-- 20110502-til-Spesialenheten-for-politisaker-fra-RLH.html
--- BREVENE
( intern ) ---
Politi-anmeldelsene-Index.html
( intern ) ---
dbn.html ( ekstern
) ---
RLH: Avsendes pr. telefax og e-post natt til mandag 02.05.
2011.
Til:
Spesialenheten for
politisaker,
Etterforskingsavdeling Vest-Norge,
pr. fax 62556151 og e-post post@spesialenheten.no
(Postboks 1018, Sentrum,
5808 BERGEN)
Fra:
Rune Leander Hansen, e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
5568 VIKEBYGD
Dato: Mandag 02. mai 2011, Vindafjord.
Et svar på
Deres brev datert 28.04. 2011
Jeg henviser til brev
datert 28.04. 2011 fra Dere (
ekstern
), som jeg mottok med posten dagen efter. Deres referanse:
10248243 110/11-123, dok. nr. 82.
Mine barn ble 03.04. 2008 kidnappet, fangeholdt og kneblet
- og de er det enda.
Er det mennesker her til lands som ikke forstår
alvoret i dette og slikt noe så har de et alvorlig grovt problem
både i forhold til lov og rett og med-mennesker.
I steden for å finne ut hvorfor og hvordan dette har
skjedd så gjør politiet og flere involverte representanter
for norske myndigheter det motsatte, det vil si opprettholder og
viderefører kidnappingen, fangeholdet og kneblingen av barna.
Og hvorfor?
Grov uforstand? Delaktighet? Unnlatenhet? Eller hva?
Er de analfabeter i forhold til gjeldende lov og rett i og
for Norge, eller er det Synseloven og Jeg-vet-ikke-loven som rår?
Jeg har henvist til og gjort gjeldende krav om at faktisk
gjeldende lov og rett i og for Norge blir fulgt og håndhevet. I
steden skjer det motsatte.
Hvilkne psykoser eller psykopatier eller hvilken
kriminalitet er det som muliggjør slikt noe?
Og hva berettiger tortur, terror, trakassering og
utplyndring overfor meg og mine barn og familie, venner og slekt?
Hva har egentlig jeg eller noen i familien gjort for noe
galt?
Eller andre?
Og altså konkret hva?
Min politi-anmeldelse innbefatter også av loven
rammede involverte tjenestemenn i Haugaland og Sunnhordland
politidistrikt.
En rekke ulovlige og straffbare forhold i så
måte. Pluss eventuelt delaktighet i selve forbrytelsen og dens
hensikt.
Jeg forstår det som at det er dette og disse deres
brev handler om.
Saken har vedvart lenge og omfatter mye kriminell galskap
og mange involverte.
En saklig kronologi, argumentasjon, bevisføring,
undersøkelser og efterforskning er på sin plass. Og et
saklig og åpent perspektiv med fokus på og dokumentasjon av
vesentligheter og relevante fakta.
Dette aspekt av saken - involverte tjenestemenn i politiet
- vil om nødvendig, hvis jeg har forstått det rett,
også bli behandlet av
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Dette her sagt til deres
orientering. Saks-komplekset i sin helhet er innmeldt til
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og har fått tildelt et
saksnummer der.
Saken har vedvart lenge og har involvert mange, de fleste
ikke i politiet. Likevel har særlig politiet ved
lensmannskontoret her hjemme i Vindafjord kommune, under Haugaland og
Sunnhordland politidistrikt, vært en ikke ubetydelig involvert i
saken. Ifra tidlig i sakens forløp i og efter 2006, efter at
vår familie ble angrepet og truet av Iren K. Hebnes, leder for
kommunens barnevern- og sosial-tjeneste.
Med hensyn til politiet særlig
politioverbetjent Arild Roar Austrheim ved lensmannskontoret. Han er
iøvrig også medlem i kommunestyret i Vindafjord.
Noen andre ansatt ved samme lensmannskontoret som politibetjenter
har også vært involvert i saken på ulovlige vis.
Muligvis, eller antagligvis, også den over-ordnede ved
lensmannskontoret, lensmann Gjærde.
Videre har politiet ved Kongsvinger politi-distrikt,
under Hedmark politidistrikt, vært involvert i saken,
særlig i nær efterkant av at mine barn ble kidnappet,
fangeholdt og kneblet til og i Åmli kommune fra og med 03. april
2006. Dette ble fra min side innledningsvis politi-anmeldt, med en
detaljert beskrivelse av hva som var skjedd, ved Grue kommune
lensmannskontor i Kirkenær mandag 7. april 2006. Saken ble
registrert ved Solør Krim med referanse 10268497
4274/08-9, dato 07.04.2008. Forholdets art: Barn,
bortføring (§ 216, med mere). Påtaleansvarlig
jurist: Sonja Karina Karterud.
Og videre har politiet i Haugesund, også under
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, vært involvert i saken.
Også på ulovlige vis.
Politioverbetjent Arild Roar Austrheim ved
lensmannskontoret her hjemme i Vindafjord kommune har hele veien siden
2006 på sentralt vis vært involvert i saken. For hans
vedkommende er det snakk om mere enn grov uforstand.
Hva gjelder de andre og alle sitt vedkommende så er
mitt spørsmål følgende: Hvor ufattelig og
forskrekkelig uforstandig er det egentlig mulig - og "lovlig"
- være? Altså før det egentlig er snakk om noe
annet og mere enn grov uforstand også i lovens forstand?
En særlig tyngde får dette mitt
spørsmål efter at barna torsdag 3. april 2008 kidnappes,
fangeholdes og knebles. Men også med hensyn til kronologien i hva
som i etapper skjedde før dette tidspunkt er min vurdering at
dette spørsmålet bør stilles og ha tyngde.
Dette her nu et grunn-riss fra min side.
Viktig og av betydning å fastholde i dette er at
hver dag og stund efter at barna 3. april 2008 ble kidnappet,
fangeholdt og kneblet har jeg som barnas far og barna kontinuerlig
vært utsatt for terror, trakassering, tortur, utplyndring,
trusler og fremmedgjøring.
Og at for at for vår familie sitt vedkommende
startet denne del av vårt liv ved at vi fra begynnelsen av
mars 2006 ble utsatt for uhyre trusler og angrep med tortur,
trakassering og terror som stadig ble verre og verre.
Og viktig å fastholde at det som har skjedd og skjer
i denne saken forholder seg konkret til faktisk gjeldende lov og rett i
og for Norge. Det vil si til både Menneskerettsloven,
Straffeloven og Norges Grunnlov. Pluss også til under-ordnede
lover og regler som er i pakt med disse over-ordnede.
Dette sier jeg her nu også fordi det for mitt
vedkommende har vært meget skremmende i hele denne saken om og om
igjen å se og å erfare at og hvordan alt og ethvert av lov
og rett har vært tilsidesatt og forbigått. I en og samme
hensikt: At undertegnede skal til-intetgjøres. Den samme hensikt
som Iren K. Hebnes tydelig og utvetydig både muntlig og
skriftlig i utgangspunktet gav uttrykk for og instruksjon om.
Politiet har både fra meg og andre vært
nokså godt informert om det som har skjedd i denne saken.
Politioverbetjent Arild Roar Austrheim har på flere
vis manipulert med denne informasjon og med tilgang til informasjon i
saken. At han hos politiet har vært den som har ledet saken har
vært og er i seg selv et forhold som indikerer noe kriminelt.
Jeg vedlegger her nu kopi av et brev i
denne saken, fra meg datert 18.04. 2011 med noen anmerkninger og
anførsler til Norges Høyesterett ( ekstern
). Brevet inneholder en meget kortfattet beskrivelse av saken, men i
tillegg også en henvisning til visse gjeldende lov-bestemmelser
som har aktuell betydning og gyldighet i denne saken, ikke minst
også i
politiets håndtering av saken.
Representanter for norske myndigheter er lov-forpliktet
til hurtig gjenopprettelse om et barn ulovlig blir forsøkt
fratatt sin identitet helt eller delvis. Dette er det ingen tvil om og
at det er dette som i denne saken har skjedd er det heller ingen tvil
om. Menneskerettsloven V8 Art 8, punkt 1 og 2 sier
følgende:
"1: Partene forplikter seg til å respektere
barnets rett til å bevare sin identitet, herunder
statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten
ulovlig innblanding. / 2: Dersom et barn ulovlig blir
fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand
og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans
eller hennes identitet."
Og videre sier Menneskerettsloven V8 Art
7, punkt 1 følgende:
"Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen
og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å
erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til
å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."
Og Menneskerettsloven V8 Art
2, punkt 1 og 2 sier følgende:
"1: De stater som er part i denne konvensjon, skal
respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon
for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av
noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase,
hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen
oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse,
eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
/ 2: Partene skal treffe alle egnede tiltak for å
sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller
straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller
familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro."
Og Straffeloven § 216 sier og har
lov-bestemt følgende:
"Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker
eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt
fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende
Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale
finder alene
Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."
Og Straffelovens § 215: "Den, som i
retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham
tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en
falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med
Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende
Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse
gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."
Og hvordan var det politioverbetjent Arild Roar Austrheim
ved lensmannskontoret i Vindafjord forholdt seg til disse og flere
andre lov-bestemmelser - og til min politi-anmeldelse?
På det kriminelle og straffbare vis.
Og hvordan var det min kone Trude Monica Skjærvik,
og medvirkende, forholdt seg til til meg og mine barn og disse
og flere andre lov-bestemmelser? Som for eksempel også
Straffelovens § 219:
"Den som ved å true, tvinge, begrense
bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen
måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler / a) sin
tidligere eller nåværende ektefelle, / b)
sin eller tidligere eller nåværende
ektefelles slektning i rett nedstigende linje, / c)
sin slektning i rett oppstigende linje, / d)
noen i sin husstand, eller / e) noen
i sin omsorg // straffes med fengsel inntil 3 år. /
Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som
følge av handlingen dør eller får betydelig skade
på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved
avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig
legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger
forhold som nevnt i § 232. / Medvirkning straffes
på samme måte."
På det kriminelle og straffbare vis.
Spesialenheten for politisaker har et ønske om en
utdypende forklaring fra meg for å få et klarere bilde av
hvilke forhold jeg anser tjenestemenn i Haugaland og Sunnhordland
politidistrikt i dette saks-komplekset har gjort seg skyld
i som er straffbare. Jeg henviser til Deres brev.
Dette er fra min side et forsøk på å
imøtegå Deres brev.
Dette er min umiddelbare første reaksjon i så
måte.
Det forholder seg slik hva gjelder politioverbetjent
Arild austrheim ved lensmannskontoret i Vindafjord at han har forbrutt
seg mot disse og flere lov-bestemmelser - og at det er straffbart.
For hans vedkommende har disse forbrytelser blitt
gjort bevisst og villet.
Flere andre ansatt hos politiet, de fleste i Haugaland og
Sunnhordland politidistrikt, som har vært involvert i denne saken
har også gjort seg skyldig i forbrytelser i denne saken. Kanskje
og i mere eller mindre bevisst delaktighet i forhold til de herover
omtalte forbrytelser? For flere av de sitt vedkommende kanskje eller
antagligvis i grov uforstand.
Dette blandt annet i forhold til Straffelovens §
117, som har lov-bestemt følgende:
"Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den offentlige
Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Frihedsstraf, en
ulovlig Fængsling, Paagribelse eller anden
Frihedsberøvelse, Udvisning
eller Forvisning, eller som ulovlig forlænger en
Frihedsberøvelse eller
skjærper dens Strenghed. / Med Fængsel i mindst 2 Aar eller
inntil 21
år straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig
Fuldbyrdelse af Dødsstraf. / Under særdeles formildende
Omstændigheder,
navnlig naar Forbrydelsen alene bestaar i Tilsidesættelse af den
lovbestemte Fremgangsmaade eller Overskridelse af den vedkommende
Tjenestemand tilliggende Myndighed, anvendes Straf af Bøder
eller
Tjenestens Tab eller af Hefte indtil 2 Aar. / Endret ved lov 12 juni
1981 nr. 62."
Og Straffelovens § 116:
"En offentlig Tjenestemand, som foretager en ulovlig
Ransagning af Hus eller Person eller en ulovlig Beslaglæggelse af
Breve eller Telegrammer, straffes med Bøder, Tjenestens Tab
eller Hefte indtil 2 Aar."
Hva angjelder straffe-ansvar og straffbarhet henviser jeg
iøvrig blandt annet også til - og har gjort og gjør
krav om at blir gjort gjeldende og tatt hensyn til - Straffelovens
§ 324, § 123, § 118, § 4 og § 40. Dette
fremgår av mitt overnevnte, vedlagte, brev til Norges
Høyesterett, og av min politi-anmeldelse. Disse Straffelovens
lov-bestemmelser går slik:
Straffelovens § 324: "Undlader en offentlig
Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt,
eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine
Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed
eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse,
straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab. / Enhver som
omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn
under denne paragraf. / Endret ved lov 10 juni 1977 nr. 65."
Straffelovens § 123: "Misbruger en offentlig
Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af
Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med
Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.
/ Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget
Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller
Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5
Aar anvendes."
Straffelovens § 118: "En offentlig Tjenestemand, som
ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse
eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i
Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade
undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med
Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. /
Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder
anvendes."
Straffelovens § 4: "Overalt, hvor denne Lov benytter
Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller
fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse
af at handle."
Straffelovens § 40: "Paa den, der ei har handlet med
Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til
Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt eller utvetydig
forudsat, at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har
gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller
andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen
av om handlingen var forsettlig. / Forseelse, der bestaar i Undladelse,
straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det
modsatte er udtrykkelig bestemt eller utvetydig forudsat. / Endret ved
lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr.
64)."
Jeg har selv mye mere dokumentasjon og beviser som
kronologisk tidfester og detaljert dokumenterer alle disse og
angjeldende forbrytelser og
involverte. Det meste av dette, unntatt lyd-opptak, befinner seg
nokså ryddig og oversiktlig offentliggjort på Internettet,
på følgende adresse:
http://hunwww.net/ekte-kristendom/SAKER/MENNESKEVERN-DVD-RLH/MENNESKEVERN/brevene-index.html
Jeg vet ikke navnet på alle hver enkelt
tjenestemenn hos politiet som på ulovlig vis har vært
involvert i denne saken. Jeg regner med at endel undersøkende
arbeid, efter nødvendighet eller ønskelighet, kan
finne ut dette og slikt og at politiet besitter endel slik informasjon.
De ulovlige og straffbare forhold i så måte
kan kronologisk sorteres i etapper eller episoder, hvor flere av
de involverte tjenestemenn hos politiet kun i begrenset omfang og
kanskje under formildende omstendigheter eller ikke med forsett har
vært eller er involverte.
Motivene kan og ha vært psykotisk betinget, eller/og
betinget av frykt eller premiering (f.eks. karriære). Hvordan jeg
eller noen vurderer dette er mindre interessant enn de faktiske, solid
beviselige forhold.
Det er imidlertid i denne saken også hva gjelder
ansatte hos politiet efter hvert snakk om mange slike episoder eller
etapper og involverte.
Deres brev inviteter til et avhør i Bergen hos
Spesialenheten for politisaker angående disse forhold.
Å komme til et slikt avhør i Bergen er
på det nærmeste umulig for meg. Jeg lever under vanskelige
forhold kontinuerlig utsatt for langvarig enda pågående
terror, isolasjon, trakassering, utplyndring og tortur. Hvilket jeg
nødvendigvis også må forholde meg til. Min
politi-anmeldelse
inneholder endel opplysninger om dette - som politiet, Haugaland og
Sunnhordaland, gjennom unnlatenhet også forholder seg kriminelt
til. Unnlatende, til tross for at det er ødeleggende og
livs-truende både for meg og mine barn, familie og slekt - og
samfunn. Til tross for at kriminalitet i den offentlige
forvaltningen er langt mere alvorlig og ødeleggende enn annen
kriminalitet.
Jeg kan ikke komme, men det er også derfor jeg her
nu utdypende og
nærmere har forklart skriftlig de forhold Dere ønsker
å vite mere om.
Å gjøre dette Dere ønsker skriftlig
fremfor muntlig er dessuten fordelaktig og langt bedre, tryggere
og mere solid og effektivt. Muntlig, selv med lyd-opptak, ville ha
vært og er mere flyktig, upresist og utilgjengelig og åpent
for tolkninger, synsing, forbigåelser, bortforklaringer,
makt-spill, psykologisering og manipulasjon. Med eller uten
tilstedeværelse av advokater eller psykologer, etc.
Min erkjennelse er iøvrig og at en
psykolog eller en psykolog sin bok eller avhandling har absolutt ingen
som helst spesiell kompetanse i forhold til andre mennesker eller andre
mennesker sine bøker eller vitnesbyrd. Likså lite som for
eksempel en utdannet sosionom eller dommer kan sies å ha noen som
helst spesielt god eller kompetent vurdering, kunnskap eller
oppfattelse av forhold angående samfunn, familie, barn eller
foreldre. At det unntaksvis og med solid god og ubestridt begrunnelse
kan være og er annerledes er en annen sak.
Mitt forslag er derfor at vi også videre gjør
dette skriftlig, enten pr. post eller kanskje helst pr. e-post. Jeg har
iøvrig og mulighet for å kunne sende pr. telefax.
Med velvilig hilsen fra
Rune L. Hansen, (( + underskrift ))
Mandag 2. mai 2011, Vindafjord
---