20110428-til-Skatteetaten-fra-RLH

-- 20110428-til-Skatteetaten-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- Skatteetaten-Folkereg-Brever-Index.html ( intern ) --- Penge-krav-Index.html ( intern ) --- dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Avsendt pr. fax og e-post 28.04. 2011.

Til:
Skatteetaten,
pr. fax 77689778 & e-post: skattnord@skatteetaten.no
(Postboks 4305,
8608 Mo i Rana)

Fra:
Rune Leander Hansen, (født 06.12. 1955)
Tindeland,
5568 Vikebygd

Dato: Torsdag 28. april 2011, Tindeland

Angående Selvangivelsen og beregning av skatter og avgifter for undertegnede, og mere

Jeg fikk tilsendt fra Skatteetaten "Foreløpig beregning av skatter og avgifter 2010", hvor Skatteetaten har oppsatt et regnskap for undertegnede.
Regnskapet er livs-truende forurettende og feil, hvilket jeg hermed ber om at blir rettet opp.
Jeg skal her kortfattet gjøre rede for dette.

Jeg har umyndige barn som alle ble kidnappet og fangeholdt 03. april 2008, og senere igjen kidnappet og fangeholdt i flere omganger. Disse 7 barna mine er også nu enda kidnappet og fangeholdt. Kidnappingene og fangeholdene skjedde i regi av representanter for norske myndigheter og min kone Trude Monica Hansen, hvilket fra min side er både politi-anmeldt og påklaget til retten og overfor andre norske myndigheter. Hverken politi-anmeldelsen eller rettsbehandlingen er enda ferdig-behandlet.
Mye skjedde både for meg og barna og hele familien da barna ble kidnappet og derefter. Også økonomisk.
Kidnappingene og fangeholdene av barna skjedde og pågår ulovlig i henhold til både Straffeloven, Menneskerettsloven og også Barneloven.
Både ulovlig og straffbart.
Målet for de kriminelle representanter for norske myndigheter var og er å ødelegge og å til-intetgjøre meg, undertegnede, med kidnappingene og fangeholdet av barna som redskap og metode gjennom den norske barnerov-industriens nøkkel-personer og "nyttige idioter" i den offentlige forvaltningen, og deres metoder.
Jeg skal her holde meg til den økonomiske og juridiske side av saken. Hvilket angår nettopp hva jeg innledningsvis skrev.

Det at barna ble kidnappet og fangeholdt medførte og medfører mange også økonomiske katastrofale og livs-truende belastninger, overfor både meg og barna også en utplyndring av liv, integritet og hjemsted.
De skyldige og delaktige i forbrytelsen kreves fra min side overfor norske myndigheter til ansvar for det kriminelle, inklusivt for delaktighet i det kriminelle. I henhold til gjeldende lov og rett i og for Norge. Også på vegne av andre ofre for samme og lignende forbrytelser. Til ansvar også både hva gjelder gjenopprettelse, erstatning og straff.

Det kriminelle med det økonomiske begynte med at ansatte i NAV påbegynte økonomisk trakassering, utplyndring og diskriminering da barna ble kidnappet, en økonomisk trakassering, utplyndring og diskriminering ulovlig i henhold til Menneskerettslovens V4 Art 11 Punkt 1 og Sosialtjenestelovens § 1. Og ulovlig i henhold til Menneskerettslovens V2 Protokoll 7 Art 5 og V6 Art 23 Punkt 4.
Disse lov-bestemmelser er slik:

Menneskerettslovens Vedlegg 4, Art 11 punkt 1:
"Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett."

   Og i pakt med dette er i Sosialtjenestelovens § 1 (lovens formåls-bestemmelse) bestemt følgende:
"§ 1-1. Lovens formål. / Formålet med denne loven er
   a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
   b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre."

Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Protokoll 7, Art 5:
"Likhet mellom ektefeller: / Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser."

Menneskerettslovens Vedlegg 6, Art 23 Punkt 4:
"Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse."

Det at de angjeldende i NAV overfor meg og min familie gjorde seg kriminelle i forhold til disse lov-bestemmelser hadde som konsekvens - og tydelig nok også som hensikt - en rekke andre forbrytelser overfor meg og min familie. En rekke andre alvorlige ødeleggende og livs-truende forbrytelser både i henhold til Straffeloven og Menneskerettsloven. Utvetydig ulovlig også i henhold til Norges Grunnlov.
I tillegg var også måten disse forbrytelser ble både iverksatt på og videreført på fra NAV sin side kriminell.
Disse forhold har jeg gjort rede for og klaget på og politi-anmeldt overfor våre norske myndigheter, uten at disse forhold fra deres side enda er rettet opp eller ferdig-behandlet.

Efter at barna ble kidnappet og fangeholdt videreførte og påbegynte også ansatte i rettsvesenet blandt annet også økonomisk trakassering, utplyndring og diskriminering overfor meg og mine umyndige barn. Via NAV på visse vis ( ekstern ), og via Statens Innkrevingssentral og Kreditorforeningen Midt-Norge ( ekstern ).

Og nu er spørsmålet hvordan norske Skatteetaten og Skattedirektoratet forholder seg til alt dette.
Skatteetaten har allerede tidligere underveis i denne saken vært involvert.
Jeg henviser blandt annet til deres dato 06.06. 2008 med deres referanse 2008/511584/SKØFFR/ILL/ 321 ( ekstern ).
Videre til deres dato 05.01. 2010 med min referanse 2009/317940 og deres referanse 09/599964/SKDRESF/LAA ( ekstern ).
Og videre til deres dato 11.06. 2010 med deres referanse 2010/611233 ( ekstern ).
Og iøvrig til korrespondansen mellom Skatteetaten og meg i tilknytning til disse og dette ( ekstern ).

Det er min vurdering og påstand at Skatteetaten hittill har forholdt seg til denne saken på ulovlige vis. Blandt annet og særlig ved å om-registrere barna som flyttet hjemmenfra til kidnappers og fangeholders adresse. Med som konsekvens delaktighet i flere av de forbrytelser denne saken omhandler. Blandt annet Menneskerettslovens V2, EMK, Art 8:
   "Retten til respekt for privatliv og familieliv / 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. / 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."
Og for eksempel Menneskerettsloven V2, EMK, Protokoll 1, Art 1:
   "Vern om eiendom. / Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. / Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter."

   Dette er forhold det haster at Skatteetaten og norske myndigheter rydder opp i.
Ulovligheter på disse områder foruretter grovt de forurettede. Hvilket også har forurettet meg og mine umyndige barn.

Den økonomiske trakasseringen fra NAV medførte blandt annet at jeg for året 2010 fikk utbetalt i form av trygd i gjennomsnitt omtrent 10.000,- kr. pr. måned. Det vil si omkring 120 tusen kroner for hele året. Hvilket vil si mindre enn halvparten av hva jeg trenger for å overleve, i et slags nød-bluss. Rimelige og på alle måter faste utgifter innskrenket til tross.
Denne årlige summen, omkring 120 tusen kroner, tilsvarer omkring 1/4 av hva jeg på vegne av meg selv og min familie fikk utbetalt i trygd før april 2008, dvs. før kidnappingen og fangeholdet av barna.
Konsekvensene av en slik økonomisk trakassering har vært og er ødeleggengde og mange og livs-truende. Både i forhold til meg og i forhold til mine umyndige barn.
Jeg hadde ikke overlevd til nu om ikke jeg underveis fikk en slags nød-hjelp fra min mor og noen til.

Så kom for litt siden i år fra Skatteetaten det brevet jeg innledningsvis omtalte, hvor det står at Skatteetaten har beregnet at jeg skal betale 8.140 kroner mere i skatter og avgifter, i form av rest-skatt, for år 2010. Hvilket enda en gang er grovt forurettende og livs-truende fra Skatteetaten sin side. Og på ingen som helst måte akseptabelt.
Forurettende, likesom hva Skatteetaten tidligere underveis efter kidnappingen og fangeholdet av barna, månedlig og årlig har trukket meg for i skatte-penger før de månedlige trygde-utbetalingene fra NAV. Forurettende, ødeleggende og livs-truende særlig på grunn av den underveis stadig pågående økonomiske trakasseringen fra NAV sin side.

Jeg er uforskyldt i alt dette og det påligger involverte og ansvarlige representanter for norske myndigheter å sikre at ikke jeg og mine umyndige barn forurettes av forbrytelser mot angjeldende lov-bestemmelser. Unnlatenhet i så måte er både ulovlig og straffbart.

   Menneskerettsloven V4 Art 5 Punkt 1 og 2:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."
   "2. Ingen innskrenkning i eller avvik fra noen av de grunnleggende menneskerettighetene som i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane anerkjennes eller gjelder i noen konvensjonsstat, skal kunne gjennomføres under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."

   Menneskerettslovens V6 Art 2:
   "1. Hver konvensjonspart forplikter seg til å respektere de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, og å sikre dem for alle som befinner seg på dens territorium og er undergitt dens jurisdiksjon, uten forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.
   2. Hver konvensjonspart forplikter seg til, i samsvar med sine konstitusjonelle bestemmelser og med bestemmelsene i denne konvensjon, å treffe slike lovgivningsmessige eller andre tiltak som vil være nødvendige for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, når slike tiltak ikke allerede er i kraft.
   3. Hver konvensjonspart forplikter seg til:
       a. Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste,
       b. Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvet av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av en annen myndighet som er kompetent i henhold til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene,
       c. Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget."

   Menneskerettslovens V6 Art 5:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til.
   2. Ingen innskrenkning i eller avvikelse fra noen av de grunnleggende menneskerettigheter som anerkjennes eller gjelder i en konvensjonsstat i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane, skal kunne foretas under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."

   Menneskerettslovens V6 Art 12 Punkt 3:
   "I de forannevnte rettigheter skal det ikke gjøres andre begrensninger enn slike som er fastsatt ved lov, som er nødvendige for å beskytte den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public), den offentlige helse eller moral eller andres friheter og rettigheter, og som er forenlige med de andre rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon."

Jeg vil her gjøre gjeldende og for ordens skyld også gjengi Straffelovens § 4 og § 40 og § 123. Hvor følgende er lov-bestemt:

   Straffelovens § 4: "Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle."

   Straffelovens § 40: "Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt eller utvetydig forudsat, at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig. / Forseelse, der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt eller utvetydig forudsat. / Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64)."

   Straffelovens § 123: "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

Med hilsen fra

Rune L. Hansen, (( + underskrift ))

Torsdag 28.04. 2011, Tindeland, Vindafjord kommune (i Rogaland)

---