-- 20100507-Ang-besoksforbud-fra-RLH.html        --- BREVENE ( ekstern ) ---  Besoksforbud-mv-index.html ( intern ) ---     

    


Til:
Advokat Tone Linn Thingvold,
e-post: tone@torstrup.no  

Fra:
Rune L. Hansen,
e-post:
hunwww@online.no  


Dato: fredag 07. mai 2010.                          
   Angående såkalt Besøksforbud

   Du ba meg skrive noen ord om det der med det såkalte Besøksforbudet og se om jeg kunne finne noen referanser.
   Jeg fant nu foreløbig en kopi-avskrift av et brev 27.04. 2009, som jeg gjengir herunder, hvor det står referert til 
Haugaland tingretts kjennelse av 07. april 2009 ( ekstern ) - saksnr. 09-048902ENE-HAUG.

   En ukes tid eller to før jeg slapp ut fra fengselet, dvs. februar-mars 2009, ble jeg og advokat Brynjar Meling fra politiet i Vindafjord konfrontert med at jeg skulle ilegges et såkalt Besøksforbud. At et slikt var begjært fra politiets eller Trudes (eller barnevern-tjenestens) side. Antagligvis fra Trude. Trude har fra første stund siden kidnappingen 03. april 2008 forsøkt å oppnå et slikt såkalt Besøksforbud, om og om igjen, for å beskytte kidnappingene, fangeholdet og isolasjonen av barna. Det var så vidt jeg husker også det første og eneste hun ba om i politi-avhøret 21.10. 2008.

   Da jeg ble konfrontert med det i februar-mars 2009 gav jeg til advokat Meling et skriv fra meg om at jeg også begjærer et Besøksforbud, et avgrenset slikt. Det var alvorlig ment fra min side. Jeg har aldri noensinne fremsatt trusler eller vært truende, aggresiv eller voldelig overfor Trude eller noen som helst. (Balder vil sikkert nok henvise til et tilfelle hvor jeg dro i ham og geleidet ham for å få ham bort fra eiendommen og han telefonerte politiet. Jeg har et lyd-opptak av den episoden.) En begjæring om et avgrenset Besøksforbud fra min side var nemlig på sin plass, i og med at jeg, og også barna, gjentagne ganger har blitt både truet, fangeholdt og også fysisk angrepet av Trude og hennes kidnapper-gjeng. Jeg har flere ganger innlevert til politiet både lyd-opptak, beviser og politi-anmeldelser i så måte, uten noen som helst reaksjon tilbake.
   Blandt annet advarte jeg også politiet om faren for innbrudd og plyndring av vårt hjemsted fra Balders og Trudes side, men uten reaksjoner da heller. Og Balder, med flere, var der i desember 2008, som også sommeren 2008, og februar 2009, på tyveri-tokt, etc. Jeg kom hjem til plyndret og rasert hjemsted 12. mars 2009. Dessuten nesten alle dyrene døde og borte vekke. En flott hønse-flokk, moskusender og påfugler, den ene hunden og noen katter. Trude hadde fullstendig nektet og hindret barna å mate eller oppsøke dyrene våre mens jeg var i fengselet.
   Jeg vet ikke om advokat Meling innleverte min vel-funderte begjæring om Besøksforbud, for jeg hørte efterpå bare kun om det motsatte, hvilket vi var i tingretten og protesterte på. Der ble jeg likevel altså idømt et såkalt fullstendig Besøksforbud, på grunnlag av faske påstander for representanter for myndighetene fra Trude sin side. Trolig ville vel også alle Iren K. Hebnes sine med-hjelpere ha det slik både for å hindre dialog mellom meg og Trude og for fangeholdet, kneblingen og isolasjonen av barna.
   Jeg anket
Haugaland tingretts kjennelse av 07. april 2009, som det fremgår av nedenstående nevnte skriv. Hvordan det gikk videre i så måte husker jeg ikke, men det dreide seg om et års total-forbud mot alt og ethvert som har med kontakt og dialog å gjøre, med beskjed om at jeg settes i fengsel igjen om jeg ikke overholder det.

   Besøksforbudet utgikk meg bekjent i mars 2010. Siden har jeg ikke hørt mere om slikt noe, før advokat Hjelde og Trude i lagmannsretten i midten av mars 2010 skrøt triumferende av at Besøksforbudet var fornyet med et år. Jeg trodde de løy, som med alt annet, for å gjøre inntrykk på retten. Hvis de snakket sant så skulle vel jeg være den første som fikk vite om det eller å få det forkynt. Slikt noe har jeg enda ikke hverken blitt forkynt eller orientert om. Og hva skulle vel berettigelsen for slikt noe være? Og det altså også nu?
   Jeg regner med at den eventuelle hensikten med det er som tidligere, å hindre kontakt og dialog og å forsterke fangeholdet, isolasjonen og kneblingen av barna.
   Barna har siden begynnelsen av kidnappingene og fangeholdene 3. april 2008 hatt veldig mye på hjertet og veldig mye å fortelle om til verden og samfunnet, om alt forskrekkelig og urett hva de har blitt utsatt for underveis, men endog de største av de, Frøydis og Stauda, har nokså fullstendig blitt kneblet og truet på kryss og tvers, og trakassert og hærjet med i det overdådig forskrekkelige.
   Minst av alt barna har kommet til ordet!

   Trude med sin advokat Trond Hjelde for å innynde seg Iren K. Hebnes, har om og om igjen løyet for retten og andre representanter for myndighetene - hvilket fortløpende har blitt avslørt, og dog pågår enda den samme prosessen videre for full fart som om ingenting har skjedd!
   Hva er det som muliggjør slikt noe? Blindhet - eller bare ond vilje? Når skal det hele stoppe opp? Når noen - dvs. de rette - se saklig og sindig på saks-komplekset? Og hvem er de rette? Når - og hvem?!

   PS: Jeg vedlegger iøvrig som et vedlegg min kronologiske oversikt (pr. 21.04. 2010) over kidnappingene og fangeholdene av barna:
   
-- Kronologi-kidnappinger-barna-saken.html  ( ekstern ).


   Med beste hilsen fra

   Rune L. Hansen


   Her skrivet:



-- 20090427-anke-erkl-bes-forbud-rlh.html         --- BREVENE ( ekstern ) ---   

(Kopi / avskrift, fra håndskrift: rlh.)



Til: Retten,
via advokat Brynjar Meling - faks 51 84 20 61.


         Dato: Mandag 27. april 2009, Vikebygd.

   Undertegnede anker ved dette Haugaland tingretts kjennelse av 07. april 2009 ( ekstern ) - saksnr. 09-048902ENE-HAUG.
   Min advokat Brynjar Meling sender støtteskriv.

   Rune L. Hansen,

   (underskrift)

* * *

---









---