-- 20110502-til-Spesialenheten-for-politisaker-fra-RLH.html   --- BREVENE ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) ---  dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Avsendes pr. telefax og e-post natt til mandag 02.05. 2011. 


Til:
Spesialenheten for politisaker,
Etterforskingsavdeling Vest-Norge,
pr. fax 62556151 og e-post post@spesialenheten.no
(Postboks 1018, Sentrum,
5808 BERGEN)


Fra:
Rune Leander Hansen, e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
5568 VIKEBYGD



                                                             Dato: Mandag 02. mai 2011, Vindafjord.

   Et svar på Deres brev datert 28.04. 2011

   Jeg henviser til brev datert 28.04. 2011 fra Dere ( ekstern ), som jeg mottok med posten dagen efter. Deres referanse: 10248243  110/11-123, dok. nr. 82.

   Mine barn ble 03.04. 2008 kidnappet, fangeholdt og kneblet - og de er det enda.
   Er det mennesker her til lands som ikke forstår alvoret i dette og slikt noe så har de et alvorlig grovt problem både i forhold til lov og rett og med-mennesker.
   I steden for å finne ut hvorfor og hvordan dette har skjedd så gjør politiet og flere involverte representanter for norske myndigheter det motsatte, det vil si opprettholder og viderefører kidnappingen, fangeholdet og kneblingen av barna.
   Og hvorfor?
   Grov uforstand? Delaktighet? Unnlatenhet? Eller hva?
   Er de analfabeter i forhold til gjeldende lov og rett i og for Norge, eller er det Synseloven og Jeg-vet-ikke-loven som rår?
   Jeg har henvist til og gjort gjeldende krav om at faktisk gjeldende lov og rett i og for Norge blir fulgt og håndhevet. I steden skjer det motsatte.
   Hvilkne psykoser eller psykopatier eller hvilken kriminalitet er det som muliggjør slikt noe?

   Og hva berettiger tortur, terror, trakassering og utplyndring overfor meg og mine barn og familie, venner og slekt?

   Hva har egentlig jeg eller noen i familien gjort for noe galt?
   Eller andre?
   Og altså konkret hva?

   Min politi-anmeldelse innbefatter også av loven rammede involverte tjenestemenn i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.
   En rekke ulovlige og straffbare forhold i så måte. Pluss eventuelt delaktighet i selve forbrytelsen og dens hensikt.
   Jeg forstår det som at det er dette og disse deres brev handler om.
   Saken har vedvart lenge og omfatter mye kriminell galskap og mange involverte.
   En saklig kronologi, argumentasjon, bevisføring, undersøkelser og efterforskning er på sin plass. Og et saklig og åpent perspektiv med fokus på og dokumentasjon av vesentligheter og relevante fakta.

   Dette aspekt av saken - involverte tjenestemenn i politiet - vil om nødvendig, hvis jeg har forstått det rett, også bli behandlet av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Dette her sagt til deres orientering. Saks-komplekset i sin helhet er innmeldt til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og har fått tildelt et saksnummer der.

   Saken har vedvart lenge og har involvert mange, de fleste ikke i politiet. Likevel har særlig politiet ved lensmannskontoret her hjemme i Vindafjord kommune, under Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, vært en ikke ubetydelig involvert i saken. Ifra tidlig i sakens forløp i og efter 2006, efter at vår familie ble angrepet og truet av Iren K. Hebnes, leder for kommunens barnevern- og sosial-tjeneste.
   Med hensyn til politiet særlig politioverbetjent Arild Roar Austrheim ved lensmannskontoret. Han er iøvrig også medlem i kommunestyret i Vindafjord. Noen andre ansatt ved samme lensmannskontoret som politibetjenter har også vært involvert i saken på ulovlige vis. Muligvis, eller antagligvis, også den over-ordnede ved lensmannskontoret, lensmann Gjærde.

   Videre har politiet ved Kongsvinger politi-distrikt
, under Hedmark politidistrikt, vært involvert i saken, særlig i nær efterkant av at mine barn ble kidnappet, fangeholdt og kneblet til og i Åmli kommune fra og med 03. april 2006. Dette ble fra min side innledningsvis politi-anmeldt, med en detaljert beskrivelse av hva som var skjedd, ved Grue kommune lensmannskontor i Kirkenær mandag 7. april 2006. Saken ble registrert ved Solør Krim med referanse 10268497  4274/08-9, dato 07.04.2008. Forholdets art: Barn, bortføring (§ 216, med mere). Påtaleansvarlig jurist: Sonja Karina Karterud. 

   Og videre har politiet i Haugesund, også under Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, vært involvert i saken. Også på ulovlige vis.

   Politioverbetjent Arild Roar Austrheim ved lensmannskontoret her hjemme i Vindafjord kommune har hele veien siden 2006 på sentralt vis vært involvert i saken. For hans vedkommende er det snakk om mere enn grov uforstand.
   Hva gjelder de andre og alle sitt vedkommende så er mitt spørsmål følgende: Hvor ufattelig og forskrekkelig uforstandig er det egentlig mulig - og "lovlig" - være? Altså før det egentlig er snakk om noe annet og mere enn grov uforstand også i lovens forstand?
   En særlig tyngde får dette mitt spørsmål efter at barna torsdag 3. april 2008 kidnappes, fangeholdes og knebles. Men også med hensyn til kronologien i hva som i etapper skjedde før dette tidspunkt er min vurdering at dette spørsmålet bør stilles og ha tyngde.

   Dette her nu et grunn-riss fra min side.

   Viktig og av betydning å fastholde i dette er at hver dag og stund efter at barna 3. april 2008 ble kidnappet, fangeholdt og kneblet har jeg som barnas far og barna kontinuerlig vært utsatt for terror, trakassering, tortur, utplyndring, trusler og fremmedgjøring.
   Og at for at for vår familie sitt vedkommende startet denne del av vårt liv ved at vi fra begynnelsen av mars 2006 ble utsatt for uhyre trusler og angrep med tortur, trakassering og terror som stadig ble verre og verre.

   Og viktig å fastholde at det som har skjedd og skjer i denne saken forholder seg konkret til faktisk gjeldende lov og rett i og for Norge. Det vil si til både Menneskerettsloven, Straffeloven og Norges Grunnlov. Pluss også til under-ordnede lover og regler som er i pakt med disse over-ordnede.
   Dette sier jeg her nu også fordi det for mitt vedkommende har vært meget skremmende i hele denne saken om og om igjen å se og å erfare at og hvordan alt og ethvert av lov og rett har vært tilsidesatt og forbigått. I en og samme hensikt: At undertegnede skal til-intetgjøres. Den samme hensikt som Iren K. Hebnes tydelig og utvetydig både muntlig og skriftlig i utgangspunktet gav uttrykk for og instruksjon om.

   Politiet har både fra meg og andre vært nokså godt informert om det som har skjedd i denne saken.
   Politioverbetjent Arild Roar Austrheim har på flere vis manipulert med denne informasjon og med tilgang til informasjon i saken. At han hos politiet har vært den som har ledet saken har vært og er i seg selv et forhold som indikerer noe kriminelt.

   Jeg vedlegger her nu kopi av et brev i denne saken, fra meg datert 18.04. 2011 med noen anmerkninger og anførsler til Norges Høyesterett ( ekstern ). Brevet inneholder en meget kortfattet beskrivelse av saken, men i tillegg også en henvisning til visse gjeldende lov-bestemmelser som har aktuell betydning og gyldighet i denne saken, ikke minst også i politiets håndtering av saken.

   Representanter for norske myndigheter er lov-forpliktet til hurtig gjenopprettelse om et barn ulovlig blir forsøkt fratatt sin identitet helt eller delvis. Dette er det ingen tvil om og at det er dette som i denne saken har skjedd er det heller ingen tvil om. Menneskerettsloven V8 Art 8, punkt 1 og 2 sier følgende:
   "1:  Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding. /  2:  Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet."
   Og videre sier 
Menneskerettsloven V8 Art 7, punkt 1 følgende:
   "Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."
   Og 
Menneskerettsloven V8 Art 2, punkt 1 og 2 sier følgende:
   "1:  De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. /  2:  Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro."
   Og Straffeloven 
§ 216 sier og har lov-bestemt følgende:
   "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."
   Og Straffelovens § 215:  "Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."

   Og hvordan var det politioverbetjent Arild Roar Austrheim ved lensmannskontoret i Vindafjord forholdt seg til disse og flere andre lov-bestemmelser - og til min politi-anmeldelse?
   På det kriminelle og straffbare vis.

   Og hvordan var det min kone Trude Monica Skjærvik, og medvirkende, forholdt seg til
til meg og mine barn og disse og flere andre lov-bestemmelser? Som for eksempel også Straffelovens § 219: 
   "Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler / a)  
sin tidligere eller nåværende ektefelle, / b)  sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, / c)  sin slektning i rett oppstigende linje, / d)  noen i sin husstand, eller / e)  noen i sin omsorg // straffes med fengsel inntil 3 år. / Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232. / Medvirkning straffes på samme måte."
   På det kriminelle og straffbare vis.

   Spesialenheten for politisaker har et ønske om en utdypende forklaring fra meg for å få et klarere bilde av hvilke forhold jeg anser tjenestemenn i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt i dette saks-komplekset har gjort seg skyld i som er straffbare. Jeg henviser til Deres brev.
   Dette er fra min side et forsøk på å imøtegå Deres brev.
   Dette er min umiddelbare første reaksjon i så måte.

   Det forholder seg slik hva gjelder politioverbetjent Arild austrheim ved lensmannskontoret i Vindafjord at han har forbrutt seg mot disse og flere lov-bestemmelser - og at det er straffbart.
   For hans vedkommende har disse forbrytelser blitt gjort bevisst og villet.
   Flere andre ansatt hos politiet, de fleste i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, som har vært involvert i denne saken har også gjort seg skyldig i forbrytelser i denne saken. Kanskje og i mere eller mindre bevisst delaktighet i forhold til de herover omtalte forbrytelser? For flere av de sitt vedkommende kanskje eller antagligvis i grov uforstand.
   Dette blandt annet i forhold til Straffelovens
§ 117, som har lov-bestemt følgende:
   "Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Frihedsstraf, en ulovlig Fængsling, Paagribelse eller anden Frihedsberøvelse, Udvisning eller Forvisning, eller som ulovlig forlænger en Frihedsberøvelse eller skjærper dens Strenghed. / Med Fængsel i mindst 2 Aar eller inntil 21 år straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Dødsstraf. / Under særdeles formildende Omstændigheder, navnlig naar Forbrydelsen alene bestaar i Tilsidesættelse af den lovbestemte Fremgangsmaade eller Overskridelse af den vedkommende Tjenestemand tilliggende Myndighed, anvendes Straf af Bøder eller Tjenestens Tab eller af Hefte indtil 2 Aar. / Endret ved lov 12 juni 1981 nr. 62."
   Og 
Straffelovens § 116:
   "En offentlig Tjenestemand, som foretager en ulovlig Ransagning af Hus eller Person eller en ulovlig Beslaglæggelse af Breve eller Telegrammer, straffes med Bøder, Tjenestens Tab eller Hefte indtil 2 Aar."

   Hva angjelder straffe-ansvar og straffbarhet henviser jeg iøvrig blandt annet også til - og har gjort og gjør krav om at blir gjort gjeldende og tatt hensyn til - Straffelovens § 324, § 123, § 118, § 4 og § 40. Dette fremgår av mitt overnevnte, vedlagte, brev til Norges Høyesterett, og av min politi-anmeldelse. Disse Straffelovens lov-bestemmelser går slik:
   Straffelovens § 324: "Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab. / Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf. / Endret ved lov 10 juni 1977 nr. 65."
   Straffelovens § 123: "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."
   Straffelovens § 118: "En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."
   Straffelovens § 4: "Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle."
   Straffelovens § 40: "Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt eller utvetydig forudsat, at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig. / Forseelse, der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt eller utvetydig forudsat. / Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64)."

   Jeg har selv mye mere dokumentasjon og beviser som kronologisk tidfester og detaljert dokumenterer alle disse og angjeldende forbrytelser og involverte. Det meste av dette, unntatt lyd-opptak, befinner seg nokså ryddig og oversiktlig offentliggjort på Internettet, på følgende adresse:
   http://hunwww.net/ekte-kristendom/SAKER/MENNESKEVERN-DVD-RLH/MENNESKEVERN/brevene-index.html

   Jeg vet ikke navnet på alle hver enkelt tjenestemenn hos politiet som på ulovlig vis har vært involvert i denne saken. Jeg regner med at endel undersøkende arbeid, efter nødvendighet eller ønskelighet, kan finne ut dette og slikt og at politiet besitter endel slik informasjon.
   De ulovlige og straffbare forhold i så måte kan kronologisk sorteres i etapper eller episoder, hvor flere av de involverte tjenestemenn hos politiet kun i begrenset omfang og kanskje under formildende omstendigheter eller ikke med forsett har vært eller er involverte.
   Motivene kan og ha vært psykotisk betinget, eller/og betinget av frykt eller premiering (f.eks. karriære). Hvordan jeg eller noen vurderer dette er mindre interessant enn de faktiske, solid beviselige forhold.
   Det er imidlertid i denne saken også hva gjelder ansatte hos politiet efter hvert snakk om mange slike episoder eller etapper og involverte.

   Deres brev inviteter til et avhør i Bergen hos Spesialenheten for politisaker angående disse forhold.
   Å komme til et slikt avhør i Bergen er på det nærmeste umulig for meg. Jeg lever under vanskelige forhold kontinuerlig utsatt for langvarig enda pågående terror, isolasjon, trakassering, utplyndring og tortur. Hvilket jeg nødvendigvis også må forholde meg til. Min politi-anmeldelse inneholder endel opplysninger om dette - som politiet, Haugaland og Sunnhordaland, gjennom unnlatenhet også forholder seg kriminelt til. Unnlatende, til tross for at det er ødeleggende og livs-truende både for meg og mine barn, familie og slekt - og samfunn. Til tross for at kriminalitet i den offentlige forvaltningen er langt mere alvorlig og ødeleggende enn annen kriminalitet.

   Jeg kan ikke komme, men det er også derfor jeg her nu utdypende og nærmere har forklart skriftlig de forhold Dere ønsker å vite mere om.
   Å gjøre dette Dere ønsker skriftlig fremfor muntlig er dessuten fordelaktig og langt bedre, tryggere og mere solid og effektivt. Muntlig, selv med lyd-opptak, ville ha vært og er mere flyktig, upresist og utilgjengelig og åpent for tolkninger, synsing, forbigåelser, bortforklaringer, makt-spill, psykologisering og manipulasjon. Med eller uten tilstedeværelse av advokater eller psykologer, etc.

   Min erkjennelse er iøvrig og at en psykolog eller en psykolog sin bok eller avhandling har absolutt ingen som helst spesiell kompetanse i forhold til andre mennesker eller andre mennesker sine bøker eller vitnesbyrd. Likså lite som for eksempel en utdannet sosionom eller dommer kan sies å ha noen som helst spesielt god eller kompetent vurdering, kunnskap eller oppfattelse av forhold angående samfunn, familie, barn eller foreldre. At det unntaksvis og med solid god og ubestridt begrunnelse kan være og er annerledes er en annen sak.

   Mitt forslag er derfor at vi også videre gjør dette skriftlig, enten pr. post eller kanskje helst pr. e-post. Jeg har iøvrig og mulighet for å kunne sende pr. telefax.


   Med velvilig hilsen fra

   Rune L. Hansen,  (( + underskrift ))

   Mandag 2. mai 2011, Vindafjord



---