-- Denne side:  svangerskap-kidnapp-2008.html  

<---- saker–index.html  ( intern )   <---- Oversikt dbn   ( eksternt )   <---- brevene-index.html.  ( ekstern )  



   Ifra Dagboks-notatene til Rune L. Hansen
ang. svangerskapet 28.07. 2007 - 15.04. 2008:

   Jeg har tidligere ved flere anledninger her i Dagboks-notatene omtalt de helt spesielle omstendighetene vedrørende unnfangelsen, svangerskapet og fødselen til den beibien Trude fødte bak barrikadene hjemme hos Aud Signy Jakobsen kvelden tirsdag 15. april 2008.
   Blandt annet 23.08. 2007 og 16.10. 2007 og 13.02. 2008 og 29.02. 2008 og 20.03. 2008 og 11.04. 2008 og 04.05. og 05.05. og 06.05. 2008, og 30.05. 2005. Men særlig 01.05. 2008. Og også i noen av lyd-opptakene.  
   For eksempel i lyd-opptaket MIC-2008-01-22_10h54m28s.waw (2:36-2.37) hvor Trude sier at jeg i Dagboksnotatene mine har satt et spørsmålstegn ved om jeg er far til barnet, og jeg sier at det har jeg aldri gjort. Da jeg sa det løy jeg uten å vite det eller ville det til Trude. Hun hadde nemlig rett i det. I Dagboks-notatene mine for 16.10. 2007 skriver jeg:
   "Iøvrig: Det svangerskapet Trude nu er inne i og jeg antagligvis (?) er far oppnådde hun ved løgn og falskhet. Hun har på mange sett og vis tydeligvis sine forskudde planer!"

   Forklaringen er at jeg var litt usikker, men dog trodde at jeg var far til barnet. Og at barnet i så fall ble unnfanget uti begynnelsen av august 2007.
   Allrede 23. august 2007 var jeg en smule usikker, da jeg skrev:
   "Trude har vært kvalm den siste ukes tid, og vi undres ... Det kan ha skjedd noe i denne måneden. Den 12. august uteble ..."

   Og 13. 02. 2008 skriver jeg:
   "Trude skal til jordmor i morgen. Og jeg til tannlegen.
   Trude har avsondret meg nokså fullstendig ifra dette svangerskapet, - om så kan sies. Jeg har vel også selv avsondret meg ifra det, - om så kan sies. Og det er forferdelig leit og trist.
   Det kan vel og må vel snarere sies at det er de tre damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune som har avsondret meg ifra dette svangerskapet, og som har gjort det til noe nokså så fremmedartet og uhyggelig forskrekkelig for oss."

   Og 29.02. 2008 skriver jeg:
   "  En dame ifra Trygdekontoret telefonerte og snakket litt med Trude i dag formiddag. Trude sa det gjaldt Fødselspenger som hun har søkt om (i forbindelse med den forestående fødsel). Søknaden manglet et eller annet, som hun egentlig "liksom sendte få dager efterpå". Det hørtes ut som at det ordnet seg.
   Jeg har ikke hørt noe som helst om slik søknad, og spurte Trude: - Skal ikke både mor og far underskrive på slik søknad? Hun sa: - Ikke når en er separert, nei.
   Jeg sa: - Nei vel. Et separert svangerskap og en separert fødsel. (Tankevekkende.)
   Hun sa: - Bare syns synd på deg selv du.
   Jeg sa: - Jeg syns da ikke synd på meg. Jeg tenkte i retning av fødselen.
   - Å ja, sa hun.
 
   Jeg har vært jordmor for alle våre øvrige ni barn. Har ømt og kjærlig fulgt og pleiet svangerskapene og har tatt imot samtlige av barna i og med mine egne hender.

   Hver eneste av fødslene har mildt sagt vært 100 % vellykket, og hjemme hos oss.
   Jeg sier nu til Trude: - Du skjønner vel og har vel forlengst forstått, og også nettopp villet, at jeg ikke på noe som helst vis kan påta meg ansvar i forbindelse med den fødselen som nu forestår?
   Hun svarer: - Å ja.
   Dette er, som jeg tidligere har sagt her i Dagboks-notatene, et svangerskap som hun lurte seg til, svindlet seg til, i håp om at jeg da ikke ville avsende skilsmisse-papirene!
   Og jeg har hele veien vært avstengt ifra svangerskapet. Og som jeg i alle år og alltid har sagt: Svangerskapet er halve fødselen.
   Trude har gått helt sin egen vei siden Balder flyttet hjemmenfra, i realiteten fraskilt meg og med sterke ønsker om å gjøre nærsagt alt vesentlig (og også mye uvesentlig) motsatt meg. Hvilket jeg som bekjent ifra Dagboks-notatene har stått nokså fullstendig maktesløs i forhold til. Hun kom i "trass-alderen" omtrent samtidig med Balder." 

   Og 20.03. 2008 skriver jeg:

   "Min kone er svanger i 8. måned nu i dag. Fødselen er forventet omtrent presis om en måned, termin ca. 19. april 2008.
   Hva har de uhyre kriminelle tre damene ansatt i Barnevern-tjenesten i kommune-administrasjonen, her i Vindafjord, som har trakassert og terrorisert meg og min familie i mere enn to år, tenkt på å gjøre i så måte?
   Fordi jeg dokumenterer og skriver om disse forholdene, som fordekt faktisk finner sted i Norge.
   Faktisk og fordekt finner sted, - men uten geværer, blod og bråk!
   Det er ingen hemmelighet ( ekstern ) hva de tenker på å gjøre med meg og min familie, eller hvordan de har tenkt å til-intetgjøre oss.
   Og heller ikke hva de rent faktisk har tenkt å gjøre med det nyfødte barnet.
   At de har tenkt å komme å ta det nyfødte barnet, å rive det bort ifra sin familie og sin mors og fars bryst, likesom barnemorderen Herodes.
   Og ikke det minste som helst mindre kriminelt.
   I håp om at ingen skal legge merke til det, eller våge å si ifra!"

   Og 11.04. 2008 skriver jeg:
   "Alt det spetakkelet Trude nu har laget til får meg også til å undre hvorvidt jeg er far til det barnet hun nu er svanger med og straks skal føde. En skulle jo ikke tro det på hennes oppførsel, både i hele svangerskapet og nu.
   Jeg har spurt henne, og hun sa ja. Men sannelig om jeg egentlig vet.
   Det er et av problemene med mennesker som lyver. En kan vanskelig vite om det svaret en får er sant eller ikke.
   Omstendighetene også omkring unnfangelsen var underlige. Hun lurte det til seg ved å lyge og å friste. Sa at det ikke kunne bli barn da. Bevisst for å lure til at det ble det, i håp om avbestilling av skilsmissen. Hvilket hun efterpå har bekreftet overfor meg.
   Men kanskje det likevel ikke var sånn heller? Men at det kanskje var det hun ville ha meg til å tro?
   Men jeg tror nok (kanskje også nokså sikkert) at jeg er far til barnet.
   Du Trude du Trude!
   Hun oppfører seg mildt sagt iallfall ikke som jeg skulle være far til barnet!"

   Og 01.05. 2008 skriver jeg:
   "Hvem er far til barnet som ble født ved 21-tiden 15. april 2008?
   Vi var på besøk hos Eirik og Hege i Hardanger ifra lørdag 28. juli 2007 til onsdag 01. august 2007.
   Befruktningen skjedde rent matematisk (266 dager før fødselen): antagligvis torsdag 26. juli 2007. Få dager før eller efter. Trude skulle ha menstruasjon 12.05. 2007. Hvis vi da regner oss 14 dager tilbake, til eggløsningen - da kommer vi til dato: lørdag 28. juni 2007.
   Altså antagligvis lørdag 28. juli 2007, mens vi var på besøk hos Eirik og Hege! 

   Sannheten og åpenheten er så mye mye lettere Trude!"

   Og 02.05. 2008 skriver jeg:
   "Jeg kommer uansett overfor myndighetene nokså umiddelbart til å fremsette krav om at det blir funnet ut sikkert om jeg er far til barnet eller ikke. Selvfølgelig. Og jeg har flere meget så gode grunner for å tro at jeg ikke er det.
   Og ikke har jeg dårlig hukommelse heller.

   Det kunne ikke være noen annen forklaring egentlig!
   Det var derfor jeg omkring midnatt satte meg ned og regnet ut når befruktningen må ha skjedd.
   Og fant ut det.
   Jeg tror nokså sikkert hun ikke har fortalt det til noen!"

   Og 04.05. 2008 skriver jeg:
   "Du aner ikke hvor gjerne jeg skulle ha sett gutten!
   Og ungene også!
   Men kanskje mest av alt deg!
   Hvor stygg og fæl du enn er!
   I håp om at du er min kjæreste,
   og skjønneste,
   og eneste!"

   &
   "Hvem som er far til barnet?
   Jeg vet ikke jeg. Og forhastede slutninger er ikke av det gode.
   Men den som har fått med seg fakta i underveis i disse mine Dagboks-notater, også de enkelte og enkle fakta vedrørende selve svangerskapet, vil neppe tro at det er meg.
   Og der tyder jo så absolutt fullstendig fødselen og dens omstendigheter heller ikke på at jeg er.
   Eirik ble meget så sint ved at jeg trodde det var ham.
   Men det var jo bare vesentlige sider av fakta som forledet meg til å tro det, og til å ville finne ut av det. Og i så måte håpet at Eirik kanskje ville hjelpe med.
   Mange andre vesentlige sider ved selve svangerskapet og hva som underveis har skjedd, og som ifra Trudes side har blitt sagt, tyder også i retning av at jeg neppe kan være far til barnet.
   Men hun har dog sagt ved minst to eller tre anledninger, at det er jeg som er far til barnet.
   Dog er det nok ingen som syns det er det minste som helst rart at jeg for sikkert vil finne ut av det, med de faktiske muligheter jeg har til det i henhold til særlig Lov om barn og foreldre. ( ekstern ).
   Men at det er jeg som er far til barnet, er det jo lite som tyder på.
   Jeg vil likevel, i så fall antagligvis bedre enn de fleste, kunne være som en kjærlig og god far for barnet.
   Noen hemmelighet eller usikkerhet med hensyn til hvem som rent faktisk er far til barnet vil det vel likevel ikke komme til å være?
   Forhastede slutninger eller mistanker bør en vel være særdeles tilbakeholdene med!
   Som en god venn av Eirik, ville jeg ha hans hjelp med å finne ut av det.
   Og Eirik sa - også nu i sted da jeg snakket med ham, at han iallfall ikke er far til barnet.
   Og da har han vel allerede bare hjulpet meg.
   Og jeg tenker uansett ikke særlig på den siden av saken.
   Hvorfor skulle jeg det?
   Fakta er mere interessante. Og hva mennesker og venner sier.
   Det rette svaret kommer jo uansett frem for dagen.
   Så hvorfor bekymre seg om det?
   Jeg tror på Eirik jeg.
   Tilfeldigheter og slikt noe er det mye av i verden.
   Forhastede slutninger også. 
   Alt for mye!
   
   Alle har vi godt av å besinne oss.
   Og å snakke om tingene.
   Forhåpentligvis åpenhjertig.
   Og å fordøye på tingene.
   Og av å forsøke å beskikke oss.
   Og da må vi forsøke å ville det beste.
   I ydmykhet. Som best vi formår."

   Og 05.05. 2008 skriver jeg:
   "Også dette at Trude har gjort denne kidnappingen, og 15.04. 2006 født barnet i barrikadering, uten enda å ha sagt et ord til meg om fødselen, og dog under svangerskapet hevdet at jeg var far til barnet, nødvendiggjør at jeg snarest gir myndighetene beskjed om at jeg neppe er far til barnet.
   Særlig det at hun fullstendig motsetter seg å snakke med meg nødvendiggjør å snarlig få fastsatt hvem som er far til barnet, eller iallfall at det ikke er meg.
   Med mindre Trude nu ønsker å snakke med meg om dette, vil jeg derfor med det nærmeste gi myndighetene beskjed om at jeg neppe kan være far til barnet.
   Dermed er myndighetene efter § 5 i Lov om barn og foreldre / Barneloven ( ekstern ) forpliktet til å undersøke hvem som er far til barnet.
   Og også jeg vil ha dette saks-forholdet snarest mulig avklart.

   Det er trafikk-regler for slikt noe også."

   &
   "Det at Trude ikke lar høre fra seg, tar jeg også som et tegn på at også hun vil ha farsskapet fastslått.
   Tror nok neppe fordi hun vil ha bevist at det er meg.
   Og iøvrig det hele alt ifra hennes side også som et tegn på at jeg ikke er barnets far.
   (Skjønt det kan jo iøvrig videre også mest være alminnelig skadefryd og sadisme ... Eller også Planen som opprettholdes.)
   Jeg tar det også som et nokså sikkert tegn på at hun til fulle er bestemt på skilsmisse. Og at hun bak falskhetens maske trolig har villet det siden helt ifra begynnelsen. Men iherdig om og om igjen hele veien har sagt at det vil hun absolutt ikke, men er det jeg som vil, fordi hun jo så ivrig og iherdig har villet hykle kristendom."

   Og 06.05. 2008 har jeg skrevet følgende:
   I et av de håndskrevne papirene har Trude blandt annet med grå-blyant skrevet av følgende dialog, mellom meg (R) og henne (T):
   R: Du sa til meg att du ikke kunne bli gravid. Hva er forklaringen på att du har blitt det? Hæ, hæ, svar meg.
   T: Vil ikke svare og snakke med deg om dette no i allefall.

   Og 14.05. 2008 har jeg skrevet følgende:
   Jeg har snakket med Gudmund. En lengre telefon-samtale med ham nu i eftermiddag. Og han var storslagent åpenhjertig og god av seg. Sin ungdommelige forvirring iblandt alt babbelet til tross. Han oversendte også fire bilder av beibien!

   Jeg klarer ikke å se meg mett på nydlingen på bildene.
   Og jeg tror jeg må være far til beibien.
   Men det er antagligvis bare for at jeg så inderlig gjerne vil tro det!
   Og jeg fylles av dypt sinne over hvor forferdelig forskrekkelig fæl Trude er!
   Forskrekkelig, vemmelig, ufyselig fæl!!! Men mest av alt gråter jeg.
   Hun må stoppes! Slikt noe er så ufyselig vemmelig!

   Men hun stopper jo seg selv! Bare at det er jo i all sin forskrekkelighet!
   Hun skjønner ikke at hun går lukt i fengselet, eller galehuset.
   Ikke Aud Signy heller!

   Gudmund snakket helt åpenhjertig. Også om kidnappingen - og om alt. Og det var så godt å høre!
   Selv om det ikke var noe nytt. Alt og det hele han fortalte omtrent som jeg har beskrevet det her i Dagboks-notatene.
   Hvor jeg jo har skrevet og beskrevet mye mye mere.
   Gudmund fortalte at Åse og Aud Signy hadde planlagt kidnappingen sammen med Trude, minst noen få dager i forveien.
   Gudmund forstod for sitt vedkommende årsaken til kidnappingen omtrent som følgende:
   Mest kanskje på grunn av fødselen, for å komme i roligere omgivelser med mindre negative vibrasjoner - med hensyn til uenighet, og frykten for Iren K. Hebnes, Fylkesnemnden, etc. 
   Og fordi hun ikke våget å forlate ungene her - av frykt for at hun da ville miste de.
   Og i håp om at hun ikke var svertet og beløyet likså mye som meg i Hekseboken 2008. ( ekstern ).
   Og fordi Iren K. Hebnes jo så tydelig ville akkurat det.
   (Og vel Åse og Aud Signy?! Ikke minst, spør du meg.)
   (Og egoisme og svik også i forhold til beibien!)
   (Endog det!)
   (Jeg ser det tilmed tydelig på bildene!)

   Gudmund hadde efter avtale møtt Trude med ungene i Aksdal kvelden for kidnappingen, og vært med de videre til Oslo. Og de videre imot Kongsvinger og Finnskogen.
   Siden, efter fødselen, hadde Gudmund vært der i noen dager. Til en slags "gjenforening" av familien ...
   Sykt!

   Jeg fortalte Gudmund om den rette oppskriften.
   Den som Trude og de hun hisset opp ikke forstod eller forstår.
   Og tror Gudmund forstod kanskje en hel del av den.
   Hvilket jeg håper på.

   Gudmund har også vært hos sin advokat i formiddag."
   

   Og 26.05. 2008 skriver jeg i mine Dagboks-notater følgende:


   "Vi var på besøk hos Eirik og Hege i Hardanger i fjor, lørdag 28.07. til onsdag. ( ekstern ). Vi hjemkom sent på kvelden onsdag 01. august 2007. ( ekstern ).

   Den skriftlige bekjennelsen håndskrevet med kulpenn av Trude som jeg i går fant, går i sin helhet slik:

                                  28/7 - 2007.
   Hvorfor jeg løy? J
   Jeg løy fårr å skjule noe.
   Skjule hva - ?  Og hvorfor skjule ...


   Vi = Stauda, Alfredo, Mariel Rose, Urda, Solborg, meg, Rune, har vært hos Eirik, og Hege, Birk og Rein.
   Vi kom hjem ganske seint i går kveld - Ganske seint. Hadde vært ulykke - trafikk ulykke så det ut som - et stykke efter Odda på hjem veien. Det var bare fint med fam. Wiken. Vi var også innom Jon Skar. Artig det også.
   Ganske bra vær i dag, planta om div. littegrann som Rune hadd me - han hadde bl.a. vært innom hos naboer eller bekjente av Eirik og fått med seg en ca. 4 sorter Kirsebær derifra, bla. Hardanger kirsebær. Vi kjøpte også kirsebær på hjemmover veien.
   hei og hå er stupe trøtt.
   Men har vært flink å børste tennene i kveld.
   Ja - ganske så vakkert vær her i dag! Ungene har alle sammen storkost seg i dag.

---

   Alt dette har Trude antagligvis skrevet kvelden torsdag 02. august 2007.
   Hva var det hun siktet til at hun løy om?
   Alle de løgnene hun stod for lørdag 28.07. 2007, den dagen vi reiste? Henviser til mine Dagboks-notater ifra da ( ekstern ) i så måte.
   Trolig ikke. Hun ville da ha formulert seg annerledes.
   Og i så fall: Hva var det hun løy om - og ville skjule?
   Og hvorfor skrev hun dog datoen 28.07. 2007 øverst?

   Har det sammenheng med noe annet hun ville skjule og løy om?
   Har det sammenheng med svangerskapet ( ekstern )?
   Jeg har vanskelig for å skjønne hva det ellers skulle være."

   Til både Idun og Gudmund har hun i tiden omkring fødselen sagt at det er jeg som er far til barnet.
   Men er det det?

   At Trude lyger er absolutt ikke noe nytt.
   Hvilket blandt annet også fremgår av hva som fremkom og hva skjedde før vi reiste lørdag 28.07. 2007 ( ekstern )!

---
***

  Og her ifra mine Dagboks-notater for 16.10. 2007: 
   
-- Tirsdag 16.10. 2007: 

Temperaturen her ute i natt omkring 10,6 pluss-grader Celsius på det laveste.

Overskyet. Regn også iblandt. Temperaturen her ute i dag på det høyeste 14, 9 pluss-grader.

---

Jeg og Frøydis kjørte herifra til Ølen ved 13-tiden, og rakk tilbake hit til klokken 16. Vi rakk innom Etne en tur også, for å hente et bil-tilhenger-lass med grus. Vahan kom til oss litt efter klokken 16 og ble her en stund og snakket med oss. Gudmund kom også hjem efter klokken 16 og var her. (Han har trolig eller muligvis vært hjemme hos Ørjan i natt.)

Jeg gjorde lyd-opptak av Vahans besøk her, med hans samtykke.

Vahan er tydelig utrolig naiv og godtroende overfor Ingeborg Nyland. (Jeg tviler på at hun har truet ham. Det har hun vel ikke? Iallfall ikke direkte?) Vahan har tydeligvis også tatt til seg en og annen av Ingeborg Nyland sine ”forklaringer” på hvem og hva vi er. Og hans kristendom er, som så alminnelig nu for tiden i mange deler av verden, veldig overfladisk og preget av Arbeiderparti-ideologien. Hans besøk og holdning gav tydelig også Trude ”blod på tann”. Trude telefonerte efterpå Balder, tok med seg mobil-telefonen ut og telefonerte, og løy efterpå og fremstilte det som at hun hadde telefonert og snakket med mormor. Stauda avslørte henne. Trude likte ikke å bli avslørt og ble nokså hissig og arg efterpå. (Hun syntes hun hadde god grunn for å være falsk og løgnaktig. (Hvilken løgner synes vel ikke det?) Og Gudmund støttet og oppmuntret henne.

Trude sin løgnaktighet, falskhet og upålitelighet er skikkelig meget ille. Og selv om hun vet at hun er grundig så avslørt og dokumentert i så måte, på kryss og tvers, så fortsetter hun, i likhet med Ingeborg Nyland, lenger og lenger inn i løgn og krig, i håp om at hennes løgner og oppførsel likevel ikke vil komme frem i dagen!

Det blir stadig mere uholdbart og uansvarlig med henne her hjemme. Men jeg forholder meg som best jeg kan til det for å beskytte og verne resten av familien. Hun er heldigvis likevel jo ikke konstant pågående i all sin dårlighet.

Hun ønsker enda ikke at jeg eller noen skal hjelpe henne med å forberede eller finne et nytt bosted for henne, så hun best mulig kan få det slik hun ønsker. Det virker som hun har andre planer, som hun nødig vil snakke om eller nevne. Hennes grådighet, simpelhet og usaklighet lyser derimot hissig ifra henne. Hun har vist mange ganger før hvem hun er.

Det er mildt sagt utrolig at andre mennesker lar seg lure av slikt noe. Og ikke bare det, - men også aksepterer slikt noe!

Hvilket svangerskap! Det stinker stadig verre og verre av henne, og hun blir stadig mere og mere en umoralens, uanstendighetens og uansvarlighetens smittekilde. Jeg har derfor mere og mere begynt å tenke på henne som en mor Åse.

---

Iøvrig: Det svangerskapet Trude nu er inne i og jeg antagligvis (?) er far oppnådde hun ved løgn og falskhet. Hun har på mange sett og vis tydeligvis sine forskudde planer!

--- 

*** Overstående var altså ifra 16.10. 2007 i mine Dagboks-notater. 

---

--- --- --- Og ifra mine Dagboks-notater for 30.05. 2008: 

   Det fremgår også at disse brevene ifra Trudes advokat, at Trude hevder at jeg er far til det barnet som ble født hjemme hos Aud Signy Jakobsen (ca. 15.04. 2008?).
   Men Folkeregisteret nu i dag opplyser meg om at de enda ikke engang har fått inn melding eller beskjed om fødselen av dette barnet.
   For Trude vil det være et stort og veldig avslørende nederlag at det blir bekjentgjort at jeg faktisk ikke er far til barnet.
   Derom er det ingen tvil.
   Det vil være og er meget så meget viktig for henne.
   Hun ville da ha følt seg avkledd og avslørt av bortimot fullstendig alle og enhver.
   Og hennes løgnaktigheter, falskhet og oppførsel enda mere forskrekkelig satt i perspektiv.
   Og alle hennes løgner nu rase sammen for henne.
   Og bli sett så tydelig av alle.
   Det er litt av en heksegryte hun nu har rotet og forvillet seg inn i!

--- 

--- --- ---

--- 




***