, med
stort varerom bakerst. Den kostet 69.000,- kr. For å sette inn to
ekstra seter, så bilen blir en 7-seter, ville de ha 5.000,- kr. ekstra.
Vi har ikke penger til å kjøpe hverken den
eller noen annen bil; men det at den vi har fra før av er så
gåen og ubrukelig nå gjør det vanskelig. Vi kan heller
ikke bli værende uten bil; - særlig ikke nu med det første
og fremover! Det vil evt. bli svært så problematisk og vanskelig
for oss. Å skulle være uten bil er dessuten også for
risikabelt for oss. Men bilverkstedet sa at den bilen vi nu har er det
rett og slett bare å vrake; - den er i det heletatt ikke mere brukendes
til noe som helst.
Bare Casco-forsikring på en slik Chevrolet Beauville
vil koste anslagsvis et sted mellom 500,- og 1.000,- kr. måneden,
beroende på den rabatten en har «opparbeidet»!
---
Skaun-skole-saken fratok meg (og
Trude) også nærsagt alle muligheter for å kunne tjene
penger, - f.eks. til å gjøre oss uavhengige av min uførepensjon,
slik tanken på så forskjellig vis var. Den fratok oss nutiden,
fortiden og fremtiden og livet på så mangfoldig fullstendig
slags vis. (Vi har, mildt sagt, så mange slags kompetanser og muligheter
vi kunne og skulle ha brukt!)
---
Fortalte jeg om at register-reimen på bilen vår
gikk istykker for mere enn et halvt års tid siden? Falken tauet den
til et verksted i Haugesund. Det var i Haugesund det skjedde. Verkstedet
skulle ordne saken i løpet av noen dager. Da den var ferdig og de
telefonerte at jeg kunne komme og hente den, ble jeg nokså forundret
da jeg kjørte. Motoren hadde vært sterk og frisk, med futt
i. Da jeg hentet bilen var motoren blitt ganske så annerledes, med
lite kraft i. Jeg trodde at de ikke hadde fått til eller villet justere
tenningen og det der kanskje på grunn av at bilen ristet på
grunn av at jeg hadde feil dekk på som var ubalanserte i forhold
til hverandre. Litt senere, en ukes tid senere kanskje, begynte eksosanlegget
å riste som var det en liten smule løst, dermed så åpnet
jeg panseret for å kikke på motoren og eksosanlegget - og syntes
at både motoren og eksosanlegget var blitt annerledes, som om noen
hadde byttet ut begge delene. Jeg ble gående i mange uker å
gruble på det og fikk efter hvert kjøpt nye og balanserte
dekk til bilen, ikke minst også for å fjerne ristingen. Det
hjalp, men hjalp ikke nok. Det var fortsatt risting der, og jeg undret
på om det kanskje ristet litt både i eksosanlegget og i motoren.
Og på om kanskje ristingen på grunn av de gamle ubalanserte
dekkene jeg hadde måttet bruke en tid hadde ristet litt istykker
motoren og eksosanlegget på noe vis, - eller om motoren og eksosanlegget
rett og slett var skiftet ut med gammelt skrap av bilverkstedet!
Jeg vet enda ikke hvordan det faktisk forholder seg. Men
jeg var innom en Ford-forhandler i Haugesund i dag og spurte om motoren
i bilen (det er en Ford Granada 1978-modell, personbil) er seriemerket
med nummer på noe vis, og om det dermed lar seg gjøre å
finne ut om det enda er den originale og opprinnelige motoren som befinner
seg i bilen - eller om den kanskje er skiftet ut med en annen av samme
type men mye dårligere! Vedkommende jeg snakket med sa bl.a. at det
lar seg gjøre å finne ut av det, men at det blir en for omstendelig
og tidkrevende prosess.
Min erfaring er uavhengig av alt dette, opp igjennom de
mere enn tyve år jeg har kjørt bil, at bilmekanikere og bilverksteder
her i landet dessverre svært så ofte er grovt frekke og uærlige
og tyvaktige, mildt sagt! Ofte har jeg også skimtet den holdningen
hos de, at de på en måte finner seg i sin rett til å
være det - kanskje særlig på grunn av alt det sølet
de må arbeide i og ødelegge mye av sin helse i. Noe bl.a.
og særlig av en tanke om at de gir og ofrer mye til Gud eller Fanden
og hvermann, men får utrolig og urettferdig lite takk eller noe igjen
for det!
---
En halv million mennesker dør årlig i biltrafikken
internasjonalt, melder NRK Dagsrevyen i kveld.
---
Eiendommen der på Høylandet er antagligvis
mere enn 5 mål, trolig 7-8 mål, viser det seg. Dermed - fordi
den er over 5 mål (som er den «magiske» grensen, eller
en av de «magiske» grensene, i konsesjonslovgivningen vi nu
har her til lands) kommer dette med konsesjonsplikt, som de kaller det,
og dens bo- og drive-plikt inn i bildet. Dvs. ingen drive-plikt (i og med
at størrelsen er så lite mere enn 5 mål, men likevel
en slags bo-plikt i omtrent 5 år.
En konsesjonslovgivning som jo har noe ganske så
bestemt for seg, men som er ganske så virkelighetsfjern slik den
nu er utformet.
---
Intervju med Alv Magnus i Dagen i dag, side 8, under overskriften
«- Vi sår vind og høster storm» av Fred C. Gjestad.
Han sier bl.a., i forbindelse med abortlovgivningen og hva han betegner
som den tapte generasjon:
«- Tidligere har vi sett at djevelen har drept spesielle
generasjoner som Gud har hatt en spesiell plan med. Da Moses ble født
ble alle guttebarna drept, det samme da Jesus ble født. Er det mulig
at dagens generasjon er en generasjon som djevelen spesielt frykter? Er
det mulig at det er dagens ungdoms-generasjon som skal fullføre
misjonsoppdraget og avslutte historien?»
Alv Magnus pongterer at det mangler 300.000 barn og ungdom
i Norge i dag. Og sier videre bl.a. at:
«Loven som kom for 20 år siden var en krigserklæring
mot den kommende generasjonen. Stortinget vedtok en lov som gjorde det
mulig å ta livet av alle uønskede barn. Min påstand
er at denne måten å løse et uønsket svangerskap
på har skapt en understrøm av fiendtlighet mellom generasjonene.
(...) Hvorfor skal dagens ungdomsgenerasjon ha tillit til foreldregenerasjonren
som skaffer seg rett til å ta livet av dem? Det er i dag et svelg
mellom generasjonene. (...) Flertallet av dagens førstefødte
fødes utenfor ekteskapet, og derfor i mange tilfelle også
uten den trygge omsorgsrammen med mor og far tilstede. Dagens barn og unge
utsettes for et råkjør fra perverse og nedbrytende markedskrefter
med det formål å forsøple denne generasjonen. Ungdom
oppfordres til å ruse seg på sex og stoff helt til de brenner
seg ut. - Når de ikke lenger kan døyve smerten, tyr de til
vold. Enten går den innover eller utover. De siste årene har
både voldsstatistikken og selvmordsstatistikken blitt fordoblet.
- Dagens ungdom er på mange måter den første generasjonen
uten håp for framtida.»
Han sier videre:
«Håpet finnes hos Guds folk. Det er bare de
troende som har en sterk nok ressurs tilgjengelig til å snu utviklingen.
Løsningen på ondskapens kvelertak på store deler av
det norske Guds folk, vil ikke komme fra hverken politisk eller økonomisk
hold, men som resultat av at Guds folk for alvor kommer på offensiven
og handler på Guds Ord. - Men det vil koste å være en
motkultur når grunnvollene svikter skikkelig. Det kostet Daniel og
hans venner dyrt å stå imot ugudeligheten i Babylon. Det vil
også koste dagens ungdom dyrt om de står opp for sannheten.
Men vi vet også at jo mer du betaler, jo mer dyrebart blir det. Det
behøves ikke noe flertall for å snu en utvikling. Gud har
alltid brukt besluttsomme minoriteter for å endre historien.»
---
Chevrolet Beauville også annonsert i dagens Dagen. Bemerkelsesverdig.
---
---
Dagboksnotater
- Fredag 26.06. 1998, Sveio sentrum :
---
Jeg telefonerte Postbankens lånebehandler (tlf.
52 70 11 41) i Haugesund i dag, for å høre om vi fikk innvilget
det lånet på kr. 170.000,- vi søkte om for å kjøpe
stedet i Høylandet. (Vi har en egenkapital på 200.000,- kr.
tilsammen i og med det rente- og nesten avdrags-frie lånet som Trudes
mor bistår oss med, - og kjøpesummen er på 320.000,-
kr, og vi mangler altså 120.000,- kr, men spurte i Postbanken om
å få låne hele 170.000,- kr for også å ha
til tinglysingsgebyr samt til utskiftning av noen vinduer etc.) Jeg var
innom der for en ukes tid siden og hadde med fotografi av eiendommen samt
alle nødvendige opplysninger, og det ble sagt at jeg skulle få
et svar i slutten av denne uken eller i førstningen på neste.
Det ble et svar som gikk i feil retning, sa han. Dvs.
ikke innvilget. Jeg spurte om hvorfor ikke, og han sa at det er fordi vi
har for lav inntekt. Jeg sa: - Men dere får jo sikkerhet i eiendommen
og vår husleie blir jo lavere enn den noensinne har vært? -
Ja, sikkerheten er meget god, sa han, men vi ser ikke bare på det
i vår vurdering, og den inntekten dere har skal forsørge to
voksne og fem barn, dvs. syv mennesker, og at dere klarer det synes jeg
er meget beundringsverdig og godt gjort, men inntekten er for lav til at
dere kan bevilges lån. Utgiften til lånet vil bli for høy
i forhold til den inntekten dere har. - Men vi får jo lavere husleie
og dermed bedre økonomi enn noensinne, sa jeg, hvis dere innvilger
lånet. Det må da være flere begrunnelser eller en annen
du har? - Nei, det er det som er begrunnelsen, sa han. - Men vi som har
uførepensjon skal jo også kunne leve, sa jeg. Og det har vi
jo gjort i mange mange år nu, på heller mindre inntekt. - Ja,
jeg synes at det er imponerende at dere klarer det med det dere har, du
må være utrolig flink med økonomi som får det
til, - men dere har altså for lite til å kunne få lån
hos oss, sånn er det bare.
---
Mannen som sa det er kanskje ugift og har alene en inntekt
på bortimot det dobbelte av hele vår samlede familie her, -
eller enda mere! Og om han er gift, så har kan godt hende hans kone
i tillegg en tilsvarende inntekt! Kanskje har han endog, som mange andre,
en inntekt på omkring 400.000,- kr. eller 500.000,- kr eller mere
pr. år, - og kanskje hans kone mere enn det igjen, eller det dobbelte!
Det norske kaste-vesenet har diffuse og grove grenseoverganger. Det synes
Svarteper stundom er formålstjenlig i løsere samfunnssammenføyninger.
Mange skammer seg tilsynelatende over at de har så
mye mere enn mange andre, og forsøker å skjule på så
forskjellige og ofte visse bestemte måter at de har så mye
mere eller noe særlig i det heletatt, mens andre praler og skryter
av det og lever for det i forskjellig grad av beskjedenhet eller mangel
på beskjedenhet. Noen, som ofte f.eks. yngre karriærebevisste
bankfunksjonærer, snakker i naiv åpenhet om det.
Alle har villet ha lønnstillegg i år, som
så ofte og gjerne også tidligere, og har villet kreve og kjempe
i forhandlinger og med trusler om streik eller forskjellig annet, for å
oppnå like mye som de andre, - og da er dette med de prosenter og
promiller de fikk i blodet i Arbeiderpartiets skole, vår enda offentlige
institusjon som grunnskole, nærliggende å ty til for Svarteper!
Svarteper kan ikke så meget med håndtering av regnestykker,
om han ikke har fasiten (eller f.eks. tariffene) ved sin side, og enda
mindre jo om virkeligheten eller virkelighetsnærhet. F.eks. så
kan det ifra politisk tusenkunstnerhånd den ene stund bli sagt at
nå skal alle (unntatt unntakene og de som ikke søker forskriftsmessig,
osv.) få et lønnstillegg på 3% - og av hjertens lyst
få juble! Endog f.eks. lavtlønnede, hjemmeværende eller
andre grupperinger ikke særlig organisert i egoisme-organisasjoner!
Altså både rike og fattige og mellomstående, bortsett
fra unntakene eller de som fikk i fjor, skal få et lønnstillegg
på 3%, og få juble og danse i fryd! Hva de som får eller
krever mest eller best imidlertid nødig vil innrømme eller
fortelle eller opplyse om, er f.eks. det faktum at 3% av 200.000,- kr er
det samme som 6.000,- kr, - mens 3% av 400.000,- kr er det samme som 12.000,-
kr. De som fra før av hadde det dobbelte av de førstnevnte,
fikk ikke det samme lønnstillegget, - men det dobbelte. (Tolv tusen
kroner er «som bekjent» det dobbelte av seks tusen kroner.)
Andre har kanskje en inntekt på 100.000,- kr, og får med et
lønnstillegg på 3% ialt 3.000,- kr mere. Med andre ord: De
som fra før av har mest distanserer seg enda mere og bedre ifra
de som har mindre og minst! Slik kan Fanden selv ofte i en forsamling av
«analfabeter» utregne hva som er rettferdighet, eller hva som
er fordeling av fellesgodene, osv.!
En prosent av lite er og blir lite, - mens en prosent
av mye er og blir mye! Men de offentlige tvangs-skolene og den korrupsjonen
og molbo-politikken vi har her i landet har gjort og gjør det lett
å skjule og å bortforklare så mange slags kjennsgjerninger.
---
Men tilbake til hva jeg fortalte om:
Stort mere ble det ikke sagt før samtalen høflig
ble avsluttet. Da jeg efterpå fortalte dette til Trude ble hun også
jo skuffet og bekymret. Hun spurte om jeg hadde spurt om å få
lånet på tyve år i steden for ti år, hvilket jeg
sa at jeg hadde glemt å spørre om. Derfor telefonerte jeg
tilbake for å spørre om det, for dermed ville jo de månedlige
avdrag og renter på lånet reduseres til et sted bortimot del
halve! Jeg spurte om det, men det hjalp ikke, sa han. Jeg sa, at jeg syntes
han burde besinne seg på det hvis begrunnelsen og alt var som han
sa. At jeg også ellers ville skrive en liten artikkel om forholdet
- antydningsvis om Postbanken og uførepensjonistene, og publisere
den rundt omkring, - og at dette når og hvis det kommer frem jo vil
komme til å diskreditere Postbanken og sette den i et meget dårlig
lys. Han sa at det vel kan komme til å virke begge veier. Jeg spurte
hva han mener med det. Han sa at hvis jeg skrev dette og publiserte det
med mitt navn under så var det vel lite trolig at banken ville komme
til å ønske å ha noe videre med meg å gjøre
efter hvert. (Jeg tenkte i mitt stille sinn da, at kanskje holdningen derifra
nu kanskje har sammenheng med at jeg tidligere har skrevet «stygt
om» Sparebanken Midt-Norge, - som jeg egentlig burde ha skrevet enda
mere om, - hvor ille, falske og rovgriske de virkelig er i henhold til
mine erfaringer og undersøkelser! Jeg tenkte også, at det
å være ærlig og pålitelig er det rette.) Jeg sa
noe, som for å svare ham en smule, om at det vel er fattigslig å
være feig og løgnaktig. Jeg sa også at vel er det i
utgangspunktet med vår økonomi så at den er som den
er, - men at banken jo får en bra sikkerhet for lånet, samtidig
som at vår økonomi blir bedre enn noensinne pga. den lave
husleien (i form av avdrag og renter på lånet), - hva mere
skal de forvente eller forlange? Han sa: - Men hva om renten går
opp, hvordan vil det da virke inn på deres økonomi? Det er
noe jeg også må ta hensyn til. - Men du vet da vel det, sa
jeg, sånn omtrentlig, - at om renten går opp for oss på
et såpass lite nån - det er snakk om 170.000,- kr - så
vil jo det har svært så liten betydning for det lånet
det er snakk om eller vår betalingsevne, det lar seg lett regne ut
hvor mye det evt. kan bli, og det blir jo ikke særlig mange kronene
egentlig, selv om renten også skulle gå opp mye, til det dobbelte
eller mere efter hvert, - det vil ikke utgjøre særlig forskjell
i eller for dette lånet det er snakk om. Ikke stort mere evt. enn
vi bruker til smør i løpet av en måneds tid, for å
sammenligne og kanskje overdrive en smule.
Jeg sa jeg hadde vanskelig for å forstå at
grunnen var den han sa den var, og at det kanskje kunne være på
plass at han besinnet seg på det, - om han også ville unngå
en slik artikkel som den jeg nevnte for ham. Han sa han kunne snakke med
sin overordnede om det til over helgen, men at jeg kunne gjøre meg
lite håp om at resultatet ble annerledes. Jeg spurte om jeg dermed
kanskje kunne telefonere ham på tirsdag eller onsdag for å
høre om det kanskje ble annerledes, og til det sa han ja og igjen
at han også da regnet med at svaret ble det samme.
Så jeg får vel telefonere også da. Og
evt. efterpå skrive en liten artikkel om Postbanken og de uførepensjonerte,
- noe av det samme som jeg herover har skrevet, og publisere den på
Internettet og evt. faxe den til minst tyve dagsaviser eller noe slikt
... Jeg får også tenke over saken litt bedre.
---
Mottoet er vel det samme som ellers i Arbeiderpartiets
terror-regime: Særlig alminnelige trygdede, pensjonister og andre
lavkaste-mennesker er av liten verdi og bør egentlig bare gå
hen og dø hvis de alt til tross overlever en stund. Likesom alle
og enhver på tvers av ideologien.
Norge er i vårt århundrede, særlig i
de senere tiår, blitt et land stadig mere og særpreget utrolig
meget preget av grådighet og egoisme. Et grøsselig fattig
land på medmenneskelighet, solidaritet, rettsvern og naturlig trivsel.
Og det synes enda som å bli værre og værre.
Det er diverse slags glansbilder og babbel opp og babbel
i mente som iherdig blir brukt som bortforklaringer og underholdning.
Alt annet blir omhyggelig og fordekt uhyggelig sensurert
bort, fjernet og fra byråkratiet frosset ihjel eller ødelagt
og drept!
Dyrevern som kan gi prestisje og et glansbilde av menneskelighet
er mye viktigere enn mennesker! Mens dyrene klippes i ørene, påhenges
radiosenere og litt av hvert - og f.eks. kyrne frataes sine kalver, og
står i trange båser på betong og sin egen skitt, med
elektrisk sjokk-støt over ryggen hvis de strekker for mye på
ryggen! Osv., osv.! Og menneskene ganske uten rettsvern, med et offentlig
skolesystem som behandler og mishandler barna som værste sort burhøns,
med en narkotikapolitikk som stimulerer til narkotikamisbruk, med en sexualpolitikk
som stimulerer til hor, perversjon, skilsmisser, osv., med et politisk
ønsket kaste-system som ryker svart av hysteri, korrupsjon og slaveri,
med et «Barnevern» som korrupte og psykopater bruker for å
rive barna fra mødrenes bryst for å vise at de har makt og
er sterke eller for å selge barna til «fosterforeldre»
under hårreisende grøsselige påstander om at det skal
være til barnas beste, osv., osv.!
---
Jeg telefonerte også efterpå i dag til Den
Norske Statens Husbank, for om mulig å kunne undersøke mulighetene
der for boliglån. Jeg telefonerte i 45 minutter eller mere for å
komme frem til deres avdeling i Trondhjem, uten å klare det. Jeg
trodde på forhånd det kom til å bli vanskelig, i og med
at jeg har litt - egen og andres - erfaring med de fra før av. Det
skal på sett og vis være en slags statlig bank for fattigfolk
og hvermann, men er ikke stort annet enn svindel og bedrag fra ende til
annen. (Det meste av absolutt alt det statlige med byråkrati og politikk
har en grøsselig enorm trang og hang til å bli lureri, svindel
og bedrag her i Norge!) Så jeg kan vel kanskje være glad til
at det er laget til (kanskje særlig deres Trondhjemsavdeling) så
«smart» at det er temmelig vanskelig å nå frem
til de, - selv om de kanskje også i en del tilfeller kan være
til en slags uhyre hjelp.
Jeg kom frem til deres avdeling i Oslo, og fikk der hos
en saksbehandler eller rådgiver med fremmed (afrikansk) aksent (-
men snakket meget godt norsk) fin og orntlig veiledning. Han sa bl.a. at
jeg kunne hente et søknadsskjema hos det kommunale Boligkontor,
fylle ut det og sende det til det kommunale Boligkontoret i kommunen hvor
vi ønsker å kjøpe bolig - og forvente et slags svar
efter ca. to uker.
Hvorvidt jeg evt. orker eller makter å fremme vårt
ærend der i huset, hos Den Norske Statens Husbank, det vet jeg ikke
enda. Men det byr meg meget imot i utgangspunktet! Bare politikere, byråkrater
og dumme tar den der banken «på alvor». Og mere til,
naturligvis, mange av de!
---
På kvelden telefonerte jeg en annen bank,
- den eneste jeg vet om her til lands som også har åpent på
kveldstid: Den Norske Bank Direkte, for å høre om de kanskje
har lånemuligheter for oss. Det hadde de ikke heller; - men der særlig
begrunnet i det uoppgjørte kommunale etableringslånet vi har
ifra Tustna for tolv års tid siden. Men selv uten det, sa han, så
ville han si seg omtrent enig i hva Postbanken hadde sagt. (Jeg fortalte
ham det da han spurte, og at jeg har lønnskonto der.)
Han mente at andre banker antaglig ville komme til å
si noe av det samme. Og at den økonomien eller inntekten vi har,
med en uførepensjon på tilsammen netto 14.700,- kr pr. måned
(efter at skatten er fratrukket) pluss barnetrygden på tilsammen
ca. 5.000,- kr måneden, rett og slett er for liten til å kunne
få noe banklån på, - når denne inntekten skal forsørge
meg og min hjemmeværende kone og våre fem barn!
Våre sjangser til overhodet å kunne få
noe som helst slags banklån på noen som helst sum - hvor i
orden eller gjeldfri vår økonomi enn måtte være
eller bli - er svært så minimale, så vidt jeg forstod
ham.
---
Jeg fortalte i begge bankene hvordan vår økonomi
faktisk er i tall. At vi på gjeldssiden har et enda uoppgjort kommunalt
etableringslån fra tolv års tid tilbake. Da vi dengang kjøpte
en eiendom der (til kontorbruk og midlertidig bosted mens jeg arbeidet
på et par bokmanuskripter, for å kunne ha fred og ro), for
ca. 200.000,- kr og fikk et kommunalt etableringslån på ca.
120.000,- kr, - og at et naboforhold der var så skremmende at vi
valgte å flytte efter hvert, efter lenge å ha sett oss om efter,
og planlagt, et nytt bosted og hjemsted (det som ble Poesihaugen i Skaun).
Vi valgte å selge stedet der på billigsalg - til omkring halv
pris - for å komme oss unna, og ble sittende med det kommunale etableringslånet
uoppgjort, som med årlige renter har vokst til nu å være
ca. 145.000,- kr. I 1995 skrev vi et brev til Tustna kommune med spørsmål
om de var interessert i å slette det gjenværende av dette lånet
hvis vi innbetalte de 40.000,- kr (tror jeg det var). Til det svarte de
skriftlig ja, - et ja som vi imidlertid mottok da trakasseringen av oss
ifra Skaun kommuneadministrasjon og kompani stadig mere pågikk, -
derfor ble vi likevel ikke i stand til å besvare eller innfri den
positive responsen ifra Tustna kommune-administrasjon. Og derfor skrev
jeg nu for en ukes tid siden eller to et noe tilsvarende brev, med spørsmål
til Tustna kommuneadministrasjon på Nord-Møre om de er interessert
i å vise oss den barmhjertighet å slette lånet hvis vi
nu innbetaler de 30.000,- kr eller 40.000,- kr. Dette har vi enda ikke
mottatt noe svar på.
Det er det ene. Det andre er at vi har et kredittkort
hos Her & Nå, med kredittgrense på 18.000,- kr, som i de
siste måneder har vært overskredet med ca. to tusen kroner.
Et dyrt lån der altså på ca. 20.000,- kr.
I forbindelse med Skaun-skole-saken har vi også
noe uoppgjort økonomisk gjeld, forholdsvis småsummer, tilsammen
konkret kanskje anslagsvis 10.000,- kr - deriblandt ca. 7.000,- kr til
Orkla Kornsilo og Mølne. Men disse sistnevnte summene, i forbindelse
med Skaun-skole-saken, nevnte jeg ikke for bankene nu, og de er på
sett og vis foreløbig tilsidesatte (men ikke glemte!).
PS: Rosendal Offset-Trykkeri i Trondhjem, og et par andre
små-poster, fra tidligere i livet burde også nevnes nu med
det samme her, - fordi de jo er der og jeg aldri heller har glemt de.
Bortsett fra disse overnevnte gjeldspostene har vi her
i livet ingen økonomisk gjeld av noe slag, - og i det heletatt og
forholdsvis et særdeles meget bra «rulleblad» eller rykte!
Alle de forskjellige foruretterne, og hva disse skylder
oss, nevnte jeg heller ikke for disse bankene nu. Det har jo vel ingen
betydning sånn sett her og nu.
---
Det skal på alle tenkelige og utenkelige sett og
vis være dyrt å være fattig! Blodig og grøsselig
livsfarlig dyrt. (Ellers blir ikke Fanden fristende og mektig nok!) Presset
overfor alle og enhver for å jage og presse alle og enhver inn i
døden og i Helvete er enormt utrolig sterkt og mektig - og fortiet
- i vårt land!
Bortforklaringenes jungel og ånd muliggjør
alt! Alt inntil verdens ende!
---
Det røyk (og luktet svidd gummi eller noe) plutselig
fra panseret til bilen vår i kveld, som stod parkerte her ute, flere
timer efter at jeg hadde brukt den (en snartur til butikken)! Det samme
skjedde for et par ukers tid siden! Besynderlig.
En hvilken som helst bilreperasjon er iøvrig for
en uførepensjonert en svært så alvorlig sak!
En parkeringsbot eller andre slags bøter eller
«uforutsette» utgifter også.
---
Å få et nødvendig flyttebyrå
til å hjelpe oss med flyttebil for sakene våre her og endel
av det som står hos min mor i Stjørdal, for å bringe
sakene til Høylandet, blir, efter hva jeg har funnet ut av, kostende
omtrent 25.000,- kr.!
---
Pessimist, jeg? Langt derifra!
Streike? Melde meg inn i en pensjonistforening eller trygdeforening
eller noe som kan streike eller fremme økonomiske krav, som de andre
slags allehånde foreninger for organisert egoisme? Kunne absolutt
ikke falle meg inn i mine villeste drømmer! Ikke om så Presteforeningen
oppfordret meg til det! Skal man i det heletatt kunne streike eller annet
vis fremme økonomiske krav, uten å miste sin indre verdighet
og sin medmenneskelighet, da må man streike eller fremme krav for
og på vegne av de som er fattigst og svakest i sitt land! Og dette
er ikke kommunismem, har absolutt ingenting med maoisme eller marxist-leninisme
eller «sosialdemokrati» å gjøre: Når disse
så har oppnådd den samme inntekt som en selv, fordelt ifra
toppen, da først kan og bør man tenke på ytterligere
fordeling av trivsel og fellesgodene mht. det økonomiske! Bare de
økonomisk svakeste og fattigste, hva enn deres posisjon er, har
egentlig rett til å fremme slike krav, - men kan kanskje og ofte
ikke gjøre det selv - og trenger derfor medmennesket til å
gjøre det for seg! For her nu å sette det hele en smule, men
treffende, på spissen. Å ikke tenke slik er ikke bare grådighet
og uhyre egoisme, men er også i virkelighetens verden kriminelt!
Langt igjen i virkelighetens verden for å komme
dithen? Nei, - ikke i det samfunn hvor menneskene begynner å forvente
og å forlange å få være medmennesker og kristelige!
Hva så med «liberalismen» eller frihet
til originalitet, integritet, iniativ, osv.? Også denne og dette
begunstiges på den her nevnte skissering, men på en sunn og
virkelighetsnær måte - og ikke til rovgriskhet eller egoistiske
og sykdomsfremkallende eller farlige grenseoverskridelser!
Filosofi, romantikk og utopier? - Bortforklarer disse
eller evt. andre ord noe som helst? Hvem ønsker vel å bortforklare
f.eks. trærne eller dyrene eller solen eller landskapet? Ja; hvem
er det som bortforklarer trærne eller andre vesentligheter?
Skamvett vil mest ikke, eller nødig, de mest fordekte
kriminelle og egoister ha! Skamvett henger dog i virkelighetens verden
egentlig sammen med samvittigheten og moral. Hva onde sirkler eller et
evt. flertall har gjort til mangel på skamvett bortforklarer egentlig
ikke virkeligheten. Hva de andre eller mange gjør, om de så
er enn så mange, unnskylder eller bortforklarer (om enn så
veltalende eller oppjålet) dårlig det kriminelle eller ødeleggende
i seg selv.
Dette her omtalte har svært så mye med ansvarlighet
kontra uansvarlighet å gjøre. Og hvor særdeles vesentlig
det er vil lett og enkelt og greit kunne både erfares og erkjennes,
samfunnsmessig.
PS: Legg høflig og vennlig - og saklig - merke
til hvordan de, mange enda nu i dag, kjemper for sin egoisme og dens ære!
Og hvordan det skamvettet de burde ha hatt virkelig bortforklares i molbotanker
og hensynsløshet!
---
---
---