20140403-til-Politiet-ang-Marte-Engesli-saksnr-S2014-014887-fra-RLH

-- 20140403-til-Politiet-ang-Marte-Engesli-saksnr-S2014-014887-fra-RLH.html
--- BREVENE ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) ---

RLH: Dette brevet og denne politi-anmeldelsen avsendes torsdag 03. april 2014 kun pr. e-post.
Inngår også i min politi-anmeldelse, nr. 11384062 og 11059001 og 11843944 1732/12-32.

Til:
Politiet, Haugaland og Sunnhordaland politi-distrikt, pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no
& til politifullmektig Marte Engesli, saksnr. S2014-014887

Fra:
Rune Leander Hansen, f. 06.12. 1955, e-post hunwww@online.no,
Tindeland
NO-5568 VIKEBYGD

Dato: torsdag 03. april 2014, Tindeland, Vindafjord kommune

Svar-brev og politi-anmeldelse, angående forelegg, Hundeloven, m.m.

Angående brev 20.12. 2013 med forelegg ( ekstern ) og brev 19.03. 2014 med berammelse av hovedforhandling ( ekstern ) fra politifullmektig Marte Engesli ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Anmeldelse nr. 12656375 9850/13-32/ MBE055. Min nabo Jarle Årvik har begjært påtale med påstand om overtredelse av Hundeloven § 28 annet ledd bokstav b:
"Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig b) jager, angriper eller skader dyr".

Jeg har hverken forsettlig eller uaktsomt unnlatt å forebygge eller avverge at hund rettsstridig jager, angriper eller skader dyr. Dette og hva som faktisk skjedde og hva som er det faktiske forhold har Jarle Årvik også vært vitende om. Likevel begjærer han påtale og straffe-forfølgelse.
Det meste av hva som faktisk skjedde og hva som er det faktiske forhold fremgår blandt annet og særlig av mitt brev-svar til politiet datert og oversendt 28.12. 2013 ( ekstern ).
En ung hun-hund, Bamse (født 24.11. 2010) fra Mikka (nu 11 år) sitt første kull begynte i løpet av 2013 å oppføre seg underlig og problematisk. Hun skyndte seg å stikke av hvis hun klarte å lure med seg sine søsken. Dette skjedde ikke mange ganger og hun ble ikke lenge borte, men dette var problemet. Et problem jeg fra første stund var fast bestemt på at ikke kunne hverken fortsette eller videreutvikle seg. Noen jegere ble ved et tilfelle også forstyrret av dette problemet, noe som også hadde spesielle omstendigheter, uten at jeg her skal gå nærmere inn på det uten at det eventuelt får noen betydning. Hun klarte likevel å stikke av noen flere ganger og jeg telefonerte politiet og varslet at det bekymret meg. Jeg forsøkte derfor på forskjellige måter å løse problemet, men underveis skjedde 21.11. 2013 at hun likevel ved et uforutsigbart uhell klarte å stikke av, med Mikka's hvalper fra 3. kull, født 21.02. 2013, springende efter seg. Og det resulterte i at Jarle Årvik reagerte som han reagerte. Og jeg som jeg gjorde. Iøvrig, at det blir sagt at en sau begynte å blø er nytt for meg og var ikke det Jarle Årvik hverken fortalte meg eller viste meg.
Min uaktsomhet i forhold til dette befinner seg utenfor de forhold jeg anklages for og utenfor de forhold som angår Hundeloven og Straffeloven og skal jeg her nu derfor ikke gå nærmere inn på.
Nevnes her kan også at Bamse 23.01. 2014 ble solgt, til noen gjort oppmerksom på problemet.

De påstander, trusler og krav som fremsettes mot meg er uberettigede.

Nevnes her skal også at jeg har hatt en eller flere hunder i mere enn 20 år, uten konflikter med noen og helt uten til bry for noen, før dette med Bamse skjedde. Det er selvfølgelig viktig for oss alle å forsøke å ha fredelig sameksistens hverandre og med dyrene og å respektere hverandres trivsel, integritet, borger-rettigheter og menneske-rettigheter.

Jarle Årvik sin begjæring om påtale faller blandt annet inn under Straffelovens § 171 i kapittel 16 om falsk anklage.

Dette kan ikke motbevises. Men beviser for hva jeg her har sagt finnes det en rekke av. Mine brever i sakens anledning og omstendigheter er en selvfølgelighet i så måte. Det finnes og kan om nødvendig fremføres blandt annet også et lyd-opptak av noe av det som skjedde og som ble sagt mellom Jarle Årvik og meg i sakens anledning kvelden 21.11. 2013.

Den "bevisoppgave" mot meg som er fremført i brevet datert 19.03. 2014 inneholder ingen beviser og er det en rekke ting å si om.
De to vitner som er påført er Jarle Årvik selv og den andre politibetjent og bekjent Roger Andre Løkken ved lensmannskontoret her i Vindafjord kommune. Hans innkalling til avhør" 05.12. 2013 angående Hundeloven m.m." ( ekstern ) og mitt umiddelbare brev-svar 09.12. 2013 ( ekstern ) til ham angår saken og inngår selvfølgelig som bevis-materiale. Særlig fordi han også er fremført som vitne mot meg. Det samme gjelder lyd-opptaket av min telefon-samtale 10.12. 2013 med ham ( ekstern ) angående denne saken. Også særlig fordi han har vært delaktig i grove forbrytelser mot meg og min familie, sammen med Arild Austrheim og lensmann Gjærde og flere andre ved lensmannskontoret her i Vindafjord kommune, hvilket også fremgår av dokumentasjonen i min offentlig tilgjengelige politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001 og 11843944 1732/12-32 ( ekstern ). Blandt annet også omfattende ulovlig og straffbar falsk dokumentasjon.

Min politi-anmeldelse og forskjellig dokumentasjon i den angår saken i det omfang den faktisk angår saken og må inntaes som bevis-materiale i saken i forhold til dette.

Bevis-oppgaven 19.03. 2014 mot meg inneholder kun to dokumenter. Det ene er det nevnte brevet 20.12. 2013 fra politifullmektig Marte Engesli ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.
Det andre er beskrevet som "Underdokumentliste for personopplysninger av 19. mars 2014, jf. dok. 00". Hva dette dokumentet inneholder eller handler om vet jeg ikke. Noe som selvfølgelig ikke er ok eller forsvarlig. Likeså heller ikke at jeg henvises til kun å kunne få se sakens dokumenter efter avtale hos politiet. Noe jeg blandt annet også gjorde Marte Engesli oppmerksom på i min telefon-samtale 21.03. 2014 med henne ( ekstern ). Jeg vil ha og har rett til å få kopi av sakens dokumenter tilsendt. EMK (Art 6) og EMD sier utvetydig også det samme. Min begrunnelse for dette er iøvrig flerfoldig og angår også saken. Saken skal i sin helhet være offentlig, også i henhold til EMK Art 6. Dessuten befinner jeg meg fortsatt fangeholdt og isolert her hjemme, under kontinuerlig terror, tortur og utplyndring. Dette forhold inngår også i min politi-anmeldelse og er politiet grundig informert om. Dette angår på flere forskjellige vis også saken.
Dessuten tyder beskrivelsen av dokumentet på at det inneholder eller handler om personopplysninger, skrevet og gitt av noen. Altså om et forhold som på meget vesentlig vis omhandles i min politi-anmeldelse. Person-trakassering, falsk dokumentasjon, forfølgelse og hvitvasking i regi av blandt annet ansatte i politiet og i Haugaland tingrett. Dette er noe som er systematisk utbredt i dagens Norge i regi av ansatte i store deler av den offentlige forvaltningen, inklusivt i politiet og i rettsvesenet. Uskyldige mennesker og forhold trakasseres og beskrives til det ugjenkjennelige og som uansvarlige eller kriminelle, i hensikt grovt å forurette. Det er som fremgår i min politi-anmeldelse en politisk mafia-virksomhet, som grundig og lenge meget grovt har forurettet også meg og min familie.

Dette med den norske politiske mafiaens falske dokumentasjon og mangel på reell respekt for lov og rett og mennesker har jeg og min familie lenge erfart og opplyst om og blitt forfulgt på grunn av. Det er ikke noe nytt for meg. Trakassering og forfalskning av de faktiske forhold har vi lenge vært utsatt for og dokumentert, i mere enn tyve år, særlig siden vi i 1993 orienterte lokale skole-myndigheter om vår beslutning om hjemmeskole for våre barn ( ekstern ). Da ble det mangt forskrekkelig og grov-kriminelt som skjedde og videre har pågått. Dette angående vår fortid her nu bare nevnt av meg.

Dette samtidig som bevis-oppgaven mot meg i denne saken angående Hundeloven også har andre grove mangler. Utferdiget av politifullmektig Marte Engesli. Som jeg gjorde henne oppmerksom på i min telefon-samtale med henne, så er det derfor berettiget av meg å politi-anmelde henne, hvilket jeg hermed også gjør. (En kopi av dette brev er derfor også samtidig en politi-anmeldelse.) Både hennes brev med forelegg (20.12. 2013) og hennes brev med berammelse av hovedforhandling på grunnlag av ikke vedtatt forelegg (19.03. 2014) vitner blandt annet om delaktighet i falsk anklage og falsk dokumentasjon. Hva som er motivet for og hensikten med hennes usaklighet og tilsynelatende forhastede slutninger kan også undersøkes og stadfestes nærmere.
Hvorfor mangler i hennes bevis-oppgave blandt annet noe så sentralt som mitt brev-svar fra 28.12. 2013? Og hva er Roger Andre Løkken ved lensmannskontoret her i Vindafjord kommune sin medvirkning i dette? Jeg har i de nevnte telefon-samtaler forstått det som at mitt brev-svar ble hemmeligholdt og ikke oversendt politiet i Haugesund av Roger Andre Løkken. Og som at en saksbehandler i denne saken om Hundeloven også har vært Arild Austrheim ved samme lensmannskontor. En meget sentral og aktiv person i forurettelsene og ødeleggelsene av meg og min familie.
Saklighet er fraværende i disse hennes brever, i forhold til rettssikkerhet, objektivitet, unnlatelser, ikke å diskriminere, perspektiv, etc. Blandt annet også i forhold til Politiloven og dens formålsparagraf. Hva enten denne hennes oppførsel og holdning er spesiell for denne saken eller om den er hennes alminnelige så gjør den henne farlig for med-mennesker og samfunn. Straffeloven § 29 a er derfor også aktuell.

Hun har diskriminerende, partisk, unnlatende, forurettende og usaklig opplyst om og behandlet saken.

Også i forhold til Straffelovens § 27 har hun vært forhånds-dømmende og unnlatende. Og uten saklighet og perspektiv.
Dessuten, de krav og trusler hun fremsetter, hva konkret kan de være godt for eller ha som hensikt, bortsett fra at de er uberettigede? Noen som helst hverken særskilt eller allmenn forebyggelse ligger ikke i det. Og problemet er og blir uansett meget lite i Norge. Så hva skal det hele være godt for?

Denne saken er slik den blir fremført av Jarle Årvik og av Marte Engesli i politiet i Haugesund og av lensmannskontoret i Vindafjord egentlig en slags ikke-sak. Men har mange interessante og vesentlige sider. Blandt annet også i forhold til likhet for loven. Også det at en ikke-sak blir efterforsket og gjort til en straffesak, mens politiet samtidig både fortier og fornekter min meget så alvorlige politi-anmeldelse, ikke bare overfor meg men også overfor samfunnet og andre.
Den er også et nytt forsøk på å fremstille meg og å stigmatisere som både uansvarlig, uaktsom, selv-sentrerende og kriminell. Hvilket jeg på ingen som helst måte har vært eller er. Iøvrig er både mine ord og handlinger i alminnelighet veloverveide, om enn de kan være ubehagelige eller ikke bli forstått av noen og visse.

Iøvrig fortalte Jarle Årvik meg samme kvelden 21.11. 2013 efter at han og en venn av seg kom kjørende hithen med øks truende i hendene at han var fast bestemt på å drepe hundene og at politiet i telefon samme kveld hadde sagt at det kunne han bare gjøre.
En slik oppførsel og slike ord sier jo også sitt.

Hilsen fra

Rune L. Hansen,

torsdag 03. april 2014.

---
---