Trude var da 34 uker gravid. Hun hadde blitt anbefalt av dr. Schou å ta kontakt med jordmor. Etter dette var hun hos meg to ganger til før hun fødte.---

­Pga at Trude fortalte at hun hadde blødd en del i forbindelse med noen av fødslene, oppfordret undertegnede dem til å føde på sykehuset. Jeg diskuterte med overlegen på fødeavdelingen om å legge forholdene til rette slik at Rune kunne ta imot med jordmor til stede. Dette ønsket ikke foreldrene , men de takket for omtanken. Paret ønsket hjemmebesøk av jordmor og helsesøster etter fødselen, og vi avtalte at de skulle ta kontakt når fødselen var over.

Hjemmebesøket gjennomførte vi fredag 17. mars 2006.

Brev fra Skjold helsestasjon datert 02.08.06

Trude Monica og Rune Hansen tok kontakt med helsestasjonen 6. mars. Trude Monica hadde født ei jente 28. februer hjemme. I ettertid hadde hun fått symptomer på brystbetennelse, vært hos lege og kom nå for å låne brystpumpe. Foreldrene fortalte om en fin fødsel uten komplikasjoner. De sa jenta veide vel 3 kg, og virket frisk. Vi avtalte telefonkontakt seinere i uka for å følge opp mors tilstand, og for å avtale hjembesøk.

Telefonkontakt den 8. mars: brystbetennelse på vei tilbake, vi avtalte hjembesøk den 17.mars, sammen med jordmor.

17. mars: Jordmor og helsesøster kom på hjembesøk, og ble tatt vel imot av far og de eldste barna på tunet. Vi ble invitert inn, der mor satt sammen med lillejenta og de andre barna. Mor fortalte jordmor og helsesøster hvordan fødselen hadde vært. ---

Samspill i familien:

Under besøket var alle barna tilstede hele tida. Vi ble tatt godt i mot, og hilste på alle familien. De satte tydelig pris på å få besøk, og vi fikk mat og drikke som de eldste barna stelte i stand. Atmosfæren i hjemmet var rolig, og kommunikasjonen i familien bar preg av respekt og harmoni. Samspill mellom mor og far var upåklagelig. Barna snakket både med hverandre og med foreldre og oss. De var stolte over lillejenta. Barna var ivrige etter å vise oss og fortelle ulike ting, og virket åpne, glade og fortrolige. De fortalte oss om interesser og hobbyer, ferieturer og plantelivet på gården. Flere av barna spilte div. instrument. De var også opptatt av data, bøker og intenett.

Boforhold:

Vi la merke til at familien bodde trangt. Vi var kun i første etasje og så gang, kjøkken og stue. Første etasje bar preg av plassmangel. Det var likevel sitteplasser til hele familien og oss. Inventaret var slitt og gammelt, men funksjonelt. I stua var det både TV, data og musikkanlegg. Jordmor og helsesøster la begge merke til at renhold og orden var dårligere enn det en normalt ser i hjem, men vi har ikke vurdert det som skadelig for helse eller trivsel. Barna hadde klær som bar preg av mye gjenbruk, men klærne passet til dem og var funksjonelle. Hygienen til bama så ut til å være tilfredsstillende.

Andre forhold:

---- Jordmor eller helsesøster kan ikke gjøre rede for hvert barn individuelt, men har heller ikke observert noe som gjor oss bekymret mtp. barnas helse, trivsel eller utvikling.

Andre kontaktpunkt

Helsesøster snakket med mor på telefonen i juli: ---

Balder hadde vært hos fastlege p.g.a. et flåttbitt.

Hun setter pris på kontakten med helsestasjonen, men de ønsker ikke å følge helsestasjonsprogrammet eller få vaksiner. Hun er klar over konsekvensene av manglende vaksiner, og at barna hennes har rett til nødvendig helsehjelp/legetilsyn.

Brev datert 31.07.06 fra Vindafjord kommune v/ Arne Borgemyr, stabsrådgjevar.

Dykkar brev av 14.07.06

Me har mottatt Dykkar pålegg om informasjon om 4 av barna til familien Trude og Rune Hansen, Vikebygd.

Underteikna har hatt det faglege ansvaret for heimeundervisninga med denne familien heile tida dei har vore i Ølen kommune . I det følgjande vert det gjort greie for kva som har vore gjort i samband med kommunen sitt tilsynsansvar for heimeundervisning med heimel i opplætingslova § 4-12.

LITT HISTORIKK OM STARTEN

Familien Hansen busette seg i Vikebygd i Ølen kommune i 2002. Underteikna hadde møte med Rune Hansen den 30.08.02 der opplegget for heimeundervisninga vart drøfta. Det vart mellom anna sett fram eit sterkt ønskje om å få Marta Straume som tilsynslærer Familien kjende henne frå tidlegare opphald i Sveio kommune. Ølen kommune hadde allereie hatt eit samarbeid med Marta Straume i samband med heimeundetvisning på Bjoa då ungdomsskulen vert nedlagt der. Marta Straume tok på seg oppdraget som tilsynslærer for familien Hansen, og det vart avtalt nokre rammer for tilsynet. Desse bygde i nokon grad på den såkalla ”Sveiomodellen” som vart utarbeidd i Sveio då familien Hansen var busett der. Ei modifisert utgåve av modellen vart utvikla for Ølen kommune den 26.09.02 og sendt til Marta Straume. Hausten 2002 omfatta tilsynsoppdraget Idun f 1988, Froydis f 1993, og Gudmund f 1991.

Det vert avtalt at Marta Straume skulle gjennomføre tilsynsbesøk i heimen kvar haust og vår og sende rapport til kommunen etter gjennomføringa. Rapportane er nærare presentert nedanfor.

Den 30.10.2003 hadde Ølen kommune tilsyn frå utdanningsdirektøren i Rogaland. Kommunen sitt ansvar for tilsyn med heimeundervisning og vurdering av korleis dette skal gjennomførast, vart drøfta under tilsynet, og i endeleg rapport fra tilsynet heter det:

Heimeundervisning

Kommunen har oppfølgingsansvar for tilsyn med heimeundervisning i ein familie i kommunen. Det blir lagt vekt på god.dialog med ei føresette, m. a. i samanheng med engasjement av ekstern tilsynsperson. Samtidig er kommunen opptatt av å ta det formelle tilsynsansvaret sitt på alvor, i tråd med intensjonane i opplæringslova.

VIDAREGÅANDE SKULE

Rune Hansen har i samtaler med underteikna understreka sterkt at han ikkje har tillit til offentlege skular og at han derfor ikkje ønskjer at barna hans skal gå på slike. Det har verka som dette og gjeld vidaregåande skuler.---

Balder

Då familien kom til Ølen kommune, var eldste guten i alder for ta til på vidaregåande skule. Underteikna orienterte då om dei mogelegheiter som er i

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland 

Side 10:

---> Side 10 av 41:
------       
<---
            
 

området. Lundeneset vidaregåande skole vart foreslått då ein vurderte dette som eit høveleg tilbod for Balder. Men det vart ikkje til at Balder søkte då.


Idun

I tilsynsrapport frå Marta Straume står det frå tilsynet 21.05.03: ”Idun vart også informert om den retten ho har til vidaregåande opplæring...”

Idun har til no ikkje gått på vidaregåande skule.


Gudmund:

Etter vanleg rekning har Gudmund alder for å søkje vidaregåande skule våren 2007.

Svar på spørsmål fra barneverntjenesten:

. Kommunen har tatt tilsynsrapportar frå Marta Straume til orientering.

Dei konkluderer med at føresetnadene for heimeundervisning er til stades.

· Kommunen har ikkje fått førespurnad om noko godkjenningsdokument og

har heller ikkje på eige initiativ utstedt noko dokumentasjon. Idun har valt

å ikkje ha karakterer. I ettertid kan ein sjå at det burde bli utstedt eit

dokument som stadfester at barnet har gjennomført opplæringsplikta i

grunnskolen som heimeundervisning i Ølen kommune.

· Oppfølgjingstenesta er ikkje kopla inn rundt barna som er ferdig med

grunnskolen. Dette burde vore gjort.

. Skuleadministrasjonen har hatt et par møte med Rune Hansen. Elles har

kontakten gått via brev og vår tilsynslærer Marta Straume. Elles har

familien blitt oppmoda om å hente lærebøker og materiel ved Vik skule og

Ølen skule.

. Sjølv om kommunen kanskje kunne ønskt meir omfattande faglege

vurderingar i tilsynsrapportane , har ein ikkje vore så uroa over det reint

faglege. Mykje tyder på at barna er ressurssterke og at dei får mykje

kunnskap både gjennom praktisk arbeid i heimen og på garden og

gjennom bøker, film og intemett. Dei utfalder seg gjennom song og

musikk.

· Mot slutten av 2005 kom det ei konkret bekymringsmelding frå

privatperson i Vikebygd i Ølen kommune (skulefaleg). Denne vart fylgd

opp av rådmannen gjennom fleire kontaktar. Men då Ølen kommune vart

avvikla, vart dette arbeidet avbrote. For dette vart tatt opp att, kom det

fram (bl a. gjennom avisreportasje) at det var opna barnevernssak om

denne familien.


Tilsyn med heimeundervisning, Ølen kommune v/Marta Straume datert 21.05.03.

Etter avtale med Ølen kommune vart titsyn utført 29.mars 2003.


Konklusion: Idun, Gudmund og Frøydis for opplæring etter sine evner, interesser og føresetnader elles. Trivsel, tryggleik og meining pregar undervlsninga.

Føresetnadene for heimeundervisning er til stades.


Ølen kommune har gitt tilbakemelding på denne rapporten 04.06.03 med bl.a

følgende kommentarer:

”--- Når det gjeld Ølen kommune sitt tilsynsansvar, skal me etter opplæringslova § 14-2 føre tilsyn med heimeundervsininga. Også slik opplæring er underlagt mange av

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland 

Side 11:

---> Side 11 av 41:
------       
<---
            
 

krava i opplæringslova. I § 2-1 står den generelle plikta oppført. Vidare har § 2-13 ein referanse til §§ 1-2,1-3,2-3 og 2-4 i lova med forskrifter som gjeld så langt reglane ikkje kjem i strid med Norges folkerettslege plikter.

Heimeundervisninga må ut frå dette i hovedsak følgje dei same læreplanane som offentlege grunnskolar. Kommunen sitt tilsyn må derfor omfatte ei vurdering av om krava vett innfridde for dei aktuelle elevane. Derfor saknar me noko dokumentasjon frå deg når det gjeld dette. Men me går ut frå at du har gjort deg tankar om dette sidan du slår fast: "Føresetnadene for heimeundervisning er til stades". --­Me vil be om at det i samband med nytt tilsynsbesøk frå deg til hausten vert tatt inn nokre fleire punkt i rapporten til kommunen.


Tilsyn med heimeundervisning , Ølen kommune v/Marta Straume datert

04.10.03.

--- Tilsyn vart etter ønskje frå Ølen kommune utført tidleg i haustsmesteret 2003, dato 23.09.03. Tilsynet var i heimen. Alle feimiliemedlemmane var til stades.


Generelt: Eg gjorde familien kjend med innhaldet i brevet dykkar av 04.06.03. Dei kommenterte innhaldet i brevet slik.

"Vi set oss høge mål for undervisninga . Vi tenkjer ikkje på livet som fagområde og undervisninga er prega av samanheng. Vi orienterer oss mot Steiner-pedagogikk og Montessori -skulen sine prinsipp for læring. Når det gjeld KRL-faget så les vi i Bibelen og orienterer oss mot de store religionane. I undervisninga bruker vi i stor grad også andre bøker og hjelpemidler enn lærebøkene i dei ulike faga. Barna får undervisning i musikk og dei fleste går på musikkskulen. Alle har tilgang til datamaskin og internett.


Heimeundervisning er likeverdig med opplæring i offentleg skule og friskular. Heimeundervisning har sitt særpreg og har same målsetjing som opplæring i skule: ganglege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.--

Ved fylte 15 år bestemmer den unge sjølv over val av livssyn og utdanning. Det må ein også sjølvsagt ta omsyn til når ein vurderer heimeundervisning. I dei siste 10 åra har vi også i Norge fått erfaring med kor effektiv heimeundervisninga er. Det gjeld både fagleg og sosialt. Ikkje alt kan vegast og målast. Det beste i menneskelivet grlipper gjerne for mål og vekt. Det viktigaste born lærer er det dei lærer om seg sjølv. Å vera trygg på seg sjølv og sin verdi og å ha håp og mål for framtida er heilt grunnleggjande for å bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Heimeundervisninga til familien Hansen har dette som grunnmur og praksis i tillegg til den faglege opplæringa.


Konklusion: Føresetnadene for heimeundervisning er heilt klart til stades.


Tilsyn med heimeundervisning Ølen kommune v/ Marta Straume datert. 23.05.04.

Tilsyn vart utført 22.05.04. Alle familiemedlemmene var til stades.


Familien Hansen har hatt heimeundervisning i om lag 10 år. Undervisninga deira er mykje prega av handlingsboren kunnskap. Borna deltek i arbeid i kvardagen, etter som dei veks til har den enkelte oppgåver og ansvar som dei meistrar. Mykje undervisning også i teoretiske fag som t. d. matematikk er knytt til praktisk arbeid. Undervisning og -læring skjer også gjennom samarbeid, og ved at dei yngre lærer av

Side 12:

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 12 av 41:
------       
<---
            
 

dei som er eldre. Familien har heile tida ulike kunnskapsprosjekt. Oppgåver på garden gjer samarbeid naudsynt. Alle har uvanteg store kunnskaper om naturen og om korleis ein kan nytte plantar.

Opplæringa er prega av trivsel og tryggleik.


Borna får opplæring der teori og handlingsboren kunnskap utfyller kvarandre. Føresetnadene for heimeundervisning er heilt klart til stades.


Tilsyn med heimeundervisning, Ølen kommune vIMarta Straume datert 06.09.05

--- Etter avtale med familien Hansen vart tilsyn for vinterhalvåret 2005 utført ved besøk i heimen 12.08.05. Alle familiemedlemmene, også dei to som nå er ferdige med grunnskoleopplæringa si, var til stades.

Generelt om heimeundervisninga:

Familien Hansen har eit pedagogisk grunnsyn som ein kan kalla naturleg læring. Mange heimeundervisarar må i USA og Australia deler dette synet. opplæringa er for ein stor de/ knytt til at borna deltek saman med vaksne og born i ulik alder i arbeid og kvardagsliv. Opplæringa har ein heilskap og knytt til livet i familien.

Sidan sist tilsyn har Rune, Balder og Gudmund vore på reise gjennom Europa og Tyrkia. Dei køyrde gjennom Danmark, Tyskland Austerrike, Italia og Hellas til Tyrkia, og tilbake gjennom dei sama landa.----


Konklusjon:

Føresetnadene for heimeundervisninga er framleis til stades. Skulesjefen kan vurdera om tilsynet kan reduserast til ein gong i året og elles ved aktuelle behov.


Kommentar frå Ølen kommune til Marta Straume i samband med tilsynsrapport 06.09.06 datert 16.12.05.

---- Når det gjeld den faglege vurderinga i rapporten din frå September 2005, ser me at dei 3 barna i grunnskulealder har stor aktivitet og mange ulike aktiviteter for læring. Sjølv om me ikkje ut frå rapportane dine kan vurdera i kva grad desse barna får kunnskaper som tilsvarer måla i dei ulike læreplanane, har me tatt til orientering din konklusjon om at føresetnadene for heimeundervisning er til stades.


Likevel vil med dele med deg ei uro for sider ved barna si læring og utvikling. I læreplanverket for den 10-årige grunnskulen står det på side 15. Innledning:


”Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre uffordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.”

Barna si utvikling på det sosiale området opptar leiarar i kommunen, og me har ut frå din tilsynsrapport ikkje fått svar som gjer at me kan leggje bort uroa me kjenner på. Blir dei rusta til å møte livet utanfor heimen si ramme? Vert dei i stand til å meistre utfordringar dei fleste menneske møter som vaksne i samspell med andre menneske i samfunnet?

Når me stiller dess spørsmåla til deg, er det både fordi dei er relevante i høve til opplæring, men og fordi du som vår tilsynsperson er den einaste formelle kontakt kommunen har med heimen, me spør mellom anna fordi fleire i lokalsamfunnet kjem fram med slike spørsmål til kommunen sine folk. Det er ei ganske stor uro når det gjeld barna si sosiale utvikling: Dette bygger på at dei er lite saman med andre menneske i lokalsamfunnet, og når dei er med, blir det registrert åtferd og uttaler frå

Side 13:

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 13 av 41:
------       
<---
            
 

barna som vekker uro. Når slike bekymringer vert formidla til kommunen, er det vår oppgåve å bruke dei kanaler me her til å få innsikt i den faktiske situasjonen for barna slik at me har best mogleg grunnlag for å vurdere om kommunen bør gå meir inn i situasjonen.

I denne omgang spør me om du ut frå dine tilsyn har tilleggsinformasjon eller vurderingar som kan kaste meir lys over dei moment som er tatt fram ovanfor. Sidan kan me kome tilbake til om det ved seinare tilsyn kan bli lagt ekstra vekt på slike spørsmål. -----


Brev fra Marta Straume til Ølen kommune datert 18.03.06

Undetteikna er p.t. sjukemeldt.

Tilsynet med heimeundervisninga må difor utsetjast. Eg reknar med at tilsynet kan utførast i vårhalvåret.


Brev til Marta Straume fra Ølen kommune datert 24.05.06

Mitt framlegg er at me i a//e høve venter til hausten 2006 med nytt tilsyn. Du er kanskje kjent med at barnevernet har fått bekymringsmelding i samband med familien og at dei no er inne i ein vurderingsfase i samband med det. Frå skulesektoren vil me bli bedne om å leggje fram dine tilsynsrapportar. Eg veit ikkje i kva grad du vil gje utfyllande informasjon om dine møter i heimen, men eg kunne godt tenkt meg å snakke med deg på telefonen uten at det vart informert vidare til familien. I alle høve er det fint om du tar ein telefon til meg så me kan snakke om situasjonen.


Brev fra Marta Straume til Ølen kommune datert 17.06.06.

---Eg kan ikkje sjå at det er lovheimel for slike samtaler som det du gjer framlegg om. Ein slik samtale må kommunen avklara med dei det gield på førehand. Som tilsynslærar har eg den same teieplikta som andre lærarar. Elles synes eg det er leit å høyra at det er sendt bekymringsmelding til bamevernet på familien. Frå avisoppslag har eg sett at det var Mattilsynet som sende den meldinga. Det forundrar meg ------


Informasjon fra Vindafjord trygdekontor til b.v.tj. i Vindafjord datert 20.07.06

Viser til brev----

I henhald til informasjonsplikta kan me opplysa følgjaride:

Rune Leander Hansen f. 061255 får utbetalt 100 % uførepensjon ----­Uførepensjonen er tilstått frå 1979 med bakgrunn i diagnose "betydelig personlighetsavvik " og "schizofreni".


Utdrag fra uttalelse fra Helse Fonna, psyk. klinikk v/overlege Jan Nocon datet 15.02.07:

Svar på henvendelse datert 22.01.07.

Ble uføretrygdet - 79, 24 år gammel, med diagnosen schizofreni, og her deretter drevet litt, med gårdsbruk.----

I forbindelse med opphold i Skaun kommune, voldsom konflikt. Både polit, trygdeetat, helse- og sosialetat, skoleetat, mattilsyn og barnevern var involvert. Det fremkommer at pas. følte seg overvåket i huset, og telefonavlyttet. Aktuelt har familien isolert seg på et lite småbruk ved Vikebygg siste 4 år.----

Side 14:

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 14 av 41:
------       
<---
            
 

Pas. har for øvrig tenkt seg å lage Edens hage i Vikebygd med vektlegging på matnyttige planter og bygge opp et trivselssamfunn for barn i allminnelighet.--­


Han har under innleggelsen opplyst at han har hatt foredrag og nærmest undervisningsvirksomhet, både i forbindelse med jordmødre, men også i forbindelse med kjente obstetrikere og Universitetssykehuset Karolinska i Stockholm.


Han angir at hans diagnose schizofreni ble satt for at han kunne få uføretrygd, og ikke for at han var schizofren. Under oppholdet framkommer klare psykotiske førestillinger, blant annet mener pasienten å kunne kommunisere med sine barn på fosterstadiet, sånn at han har kontroll over hvordan fødselen forløper. Mener også at offentlige myndigheter har myrdet en veterinær som tidligere i forbindelse med en sak om dyrehold skal ha støttet familien. Dette skal ha vært gjort som straff for at veterinæren støttet familien.

Det har vært mange diskusjoner om i hvor høy grad barna er isolert på den aktuelle gård, pasienten selv fornekter dette, likeledes hans advokat i kontrollkommisjonen, men det er kommet motstridende opplysninger og det er vanskelig for oss med sikkerhet å avgjøre hva som er tilfelle. Dette foranlediget at man i forbindelse med utskrivelse sender bekymringsmelding til barnevernet, for å få saken nærmere undersøkt og belyst.


Årsaken til at man fra sykehusets side ønsket pasienten lenger innlagt enn hva kontrollkommisjonen gikk inn for, var bekymring for pasientens omsorgsevne, og en lenger vurdering med henblikk på om man eventuelt med medisinsk behandling kunne bedre pasientens funksjonsnivå som grunnleggende foregår på grunnlag av paranoid tolkning, spesielt rettet mot myndigheter.

Pasienten har aldri vært medisinert i løpet av sitt liv. Så fremt pasienten hadde bodd alene , eller det ikke hadde vært barn med inn i bildet, kunne man si at situasjonen var en annen, i det pasienten ikke som sådan er farlig for omgivelsene eller på annen måte til gene, hvorfor man i prinsippet ikke kunne ha noen innvendinger mot at han lever et marginalisert liv for seg selv. Problemet er at barna må leve under vilkår som pasienten bestemmer ut fra en psykopatologisk bakgrunn.----

Sammenfattende er det således ikke snakk om at man fra sykehusets side vil påstå vanskjøtsel av barna, det er mer snakk om at pasienten vurderes som paranoid schizofren, at han er ubehandlet, at han har systematiserte og paranoide vrangforestillinger om forfølgelse, og at han står som forsørger for 7 barn i hjemmet, og man således ønsker en vurdering om situasjonen er holdbar i hjemmet eller ei.


Uttalelse til b.v.tjenesten fra spes. i allmennmedisin Terje Egil Kleiven datert 08.02.07:

--- Opplysningane ein spør om er helsa til ovannemnde, og mi vurdering då eg la han inn til observasjon 08. 0 1. 2007.

Utdrag frå mi vurdering denne dagen

"Ut frå ei heilheitsvurdering ve/ eg å legge han inn etter § 3-6 i Lov om psykisk helsevern Dette er ei vanskeleg heilheitsvurdering, men i samtalen oppfattar eg han som ein psykiatrisk pasient med klar paranoiditet.----"

"Diagnostisk veljer ein å setje ein paranoid schizofreni som diagnose. Dette grunngjev ein utifrå ICD 10 kriterier. Dersom ein ser på dei allmenne kriteria , er hovedkriterie I at det skal foreligge vedvarande bisarre vrangforestellingar av paranoid art i forhold til situasjonen i Skaun kommune. Det same gjeld i forhold til omstendighet rundt noverande innleggelse der han er av den oppfatning at det er barnevernet som står bak og at vurderande instans ved overlege Jan Nocon har fatta vedtak om bruk av observasjonsparagraf fordi han kan tape karrieremuligheter på dette. Utover dette foreligg det negative symptomer i form av sosial tilbaketrekning. I forhold til hovedkriterie 2 som er varighetskriteriet er det brakt på det reine at varigheiten utover ein månad. Når det gjeld kriterie 3 er organisk etiologi og annan primær affektiv sinnsliding utelukka. Ut i får dette fyller pasienten hovedkriteria i ICD 10 for ein schizofrenidiagnose.---

Ut i frå pasientens sjukehistorie og observasjon i post med kliniske intervjuer, er ein av den oppfatning at ein har haldepunkt for å setje diagnosa paranoid schizofreni. Ut i frå at pasienten har fungert umedisinert og opplever sjølv at ting fungerer, et det ikkje grunnlag for å seie at det er fare for vesentleg forverring av sjukdomstilstanden utan behandling, eller at ein vil kunne forventa vesentleg betring. Det er såleis ikkje aktuelt å igangsette psykofarmakologisk behandling utan at pasienten ynskjer dette sjølv. Ut i frå same grunngjeving kan ein heller ikkje sjå at det er grunnlag for å vurdere tvungent psykisk helsevern i fortsettelsen. Det vil vere ei vesentleg inngriping i pasientens liv som ikkje kan seiast å gje utsikter til vesentleg betring av hans tilstand. Ein vurderer heller ikkje pasienten som direkte farleg for seg sjølv eller andre. Ein finn imidlertid grunniag for bekymring for pasientens omsorgsevne.----”

Resyme fra samtale med Jens Tveit 19.04.07:

Tveit har også tidligere blitt forespurt om å være informant overfor barnevernet, men har reservert seg ; dette fordi han har hatt håp om å kunne "få en kanal inn til fam.Hansen" og dermed bidra til å hjelpe. P.g.a. sakens utvikling ser han nå ikke lenger noen mulighet for å kunne hjelpe familien, og har derfor sagt seg villig til samtalen med meg.

Tveit har tidligere vært rektor ved en skole i Etne. Han flyttet til Vindafjord for 10-11 år siden.

Hans første møte med Rune Hansen var da han tilfeldigvis møtte Hansen hos en nabo som han var på besøk hos. Han fikk god kontakt med Hansen da. Dette var en gang på slutten av 90-tallet. Hansen fortalte da om familien sin , og at de drev privat skole for barna sine. Videre fortalte han at de hadde blitt trakessert og forfulgt som følge av dette.

Tveit hadde ikke mer kontakt med Hansen etter dette forste møtet, men møtte ham så igjen for 2-3 år siden. Han har også senere møtt flere av familiemedlemmene tilfeldigvis.

Så tok Rune Hansen kontakt med ham igjen. Det var efter at barneverntjenesten hadde involvert seg i familien, og Hansen hadde behov for å diskutere denne situasjonen med Tveit og få råd fra ham. Han ga også uttrykk for at han trengte hjelp. Tveit sa til Hansen at han gjerne kunne være en "medvandrer", d.v.s. at han ikke ville fungere som en slags advokat, men en person som Hansen kunne diskutere med og de kunne bryne tanker mot hverandre.

Hansen aksepterte dette.

Side 16:

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 16 av 41:
------       
<---
            
 

Tveit, sa at han kunne ta kontakt med barnevernet. Hansen fryktet barnevernet og Tveit ønsket å kunne fungere som en støtte.


Etter en tid ble Hansen innkalt til møte med barnevernet. Da var det yngste barnet nyfødt. På møtet med barnevernet tok Hansen også med seg den eldste sønnen og en av jentene. Hansen ba om lov til å ta opp på lydbånd hele møtet; så skulle den eldste sønnen skrive ref. fra møtet . Han skulle skrive alt, inkludert kremting. Dette ble i etterkant av møtet skrevet ned i detalj av sønn til Hansen , og distribuert på CD. Dette møtet ble langvarig og lite konstruktivt, etter Tveits mening. Møtedeltakeren snakket ofte forbi hverandre. Hansen kommenterte bl.a. barnas svar og faren fnøs av barnas uttalelser. Dette har han også gjort overfor barna ved andre anledninger, bl.a når de har vært på besøk hos Tveit.


Rune Hansen kjører ofte omkring i bilen sin, forklarer Tveit. En kveld kom han på besøk til Tveit . Han var da alene og sa at han hadde vært i byen.

Mens han var der ringte de til ham hjemmefra . Han sa at han snart skulle komme, og at han hadde kjøpt is til barna. Til tross for dette ble han sittende hos Tveit i flere timer. Da hadde han vært hjemmefra hele dagen. Tveit har inntrykk av at Hansen i liten grad legger merke til eller tar hensyn til tiden.

Hansen vil gjerne snakke om barnevernet , som han er sterkt kritisk til, og han snakker om politikk og religion. Han blander gjerne sammen åsatro , indisk religion , det gamle testamentet m.v., og er interessert i å diskutere dette. Han er også sterkt opptatt av negative forhold i samfunnet som rus og kriminalitet.

Hansen har vært skeptisk til å snakke med Tveit om barna sine , og har også sagt til Tveits svigerdatter at han mistenker Tveit for å stå i ledtog med barnevernet.


Tveit har vært på besøk hos fam. Hansen et par ganger. Da har barna oppført seg greit og de har virket normalt kledd . De bor svært trangt og huset virker overfylt, men det synes som om de likevel har oversikt. De har også innredet et rom i eldhuset til den eldste datteren. Hansen har gitt uttrykk for at han ikke synes familien har behov for vannklosett eller innlagt vann.

Tveit har ikke sett noe som peker i retning av at familien har struktur på dagene eller m.h.t barnas undervisning/skolegang. En gang kom Tveit dit midt på dagen, og da hadde et av barna nettopp stått opp. Da Tveit en gang snakket med Hansen om leggetider, snakket Hansen dette bort. Der er ingen drift på garden, men de har frukt og bær som de høster.

Likevel ser det ut til at barna leser mye , og noen av dem kan flere språk. Barna framstår høflige , og virker mer enn vanlig "driller”. Hansen opptrer svært patriarkalsk overfor barna.


I jan.-07 hadde Hansen et leserinniegg i en lokalavis. Der forsvarte han mannens plass i hjemmet, og framholdt at mannen skal ha det avgjørende og bestemmende

ordet i hjemmet.

En gang da Tveit var på besøk hos Hansen fikk de i gang en god samtale , og denne gangen var ogsa Trude aktivt med i denne samtalen. Da ble hun irettesatt av mannen, og han anklaget henne for å sympatisere med barna når de opponerte mot faren. Da sa Trude at hun ville ta seg sammen.


Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland 

---> Side 17 av 41:
------       
<---
            
 

Tveit beskriver Hansens "ideologi" som drømmerier og som et eventyrland. Han har ideer om at han skal plante mange ulike planter og vekster , og bruker mye penger på innkjøp av slike. Videre har Hansen en ide om at familien skal være selvberget Ofte for han likevel ikke plantet dem ut, og da visner gjerne plantene. Tveit har også observert settepoteter som burde ha vært i jorden for lang tid siden. Generelt er inntrykket at de har mange planer, men at de for lite gjort.


På eiendommen til fam. Hansen er der mye tømmer. Noe av dette har blitt sagd ned, og planen har vært at dette skulle brukes til å bygge på huset, og Rune Hansen og en av sønnene reiste også i den anledning til Voss for å lære seg rafting. Tveit oppfordret Hansen til å gå i gang med dette arbeidet, og lånte Hansen en talje som­ ville kunne gjøre arbeidet lettere. Arbeidet har likevel ikke kommet i gang.

Hansen kjøpte seg også en trebåt med påhengsmotor. Dette var for ca. 3 år siden. Denne lå lenge ute, og Tveit sa til Hansen at båten burde bli dradd pd land og bli vedlikeholdt. Han fikk også låne talje av Tveit til dette formålet. Dette ble utsatt. De skulle angivelig bruke båten til fisking, men Tveit tror ikke at de noen gang har gjort defte.

Hansen beskriver seg selv som meget dyktig til det meste.


Barna i fam.Hansen er aktive og er med på ulike aktiviteter.

En av døtrene ble tilpudt jobb som budeie på en seter . Dette støttet Tveit henne i, men faren mente det ville være bedre for jenta å være hjemme. Der blir alt som barna leser og ser av filmer sensurert av faren. Selv har Hansen opprettet en hjemmeside på internett.

Rune Hansen, mener at barna må beskyttes mot alt det vonde i verden, og han motsetter seg derfor at de skal dra bort fra hjemmet. Da Balder vinteren -07 dro hjemmefra og flyttet til Haugesund for å gå på skole , ble han baktalt og sterkt kritisert av faren. Balder dro hjemmefra etter å ha hatt en konflikt med faren, og han matte da be om hjelp fra sosialkontoret.

Barna får ikke lov hjemme til å sykle- på hovedveien som ligger ca. 200 m fra huset der de bor. De har fått en del utstyr fra andre, deriblant sykler, men dette blir i liten grad tatt vare på og vedlikeholdt.

Barna går stort sett når de skal til og fra aktiviteter som de er med på. Da må de spasere atskillige kilometer , og det er sjelden at faren bistår med skyss. Tveit tror ikke at barnas mot, Trude , har sertifikat. Barna er aktive med å gå turer, og spesielt har de vært aktive til å gå på toppen av div. nuter i distriktet hvor de skriver navnet sitt i en bok. Det konkurreres om hvem som har gått på flest nuter. Det er bare barna som går på disse turene, og foreldrene har aldri vært med.

Flere av barna har gått på musikkskolen , og dette er akseptert av faren. De får imidlertid ikke være med i speideren; dette fordi faren er uenig ideologiske sider ved speidervirksomheten. Barna får også sjelden lov til å være med hjem til andre barn/familier. Barna virker friske, men noen av dem virker "dorske".

Tveit mener at barna på denne måten blir holdt borte fra normale sosiale sammenhenger, og at de derved hindres fra sosial læring og å utvikle sosiale ferdigheter.


Tveit er ikke kjent med at verken Trude eller Rune Hansen har vært med i sosiale fellesskap med andre utenfor familien, verken organisert.eller uorganisert.

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 22 av 41:
------       
<---
            
 

Resyme fra samtale med Arne Borgemyr 25.04.07:

Borgemyr har vært ansatt som rådgiver for skoler og barnehager i Ølen kommune som nå er slått sammen med Vindafjord kommune.


Han opplyser at familien Hansen kom tlf Ølen ca. -02/-03. Borgemyr var da ansaft i skoleadministrasjonen og hadde et administrativt ansvar for til synet med hjemmeundervisningen.

Borgemyr har utelukkende hatt kontakt med Rune Hansen som har møtt opp på skolekontoret.

Da Borgemyr begynte å diskutere med Hansen å sette inn tilsyn ift hjemmeundervisningen reagerte Hansen negativt, og ga uttrykk for at han følte seg forfulgt. Han antydet også at de da like godt kunne flytte derfra. Han aksepterte likevel tilsyn dersom dette kunne skje på hans premisser, og ba om at Marta Straume skulle forestå tilsynet. De var kjent med henne fra tidligere eftersom hun også tidligere hadde ført tilsyn med hjemmeundervisningen da de bodde i Sveio kommune. Borgemyr var betenkt, men fant at det var viktig å få etablert et samarbeid med Hansen.


På et tidligere tidspunkt hadde der vært en konflikt i Ølen som gjaldt nedlegging av ungdomstrinnet ved Bjoa skole. Da ble det etablert en ordning med hjemmeundervisning for 15-17 elever , og Marta Straume hadde også vært inne i bildet da. Både Marta Straume og "en amanuensis fra Oslo" var tilstede på et folkemøte i Bjoa , og begge, disse var åpent kritiske overfor den offentlige skolen. Deres synspunkter var noehlunde sammenfallende med de synspunktene som Rune og Trude Hansen har gitt til kjenne hva gjelder den norske offentlige skolen. Aksjonen i Bjoa opphørte imidlertid efter en tid.


I forbindelse med en midlertidig ordning med hjemmeundervisning i Bjoa kontaktet Borgemyr Fylkesmannen i Hordaland (tidl.utdanningsdirektøren) for å gjøre seg kjent med lovkravene hva gjelder hjemmeundervisning. Det ble da klart at det var kommunen som var pliktig til å føre tilsyn. Videre ble det klart at barna kunne kreves framstilt for testing/prøver dersom foreldrene motsatte seg tilsyn.

Ølen kommune ble da orientert om den undervisningsordningen som fam. Hansen hadde hatt i Sveio , d.v.s. "Sveiomodelien", som var utviklet av Skolesjefen der (Martens).

Denne modellen ble også lagt til grunn da Vindafjord kommune skulle etablere/godkjenne ordningen som bl.a. innebar tilsyn to ganger pr. dr med en skjønnsmessig vurdering av situasionen samt utarbeiding av rapport fra tilsynsfører. Borgemyr ble efter hvert urolig m.h.t. spørsmålet om hvorvidt dette var en tilfredsstillende ordning. Da Fylkesmannen ved en anledning foretok ordinært tilsyn i Ølen kommune ble saken vedr. fam.Hansen drøftet . Efter hva Borgemyr kan huske fikk de tilbakemelding fra Fylkesmannen om at hva Ølen kommune hadde foretatt seg i denne saken var tilstrekkelig og tilfredsstillende. Han tror det var slik at Ølen kommune fikk tilgang på noen av de tilsynsrapportene som var utarbeidet. I tiden etterpå forsøkte kommunen å følge det skisserte opplegget.


Marta Straume fikk oppgaven som tilsynsfører, og hun kjente familien fra tidligere efter også å ha ført tilsyn for Sveio kommune. Efter tilsyn utarbeidet hun rapporter

Side 23:

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 23 av 41:
------       
<---
            
 

som var ca.1 ½ side. Rapportene var udelt positive, og det ble aldri rapportert noe som kunne oppfattes som klanderverdig.


Han har vært usikker på hvorvidt vurderingen skal skje opp mot de generelle læreplanene som gjelder i den offentlige skolen, og har forstatt det slik at målsetningen for undervisningen stort sett skulle være den samme. Dette ble imidlertid avvist av Straume og av familien. Ølen kommunen ønsket ikke å skape en konflikt i.f.t. dette spørsmålet, og la derfor ikke press på familien/Straume.


Ved en anledning tok Borgemyr kontakt med tilsynsfører Marta Straume. Han sendte et brev til henne og ba om utfyllende opplysninger, Hun besvarte denne henvendelsen og sendte en kopi av Sveiomodellen. Senere ba Borgemyr om en samtale med Marta Straume alene uten at repr for familien Hansen var tilstede. Hun avslo imidlertid og mente at hun ikke kunne gjøre dette uten at fam. Hansen var representert. Hun ønsket åpenhet overfor familien.


Så ble Ølen kommune slått sammen med Vindafjord kommune til nåværende Vindafjord kommune. Ny administrasjon har medført at denne saken ikke har fått ønsket kontinuitet i saksbehandlingen, og for øvrig har Marta Straume vært sykemeldt siste 1 ½ år og i denne perioden ikke kunnet føre tilsyn med fam. Hansen. I mars-07 ba de om en samtale med Straume. Foranledningen til dette var bl.a. at de måtte inngå ny avtale med henne som følge av sammenslåingen av kommunene pr. 01.01.06. Etter hva jeg kan forstå har en slik samtale ikke funnet sted. Nå er situasjonen slik at Marta Straume som har ført tilsynet på vegne at Ølen og senere Vindafjord kommune , har frasagt seg oppgaven av helsemessige årsaker. Familien er nå uten tilsyn.

Borgemyr har hatt et møte med leder for barneverntjenesten. Planen er nå at to rådgivere fra staben ved skoleetaten i Vindafjord skal forestå tilsynet. Borgemyr er noe usikker på hvorledes dette tilsyndt skal utføres og hva som skal, være innholdet ved et slikt tilsyn. I sin kontakt med Fylkesmannen har han forstått det slik at foreldrenes bestemmelsesrett står sterkt.

Han forklarer videre at retten til å kunne drive hjemmeundervisning er lovfestet, og at foreldrenes motiv for dette ikke har relevans. Hansen er derfor ikke spurt om dette.


Hva gjelder familien Hansen er det hans inntrykk at barna ikke har faglige vansker, men at den sosiale kompetansen er mangelfull. Faren hat gitt dem lite rom for å delta i sosialt feillsskap med andre.


Elever som går i grunnskolen får informasjon om den videregående skole, og det er kommunens /skolens plikt å gi slik informasjon. Han opplyser at kommunen har forsømt seg idet de eldste barna hos fam. Hansen ikke har fått slik informasjon.


I nov.-05 moftok Borgemyr flere bekymringsmeldinger vedr. situasjonen hos fam. Hansen. Han henvendte seg til rådmannen som satte i gang en prosess i.f.t. barneverntjenesten. Så flyttet flere personer som var sentrale i denne saken, og bekymringsmeldingene ble ikke fulgt opp.

Etter kort tid ble det gjennom avisene gjort kjent at også andre hadde meldt bekymring vedr. situasjonen hjemme hos fam. Hansen.

Side 24:

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 24 av 41:
------       
<---
            
 

Borgemyr framholder at kommunen hele tiden har hatt ansvar for tilsynet med undervisningen hjemme hos fam.Hansen, men at det er diskutabelt hvor langt ansvaret egentlig strekker seg.

Etter sammenslåingen mellom Ølen og Vindafjord kommune til nåværende Vindafjord kommune ble Ølen flyttet fra Hordaland til Rogaland kommune. Det var tidligere Fylkesmannen i Hordaland som førte tilsyn med Ølen kommune, og det var også Fylkemannen i Hordaland som ble konsultert da Borgemyr ville drøfte hjemmeundervisningen til Hansen-barna. Foreløpig har der ikke blitt ført tilsyn fra Fylkemannen i Rogaland i annledning saken.


Nylig ble Rune Hansen rasende på Borgemyr fordi han meldte fra til OT (oppfølgingstjenesten) om at en 16-åring i familien (Gudmund) skulle ha begynt på v.g. skole men ikke hadde gjort det. Dette har han fått vite av andre. Borgemyr er også gjort kjent med at Gudmund har uttrykt et ønske om å kunne begynne på ­Steinerskolen. Dette har han fått vite via Mona Schnabel som er ansatt ved skolekontoret.

Borgemyr har valgt å ikke presse Rune Hansen , men heller latt ham være i fred.


Borgemyr har, først og fremst via andre, fått inntrykk av at prinsippene for barneoppdragelsen i fam. er særdeles spesielle. For eksempel har faren ikke villet akseptere sangtekster som har vært brukt i den kommunal musikkskolen, og barna fikk derfor ikke være med . De har likevel fått delta i mer individuelt rettede opplegg ved musikkskolen. Han har også fått kjennskap til at faren har tatt fra barna mobiltelefoner og at han tar opp samtaler når han er ute. Han vet at naboer har hjulpet barna slik at de har fått skaffet seg mobiltelefoner. Hjemme har de imidlertid ikke fått lov å lade telefonene, som også har blitt fratatt dem.


Den eldste sønnen flyttet først hjemmefra , og han ble da utestengt fra familien. Så gjorde søsteren det samme. Rundt nyttår skal det har vært mye uro hjemme hos fam.Hansen , og de to eldste skulle da flytte hjem igjen. Senere har de visstnok flyttet ut påny.


Resyme fra telefonsamtale med Marta Straume 27.08.07:

Jeg kontaktet tilsynsfører Marta Straume med spørsmål om å avtale et tidspunkt for en telefonsamtale. Jeg forklarte mitt oppdrag og funksjon, og forklarte at jeg ønsket utfyllende opplysninger som kunne supplere hennes skriftlige rapporter.

Hun var avvisende til dette , og viste til sine rapporter som hun mente innholdt alle vesentlige opplysninger. Jeg forklarte at jeg, til tross for å ha lest hennes rapporter, hadde mange spørsmål vedr. både barna og selve undervisingens form, innhold og målsetning.

Hun ba om at henvendelsen ble rettet til henne skriftlig, noe jeg vurderte som lite hensiktsmessig for meg.

Hun var ikke villig til i ha en samtale med meg og viste til egen erfaring fra barneverntjenesten og formelle vansker m.h..t. kunne ha en slik samtale med. meg.


Resyme fra samtale med Per Schnabel 29.05.07:

Fam.Schnabel har bodd i Vikebygd i ca. 5 år.

Saksframlegg til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland ---> Side 25 av 41:
------       
<---