20110527-Til-SI-og-Politiet-fra-RLH

-- 20110527-Til-SI-og-Politiet-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- Statens-Innkrevingssental-brever-index.html ( ekstern ) --- Penge-krav-Index.html ( intern ) --- dbn.html ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) ---

RLH: Dette brevet avsendt pr. fax og e-post fredag 27.05. 2011.

Til:
Særnamsmann,
Statens Innkrevingssentral,
Postboks 455,
N-8601 Mo i Rana
-- og pr e-post: firmapost@sisma.no
&
Til:
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, til Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001
pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no

Fra:
Rune Leander Hansen
Tindeland
5568 VIKEBYGD

Dato: Fredag 27. mai 2011, Tindeland.

Til Særnamsmann ved Statens Innkrevingssentral, og til politi-anmeldelsen

Jeg henviser igjen til korrespondansen i denne saken med Statens Innkrevingssentral ( ekstern ).
Og jeg henviser igjen til politi-anmeldelse nummer bl.a. 11384062 og 11059001 ( ekstern ).

Jeg mottok med posten onsdag 11.05. 2011 et brev datert 06.05. 2011 fra Statens Innkrevingssentral (SI) ved direktør Per Waage ( ekstern ), hvor det blir gitt beskjed til meg om at SI har pålagt NAV trygdekontor å innkreve for seg kr. 11.032,68 med trekk i min trygd kr. 1.000,- pr. måned.
SI vedlegger og henviser angående dette i samme brev til Utleggsprotokoll datert 05.05. 2011 ( ekstern ). Denne Utleggsprotokoll forkynner og dokumenterer at jeg er saksøkt av Justis- og politi-departementet, som derigjennom påstår seg berettiget til penge-kravet og tvangs-innkrevelse, via NAV.
Dermed tydeliggjøres enda mere hvem som driver med terror, tortur og utplyndring overfor meg og mine barn og andre. Og de våpen disse for sin terror, tortur og utplyndring bruker.
De har allerede ødelagt livene for meg og mine barn og vår familie. Men de gir seg ikke med det.

Det er nokså allment kjent i Norge at visse offentlige instanser så som NAV og SI ofte er hensynsløse overfor enkelt-menneskers rettigheter, helse og liv og derigjennom krenker, torturerer og ødelegger mange enkelt-menneskers helse og liv. Fullstendig unødvendig, uberettiget, ulovlig og urettferdig. Med henvisninger til uberettigede, ulovlige interne lover og regler og uberettigede og ulovlige unnlatelser, etc. I tydelig forakt for både mennesker, lov og rett.
Dette er forhold og holdninger som kjennetegner dagens norske regjering, med særlig Arbeiderpartiet i spissen. Noe som også samtidig kjennetegner denne og dens virksomhet er at den omfattende og i stort monn nekter og hindrer sivil-befolkningen reell tilgang til lov og rett. Det finnes derfor i realiteten ingen mere rettssikkerhet i Norge. Hva den driver med er et skuespill og lureri i så måte.
At staten fritar seg selv og sine ansatte representanter for lov og rett, og i tillegg driver terror, diskriminering, trakassering, undertrykkelse og utplyndring overfor sivil-befolkningen er hverken akseptabelt eller lovlig.

Den åpenlyse forakt for menneskeliv og lov og rett som SI og Justis og politi-departementet fastholder sitt krav med, er meget skremmende.
Jeg aksepterer ikke at jeg og mine barn og heller ikke andre skal utsettes for å bli eller være ofre for dette. Og heller ikke den øvrige urett vi i dette saks-komplekset har vært og er ofre for. Om det eventuelt henvises til at det brukes bli gjort slik overfor andre, dvs. til etablert praksis, så gir ikke dette noen berettigelse, tvert om. Desto viktigere og mere haster det å få det stoppet.
Jeg aksepterer hverken å tortureres eller å bli drept eller at mitt liv og mine barns ødelegges til fordel for motiver som SI eller den offentlige forvaltningen i Norge påberoper seg.

Det er meget skremmende å se og å erfare at representanter for norske offentlige myndigheter og instanser samarbeider i en slik forakt for menneskeliv og lov og rett. Det er denne saken et vitnesbyrd om, og det er hele saks-komplekset og dets aspekter et vitnesbyrd om.

Mine anførsler og brever i denne saken er å betrakte som et mot-søksmål fra min side, om ikke norske myndigheter selv vil stoppe uretten så må jeg gjøre hva jeg kan.
Jeg har ingen penger, eiendom eller materielle verdier å investere eller å satse i en slikt mot-søksmål, men er av den oppfattelse at det ikke skal være en nødvendighet eller et krav eller en belastning for tilgang til lov og rett for meg og mine barn.

Det er meget skremmende og urett at representanter for norske myndigheter utsetter meg og mine barn og andre for uhyre grov urett, og at de påplusser med å kreve at vi som ofre skal betale saksomkostninger etc. - og altså videre straffes - for den uretten de har utsatt oss for.
Det er ikke jeg som har kidnappet, fangeholdt, kneblet, krenket, torturert og utplyndret mine barn. Det er heller ikke barna som har gjort eller villet dette. Det er ikke vi som er skyldige i eller som har forårsaket dette.

Skyldige er derimot de representanter for norske myndigheter og andre som har latt denne uretten overfor meg og mine barn pågå og som ikke har forsøkt å stoppe den og som viderefører den og som gjør seg delaktige og medskyldige i den.
Å unnskylde seg med hva andre har sagt eller sier i denne sammenheng er ingen god nok unnskyldning.

Kravet, krenkelsen, praksisen og uretten som representanter for norske myndigheter via SI og NAV med flere utsetter meg og mine barn og andre for i denne saken er ulovlig, straffbar, livs-farlig og livs-ødeleggende.

Skyldighet og delaktighet i dette er hverken akseptabelt eller lovlig.

Jeg vil her i dette brev igjen henvise særlig til Straffelovens § 123 og § 124.

§ 123: "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. / Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig."

For ordens skyld gjør jeg her igjen også oppmerksom på Straffelovens § 4: "Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle."

Underveis har det dessuten blitt klart for meg at også følgende Straffelovens bestemmelser må gjøres gjeldende i denne saken:

§ 242. "Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar. / Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil. / Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar. / Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale."

§ 243: "Fremkaldtes ved nogen i § 242 omhandlet Forbrydelse øiensynlig Fare for Liv eller Helbred, straffes den skyldige med Fængsel indtil 8 Aar, men med Fængsel i mindst 3 Aar, saafremt Forbrydelsen har Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge."

"§ 231. Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden tilføies betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, straffes for grov Legemsbeskadigelse med Fængsel i mindst 2 Aar. Har han handlet med Overlæg, kan Fængsel inntil 21 år anvendes, saafremt Forbrydelsen har havt Døden tilfølge."

Straffelovens § 9: "Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade. / Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde. / Endret ved lov 22 mai 1992 nr. 49."

Det er iøvrig flere viktige forhold angående det økonomiske i dette saks-komplekset som representanter for norske myndigheter må ta til efterretning og rette opp. Hvilket også har betydning i forhold til SI sin virksomhet. Jeg har med basis i dette saks-komplekset blandt annet gjort et krav overfor norske myndigheter om økonomisk rettferdighet. Jeg skal her si noe videre angående dette.
Man kan ikke og skal ikke ta fra den som ingenting eller for lite har. Det gjør på så forskjellige vis dagens norske myndigheter og dens offentlige forvaltning. Ofte overfor mange til siste blodsdråpe.

For å illustrere noe av dette skal jeg her gjengi et lite avsnitt fra mine Dagboks-notater for forleden dag:
"
   Hvert år i tredve års tid eller mere har jeg kjøpt og fulgt Såkalenderen fra familien Thiis i Tyskland. Den selges for ca. 100 kr. gjennom Biodynamisk forening i Norge, oversatt til norsk, fra omtrent januar. I år har jeg hverken hatt tid eller råd til å kjøpe den. To eller tre år tidligere har jeg beklageligvis ikke hatt tid eller anledning. Også dette en liten indikator på hvordan og når mest eller verst jeg og min familie har vært trakassert og forfulgt. Nu er det også lenge siden jeg har hatt råd til å telefonere noen. Av frykt for at telefon-regningen blir for stor til at den kan bli betalt. Bensin til bilen har jeg hatt råd til og kjøpt bare 2 ganger siden 19. november 2010, tilsammen 87 liter (kr. 1.162,-). EU-kontroll på bilen hadde og har jeg heller ikke penger til å kunne betale og bilen blir av-skiltet hvis jeg kjører noe sted og blir stoppet. Jeg har lenge kun kunnet komme meg til eller handle noe som helst på de to nærmeste nær-butikkene og har måttet prioritere det nødvendigste og billigste av mat og dagligvarer. Mat, dagligvarer og alt annet jeg alltid har vært vant med å kjøpe, bestille eller abonnere på har jeg fullstendig måttet gi avkall på. Mitt forbruk av melk har jeg måttet halvere. Osv., osv. Indikatorer alt dette og. Og veldig mye mye mere, som jeg jo underveis har fortalt om og dokumentert. På hva som i Norge skjer hvis og når ens barn kidnappes og fangeholdes. Veldig mye forskjellig, som ikke mange foreldre overlever særlig lenge. De blir drept. Av de kriminelle som kidnappet og fangeholdt barna. I regi av den norske regjering og Storting, med særlig Arbeiderpartiet i spissen, og deres nøkkel-personer og nyttige "idioter" i den offentlige forvaltningenen. / De er mordere ganske enkelt. Som i stort omfang aktivt driver med både terror, trakassering, undertrykkelse, kidnappinger, fangehold, knebling, tortur, utplyndring og drap. / Farmor (min mor) har det siste halve års tid månedlig sendt meg omtrent en tredjedel av sin alders-trygd. Det er derfor det enda er et slags liv i meg. Barnerov-industrien i Norge ødelegger og dreper veldig veldig mange.
"

NAV nekter å forholde seg relevant og lovlig til dette og slikt. Det samme gjør også SI. Og det samme gjør også politiet og retten.

NAV blandt annet nekter og unnlater å være behjelpelig med å dokumentere de faktiske økonomiske forhold, og driver omfattende med økonomisk trakassering og diskriminering. Samtidig stadig øker den økonomiske forskjellen mellom "vanlige folk" og fattige i Norge. Og mange, så som lav-trygdede og sosialhjelpsavhengige, kronisk syke og andre belastede grupper lever ufrivillig i fattigdom, uten råd til behandlinger, medisiner, ekte mat og drikke, sosialt liv, etc. Statens eget institutt for forbruksforskning, SIFO, har beregnet hva man trenger for å leve - utover å overleve, men den offentlige forvaltning og mange kommuner arbeider ofte og overfor mange med satser som er omkring halvparten av den nedre grense SIFO kom frem til. I tillegg til ydmykende og krenkende prosesser for hjelp og bistand. Blandt annet også ydmykende og krenkende krav om dokumentasjon, samtidig som de nekter å forholde seg til reell dokumentasjon og de faktiske forhold. Under dekke av dette og slikt også fra-røver visse i den offentlige forvaltningen, blandt annet via SI, mange mennesker deres eiendom, verdier, helse og liv. På lignende vis som NAV i forhold til såkalte barnebidrag.
Dermed blir for kriminelle i den offentlige forvaltningen NAV og SI nyttige våpen for terror, trakassering, tortur, utplyndring og drap.

Mitt krav overfor NAV og SI og offentlige myndigheter er at dette og slikt må stoppes og ikke skal kunne skje. Det trengs og må i så måte også opprettes en slags lav-terskel hjelpe-instans for å politi-anmelde og få straffe-forfulgt kriminelle og rettighets-brudd i den offentlige forvaltningen.

Iøvrig også Straffeloven har i en av sine lov-bestemmelser, § 27, en klausul om å være hensynsfull i forhold til faktiske livs-forhold. Straffelovens § 27 går slik: "Når bot idømmes, bør det foruten til det straffbare forhold tas særlig hensyn til den dømtes formuesforhold og til hva han etter sine livsforhold antas å kunne utrede. / Boten tilfaller statskassen."

At den offentlige forvaltningen ned-prioriterer eller unnlater å efterforske eller straffe-forfølge forbrytelser og rettighets-brudd i den offentlige forvaltningen er ikke akseptabelt.
Også Straffelovens § 118 sier noe om dette, følgende: "En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."

I disse sammehenger kommer også Straffelovens §324 til sin berettigelse:
   "§ 324. Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab. / Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf."

Det er ikke bare ulovlig, men også straffbart å krenke Menneskerettslovens innbefattede menneske-rettigheter. Som nevnt har norske Straffeloven til og med en spesielt klar og utvetydig bestemmelse om dette i sin § 123, som altså - som også herover referert - går slik: "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."
Men også flere av Straffelovens bestemmelser er utvetydige i så måte. For eksempel og "§ 124, som går slik: "En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab." Menneskerettsloven og Straffeloven kan med andre ord ikke sees som løsrevet fra hverandre. Det vil være en-øyd, en-sporet og galt å anse de to som uavhengige av hverandre.

   Tradisjon for forståelsen og anvendelsen av Menneskerettsloven er ny i Norge. Men i praksis og konkret er den entydig, utvetydig og vektig lov-bestemt. Sinkene til å oppfatte dette kan risikere meget. Ikke minst sinkene og de kriminelle i den offentlige forvaltningen, inkludert i rettsvesenet. Menneskerettsloven betød og betyr slik den i Norge fremstår, en grundig og omfattende endring av hele vårt samfunn, i retning av reell etablert reell rettferdighet og respekt for menneskeverdet. Dette må taes på alvor.

Det er meget grovt alvorlig hva SI og norske myndigheter i forhold til dette saks-komplekset har forurettet - og ikke har tatt på alvor.

De lov-bestemmelser jeg både her og i saks-komplekset iøvrig har vist hen til som gjeldende i og for Norge krever jeg overfor SI og norske myndigheter involvert i dette saks-komplekset at blir tatt på alvor.

I min datert 29.03. 2011 særskilt spesifisert politi-anmeldelse på Statens Innkrevingssentral ( ekstern ) gjør jeg blandt annet følgende gjeldende, at:
"Jeg krever at anslagsvis minst et års-overskudd av SI som virksomhet sin økonomiske inntjening tilfaller meg og min familie om ikke den angjeldende SI sin kriminelle trakassering og virksomhet straks og umiddelbart stoppes. / Et virkemiddel av en slik styrke vil forhåpentligvis gjøre det lettere og mulig for SI å ta lov og rett og menneskeliv på alvor. / Om ønskelig kan jeg overfor våre myndigheter begrunne nødvendigheten av et slikt krav fra min side nærmere."

Dette med det økonomiske erstatnings-ansvar som krav jeg gjør gjeldende overfor SI anser jeg det nu som berettiget å konkretisere på følgende måte:
Et beløp tilsvarende års-overskuddet for SI sin virksomhet sin økonomiske inntjening for året 2010 tilfaller meg på vegne av meg og min familie, som erstatning og oppreisning. Gjeldende fra og med dags dato i dag. Beløpet økes med 2 % hver måned fra og med 1. juni 2011, inntil kravet i sin helhet er innfridd.

Med hilsen fra

Rune L. Hansen (( + underskrift ))

Fredag 27. mai 2011, Tindeland, Vindafjord kommune

Kopi pr. e-post til:
-- Spesialenheten for politisaker, e-post: post@spesialenheten.no - referanse: 10248243 110/11-123.

---