--- Moderne sadisme -

Av Rune L. Hansen,

pr. 31.08. 1996. --- FORORD :

 HUNs FRONT-SIDE / MENY |   ||| DBN1999 | DBN1998 | DBN1997 | DBN1996 |

          Skaun-skole-saken har vært en 100% skriftlig sak ifra begynnelsen. Og alle papirene ble tatt vare på! Grundig og møysommelig, - i den hensikt å offentliggjøre de. I en komplett samling.
          Nærsagt ingen trodde det vi fortalte om hva vi opplevde var sant eller kunne være sant. Og motparten hadde tilsynelatende sin egen versjon av det som skjedde. Samtidig ble alt det som skjedde værre og værre - og pågikk lengre og lengre! Det ble fort også altfor tydelig at jo værre overgrepene og forbrytelsene fra motparten ble, dess mere fryktet de og forsøkte de forhindre at saken kom frem i dagen! Det ble tilsynelatende vanskeligere og vanskeligere for de å besinne seg, og det onde og vonde som skjedde ble værre og værre, - og mere og mere utrolig.
          Det ble en mere og mere forfærdelig grøsselig historie, samtidig som det også ble flere og flere papirer! Det ble så mye papirer at de må plasseres i flere bind, også av hensyn til oversiktligheten. Saken har pågått siden 1992, og foreløbig er det blitt 4 bind! Pluss et tykt tidsskrift og diverse annet som ble laget til i regi av foreningen HUN, - som er nærmere forklart og henvist til i det nedenstående! Herværende er bind nr. 4. De fire bindene er følgende:

--- Bind 1 : "Tullhønefjær og onde sirkler - Dagboksnotater fra Midt-Norge, 1992 -. For-historien", av Rune L. Hansen.

--- Bind 2 : "Saksdokumentene - Saken 100% skriftlig, komplett! Fra Skaun-skole-saken", av Rune L. Hansen.

--- Bind 3 : "Hjemme-skole-saken i Norge - Belyst ved presse-utklipp", red. av Rune L. Hansen.

--- Bind 4 : "Moderne sadisme - Dagboksnotater fra Midt-Norge, 1995 - 08. 1996", av Rune L. Hansen - vedr. Skaun-skole-saken. Fra og med 1995, og frem til 08. 1996.

          Dette at en sak av en slik karakter er så godt ivaretatt ifra første stund, er så vidt jeg vet nokså unikt. For meg har det imidlertid vært helt selvfølgelig og nødvendig å gjøre det slik.
          I mere enn tyve år har jeg arbeidet med mitt forfatterskap, i Ordets tjeneste, samtidig som jeg har redigert og utgitt diverse tidsskrifter. I denne tiden har jeg også, seriøst, saklig og med stor interesse arbeidet med mange slags studier og min skolering, hatt en omfattende korrespondanse og også med stor glede ført dagboksnotater, og med stor glede og redelighet tatt del i livet, - for å nevne noe. Et av mine mål har vært å utarbeide store, omfattende, banebrytende, næringsrike leksikalske verker. (Jeg ble selv av bekjente for mere enn ti år siden karakterisert som lærd, og som et "vandrende leksikon", - dog uten at jeg noensinne har følt meg som noen bok!) Et annet har vært det stadige arbeidet med tidsskriftene, og med diverse bøker og prosjekter. Mine livsoppgaver begynte å ta sin form i meg mens jeg gikk i den kommunale ungdomsskolen i Trondhjem, mens jeg ivrig leste André Bjerke, Goethe, Platon, Aristoteles, Plotin, Shakespeare, Moliere, Rousseau, Søren Kierkegaard, og mye annet. Efter hvert ble det Jens Bjørneboe, Alf Larsen, Stein Jarving, Rudolf Steiner, Pythagorea, Nikolai Cusanus, Snorre, Bibelen, Arne Garborg, Ivar Mortensson Egnund, Poul Bjerre, Albert Schweitzer, Mahatma Gandhi, Willy Buzzi, Rudolf Hauschka, Wilhelm Pelikan, Alfred Vogel, Lars-Erik Essén, Ove Arbo Høeg, og mye mye annet. Samtidig som jeg skrev og bearbeidet min skriving, og gjorde vide og dype studier i historie, matematikk, alkemi, andre kulturtradisjoner og nasjonaliteter, religion, urbefolkninger, husflid, håndverk, medisin, ernæring, teknologi, datateknologi, arkiver, distribusjon, design, verdenskunsten (hvor jeg fant og finner særdeles mye), sosiologi, spesialemner, osv. Samtidig som jeg hadde et godt og rikt utadrettet liv, med mange jern i ilden, og et folkelig, liketil og enkelt forhold til omgivelsene, og var opptatt av at andres trivsel er egen trivsel, og omvendt!
          Mitt bibliotek og dets avdelinger og mine arkiver og kontakter utad ble efter hvert større og større. Eksempelvis var bibliotekets avdeling med bøker om planter, medisin, ernæring, helse og hygiene, på omkring ti meter. I tillegg kom mange årganger med Norsk Hagetidene, med Herba og Jordvett, etc., og utklipp, foldere, brever, etc.

          Som 17-åring ble jeg far til en datter. Det gjorde meg trist at Forvaltningen og foreldre dengang tok det for gitt at jeg var for ung til å være pappa. I dag er jeg 40 år, er gift med en annen og vi har fire barn sammen. Eldstegutten Balder er ti og et halvt år, mens Idun er åtte, Gudmund fem og Frøydis er to og et halvt år. Jeg har selv vært jordmor til de alle fire, tatt imot de med mine egne hender. Tre av de ble født hjemme; den fjerde "tilfeldigvis" et annet sted.
          Ca. 1990 kjøpte vi et idyllisk beliggende småbruk i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, ca. fire mil sør for Trondhjem. I samme kommune som jeg tilbragte mitt livs første sommere med familien i barndommen. Vi kjøpte stedet av Skaun kirke, og skulle etablere en plante-bedrift der, med økologisk drift.
          Vi trivdes ifra første stund, og bare mere og mere efter hvert, hele familien. Til tross for at vi i 1992 fikk et kjempeproblem med et enkeltmenneske i kommuneadministrasjonen der, som av forrykte grunner ville oss til livs.
          Vedkommende, daværende sosialsjef Olav Høstad, fikk noen flere i kommuneadministrasjonen med seg i sin krig mot oss. Men da vi våren 1993 gav det kommunale skolekontor og skolesjef Sollveig Strand der skriftlig beskjed om at eldstegutten Balder skal ha hjemmeundervisning, og hun straks rådførte seg med sosialsjefen, ble våre problemer enda mere intense og vi fikk enda flere imot oss. Hun skrev et brev tilbake hvor det bl.a. ble sagt, at: "Å gi barna undervisning hjemme som et alternativ til norsk grunnskole, er ikke mulig ifølge norsk lovverk."
          Vi sender et brev tilbake hvor vi gjør oppmerksom på at vår intensjon ikke er å innskrenke Balders muligheter, men å utvide de, og at vi heller ikke har tenkt å bryte noen lover, samt noen forslag til dialog med skolekontoret.
          Efter litt får vi et brev tilbake (datert 30.08. 1993) som helt og holdent neglisjerer vårt brev, og som betegner oss som lovbrytere, og med uriktige påstander, og trusler. Trusler om bøter og om rettslig tiltale. Og med beskjed om at saken vil bli behandlet i Skolestyrets arbeidsutvalg 06.09.1993.
          Noen få dager senere får vi enda et brev (datert 03.09. 1993) ifra skolekontoret. Der får vi beskjed om at møtet er avlyst, og: "P.g.a. sakens alvorlige karakter, vil et samlet skolestyre behandle saken i møte 14.09.93." Og at skolesjefen der vil foreslå for skolestyret, at det blir reist rettslig tiltale mot oss, "fordi dere holder et barn borte fra skolen." Samtidig som hun skriver: "Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at det er gitt melding til barnevernet om at dere ikke har sendt Balder til skolen. Eventuelle nye saksopplysninger bes sendt skolekontoret innen 10.09.1993."
          Vi hverken inviteres til møtet eller får høre noe mere, før senere. I en utskrift fra møtebok fra Skolestyret, datert 14.09. 1993, som vi ikke fikk vite om før lenge senere, og da tilfeldigvis - til tross for at det står at vi tilsendes særutskrift - konkluderes det med at:

          "Slik saken nå har utviklet seg, må skolestyret ta stilling til saken i henhold til Lov om grunnskolen, § 13, pkt. 10:
          "Er ein elev borte fra den pliktige undervisninga, kan foreldra eller dei som er i staden, straffast med bøter dersom dei er skuld i fråværet. Offentleg påtale blir ikkje reist uten at skolestyret gjer vedtak om det."
          SKOLESJEFENS FORSLAG TIL VEDTAK:
          Skolestyret vedtar at det reises offentlig påtale mot Rune Hansen og Trude Skjærvik, i henhold til Lov om grunnskolen § 13 pkt. 10.
          BEHANDLING I SKOLESTYRET
          Enstemmig vedtak: Skolesjefens forslag."

          Vår hjemmeundervisning blir avfeid som uakseptabel og umulig. Skolestyret ønsker ikke mere snakk om saken, men vedtar at det reises offentlig påtale mot oss. Utskriften er påskrevet: "Unntatt offentligheten. Offentlighetsloven § 5 A." Og at Sosialkontoret er saksbehandler.
          I november kommer politiet med stevning til Forhørsretten, fra Midt Trøndelag forhørsrett, om rettslig avhør, underskrevet Kari Rosset, datert 22.11.1993.
          De vil vi skal komme til forhør i Forhørsretten i de dagene vi venter en barnefødsel. Jeg telefonerer dit og får snakke med Kari Rosset, og forklarer henne at mine kone Trude har termin i de dagene, og derfor ønsker avhøret utsatt til en senere dato. Hun sier nei, at det får ikke hjelpe. Jeg skriver derefter et brev til Midt Trøndelag Sorenskriverembede (dat. 25.11. 1993), og ber enda en gang, nu skriftlig, om å få datoen for avhøret utsatt. Og får et brev tilbake (fra Sorenskriveren i Midt Trøndelag, underskrevet sorenskriver Morten Gunnes, dat. 26.11. 1993) om en noe senere dato. Brevet er påskrevet at det sendes en kopi til Lensmannen i Skaun. Brevet er vedlagt enda et brev, en kopi av et Brev til Skaun lensmannskontor, fra Midt-Trøndelag forhørsrett / Sorenskriveren i Midt Trøndelag, underskrevet sorenskriver Morten Gunnes, dat. 26.11.1993. Kopi: Hansen/Skjærvik. Hvor det vises til "telefonsamtale med lensmann Forslund" samme dag, og hvor det "bes om at 2 lensmannsbetjenter holdes i beredskap slik at Trude Skjærvik og Rune L. Hansen kan hentes og bringes til rettsmøtet den 11.01. 1994. Formell beslutning om pågripelse og transport vil bli oversendt på telefax dersom de to ikke møter."
          Fødselen blir forsinket. Frøydis blir født 25.12. 1993. Jeg drar til avhør i Forhørsretten 11.01. 1994, med vår advokat, og tenker fortelle hvorfor ikke Trude er med. (Jeg frykter det værste. De spør ikke.) Det ble gitt forklaring og skrevet referat, som vi enda ikke har fått tilsendt.
          22.03. 1994 kommer politiet med brev med forkynnelse av forelegg, fra Uttrøndelag politikammer, underskrevet p. insp. Kjell Erik Waclawczyk, dat. 09.03. 1994. Vedlagt bl.a. "Informasjon fra Statens Innkrevingssentral".
          Noen aviser får vite om saken - forelegg om bot - og skriver om den. (Adresseavisen 22. - 23. og 25.03. 1994, Dagbladet og Sør-Trøndelag 23.03.)
          I forelegget om bot kr. 8.000,- fra Uttrøndelag politikammer ble jeg oppfordret om å gi en begrunnelse innen fem dager hvis jeg nektet å vedta forelegget.
          Jeg sendte derfor en begrunnelse, datert 23.03, som i sin helhet var slik:

          Saken det gjelder har blitt behandlet i to instanser, henholdsvis skolekontoret i Skaun kommune og Uttrøndelag politikammer. Dessuten har skolesjef Solveig Strand i Skaun kommune foreslått for nevnte skolestyre skriftlig, forut for et samlet skolestyremøte 14.9.1993, "at det blir reist rettslig tiltale mot meg og min kone" med begrunnelse i at vi foreldrene "holder et barn borte fra skolen." Dessuten har hun overfor oss skriftlig også fremsatt andre trusler, om "barnevernet", og om bøter. Dessuten har hun forsømt sin grunnskolelovbefestede plikt til imøtekommenhet overfor oss foreldre.
          Det forelegg om bot kr. 8.000, som jeg pr. post mottok 22.3. 1994 ifra Uttrøndelag politikammer ved politiinspektør Kjell Erik Waclawczyk, er samme dag 22.3. 1994 kommentert i Adresseavisen i Trondhjem, av både meg og denne politiinspektør.
          Dessuten var jeg på vegne av familien (dvs. barna og min kone) til rettslig avhør 11.1. 1994 i Midt Trøndelag forhørsrett. Dessuten foreligger en skriftlig brevkommunikasjon mellom Skolekontoret i Skaun og Balders foreldre.
          Det nevnte skolestyremøtet 14.9. 1993 var altså første instans som behandlet saken. Jeg og min kone, Balders foreldre, var ikke invitert til møtet. I dette skolestyremøtet ble saken vurdert og behandlet, og alt det nevnte jeg vet tyder på at det der ble gjort et vedtak om å reise rettslig tiltale mot meg og min kone, i henhold til Lov om grunnskolen, paragraf 13 punkt 10. At de altså har politianmeldt oss.

          Skolesjef Solveig Strand og skolestyremøtet har vurdert saken og situasjonen feil, og også Loven om grunnskolen. Den iver de viser efter å forsøke å bruke grunnskoleloven mot oss er oppsiktsvekkende, og også deres mangel på imøtekommenhet.
          Det samme gjelder Uttrøndelag politikammer ved politi-inspektør Kjell Erik Waclawczyk.
          For det første så står det i Lov om grunnskolen, paragraf 13 punkt 10 at skolestyret kan reise offentlig påtale, ikke at de skal gjøre dette, men at de kan gjøre vedtak om dette. Det er interessant å merke seg at det er dette de har gjort: særlig fordi de i henhold til samme punkt 10 i paragraf 13 bare kan gjøre dette hvis "en elev er borte fra den pliktige undervisningen."

          Og vår sønn Balder er ikke borte fra den pliktige undervisningen, for i den samme paragraf 13 som handler om "rett og plikt til opplæring", som ivaretar barnets rettighet og plikt til opplæring (som foreldrene eller hjemmet iøvrig har hovedansvaret for, også i henholod til Mønsterplanens forståelse); der står det uttrykkelig i punkt 1: "Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning."
          Min sønn Balder får ikke den samme undervisning som han ville fått i de kommunale skolene, men han får tilsvarende undervisning, og han får den hjemme, hvilket skolekontoret er orientert om pr. brev.
          I overnevnte kommentar i Adresseavisen, sier politiinspek tør Kjell Erik Waclawczyk på vegne av Uttrøndelag politikammer, for å forklare sitt forelegg om bot, når han blir spurt om politiet har gjort noe for å undersøke hva slags undervisningstilbud gutten har hjemme:
          " Nei. Vi har ikke sett på faglitteraturen eller vært til stede for å følge undervisningen. Det er begrenset hva vi har kompetanse til å vurdere. Men jeg registrerer at ingen av for eldrene har godkjent lærerutdanning og det regner jeg som et minimum."
          Et oppsiktsvekkende svar, som innebærer (hvis det er riktig referert), at det er han som bestemmer kriteriene for hva som er "tilsvarende undervisning" og den "pliktige undervisningen"? Jeg bare spør, for det er i henhold til grunnskole loven vel ikke de kommunale skolestyrene som bestemmer dette heller?
          Men grunnskoleloven pålegger de kommunale skolestyrene følgende, nemlig dette; at: "Grunnskolen skal i forståelse og samarbeid med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle deres evner, åndelig og kroppslig, og gi de en god almennkunnskap så de kan bli gavnlige og selv stendige mennesker i hjem og samfunn." Videre: "Skolen skal fremme åndsfrihet og toleranse, og bestrebe seg på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever og mellom skole og hjem." Dette er paragraf 1 og selve formålsparagrafen i grunn skoleloven!
          Videre står det i samme lovs paragraf 27, punkt 3: "Skolestyret fører tilsyn med pliktig opplæring for de som ikke går inn i den kommunale skolen, og skal, om det er grunn til det, kalle de inn til særskilt prøve." Også her fremgår klart at skolestyret har forpliktelser i slike forhold. For ordens skyld la meg referere hva vi som Balders foreldre skriver i brevkorre spondansen med skolestyret, i brev til de av 31.7. 1993: "Med hensyn til evt. årlige eksamener eller prøver hvor Balder kan prøve sin kompetanse eller testes i forhold til andre, og evt. avgangsvitnemål, kan vi være åpne for gode forslag. Ikke nød vendigvis årlige prøver / tester, men kanskje ikke oftere."
          Så vidt jeg forstår så er hjemmeundervisning en mulig og lovlig alternativ måte å gjøre det på, som også de kommunale skolestyrene er forpliktet til å støtte opp om og å imøtekomme. Heldigvis for oss, som er i den situasjon at det offentlige skoletilbudet er meget for dårlig og for at vi faktisk har meget gode alternative muligheter. Skolestyrets oppgave må være å tilrettelegge for dette og å samarbeide.
          Den eneste lov vi som Balders foreldre har forbrutt oss mot er Jantelovens paragraf 1: "Du skal ikke tro du er noe."
          Vi tror vi er noe. Vi ikke bare tror det, men vi også vet det.
          Spørsmålet er derfor, om det er skolestyret i Skaun og Uttrøndelag politikammer ved Kjell Erik Waclawczyk som har handlet lovstridig? At de av noen grunn har brukt Lov om grunnskolen lovstridig imot oss? At vi derfor nu heller enn en bot bør ilegges en økonomisk erstatning? Og en oppriktig beklagelse som også innebærer en endring av forholdet partene imellom?
          Hvorvidt boten og det som har skjedd i saken også er grunnlovsstridig vet jeg enda ikke helt, men ønsker å undersøke nærmere.
          Og det at politiinspektøren ved Uttrøndelag politikammer ikke undersøker bedre, men likesom ilegger oss en bot for "sikkerhets" skyld, er vel betenkelig? Han sier jo faktisk selv at han ikke vet hva han snakker om og mangler kompetanse. Og han har i alle fall ikke spurt meg om noe som helst, eller noen her i familien.
          Dessuten: hvis intensjonen om at vi skal betale den kraftige boten opprettholdes, da vil den via Statens innkrevingssentral automatisk bli trukket i avdrag fra min uføretrygd, som er det eneste inntektsgrunnlaget vår familie her enda har, og dette resulterer i at vi mister vårt hjemsted og blir nødt til å flytte. Da vil vi være jaget fra hjemstedsforholdene våre.
          Hva er den skjulte meningen med alt dette?
          At det er grunnloven og grunnskoleloven til Jante som skal anvendes?

Hilsen fra
Rune L. Hansen.

Adresse:
          Rune L. Hansen,
          Poesihaugen,
          7360 Skaun.
          Tlf.: 73-864114.

          06.04. 1994 utsender skolesjef Solveig Strand og rådmann i Skaun, Knut Nygård, en grovt løgnaktig og hetsende pressemelding, med fortrolige personopplysninger", som sendes til Adresseavisen, Avisa Trondheim, Dagbladet, Sør-Trønderen, Trønderbladet, NRK Sør Trøndelag og Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag, - og ikke til vår familie. Vi fikk bare tilfeldigvis via media vite om den.
          Vi ser oss efter hvert nødt til å politianmelde saksforholdet. Og innleverer følgende politianmeldelse:

POLITIANMELDELSE IFRA FAMILIEN HANSEN I SKAUN

          Vår sønn har aldri begynt på noen som helst kommunal skole i Skaun, som vi holder ham tilbake fra. Tvert om har vi i brev korrespondanse med skolesjefens kontor forut for skolestart, saklig klart og utvetydig gjort oppmerksom på at det eksisterende kommunale skoletilbudet ikke er bra nok for oss, og at vi gjør det på annen måte i pakt og forståelse med det norske lovverket. Her skulle være nok å henvise til det juridiske standardverket "Norsk skolerett" (Universitetsforlaget, 1987) som klart og utvetydig gjør oppmerksom på de juridiske omstendighetene og hvor grunnskoleloven utdypes grundig og oversiktlig.
          Det at skolestyret i Skaun anmelder oss er entydig i strid med grunnskoleloven. Likeledes at vi bøtelegges.
          Likeledes at skolestyret og skolesjefen i Skaun og politi inspektør Kjell Erik Waclawczyk ved Uttrøndelag politikammer handler som om de ikke er oppmerksom på dette.

          Jeg har sett den pressemelding som Skaun kommune har sendt ut i sakens anledning, datert 6.4.94, hvor de fortolker grunnskoleloven med påstand om at "Tilsvarende undervisning betyr ifølge grunnskoleloven, private skoler." Dette burde de vite er usant.

          Summa summarum er likevel det mest betenkelige at de handler så direkte i motstrid med lovverket, og så i strid med "Norsk skolerett" og med grunnskolelovens ånd og formålsparagraf.
          Det at Skaun kommune forholder seg på en slik måte og sender ut en slik pressemelding, er med på å skape mye forvirring og å forsterke fordommer som er ute og går. Hva er hensikten med og virkningen av et slikt maktmisbruk, annet enn ødeleggende?
          Med maktmisbruk å forsøke å true til seg ved forfølgelse og trusler underkastelse og frykt?
          Vår familie er blitt trakassert og uthengt som lovbrytere, og derfor finner vi det riktig at jeg på vegne av vår familie politianmelder skolesjefen og skolestyret i Skaun samt Skaun kommune ved rådmann Knut Nygård, og politiinspektør Kjell Erik Waclawczyk / Uttrøndelag politikammer. Politianmelder disse med krav om oppreisning og erstatning, og at denne politianmeldelsen straks blir tatt til efterretning før ytterligere skade blir forvoldt.

          Hvordan ble vår politianmeldelse mottatt? Vi mottok en henleggelse av politianmeldelsen ca. tre måneder senere; men mangt skjedde både før og senere.
          Bl.a.:

KRONIKK OM FAM. HANSEN, I DAGSAVISEN "SØR-TRØNDEREN"
CA. APRIL / MAI 1994:

          Nedenstående - under overskriften "Feil signal" - stod på trykk, på lederplass, i dagsavisen "Sør Trønderen" ved månedsskiftet april mai 1994, en distriktsavis i Sør Trøndelag (lokalavis bl.a. for Skaun; - hvor Rune L. Hansen og familie bor). Familien Hansen / Skjærvik ble gjort oppmerksom på denne kronikken ved at noen hadde vært innom deres hjemsted og lagt igjen en kopi ifra avissiden på deres stue mens de selv ikke var hjemme. Familien Hansen visste først ikke om de skulle ta det ironisk eller alvorlig, men anser seg for grovt sjikanert, ærekrenket og injuriert, og erkjente fort at dette er skremmende stoff, som nærmest tilstreber lynsj stemning, ifra bestemt hold ifra Jante lovens sfærer. Avisen "Sør-Trønderen" ble derfor politianmeldt skriftlig 15.08.1994 - (SDNR33-rlh). Kronikken var uten underskrift, men kloss inntil kronikken befant seg - (parentes bemerket: tilfeldigvis?) et bilde av en smilende rådmann (i Skaun kommune) Knut Nygård:

FEIL SIGNAL

          Derfor ble først Hansen anmeldt, men skolemyndighetene i Skaun ba senere Uttrøndelag politikammer trekke anmeldelsen tilbake fordi man ønsket å komme fram til en løsning i minnelighet. Dit fram ser det ut til å være en lang vei etter at Hansen nå så til de grader har slått kontra og nok en gang ettertrykkelig slår fast at han lite eller intet forstår av hvordan det samfunnet egentlig fungerer som holder liv i ham og hans familie. Rune L. Hansen har for alt vi vet frivillig valgt å snu storsamfunnet ryggen til fordel for en eksentrisk livsførsel i Skaun. Det må han så gjerne gjøre, for trygdeutbetalingene når fram dit også og sånn sett er han langt på vei istand til å leve det livet han ønsker.

          Men når samme Hansen opphøyer seg selv til et slags selvbestaltet geni som alene kan fortelle skolemyndighetene om kommunens brudd på lovverket og grunnskoleloven, da er det at vi melder pass. Av hensyn til norsk injurielovgivning våger vi ikke å sette på trykk hva vi egentlig mener om den slags oppførsel. Hansen er slett ikke alene outsider i storsamfunnet, men når han "krever en offentlig unnskyldning og økonomisk erstatning" er det så til de grader graverende at han ihvertfall ikke bør skylde på andre dersom det virkelig forholder seg slik at familien blir trakassert, som han uttrykker det.

          I utgangspunktet aksepterer vi at det finnes mennesker som ikke i ett og alt aksepterer å følge den slagne landevei. Vi aksepterer også fullt ut nødvendigheten av å stille kritiske spørsmål ved skoleverket og hvordan undervisningen er lagt opp. Mer enn det; det er faktisk en slik debatt som bidrar til å føre utviklingen framover. Dersom Rune L. Hansen imidlertid tror at hans måte er det som skal til tar han sørgelig feil. Ønsker man å oppnå resultater er første bud at man er istand til å føre en dialog. Akkurat det ser Hansen ut til å være fullstendig blottet for.

          Så skolesjef Solveig Strand, du behøver ikke å ha søvnløse netter på grunn av anmeldelsen fra Rune L. Hansen. At han selv åpenbart går i søvne når det gjelder samfunnets spilleregler får bli hans eget problem.

          Dette, som vi også "tilfeldigvis" fikk vite om, stod altså på trykk i dagsavisen "Sør-Trønderen" (eller "Sør-Trøndelag"), som en av reaksjonene. Sverting og bakvaskelser i lange baner! Vi ble tilsynelatende oppfattet som særdeles frekke, bevisstløse, uansvarlige, uakseptable - og det ene med det annet av galskap!
          Dette at "skolemyndighetene i Skaun ba senere Uttrøndelag politikammer trekke anmeldelsen" mot oss "tilbake fordi man ønsket å komme fram til en løsning i minnelighet", som det står, er iøvrig også løgn og skjedde aldri, så vidt jeg kan forstå.
          Komme her og ikke finne oss i å bli overtrampet, trakassert og svertet av Forvaltningens personell! "Det så til de grader graverende at han ihvertfall ikke bør skylde på andre dersom det virkelig forholder seg slik at familien blir trakassert, som han uttrykker det."
          Det ble iøvrig ikke eneste gang vi ble svertet grovt på lederplass der i avisen. Som vi vet om iallfall også 27.07. 1995. Det er antagligvis mere av litt av hvert derfra som vi ikke vet om enda?
          Avisen ble naturligvis også politianmeldt ifra vår side.

          Begge våre politianmeldelser ble efter hvert henlagt av myndighetene. Riksadvokatembedet i Oslo, ved konst. ass. riksadvokat Anstein Gjengedal og førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer, begrunnet henleggelsen av vår politianmeldelse mot Skaun kommune-administrasjon, med at uansett hvor lovstridig den kommunale Forvaltningen fortolker og forholder seg til norske lover og lovparagrafer - så er det "selvsagt ikke tilstrekkelig til å trekke noe straffeansvar etter seg". De kan gjøre akkurat som de vil! Hva de enn måtte ønske! (Henv. til SDNR50-rlh: Påtegningsark fra Riksadvokatembedet i Oslo, til Statsadvokatene i Trondheim, datert 22.09. 1994, med kopi til Rune L. Hansen.) Dette bekrefter Riksadvokaten i Oslo igjen, ved ass. riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer, i et brev til Rune L. Hansen (SDNR76-rlh) datert 27.12. 1994.
          Statsadvokaten på sin side, ved Førstestatsadvokat Jan H. Dahle i Trondheim, sa at "etter hans oppfatning så har ikke de anmeldte gjort annet enn det de plikter å gjøre", og henlegger anmeldelsen "som åpenbart grunnløs". (Henv. til SDNR30-rlh: Brev fra Uttrøndelag Politikammer til Politiinspektør Kjell Erik Waclawczyk, Skaun skolestyre, Skolesjefen i Skaun, Rådmannen i Skaun og Rune L. Hansen, datert 19.07. 1994.)

          At skjebnen til Skolestyrets politianmeldelse mot oss ble ganske så annerledes trenger jeg vel kanskje ikke si?!

          Men samtidig skjedde det forfærdelig mye annet og mere, og videre! De foreløbig fire bindene med dokumentasjon jeg har redigert i Skaun-skole-saken bør kunne gi et særdeles godt bilde av det hele alt. (I tillegg forefinnes iøvrig også mere enn 40 timer med foreløbig uredigert vhs filmopptak.) Det har vært et vesentlig og viktig anliggende for meg å forsøke å gjøre saksdokumentasjonen mest mulig komplett og vektig, heller enn å skive det om til en roman eller et teaterstykke eller noe, - slikt noe kan det evt. være behov for og muligheter for senere efter hvert. Det som har skjedd har vært realisme i all sin kompleksitet.
          Dette her nu foreliggende 4. bind griper på forskjellig vis inn i de øvrige bind, med forskjellige slags referanser. Det hele, de fire bindene, er fra min hånd ikke 100% ferdig bearbeidet og tilrettelagt for presentasjon enda, - det vil ta tid og flid før alt er 100% ferdig enda, og saksdokumentasjonen kompletteres og ajourføres fortløpende, også efter hvert som nytt skjer og fremadskrider i sakens gang. Et viktig moment har vært og er at det hele også skal både foreligge og presenteres og distribueres i digitalt format. Dette av mange gode grunner. For at det hele alt virkelig skal kunne bli oversiktlig og håndterlig, og endog kunne brukes som en søkbar database. Og har vært en nødvendig forutsetning for at jeg i det heletatt har kunnet makte oppgaven å samlet kunne presentere og offentliggjøre saken såvidt komplett og presentabel nu i disse dager, uten en stab av sekretærer og medarbeidere i familiens hjem underveis, og uten noen som helst formue i banken. Saken skal nemlig frem i dagen!

          Det har stått om vår families være eller ikke være, og det er, som det fremgår av dbn (les: dagboksnotatene) og saksdokumentene, et mirakel at vi enda er! Vi kom oss unna i siste liten, - om og om igjen! Og vi kom efter hvert, i slutten av februar i år, maltrakterte, dødsslitne og utplyndrede endelig til et område utenfor umiddelbar rekkevidde for motparten. Vi har mistet hjemsted, arbeidssted, våre investeringer, vår egen fremtid, mange år av vårt liv, venner, bekjente, vårt gode navn og rykte, og så ubeskrivelig mye mere! Hele tiden har vi vært 100% uskyldige. Vi har ikke gjort noe som helst galt eller ulovlig. Her forsøker vi å komme til hektene igjen og redde det som kan reddes av helse og indre verdier, samtidig som jeg arbeider sakte og sikkert fremadskridende med saken for at vi skal få oppreisning og erstatning, for at saken i sin helhet skal komme frem for offentligheten og for at de skyldige skal stilles til ansvar for hva de har gjort. Og for at vi igjen skal kunne finne frem til vårt liv og vår trivsel. Fri fra den indre landflyktighet vi befinner oss i.
          Jeg beklager ydmykt hvis jeg med disse dagboksnotatene sårer eller støter noen. Gud og de som kjenner meg vet at det ikke er min hensikt eller mitt ønske. Og vi takker enhver og alle som - tross alt det forfærdelige - har hjulpet oss i den vanskelige tiden. Vi skulle også ha takket så mye mere underveis, - hvis vi bare hadde kunnet!