20070108-Folgebrev-fra-dr-Kleiven-RLH-kommentert.html

--- Denne side: 20070108-Folgebrev-fra-dr-Kleiven-RLH-kommentert.html
<----- 20070117-Innkomst-journal-RLH-kommentert.html ( ekstern ) <----- 20070117-Innkomst-journal-HelseFonnaPsykt-avd-Haugesund-sykehus-RLH.html ( ekstern )
<---- brevene-index.html ( ekstern ) <----- dbn.html ( ekstern ) <---- saker-index.html ( ekstern ) <----- hunwww.net/ekte-kristendom ( ekstern ) -

--- KOPI: RLH pr. 13.03. 2007:

FØLGE-BREV DATERT 08.01. 2007 IFRA DR. TERJE KLEIVEN I SKJOLD I VINDAFJORD KOMMUNE,

Her-under er Følge-brevet ifra dr. Terje Kleiven datert mandag 08.01. 2007 i sin helhet kommentert av meg (Rune L. Hansen) setning for setning, i til-sammen 18 punkter. Nøyaktig slik det ble gjort i mine Dagboks-notater for mandag 29. januar 2007. ( ekstern ).

I disse mine Dagboks-notater for mandag 29.01. 2007 står alt her-under nøyaktig slik:

Her nu skal jeg noe kortfattet og noe hastig gi en noenlunde punktvis påvisning av de mest iøyenfallende løgnene, feilene og raritetene i dr. Kleivens følge-brev til Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund. Dette dr. Kleivens følge-brev er datert Skjold mandag 08.01. 2007, - brevet er iøvrig ikke hemmelighets-stemplet. Her skal jeg nu gjennomgå det i sin helhet. For å gjøre det hele mere oversiktlig og lett og greit å komme tilbake til, har jeg delt opp brevet i 18 enheter eller avsnitt. I disse 18 avsnittene eller enhetene imøtegår jeg til sammen løgnene og påstandene i hele følge-brevet, - så enhver og alle som gjennomgår dette, mine imøtegåelser, kan se hvorfor og at det er borimot absolutt ingenting som helst sant eller riktig i dr. Kleivens følge-brev! Min hensikt har bare vært på en ryddig måte å påvise dette. Min imøtegåelse er iøvrig på ingen som helst måte primært ment skrevet til eller for dr. Kleiven eller Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, - men fortrinnsvis til og for verden iøvrig.

Brevet åpner med en kortfattet diagnose på Rune L. Hansen: ”P72 Schizofreni.”

Er dette Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin diagnose, dr. Kleivens – eller hvem sin? Litt lenger ut i brevet står følgende formulering: Hansen ”Lever av uføretrygd, som sannsynlegvis er innvilga i 1979 pga diagnosen Schizofreni og betydeleg personlegheits-avvik.”

Jeg har nærsagt aldri noensinne vært i kontakt med psykiatere eller psykiatri, - bortsett fra en gang (eller var det to ganger?) for omkring 30 års tid siden. Da var jeg til et kort møte med en psykiater i Trondhjem. Siden har jeg personlig (eller min familie) overhode ikke hatt noe som helst med slikt noe å gjøre! Men har levd et fredelig og rolig liv med mange slags sunne og gode interesser og aktiviteter. Lykkelig og glad og i trivsel sammen med min ektefelle og våre naboer, nærmiljøer og sosiale omgivelser nært og fjernt i mere enn 20 år! Og med våre 9 barn sammen. Og også i forhold til byråkrati, myndigheter og lov og rett. Bortsett fra to ganger. Den ene gangen for omkring 15 års tid siden, - da vi nokså plutselig og forskrekkelig ble angrepet og trakassert av noen i kommune-administrasjonen i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, hvor vi på den tiden bodde. I forbindelse med at vi saklig, høflig og enkelt gjorde kommune-administrasjonen der oppmerksom på at vi hadde gjort et valg om å ha hjemmeskole for vårt eldste barn, - og at den offentlige skolen derfor ikke var aktuell eller av interesse for oss. Vi skrev også saklig og enkelt hvorfor. Vi fikk et brev tilbake, hvor det stod at det å ha hjemmeskole eller hjemmeundervisning for sine barn er både ulovlig og umulig. Vi visste at det ikke var hverken ulovlig eller umulig, og skrev et brev til de om dette. Og det ble til flere brev, ifra begge sider. Samtidig som vi mere og mere ble utsatt for meget grov trakassering. Trist og leit nok gikk det hele i langdrag og vedvarte i flere år! Dette var den ene gangen. Den andre gangen vi har vært utsatt for alvorlig konflikt skjedde våren 2006, da vi vennligsinnet og troskyldig kom i et møte med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune - mandag 13. mars 2006. Fordi de hadde mottatt en løgnaktig tåpelighet av en Bekymrings-melding datert 22.02. 2006 ifra Geir Harald Caspersen ifra Mattilsynet for Haugalandet. I dette møtet med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ble vår familie og vårt eldste barn krenket og trakassert på kryss og tvers, - og da særlig vår hjemmeskole og vår hjemmeundervisning! Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sa mye løgnaktig, grovt krenkende og trakasserende og usaklig i dette møtet. Et møte som iøvrig i sin helhet er dokumentert i samtykke med begge parter – og som også videre i eftertid kan granskes. Det gikk kan hende ifra deres side prestisje i saken, - og de fortsatte trakasseringen, videre og videre. Og nu har det snart gått ett helt år! De tok til slutt blandt annet på noe slags vis kontakt med kommunelege dr. Kleiven i Skjold i Vindafjord kommune, - for å få ham til å tvangs-innlegge meg på Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund! Med politiets hjelp! Og med tanker om ”midlertidig å plassere barna” i fosterhjem eller annet sted!

Hva skal en vel si til slikt noe?! Galskap? Ja, - så absolutt!! Kriminell galskap av verste sort!

”Fam / Sos: / Bur isolert saman med kone og 9 born. 2 eldste borna rømt heimanfrå. Borna går ikkje på skule, men får heimeundervisning av far ... Lite kontakt med naboar.”

Direkte løgn og lureri. Familien Hansen hverken bor isolert eller har liten kontakt med naboer og omgivelser! Vår familie og barna har tvert om stor og god kontakt med både nære og fjerne naboler og omgivelser. Til tross for at dr. Kleiven i begynnelsen av sitt brev omtrent 4 ganger sier det motsatte! At de to eldste barna noensinne har rømt hjemmenfra er også direkte løgn. At barna ikke går på skole er også direkte løgn. Vår hjemmeskole og hjemme-undervisning skjer under både lovlige og ansvarlige forhold, og i samarbeide med Vindafjord kommune-administrasjon.

Alt dette sagt ifra min side er opplysninger som klart og tydelig også kan verifiseres av mine Dagboksnotater for 2006 og frem til i dag! Også av de av mine Dagboksnotater som Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune har hatt tilgang til. Og eventuelt også med mange andre bevitnelser.

”Tidl. sykd.: / Barnevern-tenesta i Vindafjord kommune v/ Ingeborg Nyland spør om pasienten har fastlege her. Det har han ikkje, men han har tydelegvis ikkje fastlege i det heile. Nyland opplyser vidare at dei arbeider med ei sak i Vikebygd, der Hansen er familiefar til 7.

Hansen bur isolert i Vikebygd på eit småbruk med kona og borna. Lever av uføretrygd, som sannsynlegvis er innvilga i 1979 pga diagnosen Schizofreni og betydeleg personlegheitsavvik.

Her i sitt brev introduserer dr. Kleiven benevnelsen ”pasienten” om Rune L. Hansen. Men hvem sin ”pasient” er vel Rune L. Hansen? Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin pasient?! Har vel noen som helst andre ytret ønske om at Rune L. Hansen er noen sin pasient, eller har noen lege? Bortsett eventuelt ifra dr. Kleiven?! Ingen som helst andre!

”Borna har ikkje gått eller går ikkje på skule, men eit par av dei går på musikkskulen.”

Barna våre her hjemme har alltid vært i hjemmeskole. Dette er endatil en skole som i kvalitet, både pedagogisk, fagmessig og sosialt – og på andre måter, langt overgår de offentlige skoler!

Det er heller ikke slik at bare ”et par av de går på musikkskole”. De har alle en meget allsidig og god musikk-skole. Til sammen 6 av våre barn har vært med i de kommunale musikk-skoler. Flere av de i mange år. For tiden 4 av de. De 4 eldste av de spiller godt og tildels meget godt omtrent 3 forskjellige instrumenter hver. I tillegg er Gudmund med i korpset i Vikebygd, - likesom Idun var det både i Vikebygd og i Høylandet kommune hvor vi tidligere bodde. Og alle våre barn er i tillegg aktive i både sang og dans, og forskjellig annet i tilknytning til dette og slikt.

”Det går vidare fram at Hansen har store religiøse førestelningar. Han planlegg å lage Edens hage i Vikebygd. Oppteken av urter osv, og det meste av pengane går med til dette.

Dei 2 eldste borna (18 og 20 år) har rømt heimefrå, og far nektar mor kontakt med dette, fordi dei har brote bodet om å heidre far og mor. Mor har i jula rømt heimanfrå og vore hjå ei venninne for å kunne ha kontakt med dei to eldste.

Far har elles førestelningar om at barneverntenesta har sett fyr på den store brannen i Vikebygd i sommar for å ramme han. Han har ei oppfatning av at alt offentleg er vondt og farleg.”

Hva er det det her siktes til? At ”han planlegg å lage Edens hage i Vikebygd”?

Jeg planlegger ikke å lage Edens hage i Vikebygd! Hvem er det som påstår slikt noe tull og tøys?! Her hjemme har vi iøvrig siden begynnelsen vært i ferd med å bygge opp et slags arboretum, plante-formidling og eventyr-skog. Samtidig som jeg også siden begynnelsen har vært med i styret for Haugalandet Arboretets venner, - som er underveis med å bygge opp et stort anlagt offentlig arboretum i Djupadalen i Haugesund.

Hva er det mine ”store religiøse forestillinger” går ut på?! Og hvem er det som påstår slikt, - og med holdepunkt i hva?!

At jeg og min familie er nokså meget opptatt av planter, vekster, jord og hagebruk er sikkert nok. Likesom vi også er opptatt med meget forskjellig annet. Det er vel et sunnhets-tegn dette? Eller hva?! Jeg og min familie har faktisk iøvrig veldig mange slags forskjellige interesser og ting vi holder på med!

Dr. Kleiven skriver: ”og det meste av pengene går med til dette. Urter, osv.”

Dette er heller ikke sant. Heller ikke hva som trolig er ment å antyde eller indikere med en slik påstand. Jeg og min familie har ingen som helst økonomiske problemer eller bekymringer. Vi betaler våre regninger til punkt og prikke. Vi har alltid godt med mat, klær og til livets opphold og nødvendigheter. Og har ikke det minste – på mange år - hatt behov for hjelp ifra Sosialkontor eller annet slikt noe.

Dr. Kleiven skriver videre at de to eldste barna har rømt hjemmenfra – og at far nekter mor kontakt med disse (”fordi dei har brute bodet om å heidre far og mor”).

De to eldste av våre barn, og ingen av de andre heller, har noensinne rømt hjemmenfra! De to eldste av våre barn flyttet sommeren 2006 hjemmenfra. Far har aldri nektet mor kontakt med disse. Den eldste av våre barn (20 år) flyttet hjemmenfra i 2006 efter ønske ifra sin far, og i enighet med sin far. Dette var fars ønske fordi han efter et møte med Barnevern-tjenesten i mars 2006, hvor han og vår familie ble grovt trakassert, ble til stor uro og bekymring hjemme. Far tok da for å verne husfreden, efter mye tålmodighet, beslutningen om å forsøke å komme til enighet med ham om dette. Mor mente beslutningen ble tatt for fort og at enda noe kanskje kunne gjøres for å komme til fred og fordragelighet. Dette gikk far ikke med på. Vårt eldste barn mistet efter møtet med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune tydelig både tillit til sine foreldre, og sin trivsel og trygghet. Hvilket iøvrig tydelig nok også var hensikten med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin meget kompakte og grove trakassering.

Det står videre at mor rømte hjemmenfra i julen og var hos en venninne for å kunne ha kontakt med disse. Dette er heller ikke sant.

Mor rømte med tre av barna hjemmenfra før julen, i fortvilelse for å true og tvinge far til å akseptere at de to eldste barna (som var flyttet hjemmenfra) kunne få ha kontakt med sine søsken og resten av familien. Hvilket far ikke kunne akseptere på grunn av den dårlige innflytelse særlig eldste fraflyttede barnet tydelig hadde på sine søsken og på familiens trivsel, fred og ro.

Mor ble panisk i sin flukt og i sine trusler og i sin gjerning, og kom fort under dårlig innflytelse ifra andre som forledet henne ytterligere. Tilfeldigvis også damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! Som straks forsøkte å forlede henne ytterligere og mere!

Hvordan alt dette skjedde og begivenhetenes gang har vi iøvrig nokså grundig beskrevet i mine Dagboksnotater. Disse kan jeg om ønskelig fremlegge for hvem som helst.

Jeg måtte efter hvert gi efter for Trudes trusler og krav, for ikke å gjøre vondt verre. Jeg og min kone Trude kom til enighet – og hele familien ble oppriktig og inderlig glad og fornøyd. Særlig for at det ikke gikk så forskrekkelig ille som det fort kunne ha gått, - og som visse andre ville at det skulle gå!

Dr. Kleivens påstand om at mor var til en venninne i julen for å kunne ha kontakt med de to eldste barna, er altså også løgnaktig.

Likeså er hans påstand om at ”far har forestillinger om at Barnevern-tjenesten har satt fyr på den store brannen i Vikebygd i sommer” – også løgnaktig.

Likeså er dr. Kleivens påstand om at jeg ”har en oppfatning av at alt offentlig er vondt og farlig” – mildt sagt meget løgnaktig!

Alle disse løgnaktige påstander er endatil også fullstendig motstridende med hva som fremgår av mine Dagboksnotater!

”Iflg barneverntenesta greier ikkje mor å beskytte borna frå fars verden. Der skal vere mange brev som far har skrive som stadfestar dette. Sonen Balder på 18 fekk mobiltelefon av BV-tenesta, og var skeptisk til å ta imot fordi han trudde at telefonen var avlytta.”

I følge ”barnevern-tjenesten greier ikke mor å beskytte barna fra fars verden”? Setningen og påstanden ville ha vært likså løgnaktig og usann om det i steden hadde stått: - greier ikke far å beskytte barna fra mors verden”!

Men for den som tenker splittelse og krangel, og som er vant med slikt noe, - er vel det viktigste, ynkelig nok, å iallfall tilsynelatende å gi den ene av de stridende parter medhold og støtte!

”Greier ikke mor å beskytte barna fra fars verden.” Underforstått: - ifra galskapens, feilenes og uansvarlighetens verden! Det skal være mange brev som far har skrevet som stadfester dette, - sier de. Men hvor er så et eneste slikt brev?! Hverken far eller mor har noensinne skrevet et eneste brev som skulle kunne tilsi noe som helst slikt! Hvor har så dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune slikt noe ifra? Ifra løgnens verden, rett og slett. Likesom alt det andre!

Det står at sønnen Balder fikk mobil-telefon av Barnevern-tjenesten. (Vel for å oppmuntre og belønne ham videre – for den vei de ønsket at han skulle gå, bort vekk ifra sin familie!?) Og at han ”var skeptisk til å ta imot den, fordi han trodde at den var avlyttet.” Så dum er bare ikke Balder når det gjelder slike ting, tenkte jeg da jeg leste dette. Og hans mor, Trude, spurte Balder om det er sant. Og Balder, sier hun, sa at det ikke er sant. At det er bare tull og tøys. (Får de vite at han sier det så blir de kan hende sint på ham!?)

”Situasjonen i dag er at mor sannsynlegvis er gravid på ny, skal verke apatisk og har gjeve opp på mange måtar. I alle fall i høve til fars verden. Ho får ikkje ringe ut når ektemannen er heime, men ho gjer det når han er ute og handlar mat (som er einaste gongene han er ute).”

Trude er faktisk absolutt ikke gravid på ny. Hun hverken er eller har noensinne vært apatisk av seg heller. Så langt derifra!

Hun ”skal virke apatisk og har gitt opp på mange måter. I alle fall i høve til fars verden.” Ingen som kjenner Trude og oss kan den minste smule få noe slikt til å stemme med de faktiske forhold!

Hun får ikke ringe ut når ektemannen er hjemme! Hvorfra tar Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune slike ville og løgnaktige påstander ifra?! Ifra sin egen erfarings verden? Eller hvorfra?

Så sier de på toppen av det hele at hun likevel telefoner når jeg er ute for å handle mat! Hvor er forstanden og meningen i det hele?!

For ordens skyld: Både jeg og Trude – og ungene – sier at alt det der er fullstendig løgn og tull og tøys!

Var det ikke en ide om Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune leste en smule hva som fremgår av mine Dagboksnotater for år 2006?!

Fordi de jo ikke ønsker at noen noensinne skal komme til å lese de! Og har beregnet med all sin innsats at så ikke skal komme til å skje!

”BV-tenesta har sendt ein del dokumentasjon til privatprakt psykiater Kirsten Vestly i Stavanger for på generelt grunnlag få ei medisinsk vurdering av fars påverknad av born i oppvekst.

Eg skjønar det slit at BV-tenesta over tid har sett på forholda, og er innstilte på om midlertidig plassere borna på annan stad. I tillegg meiner BV-tenesta at far treng medisinsk hjelp.”

Advokat Sverre Kvilhaug har skriftlig sagt noe om og vedrørende Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin oversendelse av en viss dokumentasjon til privat-praktiserende psykiater Kirsten Vestly i Stavanger. Jeg henviser her nu til disse hans ord. Og til mine egne så langt i disse mine øvrige Dagboksnotater.

Er det at Balder og Idun (de to eldste barna, nu 20 og 18 år) er uheldig påvirket i sin oppvekst av sin far de forsøker å antyde eller å si?! Eller noen av de andre barna?!

Dr. Kleiven skjønner det videre slik at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ”over tid har sett på forholdene”. Hvilke forhold er det de over tid eller i det heletatt har sett på?! En kan jo ta til å undre, - og å spørre!?

At Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune imidlertid er innstilt på å omplassere våre barn, undrer ikke meg! Det er jo nettopp slike og lignende trusler de opererer med! I ly av hemmelighets-stempling (for å verne privatlivets fred og ro!), og haste-vedtak!

I tillegg, sier han, mener Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune”at far trenger medisinsk hjelp”. For at han og hans kone kjenner seg trakassert og forfulgt av Barneverns-tjenesten i Vindafjord kommune?! Og derfor jo må være Paranoide og Schizofrene!? Eller for hva? Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune er vel godt sakkyndige innen psykiatri og medisin, - likså vel som innen alt annet de uttaler seg om?! De kan vel sagtens råde og veilede både dr. Kleiven og flere til! Det er jo det de har gjort også!

Her bruker dr. Kleiven igjen betegnelsen ”pasienten” om meg. Til tross for at jeg enda hverken har blitt hans eller noen sin pasient, - og heller ikke har gått i noen som helst tanker om å bli det!

Dette avsnittet i dr. Kleivens følge-brev er iøvrig også av en annen spesiell grunn forunderlig. Nemlig når han skriver om to eller vel tre forskjellige datoer, - hvorav bare den siste ikke er datert før dette hans følge-brev!

Hvilken betydning skal en legge i dette? At deler av dette hans følgebrev er datert 03.01. 2007, eller enda tidligere?

Var Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin hele hensikt med å kontakte allmenn-praktiserende kommune-lege dr. Kleiven, - å overtale eller å lure dr. Kleiven til en på forhånd planlagt akutt tvangs-innleggelse og medisinering av meg ved Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund?! For å rydde meg av veien, - mens de forsøkte å lure Trude og ungene hen til Foreldre og barn-senteret i Haugesund for utredning og observasjon, - for derifra og imens å omplassere barna til fosterhjem eller noe annet sted?

Var Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin planlagte hensikt å få politiet til med tvang å bringe meg hen til kommunelege dr. Kleiven, - for så med dr. Kleivens avtalte hjelp med tvang å oversende meg for akutt tvangs-innleggelse ved Psykiatrisk avdeling?

Snakker med psyk avd ved Roaldstveit; det er på det reine at ein lege kan begjære han framstilt til lege.

Underteikna kan som lege begjære han framstilt. Sosialsjefen ynskjer at lege er med ut i teamet.”

Her fremgår at dr. Kleiven har gjort en telefon-henvendelse til Psykiatrisk avdeling ved Roaldstveit. Og at han der har fått beskjed om at han som lege kan begjære Rune L. Hansen framstilt til lege.

I dette ligger vel at dr. Kleiven som lege plutselig og brått kan få politiet til med tvang å hente meg til seg, - for derefter eventuelt direkte å få de til å bringe meg videre hen til Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund? Eller hva?

Dr. Kleiven gjør en bestemt telefon-henvendelse for å forsikre seg om at han som lege har lov og rett til å gjøre så?

Derefter diskuterer dr. Kleiven problem-stillingen med sosialsjefen i Vindafjord kommune. De drøfter å sende et kommunalt team ut sammen med politiet, - eller dette er vel helst planlagt på forhånd. Sosialsjefen, - som i dr. Kleivens brev vel ikke står navngitt? - sosialsjefen sier han (eller hun?) ønsker at en lege er med ut i teamet, i følge dr. Kleiven.

Tre politimenn kom plutselig omkring klokken 14 mandag 08.01. 2007 og tok Rune L. Hansen med tvang hen til dr. Kleivens kontor i Skjold. Rune fikk ikke ta med seg jakke eller noen ting som helst. Straks efterpå kom det omtalte teamet inn på banen. Vårt hjemsted ble beleiret i omkring 6 timer, - fra klokken omkring 14 til omkring klokken 20 på kvelden! Det var minst 6 eller 7 biler fra det offentlige utenfor her hjemme, har vi fått høre! Politi-folk, folk ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune – og kanskje andre? Efter hvert også dr. Kleiven.

Naboer og andre som kom på besøk eller for å finne ut av hva som skjedde, fikk av politiet beskjed om å holde seg unna – hele denne dagen og kvelden. Naboer og bygdefolk telefonerte Trude for å høre hva som var skjedd, - om kanskje noen hadde drept noen, - eller hva? For å få vite mere om hvilken ugjerning som var begått!

Trude var nokså snar med å få kontakt med en advokat i telefonen. Advokat Sverre Kvilhaug. Og advokat Sverre Kvilhaug fikk snakke med en av politi-folkene i telefonen.

Damene ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune forsøkte å lure Trude til å bli med de til Foreldre og barn-senteret i Haugesund. At det var dithen de ønsket å bringe de – og hvorfor – fikk Trude og jeg først senere greie på. Men sa, sier Trude, til henne, at det var best hun og ungene ble med – ble med dem nu – for at de hadde ordnet med en plass til oss.

”Far skal ha forklart dei andre borna at eldste broren er Satan, og at eldste søstera er død.

Far skal og ha gjeve uttrykk for at han må ofre borna for alt det onde i verda.

Sosialsjefen supplerer opplysningar kring sjukehist med at han i 16 års alder (ca. 1971) hadde fleire dommar for alvorleg vinningskriminalitet, og hadde sannsynlegvis personlegheits-avvik i den alderen. /

Borna har alderen f. 91, 93, 97, 99, 01, 03, 06, i tillegg til dei som er flytta ut f. 89 og 87.”

De to første setningene i dette avsnittet ifra dr. Kleiven er kanskje de værste og ekleste og dummeste løgnene! Tatt ifra hvor?!

Det er mangt og meget som kan mot-bevise disse der forrykende løgnene. Deriblandt grundig og fyldig også mine Dagboksnotater ifra hele saken begynnelse og frem til nu!

Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune hadde nok ikke regnet med at jeg grundig og godt og med svært så mange troverdige vitner kan mot-bevise disse galskapens påstander! Jeg har underveis i alt det som ifra begynnelsen har skjedd, dog enda både munn og mæle. Og det er det enda mange flere enn meg som også har!

Den 3. setningen og påstanden er også fullstendig løgnaktig, - men lar seg likevel på forskrudd sett og vis forstå på følgende vis:

Hvis Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune tenker eller tror at jeg og min kone ikke vil legge oss langflate for deres trusler, - til tross for deres alvorlige mulige trusler – så kan de vel ha oppfattet det slik. Om enn jeg og min kone ikke har oppfattet det slik! Og enda heller ikke oppfatter det slik! Dog har vi jo underveis vært klar over risikoen og faren ved å påpeke Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin kriminelle adferd! Hvilket også tydelig fremgår av mine Dagboksnotater. Ofre barna for alt det onde i verden!? Barnevern-tjenesten er ikke engang på langt nær alt det onde i verden!

Videre: ”Sosialsjefen supplerer opplysningar kring sjukehist med at han i 16 års alder (ca. 1971) hadde fleire dommar for alvorleg vinningskriminalitet, og hadde sannsynlegvis personlegheits-avvik i den alderen.” Er det sosialsjefen som her forteller om seg selv, - eller hva?! Det han her forteller om ligger nesten 40 år tilbake i tid! Jeg var oppmot 16 år den gangen, - og oppførte meg antagligvis efter alderen i den tid som ikke uvanlig var den gangen i Trondhjem, efter den opplæringen og skoleringen jeg fikk i nærmiljøet og i den offentlige skolen! Jeg husker at jeg i min tidlige ungdom gjorde gale ting, og at jeg dypt har angret – men husker nu knapt hva det dreide seg om. Minn meg bedre og mere gjenkjennelig på det, så skal jeg nok stå inne for hva jeg gjorde! Sosialsjefen i Vindafjord kommune synes bemerkelsesverdig nok i så henseende som å være bedre orientert enn meg! At han (eller hun?) også synes som å tro at jeg ”sannsynligvis hadde personlighets-avvik i den alderen” – vel, så er dette problemet sannsynligvis alvorligere og mere utbredt i hans familie og i de fleste familier, enn i vår familie!

Underteikna er kontakta av Barnevernet i Vindafjord med spørsmål om bistand for denne pasienten.

Barnevernet kjem med opplysningar som gjev sterk mistanke om at pasienten har psykiatrisk sjukdom av slik art at han treng medisinsk behandling. /

Idet ein viser til Lov om psykisk Helsevern meiner underteikna at opplysningane er av ein slik art at eg finn det turvande at politiet transporterer pasienten til legeundersøkjing. Eg har difor bede Vindafjord Lensmannskontor om bistand i saka. /

Eg ber med dette om at pasienten vert transportert til Skjold Legekontor for legeundersøkjing. /

Brev ang. pasient til Vindafjord Lensmannskontor: Begjæring om framstilling til legeundersøkjing.”

Her betegner dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune meg igjen og på forskudd som ”pasienten”!

Jeg ville kanskje selv også ha undret om den omtalte ”pasienten” har ”psykiatrisk sykdom av en slik art at han trenger medisinsk behandling”, - om bare litt av det som blir sagt om denne ”pasienten” var sant!!

Videre: Dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune bør efter mitt syn på saken selv få stå til ansvar for disse sine avgjørelser og handlinger!

”Eg går i dag gjennom ein del av dokumentasjonen Barneverntenesta har tilgang til. Der er opplysningar frå Skaun BV om påstandar om psykisk og fysisk vold mot kone og barn (1995). Pasienten skal i desse tider ha stukke av, søkt dekning i Trondheim på ukjend adresse. (Flykta frå BV?) Mykje handla den gongen om konflikt med Kommunen om skulegongen for eldste sonen. Skal til slutt ha flytta kona og borna på hemmeleg stad ein periode dette året.

Dyrevernsak i 1995, der obduserte dyr skal ha vist sikre teikn på underernæring og mishandling som dødsårsak. I tillegg div. bekymringar frå helsetenesta i tidl bukommune om at der låg slakteriavfall og grisekadaver kring husa.

Har holdt seg i skjul i periodar mellom 1995 og 1998 før familien havna i Sveio.

Dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune henviser i dette avsnitt til forhold og makabre løgner og trakassering som vi den gangen i Skaun kommune ble utsatt for, - og som ligner nokså mye på den trakasseringen vi nu siden mars 2006 er blitt utsatt for ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune!

Dengang var vi blandt annet dyre-mishandlere, - og jeg også da kone-mishandler! De uhemmet ville påstandene var mange, og sterk kost. Den gangen – som nu.

Iveren efter å finne negative ting om den det gjelder kan anta de utroligste hysteriske dimenesjoner! Hvor enhver mistanke eller påstand i forhold til den det gjelder på meget kort tid kan blåses opp fra ingenting til alt! Eller vries til alt mulig slags rart og forunderlig!

Min erfaring er at ofte gjør en klokt i å forholde seg bare tilbaketrukket, sindig og saklig i forhold til slikt noe når det skjer, - sette seg ned med sine nære og kjære og bare kose seg med de vante ting. Samtidig som en i denne roen iakttar og forsøker å se videre farer og risikoer, og hva som vil kunne komme til å skje. For farer og risikoer er det faktisk så absolutt i slike tilfeller! Blandt annet fordi mange mennesker fort og lett tenker, - at det er ingen røyk uten ild. At noe som helst må det da vel være i påstandene og mistankene! Og derved forsterkes fort hysteriet, og det går enda mere galskap og ugjerninger i saken!

Men det er også en viss trøst og beroligelse i at motparten er den aktive og gjørende part, som samtidig tydeliggjør sine ord og gjerninger – og sånn sett dokumenterer og avslører seg selv desto tydeligere!

Noe av det viktigste en selv som uskyldig offer ytterligere kan gjøre i en slik fortvilet og skremmende situasjon, er fredelig og rolig best mulig å dokumentere og få allehånde bevitnet sin uskyld, passivitet (sindighet, tao), trivsel og situasjonens faktiske forhold! Og også dens sødmefulle fortid og fremtid, - og ens godtvillende, ærlige og kjærlige vesen. Hvilket kan være vanskelig og krevende nok, - kanskje nettopp i en slik situasjon og under slike forhold! Også ikke minst fordi mange fort og lett vil trekke seg unna en, - og en kan bli langt mere alene enn en regnet med eller enn ønskelig var! (Hvilket jo også nettopp er noe av motpartens mere eller mindre bevisste eller underbevisste hensikt og taktikk!)

Sånn sett kan en blandt annet forhåpentligvis oppnå den hensikt at motparten efter hvert skremmer seg selv!

Viktig er vel uansett til enhver tid å forholde seg uskyldig, kjær, hensynsfull, mild, saklig og ærlig!

Sakens dokumenter og mine dagboksnotater dengang vedrørende alt dette, ble for mange år siden lagt ut på Internettet – og ligger der fortsatt, - for enhver som er interessert i å forstå mere av den saken dengang i Skaun kommune i Sør-Trøndelag!

”Vindafjord Trygdekontor stadfestar i skriv dagsett 20.7. 2006 at pasienten fekk uføretrygd i 1979 med diagnosen Betydeleg personlegheitsavvik og Schizofreni.”

Dr. Kleiven henviser i dette til dokumentasjon som jeg for min del ikke er bekjent med eller har sett. For nær 30 år siden. Men det er ikke meg imot at alt slikt noe eventuelt også kommer frem på bordet, - også for offentligheten.

Dette er imidlertid også et forhold som jeg i samtalen med dr. Kleiven snakket om og gjorde rede for, - og som det ble gjort lyd-opptak av. Dette lyd-opptaket er ifra min side også ment offentlig-gjort.

I denne dr. Kleivens setning kan mangt og meget ligge skjult, - og ikke være som det tilsynelatende ser ut til. For eksempel:

Hva kan ligge i et begrep som ”betydelige personlighets-avik”? Og hva er ment lagt i det? Og iøvrig: i fra hvem sin side?

Og: Har dr. Kleiven denne setnings innhold ifra Trygdekontoret i Vindafjord (og hvorfra de igjen?), - eller har han setningens innhold ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune? For ordens skyld: Sistnevnte har tidligere i denne saken en hel rekke mange ganger løyet grovt, vilt og uhemmet! Eller har Trygdekontoret i Vindafjord kommune det ifra Trygde-kontoret i Skaun kommune? Som igjen eventuelt har det fra hvor?

Og her nu sist, men ikke minst: Hvor er original-dokumentet det implisitt er referanse til?

Og endatil: Det er mange av oss – av oss mennesker – som kan utlevere diagnoser! Noen av oss mere eller mindre treffende enn andre!

”Barnevernet har med kopiar av dagboknotat som Hansen skal ha sendt til BV, samt kopi av ein del korrespondanse mellom BV-tenesta og Rune Hansen. Gjennomgåande kaotisk innhald, stort sett med innskutte bisetningar og omnipotente utfall mot BV-tenesta. Vanskeleg å skjøne kva pasienten eigentleg meiner i sine 3 – 6 siders lange, tettskrevne brev.”

For min del har jeg vært iherdig og flidig forfatter i mere enn 35 år, - og har stolt (forhåpentligvis mere og mere uten hovmod og ærgjerrighet) gledet meg over min fremgang i så måte, og i og av min bedre og bedre beherskelse av skrivekunsten. Hvilket jeg også har mottatt mye ros og respekt for. Jeg noterer meg i bevisstheten nu at det er noe helt annet jeg mottar ifra dr. Kleiven. At hans reaksjon på noe av mitt forfatterskap er totalt annerledes enn forventet og enn jeg har vært vant med. Dette bør jeg og må jeg ydmykt og tålmodig forsøke å trekke lærdom ut av, - og erfaring. Forhåpentligvis uten å trekke forhastede slutninger.

Jeg kan iøvrig også i oppriktighet i denne sammenhengen tilføye enda et saksforhold. Nemlig følgende:

Jeg har i årenes løp skrevet mye som jeg er stolt av og som jeg har mottatt mye ros og respekt for. En del av det jeg har skrevet anser jeg selv som ganske så mesterlig, og er jeg ekstra stolt av. Hele saks-dokumentasjonen i det som jeg og min familie ble utsatt for og involvert i fra Mattilsynets og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side ifra foråret 2006, ble efter hvert ifra min side ment og tenkt som et bok-manuskript og film-manuskript – ifra virkelighetens forunderlige verden! Med brevene ifra begge sider, dagboks-notatene, lyd-opptakene og det hele alt, integrert i en fremadskridende helhet. Jeg så efter hvert tydeligere og tydeligere i all beskjedenhet, at dette i fra min side var i ferd med å bli et mesterverk i litterær henseende. (Jeg sier: i all beskjedenhet, - for jeg er hverken ute efter smiger, penger, ære eller karriære.) Og en dyd og dåd av nødvendighet. Denne boken ifra min side, - som jeg har kalt Menneskevern Vindafjord kommune, blir sett ifra min side og inderlighet et storslagent mesterverk som jeg og min familie i gave gir til verden og mine og våre medmennesker!

Dr. Kleiven er i sitt følge-brev blandt de aller første som skriftlig uttaler seg om bruddstykker av denne boken. Dette er også interessant, - og inngår i boken, og i bokens handling.

Jeg kan jo iøvrig også omtale dr. Kleiven som ”pasienten”! Hva vil han vel synes om det?

”BV har og kopiert ein del korrespondanse mellom Rune Hansen og Mattilsynet på Haugalandet. Gjennomgåande religiøse førestelningar og omnipotente førestelningar om dyrehold, dyreevolusjon, osv. Vanskeleg å fatte poenget i mange av breva. Mattilsynet skal ha oppfatta pasienten å oppføre seg som om han var ”heva over gjeldande reglar og normer i samfunnet.””

Her bruker dr. Kleiven enda en gang betegnelsen ”pasienten” om meg! Det var ”pasienten” som hadde en kort brev-korrespondanse med Mattilsynet foråret 2006, - og som iøvrig av Mattilsynet ble tatt til efterretning og fikk medhold.

Dr. Kleivens uttalelser om denne brev-korrespondansen er iøvrig løgnaktig, rett og slett.

Det er i det heletatt her dr. Kleivens fremstilling av saken! Den er løgnaktig og ondsinnet, - og et falskt vitnesbyrd om meg og min familie og det faktiske forhold.

Til det tror jeg nok dr. Kleiven rett og slett bare bør komme med en unnskyldning og anger, og vel ingenting annet?

”Eg har ein lengre samtale med han i kveld. Han gjer greit greie for seg, og går gjennom historia si i korte trekk. Under samtalen sit han heile vegen lett forover, myser og må konsentrere seg sterkt under samtalen. /

Ja, - det ble gjort lyd-opptak av hele vår samtale, og den sammenhengen den inngår i.

Dr. Kleiven vet derfor også at det sånn sett kanskje svarer seg dårlig å lyge om eller å forvrenge innholdet i samtalen!

Under min samtale med dr. Kleiven (som er på lyd-opptaket), ble det imot slutten ifra hans side sagt at han ville oversende Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund en rapport i form av et følge-brev om sin samtale med meg. Jeg gjenfinner i dette hans følge-brev absolutt ingenting som helst av hans samtale med meg! Men bare ensrettede løgner og falske påstander ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og dr. Kleiven!

Hvorhen er vel i dette hans følge-brev og rapport noen som helst referanser til hans samtale med meg?!

Kun i dette hans lille avsnitt! Kun i disse hans følgende ord: ”Han gjer greit greie for seg, og går gjennom historia si i korte trekk. Under samtalen sit han heile vegen lett forover, myser og må konsentrere seg sterkt under samtalen.”

Uten å si noe som helst om hva som ble sagt eller omtalt i samtalen! Ikke det fnugg!

Derefter konkluderer og avslutter dr. Kleiven sitt følge-brev med følgende ord:

”Ut frå ei heilheitsvurdering vel eg å legge han inn etter § 3 – 6 i Lov om psykisk Helsevern.”

Når det gjelder denne hans konklusjon og avslutning på følge-brevet, så vil jeg blandt annet referere til samtalen i møtet hans med meg. Som det jo ble gjort lyd-opptak av. (Lyd-opptaket av denne samtalen, og andre ting som har skjedd underveis, håper jeg efter hvert fremefter av noen kan innskrives i digitalt fritt redigerbart format for utskrift.)

Da dr. Kleiven efter sin samtale med og innesperring av meg dukket opp her hjemme, forteller Trude at han banket på døren her og stod der i lag med to politi-menn. Han sa goddag, at han var dr. Kleiven. Trude kikket efter om hun så meg. Han sa det samme en gang til og rakte frem hånden. Trude hilste nølende på ham og sa sitt navn: at hun er Trude Hansen, og at det vet han vel, - og at han må si det han skal si. Han sa at han hadde sendt meg til Psykiatrisk avdeling i Haugesund, og at jeg måtte være der i 10 dager til observasjon. Trude sa: - Men så du ikke at han var frisk da, mannen min?! Dr. Kleiven sa kanskje omtrentlig: - Jeg var litt i tvil om det, - derfor har jeg sendt ham dit. Selv er jeg ikke psykiater.

Trude sier at han også spurte henne om hun trenger noe psykiatrisk hjelp! Trude sa: - Nei, jeg har naboer jeg.

Hva mere jeg her nu i denne omgangen skal si til denne hans konklusjon og avgjørelse?

Barnevern-tjenesten og dr. Kleiven, - regnet ikke med å noensinne måtte stå til rette for sine ord og påstander i dr. Kleivens følge-brev! De tok det for gitt at de med dette sitt brev og sin ugjerning fikk ryddet familien Hansen unna veien for lang tid fremover!

Og da endatil påført familien Hansen både galskapens, uansvarlighetens og usaklighetens stempel!

Fortreffelig og nødvendig, sett ifra deres synsvinkel! Og hvorfor? Og hvordan? Og metodene? Og berettigelsen? Og lov og rett?

Samarbeids-linjene innenfor korrupsjonens verden er det absolutt interessant å kunne se og å avsløre! Både de entydige og tydelige, og de mindre tydelige og mere diffuse. Men det er absolutt mange slags stor fare forbundet med å påvise slikt noe, - om en ikke er mange nok, forsiktig nok og mostandsdyktig nok!