20100317-til-Sivilombudsmannen-fra-RLH

-- 20100317-til-Sivilombudsmannen-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) ---

RLH: Dette brevet avsendes 17.03. 2010 både pr. e-post og vanlig post.

Til:
Sivilombudsmannen, E-post: postmottak@sivilombudsmannen.no
Postboks 3, Sentrum,
0191 Oslo, Norge. Tlf. 22 82 85 00.

Fra:
Rune L. Hansen, E-post: hunwww@online.no
Tindeland,
5568 Vikebygd, Norge. Tlf. 53 76 76 87.

Dato: onsdag 17. mars 2010, Tindeland.

Angående falsk dokumentasjon med katastrofale konsekvenser

Jeg og min familie har i de siste fire års tid blitt utsatt for terror og krigføring ifra flere hold med utgangspunkt i Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i vår kommune Vindafjord (i Rogaland fylke).
Hun fikk underveis utarbeidet særlig to særdeles løgnaktige dokumenter til særlig vesentlig bruk som våpen imot oss i sin terror og krigføring.
Det ene fikk hun psykiater Kirsten Westlye i Stavanger til å utarbeide for seg datert 07.09. 2007.
Det andre utarbeidet hun selv som en begjæring datert 13.12. 2007 til Fylkesnemnda i Rogaland.
Disse to dokumenter fikk hun Fylkesnemnda til ukritisk å videreføre for seg, i premissene i et vedtak Fylkesnemnda i Rogaland datert 27.06. 2008 fattet. Og derefter andre.
Alt dette er bakgrunnen for og kjernen i denne saken.

Mangt og meget av grovt kriminelle ugjerninger imot var familie har underveis og siden skjedd i dette som utviklet seg til å bli et mere og mere omfattende og ille saks-kompleks.
For her å nevne noe av det vesentligste:
Våre felles barn har gjentagne ganger blitt kidnappet og fangeholdt. Med de to nevnte dokumenter som våpen, samtidig som nye særdeles frekke, usanne vedtak og dokumenter har blitt utarbeidet og brukt imot oss for å ødelegge vår familie. Og da fortrinnsvis ved at det fullstendig ukritisk er blitt referert til innholdet i de tre forannevnte dokumenter som om deres innhold er sant og riktig.
Angrepene og krigføringen har særlig vært rettet imot far i familien, undertegnede, med derav følgende veldig katastrofale konsekvenser særlig ikke minst for barna.
Både politiet og retten har blitt lurt av disse dokumenter foranstaltet av Iren K. Hebnes til å forurette vår familie ytterligere og videre. De har trodd at de var sanne, eller iallfall brukt de videre som om de var sanne - hvilket har gjennomsyret hele saks-komplekset.

Samtidig som min kone (som jeg på papiret separerte meg fra i 2007) underveis så seg tvunget og fristet til å flytte, og samtidig - 03.04. 2008 - bortførte og fangeholdt våre felles umyndige barn i lang tid fremover.
Både dette og angrepene ifra Iren K. Hebnes ble ifra min side politi-anmeldt, uten at det førte frem.
Min kone varslet samtidig en stevning til Haugaland tingrett for å tilrane seg en falsk familiestand ved å hevde overfor retten at de usanne påstandene ifra Iren K. Hebnes er sanne. Retten ukritisk trodde henne (med henvisning til de nevnte dokumenter) og hun kunne på det vis opprettholde og videreføre fangeholdet og kidnappingen av barna. Liksom på lovlig vis, ved slik å ha ført retten bak lyset.

I og for retten og representanter for myndighetene videreførte hun de usanne påstandene ifra Iren K. Hebnes, i flere etapper, så de dermed fremstod som hvitvaskede. Underveis fikk hun på det vis også med seg den kommunale barnevern-tjenesten i Haugesund i dette og slikt.
Med videre katastrofale konsekvenser for barna og meg og andre.

Både politiet og retten lot seg som nevnt lure til å tro at innholdet i de tre nevnte dokumenter var sant og riktig. Da min kone (og vår eldste sønn) kom i en situasjon hvor hun trodde seg tvunget (og fristet) til å late som om innholdet i dokumentene var sant ble politiet og retten desto mere lurt og ført bak lyset. Min kone gjorde seg samtidig og derefter medskyldig i det kriminelle fra Iren K. Hebnes sin side. (Dette fikk hun vårt eldste barn, Balder, nu straks 24 år, stadig med seg på - for liksom med alle midler "å redde barna" fra Iren K. Hebnes.)

Underveis ble våre barn stadig siden begynnelsen sterkt imot sin vilje kidnappet og fangeholdt og flyttet på mange ganger, av intensjonene til Iren K. Hebnes og hennes samarbeidende. Min kone stod i spissen for de fleste av kidnappingene og fangeholdene. Både før og efter at hun hadde ført retten bak lyset.

Såpass meget vil jeg her nu ha sagt om bakgrunnen for denne saken og min henvendelse nu med dette til Sivilombudsmannen.

Efter de nevnte dokumentene har Barnevern-tjenesten i Vindafjord og Haugesund utferdiget flere løgnaktige vedtak, i hvor stor grad hemmeligholdte vet jeg ikke, som de har manipulert med i sin krig-føring for å til-intetgjøre barnas far, undertegnede. Alt som en videreføring av de nevnte og av intensjonene som derav fremgår. Dokumenter og vedtak som også yrer i en overdådighet av løgn og usanne påstander, iblandet forvridninger og halvsanneter og hist og pist et og annet i større eller mindre grad sant. For en ifra utsiden å kunne si hva som iallfall kanskje kan være sant eller et eller annet av sannhet i er umulig. Mange vil dog tenke at iallfall det eller det kan være sant, og dog likevel ta feil. Anstendige mennesker kan meget vanskelig i det hele tatt tenke seg til at slik utrolig overdådig frekkhet, skamløshet og løgnaktighet og snedige og utspekulerte forvridninger er mulig. Men om og om igjen heller tenke - at ingen røyk uten ild. Det er fortvilende vanskelig å forholde seg til slikt noe, hvis det især forventes at en skal kunne bevise sin uskyld i punkt efter punkt og tilsvarende måtte rette opp feilene. Og hvor meget en enn retter opp så står de der klare med tusener av nye!

Både jeg og barna har på alle sett og vis vært diskriminerte, trakasserte og terroriserte i saks-komplekset. Også med hensyn til ensidighet, knebling og undertrykkelse.
Og fylkesnemnd og retten synes som å ha vært delaktige og i utgangspunktet ha bestemt seg for et felles mål med Iren K. Hebnes, og derefter manipulert med saksbehandling, lov og rett for å nå det mål. Overordnede lov-bestemmelser for eksempel ikke hensyntatt.

Jeg har oversendt noen e-poster og deri noen henvisninger videre til Sivilombudsmannen, og spør på vegne av meg selv og barna i fortvilelse og nød om Sivilombudsmannen kan hjelpe oss i dette.
Representanter for landets forvaltning bidrar i disse dager i dette saks-komplekset til at grove forbrytelser og justismord fullbyrdes, som en konsekvens av særdeles meget frekke, usanne vedtaks innhold.

Jeg håper dette kan sette Sivilombudsmannen på sporet for å bidra til at den kriminelle galskapen kan stoppes.
Saken er utrolig så hysterisk og kriminell, er det mange underveis som har gitt uttrykk for. Også advokater.

Sist nærsagt nu, 13.01. 2010, ble våre to barn Frøydis og Stauda kidnappet - og har nu siden vært fangeholdte.
Barnevern-tjenesten i Haugesund påstod overfor NAV at de har flyttet.
Til dette er å si at Frøydis og Stauda så absolutt ikke har flyttet.
De ble 13.01. 2010 uten lovhjemmel i en hus-inkvisisjon kidnappet av Barnevern-tjenesten i Haugesund og satt i fangenskap frarøvet bevegelses-frihet og muligheter for kommunikasjon.
En ulovlig kidnapping og et ulovlig fangehold de fikk til med et løgnaktig, ulovlig og straffbart vedtak de skrev dagen efter, 14.01. 2010 ( ekstern ). Tilsvarende blandt annet et lignende usant tidligere fattet vedtak (mars 2009) ifra den kommunale Barnevern-tjenesten i Vindafjord samarbeidende med de, også da for å kidnappe og fangeholde Frøydis og Stauda.
Kidnappingen og fangeholdet også nu sist ble politi-anmeldt ifra min side 02.02. 2010 ( ekstern ). I tillegg ble Barnevern-tjenesten sitt vedtak påklaget til Fylkesnemnda ifra min side i tre omganger, datert 15.01. 2010 ( ekstern ) og fra min advokat Tone Thingvold datert 22.01. 2010 ( ekstern ) og fra meg igjen 24.01. 2010 ( ekstern ). Og ifra Frøydis i fangenskapet sin side datert 25.01. 2010 ( ekstern ). Stauda ble og blir nektet advokat. I tillegg ble Fylkesnemndas ulovlige forsøk på å nekte protester inn-stevnet for Haugaland tingrett 26.01. 2010 ( ekstern ).

Gjennomgående og felles for alle kidnappingene og fangeholdene av barna er at de så bortimot fullstendig blir kneblet, også i forhold til far, familie, slekt, venner og bekjente. At barna så absolutt ikke skal bli hørt eller få fortelle!

   Frøydis og Stauda har så absolutt ikke flyttet. De er foreløbig ulovlig kidnappet og fangeholdt av Barnevern-tjenesten i Haugesund.
   For Barnevern-tjenesten i Haugesund å opprettholde kidnappingen og fangeholdet av Frøydis og Stauda vil også være ulovlig og straffbart.
De falske premisser de opererer og manipulerer med lov-hjemler ikke deres hærjinger og terror med våre liv. Hva er det de også sånn sett egentlig gjør? De lov-hjemler - med seg selv! Jeg, som har stor respekt for lov og rett, fatter og begriper nærsagt ikke at slikt noe skal kunne få pågå.
Og det endog nu efter at de mest sentrale menneskeretts-konvensjonene ble inkorporert i norsk lov i Menneskerettsloven i 1999, og i sin paragraf 3 stilt over annen norsk lov-givning i pakt med Norges Grunnlov og dens paragraf 110 C. Hvilket til og med både forsterket Straffeloven og Barneloven og andre norske lover, og egentlig ikke gjør det mere så påkrevd å måtte stille seg i den års-lange køen til saksbehandling for Menneskeretts-domstolene! Men hvor er så anstendighet og respekt for de elementære felles-menneskelige verdier hos en slik der såkalt barnevern-tjeneste?!

   Alt dette av terror ifra Barnevern-tjenesten i Haugesund og visse andre delaktige og medskyldige sin side som manipulering og ledd i en nu i fire år pågående grovt kriminell bestrebelse på å tilintetgjøre barnas far, familie, hjemsted, integritet, identitet, rettigheter, menneskeverd, livsverdier, trivsel og glede.
Skolesakene deres og alt de og de øvrige barna har, deres trivsel, identitet, livsverdier og alt befinner seg fortsatt her hjemme. Alle våre barn, hver enkelt av de, har hvert på sitt vis, spesielle behov, lengsler og talenter og frodigheter som ingen fremmede mennesker kan klare å ivareta eller utfolde. Heller ikke deres mor alene. De der fremmede mennesker, hvem det enn måtte være, kjenner ikke og forstår ikke våre barn og våre livsverdier - ikke i det heletatt! Fangehold av de, knebling, fremmedgjøring og omskolering - kan aldri gå annet enn feil og meget ødeleggende. Og ikke minst i forhold til deres arv og våre livsverdier!
Det er iøvrig snakk om dager, stunder og år, og liv - som blir tatt ifra oss, og som ingen noensinne kan erstatte. Tap så store, for meg og barna, at ingen fangevoktere eller omskoleringspersoner kan fatte eller begripe hva det dreier seg om eller hvor umistelige og enormt viktige og nødvendige verdier det er snakk om. Som ingen kan gi oss tilbake igjen.

Ingen av barna blir engang hørt, og alle deres øvrige rettigheter forbigått og tilsidesatt!
Like som mine egne også.
Både jeg og Idun og barnas bestemor (farmor) og mange til er dypt rystet og forskrekket!
De 5 yngste barna har ikke hatt kontakt med sin far på omtrent ett og et halvt år!
Samtlige av barna gråter mye for at de ikke får komme hjem igjen, og for at de fangeholdes. Bortsett fra yngstemann, Tormod, som kanskje eller antagligvis er for liten.

   Kjernepunktet i den kriminelle virksomhet og de kriminelle angrep det er snakk om er falsk dokumentasjon. Og hvitvasking av og krigføring og manipulering med falsk dokumentasjon. Innunder dette manipuleres det særlig med mere eller mindre hemmeligholdte vedtak, og med lov og rett. I og for fylkesnemnda, politiet, NAV og andre steder. Indirekte ikke minst, men kanskje mest av alt, for rettsvesenet!
Det er på sett og vis ikke til å undres at rettsvesenet og andre legger til grunn at informasjon og opplysninger de indirekte eller direkte får ifra representanter for myndigheter og forvaltning, som også kommunale barnevern-tjenester er, skal være eller bør være sanne og riktige! Og ikke kriminelle.
Konsekvensene av løgnaktige eller feilaktige vedtak eller rapporter kan i visse sammenhenger være fullstendig katastrofale ikke minst for den og de det gjelder. For vårt vedkommende om og om igjen - og stadig verre og verre, på grunn av krig-førende enkelt-mennesker i forvaltningen som involverte seg og involverer seg i våre liv, så som krig-førende og ødeleggende.

   Hjelp oss Sivilombudsmann!

Med hilsen fra

Rune L. Hansen,

onsdag 17. mars 2010.

---