---- dato denne side / måned:
---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. -
17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. ----
-----
--- Dagboks-notater, rlh, for januar 2007:
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 01, dato: Mandag 01. januar 2007 – 1. nyttårs-dag:
Temperaturen her ute i natt omkring lavest x plussgrader Celsius, tror jeg.
---
Jeg kledde på meg og kjørte hjem. Enkelt, rolig og greit. Det var som en rød løper var lagt ut for meg, over med båten og videre – rett hjem.
Trude syntes jeg kom den lange strekningen nokså fort. Jeg tenkte jeg skulle stoppe noe sted på hjemveien og kjøpe med en eneste nyttårs-rakett, men det glemte jeg helt i gleden. Det ble imidlertid en slags storslagen nyttårs-rakett likevel, litt efter midnatt, da jeg tok frem en flaske med hjemmelaget frukt-saft ifra kjøleskapet. Jeg åpnet den, og frem bruste det enormt i luften og ut over kjøkkenbordet! Nydelig, - enormt nydelig. Flasken ble fort halvfull, jeg tok et glass hver til meg og Trude og fylte opp ifra flasken. Det smakte virkelig utrolig vidunderlig meget godt, - som aller beste slags champanje! Jeg og Trude drakk hver vårt glass, og noen av ungene (ikke alle) fikk hver sin skvett i hver sin kopp og nøt hver dråpe i glede.
Idun og Balder var ikke her da jeg kom hjem. Naturlig nok.
Men gleden var her og ble her for oss alle. Vi ble fort enige om å forsøke å ivareta denne gleden og våre kjære og så store verdier, og om å forsøke å være mere snille, milde og hensynsfulle overfor hverandre. Særlig nu fremover, og forsiktig å forsøke å bearbeide anger og tilgivelse, hva som har skjedd og hva dette videre vil bringe.
---
Mormor var meget fortvilet og forskrekket over alt det som har skjedd for oss i og omkring denne julen. Jeg forsøkte å trøste henne så godt jeg fikk til.
---
Trude forteller at det ble storm her ute straks jeg kjørte hjemmenfra den dagen. Jeg ser det har vært nokså sterk vind ja, - platene som dekker veden vår her ute blåst av.
---
Gjenforening, forening, enighet, glede, anger, bearbeidelse ... ærlighet, kjærlighet, omsorg, fastholdelse av verdiene, grunnfjellet ...
---
Trude har ryddet bort mangt og meget av sakene mine. Fortalte at hun tenkte å lage til en slags butikk eller loppemarked i Snekkerbua og selge de og forskjellig annet, for å skaffe penger til starten på ny fremtid og et annerledes liv – underforstått: uten meg.
Trist å høre og trist å se.
---
Trude snakker en del om hvor gledelig det er at Balder og Idun nu kan få besøke sine søsken og sin familie. At den saken er ordnet. Og at det var bare det hun ville.
Jeg sier til henne at hun kan ikke ville hva som helst eller noe og samtidig blind og vettløs uhemmet gjøre hva som helst av løgn, falskhet og ondskap for å true og tvinge seg til sitt mål.
Og at jeg selv nu var i ferd med å gjøre noe lignende. Men at Gud røsket tak i meg og fikk meg til å snu, angre, bekjenne og skjønne!
Jeg sier samtidig til henne at hun ikke skal se bort ifra muligheten av at hun selv efter hvert også tenkeligvis kan komme til selv å ikke ønske de på besøk her eller i kontakt med ungene og familien her. Hva da? Hva skal hun og vi gjøre da? Der har Trude et tankekors hun enda ikke har tenkt på!
Slikt kan jo kunne komme til å skje, på så mange slags forskjellig vis, - i de beste familier.
Er hun og vi da som foreldre maktesløse og fullstendig uten myndighet og råderett?
Burde hun ikke ha tenkt på dette og slikt for lenge siden?
---
--- Ifra papirlapp, denne dagen:
Hva Gud har sammenføyd skal ikke mennesker skille ad.
Bernhard telefonerte før midnatt. Snakket med Trude og meg.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 01, dato: Tirsdag 02. januar 2007:
---
---
Trude sa enda en gang at grunnen til at hun kom hjem igjen var at hun syntes synd på meg. Det virker nokså entydig for meg som at hun noe kjekk sier dette i den dobbelte betydningen et slikt utsagn kan ha.
---
Selvfølgelighetene er ikke selvfølgeligheter for alle og enhver.
---
Kjære Alf Larsen eller kjære Per Roald sier etsteds, omtrent som så - at:
De som kommer med det nye er de som bærer det gamle uskadet frem gjennom tidens forvirring.
---
--- Ifra papirlapp, denne dagen:
Idun kom med Urda og Solborg.
Anne Kristine telefonerte ved 11-tiden og snakket med meg.
Mormor også telefonerte. Truet først enda mere med inkasso etc. – (myntet på Trude?) – derefter, efter å ha snakket med meg, roet seg.
Hun er alene, - og jo forferdet og forskrekket over alt som har skjedd denne julen! Har kanskje aldri skjedd noe så trist og forferdelig i hennes liv før, sier hun.
---
--- Trude kommenterer, ifra samme papirlapp, denne dagen:
Nei, da, hun er nok egentlig glad – bare litt engstelig og fornærma. Av grunner som ikke jeg, Trude som skriver dette skal like å uttale til offentligheten.
5, 1 grader C kl. 03.40.
Mindre regn.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 01, dato: Onsdag 03. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt omkring lavest x plussgrader Celsius, tror jeg.
---
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 01, dato: Torsdag 04. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt omkring lavest x plussgrader Celsius, tror jeg.
---
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 01, dato: Fredag 05. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt omkring lavest x plussgrader Celsius, tror jeg.
---
---
--- Ifra papirlapp, denne dagen:
Natalie telefonerte ved 12-tiden.
---
--- Trude, ifra samme papirlapp, denne dagen:
R: Hallo.
T: Hallo, det er meg, Trude. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?
R: (Legger på telefon.)
T: Ringer på nytt, for hun tror det ble brutt.
R: Hallo, ja.
T: Det ble brutt.
R: Nei, det ble ikke brutt, det var jeg som la på. For du får finne ut hva du skal gjøre. (Legger på igjen.)
T: (Ringer til Rune for 3. gang.)
R: Hallo.
T: ... Men jeg er redd for du er sint på meg.
R: Ja, jeg er en farlig drapsmann, sånn som måren det er meg!!! (Slenger røret på.)
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 01, dato: Lørdag 06. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt omkring lavest x plussgrader Celsius, tror jeg.
---
Trude har noen flere rettelser hun vil jeg skal gjøre angående mine Dagboksnotater for torsdag 28. desember 2006 – angående Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin innblanding i disse siste hendelsene. Jeg skal her forsøke å fremføre disse:
Trude sa at det var en annen dame ifra Barnevern-tjenesten – antagligvis ifra Tysvær kommune – der hos Margret (torsdag 21.12. 2006?). Hun het Hilde og Margret sa at hun hadde kjent henne i 13 år.
De visste at hun skulle komme hjem til Margret den dagen. Trude og Bernt hadde derfor avtalt å kjøre bort til noe annet sted med Trude og ungene før hun kom. Det rakk de ikke, - for hun var kommet noe før hun egentlig skulle komme. De kjørte likevel bort (til Steinerskolen i Haugesund?) efter at hun var kommet, og Trude vekslet knapt et ord med henne. Da de utpå kvelden kom hjem til Margret igjen var fortsatt, viste det seg, denne Hilde der. Trude snakket heller ikke da noe med henne.
Margret må imidlertid ha snakket med denne Hilde – om Trude og vår familie. Og Hilde efterpå ha tatt kontakt med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, - for dagen efter ble Trude kontaktet pr. telefon av Ingeborg Nyland derifra. To ganger. Som beskrevet. Ingeborg Nyland hadde den andre gangen satt Trudes telefon over til saksbehandler Cathrine Ottesen i Sosial-tjenesten i Vindafjord kommune. Denne Cathrine ønsker å gi penger til Trude. Som beskrevet. Trude sier nu at det var hun som foreslo for Margret å få pengene overført til Margrets bank-konto. Og at Margret hadde samtykket i dette. Trude oppgir derfor denne Margrets bank-konto til Cathrine Ottesen i Sosial-tjenesten i Vindafjord kommune.
Efterpå telefonerer denne Cathrine og forteller at de har oppdaget at den bank-kontoen Trude har oppgitt tilhører Margret, og at de derfor ikke kan overføre penger til den bank-kontoen. Som beskrevet. Og at det var denne Cathrine som avtalte å treffe de efterpå ved bensin-stasjonen på Aksdal. Trude ble kjørt dithen og gikk ut av bilen og traff der denne Cathrine som gav Trude en konvolutt. I denne konvolutten var 5.000,- kroner i kontanter samt et brev datert fredag 22.12. 2006 ( ekstern ) ifra Sosial-tjenesta i Vindafjord kommune. Og en gul papir-lapp ifra denne Cathrine påskrevet med penn følgende tekst:
”Hei. Nr. mitt er: 53655609.
Eg er tilbake på jobb 3. jan. og vil ta kontakt med deg da.
I mellom tiden må dere ha god jul og ett godt nyttår.
Mvh. Cathrine!!”
Denne Cathrine sier også til Trude at hun ikke må gi pengene til Margret, men bruke pengene til mat og klær.
Det lengre brevet ifra Sosial-tjenesten i Vindafjord kommune datert fredag 22.12. 2006 er på flere slags vis interessant – og lar vi naturligvis inngå i den øvrige Saks-dokumentasjonen! Det står blandt annet at det er svar på en søknad ifra Trude datert onsdag 20. desember 2006.
Noe av det mest interessante med det hele – med hensyn til hvordan Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune involverer seg – er vel likevel kanskje blandt annet hvordan de aktivt, uten så meget som et spørsmålstegn, gjør seg delaktige i kidnapping, etc.!
Og hvordan de aktivt og ivrig nu enda og videre forsøker å splitte og å ødelegge vår familie!
---
En lapp Trude viste meg i dag, hvor hun har skrevet følgende:
”Jeg er ikke en ressurs for mine egne barn, jeg er eksperten – den hel-kvalifiserte innvidde i deres liv. Å si jeg er en ressurs for mine egne barn er å gjøre meg meget liten.”
Balder hadde sagt til Trude at: - Selvfølgelig er du ikke bare en ressurs-person for dine egne barn, - det kan jo hvem som helst være.
Bernt var der også. Balder hadde, så vidt jeg forstod det på Trude, vært med på å formulere dette som stod på lappen. Og det er ikke vanskelig å skjønne og å se. Formuleringen bærer sterkt preg av det.
Formuleringen ble til av de efter Ingeborg Nyland (i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune) sine ord til Trude i telefonen.
Forunderlig forskrudd få av de som tenkte på at barna har to foreldre, altså også en far! Eller som tenkte på å finne ut av hva som var skjedd! Eller som tenkte på barnas ve og vel!
---
Margrethe (Margret heter hun vel egentlig) telefonerte Trude forleden dag nokså nylig efter at jeg var hjemkommet. De snakket litt, men Trude forsøkte av hensyn til andre ting – særlig vår bearbeidelse av hendelsene - å gjøre samtalen noe kort.
Margret spurte også om Trude har levert meg det brevet Margret skrev til meg straks før Trude dro hjem. Trude sa at det har hun enda ikke gjort. Jeg syntes jeg hørte at Margret sa at det skulle hun ha gjort for lenge siden.
Trude nevnte dette brevet ifra Margret til meg også nokså snart efter at hun hjemkom, men jeg har hatt inntrykk av at Trude har vært tilbakeholden og nølende med å gi meg brevet. Jeg har hatt mye annet å tenke på og har ikke spurt noe efter brevet. Men jeg tror det var omtrent dagen efter denne Trudes telefon-samtale med Margret, at Trude nølende og sakte kom gående ned trappen, lesende konsentrert – som for å vurdere om brevet avslørte noe og om jeg burde få det eller ikke – eller Margret unnskyldes. Kanskje hadde hun lest bare litt av det fra før. Trude virket noe usikker, men gav det til meg. Innholdet i brevet var slik:
”Til Rune Hansen. 26.12. 06.
Eg beklager veldig at eg har såra deg, eg snakka til deg som ein venn, eg dømte deg ikkje, men fortalte deg kva eg følte og mente. Eg støtter Trude viss ho treng det, ber meg om det. Eg håper inderleg at alt ordner seg for dere, dere har fantastiske 9 mennesker som dere er foreldrar til. Eg er glad i dere alle og har respekt for dokke. Eg er ikke fordomsfull. Har vår Gud, i heimen. Eg vonar at eg kan besøke dere og jentene, og at Trude kan besøke meg med barna, av og til. Vonde ord blir ikkje verandi i heimen min, men dei gode ord får blomstre og nære oss. God jul.
Hilsen Margret Karitas Bjarmadottir
D.S. Barna har hatt det gott her og Trude har vore fantastisk tolmodig og omsorgsfull.”
---
Trude forteller iøvrig at hun og ungene fikk enda mange flere gaver ifra Margret enn alle de gavene de hadde med hjem den kvelden jeg og Gudmund hentet de i Aksdal. Så mange at de ikke fikk plass til alt i bilen!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 01, dato: Søndag 07. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt omkring 7 - 8 plussgrader Celsius, tror jeg. Og i dag klokken 11.30 er den 7, 7 plussgrader. Det er blitt noe kaldere, tror jeg nok. Ellers har det vel i de siste ukene vært stort sett nokså mildt, tror jeg. Idag nokså grått, med fint stri-regn.
---
Gudmund begynner så smått å bli bedre. Han er nokså snørrete enda, men øre-betennelsen nesten borte i begge ørene og han kjenner seg bedre, - minst likså bra som i går.
Alle vi andre er også blitt betraktelig bedre.
Gudmund har hatt det verst nu den siste uken. Men han har fortløpende fått medisiner også. Endog en antibiotika-kur – Apocillin. Og Johannes-urt-olje (Hypericum) omkring ørene og i ørene. Etc.
Urda synes som sakte og sikkert å bli bedre.
---
Per kom på besøk på kvelden og ble her en stund. Han ville høre og se hvordan det går med oss efter alt som har skjedd.
---
Det må bli slutt på dette at folk føler seg skamfulle eller redde fordi den offentlige Barnevern-tjenesten med sin forkvaklede ideologi sier ditt eller datt! Vi lever ikke bare i Norge, - vi lever og bor også i virkelighetens verden.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 02, dato: Mandag 08. januar 2007:
Rett før jeg våknet i dag hørte jeg en stemme innenfra som sa til meg: - Nu begynner vinterstormen.
En merkverdighet jeg også fortalte til Trude. Jeg tenkte nokså straks på Synnøves ord.
---
---
Nedenstående – herunder – ble skrevet (med kulepenn på papir) mens jeg var innesperret på Haugesund sykehus, Psykiatrisk avdeling:
---
Klokken omkring 14.30 ankommer tre politimenn vårt hjemsted. Den ene av de er lensmann Løkken. En av de andre heter Kjetil. De kommer i et meget så spesielt og overraskende ærend. For å ta meg med til en psykiater i Skjold, efter ordre ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! Jeg får hverken ta med meg jakke eller tannbørste eller noe som helst, og heller ikke snakke med noen i familien først!
Psykiateren i Skjold snakker litt med meg, med lenmann Løkken til stede og lensmann Kjetil på gangen utenfor. Efter at vi har vært til psykiateren dukker Arne Ødegård opp i sin bil. Jeg tror han sa at han var blitt oppringt av en sjokkert Trude. Han spurte hva som nu skjer og kjørte videre igjen.
Psykiateren sa at jeg vil bli tvangsinnlagt til psykiatrisk observasjon i Haugesund for inntil tre uker, med mulighet for forlengelse eller forkortelse! Jeg foreslo at han snakker en stund med Trude før så skjer. Han sa at det vil han gjøre – og så eventuelt straks efterpå omgjøre sitt vedtak.
Jeg blir av lensmann Løkken og Kjetil kjørt til sykehuset i Haugesund for tvangs-innleggelse. Der blir jeg bedt om å snakke med enda en psykiater (ifra Sri Lanka) med en dame ved navn Kirstin til stede. Samtaler med de en stund, og blir undersøkt fysisk, og derefter henvist til et rom – hvor Balder og Idun har ankommet og sitter. Også de temmelig så forundret! De blir her en stund og vi snakker om dette forunderlige. Balder har med seg en mobil-telefon, og telefonerer blandt annet Trude – som vel også telefonerer. Reglene er at de som besøkende kan bli her til klokken 22, og at de ikke kan låne meg sin mobil-telefon. Hvis jeg skal telefonere noen steder så må jeg først spørre betjeningen, og så eventuelt telefonere ifra resepsjonen.
Idun telefonerer Per Snabel for å høre om han kan kjøre henne til Trude ifra parkeringsplassen her ute. Det vil han – og Idun kjøres dithen. Balder blir her til straks før klokken 22. Han skal komme hithen igjen i morgen.
Vi får blandt annet høre følgende:
- At Per Snabel av politiet ble forbudt å besøke eller oppsøke Trude i hele dag! Hvorfor vet jeg ikke.
- At det i og omkring vårt hjemsted i Vikebygd befinner seg mange politifolk, pluss mange av damene ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. At de ikke ville forlate vårt hjemsted når Trude ba de om det tre ganger, - ikke før hun den fjerde gangen ba de om å dra til Helvete bort vekk med seg!
- At damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune prøvde å få med seg Trude og ungene bort vekk derifra, ifra vårt hjemsted! At Trude sa at hun i det heletatt ikke ville snakke med de uten via advokat. Og at Trude alt har kontaktet advokat, som ble rystet over hva hun fortalte og sa at det som nu har skjedd er meget så alvorlig og ulovlig!
---
Psykiateren i Skjold ville snakke en stund med Trude før han eventuelt straks efterpå iverksatte en snu-operasjon. Han sa han ville snakke med henne straks efter å ha snakket med meg. Per Snabel kjørte for å hente Trude til ham, men ble av politiet nektet – også å besøke eller oppsøke Trude i hele dag. Dermed kom Trude seg ikke dithen.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 02, dato: Tirsdag 09. januar 2007:
Alt nedenstående for i dag – herunder – ble også skrevet (med kulepenn på papir) mens jeg var innesperret på Haugesund sykehus, Psykiatrisk avdeling:
---
Jeg skrev noen ord fra mellom klokken 22 til midnatt i går. Noen dagboksnotater og en klage på den frihets-berøvelse jeg nu er utsatt for og den krenkelse og det overgrep jeg og min familie ble utsatt for i går – ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Det grove makt-misbruk vi ble utsatt for, enda en gang.
Jeg la meg til å sove ved midnatt, og våknet i dag ved 5-tiden. Jeg kjenner det er kaldere ute. Jeg fikk i går hverken ta med mine klær eller noe som helst. Fikk låne noen klær og et teppe her, men er fortsatt noe tynnkledd. Jeg ble i går orientert om at en av reglene her er at hvis jeg skal røyke så må jeg gå ut i en slags innhegning her ute for å gjøre det. Og det gjorde jeg, med et teppe over skuldrene. Nu når jeg våknet i dag tenkte jeg på den grove frihetsberøvelsen jeg her nu er utsatt for, og tenkte at jeg likevel tenner meg en røyk her inne på det rommet jeg er tilvist. Jeg har røykt tobakk i mange mange år, - den ene lasten jeg har og synes ille om, men som dog er der.
Gudene vet hva som nu videre skjer!
---
Jeg er naturlig mest av alt bekymret for Trude og ungene. De vet knapt hvor jeg er og hva som skjer med meg – og er nok med rette bekymret og engstelige. Damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune satt bare og ventet og håpet på en slik gunstig anledning til å kunne videreføre sin trakassering!
Margret visste antagligvis lite om det spillet hun nu har latt seg bruke som en brikke i?! Hun forstår det bare ikke. Hun er opphengt i seg selv.
---
For meg er det enda en svært så trist og maktesløs situasjon å befinne seg i.
---
Balder, og mange med ham, synes som å tro at ondsinnede mennesker egentlig ikke finnes.
Så naivt og uerfarent!
---
Det er slik som jeg så ofte før har sagt det:
Dumheten og ondskapen er nære og kjære søsken!
---
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune leker seg med våre liv, som om vi var gjenstander. Verdiløse gjenstander!
---
Trude og ungene er meget bekymret og engstelige for meg nu – med rette. Likesom jeg med rette er bekymret og engstelige for de nu i alt dette som Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune bedriver!
---
Klokken er nu 8.00. De kom inn her og tok blodprøve ifra min høyre arm nu for 5 minutter siden. Jeg sa samtidig at jeg har en klage skrevet i forhold til at jeg befinner meg her. Damen som het Høyland her nu sa at hun skal komme igjen efterpå og hjelpe meg med det. Hun sa og at: - men nå vet jeg ikke om Kontroll-kommisjonen er her før fredag, eller torsdag, men vi skal finne ut av det.
I går ble det sagt til meg at en slik klage ville bli behandlet samme dag. Hva er sant og hva er usant i så måte? Er det mere lureri?
---
Jeg ønsket naturligvis ikke å bli tatt blodprøve av, men sa ingenting om det likevel nu. Jeg skal for ordens skyld gjøre oppmerksom på det efterpå. Jeg sa at jeg er her frihetsberøvet og derfor ønsker å klage. Hun sa at hun er klar over det og vil hjelpe til med klagen, å få den levert. Jeg har sovet igjen, et par timers tid. Jeg våknet, ble vekket, av at de kom inn.
---
HER MANGLER EN SIDE (S. 4 – FOR 09.01. 2007) MED DAGBOKSNOTATER, SOM ANTAGLIGVIS OVERLEGE JAN NORCON ROTET BORT I BEGYNNELSEN AV MØTET I KONTROLL-KOMMISJONEN, DA HAN SKULLE ORDNE MED EN KOPI TIL KONTROLL-KOMMISJONEN.
KONTROLL-KOMMISJONEN HADDE IKKE I DET HELETATT MOTTATT MIN SKRIFTLIGE KLAGE, VISTE DET SEG! (VAR DET OVERLEGE JAN NORCON SOM HADDE ROTET DEN BORT?)
JEG SKAL SJEKKE OM ADVOKAT LØVÅS KAN GI MEG EN KOPI ...
---
Klokken er nu 8.30. En dame som heter Borghild sa at hun i dag er min kontakt-person. Jeg sa at jeg tenkte på klærne mine, som Kirsten i går sa at hun ville få vasket ferdig i god tid til i dag. Borghild og jeg gikk for å se efter, og de var ikke ferdige likevel. Enda mere lureri?
Borghild nu fikk tatt en kopi av min klage, med vedlegg mine dagboksnotater ifra i går her til i dag her klokken 08.30.
Klagen skulle hun få avlevert nu. Jeg forstod det som at hun skulle få den avlevert nu så fort som mulig, - men gudene vet?
---
En dame var her inne nu og spurte om mitt fødselsnummer, - sa at de ifra lab-en ville vite det. Jeg gjorde henne samtidig oppmerksom på at jeg ikke ønsket at blodprøve skulle bli tatt eller brukt.
---
Jeg forholder meg her naturligvis helt og holdent sindig, saklig, høflig, rolig og vennlig. Annet ville ha vært meningsløst og fremmed for meg. For ordens skyld bare for å ha det sagt her og nu.
---
Jeg bør vel fortest mulig få kontaktet advokat og slikt?
---
Klokken er nu blitt 11.30. Jeg fikk besøk av 3 eller 4 leger her på rommet samtidig – som jeg nu har snakket med. Overlegen sa at han beslutter at jeg innlegges for observasjon i inntil 10 døgn pluss eventuelt 10 døgn ytterligere – i henhold til paragraf 3, 8, en slags observasjons-paragraf.
Jeg fikk inntrykk av at overlegen mislikte hjemmeskole, hjemmefødsler og så forskjellig som for meg og min familie er selvfølgeligheter.
Borghild, min kontakt-person – sier at det trengs en ny klage, dvs. en liten tilføyelse til klagen. Hvilket vi fort får unnagjort.
Jeg får låne en mobil-telefon – telefonerer Trude. Balder kommer. Klokken nu 12.00.
Advokat Løvås telefonerte og kommer om en times tid. Efter anmodning ifra Trude.
Sigmund telefonerte, også efter anmodning ifra Trude. Klokken 13.
---
Overlegen virket som interessert i vårt eller mitt livssyn og livsstil og det der med hjemmeskole og hjemmefødsler. Og antipatisk innstilt og på linje med damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Jeg bør vel spørre ham om han har tenkt å politi-anmelde oss av den grunn, eller av den grunn holde meg innesperret her. Hva det egentlig er han har tenkt på å gjøre med den saken?
Vårt livssyn og vår livsstil og alt det der er jo dog høyt verdsatt og respektert i det vide og brede, både lokalt og iøvrig – hvilket vi til stadighet mottar positive og gledelige responser på.
Min og vår virkelighets-oppfatning, - som om den ikke både er mere reflektert og normal i forhold til felles-menneskelige verdier og inter-nasjonale konvensjoner og lov og rett enn de flestes? Hva skal han så gjøre med alle baptister, Jehovas Vitner, adventister, Kystparti-stemmere, mc-gjenger, disco-freaks, osv., osv.?!
Det samme som imot meg?
---
7 biler i går, ved hjemstedet vårt i går, forteller Trude. Politi- og Barnevern-tjeneste-biler.
Trude telefonerte ved 18-tiden, Arne Ødegård også og Per Snabel.
Barnevern-tjeneste-damene hadde forsøkt å lokke Trude til å forlate vårt hjemsted! Hvilket vel i praksis ville ha ødelagt vårt hjemsted.
---
Vebjørg Lie telefonerte på kvelden. Noen hadde tipset henne om hva som er skjedd. Hun sa jeg må spørre om å få se min journal, og om hvem som er tutor, og så politi-anmelde tutor. Og at de har ingen som helst rett til å holde meg her.
Jeg snakket efterpå med Kirsten her om dette. Hun sa blandt annet at det nu ikke mere er noen tutor, ifra 01.01. 2007 gjelder ikke dette med tutor mere, og at jeg riktig nok kan få se min journal i morgen.
Vebjørg sa og at dette med Kontroll-kommisjonen er bare lureri. At bare vent så får jeg se.
Psykiateren i Skjold som politiet bragte meg hen til i går sa at jeg kan klage til Kontroll-kommisjonen, og at de vil behandle klagen samme dag. Det var i alle fall lureri. Han heter vel forresten Kleiven. Her ble det derimot sagt at Kontroll-kommisjonen vil behandle saken på onsdag, torsdag eller fredag.
Efter den korte samtalen med Kirsten fikk jeg av merkverdig grunn ikke låne telefon for å telefonere Trude. Merkverdig.
Balder ble her det meste av dagen, og var ute i noen ærender. Advokaten snakket en stund med ham også.
Runar telefonerte også på kvelden.
Jeg spurte damen som spurte om mitt fødselsnummer om hun hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke ønsket blodprøven brukt til noe som helst. Hun sa at hun hadde forstått meg slik og hadde formidlet dette klart og utvetydig enda en gang.
Det forundret meg at Kirsten snakket som om hun og de anså hjemme-undervisning som ulovlig, slik som vi driver hjemme-undervisning. Da hun så hvor forskrekket jeg ble sa hun at hun egentlig ikke har greie på det.
Merkverdig.
Jeg bare registrerer slikt noe sindig og saklig.
---
Det virker mere og mere som at det er Margret og Balder ilag med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune som står bak det som nu skjer. Balder mere enn noen av oss har ant!
---
Han sier svært så mye umodent og uforstandig, som mere og mere tyder i den retningen og på falskhet og svik. Grov falskhet både overfor meg og Trude, og sine søsken.
---
Jeg tror ikke advokat Løvås fikk med seg at Balder (som også er min sønn) er å betrakte som motpartens representant i denne saken.
Han tenkte eller ante max kanskje at dette er noe jeg tror og tror feil i. Hans naivitet er lett å forstå.
---
Overlegen her og Kleiven i Skjold synes som å være i pakt med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Som uhemmet å være det.
---
Den rette virkelighets-oppfattelse, - Arbeiderparti-ideologiens nye motto og slagord!?
---
Vi bruker alltid å betale våre regninger, ganske så punktlig og ryddig. Nu ligger flere regninger hjemme som skulle ha vært innbetalt i disse dager. Trude kan ikke nok med det, og jeg er her og har derfor ikke anledning til å kunne gjøre det. (Jeg må hjem for å kunne gjøre det.) Hverdagslivets realiteter. Det er mange slike.
---
Barnevern-tjenesten i Norge, og Psykisk helsevern-tjenesten i Norge, - søsken?
---
Jeg bør vel spørre om å få se Kleivens rapport!
---
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune har nok alliert seg tungt med Skaun (og Rindal) kommune i denne saken!
---
Balder og Idun er nu tydelig nok (av mangt og meget jeg ser og hører ifra de) bergtatte langt inne i det babylonske fangenskapet. Også Idun nu.
---
Trude og ungene venter på sin mann og sin far. Det er vel umulig at de kan holde meg her?!
---
Er det vel ikke det Balder?
---
Hva svarer Balder mon tro på dette spørsmålet?
---
Vær tålmodig nu Trude!
---
Det som skjedde i julen var ingenting annet enn Balders forsøk på å lokke Trude over til motparten. Klarer Balder å være seg det bevisst? Eller når å bli seg det bevisst?
---
Har Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune makt og myndighet til å holde meg innesperret her?
---
De leter vel langt og lenge efter å finne en slik makt og myndighet!
---
Kjernen i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sitt angrep på oss har hele veien vært vår hjemmeskole og hjemmeundervisning.
---
De forsøker også å fremstille det som at vi lever isolert og er noen særinger avsondret fra verden og virkeligheten.
---
Trude kjente seg med rette krenket av advokat Løvås (deres telefon-samtale i går), som var ufin nok til å forsøke å sette seg over hennes ansvar som mor.
---
Hører du det tordne, Trude?! Lyn underveis!
---
Jeg ønsker å politi-anmelde at jeg nu befinner meg her.
---
Jeg ønsker en times tid hjemme for å hente saks-dokumentasjon til politi-anmeldelsen først.
---
Jeg ønsker også å se journalen min, - deriblandt også rapporten ifra Kleiven.
---
Trude på sin side vil også politi-anmelde at jeg befinner meg her. Kanskje også Per og Mona Snabel? Og kanskje også Arne og Liv Ødegård?
Og kanskje også andre?
---
Jeg ønsker også å snakke hjemme eller i telefon med Trude. Som jeg har meget meget gode nyheter til!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 02, dato: Onsdag 10. januar 2007:
Alt nedenstående for i dag – herunder – ble også skrevet (med kulepenn på papir) mens jeg var innesperret på Haugesund sykehus, Psykiatrisk avdeling:
---
Klokken er 6.30. Jeg våknet nettopp, og to av betjeningen her (to unge damer) kom nettopp og låste seg inn her og spurte om jeg har sovet godt. Jeg sa at jeg har sovet godt, ja. – Det er fint, sa de. - Håper at du får en god og fin dag. Jeg sa takk.
Jeg har sovet godt i to omganger. Var våken en times tid i natt, men sov godt både før og efterpå.
---
De sa også at jeg ikke må røyke her eller inne, men da heller gå ut i innhegningen. Ellers må de ta ifra meg lighteren. Jeg sa javel. At det skal jeg gjøre.
---
Rolig formiddag. Frokost med kaffe. Småprat med folkene her. Klokken er snart 9.30.
---
Klokken er 14.30. Jeg har vært i samtale med den egentlige overlegen og Sidney (? ifra Sri Lanka). Derefter snakket med Trude i telefonen en times tid. Hun fortalte blandt annet at de som forsøker å telefonere meg blir avvist. Jeg spurte efterpå Kirsten om det stemmer, og hun sa ja. Trude fortaltes at hennes advokat har politi-anmeldt Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune (og politiet?), og hun vil jeg skal efterspørre min journal. Jeg fortalte litt om mine dagboksnotater ifra sist i går. Jeg snakket så vidt med Gudmund, Frøydis, Stauda og Mariel. Efterpå har jeg spist middag. Klokken ca. 15 skal jeg igjen snakke med overlegen, fikk jeg beskjed om. Trude fortalte og at NRK Rogaland har telefonert. Marianne utskrives nu. Hun har vært her siden i går, sier hun.
---
--- (side x 1:)
Klokken 16.40. Advokat Løvås har vært her en halvtimes tid eller mere og vi har snakket. Mest han. Og han snakket flott og fint.
Straks før han kom telefonerte jeg Trude og snakket litt med henne.
---
--- NOTERT PÅ EN LAPP:
Efter samtalen med den egentlige overlegen la jeg meg ned på sengen i omtrent 5 minutters tid. Nokså medtatt av hva han fortalte. Derefter spurte jeg Borghild (?) om jeg kunne få telefonere hjem til Trude, og fikk det. Vi snakket ikke mye eller lenge. Jeg hvisket at hun burde stikke av nu, - og Trude forstod meg straks. Stort mere ble ikke sagt. Jeg snakket litt med den tomme telefonen efterpå. Og så kom beskjed om at advokat Løvås var kommet og ville snakke med meg. Jeg gav ifra meg telefonen og sa at samtalen ble brutt. Og advokat Løvås og jeg snakket. Jeg sa ingenting om dette og samtalen med den egentlige overlegen til ham.
---
---
Rolig utmot kvelden. Så fikk jeg beskjed om at det var besøk til meg, Balder. Balder satt her en halvtimes tid og pratet med meg. Jeg var trett og klar og la meg til å sove efterpå. Våknet igjen ved 11-tiden på kvelden. Kaldt ute i ennhegningen.
Tror jeg forsøker å legge meg igjen om en times tid eller to.
---
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune syntes ikke de fikk det som de ville overfor min familie. Hvilket fremgår av vår brev-korrespondanse med de. Derfor sår de tvil om min psykiske helse og tilstand, for å få meg innesperret og unna veien. Derfor er jeg her nu – innesperret og isolert ifra omverdenen. Men hvem her er vel interessert i min versjon av saken? De tar det tydelig for gitt at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin fremføring av saken er den reelle og rette.
---
I går efter at Vebjørg Lie telefonerte ble plutselig min adgang til å kunne motta besøk eller telefoner innskrenket til bortimot ingenting. Ikke heller selv får jeg telefonere, annet enn begrenset til min kone, tror jeg. Jeg får enda iallfall skrivepapir og en penn, men knapt nok røyke.
---
--- (side x 2:)
Advokat Løvås fikk med seg de dagboksnotatene jeg har gjort her. Han skal ta de med seg hit igjen i morgen.
Overlegen sa at Kontroll-kommisjonen kommer i morgen og skal behandle min klage. Selv har jeg ikke mulighet for å kunne fremlegge dokumentasjon og slikt, - fordi jeg her er bortimot fullstendig isolert og frihets-berøvet, og har ingenting annet enn de klærne jeg går i. Jeg har også en smule tobakk, en lighter, litt papir og en penn – slikt noe småtterier. Jeg har heller dermed ikke mulighet for å kunne gi advokat Løvås noen slik saksdokumentasjon, som jeg har liggende hjemme. Og advokat Løvås sier at møtet med Kontroll-kommisjonen blir en slags form for rettssak som skal avgjøre min videre skjebne – og min familie sin!
Jeg er med andre ord ganske så maktesløs og isolert og forskrekket og forundret. Her leker de seg med våre liv – fullstendig som om de er verdiløse gjenstander, mere og mere. Rettssikkerhet og slikt hører til hvor?
---
Mange i betjeningen her synes som å være anstendige og normale mennesker. Men ingen av de aner eller vet særlig hva som foregår, - bortsett fra hva de ser med sine egne øyne og ører. Overlegene her og noen til vet derimot mere, men synes ikke som å ønske eller makte å gjøre noe menneskeverdig med saken.
---
--- (side x 3:)
Overlegen sin andre og siste samtale med meg i dag peker i retning av at jeg og min familie ytterligere vil bli overtrampet i morgen, av Kontroll-kommisjonen også.
---
En ung dame ankom dette stedet i går, fullstendig nedbrutt og i elendighet. Hujn syntes som i lang tid å ha sunket dypere og dypere ned i elendighet. Jeg stod i innhegningen og røykte, inntil veggen der i håp om å få noe slags ly og vern imot vær og vind. Hun kommer nevrotisk og nedbrutt dit ut, nært fotfulgt av pleiere. Jeg hilser på henne, spør om hun er betjening eller innlagt. Hun skuler på meg, - og sier: - Jeg har vært utsatt for incest. Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var 4 år til jeg ble 16 år! Så satte jeg fyr på meg selv, overlevde og er brannskadet!
Jeg la min arm omkring henne, og sa: - Stakkars deg. Jeg ser din fortvilelse og hvor langt nede du er. Stakkars deg. Men du skal vite at ikke alle er slik at de misbruker, - det finnes noe annet også. Jeg vil bare fortelle deg det. Hun skyndte seg inn igjen. Ved døren stod en urne med en nesten meterhøy busk med grønne blader. Ved siden av lå en kvist. Noen var gått så nært forbi at kvisten var brukket av. Den var full av grønne blader. Jeg tok den opp og kikket på den. Derefter gikk jeg efter henne – og sa: - Kom her så skal jeg vise deg noe. Vi gikk imot døren til ut igjen, og jeg sa: - Du ser denne kvisten her, den er full av grønne blader, og har falt av fra busken der. Nu skal jeg vise deg noe. Vi tar av bladene, slik og slik, og slik, og slik, og enda mere. Vi tar av det meste av bladene. Enda litt mere, ja enda litt mere. Du ser det blir ikke mye igjen på kvisten. Og nu gjør vi slik med denne kvisten, at vi stikker den dypt ned i jorden i potten. Se her. Ja, enda litt dypere. Nokså dypt ned ser du. Det blir ikke så mye over jorden. Det som nu vil skje, er at denne kvisten vil forsøke å rote seg, å få røtter. Bare når vi først gjør slik vil den kunne klare å få det til. Den vil kunne klare å få røtter, der nede i jorden. Og disse røttene vil kunne klare å nære de knoppene som fremkommer på kvisten her over jorden. Og disse knoppene her oppe vil kunne springe frem og bli til en ny busk, som vil kunne bli likså fin som den som den falt av ifra. Kanskje enda finere! Vi kikket på hverandre, og jeg sa: - Jeg ser du skjønte det der. Riktig så dypsindig. Det var det jeg ville vise deg.
Hun sa: - Jeg blir gladere og gladere nu. Du er riktig så snill en du Rune. Så skyndte hun seg inn igjen. Det var lett å se i går at hun ble gladere og gladere og søkte hen imot meg igjen. Jeg sa blandt annet til henne, - at med sinnsro kan vi næres ifra dybdene og ifra høydene. Kjenner du det? Og det er så godt å kunne være takknemlig og glad for alle de små og store gavene. Guds gaver, som kommer ifra det som er større enn alt. Samme hvor vi ser og hvor vi peker hen, så ser og peker vi på Gud, men bare på litt av Gud. For Gud er over alt større enn alt! Større enn feilene også.
I løpet av dagen sa hun til meg: - Jeg er frisk nu Rune. Og jeg er så glad! Og du er så snill og god!
Jeg sa til henne at alt dette også gledet meg.
I mitt første møte i dag med overlegen (og Sidney ifra Sri Lanka), var noe av det første overlegen sa til meg, - at jeg gjorde henne frisk igjen. Og at hun hadde sagt at jeg gjorde henne frisk med en plante.
Hun ble utskrevet i dag og reiste hjem igjen, og fortalte at også hennes mor hadde blitt så svært så meget glad.
Jeg fortalte henne også, at det rette ordet er så viktig. At ordene våre er så betydningsfulle.
Og jeg fortalte henne at denne busken er en som heter Solanum til fornavn, men at den dør fort hvis det blir frost og for kaldt. At mange busker, trær og planter tåler mye frost og kulde, - men ikke denne speielle sorten. Hun sa:
- Skal vi ta inn potten nu da, før det blir frost og for kaldt for den?!
Jeg sa: - Kanskje står det ikke til vår rådighet å gjøre så mye for den her og nu?
---
Jeg oppfordrer alle og enhver som føler de kjenner meg eller som tror at det er urett det som nu har skjedd – til inderlig å protestere! Dette er meget alvorlige saker og meget grov urett.
Protestere på så mange slags forskjellig vis!
Her ønskes ingenting holdt hemmelig!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 02, dato: Torsdag 11. januar 2007:
Alt nedenstående for i dag – herunder – ble også skrevet (med kulepenn på papir) mens jeg var innesperret på Haugesund sykehus, Psykiatrisk avdeling:
---
Jeg er fortsatt innesperret, frihets-berøvet og holdt isolert ved sykehuset i Haugesund, Psykiatrisk avdeling. Ganske så maktesløs, grovt krenket og forurettet.
---
Kontroll-kommisjonen kommer i dag, og skal behandle min klage. Jeg har en fornemmelse av at det blir som i norske Johan Herman Wessel (1742 – 1785) sitt dikt om bakeren og smeden, - og dommeren der!
---
Du gjorde henne frisk igjen, sa overlegen, og virket ganske så imponert over dette. De andre her også.
---
Klokken er omkring 9. Det sner her ute, lett og yrende. De sier det var mye sterk vind ute i går kveld og i natt, og litt frost – omkring 0 plussgrader Celsius. Jeg har vært og spist frokost.
Jeg var meget trett og sliten da Balder var her i går imot kvelden. Han ble her ikke lenge. Jeg sovnet fort efterpå og sov tungt. Senere på natten også.
---
Smeden og bakeren. Diktet begynner slik:
Det var en liten by, i byen var en smed,
som farlig var når han ble vred.
Smeden slår ihjel en mann og blir arrestert. Byens borgere klager over at de trenger smeden, til dommeren. De sier at byen har to bakere, men vel kan klare seg med en. Kan den eldste av bakerne derfor straffes i steden for smeden? Dommeren ser i lov-bøkerne – og finner intet forbud mot å rette smed for baker! Dommeren sier derfor, at den eldste av bakerne kan straffes i steden for smeden – og smeden settes fri!
---
Trude telefonerte ved 10-tiden. Hun hadde litt av hvert å fortelle.
Jeg snakket med Sidney efterpå. Vedrørende å få innsyn i min journal og andre papirer og slikt her om meg og denne saken. Han sier at jeg ikke kan få det før jeg utskrives, men at min advokat kan få det hvis jeg underskriver på det. Jeg underskrev samtidig på det.
---
Trude og advokater vil helst være til stede under Kontroll-kommisjonen i dag, og vi håper at det går i orden og at hun også kan være vitne samtidig.
I beste fall så er jeg en fri mann i dag eftermiddag, efter Kontroll-kommisjonens møte!
---
Klokken er omkring 12 og Trude kom. En stund efterpå Idun. Per kjørte de. Vi snakker om hva som har skjedd. Møtet med Kontroll-kommisjonen skal være klokken 14.30.
---
Nokså straks efter at jeg snakket med den egentlige overlegen i går og rett før advokat Løvås kom – telefonerte jeg Trude og sa: - Stikk av nu Trude. Nokså fort. Det ble ikke sagt stort mere i denne meget korte telefon-samtalen. Men Balder som kom efter hvert efterpå var blitt kontaktet av Trude – og snakket herifra også med henne litt via sin mobil-telefon. Nok om dette nu her i denne omgangen. Det ble likevel ikke til at det gikk slik. Jeg ble grundig skremt i løpet av samtalen med overlegen!
Før møtet i Kontroll-kommisjonen snakket jeg og med Trude en del om alt som har skjedd. Og Idun kom også.
Vi forespurte om Trude kan få være til stede i møtet med Kontroll-kommisjonen. Og fikk ja til svar.
Advokat Løvås som kom et kvarters tid før møtet sa at Trude heller bør vente utenfor og så innkalles som vitne. Dermed ble hun sittende utenfor. For hun ble likevel ikke innkalt. Dette var opplagt en stor tabbe, - hun burde i det minste ha vært innkalt. Hun burde ha vært til stede. Blandt annet for å tilbakevise løgnene til den andre overlegen (med dansk aksang) og Sidney! Hvilket hun fort og lett kunne ha gjort! Trude ble rystet da hun hørte hva de sa om mitt forhold til svangerskap og fødsler! Likesom jeg selv ble det!
Møtet ble nokså overfladisk, og Kontroll-kommisjonen hadde ikke engang mottatt min skriftlige klage! Derimot så det ut til at de hadde mottatt endel ifra motparten! Det var dommer Solbakken som ledet møtet.
Selv hadde jeg ingen som helst mulighet for å fremlegge noen som helst slags saks-dokumentasjon, - for her hvor jeg nu befinner meg har jeg jo ikke tilgang til stort annet enn de lomme-ruskene jeg har i buksen jeg går i!
---
På slutten av møtet som kanskje varte i 90 minutters tid, ble det sagt at kommisjonens avgjørelse vil foreligge senere i dag eller i morgen tidlig. Jeg tenkte med meg selv, at når møtet ble så overfladisk og hastig og mangelfullt – så betød det vel ikke at dette kommer den klagende til ulempe! Men kanskje de tenker annerledes og ikke etisk?
---
Trude og Idun satt her og ventet i lag med meg et par timers tid efterpå, - men noen avgjørelse kom ikke. Trude reiste hjem igjen, og Idun ble med henne.
---
Trude har tydelig og entydig vokst og modnet meget nu den siste ukes tid!
---
Trude hadde med en pakke med tobakk til meg, og Johannes-olje til å smøre meg inn på ryggen og skuldrene. Jeg smurte på henne også. Trude har hatt det svært så travelt nu i denne uken, - mildt sagt! Nesten så hun mistet morsmelken og ikke har rukket å spise! Selv om alle barna jo har ytet ekstra hjelp og har vært ekstra flinke, og flere naboer har hjulpet til og har vært til god hjelp!
---
Trude telefonerte og snakket med den andre advokaten mens hun var her, efter møtet. Han kunne blandt annet fortelle at damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune hadde forsøkt å få henne og ungene med til noe jeg tror han kalte Foreldre og barn-senteret i Haugesund.
Hadde de lyktes i det så hadde Trude og ungene nu befunnet seg i enslags lignende situasjon som meg nu, - under observasjon, utredning og overvåking, etc.! Med videre mulige forskrekkelige konsekvenser!
---
Ærlighet er frihet.
Frihet er ærlighet.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 02, dato: Fredag 12. januar 2007:
Alt nedenstående for i dag – herunder – ble også skrevet (med kulepenn på papir) mens jeg var innesperret på Haugesund sykehus, Psykiatrisk avdeling:
---
Hun her fra Korea sa: - Du er en klok mann du Rune. Jeg sa: - Det er kanskje klokt å forsøke å være klok?
Jeg ville vel ha sagt omtrent det samme om hun hadde sagt jeg er en vis mann, eller en kjærlig mann, osv.!
Hun sa også: - Hvordan har du det Rune?
Jeg sa: - Jeg har det vel bare bra jeg. Den som gjør sitt beste har det vel bra? Så jeg har det vel bra? Bortsett fra det som ikke er bra, - så har vel den som gjør sitt beste det bra? Jeg vil fortsette med å ha det bra jeg. Det tar ikke slutt det.
---
Det blodet som ble tatt ifra kroppen min av Sidney og en til mens jeg sov vil jeg be om å få tilbake igjen.
---
Hvem bør jeg efter alt dette tilsende regningene for kostnadene alt dette har medført for oss? De små og de store kostnadene?
---
Tidlig morgen enda og mørkt ute.
Den andre overlegen er også med i Kontroll-kommisjonen. Bare dette skulle vel tilsi at iallfall han ikke vil gi klagen medhold på noe slags sett og vis! Helt sikkert ikke, eller hva?
---
Sidney sa da jeg sa at jeg ønsket min kone til stede i møtet til Kontroll-kommisjonen, - at et slikt ønske aldri var blitt fremsatt før, - at slikt noe aldri har skjedd før. Han virket meget overrasket.
---
Den jobben advokat Løvås begynte på er ikke avsluttet enda.
Jeg ønsker for eksempel at han skal gi en kopi av min journal og alle motpartens sakspapirer til min kone.
---
Far til advokat Løvås var prest.
---
Vi har mye å snakke med advokat Løvås om.
Det trengs for vår del og for hans del.
Og Trude er nå også moden for det, tror jeg.
Den andre overlegen og Sidney har alt avslørt at de vitnet falskt imot meg i møtet til Kontroll-kommisjonen. Deres mangelfulle troverdighet er avslørt.
---
Var det dommeren eller overlegen som forsøkte å ville si at jeg er ute efter smiger, ære og karriære?
---
En av nattevaktene her, en ung gutt, tiltalte meg som far. Men det fremgikk av hva han sa at han ikke visste og vet at far er en heders-betegnelse, likesom mor også er det.
---
Noen av avisene Trude var i kontakt med syntes som å tro at denne vår sak er for privat til å egne seg for massemediaen.
Denne saken som vi er involvert i er det absolutt ingenting som helst privat med.
---
I en familie og et ekteskap hvor det er tillit, trygghet og trivsel er det enighet, omsorg og kjærlighet – og annerledes enn i en familie og et ekteskap hvor det ikke er det.
---
Klokken er nu 10. Jeg la meg til å sove igjen, og har nu vært og fått meg litt kaffe og brød. Det er kaldt der ute i innhegningen. Jeg skal spørre om å få telefonere min kone, for å få henne til å få advokat Løvås til å telefonere meg. Jeg har noen ting jeg vil ha snakket med ham om.
---
Trude fortalte at det hjemme hos oss i går klokken 8 ute var 2, 3 plussgrader Celsius.
---
---
HJEMKOMMET!
---
Fra det ene galehuset til det andre?!
Det er vel det Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune nu tenker, antagligvis?
Men hvem som passer best inn i et galehus er det vel ingen som følger med i denne saken som er det minste i tvil om?
---
Jeg hjemkom ved 14-tiden. Kontroll-kommisjonen gav meg medhold.
Jeg har utrolig mye å fortelle!
Men truslene og farene er dessverre på ingen som helst måte enda overstått!
Damene i Barnevern-tjenesten og den allianse de nu har bygd opp omkring seg er antagligvis ivrigere enn noensinne efter fullstendig å rasere vår familie og våre liv! Eller er disse mine ord for bastante og påståelige? Den som lever får se!
De skjønner ikke at de er avslørt forlengst og at spillet et slutt. Det er bare et spørsmål om tid, - som de ikke kan forhindre. De tenker vel å gjøre det enda verre for seg selv?
---
Sidney besørget på noe vis taxi hjem-kjøring for meg. Han sa jeg måtte betale egenandel, kr. 100,- eller var det kr. 120,- Taxi-sjåføren lånte meg sin telefon og jeg telefonerte hjem og snakket med Trude. Hun la en konvolutt med kr. 100,- i postkassen.
Jeg sa han ikke måtte glemme at jeg ønsker en kopi av min journal og alle papirer og dokumenter vedrørende meg og saken. Han sa at han kommer ikke til å glemme det. Han sa også, omtrentlig: - Og jeg kommer ikke til å glemme deg. Det er ingen mulighet for at jeg kommer til å glemme deg!
---
Vi klarte heldigvis å komme oss til Kontroll-kommisjonens møte! Det var mye feil-informasjon ute og gikk. Og da vi tilfeldigvis eller heldigvis likevel kom oss dithen, jeg og advokat Løvås, - hadde Kontroll-kommisjonen ikke engang mottatt min skriftlige klage!
For min del tror jeg det kan ha vært overlege Jan Nocon som besørget å rote den bort! Eller hva?
---
De fleste som hadde opplevd hva jeg nu har opplevd ville ha blitt syke, sønderknust og knekt av det! Og de ville ikke ha klart å komme seg bort og ut ifra det!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 02, dato: Lørdag 13. januar 2007:
Det regner her ute. Klokken 11.40 er temperaturen 5, 4 plussgrader Celsius. Grålig overskyet.
---
Vi telefonerte og snakket med Åse. Hun kommer hithen efter hvert med det første.
Og jeg telefonerte og snakket med Runar, og og med Marta Straume. Og med Sigve Saker. Sigve hadde lest hele Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 26.12. 2006, rubb og stubb!
---
Åse telefonerte på kvelden. Hun kommer i morgen.
Bernhard telefonerte også, og kommer også i morgen.
---
Jeg fikk først i går sett og lest følgeskrivet ifra legen i Skjold, dr. Terje Egil Kleiven, hvortil jeg ble bragt av politiet. Jeg fikk en kopi av det ifra Sidney straks før jeg i går ble en fri mann igjen. Jeg og Trude og ungene leste det her hjemme utmot kvelden, - og jeg holdt på å få latterkrampe gang på gang over hele innholdet i brevet! Det var nydelig, og nesten for godt til å være sant! Bortimot 100% med sverting og løgn av verste sort, i sin helhet, ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Nærsagt absolutt ikke et eneste godt eller sant ord! Brevet er, forståelig nok, heller ikke hemmelighets-stemplet. Og fremfører falske vitnesbyrd i et yrende mangfold!
Kanskje brevet kan brukes som en slags innledning i boken om Menneskevern, - som en slags presentasjon av forfatteren? Jeg spøker, - folk flest ville nok ikke fattet spøken, - de ville nok ha kastet ifra seg boken før de kom lenger enn til dette brevet! Inngår det derimot i den kronologiske rekkefølge i boken så blir det et meget tankevekkende anti-klimaks.
De har vært så sinte på oss og så blinde i sitt formål, og da særlig meg, at de pøser på med alt de kan finne på, uten særlig å betenke hva de egentlig skriver og nivået av løgner og overdrivelser! Og at det dermed blir lettere å tilbakevise det hele alt punkt for punkt, slik at deres mangelfulle troverdighet avdekkes og avsløres, og deres falske vitnesbyrd lett påvises!
Jeg ble derfor svært så glad da jeg leste dette brevet. Så opptatt har de vært av å rasere vårt hjemsted, vår familie og vårt ekteskap, at de fullstendig har vært blinde for hvilke metoder og måter de bruker! Likesom da de var og hentet gjenstanden Rune L. Hansen og fikk ham på flekken innesperret! Og så sikre på vellykket resultat, at de ikke i det heletatt har enset muligheten for at det skulle kunne gå annerledes og noen vil kunne undersøke nærmere!
Jeg er 51 år nu, og jeg og Trude er far og mor til våre 9 barn, hvor eldste barnet nu er 20 år. I følge dette brevet har jeg antagligvis vært alvorlig sinnssyk siden 16-års-alderen, uten at noen har merket noe. Ikke før Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune fattet mistanke om dette efter at jeg klandret de og politi-anmeldte de for trakassering. Hva det var som gjorde at tilfeldigvis de fattet mistanke om dette kan de vel selv gjøre rede for?
Det står blandt mye annet makabert, at: ”I følge barnevern-tjenesta greier ikkje mor å beskytte borna frå fars verden. Det skal vere mange brev som far har skrive som stadfestar dette.” Og: ”Far har ellers førestelningar om at barnevern-tjenesta har sett fyr på den store brannen i Vikebygd i sommar for å ramme han. Han har ei oppfatning av at alt offentleg er vondt og farleg.” Og: ”Situasjonen i dag er at mor sannsynlegvis er gravid på ny, skal verke apatisk og har gjeve opp på mange måtar. I alle fall i høve til fars verden. Ho får ikkje ringe ut når ektemannen er heime, men ho gjer det når han er ute og handlar mat (som er einaste gongene han er ute).” Og: ”Far skal ha forklart dei andre borna at eldste broren er Satan, og at eldste søstera er død. Borna er i stor grad av lojalitetskrise oppi dette. Far skal og ha gjeve uttrykk for at han må ofre borna for alt det onde i verda.” Og: ”Der er opplysningar frå Skaun Barnevern-tjeneste om påstander om psykisk og fysisk vold mot kone og barn (1995).” Osv., osv., i lange baner!
Uten det minste fnugg av sannhet, saklighet eller efterrettelighet!
Gudmund sier at de hadde vært lurere om de hadde sagt at jeg ble gal nu nylig, - for så var det kanskje ikke så altfor lett å avsløre løgnene deres.
---
Dr. Terje Egil Kleiven bruker i sitt brev uttrykket omnipotent. Et latinsk ord som betyr allmektig. Og han betegner meg hele veien som ”pasienten”. Hvem sin pasient?
Han skriver blandt annet, at:
”Barnevernet har med kopiar av dagboknotat som Hansen skal ha sendt til BV, samt kopi av ein del korrespondanse mellom BV-tenesta og Rune Hansen. Gjennomgåande kaotisk innhald, stort sett med innskutte bisetningar og omnipotente utfall mot BV-tenesta. Vanskeleg å skjøne kva pasienten eigentleg meiner i sine 3 – 6 siders lange, tettskrevne brev. / BV har og kopiert ein del korrespondanse mellom Rune Hansen og Mattilsynet på Haugalandet. Gjennomgåande religiøse førestelningar og omnipotente førestelningar om dyrehold, dyreevolusjon, osv. Vanskeleg å fatte poenget i mange av breva. Mattilsynet skal ha oppfatta pasienten å oppføre seg som om han var ”heva over gjeldande reglar og normer i samfunnet.”
Hvem er det som egentlig har omnipotente utfall imot hvem? Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og Dr. Kleiven imot meg?
Min ”klage” til Mattilsynet ble jo iøvrig tatt til efterretning, og gitt medhold!
Dessuten så er jo som sagt ganske så bortimot ikke en eneste setning i dr. Kleivens brev sant! Hvilket endatil er ganske så lett å bevise.
---
Noen interessante spørsmål:
Når og hvordan var det Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune mistenkte eller fant ut av hva som fremgår av Kleivens brev?
Nu har Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune bedrevet sin Undersøkelse vedrørende meg og min familie i ti måneders tid. Er ikke denne Barnevern-tjenesten av den oppfattelse at det er beundringsverdig mange som bare har meget godt å si om vår familie? Og tankevekkende meget få som har noe som helst negativt å si eller å fortelle om oss?
Flere spørsmål?
---
Da jeg efter medhold ifra Kontroll-kommisjonen, som iøvrig ikke hadde mottatt min skriftlige klage, ble utskrevet i går – den 5. dagen – fikk jeg ifra Psykiatrisk avdeling ved Haugesund sykehus med en såkalt Utskrivings-melding. Underskrevet den andre overlegen, Jan Nocon.
Av denne Utskrivings-melding ifra Psykiatrisk avdeling, Helse Fonna, fremgår blandt annet at jeg er blitt gitt en ny diagnose mens jeg var der: F20.0 Paranoid Schizofreni!
Jeg må jo være paranoid når jeg hevder å være trakassert av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! Minst!
Og hvis jeg sier at vi har det utmerket bra og meget bedre enn de fleste, og at nærsagt alle og enhver som kjenner oss (og det er ikke få) også sier så, - da er det bare virkelighetsfjerne fantasier og innbildninger jeg har, som bekrefter at min virkelighets-oppfattelse er syk – og at jeg derfor er schizofren!
De var i det heletatt svært så meget opptatt av min virkelighets-oppfattelse, - om den er og var den rette, i forhold til den normen som de selv er!
Og far må jo ønske å ofre barna for alt det onde i verden når han ikke legger seg langflat for Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! For det er jo den trusselen han i så fall står overfor! Skjønner han ikke det?
Jeg er den verdiløse gjenstanden og pasienten, uansett. Som ikke har livets rett. Vår familie kan de leke liv og død med – som om vi var og er flyttbare ting!
Det er jo også tankevekkende at alt dette som nu har skjedd viser at jeg i mine antagelser ifra begynnelsen hadde rett i hva de er troendes til å gjøre. Og alt dette hva de nu har gjort, og også har pønsket på – som fremgår av dr. Kleivens brev – står ikke, i mine øyne, langt tilbake for mord.
---
Trude sier at de ville ha ødelagt eller drept en Buddha, en Jesus, en Rudolf Steiner, en Goethe, en Snorre, en H. C. Andersen, en Paulus, en begavelse, - temmelig så fort!
Jeg sier: - Det er jo blandt annet det de også driver med!
---
Trude fortalte, forteller hun:
- De kom og tok med seg mannen min, Rune! Rett utenfor huset her hvor vi bor, - plutselig og brått! Da mannen min klokken 14 gikk ut for å se hvem som kom på besøk. Bare noen av barna så ifra vinduet at han ble bragt bort. Derefter beleiret de hjemstedet vårt, fra klokken 14 til klokken 20. Med minst 7 biler med politi, minst en hund, kommunal barnevern-tjeneste og kommunal lege. De nektet meg å forlate vårt hjemsted og nektet naboene å komme hit. Jeg telefonerte efter advokat. Politiet snakket også med advokaten. Hadde jeg ikke telefonert advokat Sverre Kvilhaug hadde de antagligvis tatt med seg meg og ungene med tvang. De forsøkte vel å lure med seg ungene også, og meg. Og å trenge seg inn i huset vårt.
Den kommunale legen kom og sa at han efter melding ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune hadde besørget mannen min sendt til Haugesund sykehus Psykiatrisk avdeling til observasjon for opptil 10 døgn. Jeg tror jeg sa til de, - at de måtte jo være helt gale!
Jeg telefonerte blandt annet til advokat Sverre Kvilhaug. Han ble meget rystet da han hørte hva som skjedde. Han spurte om å få snakke med noen ifra politiet. Jeg sa til en av politimennene som var her: - Det er telefon til deg. Han sa: - Til meg? Jeg sa: - Ja, til deg. Politimannen gikk til telefonen – og snakket med advokat Sverre Kvilhaug. Jeg vet ikke alt de snakket om. Jeg husker at en av politimennene alvorlig sa til meg: - Vi har en viktig meddelelse til deg. Jeg sa: - Hva er det da? En av damene ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sa til meg den viktige meddelelsen: - Vi har funnet en ny plass til deg og ungene. Så det er best at du og ungene kommer og blir med nu.
Jeg ble dypt rystet og var meget bekymret for min mann og over hva som foregikk. Flere av våre naboer også.
Men jeg skjønte nokså fort hvem som hadde gjort det og hvorfor. Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Fordi jeg og min mann måneder før hadde klandret de for å ha trakassert oss, og vi politi-anmeldte de. En politi-anmeldelse som underlig nok ble henlagt.
---
Trude har iøvrig stått på som et råskinn for nu å kunne redde meg ut av deres klør! Det har jeg skjønt underveis. Og hun har vært meget så flink. Mange mange andre av våre venner også.
---
Da Balder onsdag kveld besøkte meg der på Psykiatrisk avdeling ble han ikke særlig lenge. Jeg ønsket ikke at han skulle bli særlig lenge. Han var blitt kontaktet av Idun (antagligvis, som var hjemme her hos Trude) eller av Per eller av Trude, og blitt fortalt at jeg foreslo Trude å stikke av. Han undret på hvorfor. Jeg sa at jeg hadde mine grunner, men ikke ønsket å si særlig mere om det enda.
Balder fortalte at han hadde snakket med sin lærer i mattematikk, ifra Armenia, ved Steinerskolen. Og snakket om denne saken. Balder fortalte ikke særlig meget om denne samtalen, - bare at læreren hadde sagt, omtrent at: ”Enhver familie har sin indre logikk, som kan være av verdi å forsøke å forstå.”
- Godt sagt, sa jeg til Balder.
Iøvrig snakket Balder mest småpludder, som om ingenting som helst var skjedd. Men samtidig nysgjerrig på hvorfor jeg hadde bedt Trude om å stikke av. Jeg sa som sagt til ham at jeg ikke kunne eller ønsket å snakke særlig med ham om dette enda. Men jeg sa også til ham at jeg hadde et forslag til ham, hvis han ville høre – og at jeg i så fall kunne si det ganske så kort og enkelt. Han ville høre det, og jeg sa omtrent som så: - Jeg foreslår at du i morgen går til politistasjonen i Haugesund, og politi-anmelder hva som nu har skjedd og at din far er blitt innesperret. Jeg tror at vi efterpå bedre og mere kanskje kan snakke om det som skjer og har skjedd.
Det virket ikke som han var særlig interessert i dette mitt forslag. Men snarere som at han syntes det var bra og fint og på sin plass at jeg var innesperret.
Jeg sa at han fikk tenke på dette mitt forslag, og foreslo og anbefalte ham også å snakke med andre om det. Og sa at jeg var svært så meget trett og klar og ønsket å sove.
Han telefonerte også og snakket litt med Idun og Trude mens han var der, - eller var det Idun som telefonerte ham. De lurte også på om jeg hadde lest journalen på meg.
---
Trude forteller at Idun ble ganske så fortvilet og arg da hun hørte hva som var skjedd med meg, - at de var kommet her og hentet meg. Hun hadde slengt rundt seg med det hun hadde i hendene, og ble meget trist og arg over at slikt noe hadde skjedd!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 02, dato: Søndag 14. januar 2007:
Mye vind her ute i natt. Temperaturen omkring 8 plussgrader Celsius.
---
Gudstjenesten i katolske kirken i Haugesund i dag begynte klokken 11. Den var vel mere enn 11.30 da jeg kom dithen. Bernhard var der, og vi var på kaffe-sammenkomsten efterpå. Folk snakket en del om stormene som hærjer. Presten var syk og en stedfortredende prest var der. Noen skulle likevel gi ham Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. ca. 13.01. 2007, ifra meg og med ønske om god bedring. Jeg kjørte herifra først ved 10.30-tiden og rakk ikke innom Bernhard først. Efter å ha vært i katolske kirken kjørte jeg til ved Sveio og hentet Åse som ankom pr. buss. Vi kjørte derefter hit hjem. Bernhard kom hit utpå kvelden.
Det var jo trivlig både å få Åse og Bernhard på besøk.
Frøydis var i dag mest på besøk til en venninne her i nabolaget.
---
Per har et meget meget naivt syn på den offentlige Barnevern-tjenesten.
---
Sigmund telefonerte i dag og spurte hvordan det står til.
---
Jeg arbeider også innimellom alt det andre nu blandt annet med å overføre dagboks-notatene mine ifra innesperringen til data-maskinen, digitalt standard-format. Også små-notater på små papirlapper og slikt ifra både min og Trude sin side finner vi frem og nedskrives her, og må jeg forsøke å få unnagjort.
---
Advokat Sverre Kvilhaug har arrangert et møte med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune til onsdagen som kommer. Han og vi tror det er best at bare han og Trude stiller der. Meg der vil antaglig få de til å se for rødt.
---
Og alt dette oppstyret utløst på grunn av en tullete Bekymringsmelding ifra Mattilsynet!
Og dermed skal jeg liksom være sinnsyk også!
Jeg som på det nærmeste ikke har vært hos noen lege på 30 års tid!
Vi som på det nokså nærmeste alle skryter av og roser, - og hvor ingen av barna noensinne har vært syke eller hatt problemer av noe slag. Bortsett fra dette som skjedde med Balder efter møtet med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune i mars!
Hvor både barna og familien i det heletatt har et sjeldent aktivt, frodig, uproblematisk og harmonisk sosialt og familiært ytre og indre liv! Hvilket veldig mange mennesker kan både bevitne og fortelle om. Men om det ikke hadde vært slik, - hva hadde vel de med det!? De klarer heller absolutt ikke å sortere hva de har noe med og hva ikke.
---
Jeg trodde mens jeg var frihets-berøvet at dr. Kleiven var psykiater. Men det var og er han altså ikke. Barnevern-tjenesten bragte meg med politiets hjelp med tvang hen til en helt alminnelig slags lege. Til dr. Kleiven, - som så med tvang oversendte meg til Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund!
---
Noe annet kanskje underlig som skjedde var dette jeg her skal nevne som skjedde straks efter at advokat Løvås ankom. Advokat Løvås spurte de om å få se noe dokumentasjon, og dr. Kleivens følgebrev ble straks hentet og gitt ham. Det kanskje underlige med det er at jeg vel dagen efter – eller iallfall senere – måtte underskrive på en slags erklæring som gir min advokat rett til innsyn i dokumentasjonen.
De virket svært så ivrige på å gi advokat Løvås et eksemplar av dr. Kleivens følgebrev. Så ivrige at jeg undret på hvorfor – og hva som vel stod i det.
---
Noe annet kanskje underlig kan jeg vel samtidig også nevne.
Hjelpepleierne og betjeningen der hvor jeg ble innesperret var for det meste tilsynelatende svært så greie og alminnelige slags mennesker. Og det var mange av de der. Og jeg kom godt ut av det med de. Men overlege Jan Nocon virket på meg som svært så antipatisk, også de gangene jeg såvidt så ham. Sidney virket derimot som nokså sympatisk. Kanskje mest fordi han syntes som å smile glad hele tiden. Kirsten gjennomskuet jeg gang efter gang som løgnaktig av seg. Når hun liksom skulle trøste og berolige, så trøstet hun med å si uriktige og usanne ting. Jeg sa det endog til en av hjelpepleierne der. At den som trøster og beroliger med å fortelle løgn gjør at motparten kanskje fornemmer at noe er galt, – og blir ytterligere urolig og bekymret. Det er absolutt ikke slik det skal være.
Da det nærmet seg dagen for møtet i Kontroll-kommisjonen la jeg merke til noe underlig, - som jeg nu regner med kan ha skjedd slik:
Journalen på meg, - mappen om meg, - ble kanskje antagligvis lagt på bordet på innkvarterings-kontoret til denne psykiatriske avdeling. I denne ble dr. Kleivens følgebrev lagt. Dette hadde overlege Jan Nocon og Sidney og Kirsten lest. Og kanskje ikke noen flere. Selv visste jeg heller ingenting om hva som stod i et slikt følgebrev ifra ham.
Borghild la kanskje min klage i eller oppå denne mappen, - for at overlege Jan Nocon skulle overbringe den til Kontroll-kommisjonen. I steden har Jan Nocon (eller Sidney?) anbragt klagen noe annet sted, - kanskje blandt noen andre slags papirer, - for at den skulle bli borte vekke. Han regnet med at hverken jeg eller advokat Løvås kom til å klare å komme frem til møtet i Kontroll-kommisjonen. På grunn av den feil-informasjon med hensyn til tiden for møtet som han hadde forsøkt å spre.
Da det nærmet seg dagen for møte i Kontroll-kommisjonen, gjorde kanskje Kirsten de andre av hjelpepleierne og betjeningen oppmerksom på at jeg ikke var og er slik grei og vennlig av meg som det kunne se ut til, - men at det på innkvarterings-kontoret i min mappe ligger et følgebrev som viser hvem og hvordan jeg egentlig er! Derefter har noen lest dette følgebrevet, og blitt riktig så overrasket og forskrekket! Og ryktet har spredd seg, og flere – de kanskje alle har lest det, og blitt meget så overrasket og forskrekket! Var dette virkelig meg?!
De ble så forskrekket og overrasket at de nærsagt ikke skjønte det plukk! Og det som da skjedde, - som jeg fikk en meget sterk fornemmelse av, - var følgende:
De trakk seg tilbake, bortgjemt hver til sitt! For å tenke over dette forunderlige rare. For å forsøke å forstå. Hva skulle de tro? Korridorene og rommene der ble som blåst tomme og tause. Hvor ble det av alle hen? Litt efter litt kom noen av de forundret frem igjen, og kikket på meg. De som først forsiktig kom frem igjen tror jeg var de som lettest lot seg lure av hva som stod i dr. Kleivens følgebrev. Med en fullstendig endret holdning til meg. De så noe annet nu når de kikket på meg eller snakket med meg!
De fleste syntes som å fortsatt holde seg tilbaketrukket. Helt til efter at jeg var utskrevet derifra efter ordre ifra Kontroll-kommisjonen!
---
Den andre overlegen var iøvrig ikke med i Kontroll-kommisjonen. Fikk jeg i efterhånd vite, og ble jeg glad for.
---
Noe annet underlig som tydelig skjedde, - var da Vebjørg Lie telefonerte og jeg efterpå fortalte til Kirsten noe av hva hun hadde sagt. Straks og umiddelbart ble jeg skjermet nokså fullstendig! Skjermet er vel det ordet og uttrykket Kirsten og overlegene antagligvis vil bruke om det. Plutselig og meget brått ble atmosfæren og stemningen der på avdelingen fullstendig annerledes, - og min anledning til å kunne telefonere og å kunne motta besøk eller telefoner innskrenket til det minimale. Bare min kone Trude og mine barn og min advokat kunne nu få lov til å telefonere meg eller besøke meg. Og da bare i meget kort og begrenset tid. Og selv fikk jeg knapt i det heletatt mulighet mere for å kunne telefonere noen som helst.
De ble meget så tydelig meget så foruroliget og bekymret over at Vebjørg Lie hadde telefonert, og over det lille hun hadde sagt til meg – som jeg sa litt om til Kirsten.
Efterpå fortalte Trude da hun telefonerte meg at mange hadde forsøkt å nå frem til meg med både telefon og besøk, - men var blitt fullstendig avvist.
Alt det der undret meg. Men slik var det nu bare. Og ikke kunne vel jeg gjøre noe som helst med det?
---
Jeg og Trude tar meg i å gå og kikke en smule nysgjerrig og bekymret ut vinduet her når jeg hører biler bortved veien og postkassen. En refleks nærsagt bare.
Det sitter i.
---
Trude forteller at folk telefonerte og tok kontakt for å høre hva som var skjedd. Masse biler, uro og politifolk og området og vårt hjemsted beleiret. Var noen blitt drept? Var det skjedd en ulykke? Hva var skjedd?
Og at de ble alvorlig rystet og forskrekket da hun fortalte hva som faktisk var skjedd.
---
Den offentlige Barnevern-tjenesten og Psykiatrisk helsevern i Norge - søsken? Svaret synes meg klart og tydelig å være ja.
Jeg tror likevel, iallfall nu, at langt flere får reell hjelp ifra Psykiatrisk helsevern. Men jeg er kanskje i så måte for naiv og tar feil?
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 03, dato: Mandag 15. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt omkring 10 plussgrader Celsius. Mye vind lengre oppe i luften.
---
Vi utsender i dag med posten Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. ca. 14.01. 2007 til Noralv Aunan, Jeanne d`Arc Akademiet, advokat Sverre Kvilhaug og Runar. Åse får og med seg et eksemplar eller to. To. Hun reiser hjem igjen i eftermiddag imot kvelden. Jeg var innom en snartur til Ødegård. Pratet litt med de og fikk litt middag.
---
Klokken er snart 23. Jeg og Trude kjørte Åse til utpå Stord. Per kom og var her på besøk mens vi kjørte Åse.
---
Eirik telefonerte og snakket med meg tidligere i dag.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 03, dato: Tirsdag 16. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 4, 7 plussgrader Celsius. Klokken 12 er temperaturen her ute bare omkring 6, 4 plussgrader.
---
Jeg ser melk-kartongene enda har den samme snik-reklamen for vesentligheter for og ved Arbeiderparti-ideologien!
---
Magda oldemor telefonerte. Hun er 91 år nu. Jeg fortalte kortfattet i grove trekk mye av det meste som har skjedd, og hun ble forskrekket. Hun snakket efterpå med Trude også. Magda visste ikke noe av dette fra før av, - og telefonerte mest for å snakke om julen og slikt, - for at hun ikke hadde fått kontakt med oss før nu i den forbindelsen ...
---
Advokat Sverre Kvilhaug telefonerte. Det var jeg som snakket med ham, en halvtimes tid. Han kommer hithen i morgen ved 11-tiden.
Anne Kristine – og like efterpå Natalia – telefonerte. Trude snakket med de.
Jeg telefonerte advokat Løvås ved 14.15-tiden, for å få ham til å oversende meg side 4 av mine dagboksnotater for 09.01. 2006. Han skulle gjøre det.
---
Åse hadde med tre store meget gode hjemmelagde geitoster i gave til oss! De er lyste, nesten hvite, gyldne i fargen.
---
Idun kom her tidlig på kvelden. Hun dro ilag med Gudmund og Frøydis til trening og sosialt samvær i Vikebygd, - som de bruker og er vant med fra før av. Balder telefonerte, og hadde en noe lengre samtale med meg.
Vi snakket om alt dette hva som har skjedd og om vår oppfattelse av hva som har skjedd. Han forsøkte blandt annet å si at han ikke var skyld i at Trude gjorde som hun gjorde den kvelden før jul. Jeg sa at hun gjorde det i en slags blind og panisk kjærlighet til ham og Idun.
Vår oppfattelse av sannheten og virkeligheten kan være forskjellig. Det står for eksempel ikke i De 10 budene at vi ikke skal lyge, - men formulert i det 9. av De 10 budene slik: At du skal ikke vitne falskt overfor eller mot din neste!
Det er ikke uten grunn at formuleringen er slik. En skal for eksempel ikke bruke sannheten – et bruddstykke av sannheten eller noen sin sannhet – for eller til å slå ihjel sannheten med!
---
Balder kjempet blindt og panisk for ikke å miste kontakten med familien, - med sin ekstraordinært flotte familie! Men uten anger, - og tilliten var borte. Tilliten fjernet Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune kløktig og effektivt, med Berit Molbosæter i spissen. Samtidig som de gav ham falske forhåpninger om å få både i pose og sekk!
Og han nådde på sett og vis sitt mål, med midlene til Arbeiderparti-ideologien. Og nu når han oppnådde dette, oppdaget han så smått littegrann og enda bare anelses-messig at hva han underveis hadde gjort og gjør gir ham betenkeligheter og dårlig samvittighet! At det er noe ganske så alvorlig som ikke stemmer med hva han hadde blitt lurt til å tro! Og nu på det nærmeste våger han ikke helt å komme hjem til familien, fordi en smule og uro av skamvett plager ham! Han er i ferd med å bearbeide tingene og hendelsene, og skjønner alt med en smule av uro at han tok feil. Og at andre anstendige og hjertegode mennesker ikke aksepterer de metodene han har brukt! Og kanskje heller ikke målet!
Kanskje aner han allerede at hans oppførsel og ugjerninger har vært og er den beste reklame for gyldigheten av det 5. av De 10 budene!? Og at menneskene nu mere og mere gråter over hans handlinger og ugjerninger, - mens han har vært og er bergtatt av Babylon?
At han er et skrekk-eksempel på hvordan det kan gå hvis respekten for det 5. av De 10 budene brytes?!
---
Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg.
Dette budet handler kanskje mest av alt om tillit. Mere om tillit enn om lydighet. Som en selvfølgelig forutsetning.
---
Jarle også telefonerte i kveld, og snakket med Trude.
Reidun – tante Reidun – ifra Hogganvik telefonerte også, og snakket med både Trude og Idun.
Jeg telefonerte og hadde en prat med Per.
---
Jeg spurte Idun om hun har anledning til å være her til utover morgendagen, og hun sa ja. Jeg spurte først Trude om hun syntes det var ok.
Idun er 19 år i dag!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 03, dato: Onsdag 17. januar 2007:
Temperaturen her ute i dag bare omkring 5 plussgrader Celsius.
---
Advokat Sverre Kvilhaug kom ved 11-tiden. Trude og han kjørte herfra ved 13-tiden, til Vikedal. Møte med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Møtet begynner klokken 14.
Han hadde forskjellig å fortelle. Det overrasket ham noe særlig at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune så ivrig ville betale for hans engasjement.
Han hadde med diverse saksdokumenter som vi for vår del ikke har sett eller hørt om tidligere, oversendt til ham ifra Barnevern-tjenesten. Men ukomplett og uryddig. Men det er tydelig at de har arbeidet med sin Undersøkelse vedrørende oss. Av disse foreløbige og ukomplette saks-dokumentene ifra de fremgår blandt annet, at:
Familien Tveit, eller rettere Britt Nelly Tveit, har tilsendt Barnervern-tjenesten en Bekymrings-melding efter at vi var og leverte henne Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune! For å beskytte Jens Tveit? Iallfall uansett meget så simpelt gjort! Hun fortalte oss da at hun arbeidet nokså tett sammen med Barnevern-tjenesten. Men at hun skulle gjøre noe slikt forbauser og forskrekker både meg og Trude. Hun er kona til Jens Tveit sin sønn, og de har noen barn. Og de burde absolutt vite bedre enn som så!
Mormor har likeså telefonert Barnevern-tjenesten, to ganger, bak vår rygg!
---
Jeg og Stauda kjørte straks efterpå til Skjold og kjøpte tobakk, brød og melk. Gjett hvem vi traff på butikken, der i Isvik?
Dr. Terje Egil Kleiven! Og som jeg jeg snakket med en ti minutters tid, mens Stauda hørte på. Der inne på butikken.
Jeg fikk inntrykk av at han var litt skamfull og litt redd til å begynne med. Men tok det nokså fort med ro. Han sa kanskje på det nærmeste at han ble sittende med alt det der forskrekkelige ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, som han forsøkte å videreformidle – men visste ikke hva han selv skulle tro eller mene. Og kanskje at han neppe ville ha noe med slikt i forbindelse med oss igjen å gjøre. Han var noe vag og rund, men syntes som å bli beroliget av meg. Og syntes vel kanskje også som å angre sin befatning med saken. Han sa også at Kontroll-kommisjonen og systemet dog hadde virket, - og at jeg nu slipper å bekymre meg mere om den der siden av saken - som setter min psykiske helse i tvil.
Jeg sa at det var med nød og neppe, - og at det nok for de aller fleste ikke vil komme til å virke slik det er ment.
---
Klokken er 18.20 og de har enda ikke kommet.
---
Klokken er 18.30. Trude telefonerte nettopp. Det ble et langvarig møte, sa hun. Jeg spurte om det gikk godt, dårlig eller middels. Hun tenkte seg om og sa: middels, tror jeg. De var ved Isvik og på vei hjem.
Idun kan få sitte på til Isvik med advokaten og må gjøre seg klar, sa hun. Idun tar med den bærbare pc-n til Balder. Hvis det nu går busser ifra Isvik til Haugesund?
---
De kommer. Idun får sitte på med advokat Sverre Kvilhaug til Aksdal og skal ta bussen til Haugesund derfra.
Det ble ikke store praten jeg fikk med ham før de kjørte, - men litt.
Trude, jeg, Gudmund, Frøydis og Stauda snakket en tid om hva som var skjedd i møtet før vi nokså tidlig gikk til sengs. Men Trude og jeg ble fortsatt noe våken på sengekanten. Og jeg fikk skrive litt.
---
De fleste Bekymrings-meldinger resulterer i og med fosterhjem, sa advokat Sverre Kvilhaug til Trude i bilen mens de kjørte. Hvis Trude forstod ham riktig. Det høres imidlertid jo nokså forferdelig ut, - og tvilsomt? Eller er det faktisk sant? Misforstod Trude?
Mange Bekymrings-meldinger er jo heller ikke egentlig ment som Bekymrings-meldinger, og særlig ikke i den forstand som Barneverns-tjenesten oppfatter eller tolker det!
Mange Bekymrings-meldinger er ment som forsøk på å hjelpe den og de det gjelder, - og absolutt ikke som forsøk på omsorgs-overtagelse og splittelse av familien!
Da Per tidlig torsdag 11.01. 2007 telefonerte Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune for å spørre de om han gjorde noe ulovlig hvis han kjørte Trude og ungene til Åse, var det ifra hans side absolutt ikke ment som noen slags Bekymrings-melding! Han spurte samtidig også om det var noen fare for at de gjorde noe slags Haste-vedtak. De sa at de kom ikke til å gjøre noe Haste-vedtak mens jeg var innesperret og ikke noe akutt oppstod. Og at det ikke var ulovlig å kjøre Trude og ungene, - men at de ikke ville anbefale det. Var det noe slikt Per sa at de hadde sagt? Jeg husker ikke helt.
Bekymrings-meldinger som egentlig hverken er eller er ment som Bekymrings-meldinger! Er det slikt noe Barnevern-tjenesten opererer med!?
---
I møtet i dag fikk Trude og advokat Sverre Kvilhaug høre at Barnevern-tjeneten i Vindafjord kommune har mottatt mange Bekymrings-meldinger, Bekymrings-melding også ifra Per og Mona Snabel. Og ifra (ustabile) mormor og ifra noen i Trudes slekt. Og det ble sagt i den forbindelsen at også våre venner var bekymret og hadde innlevert Bekymrings-meldinger. Og at når endog våre venner var bekymret så var det ekstra grunn for Barnevern-tjenesten å være bekymret. Trude hadde sagt at hun absolutt ikke trodde at Per og Mona hadde gjort noen som helst slags Bekymrings-melding til Barnevern-tjenesten. Men at de på sin side påstod det.
Jeg telefonerte derfor i kveld Per og spurte ham om riktigheten av dette. Han sa at nei, - det har han på ingen som helst måte gjort. Så langt derifra. Han sa at hvis de påstod det så løy de fælt, - og sa at han i morgen skal telefonere de og ta en prat med de om den saken.
Jeg tror ham uten videre.
Også fikk Trude og advokat Sverre Kvilhaug høre at den andre overlegen, han med dansk aksang, overlege Jan Nycon, hadde innlevert en Bekymrings-melding! Trude sa da at det vel var i hevngjerrighet og sinne for at Kontroll-kommisjonen ga Rune medhold! Men de sa nei da, - at hans Bekymrings-melding var innkommet før Kontroll-kommisjonens avgjørelse. Snarrådige advokat Sverre Kvilhaug ba om å få se på hans Bekymrings-melding, - de fikk se den – og påpekte at den var datert 15.01. 2007. Datert få dager efter at jeg efter Kontroll-kommisjonens avgjørelse var utskrevet!
---
Iøvrig fikk Trude se og høre i møtet, at hun barneverns-damen som Margret hadde kjent i 13 års tid og som var hjemme hos Margret – hun het Hilde, – at hun arbeider i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
---
Per kom hjem her til Trude ved 8.30-tiden fredagen, og han hadde da nettopp telefonert og snakket med Barnevern-tjenesten. Trude og Per hadde torsdags kvelden avtalt at Per skulle komme for å kjøre Trude og ungene i tilflukt. Han fortalte da Trude at han hadde telefonert og snakket med Barnevern-tjenesten, for å undersøke med de om han ved å kjøre Trude og ungene vil gjøre noe ulovlig. Og at de hadde sagt at de ikke kom til å gjøre noe Haste-vedtak mens jeg var innesperret. Dette beroliget Per og Trude. Samtidig telefonerte advokat Løvås og sa at møtet i Kontroll-kommisjonen skulle være samme dag klokken 12, og at Trude kunne få være med i møtet. Efterpå var det vel at advokat Sverre Kvilhaug telefonerte Trude og sa han hadde fått arrangert et møte med Barnevern-tjenesten onsdag, hvor han og Trude skulle kunne møte de. Litt senere på dagen kjørte Per Trude til Haugesund, hvor hun ankom Psykiatrisk avdeling omtrent klokken 12. Litt senere avholdes møtet i Kontroll-kommisjonen. Men resultatet av Kontroll-kommisjonens møte foreligger ikke før neste dag. Neste dag, fredag den 12.01. 2007, telefonerer advokat Løvås Trude vel ca. klokken 9.30 (?) og sier: - God morgen! Og han gir henne den gledelige nyhet at Kontroll-kommisjonen har gitt meg medhold. Trude telefonerer straks efterpå Psykiatrisk avdeling for å få snakke med meg, - og får beskjed om at jeg sitter i noe slags Morgenmøte. Først nærmere klokken 12 får hun telefon-kontakt med meg.
Klokken 10 onsdag formiddag vet jeg enda ikke om Kontroll-kommisjonens avgjørelse foreligger. Straks efter klokken 10 kommer overlege med følge inn på mitt rom og gjør videre Undersøkelser – Morgenmøte, en times tid. Visste de da at jeg hadde fått medhold i Kontroll-kommisjonen, - men unnlot å fortelle det? Eller visste de det ikke?
Straks efter dette Morgenmøtet Undersøkelsen får jeg telefon ifra advokat Løvås, som forteller at jeg har fått medhold! Og forteller også når han gav Trude beskjed om dette. Og at hun forlengst vet det. Noe senere, nærmere klokken 12, får Trude telefon-kontakt med meg.
Eller husker jeg feil med dette Morgenmøtet? Blander jeg her nu sammen med noe?
---
Både Trude og advokaten forstod det i møtet i dag som at de var svært så opptatt av og med mine dagboksnotater. Og om jeg er gal eller ikke. Advokat Sverre Kvilhaug gav efterpå overfor meg her uttrykk for at han fikk en sterk fornemmelse av de fryktet mine dagboksnotater. Og sa at jeg nok kanskje bør være tilbakeholden med disse, for ikke ytterligere å provosere deres ugunstige fremferd.
---
Veldig mange mennesker gjør galere ting enn meg på 30 års tid, - uten dermed å bli bragt hen til galehus! Hva galt som helst har vel jeg gjort på disse 30 siste årene?
At jeg og min kone for 15 års tid siden ikke ønsket at Skaun kommune-administrasjon eller andre skulle trakassere oss for at vi valgte hjemme-undervisning for våre barn?
Og at jeg og min kone i mars 2006 anså det som uønsket å bli trakassert av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune på grunn av en løgnaktig og tåpelig Bekymrings-melding ifra Mattilsynet (som enkelt og lett nok kunne tilbakevises)?
---
Møtet dreide seg noe om min virkelighets-oppfattelse, - om den er gal eller ikke.
For eksempel så ble det snakket om at mine Dagboksnotater syntes som mere og mere i stigende grad å komme inn på kristendom!
Sant nok. I perioder opp gjennom årene kommer mine dagboksnotater – også i stigende grad – inn på forskjellige sider og aspekter ved det kristne og kristendom.
Vel bra da at Trude ikke fortalte de at vi har hatt abonnement på de kristelige dagsavisene Dagen, Norge i Dag og Magazinet i mange år! Eller at jeg kjenner, ifra mere enn 30 år tilbake, endel prester og andre dypsindige mennesker, - og har lest både Søren Kirkegård, Georges Bernanos, Nicolai Cusanus, Martin Luther, osv., osv.!
Slikt noe er vel både galt og forbudt – i Tullhøneklubben sine øyne!
---
Trude kom seg selvfølgelig ikke oppi alt dette til tannlegen, og måtte bare avbestille, - men var heldig og fikk ny time-avtale nokså snart! Hun skal mandagen.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 03, dato: Torsdag 18. januar 2007:
Temperaturen her ute i dag også omkring 5 plussgrader Celsius. Og i natt helt nede i 3, 9 plussgrader, tror jeg.
---
Jeg, Gudmund og Frøydis har vært i Ølen, musikkskolen.
Trude forteller at Per telefonerte imens. Han hadde i dag snakket med Barnevern-tjenesten, som han i går kveld sa han kom til å gjøre. Han hadde spurt de om de oppfattet hans telefon-henvendelse dithen den dagen som en Bekymrings-melding. De sa nu i dag, at nei, - at det må være noe Trude har misforstått.
Jeg forstod det på advokaten i går som at han også forstod det slik som Trude, og at det var det de sa da de kom ifra møtet. (Det vil vel vise seg bedre når vi hører på lyd-opptaket ifra møtet.)
Per trodde nu antagligvis kanskje, sier Trude, - at hun løy. Trude sier: - De forsøker hele veien å splitte, med løgn og bedrageri, - vår familie, og også våre venner og vår slekt!
---
Jeg og Trude hørte nettopp nu på lyd-opptaket til Trude ifra møtet i går. Av dette lyd-opptaket fremgår at de til tross for Trudes vantro der i møtet påstår at Per og Mona har avgitt en Bekymrings-melding til de.
Bekymrings-meldinger som hverken er eller er ment som Bekymrings-meldinger!
Det var jo heller ikke den første Bekymrings-meldingen, - den ifra Mattilsynet! Hvilket også Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune visste!
---
Jeg sa til Gudmund og Frøydis i bilen i dag, at – to ganger i vårt familieliv har vi blitt utsatt for riktig ille saker. Den ene gangen for 15 års tid siden i Skaun kommune, ifra Olav Høstad ved Sosial-kontoret der. Den andre gangen her i mars i, for 10 måneder siden, ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjod kommune. Begge gangene har det vært riktig så ille, og har vedvart i langdrag! Her har de holdt på i 10 måneder nu.
Frøydis sa: - De har ikke holdt på hele tiden vel?
Jeg sa: - Jo da, - de har holdt på hele tiden.
Frøydis sa: - Jeg visste ikke det jeg.
Jeg sa: - Men sånn er det.
---
Trude sier - at de sier at grunnen til at de har holdt på lenge med oss, er at de sier de ikke har fått til noen dialog med oss.
Jeg sier: - Men det er da ikke det det står om i Barnevern-loven. Det står at de kan holde på i inntil tre måneder. Det er det som står der! Og det er vel blandt annet særlig for å unngå slik seig-pining, uro og plaging at denne tidsfristen blir gitt. Det er den loven de skal forholde seg til, og som vi på vår side også forholder oss til. Dessuten så har vi jo faktisk vært i en dialog med de, - endatil skriftlig. Vi har endatil forsynt de med mine dagboksnotater, hvor vi forholder oss til de på en imøtekommende måte.
Trude sier: - Men de mener at de ikke har fått gjort Undersøkelsen de ønsker, på grunn av oss. Og at det er derfor de har holdt på lenger og så lenge.
Jeg sier: - Det er dog ikke slikt noe det står om i Barnevern-loven. Og på grunn av oss? Er det vel vi som er sjefene deres? Er det vel vi som bestemmer, hva de skal gjøre eller ikke gjøre? I så fall hadde vel alt og det hele blitt ganske så annerledes? Er det ikke heller Barnevern-loven og lov og rett som bestemmer og avgjør hvordan de skal forholde seg? Og har de iøvrig i det heletatt forholdt seg til Barnevern-loven og lov og rett i sin opptreden overfor oss, - eller er det ikke det motsatte de hele veien har gjort?!
---
Idun telefonerte og snakket med Gudmund ved 20-tiden. Gudmund sier, at hun sier hun nettopp har kjøpt ny gitar.
Jeg sier: - Bare så synd dere ikke kan synge, danse og spille sammen mere, sånn som før. Alle sammen. Vi alle sammen. Dere er jo en utrolig og overveldende mengde og kraft av talent og kvalitet, som har utviklet seg innenifra familien!
Gudmund sier: - Ja.
---
Vi telefonerte også og snakket med Sigve Saker utpå kvelden i går, både jeg og trude, nokså sent. Forstod det som også han har et nokså firkantet og naivt forhold til Barnevern-tjenesten, - kanskje noe lignende Pers.
Det er tydelig at Sigve ikke skjønner mye av det som nu skjer!
Og at han heller ikke skjønner stort som helst av Jesus sin fortelling om den villfarne sønnen! (Lukas 15, 11 - 32.) Om enn så enkel som den er.
Og det 5. av De 10 budene!
Du skal hedre og ære din far
og din mor, så du får leve lenge i det landet som Herren
din Gud har gitt deg.
Et bud som iøvrig ikke minst også
handler om barnevern, - og som både Jesus og flere til omtaler
i Bibelen.
Jeg sier til Sigve, at dette – det 5. av De 10 budene – kommer jeg til å skrive en hel del mere om. Fordi det er så interessant og vesentlig, - og så miskjent i tidens fremfarende trender.
---
Sigve sa at han av mine Dagboksnotater fikk inntrykk av at jeg tolker det 5. budet som at barna skal adlyde sin far, - mere enn at det dreier seg om å hedre og ære!
Jeg sier at han i så måte tar grundig så firkantet feil!
Men alt dette skal jeg som sagt ytterligere komme tilbake til.
---
Jeg nevnte at Trude kjente seg krenket av advokat Løvås, som krenket hennes ansvar som mor og foreldre – og barna.
I deres telefon-samtale sa Trude at hun forsøkte å få avisene og slikt noe til å ta for seg saken vår. Advokat Løvås insisterte på at Trude først måtte spørre ungene om deres mening, - om de ønsket det eller ikke ønsket det. At hun måtte spørre de med det samme. Trude ble så forfjamset at hun forsøkte å gjøre som han sa, - snudde seg bort ifra telefonen og sa til barna her hjemme: - Advokat Løvås vil jeg skal spørre dere ungene om dere ønsker at vi og saken vår skal omtales i avisene, - og hva dere mener om det? Om dere vil eller ikke?
Ungene ble naturligvis forbløffet og lo måpende av et slikt tåpelig spørsmål. Den ene efter den andre.
Hvorfor skulle de vel ha noen som helst slags mening om slikt noe?! Som om de ikke har tillit og enighet til sin mor og far!? Som om de ikke er en del av familien de også! Som om ikke alle og enhver i familien tjener og elsker hverandre i tillit, trygghet og trivsel!?
Disse tingene skjønner visst ikke advokat Løvås særlig som helst av.
Han tror kanskje vi er en familie som altfor mange familier flest, - hvor det råder mistillit, uenighet, meninger, krangel, egoisme og slikt noe!
Han skjønner ikke at en kjærlig mor og far helt selvfølgelig er de nærmeste til å høre og å forstå sine egne barn!
Han er mere vant med familier hvor barna sendes i institusjoner og anstalter så som de offentlige barnehager og skoler, - hvor de indoktrineres med meninger, reklame, svik og egoisme! Hvor barnas selvstendighet blir til uselvstendighet, hvor deres glede blir til sorg og bekymringer, - hvor deres 2 i n. potens ben å stå på blir til ett eller færre ben å stå på!
Hvor få eller ingen hører de!
Han har misforstått de internasjonale konvensjoner om barns rettigheter dithen til isolasjon, svik og egoisme!
De så fine formuleringene om barns rett til å bli hørt, osv.!
Hans forståelse er begrenset til de splittede familier, - hvor tillit, trygghet og trivsel er fraværende!
Hvor omsorg, enighet, glede, lykke, samhold, samarbeide, samfunn og slikt noe også er mere eller mindre fraværende!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 03, dato: Lørdag 20. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt har på det laveste vært 1, 1 plussgrader Celsius, tror jeg. Og det har vært mye sterk vind her omkring.
Klokken 14 er temperaturen her ute omkring 5, 8 plussgrader.
---
Trude forteller i dag, at Martin da han var her på besøk hadde sagt, at:
Kanskje det er sånn: At innerst inne så vet vi alle sammen at det er Rune som har rett, med tanke på dette med Balder og Idun. Men at det er bare han som har følelsesmessig styrke til å gjennomføre det.
Dette har ikke Trude fortalt til meg før nu. Men hun har inderlig husket det meget vel og ordrett!
Martin er dypsindig og følsom av seg.
---
Følelsesmessig styrke til å gjennomføre det?
Til tross for at alle omkring en gjør og sier det motsatte, - svikter – fordi alle andre svikter! I kortsiktig egoisme, og av frykt, med forskrekkelige og tydelige konsekvenser – som selvavslørende og uhyrlig dokumenteres alle steds omkring oss i de urbane, moderne babylonske samfunn! Familier, foreldre og barn som uhemmet svikter hverandre og er i krig og konflikt med og mot hverandre! Kan det vel bli ekte og sann omsorg, tillit, trygghet og trivsel av slikt noe? Kan det vel bli samfunn av slikt noe?
Følelsesmessig styrke til å gjennomføre det?
Til ikke å svikte?
Til å motstå sviket?
Jeg for min del ville aldri ha klart å svikte.
Heller ikke min integritet og de fellesmenneskelige verdier!
---
Jeg og Trude hørte på lyd-opptaket av min lengre samtale med overlege Kenneth Eikeset ved Psykiatrisk avdeling ved Haugesund sykehus. Den egentlige overlegen. Den er rystende og sterk i sin oppriktighet ifra begge parter! Og meget meget tankevekkende, - mildt sagt!
Han formidler ifra sin side dønn oppriktig budskapet ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og ifra sitt hjerte. Og jeg dypt oppriktig inderligheten ifra mitt hjerte. Front imot front!
En meget interessant, tankevekkende og oppriktig samtale!
Tankestoff for enhver og alle!
Korrupsjon og svik - kontra ærlighet og kjærlighet!
---
--- DBN20070120-x1:
Her har jeg egentlig skrevet et avsnitt som jeg tilbakeholder.
Det handler om overlege Jan Nycon, og om Sidney. (Og om Kirsten.)
Det er for risikabelt for meg å la det bli stående.
---
---
Trude forteller også at grunnen til at hun oppsøkte Margret og ikke andre som for eksempel Liv Grete, kanskje var at hun ikke ville ødelegge vennskapet med våre, men kanskje mest Rune sine, gode venner.
---
Det som skjedde med Balder og Idun gjorde meg til en folkefiende! Folk ble forskrekket, fordi min holdning fremtvinger å måtte innrømme og erkjenne det alminnelig utbredte svik.
Det har underveis i alt dette som i år har skjedd vedrørende angrepene og trakasseringen ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune mere og mere demret for meg, - at svært så mange mennesker respekterer og ærer hva vi står for og hvem vi er, og er meget lydhøre for hva jeg sier og gir uttrykk for – både i skrift og i tale! Meget mere enn hva jeg for min del har ant og trodd!
Så skjer dette med Balder og Idun. Og min holdning til det som skjer, og min takling av det, - som er kjærlighetsfull og dypsindig, og for de fleste plutselig og brått overraskende og annerledes enn det vanlige og alminnelige her til lands i de siste mange tiår! Helt motsatt av den Arbeiderparti-ideologien som har indoktrinert det norske folk mere og mere bastant og kompakt i så mange år!
Mange mennesker føler brått og plutselig at jeg ifra min anstendighet sier at de personlig har gjort feil og har sviktet og er svikere!
De kjenner seg personlig angrepet. De føler alt hva de har igjen av seg selv angrepet og stillt til veggs!
Hvem er vel jeg som tror jeg er så meget bedre enn alle de andre og alt det alminnelige – i alt dette som angår våre kosteligste verdier!
Svikter jeg de, - ved direkte å si at de har vært og er svikere, egoister og feiginger?!
Hva er det jeg nu prøver meg på? Noe umulig!
---
Trude forteller sånn omtrentlig at Wenche ble forskrekket når Trude fortalte at damene i Barnevern-tjenesten forsøker å fremstille oss som isolerte og avsondrede særinger som lever for seg selv!
At Wenche sa at det motsatte er jo det rette, særlig med hensyn til ungene våre. De er jo kjent og aktet i det meste av Vikebygd, som meget snille, ærlige, vennlige og gode, flinke barn – og er med på så mange slags positive aktiviteter og snakker med de fleste, som gir hele vår familie et godt rykte og omdømme.
Og at hvis de påstår noe annet enn det jeg nu sier så er det så usant som noe bare kan bli!
---
--- Trude skriver:
Alle i bygda blir så glade når de ser ungene våres komme på besøk, samme hvem av dem som kommer .Våre barn kjenner og kjennes av veldig mange og alle blir så glade over å se dem. Samme hvem av dem de møtrer. Nei ungene våres er i allefall ikke isolert, fikk jeg høre forleden dag. De kjennes av forskjellige mennesker i alle aldre. Når det gjelder oss voksne så trives vi meget godt i hverandres selskap, så vi er vel ikke så innmari ivrige til å ta kontakt med så mange, men efter hvert som vi har budd her nu i fem år så begynner også vi ”særingene” å få en god vennekrets. Isolerte og ensome mennesker finner du ofte i blokkleiligheter i drabantbyer. Der er også lite til naturen å føle seg sammenbundet med. Det er mange stakkarslige mennesker på forskjellige steder. Det er ikke oss!
---
---
Dette med å fjerne avgrunnen mellom generasjonene har vært en meget viktig og dypt følt og erkjent hjertesak for meg i mere enn 30 år. Hvilket også fremgår av dagboks-notatene mine opp igjennom alle år.
---
Hadde Arbeiderparti-ideologien og dette som Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune står for vært fremført i Norge for hundre års tid siden – eller i mange andre land i verden i dag, – så ville den av nærsagt enhver og alle ha blitt betraktet som menneske-fientlig, avskyelig og grotesk.
---
Jeg var ikke uenig i noe av det Sigve Saker sa om det 5. av De 10 budene. Men han var uenig med meg.
---
Sigva Saker sa blandt annet også noe tankevekkende slikt som at:
Når de spesielle blir mange nok så blir de et uttrykk for det normale.
Dette i forbindelse med at jeg nevnte noe sånt som at folk flest i alle sine aspekter vel er langt mere unormale og ekstreme enn meg og min familie. At vi jo egentlig er nokså enkle og liketille av oss, og i hjertelag og på nokså god for med de aller fleste.
---
Mormor har telefonert et par ganger i dag, - likesom så ofte før. Nu i dag mest for å snakke om hva Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune har oppfattet ifra hennes side. Og hun holder på med et brev til de, - som tilbakeviser at hennes henvendelse til de var ment som noen slags Bekymrings-melding!
---
Trude forteller at en av damene i Barnevern-tjenesten, i forbindelse med at de snakket om at det kanskje var synd på Trude og at hun trolig var undertrykt av meg, - sa noe sånt som at: - Se bare hvordan du ser ut!
Trude kjente seg krenket og sint over å høre noe slikt! Som sa hun til henne at hun ikke syntes hun ser bra nok ut!
Hva vet vel hun og de hvordan Trude alltid har sett ut og vært, og hvordan hun har endret seg?! Ingenting som helst!
Trude tenkte omtrent: - Jeg ser ut som jeg er og som jeg gjør, og det er min frihet, - og du kjenner meg i det heletatt ikke! Og jeg kjenner meg ikke ringere eller mindre enn deg!
Jeg forstår Trude så godt!
Hva vet vel de? De vet for eksempel ikke at Trude alltid har vært liten, lett og slank, og noe hvit og blek i huden. Og dog har 9 meget vellykkede barnefødsler hjemme med meg som jordmor bak seg. Og alltid har vært liten, lett og slank, og noe hvit og blek i huden!
Ville vel de ha klart noe slikt?!
Hva er det vel vi har som er så mye bedre enn du har!? Tenk det du! Det er noe det! Noe det som du fremmede og frekke menneske mangler, - og heller burde være trist og lei deg for at du mangler! Vettløse, frekke kjerring!
---
Runar telefonerte også, ved 20-tiden, og hadde bare godord å si. Og mente saken vår står sterkt, og at det vel kanskje vil kunne gå bra.
---
Vi mottok i går et nytt brev ifra advokat Sverre Kvilhaug. Også med en kopi av hans brev datert 18.01. 2007 til psykiater Kirsten Westly!
---
Trude og jeg ser nærmere på brevet som lå i konvolutten med de 5.000,- kronene i kontanter, ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune til Trude fredag 22.12. 2006. Og vi snakker i dag om dette. Brevet er en Melding om vedtak.
Trude sier brevet er løgnaktig. For det første at hun ikke var flyttet hjemmenfra! At hun heller ikke tok kontakt med Sosial-tjenesten eller Barnevern-tjenesten, og at hun heller ikke ønsket noen økonomisk eller annen sosialhjelp. Men at hun av Ingeborg Nyland og Margret og Bernt lot seg overtale til å ta imot pengene de alle absolutt ville hun skulle ta imot.
Trude forteller nu omtrent følgende:
Trude telefonerte Margret en eller to ganger ifra nabo Wenche, og de snakker sammen. Efter at Trude tre ganger telefonerte meg og jeg la på telefonen. Margret foreslår at Trude telefonerer Bernt, for å få ham til å komme å hjelpe til – for å få ham til å bli med Trude hjem og snakke med meg. Margret sier at Trude kan telefonere Bernt og gråte litt for ham så kommer han nok og hjelper til. Trude telefonerer Bernt ved 7-tiden på morgenen og han kommer kjørende dithen til Wenche. Men i steden for å være med Trude hjem kjører de hjem til Margret. Kanskje var det Bernt som overtalte henne til dette, eller kanskje var det hun som ombestemte seg, sier Trude.
De kommer hjem til Margret tidlig onsdag 20.12. 2006. Og de snakker sammen. Denne formiddagen kommer det besøk til Margret, en dame som heter Hilde. Margret hadde først fortalt at hun ventet dette besøk, og at Hilde var ansatt i Barnevern-tjenesten, men at hun hadde kjent henne i 13 års tid. Trude ville ikke treffe denne Hilde og avtalte med Bernt at de skulle kjøre bort før hun kom. Hilde kom imidlertid noe før forventet, og Trude hilste såvidt på henne – uten å snakke med henne - før de derefter kjørte til Steinerskolen. De ble ikke så lenge der på Steinerskolen og var vel hjemme igjen hos Margret ved 13 eller 14-tiden. Hilde var der fortsatt og satt og hjalp Margret med utfylling av noen papirer. Efter hvert forsvant Hilde, uten at Trude hadde snakket noe med henne. Trude trodde denne Hilde var ansatt i Barnevern-tjenesten i Tysvær kommune.
Ikke dagen efter, men fredagen, kommer en telefon til Trude ifra Ingeborg Nyland i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! De snakker litt sammen, som tidligere nevnt. Trude sier blandt annet at hun ikke vil ha noe som helst med Barnevern-tjenesten å gjøre. Og at hvis hun trenger hjelp ifra de så skal hun selv kontakte de. Ingeborg Nyland telefonerer i alt to ganger, og forsøker å overtale Trude til å ta imot penger ifra de. Margret og Bernt forsøker meget ivrig og iherdig også å overtale Trude til å ta imot penger ifra de. Ingeborg Nyland forsøker den andre gangen å si til Trude at hun ikke trenger å få pengene ifra Barnevern-tjenesten, men ifra Sosial-tjenesten – og at hun kan sette Trude i telefonen over til telefonen til Sosial-tjenesten. Trude sier at hun til nøds kanskje kan ta imot penger ifra Sosial-tjenesten, efter som de er så ivrige på det, bare ikke Barnevern-tjenesten har noe som helst med det å gjøre. Trude tenker på å reise til Bergen for å oppsøke Nina Karin Monsen, for å søke rådgivning ifra henne. Og Trude er uten penger der hos Margret. Vi har flere av Nina Karin Monsen sine bøker her hjemme, ifra mange år tilbake i tid, og vi har respekt for Nina Karin Monsen. Vi har også felles kjente med henne – og felles interesser med henne. Noe av dette nevner Trude ingenting som helst om til Ingeborg Nyland, men Ingeborg Nyland setter Trude over til Sosialtjenesten, hvor Trude får snakke med saksbehandler Cathrine Ottesen. Som tidligere nevnt. Cathrine sier hun straks er ferdig på jobben og kan treffe Trude i Aksdal, ved bensinstasjonen der – med pengene. Dette skjer omkring 16-tiden, så vidt jeg forstår det på Trude. Der i Aksdal mottar Trude de 5.000,- kronene i kontanter, i en konvolutt – med overnevnte Melding om vedtak datert samme dag, fredag 22.12. 2006. Hun bare så vidt kikker litt på brevet.
---
Hva var det som fikk Trude til å komme hjem igjen kvelden tirsdag 26.12. 2006?
Idun meget trett og sliten, også særlig efter den lange spaserturen, sa til Trude formiddagen denne tirsdagen, hjemme hos Margret: - Jeg tror det er best du drar hjem igjen nu, mamma!
Hvilken betydning hadde disse Idun sine ord?
Jeg forstod det på Trude som at de hadde stor betydning.
Dessuten så snakket Margret denne dagen og dagen før til Trude litt forsiktig og usikkert om at det kanskje kunne være en ide, - mens Margret innimellom leste, studerte og betenkte mine Dagboksnotater – som Gudmund hadde bragt dithen. Det begynte å gå opp for Margret at spillet var tapt.
Beslutningen ble nølende utover denne dagen tatt. Selv fikk jeg da jeg snakket med Trude og betenkte omstendighetene og situasjonen denne fredagen også inntrykk av at Trude helst nu ville dette, eller kanskje nettopp ikke, - men at hun på sett og vis anså det som nødvendig at beslutningen kom ifra Margret, og uten at Balder var til stede. Dette forekom meg meget tankevekkende. Jeg fikk på sett og vis følelsen av at Trude på noe slags vis ble holdt fanget der av Margret og Bernt, og av Balder! At hun forsøkte å gi meg en smule følelse av det. Eller at hun en smule ville få det til å høres slik ut. Kanskje fordi hun selv var den som nødig ville avslutte spillet! Eller fordi hun befant seg i et slags dilemma. Ville Margret og Bernt virkelig at hun nu skulle dra hjem igjen, - at Trude og de skulle gi opp så lett?! At det sluttet nu så like før og nær ved målet?! Nu hvor hun selv forlengst hadde sviktet Rune 100%, og brent alle broer bak seg?! Det totale svik! (Som jeg også så tydelig så i øynene og kroppen hennes da hun nettopp hadde kidnappet Mariel og Urda!) Nu hvor hun selv forlengst hadde drept Rune i sin bevissthet og i sine følelser?! Ville de nu ikke mere støtte henne?!
Balder ville nok det, - men hvilken hjelp var det vel i dumme, forvirrede og umodne ham?! Ikke nok! Han ville bare i sin umodenhet avsløre seg selv og henne og det hele alt! Det passet bra og best at han var borte nu, - og at han nettopp ikke var til stede da dette skjedde og disse avgjørelser ble tatt og ymtet frempå om!
Rett før Trude og ungene kjørte derifra med Bernt, til Aksdal hvor jeg og Gudmund skulle hente de, sa Margret og Bernt til Trude – at det var to ting de angret mest av det som var skjedd, - det var at de så sterkt overtalte Trude til å ta imot pengene, imot Trude sitt tydelige og bestemte ønske, og at de overtalte Trude til ikke å reise til Bergen, eller nektet (?) Trude å dra til Bergen. De sa at disse to tingene angret de på.
Jeg merket meg at Trude den ene gangen nu i dag da hun fortalte dette brukte utrykket: - at de ”nektet meg” å reise til Bergen. En forsnakkelse ifra Trude sin side? Eller hva?
Det ble til at hun noe motvillig kom hjem igjen. For å fortsette spillet hjemme. Og hjemme igjen sa hun to eller tre ganger på en spesiell og triumferende måte til meg, - at hun kom hjem igjen bare for at hun syntes synd på meg! Hun var alt annet enn øm og kjær da hun sa dette til meg. Tvert om. Jeg var en stakkar som det var synd på, - og som hun uhemmet med løgn og ondskap hadde tenkt å beholde taket på, - og å støte fullstendig ifra seg! På sin måte. Jeg måtte bare ikke tro noe som helst annet! Ikke at hun ville nærme seg meg heller. Selv hadde jeg da jeg så alt dette i henne ingen som helst lyst til å nærme meg henne heller.
Jeg forsøkte så godt jeg kunne å snakke med Gudmund om disse tingene. Og jeg og vi forsiktig, tilbakeholdent og ømt med Trude også, - men hun var i det heletatt ikke interessert, nærsagt. Og oppførte seg tanke-vekkende ufint og selvsikkert kontrollerende og avvisende, samtidig som hun trakk seg unna for seg selv.
Hun sa iøvrig hissig typisk ting som: - La meg få være i fred! Jeg vil ikke snakke om det! Får jeg ikke sove heller! Jeg orker ikke å snakke om det nu! La meg få være i fred! Får jeg ikke være i fred?! Vil du ha meg på et galehus, eller hva?! Jeg tror ikke jeg klarer mere! Jeg er redd for at jeg ikke klarer mere – og kommer på et galehus! Jeg vet jeg har gjort slemme og dumme ting, som jeg angrer på, - men jeg måtte bare gjøre det! Det var et hysterisk eller panisk anfall, - og jeg vet at det ikke var rett av meg å gjøre det! Men jeg angrer ikke likevel. Bare noe av det jeg gjorde angrer jeg. Det var ikke Margret sin skyld. Jeg ville det selv. Det var ikke Margret eller Balder som ledet det hele! Det var jeg som ledet det hele! Du må bare ikke tro at hun ikke liker deg, - hun liker deg godt, og respekterer deg. Det har hun hele tiden gjort. Bernt også. Jeg tror ikke du kan tilgi meg. Men jeg ville ikke ha skilsmisse. Jeg vil ikke ha skilsmisse. Det har jeg hele tiden ikke villet ha. Men jeg var redd, - livredd! Du sparket meg, - og jeg trodde du var sint på meg! Du sparket meg, - og det kan du ikke nekte på! Og du skremte meg da jeg telefonerte ifra Wenche, og jeg ble enda reddere! Du sparket meg, og det kan du ikke nekte på! Jeg kommer til å fortelle det til alle som spør meg! Fordi det er sannheten, - og jeg vil ikke og kan ikke lyge! For jeg er en kristen, - og det er sannheten! Det kan du ikke nekte på! Hvis du nekter på det så skal jeg fortelle de hvor gal du er! Og fordi du ikke kan nekte på det så er det jeg som bestemmer! Jeg synes synd på deg. Du er en galing. Jeg er en kristen, - derfor må jeg holde meg til sannheten.
Det var denslags type kommunikasjon ifra Trudes side som gjorde at jeg skjønte at hun enda var inne i sitt paniske anfall, og at jeg var maktesløs overfor det enda da hun var hjem-kommet. Hva skulle eller kunne jeg gjøre overfor det? Jeg snakket endel med Gudmund om saken, - og fortalte ham efter hvert at jeg tok beslutningen om å reise bort hjemmenfra, for at Trude forhåpentligvis kunne få tenke seg bedre om. Og jeg også. Det kunne ikke fortsette slik som nu! Og ingenting annet ville tilsynelatende hjelpe! Vi fortalte også Trude om denne min beslutning, - og om hvorfor. Hun ble ”hysterisk” for å få meg fra det, og sa hun ville telefonere politi og alle og enhver for å stoppe meg. Jeg sa til henne og Gudmund, at jeg ikke hadde noe valg – og bare måtte gjøre det. Ikke for så lenge, - men for en stund. Så kan vi snakkes i telefonen efter hvert. Bli enige om hvordan vi skal gjøre det videre. Hvis det blir noe videre? At hun må tenke seg godt om nu. Hvordan hun vil ha det. Jeg sa også til Trude og Gudmund, - at Trude meget antagligvis når jeg dro derfra nokså straks og snart ville sende bud efter Balder og Idun, for at de kunne få være hjemme igjen. Trude sa: - Det vil jeg absolutt ikke komme til å gjøre. Tror du jeg er dum, eller hva?! Jeg vil ikke komme til å gjøre noe slikt. Der tar du feil!
Hun sa også: - Du får ikke reise bort! Hvorfor skal du reise bort nu da, - nu når jeg er kommet tilbake igjen og alt er blitt så bra igjen!? Jeg forstår det ikke! Du får ikke reise bort nu! Jeg ringer efter politiet for å stoppe deg! – Lar du meg ikke få bruke telefonen heller! – Jeg vil ikke at du skal reise bort!
Hun var sint. Meget meget sint. Det var ikke slik hun hadde tenkt det! Jeg kjørte bort vekk. Tok med meg telefonen, tannbørste og data-maskinen. Ingenting mere. Gudmund bar data-maskinenen bort til bilen og inn i den, da jeg ba ham om det. Trude gikk ut i sint fortvilelse. Tenkte kanskje på å skynde seg bort til noen naboer for å telefonere noen som kunne stoppe meg.
Her gikk det nu alt annet enn slik hun hadde tenkt!
---
Trude forteller at i den tiden hun først telefonerte meg ifra Margret ble det spilt julesanger på musikk-anlegget der hjemme hos Margret. Særlig en samling med Alf Prøysens julesanger, - og en av disse sangene som hun følte – eller ville? - flere ganger ble spilt på ekstra høyt volum, var ”Spikkefjøl-visa” til Alf Prøysen. Den heter egentlig ”Julepresangen”. Refrenget går slik:
”Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.”
---
Trude viser meg en bok som Balder leste før han dro hjemmenfra. Paul McKenna sin bok om selv-hypnose. Trude har lest litt i den, og kommenterer: - En bok om å hypnotisere seg selv til egoisme!
Jeg sa: - Jeg vet det.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 03, dato: Lørdag 20. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt har på det laveste vært 1, 1 plussgrader Celsius, tror jeg. Og det har vært mye sterk vind her omkring.
Klokken 14 er temperaturen her ute omkring 5, 8 plussgrader.
---
Trude forteller i dag, at Martin da han var her på besøk hadde sagt, at:
Kanskje det er sånn: At innerst inne så vet vi alle sammen at det er Rune som har rett, med tanke på dette med Balder og Idun. Men at det er bare han som har følelsesmessig styrke til å gjennomføre det.
Dette har ikke Trude fortalt til meg før nu. Men hun har inderlig husket det meget vel og ordrett!
Martin er dypsindig og følsom av seg.
---
Følelsesmessig styrke til å gjennomføre det?
Til tross for at alle omkring en gjør og sier det motsatte, - svikter – fordi alle andre svikter! I kortsiktig egoisme, og av frykt, med forskrekkelige og tydelige konsekvenser – som selvavslørende og uhyrlig dokumenteres alle steds omkring oss i de urbane, moderne babylonske samfunn! Familier, foreldre og barn som uhemmet svikter hverandre og er i krig og konflikt med og mot hverandre! Kan det vel bli ekte og sann omsorg, tillit, trygghet og trivsel av slikt noe? Kan det vel bli samfunn av slikt noe?
Følelsesmessig styrke til å gjennomføre det?
Til ikke å svikte?
Til å motstå sviket?
Jeg for min del ville aldri ha klart å svikte.
Heller ikke min integritet og de fellesmenneskelige verdier!
---
Jeg og Trude hørte på lyd-opptaket av min lengre samtale med overlege Kenneth Eikeset ved Psykiatrisk avdeling ved Haugesund sykehus. Den egentlige overlegen. Den er rystende og sterk i sin oppriktighet ifra begge parter! Og meget meget tankevekkende, - mildt sagt!
Han formidler ifra sin side dønn oppriktig budskapet ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og ifra sitt hjerte. Og jeg dypt oppriktig inderligheten ifra mitt hjerte. Front imot front!
En meget interessant, tankevekkende og oppriktig samtale!
Tankestoff for enhver og alle!
Korrupsjon og svik - kontra ærlighet og kjærlighet!
---
--- DBN20070120-x1:
Her har jeg egentlig skrevet et avsnitt som jeg tilbakeholder.
Det handler om overlege Jan Nycon, og om Sidney. (Og om Kirsten.)
Det er for risikabelt for meg å la det bli stående.
---
---
Trude forteller også at grunnen til at hun oppsøkte Margret og ikke andre som for eksempel Liv Grete, kanskje var at hun ikke ville ødelegge vennskapet med våre, men kanskje mest Rune sine, gode venner.
---
Det som skjedde med Balder og Idun gjorde meg til en folkefiende! Folk ble forskrekket, fordi min holdning fremtvinger å måtte innrømme og erkjenne det alminnelig utbredte svik.
Det har underveis i alt dette som i år har skjedd vedrørende angrepene og trakasseringen ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune mere og mere demret for meg, - at svært så mange mennesker respekterer og ærer hva vi står for og hvem vi er, og er meget lydhøre for hva jeg sier og gir uttrykk for – både i skrift og i tale! Meget mere enn hva jeg for min del har ant og trodd!
Så skjer dette med Balder og Idun. Og min holdning til det som skjer, og min takling av det, - som er kjærlighetsfull og dypsindig, og for de fleste plutselig og brått overraskende og annerledes enn det vanlige og alminnelige her til lands i de siste mange tiår! Helt motsatt av den Arbeiderparti-ideologien som har indoktrinert det norske folk mere og mere bastant og kompakt i så mange år!
Mange mennesker føler brått og plutselig at jeg ifra min anstendighet sier at de personlig har gjort feil og har sviktet og er svikere!
De kjenner seg personlig angrepet. De føler alt hva de har igjen av seg selv angrepet og stillt til veggs!
Hvem er vel jeg som tror jeg er så meget bedre enn alle de andre og alt det alminnelige – i alt dette som angår våre kosteligste verdier!
Svikter jeg de, - ved direkte å si at de har vært og er svikere, egoister og feiginger?!
Hva er det jeg nu prøver meg på? Noe umulig!
---
Trude forteller sånn omtrentlig at Wenche ble forskrekket når Trude fortalte at damene i Barnevern-tjenesten forsøker å fremstille oss som isolerte og avsondrede særinger som lever for seg selv!
At Wenche sa at det motsatte er jo det rette, særlig med hensyn til ungene våre. De er jo kjent og aktet i det meste av Vikebygd, som meget snille, ærlige, vennlige og gode, flinke barn – og er med på så mange slags positive aktiviteter og snakker med de fleste, som gir hele vår familie et godt rykte og omdømme.
Og at hvis de påstår noe annet enn det jeg nu sier så er det så usant som noe bare kan bli!
---
--- Trude skriver:
Alle i bygda blir så glade når de ser ungene våres komme på besøk, samme hvem av dem som kommer .Våre barn kjenner og kjennes av veldig mange og alle blir så glade over å se dem. Samme hvem av dem de møtrer. Nei ungene våres er i allefall ikke isolert, fikk jeg høre forleden dag. De kjennes av forskjellige mennesker i alle aldre. Når det gjelder oss voksne så trives vi meget godt i hverandres selskap, så vi er vel ikke så innmari ivrige til å ta kontakt med så mange, men efter hvert som vi har budd her nu i fem år så begynner også vi ”særingene” å få en god vennekrets. Isolerte og ensome mennesker finner du ofte i blokkleiligheter i drabantbyer. Der er også lite til naturen å føle seg sammenbundet med. Det er mange stakkarslige mennesker på forskjellige steder. Det er ikke oss!
---
---
Dette med å fjerne avgrunnen mellom generasjonene har vært en meget viktig og dypt følt og erkjent hjertesak for meg i mere enn 30 år. Hvilket også fremgår av dagboks-notatene mine opp igjennom alle år.
---
Hadde Arbeiderparti-ideologien og dette som Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune står for vært fremført i Norge for hundre års tid siden – eller i mange andre land i verden i dag, – så ville den av nærsagt enhver og alle ha blitt betraktet som menneske-fientlig, avskyelig og grotesk.
---
Jeg var ikke uenig i noe av det Sigve Saker sa om det 5. av De 10 budene. Men han var uenig med meg.
---
Sigva Saker sa blandt annet også noe tankevekkende slikt som at:
Når de spesielle blir mange nok så blir de et uttrykk for det normale.
Dette i forbindelse med at jeg nevnte noe sånt som at folk flest i alle sine aspekter vel er langt mere unormale og ekstreme enn meg og min familie. At vi jo egentlig er nokså enkle og liketille av oss, og i hjertelag og på nokså god for med de aller fleste.
---
Mormor har telefonert et par ganger i dag, - likesom så ofte før. Nu i dag mest for å snakke om hva Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune har oppfattet ifra hennes side. Og hun holder på med et brev til de, - som tilbakeviser at hennes henvendelse til de var ment som noen slags Bekymrings-melding!
---
Trude forteller at en av damene i Barnevern-tjenesten, i forbindelse med at de snakket om at det kanskje var synd på Trude og at hun trolig var undertrykt av meg, - sa noe sånt som at: - Se bare hvordan du ser ut!
Trude kjente seg krenket og sint over å høre noe slikt! Som sa hun til henne at hun ikke syntes hun ser bra nok ut!
Hva vet vel hun og de hvordan Trude alltid har sett ut og vært, og hvordan hun har endret seg?! Ingenting som helst!
Trude tenkte omtrent: - Jeg ser ut som jeg er og som jeg gjør, og det er min frihet, - og du kjenner meg i det heletatt ikke! Og jeg kjenner meg ikke ringere eller mindre enn deg!
Jeg forstår Trude så godt!
Hva vet vel de? De vet for eksempel ikke at Trude alltid har vært liten, lett og slank, og noe hvit og blek i huden. Og dog har 9 meget vellykkede barnefødsler hjemme med meg som jordmor bak seg. Og alltid har vært liten, lett og slank, og noe hvit og blek i huden!
Ville vel de ha klart noe slikt?!
Hva er det vel vi har som er så mye bedre enn du har!? Tenk det du! Det er noe det! Noe det som du fremmede og frekke menneske mangler, - og heller burde være trist og lei deg for at du mangler! Vettløse, frekke kjerring!
---
Runar telefonerte også, ved 20-tiden, og hadde bare godord å si. Og mente saken vår står sterkt, og at det vel kanskje vil kunne gå bra.
---
Vi mottok i går et nytt brev ifra advokat Sverre Kvilhaug. Også med en kopi av hans brev datert 18.01. 2007 til psykiater Kirsten Westly!
---
Trude og jeg ser nærmere på brevet som lå i konvolutten med de 5.000,- kronene i kontanter, ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune til Trude fredag 22.12. 2006. Og vi snakker i dag om dette. Brevet er en Melding om vedtak.
Trude sier brevet er løgnaktig. For det første at hun ikke var flyttet hjemmenfra! At hun heller ikke tok kontakt med Sosial-tjenesten eller Barnevern-tjenesten, og at hun heller ikke ønsket noen økonomisk eller annen sosialhjelp. Men at hun av Ingeborg Nyland og Margret og Bernt lot seg overtale til å ta imot pengene de alle absolutt ville hun skulle ta imot.
Trude forteller nu omtrent følgende:
Trude telefonerte Margret en eller to ganger ifra nabo Wenche, og de snakker sammen. Efter at Trude tre ganger telefonerte meg og jeg la på telefonen. Margret foreslår at Trude telefonerer Bernt, for å få ham til å komme å hjelpe til – for å få ham til å bli med Trude hjem og snakke med meg. Margret sier at Trude kan telefonere Bernt og gråte litt for ham så kommer han nok og hjelper til. Trude telefonerer Bernt ved 7-tiden på morgenen og han kommer kjørende dithen til Wenche. Men i steden for å være med Trude hjem kjører de hjem til Margret. Kanskje var det Bernt som overtalte henne til dette, eller kanskje var det hun som ombestemte seg, sier Trude.
De kommer hjem til Margret tidlig onsdag 20.12. 2006. Og de snakker sammen. Denne formiddagen kommer det besøk til Margret, en dame som heter Hilde. Margret hadde først fortalt at hun ventet dette besøk, og at Hilde var ansatt i Barnevern-tjenesten, men at hun hadde kjent henne i 13 års tid. Trude ville ikke treffe denne Hilde og avtalte med Bernt at de skulle kjøre bort før hun kom. Hilde kom imidlertid noe før forventet, og Trude hilste såvidt på henne – uten å snakke med henne - før de derefter kjørte til Steinerskolen. De ble ikke så lenge der på Steinerskolen og var vel hjemme igjen hos Margret ved 13 eller 14-tiden. Hilde var der fortsatt og satt og hjalp Margret med utfylling av noen papirer. Efter hvert forsvant Hilde, uten at Trude hadde snakket noe med henne. Trude trodde denne Hilde var ansatt i Barnevern-tjenesten i Tysvær kommune.
Ikke dagen efter, men fredagen, kommer en telefon til Trude ifra Ingeborg Nyland i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! De snakker litt sammen, som tidligere nevnt. Trude sier blandt annet at hun ikke vil ha noe som helst med Barnevern-tjenesten å gjøre. Og at hvis hun trenger hjelp ifra de så skal hun selv kontakte de. Ingeborg Nyland telefonerer i alt to ganger, og forsøker å overtale Trude til å ta imot penger ifra de. Margret og Bernt forsøker meget ivrig og iherdig også å overtale Trude til å ta imot penger ifra de. Ingeborg Nyland forsøker den andre gangen å si til Trude at hun ikke trenger å få pengene ifra Barnevern-tjenesten, men ifra Sosial-tjenesten – og at hun kan sette Trude i telefonen over til telefonen til Sosial-tjenesten. Trude sier at hun til nøds kanskje kan ta imot penger ifra Sosial-tjenesten, efter som de er så ivrige på det, bare ikke Barnevern-tjenesten har noe som helst med det å gjøre. Trude tenker på å reise til Bergen for å oppsøke Nina Karin Monsen, for å søke rådgivning ifra henne. Og Trude er uten penger der hos Margret. Vi har flere av Nina Karin Monsen sine bøker her hjemme, ifra mange år tilbake i tid, og vi har respekt for Nina Karin Monsen. Vi har også felles kjente med henne – og felles interesser med henne. Noe av dette nevner Trude ingenting som helst om til Ingeborg Nyland, men Ingeborg Nyland setter Trude over til Sosialtjenesten, hvor Trude får snakke med saksbehandler Cathrine Ottesen. Som tidligere nevnt. Cathrine sier hun straks er ferdig på jobben og kan treffe Trude i Aksdal, ved bensinstasjonen der – med pengene. Dette skjer omkring 16-tiden, så vidt jeg forstår det på Trude. Der i Aksdal mottar Trude de 5.000,- kronene i kontanter, i en konvolutt – med overnevnte Melding om vedtak datert samme dag, fredag 22.12. 2006. Hun bare så vidt kikker litt på brevet.
---
Hva var det som fikk Trude til å komme hjem igjen kvelden tirsdag 26.12. 2006?
Idun meget trett og sliten, også særlig efter den lange spaserturen, sa til Trude formiddagen denne tirsdagen, hjemme hos Margret: - Jeg tror det er best du drar hjem igjen nu, mamma!
Hvilken betydning hadde disse Idun sine ord?
Jeg forstod det på Trude som at de hadde stor betydning.
Dessuten så snakket Margret denne dagen og dagen før til Trude litt forsiktig og usikkert om at det kanskje kunne være en ide, - mens Margret innimellom leste, studerte og betenkte mine Dagboksnotater – som Gudmund hadde bragt dithen. Det begynte å gå opp for Margret at spillet var tapt.
Beslutningen ble nølende utover denne dagen tatt. Selv fikk jeg da jeg snakket med Trude og betenkte omstendighetene og situasjonen denne fredagen også inntrykk av at Trude helst nu ville dette, eller kanskje nettopp ikke, - men at hun på sett og vis anså det som nødvendig at beslutningen kom ifra Margret, og uten at Balder var til stede. Dette forekom meg meget tankevekkende. Jeg fikk på sett og vis følelsen av at Trude på noe slags vis ble holdt fanget der av Margret og Bernt, og av Balder! At hun forsøkte å gi meg en smule følelse av det. Eller at hun en smule ville få det til å høres slik ut. Kanskje fordi hun selv var den som nødig ville avslutte spillet! Eller fordi hun befant seg i et slags dilemma. Ville Margret og Bernt virkelig at hun nu skulle dra hjem igjen, - at Trude og de skulle gi opp så lett?! At det sluttet nu så like før og nær ved målet?! Nu hvor hun selv forlengst hadde sviktet Rune 100%, og brent alle broer bak seg?! Det totale svik! (Som jeg også så tydelig så i øynene og kroppen hennes da hun nettopp hadde kidnappet Mariel og Urda!) Nu hvor hun selv forlengst hadde drept Rune i sin bevissthet og i sine følelser?! Ville de nu ikke mere støtte henne?!
Balder ville nok det, - men hvilken hjelp var det vel i dumme, forvirrede og umodne ham?! Ikke nok! Han ville bare i sin umodenhet avsløre seg selv og henne og det hele alt! Det passet bra og best at han var borte nu, - og at han nettopp ikke var til stede da dette skjedde og disse avgjørelser ble tatt og ymtet frempå om!
Rett før Trude og ungene kjørte derifra med Bernt, til Aksdal hvor jeg og Gudmund skulle hente de, sa Margret og Bernt til Trude – at det var to ting de angret mest av det som var skjedd, - det var at de så sterkt overtalte Trude til å ta imot pengene, imot Trude sitt tydelige og bestemte ønske, og at de overtalte Trude til ikke å reise til Bergen, eller nektet (?) Trude å dra til Bergen. De sa at disse to tingene angret de på.
Jeg merket meg at Trude den ene gangen nu i dag da hun fortalte dette brukte utrykket: - at de ”nektet meg” å reise til Bergen. En forsnakkelse ifra Trude sin side? Eller hva?
Det ble til at hun noe motvillig kom hjem igjen. For å fortsette spillet hjemme. Og hjemme igjen sa hun to eller tre ganger på en spesiell og triumferende måte til meg, - at hun kom hjem igjen bare for at hun syntes synd på meg! Hun var alt annet enn øm og kjær da hun sa dette til meg. Tvert om. Jeg var en stakkar som det var synd på, - og som hun uhemmet med løgn og ondskap hadde tenkt å beholde taket på, - og å støte fullstendig ifra seg! På sin måte. Jeg måtte bare ikke tro noe som helst annet! Ikke at hun ville nærme seg meg heller. Selv hadde jeg da jeg så alt dette i henne ingen som helst lyst til å nærme meg henne heller.
Jeg forsøkte så godt jeg kunne å snakke med Gudmund om disse tingene. Og jeg og vi forsiktig, tilbakeholdent og ømt med Trude også, - men hun var i det heletatt ikke interessert, nærsagt. Og oppførte seg tanke-vekkende ufint og selvsikkert kontrollerende og avvisende, samtidig som hun trakk seg unna for seg selv.
Hun sa iøvrig hissig typisk ting som: - La meg få være i fred! Jeg vil ikke snakke om det! Får jeg ikke sove heller! Jeg orker ikke å snakke om det nu! La meg få være i fred! Får jeg ikke være i fred?! Vil du ha meg på et galehus, eller hva?! Jeg tror ikke jeg klarer mere! Jeg er redd for at jeg ikke klarer mere – og kommer på et galehus! Jeg vet jeg har gjort slemme og dumme ting, som jeg angrer på, - men jeg måtte bare gjøre det! Det var et hysterisk eller panisk anfall, - og jeg vet at det ikke var rett av meg å gjøre det! Men jeg angrer ikke likevel. Bare noe av det jeg gjorde angrer jeg. Det var ikke Margret sin skyld. Jeg ville det selv. Det var ikke Margret eller Balder som ledet det hele! Det var jeg som ledet det hele! Du må bare ikke tro at hun ikke liker deg, - hun liker deg godt, og respekterer deg. Det har hun hele tiden gjort. Bernt også. Jeg tror ikke du kan tilgi meg. Men jeg ville ikke ha skilsmisse. Jeg vil ikke ha skilsmisse. Det har jeg hele tiden ikke villet ha. Men jeg var redd, - livredd! Du sparket meg, - og jeg trodde du var sint på meg! Du sparket meg, - og det kan du ikke nekte på! Og du skremte meg da jeg telefonerte ifra Wenche, og jeg ble enda reddere! Du sparket meg, og det kan du ikke nekte på! Jeg kommer til å fortelle det til alle som spør meg! Fordi det er sannheten, - og jeg vil ikke og kan ikke lyge! For jeg er en kristen, - og det er sannheten! Det kan du ikke nekte på! Hvis du nekter på det så skal jeg fortelle de hvor gal du er! Og fordi du ikke kan nekte på det så er det jeg som bestemmer! Jeg synes synd på deg. Du er en galing. Jeg er en kristen, - derfor må jeg holde meg til sannheten.
Det var denslags type kommunikasjon ifra Trudes side som gjorde at jeg skjønte at hun enda var inne i sitt paniske anfall, og at jeg var maktesløs overfor det enda da hun var hjem-kommet. Hva skulle eller kunne jeg gjøre overfor det? Jeg snakket endel med Gudmund om saken, - og fortalte ham efter hvert at jeg tok beslutningen om å reise bort hjemmenfra, for at Trude forhåpentligvis kunne få tenke seg bedre om. Og jeg også. Det kunne ikke fortsette slik som nu! Og ingenting annet ville tilsynelatende hjelpe! Vi fortalte også Trude om denne min beslutning, - og om hvorfor. Hun ble ”hysterisk” for å få meg fra det, og sa hun ville telefonere politi og alle og enhver for å stoppe meg. Jeg sa til henne og Gudmund, at jeg ikke hadde noe valg – og bare måtte gjøre det. Ikke for så lenge, - men for en stund. Så kan vi snakkes i telefonen efter hvert. Bli enige om hvordan vi skal gjøre det videre. Hvis det blir noe videre? At hun må tenke seg godt om nu. Hvordan hun vil ha det. Jeg sa også til Trude og Gudmund, - at Trude meget antagligvis når jeg dro derfra nokså straks og snart ville sende bud efter Balder og Idun, for at de kunne få være hjemme igjen. Trude sa: - Det vil jeg absolutt ikke komme til å gjøre. Tror du jeg er dum, eller hva?! Jeg vil ikke komme til å gjøre noe slikt. Der tar du feil!
Hun sa også: - Du får ikke reise bort! Hvorfor skal du reise bort nu da, - nu når jeg er kommet tilbake igjen og alt er blitt så bra igjen!? Jeg forstår det ikke! Du får ikke reise bort nu! Jeg ringer efter politiet for å stoppe deg! – Lar du meg ikke få bruke telefonen heller! – Jeg vil ikke at du skal reise bort!
Hun var sint. Meget meget sint. Det var ikke slik hun hadde tenkt det! Jeg kjørte bort vekk. Tok med meg telefonen, tannbørste og data-maskinen. Ingenting mere. Gudmund bar data-maskinenen bort til bilen og inn i den, da jeg ba ham om det. Trude gikk ut i sint fortvilelse. Tenkte kanskje på å skynde seg bort til noen naboer for å telefonere noen som kunne stoppe meg.
Her gikk det nu alt annet enn slik hun hadde tenkt!
---
Trude forteller at i den tiden hun først telefonerte meg ifra Margret ble det spilt julesanger på musikk-anlegget der hjemme hos Margret. Særlig en samling med Alf Prøysens julesanger, - og en av disse sangene som hun følte – eller ville? - flere ganger ble spilt på ekstra høyt volum, var ”Spikkefjøl-visa” til Alf Prøysen. Den heter egentlig ”Julepresangen”. Refrenget går slik:
”Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla,
og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.”
---
Trude viser meg en bok som Balder leste før han dro hjemmenfra. Paul McKenna sin bok om selv-hypnose. Trude har lest litt i den, og kommenterer: - En bok om å hypnotisere seg selv til egoisme!
Jeg sa: - Jeg vet det.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 03, dato: Søndag 21. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt har vært helt nede i 2, 5 plussgrader Celsius.
Det virker som at vintertørken har begynt. Det har vært litt lett og luftig sne her ute i dag. Men det er knapt synlig på jordoverflaten.
Temperaturen her ute i dag har vært helt nede i 0, 7 minusgrader Celsius. Klokken 21 er den 0, 4 minusgrader og det er stjerneklart.
---
Lyd-opptaket ifra møtet Trude og advokat Sverre Kvilhaug hadde med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune onsdag 17.01. 2007 ble ikke helt vellykket. Det er skurrete. En hører godt hva Trude og advokat Sverre Kvilhaug sier, men ikke så godt hva damene i Barnevern-tjenesten sier.
En proff lyd-tekniker vil likevel kanskje kunne fjerne støyen og tydeligere få frem hva som blir sagt ifra motparten?
Det ble litt travelt da de kjørte herfra til Vikedal, så Trude fikk bare plassert lyd-opptageren i en lomme nokså langt nede på buksen – som befant seg under bordet i møte-rommet. Derfor ble lyd-opptaket nokså dårlig. Hvilket vi vel bør lære av – og påse går bedre ved eventuell neste gang.
---
Jeg telefonerte og snakket litt med Martin.
Mormor telefonerte.
Jeg telefonerte og og snakket med Per litt. Fortalte ham at jeg og Trude har hørt på lyd-opptaket ifra møtet, og at han selv kan få høre det hvis han er interessert. Så han skjønner at damene i Barnevern-tjenesten bare lyger, overfor alle parter. Han skulle bare ha visst!
Han er mildt sagt meget meget naiv i forhold til den der sorten Barnevern-tjeneste!
Og det er nærsagt altfor underlig!
Jeg nevnte også for ham at de hadde påstått at mormor hadde kommet med en Bekymrings-melding for de, - og at mormor sier noe ganske så helt annet. Og at han selv kan snakke med mormor om dette. Han sa at han jo snakker en del med mormor, - også om andre saker og forhold, - om helt andre ting. Hva han mente med det vet jeg eller Trude absolutt ingenting om.
Han sa at hvis det jeg og Trude sier om innholdet på lyd-opptaket er sant, så skal han ta det med til Barnevern-tjenesten for å vise de at de farer med løgn!
---
Iøvrig har jeg jo en viss forståelse og fornemmelse av at han i bunn og grunn misliker vår kristne livsholdning. Og at slikt noe er ganske så fjernt og fremmed for ham.
---
En nokså merkbar følelse og fornemmelse jeg i månedsvis har hatt underveis i alt det som har skjedd i denne saken, er at mange mennesker – fortrinnsvis de nokså eller noe overfladiske – har en tendens til å tro at vår familie i et viss monn har de samme problemer og konflikter som de selv har!
Denne tendensen syns jeg det er trist og leit å fornemme! Fordi denne deres tro og tanker om oss oftest er så feilaktig og dåraktig!
---
Eirik telefonerte i kveld og snakket med meg en halvtimes tid.
---
Hva var det som fikk Trude til å komme hjem igjen kvelden tirsdag 26.12. 2006?
Dette spørsmålet stilte jeg i Dagboksnotatene for i går, - og forsøkte å gå nærmere inn på svaret. Jeg ville Trude efterpå skulle lese hva jeg hadde skrevet, hviket hun virket noe ivrig på, inntil vi ganske så fort og kort tid efterpå kom til et viss punkt. Jeg merket at Trude nødig ville gå nærmere inn på dette stoffet, - om hva hun egentlig ville den tirsdagen. Hva ville Trude, og hva ville hvem?! Og hvordan var det det egentlig foregikk? Trude sa plutselig og fort at hun ble trøtt og ville gå opp og legge seg, - og jeg så at hun var noe bekymret og at hun trengte å tenke seg om – og å sove på tingene. Og jeg sa at jeg vil være tålmodig, og at vi vel kan snakke videre om det neste dag.
Neste dag – i dag – så jeg fortsatt denne uro og bekymring hos Trude, da jeg kom inn på at jeg ville hun skule lese videre i hva jeg hadde skrevet. Jeg forsøkte å berolige henne med at jeg bare ville forsøke å nøste opp i begivenhetenes gang – og hva som egentlig skjedde. Utpå dagen i dag satte vi oss ned med dette. Hun skulle lese videre hva jeg hadde skrevet. Og det gjorde hun, med interesse og nesten helt uten å kommentere underveis. Bare med en og annen kommentar helt i begynnelsen av hvor hun i går kveld avsluttet. Den første, tror jeg, gikk ut på at hun ikke anså det av betydning at Balder ikke var der den dagen. Jeg sa at jeg vel ikke tror henne på det punktet, - og at jeg har mine holdepunkter og grunner for å si og å tro så. Og jeg ba henne om å lese videre først. Og det gjorde hun, tydelig intenst opptatt av hva hun leste, - men helt uten å kommentere mere. Da hun hadde lest ferdig virket det som hun kanskje var lettet – over at det hele var ferdig. Også angående hennes totale svik. Jeg hadde forstått det hele, ikke en rest mere å forsøke å holde skjult eller å ha dårlig samvittighet for. Jeg visste at hun angret – og hun visste at jeg derfor tilgav henne det hele alt. Og både hun og jeg visste at de dramatiske begivenhetene da de kom og hentet og fjernet meg mandag 08. januar 2007 hadde vært en prøvelsenes tid til fulle, hvor vi bare måtte få frem i oss selv hva vi egentlig ville og hva vi egentlig var gode for. Grunnfjellet i oss selv. Dybdenes kjerne i oss selv, - hvorifra det videre måtte velde frem i oss selv!
Og nu det hele alt avslørt og innrømmet, til de siste urovekkende og bekymringsfulle rester! Slik var det bare, - og nu det hele alt fortid, anger og tilgivelse. Og ny og mere videre glede! Og enda mere og bedre styrke.
Det er vel omtrent slik vi kjenner det, tror jeg.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 04, dato: Mandag 22. januar 2007:
Stjerneklar natt. Temperaturen her ute helt nede i 3, 9 minusgrader Celsius på morgenkvisten ved 7.30-tiden. Klokken 9.15 er det 4, 2 minusgrader.
Det begynte å sne i dag, ren, luftig, fin og fyldig hvit sne, som dekker bakken – riktig så fint og mykt et teppe! Som blir liggende.
---
Trude endelig til tannlegen i dag, i Ølen, klokken 13.15. Vi kjørte dithen. Hun måtte naturligvis avbestille sist.
---
Jeg utsender i dag eller i morgen pr. post Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. ca. 21.01. 2007 til Eirik & Hege, advokat Sverre Kvilhaug og Runar.
---
Mon tro om Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune også vil oversende mitt øvrige forfatterskap til psykiateren i Stavanger!?
---
--- Et dikt jeg skrev her forleden dag:
---
Dumheter og ugjerninger
Dumheter og ugjerninger -
kan fjernes med anger og tilgivelse,
i sannhet og kjærlighet!
Da blir de til frø,
som spirer og gror
til hærlighet!
Eller på en annen måte:
De kan bedekkes og skjules,
med nye dumheter og ugjerninger!
Da blir de til frø,
som spirer, yrer og gror
i ondskap sitt ekteskap!
Løgn, glemsel og likegyldighet
kan ingenting forandre,
bare forverre!
Slik er det,
dessverre!
Den som lurer andre
lurer seg selv.
Den som lurer seg selv
lurer andre.
*
Rune L. Hansen, 20.01. 2006.
***
---
Tillit, samhold, samarbeide, enighet, samfunn, trygghet, trivsel?
Å virkeliggjøre virkeligheten, - eller å uvirkeliggjøre virkeligheten?
Hvem sin virkelighet? Egoisten sin virkelighet?
Den dumsnille sin virkelighet?
Hovmodet sin virkelighet?
Virkeligheten i virkeligheten?
De forhastede slutninger sin virkelighet?
Veien å gå sin virkelighet?
Når og hvordan skal barna oppdra sine foreldre?
Når og hvordan skal foreldrene oppdra sine barn?
Hører og ser foreldrene sine barn?
Hører og ser barna sine foreldre?
---
Idun telefonerte i dag. Trude tok telefonen og snakket med henne. Flere av oss andre var i stuen og hørte på, - uunngåelig nok. Jeg hørte og så det virket uoppdragende og splittende i en bestemt retning. Barna får med seg det meste. Slikt noe fanger oppmerksomheten, i en bestemt splittende og ugunstig retning. Jeg tror Trude hørte og forstod det også. Men jo for eksempel ikke Gudmund. Tvert om. Situasjonen er som den er. Og det er om å gjøre å forholde seg som best en kan til den, - best mulig.
---
Ola Nordmann sier til sin kone Kari: - Hvorfor kaste bort tid, flid og penger på barna? Blir vel jeg eller du mett av det?! Får vi ikke jeg og du da mindre tid til sosialt samvær og sosiale aktiviteter?! Får vi ikke da mindre tid til å lese gode bøker og andre fornøyelser og lyster?! Hvorfor kaste bort tiden vår og omsorgen vår på barna?! Er vel ikke utakk verdens lønn?! Når de blir voksne sender de oss til Gamlehjemmet Likegyldighetens Tinde hos stiftelsen Barmhjertighet, og gidder vel knapt besøke oss, - annet enn kanskje for å hykle normalitet!
Og Kari kommenterer: - Send drittungene i en offentlig anstalt! En barnehage, en skole, eller noe bort vekk! La de lære virkelighetens verden å kjenne! Snørrunger og trollunger er de og blir de uansett! Og hvem bryr seg?!
Ola: - Ja, - hvorfor bry seg!? De politiske partiene kan vel bry seg en smule hvis de vil ha deres stemmer! Og industrien hvis den vil ha deres arbeidskraft!
Kari: - Vi trenger ikke å bry oss. Hvorfor kaste bort pengene våre og den beste maten på ungene?! Jeg skjønner ikke hva det skal være godt for?!
Ola: Ikke jeg heller! Det er rett og slett ikke noen som helst vits i det! Ikke av sentimentale grunner heller! Barna bare svekker oss!
Kari: - La den offentlige Barnevern-tjenesten sende de til homofile og pedofile fosterhjem, - eller til andre som måtte være interesser i de! La de gå til ulvene der ute, - for å se om noen av de vil ta seg av de! Kanskje en eller annen kristen fjott eller muslimsk fa-n vil forbarme seg over de! Jeg skjønner ikke vitsen!
Ola: - Noen trenger kanskje deres arbeidskraft eller deres stemmer eller tissen eller rompa deres! Vi har hverandre og trenger ikke ungene, - de koster bare penger og tid å fø på, og er til bry! Og vil aldri komme til å bli eller være til annet enn bry! Nestekjærlighet?! Kyss meg i rævva!
Kari: - Kyss meg i rævva du også! Det er ingen andre som gjør det! Eller bare de som har lyst! Anti-egoisme, - som skal være godt for hva?! Ville vi selv samarbeide med våre foreldre? Og hva ville vel de?!
Ola: - En kan bruke både tid, penger og omsorg på barna og ungdommen, - men har en eller får en noe som helst igjen for det, - annet enn skuffelse og sorg!? Og blir verden noe som helst bedre av det?! Og hvem blir vel glad for det, - andre enn staten og industrien?!
Kari: - Hvorfor skal vi vel oppfostre barna våre for staten og industrien og samfunnet? Av takknemlighet?! Av plikt?! Av idioti?! Av å hykle normalitet?!
Ola: - La oss tenke på noe annet nu, Kari! Det skal være fest hjemme hos Nils i kveld? Skal vi gå dit for å sjekke stemningen?
Den nye slags humor og alvor i og for de tusen hjem!
---
Solborg Sera er så bortskjemt hjemme! Så trygg og selvsikker! Og hun, Solborg Sera, koser seg så ekstra tett inntil begge sine foreldre. Hun har hele veien vært spesiell hengiven og glad i så måte.
Hun kryper aktivt og går, når hun holder i noe, aktivt. Hun lærte seg i dag å si nese. Lærte og kunne det straks og momentant.
---
Trude leser i kveld igjen dr. Kleivens brev, grundig, flere ganger, og sier at jo tilnærmet alt som står der er løgnaktig og feilaktig, - at det er meget vanskelig, i smått som i stort, i det heletatt å finne noe som helst sant eller riktig i brevet!
For min del så og hørte jeg straks og momentant at dette brevet var et utrolig uhyrlig oppkok av løgn og uriktigheter.
Jeg så også fort og lett likheten med det forskrekkelige stor-oppslaget i Adresseavisen den gangen i Skaun!
---
Trude påpeker også at damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune i møtet hvor advokat Sverre Kvilhaug var til stede, sa at de ikke hadde sendt noe som helst brev til dr. Kleiven.
Dr. Kleivens brev hadde advokat Sverre Kvilhaug med seg i møtet. Dette brevets innhold kjente de ikke til, og var de meget nysgjerrige på. Men advokat Sverre Kvilhaug lot de dog ikke få se det.
I dr. Kleivens brev fremgår imidlertid tydelig at han er tilsendt dokumenter ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! Og og at bortimot alt som står i dette brevet har han fått ifra disse!
---
Jeg, - en av de værste! I følge damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og dr. Kleivens følgebrev! Det er flaks og utrolig at våre 9 barn og min ektefelle har overlevd så langt og lenge med meg!
De beskriver Rune L. Hansen som litt av en grøsselig, simpel og ekkel type. Jeg ville nødig treffe på en slik type! Om så bare litt av det var sant!
---
Trude forteller at de i møtet syntes ditt og datt, og iøvrig trodde og mente ditt og datt. At møtet bar sterkt preg av deres synsing, troing og mening.
Tullhøne-damene nevnte også noe om huset vårt i møtet hvor Trude og advokaten var. De sa at vi bor i et hus som bar sterkt preg av forfall. Til tross for at de ikke vet noe annet om huset vårt enn det lille de vet efter å ha vært utenfor her den dagen de innesperret meg. Men de synes vel de har kompetanse til å vurdere slikt noe også, - og at de har noe med det!
I sitt aller første møte med Trude snakker de stygt om henne og hennes utseende. Endog før de treffer henne eller har sett henne! Efter et kort første møte med utsiden av huset her snakker de stygt om det! Likeså med alt annet, ifra første stund!
De er på desperat leting efter hva som helst å bruke imot oss, - og de synes som å tro de er eksperter, både innen psykiatri - og det meste av alt annet. Vi burde nok heller ta oss en Undersøkelse hjemme hos de! Der ville vi sikkert nok finne mye rart! Uhorvelig meget rart og forskrekkelig! Hvis de aksepterer det, så kan vi jo prøve! For så å skrive en rapport efterpå om hva vi har funnet ut!
Men en trenger da heller ikke være ekspert for å finne mye rart og underlig i en hvilken som helst familie! Særlig ikke sett med deres forkvaklede, forhastede ivrige, meget svaksynte øyne og forstand! De er rett og slett riktig så som ekte tullhøner!
---
Advokat Sverre Kvilhaug hadde i møtet ymtet frempå noe om at hvis de virkelig ønsket å hjelpe familien Hansen, så kunne de for eksempel kanskje hjelpe de med å få satt opp et nytt hus på eiendommen, sa Trude.
Trude sa, at de hadde svart noe slikt som at: - Vi bygger ikke hus for noen som helst.
Jeg kommenterte, og sa: - De bygger ikke hus, nei. De river ned hus, hjemsteder og familier! Det er det de gjør.
---
I dr. Kleivens følgebrev snakkes det om at jeg vil ofre mine barn for alt det onde i verden! Er det slik Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune tror det er og føler det?
At når deres sinnsyke trusler om å ødelegge våre barn og vår familie og våre medmennesker ikke får oss til å forholde oss likegyldig til deres kriminelle ugjerninger og umenneskelighet, så har vi oss selv å takke for hva de videre gjør av ugjerninger overfor oss?!
---
Noen fortalte meg at Kontroll-kommisjonen straks det finner sted en tvangs-innleggelse blir orientert om at en tvangs-innleggelse har funnet sted.
Jeg vet ikke om det faktisk er slik eller ikke, - men det er vel antagligvis det.
---
Skal se om jeg en av de kommende dagene får anledning til en kort, punktvis påvisning av alle løgnene og feilene i dr. Kleivens følge-brev!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 04, dato: Tirsdag 23. januar 2007:
Temperaturen her ute i dag klokken 9.30 er 2, 6 minusgrader Celsius. Har i natt vært nede i 3, 1 minusgrad. Sneen ligger fortsatt ren, hvit og fin. Temperaturen her ute i dag har vært nede i 4, 2 minusgrader.
---
Et tv-program om torsk og annen fisk i sjøen i dag formiddag. NRK, tv. Det ble blandt annet og sant nok sagt at det er lite torsk igjen i havet.
Den hærlige og utrolig gledelige frodigheten som var i sjøen og langs kysten da jeg var barn og ungdom er det utrolig lite igjen av! Og årsaken er så langt ifra at jeg erindrer eller husker feil.
---
Holgeir og Elisa (Irenes eldre søster) kom på besøk i dag. De ble her en stund og satt og snakket med oss. Vi hadde en del å snakke om. Vi fortalte også litt om hva som har skjedd. Holgeir fikk en Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. ca. 21.01. 2007.
Jeg forstod det på Holgeir som at han tankevekkende hadde lagt merke til forskjellen i og for vår familie efter vårt møte med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune i vår. Og da særlig med hensyn til Balder.
De parkerte ved postkassen vår bortved veien. Vi så ikke hvem sin bil det var. Men både jeg og Trude ble i refleks og assosiativt urolig bekymret. Naturlig nok efter den siste tidens forskrekkelige begivenheter!
---
Jeg, Gudmund og Stauda kjørte til Haugesund for å kjøpe et keyboard spesielt særlig for Stauda. Mormor skal betale det. Det kostet 3.200,- kroner. Vi har hatt flere slike før, - men har nu nokså lenge vært uten.
---
Nedenstående slo jeg tilfeldigvis opp på i dagsavisen Dagen forleden dag, om kirkefader Ireneus. I en bunke med aviser, brever og slikt ankommet her mens jeg var innesperret.
---
Ifra norske dagsavisen Dagen tirsdag 09.01. 2007, side 15:
(Kopi / avskrift: Rune L. Hansen pr. 20.01. 2007.)
---
Kirkefader Ireneus og tusenårsriket
av Knut Jensen
En av de betydeligste skikkelser i oldkirkens teologi-historie var kirkefader Ireneus (ca. 125 – 202). I sin ungdom var han sterkt påvirket av Polykarp, en disippel av apostelen Johannes. Han var stolt over å kunne spore sin tro tilbake til de første apostlenes tid, og ble rådgiver for mange menigheter på den tiden. Han ble selv biskop for menigheten i Lyon.
Han måtte på denne bakgrunn av den foreliggende spede kristne tradisjon selv utforme sine svar. Disse svar er på en rekke punkter blitt retningsgivende for den kristendom som ble resultatet av de første århundres teologiske forståelse. Mange av hans skrifter ble senere fjernet av den katolske kirke som for sin del fant dem for belastende, men noe av alt det han skrev, har overlevd og blitt ført videre.
Vi har ikke mye litteratur i vårt land om disse første århundrene, og om kirkefedrenes kamp mot vranglære. Desto mer gledelig er det at det har blitt utgitt en bok om kirkefader Ireneus i vårt naboland. Boken inneholder dels en oversettelse av femte bok av hans skrift mot gnostikerne, dels en introduksjon til hans liv, hans tid og teologi. I bokens avsluttende del tar han opp læren om de siste ting og tider, som vi skal nevne spesielt.
Han betrakter tusenårsriket som fremtidig, og en overgangs-tilstand til den fullendte salighet. Den nåværende verdensorden vil bestå i seks tusen år, motsvarende de seks skapelses-dager. Mot slutten av denne perioden vil gudløsheten vokse, forfølgelsene av de rettferdige tilta, inntil all ondskap inkarneres i Antikrist og hans våpendrager, den falske profet.
Ireneus skriver at når Antikrist har fullført sin onde gjerning og har satt seg i Jerusalems tempel, vil Kristus åpenbares i himmelsk hærlighet og vinne seier over alle sine fiender. Da vil de hellige oppstå fra de døde, og Guds rike opprettes på jorden. De avdøde fromme skal efter at Antikrist er tilintetgjort, herske med Kristus i tusen år i det gjenoppbygde Jerusalem. Dette rike vil motsvare Guds hviledag efter skapelsen. Det skal være nok overflod av jordiske goder, men det vesentlige er det salige samfunn med den personlige Kristus, som vil utgjøre overgangen til og forberedelsen av det personlige samfunn med Faderen efter den endelige dom.
Denne lære ble aldri opptatt i noe symbol eller noen trosregel, men Ireneus regnet denne læren til menighetens trosbekjennelse, og betraktet alle andre oppfatninger som avvek fra dette som kjetterske. Han betenker seg heller ikke på å bruke profetiene om Messias-rikets hærlighet til nærmere beskrivelse av tusenårsriket fra de profetiske skrifter. Han siterer fra profetene Esaias, Jeremias, Esekiel, og ikke minst fra Daniels bok. Fra Johannes Åpenbaring henter han tiden fra Daniels 70. år-uke frem, der det sies at Antikristens herskertid er 3, 5 år. Og han sier at når kirken derfor plutselig taes opp i avslutningen ”vil det være en trengsels-tid som det ikke har vært maken til fra begynnelsen, og som heller aldri vil komme”.
Det er umulig å tolke slike ord i profetbøkene åndelig, sier Ireneus, da går man seg bort i uløselige tolknings-problemer. Disse profetiene må forstås ganske konkret. De skal virkeliggjøres i et jordisk, nybygget Jerusalem. Men denne rikets tid, som profetene har talt så utførlig om, varer ikke evig, den varer i tusen år. Når rikets tid er til ende, skaper Gud en ny himmel og en ny jord, og den himmelske original for tusenårsrikets Jerusalem, det himmelske Jerusalem, kommer ned på jorden. Da begynner den salighet som aldri skal ta ende. Da skal Kristus overgi sitt verk til Faderen, og Gud skal bli alt i alle.
Det er lite sannsynlig at Ireneus som levde så nær aposteltiden, skal ha tatt feil av vesentlige grunntanker. Han var fra de samme trakter i Lille-Asia som apostelen Johannes og Polykarp, og kunne ha samtaler med dem som hadde hatt personlig omgang med apostelen. Vi kan derfor regne med, som også flere kirkehistorikere hevder, at læren om tusenårsriket var en alminnelig tro i de første århundrer, og fant motstand bare hos gnostikerne som Ireneus effektivt bekjempet. Dette er en bok for dem som vil trenge dypere inn i en del av de første kristnes teologiske oppfatninger efter apostlene!
---
fakta / bok:
* Irenæus mod kætterne
* Forlaget ANIS 1999
* Hft. 170 sider
---
***
---
Utrolig mange mennesker har ikke engang lest Bibelens NT såpass meget at de har fått med seg apostlenes mange og nyanserte advarsler imot falske fremstillinger og vrang-lære angående Jesus Kristus! Og har dessuten de dumme og hyklerske prestenes fremføring av Bibelen så meget i vrang-strupen at de søker hen imot annerledes versjoner av stoffet i NT! De versjoner som Jesus selv og apostlene legger meget vekt på å advare imot!
Likesom jeg for eksempel advarer imot saks-fremstillingen til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! Og Skaun kommune-administrasjon og Adresseavisen i Trondhjem sin!
Var det for eksempel den tidens VG – eller lokal-avisen Grannar – eller professor Smultring Firkantet Misforståelser – eller hvem? – som skrev for eksempel ”Tomas-evangeliet”? Holdt den ikke mål? Heller ikke for apostlene? (Som visste hva Jesus hadde sagt de.)
Hvem, hva – hvordan og hvorfor?
Mange av disse spørsmålene kan faktisk besvares.
---
Johannes sin Åpenbaring er en betydningsfull og viktig bok i Bibelens NT! Skrevet av den samme meget høyt respekterte Johannes som mange år tidligere skrev Johannes-evangeliet. I Åpenbarings-boken sammenfattes og videreføres de tidligere profetene, på en meget vesentlig og klargjørende måte.
Svært så mange mennesker synes heller ikke å være klar over dette. Det er nesten for utrolig til å være sant!
Bernhard har for eksempel svært så god greie på Bibelens innhold. Jeg ble meget overrasket da det forleden dag fremkom at Johannes sin Åpenbaring har han omtrent ingen greie på i det heletatt! Som han selv sa det. Jeg tok det for gitt at han også hadde god greie på Johannes sine bøker og skrifter. Der tok jeg altså feil.
Men jeg vet jo at mange også kristne har vanskeligheter med å forstå Johannes sin Åpenbaring. Og finner det leit og trist. Og som et vitnesbyrd om dimensjonene av erkjennelsens proletariat. Og lidelsens proletariat.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 04, dato: Onsdag 24. januar 2007:
Klokken 11.30 stråler og varmer solen her ute og temperaturen er 1 plussgrad Celsius. Det er dobbelt så mye sne her ute nu, kommet i natt.
---
Jeg telefonerte i dag efter Per Bronken, den norske film-regisøren, som jeg for mange år siden har snakket med og som jeg har hatt og har stor respekt for. Han filmatiserte blandt annet Dürenmatts ”Fysikerne”! Jeg fikk snakke med hans navne-bror i Hamar, - som blandt annet kunne fortelle at han døde for et par års tid siden. Hvilket var veldig trist og leit å høre.
Jeg tenkte at Per Bronken nok ville finne dette manuskriptet interessant, - og kunne på noe sett og vis gjøre noe videre ut av det.
---
Klokken er omkring 13.20. Trude telefonerte nu Psykiatrisk avdeling post 1 ved sykehuset i Haugesund, og snakket blandt annet med Astrid der. For å høre om en kopi av saks-dokumentene og min journal var klargjort for å hentes, eller sendes oss pr. post. Slik som det ble avtalt med og sagt ifra Sidney før og under utskrivingen av meg. Sidney sa den 12. januar at alt det skulle bli gjort ferdig ifra deres side i løpet av noen dager. Sidney snakket først med overlege Jan Nocon om dette.
Det hørtes ikke så enkelt og greit ut når Trude nu telefonerte. Trude var saklig og høflig og fikk ikke sagt stort før telefonen i den andre enden ble lagt på, av Astrid! Trude telefonerte straks tilbake igjen og fikk presisert og sagt hva hun ønsket.
Vil vi likevel ikke komme til å få en kopi av journalen og saks-dokumentene? Eller hva?
Det hørtes nu ut som om de kanskje vil komme til å gjøre det vanskelig!
Skuffende.
---
En kopi av mormors brev nu datert 21.01. 2007 til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ankom her i går. Hun sa hun også har tilsendt vår advokat Sverre Kvilhaug en kopi av dette. Jeg arkiverer det blandt de andre brevene i Saks-dokumentasjonen.
Et oppriktig og hjertelig brev ifra hennes side. Som klart og entydig i en eneste jafs tilbakeviser flere av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sine løgner.
---
Mormor har vært hos Noralf (som jeg tilsendte Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, forleden) og har der fått lese endel av stoffet. Da hun leste dr. Kleivens følge-brev fikk hun bakover-sveis! Trude som snakket med henne efterpå sa hun hørtes fullstendig utslått ut!
Jeg snakket med mormor om det i går, og sa jeg fikk latterkramper da jeg hørte brevets innhold, - fordi det jo var nokså bortimot ingenting som helst sant eller riktig i det. Mormor lo også da hun hørte dette, og var helt fullstendig beroliget og seg selv igjen i forhold til dette i dag. Hun hadde lest følge-brevet igjen og antaglivis fått en kopi av Noralf, - og selv funnet mengdevis med løgn og feil – og kunne selv le godt av det hele.
Som for eksempel at vi lever et isolert liv, at bare to av barna går i kommunal musikk-skole, osv. Hun har jo selv vært her i lang tid og bodd hos oss, - og vet også sånn sett bedre. At sannheten er en ganske så helt annen.
---
Balder telefonerte ved 20.30-tiden. Umodent snakk for å gjøre problem ut av ting som ikke er noe problem. Både jeg og Trude forsøkte å berolige ham, og å være mild, kjær og snill.
Jeg måtte dog også spørre ham, - om det er greit for ham at vi spiser fiskeboller til middag i morgen, og om det er greit for ham at vi har leverpostei og ost til frokosten i morgen.
Han forsøker på sett og vis enda å overta fars-rollen, og mors-rollen, - men nu kanskje enda mere uten selv å skjønne det. Vi har det bra – og vi ønsker og vil at han og Idun også skal ha det bra.
---
Geir Tyssebotn telefonerte utpå kvelden og vi hadde en halvtimes prat. Bare tankevekkende og trivlig.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 04, dato: Torsdag 25. januar 2007:
Det har vært helt nede i 9, 6 minusgrader Celsius her ute i natt! Det er kulde-rekord mens vi har bodd her, tror jeg. Klokken 13 er temperaturen omkring 0 grader.
Det blir enda mildere utover eftermiddagen og kvelden. Noe regn også, og sneen smelter bort. Temperaturen her ute er 5, 5 plussgrader klokken 21.
---
Vi har vært i Ølen, jeg, Gudmund, Frøydis, Stauda, Mariel og Urda. Musikk-skolen, folkebibliotek, ligningskontor, postkontor, etc.
---
Det ankom en stor brev-konvolutt poststemplet 17.01. 2007 ifra Psykiatrisk klinikk Haugesund sykehus forleden dag. Til meg. Med enslags 3-delt forsendelse i, - hvor teksten i selve brevet går slik:
”Psykiatrisk avdeling ved Haugesund sykehus tilbyr alle barn under 18 år samtaler, der mor eller far har vært i kontakt med psykiatrisk avd. / Vi tilbyr dine barn samtale onsdag 31. januar -07 kl. 15.00 eller 1. februar -07 kl. 15.00. / Vi ønsker tilbakemelding om dere ønsker å ta imot tilbudet. Vennligst kryss av på vedlagte svarslipp og send den tilbake til oss i vedlagte konvolutt. / Med vennlig hilsen / Inger E. Kristiansen, / Psyk. Spl. / (underskrift) / & / Gunn S. Høyland, / Psyk. Spl. / (underskrift)”
Vi skjønner jo at det er et slags rutine-messig utsendt brev, som de har i sin alminnelige prosedyre, - det er derfor vanskelig å ta dette brevet ifra de ille opp.
Vi får høre med advokat Sverre Kvilhaug hvordan vi eventuelt bør besvare brevet. Det mest nærliggende for oss her hjemme var umiddelbart bare å arkivere det i Saks-dokumentasjonen og de forunderlige minnenes arkiv.
---
Idag mottok vi enda et brev ifra de, ifra Psykiatrisk klinikk Haugesund sykehus. Egentlig to brev. To brev-konvolutter med bare det samme skjemaet i hver av de. Antagligvis som en reaksjon på Trudes henvendelse pr. telefon dithen i går for å få utlevert en kopi av saks-dokumentene og journalen i mappen min der. Teksten på skjemaet går slik:
”Jeg ..................................... (navn) / pers.nr. .......................... (11 siffer) / ber med dette om utskrift / kopi av min pasientjournal ved Psykiatrisk klinikk, Haugesund sjukehus. / sted: ................................. dato: ...................... / navn: .................................... / (En ber om at legitimasjon kan framvises ved henting av utskrifter).”
Vi får vel fylle ut skjemaet og sende de, og se om det ordner seg. Og vi tilføyer på skjemaet: ”Pluss alle saks-dokumenter i saken.”
---
Trude har gjort noen korte dagboks-notater på en kalender vi har liggende her, for januar 2007. Tenkte jeg skulle føre de inn her nu:
01.01. 2007: Bernhard ringte ca. 23.00. Såkalender bestilt.
02.01. 2007: Idun kom ca. 10.30. Gudmund litt syk.
03.01. 2007: Fullmåne + jorda nærmest sola. Gudmund syk. Rolig dag. Data oppsatt.
04.01. 2007: Jeg og Rune så en bra film på kvelden. Musikk i Ølen. Gudmund syk.
05.01. 2007: Dø høne tatt av hauken. AO musikk. Bra vær. Gudmund syk.
08.01. 2007: GALINGENE HENTA RUNE!!!!!!!
10.01. 2007: Per og Arne Ø var her.
11.01. 2007: Var i Haugesund. Til Rune, sammens Idun.
12.01. 2007: Rune kom hjem, m/ drosje.
14.01. 2007: Aase kom. Mindre regn. Bernhard Besøk.
15.01. 2007: Aase dro. Mindre regn. Rune til Ødegård.
16.01. 2007: Idun 19 år. Idun kom. Rune ringte Per. Jarle ringte. Magda ringte.
17.01. 2007: Adv. Kvilhaug kommer 11. Møte m/ BV ca. 14.
18.01. 2007: Frøydis og Gudmund Musikkskolen 14.00.
19.01. 2007: Stauda og Alfredo Musikk 15.40.
20.01. 2007: Idun bursdag i Haugesund.
21.01. 2007: Eirik ringt. Surdeig kvelden. Frøydis Hilde.
22.01. 2007: Trude tannlegen 13.15. Frost i bakken.
23.01. 2007: SNE! Per kom. Holgeir og Elise kom en tur. Rune, Gudmund, Stauda i Haugesund.
24.01. 2007: SNE! Balder ringt. Minus 9 grader C i natt.
25.01. 2007: SNE! Ølen Musikk kl. 14.00. Mildere 5, 8 grader C på kvelden.
26.01. 2007: Musikkskolen i Skjold kl. 15.50.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 04, dato: Fredag 26. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt har på det laveste en kort stund vært 2, 3 plussgrader Celsius. Klokken 6.40 er det 3, 4 plussgrader.
---
Jeg og Trude hørte i går kveld på lyd-opptaket av min ufrivillige samtale med dr. Kleiven på hans kontor ved Helsestasjonen i Skjold den dagen de kom og hentet meg.
Vi kikket efterpå på hans følge-brev også, til Psykiatrisk avdeling ved Haugesund sykehus.
Også dette og hans rolle i det hele tankevekkende stoff.
Trude skrev efterpå et brev til advokat Sverre Kvilhaug. Jeg skriver det inn herunder:
---
Torsdag 25.01. 2007.
Hei advokat Sverre Kvilhaug. Takk for sist.
Møte med barnevernet gikk vel så bra som det kunne ha gått, takket være deg. Det 4 timer lange møte ble som du vet tatt opp på MP3-spiller. Men opptaket ble ikke helt topp. Hva jeg sa ble godt hørbart, det du sa ganske bra også, men det som kom fra barnevernsdamene ble helt uklart. (Kanskje det går an å rense lyden hos lydtekniker.)
Per Snabel ble overraska da han hørte at hans henvendelse dithen var blitt tatt som en bekymringsmelding. Han ringte dit. Han fikk da høre at jeg måtte ha misforstått dem da jeg hadde trodd dem hadde påstått dette. Per skal komme hit en dag for å høre lydopptaket.
Min mor ble også forskrekka, hun har sendt dem skriftlig beskjed om at hennes henvendelse til dem ikke var ment som en bekymringsmelding.
Jens Tveit som de også påstod hadde ringt inn bekymringsmelding til dem har vi ikke snakket med enda.
Ellers så var det Balder som sa at i det første møte (13. mars 2006) med dem, hadde de sagt at det ikke var gyldig med muntlige bekymringsmeldinger, men at de måtte være skriftlige.
Vi prøver å leve så normalt som mulig med hjemmeundervisning og ellers daglige vanlige gjøremål. Men vi ”kvekker” litt når noen kommer før vi finner ut hvem det er som kommer.
I kveld hørte vi på lydopptaket av samtalen som Rune hadde på legekontoret i Skjold hos dr. Kleiven. Kleiven sier bl.a. at han skal skrive en rapport eller var det følgebrev han kalte det. Av samtalen med Rune der, som skulle sendes til Haugesund Psykiatriske sammens med Rune. Dette har vi ikke sett noe til. Bare det brevet som du har, som du fikk kopi av som dr. Kleiven har skrevet med masse løgner og tull og tøys. Av det går det også frem at barnevernet har sendt ham dokumentasjon, noe de benektet i møtet. Dem hadde kun snakket i telefon med Kleiven, sa de da.
Jeg ser nu at muligens dette som står under ”aktuelt” er denne rapporten eller følgebrevet. Jeg vet ikke helt.
Håper vi snart får mappa til Rune fra Psykiatriske i Haugesund. Brevet som Kleiven sendte til sykehuset er i allfall helt forfærdelig!
Rune sier han har betalt deg de 1.250,- i dag, og i morra skal han sende søknaden om fritt rettsråd.
Vi tror på at de ikke vil lage til noe hastevedtak, men føler oss meget utrygge da vi vet at de ønsker å fortsette ”opplegget sitt”.
Også lurer jeg på om jeg hørte riktig da du sa (i bilen da vi kjørte tilbake) at: ”Nesten alle bekymringsmeldinger som kommer inn til barnevernet ender i fosterhjem.” Håper at jeg hørte feil!
Hjertelig takk for hjelpa. Beste hilsen Trude, og Rune Hansen.
5568 Vikebygd.
Tlf.: 53 76 76 87.
---
---
Vi avsender i dag vår søknad om fritt rettsråd til advokat Sverre Kvilhaug, med posten.
---
Geir Tyssebotn telefonerte ved 10.30-tiden, undret om jeg kunne hjelpe ham med å kjøre noen høyballer ifra mellom Sandeid og Ølen til Aksdal i dag. Vi kom frem til at det kan bli vanskelig for meg å få til i dag så han skal forsøke å spørre seg for videre hos andre.
Jeg skal heller telefonere ham tilbake hvis jeg likevel ser mitt snitt til å kunne få det til. Jeg har imidlertid bare helårs-dekk på bilen nu og ikke pigg-dekk. Men skal jo likevel til Skjold i dag med Stauda og Alfredo, hvis vi får det til. Det blir imidlertid likevel vanskelig å hjelpe Tyssebotn i dag, tror jeg nok.
---
Martin telefonerte ved 12-tiden. Og en halvtime senere.
Han kommer hithen på besøk torsdag 08. februar 2007, og blir her i omkring 3 uker.
---
Gudmund drar til Ølen i dag, for å treffe Pål og Marita. Det hørtes ok ut.
---
Jeg sender i dag et eks. av Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 26.01. 2007 til: Advokat Sverre Kvilhaug, Børre Knudsen og Hormon Forlag.
---
Jeg, Stauda og Alfredo har vært i Skjold. Musikk-skole. Jeg traff der også i dag Anne Kristine, rektor ved den kommunale musikk-skolen. Og vi snakket sammen en stund også i dag.
Vi snakket litt også om det som har skjedd overfor vår familie ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Men bare ganske så litt. Anne Kristine trodde tydeligvis at damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune er ærlige, saklige og ryddige mennesker!
Antagligvis eller kanskje har de kommet til henne og sagt noe slikt som at: - Vi er ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og har noen spørsmål til deg vedrørende familien Hansen. Vi har mottatt en rekke Bekymrings-meldinger vedrørende forholdene i familien Hansen, som vi derfor nu Undersøker. Vi ønsker ingenting vondt – og vil bare være til hjelp, og tenker på barnas og familiens beste. Osv., osv.
Som så Anne Kristine jo i troskyldighet og uvitenhet om deres grove løgner og trakassering har trodd på!
---
Det virkelige folket, eller Virkelighetens folk, en stamme i urbefolkningen i Australia, gjorde for noen år siden beslutning om ikke å føde barn mere. De har selv valgt å utdø som folk og slekt. Underlig? Nei, - ikke det minste!
Hvorfor skal de vel få barn som ikke kan være deres egne, - når Babylon kommer og tar de med seg til sine skoler og til uvirkelighetens sfærer?! Hvilken interesse har de vel da mere for å få barn?! Når de i praksis blir fratatt retten til å ha barn?! Når Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og deres likesinnede kommer og tar barna ifra de?! Også ved å forlange at de skal oppgi sin integritet og virkelighets-kontakt!
Virkelighetens folk i Australia har i sin maktesløshet valgt den mest anstendige måten å forholde seg til dette på. De har nedslått tatt til efterretning at det ifra Babylon indirekte er blitt forbudt for de å få ha barn!
Det samme som Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og deres allierte indirekte ifra mars 2006 har forsøkt å fortelle meg og min familie! Men som vi ikke har akseptert!
Slik er det det mere og mere også holder på å bli i Norge! Eller faktisk har blitt?! Og i så fall: Når var det det ble slik? Eller, - når er det det blir slik? Og hvordan (og av hvem) bør alt dette formuleres og uttrykkes?
---
Virkelighetens folk i Australia vet at det er 3 hoved-måter de kan forholde seg til Babylons umenneskelige krav og trakassering overfor de. Måte 1: De kan få barn – og risikere at disse indirekte eller direkte blir tatt ifra de. At barna sånn sett straks eller underveis får eller tvinges eller lokkes og lures til andre og nye ”foreldre”. Med mindre en er sterk og modig og det i anstendighet kanskje kan gjøres noe med saken! Eller måte 2: Å forholde seg likegyldig – og dermed simpelt og svikefullt selvutslettende overfor egen integritet og selvstendighet – til Babylons krav og trakasseringer. Eller måte 3: Å erkjenne sin maktesløshet og i anstendighet unnlate å få barn! Å anse seg som frarøvet denne retten og muligheten.
Noen vil kanskje hevde at det er en 4. måte og mulighet også? Eller hva?
---
Christian W. Beck på to helsider i avisen Norge Idag for i dag, reportasje av Svein Villy Sandnes. Side 24 og 25. Under overskriften: ”Christian W. Beck: Tok doktorgrad på hjemmeundervisning.”
Slutten av denne reportasjen har et meget skremmende og tankevekkende avsnitt, - som går slik:
”Han viste til at utviklingen av hjemmeundervisning internasjonalt er tvetydig. – På den ene siden er det i en rekke land på samme måte som i Norge – at hjemmeundervisning er i ferd med å bli normalisert. På den annen side er det fra myndighetene i flere land mye engstelse for at innvandrergrupper skal benytte retten til hjemmeundervisning for å unngå integrering, sa Beck og fortsatte:
- Det ble i september 2006 avsagt en dom ved den Europeiske Menneskerettighets-domstolen i Strassbourg i en tysk hjemmeundervisnings-rettssak der familien tapte. Premissen for dommen var at barns rett til utdanning ble satt over foreldre-retten. Dette er en kuvending i forhold til tidligere tilsvarende dommer. Retten argumenterte helt åpent med bekymring for utvikling av parallelle samfunn i Europa – et samfunn med innfødte – og et annet samfunn med innvandrere. Retten gikk til og med så langt som til å si at ”foreldrenes påvirkning av egne barn bare kan aksepteres hvor barna er bevisst den påvirkning som blir gjort”.
Det er for tidlig å si hva konsekvensene av dommen vil bli, men det er hevet over enhver tvil at dommen gir staten mer styring over hjemme-undervisningen, men også forsterker styringen av friskoler og selvfølgelig også den offentlige skolen. - Denne dommen fra Strassbourg kan vise seg å være en trussel mot foreldre-retten og andre menneske-rettigheter, sa Christian W. Beck.”
Jeg trodde det knapt var mulig, da jeg i dag leste om dette i reportasjen, - at korrupsjons-nivået og molbo-nivået i den Europeiske Menneskerettighets-domstolen i Strassburg har gått så vidt og høyt!
Noen mennesker tror at det at noen eller noe gir en en rettighet til noe er det samme som at en nødvendigvis må anvende seg av den angjeldende rettigheten! Og jo viktigere denne rettigheten fortoner seg for noen mennesker desto viktigere blir det ofte for de å si at enhver og alle må eller skal benytte seg av den angjeldende rettigheten!
Men så var det jo likevel ingen rettighet, - men en vrang tvang!
Mange mennesker under slike innflytelser forveksler begrepet rettighet med lov og rett! De skjønner at disse to tingene har noe med hverandre å gjøre, - men ikke hva!
Premisset for den nevnte dommen er mildt sagt på bevissthetsmessig bunn-nivå! Også å snakke om at barns rettighet til utdanning skal stå over foreldre-retten! Dermed forsøker de å umyndiggjøre både barna og foreldrene ved å si at foreldrene egentlig ikke er barnas foreldre!
Det står at retten gikk til og med så langt som til å si at: ”Foreldrenes påvirkning av egne barn bare kan aksepteres hvor barna er bevisst den påvirkning som blir gjort”!
Dermed sier de jo rett ut at det nærsagt ikke skal være noen som helst foreldre-rett! Og heller ingen barndom, tillit, trygghet og trivsel!
Og at foreldrene skal fungere som en slags marionetter og talerør for ideologi og politikk ifra byråkrati og forgodtbefinnende vilkårligheter og tilfeldigheter! Og ifra allehånde slags former for korrupsjon og makt-misbruk!
Denne dommen som Christian W. Beck omtaler, er mildt sagt en grov og forskrekkelig trussel mot foreldre-retten og andre menneske-rettigheter!
Den er et typisk eksempel på slikt noe som Babylon opp gjennom tidene har kjempet og kriget imot menneskeheten og menneskeverdet for! I stadige hissige vedvarende angrep, - menneskeretts-konvensjoner, kristendom, moral, lov og rett til tross!
---
At foreldrene egentlig skal frasi seg foreldre-retten og foreldre-ansvaret, - det er det de vil! For selv å kunne styre og manipulere barna! Og foreldrene!
Og for å splitte og ødelegge familiene, samhold og tillit!
Og for å fjerne barndommens rike!
Det er derfor også et stort poeng for de at menneskene stadig yngre og yngre skal ha ”retten” til å må velge den rette ideologi og de rette normer, - for tidligst mulig å kunne styres i ønsket retning! For tidligst mulig å kunne styres i ønsket retning i forhold til den til enhver tid angripende ideologien som ønsker å bestemme, - og som ikke ønsker at det skal være foreldre eller samvittighet!
Det vil si, - at foreldrene egentlig bør og skal være fa-n sjøl og hans skjøge!
Babylon og hennes elsker og hanrei! Babbelets rike! Hovmodets rike! Makt-misbrukets rike! Korrupsjonens rike! De forhastede slutninger sitt rike! De overfladiske og firkantede sitt rike! De dumsnille sitt rike! De ondsinnede sitt rike! Alles krig imot alle sitt rike! Egoismens rike, - som har drept og fjernet røtter, inderlighet og integritet!
I steden for integritet snakker de derfor om integrasjon og integrering! Som om hadde de oppfunnet både kruttet og virkeligheten selv! Som om de har en nisselue ved navn Virkeligheten i gave til ethvert nyfødt barn!
---
Gudmund og Pål traff likevel ikke Marita i dag, som heller ville det annerledes. Gudmund og Pål ble derfor hjemme hos Pål. Påls far Per kjørte Gudmund hjem utpå kvelden. Per kjører så ofte og gjerne både Pål og Gudmund.
---
Her nu skal jeg kortfattet og noe hastig gi en noenlunde punktvis påvisning av løgnene og feilene i dr. Kleivens følgebrev.
Nei, - det skal jeg her nu enda likevel ikke gjøre. Jeg rekker det enda ikke, og utsetter det derfor enda noe mere.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 04, dato: Lørdag 27. januar 2007:
Ca. 1 minusgrad Celsius her ute i natt.
---
Jens Tveit fortalte oss i hele sommer da vi hadde med ham å gjøre, at han forsøkte å berolige Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune med at vi er en harmonisk og god familie hvor alt er fint og godt.
Så sier damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune at de har mottatt en Bekymrings-melding ifra Jens Tveit!
Hvorhen er fornuften og sannheten i slikt noe?!
De sa også at de hadde mottatt en Bekymrings-melding ifra mormor. Mens mormor sier det er løgn – og tvert imot motsatt!
De sa også at de har mottatt en Bekymrings-melding ifra Per og Mona Snabel. Mens de også sier at det er løgn – og tvert imot motsatt!
---
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune prøver opplagt nok å innbille andre mennesker at de har mottatt seriøse eller saklige Bekymrings-meldinger om vår familie!
Selvfølgelig gjør de det! Er det ikke lett å forstå at de gjør det?!
Hemmelighets-stemplede Bekymrings-meldinger som ikke finns annet enn i løgnene deres sin verden!
De er meget grove, og meget frekke – og meget løgnaktige og ondsinnede! Også med hensyn til disse tingene! Nesten så det er for utrolig til å være sant!
---
Arne Ødegård telefonerte og snakket med Trude ved 19-tiden. Han ville vel bare høre hvordan det går med oss, tror jeg.
---
Hoved-oppslaget på forsiden til avisen Magazinet for torsdag 25.01. 2007:
Enorme forskjeller i fødsels-utbetalingene
BARN. Den offentlige støtten til kvinner som får barn, varierer mellom 33.000,- og 376.732,- kroner, avhengig av hvilken inntekt moren hadde før svangerskapet. De politiske partiene er enige om at noe må gjøres, men alle har forskjellige løsninger. SIDE 8 – 9.
---
De som har minst økonomisk inntekt får vel mest, - eller hva? Det skulle en vel kunne tro?
Realiteten i Norge er imidlertid motsatt.
De som fra før av har mest, eller har rette rådende politiske ideologi – får mest!
Her i vår familie har vi for eksempel også aldri fått annet enn absolutt minimum, i forbindelse med svangerskapet og fødselen til alle våre 9 barn. En familie som derimot har den rette rådende politiske ideologi, - får i forbindelse med en barne-fødsel mere enn vi får eller har fått for ni eller ti barne-fødsler!!
Slik er det med alt annet også her i Norge! Det er til fulle Arbeiderparti-ideologien og Babylon som råder grunnen og makt-misbruk!
---
På side 2 i samme avis står følgende oppslag, - som jo har svært så nær sammenheng med hva jeg i går skrev om den nevnte molbo-dommen i Strassburg, og med urbefolkningen i Australia:
Advarer mot religion
FRYKT. Barneombudet frykter at troende foreldre bruker religiøse skoler til å kontrollere barna.
Barneombudet retter en advarsel i sitt høringsbrev til forslaget om ny friskolelov, eller privatskolelov, som kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) har omdøpt den, melder Vårt Land.
Nestleder Knut Haanes i Barneombudet er kritisk.
”I enkelte av disse sakene er det absolutt betimelig å stille spørsmål om disse skolene egentlig ivaretar og respekterer barnas rett til selv å påvirke sine liv, eller om fokus ikke mer er rettet inn mot foreldrenes rett til å styre, kontrollere og påvirke sine barn”, skriver han i brevet.
Ingen navn
- De stenger seg inne fra verden rundt og forfekter den ene sanne tro. Derfor har vi brukt denne anledningen til å komme med en advarsel, sier Haanes.
Han vil ikke navngi skolene han sikter til.
Djupedals privatskolelov er en innstramming av forgjenger Kristin Clemets friskolelov. Barneombudet støtter lovforslaget, men går inn for en mer restriktiv politikk, og mener debatten har dreiet seg for mye om foreldrenes rettigheter, og for lite om barnas.
Usikkerhet
- Barneombudet vil gjøre friskoler om til rikmannsskoler. Samtidig sprer han stor usikkerhet blandt foreldre når han uten nyanser advarer mot en hel gruppe friskoler, sier KrFs skolepolitiske talskvinne Dagrun Eriksen til barneombudets høringsuttalelse til den nye friskoleloven.
Her advarer barneombudet mot religiøse skoler og hevder troende foreldre bruker religiøse skoler til å kontrollere barna. I Vårt Land hevder nestleder i barneombudet at det finnes kristne skoler med tendenser til segregering.
Eliteskole
- Når barneombudet uttaler seg så unyansert skaper han usikkerhet hos foreldrene. Jeg vil utfordre barneombudet til å fortelle hvilke skoler han sikter til, sier Eriksen.
Barneombudet vil også frata statsstøtten til religiøse skoler og mener de får klare seg selv. Skulle barneombudet få gjennomslag for sitt syn, ville dette føre til at egenandelen for å gå på skolene hadde økt dramatisk.
- Dermed ville bare elever med rike foreldre kunne gått på friskolene. Vi mener elever skal kunne gå på friskoler fordi de har rett til det, ikke fordi de har råd til det, sier Eriksen.
---
Det offentlige norske Barneombudet står tydeligvis for den samme Arbeiderparti-ideologien som iøvrig på så mange områder hærjer og ødelegger Norge, med urettferdighet, menneske-forakt og korrupsjon!
Hva Barneombudet mistenkeliggjørende sier ifra erkjennelsens proletariat, ifra uvitenhetens overfladiskhet og avgrunner, passer iøvrig mye bedre jo på Arbeiderparti-ideologien selv:
- De stenger seg inne fra verden rundt og forfekter den ene sanne tro, sier Barneombudet. Barneombudet advarer videre mot religiøse skoler og hevder troende foreldre bruker religiøse skoler til å kontrollere barna.
Hvem er det vel som forfekter den ene sanne tro, - og med hvilkne våpen?!
Og hvem er det vel som ønsker å styre, kontrollere og påvirke barna?! Og hvem er det vel som hverken ivaretar eller respekterer barnas eller foreldrenes rett og menneskeverd?!
Arbeiderparti-ideologien!
---
Jeg har opp gjennom årene skrevet mye. Deriblandt også mange dikt. Mange av mine dikt er offentliggjort på Internettet. På mine eller HUN (Hjemme Under-visningen i Norge) sine hjemmesider der. Et av de mange diktene mine som jeg liker særlig godt, er det som heter ”Til barnet” – og som går slik:
---
Himmeldøren
stod på gløtt
den dag da du ble født!
Av og i Guds
kjærlighet,
den dag så full av hærlighet!
Varmere ble
verden den dag,
i din soloppgang til velbehag!
Aldri siden er
den lukket.
Aldri siden er den slukket!
Du strålte
og glødet i sødme,
så våre kinn blusset
i rødme!
Din utfoldelse så
skjønn,
ifra vår inderlighets bønn!
Du grodde og
blomstret så hærlig.
Du bodde i verden så
kjærlig!
Din uskyld så
ren en kjerne.
Tross mørket er du dog en stjerne!
I verden ikke du
druknet.
I verden ikke du sluknet!
*
Rune L. Hansen, 03. 2001.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 04, dato: Søndag 28. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt klokken 4 var 6, 9 plussgrader Celsius.
Sneen her ute smelter sakte til is og vann.
---
Det er ingen som er så lettlurt som ungdom. Og det er ingen som er så hovmodig som ungdom. Eventuelt unntatt voksne som aldri ble noe annet enn ungdom.
Slik er det når dårlige innflytelser ifra omgivelsene gjør seg gjeldende.
---
Den offentlige Barnevern-tjenesten.
De bygger ikke hus, nei. De river ned og ødelegger hus, hjemsteder og familier! Og ødelegger samfunn. Det er det de gjør.
Tror du noe annet så tar du grundig feil!
---
Når skjøgen Babylon kommer til en familie, et småsamfunn eller en stamme i for eksempel urbefolkningen i Australia for i sitt hovmod og i sin makt-syke arroganse å hente deres barn og ungdom til Babylons skoler, anstalter og institusjoner så er det absolutt et forskrekkelig og umenneskelig overgrep og en urett som skjer!
Skjøgen Babylon ser ikke engang at urbefolkningene har sin egen skole og sine egne skoler. De er usynlige for henne! Selv om de endatil langt og utrolig suverent overgår Babylons skoler i kvalitet! Hun ser ingenting!
For Babylon dreier dette med skole seg om kvantiteter, - og ikke om kvaliteter. Det er i hennes øyne i selve kvantiteten kvaliteten ligger. I hykleriet og i hovmodet – og i sviket. Og i gjenkjennelsen av sitt eget dårlige og menneske-fiendtlige opplegg! Hun ser hverken fortid, nutid, fremtid eller evighet i urbefolkningenes skoler! Hun er blind og døv i sin egoisme, i sine løgner og i sine forhastede slutninger! Ser ikke lenger enn til sin egen nese-tipp!
Og hun kommer for med umenneskelig makt å røve deres barn og integritet og liv til seg! Det er forferdelig, forskrekkelig fælt! Hun anser de ofte og gjerne som gjenstander, som bortimot verdiløse gjenstander, som kan hentes på og flyttes på. For i høyden å kunne få en viss nytte-verdi – som slaver og videreførere - innenfor Babylons mekanismer. Og for ikke å konkurrere med hennes eget hovmodige og selv-opptatte selv-bilde! I verste fall blir de også ansett som en trussel i forhold til dette hennes selv-bilde!
Hun, - en global kjernekraft, for naturens, menneskeverdets og verdens ødeleggelse!
Krasse ord, - men slik er det dog!
---
Herunder skal jeg gjengi innholdet i et dagboks-notat skrevet av Trude, ifra fredag 19. januar 2007. Angående møtet hun og advokar Sverre Kvilhaug var i, med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
---
19/1 – 2007:
Møtet i Vikedal gikk vel så godt som det kunne tatt i betraktning hvem vi var i møte med egentlig. Det var vel for mye å kunne tro de kunne se til å henlegge saken.
Jeg prøvde det jeg kunne å appelere til deres menneskelighet. Sa også til dem at det kunne vært omvendt: - jeg kunne vært dem, dem kunne vært meg. De er jo også mennesker sånn som meg. Jeg sa de måtte ikke være bekymret – barna i vår familie er lykkelige barn og har det bra. Jeg har det bra. Men de ville ikke tro meg noe særlig – de sa jeg holdt ting skjult, trodde de.
De hadde hentet inn opplysninger fra helsesøster, jordmor, skolesjef og musikkskole-lærere, - alle positive. Pluss to rapporter ifra tidligere kommuner der vi har bodd, med positive opplysninger. Men det var ikke bra nok. I oktober tror jeg det var hadde de fattet et vedtak om å sende Runes dagboksnotater til en psykiater-dame i Stavanger med navn Kirsten Westly. Henne hadde de visstnok brukt et par ganger før. De venter svar fra henne en av dagene.
Til stede på møtet var Iren Hebnes, Ingeborg Nyland, og adv. Kvilhaug og meg. Advokaten var meget dyktig og saklig. Møtet varte i ca. 4 timer.
Blandt annet mot slutten av møtet ble det snakk om bekymringsmeldinger. Og overlegen Jan Nocon hadde sendt bekymringsmelding til dem da Rune hadde fått medhold i Kontroll-kommisjonen i Haugesund og blitt utskrevet. Ellers så hadde Brit Nelly Tveit sendt bekymringsmelding til dem – med data-cd, Menneskevern Vindafjord kommune, i høst og da hadde BV altså sendt dette til deres sak-kyndige psykiater i Stavanger. De sa også de ville ikke lage noe hastevedtak – hvis ikke det skulle skje noe spesielt drastisk. Så der står saken nu.
Ellers så kom de med påstand om flere bekymringsmeldinger som var ringt til dem. Det var Per og Mona Snabel, Mormor, pluss en eller annen slektning av meg, og Jens Tveit.
BV snakket om at de oppfattet Rune som å bli mere og mere opphengt i religion i Dagboksnotatene.
---
Da vi var i møtet, advokaten og meg, - da hadde Rune og Stauda vært på butikken i Isvik i Skjold. De hadde der møtt dr. Kleiven. Det virket som han ikke hadde likt det han selv hadde vært med på. Forstår Stauda og jeg hverandre rett, og hun oppfatter ganske mye enda hun er 9 år bare.
Vi (adv. og meg) lurte på hvorifra dr. Kleiven hadde fått disse opplysningene fra som han hadde skrevet og sendt til det stedet Rune ble innlagt. De hadde han fått ifra BV. Ingeborg Nyland i BV sa de kun hadde snakka med ham i telefon. Mens Iren Hebnes sa hun husket ikke om hun hadde sendt ham noe brev.
Vedtaket om å sende Runes dagboksnotater til psykiatrisk utredning av sakkyndige skulle også advokaten og vi få med flere papirer.
Da de fortalte om overlege Nocons bekymrings-melding, sa jeg at – han antagelig ikke hadde likt at Rune fikk medhold i Kontroll-kommisjonen og utskrevet, så han hadde sendt BV melding da. Da sa de at han hadde skrevet og sendt dem det før Rune ble utskrevet. Ja vel, men advokaten ba om å få se det og da stod datoen den 15. januar – mottatt i Vindafjord. Meldingen var ganske uleselig med kråketær skrift. Kommer tilbake til dette innholdet når adv. Kvilhaug sender papirene.
Det kom også fram på møtet at de hadde planer om et hastevedtak den kvelden den 8. januar. De hadde trodd de skulle hjelpe meg. Fjerne Rune, og så hjelpe meg. Få sendt meg og ungene til den institusjonen i Haugesund. For utredning! Men det gikk ikke slik ... Gale folkene! Må virkelig mangle virkelighets oppfattelses nærhetsevne --
---
Overstående altså skrevet på et papir av Trude fredag 19. januar 2007, - og nu overført hithen av meg.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 05, dato: Mandag 29. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 1, 9 plussgrader Celsius.
Det meste av sneen borte vekke.
---
Ungene som vanlig nokså mye ute og leker om dagene, - og hadde det særlig artig og fint med all den fine og rene sneen som jo ble her noen døgn. Samtidig som de også er bortom naboer innimellom, og andre gjøremål og ærender. Vi har gått noen turen også i det siste, som vi til vanlig ellers også bruker å gjøre. Jeg for min del fortrinnsvis nokså korte turer og med eller uten noen av de minste av barna. Barna klarer seg her ute mye på egen hånd til daglig, når de bare har alt de trenger i nærheten og godt tilrettelagt og forberedt.
De største av barna har blandt annet vært med på å sko hest i dag, i nabolaget. Og på rideturer og forskjellig.
Det er mest sent kveldstid og tidlig formiddag jeg får gjort unna disse dagboks-notater, og innimellom når det passer seg naturlig slik. Det er tidvis noe trettende og utmattende arbeide å få gjort unna disse dagboks-notatene, - men jeg har heldigvis også opparbeidet i de siste 7 til 8 års tid endel helse og styrke å gå på og å tære på. Ifra de siste 7 til 8 års rehabilitering og allsidige og helsebringende aktiviteter og gjøremål til daglig ute i frisk luft og i bevegelse.
Men de fleste av våre vante arbeidsoppgaver og naturlige gjøremål her ute på vinterstid er nedprioriterte, til fordel kanskje særlig for å bearbeide alt det forferdelige som har skjedd på best mulig måte. Og det går meget så bra! Vi har sunne og sterke, glade og lykkelige, snille og omsorgsfulle, hensynsfulle og tillitsfulle, robuste og sterke barn! Hvilket alle og enhver ser, - og gleder seg over!
Vår hjemmeskole tar også på så forskjellig vis farge og form efter hva som har skjedd og hva som skjer, - som vi underveis forsøker å gjøre det beste ut av. Gudmund er nu blandt annet også særlig innimellom opptatt med mattematikk – og med omsorgs-oppgaver, og forskjellig annet. Og han er veldig flink, i det store og hele.
Gresk-undervisningen hviler og beror inntil videre. Selv om vi alle er ivrige på den!
Jeg og Trude med Solborg og Mikka kjørte en snartur bortom nærbutikken i Vikebygd i eftermiddag, for å kjøpe melk og smør. Alfredo passet på de minste her hjemme imens! Vi traff der så vidt på Per Snabel som vi bare vekslet noen ord med og hilste på. Alfredo taklet det hele suverent. Mariel og Urda også. De andre var i nabolaget og opptatt med forskjellig.
---
Avis-overskriftene og hoved-oppslagene i de avisene vi abonnerer på er nu for tiden veldig preget av de på bred front agresive fremstøtene til Arbeiderparti-ideologien! Mangt og meget har på bred front stadig mere og mere tilspisset seg i forholdet til de globale kjerne-krefter: menneskeverdet, kristendom, seksualitet, bio-teknologi, atom-spaltning, foreldre-rett, skolering, svangerskap og fødsel, påvirkning og normalitet, kjemifisering, forurensning, osv.
Hvor Arbeiderparti-ideologien stiller seg mere og mere i spissen for mørkets kjernekrefter og de globale ødeleggelses-krefter! Ikke bare her til lands!
Redaktør Vebjørn K. Selbekk i avisen Magazinet for lørdag skriver for eksempel på leder-plass – under overskriften Rett til å påvirke:
”I en høringsuttalelse i forbindelse med den nye privat-skoleloven kommer Barneombudet med det som vanskelig kan karakteriseres som et frontal-angrep på kristne skoler.
Den ene horrible påstanden etter den andre slenges ut både i hørings-svaret og i intervjuer ombudet har gitt denne uken.
- De (kristne skolene) bygger opp under en følelse av ”oss mot dem”, sier nestleder Knut Haanes hos ombudet, for eksempel.
Det er bare en ting som er like påfallende som styrken i utfallene fra Barneombudet. Og det er mangelen på eksempler og konkrete saker.
- Skoler som baserer seg på et livssyn som det ”sanne” viser ikke i praksis at de aktivt går inn for å undervise i respekt for annerledesheten, skriver ombudet i en av de mange overfladiske generaliseringene som preger dette utspillet.
Det er jo egentlig en helt håpløs uttalelse som vi ikke er sikre på at Barneombudet selv tror på en gang. Å ha en religiøs tro, innebærer jo i selve sitt vesen at man ”holder et livssyn som det sanne”.
Mener ombudet virkelig at personer og institusjoner med et kristent livssyn ikke respekterer andre? Ser virkelig ikke ombudet hvor respektløs det selv opptrer når det kommer med slike beskyldninger?
Den uttalelsen vi reagerer aller sterkest på, er denne: ”I enkelte av disse sakene er det absolutt betimelig å stille spørsmål om disse skolene egentlig ivaretar og respekterer barnas rett til selv å påvirke sine liv, eller om fokus ikke mer er rettet inn mot foreldrenes rett til å styre, kontrollere og påvirke sine barn.”
Tror virkelig ikke ombudet at kristne foreldre ønsker det beste for sine barn, men vil styre og kontrollere dem på en utilbørlig måte?
En ting er imidlertid selvsagt: I likhet med alle andre foreldre ønsker også vi å påvirke barna våre.
Er det noe suspekt i det? Noen kommer til å påvirke barna uansett. Spørsmålet er om foreldrene også skal ha rett til å utøve slik påvirkning overfor sine egne barn.
Det er grunn til å spørre seg hvilket verdisyn det er som ligger bak en slik tankegang som den ombudet har eksponert denne uken. Skal vi bare godta forutsetningen om at det er staten som er best skikket til å oppdra ungene våre?
I Sovjetunionen drev man også med slike forsøk. Der ble barn tatt fra foreldrene og oppdratt i egne institusjoner.
Ellers kunne man jo risikere at foreldrene ville ”styre, kontrollere og påvirke sine barn” slik at de ikke ble gode sosialister.”
---
Et godt innlegg i saken. Det er iøvrig ikke bare i Sovjetunionen man drev med slike forsøk. De offentlige skolene i Norge er et fullgodt eksempel på at man i Norge enda driver med det samme!
Enda mye tydeligere skulle Arbeiderparti-ideologien vært imøtegått. (Problemet med at så ikke så lett skjer, er at den ifra alle kanter og fronter har indoktrinert og hjernevasket folk flest så grundig i så mange år!) Dens Sannhet og Normalitet er en splittelsenes innskrenkede, kortsiktige og egoistiske sannhet – i Alles og alts krig imot enhver, alt og alle! Dens ideologi er de globale ødeleggelsers ideologi, og videreføring! Og babbelet som betegner intoleranse som toleranse! Og det steile og menneske-fiendtlige hovmodet!
Det er dessuten ikke slik at det er Arbeiderparti-ideologien som representerer den norske stat – og den konstitusjonelle stat! Arbeiderparti-ideologien representerer derimot i forhold til denne og dette, og lov og rett, - en tydelig og utvetydig korrupsjons-ideologi!
---
Arbeiderparti-ideologien ønsker blandt annet å gjøre slik overfor den norske befolkning som den noenlunde samme babylonske ideologien i for eksempel Australia gjør overfor urbefolkningene i landet. Å ta til seg deres barn, for å ensrette og å rendyrke ideologien som en bastant, blind, døv og hensynsløs selv-ødeleggende, hovmodig makt!
Og den gjør det! Og det er akkurat nettopp hva den gjør! Og har gjort, - og enda sterkere og mektigere ønsker å fortsette med å gjøre!
Sann disse mine ord!
---
Apropos egoisme og Arbeiderparti-ideologien, så ser jeg i flere sammenhenger i den siste tid at flere mennesker tankevekket har fokusert på Jesus sin lignelse om arbeiderne i vingården – gjengitt i Matteus-evangeliet 20, 1 – 14!
Den handler blandt annet om fortjeneste, om menneskeverd, og om fordeling av verdier og penger, om anti-egoisme, osv.! Også om hva som av noen er blitt betegnet som minste felles samfunnslønn. Den er vel kort fortalt bortimot så anti Arbeiderparti-idelogi som mulig!
---
Det halve skal heles – og det hele skal fordeles!
---
Her nu skal jeg noe kortfattet og noe hastig gi en noenlunde punktvis påvisning av de mest iøyenfallende løgnene, feilene og raritetene i dr. Kleivens følge-brev til Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund. Dette dr. Kleivens følge-brev er datert Skjold mandag 08.01. 2007, - brevet er iøvrig ikke hemmelighets-stemplet. Her skal jeg nu gjennomgå det i sin helhet. For å gjøre det hele mere oversiktlig og lett og greit å komme tilbake til, har jeg delt opp brevet i 18 enheter eller avsnitt. I disse 18 avsnittene eller enhetene imøtegår jeg til sammen løgnene og påstandene i hele følge-brevet, - så enhver og alle som gjennomgår dette, mine imøtegåelser, kan se hvorfor og at det er borimot absolutt ingenting som helst sant eller riktig i dr. Kleivens følge-brev! Min hensikt har bare vært på en ryddig måte å påvise dette. Min imøtegåelse er iøvrig på ingen som helst måte primært ment skrevet til eller for dr. Kleiven eller Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, - men fortrinnsvis til og for verden iøvrig.
1:
Brevet åpner med en kortfattet diagnose på Rune L. Hansen: ”P72 Schizofreni.”
Er dette Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin diagnose, dr. Kleivens – eller hvem sin? Litt lenger ut i brevet står følgende formulering: Hansen ”Lever av uføretrygd, som sannsynlegvis er innvilga i 1979 pga diagnosen Schizofreni og betydeleg personlegheits-avvik.”
Når, og fra hvem kommer diagnosen ”betydelig personlighets-avvik”?
Jeg har nærsagt aldri noensinne vært i kontakt med psykiatere eller psykiatri, - bortsett fra en gang (eller var det to ganger?) for omkring 30 års tid siden. Da var jeg til et kort møte med en psykiater i Trondhjem. Siden har jeg personlig (eller min familie) overhode ikke hatt noe som helst med slikt noe å gjøre! Men har levd et fredelig og rolig liv med mange slags sunne og gode interesser og aktiviteter. Lykkelig og glad og i trivsel sammen med min ektefelle og våre naboer, nærmiljøer og sosiale omgivelser nært og fjernt i mere enn 20 år! Og med våre 9 barn sammen. Og også i forhold til byråkrati, myndigheter og lov og rett. Bortsett fra to ganger. Den ene gangen for omkring 15 års tid siden, - da vi nokså plutselig og forskrekkelig ble angrepet og trakassert av noen i kommune-administrasjonen i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, hvor vi på den tiden bodde. I forbindelse med at vi saklig, høflig og enkelt gjorde kommune-administrasjonen der oppmerksom på at vi hadde gjort et valg om å ha hjemmeskole for vårt eldste barn, - og at den offentlige skolen derfor ikke var aktuell eller av interesse for oss. Vi skrev også saklig og enkelt hvorfor. Vi fikk et brev tilbake, hvor det stod at det å ha hjemmeskole eller hjemmeundervisning for sine barn er både ulovlig og umulig. Vi visste at det ikke var hverken ulovlig eller umulig, og skrev et brev til de om dette. Og det ble til flere brev, ifra begge sider. Samtidig som vi mere og mere ble utsatt for meget grov trakassering. Trist og leit nok gikk det hele i langdrag og vedvarte i flere år! Dette var den ene gangen. Den andre gangen vi har vært utsatt for alvorlig konflikt skjedde våren 2006, da vi vennligsinnet og troskyldig kom i et møte med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune - mandag 13. mars 2006. Fordi de hadde mottatt en løgnaktig tåpelighet av en Bekymrings-melding datert 22.02. 2006 ifra Geir Harald Caspersen ifra Mattilsynet for Haugalandet. I dette møtet med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ble vår familie og vårt eldste barn krenket og trakassert på kryss og tvers, - og da særlig vår hjemmeskole og vår hjemmeundervisning! Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sa mye løgnaktig, grovt krenkende og trakasserende og usaklig i dette møtet. Et møte som iøvrig i sin helhet er dokumentert i samtykke med begge parter – og som også videre i eftertid kan granskes. Det gikk kan hende ifra deres side prestisje i saken, - og de fortsatte trakasseringen, videre og videre. Og nu har det snart gått ett helt år! De tok til slutt blandt annet på noe slags vis kontakt med kommunelege dr. Kleiven i Skjold i Vindafjord kommune, - for å få ham til å tvangs-innlegge meg på Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund! Med politiets hjelp! Og med tanker om ”midlertidig å plassere barna” i fosterhjem eller annet sted!
Hva skal en vel si til slikt noe?! Galskap? Ja, - så absolutt!! Kriminell galskap av verste sort!
---
2:
Dr. Kleiven skriver dernest i sitt følge-brev:
”Fam / Sos: / Bur isolert saman med kone og 9 born. 2 eldste borna rømt heimanfrå. Borna går ikkje på skule, men får heimeundervisning av far ... Lite kontakt med naboar.”
Direkte løgn og lureri. Familien Hansen hverken bor isolert eller har liten kontakt med naboer og omgivelser! Vår familie og barna har tvert om stor og god kontakt med både nære og fjerne naboler og omgivelser. Til tross for at dr. Kleiven i begynnelsen av sitt brev omtrent 4 ganger sier det motsatte! At de to eldste barna noensinne har rømt hjemmenfra er også direkte løgn. At barna ikke går på skole er også direkte løgn. Vår hjemmeskole og hjemme-undervisning skjer under både lovlige og ansvarlige forhold, og i samarbeide med Vindafjord kommune-administrasjon.
Alt dette sagt ifra min side er opplysninger som klart og tydelig også kan verifiseres av mine Dagboksnotater for 2006 og frem til i dag! Også av de av mine Dagboksnotater som Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune har hatt tilgang til. Og eventuelt også med mange andre bevitnelser.
---
3:
Videre skriver dr. Kleiven:
”Tidl. sykd.: / Barnevern-tenesta i Vindafjord kommune v/ Ingeborg Nyland spør om pasienten har fastlege her. Det har han ikkje, men han har tydelegvis ikkje fastlege i det heile. Nyland opplyser vidare at dei arbeider med ei sak i Vikebygd, der Hansen er familiefar til 7.
Hansen bur isolert i Vikebygd på eit småbruk med kona og borna. Lever av uføretrygd, som sannsynlegvis er innvilga i 1979 pga diagnosen Schizofreni og betydeleg personlegheitsavvik.
Familien lever isolert frå omverda.”
Her i sitt brev introduserer dr. Kleiven benevnelsen ”pasienten” om Rune L. Hansen. Men hvem sin ”pasient” er vel Rune L. Hansen? Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin pasient?! Har vel noen som helst andre ytret ønske om at Rune L. Hansen er noen sin pasient, eller har noen lege? Bortsett eventuelt ifra dr. Kleiven?! Ingen som helst andre!
---
4:
Videre skriver dr. Kleiven:
”Borna har ikkje gått eller går ikkje på skule, men eit par av dei går på musikkskulen.”
Barna våre her hjemme har alltid vært i hjemmeskole. Dette er endatil en skole som i kvalitet, både pedagogisk, fagmessig og sosialt – og på andre måter, langt overgår de offentlige skoler!
Det er heller ikke slik at bare ”et par av de går på musikkskole”. De har alle en meget allsidig og god musikk-skole. Til sammen 6 av våre barn har vært med i de kommunale musikk-skoler. Flere av de i mange år. For tiden 4 av de. De 4 eldste av de spiller godt og tildels meget godt omtrent 3 forskjellige instrumenter hver. I tillegg er Gudmund med i korpset i Vikebygd, - likesom Idun var det både i Vikebygd og i Høylandet kommune hvor vi tidligere bodde. Og alle våre barn er i tillegg aktive i både sang og dans, og forskjellig annet i tilknytning til dette og slikt.
---
5:
Dr. Kleiven skriver videre:
”Det går vidare fram at Hansen har store religiøse førestelningar. Han planlegg å lage Edens hage i Vikebygd. Oppteken av urter osv, og det meste av pengane går med til dette.
Dei 2 eldste borna (18 og 20 år) har rømt heimefrå, og far nektar mor kontakt med dette, fordi dei har brote bodet om å heidre far og mor. Mor har i jula rømt heimanfrå og vore hjå ei venninne for å kunne ha kontakt med dei to eldste.
Far har elles førestelningar om at barneverntenesta har sett fyr på den store brannen i Vikebygd i sommar for å ramme han. Han har ei oppfatning av at alt offentleg er vondt og farleg.”
Det går videre frem at Hansen har store religiøse forestillinger?
Hva er det det her siktes til? At ”han planlegg å lage Edens hage i Vikebygd”?
Jeg planlegger ikke å lage Edens hage i Vikebygd! Hvem er det som påstår slikt noe tull og tøys?! Her hjemme har vi iøvrig siden begynnelsen vært i ferd med å bygge opp et slags arboretum, plante-formidling og eventyr-skog. Samtidig som jeg også siden begynnelsen har vært med i styret for Haugalandet Arboretets venner, - som er underveis med å bygge opp et stort anlagt offentlig arboretum i Djupadalen i Haugesund.
Hva er det mine ”store religiøse forestillinger” går ut på?! Og hvem er det som påstår slikt, - og med holdepunkt i hva?!
At jeg og min familie er nokså meget opptatt av planter, vekster, jord og hagebruk er sikkert nok. Likesom vi også er opptatt med meget forskjellig annet. Det er vel et sunnhets-tegn dette? Eller hva?! Jeg og min familie har faktisk iøvrig veldig mange slags forskjellige interesser og ting vi holder på med!
Dr. Kleiven skriver: ”og det meste av pengene går med til dette. Urter, osv.”
Dette er heller ikke sant. Heller ikke hva som trolig er ment å antyde eller indikere med en slik påstand. Jeg og min familie har ingen som helst økonomiske problemer eller bekymringer. Vi betaler våre regninger til punkt og prikke. Vi har alltid godt med mat, klær og til livets opphold og nødvendigheter. Og har ikke det minste – på mange år - hatt behov for hjelp ifra Sosialkontor eller annet slikt noe.
Dr. Kleiven skriver videre at de to eldste barna har rømt hjemmenfra – og at far nekter mor kontakt med disse (”fordi dei har brute bodet om å heidre far og mor”).
De to eldste av våre barn, og ingen av de andre heller, har noensinne rømt hjemmenfra! De to eldste av våre barn flyttet sommeren 2006 hjemmenfra. Far har aldri nektet mor kontakt med disse. Den eldste av våre barn (20 år) flyttet hjemmenfra i 2006 efter ønske ifra sin far, og i enighet med sin far. Dette var fars ønske fordi han efter et møte med Barnevern-tjenesten i mars 2006, hvor han og vår familie ble grovt trakassert, ble til stor uro og bekymring hjemme. Far tok da for å verne husfreden, efter mye tålmodighet, beslutningen om å forsøke å komme til enighet med ham om dette. Mor mente beslutningen ble tatt for fort og at enda noe kanskje kunne gjøres for å komme til fred og fordragelighet. Dette gikk far ikke med på. Vårt eldste barn mistet efter møtet med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune tydelig både tillit til sine foreldre, og sin trivsel og trygghet. Hvilket iøvrig tydelig nok også var hensikten med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin meget kompakte og grove trakassering.
Det står videre at mor rømte hjemmenfra i julen og var hos en venninne for å kunne ha kontakt med disse. Dette er heller ikke sant.
Mor rømte med tre av barna hjemmenfra før julen, i fortvilelse for å true og tvinge far til å akseptere at de to eldste barna (som var flyttet hjemmenfra) kunne få ha kontakt med sine søsken og resten av familien. Hvilket far ikke kunne akseptere på grunn av den dårlige innflytelse særlig eldste fraflyttede barnet tydelig hadde på sine søsken og på familiens trivsel, fred og ro.
Mor ble panisk i sin flukt og i sine trusler og i sin gjerning, og kom fort under dårlig innflytelse ifra andre som forledet henne ytterligere. Tilfeldigvis også damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune! Som straks forsøkte å forlede henne ytterligere og mere!
Hvordan alt dette skjedde og begivenhetenes gang har vi iøvrig nokså grundig beskrevet i mine Dagboksnotater. Disse kan jeg om ønskelig fremlegge for hvem som helst.
Jeg måtte efter hvert gi efter for Trudes trusler og krav, for ikke å gjøre vondt verre. Jeg og min kone Trude kom til enighet – og hele familien ble oppriktig og inderlig glad og fornøyd. Særlig for at det ikke gikk så forskrekkelig ille som det fort kunne ha gått, - og som visse andre ville at det skulle gå!
Dr. Kleivens påstand om at mor var til en venninne i julen for å kunne ha kontakt med de to eldste barna, er altså også løgnaktig.
Likeså er hans påstand om at ”far har forestillinger om at Barnevern-tjenesten har satt fyr på den store brannen i Vikebygd i sommer” – også løgnaktig.
Likeså er dr. Kleivens påstand om at jeg ”har en oppfatning av at alt offentlig er vondt og farlig” – mildt sagt meget løgnaktig!
Alle disse løgnaktige påstander er endatil også fullstendig motstridende med hva som fremgår av mine Dagboksnotater!
---
6:
Videre skriver dr. Kleiven, at:
”Iflg barneverntenesta greier ikkje mor å beskytte borna frå fars verden. Der skal vere mange brev som far har skrive som stadfestar dette. Sonen Balder på 18 fekk mobiltelefon av BV-tenesta, og var skeptisk til å ta imot fordi han trudde at telefonen var avlytta.”
I følge ”barnevern-tjenesten greier ikke mor å beskytte barna fra fars verden”? Setningen og påstanden ville ha vært likså løgnaktig og usann om det i steden hadde stått: - greier ikke far å beskytte barna fra mors verden”!
Men for den som tenker splittelse og krangel, og som er vant med slikt noe, - er vel det viktigste, ynkelig nok, å iallfall tilsynelatende å gi den ene av de stridende parter medhold og støtte!
”Greier ikke mor å beskytte barna fra fars verden.” Underforstått: - ifra galskapens, feilenes og uansvarlighetens verden! Det skal være mange brev som far har skrevet som stadfester dette, - sier de. Men hvor er så et eneste slikt brev?! Hverken far eller mor har noensinne skrevet et eneste brev som skulle kunne tilsi noe som helst slikt! Hvor har så dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune slikt noe ifra? Ifra løgnens verden, rett og slett. Likesom alt det andre!
Det står at sønnen Balder fikk mobil-telefon av Barnevern-tjenesten. (Vel for å oppmuntre og belønne ham videre – for den vei de ønsket at han skulle gå, bort vekk ifra sin familie!?) Og at han ”var skeptisk til å ta imot den, fordi han trodde at den var avlyttet.” Så dum er bare ikke Balder når det gjelder slike ting, tenkte jeg da jeg leste dette. Og hans mor, Trude, spurte Balder om det er sant. Og Balder, sier hun, sa at det ikke er sant. At det er bare tull og tøys. (Får de vite at han sier det så blir de kan hende sint på ham!?)
---
7:
Videre skriver dr. Kleiven:
”Situasjonen i dag er at mor sannsynlegvis er gravid på ny, skal verke apatisk og har gjeve opp på mange måtar. I alle fall i høve til fars verden. Ho får ikkje ringe ut når ektemannen er heime, men ho gjer det når han er ute og handlar mat (som er einaste gongene han er ute).”
Trude er faktisk absolutt ikke gravid på ny. Hun hverken er eller har noensinne vært apatisk av seg heller. Så langt derifra!
Hun ”skal virke apatisk og har gitt opp på mange måter. I alle fall i høve til fars verden.” Ingen som kjenner Trude og oss kan den minste smule få noe slikt til å stemme med de faktiske forhold!
Hun får ikke ringe ut når ektemannen er hjemme! Hvorfra tar Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune slike ville og løgnaktige påstander ifra?! Ifra sin egen erfarings verden? Eller hvorfra?
Så sier de på toppen av det hele at hun likevel telefoner når jeg er ute for å handle mat! Hvor er forstanden og meningen i det hele?!
Og at jeg kun er ute når jeg er ute for å handle mat!
For ordens skyld: Både jeg og Trude – og ungene – sier at alt det der er fullstendig løgn og tull og tøys!
Var det ikke en ide om Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune leste en smule hva som fremgår av mine Dagboksnotater for år 2006?!
Eller tenkte de at ingen noensinne kom til å lese disse?!
Fordi de jo ikke ønsker at noen noensinne skal komme til å lese de! Og har beregnet med all sin innsats at så ikke skal komme til å skje!
---
8:
Dr. Kleiven skriver videre, at:
”BV-tenesta har sendt ein del dokumentasjon til privatprakt psykiater Kirsten Vestly i Stavanger for på generelt grunnlag få ei medisinsk vurdering av fars påverknad av born i oppvekst.
Eg skjønar det slit at BV-tenesta over tid har sett på forholda, og er innstilte på om midlertidig plassere borna på annan stad. I tillegg meiner BV-tenesta at far treng medisinsk hjelp.”
Advokat Sverre Kvilhaug har skriftlig sagt noe om og vedrørende Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin oversendelse av en viss dokumentasjon til privat-praktiserende psykiater Kirsten Vestly i Stavanger. Jeg henviser her nu til disse hans ord. Og til mine egne så langt i disse mine øvrige Dagboksnotater.
Er det at Balder og Idun (de to eldste barna, nu 20 og 18 år) er uheldig påvirket i sin oppvekst av sin far de forsøker å antyde eller å si?! Eller noen av de andre barna?!
Dr. Kleiven skjønner det videre slik at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ”over tid har sett på forholdene”. Hvilke forhold er det de over tid eller i det heletatt har sett på?! En kan jo ta til å undre, - og å spørre!?
At Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune imidlertid er innstilt på å omplassere våre barn, undrer ikke meg! Det er jo nettopp slike og lignende trusler de opererer med! I ly av hemmelighets-stempling (for å verne privatlivets fred og ro!), og haste-vedtak!
I tillegg, sier han, mener Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune”at far trenger medisinsk hjelp”. For at han og hans kone kjenner seg trakassert og forfulgt av Barneverns-tjenesten i Vindafjord kommune?! Og derfor jo må være Paranoide og Schizofrene!? Eller for hva? Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune er vel godt sakkyndige innen psykiatri og medisin, - likså vel som innen alt annet de uttaler seg om?! De kan vel sagtens råde og veilede både dr. Kleiven og flere til! Det er jo det de har gjort også!
---
9:
”Uansett må pasienten framstillast for lege før eventuell akuttinnleggelse.
Avtaler førebels 8.1. som tidspunkt for vurdering.
BV-tenesta får tilbod om vurdering både i dag, 3.1. og 8.1. d.”
Her bruker dr. Kleiven igjen betegnelsen ”pasienten” om meg. Til tross for at jeg enda hverken har blitt hans eller noen sin pasient, - og heller ikke har gått i noen som helst tanker om å bli det!
Dette avsnittet i dr. Kleivens følge-brev er iøvrig også av en annen spesiell grunn forunderlig. Nemlig når han skriver om to eller vel tre forskjellige datoer, - hvorav bare den siste ikke er datert før dette hans følge-brev!
Hvilken betydning skal en legge i dette? At deler av dette hans følgebrev er datert 03.01. 2007, eller enda tidligere?
Videre:
Var Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin hele hensikt med å kontakte allmenn-praktiserende kommune-lege dr. Kleiven, - å overtale eller å lure dr. Kleiven til en på forhånd planlagt akutt tvangs-innleggelse og medisinering av meg ved Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund?! For å rydde meg av veien, - mens de forsøkte å lure Trude og ungene hen til Foreldre og barn-senteret i Haugesund for utredning og observasjon, - for derifra og imens å omplassere barna til fosterhjem eller noe annet sted?
Var Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin planlagte hensikt å få politiet til med tvang å bringe meg hen til kommunelege dr. Kleiven, - for så med dr. Kleivens avtalte hjelp med tvang å oversende meg for akutt tvangs-innleggelse ved Psykiatrisk avdeling?
Plutselig, som lyn ifra klar himmel – en bestemt planlagt dag?!
---
10:
Videre står det i dr. Kleiven brev:
”Telefon
Snakker med psyk avd ved Roaldstveit; det er på det reine at ein lege kan begjære han framstilt til lege.
Diskuterer problemstillinga med sosialsjefen.
Underteikna kan som lege begjære han framstilt. Sosialsjefen ynskjer at lege er med ut i teamet.”
Her fremgår at dr. Kleiven har gjort en telefon-henvendelse til Psykiatrisk avdeling ved Roaldstveit. Og at han der har fått beskjed om at han som lege kan begjære Rune L. Hansen framstilt til lege.
I dette ligger vel at dr. Kleiven som lege plutselig og brått kan få politiet til med tvang å hente meg til seg, - for derefter eventuelt direkte å få de til å bringe meg videre hen til Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund? Eller hva?
Dr. Kleiven gjør en bestemt telefon-henvendelse for å forsikre seg om at han som lege har lov og rett til å gjøre så?
Derefter diskuterer dr. Kleiven problem-stillingen med sosialsjefen i Vindafjord kommune. De drøfter å sende et kommunalt team ut sammen med politiet, - eller dette er vel helst planlagt på forhånd. Sosialsjefen, - som i dr. Kleivens brev vel ikke står navngitt? - sosialsjefen sier han (eller hun?) ønsker at en lege er med ut i teamet, i følge dr. Kleiven.
Derefter gikk det slik:
Tre politimenn kom plutselig omkring klokken 14 mandag 08.01. 2007 og tok Rune L. Hansen med tvang hen til dr. Kleivens kontor i Skjold. Rune fikk ikke ta med seg jakke eller noen ting som helst. Straks efterpå kom det omtalte teamet inn på banen. Vårt hjemsted ble beleiret i omkring 6 timer, - fra klokken omkring 14 til omkring klokken 20 på kvelden! Det var minst 6 eller 7 biler fra det offentlige utenfor her hjemme, har vi fått høre! Politi-folk, folk ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune – og kanskje andre? Efter hvert også dr. Kleiven.
Naboer og andre som kom på besøk eller for å finne ut av hva som skjedde, fikk av politiet beskjed om å holde seg unna – hele denne dagen og kvelden. Naboer og bygdefolk telefonerte Trude for å høre hva som var skjedd, - om kanskje noen hadde drept noen, - eller hva? For å få vite mere om hvilken ugjerning som var begått!
Trude var nokså snar med å få kontakt med en advokat i telefonen. Advokat Sverre Kvilhaug. Og advokat Sverre Kvilhaug fikk snakke med en av politi-folkene i telefonen.
Damene ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune forsøkte å lure Trude til å bli med de til Foreldre og barn-senteret i Haugesund. At det var dithen de ønsket å bringe de – og hvorfor – fikk Trude og jeg først senere greie på. Men sa, sier Trude, til henne, at det var best hun og ungene ble med – ble med dem nu – for at de hadde ordnet med en plass til oss.
---
11:
Videre skriver dr. Kleiven, at:
”Far skal ha forklart dei andre borna at eldste broren er Satan, og at eldste søstera er død.
Borna er i stor grad av lojalitetskrise oppi dette.
Far skal og ha gjeve uttrykk for at han må ofre borna for alt det onde i verda.
Sosialsjefen supplerer opplysningar kring sjukehist med at han i 16 års alder (ca. 1971) hadde fleire dommar for alvorleg vinningskriminalitet, og hadde sannsynlegvis personlegheits-avvik i den alderen. /
Borna har alderen f. 91, 93, 97, 99, 01, 03, 06, i tillegg til dei som er flytta ut f. 89 og 87.”
De to første setningene i dette avsnittet ifra dr. Kleiven er kanskje de værste og ekleste og dummeste løgnene! Tatt ifra hvor?!
Det er mangt og meget som kan mot-bevise disse der forrykende løgnene. Deriblandt grundig og fyldig også mine Dagboksnotater ifra hele saken begynnelse og frem til nu!
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune hadde nok ikke regnet med at jeg grundig og godt og med svært så mange troverdige vitner kan mot-bevise disse galskapens påstander! Jeg har underveis i alt det som ifra begynnelsen har skjedd, dog enda både munn og mæle. Og det er det enda mange flere enn meg som også har!
Ikke engang alderen til barna stemmer. For bare å ha nevnt det også.
Den 3. setningen og påstanden er også fullstendig løgnaktig, - men lar seg likevel på forskrudd sett og vis forstå på følgende vis:
Hvis Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune tenker eller tror at jeg og min kone ikke vil legge oss langflate for deres trusler, - til tross for deres alvorlige mulige trusler – så kan de vel ha oppfattet det slik. Om enn jeg og min kone ikke har oppfattet det slik! Og enda heller ikke oppfatter det slik! Dog har vi jo underveis vært klar over risikoen og faren ved å påpeke Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin kriminelle adferd! Hvilket også tydelig fremgår av mine Dagboksnotater. Ofre barna for alt det onde i verden!? Barnevern-tjenesten er ikke engang på langt nær alt det onde i verden!
Videre: ”Sosialsjefen supplerer opplysningar kring sjukehist med at han i 16 års alder (ca. 1971) hadde fleire dommar for alvorleg vinningskriminalitet, og hadde sannsynlegvis personlegheits-avvik i den alderen.” Er det sosialsjefen som her forteller om seg selv, - eller hva?! Det han her forteller om ligger nesten 40 år tilbake i tid! Jeg var oppmot 16 år den gangen, - og oppførte meg antagligvis efter alderen i den tid som ikke uvanlig var den gangen i Trondhjem, efter den opplæringen og skoleringen jeg fikk i nærmiljøet og i den offentlige skolen! Jeg husker at jeg i min tidlige ungdom gjorde gale ting, og at jeg dypt har angret – men husker nu knapt hva det dreide seg om. Minn meg bedre og mere gjenkjennelig på det, så skal jeg nok stå inne for hva jeg gjorde! Sosialsjefen i Vindafjord kommune synes bemerkelsesverdig nok i så henseende som å være bedre orientert enn meg! At han (eller hun?) også synes som å tro at jeg ”sannsynligvis hadde personlighets-avvik i den alderen” – vel, så er dette problemet sannsynligvis alvorligere og mere utbredt i hans familie og i de fleste familier, enn i vår familie!
---
12:
Aktuelt:
Konsultasjon
Underteikna er kontakta av Barnevernet i Vindafjord med spørsmål om bistand for denne pasienten.
Barnevernet kjem med opplysningar som gjev sterk mistanke om at pasienten har psykiatrisk sjukdom av slik art at han treng medisinsk behandling. /
Idet ein viser til Lov om psykisk Helsevern meiner underteikna at opplysningane er av ein slik art at eg finn det turvande at politiet transporterer pasienten til legeundersøkjing. Eg har difor bede Vindafjord Lensmannskontor om bistand i saka. /
Eg ber med dette om at pasienten vert transportert til Skjold Legekontor for legeundersøkjing. /
Brev ang. pasient til Vindafjord Lensmannskontor: Begjæring om framstilling til legeundersøkjing.”
Her betegner dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune meg igjen og på forskudd som ”pasienten”!
Jeg ville kanskje selv også ha undret om den omtalte ”pasienten” har ”psykiatrisk sykdom av en slik art at han trenger medisinsk behandling”, - om bare litt av det som blir sagt om denne ”pasienten” var sant!!
Videre: Dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune bør efter mitt syn på saken selv få stå til ansvar for disse sine avgjørelser og handlinger!
---
13:
Videre skriver dr. Kleiven i sitt følge-brev:
”Eg går i dag gjennom ein del av dokumentasjonen Barneverntenesta har tilgang til. Der er opplysningar frå Skaun BV om påstandar om psykisk og fysisk vold mot kone og barn (1995). Pasienten skal i desse tider ha stukke av, søkt dekning i Trondheim på ukjend adresse. (Flykta frå BV?) Mykje handla den gongen om konflikt med Kommunen om skulegongen for eldste sonen. Skal til slutt ha flytta kona og borna på hemmeleg stad ein periode dette året.
Dyrevernsak i 1995, der obduserte dyr skal ha vist sikre teikn på underernæring og mishandling som dødsårsak. I tillegg div. bekymringar frå helsetenesta i tidl bukommune om at der låg slakteriavfall og grisekadaver kring husa.
Under BV sine undersøkjingar i Sveio 1998:
Har holdt seg i skjul i periodar mellom 1995 og 1998 før familien havna i Sveio.
Sveio BV konkluderte med at dette var ein ”harmonisk” familie.
Busett i Ølen Kommune frå 2002. (Idag Vindafjord Kommune.)”
Dr. Kleiven og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune henviser i dette avsnitt til forhold og makabre løgner og trakassering som vi den gangen i Skaun kommune ble utsatt for, - og som ligner nokså mye på den trakasseringen vi nu siden mars 2006 er blitt utsatt for ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune!
Dengang var vi blandt annet dyre-mishandlere, - og jeg også da kone-mishandler! De uhemmet ville påstandene var mange, og sterk kost. Den gangen – som nu.
Iveren efter å finne negative ting om den det gjelder kan anta de utroligste hysteriske dimenesjoner! Hvor enhver mistanke eller påstand i forhold til den det gjelder på meget kort tid kan blåses opp fra ingenting til alt! Eller vries til alt mulig slags rart og forunderlig!
Min erfaring er at ofte gjør en klokt i å forholde seg bare tilbaketrukket, sindig og saklig i forhold til slikt noe når det skjer, - sette seg ned med sine nære og kjære og bare kose seg med de vante ting. Samtidig som en i denne roen iakttar og forsøker å se videre farer og risikoer, og hva som vil kunne komme til å skje. For farer og risikoer er det faktisk så absolutt i slike tilfeller! Blandt annet fordi mange mennesker fort og lett tenker, - at det er ingen røyk uten ild. At noe som helst må det da vel være i påstandene og mistankene! Og derved forsterkes fort hysteriet, og det går enda mere galskap og ugjerninger i saken!
Men det er også en viss trøst og beroligelse i at motparten er den aktive og gjørende part, som samtidig tydeliggjør sine ord og gjerninger – og sånn sett dokumenterer og avslører seg selv desto tydeligere!
Noe av det viktigste en selv som uskyldig offer ytterligere kan gjøre i en slik fortvilet og skremmende situasjon, er fredelig og rolig best mulig å dokumentere og få allehånde bevitnet sin uskyld, passivitet (sindighet, tao), trivsel og situasjonens faktiske forhold! Og også dens sødmefulle fortid og fremtid, - og ens godtvillende, ærlige og kjærlige vesen. Hvilket kan være vanskelig og krevende nok, - kanskje nettopp i en slik situasjon og under slike forhold! Også ikke minst fordi mange fort og lett vil trekke seg unna en, - og en kan bli langt mere alene enn en regnet med eller enn ønskelig var! (Hvilket jo også nettopp er noe av motpartens mere eller mindre bevisste eller underbevisste hensikt og taktikk!)
Sånn sett kan en blandt annet forhåpentligvis oppnå den hensikt at motparten efter hvert skremmer seg selv!
Viktig er vel uansett til enhver tid å forholde seg uskyldig, kjær, hensynsfull, mild, saklig og ærlig!
Med hovmod, løgn og falskhet tilbereder man sitt eget fall!
Sakens dokumenter og mine dagboksnotater dengang vedrørende alt dette, ble for mange år siden lagt ut på Internettet – og ligger der fortsatt, - for enhver som er interessert i å forstå mere av den saken dengang i Skaun kommune i Sør-Trøndelag!
Det er ikke meg eller oss imot!
---
14:
”Vindafjord Trygdekontor stadfestar i skriv dagsett 20.7. 2006 at pasienten fekk uføretrygd i 1979 med diagnosen Betydeleg personlegheitsavvik og Schizofreni.”
Dr. Kleiven henviser i dette til dokumentasjon som jeg for min del ikke er bekjent med eller har sett. For nær 30 år siden. Men det er ikke meg imot at alt slikt noe eventuelt også kommer frem på bordet, - også for offentligheten.
Dette er imidlertid også et forhold som jeg i samtalen med dr. Kleiven snakket om og gjorde rede for, - og som det ble gjort lyd-opptak av. Dette lyd-opptaket er ifra min side også ment offentlig-gjort.
I denne dr. Kleivens setning kan mangt og meget ligge skjult, - og ikke være som det tilsynelatende ser ut til. For eksempel:
Hva kan ligge i et begrep som ”betydelige personlighets-avik”? Og hva er ment lagt i det? Og iøvrig: i fra hvem sin side?
Og: Har dr. Kleiven denne setnings innhold ifra Trygdekontoret i Vindafjord (og hvorfra de igjen?), - eller har han setningens innhold ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune? For ordens skyld: Sistnevnte har tidligere i denne saken en hel rekke mange ganger løyet grovt, vilt og uhemmet! Eller har Trygdekontoret i Vindafjord kommune det ifra Trygde-kontoret i Skaun kommune? Som igjen eventuelt har det fra hvor?
Og her nu sist, men ikke minst: Hvor er original-dokumentet det implisitt er referanse til?
Moral: Ikke alltid er alt som det tilsynelatende kan se ut til!
Og endatil: Det er mange av oss – av oss mennesker – som kan utlevere diagnoser! Noen av oss mere eller mindre treffende enn andre!
---
15:
”Barnevernet har med kopiar av dagboknotat som Hansen skal ha sendt til BV, samt kopi av ein del korrespondanse mellom BV-tenesta og Rune Hansen. Gjennomgåande kaotisk innhald, stort sett med innskutte bisetningar og omnipotente utfall mot BV-tenesta. Vanskeleg å skjøne kva pasienten eigentleg meiner i sine 3 – 6 siders lange, tettskrevne brev.”
Dette skriver altså dr. Kleiven, - som dermed vel sier meget om seg selv!?
Og som enda en gang omtaler meg som ”pasienten”!
For min del har jeg vært iherdig og flidig forfatter i mere enn 35 år, - og har stolt (forhåpentligvis mere og mere uten hovmod og ærgjerrighet) gledet meg over min fremgang i så måte, og i og av min bedre og bedre beherskelse av skrivekunsten. Hvilket jeg også har mottatt mye ros og respekt for. Jeg noterer meg i bevisstheten nu at det er noe helt annet jeg mottar ifra dr. Kleiven. At hans reaksjon på noe av mitt forfatterskap er totalt annerledes enn forventet og enn jeg har vært vant med. Dette bør jeg og må jeg ydmykt og tålmodig forsøke å trekke lærdom ut av, - og erfaring. Forhåpentligvis uten å trekke forhastede slutninger.
Omnipotente, - betyr så vidt jeg vet allmektige, - og er et latinsk uttrykk.
Jeg kan iøvrig også i oppriktighet i denne sammenhengen tilføye enda et saksforhold. Nemlig følgende:
Jeg har i årenes løp skrevet mye som jeg er stolt av og som jeg har mottatt mye ros og respekt for. En del av det jeg har skrevet anser jeg selv som ganske så mesterlig, og er jeg ekstra stolt av. Hele saks-dokumentasjonen i det som jeg og min familie ble utsatt for og involvert i fra Mattilsynets og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side ifra foråret 2006, ble efter hvert ifra min side ment og tenkt som et bok-manuskript og film-manuskript – ifra virkelighetens forunderlige verden! Med brevene ifra begge sider, dagboks-notatene, lyd-opptakene og det hele alt, integrert i en fremadskridende helhet. Jeg så efter hvert tydeligere og tydeligere i all beskjedenhet, at dette i fra min side var i ferd med å bli et mesterverk i litterær henseende. (Jeg sier: i all beskjedenhet, - for jeg er hverken ute efter smiger, penger, ære eller karriære.) Og en dyd og dåd av nødvendighet. Denne boken ifra min side, - som jeg har kalt Menneskevern Vindafjord kommune, blir sett ifra min side og inderlighet et storslagent mesterverk som jeg og min familie i gave gir til verden og mine og våre medmennesker!
Dr. Kleiven er i sitt følge-brev blandt de aller første som skriftlig uttaler seg om bruddstykker av denne boken. Dette er også interessant, - og inngår i boken, og i bokens handling.
Jeg kan jo iøvrig også omtale dr. Kleiven som ”pasienten”! Hva vil han vel synes om det?
---
16:
”BV har og kopiert ein del korrespondanse mellom Rune Hansen og Mattilsynet på Haugalandet. Gjennomgåande religiøse førestelningar og omnipotente førestelningar om dyrehold, dyreevolusjon, osv. Vanskeleg å fatte poenget i mange av breva. Mattilsynet skal ha oppfatta pasienten å oppføre seg som om han var ”heva over gjeldande reglar og normer i samfunnet.””
Her bruker dr. Kleiven enda en gang betegnelsen ”pasienten” om meg! Det var ”pasienten” som hadde en kort brev-korrespondanse med Mattilsynet foråret 2006, - og som iøvrig av Mattilsynet ble tatt til efterretning og fikk medhold.
Dr. Kleivens uttalelser om denne brev-korrespondansen er iøvrig løgnaktig, rett og slett.
Det er i det heletatt her dr. Kleivens fremstilling av saken! Den er løgnaktig og ondsinnet, - og et falskt vitnesbyrd om meg og min familie og det faktiske forhold.
Til det tror jeg nok dr. Kleiven rett og slett bare bør komme med en unnskyldning og anger, og vel ingenting annet?
---
17:
”Eg har ein lengre samtale med han i kveld. Han gjer greit greie for seg, og går gjennom historia si i korte trekk. Under samtalen sit han heile vegen lett forover, myser og må konsentrere seg sterkt under samtalen. /
Han tek opp heile samtalen på MP3-spelar .......”
Ja, - det ble gjort lyd-opptak av hele vår samtale, og den sammenhengen den inngår i.
Dr. Kleiven vet derfor også at det sånn sett kanskje svarer seg dårlig å lyge om eller å forvrenge innholdet i samtalen!
Under min samtale med dr. Kleiven (som er på lyd-opptaket), ble det imot slutten ifra hans side sagt at han ville oversende Psykiatrisk avdeling ved sykehuset i Haugesund en rapport i form av et følge-brev om sin samtale med meg. Jeg gjenfinner i dette hans følge-brev absolutt ingenting som helst av hans samtale med meg! Men bare ensrettede løgner og falske påstander ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og dr. Kleiven!
Hvorhen er vel i dette hans følge-brev og rapport noen som helst referanser til hans samtale med meg?!
Kun i dette hans lille avsnitt! Kun i disse hans følgende ord: ”Han gjer greit greie for seg, og går gjennom historia si i korte trekk. Under samtalen sit han heile vegen lett forover, myser og må konsentrere seg sterkt under samtalen.”
Uten å si noe som helst om hva som ble sagt eller omtalt i samtalen! Ikke det fnugg!
---
18:
Derefter konkluderer og avslutter dr. Kleiven sitt følge-brev med følgende ord:
”Ut frå ei heilheitsvurdering vel eg å legge han inn etter § 3 – 6 i Lov om psykisk Helsevern.”
En tvangs-innleggelse. En innesperring og frihetsberøvelse.
Og en krenkelse av privatlivets fred og ro. Utført egentlig av hvem?!
Når det gjelder denne hans konklusjon og avslutning på følge-brevet, så vil jeg blandt annet referere til samtalen i møtet hans med meg. Som det jo ble gjort lyd-opptak av. (Lyd-opptaket av denne samtalen, og andre ting som har skjedd underveis, håper jeg efter hvert fremefter av noen kan innskrives i digitalt fritt redigerbart format for utskrift.)
Da dr. Kleiven efter sin samtale med og innesperring av meg dukket opp her hjemme, forteller Trude at han banket på døren her og stod der i lag med to politi-menn. Han sa goddag, at han var dr. Kleiven. Trude kikket efter om hun så meg. Han sa det samme en gang til og rakte frem hånden. Trude hilste nølende på ham og sa sitt navn: at hun er Trude Hansen, og at det vet han vel, - og at han må si det han skal si. Han sa at han hadde sendt meg til Psykiatrisk avdeling i Haugesund, og at jeg måtte være der i 10 dager til observasjon. Trude sa: - Men så du ikke at han var frisk da, mannen min?! Dr. Kleiven sa kanskje omtrentlig: - Jeg var litt i tvil om det, - derfor har jeg sendt ham dit. Selv er jeg ikke psykiater.
Trude sier at han også spurte henne om hun trenger noe psykiatrisk hjelp! Trude sa: - Nei, jeg har naboer jeg.
Stort mere ble ikke sagt, og Trude lukket igjen døren.
Hva mere jeg her nu i denne omgangen skal si til denne hans konklusjon og avgjørelse?
Jeg vet enda ikke.
---
Barnevern-tjenesten og dr. Kleiven, - regnet ikke med å noensinne måtte stå til rette for sine ord og påstander i dr. Kleivens følge-brev! De tok det for gitt at de med dette sitt brev og sin ugjerning fikk ryddet familien Hansen unna veien for lang tid fremover!
Og da endatil påført familien Hansen både galskapens, uansvarlighetens og usaklighetens stempel!
Fortreffelig og nødvendig, sett ifra deres synsvinkel! Og hvorfor? Og hvordan? Og metodene? Og berettigelsen? Og lov og rett?
Jeg bare spør litt til å begynne med, og underveis!
---
Samarbeids-linjene innenfor korrupsjonens verden er det absolutt interessant å kunne se og å avsløre! Både de entydige og tydelige, og de mindre tydelige og mere diffuse. Men det er absolutt mange slags stor fare forbundet med å påvise slikt noe, - om en ikke er mange nok, forsiktig nok og mostandsdyktig nok!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 05, dato: Tirsdag 30. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt var vel omkring 9 plussgrader Celsius. Der omkring, eller i overkant.
---
Sosialsjefen uten navn som dr. Kleiven nevner i sitt følge-brev, er kanskje den samme som Iren Konstance Hebnes i Barnevern-tjenesten? Det er kanskje derfor han ikke nevner navnet hennes, - at han utelater det!?
Jeg er stadig mistenksom og årvåken av meg. En kan vel også kalle det å være forsiktig og forutseende av seg.
---
Jeg utsender i dag med posten Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 30.01. 2007. Til adv. Sverre Kvilhaug, Runar, Magazinet, CWB, SVS, Noralv Aunan og Ludvig Nessa. I morgen tenkte jeg å utsende noen flere av samme, til kjenningene: Bjørn Bjørneboe, Sven Kærup Bjørneboe, Aase, Nina Karin Monsen, Tore og Vebjørg Lie, Eilif Ås og Norge Idag.
---
Tykkhudede, overfladiske, uansvarlige og ensporede mennesker kan være temmelig så hyklerske - og også like å fremstå som prektige og nok mektige!
---
Jeg og Trude snakket i dag om vårt besøk hos Britt Nelly Tveit og hennes mann og familie. Hun sa endel dumt og tvilsomt og simpelt til Trude da vi var der, uten at jeg hørte på. Som gjorde Trude tvilsom på henne og mistenksom overfor hennes moralske habitus. Særlig sett i lys av enkelte andre ting som også fremkom. Trude så et par beibi-sko der, og spurte om de har småbarn også. Britt Nelly sa de var ”avlastnings-hjem for en beibi”. Hun snakket dessuten litt om at de samarbeider med Barnevern-tjenesten. Men hun hyklet både toleranse og mere til i vår samtale.
Trude sa allerede i bilen på vei hjemover efterpå at jeg aldri burde ha gitt henne CD-n med Saks-dokumentasjonen. Kanskje ikke, sa vel jeg. Jeg tenkte at iallefall mannen virket grei nok og ikke ille. Og at han dessuten jo både er sønn og nær nabo av Jens Tveit.
Hadde vi visst hva hun simple mennesket efterpå gjorde så hadde vi holdt oss langt nok unna deres hus!
---
Jeg var en snartur bortom butikken i Isvik i eftermiddag, og kjørte innom Ødegård – og ble der en stund og pratet med de begge. Fikk kaffe og middag der også. Jeg og Liv Grete snakket litt også om hva som har skjedd. Jeg spurte henne om hun hadde inntrykk av at dette var noe folk snakket om. Hun sa ja. Og jeg spurte også om hun hadde hørt noen rykter. Hun sa ja, - at noen hadde sagt til henne at de hadde tatt våre barn. Liv Grete sa at det trodde hun ikke, - for at da ville hun nok ha hørt det. Ha hørt det på flere måter.
Vi snakket også om ekteskap og slikt noe.
---
Disse babylonske tider!
I et ekteskap kan det hendelsesvis skje små konflikter eller noe, - som ofte blir blåst opp til noe stort. Uforholsmessig meget stort ofte, i mange ekteskap og familier. Mange tenker dermed altfor fort på skilsmisse! Og ikke på ekteskapet, og å verne om verdiene. Også – og kanskje særlig? – utenfor-stående! De tenker veldig ofte på hvilken av partene de skal holde med og å ta parti for, og på splittelse, adskillelse og skilsmisse!
Liten tue (eller liten flue) kan også sånn sett velte stort lass! Små ting egentlig som uheldigvis skjer i et ekteskap kan få enormt store og urimelige – og unødvendige – konsekvenser! Ofte fordi utenfor-stående på noe slags sett og vis involverer seg partisk, frenetisk eller fiksert i saken. En liten ubesindighet, en krangel, en uenighet – kan lede galt avsted, – og lede inn i allianser som leder enda galere avsted!
Det oppriktig kristne ekteskapet, og familien – med den veiledning som gies igjennom Bibelen og den kristne ånd – har i forhold til vel alt annet tilsvarende mange fordeler og fortrinn!
Den veiledning som i det hele derigjennom gies er storslagen!
Og styrker og gleder ekteskapet og familien overdådig meget! Også forut for ekteskapet og det seksuelle, og forut for forlovelsen.
Babylon skjønner iøvrig lite av hva som på så allehånde vis er så forferdelig og galt med sex før eller utenfor ekteskapet!
Skjøgen skjønner veldig veldig lite av de der tingene!
Og av ekteskapet også!
Forlovelses-tiden er et forstadium til hva som kan bli til et ekteskap. Hvor de to forsiktig og anstendig nærmer seg hverandre. Hvilket enten blir til et nei eller et ja til ekteskap! Hvis ja, - et ja ifra begge parter – inklusive deres foreldre. Et ja begrunnet i tillit og kjærlighet. Hvor dette med tillit og kjærlighet er meget viktig og vesentlig! Også med hensyn til å vite hva ekteskapet innebærer og medfører.
Det er alt det sam-ente i disse ting som særlig styrker, bærer og nærer ekteskapet, familien, slekten og samfunnet.
Og kan de to virkelig ha kjærlighet og tillit til hverandre? I enighet, trivsel og glede?
Det halve skal heles – og det hele deles!
Vet de vilkårene og betingelsene for og i det kristne ekteskapet?
For eksempel at det er mannen som har det siste og avgjørende ordet, - hvis det ikke er enighet om noe annet! Har de sånn sett den nødvendige tillit og kjærlighet til hverandre?
Jeg sa: - hvis det ikke er enighet om noe annet! Virkeligheten er paradoksal, - og lover og regler har unntak. Og menneskene er på sett og vis ikke til for loven!
Kan partene si ja til hverandre, for ekteskapet?
Og i ekteskapet, - finnes det noen eventuell vei ut av ekteskapet? Er det da så for sent å snu?
Hva Gud har sammenføyd skal ikke mennesker skille ad, - sies det i Bibelen!
Og Jesus sier i en sammenheng, - at bare hor kan godtgjøre skilsmisse!
Han snakker imidlertid også, - om viktigheten av om nødvendig i Jesu navn også å forlate sin familie!
Og om det tross all omtenksomhet likevel skulle bli til skilsmisse, - hvordan bør en slik i så fall finne sted? I krangel, bråk og spetakkel? Eller veloverveid, saklig, ryddig og ordnet på kristelig vis? I den kristne ånd!
Er vel ekteskapet så noe en forhaster eller forviller seg inn i? Nei!
Eller i det heletatt noe en bør eller må inn i? Jeg henviser særlig til hva den tankefulle Paulus sier herom.
Noen tanker her i forbifarten nu dette i fra min side. Som utdypes på så forsjellig vis i Bibelen. Som jeg særlig jo henviser til, - og som har mangt og meget mere å si herom!
---
Gudmund og de andre ungene her begynte i høst å sette musikk til enkelte av mine dikt som de selv fant frem til, for så å fremføre de. Deriblandt et veldig altfor hastig et ifra år 2000, - som heter ”Usynlige forhold” og handler om de kriminelle og de forurettede. Gudmund fant hastig frem til det fordi han syntes teksten var så enkel og grei. Selv om han ikke egentlig skjønte stort meget av innholdet da, - som han selv sier. Men de øvde seg frem til en fremførelse av det, i sang og med musikk. Trude forteller at da de spilte og sang denne her hjemme mens jeg forurettet var i fangenskap, - da gikk betydningen av innholdet fort opp for de – og de fremførte det hele med ekstra stor entusiasme og glød! Jeg skulle bare ha sett de og hørt de!
---
--- Et hastig slendrian-skrevet dikt i år 2000 ifra min side:
De forurettede er
mange mange.
Men få av de kan du klare fange.
Mest
mulig usynlige skal de være.
De kriminelle skal jo holdes i
ære.
Retten til å
øde er ikke populær.
I fine forkledninger har den
klær.
De kriminelle er mange mange.
Men få av de
kan du klare fange.
*
Rune L. Hansen, 09, 2000.
***
---
Forleden dag nu gav jeg de bedre og flere av mine dikt, - som en utfordring i så måte!
---
Gudmund og Frøydis har vært på trening i Vikebygd i kveld.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 05, dato: Onsdag 31. januar 2007:
Temperaturen her ute i natt var vel omkring 9 – 10 plussgrader Celsius, tror jeg.
---
Det jeg skrev om ekteskapet i går sendte jeg i dag som innlegg til avisene Magazinet, Haugesunds Avis og Grannar. Under overskrifte: Det kristne ekteskapet.
Gudmund fikk lese det også. Slik kunnskap gjør det lettere for ham å forholde seg til holdningene og uvitenheten han møter på i omgivelsene!
---
Disse tankene og holdningene til det kristne ekteskapet, er ikke bare kristne!
De har gjennom flere hundre år vokst og modnet frem ifra de forskjelligste kulturer, samfunn og folkeslag, globalt. Også uavhengig av hverandre og av kristendom.
Men i de siste hundre års tid har babylonismen mere og mere iltert og agresivt – både overfor mennesker, natur og landskaper – i land efter kand, og globalt, sprengt seg vei fremover i hovmod med brutal egoisme, - både i mere eller mindre fordekt ideologi og i korrupsjon!
Denne enormt katastrofale babylonismen har virket ødeleggende overfor så mangt og meget. Blandt annet også overfor familien og ekteskapet!
Og overfor dens storstilte hovmod har mange store og sentrale verdier blitt nedtrampet! Til fordel for umoral, forvirring og skadet integritet!
---
Jeg, Frøydis, Stauda og Alfredo kjørte til Haugesund for å handle dagligvarer i dag. Vi traff så vidt familien Ove og Anja også.
---
Christian W. Beck i avisen Dagen for i dag, side 5 der. Han snakker blandt annet også mere om den omtalte dommen i Strasbourg. Naturlig nok.
Det er nesten ufattelig for mange her til lands at Arbeiderparti-idealismen i Tyskland har klart å vri hodet rundt på Menneskeretts-domstolen i Strassbourg! Forventningene og forhåpningene omkring i verden – ikke minst også her i Norge - om at Tyskland tross alt skulle kunne heve seg opp over og forbi arvebyrden efter Adolf Hitlers allianser, har vært store og håpefulle!
Dette med foreldre-retten, og foreldre-respekten, kontra den politiske stats-makten, - har dog av slike allianser vært erkjent som et meget viktig og sentralt anliggende. Meget mere enn det har kunnet blitt det av og hos folk flest, – som ikke engang har maktet å se eller å behøve alvoret i slike forhold!
Denne rettsaken om hjemme-undervisning i Tyskland og i Strassbourg er en betydningsfull sak, - med konsekvenser som folk flest ikke aner en smule av!
Saken jeg og min familie ble utsatt for for omkring 15 års tid siden var også stor og betydningsfull. Den begynte da jeg og min kone gav beskjed om at vi hadde valgt hjemme-undervisning for vår eldste sønn Balder. Dermed flommet angrepene og hysteriet inn over oss ifra Arbeiderparti-idealismens alle fronter! Den oppførte seg massivt og på bred front hysterisk som om jeg og min familie var en stor fare for rikets sikkerhet, - og derfor måtte ødelegges!
De følte nok på sett og vis at de vant den gangen, med alle sine forskrekkelige løgner og ugjerninger, menneskene i den alliansen, - over meg og min familie (og mange andre som kunne komme til å tenke i de baner), en stor seier! Om enn ikke i selve saken, og i hva saken dreide seg om, - så var dog frykten grundig og skikkelig spredt! Alle og enhver så og hørte at vi knapt overlevde! Om og om igjen! I flere år. (Mange her til lands blir nok overrasket over å høre at vi faktisk enda lever og finns!)
Vi kom oss dog likevel unna og i en slags sikkerhet. Med vår hjemme-undervisning noenlunde intakt, - og helt ut i lovlige former, helt ifra begynnelsen. Så skjedde plutselig noe nytt katastrofalt foråret 2006, - samtidig som de første spede tegn på hva vår hjemme-undervisning har vært og er god for mesterlig så vidt, med stor kraft, begynner å tre inn i det offentlige rom! Vi blir utsatt for et nytt makabert og drepende angrep, - likesom for at vi skal forhindres fra å få vise verden de overlegne og fortreffelige kvalitetene og fruktene av vår hjemme-undervisning!
Og siden har Arbeiderparti-idealismen her til lands (tilfeldigvis?) i stigende grad vært desperate og hysteriske for fullstendig å eliminere foreldre-retten og vesentlighetene i dens omkrets: så som skole-lovgivningen, grunnloven, statskirke-ordningen, osv.!
Og dette er i grove trekk svært så meget kort fortalt situasjonen her til lands nu!
Deres villskap blir stadig mere og mere merkbart drepende og desperat i hysteri og galskap!
Den vil være landets eneste og tvungne religion, - og terror!
---
*****
<---- forrige måned ( internt – eksternt ) ----> neste måned ( internt – eksternt ) ----
<---- saker–index.html ( intern ) - <--- Oversikt dbn ( internt – eksternt ) -
---- dato denne side / måned:
---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. -
17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. ----
-----
----- Øverst denne side -
---
--- qqq