20150320-ang-norske-myndigheter-fra-RLH

-- 20150320-ang-norske-myndigheter-fra-RLH.html
--- BREVENE ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --- Stortinget-RLH-index.html ( ekstern ) --- dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Dette brevet og denne politi-anmeldelsen avsendes formiddag fredag 20. mars 2015 kun pr. e-post.
Inngår også i min politi-anmeldelse, nr. 11384062 og 11059001 og 11843944 1732/12-32, etc.

Til:
Politiet, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no
& Spesialenheten for politisaker, e-post: post@spesialenheten.no
& Politi & Justis-departementet, e-post: justis@stortinget.no & postmottak@jd.dep.no
& Haugaland tingrett, e-post: haugaland.tingrett@domstol.no
& Høyesteretts kontor, e-post: post@hoyesterett.no
& Domstolforvaltningen, e-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no
& Statens Innkrevingssentral (SI), pr. e-post: firmapost@sismo.no
& advokat Erik Lea, el@advokatenelhh.no

Dato: Fredag 20. mars 2015, Vikebygd

Meddelelse og videre politi-anmeldelse angående norske myndigheter, våre menneske-rettigheter og konkret sak

Dette brevet med sine 4 avsnitt er til mottagerne av dette brevet, pluss enhver annen.

Avsnitt 1 av 4.

Dette brevets avsnitt 1 er en nødvendig innledning. Om reell lov og rett gjeldende i og for Norge og om rettsvesenet og dommere og saks-behandlere. I vid betydning av ordene.

Selvfølgelig skal og må menneske-rettighetene - å ikke å forbryte seg mot noen av de - gjelde for enhver ansatt i eller under den offentlige (inklusivt politiske og juridiske) forvaltningen - og ethvert menneske. Dette fremgår klart og tydelig i både Straffeloven, Menneskerettsloven og Norges Grunnlov.
Blandt annet også f.eks. av Menneskerettsloven V3&4&5&6 (ICESCR & ICCPR:
"Det enkelte menneske har plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører."

Lov-bestemmelser og dommer og saks-behandlinger må være i samsvar med over-ordnet lov (lex superior) og prinsippene for lov og rett for å kunne bli lovlige. Og menneske-rettighetene skal i Norge være over alt annet av lov og rett - inklusivt også over Høyesterett. Det fremgår utvetydig av menneskeretts-konvensjonene at de gjelder over alt annet av lov og rett straks de er ratifisert. (Eventuelle unntak, som bare kan vare i en kortvarig begynnelse efter ratifikasjonen må det fra konvensjons-parten søkes om.)

Grove menneskeretts-forbrytelser i regi av offentlig forvaltning overfor et enkelt menneske eller flere er i alminnelighet lett å erkjenne og å innse for et voksent, anstendige menneske i eller utenfor den offentlige forvaltningen.
La meg derfor også minne særlig om disse ordene fra Norges Grunnlov § 110c:
"Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne."

Rettsvesenet i dagens Norge med Høyesterett i spissen, politisk dirigert av ulovlige lover, forskrifter, direktiver, unnlatelser, utnevnelser, etc., nekter konsekvent å rette seg efter Menneskerettsloven, EMD og Norges Grunnlov. Hvilket har vært og er systematisk meget grove og straffbare forbrytelser i deres regi. Unntakene er unntak og er ikke mange.

Menneske-rettighetene har vært gjeldende lov og rett i og for Norge siden de ble ratifisert. (Ratifisering er den endelige forpliktende underskrifts-prosessen mellom konvensjons-partene.) Og har dessuten enda mere utvetydig vært i Norges Grunnlov siden 1994. Og har i tillegg blandt annnet også vært lov-bestemt i og med Menneskerettsloven siden 1999. Pluss diverse lov-bestemmelser rundt omkring i Straffeloven.
Det er alltid over-ordnet lov og rett (lex superior) som er og skal være reell gjeldende lov og rett. Lovlig ratifiserte menneskeretts-konvensjoner er alltid over-ordnet lov og rett.
Den offentlige forvaltningen, inklusivt dommerne i Høyesterett og alle andre, er selvfølgelig også lov-forpliktet til å rette seg efter blandt annet EMD og EMK (ECHR) Art 32 og efterfølgende artikler.

   Hensikten fra disse grov-kriminelle dommerne og den politiske mafiaen er den samme som deres grov-kriminelle praksis: Å erstatte menneske-rettighetene nasjonalt med seg selv.

Norges Grunnlov § 110c f.eks. sier klart og utvetydig:
   "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.
   Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
   Tilføyd ved grlbest. 15 juli 1994 nr. 675."

Blandt annet den politiske såkalte Grunnlovs-reformen i Norge i 2014 var og er et forsøk på å omdefinere menneske-rettighetene, for å erstatte menneske-rettighetene med noe annet - seg selv. (Det samme hva angår blandt annet flere lov-forslag i Straffeloven 2005.)

For å erstatte de med liksom lov-hjemmel for en nasjonal politisk offentlig mafia-virksomhet (organisert kriminalitet) hvor dommerne (i vid betydning av ordet) har vært, er og skal være sentrale nøkkel-personer for driften. Med "skjulte" hensikter som egentlig er meget synlige og tydelige. For liksom selv å lovliggjøre sin forbryter-virksomhet. Systematiske forbrytelser mot menneskeheten, folkemord, hus-inkvisisjoner, terror, både tilfeldige, vilkårlige og målrettede kidnappinger av barn og foreldre, familie-splittelser, trusler, tortur, utplyndringer, ulovlige lov-bestemmelser, trakassering og drap, etc. Samtidig med produksjon og hvitvasking av falsk dokumentasjon og propaganda. Og at sivil-befolkningen på de forskjelligste måter nektes reell tilgang til lovlig reell lov og rett gjeldende i og for Norge.

At dette og medvirkning i dette er en meget alvorlig og katastrofal situasjon som jeg har politi-anmeldt og grundig dokumentert skal det ikke kunne være noen tvil om.

   Det er for enhver enkelt nok å se at virksomheten forbryter seg mot våre menneske-rettigheter. Menneske-rettigheter som i følge menneskeretts-konvensjonene er og skal være umistelige og uavhendelige. Og som det direkte og indirekte er lov-bestemt i alle menneskeretts-konvensjonene:
"Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."

Det er altså ikke loven og våre menneske-rettigheter de respekterer. De har valgt og velger å være loyale til personer ansatt i den offentlige forvaltningen heller enn til våre menneske-rettigheter.

For mitt vedkommende forsøker jeg konstant om og om igjen å holde ut og å overleve for ikke helt fullstendig å bli drept og utplyndret av denne politiske mafia-virksomheten. Og for å få den kompetent nødvendig straffe-forfulgt og stoppet. Inklusivt gjenopprettelse av lov og rett i og for Norge og for min egen familie og alle de andre forurettede. Noen som helst andre muligheter har jeg heller ikke.

En meget sentral kjerne i denne mafia-virksomheten er at barn og foreldre har blitt og blir frastjålet sin familie-rett og foreldre-rett, alt det kjæreste og nødvendigste de har, med alle de nokså automatiske konsekvenser dette medfører. Mennesker som er degradert og fra-stjålet sin rett til familie-liv og sin foreldre-rett og som dermed og iøvrig kontinuerlig tortureres og utplyndres og stigmatiseres - og mildt sagt diskrimineres. Og for foreldrene sitt vedkommende også egentlig i realiteten dermed er fratatt retten til særlig kontakt med også andre sine barn og familier. De er fullstendig gjort mindre-verdige og uverdige et menneske-liv.

Virksomheten handler ikke om nødverge, men om å hjelpe den politiske og offentlige mafiaen, nasjonalt og kommunalt, med å kvitte seg med mennesker på mest mulig effektiv og skrekk-inngytende måte. Både vilkårlig og målrettet. Nyttig og praktisk for mange. De stjeler barn og foreldre, som blir likså borte som drept. Borte og ødelagte. De degraderer, ødelegger og stjeler menneske-liv og alt det kjæreste og mest verdifulle og nødvendige barn og foreldre og mennesker har.

Medvirkning i slike forbrytelser er hverken akseptabelt eller lovlig. Mildt sagt.

Barnekonvensjonen har blandt annet følgende utvetydige total-forbud mot bortførelse av barn (og foreldre)
Art 7:
   "1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."

Hvorfor respekteres ikke f.eks. Barnekonvensjonen Art 7?

   Et anstendig eller lovlydig menneske fratar ikke et med-menneske retten til sitt familie-liv og sin foreldre-rett (med alt hva dette automatisk medfører). Et anstendig menneske fratar ikke et med-menneske sin identitet, sin trivsel, sin slekt, sin arv, sitt liv, etc. Og torturerer ikke. kidnapper ikke, krenker ikke, etc. Et anstendig menneske tar ikke et barn fra sin far eller mor. Unntatt i og for nødverge, hvilket blandt annet betyr for en kortest mulig tid og til noe bedre og med aktivt arbeide for gjenopprettelse igangsatt. (Nødverge gjør at noe som er ulovlig og straffbart likevel ikke skal straffes. Hvis betingelsene for nødverge klart nok oppfylles.)
Og et anstendig menneske begår ikke hus-inkvisisjoner eller andre inkvisisjoner, unntatt i kriminelle tilfeller. Og ingenting av noe slikt skal kunne skje dirigert eller utført av ukompetente mennesker og heller ikke med falsk dokumentasjon og heller ikke uten kompetent og habil igangsatt retts-prosess. Og heller ikke ved underveis å krenke noen sine menneske-rettigheter, Osv.!
Alt slikt, eller noen slags medvirkning i noe slikt, er grovt ulovlig og straffbart, både nasjonalt og inter-nasjonalt - og skal kompetent straffe-forfølges og dømmes.

Men slike forbrytelser skjer i et meget stort og systematisk omfang i dagens Norge, i politisk offentlig regi. Med nepotisme og impunity i den offentlige forvaltningens nøkkel-posisjoner.
Med unnlatelse av å respektere menneske-rettighetene, med manipulering med mere eller mindre ulovlige lover, med trakassering og falsk dokumentasjon (for liksom å rettferdiggjøre forbrytelsene), med å nekte å straffe-forfølge forbrytelser i regi av offentlig ansatte mot sivil-befolkningen, etc.

Med offentlig selektiv bruk og unnlatelse av bruk av lov-paragrafer er absolutt hva som helst av offentlig organisert kriminalitet mulig å bygge opp og utøve. Enda verre om mulig om ikke den halv-del av Straffeloven som omhandler forbrytelser i regi av offentlig ansatte, inklusivt menneskeretts-forbrytelser, effektivt er i bruk og offentlig ansatte ikke straffe-forfølges og dømmes. Og om mulig ytterligere enda verre om det ustraffet tillages, brukes og manipuleres med ulovlige lov-bestemmelser og dommer.

Falsk dokumentasjon er ikke helt det samme som forfalsket dokumentasjon, men er ikke mindre ulovlig eller alvorlig. Og brukes og hvitvaskes systematisk i stort omfang for å skjule, utøve og videreføre andre forbrytelser.
Falsk dokumentasjon kan være både å unnlate å opplyse eller hensynta saks-forholdene, og andre måter å forfalske de på. Deriblandt bruk av ulovlige eller urelevante lov-bestemmelser, trakassering, etc.
Selv tilsynelatende små forbrytelser kan være viktige brikker brukt i eller for større og flere forbrytelser.

De er loyale til personer ansatt i den offentlige forvaltningen heller enn til våre menneske-rettigheter. De tror de driver en privat virksomhet (Norge AS) hvor de kan gjøre omtrent akkurat som de selv vil. Dagens Norge styres av en politisk elite som gjennomsyrer den offentlige forvaltningen med sine nøkkel-personer som sitter på kontorene sine og arbeider effektivt for at våre menneske-rettigheter ikke skal kunne gjelde. Falsk og hvitvasket dokumentasjon og ulovlige lover og dommer og politisk og offentlig mafia-virksomhet er en demonisk hellig tre-enighet for slike mennesker. De tillater bare sine likesinnede og med-spillere i sine nøkkel-posisjoner. At noen tror de er folke-valgte er ingenting annet enn indoktrinering og "saklighet" som utelater saklighet. Og når de ikke straffe-forfølges er de ustoppelige.

Enklest for mange under slike forhold er å tillage, følge eller bruke ulovlige lover, dommer og vedtak. Som ikke er i samsvar med over-ordnet lov og prinsippene for lovlig lov og rett. Hvem har skylden for - hvem er skyldige i - blandt annet de forbrytelser mot menneskeheten og det folkemord som foregår i dagens Norge? Svaret er enkelt: Politikere, dommere og andre i og under og utenfor den offentlige forvaltningen som har degradert menneske-rettighetene, lov og rett og med-mennesker.

Det er egentlig - for enhver som orienterer seg i hva som systematisk foregår der eller som har innsyn i enkelt-saker - og samtidig kjenner til menneske-rettighetene - meget meget lett å se og solid bevise at veldig mange ansatte i den offentlige (inklusivt juridiske og politiske) forvaltningen i dagens Norge er grov-kriminelle. Blandt annet også ikke minst høyesteretts-dommere. Dagens norske rettsvesenet og norske offentlige politikk er grov-kriminelt gjennom-korrupt. Og fullstendig uten respekt for menneske-rettighetene, annet enn i falskhet. Mennesker flest, inklusivt blandt annet advokater, våger ikke å risikere å protestere på dette regimet.
Veldig mange av menneske-rettighetene er som sagt meget lett å forstå. Det er oftest ikke forståelsen som mangler når dagens offentlige forvaltning i Norge forbryter seg mot menneske-rettighetene, men viljen. Viljen har blitt og er i alminnelighet grov-kriminell.

Blandt annet EMK Art 8 inneholder enhvers rett til sitt privat-liv og familie-liv.
   Og er mildt sagt ikke respektert av den politiske og offentlige mafiaen i dagens Norge.

Ved at en politikk tillater diskriminering og degradering av et noe stort antall mennesker vil de mange som tjener makt, karriære, egoisme eller penger på det forsvare, stemme på og applaudere virksomheten - og smitte mange andre til det samme.
Å tillate diskriminering og degradering av han-kjønn i forhold til felles barn med hun-kjønn for eksempel. Kvinner og kvinne-bedårere vil juble innvendig. Det blir og er garantert populær politikk blandt kvinner. For å fjerne og å forurette menn. Særlig mange kvinner både i Norge og andre land vil samtidig også påstå at det er både lovlig og riktig.
   Diskriminering og degradering av jøder for eksempel. Under Hitler-regjeringen i Tyskland. Populært, lønnsomt og applaudert så lenge det varte.

Menneskerettserklæringen Art 16 er utvetydig:
   "1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
   2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
   3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse."

Som f.eks. også Menneskerettserklæringen Art 5:
   "Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

Det er ingen som kan betvile at det er sadisme, terror, tortur, inkvisisjoner og kidnappinger de driver med. Og heller ikke at alt slikt utvetydig er meget forbudt og ulovlig både i Menneskerettsloven og Straffeloven. Mange steder både i Straffeloven og Menneskerettsloven! Til og med blir det klart og tydelig definert som forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Straffeloven 2005 - og i inter-nasjonal lov og rett.

Det er altså ikke loven og våre menneske-rettigheter de respekterer. De har valgt og velger å være loyale til personer ansatt i den offentlige forvaltningen heller enn til våre menneske-rettigheter.
Våre menneske-rettigheter og reell lov og rett er bort-prioritert til fordel for grov kriminell politisk offentlig mafia-virksomhet.
Er det loven vi skal respektere, eller er det de forskjellige slags dommerne?
Dommere som med utvetydig tydelighet forbryter seg mot loven? Eller er det våre menneske-rettigheter vi skal respektere?
I dagens Norge er det mange i og under den offentlige forvaltningen som velger feil - dvs. å ikke respektere våre menneske-rettigheter. Til tross for at det er ulovlig og straffbart.
Våre menneske-rettigheter handler først og fremst om plikten til å unngå forbrytelser i regi av den offentlige forvaltningen.

Blir enkelt-menneskets rettigheter ulovlig politikk så forsvinner enkelt-menneskets rettigheter. Da oppstår nepotisme, eliter, kastevesen og adelskap. Diskriminering og degradering av mennesker.

   Noen av lov-bestemmelsene i Straffeloven de bryr seg ingenting om er følgende:
-- "§ 123. Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."
   -- "§ 215. Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."
   -- "§ 216. Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg.
   Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.
   Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."
   -- "§ 219. Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler
   a) sin tidligere eller nåværende ektefelle,
   b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje,
   c) sin slektning i rett oppstigende linje,
   d) noen i sin husstand, eller
   e) noen i sin omsorg
   straffes med fengsel inntil 3 år.
   Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232.
   Medvirkning straffes på samme måte."
   -- "§ 223. Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.
   Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar.
   Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

Ingenting av lovlig lov og rett kan oppheve eller fjerne f.eks. disse så viktige lov-bestemmelser. Men politisk og offentlig mafia-virksomhet er smittsomt og perverterende, både lokalt, nasjonalt og inter-nasjonalt. Så enkelt er det.

De forbrytelser dette handler om rammes også av blandt annet Straffeloven 2005 sine paragrafer om forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Medvirkning i slikt har en straffe-ramme på inntil 30 år fengsel-straff.

I dagens Norge pågår systematisk i stort omfang vold i sine mest grov-kriminelle former overfor barn og foreldre, i politisk offentlig regi. Kidnappinger, terror, fangehold, tortur, etc.
Nyttig og praktisk og gir eller opprettholder makt, karriære, egoisme eller penger for de som foruretter, men er katastrofalt og livs-ødeleggende for de som forurettes.
Nyttig, enkelt og praktisk for mange i og utenfor den offentlige forvaltning som effektivt av hvilken som helst grunn ønsker å ødelegge med-mennesker.

Skal Grunnloven, Menneskerettsloven og Straffeloven i virkeligheten kunne være gjeldende og levende så er mest av alt en nødvendig forutsetning offentlig lovlydighet og at sivil-befolkningen har fri og effektiv tilgang til lov og rett, lovlig lov og rett, inklusivt åpen og offentlig argumentasjon og mot-argumentasjon og rettsavklaring! Organisk og dynamisk levende og lovlig lov og rett er en nødvendig forutsetning for ethvert demokrati og enhver rettsstat. Ikke unnlatelser, nepotisme og impunity. Ikke ulovlig lov og rett. Inklusivt heller ikke selektiv (manipulerende) bruk av lov og rett.

Ingenting er viktigere enn nasjonal interesse og nasjonalt, bilateralt og inter-nasjonalt presist arbeide for menneske-rettighetene og mot menneskeretts-forbrytelser og politisk og offentlig organisert kriminalitet. Den offentlige forvaltningens mest sentrale, viktige og nødvendige oppgave og prioritering må og skal være å respektere og sikre enhvers menneske-rettigheter, for at ingen menneskeretts-forbrytelser i regi av ansatte i eller under den offentlige forvaltningen skal kunne skje. Det er ingen berettiget tvil om at interessen for og betydningen av slikt er stor og voksende, men samtidig også blir fortiet og motarbeidet (ikke minst politisk) av de mange som tjener makt, karriære eller penger på menneskeretts-forbrytelser. Med en offentlig forvaltning (politikere, dommere, etc) som stort sett henviser til ulovlige lover og dommer, heller enn våre menneske-rettigheter.

Når grove forbrytelser, eller forbrytelser (inklusivt unnlatelser) som blir brukt for å skjule eller videreføre grove forbrytelser, bagatelliseres - da blir de også bagateller.
Diverse forbrytelser i og av offentlig forvaltning i dagens Norge blir aktivt og systematisk brukt for å skjule og videreføre grove forbrytelsere.

Menneskerettighetserklæringen har som sine innledende ord følgende:
   "Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
   da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og
da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,
   da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,"

Men viktigere enn opprør - og nødvendig for å stoppe tyranni, undertrykkelse og opprør - er at ansatte i og under den offentlige, inklusivt politiske og juridiske, forvaltningen kompetent straffe-forfølges og dømmes.

Rettskraftig dom, eller ikke rettskraftig dom?

   Enhver utvetydig ulovlig dom er selvfølgelig ulovlig. I dagens Norge masse-produseres det utvetydig ulovlige dommer og avgjørelser i regi av en politisk offentlig mafia-virksomhet via nøkkel-personer og nyttige idioter i og omkring rettsvesenet.

   Dommer og avgjørelser som med tydelighet er straffbare menneskeretts-forbrytelser og myndighets-misbruk og organisert groveste kriminalitet. Rettskraftige? Nei, hverken lovlige eller gyldige. Tvert om.

   Iallfall jeg har politi-anmeldt dette, på vegne av oss alle og enhver.

   En utvetydig menneskeretts-forbrytelse skal (og kan) selvfølgelig ikke være en rettskraftig eller gyldig dom. Hvor mange eller hvem enn som ønsker at dommere og ulovlige lover, dommer og avgjørelser skal erstatte loven og våre menneske-rettigheter!

   Våre menneske-rettigheter skal være og er lov-bestemt umistelige og uavhendelige.

   Men det er meget grove menneskeretts-forbrytelser og alt annet enn lovlige dommer som forbryter seg mot f.eks. følgende 3 menneske-rettigheter:

   Barnekonvensjonen Art 7:
   "1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."

   Menneskerettserklæringen Art 16 p1:
   "1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning."

   Menneskerettserklæringen Art 30:
   "Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen."

Ps: Falske "alene-foreldre" er en politisk mafia-institusjon som selvfølgelig også er ulovlig og straffbar. Både som menneskeretts-forbrytelse, politisk organisert kriminalitet, falsk familiestand, kidnapping, tortur, folkemord, forbrytelse mot menneskeheten, etc.

Både bortføring av barn (fra sin far eller mor) og handel med barn er total-forbudt i Barnekonvensjonen.

Barnekonvensjonens Art 35:
   "Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."

   Jeg henviser videre også til Menneskerettighetserklæringen Art 28:
   "Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring."

Avsnitt 2 av 4.

Jeg har ryddig og anstendig overfor våre myndigheter protestert på og politi-anmeldt disse forbrytelser. Isteden for å bli tatt på alvor blir hva jeg fremfører fortiet og forvrengt til det ugjenkjennelige. Og jeg blir samtidig angrepet og forfulgt om og om igjen, kontinuerlig, fra en gigantisk offentlig overmakt. Det blir til og med blandt annet oppkonstruert straffesaker, hvor jeg blandt annet nektes å fremføre saks-dokumentasjon.
Det hele alt siden begynnelsen i en fullstendig livs-ødeleggende terror- og utmattelses-prosess - hvor hensikten med tydelighet hele tiden har vært at jeg og min familie via offentlige instanser skal ødelegges og ikke skal ha livets rett.

Dette handler ikke om offentlig uforstand, men om bevisste og villede grove forbrytelser overfor meg og min familie og overfor sivil-befolkningen, fra en politisk og offentlig mafia-virksomhet sin side. En forbryter-virksomhet som ulovlig og straffbart beskytter hverandre og hverandres forbrytelser, sine ulovlige lover, regler og avgjørelser, men ikke våre menneske-rettigheter.

Jeg og min familie og veldig mange andre i Norge har ulovlig og straffbart i politisk offentlig regi blitt fratatt vår uavhendelige og umistelige rett til familie-liv og foreldre-rett, med de groteske konsekvenser dette og slikt noe både automatisk og videre også tilsiktet medfører.
I prosesser som i seg selv på mange slags måter har vært og er ulovlige og straffbare. Med blandt annet systematisk bruk og hvitvasking av falsk dokumentasjon og trakassering, for liksom å rettferdiggjøre forbrytelsene.
Og med god betaling og karriære for de som medvirker i fangeholdet av barna.

Økonomisk utplyndring er samtidig også et virkemiddel, et våpen og en metode for ytterligere å torturere, terrorisere og ødelegge mange av de forurettede.
Straks efter at mine barn ble kidnappet ble jeg stadig sterkere og sterkere rammet av også dette deres våpen. Hvor også hensikten med tydelighet var (jeg henviser til dokumentasjonen) - og fortsatt er - at jeg ikke skal kunne overleve eller leve.
Først blandt annet med mere enn en halvering av min økonomi, dvs. en uføre-trygd, via NAV. Som blandt annet iverksatte barne-tillegget i min trygd overført til medvirkende i kidnappingen av barna. Til tross for mine protester og opplysning om hva som var skjedd. Kidnappingen av barna skulle med andre ord premieres - og jeg og mine barn forurettes og utplyndres ytterligere.
Hvordan skulle jeg da kunne vedlikeholde vårt hjemsted, vår fremtid, vår fortid, min kropp og helse, vårt arbeide, våre interesser? Plutselig fratatt både familie og vanlig og nødvendig økonomi? Og dessuten også samtidig måtte forholde meg anstendig og menneskelig til kidnappingen.
Ødeleggelser og utplyndring tilsiktet av kidnapper-mafiaen. Deriblandt dommerne.
Både angjeldende politiet og dommerne var og er medvirkende i mafia-virksomheten.
Derfor og derefter forlangte og iverksatte dommerne via blandt annet Statens Innkrevingssentral og NAV ytterligere flere inngrep i min uføre-trygd (pluss videre trusler). Begrunnet i falske "rettssaker" de iverksatte i anledning kidnappingen. For ytterligere å redusere mine muligheter for å kunne overleve eller leve.
Politiet blandt annet gjorde og gjør noe tilsvarende, også blandt annet med inngrep i min uføre-trygd (og videre trusler), via blandt annet Statens Innkrevingssentral. Begrunnet i falske "straffesaker" de iverksatte - og iverksetter - i samarbeide med særlig dommerne. Også for ytterligere å redusere mine muligheter for å kunne overleve eller leve.
Blandt annet slik har denne kidnapper-mafiaen kontinuerlig fortsatt sine angrep, sin utplyndring, tortur og terror.

At jeg fortsatt "lever", til tross for at det er bare smuler og rester igjen, er mangfoldig utrolig.
Samtidig har jeg på grunn av den økonomiske utplyndringen i flere år nu vært fangeholdt her hjemme.

Ulovlig i henhold til blandt annet Menneskerettsloven V3&4 (ICESCR) Art 11 p1:
   "Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet."

De dommere og andre som har gjort dette og hva som videre fremgår av min politi-anmeldelse mot meg og min familie og mot sivil-befolkningen, er selvfølgelig på ingen som helst måte habile.
Det avgjørende efter menneske-rettighetene (ECHR) er ikke bare om saksbehandlingen er uhildet, men også at den utad oppfattes som uhildet. Ingen som har med saken å gjøre skal kunne mistenkes for å ha noen interesse i utfallet.
Dessuten må også blandt annet konsekvenser av en saksbehandling heller ikke krenke noen sine menneske-rettigheter.

Avsnitt 3 av 4.

Det offentlig ansatte i Norge, som ethvert annet norsk voksent menneske, er forpliktet til å ikke forbryte seg mot, men er forpliktet til å rette seg efter, er først og fremst Norges Grunnlov, Menneskerettsloven og Straffeloven. Alt annet, inklusivt dommer og avgjørelser, som ikke er i pakt og samsvar med disse våre over-ordnede lover er enten frihet eller kriminalitet.

En ulovlig dom er selvfølgelig en ulovlig dom, uavhengig av om den er tvetydig eller ikke.
Å konstantere eller fastslå tilstedeværelsen av en menneskeretts-forbrytelse (eller flere) er ofte ikke vanskelig for et voksent, anstendig og lovlydig menneske.
Det er de lovlige lovene som skal dømme oss, og ikke dommere som forbryter seg mot disse.

Det er to ytterpunkter og kategorier i hvordan en nasjon eller et samfunn kan forholde seg til menneske-rettighetene. Kategori A respekterer enkelt-mennesket. Kategori C respekterer ikke enkelt-mennesket. I de fleste land og samfunn er mye av respekten for menneske-rettighetene og enkelt-mennesket iboende og naturlig og selvfølgelig. I Norge har dette iboende, naturlige og selvfølgelige og integritet og anstendighet blitt nokså fullstendig ødelagt og fjernet av politisk organisert offentlig grov kriminalitet vedrørende de mest fundamentale forhold for mennesker, familier og samfunn. Det er ikke det minste som helst rart at resten av verden reagerer og protesterer!

For hver eneste en av våre menneske-rettigheter er det i dagens Norge ivrige politikere med sin egen agenda og ulovlige hensikter som skynder seg å lage anti-rettigheter! Som pøses på med falsk dokumentasjon, babbel og propaganda! Vel vitende om at hele den offentlige forvaltningen, inklusivt rettsvesenet, påtale-myndighetene og politiet, er politisk styrt av nepotisme, impunity og nøkkel-personer til ikke å respektere våre menneske-rettigheter, Straffeloven og Norges Grunnlov - overordnet (lex superior) lov og rett gjeldende i og for Norge.

   Norske menneskeretts-jurist Marius Reikerås, skriver 15.03. 2015 med rette følgende om forholdene i dagens Norge:
   https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152633659926875&set=np.97064605.1075597997
   "Selvsagt plikter både forvaltning og domstoler, å respektere menneskerettene.
   Det er faktisk deres viktigste jobb, å sørge for at folket får sine menneskeretter etterlevd.
   Men, det skjer bare helt unntaksvis."

Det er for utrolig til at mange tror det kan være sant. Men det er det! Og slik blir det fortsatt og videre når det er fritt frem for forbrytelser fra offentlig ansatte sin side overfor sivil-befolkningen. Og det er det, fordi de fullstendig beskytter og verner hverandres kriminalitet. Og dommerne er den politiske og offentlige mafiaens mest sentrale nøkkel-personer i så måte. Som i ethvert annet terror-regime.

Dette er bare en av alle menneskeretts-bestemmelsene som krenkes i dagens Norge - Barnekonvensjonen, Art 42:
   "Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn."

Når eller hvis begrepet "barnets beste" blir brukt for å frata et barn eller en forelder en menneske-rett (eller flere), da befinner en seg ikke i fornuftens eller menneskelighetens verden mere.
   Dessuten er barnets beste alltid uansett først og fremst ingenting annet enn å respektere, ivareta og sikre barnets menneske-rettigheter. Uten å forbryte seg mot en eneste av barnets eller andre sine menneske-rettigheter.

Bare nødverge, skånsomt, for en kortest mulig tid med snarlig gjenopprettelse som formål kan rettferdiggjøre bortførelse av et barn fra sin far eller mor.
HVORDAN det ellers skjer er uansett groteskt, umenneskelig, ulovlig og straffbart.
Det enorme antall bortførelser av barn og foreldre som i dagens Norge skjer i politisk offentlig regi, skjer ikke hverken i nødverge, nødvendig, frivillig, til barnets beste, kompetent, habilt eller lovlig. Hvilket medfører blandt annet tortur og terror i offentlig regi. Og en utrolig mengde med offentlig produksjon av falsk og hvitvasket dokumentasjon, som systematisk fritt frem brukes med løgner, halv-sannheter, trakassering og krenkelser for liksom å rettferdiggjøre kidnappingene, fangehold, tortur, terror, falsk familiestand og utplyndring. Samtidig som det systematisk manipuleres med mere eller mindre ulovlige lov-bestemmelser, dommer, avgjørelser, trusler og premiering, etc.

Selvfølgelig er det for både barn og foreldre som blir kidnappet tortur, terror og traumatisering som medfører skader og ødeleggelser for livet.

Det er bare alvorlig syke, indoktrinerte eller grov-kriminelle mennesker som klarer å påstå at kidnapping og fangehold av barn ikke skader og ødelegger barnet - og foreldrene. Dette visste enhver for bare noen få ti-år siden og vet fortsatt de fleste i verden.
Men i Norge og visse flere andre land har kidnapping av barn og foreldre blitt en smittsom politisk pest farligere enn alt annet som hittil har hærjet verden.

   Dessuten: Kan graden av tortur det innebærer for barn og foreldre å bli fratatt retten til sitt naturlige familie-liv måles?
   Dette er uansett en metode som kan prøves av enhver:
   Still spørsmålet: Hva og hvor mye av annen slags tortur, skade og ødeleggelse vil du heller foretrekke, hvis du kan velge?
Spørsmålet er veldig konkret og kan besvares av enhver og alle, både barn og voksne.
Metoden er dessuten enkel og meget bra for å forenkle forståelse og kartlegging - også statistisk - av grader og aspekter av tortur, uten bruk av bestialiteter.

Angående om forbudet mot tortur er det i Straffeloven § 117a også lovbestemt følgende:
"Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann."

Og i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) fremgår blandt annet følgende:
"Gjeldende rett / Straffebudet mot tortur i straffeloven 1902 § 117 a rammer offentlig tjenestemann som påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse, eller for å straffe, true eller tvinge noen. Videre rammer bestemmelsen det å påføre en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge, kjønn, homofil legning, leveform eller orientering eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
(...) I straffeloven 2005 § 102 er det tatt inn et straffebud mot forbrytelse mot menneskeheten. Bestemmelsen rammer den som, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning, torturerer en person i vedkommendes varetekt eller kontroll ved å forårsake alvorlig psykisk eller fysisk smerte, jf. § 102 første ledd bokstav f.
(...) Paragraf 117 a har et snevrere virkefelt i den forstand at den kun retter seg mot offentlige tjenestemenn, og er dessuten begrenset til handlinger som blir begått med et bestemt formål, nemlig å oppnå opplysninger eller en tilståelse, eller å avstraffe, true eller tvinge noen, eller på grunn av en persons trosbekjennelse, rase mv. På den annen side er straffeloven 2005 § 102 begrenset til å gjelde handlinger som er ledd i et utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning."

Hvilken lovlig rett har vel ansatte i offentlig forvaltning til å blande seg inn i eller forstyrre noen som helst sitt familie- eller privat-liv?

Norges Grunnlov, § 102 har lov-bestemt følgende:
   "Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde."

Likevel foregår i stort omfang inkvisisjons-prosesser med molbo-eksperter på lov og rett og med-mennesker.

   Og angående barn og foreldre:
Det er bare foreldrene og Menneskerettsloven som vet hva som er barnets beste. Ingen andre. Alt annet er synsing og svada.
   Og hvorfra i all verden skulle dommere eller barnevern-ansatte kunne få noen som helst kompetanse som forfattere av andre sine liv?? Eller lov til å sjonglere med andre sine liv??
   Mennesker som tar slikt noe på alvor har mildt sagt et alvorlig problem.

Glem ikke det viktigste - at det er både mødrene, fedrene og barna som blir degradert og ødelagt av å bli kidnappet og fra-stjålet retten til sitt familie-liv.
Det verste med hovmodige eller egoistiske nok både kvinner og menn er hvis de tror seg å ha lovlig rett til å frata et med-menneske retten til sitt eget familie-liv.

At særlig mange kvinner ønsker at det skal være en slik rett og via politisk mafia-virksomhet tilraner seg en slik ulovlig og straffbar "rett" er det katastrofale problemet.
Kvinnelige velgere, etc. Altså den kvinnelige halvdel av befolkningen.
   Politisk organisert kriminalitet = mafia. Definisjonen er fra Straffeloven, Menneskerettsloven, verdens-litteraturen, etc.
Kriminelle organisasjoner og personer har etablert sin virksomhet i det offentlige på folkets regning, det er det vi må stoppe.

De grov-kriminelle, katastrofale absurditeter som pågår i dagens Norge har veldig mange slags uhyrlige konsekvenser.
Storparten av de barn og foreldre som kidnappes i dagens Norge gjenforenes aldri. Nettopp fordi gjenforening aldri er hensikten.
Såkalte "samvær" under degraderende og menneskeretts-krenkende betingelser blir ofte bestemt, men med den uuttalte hensikt at retten til familie-liv aldri skal gjenopprettes.

Mennesker, foreldre og barn, blir systematisk og konsekvent fratatt retten til sitt eget familie-liv.
Angående foreldre er det logiske å da tenke er at en egentlig automatisk også er nektet retten til kontakt med andre sine barn og barne-familier - og at det vil være meget risikabelt for andre mennesker å ha noen som helst kontakt med en. Logisk og et faktum.

Jarl Inge Sandvik, 15.03. 2015 skriver følgende: "Kan en omgås andres barn når en har mista egne? Eller er det slik at en behandler andres barn verre enn egne barn. Logikk bristen hos barnevern er fullkommen!"
Og dagen før skriver han følgende:
"Selvsagt er dette ren terror tortur. Kan begrunn det slik vi som er hindra i samværsak av bvern kan fritt omgås andres barn. Ja vi kan ha overnattingsbesøk i mnds vis av onkel unger. Og på dag tid kan vi jobbe som lærere i grunn skole. Men å omgås eget barn nei det er forbudt. Alle med evne til logisk tenkning skjønner jo en slik urimelighet er terror og tortur. Da mot voksne og barn legalisert av norske domstoler og Politi via sadismens høyborg barnevernet!"

En norsk advokat sier med rette følgende angående det offentlige såkalte barnevernet: "Rettspolitisk er det grunn til å stille spørsmål ved om noe kan være riv ruskende galt."
   Statens hemmelige barneverntjeneste! - ADVOKATFIRMAET SYLTE
   http://www.advokatsylte.no/barn/statens-hemmelige-barneverntjeneste

   Mere om politisk organisert grov kriminalitet.
   Fra en postering 15.03. 2015 i en av Facebooks mange lukkede grupper, her av meg anonymisert:

--- "
   Kari A, 15.03. 2015, postering via xxx-Facebook:

   Barnet mitt begynner 3. året på videregående til høsten, fyller 18 år til sommeren. Må jeg fortsette å betal bidrag, hvor mye?

   Barnet får tilsammen kr 8000,- per mnd, (bidrag kr 4000,-, barnetryg 2000,- og stipend 2000,-). Hvorfor er livsoppholdssatsene til barnet mye høyrer enn mine. Det er noe som er rivruskende galt. I tillegg har jeg en sønn (har barn med en og samme mann) boende hjemme hos meg, som jeg "forsørger", bor gratis hos meg og jobber. Han skal også begynne på skole til høsten. Skal jeg forsørge hele gjengen til høsten, alene???

   *

   TH:
   NAV er galt

   Rune L. Hansen:
   Politisk organisert kriminalitet.

   Kari A:
   Kjenner jeg har lyst til å legge med ned å dø : (

   TH:
   Den følelsen har jeg hatt lenge

   Rune L. Hansen:
   Mange blir torturert, utplyndret og drept via NAV.

   CE:
   Barnet må selv søke om å få bidrag, hvis ikke vil det ikke fornye seg ved fylte 18 år. Om barn har inntekt og bor hjemme, Så er det ganske naturlig at dem bidrar til husholdningen. Ved beregning av evt bidrag, skal det hensynstas barnets inntekt. Barnets livsoppholdsatser er lavere enn for voksne. Var forøvrig veldig rart at hun fikk barnetrygd på kr 2000,-. Etter det jeg vet, så er satsen i underkant av kr 1000,- per barn. Som eneforsørger får en trygd for et ekstra barn. Om det er denne ekstra delen hun får, så er det forståelig.

   Kari A:
   Fins det noen over oss som er torturert, utplyndret og drept via NAV som kan tale vår sak. Eller har vi ikke noen som vi kan få hjelp av? Må vi bare finne oss i dette, eller fins det instanser som hjelper oss?

   JV:
   De kan kreve bidrag av deg frem til barnet er 25, eller at barnet får egen inntekt på over 120 000 så lenge barnet er under utdanning.
   Nav tvinger oss til og sy puter under armene på ungene. Istedenfor at de skaffer seg egen jobb

   Kar A:
   Hvis begge ungene begynner på skole, kan NAV fastsette at BARE den ene som bor hos bidragsmottaker skal ha bidrag, siden han er yngre/18 år og den andre er 23 år.....? Eller kan JEG bestemme at begge skal få like mye..? Han som bor her bidrar godt i forhold til det han tjener, men ikke det han forbruker, derfor faller nesten alle utgiftene på meg.

   JV:
   Det skulle vært slik at den av foreldrene som får bidrag og ikke er villig til og samarbeide med barns besøk hos faren f.eks skulle mistet rett til bidrag

   Kari A:
   Staten har overlatt styringa til umyndige og de som ser penger i alt og ett, til og med i barna...... mange måter og overleve på : (

   Rune L. Hansen:
   Iveren efter å diskriminere - å tjene makt, karriære og penger på andre - er meget stor ifra mange retninger i Norge.
   Uviljen mot fullstendig likeverd og uviljen mot Barnekonvensjonens og Straffelovens total-forbud mot bortførelse av barn fra sin far eller mor er meget stor.

   Rune L. Hansen:
   Dette er bare et av Barnekonvensjonens mange total-forbud mot bortførelse av barn og handel med barn:
   Barnekonvensjonens Art 35:
   "Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."

   Kari A:
   Helt enig med deg, jeg er mildt sagt sjokkert over systemet. Jeg ble skilt for to år siden, ene gutten flyttet til faren, før han flyttet betalte faren 1000,- i bidrag til meg - privat avtale, men når han flyttet til faren så begynte HELVETE, han ville ikke ha privatavtale, ikke til den prisen jeg betaler i dag heller, og NAV tok IKKE hensynt til hva jeg sa, at jeg ville betale like mye gjennom en privat avtale - svindlere!!! Utrooooolig! Ante ikke at folk hadde det så JÆVLIG.

   TH:
   Man skulle bare tatt livet sitt etter bruddet. Ikke ser jeg barna mere enn 10 dager i året. Blir plyndret av NAV til barnebidrag. Og får jeg meg samboer så stiger bidraget med 490. %.

   Kari A:
   Det er slike tanker som ofte dukker opp, jeg blir sååååååå frustrert og føler meg så maktesløs. Fy fader for et helvete staten har satt i system....... er helt sjokkert.....

   TH:
   Post@navkamp.com

   TH:
   Send en e-Mail dit. Jeg skal gjøre det jeg også snart.

   Kari A:
   Hva er det, har du linken til den? Søkte, fant flere med samme navn?

   TH:
   Det er modergruppen til denne lukkede gruppa. NAV kamp heter gruppa.

   Rune L. Hansen:
   Jeg har forlengst og grundig politi-anmeldt virksomheten, på vegne av meg og min familie, sivil-befolkningen, alle og enhver - og informert blandt annet Stortinget også.
   Ingen ønsker å ta det på alvor eller å svare.

   Kari A:
   Nå skjønner jeg veeeldig godt hvorfor det er krig mellom foreldre. Helt utrolig, helt utrolig. Jeg har bodd med min mann i 26 år, som familie, etter at sønnen min flyttet til han for å gå videregående skole pga KAMERATENE, krevde han via NAV at jeg ikke skulle ha redusert bidragsbetaling da han mente jeg ikke hadde nooooooooooooe kontakt med han, ikke en natt. Og det godtok NAV, etter et helt liv med min sønn så ble jeg behandlet som et fremmed menneske for mitt barn av eksen og hans bitterhet og søken etter å få mest mulig penger! Slike verner og hegner NAV og det norkse stat om. Og den som lurer på HVORFOR jeg ikke gjør noe med dette, den er som oftes bidragsmottaker selv. Jeg har ikke ORK, fred koster penger. Og det størtste er at ungene ikke skal involveres i dette helvete. Fred koster penger. Jeg vet jeg vinner barna, og det er dumt jeg skal betale for det.

   Rune L. Hansen:
   Imens fortsetter de å kidnappe, torturere, utplyndre og drepe barn og foreldre. Systematisk og både målrettet og tilfeldig.

   Rune L. Hansen:
   Og hva sier dagens norske rettsvesen til dette? Jo, at det er slik det er og skal være! Via blandt annet ulovlige lov-bestemmelser, regler og dommer og nøkkel-personene i NAV, Statens Innkrevingssentral, Namsmannen, etc.

   JV:
   Egentlig skulle man sagt opp jobben i protest

   Rune L. Hansen:
   Eller videre forsøke å holde ut til en helt fullstendig er drept?
   Hverken NAV eller andre av dagens norske offentlige myndigheter vil hjelpe. Tvert om.

   Jo flinkere en er til å kidnappe og fangeholde barnet dess mere penger betaler den politiske mafiaen. Via blandt annet NAV. Og dess mere tortureres, utplyndres og drepes de kidnappede barna og foreldrene.


--- "

   Grove menneskeretts-forbrytelser overfor et eller flere mennesker, eller systematiske, er ofte lett å gjenkjenne. Da er ikke spørsmålet først og fremst hvem enkelt-mennesker (dommere, politikere, etc.) som har forårsaket forbrytelsen, men at forbrytelsen erkjennes som tilstedeværende. Tilstedeværelsen av menneskeretts-forbrytelsen er i første omgang det vesentlige. Og så at den umiddelbart stanses. Dette fordi staten, med alle under-instanser og ansatte, i seg selv er et selvstendig rettssubjekt - og er lov-forpliktet både i henhold til menneskeretts-konvensjonene, Norges Grunnlov og Straffeloven, til å respektere og sikre enhvers umistelige og uavhendelige menneske-rettigheter. Dernest kan og skal kompetent straffe-forfølgelse skje. Efter at tilstedeværelse av forbrytelsen kompetent kan mistenkes og konstanteres.

   EMD sin viktigste metode, som vi alle og enhver kan og bør bruke, er som sagt, å konstantere om en menneskeretts-forbrytelse er tilstedeværende eller ikke.

Hva sier menneske-rettighetene om frihetsberøvelse av barn?
Blandt annet følgende lov-bestemmelse:
   Barnekonvensjonen, Art 37 b:
   "Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom"

   Og Straffeloven, § 117: "Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den offentlige Tjenestemand, som foretager en ulovlig Fuldbyrdelse af Frihedsstraf, en ulovlig Fængsling, Paagribelse eller anden Frihedsberøvelse, Udvisning eller Forvisning, eller som ulovlig forlænger en Frihedsberøvelse eller skjærper dens Strenghed."

   Det er samtidig med rette inntil 30 år fengsel-straff for medvirkning i offentlig, organisert kidnapping og fangehold av barn, i henhold til Straffeloven 2005 kap. 16.

Men hva hjelper det når alt av menneske-rettigheter og lovlig lov og rett gjeldende i og for Norge i praksis er tilsidesatt?
Da og derfor hjelper det absolutt ingenting.

Og angående oppdragelse sier Barnekonvensjonen, Art 29 p1:
"Barnets oppdragelse skal ta sikte på:
a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,
b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,
c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e) å fremme respekten for det naturlige miljø."

   Barnekonvensjonen, Art 39:
   "Partene skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering og reintegrering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet."

Dette er som sagt direkte og indirekte lov-bestemt i alle menneskeretts-konvensjonene (Menneskerettsloven) og for alle og enhvers alle og enhvers menneske-rettigheter:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."

   Ideen om at offentlig forvaltning skal kunne dirigere eller overta menneskers familie-liv, er så syk og farlig at den solid kommer i det inter-nasjonale topp-sjiktet av katastrofal politikk fra de siste tusen års tid.
   Dette er det ingen overdrivelse i å si.
   Og hvem i all verden har spurt menneskene om de vil ha noe slikt? Ingen.

Omsorgssvikt er å krenke hvilken en eller flere av barnets menneske-rettigheter?
   Og hvem er det som krenker barnets menneske-rettigheter i Norge? Er det foreldre? Nei - det er den offentlige politiske og juridiske forvaltningen!

Marius Reikerås sier i en sammenheng følgende:
"Keep in mind that the Human Rights Court has stated several times, that an interference with your Human Rights, only will be considered “necessary in a democratic society” for a legitimate aim, if it answers a “pressing social need” and, in particular, if it is proportionate to the legitimate aim pursued."

Oversatt til norsk:
   "Husk at Menneskerettsdomstolen har stadfestet flere ganger at en forstyrrelse av dine menneske-rettigheter, bare vil bli betraktet som "nødvendig i et demokratisk samfunn" for et lovlig formål, hvis det svarer til et "presserende samfunnsmessig behov" og i særdeleshet, dersom det er proposjonalt til det lovlige formål forfulgt."

   Det er f.eks. veldig mange grunner til at det politiske offentlige såkalte "barnevernet" er fullstendig ulovlig og straffbart - og dette fra ECHR gjengitt av Marius Reikerås er bare en av grunnene. Og dette samme gjelder dessverre enda flere forhold i dagens Norge.

Angående medvirkning i forbrytelser mot menneskeheten og folkemord henviser jeg til bl.a. Straffeloven 2005, § 22:
"§ 22. Forsett
       Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
a)    med hensikt,
b)    med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c)    holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.
       Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.
       Ikke ikr., men gjelder for forbrytelsene i kapittel 16, se § 411.
   Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74."

Blandt annet følgende lov-bestemmelser er også relevante:

Straffelovens § 118:
   "§ 118. En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."

Straffeloven § 139:
"Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs §§ 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99 a, 100, 104 a, 148, 149, 150, 151 a, 151 b første og tredje ledd, 152, 152a, 153, 154, 159, 169, 192, 193, 195, 197, 199, 200 annet ledd, 217, 219, 223 annet og og tredje ledd, 225, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233, 233 a, 234, 242, 243, 267, 268 eller 269 eller følgene av en av disse handlingene. Ved forbrytelse mot §§ 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Medvirkning straffes på samme måte.
Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd.
På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig.
Endret ved lover 15 des 1950 nr. 6, 18 juni 1971 nr. 81, 16 juni 1989 nr. 68, 11 aug 2000 nr. 76. 25 juni 2010 nr. 47, 24 mai 2013 nr. 18."

Straffeloven - "§ 120: Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

§ 189. Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
§ 190. Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straffes saaledes som der er bestemt.

Straffelovens § 324:
   "§ 324. Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab. / Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf."

Straffelovens § 168 om falsk anklage mot uskyldige:
"Den, som ved falsk Anklage, Anmeldelse eller Forklaring til Retten, Paatalemyndigheden eller anden offentlig Myndighed eller ved Forvanskning eller Bortryddelse af Bevis eller Tilveiebringelse af falsk Bevis eller mod bedre Vidende paa anden Maade søger at paadrage en anden Sigtelse eller Fældelse for en strafbar Handling, eller som medvirker hertil, straffes, hvis der handles om en Forbrydelse, med Fængsel fra 6 Maaneder indtil 8 Aar og, hvis der handles om en Forseelse, med Fængsel indtil 4 Aar."

Her skal jeg gjengi en relevant postering jeg 17.03. 2015 skrev på Facebook og gjengav i mine offentlige Dagboks-notater for samme dag, selv om det innebærer noen gjentagelser:

--- "

Hvem er statens myndigheter? Er det noen som ikke vet det? Norges Grunnlov § 110c:
   "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne."

   Jo da, de fleste voksne mennesker vet hvem og hva "statens myndigheter" er. At det er alle våre offentlige instanser og ansatte. Deriblandt inkludert også domstolene og dommerne - og så veldig mange andre. Inkludert blandt annet også i kommunale instanser.

   Blandt annet dette, direkte og indirekte utvetydig lov-bestemt i alle menneskeretts-konvensjonene (Menneskerettsloven) - og gjelder for alle og enhvers alle og enhvers menneske-rettigheter:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."

   Og hva sier Straffeloven til dette? Blandt annet dette, i Straffeloven, § 123:
   "§ 123. Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

   Med andre ord har absolutt ingen i eller under den offentlige forvaltningen i Norge lovlig rett til å medvirke i å forbryte seg mot en eneste av noen sine menneske-rettigheter, hverken direkte eller indirekte - eller til å nekte å respektere og ivareta en eller flere av noen sine menneske-rettigheter.
   Hvis eller når det likevel skjer overfor noen skal du politi-anmelde ansatte og instans som foruretter - med krav om kompetent straffe-forfølgelse, dom, gjenopprettelse og erstatning. Absolutt ingen kan lovlig medvirke i at dette ikke skjer!

Vær dessuten oppmerksom på følgende ord fra våre menneskeretts-konvensjoner:
  "Det enkelte menneske har plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører."

Og at altså for en offentlig ansatt "å krenke noens rett" - også ved unnlatelse - er ulovlig og straffbart, i henhold til blandt annet Straffelovens § 123. Og at medvirkning samtidig også vil være medvirkning i den konkrete forbrytelsen. Og samtidig blandt annet også i disse forbrytelser:
Straffelovens § 324:
   -- "§ 324. Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab. / Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf."
-- Straffelovens § 118:
   "§ 118. En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."

Derfor så viktig å politi-anmelde - og å bli tatt på alvor.

Vær dessuten samtidig særlig oppmerksom på følgende lov-bestemmelser:
-- Straffeloven - "§ 120: Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

-- § 189. Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
-- § 190. Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straffes saaledes som der er bestemt.

For at ikke saken skal bli eller være forfalsket!

--- "

Det er med meget god grunn det står i menneskeretts-konvensjonene at alle og hver enkelt av menneske-rettighetene i forhold til offentlig forvaltning er og skal være umistelige og uavhendelige. Det som foregår i dagens Norge er imidlertid en fullstendig kontrast til dette - fordi omtrent ingen av våre menneske-rettigheter respekteres av den offentlige (inklusivt politiske og juridiske) forvaltningen. At det er ulovlig og straffbart å krenke hver eneste en av våre menneske-rettigheter bryr de seg absolutt ingenting om.

   Enhver menneskeretts-forbrytelse - uavhengig av om den vurderes som stor eller liten - kan i praksis ha livs-ødeleggende og samfunns-ødeleggende konsekvenser. Dette er ikke alltid like lett å forstå for alle og enhver og kan være uoverskuelig for mange, men slik er det.

Også derfor så viktig og nødvendig for enhver offentlig myndighet å respektere og sikre enhvers alle og enhver menneske-rettigheter.

Avsnitt 4 av 4.

I dette 4. avsnitt nu videre konkretiserende. Som alt i dette brevet og hele min politi-anmeldelse handler om de forbrytelser jeg og min familie og også andre har blitt og er utsatt for og jeg fortsatt og videre krever kompetent straffe-forfulgt og dømt og gjenopprettelse og erstatning i forhold til. At min politi-anmeldelse mot dommerne, politiet, påtalemyndighetene og deres med-spillere enda ikke er saksbehandlet og straffe-forfulgt av offentlig myndighet kan ikke jeg klandres eller forurettes for.

At jeg som svar på min politi-anmeldelse om og om igjen mottar videre og nye kriminelle molbo-svar, angrep, utmattelses-prosesser, fortielser, unnlatelser, etc. er grundig tydelig og videre livs- og samfunns-ødeleggende. Jeg bruker alt jeg har igjen av krefter, kropp og helse for å stoppe denne grove kriminaliteten - og krever forståelse for om noe mangler i så måte.

Det er dessverre det samme motsatte av hjelp jeg også får fra blandt annet Spesialenheten for politisaker.
Jeg henviser f.eks. til følgende brev og politi-anmeldelse:
-- 20140829-Utvidet-politi-anmeldelse-fra-RLH.html ( ekstern )

Og hvilkne svar eller reaksjoner fikk jeg på det brevet? Jo, blandt annet disse to brev fra Spesialenheten for politisaker:
-- 20141205-fra-Spesialenheten-for-politisaker-til-RLH.pdf ( ekstern )
-- 20150116-fra-Spesialenheten-for-politisaker-til-RLH.pdf ( ekstern )

Av disse to svar-brevene fremgår blandt annet at Spesialenheten for politisaker inntar et fiksert og partisk syn på saken, som på mere enn en grov uforstandig måte utelater det meste av hva saken egentlig handler om. Og som gjør de til medvirkende i mange av de forbrytelser saken egentlig handler om.

Jeg skal her si noe nærmere om disse to brevene.

Brevet fra Spesialenheten for politisaker datert 05.12. 2014 handler kun om noe som skjedde onsdag 02.07. 2014.
Blandt annet følgende står skrevet i brevet: "Det fremgår av sakens opplysning at Haugaland tingrett besluttet pågripelse av Hansen i medhold av straffeprosessloven § 88."

Det kom to fra politiet for å pågripe meg den dagen, for å bringe meg hen til Haugaland tingrett i Haugesund.
Både beslutningen om å pågripe meg og måten pågripelsen skjedde på vurderer jeg som ulovlige og straffbare. Og dessuten som medvirkning i forbrytelser jeg iøvrig har politi-anmeldt. Deriblandt folkemord, i regi av blandt annet ansatte i politiet og Haugaland tingrett.
Det fremgår av sakens dokumentasjon forut for pågripelsen at jeg hverken ønsket eller kunne møte i Haugaland tingrett samme dag - og at både politiet og Haugaland tingrett var informert om begrunnelsen for hvorfor.

Hva som skjedde den dagen hjemme hos meg og i nærmest sammenheng med det fortalte jeg muntlig og skriftlig samme dag til politiet i Vindafjord. Dessuten gjorde jeg et lyd-opptak av hva som skjedde. Det fremgår med tydelighet av begge at jeg på ingen som helst måte har vært aggresiv eller voldelig eller uforstandig eller klanderverdig overfor noen som helst. Men at det uprovosert og fullstendig uten grunn ble gjort vold mot meg og at jeg ble dyttet til bakken og der fysisk ble forsøkt ødelagt.

Dette medførte samme dag to nye politi-anmeldelser. En fra politibetjent Tommy Eika og en fra meg.
Men den fra Tommy Eika er en falsk, ulovlig og straffbar politi-anmeldelse, for blandt annet å skjule hva som egentlig skjedde.
Spesialenheten for politisaker er blandt annet partiske blandt annet også fordi de i kriminelle hensikter og konsekvenser fortier politi-anmeldelsenes sammenheng med hverandre. Blandt annet for å støtte den falske politi-anmeldelsen fra Tommy Eika.

At lyd-opptaket av hva som skjedde samme dag ble slettet av de som gjorde denne vold mot meg fremgår av hva jeg skriftlig har fortalt og dokumentert i saken. Også nøyaktig når det ble slettet ( ekstern ).
   De medvirkende som gjorde denne vold mot meg ulovlig og straffbart beslagla lyd-opptakeren for ulovlig å straffbart blandt annet å slette lyd-opptaket, for å skjule hva som skjedde. Samt også for å hindre meg i å gjøre lyd-opptak av hva som skjedde i forhold til meg i Haugaland tingrett samme dag - i en falsk rettsak, såkalt straffesak. Hvor jeg også av dommeren ble nektet å gjøre lyd-opptak.

   At den ene av de to som gjorde denne vold mot meg og derefter beslagla lyd-opptakeren og slettet lyd-opptaket forsøker med en politi-anmeldelse å fremstille saken annerledes er lett nok å forstå. Fordi de begge denne dagen gjorde flere ulovlige og straffbare forbrytelser mot meg. Og indirekte også mot andre.
   Alt dette og mere til forsøker de og deres med-spillere å skjule.

Spesialenheten skriver blandt annet følgende:
"Spesialenheten finner ikke å betvile tjenestemennenes forklaring om hendelsen og den maktbruk som ble utøvet. Spesialenheten anser det ikke bevist at tjenestemennene har handlet ubetinget utilbørlig ved pågripelsen av Hansen. Det er lagt vekt på at Hansen ikke etterkom pålegg om å gi fra seg kameraet han hadde i hendene og heller ikke samarbeidet under visitasjonen og håndjernpåsettet."

Dette altså til tross for at lyd-opptaket ble slettet - ikke av meg. Og til tross for at lyd-opptakeren ulovlig ble beslaglagt. Og til tross for at jeg hele dagen på alle måter var høflig, medgjørlig og samarbeidende og på ingen som helst måte satte meg til motverge, bortsett fra en instinktiv svak, sindig passiv smertens reaksjon på å bli dyttet og gjort vold mot.

Spesialenheten skriver blandt annet også følgende:
"Ting som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges i medhold av § straffeprosessloven 203. Politijurist Sveinung Andersen besluttet at kameraet og opptakeren skulle beslaglegges for gjennomgang av eventuelle opptak av pågripelsen. Det er skrevet rapport etter gjennomgangen. Spesialenheten har ikke funnet det bevist at politiet har slettet opptak."

Heller ikke slike ord og påstander fra hverken Spesialenheten eller politijurist Sveinung Andersen sin side kan aksepteres. Blandt annet fordi lyd-opptakeren og lyd-opptaket var mine eiendeler og mine bevis-gjenstander.

Brevet sier avslutningsvis følgende, underskrevet av Jan Egil Presthus og Mona Skaaden-Bjerke:
"Vedtak: Saken henlegges for politibetjent Tommy Eika og politiførstebetjent Vidar Haraldseid i forhold til straffeloven § 228, første ledd og § 325, første ledd som intet straffbart forhold anses bevist."

Altså som sagt både kriminelt partisk og snevert og unnlatende fra Spesialenheten sin side. Snevert, unnlatende og fortiende blandt annet også i forhold til de lov-paragrafer saken egentlig handler om.

   Men videre her må jeg også si mere om saken. For ytterligere å belyse hva den egentlig handler om.

   Først angående den mest hissige av de to fra politiet, politibetjent Tommy Eika.
   Det er en antagelse fra min side at han trolig fikk sitt oppdrag i forhold til meg angjeldende dag på grunn av sin hissige personlighet.
   Samme dag ble han politi-anmeldt av meg for sin voldelige oppførsel og sin uforstand. Underforstått også blandt annet for sin falske politi-anmeldelse. Dette før jeg litt efterpå fikk kunnskap om at han og/eller hans med-spiller(e) uopprettelig hadde slettet lyd-opptaket.

   Så noen ord om den andre av de to, politiførstebetjent Vidar Haraldseid. Som fra lang tid forut aktivt kriminelt har vært involvert i hva denne saken egentlig handler om. En meget alvorlig sak som av meg grundig er politi-anmeldt og dokumentert. Men som ulovlig og straffbart grundig blir fortiet og forfalsket av de kriminelle og deres med-spillere. Deriblandt denne andre av de nevnte to.
   Det fremgår av min flerfoldige politi-anmeldelse at han ulovlig og straffbart har vært og er medvirkende i politisk og offentlig organisert grov kriminalitet overfor meg og min familie og andre, deriblandt konkret i et enda pågående folkemord.

   Hva som skjedde den dagen de to kom hjem her har direkte sammenheng med disse av meg politi-anmeldte forbrytelser. Grove forbrytelser som han har vært og er medvirkende i.
   Hva angår blandt annet den frihets-berøvelse jeg ble utsatt for angjeldende dag, så inngår den bare i et mylder av andre og grovere forbrytelser i hva denne saken egentlig handler om.

   At de angjeldende grove forbrytelser i min flerfoldige politi-anmeldelse har veldig mange medvirkende fremgår av selve politi-anmeldelsen. Ikke minst er også både politi-ansatte og dommer-ansatte medvirkende i disse grove forbrytelser. Også i og omkring Haugesund og mitt hjemsted.

Videre om brevet datert 16.01. 2015 fra Spesialenheten for politisaker.
Et brev som i hovedsak inneholder et brev med et negativt påtalevedtak datert 15.01. 2015 fra Spesialenheten, underskrevet samme Jan Egil Presthus og Mona Skaaden-Bjerke. Også et brev og vedtak som forholder seg omtrent på samme måte i forhold til min politi-anmeldelse.
Med et snevert, partisk, unnlatende og fiksert fokus på politiets terror-aksjoner og hus-inkvisisjoner som skjedde hjemme hos meg 16. og 22. august 2014.
Brevet inneholder blandt annet løgner om saken og om meg og om hva som egentlig skjedde. Jeg har lyd-opptak av alt som i denne saken skjedde i forhold til meg i disse dagene. Om det er av betydning eller interesse kan jeg utlevere kopi av disse lyd-opptakene, til hvem som helst. De hverken ble eller er slettet av noen.

Blandt annet forsøker Spesialenheten i dette sitt brev grovt kriminelt å bortforklare den grove kriminalitet, med blandt annet grovt kriminelt å henvise til Politilovens § 12 tredje ledd. Ikke nok med det, men samtidig også krenker og unnlater å henvise til alt annet både i Politiloven og annen lov og rett gjeldende i og for Norge.
Stort mere trenger jeg vel ikke å si om det grov-kriminelle brevet.

Avslutningsvis her vil jeg ha følgende sagt:

Efter at jeg og min familie ble kidnappet har angrepene fra den politiske og offentlige mafiaen blitt stadig flere og videre mere livs-ødeleggende og livs-farlige. Alt og det hele relatert til det faktum at vi ble angrepet og kidnappet. Som mange år forutgående igjen er relatert til det faktum at vi alltid har hatt en meget vellykket hjemme-undervisning for alle våre barn, fordi de offentlige skole-tilbud ikke har vært bra nok og ikke har vært akseptable for vår familie.

Jeg blir forsøkt fremstilt som kriminell, aggresiv, voldelig, uansvarlig, etc. - til tross for at de utmerket godt vet at jeg på ingen som helst måte er noe slikt. Og til tross for at de har ingen som helst beviser for at jeg er hva de påstår - og til tross for at jeg fremfører og har beviser for det motsatte.
Endog f.eks. har jeg og leverte jeg et komplett og godt lyd-opptak av hele rettssaken i Gulating lagmannsrett 17. mars 2010 - et lyd-opptak som sammen med sakens dokumenter til fulle viser en fullstendig falsk rettssak og til og med fullstendig falske advokater. Og til og med at dommeren avslutningsvis sier han ikke vet om jeg er skyldig eller ikke skyldig, men som altså likevel dømmer meg som skyldig. Og den ene advokaten ble derefter for sin kriminelle bragd ansatt ved Statsministerens kontor (daværende statsminister Jens Stoltenberg). Dette og slikt er det altså som foregår i norske domstoler i dagens Norge. Og selv om saks-dokumentene i rettssakene avslører hva som egentlig skjer - som i forhold til meg og min familie - så blir vesentlige saks-dokumenter konsekvent fortiet og hverken argumentasjon, menneskerettigheter eller reell lov og rett hensyntatt.
Samtidig som de blandt annet også forsøker å ødelegge livet for de forurettede med økonomiske virkemidler - urettmessige retts-gebyrer og andre urettmessige økonomiske straffer. Uten minste som helst reelle hensyn tatt til proposjonalitet og andre menneske-rettigheter. Og overlater til Statens Innkrevingsbyrå, NAV, Namsmannen, inkasso-byråer, etc. selve utplyndringen, hvor mildt sagt heller ikke menneske-rettigheter blir hensyntatt. Med samme livs-ødeleggende og drepende hensikt.
Og NAV og Statens Innkrevingsbyrå, etc. adlyder tydelig ulovlige og ubegrunnede dommer og avgjørelser heller enn våre menneske-rettigheter. Samtidig som de følger tydelig ulovlige lover og regler heller enn våre menneske-rettigheter.
Dette samtidig med at de reelle kriminelle i slike saks-komplekser premieres med makt, karriære, troverdighet, impunity og penger.

Å anke, klage, protestere eller politi-anmelde fører bare til at en blir mere og videre angrepet. Også med falsk dokumentasjon - som også videre videreføres. Inklusivt med falske eller fraværende begrunnelser. Og økonomisk. Osv.

   Lovlig lov og rett gjeldende i og for Norge er erstattet med dommernes og deres med-spillere sine kriminelle hensikter, karriærer og manipuleringer.

Rettsgebyr i saker hvor offentlig er part er i seg selv en menneskeretts-forbrytelse, som f.eks. en ikke god nok eller manglende begrunnelse også er det, i og med at enhver borger har krav på å få respektert og sikret sine menneske-rettigheter. Og dette er et felles-anliggende som enkelt og rettferdig - i likhet med alt og ethvert av felles velferd - skal kunne være inkludert i våre felles-verdier, dvs. i enhvers inntekts-skatt.

   Apropo "rettsgebyr" - Straffelovens § 111:
"Fordrer en offentlig Tjenestemand enten for sig selv eller en anden Tjenestemand eller for det offentlige en ulovlig Skat, Afgift eller Godtgjørelse for Tjenestehandling eller modtager han, hvad der af Vildfarelse tilbydes ham som saaledes skyldigt, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar.
Beholder han det i god Tro oppebaarne efter at være bleven opmerksom paa Feilen, straffes han med Bøder, Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Maaneder."

   Robert Steffensen, 16.03. 2015 skriver:
   "Ingen vet bedre enn nettopp rettsinstansene, at uten begrunnelse, så vil en sak stoppe opp --
   det går jo ikke å anke en sak når en ikke vet hva som lå til grunn for domsavgjørelsen. Det er så alvorlig at det må betegnes som offentlig svindel med sivilbefolkningen, i en juridisk sammenheng. Jeg mener å ha hørt at en dommer ikke behøver å begrunne avgjørelsene, vektleggingen av bevisene i en sak. Det tyder på at vi står overfor en konflikt mellom nasjonal rett og internasjonal rett, men som i dag er en del av norsk lov. Da vet vi svaret -- menneskerettene går foran og er ingenting å diskutere. Derfor må det norske rettssystem endre praksis"

Det er nok ikke så lett å gi en begrunnelse for å være kriminell.

Marius Reikerås, skriver 15.03. 2015 blandt annet følgende:
   https://www.facebook.com/marius.reikeras/posts/10152633384056875
"Norge har klart det kunststykket å bli domfelt både av Fn-komiteen i Geneve og av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, for ikke å begrunne sine ankeavslag. På tross av dette, fortsetter domstolene å begå samme type menneskerettsbrudd."

Reell respekt for menneske-rettighetene er fraværende i den offentlige, inklusivt politiske og juridiske, forvaltningen i dagens Norge. Menneskeretts-forbrytelser og myndighets-misbruk er helt alminnelig praksis.

Dessuten blir blandt annet også advokater som forsøker å fremme menneske-rettighetene forfulgt og forsøkt ødelagt av den politiske og offentlige mafia-virksomheten.

Jeg henviser videre til min politi-anmeldelse. Hvor også dette brevet inngår.
Deriblandt:
-- 20140920-til-Politiet-ang-anke-etc-fra-RLH.html ( ekstern )
-- 20141113-Ang-anke-habilitet-politi-anmeldelser-etc-fra-RLH.html ( ekstern )
--

   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen,

   Fredag 20. mars 2015, Vikebygd.

---
---