20100630-Svar-ang-samvaer-fra-RLH

-- 20100630-Svar-ang-samvaer-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- Ang-samvaer-etc.html ( intern ) ---

RLH: Avsendes pr. e-post 30.06. 2010.

Til - pr. e-post:
Advokat Odd Arild Helland, e-post: oahelland@online.no
Haraldsgt. 94, Postboks 490.
5501 Haugesund.

Fra:
Rune L. Hansen, e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
5568 Vikebygd.

Dato: Onsdag 30.06. 2010, Vikebygd.

Vedrørende samværsrett - familien Rune L. og Trude Hansen

Henviser til deres svarbrev datert 08.06. 2010 med deres referanse 9197/10 OAH ( ekstern ).

De skriver blandt annet at de nå har overtatt som prosessfullmektig for Trude. Og at hun vil ta kontakt med familievernkontoret for iverksettelse av tilsyn under samvær.
Samtidig ankommer et brev dagen efter, datert 09.06. 2010 fra Trudes advokat Trond Hjelde også angående samværsrett.

Underlig dette og i det heletatt innholdet av deres brev.
Det er på bakgrunn av dette og hva som iøvrig i saks-komplekset har skjedd grunn til å tro at Trude og hennes medhjelpere forsøker å trenere og å hindre samvær, som tidligere underveis i saks-komplekset. Både i forbrytelse mot gjeldende lov-bestemmelser i Menneskerettsloven, Straffeloven og Barneloven. Og også i strid med den rettskraftige dommen datert 08.05. 2009 fra Haugaland tingrett ( ekstern ).
Dette og flere forhold og hva den hele den kriminelle hensikt har vært og er, og som er i ferd med å fullbyrdes, er Trude, barnevern-tjenesten og deres medskyldige politi-anmeldt for og også gjort oppmerksom på i prosesskriv fra min side.

La meg så gå konkret direkte inn på innholdet i deres brev.

Trude har om og om igjen, mange ganger, siden sommeren 2008 på råd fra sin advokat Hjelde sagt til meg og våre barn at hun skal ta kontakt med familievernkontoret for å få ordnet med samvær og kontakt, hvilket hun både likevel ikke har gjort og som likevel ikke har resultert i noe som helst. Det er iøvrig det samme familievernkontoret i Haugesund som har utstedt falske meklings-attester til henne og hennes advokat Hjelde. Og både advokat Hjelde og barneverntjenesten arbeider iøvrig nært og på kriminelle vis med barneverntjenesten.
Endog de meklings-attester som av Trude og advokat Hjelde ble innlevert i deres stevninger og begjæringer til Haugaland tingrett, som blandt annet er basis i den rettskraftige dommen, var falske dokumenter utstedt av familievernkontoret i Haugesund.
Likesom de også har anvendt falske meklings-attester til meg bekjent iallfall NAV.

Det er det ene å si hva angjelder Trude og hennes advokat Hjelde og familievernkontoret i Haugesund med mere angående saks-komplekset.

Både jeg, Frøydis, Stauda, Idun, advokat Meling og dr. Tungesvik har underveis i dette saks-komplekset gjentagne ganger gjort initiativ for å få til en dialog, enighet og avtale med hensyn til barna og foreldrene sitt samvær. Og Idun har for eksempel hatt et stående tilbud om å bringe barna frem og tilbake.
Det er ikke meg eller oss det har stoppet på! Men at motparten, inklusive barnevern-tjenesten, har forholdt seg taus og løgnaktig og på kriminelle vis. Fordi de ønsker og i ett og alt tilstreber fangehold og knebling av barna, - ikke hverken samvær, dialog eller kontakt. For også derigjennom å til-intetgjøre barnas far, - hvilket gjennomgående har vært hensikten. Styrt og instruert med så forskjellige kriminelle midler av Iren K. Hebnes, leder for barnevern-tjenesten i vår hjemsteds-kommune Vindafjord. Også blandt annet via barnevern-tjenesten i Haugesund kommune.
Jeg kan fremføre mange beviser i så måte. Også for eksempel med hensyn til møtet i lensmannskontoret i Vindafjord som lensmann Gjærde der arrangerte 14.12. 2009 vedrørende dialog og samvær. Et møte som ble grundig misbrukt og løyet om av barneverntjenesten i Haugesund. Hva barneverntjenesten kun i steden var ute efter var to ting: 1) Å med alle midler få bragt Frøydis og Stauda tilbake til fangeholdet igjen. Og 2) Å få lurt meg til å gi de en slags underskrift fra meg på at barna ikke var kidnappet eller fangeholdt og kneblet.
Da jeg ikke kunne gi de noen slik erklæring skrev de et vedtak med usannheter, som flere ganger i saks-komplekset, med beskjed til politiet om å være med på en hus-inkvisisjon hvor Frøydis og Stauda 13.01. 2010 enda en gang ble kidnappet, fangeholdt, trakassert, truet og kneblet. Samt enda flere usanne vedtak og skriv, blandt annet til fylkesnemnda i Rogaland.
Møtet i lensmannskontoret ble av meg i sin helhet gjort et lyd-opptak av, som også kan fremlegges som bevis. Iøvrig var blandt annet psykiater Hans Olav Tungesvik til stede i møtet og vil jeg anta vil kunne bevitne hva som skjedde samt iøvrig med hensyn til omstendigheter og forhold.

Det ble for eksempel også av dr. Hans Olav Tungesvik skriftlig gjort en henvendelse til Trude angående dette og slikt, i et brev til henne fra ham, datert 19.06. 2009. Dette hans brev mottok Rune kopi av. (Vedlegg, en kopi av brevet: 20090619-fra-dr-Tungesvik-til-Trude.html ( ekstern ) ). Dr. Tungesvik ble av Rune spurt om å oversende advokat Hjelde en kopi av brevet. Det gjorde dr. Tungesvik formiddagen 14.07. 2009. (Vedlegg ang. brevet fra dr. Tungesvik: 20090717-e-post-fra-RLH-til-adv-Meling.html ( ekstern ) ).
Brevet ifra dr. Tungesvik ble aldri besvart. Bortsett fra slik:
I sitt datert 22.06. 2009 anke-tilsvar til Gulating lagmannsrett ( ekstern ) skriver Trudes advokat Trond Hjelde følgende:
"Det fremholdes i anken at mor har blitt tilskrevet om samvær. Undertegnede har ikke mottatt kopi av dette brevet. / Far eller hans advokat må for det første før samvær kan finne sted, etablere tilsyn. Det vil da være naturlig at det er far som tar kontakt med Familie- og likestillingsdep. for å få oppnevnt tilsynsfører. Det er selvsagt ikke mors oppgave. Før tilsyn er på plass, kan selvfølgelig ikke samvær finne sted. Far har derfor all oppfordring til å søke dette etablert. Det har han ikke gjort."

Trude og hennes advokat Trond Hjelde ble blandt annet i retten av meg gjort oppmerksom på at samvær med far er en rettighet og ønske og behov barna har. (Ingen av barna har heller noensinne ønsket å bli kidnappet og fangeholdt av mor eller noen som helst, men har alle villet fortsette å bo hjemme hos og sammen med far. Hvilket de hele veien underveis fra begynnelsen klart og tydelig på alle måter har gitt uttrykk for, også overfor retten.) Hadde mor vist ansvarlighet - eller på noe vis vist respekt for lov og rett eller den dom som var fattet eller det å skulle ivareta foreldreansvar og omsorg for barna - så hadde hun vist forståelse for denne barnas rettighet og deres ønsker, behov og bestemte vilje. Det har hele veien underveis og på så forskjellige vis vært det motsatte hun har gjort.
Jeg har som barnas far hele veien vært av den klare oppfatning og gitt uttrykk for på forskriftsmessig vis efter evne at det samvær og de premisser og slutninger som ble fastsatt i Haugaland tingretts dom 08.05. 2009 er fastsatt på fullstendig feil grunnlag og uten at saken ble godt nok opplyst, og at jeg og barna urettmessig ble behandlet og fratatt noe. Hvilket også blandt annet har vært og er politi-anmeldt.
Det ville av disse grunner være naturlig og ansvarlig overfor barna og far om mor tok kontakt med Familie- og likestillings-departementet, som omhandlet i dommen, om mor anså departementets involvering som nødvendig. Og ikke motsatt eller omvendt.

En slags smule forståelse eller innrømmelse eller noe for dette kan tilsynelatende se ut til å ha våknet hos Trude og hennes medhjelpere, når det i deres brev nu står følgende:
"Som kjent er det offentlige tilsyn begrenset til 16 timer pr år, og det må således påregnes at disse timene ikke kommer til å rekke så mange samvær. I tingrettens dom fremkommer at partene selv må finne frem til alternative tilsynsordninger når det offentlige tilsynet er oppbrukt. I så måte vil det like mye være fars initiativ som mors med hensyn til å få i stand en tilsynsordning som fremstår som balansert og forsvarlig og som vil kunne godtas for eksempel av barneverntjenesten. Dette får en imidlertid komme tilbake til."

Til dette i deres brev er det iøvrig flere ting å si.
Et av poengene i dommen er at barneverntjenesten skal holdes utenfor dette som har med samvær mellom barna og far å gjøre. Hvilket innholdet i hele saks-komplekset også utvetydig sier sitt om. Når derfor mors advokat nu skriver om "en tilsynsordning som fremstår som balansert og forsvarlig og som vil kunne godtas for eksempel av barneverntjenesten", så vitner en slik formulering om alt annet en respekt for lov og rett.
Og formuleringen innledningsvis i deres brev, om "at hun vil ta kontakt med familievernkontoret for iverksettelse av tilsyn under samvær", sier vel iøvrig også sitt. Et annet av de poengterte poengene i dommen er jo nettopp at det IKKE skal være "tilsyn under samvær", men om nødvendig en ordning med tilsyn frem og tilbake til samvær.

Iøvrig kan en vel i lys av dette også lese hva som står angående mulig politi-anmeldelse fra Trude sin side vedrørende ting som er publisert på Internettet fra min side. Trude har underveis i dette saks-komplekset om og om igjen til politiet uberettiget begjært såkalt Besøksforbud m.v. for å forsterke kidnappingene og fangeholdet og kneblingen av barna, samt innlevert falske politi-anmeldelser. Det vil ikke være noe nytt i så måte om så igjen skjer. Mener Trude seg berettiget til slikt noe så hadde hun vel heller gjort det enn nu å blande slik noe inn i et skriv vedrørende barnas samværsrett.

Deres brev er slik jeg ser det et lett gjennomskuelig forsøk på igjen fra Trude sin side å trenere og å hindre ethvert samvær og enhver kontakt mellom barna og deres far. I fullbyrdelsen av en viss hensikt.
Dette og hva som i det heletatt fra barnevern-tjenesten og Trude sin side har skjedd i hele dette saks-komplekset er særdeles kriminelle og alvorlige forhold. Og er også politi-anmeldt fra min side.
Dette som har skjedd og skjer har bare blitt mere og mere alvorlig. Konkret står far nu i en situasjon hvor han i løpet av de nærmeste par måneders tid står i fare for å måtte erkjenne at det kriminelle fra barnevern-tjenesten og Trude sin side blir fullbyrdet fullstendig og at han er fratatt livets rett og at både han og barna er utplyndret og barna ikke mere er hans barn, men andre sine barn. Det er rent konkret og på så forskjellige vis det som fra motparten sin side er i ferd med å skje og å fullbyrdes.

Hadde mor for alvor respektert barnas rett til samvær og kontakt med sin far så har hun dog underveis i alt dette og hele saks-komplekset konsekvent på allslags og ethvert vis vist det motsatte. Hvordan jeg og evt. min advokat videre vil måtte og kunne forholde oss til dette vet jeg enda ikke alt eller sikkert om. Men jeg gjør som jeg hele veien underveis har uttrykt mitt beste og i anstendighet på vegne av barna og hele familien.

Med hilsen fra

Rune L. Hansen

Kopi samtidig pr. e-post til:
- Advokat Trond Hjelde
- Advokat Tone Linn Thingvold
- Advokat Lill Hege Furulund Høimyr

---