HUNs Digitale Dikt Samlinger / HDDS

- nr. 2 --- fra HUNs Forlag:

Hverdag 1997
52 dikt, av Rune L. Hansen

Copyright © Rune L. Hansen, HUNs Forlag, 1997.
HDDS002 = Poesi2.htm


 FORSIDE | INDEX | THE END |||  HUNS FRONTSIDE / MENYHDDS001  (i.k.) | HDDS003  (i.k.) |  NØDENS KATAKOMBE  (i.k.) | 

--- FORSIDE ---
Hverdag 1997
52 dikt,
av Rune L. Hansen
 
 
 
 
Vinger1.gif
 
 

HUNs Forlag, 1997
---
Hhhs002 / Poesi2.htm
---


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||

INDEX / Hverdag 1997:

Hverdag

* Fyll min idyll, 02, 1997.
* Sett og hørt ifra en vindusrute, 15.09. 1995.
* Det fineste skapet, 02.04. 1997.
* Hør og se! 15.06. 1996.
* Å takke min Gud, 10, 1997.
* Forglemmegei / Myosotis, 02.08. 1997.
* Min altergang, 10, 1997.
* Lag jord, 09, 1997.
* Hjemstedets havn vårt savn i Guds navn, 02.11. 1996.
* Det tyvende århundrede, 04, 1997.
* Sløs ikke med dine skritt, 06, 1997.
* Jeg tror at mine ord, 10, 1992.
* Nødens katakombe, 03.09. 1997.
* Så det være sagt, 08, 1997.
* Gud sår, 08, 1997.
* Rød solhatt / Echinacea, 02.09. 1997.
* Kvann / Angelica archangelica, 09, 1997.
* En frihetssang i vinden, 17. mai 1997.
* Smertens timeglass, 10, 1997.
* Vår sorg og følsomhet, 10, 1997.
* Buddha under treet, 10, 1997.
* I det er det helse og frelse!, 10, 1997.
* En lærepenge, 09, 1997.
* Kvinne, åpne ikke døren, 09, 1997.
* Dine skatter og penger, 09, 1997.
* Som den skjønneste lilje og rose, 06, 1997.
* Paktens ark, 07, 1997.
* Sengesang for natten, 06, 1997.
* Jeg erindrer den sødme du sådde, 06, 1997.
* Tirrelill, 17.03. 1992.
* Til den nye dag, 07, 1997.
* Din ærlige, kjærlige, hærlige munn, 04.11. 1997.
* Gud tier aldri, 07, 1997.
* Ordets kategorier, 04.11. 1997.
* De uansvarlige, 07, 1997.
* Det hemmelige ideal, 08, 1997.
* Snudde enda ikke!, 08, 1997.
* Som de babler og kjefter, 09, 1997.
* De grådiges rabbel og babbel, 04.11. 1997.
* Her skal det sløses!, 12, 1997.
* Stengte dører?, 10.11. 1997.
* Babelsk proklamasjon, 10.11. 1997.
* Kjernekraft 1, 08, 1997.
* Poesi, 10.11. 1997.

Ironiens rovdyr

* Æresborger nr. 666 i et lynglimt, 02, 1997.
* Alt er så bra!, 11, 1997.
* Mitt hus og min vei, 07, 1997.
* Dronningens heksebrygg, 06, 1997.
* Sauer kan de umulig være!, 1997.
* Sang (med lokkende toner) fra skole-monopolet, 08, 1997.
* Jeg driter i meg selv også nu, 09, 1997.
* En god kristen, 09, 1997.
-

---


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||

- Hverdag /

Bilde: Krist2.jpg

Hverdag

Fyll min idyll

Fyll min idyll
med roser og myke moser!
Sett himmel på,
så lyseblå og gylden.
Da blir jeg glad,
og livet meget bra!
Grønne trær
og gress under nakne tær,
vil jeg også ha!
Uten stygghet
i en ramme av trygghet,
fred og ro,
vil jeg bo!
---
Vil du være min nabo
og idyllen tro,
da kan vi sammen nære
og ære
lengsler
gjennom stengsler!
I en atmosfære
av lek og fuglesang,
dagen lang,
hører ærlig arbeid hjemme!
Hør min stemme,
snille og slemme,
- gjør deres plikt!
Dette er ikke dikt!
Denne vår bønn
sår Guds kjærlige,
forløsende lønn,
foredlings lære,
i vår atmosfære!
Den vil vi nære,
ære,
og lære å kjenne!
---
Fyll min idyll
med roser
og myke moser!
Sett himmel på,
så lyseblå og gylden.
Osv.

*

Rune L. Hansen, 02, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Sett og hørt ifra en vindusrute

Jeg hørte sang og så ifra en solvendt vindusrute
småfugler som fløy, og at hun luftet en og annen pute,
hun hengte tøy og klær på gren og snor,
hun stod ved hagens bord,
ved tunets busker og trær,
hjemstedets mor,
og stengte støy og uro ute,
og var så kjær og virkelighetsnær!
Så selvfølgelig hun priste Kristus Ordet,
idet hun la en duk på bordet,
og gikk inn igjen.
Hun gikk forsiktig stille
i det grønne,
med tanke, smil og tro
delende,
dvelende omkring munnen,
i urgrunnen,
den skjønne,
i den bønn
som gir, og blir
så stor en lønn,
på ferden og for verden,
og for hennes lille,
snille ranke
sønn!

*

Rune L. Hansen, 15.09.1995.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Det fineste skapet

Det kostelige skap
som er vårt landskap,
med hjemlige tufter
og sødmens dufter!
Med frisk luft og atmosfære,
med alt det vesentlige og elementære;
trivsel, varme, næring, sødme,
hus, sengeleier, rødme,
sildrende vann, bøtter og spann,
vår lek, fordypelse og forløsning,
vår musikk, poesi og harmoni;
alt det vesentlige og elementære
som er vår ære og lære!
Det fineste skapet.

Det kostelige skap
som er vårt landskap,
med hjemlige tufter
og sødmens dufter!
Osv.

*

Rune L. Hansen, 02.04. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Hør og se!

Et lite sommer-dikt,
fra
av Rune L. Hansen,
til deg!

Skyene så rene,
hvite. Sneen likeså.
Stenene så hemmelighetsfulle, mektige grå,
og himmelen så prektig, dyp og blå.
Jordens muld så svart og mørk,
med englefjær i dørk,
og skyene til tørk!
Det frodige grønne.
Alt det skjønne!
Og alt det gyldne!
Se òg det brune!
Hør og se, hver gåte,
hver underfull rune!
Hør gudene gråte og le,
se lysets flåte!
Se den røde tråd.
Se sødmens råd og dåd!
Se urgrunn og avgrunn,
hør og se Guds munn.
Hør og se!
Glem ikke dèt!

* 15.06. 1996.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Å takke min Gud

Sjå ut kor sola skin,
i denne dag så fin.
Æ folde mine hender,
så Gud æ meire kjenner.
Denne dag e jo så stor.
Kanskje større enn den igår.
Å så utrolig myy vi får,
fra Fadern vår og Modern jord.
Æ trur æ høre fuglan kvitre,
å stillhet og trygghet som ruge.
På trivsel og fryd,
som ska forløses også idag!
Kor æ kjenne all denne
velbehag! Også no.
Før æ går ut.
Æ kjenne kor det ruge.
Å takke min Gud!
Som ee så go!
---

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 10, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Forglemmegei / Myosotis

Forglem-meg-ei, Forglem-meg-ei.
Gjem-deg-ei, gjem-deg-ei.
Så yndige kroker du finner deg.
Så yndig du gjør stedet,
og fyller meg med glede.
Jeg hyller ditt trylleri,
din beskjedne poesi.
Også i mitt broderi.
Så blyg og himmelblå
du er,
deg selv unik.
I mine drømmers hager,
er du,
alle dager.
Jeg forglemmer deg ikke,
om enn du gjemmer deg.
Gjem-deg-ei, gjem-deg-ei.
Ifra deg skuer himmelen
på meg
og min vei,
i smug.
Og presser meg
til andakt.
Jeg forglemmer deg
aldri.
I deg er jeg fri;
i Guds poesi,
fri!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 02.09. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Min altergang

I bønn hvert skritt,
i flid og strid,
til alteret båret,
lagt som offer.
I Kristi fotspor,
av nødvendighet
og kjærlighet.
Uskyld lagt
i uskyld.
I sødme.
I fryd.
Men og i smerte.
Meg såret
verdens synd og skyld,
i spissrotgang.
Min altergang.
Min sang.
Som endret verden.
Herrens rette vei
forløste Seg,
og meg.
For verdens frelse
ble min helse
ødelagt.
Gud har sagt:
Hva verden sløste
seg forløste
derfor
Herrens rette vei.
Av forfærdelige stoffer
var deres offer.
Men av hærlige stoffer
dette
offer!

*

Av Rune L. Hansen, 10, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Lag jord

Lag jord. Sammen og alene.
Med sødmen i naturen den rene.
Lag jord. For i trivsel å være.
Lag jord. For Gud å ære.
Lag jord. Med kvister, strå,
leire og gull. Med naturen inni og oppå.
Lag jord. Med poesi i alkjemi.
Uten tull, - uten Babylons fiksfakseri.
Lag jord. Rundt erkjennelsens bord.
For å hedre Fader vår og Moder jord.
For i Menneskesønnen å være.
For å lære i trivsels atmosfære.
For virkelighetsnær å være.
Gjør jorden fager.
Som himmelen behager.
Reis skog, reis trær.
Bygg land.
Med stener, busker, møkk og sand.
Til besvær for ingen.
Bygg himmel og jord.
Trygg himmel og jord.
Lag jord.
Ifra fløyter og strenger,
ifra sang og klang.
Det vi trenger.
Lag jord.
Trivsel langs veier
og i hager,
trivsel i alle dager,
for alle.
La Babylon falle.
Lag jord.

*

Av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Hjemstedets havn vårt savn
i Guds navn

Himmelens og jordens ekteskap;
det er det trygge landskap
i den frodige vrimmelens urgrunn!
Ordene hvisker og synger ifra Guds munn
efter hjemstedets havn, -
sitt savn.
Babylons glamorøse, stygge, hovmodige avgrunn
er Fandens frådende, glefsende munn
som må rygge og vike
for å gjøre oss rike!
Når Fanden har bukten og begge endene
i hendene
er vårt hjemsted et savn,
i Guds navn!
Hvem er den rådende?
Hva skal vi bygge?
Hva skal vi trygge?
Vår trygghet,
vår ærlighet og kjærlighet?
Guds hærlighet,
eller Fandens pompøse, farlige besværlighet?
Når Fanden og hans tøs
fisker og er løs,
med sin latter og sitt garn
efter hordens uskyld og trygghet,
og lokker og larmer med sitt bedrag,
for å øde vår dag,
da er grensene overskredet,
og hjemstedet
besatt og på gyngende grunn
for Guds barn.
Våre store foreldres ekteskap;
det er det trygge landskap
i den frodige vrimmelens urgrunn!
Det er min bønn, og våre skatter.
Ordene hvisker og synger ifra Guds munn,
ifra Guds Datter og Sønn,
efter hjemstedets havn, -
sitt savn.
La oss forløse Ordet.
Ære være
himmelen og jorden!
Amen.

*

Rune L. Hansen, Sveio, 02.11. 1996.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Det tyvende århundrede

Telefon, radio, tv, satelitter,
biler, datamaskiner og Internett.
Global kommunikasjon.
Verdens vide vev / World wide web.
Verdens siste mulighet - eller hva?
Industrialisering, kjemisk søppel,
tukling med atomer og bioteknologi.
Globale ødeleggelseskrefter.
Tilintetgjørelsen - som hovmodig ingen tror på.
Unntatt vedkommende som ble kalt Ingen,
fordi vedkommende ble så sjelden. Var det noen som sa så?
Våre Store foreldre,
Fader vår og Moder jord,
imot Fanden og hans tøs.
Skjøgen Babylon, den fordekte Maya,
imot Guds brudeslør, vår Gaya.
Fanden og hans brud imot Gud, vårt bud.
Mørkets kjernekrefter imot lysets kjernekrefter.
Avgrunn imot urgrunn. Forakt imot Guds munn.
Besettelse imot besinnelse. Babbelet imot Ordet.
Mennesker som dårskapens aper.
Avgrunnen som gaper tull imot Gud som taper og null,
før den forsvinner i verdensdassen og tror den vinner.
Ingen løsning - forvirring og jag
imot sødme, fred og ro. Floke imot forløsning.
Poesiens kompost imot ørkensand
i timeglasset.
Ordet imot Utgard-Loke.
Ordets og babbelets
sverd imot sverd,
i din hånd og i din ånd!
Ingen bare skal kanskje fatte og kjenne Ordets
herkomst og gjenkomst?

*

Rune L. Hansen, Sveio, 04, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Sløs ikke med dine skritt

En indre stemme
spør om jeg er hjemme,
                    og sier:
Sløs ikke med dine skritt,
                    med din uskyld,
                    med ditt rom og dine dager:
Sødmen i verden er som hagers idyll
truet av bråk og spetakkel,
truet av utrygghet, stygghet og babbel.
Forskjønn tilværelsens vegger
og uskylds indre forløsning
i lek, flid og harmoni, -
skritt for skritt, sten for sten,
                    ord for ord.
Altomfattende hensynsfull,
sindighet og besinnelse,
                    er ditt navn,
forløsning er ditt savn.
Kjærlighet er Guds hærlighet og løsning!

*

Av Rune L. Hansen, 06, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Jeg tror at mine ord

Jeg tror
at mine ord
kan bringe himmel
i jordisk vrimmel.
Eller tilbringe sitt rom
som om jeg var tom,
- og bare flomme ut,
som om jeg var stut!

Jeg tror
at mine ord
kan bringe himmel
i jordisk vrimmel,
og bli en stødig mor
og sindig far
for de som søker støtte
og er klar og trøtte
av ikke å finne
noen noensinne.

Jeg tror
at i mitt hjerte bor
englesang og hyrdestund
som forløses av min munn,
når jeg bare vil
og er snill og liketil.
Ordene gjemt i mitt bryst
kan bringe livslyst,
harmoni og kjærlighet,
født av ærlighet!

Jeg tror
at i mitt hjerte bor
englesang og hyrdestund
som forløses av min munn,
hvis jeg går den rette vei,
og forløser meg
i besindig livsmot!
At alt jeg forlot
er ingenting imot dette
som er det rette!

Jeg tror
at den saft og kraft
som bor i mine ord,
kan bringe himmel
i jordisk vrimmel!

Tro meg,
og finn din vei!
Ordets vei.
Forløs kraften og saften
som i deg bor!

Da jeg tror,
at også dine ord
kan bringe himmel
i jordisk vrimmel.

Uskylden i Ordet
var sporet
som gjorde
at jeg ikke horet.

Jeg tror
at mine ord,
kan forløse og edle,
stedet hvor vi bor.

Og at deres kraft
er nærende saft.
At de er forsiktige,
det er det viktige!

*

Av Rune L. Hansen, 00.10.1992.

PS: Dette diktet stod også, på s. 82, i aller første nummer av HUNs eksterne tidsskrift Famile-Posten, nr. 1, 1995, - som ble utgitt i digitalt format 06.05. 1995.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Nødens katakombe

Jeg lader mitt dikt,
med linjer i skikt,
med næringsrike ord
ifra erkjennelsens bord.

Linjer med sprengkraft,
lagt som tømmer i laft.
Frem står et stemningsbilde,
ifra virkelighetens kilde.

Ord som ingen vil svikte,
er hva jeg må dikte.
Å frembringe, og å bevinge, ord,
er lettere enn du tror.

Bare ett må du huske:
- aldri å jukse!
Og dette må du lære:
- at ordene i alt må være,
200 prosent kjærlige og ærlige!
Da blir de hærlige!

Da ble de hensynsfulle.
Da ble de som de skulle!
Da blir de også
nokså lette å forstå.
Både nødens katakombe
- og litt av en bombe!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 03.09. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Så det være sagt

Når jeg skal dø,
når det er stopp;
når min kropp
i moder jord
blir lagt,
i den mørke muld;
da jeg er et frø,
som snart gror
fra rom til rom.
Det aldri vil bli sagt
at jeg var tom
eller bablende tull.
Jeg går, jeg kom
og jeg kommer
som jeg gjorde.
Hør min røst
i koret.
I Ordet jeg flommer!
Fra høst,
vinter og vår
- til sommer!

*

Rune L. Hansen, 08, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Gud sår

Gud rår og ser vår nød
og hører våre klager.
Den Gud sår
i alle våre hager!

Gud når frem
til hvert et hjem.
Der Gud sår
i brød og sult,
i jord så tørst,
i liv og død.

Gud rår evig størst!
Evig størst!

*

Rune L. Hansen, 08, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Rød solhatt / Echinacea

Lang og rak i stilken.
Med lilla vinger
og gyldenrød, glødende hatt,
som en lampe i toppen.
Hvilken sang er din sak?
Med vingende, buede,
vinkende blader
ifra roten, dypt i jorden,
stiger du frem,
så forunderlig.
Spis litt av deg, -
og betennelse i kroppen,
i for eksempel en fot,
presser du ut igjen
og i orden, som best du kan.
Berger ifra svakhet,
nød og død.
Du kan frelse ifra betennelse,
ifra stivkrampe og vonde sår
som i blodet går,
er min bekjennelse
og det jeg vet.
Du gløder så særlig
for vår helse.
Enhver profet,
vet og gjennomskuer,
at:
Din magiske rot,
utfoldelse
og lampe,
din vulkan,
din kran,
din glød,
ser og underkuer
Babylon
aldri!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 02.09. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Kvann / Angelica archangelica

Som du frodiggjør stedet
og bringer glede!
Så god du er
og stor og svær!
Så mangt du kan,
du store kvann!
Atmosfæren deg beærer,
for deg inderlig spiller.
Den magien du oss lærer,
jord og himmel beærer.
Meitemark, glitrende biller,
kvitrende fugler,
ulende ugler,
budeier, barn og beitemark,
deg hedrer.
Alt som ser og hører,
ditt bilde, dine lyder,
alt som kjenner,
du tenner
og berører.
Dine rammer,
din kilde,
meg berammer,
min fot,
mine stier,
pryder.
Dem som fyker og skråler
du ikke tåler.
Vi deg nyter,
og for deg pleier,
- i hager, lier og heier,
du oss bedrer,
trivsel sier,
og oss pleier.
Da din kule stråler,
ifra Gud
englers bud.
Engler danser
i din atmosfære.
Deg de kranser.
Ære deg
du store kvann,
sødmens vei.
Så mangt du kan,
du store kvann.
Du kan oss lære
sødmen å beære!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

En frihetssang i vinden

Av Rune L. Hansen, 17. mai 1997.

 

Vi reiser oss opp,
ifra den falske underholdningen;
frihetsflagget til topps,
i ærefrykt,
det er holdningen,
det er vår ære.
For Norges lykke
og atmosfære!
Skritt for skritt,
stykke for stykke,
vår trivsel og seier å trygge,
det er rette veien,
som aldri blir utslitt.
Som Skjøgens uhyggelige hygge
ikke får undertrykke
og ikke forstyrre.
Flagget på heien,
i rødt, hvitt og blått,
en frihetssang i vinden.
Sangen i vinden
er din og min,
i uskyld og kjærlighet,
for ærlighet og hærlighet.
Flagget er mitt og det er ditt,
det er den nasjonale skatt,
som mørkets makter
ikke akter;
men aldri skal få tatt!
De fra seg selv røver
når de prøver.
Skjøgens glitrende fjas
lurer ikke med sin stas
det beste i oss;
Guds tross.
Urgrunn
imot avgrunn.
Vi gav ikke opp
da hun besatte vårt land.
Da Fanden og hans tøs,
den ondskap som er løs,
satte sitt garn.
Kvinne og mann!
Barn!
Vi heiser flagget til topps,
vi reiser oss opp!
Flagget på heien,
i rødt, hvitt og blått,
en frihetssang i vinden.
Hør den ljome
i ærefrykt, i vårt land!

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Smertens timeglass

Inn i sykdommen,
inn i gråten,
inn i smerten,
ned i graven,
renner som sand
i timeglasset
de overtrampede,
så stille,
så stille,
så stille
som likegyldigheten
nu.

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 10, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Vår sorg og følsomhet

Når smerten ikke mere,
eller bare halvt,
vekker medlidenhet og omsorg,
besinnelse for gleden, tryggheten og freden ...
Hva da? Her vi bor?
Når nød og smerte
vår trygghet svekker,
og gudløshet og stygghet gror.
Når dette er blitt vår orden.
Når egoismen er blitt vår borg.
Og himmelen forlater jorden.
Hva da? Her vi bor?
Da blir vi utrygge og ensomme
i vrimmelen.
Golde, tomme, dumme
i vårt hjerte.
Fulle av kulde og død.
Fordi vår følsomhet
forlot vår sorg.

*
Et dikt av Rune L. Hansen, 10, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Buddha under treet

Alt er lidelse
og smerte,
sa Buddha
der han satt
under det store tre
og ikke noe hadde sagt.
Han hadde lyttet
og ikke flyttet
på seg.
Det var hans vei.
Men der han fant
det som er sant
i roten av sitt hjerte,
alt som var og ble
skapt og ødelagt,
- verdens veer og smerte!
Opplyst ble hans sinn
da han fant inn
til dette rom
hvor han først var tom
av uvitenhet
og ufølsomhet.
Av denne inderlige
ærlighet
frem grodde kjærlighet
til opplyst hærlighet.
Det ble en hjemkomst
som åpnet hans munn
ifra livets avgrunn,
frem som en blomst!
Til livets velkomst!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 10, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

I det er det helse og frelse!

Når glemselen og skremselen rår
de færreste særlig meget forstår.
Da har erkjennelsen dårlige kår!

Da trengs trivselens forløsning,
og ikke mere sløsning.
Som den reddende løsning!

For alle og enhver menneskeverd,
skjerper bevissthetens sverd,
og pløyer for samfunnet rettferd!

Når du hensynsfull kan erindre
sødmen og lyset i enhvers indre,
da er samfunnet i ferd med å tindre!

Glem ingen som sitter i trengsel,
og at noen må settes i fengsel.
Og glem ingen sin lengsel!

Når du uredd husker blir du lærd,
og for trivsel og rettferd din ferd
i kjærlighet og ærlighet mye verd!

Sårt vi trenger besinnelse og bekjennelse,
for å komme til erkjennelse.
I det er det helse og frelse!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 10, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

En lærepenge

En penge av gull jeg ser på.
Med bilde av kong Herodes på.
Lenge jeg ser på dette bilde
som stråler ifra gullets kilde.
Kongens trekk så edle, milde,
sa noen ifra bak min rygg.
Og at i kongen er vi trygge.

Jeg snudde på den kongelige mynt
med all dens stråleglans og pynt.
På baksiden jeg så nød i horder,
blod og tårer som vannet jorder,
og en sjef for mang en barnemorder.
Skrekk og gru! Det jeg så,
på baksiden av mynten nå!

Jeg gjennomskuet denne mynten
med all den gyldne, strålende pynten.
Dens begge sider så jeg godt og lenge.
Jeg så det var en ekte lærepenge.
At kongen baksiden vil utestenge.
Men kan det ikke likevel.
Fordi han og mynten og livet er seg selv.

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Kvinne, åpne ikke døren

Åpne ikke døren
for skurker og røvere
eller for elskovssyke prøvere.
Åpne ikke døren
for plagsomme,
forfengelige mygger
eller forgjengelige skygger.
Hverken for penger,
forlokkende
ytre prakt og makt,
politikk,
eller annet svik.
Kvinne,
åpne ikke døren
til smutthullet
eller virkelighetsflukt
for den ensomme
eller forføreren.
Åpne ikke døren,
for slange eller kryp,
som begrenser
til den trange,
ikke forløsende,
idyllen
i avmakt
og avgrunn.
Åpne ikke døren
for et sug ifra vrimmelen,
som ikke forløser himmelen.
Åpne ikke døren
for mere Babylon.
Kast ikke perlen
i ditt dyp,
din uskyld,
for grisene!
Åpne ikke døren
for rødmens kjemi
som mangler alkjemi,
til ritt over heiene
på villveiene.
Til barnet
uten hender
og uskyld.
Til barnet
uten sin forløsning
i uskyld.
Steng døren
for forføreren!
Åpne for Guds hærlighet
og kjærlighet!
Virkelighetsrom,
vokt dine grenser!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***

Erigone.jpg
***

INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Dine skatter og penger

Samle ikke skatter og penger
som gjør deg fattig og ussel,
eller som andre bedre trenger.
Gi av din overflod, uten knussel.
Da trivsel fødes
og det grødes.

Samle ikke skatter og penger
som gjør menneskeverdet mindre.
Tenk hensynsfullt lenger og lenger.
Tindre i ditt innesrte indre.
For verdet
som ikke er forherdet.

Samle ikke skatter og penger
som gjør verden fattig og ussel.
Gå ikke i gjerrige gjenger.
Øs av din overflod,
vær ingens trussel.
Verden trenger deg.
Og du trenger verden.

Samle ikke skatter og penger
som ikke Guds rike beærer,
men urett forlenger
og riket fortærer.
Erkjennelsen på bordet:
Forløs Ordet!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Som den skjønneste lilje og rose

Fra frøets enfold,
og fra frøets doble
omkrets og indre,
skal Gud seg i mangfold
utfolde
i enighet
og i enhet tindre!
Overvinne mørket
som den skjønneste lilje og rose!
Forløse jorden
i alkjemi og poesi!
Hvis Fanden ikke
får mere blod å drikke!

*

Rune L. Hansen, 06, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Paktens ark

Alles kamp mot alle.
Babylon vil ikke falle.
Før Ordet gjenkommer
syndfloden flommer.
Profetene og de utvalgte,
som ærlighet valgte,
engel og meitemark,
- bygger den nye ark.
Trygger hva som skal komme,
før det gamle er omme.

*

Rune L. Hansen, 07, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Sengesang for natten

Du lille,
du snille,
sov godt i din seng.
Den er en Guds blomstereng.
Sov godt,
med dine øyne lukket.
Ute har lyset slukket.
Sov godt,
du lille,
du snille.
Hos mamma og pappa,
og under Guds vingers skygge,
her skal barna være trygge.
Sammen skal vi bygge
enda mere fred og ro.
Hvor vi skal bo
har vi uskyld, sødme og glede.
Et kyss på ditt kinn,
før Gud tenner lyset igjen.

*

Av Rune L. Hansen, 06, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Jeg erindrer den sødme du sådde

Jeg erindrer den sødme du sådde
langt inne i din mors mave,
lenge før fødselens port du nådde.
Mens hun svulmet som Edens have.

Den kontakt vi da fikk
og den kjærlighet som seg forløste
var den inderlighets estetikk
som verdens uskyld berørte.

Ifra den vakre himmelstigen
du hvisket om din ankomst,
som drysset til jorden dyders higen,
du store kjærlighetens blomst!

Så velkommen du skulle være!
Og som du fortalte alt da,
om hva uskyld forløst har å belære!
Og som du gjorde meg glad!

Og der du kom! Uten besværlighet.
Vårt kjære, lille, snille barn!
Som fra himmelen en flom,
av kjærlighet og hærlighet,
på fostervann forbi Skjøgens garn!

Og nu er vi lydhøre sammen,
i Ordet, med erkjennelsen på bordet!

*

Av Rune L. Hansen, 06, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Tirrelill

Tirrelill, du er så yndig og søt,
du er et funn,
ifra vår urgrunn!
Så yppig og bløt,
så leken i all din form,
og så glitrende enorm en storm!
Tirrelill, ja, du er så vill,
og så yndig leken i alt ditt spill!
Tirrelill, jeg elsker deg
når jeg ser deg
med Pans øyne!
Du blir som øy og stjerne,
og mine øyne så hete, milde!
Så lekende ifra Guds kilde og munn,
du sildrer og velder frem,
Tirrelill!
Men også ditt varme, arme
hjem, Tirrelill,
er i vårt besatte jordiske Midtgard.
Så saken er soleklar!
Vaklende, kaklende,
staset, fjaset,
- jeg elsker deg ikke!

*

Av Rune L. Hansen, 17.03. 1992.

PS: Dette diktet stod også, på s. 47, i aller første nummer av HUNs eksterne tidsskrift Famile-Posten, nr. 1, 1995, - som ble utgitt i digitalt format 06.05. 1995.

***

Venus.jpg
***

INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Til den nye dag

Leire, kalk og gull,
opp ifra den sorte muld,
til den edens hage
vi skal lage.

Blomst av farver full,
opp ifra den sorte muld,
fra frøets dør
til dør.

Tanke, drøm og lengsel
opp ifra hvert stengsel,
til den nye dag,
i Guds velbehag.

*

Av Rune L. Hansen, 07, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Din ærlige, kjærlige, hærlige munn

Din munn er alt du gjør.
Din munn den aldri dør.
Din munn er evighetens dør.
Den veileder vrimmelens føtter.
Den er Ordet ifra himmelens røtter.
Det er den som atmosfæren støtter.
Din munn ordene bevinger.
Din munn bare Fanden betvinger.
Din munn har sødme og sanger som klinger.
Med horisont av himmel og jord.
Den er trofast og gir tillit stor.
Med vokaler og konsonanter i levende metafor
til erkjennelsens nærende, ærende bord.
Den er levende alkjemi og poesi.
Så strålende med perleporten i,
med glede, smil og sorg til rette tid.
Den er fødselens levende, vevende portal,
for uskyld, poesi, etikk og moral,
for hærlighet ifra himmelens sal.
For ærlighet og kjærlighet ifra himmelens sal.
Den har forstand på næring og kategori,
på fukt og tørke i harmoni.
Den har så mye riktig og viktig å si.
Din munn kysser så kjærlig Guds grunn!
Jeg tenker på den i denne stund!
Ærlig ærlig, kjærlig kjærlig, hærlig hærlig
er din munn!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 04.11. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Gud tier aldri

Vold, løgn og urett
oss utestenger,
ifra virkeligheten,
uvirkeliggjør virkeligheten.
Det er derfor vi trenger
besinnelse og folkevett.
Ikke fordommer og løyne,
men inderlige øyne.
Ikke mere Babylon og penger.
Ikke mere politikk.
Vi trenger mere
folkeskikk,
respekt for Gud,
skaperverket
og menneskeverdet,
- for Ordet!
For vår uskyld,
for våre barn
og Store foreldre.
For ærlighets kjærlighet
og besinnelse.
At noen får stå uansvarlig,
hevet over lov og rett,
over grunnloven
i virkeligheten,
det er urett
og særdeles farlig.
Vi trenger
erkjennelsen på bordet.
Verdens fundament
er vår urgrunn.
Forløsning er Guds løsning.
Bli fri! og forpliktet
i ansvarlighet,
- det er Guds sti.
Guds åpenbare bud.
Det som Gud har sagt.
Gud tier aldri.
Hverken i Helvete
eller i stillheten.
Se og hør
hva Gud sier!
Amen.

*

Ifra Rune L. Hansen, 07, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Ordets kategorier

Sammenlign deg med andre.
Hvor vil du høre til?
Blandt de middelmådige?
Blandt de grådige?
Blandt de rettferdige?
Eller blandt de uferdige?
Velg kategori!
Du kan ikke noe forandre,
hverken verden, deg selv
eller andre,
uten deg selv og de andre
å klandre.
Den rette kritikk
er den rette politikk.
Den rette moral og etikk.
Den rette folkeskikk.
Velg rette portal,
rette kategori,
selv om veien er smal!
Den rette alkjemi
er Ordets forløsende poesi.
Ordet på bordet!
Vær ikke tjoret!
Bli ikke ødelagt - bli ikke usagt!
Guds rette vei,
er tilrettelagt for deg!
Du er skjebnesvanger!
Syng Ordets sanger!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 04.11. 1997.

***
 


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

De uansvarlige

Byråkrater svarte og grå
som bare Gud og Fanden overskuer.
Kriminelle høyt på strå
som sannhet underkuer.
Lister seg på tå
forbi lov og rett og folkevett.
Frister meg og deg også
til urett rett og slett.
Ingen skal se eller forstå
hva de vil skal være usett.
Stadig mere makt de trenger
og løgn, forakt og penger.
Gjør oss nummererte,
mentalt uniformerte.
Svikter den svake
og forplikter den rake.
For å være uansvarlige
må de være farlige!
I en flokk
som aldri blir stor nok,
de vil deg besitte
og fange i skole.
De vil deg besmitte.
Byråkrater svarte og grå.
Fandens soldater,
som mater deg i sin felle,
for kanskje å ale deg opp.
Til de sier stopp, usle kropp!
Byråkrater svarte og grå,
som Skjøgen kan sitte
og stole på.
Kriminelle høyt på strå!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 07, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Det hemmelige ideal

Korrupsjon er tidens ideal.
Tidens hemmelige ideal.
Som trygger og bygger
på Fordommenes sal.
Den sier at det som er galt
er normalt,
og gir heder til skurk og ramp.
Alle overtramp
er dens veier og seier.
Glemsel og underholdning
er dens holdning og gjemsel.
Usett skal urett og løyne
være for de flestes øyne.
Sannhet, lov og rett
den vil vende til urett.
Klassekamp, grådighet og egoisme
gjør den til modernisme.
Kamp om brød og cirkus
gjør mennesker til mus.
Den trenger bortforklaringer,
og derfor raringer.
Raringer med glitrende faner.
Pent kledde løyne
som klistrer,
og som frister.
Fjolleri og dumme vitser.
Alt som maner
til glemsel og skremsel!
Tidens hemmelige ideal.

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 08, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Snudde enda ikke!

Som du sår skal du høste.
Og penger var det største,
med renter på hver mynt.
Og babbel, bråk - og glitrende pynt,
og sex, sex, sex - og begjær!
Sodoma og Gomorra - og Helvete her!
Med Gud dog enda til stede!
Hvorfor uskyld forlede,
heller enn besinnelse og glede?!
Vi visste det ikke var riktig.
Vi kunne valgt riktig.
Vi visste det var viktig.
Men gjorde det ikke.
Vi var ikke til å rikke.
Vi sådde det vi nådde,
men snudde enda ikke!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 08, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Som de babler og kjefter

Genteknologi,
tukt og overkjøring,
virkelighetsflukt, fremmedgjøring
og mikroteknologi,
er deres hovmodige teologi.

Som de babler og kjefter
av alle sine krefter.

For å demonisere
demokratiet
vil de ha deg og oss alle
glad i sitt favntak.
For ikke selv å falle.

Deres skål er avgrunnen.
De vil ha oss alle i munnen.
Og seg selv ifra våre kjefter.
Det gir de krefter.
Fanden og hans kjærring.

- Alt i forværring
og i graven,
- det er gaven,
som for rentepenger
gir alt vi trenger.
Er deres snodige teori.

Deres teknokrati
trenger vårt byråkrati.
Trenger oss,
uten tross,
i den holdningen
som er underholdningen.

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***

poison.gif

INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

De grådiges rabbel og babbel

De grådige
overtramper og
forurenser sterkt
vårt ytre og
indre miljø.
Hva skal vi gjøre
med de?
Og med det?
De er et kjempestort
problem vi har
- som bør utestenges
og fjernes, på rette måten.
Samfunnsmessig, politisk.
Hvis vi bare vil,
og slipper Ordet til.
For å gjøre oss frisk.

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 04.11. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Her skal det sløses!

Vi skal plages,
og det skal klages og klages.
Og det skal forsøples,
og vi skal forsøples og forkrøples.
Og ingen skal høres,
og vi skal forhøres og forføres.
Og alt er så bra,
og vi er så glad, så glad.
Fremtidens dører skal lukkes.
Alt håp og liv skal slukkes.
Her skal det sløses:
Bare Ordet skal forløses!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 12, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Stengte dører?

Hvorfor er du stri?
Ordet har noe å si.
Uhørt poesi.
Ordet kom
for deg og meg
å befri!
For å vise oss vei!
Til himmelen,
midt i vrimmelen.
Ordet oss fører,
hvis du har ører!
Hvorfor er du stri?
Ordets poesi,
kan meg og deg befri!
Er du tjoret?
Døren er Ordet!
Ordet vil deg tilgi,
og oss befri!
Ordet viser vei!
Babylon er tæringen,
nøden
og døden!
Ordet er døren!
Stengte dører?
Ordet oss fører!
Ordet er
Fanden til tross!
Ordet er
næringen i og for oss,
på bordet,
i gløden,
i nøden,
og i morgengrøden!

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 10.11. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Babelsk proklamasjon

I Babylon har vi forening.
I det er det fornuft og mening.
Skjøgen skal vi ære.
Det er den rette lære.
Den skal vi synge og dikte.
For alle og enhver å forplikte.

Vi er småligheten gjort stor.
Vi kan ikke, som noen tror,
være snille og hensynsfulle nok
uten å svikte den store flokk.
Derfor bestemmer vi. Vår kjemi.
I Fanden og hans tøs blir vi fri.

Vi er din kranglende far og mor.
Befolkningen gjør treenigheten stor.
Den forpliktes å stå til vår rådighet.
Sterke og fri, blir vi i vår hellige grådighet.
Bare om vi er lydige og heldige, kan vi overleve.
Derfor kan vi lydighet kreve, og efterleve.

Ingen kan forvente eller tro på ekte trygghet,
når idealer vi må hente i den fordekte stygghet.
Ingen kan forvente å få være i fred og ro.
Babylon skal vi befolke. Der skal vi bo.
At jorden skamplettes, undermineres og blir lagt øde,
det bekymrer ingen, så sant det er cirkus og føde.

Det er tingen. For krøplinger blir bare de andre.
For de døde kan ikke oss eller noen her klandre.
Frykt, tvang og glemsel, må vi lære å hedre og å ære.
Bare i smutthull kan vi finne idyll og spare til atmosfære.
Bare ved å være små, pyntelige, redde og overfladiske
kan vi få leve i verden, være sterke og i nuet litt friske.

Det er ingen himmel eller evighet som ruger på nuets skuldre.
Det er bare overtro, som fantasien knuger liksom troll og huldre.
Det finnes ikke noe vesentlig menneskeverd, for kjærlighet og rettferd.
Livet er det det er verd, - besværlighet, penger, svik og sverd gjør deg rik og lærd.
Det finnes ikke noe Ord som bringer mat eller erkjennelse til vårt fat eller bord.
Bare babbelets og rabbelets demon-kratiske uenighet gjør vår menighet stor.
 
*

Et dikt av Rune L. Hansen, 10.11. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Kjernekraft 1

Hva skjer
når vi ler
av Gud
og Guds bud?
Fanden kommer,
smerten tenner,
syndfloden flommer,
solen brenner.

*

Rune L. Hansen, 08, 1997.

***
 


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Poesi

Kjenn!
Besinn,
bekjenn.
Erkjenn!
Ordet er
mere enn
vår venn!

*
Et lite dikt av Rune L. Hansen, 10.11. 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||

- Ironiens rovdyr /

Bilde: K47.jpg

Ironiens rovdyr

---

Æresborger nr. 666
i et lynglimt

En vittighet
er min samvittighet.
Uten inderlig ærbødighet
eller ærlighet
er min kjærlighet.
Jeg er ikke mere meg,
jeg går Babylons vei,
min uskyld er drept,
til Babylon ble jeg slept,
jeg kom til kort,
jeg er en sen-abort,
mistet meg selv, -
er en skygge av meg selv,
en levende død, -
i normalisert nød.
Mentalt uniformert.
Jeg kan bare tenke
i duppedips og sex.
Min hale av et slips
og min duppedipp
er Skjøgens hundelenke.
Mange er mine sorger
- som æresborger
nr. 666.
Under og bak
overflaten.

*

     Rune L. Hansen, 02, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Alt er så bra!

Alt er så bra.
Og vi er så glad.
Problemer vil vi ikke ha.
De må vi se bort ifra.
Trall-la-la-la, trall-la-la-la.
Men vi skal plages.
Og det skal klages.
Det er det spill
vi er gjort vant til.
Som vi vil ha.
Trall-la-la-la, trall-la-la-la.
Ovenfra det forkynnes,
at vi må tynnes,
og glade synes
selv om vi tynes.
For å passe i normen.
Den mentale uniformen,
som gjør oss så glad.
Den vil vi ha!
Trall-la-la-la, trall-la-la-la.

Alt er så bra.
Og vi er så glad.
Problemer vil vi ikke ha.
De må vi se bort ifra.
Trall-la-la-la, trall-la-la-la.
Men vi skal plages.
Og det skal klages.
Det er det spill
vi er gjort vant til.
Som vi vil ha.
Trall-la-la-la, trall-la-la-la.
Ovenfra og nedenfra
det forkynnes,
at vi må tynnes,
og glade synes
selv om vi tynes.
For å passe i normen.
Den mentale uniformen,
som gjør oss så glad.
Den vil vi ha!
Trall-la-la-la, trall-la-la-la!

*

En sang ifra Rune L. Hansen, 11, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Mitt hus og min vei

Glemsel og likegyldighet
var dine gardiner.
Underholdning og tåtesmukker
dine vinduer.
Kjedsomhet din virkelighet.
Tomhet ble dine følelser og tanker,
din virkelighetskontakt.
Rabbel og babbel ble din vei
bort fra deg selv.
Utrygghet og utrygghet
og oppfjaset stygghet
ble din filosofi.
Egoismen ble ditt trange hus.
Kjepphester ble dine leker,
fordommer din havn og skjebne.
Natteborgen dine drømmers variasjon
og spenning.
En fjert ble ditt ord,
og ordet uhyggelig og næringsfattig.
Tungt bærende på byrden av deg selv,
bort fra deg selv. Så lett som ingenting.
Til dødens port. Med dødens port på gløtt.

*

Et dikt av Rune L. Hansen, 07, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Dronningens heksebrygg

Vær stygg,
smuldre, smuldre,
barnet på dine skuldre.
Bruk dette mektige heksebrygg.

Dette gjør deg sterk:
Babbel og overmakt
krydret med smisk og forakt, -
Jantelovens gyldne hærverk.

Vær pen nok i tøyet.
Hykle trivsel og kjærlighet,
drep din engel og samvittighet.
Dette er nål-øyet.

Drep uskyld og ærlighet.
Da kan ingen ta deg.
Da vil alle usle og feige ha deg.
Egoismens sterke hærlighet!

Egoismens sterke,
organiserte hærlighet!
La enhver og alle merke!
Utrygghet, frykt og besværlighet.
Dyrets varemerke.

Vær stygg, da blir du,
og ingen andre, trygg.
Da kan ingen ta deg.
Da vil alle ha deg.
Bruk dette, dronningens, heksebrygg!

*

     Rune L. Hansen, 06, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Sauer kan de umulig være!

Det er hverken i eller med
ullsokker de tråkker.
Kanskje er de Skjøgens monstre?
Sauer kan de umulig være!
I så fall har de ulveklær!?
De tar kverken på Ordet
med sitt babbel.
Det gjør ikke sauer!
Men de har halen rundt halsen,
fra strupehodet - i en
slags galgenhumor jeg ikke skjønner!
De synes som en slags marionetter.
Sauer kan de umulig være!

*

Av Rune L. Hansen, 1997.

***

Slips1.gif

INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Sang (med lokkende toner) 
fra skole-monopolet

Kom inn! Kom inn!
Kom og få kraftfór!
Et og bli stor!
Stor i ditt sinn.
Stor og stinn.
På oss skal du stole.
Norges beste skole!
Oss skal du ære!
Her skal du lære.
Her skal du være.
Sitte å få,
alt å forstå.
Vår norm
en mental uniform
du skal fylle bra,
som vi vil ha.
Vi skal deg forandre.
Du trenger ikke andre.
Vi er din far og mor,
din søster og bror.
Vi er nesten alt du har.
Vi er presten,
ditt kompass
og ditt pass.
Kom og få plass!
Kom til vår flokk!
Her er plass nok!
Kom i vår hundelenke!
Vi lærer deg å tenke!
Stå opp ved hanegal,
og bli gullhøne.
Så dyr du vil!
Det dyr du vil!
Det er ingen skrøne!
Du skal
og du må
og du vil
for å forstå
hva du vil!
Hvis penger du trenger
- her er din plass!
Her blir du mett
og sterk som et spett!
Tjukk og feit,
klok og teit,
vil vi ha deg
- trenger vi deg!
Hvis du ikke er kløne,
og skikker deg bra,
gjør vi deg glad!
Bla bla ...
Bla bla ...
Bla bla ...
Bla bla ...
Osv.

*

Rune L. Hansen, 08, 1997.

***
skullf_1.gif

skullc_2.gif
skullbar.gif

INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

Jeg driter i meg selv også nu

Velkommen skal du være
ble det sagt meg i det ene øre.
Jeg lot meg til jorden forføre.
Og kom til denne atmosfære.

Skjøgen er min elskerinne.
Det var hva pappa sa.
Og mamma sa:
Jeg er hans kvinne.

Bergtatt var jeg fra da av.
Kranset av vold og bråk.
Utfoldelsen et slit og åk.
Vær vårt dass, var Skjøgens krav.

Jeg kunne ikke annet, ble det sagt.
Til en drittsekk ble jeg ødelagt.

*

En sonette av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


 

En god kristen

Jeg står på listen
som en troverdig kristen.
Blandt likesinnede jeg står.
Frelst i min ungdoms vår.
Sikkert som et bankhvelv.
Fra kjelleren i meg selv
og kjelleren i verden.
Forløst og trygg på ferden.
I Jesu nåde og kropp.
Fra katakombene opp.
Til korset med Jesus
i en lykkelig avstemt rus.
Finstemt som prestekragen,
nesten som paven.
Hedninger går i koma,
mens jeg går til Roma,
Mekka eller Washington.
Deilige Babylon!
Der jeg har ly,
i den evige by.
Slik vil jeg æres,
bæres til kisten,
som en ekte kristen.
Kristen i klærne,
fra toppen til tærne!

*

Dikt av Rune L. Hansen, 09, 1997.

***


INDEX | TIL TOPSFORSIDE | THE END |||


---
--- THE END ---

Hverdag 1997 ---

Vort1tr.gif

Denne side er fra (This page is from):

HUNs Forlag -
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:

http://home.sol.no/hunwww