HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - SAKSDOKUMENTASJON /
Sdx9411.htm  /  SDNR *.rlh for NOVEMBER 1994  /

--- | <<< FORRIGE --- NESTE >>>


INDEX | HUNs FRONT-SIDE | SKAUN-SKOLE-SAKEN / OLAV HØSTAD-SAKEN | JURIDISK | THE END |


SDNR69-rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

 
Til :
     Advokat Tor Langbach,
     Thomas Angells gt. 3,
     Postboks 767,
     N-7001 Trondhjem.

                        Skaun, søndag 6. november 1994,
 

 Skissering av planen for vår hjemmeundervisning,
 og noe om bakgrunnen for den:

     Henviser til vår samtale med deg på ditt kontor tirsdag 25.10.94.

     Til tross for hva det innebærer av ytterligere og videre alvorlige problemer for vår familie, som vi snakket om, ville du likevel at jeg skulle avsette nødvendig tid til å skrive litt om vår hjemmeundervisning, på bakgrunn av de utidige kravene fra utdanningsdirektør Ola Moe ved Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag. Jeg antydet da du spurte at jeg kunne trenge iallfall en ukes tid for å nedskrive og gjennomtenke noe slikt ganske hastig, en ukes tid med konsentrasjon og flid og tilsidesettelse av mye meget viktig for å kunne gjøre, samtidig som jeg understreket flere ganger så godt jeg kunne at det bød meg svært mye imot å gjøre det i de nuværende omstendigheter. Det ville koste oss for mye av mere alvorlige problemer nu fremover, som jeg nevnte noen eksempler på for deg. Du mente dette til tross, at ikke å nedskrive noe slikt nu, antaglig ville koste oss enda mere i saksgangen nu.

     Som vi snakket om og jeg sa, - så er måten kravene fra Ola Moe fremsettes på uholdbar og ille, og også er omstendighetene omkring kravene meget ille, samt at bakgrunnen for kravene er en mistenkeliggjøring av vår familie og en forbigåelse av hva saken har dreid seg og dreier seg om, - og kan ansees som et forsøk på å overtrampe vår familie med mere problemer. Saksdokumentene og sakens gang i seg selv taler sitt tydelige sprog i så henseende. Dessuten er kravene i seg selv også urettmessige. Selv om min intensjon helt ifra begynnelsen i denne saken har vært et ønske om å oppfylle eventuelle slike ønsker; - ikke bare fordi de dreier seg om den imøtekommenhet og den samarbeidsvilje mellom hjemsted og skolekontor / kommune som grunnskolelovens formålsparagraf så fint vektlegger, men også av andre idealistiske grunner.

     Slike krav - rapport, plan, prøver ad hjemmeundervisningen - begynte, som vi også var inne på, å fremkomme for første gang med Ola Moes brev ifra 08.09.94. Efter at saken har vært uavklart og stadig vanskeligere i mere enn et års tid forut.

     ---

     Så frem til det som efterspørres i saken nu. Planer, rapport, prøver, ad vår hjemmeundervisning. Jeg innser at det jeg i så måte kan nedskrive i disse urolige og problemfulle omstendigheter kan bli nokså foreløbig skissert. Presset og påtrykket av trusler over vårt hjem og hva vi har vært og er utsatt for og hva alt dette har medført og medfører gjør det ikke lett. Jeg frykter at du, Tor Langbach, ser alt for lett på alt dette! (Du hverken opplever det eller ser det ...) Hverken naboer eller omgivelser ser noe blod; ingen lik, sår eller lemlestede, og lite tårer. Ikke som nøden og forfærdeligheten som strømmer efterpåklok i strie strømmer inn i de tusen hjem via tv og media!

     Planer. Rapport. Prøver. Frem til saken altså.
 
     Først mht. de planer det vel kan være snakk om. Forut for at Balder ble født, i svangerskapet, tenkte jeg på disse sakene - for ca. 9 år siden - og begynte å snakke med Trude og andre om det, og å undersøke på forskjellig vis. Jeg innså at en Steinerskole ville kunne være tilfredsstillende, men at de offentlige skolene i det store og hele var fullstendig uakseptable, med mindre vi kom til å finne, eller bo i nærheten av, noe særegent bra. Vi bodde i en enebolig i Aure kommune, på Vinsternes på Ertvågøy den gangen, i Nord-Møre. Jeg forutså at det kunne ville komme til å bli problemer av noe slag, mht. fordommer som er mere eller mindre ute og går. Jeg innså at vi måtte være uangripelige på alle slags vis; hvilket jeg overfor min samvittighet ikke anså som problematisk, og at vi burde være best mulig forberedt. Det kom antaglig til å bli snakk om en hjemmeundervisning. De offentlig tilgjengelige grunnskolene var meget for dårlige, og det nærliggende alternativet meget interessant og stimulerende. Vi måtte spørre og undersøke med grunnloven i våre hjerter først, og efter hvert mere og mere med det nasjonale lovverket. De offentlige skolene var meget for dårlige mht. særlig tre vesentlige aspekter: 1- det fagmessige, 2- det pedagogiske, og 3- rammebetingelsene. Altfor dårlig i forhold til hva vi selv også lett ville kunne få til og å ha av muligheter. Da vi flyttet her til Skaun i 1990 var utsiktene gode, bare vi kunne gjennomføre en bra etableringsprosess. Selve flyttingen og det hele var meget vanskelig å gjennomføre, fordi vi hadde en forholdsvis liten økonomi. Men også de økonomiske utsiktene så meget bra ut bare vi kunne komme over den værste etableringsprosessen, selve flyttingen. Imidlertid ble jeg tidlig i 1992 klar over at sosialleder Olav Høstad ved Skaun sosialkontor så ut til å ønske oss vondt. Det syntes å fremgå av de erfaringer Trude høstet hos ham, ikke i begynnelsen, men i og med 1992. Jeg hadde efter å ha fått dårlige erfaringer med en ny sosialleder som kom til Tustna kommune mens vi i mellomtiden bodde der i ca tre år, bestemt meg for aldri mere å oppsøke et sosialkontor. I nød ble jeg imidlertid tvunget til å gå dithen når nøden var størst, efter at Trude ble dårlig behandlet der og slett ikke kom noen vei, og også min mor hadde vært med henne dithen uten at det hjalp det spor. Det hjalp heller ikke at jeg gikk dit. Sosialleder Olav Høstad så ut til å bli frekkere og frekkere, uten at vi var annet enn vennlige, høflige og saklige. Så skjedde det som skjedde i september 1992, som nu snart noen må sørge for kommer til en rettslig behandling! - hvor Olav Høstad straks grep changsen, og ble rent ut sagt grovt kriminell overfor oss. Og fulgte opp med videre umenneskelighet, som gav oss virkelig alvorlig nød, fortvilelse og problemer som ikke tok stopp, - så i 1993 ble Balder syv år og dette med skole ble aktualisert på en helt spesiell måte.

     Skolesjef Solveig Strand ved skolesjefens kontor i Skaun tok kontakt med sosialleder Olav Høstad, efter at hun fikk underretning ifra oss om vår intensjon om hjemmeundervisning, - mens han var i full gang med å ødelegge oss som best han maktet. Og det ble på ingen måte lettere for oss efter dette!

     Naturligvis har alt dette, som du for en stor del kjenner til, også gått ut over barna, indirekte fortrinnsvis, - og vil også komme til å gjøre det i mange år fremover. F.eks. så kan, og bør, ærlig og oppriktig innrømmes at alt dette har redusert vår hjemmeundervisning, med mere enn 50% i forhold til forut og våre intensjoner! (Og også dette er for meg meget alvorlig og trist.)

     Våre planer er å oppdra barna, gi de undervisning, muligheter, selvstendighet og kompetanse. I respekt og kjærlighet gi de gode rammebetingelser, det pedagogiske og det fagmessige. Jeg er velbekjent med den offentlige Mønsterplanen - og også "skolereformen" som er underveis i disse dager, samt med landets generelle skolesituasjon. Mønsterplanens generelle del, som omhandler toleranse, medmenneskelighet, respekt, menneskeverd etc. er fine greier; men den delen av den som omhandler de tre nevnte aspektene er ille greier som går på tvers av alt. Jeg er også velbekjent med "En læreplan for Steinerskolen, 1. - 12. klasse," (utgitt av Steinerskolene i Norge, 1992) - som ligger langt nærmere vårt hjerte og våre intensjoner. Den kan vi helt ut underskrive på. Men våre muligheter er mye bedre her hjemme enn de Steinerskolene har, og vi kan bedre ivareta denne læreplanens intensjoner enn en Steinerskole, - av flere grunner som jeg antar Steinerskolen lett vil kunne skjønne. Vi har stor respekt for den antroposofiske orientering, - og jeg er forholdsvis meget vel bevandret i den såvel som i Rudolf Steiners arbeider. Også i dens og i hans pedagogiske verker, som betyr meget for meg. Deri ligger det mye retningslinjer for oss. Særlig f.eks. i hans "Pedagogikk og erkjennelse av mennesket" (Arnheim, 1924) - og f.eks. bl.a. hans "Oppdragelsen og tidens åndsliv" (Yorkshire, England 1923) og "Barnets oppdragelse, sett ifra åndsvidenskapens synspunkt," (DK, Antroposofisk forlag 1981) og "Kunsten å undervise" (Torquay, England 1924), og mange flere arbeider. (Henviser f.eks. til tidsskriftet Herbas temanr. "Hva er kunnskap?", som kom i postkassen her nu en av dagene, hvor det bl.a. er utdrag fra Steiners "Pedagogiske ungdomskurs".)

     Og som jeg fortalte på ditt kontor da vi var der 25.10.94, så er de store "pedagogene" opp gjennom historien blandt mine velbekjente helter: Pythagoras (ca. 585-507 f.Kr.), Hippokrates (ca. 460-377 f.Kr.), Sokrates (469-399 f.Kr.), Platon (427-347 f.Kr.), Aristoteles (384-322 f.Kr.), Euklid (ca. 300 f.Kr.), Jesus Kristus, Paulus (ca. 10-60 e.Kr.), Plotin (205-270), Proclos (410-485),  Thierry fra Chartres (ca. 1100-1150) og Chartresskolen, Frans: Assisi (1182-1226), Bonaventura (1217-74), Thomas Aquino (1225-74), Nicolaus Cusanus (1401-64), Nikolas Kopernikus (1473-1543), Paracelsus (1493-1541), Giordano Bruno (1548-1600), Johannes Kepler (1571-1630), Jan Amos Comenius (1592-1671), Jean-Jacques Rousseau (1712-78), Heinrich Pestalozzi (1746-1827), J.C. Friederich von Schiller (1759-1805), Goethe (1749-1832), Frederik Fröbel (1782-1852), Søren Kierkegaard (1813-55), N.F.S. Grundtvig (1783-1872), Charles Darwin (1809-1882), Rudolf Steiner (1861-1925), Albert Schweitzer (1875-1965), Vilhelm Pelikan, Lars-Erik Essèn, Alfred Vogel, Rudolf Hauschka, - for her nu å nevne en kronologisk rekke, med noen av de mest relevante i vår europeiske tradisjon.

     Så meget kan iallfall nu sies mht. planen for vår hjemmeundervisning og vårt opplæringsopplegg. Mht. det fagmessige og det pedagogiske så ligger heri meget av våre retningslinjer; i de nevnte arbeider og åndspersonlighters arbeider. I dypere forstand. I samklang med alt dette tilføres barna vår orientering og våre muligheter. Lite av opplæringen, undervisningen, det pedagogiske, oppdragelsen og utviklingen foregår i lignende situasjon som ved de vanlige offentlige skolene, - men mere i hverdagslivet i sin totalitet, i lek, glede, arbeide og alt det andre, hvor kommunikasjonen fortrinnsvis skjer ved erkjennelsens bord og i pakt med Ordet, (ikke i pakt med rabbelet, rabalderet og babbelet!) Svært mye mere kunne sies om alt dette.

     Den offentlige Mønsterplanen er helt uakseptabel. Men, - for å gjenta hva vi skrev i vårt brev nr. to (Sdnr. 3) til skolesjefens kontor i Skaun, i vårt brev datert 31.07.1993: "Med hensyn til evt. årlige eksamener eller prøver hvor Balder kan prøve sin kompetanse eller testes i forhold til andre, og evt. avgangsvitnemål, kan vi være åpne for gode forslag. Ikke nødvendigvis årlige prøver / tester, men kanskje ikke oftere." I praksis betyr dette forslaget, at vår hjemmeundervisning også er ment å gi tilsvarende undervisning som den offentlige skolen, innbefattet. Som vi videre skriver i det nevnte brevet: "Vår holdning i denne saken er som sagt ikke ment å forringe eller innskrenke Balders muligheter, trygghet, trivsel og kompetanse nu eller senere i livet, - men tvert om øke og bedre alt dette, hvilket vi anser som svært nødvendig og viktig."

     Ifra skolesjefens kontor i Skaun ble vår henvendelse og underretning om hjemmeundervisning møtt med alt det motsatte av den imøtekommenhet og samarbeidsvilje som Grunnskolelovens formålsparagraf forplikter til, - og det var og har vært stadig mere forfærdelig å oppleve! Vi ble møtt med krass fientlighet, med "hammeren-i-hodet-politikk", løgn, usaklighet, umenneskelighet.

     Mere enn to år av våre unge liv er gjort til et helvete av terror, trusler og trakassering - av sentrale krefter i Skaun kommuneadministrasjon med stor makt og innflytelse, til et torturkammer med smerte, utrygghet, avmakt, mistenksomhet, forfall og stagnasjon, frykt, ruinerende sosialt, økonomisk, ambisjonsmessig, trivselsmessig, redusert helsemessig ... for oss foreldre i familien.

     Kanskje besvarer alt dette jeg har skrevet i det overstående det meste av hva som efterspørres?
Hvis jeg samtidig henviser til saksdokumentasjonen. Kanskje ikke? Det kommer kanskje også an på hvem som spør? Vet ikke om jeg får det til noe bedre nu i denne omgangen.

 Hilsen ifra Rune L. Hansen,
 på vegne av familien,

Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.
     Tlf.:72-864114.
     Faks:72864114.
 

***


TIL TOPS | INDEX | HUNs FRONT-SIDE | THE END 

---
---

SDNR---rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

---
---
---


TIL TOPS | INDEX | HUNs FRONT-SIDE | THE END 

---
---
---

SDNR---rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

---
---


TIL TOPS | INDEX | HUNs FRONT-SIDE | THE END 

---
---

SDNR---rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

---
---


TIL TOPS | INDEX | HUNs FRONT-SIDE | THE END 

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww