---- dato
denne side / måned:
---- 1. –
2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. –
8.
– 9. – 10.
– 11. – 12.
– 13. –
14. – 15. - 16. - 17. -
18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. ---
-----
--- Februar 2016 -
Dagboks-notater, rlh, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
--01--
-- Dagboks-notater, mandag 01. februar 2016:
Jeg kom hjem på fredagen. Ble hentet og
hjemkjørt av TEG, som før det ikke visste noe om hvor jeg
har vært. To av de kidnappede barna mine pluss farmor i Trondhjem
og noen til har under mitt fravær, risikoer og vanskeligheter til
tross, gjort hva de klarte for å redde vårt hjemsted og
eiendelene og hundene her. Ødeleggelsene nu er derfor meget
små i forhold til hva de ellers helt sikkert ville ha vært.
Dette er imponerende bra og heldig sett i lys av at vi er fratatt
retten til vårt familieliv. Det er bare kidnappere og deres
medspillere eller uvitende som bagatelliserer eller aksepterer en slik
grotesk og umenneskelig urett. En urett og umenneskelig situasjon det
for mange er umulig å leve med og for mange vanskelig eller
umulig å overleve særlig lenge eller bra i. For mange kan
hverken penger eller noe som helst annet erstatte eller kompensere en
slik situasjon og urett. Livet blir ganske enkelt umulig og
uutholdelig. Også for håpefulle optimister som tror
på eller arbeider for en snarlig endring blir og er en slik
situasjon og urett meget vanskelig å leve eller å overleve
med. De har, hva enten de vet det eller ikke, havnet midt i en politisk
ideologi som baserer seg på verst tenkelige slags kaste-system og
fordekt menneske-handel, makt-kamp, menneske-forakt og motsatt og
ulovlig lov og rett. En rendyrket politisk menneske-forakt som i kraft
av byråkrati, fagforeninger og propaganda i flere ti-år nu
bak fasadene og smarte slagord har vært ekspanderende og
smittsomt perverterende, ikke bare i
Norge og andre europeiske land, men også enda lengre utad, alle
protester og ødeleggelser til tross. Den perverterende og falske
propagandaen har i stor grad blitt normaliserende - og er det enda,
stadig verre og verre. Samtidig som dens politiske og
byråkratiske presteskap og menighet mere og mere
forhærliger og utvider seg selv. Metodene de bruker for å
fortie nøden, ødeleggelsene, torturen og protestene er
også utvetydige. Det er ikke tilfeldig at det politiske
såkalte "barnevernet" er en ønskedrøm for politisk
mafia-virksomhet. Til tross for at det de driver med har absolutt
ingenting med ekte eller virkelig barnevern å gjøre
så er ordene "barnevern" og "barnets beste" vakre og nok til
å indoktrinere og lure mange i det lengste til å tro det
motsatte og nærsagt hva som helst. Suverene slagord for å
skjule sadisme overfor barn og foreldre for liksom å ivareta
barnets beste, samtidig som de forbryter seg på det groveste mot
alt og ethvert av barnets og foreldrenes menneskerettigheter og
"fjerner" alt og ethvert av reell, overordnet og lovlig lov og rett.
Jeg holder enda på å omstille meg til
fangenskapet hjemme igjen. Og for den videre kampen for å kunne
leve - og ikke bare å eksistere under tortur, terror og utplyndring. Og for fortsatt videre å dokumentere.
Det er på mange måter fattigslig her hjemme,
utplyndret gjennom mange år også vårt hjemsted, men
det er hjemme og har fortsatt også de viktigste og mest
nødvendige ting og forhold. Da vi kjøpte eiendommen og
flyttet hit i sent i 2002 visste vi og sa blandt annet også
skogbruks-sjefen, som jeg snakket med, at bolighuset er så
smått og dårlig at vi må få bygget nytt
iallfall innen omtrent ti år. Det ville vi ha gjort også om
vi ikke ble angrepet tidlig i 2006 og derefter blandt annet kidnappet.
Hus-byggingen og alt annet vi drev med ble dermed selvfølgelig
helt umulig og er derfor selvfølgelig fortsatt utsatt.
---
---
*****
--02--
-- Dagboks-notater, tirsdag 02. februar 2016:
Et brev-svar datert 11. januar 2016 fra Kripos via e-post ( ekstern )
ankommet mens jeg har vært borte. Kripos skal særlig
efterforske blandt annet organisert kriminalitet. Innholdet i
svar-brevet overrasker ikke, tvert om, det bekrefter ytterligere den
omfattende politiske mafia-nepotismen i dagens Norge. Hvilket
også mitt brev til Kripos handlet om ( ekstern ).
Innholdet i svar-brevet fra Kripos, underskrevet Petter Dyhre, er i det vesentlige følgende:
"Takk for din henvendelse. / Kripos er et
bistandsorgan for norsk politi, og er ikke klageinstans for
Kriminalomsorgen. / Hvis du ønsker å anmelde et
forhold må dette gjøres til politiet der du bor/er."
Hva betyr et slikt svar, annet enn at Kripos ikke er et
bistandsorgan for menneskene og sivilbefolkningen i Norge og heller
ikke for lov og rett, men er et bistandsorgan for den øverste
politiske mafia-nepotismen i Norge?
---
---
*****
--03--
-- Dagboks-notater,
onsdag 03. februar 2016:
Det ankom meg med posten et nytt svar-brev fra
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD / ECHR), datert 28. januar
2016, med enda et negativt og dårlig begrunnet svar ( ekstern ).
Min konklusjon er at EMD hverken ønsker eller evner å
være oss til hjelp, bortsett fra i sitt helt tydelig meget og
altfor begrensede omfang. Dermed blir og er nødvendig hjelp
fortsatt utsatt og annerledes.
Det begynte å sne sent i kveld.
---
---
*****
--04--
-- Dagboks-notater, torsdag 04. februar 2016:
Det har kommet mere enn 10 cm sne her ute i natt. Den
hittil siste ulovlige fengslingen av meg skjedde i de tre ukene fra
fredag 08. til fredag 29. januar 2016, i Sandeid fengsel. To
uniformerte fra politiet kom hjem her formiddagen fredag 08. januar
2016 og bragte meg dithen med trussel om tvang hvis jeg motsatte meg
det, hvilket jeg derfor selvfølgelig ikke gjorde. Jeg klarte
å få med meg noe tobakk og en lighter, men ellers ingenting
annet enn de plast-sandalene og inne-klærne jeg befant meg
i. De tre hundene her var alene inne og jeg kunne derfor ikke
låse døren til huset her. Og hvem skulle kunne passe
på hundene, husene og forholdene her? De som fengslet meg var
tydelig nok sadister både overfor medmennesker og dyr. Hvilket jo
mange flere enn meg lenge har visst. En slags svarte vikinger. Det
var kaldt som i en fryseboks her ute da de kom og deporterte meg og
oppmot et par ukers tid. Derefter ble det ute som i et fuktig og
vått kjøleskap.
Da jeg ankom fengselet fikk jeg telefonere farmor, min
mor, i Trondhjem i noen minutter to ganger og fortalte henne kort hva
som som skjedde. De tre ukene der brukte jeg blandt annet til å
skrive en menneskeretts-rapport fra Norge ( ekstern ), med penn på papir som eneste mulighet. Og dessuten blandt annet en bok-omtale ( ekstern )
- av en bok jeg leste der, som en av de andre fangene i cellen
hadde lånt på biblioteket der. "Den svarte vikingen" av
norsk-islandske Bergsveinn Birgisson, utgitt på Spartacus forlag,
2013. Mere enn midtveis i boken ble jeg gjort oppmerksom på at
forfatteren torsdag 4. februar 2016 (nu i dag ja) skulle komme til
fengselet for å avholde et foredrag om boken. Jeg ville ha likt
å ha vært til stede. En på flere måter
interessant bok. Boken blandt annet minnet meg på islandske Hrafn
Gunnlaugsson sin megetsigende film-trilogi "Hrafninn Flygur / Ravnen
flyr" fra 1984, "Í skugga hrafnsins / Ravnens skygge" fra 1988
og "Hvíti víkingurinn / Den hvite vikingen" fra 1991.
Hvorfor? Blandt annet fordi de handler om meget av det samme, på
hver sine interessante måter, fra samme tids-epoker.
Og slik begynner filmen "Ravnen flyr" fra 1984: En far i
Irland leser fra en bok for sin sønn og sier følgende:
"The soft defeats the hard ... as water hollows stone - as
the pen defeats the sword. Remember that!" (Det myke beseirer det harde
... som vann uthuler sten - som pennen beseirer sverdet. Husk det!"
Samtidig smyger vikinger seg inn på de og dreper barnets far, mens barnet unnslipper.
Og videre, slik avsluttes filmen "Den hvite vikingen" fra 1991, med følgende ord:
"Mange våpen har menneskene smidd, men det skarpeste av alle er boken."
Hverken bok-omtalen eller menneskeretts-rapporten har jeg
enda rukket å renskrive og innskrive digitalt.
Forhåpentligvis rekker og klarer jeg å gjøre
også det en av de nærmeste dagene. Det har for meg
foreløbig vært mye annet her hjemme nødvendig
å rydde opp i efter at jeg hjemkom fredag 29. januar 2016.
Jeg hadde for noen år siden blandt annet en fin
liten samling med interessante islandske filmer i det nu gamle
VHS-formatet. Disse og meget annet forskjellig av våre eiendeler
har for det meste gått tapt underveis fordi jeg og min familie
så ofte og kontinuerlig har vært, slik vi fortsatt er,
forfulgt og angrepet og under terror fra den politiske mafiaen i Norge
sin side. Dessverre går mye tapt og blir ødelagt
eller skadet eller blir borte for alltid under slike forhold. Hvilket
jo for de kriminelle og de mere eller mindre likegyldige er tilsiktet
eller betyr lite eller ingenting.
Samfunnet blir mildt sagt utrygt og ustabilt når den
offentlige politikken ikke innordner seg grensene for lovlig lov og
rett.
Det er fortsatt bestialske svarte vikinger som
hærjer, ødelegger og utplyndrer i Norge og mange andre
land. Men nu i og under den politiske forvaltningen, i forskjellige
andre og enda mere utspekulerte former. Nøkkel-personer og
fotsoldater adlydende og tjenende den politiske mafiaen og nepotismen
og ulovlige lover, regler og avgjørelser, indoktrinerte til
motsatt lov og rett og til umenneskelighet, terror, utplyndring og
sadisme. For mange av slike er og blir i det lengste det meste av
verden og alt slikt mere eller mindre eller helt usynlig, til tross for
hvor nært og groteskt det er.
---
---
Det er gledeligvis nu mange og stadig flere land som
stadig mere reagerer og protesterer på umenneskelighetene og
utplyndringene som foregår i dagens Norge. Her er det
første jeg så da jeg var innom Facebook en tur i dag:
Suranya Aiyar, 04.02. 2016:
https://www.facebook.com/suranya.aiyar/posts/10153992208454359
·
Note to friends abroad:
in this speech in Hindi, the case of the mother being told not to have
another child on pain of Social Services taking it away at birth refers
to the Baby No Name Case in England.
"Sagarika" is the mother in the Bhattacharya Case in
Norway and in Part II, the Czech case of the Michalak boys regarding
whom the Czech President intervened is described. The speaker also
informs the gathering that he has met with the Norwegian Ambassador in
New Delhi and submitted a proposal that children from foreign families
confronted by Barnevernet should be immediately repatriated to their
native countries."
Mani Shankar Aiyar, Member of Parliament addressing an
Anti-CPS protest in Jantar Mantar, New Delhi on 31 January 2016
describing the anguish of families targeted by CPS abroad and his
first-hand experience meeting with Indian origin families that have
been persecuted by CPS in Norway, the United Kingdom and other
developed countries. He calls for the Indian Foreign Minister to
negotiate agreements with these countries whereby if Indian parents
abroad face CPS proceedings, their children can be immediately
repatriated to their extended family in India, instead of being
confiscated into foreign State custody. The speech is in Hindi; English
translation below:
“….[when the CPS decide] that the mother is not fit to
care for the child, she is warned not to have another child, and if she
does, the authorities take away the baby as soon as it is born.
[Slogans]
I have met with one such mother [in England]. The husband
was of Gujarati-origin. It was a tragic story. Here in India we have
never seen such a thing, we could never have imagined such a thing,
where children are not permitted to grow up with their
parents….We must do something to free these children.
The story of Sagarika [the mother in the Bhattacharya Case
in Norway, 2011-12] is known to you. Today, if you were to see Sagarika
with her children, it is clear that she loves them dearly; and the
children are happy and doing well. If the parents had remained stuck in
Norway today, they would not even be able to see the children, because
under Norwegian law the parents are not allowed to see the snatched
children till they grow up. And once such children grow up, will they
even recognise their parents? But because this issue was taken up in
India, we were able to bring the children back here. [Cheers]
When these children were trapped in Norway, the then
Leader of the Opposition said that this cannot be tolerated. Today she
is our Foreign Minister. So when Norway’s Foreign Minister
recently visited New Delhi .…. I raised a question in Parliament
about this.
When the Foreign Minister was in the Opposition she said that Norway
was committing a grave injustice. At that time the allegation against
the mother was that she feeds her children by hand -this was the
allegation! Because, perhaps, people eat with a spoon and fork there,
but here, it is common for people to eat by hand themselves and to feed
their children by hand……. it was said that the mother and
baby girl did not have proper eye contact. I don’t know when they
would have observed such a thing. They say that if a child falls, that
child must have been deliberately hurt. And by putting such
allegations, the children are snatched from their parents.
Thankfully, the then Indian Foreign Minister, SM Krishna,
intervened in the matter. And upon the Government’s taking up the
matter and sending officials to Norway, the children were freed and
today, the children are in Kolkata, studying and growing up well.
[Claps]
Our demand is that now that the former Opposition Leader is the
country’s [Foreign] Minister, she should act on her statements of
that time. We should device a policy for such children. We agree that
India cannot dictate the laws of Norway. But we can request Norway to
apply its own experience with this system to evaluate whether snatching
children from their families is actually doing justice by them. So far
as this applies to Norwegians, they will have to approach their
representatives for changes in the system, but so far as foreign
children and foreign families in Norway are concerned, we request
Norway to look at them in a different way: [because] while in Norway
you may not have big extended families, here [in India] you do. Here in
addition to the parents, there are grandparents and other family
members who all consider themselves to be one family. That tradition no
longer exists in developed countries..... [Continued in Part II]
Anti-CPS Speech by Indian MP, Mani Shankar Aiyar Part I (English translation below)
https://www.youtube.com/watch?v=UUTZeHnOFRI&feature=share
Mani Shankar Aiyar, Member of Parliament addressing an Anti-CPS protest in Jantar Mantar, New Delhi on…
youtube.com
*
---
---
*****
--05--
-- Dagboks-notater, fredag 05. februar 2016:
Sneen tiner og smelter. Fuktig og tildels regn.
---
---
*****
--06--
-- Dagboks-notater, lørdag 06. februar 2016:
Sneen helt borte.
---
---
*****
--07--
-- Dagboks-notater, søndag 07. februar 2016:
Jevnt med regn og noe vind.
---
---
*****
--13--
-- Dagboks-notater, lørdag 13. februar 2016:
Gradvis høytrykks-vær og kaldere fra
søndag frem til i dag. Mye vått og nedbør
før det. Nu 7 minus-grader Celsius her ute i natt. Jeg ble
opptatt med pc-tekniske gjøremål her hjemme og har ikke
hatt tid til hverken å skrive noe her eller Facebook. Dette nu
det første her siden søndag. Iøvrig bare fredelig
her nu og eksilets vante forhold, men jeg haster mindre. Kanskje vil
jeg fortsatt skrive mindre her nu i dagene fremover, hvis det ikke
skjer noen nye terror-angrep eller annet spesielt her.
---
---
*****
--29--
-- Dagboks-notater, mandag 29. februar 2016:
Jeg er fortsatt nu mest opptatt med pc-tekniske
gjøremål her hjemme, samt forsøker å koble av
fra terroren, truslene, torturen og traumatiseringen. Jeg
måtte i dag uansett skrive et nytt brev ( ekstern ) som jeg avsendte ved 13-tiden, som en nødvendig reaksjon på terror-angrep den siste ukes tid.
---
---
*****
<----
forrige
måned ( eksternt
) ----> neste måned
( eksternt ) ----
<---- Oversikt
dbn ( eksternt
) <---- brevene-index.html. ( ekstern
)
---- dato
denne side / måned:
---- 1. –
2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. –
8.
– 9. – 10.
– 11. – 12.
– 13. –
14. – 15. - 16. - 17.
-
18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. ---
-----
----- Øverst
denne side -
---
--- qqq