Rune L. Hansen / dagboksnotater : Moderne sadisme, mere -    Db1999.htm

--- ---- ---- 1999 /

--- Moderne sadisme, mere - Dagboksnotater fra Norge ...
Av Rune L. Hansen

- FORORD   | HUN  / SKAUN-SKOLE-SAKEN   |SDNR | PDNR | THE END |

<<  DBN1998 | DBN1997 | DBN1996 | DBN1995 | DBN1994 | DBN1993 | DBN1992 |





---
MÅNED 1999 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - |||
---
JANUAR DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15 - 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 <

--- TIL TOPS |||



---------
JANUAR 1999 :
---
Dagboksnotater - Tirsdag 05.01. 1999, Høylandet :
---
   Cato Aare dummer seg ut ganske så kraftig i dagens Dagen!
---
   Temperaturen her ute har vært i underkant av null og imot minus fem grader en del i det siste, men i dag ble det kaldere, og er vel omkring 12 minusgrader nu. Det har de siste ukene vært en del storm og orkan i vårt land, uten at vi her i Høylandet har merket noe som helst til det. Det synes på slags sett og vis være en del som hærjer vårt land som ikke merkes altfor særlig her i Høylandet! Iallfall ikke umiddelbart. Pleiet og foredlet rett er det mye positivt i dette.
---
 Statsminister Kjell Magne Bondeviks korte nyttårstale kl. 19.00 første nyttårsdag var ikke stort annet enn pent kledde fraser, og en slags tafatt støtte til kongens forutgående nyttårstale. Men hva han sa og hva han ikke sa var forsåvidt jo interessant nok, - i og med at det var ham - som landets nuværende statsminister - som ved en slik anledning sa det.
   Han sa særlig noe sånt som at: «Vi lever godt i Norge». Han sa hverken at at mange synes de lever godt i Norge - eller at mange ikke lever godt i Norge. Det var nok, babbelet tro, ment psykologisk, antagligvis, men er jo en dyp krenkelse i forhold til alle de mange som absolutt ikke lever godt i Norge - og i forhold til det kristne!
   Den danske statsministerens gjorde ikke samme «tabbe» i sin nyttårstale, som i dansk fjernsyn ble avholdt like efterpå på kvelden, kl. 19.15. Han snakket en hel del om de som ikke lever godt i Danmark.
   Skulle Kjell Magne Bondevik ha snakket særlig mye om begivenhetene han har vært medvirkende i «måtte han også» ha kommet inn på sine grove ugjerninger i vårt land!
   Det anti-kristne - og babylonismen - fjaset opp i hykleriets og korrupsjonens glitter og stas fortier mye, men bortforklarer ikke seg selv overfor Breidablikk. Men folk flest i vårt land - med den oppdragelsen og underholdningen de faktisk har fått - lar seg hodestups henføre og kvele av det egoistiske øyeblikkets innskrenkende vegger.
   Kongens, kong Haralds, nyttårstale tidligere på dagen, 1. nyttårsdag, hadde et tydelig element av folkelighet i seg - som erindret om forhenværende kong Olav, hans far. Iøvrig ikke noe nytt eller vesentlig viktig sagt, men den karakteristiske spakheten og svakheten, - som vel kanskje, antagligvis, har det meste av sin forklaring i underlegenheten og fikseringen overfor babylonismen.
   Han gav - med rette - uttrykk for sterk bekymring i forhold til den stadig tiltagende gate-voldsutviklingen i byene og i nærmiljøene. Utover dette - den reelle bekymringen og frykten - stakk ikke ordene erkjennelsesmessig dypere. Erkjennelsesmessig blir ikke slikt blandt de rådende forstått stort mere i Norge enn til nivåer på linje med Fremskrittspartiets Carl I. Hagen, i noen forskjellige varianter! Man snakker om ensidigheter og komplekser så som alkoholen, mere politi, mindre politi, flere fritidsklubber, osv.! Og ser i utgangspunktet, åpent eller fordekt, bort fra løsninger som ikke koster tvang, fanatisme og elendighet - og i det heletatt mere babylonisme.
---

---------

---
Dagboksnotater - Onsdag  06.01. 1999, Høylandet :
---
   En ganske så interessant bok jeg kom over, og lånte, på Folkebiblioteket! Boken
---
   Babylon er i ferd med å demme opp Yangtze-elven i Kina! En enorm katastrofe, - og enda en skamplett av enorme dimensjoner i det så skjønne Kina og for verden! Det yrer med slikt! Med slike nasjonale og globale katastrofer av store dimensjoner! Skogen og landskapene og så mye mye mere blir ødelagt ganske så fullstendig i Tibet, med alt hva det innebærer, av den kinesiske stat! Regnskogen i Borneo og i Amazonas, osv., osv., med alt hva det innebærer og medfører, lemlestet av politikerne og byråkrater i Borneo og i Brasil! Osv., osv., osv.!
   Enorme katastrofer i et stadig større antall, som uhyre «myggsvermer» i sin tilsynelatende uendelighet!
   Den som skal protestere og engasjere seg i de enkelte tilfellene - som i sin uendelighet blir som detaljer nærsagt - kommer så til de grader grundig til kort, og blir som en Don Quiote imot vindmøllene! Likesom det onde har myriader med muligheter og alternativer i sin ondskap før vi kommer til erkjennelse om at de enkeltstående tilfellene er vesentlige nok, - men da såsom selvfølgeligheter underordnet det sentrale og viktige enten eller: Babylonisme eller ikke babylonisme!?
   Skal vi forholde oss riktig eller feil til grunnloven i virkeligheten selv, - eller ikke!?
   To slags borgere - ansvarsbevisste kontra ansvarsløse - betinger ingen borgerkrig!
   Men forholdet er enkelt nok.
---
  Den grønne terrorisme som godeste Sven Kjærup Bjørneboe på slags sett og vis forutanende og seende har snakket om, er særdeles interessant - og åndelig og paradoksalt sett «uaktuell» - i lys av dette som har med vårt forhold til Babylon (og hennes makker) å gjøre.
   Enten så kolaborerer vi med Babylon, eller så gjør vi det ikke, i all sin enkelhet.
   Hva vi evt. blir eller er tvunget til er naturligvis også et interessant saksområde.
---
   Om vi trives her i Høylandet? Jeg og Trude får nu og da spørsmålet ...
   Joda, - vi gjør det, på så flere sett og vis, - men samtidig så er vi alltid og hele tiden også særdeles meget vitende om og lidende under blandt annet at vi rent faktisk er i eksil og at vår frihet og våre borgerrettigheter er svært så beskåret og fraværende, - som følge av helt annet enn forholdene her i Høylandet kommune!
   Det innskrenker og ødelegger livene våre til et drepende nødbluss.
   Naturligvis vet også barna hva vi hadde og som må erstattes! Det av det som kan erstattes. Det er ikke til å komme ifra. Også barna her vet hva vi hadde i og med våre liv og i og med Poesihaugen. Trivsel og litt av et eldorado, fremtid, nutid og fortid! Nærsagt alt!
   Gården Poesihaugen var på 33 mål pluss 44 mål skog, - tilsammen 77 mål / dekar. Barna og vi kunne springe rett ut døren og var dermed i et eldorado av utfoldelsesmuligheter med lek, trivsel og arbeide, - 33 mål med enger, vekster, trær, stier, muligheter og frodigheter, omtrent midt i den frodige storskogen, - det hele alt med nærsagt ingenting farlig noe som helst sted i nærheten!
   Også barna så og hadde sin fremtid der! Her hvor vi nu bor - og der hvor vi siden har bodd, de forskjellige steder, på flukt og i tilflukt, har vi ikke hatt muligheter for våre liv, og ikke plass heller. På og omkring Poesihaugen kunne og ville også barna ha satt seg opp hus og gårder efter hvert, og hatt sitt inntektsbringende arbeide som reell og faktisk mulighet. For å nevne noe av så utrolig mye!
   Tanken og tankene og alt er nu imidlertid fullstendig annerledes mht. alt! Her i Høylandet, omtrent 25 mil ifra Skaun, bor vi nu i tilflukt og av nødvendighet. Tanken er å fortsette med å bo her i huset på stedet Lonbakk i Høylandet, hvordan det enn blir senere for vårt vedkommende - og evt. beholde eller bebo eller ha dette stedet her som en slags hytte siden, eller at noen av oss i familien fortsetter med å bo her samtidig som at vi efter hvert kjøper (eller erstattes) en gård i nærheten eller annet sted i landet, - hvorhen vi kan bo og leve mere egentlig og forhåpentligvis kunne ha fremtid og muligheter igjen!
   Vår familie er stor, og vi er ikke av den sorten som ikke betenker sin fremtid og utfoldelse.
   Mht. Skaun-skole-saken er det til stadighet svært så mange tanker - og bekymringer - som gjør seg gjeldende, - hvilket jeg skal forsøke å skrive mere notater om nu efter hvert ... Men ikke her akkurat nu, - det fører for langt av sted og tærer på mine øyne (foran den fosforholdige / luciferiske monitor-skjermen) og min enda nedslitte helse. Jeg fikk og hadde iøvrig allerede i siste halvdel av 1980-årene problemer med øynene og helsen på grunn av for mye sitting og arbeide foran data-skjermene, som den gangen var enda mye værre enn nu for tiden! Og jeg ble helt nødt til å ta en lang pause fra dataskjermene til pc-er efter at vi flyttet til Skaun ifra Nord-Møre, i påvente og gode forhåpninger om teknologisk utvikling med mere skånsomme data-skjermer for særlig øynene, som rett og slett, i all min iherdighet, mere og mere ble overbelastet den gangen på Nord-Møre.
   Måten jeg i slutten av 1994 satte meg til foran datamaskin-skjerm igjen - og siden efterpå nokså konstant (bortsett fra det halve året vi nu har bodd her i Høylandet) - visste jeg ble, og har vært, ikke uproblematisk eller ufarlig. Og det har ikke tatt på mindre enn jeg trodde, - tvert om: mye mere, - særlig i og med at jeg har vært nødsaget til det så mye lengre og mere enn tenkt!
   Jeg burde jo efter hvert forlengst ha hatt en bærbar pc med plasma-skjerm, - som nærsagt ikke i det heletatt belaster øynene, såvidt jeg forstår det, i og med at disse plasma-skjermene er helt annerledes teknologisk og produsert! Det ville ha hjulpet en hel del, - men koster endel penger! Koster forresten ikke så veldig mye nu mere, i forhold til før! Prisene raser nedover på alt slikt, nærsagt fra dag til dag, i takt med at maskinene og teknologien også blir veldig mye mere avansert og kompleks - og standardisert, m.m.!
---
   Aud Signy Jakobsen var på tv forleden, i et innslag i et program. Trude merket seg med at det ble sagt at hun er alenemor med alle barna! Nu kom nytt nr. av tidsskriftet Alternativt Samfunn (nr. 4, 1998) forleden, hvor det bl.a. også står om Aud Signy - og at hun er alenemor. Vanskelig å forstå!
   Min tanke er at de to foreldrene har skilt lag på noe slags midlertidig vis for å vri seg unna Arbeiderparti-politikkens grøsselige lover og regler, av økonomiske hensyn?
   Som Trude med rette sa da jeg nevnte det for henne; - så har jo «alenemødre» en slags ideologisk høystatus i Arbeiderparti-politikken vår befolkning lider under.
   Og familieoppløsninger og omsorgssvikt og korrupsjon belønnes og stimuleres vilt ivei ifra alle kanter!
---
   Jeg har uten at jeg vet det - men i efterhånd fant jeg ut hvorfor - brukt 5.000,- kr. for mye i tidsrommet desmber, før jul! En svært så stor tabbe!
---
   Alt det spekulative og perverse som vill-leder, frister og forfører! På internettet er utlagt mildt sagt enorme mengder av slikt!
   Det liksom «okkulte», og det liksom «vitenskapelige» eller liksom «erotiske», osv.!
   Fiskekroker!
   Psykiatriske attester, - for våre samfunns mentale status!
---
   Folk forveksler lett og fort det kristne med de «de kristne»!
   Og det okkulte (det skjulte) med «de okkulte! Osv.!
   Begrepsforvirringen er bortimot total,, - og det babylonske overtar begrepene mens begripelsene og orienteringens utgangspunkter, innsikter og utsikter fordufter!
---

----------

---
Dagboksnotater - Torsdag  07.01. 1999, Høylandet :
---
   Nyhetssendingene (bl.a.) til NRK fjernsynet stadig tilbakevendende med oppslag og innslag som mere eller mindre direkte eller indirekte setter koblinger mellom de mange dødsfallene som følge av narkotikamisbruk og overdoser narkotika med hasj! En hel rekke slike innslag den siste tid nu, - så også i kveld.
   Bemerk det notat jeg skrev om dette forleden dag!
   Det er de ansvarlige for disse allehånde løgnaktige og falske innslagene som jo faktisk er de mest ansvarlige for disse dødsfallene! Og før de begynner å holde seg til sannheten og medmenneskelighet vil naturligvis disse forholdene bli værre og værre.
   Hvorfor de - og deres bakmenn - sprer slike farlige og forfærdelige løgner? Mye eller det meste av årsaken ligger i den løgnpropagandaen som Arbeiderpartiets Karl Evang og kompani spredde i årene før og efter 2. verdenskrig. Hvilket enda en gang viser hvilke uhyrlige konsekvenser løgn kan ha når den blir ispedd ond vilje og tvang! Og fordommer og løgn går det som bekjent lett og fort inflasjon og prestisje i!
   Besinnelse og erkjennelse har aldri vært gangbar mynt i korrupte samfunn.
---
   Stadig mere og mere fullt opp i massemediaen i Europa om bio- og gen-teknologi, hvor grensene stadig (i grådighetens og egoismens navn) forskyves til fordel for mere og mere aksept og Helvete! Hvilket folk flest jo snik-innmeldes i, - typisk, som sedvanlig.
   Visdom eller erkjennelser opparbeidet gjennom menneskehetens utfoldelse og historie bortforklares i mangfold fortløpende fra setning til setning i disse hysterisk grådige oppslagene og programmene i massemediaen! Hva Bibelen eller Ordet sier og forteller om slikt interesserer absolutt ikke skjøgen Babylon, - og kommer bortimot i det heletatt ikke til uttrykk. I stedet snakker man f.eks. svært så mye om «kunnskap / knowledge» og «forskning» som verdens håp, - og sikter da til alt som har overskredet grensene - bort ifra virkelighetens grunnlov og Ordet - fullstendig!
   Idiotene har jo kunnskaper, må du forstå! Kunnskaper og utdannelse! I å ødelegge verden og alt på så mangfoldige slags sett og vis! Med avveienes myriader av kunnskaper om ditt og datt, - og allehånde slags konsekvenser!
   Hva eksempelvis en Bulwer B. Lytton eller Rudolf Steiner har fortalt om i profetiske vendinger i disse sammenhenger hverken erkjennes eller taes til efterretning hverken som eksisterende eller som spekulativt, men er nokså fullstendig og absolutt tabubelagt! Bare å nevne slikt - særlig med annet enn harelabb - for en babyloniker, er forbundet med mange og store farer for å bli tilsidesatt, forbigått og minus-stemplet og kanskje utmeldt i karri-ærens verden.
   Det er så mye som ikke nevnes, - og så mye som heller ikke er verdt å nevne!
   Det er så mye perverst og som ikke burde vært nevnt som massemediaen i disse babylonske tider inneholder, - og bruker som underholdning, hjernevask - og for liksom å gjenspeile «virkeligheten» (med grenseoverskridelser og uvirkelighet)!
---
 
----------

---
Dagboksnotater - Torsdag  14.01. 1999, Høylandet :
---
   Meget bra og megetsigende innlegg i avisen Dagen i dag, under overskriften «Gjeldande rett i Mosvik-saka», av Otto Dyrkolbotn, fra Vikanes! Et svært så meget bra innlegg, - som handler om mye mere enn bare Mosvik-skole-saken! Og om et svært så vesentlig og viktig forhold!
   Et innlegg som både jeg og Trude - og nok mange - ble svært så glad for.
---

---------

---
Dagboksnotater - Mandag  18.01. 1999, Høylandet :
---
   Det er sent på kvelden. TS kom overraskende på besøk i eftermiddag og ble her til utpå kvelden før han kjørte hjem igjen.
   Det ble mildere i været ute i går og idag - faktisk også noen få plussgrader. Sneen ligger fortsatt ren og pen over alt omkring.
---
   De færreste har enda forstått at «sosialiseringen» til Arbeiderparti-ideologien jo faktisk virker direkte mot sin hensikt (eller direkte imot den hensikten som liksom skal være intensjonen). Den dreier seg om å få folk til å menge seg, bl.a. for at værstingenes innflytelse - og underholdningen og indoktrineringen - bedre skal kunne gjøre seg gjeldende. Et svært så effektivt virkemiddel!
---

----------

---
Dagboksnotater - Onsdag  20.01. 1999, Høylandet :
---
   Hele familien har vært en tur i Namsos i dag, fra formiddagen av, og der bl.a. innom Sorenskriveren. Og efterpå en tur innom Folkebiblioteket i Høylandet.
---
   Namsos kommuneadministrasjon har tydeligvis vekst for gråsoneskurker! Om enn uttrykket faktisk er for mildt egentlig.
   Vi skulle som sagt innom til Sorenskriveren som holder til der i Namsos, nederst i Abel Meyers gate. Og måtte parkere bilen et sted. Å parkere de fleste steder i Namsos er gratis, men der - rett utenfor kommunehuset - stod det på et av skiltene: «Parkering kun mot avgift», og på et annet skilt like ved siden av: «Sone-parkering. Parkering forbudt mere enn 2 timer».
   Parkeringsplassen er rett utenfor kommunehuset, hvor kanskje de fleste av de ansatte i kommuneadministrasjonen ifra vinduene sine har panoramautsikt til parkeringsplassen. Kloss ved, på den andre siden av gaten, i en teglstensbygning, er politistasjonen i Namsos. Øverst i politi-huset har Sorenskriveren tilhold, i 4. etasje.
   Mye glattis ute på og ved veiene i dag, fordi det de siste dagene har vært mildere i været og plussgrader Celsius, med litt yr og snesmelting også. Mange steder å parkere gratis der i nærheten, men vi kjørte inn på parkeringsplassen for å se efter hvor mye det kostet å stå der en halvtimes tid eller litt mere. Det fikk jeg grei beskjed om da jeg gikk bort til parkeringsautomaten hvor det nokså øverst av informasjonen stod at det kostet 1,- krone pr. 24 minutter. Jeg regnet med å trenge å stå der bare et kvarters tid eller en halvtimes tid, så jeg kikket i pengepungen for å se hva jeg hadde av kronestykker for å kjøpe en billett ifra parkeringsautomaten. Øverst på informasjonen stod tydelige tegninger av de myntene parkeringsautomaten gjerne tok imot, - deriblandt kronestykker (som det minste) og 5- og 10-kronestykker. Det kostet altså 1,- krone pr. 24 minutter. Det stod mye annen informasjon på parkeringsautomaten, - også om hvordan få billett for parkering. Særlig tre instruktive punkter ved siden av en grønn og en rød trykk-knapp, under et display med noe utydelig visning av dato og klokke etc. Punkt 1: Slippe på nødvendig med mynter. Punkt 2: Trykke på den grønne knappen (øverst), for å få billett ifra luken nederst. Punkt 3: Trykke på den røde knappen (under den grønne) for evt. å annulere. Klart og tydelig nok for mange, og selv er jeg veldig godt vant med å lese - og også med teknologiske bokser og saker. Det stod mere informasjon der også; men dette var den naturlige rekkefølgen å lese og å merke seg hva som stod der. Alt det øvrige en kunne gløtte på var tydeligvis heller ikke likså aktuellt.
   Jeg hadde rikholdig med mynter i pengepungen, og både den gamle og den nye typen kronestykker. Ikke noe problem! Jeg visste ikke om den aksepterte både den gamle og den nye typen kronestykker, derfor prøvde jeg først med de nye. Jeg slapp nedi noen, kikket på displayet, så at den aksepterte de - og trykket på den grønne knappen for å få billett. Men ikke noe billet kom, - og jeg trykket derfor på den røde knappen for å annulere, tok ut kronestykkene ifra et sted inne i billettluken nederst, og tenkte jeg heller måtte prøve med den gamle sorten kronestykker. Men det gikk heller ikke! Jeg prøvde enda to ganger, og leste og fulgte instruksjonene enda nøyere, punkt for punkt - også en gang med en blanding av nye og gamle kronestykker -  men med samme resultat.
   Boksen - parkeringsautomaten - virket tydeligvis eller tilsynelatende ikke. Jeg kikket meg omkring, vurderte om jeg likevel skulle parkere et annet sted eller om noen eller noe kanskje kunne hjelpe meg. Det var iallfall ingen ekspedisjon eller betjening å se. Det var god plass på parkeringsplassen, og der så jeg noen biler som faktisk hadde parkeringsbillett liggende på innsiden av vinduet. De hadde antagligvis eller kanskje parkert tidligere på formiddagen, - så var parkeringsautomaten gått istykker efterpå? Eller hva? Jeg ville nødig trekke forhastede slutninger.
  Men jeg hadde virkelig og omstendelig forsøkt å kjøpe parkeringsbillett, uten å få det til. Kunne noen bevitne det? Bortsett fra resten av familien i bilen (fem barn og kone)? Kunne det være noe lureri av noe slag ute og gikk? For å få anledning til å gi oss en parkeringsbot?
   Ifra Trondhjem - og litt ifra Haugesund - har jeg kunnskaper om slikt. I Trondhjem skilter parkeringsetaten bevisst (og også psykologisk) vill-ledende og forvirrende flere steder for å kunne bøtelegge «syndere», - for å få inntekter i visse lommer. Det er gammel praksis i Trondhjem, som svært så mange vet om og snakker om, og har erfart - men ikke klarer å få gjort noe med. De mange som blir lurt får beskjed om - vel å bemerke, hvis de finner det besværet verdt å undersøke  - at de bare har nødt til å betale uansett først, og derefter evt. kan klage til parkeringsetaten for evt. å få tilbakebetalt straffeboten! Denne utrolige og korrupte praksis forklares ovenfra med f.eks. å være særlig fordi så mange som feilparkerer eller står parkert ut over den tiden de har betalt for ofte prøver å lure seg unna, med å bortforklare sine synder eller å lyve. Eller med at de bare trodde seg å være uskyldige eller i god tro.
   De færreste finner det besværet verdt å protestere om de først er blitt bøtelagt. Erfaringsmessig - er det besørget - er det uklokt. Og besværlig skal (og må det) i utgangspunktet være, - og nokså fånyttes! Og de som likevel protesterer på noe forskjellig slags vis - eller som neglisjerer (eller ikke har råd til) å betale boten i dens tidsfrist - straffes lett og fort dobbelt eller mangedobbelt! I så måte hjelper det knapt om det står om liv eller helse, eller hva det måtte være!
   Lot jeg meg lure nu; hvis jeg til tross for besværlighetene likevel parkerer her?
   Jeg ville absolutt nødig la meg lure. Og hadde forøvrig faktisk ikke særlig råd til det heller!
   Jeg kikket bort på politi-huset, tenkte at jeg kanskje ikke burde bry de med dette nu her. Men at hvis vi gikk opp til Sorenskriveren og kom ned og ut igjen efterpå og fant en straffebot under vindusviskeren på bilen, så burde vi straks og umiddelbart kunne gå inn på politistasjonen og få noen der til å bli med rett utenfor og se og å bevitne at og hvordan jeg hadde gjort mitt beste - og at feilen ikke var min, men andres.
   Jeg kikket meg meget mistenksomt og rådvill tilbake idet vi gikk over gaten til politi-huset, hvor Sorenskriveren holdt til i 4. etasje (i følge noen vi hadde spurt). Jeg fornemmet at noe var eller kunne være galt, og at noen kanskje nettopp bare ventet på at dette skulle skje!
   Og det skjedde! Da vi litt efterpå kom ut igjen så jeg allerede på avstand da vi kom ut døren at det var festet en konvolutt eller noe på bilens frontrute, under vindusviskeren! Og da vi gikk bort dit var det som jeg trodde.
   Og jeg ble indignert og sint. Men oppfører meg alltid høflig og sindig, ydmykt, tenksomt og behersket - om enn også treffende. Jeg gikk straks inn på politistasjonen ilag med eldstegutten på 12 år. Jeg fortalte at jeg uskyldig var blitt bøtelagt nettopp - og at hvis en eller annen politi ble med meg utenfor så kunne jeg vise hva som var skjedd. De virket motvillige, og det første de sa var at jeg uansett først må betale boten - og derefter eller samtidig klage, til parkeringsetaten. Jeg sa som sant var, naturligvis, at jeg fryktet det dreide seg om kriminell kommunal virksomhet - og at det som hadde skjedd nu var så ferskt at jeg straks nu burde få vise de hva som faktisk var skjedd og hele situasjonen. Og at det forekommer meg å være en politisak. Jeg forklarte kort hva som var skjedd. En politimann, vakthavende, skulle være med meg ut. Jeg ble bedt om å vente litt ved utgangsdøren mens han gjorde noe først. Han nærmest mumlet noe om at han skulle se om han så parkeringsvakten, og forsvant innover i politistasjonen antagligvis til en annen utgang. Jeg fryktet at han - rettere sagt politistasjonen - også var innblandet og at han skulle advare parkeringsvakten eller få denne til å skynde seg å reparere parkeringsautomaten før vi kom ut. Jeg stilte meg derfor så jeg også kunne holde et øye med parkeringsplassen og parkeringsautomaten. Fem minutter efterpå kom politimannen igjen og ble med over gaten til parkeringsautomaten, og parkeringsvakten kom også samtidig. Jeg viste de nøyaktig hva og hvordan jeg hadde gjort - og igjen kom ingen billett! Der kunne de selv se.
   Dette må jeg avbryte nu, men skal jeg imidlertid skrive ferdig senere, en annen dag, - her rekker jeg ikke mere nu.
---

---------

---
Dagboksnotater - Onsdag  27.01. 1999, Høylandet :
---
   Minus 27 grader Celsius her ute i formiddag. Det meste av dagen omkring 25 minusgrader. Det kaldeste hittil mens vi har vært her. Fikk ikke start på bilen, og leste i dens instruksjonshefte - Chevrolet Van, Bauville, med 6,2 liters disel-motor - at den ikke starter når det er kaldere enn 18 minusgrader uten at motorvarmeren får stå på i minst åtte timer. (En forutsetning er også at det er riktig sort motorolje i motoren.) Så nu står den med motorvarmeren på, og med bil-batteri-opplader tilkoblet. For bil-batteriet var gått tomt for strøm i kulden, - hvilket jeg kanskje, antagligvis, hadde unngått om ledningen på dets negative pol var blitt frakoblet.
   Blåmeiser og kjøttmeiser så jeg også syntes det var meget kaldt ute i dag, og var jeg ute med noe ekstra vintermat til. Ellers - mht. fugler - mest gulspurv og skjære vi ser noe til rundt huset her. Ungene fortalte at naboens katt tok en rødbrystet dompapp forleden dag, drepte den og la den på trappen foran naboens inngangsdør!
   I går - i mere enn ti eller femten kuldegrader - kom meget lett og fin, stor sne og la seg som en luftig dyne oppå den øvrige sneen. Omtrent 10 centimeter mere. Det er vel omkring en halvmeter med sne her omkring ute.
   Kaldt også i Trondhjem og andre steder i landet efter hva jeg forstår av nyhetsmeldinger.
   I Finnmark mere enn femti kuldegrader, ble det sagt i nyhetene igår. Og at det der kanskje ikke har vært så kaldt siden 1918.
   Undrer på hvor mange eller hvem som fryser ihjel rundt omkring - f.eks. i Russland - under slike temperaturforhold. Noen steder er det kanskje enda kaldere også, eller folk er uten nok oppvarmning eller mat ... Med vind i luften eller andre ugunstige forhold blir det i tillegg enda kaldere, og værre for mange.
---
   Nytt nr. av tidsskriftet «På Kirkens Grunn» (nr. 1, 1999), fra Strandebarm prosti, Ludvig Nessa, Børre Knudsen og kompani, ankom. Med bl.a. et meget fint dikt av Børre Knudsen: «Pinse på Karmel». Jeg har lest en del av diktene til Børre Knudsen, - og han er definitivt også stor som dikter. Uten tvil blandt de aller største her i Norden! Det er ikke så rart; - han er en åndspersonlighet av dimensjoner, og meget kvalitativ i det heletatt.
---
   Den åndssvake Jon Lilletun, leder for KUF / Kirke-, Undervisnings- og Forsknings-departementet her til land (og ifra «Sentrums-regjeringen») stadig titt og ofte fremme i massemediaen til Arbeiderparti-konsernets statsforvaltning! Og gjerne liksom som kristen! Han: kristendommens kanskje største fiende og fare her til lands nu for tiden! Overdriver jeg nu? Nei. Noen år fremover i tid vil bevissthetens lys (fremtvunget av virkelighetens forskjellige omstendigheter) blandt annet ha åpenbart for folk flest med interesse for slike saksområder at jeg har rett i dette sagt nu. Perspektiver ut over egoismen i nuet i folkesjelen stiger nødig særlig fort frem!
   Han og hans klikk (Svarstad Haugland, Kjell Magne Bondevik, osv. ...) står i det meste side ved side (med enkelte modifikasjoner og variasjoner) med Grøss og Gru Harem Brunstland, Per og Inge Lønning, og de der. Som bablende fyrtårn for bevaring og videreutvikling av den babylonismen som åpner avgrunnens kjeft på vidt gap!
   Han har mye svart på sin samvittighet!
---

----------

---
Dagboksnotater - Torsdag  28.01. 1999, Høylandet :
---
   Omkring 20 kuldegrader ute her idag formiddag.
---

----------

FEBRUAR 1999 :



---
MÅNED 1999 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - |||
---
FEBRUAR DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15 - 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 <

--- TIL TOPS |||



---
Dagboksnotater - Mandag  01.02. 1999, Høylandet, Nord-Trøndelag :
---
   De siste døgnene nu har det vært ca. 5 pluss-grader her ute, og regn - og mye snesmelting. Temperaturen endret seg fort, i løpet av omtrent et døgn eller to, ifra ca. 25 minusgrader!
   Det er som om det er blitt varmt igjen, - og lett å holde varme i huset.
---
   Rosemarie Köhn fremme i massemediaen i dag, i anledning av Den norske statskirken og forholdet til det og de homofile, efter at hun lenge har «tenkt på saken». Hun ble for noen år siden, av Arbeiderparti-regjeringen, utnevnt til norges første kvinnelige biskop. Og hun opptrer og handler til de grader helt i pakt med babbelet ifra Arbeiderparti-ideologien. Løgnaktighet og det hysteriske synes som å være ganske så selvfølgelig naturlig for henne.
   Nu vil hun - og Arbeiderparti-indoktrineringen - altså ha både kvinnelige prester og homofile prester, som lever i homofile / lesbiske parforhold. Ordet skal utskiftes - i løgnaktighetens ånd - med babbelet og Arbeiderpartiets parti-program, om det så skal gå på tvers av biskoper, prester og kristenhet og alt annet av moralitet i Norge!
   Nevnte jeg hjelpepresten i Nidaros i mine dagboksnotater tidligere? Ja; jeg gjorde det - og fortalte litt om ham. Han og hans miljø forførte (og forfører vel fortsatt?) og perverterer små barn, gutter, i stort antall, til diverse perversiteter. Sexuelle perversiteter syntes som å være mye av det eneste de tenkte på og følte for! Slik blir det for svært så mange, gutter og jenter, i et land som Norge i disse tiårene! Det er mildt sagt mye slikt rundt omkring i vårt land, i de siste femti års tid, mere og stadig mere! Teatermiljøene er helt grassale i så måte! (Og deres innflytelse er uhyrlig enorm, - og fordekt og frekk i det skjulte!) Skolemiljøer er også svært så populære blandt homofile, - og ikke så få homofile arbeider som veiledere og lærere for barn og ungdom! Men rammene og innholdet i det offentlige skolemiljøet (og i samfunnet iøvrig, reflektivt) gjør jo så mange slags perversiteter og ateisme og så uhorvelig mye annen dårskap, egoisme og idioti nærsagt uunngåelig. De fleste av de kristne foreldre våger ikke å innrømme det eller å antydningsvis snakke om det; - fordi de så samtidig må se i øynene (og dypt i sin sjel) sin egen jordiske frykt, hensynsløshet og omsorgsløshet - mao. sin egen «litenhet» og utilstrekkelighet og sitt livs groveste og mest utillatelige feilprioriteringer!
   Ofte tenker jeg på min datter Bjørg og mitt barnebarn Reier og blir lei meg og kjenner meg selv grøsselig utilstrekkelig. Hun har jo gått i den samme offentlige skolen, - og meg har hun nærsagt ikke i det heletatt hatt kontakt med i barndommen og ungdommen. Jeg ble ikke gitt lov til å være far for henne - i den samme Arbeiderparti-ideologiens navn. Samtidig var jeg selv i de første årene av hennes liv oppslukt i det babylonske fangenskapet, - i de siste fasene av det fangenskapet. Efter ikke så lenge i den offentlige skolen ble jeg, som alle de andre - om enn i noe mindre grad, nokså fullstendig fremmed for meg selv, ugjenkjennelig, mistet, borte vekke, fortapt, gjennomsyret av indoktrineringen og terroren overfor barnesinnet og uskylden. I motsetning til de fleste klarte jeg i tenårene efter hvert å innse at jeg holdt på å miste meg selv nokså fullstendig - og mobilisere styrke og kraft til å snu. En snuoperasjon som først var famlende, letende og usikker, - men som dog var konsekvent og bestemt i det dypeste av meg, fordi uskyldskreftene i meg måtte, på egne og andres vegne, på verdens vegne, bort vekk ifra det utrolige, enorme skrekk-kabinettet jeg hadde fått et stort innblikk i! Først i slutten av tenårene og derefter kjente jeg at det virkelig begynte å løsne for meg, - at jeg ganske så resolutt og bestemt endelig var på fast og solid vei bort vekk ifra fangenskapet og besettelsen, - hvilket derefter fort gikk bedre og bedre.
   Min egen datter Bjørg har altså vært igjennom noe av det samme, kanskje alt ifra den aller tidligste barndommen. Og det fortvilte meg mere og mere i mange år. Da vi flyttet til Skaun og kontakten med henne og forholdet til henne var i ferd med å opprettes - ble også det, som ved et trylleslag, ødelagt av Olav Høstad og kompani. Siden har vi vært terrorisert og på flukt og i eksil rundt omkring i Norge, - og bor nu så nært Trondhjem og våre hjemtrakter som vi kan, som mulig. Dog er vi likevel altså mere enn tyve mil unna Olav Høstads og Ola Moes sentrale territorier! Og nu denne vinteren f.eks. er det heller små og lite muligheter for oss til å dra dithen i noe særlig monn. Mulighetene for det begrenses sterkt av praktiske hensyn i forhold til den faktiske avstanden og strekningen. Den bilen vi har nu er ikke så veldig godt egnet på vinterføre, - heller nokså dårlig egnet egentlig. (Men superfin om sommeren og på kortere strekninger!) Nu i vinter har det kommet stadig mere oppgitthet i disse henseender i meg! Samtidig som tiden går og avklaring i Olav Høstad-saken stadig synes langt unna!
   Noe av det Bjørg fortalte meg en av de siste gangene vi snakket sammen, i høst, og også tidligere så vidt har vært inne på, var at hun tenker på å bli sosionom - og f.eks. efter hvert få noe slags arbeide ved et Sosialkontor og i tilknytning til Barnevernsetaten eller lignende. Jeg synes på sett og vis det høres fint ut, og er jo så oppriktig delaktig og glad for de tanker og refleksjoner hun gjør meg delaktig i. Men samtidig, med litt avstand og oppgitthet i kroppen, blir jeg lett noe betenkt og mere oppgitt og indignert. Jeg tenker da særlig på Olav Høstad og dame-kobbelet hans, - og alle deres så mange tilnærmet like og samsvarende ufyselige eklinger og onde mennesker! Mennesker, som som følge av sin oppdragelse og undervisning, blir gjort til onde og umenneskelige mennesker, - oftest nok tvert imot sin vilje og intensjoner! Olav Høstad hadde særlig «nært inntil seg» (dvs. som sine underordnede) tre damer: Sølvi Åsen, Marianne Romfo og  Tove Egge. Unge og nyutdannede «sosionomer», av den typiske sorten. Utrolig umodne, uansvarlige, tullhøner, sjusker, «venstrevridde», feministiske, hoverende allvitende, osv. Jeg forsøkte gjentagne ganger, vennlig og høflig som vanlig naturligvis, å appelere overfor de til saklighet, fornuft, menneskelighet og lov og rett, - men fullstendig fånyttes, det prellet av som vann på gåsa! De var tilsynelatende fullstendig og totalt i Olav Høstads makt - og i sin egen utilstrekkelighets, forvirrings og umodenhets makt. Bare Marianne Romfo, den yngste av de, tror jeg, så vidt jeg husker var det henne, ble usikker på den galskap hun holdt på med og var delaktig i, ved en anledning da jeg snakket med henne - men ikke lenge efterpå hadde hun tilsynelatende tatt en slags beslutning og løftet nesen opp i skyene i karriærebevisst hovmods luft. De turet i sin umodenhet og galskap frem overtrampende hva enn det skulle være, i stand til å være så løgnaktige og onde som kanskje mulig - under sosialsjef Olav Høstads altoverskyggende vinger!
   Den ene og antagligvis værste av de, Sølvi Åsen, tror jeg, ble endatil Olav Høstads efterfølger som sosialsjef - og er, så vidt jeg vet, enda nu i dag sosialsjef der i Skaun kommune - og, efter hva jeg har hørt fra flere hold, opprettholder og viderefører mye galskaps politikk i Skaun. Hvilket jeg ikke har det minste vanskelig for å forestille meg svært så meget klart og tydelig. Slike onde mennesker blir fort og lett ved å «trekke i de rette tråder» mektige og farlige politikere og giftspredere i de kommuner hvor de hærjer i det skjulte - i hemmelighetskremmeriets mørke skyggeverden - og gjør oftest hva mange betegner som god karriære videre i samfunnet og byråkratiet!
   Skal min egen datter Bjørg kanskje i værste fall bli som en av de?! Eller hva? Frykten for det også dukker vel frem i meg og uroer tidvis ...
   Det har bl.a. f.eks. noe å gjøre med at: Hvis man inntar fete og gale nok smultringer hver dag til, eller utenfor, måltidene - så er det nokså uunngåelig at man blir tjukk og feit, sjuk og teit!
---
   Jeg undres virkelig på om Rosemarie Köhn virkelig har den minste peiling på hvordan de homofile miljøene rundt omkring de forskjelligste steder er, og hva de egentlig driver på med der - og hva og hvem som befolker disse miljøene, og hvordan de opererer?! Jeg har vanskelig for å tro det om henne, - jeg har mye vanskelig for å tro så vondt om henne!
---
   Mange, ikke minst de homofile selv, forsøker - og svært så mye med stort hell, støttet opp av molbo-stafetten i NRK samt øvrige forkrøplede miljøer etc.! - å idyllisere dette med homofili (og annen perversitet) - som en slags rett til frihet og privatliv, og som noe som har med kjærlighetens dyder å gjøre! Tankemessig kan slikt idylliseres når man er indoktrinert tilstrekkelig eller dum og «selvhevdende» nok ... Endog kan man altså vri det til å ligne noe som dreier seg om å verne om andres eller deres menneskeverd ... Og også bortforklare de homofile miljøene, eller underkjenne den reelle eksistensen av karakteren og perversiteten i de ... til fordel for et slags idyllisert glansbilde av renhet og kjærlighet og frihet ... og altså samtidig tilsidesette alt hva det egentlig dreier seg om i virkeligheten ...
   Dette med å være homofil er forsåvidt et slags forhold, som er ille eller sykt nok. Det er når de gjør tilnærmelser eller forførelser eller krenkelser gjeldende overfor andre, og mest særlig overfor barn og ungdom, at det blir enda værre.
   Og det å forvente eller å påstå eller hevde at homofile skal kunne være eller bli prester eller kirketjenere etc. er en uhyrlighet av dimensjoner! Og ikke bare på tvers av hva Ordet og Bibelen og kulturtradisjonene lærer oss. Hvilken kristen vil vel kunne si at kristenheten trenger flere horer, løgnere eller mordere?! - for å nevne en analogi.
   Det kristne skal og må ikke - og kan ikke! - arbeiderpartifiseres!
   Mannen eller presten skal eller må heller ikke feminiseres! Det er ikke en feminisering det dreier seg om som noe nødvendig eller tiltrengt når eller hvis mannen eller menn er eller blir avsindige! De så mange som har trodd det har tatt grundig feil.
   Kvinnen Rosemarie Köhn som prest og biskop var også et stort feilsteg. Det visste de som leste hva som stod og står i Bibelen, - og eftertrykkelig bevitner Rosemarie Köhn dette i disse dager nu! Uten at hun selv vil eller mener det. Hun er dum (les evt. «umoden») og naiv - og mangler mere en ett ribb-bein. Hun er ikke engang en slags Sigrid Undset, eller for den saks skyld noen Hildegard Bingen. Hvorvidt hun er værre eller mere uegnet - som prest eller biskop - enn alle de feminiserte eller dumme prester og biskoper, skal jeg absolutt ikke vurdere på her!
   Kan hende mener hun bare det beste. (Hun har jo også vokst opp med Arbeiderparti-ideologien.) Men hva hjelper vel det?
   Hun er antagligvis ikke klar over det menneskefiendtlige i det standpunkt hun redegjør og argumenterer for. Eller klar over den mere utrygghet og perversitet hun fremmaner for særlig barna og ungdommen - men naturligvis også voksne - i våre samfunn, med slike holdninger. En skulle derimot kunne tro det er lettere for henne å faktisk vite hvor sterkt og meget hun er i motstrid med Ordet og Bibelen!
---
   Hun blir, for meg, på en analog måte som de tøytene og sjuskene som dresser og sminker seg opp og synes de er så fristende deilige og pene og flinke i fasaden, bak svetteblandet parfyme, slør, moter, frisyrer, osv.! Preget og impregnert av sin samtids innsmigrende vinder og avveier. Famlende, fallende og degenererende uskyld. Tiljublet og plystret lengtende efter av pøbel og berme, - men i perspektivets og erkjennelsens øyne, som av menneskelighet og høflighet ikke fornærmer de med et ymt kanskje, sett som grøsselig stygge og fæle!
   Samtidig som jeg ser for meg her nu et bestemt Jesus-bilde (jeg vet ikke hvem som har malt det) som har en viss relevanse til dypere stemninger og holdninger også i disse saksforholdene: Det viser Jesus Kristus som kommer et lam til hjelp, - som med sine hender og alt frigjør det hvite lammet ifra det tornekrattet hvor det sitter fast som i dødens grep.
   Mange vil heller at lammet skal være en viss ulv i fåreklær!
---
   De synes som å være fullstendig blinde for hvor mye de egentlig fjerner i virkeligheten - eller altså forsøker å fjerne - med det viskelær og den saks de bruker på Bibelen! Og de synes som å tenke seg at de har en slags rett til det! Arbeiderpartiets program og bl.a. Rose Marie Köhn er jo det nye Ordet! Inn i de tusener hjem, hjertekammere og i skolene med smørja! Press det ned gjennom ørene og inn gjennom øynene og huden på alle og enhver! Samme vei som all den andre reklamen, pornografien, propagandaen og skamplettene! (De kan og må jo i frihetens navn selv drite det ifra seg - om de ikke er for forstoppede!)
   Hør bare på de eksklusivt profilerte rikssynserne ifra Oslo-gryta, - som kappes om best mulig med gnist og overbevisning å fremsi de manende og suggesive rett-stemplede ordene! Jakop Jerven, Per, Pål og Mya Lønning, Ole Lukkeøye Stensetter, Per og Wenche Aabel Foss, Terje Svabøberg, dagsavis-redaktør Ditt Datt Hipp Happ Papp, skinnhellige Gro Grøss, - det er vel noen videre jeg kanskje eller sannsynligvis har glemt? Er det ikke en og annen av de, mon tro, som heter Kari og Ola Nordmann? - og videre alle byråkratene og modellene som har nådd frem til Oslo! Noen av de er jo selvskrevne og nærmest folkevalgte: Ape-rompen Grethe Pepperkake-Knudsen, statsrådpave Kujon Storetun, lærerlagets Hellige Hjerteløs, latterlige Yndige Hågensensagaen i Egoismen Nedenifra (forkortet LO), Per Glad i Egoismen Ovenifra (forkortet NHO), osv.! Alle vet de beskjed - sånn omtrent - om babbelets siste nyheter!
---
   Når de bortforklarer hva som faktisk står i Bibelens gamle og nye testamente, i tilsynelatende suveren forakt for Ordet, sannhet og redelighet, så er det vel til en viss grad også fordi de regner med - slikt kan man nokså «trygt» regne med i et Arbeiderparti-ideologi-styrt samfunn - at folk flester ikke gidder eller makter å slå opp i Bibelen for å se hva som faktisk og i realiteten står der! Og om journalister eller andre formidlere gjør det risikerer de fort å bli skviset ut eller det som værre er. Det samme forhold gjør seg særlig gjeldende også i forhold til hva som faktisk står i vårt lands grunnlov ifra 1814 - og lovverket iøvrig!
   Folk flest skal helst ikke vite om det faktiske innholdet og formuleringene og ånden i disse så viktige verkene, - men stille og lydig, bukkende og neiende, uten videre akseptere og godta hva Arbeiderparti-ideologiens byråkrater og andre utplasserte (i nøkkelstillinger) gir ifra seg av forunderlige og forvridde fortolkninger og forklaringer!
   Den eller de som henviser til realitetene risikerer meget! Mens løgnerne og de kriminelle risikerer stort sett bare massiv ros og støtte!
---
   «Arbeiderpartiets» utgave og oversettelse av Bibelen, med fortolkninger, blir en fullstendig så annerledes og snakkesalig bok! Med alle løgnene og alt babbelet finurlig skjult på skjebnesvangert vis i den store Sannhetens suppedass! Bortsett jo fra at de fleste av menneskene, heltene og barna og miljøene i Bibelens bøker - og det ene med det andre - egentlig ikke er tillatte i henhold til Arbeiderparti-ideologien! Dette blir det vel også opplagt tatt hensyn til i de senere og videre, reviderte, utgavene av Arbeiderpartiets Bibel!
---
   Jeg nevnte at adskillig mange homofile blir «lærere» i de offentlige skolene, for barn og ungdom. Jeg kunne nevne eksempler i et grøsselig mangfold! Mht. mennesker konkret, og fra og omkring disse skoler.
   Disse propaganda-oppskrytte, stalin-istiske indoktrinerings-anstalter som er fullstendig gjennomsyret og impregnert av Arbeiderparti-ideologiens livssyn og livsstil!
   Ofte vet de øvrige lærerne godt nok hva disse homofile og pedofile lærerne er for noe og hva de stundom og i livene sine og i tilknytning til arbeidet sitt gjør for noe! Men oftest og ofte vil de ikke «sladre» til noen! - Som om det dreier seg eller dreide seg om sladder! Ikke noe annet sted enn nettopp i de offentlige skole-institusjonene er ordet og begrepet «sladder» så misforstått, forvridd og falskt som overhodet mulig! Naturlig nok. Der er det på så mangfoldig sett og vis værstingene som åpenbart eller skjult rår og mest og best gjør seg gjeldende.
   Psykisk og fysisk eller mental terror, eller mobbing, psykopati, hysteri, perversiteter, forvirring og galskap, underdanighet, hovmot, svakhet og laster, osv. - gjør seg der i et enormt stort monn gjeldende! Oftest og i det alminnelige er de voksne de siste som får vite noe som helst om hva som egentlig foregår i slike inngjerdinger! For ikke å snakke om foreldrene! Det er jo de som har sendt barna sine dithen - og som på sett og vis i realiteten (om enn f.eks. ikke i teorien) har gått god for hva skolen er eller skal være!
   Om barna der f.eks. blir krenket, så vet de ofte og oftest ikke hva det vil si - før evt. lenge efterpå i livet - å bli krenket! Og de er der jo for å lære!
   Om f.eks. barna blir utsatt for diverse slags perversiteter - i forskjellig slags grad og forhold - så blir naturlig og selvfølgelig nok i regelen foreldrene og deres miljø de som minst av alt får vite noe som helst om alt slikt! Ofte også jo fordi barna intuitivt vet hvor avstandtagende og redde foreldrene er for slikt, - og dermed havner foreldrene og deres miljø i en slags annenrangs posisjon - i en slags annen generasjon - i en slags annen verden på den annen side av en avgrunnsdyp og nokså temmelig uoverskridelig kløft! Som hverken får vite om slikt eller som aksepterer slikt! Tvert om.
   Utrolig enormt mange slike og andre fullstendig grøsselige «mekanismer» gjør seg gjeldene i de offentlige skole-institusjonene! Arbeiderparti-ideologien (og dens familierelasjoner) har på så mangfoldig slags sett og vis sin basis og urgrunn i at det er, og nettopp skal være, slik!
   Også derfor er den ideologien så - når det kommer til stykket - opptatt av oppløsning av forholdet til ekte familie og oppløsning av gudsforholdet! En holdning og ideologi som jo bare nærsagt - i virkelighetens verden, enda - kan forsvares og predikes med falskhet og babbel! (Annet ville ha vært for innlysende og oppsiktsvekkende galt, ekstremt, bakstreverskt og omvendt!) Forholdet til vår ekte familie, til vår ære, til våre nære og kjære foreldre - de jordiske og de himmelske - til Guds bilde og Gud selv - til virkeligheten selv - må oppløses og elimineres, i følge den ideologien og holdningen! Til fordel for babyloniseringen, uvirkeliggjøringen og fremmedgjøringen, som setter Fanden og hans tøs - og den slags lydighet - i herresetet! I form av lydighet og underdanighet i forhold til en totalitær Stat eller demagog! Med et tilhørende selvopprettholdene og selvstimulerende byråkrati eller underholdningsapperat som sine mørkets (og gnistenes!) hærskarer!
   Skolestart og barnehager for lavere og lavere aldersgrupper av barn, er et effektivt rekrutteringsmiddel - til kolaboratørenes og selvfornekternes rekke og masse - for politikere og byråkrater som i et babylonsk samfunn eller system er karriære-bevisste eller rovgriske! Hvilket er selve «mekanismen» for videreføringen av de onde sirklene og deres kolaborasjon og korrupsjon! Foruten selve mørkets ideologi, i seg selv - staset opp i glitter, fjas og fraser!
   De offentlige skoleinstitusjonene - slik de nu i sin alminnelighet er - er i virkeligheten uhyre, grøsselig menneske- og samfunns-fiendtlige! Og en utrolig avgrunnsdyp omsorgssvikt! Som de om og om igjen forsøker å unnskylde med de «fremskritt» og den «utvikling» som i virkeligheten er tilbakeskritt og innvikling - ytterligere i avgrunnen og imot fullstendig ødeleggelse og degenerering av alt som er og som kan være!
---
   Blandt de mannlige og kvinnelige homofile er svært så mange - kanskje opp imot halvparten eller flere - svært så aktive pedofile. Og de fleste nokså aktivt utadrettet og perverse på så forskjellig vis. Det har ofte forekommet meg svært så makabert at slikt kan pågå i så stort omfang som det faktisk har i våre samfunn! Politiet har tradisjon for å se gjennom fingrene på og bort ifra slike virksomheter, - og jeg har også ofte nok undret på hvorfor!
---
   Arbeiderparti-ideologien har særlige felles interesser med de fleste i homofili-ideologien når det gjelder at barna bør fjernes fra sine familier og familie-strukturene destrueres. Begge vil de særlig at barna skal stå til rådighet for seg!
---
   Jeg så forleden den makabre USA-filmen «Jeg drepte Andy Warhole!» (het den visst på norsk?) - om homofili, feminisme, New Age og postmodernisme i de perverse kretsene omkring «pop-artisten» Andy Warhole. En suppedass og heksegryte kanskje endog værre enn Arbeiderpartiets miljøer! Men fellestrekkene i undergrunnen og åpenbart nok var mange!
---
   Arbeiderparti-politikken kjennetegnes bl.a. og særlig av:
   - Egoisme og stor-industrialisme. (Solidaritet med «hverandre» i egoismens navn.) Bio-teknologi og gen-teknologi. Mørkets mere og mere altoverskyggende kjernekrefter og generell utrygghet stimulerer til nødvendig frykt - og altså disiplin. Trenger ingen Hitler eller Hussein for oss til å gjøre byene til gasskamre og landskapene til skampletter, inngjerdinger, underminerte og asyler, - med litt babelsk alkjemi kan alt i verden idylliseres og reddes glitrende og strålende. Og i takt med at verden forkrøples og ødes stiger verdien på de lengst gjenværende ressurser og idyller, - og de «rike og sterke» (de som holdt med oss) lever altså, forhåpentligvis, lengst og bekrefter våre Sannheter.
   - Babbelets fortrinnsrett. Babylonisme. Slaveri og tvang. Kastevesen, karriære, korrupsjon og demagogi. I «frihetens» og likhetens og ulikhetens navn. Ordet gå i glemmeboken.
   - Oppløsning av familie-relasjonene og avskaffelse og fjernelse av tradisjonene i verden og virkeligheten. Aborter og andre myrderier skal skje i det skjulte, - er en slags okkult og hygienisk vitenskap. Fullstendig hovmod i forhold til urbefolkningene og urgrunn - og avskaffelse av disse. Statlig kontroll og mental uniformering via barna. Ombytte og utviskelse av kjønnene. Skiftevis omvendt rase-hygiene, - også med kjemisk, elektrisk og kirurgisk lobotomi. Fellesgodene og solidaritet gjelder ikke - eller bare i noe monn - for de andre eller annerledes.
   - Frem for bakstreveri og perversjoner.
   - Korrupsjon og kriminalitet gjelder bare hos de som er eller gjør seg annerledes nok. Og besinnelse eller skikkelig efterrettelighet er alltid overflødig i vår særskilte verden.
   - Sterilisering (og hvitfrakket hygiene og byråkrati) av verden gjør verden ren.
   - De og det sterkeste (og mest samvittighetsløse og hensynsløse) og korrupte og lure i forhold til lovverkenes koder har rett til å ødelegge verden og for andre og alt annet i verden.
   - I en ensrettet skole og verden inneholdende alle lovbestemte standarder og normer blir verden høfligere, lydigere, renere og penere - og lettere å kontrollere. Altomfattende kontroll - og enighet for de sterkeste som overlever. Roboter og maskiner er hva vi trenger.
   - Osv., osv. - til kunstige og vitenskapelige lysår langt forbigående Trangviks og Molbolands himmel og helvete! Star-wars-programmene kan bringe oss nye og bedre landskaper og verdener! Vi er Gud selv - og mere til! Gud er en svakelig hypokonder! Alt det åpenbare og skjulte i den gamle verdens urgrunn er forkastelig, - bare det spekulatives uendelige frihet har verdi! Ære skamplettene i verden! Søppelet fyller vi i den avgrunnen som søppelet selv åpner! Snart er vi allvitende nok til å ta hånd om alt! Alle har vi uansett rett til å dø, - og til å drepe om ingen for lett oppdager det!
---

---------

---
Dagboksnotater - Tirsdag  02.02. 1999, Høylandet :
---
   Idun leste ferdig «Biografien om Hans Nielsen Hauge. Bondegutten som satte Norge på ende», fra 1998, av Egil Elseth, i dag.
   Alice i Sveio telefonerte og snakket med henne i dag. Eller var det i går?
   Ungene her skriver og mottar ivrig en del brever jevnt over. Idun sa i går at: «I dag har jeg fått to brev.» Jeg ertet og sa: «Bare to? Det er vel for lite vel?»
   Frøydis har alltid snakket mye og, for meg, interessant om månen og engler. Frøydis tegner svært så mye og lett og fint hele tiden innimellom omtrent hver dag, samtidig som hun holder på med så mye annet forskjellig, og blir stadig flinkere og flinkere til å snakke og å ordlegge seg. Og med så mye annet!
   Robuste Gudmund blandt annet holder på en del med musikk og artighet.
   Balder særlig holder nu for tiden mye på med musikk (og edb) med key-bordet!
   Likefremme Idun har mange fine jern i ilden. Også sang, dans og musikk.
   Sterke Stauda er i solid fremvekst og trives og lærer og leker med så mye!
   Dåpen?
   Barna her har alltid vært kristne, og uskyldige. Er ikke bare født uskyldige, men også kristne! Vi har ikke forsøkt å gjøre det til slik. Det er bare slik. Også fordi det er som det er. Og fordi vi ivaretar så forholdsvis meget godt deres trivsel og utvikling. «Så forholdsvis meget godt» sier jeg, - omstendighetene i alt det så forfærdelige som har skjedd og vi har vært utsatt for nu i mange år til tross!
---
   Rektor Egil Ulvin, som vi iøvrig traff og snakket noen ord med på butikken forleden dag, telefonerte (som han sa han kunne gjøre) i dag, og spurte om det passet at han kom en tur på besøk på mandagen klokken 11.00 f.eks., og vi avtalte det.
---
   Lønnsveksten i Norge var stor i 1998 melder massemediaen mye om nu i dag. Anslagsvis 10 % for de kommune-ansatte! Og mye for andre grupperinger også, mens rentesatsene økte for de som har boliglån etc., og mange av de «svake» og fattigere ble fattigere og de rike stort sett ble rikere, - som vanlig.
   Endel diskusjoner og debatter i massemediaen særlig i forbindelse med at så mange (som har mye fra før av) vil ha mere, og i forhold til LO (den organiserte egoismen nedenifra) og NHO (den organiserte egoismen ovenifra) etc., - hva de nu heter alle sammen ...
   Svært så mye tildels utilslørt grådighet og korrupsjon som fråder og glefser i massemediaen jevnt over stadig mere og mere!
   Og korrupsjon og kriminell rovgriskhet som brisker seg tilslørt og utilslørt i massemediaen, - mere og mere trygge på at samfunnet og menneskene er tillært å akseptere de værste av alle kriminelle forhold som noe akseptabelt og uforståelig akseptabelt!
---
   Glem heller ikke hva så mange vil at du ikke skal vite: At 10% av mye er mye, - og 10% av lite er lite!
---
   Siden vi kom hit til Høylandet har jeg gjentagne ganger merket at jeg ikke mere så lett gjenkjenner mennesker vi kjenner eller treffer ... Det er ikke senilitet som er årsaken, - men at jeg har levd og fortsatt og enda lever så dypt og grundig i Olav Høstad-saken / Skaun-skole-saken! Den fortsatt pågående enorme forurettelsen av oss tærer ytterligere mere og mere.
---
 
----------

---
Dagboksnotater - Onsdag  03.02. 1999, Høylandet :
---
   Under overskriften «STARTER OPPRØR» står i avisen Dagen for i går som et klipp sakset fra avisen VG (i Oslo) følgende ord fra «barneombud» Trond Waage:
   «Når både elever og mange lærere mistrives, kan det ikke fungere. Nå må vi samle alle gode krefter, tenke helt nytt og lage en egen reform for ungdomsskolen.»
---
   Iøvrig i gårsdagens Dagen bl.a. og særlig et interessant stykke om «Kraftselskapene og kommunene», øverst på side 2, av Jan Thomassen, fra Moss.
   Konstant et jevnt tilsig av megetsigende og ineressante og betydningsfulle artikler i avisen Dagen, hver dag nærsagt. Mye av det også skrevet av allehånde forskjellige innsendere. Den overgår vårt lands øvrige dagsaviser - og det meste av de øvrige skriverier og dialoger - himmelhøyt.
   En svært så interessant, givende og kjærlig avis!
   Dens form, layout og billedbruk skulle jeg godt likt å gjøre mye med!
---
   Finn Jarle Sæles «liberalisme» er - apropos det at jeg «snakker om» avisen Dagen nu - interessant, - og et slags interessant fenomen. (Likesom eksempelvis Johannes Hohlenbergs, eller min egen «liberalisme», osv. ...)
   Det beste vern mot kriminalitet er verdier, skrev Finn Jarle Sæle på lederplass etsteds forleden dag. Og en annen av dagene, også på lederplass i sammenheng med vold og kriminalitet, skrev han - så vidt jeg husker - noe om at de to viktigste årsakene til volden er alkoholen, og ... Jeg husker ikke helt hva han skrev, for jeg rakk bare så vidt å skumlese stykket og har det enda til gode, - men husker jeg reagerte på at heller ikke han kanskje har forstått (maktet eller våget å forstå?) at den aller viktigste åraken til volden og kriminaliteten faktisk er korrupsjonen. Den og dette som så få våger (eller som en følge av indoktrineringen, makter) å snakke og å skrive om! Til tross for at nærsagt ingenting er viktigere og vesentligere å fortelle om og å gjøre det rette med.
---
   Den ene forhastede slutning bør absolutt ikke føre den andre eller flere med seg.
   Iøvrig er det slik at folk flest i slike samfunn som nu er alminnelige dessverre så ofte snakker forhastet om sin neste - om sine medmennesker! Også når de egentlig står sammen! Og altfor ofte gjelder dette også mange av de beste av oss, - at ubesindigheten, umodenheten og tankeløsheten og indoktrineringen springer foran og gjør skade! Er bl.a. hva jeg altfor ofte har lagt merke til i så mange sammenhenger og miljøer.
---

---------

---
Dagboksnotater - Fredag  05.02. 1999, Høylandet :
---
   Noen døgn nu har temperaturen ute ligget ganske så konstant på omkring null grader Celsius; - og det var også mye regn og snesmelting, særlig de døgnene temperaturen var nærmere 5 pluss-grader. Litt mere sne har det også kommet. Idun har gått på skøyter også her utenfor, - og noen av ungene har vært ute med ski også noen dager i denne vinteren ...
   Det er fortsatt jeg som er minst ute her i familien. Siden slutten på 1994. Ikke frivillig; - men av nødvendighet. Helsemessig er det fortærende ille!
---
   Onsdag, samme dag som Hans Bovims meget utmerkede første del helsides artikkel om Mosvik-saken, ble det mye uvær i Norge. Storm, med sne, regn og oversvømmelser! Og dagen efter, torsdagen, da andre og siste del av hans artikkel, også helsides, stod på trykk i Dagen ble og var været enda værre rundt omkring. Men her i Høylandet, iallfall her hvor vi bor, merket vi ikke noe særlig som helst til været.
---
   Trudes mor telefonerte fra Trondhjem i dag og fortalte meg om at det i dagens Adresseavis står en artikkel om hjemmeundervisning - om Mosvik-skole-saken. Hun skulle sende utklippet.
   Jeg var likevel bortom nærbutikken her og kjøpte et eks. av avisen.
   Det er iøvrig nu om dagen fortsatt - i de senere år nu altså - stadig en hel del, hist og pist, i massemediaen, med stoff om hjemmeundervisning eller i relasjon til hjemmeundervisning. Skjønt det meste av betydning i så måte jo står i Dagen-avisen, hvor så forholdsvis mye annet viktig og av egentlig betydning også fremkommer i regi av sjefredaktør Finn Jarle Sæle!
---
   En nokså typisk artikkel, av Rolf Rolfsen, i dagens Adresseavis - under overskriften «Bakgrunn» - på den redaksjonelle side 6. Artikkelen har overskriften «Kirken og kjønnslivet», og innledes slik:
   «Noen snakker om faren for at den lutherske statskirken skal splittes etter at biskop Rosemarie Köhn mandag offentliggjorde sin omstridte beslutning: Hun var innstilt på å la lesbiske Siri Sunde gjenoppta sitt virke som prest i Hamar bispedømme - med støtte fra Oslo-bispen Gunnar Stålsett.
   - Klart i strid med bibelens lære, hevder bokstavtro skriftfortolkere og henviser til både det gamle og det nye testamente. - Kjærligheten og evangeliet har vunnet en seier, svarer den mer liberale fløy av lutheranere.»
   Rolf Rolfsen bruker - megetsigende og selvavslørende nok - uttrykket: «hevder bokstavtro skriftfortolkere» som henviser til både de gamle og det nye testamente.
   Selvavslørende og megetsigende nok, sier jeg: - for denne Rolf Rolfsen er jo altså en slags analfabet som ikke er i stand til å lese hva som faktisk står og hva som faktisk sies i Bibelen, gang på gang og i sin helhet, om det angjeldende! Eller er forholdet det at han ikke har tilgang til Bibelen som bok, eller ork til å lese den - eller i den?! Han forstår jo uhyre lite av dette og av relaterte vesentligheter som den og det dreier seg om! (Det er vel med en slik bakgrunn god bruk for ham i nettopp slike forkvaklede masemedia som Adresseavisen! Litt gnist i tillegg så er han vel særdeles fremtredende der!) Både mange biskoper og prester i Norge i disse Arbeiderparti-tider synes som å gløtte eller lese lite i Bibelen, og å kjenne utrolig lite til Ordets fordringer! Men bable og gale og kakle, og kvakle - og forkvakle - kan de!
   Hovedgnisten i hans artikkel - om en ser bort ifra de budskapene han målbærer - fremkommer videre slik:
   «Mye tyder altså på en ny runde med teologiske basketak på tampen av et årtusen som har sett mange opprivende skismaer innen kristenheten. Og at nettopp kjønnslivet har en egen evne til å hisse opp troende, har historien flere eksempler på. Tyske aviser markerer i disse dager at det er gått 500 år siden Katharina von Bora ble født. At hun som nonne giftet seg og fikk barn med en augustinermonk, satte kristne sinn i kok og bidro sterkt til den mest omfattende kirkestriden Europa hittil har sett.
   Munken var ingen ringere enn Martin Luther, reformatoren med en ny troslære som den norke statskirken fortsatt bekjenner seg til. Ett av hans viktigste ankepunkter mot katolisismen var sølibatet - påbudet om at prester, nonner og munker skulle avstå fra ekteskap og kjønnsliv. Seksualiteten er ikke syndig, men velsignet av Gud, utbasunerte opprøreren så høylydt at budskapet nådde inn bak murene i et nonnekloster ved Wittenberg. I nattens mulm og mørke foretok Katharina og 11 andre nonner en desperat flukt gjemt i tomme øltønner!
   At Luther tok ansvaret for nonnenes oppbrudd, viste han ved at han prøvde å skaffe flere av dem ektemenn som kunne forsørge dem. Katharina avslo imidlertid en habil kandidat. Hun ville velge selv, og sa at hun godt kunne tenke seg Luther. Og slik ble det.
   Dermed fikk Luthers motstandere blod på tann - i likhet med flere av hans tilhengere: At en frafallen munk giftet seg med en rømt nonne, var ikke bare en skandale som mange fråtset i, men også brudd på et tabu. Ifølge folkelige oppfatninger skulle en slik forbindelse avle et tohodet avkom. I virkeligheten ble resultatet seks velskapte barn.»
   Interessant og viktig nok denne fortellingen, som Rolf Rolfsen gjengir. Og som jo ærer Martin Luther. Dengang - som enda nu - er og var det forskjell på de «kristne» og de kristne - og på det «kristne» og det kristne! Mangt og mye skjedde i og med og efter Konstantinopel!
   Da de kristne anslagsvis 300 år efter at Jesus var legemlig til stede i Israel kunne komme opp fra katakombene i Romerriket, bort ifra forfølgelser, som en følge av at keiser Konstantin (den derfor Store) gjorde kristendommen til den offesielle religion, - ble det på så mange vis også mere populært og i takt med tiden å være «kristen». Naturlig nok.
   Men hvor er skjelneevnen hos oss?! Da - forut, siden, og nu?!
   Dårer tror ikke skjelneevnen er særlig viktig! Og korrupe og kriminelle vil ofte ikke fremme skjelneevnen! Tvert om. Ofte nok vil de selge den giftige klinten som hvete! Og argumenterer - i forvridde analogier - f.eks. med at klinten jo er høstet i den samme hveteåkeren, osv.!
   At Martin Luther - et enkeltmenneske - kunne og valgte å stå på Ordets og Bibelens grunn i slike viktige anliggender imot den tidens korrupsjon, indoktrinering og fordommer og mektige onde sirkler, - er for Rolf Rolfsen, og de onde sirklenes flokk,  ikke megetsigende nok! Eller de vet ikke hva som faktisk står i Bibelens 66 bøker, og hva den i all sin vesentlighet dreier seg om! - Han eller de har på sett og vis, og i sin mangel på virkelighetsnær integritet, vanskelig for å skjønne at enkeltmennesket eller det tilsynelatende fåtallet (i en besatt verden) kunne ha rett i forhold til uhyggelige, grøsselige rådende makter! Samtidig som han - og de - jo likevel har måttet vedkjenne seg det eller innrømme det på sett og vis! Forvirrende! Og så kommer det en Rosemarie Köhn eller en Torbjørn Jagland eller en Bastesen eller en Arafat eller en Saddam Hussein - og sier at det er annerledes, at det er opprørets og frihetens tid!
   Bare skjelneevnen i forhold til virkelighetens faktiske forhold mangler! Best å tilsynelatende være eller befinne seg på den sikre side! Børre Knudsen, Nessa, Lyngmo, Hans Nilsen Hauge og kompani blir jo skjøvet ut i forfølgelse og straffesak, - de har ikke nubbesjangse! Det har derimot jo en Rosemarie Köhn, - ingen nærsagt i dette vårt samfunn er innstilt på at hun skal bli avslørt! Tvert om. Alt er og skal være bare lapskausen!
   Best å værepå den sikre side! Faktiske forhold og efterrettelighet har liten betydning i et samfunn hvor jo grådighet og egoisme rår grunnen og forteller om hva det vil si å være sterk!
   Arbeiderpartiets utplasserte styrke i byråkratiets og næringslivets korridorer er fastspikret enormt langt mere og bedre enn de ti budene i grunnfjellet eller Luthers teser eller hva det måtte være av merksnodigheter!
---
   Et sted videre skriver Rolf Rolfsen at: «Den lutherske kirke har passert flere teologiske merkesteiner siden augustinermunken og hans flyktende nonne sa nei til sølibatet. Synet på skilsmisse, abort, kvinnelige prester, kvinnelige biskoper og andre stridspunkter er sterkt moderert i aksepterende retning - for ikke å snakke om at nøkkelbegrep som djevel og helvete har fått en mindre sentral plass i forkynnelsen. At to norske biskoper støtter tanken om at vi skal tolerere lesbiske kvinner som prester, kan tyde på at også homofili vil ha den lutherske kirkens fulle aksept om ikke så mange år. (...) Pavens uttalte ambisjon er at katolske, ortodokse og protestantiske kristne skal kunne feire kristendommens 2000-årsjubileum i økumenisk samforstand kommende år. Spørsmålet er imidlertid om forsoningsviljen strekker seg så langt at også en lesbisk kvinnelig prest får plass i et slikt fellesskap ...»
   Avslutter han. Typisk Adresseavisen og alle de andre Arbeiderparti-orienterte og Arbeiderparti-ideologi-støttede massemediaene som massivt forurenser og forkrøpler hverdagene til Norges befolkning! Og stort annerledes er det ikke i mange andre babylonifiserte land heller nu! Babylons feite velde er altoverskyggende enormt stort, katastrofalt og ødeleggende! Fullstendig rovgriskt globalt indoktrinerende og faktisk fullstendig ødeleggende.
---
   Det kunne ha gått så mye annerledes for og med Arbeiderparti-ideologien! Før mennesker som Karl Evang og kompani perverterte den fullstendig noen få tiår efter begynnelsen av vårt århundrede. Å se Arbeiderpartiets nuværende Torbjørn jagland eller forhenværende Gro Harlem Brundtland stå på talerstolen og lire ut av seg umenneskeligheter, løgn og svada i det endeløse, med f.eks. et skilt over sitt hode eller i bakkant hvor det med store bokstaver står RETTFERDIG FORDELING eller SOLIDARITET, er et grøsselig betenkelig skue! Om kulturen er dårlig nok og erkjennelsens proletariat stort nok - hvilket demagogene og tyrannene selv stimulerer til - så lurer de de fleste! En Mussolini eller en Hitler eller en Karl Evang får ved sitt blendverk gjennomslag for det meste, for bortimot hva det måtte være. Den kanskje vesentligste årsaken til det og hemmeligheten med det er et støttende og gjennomkorrupt byråkrati hvor frykt og karriære er vesentlige elementer.
   Men det kunne, som nevnt, ha gått annerledes og enormt mye bedre! Karl Evang og kompani - med mye tilsvarende og innvirkende i andre land - staket ut mye av den ideologiske kursen som enda særpreger Arbeiderparti-ideologien og de «vestlige» og babylonske moderne samfunn. Nærsagt ikke de minste saklige, seriøse, mødvendige eller monnende oppgjør med fordommene og umenneskelighetene fra dengang har skjedd eller er påbegynt! Bare småpirk hist og pist, og bortimot fullstendig totalitær sensur og underkuelse av tendenser til alt annet.
   Karl Evangs makabre rasehygiene, steriliseringer, lobotomiseringer, narkotikapolitikk og øvrige grøsseligheter er fortsatt i stort monn underliggende som det akseptable og retningsgivende i den norske øvrigheten og i det heletatt i det norske byråkratiet; - selv om dette innbitt er og vil bli benektet de fleste involverte eller angjeldende steder!
   Korrupsjonskreftenes frykt for å bli avslørt og for å «miste ansikt» er i et babylonsk samfunn kraftige, ålglatte og seiglivede krefter som tar innersvingen på det meste innenfor sitt eget, - dvs. innenfor sitt innflytelsesområde!
   Med enormt stor drepende og ødeleggende kraft!
---

----------

---
Dagboksnotater - Søndag  07.02. 1999, Høylandet :
---
   TS telefonerte, og vi snakket en stund, fredagskvelden.
---
   Det ble kaldere i går - imot ti kuldegrader, og det var bortimot femten kuldegrader i natt. Men vi merker lite til at det er kaldt, - når det ikke er værre enn som så. Dumpapper og meiser og andre småfugler godgjør seg på solsikkefrø og annet jeg har lagt ut omkring vinduene på fuglebrett her. Det er artig for oss å se på nu og da. Men jeg så særlig en liten blåmeis som så nokså forpjusket ut der den satt og fant seg noe på ene fuglebrettet da det var 27 kuldegrader Celsius. Det så ut til at det kanske nok kunne være i kaldeste laget for den, akkurat da iallfall, - kanskje på grunn av at det var såpass kaldt.
   Det blir jo også lysere og lysere for hver dag nu. Og minst en ny solstråle i landskapene for hver dag. Om enn vi ikke har fått tilbake det direkte sollyset her på eiendommen hvor vi bor enda.
---
   Stauda snakker mye lange setninger også nu.
--- 
   Jeg digitaliserte forleden dag - med god hjelp av nokså nyinnkjøpte OCR-data-programmet Omni Page v. 9 - bl.a. den Rapport jeg og min familie ble utsatt for, datert 13.08. 1993, ifra Olav Høstad og jentene hans - via Sør-Trøndelag Fylkeskommune sitt Barnevernkontor. En Rapport Olav Høstad og kompani iøvrig ble svært så misfornøyde med.
   Den er fra ende til annen - som også andre har sagt og gjort oppmerksom på - et 13 A4-siders dokument som nærsagt kan betraktes som et slags første-premie-diplom - fra «uomtvistelige eksperter» - på hvor bra fint og godt vi som familie lever og har det i forhold til alt iøvrig!
   Rapporten er definitivt et godt stykke håndverk, og vitner om en seriøsitet som vel ikke nettopp alltid preger slike tilsvarende arbeidsstykker.
   En og annen liten innvendig har og hadde jeg i forhold til noen punkter i den. Men det er særlig mht. ett punkt - det eneste «negative» i den - den inneholder en feilmelding, som rett og slett ble forårsaket av en grov misforståelse ifra de to ekspertenes side! Det viser hvordan en liten misforståelse - som følge av en forhastet slutning - fullstendig kan bli til det motsatte av hvordan det virkelig forholder seg.
   Det gjelder dette med at Balder ble ertet og noen av naboungene tidvis kunne være plagsomme, som de altså misforstod fullstendig - og også overdimensjonerte betydningen av. Balder var aldri særlig redd eller bekymret på egne vegne mht. hvordan de oppførte seg, snarere tvert om, - han fortalte meg og Trude hva som hadde skjedd av galt hvis det skjedde noe galt, og fikk råd fra meg og Trude om hvordan han burde forholde seg til det i steden for å være med på det eller gjøre noe annet med det. Vi sa han skulle springe bort om påkrevet og først og fremst passe på seg selv og Idun, fordi det var svært lite han eller vi kunne gjøre for å forbedre oppførselen til Stamnes-ungene. De oppførte seg i henhold til den oppdragelsen de fikk, av særlig pappa Stamnes, og ble derforfor ganske så åndssvake og voldelige. Balder trengte ikke å være redd for at de skulle tro han var feig f.eks. Balder og Idun var og er svært så populære lekevenner for de andre ungene, som hadde og har stor respekt for de (også bl.a. fordi de kan spise «ugress», hvilket mange av de andre ungene forsøkte å herme efter med ikke så veldig bra resultat), - fordi Balder og Idun var og er så likefremme, lekeglade, modige og forsiktige og høflige og vennlige og hensynsfulle og har så forholdsvis mye kunnskaper og lærdom - uten å være det spor hovmodige eller arrogante. Alt dette og mere til ble høyt og meget respektert av alle de andre ungene. Når Baler og Idun evt. gikk sin vei eller sprang bort, hvilket ikke skjedde ofte, så var det for å si ifra om at de ikke ønsket å bli krenket eller å være med i krenkelser. Og det ble av Stamnes-ungene endog oppfattet en smule som det det var ment som. Balder og Idun var lite bekymret på egne vegne; - men var opptatt av og bekymret på også de andre ungenes vegne. Selv var og er Balder og Idun, og Gudmund, suverent hevet over denslags simpelheter - annet enn som svært så interessante og reelle fenomener.
   Når det står i rapporten at: «For oss så virker det som om Balder vil ha beskyttelse.» Når vi altså snakket om slikt, så misforstod de to damene nokså fullstendig hva som foregikk og foregår i hans verden. De så ikke Balders ubekymrethet, og hans reelle interesse for og engasjement i saken.
   Videre - noe anet småtteri - skriver de to damene at «søknadsprosessen» er i gang i forhold til hjemmeundervisningen. Hvilket jo ikke var tilfelle og de også har misforstått en smule. Det var aldri snakk om - fra vår side - noen som helst form for «søknads-prosess», i og med at noe slikt hverken er påkrevet eller aktuellt i forhold til hjemmeundervisning. Fra kommune-administrasjonens side derimot ble det jo feilaktig og overgripende snakket om slikt, - og er kanskje hvorifra de har det.
   Videre - når det gjelder det sosiale fellesskap og sosialisering etc. - har de forstått oss bare en smule og absolutt ikke utfyllende. Fortreffeligheten og de overlegne mulighetene og forholdene vi og vår hjemmeundervisning hadde i forhold til de andre barna og familiene har de ikke vært inne på, og kunne vi ha snakket mye med de om! Hvilket er den ene siden av den saken. Som bra ansvarsbevisst familie og å ha hjemmeundervisning innebærer jo i seg selv så utrolig mange fordeler og gevinster i kanskje alle henseender! Og sånn sett stod vi svært så godt utrustet og beskikket, både mht. miljøet, lokalitetene, evnene og alt annet - særdeles godt. Den annen side av saken er det menneskefiendtlige og alt det sosialt ødeleggende og forfærdelige som barn utsettes for ved å sendes slik det skjer til de offentlige anstaltene og inngjerdingene, og den store og grøsselige omsorgssvikten og «ansvarsfraskrivelsen» dette innebærer. Vi var inne på det overfor de i våre samtaler, - men de har enten ikke forstått oss særlig bra eller har valgt å formulere seg noe annerledes.
   Videre - mht. meg selv, og den diagnosen og uførepensjonen det refereres til - kunne kanskje noen annerledes og flere ord ha vært sagt. (Det var iøvrig jo de som bragte det på bane, - efter beskjed eller «mandat» ifra Olav Høstad, som jo i sin iver efter å «ta rotta» på oss gravde til seg alt han kunne som evt. kunne brukes imot oss.) det refereres til den «legen som behandlet» meg den gangen for tyve års tid siden. Noen som helst spesiell «behandling» var det jo iøvrig ikke snakk om. Annet enn at jeg fikk spørsmål om å uførepensjoneres, - og beskjed om at det for meg kunne ha både sine fordeler og sine ulemper. Det var ingenting som helst sykt eller sykelig med meg. Hverken før eller siden har jeg vært til noen som helst behandling for noen som helst sykdommer eller plager, annet enn nokså alminnelige småtterier og sykehusbesøk og sykehusopphold i min tidligste barndom. Jeg har knapt vært til noen som helst lege i det heletatt i mitt liv, - og særlig ikke i løpet av de siste tyve års tid. Bortsett fra at jeg for ti års tid siden var til lege og sykehusbesøk i forbindelse med den eksemen jeg fikk på fingrene (efter å ha luket bringebærbusker uten hansker og fått deres torner i fingrene), - som gjorde at jeg slet hardt med den plagen i fingrene i noen år, hvilket også ble kostbart økonomisk i forhold til bandasjer, medisiner og salver - som rikstrygdeverket på tvers av lovverket ikke ville bidra med hjelp til. Men det er en helt annen historie. Jeg ble iøvrig - mirakuløst nok - på det nærmeste helt bra igjen plutselig som ved et trylleslag i løpet av noen timers tid den dagen i 1992 da jeg hentet Trude og ungene! (Den «lettelsen» som da kom over meg virket sannelig om dypt!)
   Jeg husker at jeg var jo innom kontoret til Olav Høstad og snakket med ham i forbindelse med noe av alt det forfærdelige som skjedde høsten 1992 - som han stelte istand - og han fortalte meg, med tydelig ondskapsfull fryd, at han hadde efterspurt alle dokumenter på meg hos trygdeetaten og nettopp hadde fått tilsendt dokumentene og nettopp begynt så vidt å se på de, men der fant mye mye som han vel skulle kunne bruke imot meg! Jeg sa at han vel blir svært så skuffet da når han faktisk ikke finner noe som helst der som han kanskje håper på, - og at han heller burde forsøke å besinne seg og gjøre ærlig og redelig arbeide. Vårt samtaleforhold var ikke slik at sosialsjef Olav Høstad i Skaun på tomannshånd prøvde å skjule de allehånde onde ønsker han hadde med meg! Tvert om. Og det gjorde ham på langtnær mere likendes, om så kan sies. Til tross for min alminnelige vennlige høflighet og saklighet og tilbakeholdenhet, og redelighet og ryddighet, følte han seg tydeligvis på sett og vis også gjennomskuet eller noe (kanskje også truet, i forhold til sin fordekte fanskap) ... og det gjorde ham på sett og vis svært så utrolig åpenhjertig overfor meg på tomannshånd! Mere og mere, samtidig som han ble mere og mere infantilt og grøsselig ondskapsfull. Bare ved ett enkelt uforglemmelig tilfelle var han som et helt annet menneske: - men det var da også i trappen i kommunehuset i Skaun, hvor andre muligvis - og efter hva han trodde - kunne høre og se oss! Han var på vei opp trappen, - nærsagt svartere enn Fanden selv efter iherdig i lang tid med allslags kriminelle midler å ha forsøkt å ødelegge meg og min familie, - og jeg og Balder var på vei ned trappen. Han ble litt overrumplet av å se oss, og stoppet opp og sa som folk flest bruker si: «Hei, - hvordan går det med dere da?» Som om ingenting var skjedd. At han kjente oss igjen og visste hvem vi var, tror jeg likevel, - men kan jeg vel ikke være for sikker på! Jeg svarte bare kort og presist og vi gikk uanfektet videre og forbi ham. Jeg synes å huske som at jeg sa noe slikt som at: «Det vet da vel du, - din Fan, som har hærjet oss til langt inn i beinmargen.» Jeg overdrev ikke det grann.
---
   Dette var vel de fleste av de småtteriene i denne rapporten jeg tenkte (og lenge har tenkt) jeg skulle si noen utfyllende og korrigerende ord om.
   Iøvrig så er vi jo ikke så «spesielle» eller særlige som rapporten tenderer til å utsi i sine formuleringer, og iallfall ikke i negativ betydning, - bortsett fra for Arbeiderparti-ideologien, naturligvis. Og sosialt sett har vi i alminnelighet alltid hatt det bare trivlig og hyggelig og bra i forhold til naboskap, omgivelser og det hele alt, i god og fin trivsel. Arbeiderparti-ideologiens allehånde terror til tross! Om enn det tidvis har vært hardt, også svært så hardt - og på så forskjellig vis, å komme seg gjennom den bestialske spissrotgangen til Arbeiderpartiet og kompani! Men det har det også vært for så svært så mange andre, - og vel, i forskjellig grad og på forskjellig vis, i det heletatt for folk flest. Og svært så mange lemlestes og dør underveis!
---

----------

---
Dagboksnotater - Tirsdag  09.02. 1999, Høylandet :
---
   Temperaturen i dag og i kveld bortimot 15 minusgrader. Kom noe lett sne igjen i natt. Det har vært mildere noen dager - fra fem til ti minusgrader. Egil Ulvin var her i går, som avtalt. Mye småfugler omkring huset her, på fuglebrettene, særlig på nordsiden av huset. Årets Så-kalender ankom, som bestilt, med posten i dag.
---
   Så bl.a. debatt om den offentlige «pressestøtten» på tv-n i kveld. Med der var bl.a. Sentrumsregjeringens (og Senterpartiets) Anne Enger Lahnstein, som som Norges nuværende kulturminister - i etablert posisjon, og «borte vekke» fra EU-saken - fremstår nu i så mange sammenhenger som ikke stort annet enn en dum, kaklende høne. (Iøvrig på lignende - eller samme? - vis som det skjer med «oppkjøpte» mennesker!)
   I denne debatten var - ment som en kontrast - redaktør Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv og redaktør Jon Michelet i Klassekampen med. Begge dagsavisredaktøren, i landskjente og nokså velkjente dagsaviser. Hver på sin måte en smule på sidelinjen, på hver sin side, i forhold til det øvrige hylekoret (av massemedia) til Arbeiderparti-ideologien. Med andre ord blandt de vel-profilerte og vel-forede i Arbeiderparti-samfunnet som impregnerer oss her til lands. Michelet klaget over at Lahnstein i regjeringen nu tilsynelatende forsøker å redusere subsidiene eller altså den offentlige statlige pengestøtten til en del av dagsavisene, og mente det kanskje kunne bety dødsstøtet for flere av disse og iallfall representerte mye usikkerhet og utrygghet nu i forhold til arbeidsplasser og angjeldende avisers eksistens. Mens Valebrokk mente at subsidier til dagsaviser i det heletatt var en uting, og at å drive en dagsavis dreier seg om å drive en forretningsdrift i det økonomiske næringslivet. Men ingen av de var i nærheten av å skjønne likheten i hverandres argumentasjon, - hvor sammenfallende den egentlig er.
   Michelet - og mange med ham - vil at det skal ytes statlige midler til dagsavisene for at det skal kunne opprettholdes og videreføres en fri og mangfoldig massemedia. Han ser ganske så passende for sine interesser bort ifra at den pengestøtten som ytes er politisk infisert og korrupt. Valebrokk på sin side tenker at uten statlige subsidier til dagsavisene så vil de levedyktige bli gjenværende og stå bedre rustet. Og han ser altså ganske så passende for sine interesser bort ifra at det næringslivet som støtter slikt også er politisk infisert og dreier seg om grådighet og egoisme.
   Om og hvis vi tenker oss både de statlige subsidiene på den ene siden og på den andre siden reklameinntekter (og aksjekapitaler og formuer) tatt bort, - hva da?!
   Begge de to sidene representerer, slik situasjonen hittil er og har vært, i høyeste grad politiske forkrøplinger av Ordet.
   Når Ordet eller babbelet næres av pengeinteresser og politikk må nødvendigvis samfunnet bli sykere og sykere!
---
   Mange av de tv-sendingene som utsendes ifra de statlig kontrollerte monopolene bringer tilsynelatende, for indoktrinerte folk flest, saklige og velgjørende debatter - f.eks. stortings-debatter - med tilsynelatende imponerende fin og pløyende retorikk og tankevirksomhet! (Det er jo også fort gjort å glemme at det stort sett er Oslogryta-dynastiene og deres smørere som idet heletatt kommer til ordet og underholdningen og vinklingen - og er det egentlig «akseptable» (med noen vrier og gnister) og virkelige! Mere babylonisme for alle pengene!)
   Mere lureri for alle pengene! Det fordekt hensynsløse og spekulative - og babylonisme - er hva som oftest karakteriserer disse debattene. Og hovmod eller arroganse!
   Her til lands er det for tiden - i de siste par år - Fremskrittspartiets Carl I. Hagen som briljerer mest i massemediaene. Han har i sin biografi sin frodige glanstid nu, samtidig som han eldes - og modnes på flere vis sent. De moralske og etiske bristene i ham blir av folk flest lagt bedre eller mere merke til enn hos de fleste andre, selv om han oftest blender nokså fullstendig og folk glemmer fort (oppdraes til å glemme fort). Konkret og saklig hvori disse hans brister består makter de færreste å utsi særlig sammenhengende eller klart. Men mannen er jo faktisk ganske så farlig i all sin uhyrlige mangel på respekt og ydmykhet for menneskeverdet, fordekt bak så meget briljerende bra og følsomt. Ondskapen i ham er på et vis lettere - men også vanskeligere - å oppdage for folk flest, i og med at han er slik en kontrast til seg selv. De fleste av de andre av stor-politikerne våre er ikke mindre farlige og giftige, - men de er det mere på nærliggende samme slags sett og vis. De er mindre originale og genuine, - mindre følsomme overfor og i forhold til hverandre.
---
   Hva f.eks. med den system-debatt Erik Damman, og FIVH / Fremtiden I Våre Hender, her til lands nu efterspør (med god respons ifra mange hold) og vil ha tydelig og entydig på dagsordenen?
   Bortsett fra at den vil kunne være - og nødvendigvis blir - et nødvendig og tiltrengt gode for vårt samfunn (og derigjennom jo resten av verden), - hva har den utover det og egentlig å fare med av muligheter og evt. nye fordommer eller onder?
   Og hva med de imponerende gode og hensynsfulle - og ikke så hensynsfulle - kreftene som kanaliseres via Finn Jarle Sæle og Dagen-avisen? Hvor rett og langt vil de kunne gå Ordets vei, om de forløses enda mye bedre? Hvilket de jo definitivt og absolutt bør!
---

----------

---
Dagboksnotater - Søndag  14.02. 1999, Høylandet :
---
   Temperaturen steg i går til opp mot og over null grader Celsius, og mye av all den sneen som det har kommet så rikelig med i de siste dagene forut har smeltet i full fart.
   I overkant av null grader også i dag.
---
   Skrev igår fort ned en liten artikkel, «Grunnloven og det kristne», som jeg fakset over som et bidrag til avisen Dagen.
---
   Statsminister Kjell Magne Bondevik avholdt en lengre tale en av dagene, som ble direktesendt på tv, med efterføgelde stortingsdebatt. En ganske så annereledes og bedre tale enn hans nyttårstale. Han snakket om de dårligere stilte, og om trygghet, solidaritet, toleranse og så mye mere viktig. Altså mye godt de rette ordene eller stikkordene, - som f.eks. også Sentrumsregjeringens «Voksenåsenerklæring» med mere inneholdt ... Det er jo mye godt også i karen, i Kjell Magne Bondevik, - men det fritar ham ikke for det ansvar han har for det gale og lovstridige han har gjort og gjør ... selv om Arbeiderpartiet og kompani applauderer det!
---

----------

---
Dagboksnotater - Tirsdag  16.02. 1999, Høylandet :
---
   Fortsatt omkring null grader Celsius og nokså stabilt vær, men det var noe så sjeldent som litt vind her i går og natt til i går, og sneslafs.
   Solen igjen såvidt å se også her nu og da midt på dagen i de siste ukene.
---
   Filmen «Ransom» fra USA i 1950-årene kom i nyinnspilling med nytt, moderne stjernegalleri for ikke lenge siden, med Mel Gibson, tror jeg han heter, i hovedrollen. Jeg var spent på hvordan denne nyinnspillingen var blitt - og ble svært så skuffet! Den var ikke stort annet enn en skamfering av den gamle, svært så gode klassikeren! På sett og vis tilpasset Arbeiderparti-ideologiens samfunn ... eller moderert, så nerven og så mye vesentlig var borte vekke!
   Den opprinnelige Ransom-filmen er som sagt meget god, og i likhet med de fleste av filmene fra før 1960-årene også velegnet for barn (!), - men for Arbeiderparti-ideologiens mennesker virker den nok svært så støtende og avskyelig - i og med at den særdeles levende og inderlig handler om familie, barn og  omsorg ... på et vis som for Arbeiderparti-ideologien er nokså fullstendig uakseptabelt, og om verdier og moral som den har ødelagt svært så meget siden dengang!
   Moderniteten utsier om og om igjen på de fleste områder: Alt skal ødelegges og perverteres! Nu var dog ikke den nevnte nyinnspillingen så særlig direkte pervertert, - men definitivt ødeleggende. Forskrekkelig! Mye av de fellesmenneskelige verdiene har de bortimot snart utryddet.
---
   Når vårt tidsrom nu efter hvert litt efter litt mere omfattende blir studert og beskrevet i et omfattende, helhetlige perspektiver, fremstår i så mange viktige og vesentlige sammenhenger litt av et grøsselig skrekk-kabinett!
   Til å gråte eller å le over?
   Se f.eks. nærmere og i sammenheng på Arbeiderparti-ideologien og kompani sin frenetiske motstand imot «kontant-støtte-ordningen til småbarnsforeldre»! Hvordan Torbjørn Jagland (en forhenværende og ambisiøs statsminister!) og Jens Stoltenberg, Grete Knudsen - eller Siv Halvorsen i SV - osv., nærmest konsekvent og forknytt i fanatismens avgrunn unnlater å nevne eller omtale f.eks. barnet eller familien eller hjemmet i sine naturlige sammenhenger!
   De og det er så til de grader makabert, at en vel skulle kunne tro at det vel mere og mere ble gjennomskuet! I hvor liten grad der likevel i vårt samfunn nu i det hele tatt blir estimert eller lagt merke til, sier mangt og meget om det grøsselig makabre samfunn vi nu faktisk lever i!
   Imidlertid er bl.a. også glemselen et av deres fremste våpen og taktikker!
   Og så er det jo dette med at de sier seg å ha modnet og utviklet seg en smule da! (Men ikke utfridd ifra noe som helst babylonsk fangenskap! Bare det at forholdene omkring de snarere har utviklet seg annerledes enn de regnet med!) Det var jo for tyve år siden - altså i en helt annen verden, som de selv bare uforskyldt deltok i - at det kunne være risikabelt for en mann eller gutt å vise seg offentlig med langt hår eller med slips! I «gamle dager» var det såvisst fordommer og korrupsjon overalt i vårt samfunn, - men for all del ikke nu mere! Nu er tidsånden moderne og fri for det meste av alt slikt! Dengang kunne jo endog folk finne på å tro at det å være «radikal» eller noe kunne innebære å støtte opp om marxist-leninisme, maoisme, Pol Pot, Palestina-arabernes terrorisme, liberalisme, fritidsklubber for ungdommen, russefeiringens festkultur, filosofisk-politiske motebølger såsom Sigmund Freud, psykoanalyse, rasehygieniske prinsipper og teorier, «fri barneoppdragelse», som kristen å bable til seg frelse «i tunger», «fri sex», perversitetet, fritt frem for skurker og korrupsjon i pene klær, send barna til sjøss, all makt til byråkratiet, all makt til pengene, osv., osv.!
---
   Den norske filmen «Aldri mere tretten!», altså «aldri mere tretten år», ble vist på NRK-tv i går kveld. Jeg og Trude så den. En lite omfattende film, som ikke gir stort mere enn et bittelite og nokså tilfeldig gløtt inn i et stykke av hverdagslivet i Norge i 1990-årene. Nærmest en liten novelle-film, - en kort-fortelling.
   Omsorgssvikten og perversjonen dog likevel - nokså uunngåelig - til stede og uttrykt en smule. En smule i forhold til hvor enormt mye værre realitetene jo egentlig er og har vært!
   Tittelen iøvrig mest interessant og betegnende. Tenårene er en tid nulevende mennesker i Norge stort sett særlig opplevde som et skrekk-kabinett av utrygghet, svik, forvirring, perversjon og enormt mye annet ille!
---
   Også en meget bra og betydningsfull film forleden kveld om Chico Mendes i Brasils Amazonas - «Regnskogens stemme» het filmen på norsk.
---
   Alt skal utryddes! Regnskogene, urbefolkningene, dyrene, landskapene, trygghet, dyder, Ordet, menneskene!
---
  Bestilte bruksrett for opptil 50 MB hjemmesideområde for HUN nu. Det koster 100,- kr. måneden ekstra. Har hittil hatt mulighet for å bruke bare opptil 10 MB (eller optimalt ca. 12 MB) hjemmesideområde - og har fra før av betalt ca. 130,- kr. i måneden for dette, som en tilknytningsavgift. Det siste halve året - og litt mere - siden omtrent vi flyttet ifra Sveio, har jeg ikke hatt mere plass til rådighet - og HUNs hjemmesider stoppet derfor opp. Også derfor, mener jeg.
   Men nu kan jeg altså ta til å legge inn stoff der igjen. Noe av det som er lagt inn der fra før av synes jeg ikke kan fjernes - i og med at det hele alt er relatert til og er der på grunn av Skaun-skole-saken / Olav Høstad-saken.
   Men jeg var ganske så utmattet og avkreftet - igjen - da vi flyttet ifra Sveio! Som jeg sa forut for at vi flyttet derfra, ved en anledning overfor CWB i telefonen, så måtte vi flytte for ellers ville jeg trolig ikke overleve vinteren.
   Tiden vi bodde i Sveio ble for mitt vedkommende, avkreftet og utmattet som jeg var i utgangspunktet, i all hovedsak brukt til nettopp å opprette HUNs hjemmesider - og alt som dreide seg om nettopp det. For altså å komme godt i gang med å få Olav Høstad-saken / Skaun-skole-saken offentliggjort - og til et offentlig forum!
   Det hele mht. dette var for mitt vedkommende, så halvdød som jeg altså var da vi kom til Sveio, en enormt stor kraftanstrengelse!
   Enda er det ikke særlig mye krefter i meg nu heller. Flyttingen og avvekslingen i den forbindelse nu det siste halve året har vært nok et stort oppløft og en bedring, men det har vært og er lite å gå på. Olav Høstad-saken / Skaun-skole-saken har på det nærmeste forlengst drept meg og ødelagt alt. Ødelagt og drept det meste for hele vår familie!
---
   Jeg har enda ikke lest noe av e-posten som er tilsendt meg og HUN efter at vi dro ifra Sveio! Og har siden da enda nesten ikke vært på Internettet heller.
---
   Hvis vi ikke hadde flyttet ville også omtrent hele vårt store bibliotek og arkiv og resterende eiendeler - som ikke alt var gått tapt som følge av fraflyttingen fra Poesihaugen - ha gått tapt, blitt borte vekke! Deriblandt også endel dokumenter og papirer i tilknytning til og med relevans til Olav Høstad-saken!
   Hvis vi ikke hadde flyttet til et såpass stort hus som dette ville jeg også fått store problemer med å sortere og å få orden på all dokumentasjonen i Olav Høstad-saken! Det er såvidt mye papirer og greier - som rubb og stubb også skal digitaliseres og offentliggjøres - at det er litt av et stort arbeide å få det helt gjort ferdig!
   Vi hadde opparbeidet ganske bra med hyller, som dessverre er blandt det som er gått tapt.
---
   Da vi kjøpte Poesihaugen, som da het Nordlandshaugen - i 1989 var det vel? - fra Skaun kirke, betalte vi så vidt jeg husker i overkant av 200.000,- kroner. De kunne i henhold til konsesjonsbestemmelsene etc. ikke ta seg mere betalt for stedet, selv om andre hadde bydd en hel del mere før vi kom inn i bildet. Og det, i likhet med alt annet, passet for vår del fullstendig fortreffelig.
   Vi søkte om - og fikk innvilget - et lån på hele kjøpesummen hos Sparebanken Midt-Norge, som vi ønsket å nedbetale på tilsammen 10 år (hverken mere eller mindre). Rentesatsen vi måtte akseptere var dengang da mens Arbeiderpartiet hærjet som værst på omkring 15 %! Den type lån vi tok opp innebar at hva vi innbetalte i de første årene var renter. Vi betalte så vidt jeg husker opp imot 3.000,- kr. fast hver måned til banken. (Vår «husleie».)
   Lånet ville med andre ord i sin helhet ha vært ferdigbetalt ca. i slutten av 1999. Altså i år!
   I løpet av de ca. fem årene vi bodde der før vi måtte flykte og selge betalte vi med andre ord omtrent bare lånets renter. Storfortjeneste for banken!
   Olav Høstad begynte å hærje med oss våren 1992, - og som værst fra og med høsten 1992. Da var rentesatsene og mulighetene for å kunne få lån andre steder også begynt å bli noe gunstigere. Men vi ble såvidt mye og massivt hærjet med ifra Olav Høstad at overskudd og mulighet for å få til å gjøre noe aktivt for evt. å forbedre eller endre vårt huslån i positiv retning ble for små.
   Vi spurte iøvrig Skaun kommune, via Sosialkontoret, ved flere anledninger - så vidt jeg husker både muntlig og skriftlig - om de kanskje kunne hjelpe oss med råd, veiledning eller annet i så henseende. Men ble rett og slett bare avvist og fikk tildels ikke svar i det heletatt, fordi de jo, med Olav Høstad i spissen, også sånn sett ikke ønsket å hjelpe oss i det heletatt, men tvert om.
---
   Noe av det første jeg gjorde efter at vi kom til Sveio var å få trukket ut alle de tennene som var vonde og hadde vært til besvær med tannpine! En svært så enkel og billig - og grov - løsning. Vi hadde dårlig råd økonomisk også da og særlig fordi terroren vi hadde gjennomgått krevde sitt, som økonomien heller måtte brukes til.
   Siden har jeg iallfall endelig ikke hatt tannpine.
   Siden der i Sveio kjøpte jeg en tannprotese til nærmere 5.000,- kr. Den mistet jeg trolig på et eller annet vis noe sted i forbindelse med flyttingen hithen. Den var uansett ikke særlig fin og var ekkel og oppsiktsvekkende å ha i munnen. Oppsiktsvekkende for folk flest også når de legger merke til mine manglende tenner nu. Folk flest tar anstøt av slikt og finner det forskrekkelig og motbydelig! De bryr seg ikke det spor særlig om hvorfor det er blitt slik for vedkommende: barndom, oppvekst, ulykker, sykdom, etc. En hest eller et menneske med dårlige eller manglende tenner er for de automatisk temmelig så verdiløs og elendig. Særlig ble det mye værre slik og med hensyn til forfengeligheten her til lands (og i andre «vestlige» land) efter at den glamorøse, hverdagsperverse tv-serien «Dynastiet» ifra USA kom som en farsott inn i de tusener hjem og i folkesjelene, for mere enn en ti års tid siden! Samtidig ble NRK og den øvrige massemedia ytterligere mere forfengelig i så henseende, og forkastet mere og mere som ikke stemte med glansbildene.
   Nu er glansbildene og det akseptable stilisert og sterilisert ekstremt så til de grader! - i de fleste sterkt «vestlig» influerte land! I Italia f.eks. så er det faktisk endatil mye værre enn her til lands! Der finnes det bl.a. f.eks. en by hvor kvinner av bystyre og politi ikke tillates å oppholde seg på den offentlige badestranden hvis de er noe for tykke i forhold til normen!
   Menneskene skal være ubrukte, rene og pene efter standarden og normen.
   Det dreier seg ikke om hygiene; men faktisk mere om en slags «rasehygiene». Mange i sitt indre så forkrøplede mennesker i våre babylonske samfunn kunne nok f.eks. bl.a. ha tenkt seg å gasse ihjel eller på annet vis eliminere «stygge» mennesker!
   Både mine og Trudes tenner ble nokså grundig svekket og ødelagt underveis i Olav Høstad-saken / Skaun-skole-saken! Utgangspunktet var ikke det beste, - men våre tenner burde og kunne ha vært reddet!
   Vi ble bokstavlig talt i løpet av alle de uutholdelige årene utsugd til langt inn i benmargen!
---
   Dette med «glansbildene», forfengelighet og «idyllisering» etc., er naturligvis på så forskjellig vis svært så interessant - og viktig.
   F.eks. så er følgende spørsmål sentralt: Virker de skjulende eller «oppdragende», med alt hva det innebærer, - eller både og?
   Mht. hva jeg i det ovenstående har siktet til virker de i hovedsak overveldende skjulende, grøsselig fordekkende og ødeleggende!
---
   Selv fikk jeg en skade på en tann i barndommen, som et annet barn (han het iøvrig Stein Dahl) i nabolaget forårsaket da han slo til meg med en flaske - et stykke av tannen, som ikke var en melketann, brakk av, hvilket derefter og siden i livet var årsak til mye vondt og problematisk, og også smerte, og som ikke avtok, men heller på flere underlige vis forværret seg fremadskridende.
   Det ble bl.a. i mere enn tyve år efterpå rett og slett veldig vondt å børste tennene, på grunn av den brukne tannen.
   Motto eller moral, - bl.a.:
   Liten tue eller flue kan velte stort lass! Enormt stort lass!
   Eller f.eks. også:
   Det er svært så riktig og viktig å være forsiktig!
---
   Idun mistet naturlig med få dagers mellomrom to av sine melketenner nu på nyåret, nederst i hvert hjørne.
   Gudmund mistet også en eller to av sine på efteråret.
   Jeg bør - av interessante nok grunner - være påpasseligere med å notere meg eksakt tann og tidspunkt! Og hvis jeg noterer det på små papirlapper eller tilfeldige steder, så ivareta notatene bedre!
---
   Massemediaen melder om at - hvis jeg fikk det med meg riktig - at fire personer forleden dag er siktet (og arrestert?) for pedofil virksomhet: - en skolepsykolog, en skoletannlege og to tannleger.
   Det kryr til stadighet - hver dag - med lignende saker i massemediaen! Særlig flere - og tildels mange - av dagsavisene er iherdige med, stort sett på temmelig så uhyrlig ensidig vis, å viderebringe slike og tilsvarende typer nyheter og oppslag - fullstendig uten perspektiver og moralske rammer og uten evne eller vilje til å gjennomskue eller erkjenne sammenhenger.
   Det ene værre enn det andre i et yrende mangfold av perversitet!
---
   Så en interessant og bemerkelsesverdig film, på tv-stasjonen Hallmark Entertainment, om en omreisende tannlege. Filmen «Eversmile, New Jersey». En porsjon galskap i filmen, men endel interessant også.
---
   Jeg og Trude snakket iøvrig forleden dag med skoletannlegen i Høylandet og hans kvinnelige sekretær. Egil Ulvin spurte oss om vi var interessert i å høre fra de. Det sa vi at vi var, under forutsetning av at våre ønsker og behov ble respektert. At vi ønsker å ivareta ansvaret for våre barn og deres trygghet. Ikke å overlate de eller det til andre. Det kunne være fint og interessant for oss eller en av oss foreldre å være med de to eldste barna her helt inn til tannlegen for at han som fagmann kan ta en titt og gi oss en muntlig vurdering av tilstanden i deres munn. Et interessant tilbud ifra det offentlige i og med at det er gratis og inngår i landets helsetjeneste. Så kanskje vi slipper å gå med barna til andre tannleger hvor vi må betale for arbeidet.
   Tannlegens kvinnelige sekretær telefonerte og snakket med Trude. Trude ble en smule forskrekket og usikker da hun snakket med henne, men rakk så vidt å avtale at vi kunne ta oss en tur dithen - og de ble enige om 16. mars, kl. 11.00. Trude måtte ta seg av Stauda og kunne ikke snakke så mye i telefonen, men fortalte meg straks efterpå om samtalen. Hun ble litt forskrekket og usikker fordi damen snakket om å ta røntgenbilder, om at de pleide det, og om «første innkallelse» - som om det var en selvfølgelighet med flere besøk dithen for vårt vedkommende. Og om at Gudmund også skulle komme, som jo ikke er av aktuell interesse for oss - i og med at han er bare syv år. Tonen var altså ovenifra og nedad og som om det var selvfølgelig og implisitt med det ene og det andre. Jeg telefonerte straks derefter tilbake, tannlegen selv tok telefonen og vi snakket ut om saken.
   Jeg gjorde han oppmerksom på at vi ikke er interessert i å ivareta deres eventuelle behov eller ønsker, men våre egne. Og at tilbudet bare kan være noe for oss om det faktisk er noe for oss og kan gjøres på vår måte. At vi ønsket å være med barna, ikke slippe de fra oss eller overlate de til andre eller fremmede. At de ikke er noe vi sender ifra oss hist og pist. Og at vi ønsket at han som fagmann skulle ta en titt og se hvordan det står til og så gi oss en vurdering til å ruge på. Og f.eks. også at dette med røntgen i det heletatt ikke er av interesse for oss i denne henseende. Han var forståelsesfull og sa han var glad for vår omsorg og interessert i å forsøke å gjøre sitt beste. Og at tilbudet ikke er noen tvang, men at vi selv avgjør. Jeg sa sånn omtrent, at kan hende gjør derfor noen skoletannleger tilbudet forvridd eller ensrettet nok til å passe deres timeplan og dagsorden. Han sa noe om at den faglige standard nu for tiden i tannhelsetjenesten vel er god, selv om det vel kan finnes og være unntak. Jeg sa bl.a. at våre barn iallfall ikke nu heller evt. risikerer å bli utsatt for evt. unntak. Vi og de skal være trygge, enkelt og greit nok. Selv om mange andre foreldre gjør det annerledes og forholder seg mere tankeløst og likegyldig eller uansvarlig. Han sa at andre foreldre også stort sett mere og mere viser interesse og ansvar for sine barn. Og jeg at det er fint i så fall. Men jeg tror han overdrev og selv kanskje betenkte at han overdrev da han sa det.
   Jeg nevner alt dette som i tilknytning til dette skjedde nu fordi det er flere interessante momenter i det. Bl.a. og kanskje særlig sekretærens umiddelbare eller selvfølgelige holdning og tone. Det er blitt slik på uhyre mange - de fleste - områder i samfunnet, at diverse slags byråkrater og offentlig ansatte tar det for gitt i lignende eller andre forskjellige slags saker at det er de som skal ha og har styringen og det hele alt - og foreldrene automatisk, underdanig eller fryktsomt aksepterer alt.
   Vi finner oss i alt!
   At særlig frykten for å bli meldt til «Barnevernet» er enormt stor og omhyggelig påpasselig skjult! Det skal jo særdeles lite til av noe som helst for at de fleste familier eller foreldre kan bli påført nærsagt hva det enn måtte være av tvang eller terror. Ryktet - og også eventuelt sladder - er en annen viktig faktor i disse henseender! Frykten er en side av saken. Makten, eller rette sagt makt-misbruket, er en annen viktig side av saken. Oppi det hele er iblandet smaken og behagen, de politiske og personlige forvirringene eller ideologiene, og hovmod, arroganse, forfengelighet, misunnelse, trollskap, begjær, perversjoner, penger, osv.!
   Og det faktum i Norge av i dag, at byråkrater og politikere flest (og visse andre grupperinger) i praksis (og på alle sett og vis lovstridig) stort sett i det meste står hevet over lov og rett og menneskelig ansvarlighet, gjør mere enn instinktivt, intuitivt og erfaringsmessig de flestes situasjon håpløs! Håpløse; falskt levende eller overlevende på håpene - eller i håpløsheten!
   Slik skal det være, for slik er det, er de flestes usynlige motto!
   Det er blitt uhorvelig slik - og videreføres slik - på grunn av frykt og korrupsjon!
   «Alle» som kommer i erfaringsposisjon til det vet det, men er strengt forpliktet av frykt, karriære og tvang til umiddelbart fortløpende å glemme det. Hvilket igjen dernest virker kraftig indoktrinerende, hjernevaskende og forvirrende på samfunnets befolkning iøvrig!
---
Vi omvendte!

De sterkeste overlever i spissrotgangen!
Det er den babylonske høysangen!
Derfor overlever de svakeste og dårligste!
Og blir regnet som de rakeste og flinkeste!
Derfor er verden så ussel som den er!
Derfor er verden en trussel især!
Derfor blir barnet skremt og forferdet!
Fordi den fraskriver seg menneskeverdet!
Derfor er Gud og sødmen så borte vekke!
Fordi det bud gjør oss så uendelig frekke!
Derfor blir våre ord ifra avgrunnen!
Fordi vi vaser med babbelet i munnen!
Derfor ødelegger vi alt vi kan vinne!
Fan kreerte hver kvinne og mann!
---

----------

---
Dagboksnotater - Onsdag  17.02. 1999, Høylandet :
---
   En stund med sol ved 13-tiden her i dag.
---
   Norske tv-nyheter meldte i kveld at nu er mere enn en million mennesker i Norge trygdet! Dvs. mere enn hver fjerde nordmann.
   Sammenlign bl.a. f.eks. med hvor mange som er ansatt i det kommunale og offentlige byråkratiet!
   Hva gjør man vel ikke av interessante, fordekte anstrengelser for bl.a. å kunne snakke om at Norge har lav arbeidsledighet!
---
   Vi var engang bønder!
   Og vi skal igjen bli bønder!
   I det nye Jerusalem!
   Hvem av oss når frem?
---

----------

---
Dagboksnotater - Torsdag  18.02. 1999, Høylandet :
---
   Hele eiendommen her badet ganske lenge og deilig i solskinn idag!
---

----------

---
Dagboksnotater - Lørdag  27.02. 1999, Høylandet :
---
   Mye solskinn her ute kanskje hver dag nu i den senere tid. Fant en død sisik her ute i går. Trist. En annen sisik overnattet på ene fuglebrettet i natt, og - kanskje den samme? - satt så ensomt og sturende rundt omkring her i går. Kanskje maken til den døde sisiken som letet eller sørget? Eller kanskje den også var syk?
   Temperaturen omkring null grader Celsius.
---
   Rørleggeren og rektor Egil Ulvin kom hit omtrent samtidig i går ved 13-tiden. Avtalt med de begge to dagen i forveien.
   Avløpet i huset her gikk tett for en ukes tid siden og jeg klarte ikke å få det ordnet selv. Men rørleggeren hadde med seg et solid stakebånd, som ikke hjalp nok, og en høytrykksspyler / kompressor. Noen timers arbeide med høytrykksspylerens lange kraftige slange - både ifra septikktanken og ifra badet og kjelleren - hjalp. Det var rørleggeren ifra Grong, og han var her i cirka fire timer, hvilket kostet tilsammen 1.507,- kr. Rørleggeren her i Høylandet har kraftig influensa med feber og kunne derfor ikke komme.
   Egil Ulvin gjorde en prøve - Smiths prøve? - på matematikk for Balder og Idun, og hadde med diverse bøker som han og Trude hadde snakket om som kanskje av interesse. Forrige gang han var her gjorde han en Carlgrens leseprøve og hadde også med flere bøker.
   Som jeg nevnte for Egil Ulvin så har jeg og Balder personlig snakket med Carlgren og hans datter - ved hjemmeundervisnings-stevnet i sommer - hvor samme Carlgren og hans datter avholdt et foredrag eller en orientering. Balders meget gode resultater i denne prøve for noen år siden ble faktisk også nevnt i denne sammenheng, i et foredrag - som et skrekk-eksempel på noens (dvs. Skaun kommuneadministrasjons og Ola Moes) fullstendig manglende evne eller vilje til å skjønne hva det dreier seg om.
   Slike prøver kan være interessante nok, om de ikke misbrukes. De, eller slikt, er imidlertid selvfølgelig ikke noen som helst betingelse eller nødvendighet for noen hjemmeundervisning. Egil Ulvins ståsted og utgangspunkt gjorde at han gjerne ville prøve de om det var ok for oss, og det var det og er det forsåvidt. Han er på en måte, naturlig nok, noe usikker på hvordan han best skal takle tilsynsoppgaven vi har avtalt og hvordan han best og riktigst skal forholde seg til lovverket. Det hele er også nokså nytt og annerledes for ham, og vi er spent på hvordan han vil takle det hele uten å krenke noen og på en riktig måte. Vi valgte i utgangspunktet, efter at vi kom til Høylandet og ble orientert i diverse forhold, å ha tillit til ham.
---
   Et av de vesentligste punktene er på sett og vis - og tilbakevendende på grunn av de onde sirklenes indoktrinering og propaganda - dette med grunnskolelovens formulering «tilsvarende undervisning». Formuleringen er enda mindre problematisk bl.a. på bakgrunn av de relevante internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, - men disse bortforklares og omfortolkes dessverre i hytt og vær efter forgodtbefinnende, og da særlig efter Arbeiderparti-ideologiens ønsker, av diverse byråkrater og politikere.
   Grunnskolelovens formålsparagraf - bl.a. - sier selv direkte og indirekte, entydig og klart, at formålet med både grunnskolen og med grunnskoleloven er å gjøre barna til gavns mennesker i hjem og samfunn - og at det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barns oppdragelse og undervisning, og at skolemyndighetene er forpliktet til å forholde seg i forståelse og samarbeidende med foreldrene.
   En hvilken som helst hjemmeundervisning skal derfor - og uansett - selvfølgelig nok ha som formål å gjøre barna til gavns mennesker i hjem og samfunn! Det er dette, også for vår familie, som ligger i begrepet «tilsvarende undervisning», - og bare dette, i henhold til samme grunnskolelov og alt annet relevant bra lovverk, som generelt sett kan tillates å ligge i begrepet! Andre intensjoner eller holdninger ifra foreldrenes side vil være uansvarlighet eller omsorgssvikt. Og andre eller annerledes intensjoner eller holdninger ifra myndighetenes side vil være uansvarlighet og overgrep.
   Å omfortolke det til noe annet eller mere vil ganske enkelt rett og slett gjøre det lovstridig.
---
   Fremskrittpartiets Karl I. Hagen - og flere med ham - som f.eks. fremmer lovforslag om å nekte sosialtrygd til innvandrerforeldre som ikke sørger for norskopplæring til barna sine - er på makabert og forskjellig vis, om enn så forståelig nok sett ifra mange synsvinkler, ute i de onde sirklers tjeneste! Endatil dobbelt opp! For ikke å snakke om Jon Lilletun i andre sammenhenger!
---
   Jeg og ungene satt oppe ganske lenge natt til i går og så på filmen «Living Buddha» på tysk tv. I går kveld så vi dessuten filmen «Little Buddha» - som vi for lenge siden også har sett.
---
   Eksemen jeg for mange år siden fikk - av å luke bringebærbusker uten hansker - og høsten 1992 ble kvitt har nu i disse dager igjen så smått begynt å gjøre seg gjeldende. Jeg vet ikke helt sikkert hvorfor, - men antar at for mye sitte-arbeide og for lite fysisk aktivitet nu i lang tid, siden cirka desember 1994, bl.a. også når det gjelder dette har virket ødeleggende, og at dette forlengst burde ha vært rettet opp sammen med tilførsel av den rette medisin iøvrig - såsom Alfred Vogels Cynaramin etc.
---
   Før Bjørg ble født - i svangerskapets første tid - husker jeg at våre foreldre og mange involverte snakket mye og mest om abort som det rette og den beste løsningen. Hverken jeg eller Bjørgs mor hadde det minste sans for slikt snakk.
---
   Idun kom nettopp nu hit til kontoret hvor jeg sitter og fortalte at Stauda hadde sett en småfugl sitte på trebordet her ute og gikk bort til den og strøk den forsiktig! Jeg sa til henne at det antagligvis var den døde sisikens make.
---

----------

MARS 1999 :



---
MÅNED 1999 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - |||
---
MARS DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15 - 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 <

--- TIL TOPS |||



---
Dagboksnotater - Mandag  01.03. 1999, Høylandet :
---
   I løpet av noen nattetimer leste jeg tyske Friedrich Dürrenmatt sin bok «Der Verdacht / Mistanken» fra 1953 i en jafs, for andre gang. Første gang jeg leste den var for mange år siden. En utrolig megetsigende bok - ifra en idet heletatt utrolig megetsigende forfatter!
   Bokens bestialiteter minnet meg bl.a. sterkt om den norske psykiatrien!
   Hjertelig takk til Jens Bjørneboe - og til Per Bronken som filmatiserte mesterverket «Fysikerne» - som i sin tid henledet meg til dette forfatterskapet! Jeg har dessverre enda ikke - på grunn av alt som har skjedd i de senere år - fått anledning til å lese så mye som ønskelig i Dürrenmatts forfatterskap, - men hungrer stadig meget efter mere!
---
   Jeg har iøvrig alltid hatt en sterk tendens til å få med meg mest mulig av det hele og samlede forfatterskapet eller kunstverket til åndspersonligheter jeg begeistres for eller interesseres i. Det ble efter hvert til mange forfatterskap, i tillegg til enkelstående og forskjellige bøker, verker og annet! Iøvrig er dette med biografien - som særlig Willy Buzzi bl.a. skriver så megetsigende om i sine verker - på så forskjellig vis av stor interesse og betydning!
   Det ble i årenes løp til så svært mange forfattere, bøker og verker! Av så forskjellig slags type og art. Kriminalforfattere så som Arthur Conan Doyle, John Dickson Carr, Agatha Christie, Rex Stout, osv. Spenningsforfattere, poesi, manifester, leksika, osv. Men andre særlige som f.eks. - nevnt i tilfeldig rekkefølge: Platon, Plotin, Cusanus, Shakespeare, Moliere, Thor Heyerdahl, Andre Bjerke, Jens Bjørneboe, Sven Kærup Bjørneboe, J.W. Goethe, F. Schiller, Alf Larsen, Aasmund Brynildsen, Willy Buzzi, Alfred Vogel, Ove Aarbo Høeg, Aslaug Laastad Lygre, Rudolf Steiner, osv. For bare å ha nevnt noen få forfattere av de mest helstøpte i den «vestlige» tradisjon som særlig har opptatt meg også særlig som mennesker.
   Kulturer, de store linjer og tradisjoner, kunst og kunnskaper har opptatt meg meget på så forskjellig vis. Religion, mytologi, fag, musikk, tidsskrifter, film, vitenskap, osv. Samtidig - blandt annet på grunn av alt det overveiende åndelige i slike studier i og med alt det forholdsvis passive, fysisk, i lesing og skriving - har jeg også, «heldigvis», vært utadrettet aktiv og sosial på så forskjellig vis alltid - bortsett fra nu i de senere år. Alt - også i disse sammhenger - har blitt fullstendig annerledes nu i de senere år! Olav Høstad og hans djevelske virke og hjelpere endret fullstendig og vidtrekkende på alt, - for meg og hele min familie her!
   Til gjengjeld - om så kan sies - har vi fått svært så mye smertelig grøsselig annet! (Og jeg som fra før av tenkte - og ofte fra flere hold ble fortalt - av jeg fra før av hadde fått svært så mye av denslags!)
---
   Jeg og Trude så en utrolig dårlig abort-politisk film forleden kveld, fra USA, laget ca. 1994, som het «Rain without thunder» - på norsk ganske annerledes «Regn og torden». Hvorvidt den var for eller imot abort hadde jeg vanskelig for å avgjøre uten først å ha snakket med Trude om den efterpå. Den var rett og slett utrolig dum, flåsete og intetsigende, i omkring en og en halv time, - med absolutte intensjoner om alt det motsatte! Barnet var ganske så utelatt i hele filmen, og den var svært så kjedelig og tom for poenger og interssant vinkling. Alle dens poenger og utredninger - fra begge sider - var nærsagt som fjerter.
   Svært så skuffende kjedelig film, - som ganske sikkert nok må ha vært ment som et slags intelligent og «humanistisk» forsvar for abort! Men som, som Trude gjorde meg oppmerksom på, bare vel virket mot sin hensikt.
   Den var iøvrig ganske så typisk for Arbeiderparti-politikkens åndelige nivå og debattering!
---
   Men jeg så en annen skikkelig bra kvalitetsfilm forleden morgen (på Hallmark Entertainment), som gjorde dypt inntrykk, og som jeg ikke klarte å løsrive meg fra såpass mye at jeg kunne komme meg på do og få tisset!
   Den het «Father» (altså «Far») og angikk meg særlig sterkt fordi skurken i filmen så sterkt minner meg personlig om Olav Høstad i Skaun.
   Den handler om en kvinnelig jøde som under Hitler-Tyskland blir skutt og havner i en massegrav sammen med sin familie. Men som utrolig nok alene overlever og karrer seg opp ifra massegraven. Den som skøyt henne, og hennes familie i hennes påsyn, en grøsselig SS-offiser, unnslapp - i likhet med de fleste - rettsoppgjøret efter Hitler-regimet. Hun letet og letet efter ham i mange tiår - før hun til slutt faktisk og endelig fant ham, et sted i USA. Hun gjorde ikke annet enn å lete efter ham, år efter år, hver dag og natt - hele tiden. Da hun til slutt klarte å finne ham var spørsmålet for henne hva hun så kunne og skulle gjøre med saken.
   Massemorderen var nu en tilsynelatende alminnelig borger som for lenge siden hadde skiftet navn og identitet og fått amerikansk statsborgerskap. Og ny kone, barn, barnebarn, hus, hjem og formue. Elsket og aktet av alle - samtidig som ingen visste noe som helst om hans bestialske fortid.
   En dag får hans voksne datter telefon fra henne. Hun gir kort beskjed om at datteren på en bestemt dag bør se på et tv-program som kommer til å omhandle hennes far, og at hun der vil komme til å se hvem hennes far egentlig er - og oppfordrer henne til å undersøke dette med sin far.
   Datteren og hennes mann fant telefonen helt merkelig. Men de ser likevel tv-programmet. Hennes far også, sammen med de. De fortalte ham om den merkelige telefonen. I tv-programmet fremkommer fortiden, og et fotografi av SS-offiseren under Hitler-Tyskland, for flere tiår siden. Med direkte påstand om mannens identitet nu.
   Reaksjonene deres på dette tv-programmet er interessant fremstilt i filmen. Det skal jeg her nu ikke utdype. Datteren og hennes mann og barn kan ikke tro at det er sant hva som blir sagt og påstått om deres kjære. Selv benekter han at han er samme person. De sier alle at det må dreie seg om en misforståelse eller påstand ifra en forvirret person.
   Filmen fremadskrider. Han bedyrer i utgangspunktet og hele tiden og mere og mere sin uskyld - i takt med at påstandene blir mere og mere påtrengende. Familien støtter ham iherdig og innbitt i god tro, til tross for mye - og på grunn av det de kjenner ham som.
   Han vinner i en rettssak som det kvinnelige offer ifra hans fortid mobiliserer i sakens anledning. Hun kommer tilsynelatende til kort.
   Efter hvert drar hun hjem til ham - et innbrudd nattetid, med våpen i hånden. Der blir hun stående med pistolen i hånden, pekende imot mannen og hans datter og datterens ektemann. Hun forteller hva som skjedde den gangen og hvem han er - og ber ham innrømme det. Det gjør han ikke. Derefter løfter hun pistolen et hakk og skyter - seg selv! Midt foran de. Mannen blir glad og lettet i det skjulte, - hvilket datteren legger merke til, og hele hans væremåte og det hele alt som skjedde gjør at datteren skjønner hva som faktisk er sant - og han har ingen annen utvei enn å si det som det er. Han sier det motvillig som det er og var - og unnskylder seg med det han synes å ha av unnskyldninger. At han bare utførte ordrer og dengang måtte gjøre det han gjorde, at han ellers selv ville ha blitt drept, osv. Og at de nu må forsøke å glemme det som dengang skjedde - og at det hele nu vel er over, osv.
   Datteren lamslått, mere og mere. Gjør det minste av det hun må gjøre - tåler nærsagt ikke å se ham mere. Hun, hennes mann og barna tar avstand til ham, forlater ham. Filmen toner ut i at han fortsatt er en fri mann - enda ikke stillet rettslig til ansvar for hva han har gjort, - men nu forlatt av sin nærmeste familie, en ensom gammel mann som klamrer seg til løgnen og livet og går videre ... Ulykkelig? Lykkelig for å ha unnsloppet? Hvem vet?
   Hans og deres videre liv? Hvem vet?
---
   De stor-kriminelle slipper unna i det babylonske samfunn. De uskyldige slipper ikke unna. De små-kriminelle befinner seg i en midtposisjon, mere eller mindre tilfeldig skrantende eller vaklende eller kaklende til de begge sidenes muligheter og virkelighet ...
---
   Friedrich Dürrenmatt er i sin bok «Mistanken» en hel del inne på lignende og tilsvarende forhold. Bokens hovedperson, en eldre, snart pensjonert politimann, reflekterer i en samtale blandt annet slik:
   «Man lot de store skurkene løpe og puttet inn de små. Det fantes i det hele tatt en hel del forbrytelser man ikke tok notis av, bare fordi de var litt mer estetiske enn et iøynefallende mord, som dessuten kom i avisen, men som begge to gikk ut på det samme dersom man tok det nøye og dessuten hadde fantasi.»
   Videre sier boken: «For en gammel sporhund som ham var statstjenesten ikke lenger noe gode. Altfor mye småtteri, altfor mye snusing. Men det vilt som det virkelig lønnet seg å jage, de virkelig store dyrene, mente han, de ble tatt under statens beskyttelse som i den zoologiske have.»
   Den samme boken inneholder forresten imot slutten en interessant og ganske treffende beskrivelse av Arbeiderparti-ideologiens typiske lotto-tenkning - som så sterkt gjennomgripende og besettende gjennomsyrer våre babylonske samfunn.
---

----------

---
Dagboksnotater - Onsdag  03.03. 1999, Høylandet :
---
   Avleste strøm-måleren idag - den står på: 53409,0.
   Vi har i den siste tid brukt mindre ved og mere strøm.
   Årsavgift for 1999 for bilen - ankom regning på 1.965,- kr. som må betales innen 15.03. 1999. (For sen innbetaling medfører tilleggsavgift på 250,- kr., står det bl.a.) Så mye regninger og papirer - deriblandt bøter, «selvangivelse» og litt av hvert - i forbindelse med det økonomiske, som jeg aldri nesten nevner her - for enhver familie. Nærsagt bare den som bruker mye tid og av sitt liv og har etpar advokater, revisorer og sekretærer til å arbeide godt for seg kan komme måtelig bra fra det i forhold til brukerhåndboken - og kanskje ikke snytt til åndenød!

   Det meste skal innbitt fortsatt dreie seg om at de rike skal bli rikere og de svakerestilte skal bli svakere stilte! Og om å opprettholde overtroen og det pinlige håpet på alt det motsatte.
   De eller den som mest av alt trenger hjelp blandt oss skal ikke få lodde oss, våre hjertedyp - skal ikke få lodde vår medmenneskelighet. Tvert om. Vi skal være hårdhudede, selvgode, egoistiske, hjerteløse! At en kjede ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd, for å bruke en analogi, gjelder ikke for egoisten eller den korrupte - eller for løgneren.
   Dessuten så skal alt menneskelig reguleres efter mekanikkens eller kvantemekanikkens regler og normer, ifra det rette ovenifra.

   Dette og det norske kastevesenet må apene, Per Glad, Yngve Hågensen, Jan Pettersen, Karl Ivar Hagen og de øvrige partipampene og karriære-bevisste dyrene og fotsoldatene holde sterkt sammen om!
   Det gjelder svært også å hemmeligholde elementære forhold så f.eks. som at 10% av mye er mye, og 10% av lite er lite! Det er jo iøvrig ikke uten grunn at den offentlige grunnskolen i all sin sammenhopning av lære, fag, tvang og idioti nettopp ikke har undervisning i økonomi (og heller ikke i store tall!) - likså lite som i omsorg, alkjemi, medisin, jordbruk, elementærlære, osv.! - og om den hadde fått det ville den, likså sikkert som at 1 pluss 1 ikke alltid er 2, forkvaklet det hele og alt fortere enn fort!
   Ingen regel uten unntak og motsetnings paradoks, heter fra gammelt og godt av.
   Dette gjelder for den ovennevnte regelen om prosenter av mye og lite også! F.eks. hvis og når skatt skal betales til en grådig og urettferdig oppkrever. Da blir regelen motsatt: Dvs., da blir 10% av mye lite - og 10% av lite mye!
   Et lite eksempel: Den som har 100.000,- kr. og skal betale 10% av disse, blir stående tilbake med 90.000,- kr. Mens den som på den annen side bare har f.eks. 10.000,- kr og skal betale 10% av sine penger, blir stående tilbake med 9.000,- kr.!
   Skjønner du hva all denne forskjellen på så forskjellig vis og i så forskjellige sammenhenger kan innebære?
   La oss f.eks. anta som mulig at de begge to over en samme periode har nødvendige utgifter til livsopphold på 10.000,- kr. hver. For den som bare blir stående tilbake med 9.000,- kr. kan de manglende penger i gitte forhold bety katastrofalt mye, endog forskjellen mellom liv og død! Mens den andre fortsatt vil ha rikelig nok for mange!
   PS: Du skjønner vel at det er bare i Molboland - om så navnet sies å være et annet - at de gjør det så grådig frekt og urettferdig?!
---
   Regelen er at 10% av mye er mye - og 10% av lite er lite. Men det ikke mindre viktige unntaket fra regelen er det motsatte!
   Få med deg begge sidene av saken!
---
   Finner ikke mennesket og menneskeheten den trefoldige enhet - 111 - i rett tid, så fremkommer avgrunnsdyret! Uten urnøkkelen oppslukes vi av avgrunnens kjeft. Med den rette nøkkelen i den rette døren løftes vi i og av kjærlighet i lysets oppvekkelse.
---
   Mye snakk om den norske legdommer-ordningen i massemediaen nu i de siste dagene, efter at TV2 hadde en undersøkelse og belysning av saken. Det viser seg at bortimot 100% av alle som blir valgt som legdommere blir valgt på lovstridig grunnlag, i hele vårt land. Det er stort sett bare aktive politikere ifra administrasjon og byråkrati som velges, ordførere, rådmenn, etc., samt deres ektefeller og venner. Til tross for at Domstol-loven forbyr nettopp dette - forbyr «øvrighet» å sitte som meddommere i retten!
   Og utvelgelsen skjer av hvem, tror du? Av de politiske partiene, med antall valgte i forhold til deres størrelsesorden! Arbeiderpartiet særlig igjen altså!
   Blandt annet partiet Høyres leder Jan Pettersen ble i tv-n spurt om hva han synes om det fremkomne, og sier at det ikke er akseptabelt og må endres med et lovforbud. Han agerer med andre ord som om han ikke vet at det alt er en lov - Domstolloven - som i klar tekst forbyr dette det dreier seg om. Eller han visste det faktisk ikke da han ble spurt - og svarte forhastet?
   Det synes som å være svært så mange, bortimot alle - også i rettsvesenet - som agerer som om de ikke vet om det, og som om de ikke forstår det! Heller ikke Justis-departementet makter å lese Domstolloven, i følge seg selv - i følge TV2-s opplysninger!
   Blandt annet følgende står å lese i TV2-s nokså korte utredning om saken:

   «Domstolloven forbyr "Øvrighet" å sitte som meddommere i retten. På forespørsel fra TV 2 kan ikke domstolavdelingen i Justisdepartementet svare på hva som menes med begrepet "Øvrighet". Begrunnelsen er at Justisdepartementet ikke har vært opptatt av dette spørsmålet. Det har ikke vært behov for å tolke dette og det er så lenge siden denne loven ble skrevet at ingen lengre vet hva som egentlig var ment med dette, sier en av saksbehandlerne i Justisdepartementet til TV 2. Justisdepartementet kan derfor ikke svare spørsmålet om sentrale partifolk som stortingsrepresentanter eller lokale partitopper som ordførere og varaordførere er å betrakte som "Øvrighet".

---
   I kveldens tv-nyheter fremkom blandt annet at landets stortings-politikere i løpet av de siste to og et halvt år har sørget for å bevilge seg selv tilsammen ca. 95.000,- kr. i tillegg årlig på hver sin pensjonsutbetaling! Selv om de fra før av hadde ganske så mye!
   Hvem er det egentlig som snakker om korrupsjon i Norge? Her til lands er det så mye korrupsjon når det gjelder så mye av det meste, frekt og fordekt - og åpenlyst, at det er som en uhyre parring av Molboland med et skrekk-kabinett! Og så mye at nærsagt ingen vil eller våger å snakke det minste om det, - annet enn evt. i bortforklaringer og forledninger - som iøvrig nærsagt bortimot aldri trengs! fordi ingen spør i særlig alvor!
---
   RV er her til lands en av de ytterst få som har snakket en smule om det, - men da som om de snakker om noe annet og særdeles begrenset! De har da snakket og skrevet om smule-aspekter mht. økonomisk korrupsjon - og da fortrinnsvis relatert til Oslo-gryta!
---
   De små-kriminelle med «skitne nok klær» skal tuktes og straffes så de blir gule og blå og værre, eller likbleke, - til tross for den oppdragelsen (fortrinnsvis i de offentlige skolene) og de omgivelsene (fortrinnsvis i de perverse landskapene) de er ofre for! Samtidig som oppmerksomheten med iver henledes bort ifra de stor-kriminelle!
---
   De offentlige skolene og øvrige offentlige institusjonene skylder - frekt og fordekt, osv. - på foreldrene for at så uhyre mange av barna blir små-kriminelle, voldsforbrytere, perverse, psykopater, nervevrak, pøbel, osv., - samtidig som de vet at også foreldrene og hjemmene er etslags produkt av de noenlunde samme offentlige skolene, institusjonene og omgivelsene, - og må dermed underforstått skylde videre på barnas onde eller svake natur og arveegenskaper, og på den virkelige verdens realiteter iøvrig. Mere offentlig skole, tvang, slaveri og politi - parret med utrygghet, overfladiskhet, falskhet og egoismens regelverk - blir derfor ofte påkalt og bestemt!
   Babylonismens frenetiske dans i dypere og dypere og videre og videre onde sirkler rundt gullkalven! Til vår hele jordiske virkelighet er så forkrøplet, underminert, ødelagt og tilintetgjort at den siste onde sirkel ikke orker eller makter leve mere!
---
   Arbeiderpartiets Torbjørn Jagland bekjentgjør og foreslår - i tv-n i kveld, i debatt med Fremskrittspartiets Karl Ivar Hagen og programleder Terje Svabø - at barna kan «utsorteres allerede i 12-årsalderen». Han kommer vel til å «besinne seg» på det og bortforklare seg efter hvert når det går opp for ham at den var en smule for grov - måten han hentydet og ordla seg på! Men han er jo rett og slett bare 100% i pakt med den Arbeiderparti-ideologien som allerede nokså fullstendig og på så forskjellig artet vis gjennomsyrer vårt samfunn som en følge av den samme Arbeiderparti-ideologien.
   Det meste av det der dreier seg om kjøp og salg av mennesker.
   Den menneskets «verdighet» det er snakk om er et likeverd - som går ut på at vi alle kan og skal kjøpes og selges for penger, enten efter normen eller standarden eller til høystbydende. Og at vi egentlig alle er like, bortsett fra de spesifikke normerte ytre og indre nyanser vi tillates, og alle i grunnen er lik-klumper eller kjøtt-klumper mere eller mindre fullstappede av vitenskapelige kjemiske reaksjoner - som kan og skal kontrolleres av et statsapperatur.
---
   Kristelig Folkeparti-gjengen i regjeringen har en underlig og interessant form for korrupsjon - som synes som å kunne komme til å koste vårt land og verden utrolig dyrt!

   Hva vil ende værst? Hva ville ha endt værst? - for å stille et noe kunstig spørsmål, - Arbeiderpartiet om de bortimot 100% fikk hærje vårt land rett frem videre forbi stortingsvalget høsten 1997? Eller Sentrumsregjeringen og Kristelig Folkeparti om de får fortsette nærsagt å gå god for og å viderestimulere Arbeiderpartiets ugjerninger?

   Jeg er naturligvis også vel vitende om Sentrumsregjeringens og Kristelig Folkepartis mange og virkelig betydningsfulle lyspunkter i så mange henseender. Men deres brede, dype og store mørke side er uansett ikke til å se bort fra. (Jeg sa «dype» også ja.) Og den er det som dog gjør mest ut av seg og er mest markant. Den vil være grovt kriminell i vesentlige anliggender. Og den gjør seg villig til og videre rede til å avkristne vårt land ytterligere og absolutt mere definitivt - både via skolene, kirkene og embedsverk. Og til ytterligere videre å stimulere babyloniseringen på de fleste områder. Endog til indirekte å overrekke vårt land til EU - til et Europas Forente Stater med et totalitært overherredømme med base i Tyskland (behersket av særlig økonomisk interesserte, grådige integriteter til dels, i beste fall, på en kanskje noe modifisert linje med den store mengden som enda ikke har bekjent eller erkjent sine synder ifra Hitler-Tyskland), som oppløser vårt land til en forvirringens avkrok og ødemark - og til et mere eller mindre åpent distrikt - nord i Europa. (Deres første store skritt i denne retningen var å hykle om Schengen-avtalens forhold til vårt lands gjeldende Grunnlov av 1814 - endog, og nærsagt «typisk nok», til tross for tidligere utgangspunkt i opposisjon.) Og de vil - i likhet med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og de fleste av de øvrige partiene - de vil, - sier de med de små bokstavene, men ikke med de store, ha verden «mere eller mindre» gen-modifisert. De er på flerfoldig forskjellig vis interessert i å gi Fanden så langt mye mere enn lillefingeren og smuler.

   Hva kan vel være værre enn Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon? En hel del som kan kunne være værre enn det; - men først og fremst i sammenheng med tankene jeg nu er inne på: Et tilbakekommende, styrket og enda værre - og mere eller mindre selvgodt - Arbeiderparti! Samfunnets tålegrense og bæreevne for noe slikt er en uhyrlig tanke!
   Men Kristelig Folkeparti og Sentrumsregjeringen gjør kanskje det meste av det Arbeiderpartiet ville ha gjort - med diverse fratrekk og tillegg - selv, - uten at Arbeiderpartiet nødvendigvis kanskje trenger å komme i sentralposisjon igjen!? Kanskje endatil bedre (les: værre)! Kanskje vil det endatil fremover kunne komme til å være den beste og eneste mulige måte for Arbeiderparti-ideologien - kanskje enda mere, om mulig, fordekt bak løgn og falskhet - å i det heletatt overleve!? God tro på seg selv - dvs. på sin klikk og dens rekruttering - har jo tydeligvis de som nu fanebærer Kristelig Folkeparti og Sentrumsregjeringen!
---
   Det har vært imponerende mye tæl og giv i statsråd Sponheim efter at han satte seg i posisjon! Det stort sett motsatte må en vel kunne si om kanskje samtlige av de øvrige i Sentrumsregjeringen. Sosialminister Magnhild.M. Kleppa og Finansminister Gudmund Restad (tidligere politimann og ifra Skaun kommune) er særpregede fremtoninger i all sin alminnelighet, - og befinner seg vel et sted i samme idiotklasse som sine motstykker i Arbeiderpartiet. Noe av det samme, men mere i klasse med SV-s Erik Solheim kan vel også bl.a. sies om Kulturministeren, den bakoveromvendte metamorfosen Anne Enger Lahnstein.

   Finn Jarle Sæle i gårsdagens (?) Dagen forsøker seg noe hjelpeløst på et omsorgs-forsvar for statsråd Lilletun! Dumsnilt og naivt. Jon Lilletun setter sin lit til rå voldsmakt - og synes som å nyte denne sin stilling og «uangripelighet» særdeles fortreffelig og hoverende! Han liker å være «i vinden» - og selv som enslags allmektig å kaste vind og uvær efter seg, for å stråle seg og sitt åsyn i passelig avstand foran oppstillede speil, i rom bekledd med plysj, fløyel, silke, skinn, gull, perler og kosteligheter - og kongekronen liggende på en stol et sted i nærheten. Pondus Pontius! Vinger! Dracula-vinger!
   Farer han i sin stilling i det heletatt med noe som helst annet enn fusk og bedrag? Det annet er i så fall kanskje bare selvbedrag!
   Jon Lilletun forholder seg fortløpende og ofte og på forskjellig vis lovstridig i forhold til bl.a. grunnskoleloven, landets grunnlov og relevante internasjonale menneskerettskonvensjoner! Denne hans kriminelle virksomhet er det mange i vårt land som blir offer for. Mange av hans ofre ville ha foretrukket å bli utsatt for «små-kriminelle» hendelser så som innbrudd og tyveri, etc.!
   Selv ville også jeg og min familie - om vi kunne ha valgt - ha valgt å bli utsatt for temmelig så mye annen kriminell ugjerning enn det forferdelige som er blitt oss til del ifra Jon Lilletun!
   Dette er det altså noen - ganske mange faktisk - som mener og sier at vi alle skal se «gjennom fingrene» på, glemme og ikke gjøre noe med?! Disse som sier så gjør jo seg derved - i forskjellig grad - faktisk delaktige og medskyldige i det kriminelle!
---
   Overgrepene imot enkeltmenneskene tiltar stadig mere og mere i mange av våre samfunn, ifra øvrigheten! Og mange av de som ønsker å kunne hærje med andre vil ha aksept for at det skal kunne være slik - og forsøker også ofte om og om igjen, heldigvis nokså forgjeves ofte, å få vridd til så lovene skal bli aksepterende overfor slikt!
   Ofte er deres begrunnelse at det tjener allmennhetens beste og derfor bør eller skal kunne aksepteres! Altså at målene helliggjør eller unnskylder midlene. Og de vil at de uskyldige ofrene skal tie og finne seg i det, om så alt eller det meste av verdi og mening i de angjeldenes liv blir ødelagt! Våre liv skal, som en følge av dette og disse kriminelle, mere og mere bli og være preget av utrygghet, kamp, overgrep, frekkhet, uansvarlighet, ansvarsforvirring, meningsløshet, oppgitthet, osv., osv.!
   De mere eller mindre korrupte vil ha de onde sirklene, oftest som sin grådighets eller karriæres «melkekuer», og vil gjøre disse mektigere og mektigere i verden! Ofte også fordi de er «hjernevasket» - av de onde sirklene - til å tro og tenke at dette er det riktige eller gyldige!
   De onde sirklene vil ha oss til å tro og tenke at det er og skal være allminnelig aksept for dette at våre liv i utstrakt grad skal være som lodd eller lottokuponger i et lotteri! Alle naturkatastrofer og mere eller mindre tilfeldige ulykker i verden bruker de frekt og mere eller mindre fordekt som «forklaring» og unnskyldning for dette sitt syn!
---
   Et debatt-program på norske tv-n igår om pillebruk i Norge, - som i sin helhet og i alle sine bestanddeler var så utrolig molbo at endog jeg ble overrasket!
---

----------

----------
 
 



---
MÅNED 1999 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - |||
---
APRIL DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15 - 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 <

--- TIL TOPS |||


----------

---


- TIL TOPS | THE END / Adresse |


Denne side er fra (This page is from):

( PS: Se efter hovedmeny og  evt. ny adresse ved å klikke her! )

Rune L. Hansen,
N-7977 Høylandet, Norge.

Telefon: 74321530. Fax-modem: 74321530. Mobil: 95239408.

Postbankgiro: 0533.3885.605.
Foretaksnr. / Org.nr.: 971 383 755.
E-mail: hunwww@online.no
Rune L. Hansen har Internett-adresse:

http://home.sol.no/hunwww
Og er daglig leder
i foreningen HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
adresse: http://home.sol.no/hunwww -
e-mail: hunwww@online.no