RLH: Avsendes pr. e-post 27.05. 2010. Til: Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, påtaleansvarlig Thor Buberg, pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no
Fra: Rune Leander Hansen, 5568 Vikebygd
Dato: torsdag 27. mai 2010, Tindeland.
Anmeldelsesnr. 11059001. Dokument falsk, diverse.
Klage på henleggelse av politi-anmeldte forhold
Jeg henviser til deres brev fra 11.05. 2010 ( ekstern )
som ankom meg 12.05. 2010 - deres referanse 11059001 2477/10-32
dok nr. 07, samt den telefon-samtale med meg 11.05. 2010 som det i
brevet refereres til.
I mine Dagboks-notater for samme 11.05. 2010 ( ekstern ) har jeg omtalt telefon-samtalen med følgende ord: " - Jeg fikk i dag klokken 10.15 telefon fra påtale-ansvarlig Thor
Buberg. Han vil fortsatt henlegge politi-anmeldelsen ( ekstern ),
sa han. Og han
ville si noen ord om hvorfor. Han sa at det Iren K. Hebnes og Kirsten
Westlye fremfører er deres vurderinger og synspunkter som bygger
på bakenforliggende materiale, og at det ikke er straffbart at
slike vurderinger fremføres i dokumentasjon for myndighetene,
hvor enn feil deres eller bakenforliggende vurderinger er. En kan
ikke dermed si eller bevise at deres hensikt er kriminell eller at de
bevisst lyger. Heller ikke at det er snakk om grov uforstand.
Jeg motsa ham angående alt dette. Og jeg sa at hvis ikke
jeg når frem med en slik politi-anmeldelse, så er det tusen
ganger mindre sjangse for at noen som helst andre kan gjøre det.
Fordi de fleste andre er langt mere maktesløse og langt mindre
makter å formulere seg eller å redegjøre for beviser
og hendelses-forløp, etc. Hvis ikke jeg når frem med en
slik politi-anmeldelse så vil antagligvis ingen andre ofre heller
komme til å gjøre det. Hvilket innebærer at den
såkalte Barnevern-tjenesten i praksis kan gjøre hva som
helst av ugjerninger og fremføre hva som helst av løgner
overfor representanter for myndighetene, uten at noen kan gjøre
noe som helst med det, men bare må finne seg i å rammes av
det. Han sa han i dag skal sende meg et skriv hvor
han på bakgrunn av sin beslutning i dag forlenger tre-ukers
klage-fristen. Jeg spurte om jeg må klage for å kunne
innlede privat straffesak, hvilket han sa han ikke tror er en
nødvendighet. " -
Det er dog min klare oppfatning at det uproblematisk og solid og
omfattende kan bevises at de angjeldende bevisst har forbrutt seg mot
Straffelovens for eksempel særlig § 120 og 123 og 117 og
117a og 166 og 189 og 190 og 216 og 219 og 223 som basis for videre
kriminelle hensikter som særlig dekkes av Straffelovens §
215.
Og da sikter jeg ikke bare til Iren K. Hebnes og Kirsten Westlye,
men også særlig til barneverntjenesten i Haugesund kommune.
Straffelovens § 120 forbyr en i offentlig
tjeneste både å anføre og å bevitne usannhet i
tjenestelig erklæring som avgies for å tjene som bevis,
samt også forbyr å legge skjul på sannheten.
Iren K. Hebnes, Kirsten Westlye og barneverntjenesten i Haugesund
kommune har likevel i sin dokumentasjon med påstander og
bevitnelser ment som bevis for blandt annet fylkesnemnda både
anført og bevitnet usannheter. Hvilket altså både er
ulovlig og straffbart. At de evt. var i god tro eller
evt. fikk sine usanne bevis og påstander fra andre som evt. var i
god tro bestrider ikke det faktum at de anførte og bevitnet
usannheter. Løgnaktige påstander,
sverting, trakassering, frekkhet, diskriminering, forhastede slutninger
og synsing er ikke sannheter, bevis eller fakta. Blir de antatt å
være det blir de et våpen for kriminelle mere effektivt enn
maskingevær og bomber. Og skal en vel måtte være redd
for løgnaktige påstander eller synsing? Og det så
som bevis fra offentlig tjenestemann fremført for offentlige
myndigheter? Straffelovens § 120 beskytter mot denslags og skal og
må beskytte mot denslags. Og i viktige saker desto mere viktig
med en slik beskyttelse. Usannheter skal hverken være dommer
eller bøddel eller bevis i en sak.
Usannhetene har fortrinnsvis gått ut på at - Far er psykisk syk og har dårlige omsorgs-evner for barna.
- Far er voldelig. - Barna har ingen, eller utilfredsstillende, skole.
Disse usannheter har underveis i saks-komplekset blitt
mot-bevist, hvilket de som fremsatte de også ble klar over.
Det til tross ble de brukt fortsatt og videre og enda, i den samme
kriminelle hensikt. Å til-intetgjøre far via å
frarøve ham barn, familie og livets rett. Alt
hva de har gjort har vært fullstendig gjennomsyret av denne
hensikt, og planlagt ifra begynnelsen. Dette ser en også tydelig
i Iren K. Hebnes sin dokumentasjon datert 13.12. 2007 for fylkesnemnda
og i alt og ett hva som videre har skjedd. Hun truer
der med å frata oss barna, med det forbehold at mor kanskje kan
få beholde barna hvis hun eller barna ingenting mere har med far
å gjøre. Efter denne oppskriften bortfører og
fangeholder mor barna, truet med at barna ellers havner i fosterhjem
eller barnehjem og at hun og barna fullstendig må ta avstand fra
far samt påstå at hva som står i Iren K. Hebnes sin
dokumentasjon er sant. Denne konkrete og stadig
gjentatte trusselen gjennomsyrende alt og det hele også videre.
Alle involverte både vet og erfarer til fulle at dette er det
konkrete saks-forhold.
Fylkesnemnda, politiet,
retten, offentlige instanser og andre har ukritisk tatt det for gitt og
lagt til grunn at Iren K. Hebnes sin dokumentasjon 13.12. 2007 har
vært og er sann og riktig. Og har avgitt sine slutninger og
beslutninger derefter. Med den tilsiktede hensikts konsekvens fra Iren
K. Hebnes. Like så hva gjelder samme sort falsk
dokumentasjon fra barneverntjenesten i Haugesund, som både i
basis, metode og hensikt bygger på Iren K. Hebnes.
Påstandene fra Iren K. Hebnes ble
funnet opp av henne med hjelp og støtte fra visse
andre, i en viss hensikt. I en viss krig-førende hensikt
som innebar følgende mål: Å
til-intetgjøre barnas far, hjemsted, skole, livsstil, integritet
og identitet. Altså: A: Å frata barna deres
far. B: Å
frata barna deres hjemsted. C: Å frata barna deres
skole. D: Å frata barna deres livsstil. E:
Å frata barna deres integritet. F: Å frata
barna deres identitet. Ingenting av dette
er imidlertid lovlig! Ikke med mindre enn hvis det er
tilstedeværende gjeldende unntaks-bestemmelser som kan
gjøre det lovlig. Og det hverken har det vært eller er
det. Ikke bare er det ulovlig, det er uhyrlig urett. Og Iren K.
Hebnes eller andre sine usanne påstander hverken er
eller skal være en trussel som gjør slikt noe
lovlig! Men påstandene var og er usanne og ble og blir
fremsatt av Iren K. Hebnes og hennes med-hjelpere i tilsiktet
hensikt. Og har barna og far uberettiget vært utsatt for
angjeldende
urett er det så lovens bestemmelser om gjenopprettelse som er
gjeldende og snarest må tre i kraft. Det er hva
far hele veien underveis har hatt og fortsatt har tillit til, i full
visshet om at Iren K. Hebnes sine påstander har vært og er
usanne og i full visshet om at Menneskerettslovens og Straffelovens
bestemmelser verner om de angjeldende. Jeg er fullstendig
uforskyldt i at Iren K. Hebnes ønsket meg ondt. Skal en
ikke kunne ha tillit til lov og rett blir verden en heksegryte av krig
og elendighet. Men far og de angjeldende barna venter enda
på at lovens bestemmelser skal tre i kraft. Og det haster
mere og mere for at ikke uretten skal utarte i enda mere fullstendig
fullbyrdelse.
Jeg vil i denne sammenheng henvise til særlig to viktige bestemmelser i Menneskerettsloven: Menneskerettlovens Europeiske menneskerettskonvensjonen Art. 8, sier følgende: "Art 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv. / 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. / 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen
av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er
nødvendig i et
demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige
trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller
kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte
andres rettigheter og friheter."
Og Menneskerettlovens Barnekonvensjon Art 16, sier følgende: "Art 16: /
1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding
i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse,
eller for
ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
/ 2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep."
Jeg vil samtidig ha sagt at jeg ikke forsvarer mor Trude sin
måte å forholde seg til det som har skjedd. Hun har
iøvrig ikke overfor familien og mange andre lagt skjul
på hva som har vært hennes metode, altså
underkastelse under
truslene og medskyldighet, for på det vis å redde barna fra
fosterhjem eller barnehjem. Hun fikk også med seg Balder på
denne metoden, eller rettere: han (og mormor) fikk underveis med seg
henne og tildels Gudmund og en stund nesten også Idun og Aud
Signy Jakobsen.
Ingen av de angjeldende umyndige barna har noensinne
ønsket å gå god for hennes og Balder sin metode.
Så tvert om, men ingen har så langt tatt hensyn til noe av
hva de har sagt eller sier. Tvert om har barna grovt vært
trakassert, truet, kneblet, fangeholdt og mishandlet hele veien av Iren
K. Hebnes og mor Trude og deres medskyldige. Fordi nettopp også
det var og er Iren K. Hebnes sitt ønske.
At mor Trude overfor mange ikke har lagt skjul på
metoden fremgår utvetydig blandt annet av et lyd-opptak med
henne av en lengre telefon-samtale jeg hadde med henne 24.09. 2010 ( ekstern ).
Både den og flere andre grunn-solide bevis jeg er i besittelse av
viser og beviser at hun og hennes advokat Trond Hjelde hele veien
underveis i saks-komplekset har snakket med to tunger og at hun
på ingen som helst måte går god for Iren K. Hebnes
sine påstander, men tvert imot.
De usanne
påstandene fra Iren K. Hebnes har underveis
medført de konsekvenser hun tilsiktet, samtidig som de underveis
fullgodt ble motbevist. (Og også endog mere og videre kan
motbevises.) Konsekvensene har vært og er katastrofale for meg og
de angjeldende barna. Gjenopprettelse for meg og
barna er en nødvendighet og en rett. Uretten har vært og
er i strid med både Menneskerettsloven og straffeloven.
Da mor Trude bortførte, fangeholdt og kneblet barna 03.04.
2008 fikk jeg ikke kontakt med barna før flere måneder
senere, derefter, efter at de hjemkom, ble de på forskjellige vis
igjen bortført, fangeholdt og kneblet flere ganger. Nu har jeg
blitt nektet og hindret kontakt med de fem minste barna i mere enn ett
og et halvt år, og Frøydis og Stauda siden januar 2010!
Hele veien med henvisning til Iren K. Hebnes sin dokumentasjon 13.12.
2007, med usannheter om at jeg er psykisk syk, voldelig og ingen
omsorgsevner for barn har og barna ingen skole har! Usikkerhet
vedrørende disse påstander, som mor Trude og hennes
advokat henviste til, medførte blandt annet en siden midten av
januar rettskraftig dom i en liksom såkalt sivil sak i Haugaland tingrett datert 08.05. 2009 ( ekstern ). I denne heter det blandt annet om mors påstand: "Mor er den som kan gje barna best samla foreldrekontakt. Ho har gitt
uttrykk for dette i retten, ho ønsker at barna skal ha eit
forhold til far. / Det skal ikkje leggast vekt på Frøydis sitt ønske
om delt omsorg, heller ikkje ønske om mykje samvær. Heller
ikkje dei andre barna sine ønsker kan tilleggast vekt i denne
saka." Og om fars påstand blandt annet: "Far er den som kan gje mest mulig samla foreldrekontakt. Mor vil
avgrensa kontakten til å gjelda dagsamvær med kontinuerlig
tilsyn. Far meiner det bør vera likeverd." Mens rettens vurderinger i dommen sier blandt annet følgende: "Det er ikkje komme fram noko i saka som tilseier at barna saka gjeld
har særlege omsorgsbehov. Tvert i mot framstår dei som
harmoniske, kreative og trygge. Det er ikkje forhold som tilseier at
den omsorga dei har motteke har påført dei nokon form for
skade. At Frøydis har skulka skulen eindel endrar ikkje retten
si oppfatting av dette. Det synes som om dei har hatt positivt utbyte
av foreldras levesett, heimeundervisning og omsorg. / Retten legg til grunn at partane har utfylt kverandre, og saman
stått for dette. Det er ingen tvil om at barna saka gjeld er
svært knytt til far og garden i Vikebygd. Det er heller ingen
tvil om at dei er knytt til mor, sjølv om dei ikkje synes
å ha knytta seg til sin nye heimstad i same grad. Då
partane ikkje lenger lev saman, må retten vurdera dei kvar for
seg. Bortsett frå at barna har fått heimeundervisning, finn
ikkje retten haldepunkt for at dei har vore isolert frå
samfunnet. Det blir vist til at dei var med på musikk- og
sportsaktivitetar. Likevel, barna har hatt eit levesett som på
fleire vesentlege punkt er sterkt avvikande frå dei fleste andre,
dette kan ha innverknad på deira tilnærming til eit
sjølvstendig liv utanføre familien. Det kan ikkje
utelukkast at dei vil trenge ekstra støtte frå dei
føresette i denne prosessen. / Etter ei konkret vurdering for alle barna er retten komme til at det
beste for dei er å bu fast hos mor. Retten har lagt avgjerande
vekt på foreldra sine personlege eigenskapar. Retten meiner at
far samla sett over tid har vist ei framferd som ikkje er til barna
sitt beste. I vurderinga har retten også lagt vekt på at
det ligg føre usikkerhet rundt far si psykiske helse. (...) Etterkvart som dei andre barna veks til, vil dei som Balder, Idun og
Gudmund ha trong for også å knytte seg til andre sosiale
nettverk og samfunnsinstitusjonar. Retten har ingen tru på at far vil evna å støtte barna i denne
utviklinga. Mor har derimot vist evne og vilje til dette, blant anna
ved at ho tok til motmæle mot far, haldt kontakten med Balder og
Idun, og lar barna i skulealder få undervisning på
Steiner-skulen. / Far er dømd for mellom anna drapstruslar mot mor, og han er
pålagt besøksforbod. Hovudregelen er at ein straffedom
eller ei ordskurd om besøksforbud ikkje har rettskraftsverknader
i sivile saker. I denne saka er ikkje straffedommen rettskraftig
avgjord og besøksforbodet er påkjært til
lagmannsretten. Retten vil ikkje ta prejudisiell stilling til
spørsmålet, men framheva at denne saka gjeld omsorg for
mindreårige og at forholdet er så alvorlig at retten tar
omsyn til den risikoen som ligg føre for at tingretten si dom er
riktig. Retten viser til mor si forklaring om at far oppsøkte ho
ein morgon for å drepa ho, men at han let ho få leva mot at
ho innretta seg etter hans strategi, og at far er dømd av ein
samrøystes tingrett. Uavhengig av eventuell straffedom og
besøksforbod er det openbart at det er stor konflikt mellom
foreldra. Gjennom prosessen har far i tillegg vist sterk motstand mot
fleire av dei personar og instansar som har vore inne i saka. Blant
anna viser hans argumentasjon for Gulating lagmannsrett at han har
sterke innvendingar mot tingrettsdommaren som førebels avgjorde
saka, og han hevdar at mor sin prosessfullmektig har lagt opp saka som
eit spel for å vinna. Særleg er motstanden stor mot
barnevernet og den sakkunnige barnevernet nytta seg av. Sjølv om
det var kritikkverdig av mor å ta med seg barna til Finnskogen
utan avtale med far, er ikkje retten i tvil om at barna vil bli best
skjerma frå konfliktar ved å bu hos ho. / Retten er ikkje bunden av premissane for fylkesnemnda si avgjrd.
Barnevernet si haldning og mor sitt eventuelle motiv for å reise
saka er ikkje noko vesentleg moment i retten si vurdering. Retten har
på sjølvstendig grunnlag vurdert kva som er det beste for
barna, og vil ikkje blanda seg inn i kva som bør vera eventuell
utfall av mulig framtidig spørsmål om offentleg omsorg.
Retten kan likevel ikkje sjå vekk frå avgjerda. Sidan
fylkesnemnda har lagt til grunn at far ikkje har tilstrekkeleg
omsorgsevne, er det etter rettens meining reell risiko for at
barnevernet i Vindafjord kommune vil vurdera barna sin omsorgssituasjon
dersom dei bur hos han. Dersom dette skjer, vil far måtta
forholda seg til barnevernet. Far sine personlege eigenskapar og
forholdet til barnevernet, gjer at retten tvilar sterkt på at han
vil ha evne og vilje til å samarbeida om best mulig
løysingar for barna. Det er ikkje omstridt at mor samarbeider
greitt med barnevernet. Retten meiner dette er forhold til tilseier at
det beste for barna er å bu fast hos mor. / Når barna er fylt 12 år skal det leggast stor vekt på
kva dei meiner, jf barneloven § 3| andre ledd. Frøydis og
Stauda Sofie har gitt uttrykk for eit ønske om å bu like
mykje hos kvar av foreldra. Frøydis er over 15 år, medan
Stauda Sofie er 12 år. Alfredo Ao som blir 10 år i
år, har uttrykt at han vil bu i Vikebygd hos far. Mariell Rose,
som fylte 7 år i desember, har også uttrykt ønske om
å bu hos far i Vikebygd. Retten har vurdert barnas ønsker,
men finn ikkje å legga avgjerande vekt på desse. / 2.
Foreldreansvar / Foreldra har foreldreansvaret saman. Avgjerda om
kven som skal ha
foreldreansvaret skal først og fremst retta seg etter det som er
best for barna. Hovudregelen er at foreldre skal ha felles
foreldreansvar med mindre særlege grunnar tilseier at den eine av
foreldra bør ha det aleine. Retten meiner vilkåra for
å tilkjenna mor foreldreansvaret aleine er tilstades. Retten har
lagt vekt på at foreldreansvar for desse barna krev eit samarbeid
mellom foreldra, og med barnevernet, skulen og andre offentlege
instansar. Retten finn at samarbeidsvanskane i denne saka er så
omfattende, at felles foreldreansvar kan påverka mor som
omsorgsperson og at det beste for barna er at mor har foreldreansvaret
aleine. / 3. Samvær / Barna har rett til samvær med
begge foreldra, jf barnelova §
42. I avgjerd om samvær skal det mellom anna leggast vekt
på omsynet til best mulig samla foreldrekontakt, kor gamle barna
er, i kva grad barna er knytt til nærmiljøet,
reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barna elles. / Retten er
ikkje i tvil om at Frøydis, Stauda Sofie, Alfredo Ao,
Mariel Rose, Urda Lilje og Solborg Sera er sterkt knytt til far og hans
heim i Vikebygd. Dei har overfor retten gitt uttrykk for at dei saknar
far og nærmiljøet. Når det gjeld Tormod, er han
født etter at mor hadde flytta frå Vikebygd. Retten
vurderer det vil vera bra for barna å ha jamn og fast kontakt med
far. Det blir fastsett detaljert samværsordning for å
unngå konfliktar mellom foreldra, og for at samværa skal
vera føreseielege for barna. Etter ei konkret heilskapsvurdering
er retten komme til at det skal fastsettast samvær kvar tredje
laurdag frå klokka 10 til klokka 16 for desse barna. Retten har
lagt vekt på at søskena skal vera saman hos far, at dei
skal ha kontakt med og tilknytning til far, og at dei er knytt til hans
nærmiljø. / Det er høve til å setta tilsyn som vilkår for
samværsretten. ( ...) Denne saka er ikkje typisk for dei sakene regelen gjeld. Retten meiner
likevel vilkåra er oppfylt. Det blir vist til at far er
dømd for blant anna å ha trua mor med drap. Sjølv
om denne avgjerda ikkje er rettskraftig, er den eigna til å
skildra forholdet mellom partane. Vidare er det behov for tilsyn for
å sikra at samværa blir avslutta når dei skal. Retten
viser vidare til at det har vore store konfliktar rundt avsluttinga av
tidlegare samvær. Retten at det er behov for tilsyn i
overleveringssituasjonane og ved slutten av samværa.
Tilsynsførar si rolle vil vera å vera tilstades ved
overleveringane. I tillegg må tilsynsførar bidra til
å sikra at samværa blir avslutta når dei skal, det
kan dermed vera behov for at tilsynsførar er tilstades eller har
kontakt med far mot slutten av samværa. Retten meiner det vil
vera behov for slikt tilsyn dei første 20 samværa. Det
blir lagt til grunn at rutinane rundt overleveringa då vil vera
innarbeida, og at konfliktnivået mellom partane vil avta med
tida. (...) Retten vil ikkje legga føringer for kven som skal oppnemnast
som tilsynsførar, men vil framheva at det bør vera ein
person som ikkje er direkte tilknytta barnevernet. Sidan barnevernet
er involvert i familien, kan det vera behov for å skilja mellom
barnevernsaka og samværet mellom far og barn."
Som fremgår av dette ble også i denne rettskraftige
dommen uberettiget lagt vekt på hva som utgikk fra Iren K.
Hebnes. Alt hva som i efterkant av dommen har skjedd viser dessuten
utvetydig og til fulle at det videre er Iren K. Hebnes og hennes
medskyldige som hærjer. De respekterer på ingen som helst
måte lov og rett. Og at deres hensikt, mål og metode
er den samme.
Å henlegge denne min
politi-anmeldelse, ikke engang å innlede efterforskning i saken,
blir uhyrlig feil og urett. Ikke minst med tanke på alvoret i
saks-komplekset og dets underveis og videre begivenheter og
konsekvenser.
Visse forhold i og angående
min politi-anmeldelse ble politi-anmeldt av Trygve Einar Gjerde (17.02.
2010) og farmor (min mor, 21.03. 2010), hvilket også er av
betydning for min politi-anmeldelse. Flere ganger
politi-anmeldt av meg også siden 2008. Alt hva som underveis og
siden har skjedd bekrefter politi-anmeldelsenes berettigelse og
riktighet.
Før jeg avslutter
dette brev som er å betrakte som en klage på henleggelse av
politi-anmeldelsen, vil jeg innbelemme følgende
VEDLEGG /
For her ytterligere å belyse konsekvensene av den falske
dokumentasjonen og hva politi-anmeldelsen handler om og som vitnesbyrd
vil jeg til denne klagen vedlegge følgende dokumentasjon:
Det ble i dette mitt brev henvist til følgende Straffelovens bestemmelser:
"§ 117. Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den
offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af
Frihedsstraf, en ulovlig Fængsling, Paagribelse eller anden
Frihedsberøvelse, Udvisning eller Forvisning, eller som ulovlig
forlænger en Frihedsberøvelse eller skjærper dens
Strenghed. / Med Fængsel i mindst 2 Aar eller inntil 21
år straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig
Fuldbyrdelse af Dødsstraf. / Under særdeles
formildende Omstændigheder, navnlig naar Forbrydelsen alene
bestaar i Tilsidesættelse af den lovbestemte Fremgangsmaade eller
Overskridelse af den vedkommende Tjenestemand tilliggende Myndighed,
anvendes Straf af Bøder eller Tjenestens Tab eller af Hefte
indtil 2 Aar."
"§
117a. Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15
år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til
følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning
straffes på samme måte. / Med tortur menes at en
offentlig tjenestemann påfører en
annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, /
a) med forsett om å oppnå opplysninger
eller en tilståelse, / b) med forsett om
å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller /
c)
på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge,
kjønn, homofil legning, leveform eller orientering eller
nasjonale eller etniske opprinnelse. // Med offentlig tjenestemann
menes i denne bestemmelsen enhver som / a)
utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune,
eller / b)
utfører tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i medhold
av lov eller forskrift skal oppnevne noen for å utføre
eller helt eller delvis skal betale for. / Det regnes også som
tortur at handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person
som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller
underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann."
"§ 120: Har en offentlig Tjenestemand i nogen
Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul
paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af
Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling,
Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at
tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul
paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel
indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at
forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."
"§ 123: Misbruger en offentlig
Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af
Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med
Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.
/ Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget
Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller
Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5
Aar anvendes."
"§ 166: Med
Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som
afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i
Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag
fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver
falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor
han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen
er bestemt til at afgive Bevis. / Paa samme Maade straffes den,
der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring
i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden."
"§ 189: Den, som i inden- eller udenlandske offentlige
Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver
urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller
Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive
Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan
Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med
Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har
været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller
at skade nogen." Og: "§ 190: Den, der
har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189
nævnt, straffes saaledes som der er bestemt."
"§ 216: Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller
medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra
sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg.
/ Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.
/ Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."
§ 219: "den som ved å true, tvinge,
begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på
annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin
tidligere eller nåværende ektefelle, b) sin eller tidligere
eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende
linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin
husstand, eller e) noen i sin omsorg, straffes med fengsel inntil 3
år." Og at medvirkning i så måte straffes på
samme måte.
"§ 223: Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til
saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5
Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den
voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme
eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes
Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen
om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med
fengsel inntil 10 år."
"§ 215: Den, som i retsstridig Hensigt søger at
unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende
sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil
straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles
formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.
/ Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter
barneloven."