-- 20151223-Ang-Klagebehandlingen-til-Kriminalomsorgen-fra-RLH.html  

<--- BREVENE ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --- Stortinget-RLH-index.html ( ekstern ) --- dbn.html  ( ekstern ) --- Hundelov-saken-RLH.html (ekstern ) ---- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( ekstern ) --->

RLH: Dette brevet avsendes onsdag 23. desember 2015, kun pr. e-post.
Inngår også i min politi-anmeldelse, nr. 11384062 og 11059001 og 11843944 1732/12-32, etc.

---

   Til:
   Kriminalomsorgen region sørvest,
   e-post: sorvest@kriminalomsorg.no

   & Kriminalomsorgen Arendal fengsel,

   & Kriminalomsorgsdirektoratet,
   e-post: postmottak-8005@kriminalomsorg.no

   & Kriminalomsorgen & Dokumentsenteret,
   Sandeid fengsel, 5585 Sandeid, Norge, e-post: sandeid.fengsel@kriminalomsorg.no

   & Justis- og beredskapsdepartementet, e-post: postmottak@jd.dep.no

   Fra:
   Rune L. Hansen,
   Vikeveien 1808,
   5568 Vikebygd, Norge, e-post: hunwww@online.no

   Dato: Onsdag 23. desember 2015.

   Angående Kriminalomsorgens klagebehandling

   Jeg viser til brev-svaret til meg datert 21.12. 2015 fra Kriminalomsorgen region sørvest ( ekstern ).
   Og blandt annet til brevet angående klagen fra meg datert 15.12. 2015 til Kriminalomsorgen:
   20151215-Ang-Klagen-til-Kriminalomsorgen-fra-RLH ( ekstern ).

   Det er en rekke forhold i Kriminalomsorgens klagebehandling i forhold til meg som i henhold til Menneskerettsloven og Straffeloven er ulovlige og straffbare. Her skal jeg kort videre omtale noen av de.

   Kriminalomsorgen / Arendal fengsel skriver blandt annet, at: "Arendal fengsel viser til at fengselet må forholde seg til den rettskraftige dommen som foreligger og som er begjæret fullbyrdet av påtaleenheten. Arendal fengsel tar ikke i ettertid stilling til rettens vurdering eller innholdet i dommen."

   Kan Kriminalomsorgen lovlig forholde seg slik til rettsprosessen og dommen?

   Og kan en tydelig ulovlig dom eller avgjørelse være rettskraftig eller lovlig?
   For eksempel som i angjeldende tilfelle, hvor jeg i hele rettsprosessen ble nektet både muntlig, skriftlig og fysisk tilstedeværelse.
   Og hvor iøvrig alle mine menneskerettigheter ble neglisjert.
   Og hvordan kan og bør jeg forholde meg til dette?

   Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) har gjentatte ganger slått fast, at det er et grunnleggende prinsipp under EMK Art 6 nr 1, å ha muntlige forhandlinger.
   Så sent som i ultimo november 2014, i saken mellom Pakozdi v. Ungarn, ble denne rettigheten slått fast, slik i premiss 26:
   "The Court recalls that an oral and public hearing constitutes a fundamental principle in Article 6 § 1 (see, among many authorities, Malofeyeva v. Russia, no. 36673/04, § 105, 30 May 2013)."
   & videre: "the decision on the merits of the case without holding an oral hearing falls short of the requirements of a fair trial (see paragraph 26 above)".

   Menneskerettighetene er, som forhåpentligvis bekjent, for å forhindre forbrytelser i regi av offentlig ansatte. Blandt annet også fordi menneskeretts-forbrytelser og myndighets-misbruk både kan skjule og medføre andre og grovere og flere menneskeretts-forbrytelser.

   To andre av prinsippene som (også i henhold til EMD) må respekteres og ivaretaes av offentlig ansatte for å unngå slike forbrytelser er
   - prinsippet om at et inngrep er og må være nødvendig i et demokratisk samfunn
   - prinsippet om proporsjonalitet

   At Kriminalomsorgen bagatelliserer de 12 punktene i min klage datert 17.11. 2015 ( ekstern ) og neglisjerer også blandt annet disse prinsippene er med andre ord hverken akseptabelt eller lovlig.
   Og som omtalt i mitt brev datert så har menneskerettighetene forrang foran alt annet av lovbestemmelser, retningslinjer og avgjørelser. Se for eksempel Menneskerettsloven § 3, som har lovbestemt at: "Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning."

   Både de reelle, sannsynlige og mulige konsekvensene av en slik bagatellisering og neglisjering forbryter seg ulovlig og straffbart mot mine menneskerettigheter og blandt annet de to nevnte prinsipper. Det er samtidig tydelig og sikkert nok at hva Kriminalomsorgens representanter anser for umiddelbart "å sone en dom av svært kort varighet" ikke hensyntar disse konsekvenser og meg og mitt menneskeliv.
   Det er heller ingen nødvendighet i en slik holdning fra Kriminalomsorgen sin side. Tvert om.
   
   Med hilsen fra
   Rune L. Hansen,
   Onsdag 23. desember 2015, Vikebygd.

---
---