-- 20100412-Videre-ang-anken-til-HR-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) -
RLH:
Dette skriv med vedlegg avsendes pr. e-post mandag formiddag 12.04. 2010.
Til:
Påtalemyndigheten v/ statsadvokat Tormod Haugnes
e-post: post.rogaland@statsadvokatene.no
for videresending til lagmannsretten.
Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd
Videre angående anken
til Norges Høyesterett,
sak nr.
09-023220AST-GULA/AVD 2
Dato: mandag 12. april 2010, Tindeland.
Her vil jeg fremføre litt mere bemerkning til anken av saken. Som jeg ikke fikk nevnt sist i mitt skriv "Angående vedlegg og bemerkninger til anken" datert 06.04. 2010 ( ekstern ).
På grunn av mye tids-press også i forhold til mange
tids-frister i saks-komplekset hvor denne saken inngår som et
aspekt, er det begrenset hva jeg har mulighet for å rekke å
få unnagjort fort nok. Noe av det jeg anså for av betydning
å få unnagjort var setning for setning å kommentere
innholdet i dommen fra Haugaland tingrett 15.01. 2009 - saks-nr. 08-186361MED-HAUG fra tingrettsdommer Leif Egil Holstad og meddommere Kjetil Saltveit og Elisabeth Vestbø ( ekstern ).
Den dommen som ble anken til Gulating lagmannsrett og nu altså
videreføres til Norges Høyesterett. Haugaland tingrett og
dommer Leif Egil Holstad har iøvrig også på annet
utilbørlig og lovstridig vis vært involvert i dette
saks-komplekset. (Hvilket jeg om ønskelig eller nødvendig
kan komme tilbake til.)
En slik setning-for-setning gjennomgang av dommen 15.01. 2009 ( ekstern )
tenkte jeg å få unnagjort, men har det enda ikke blitt tid
eller anledning til, til tross for at jeg tillegger det betydning. Jeg
har bare nettopp så vidt fått påbegynt det. Hvis
Høyesterett i tillegg til mine alt innleverte støtteskriv
til anken ønsker en slik setning-for-setning gjennomgang fra min
side av dommen så må jeg gies tid til det. Hvorvidt
dette er nødvendig eller ønskelig vet jeg ikke.
Jeg har bare kommet til begynnelsen av dette arbeidet enda. Og
jeg gjengir her nu hvordan dette arter seg, altså ifra
begynnelsen i dommen fra Haugaland tingrett - med tilføyd
kommentarer av meg. Slik:
---
Med
hensyntagen til at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte
til gode har retten enstemmig funnet følgende faktum bevist :
(( RLH: Det er kriminell galskap å si slikt noe!))
Post IV a og b :
Tiltalte
og fornærmede ble formelt separert desember 2007.
Fornærmede var da gravid med termin i april 2008. Fra før
har paret 9 barn sammen.
Selv om de var separert bodde
tiltalte og fornærmede likevel under samme tak, dette fordi
fornærmede hadde fått den oppfatning fra megleren ved
Familievernkontoret at de måtte avvente rettsavgjørelse
med hensyn til hvem av dem som skulle ha omsorgen for barna.
((
RLH: Det var flere grunner til at vi fortsatt bodde under samme tak
efter at jeg sommeren 2007 begjærte separasjon som 17.12. 2007 ble
innvilget. Den grunnen som her i dommen er nevnt er suspekt formulert,
men refererer seg i beste fall til det faktum at vår fysiske separasjon
for oss ikke hastet og at vi var blitt enige om først i retten og med
rettens hjelp å få avgjort best mulig enighet om barnas omsorg og
bosted - i henhold til bestemmelsene i Menneskerettsloven og
Barneloven.))
Den
3. april 2008 - like før fødselen - tok fornærmede
med seg seks av barna til en bekjent i Grue i Finnskog, Aud Signy
Jacobsen, uten at tiltalte ble informert om dette.
((
Trude bortførte barna imot deres vilje og imot min vilje og uten mitt
vitende. Straffeloven har bestemmelser som omhandler slikt. Kidnapping
kalles det, hvilket var det som skjedde og også Trudes hensikt. Lov om
barn og foreldre (Barneloven) og Menneskerettsloven (1999) har også
bestemmelser som omhandler dette. Hva hun gjorde og hennes hensikt var
på alle sett og vis grovt lovstridig, hvilket hun selv også visste.
Straffeloven og Menneskerettsloven har flere bestemmelser som omhandler
dette. Dette og hva som iøvrig skjedde ble flere ganger politi-anmeldt
fra min side og ble også både politiet og retten av meg gjort
oppmerksom på. ))
Tiltalte
fikk imidlertid raskt vite hvor de var og i telefonsamtale med
fornærmede ba han henne om at de skulle komme hjem ellers skulle
det bli "et helvete på Finnskogen".
(( RLH: Dette er ganske enkelt ikke sant, hvilket fremgår av lyd-opptakene av samtlige telefon-samtaler ( ekstern ).
Hvorfor retten gjengir eller finner på en slik formulering, som
iøvrig det heletatt er suspekt, er tanke-vekkende.))
Rundt
midnatt natten til 7. april 2008 kom så tiltalte uanmeldt
på bopelen hvor fornærmede hadde tatt opphold.
Fornærmede ringte til politiet og ba om hjelp.
((
RLH: Trude hadde selv kommet dit uanmeldt. Vi begge og alle var vi
alltid ønsket velkommen dithen. Det var meg bekjent jeg som gjentagne
ganger ba om hjelp og om at politiet blir telefonert, hvilket fremgår
av lyd-opptakene ( ekstern ).
Men politiet nektet å hjelpe meg og barna da de ankom. Det hele
alt ble umiddelbart tidlig formiddag politi-anmeldt av meg ( ekstern).))
Tiltalte
sa at han ville ta med seg barna hjem igjen, mens fornærmede
klart gav uttrykk for at hun ville at barna skulle bli, men klarte ikke
å hindre at tiltalte fant barna og at de gikk ut til bilen dels
ved at de tok seg ut et vindu, dels utgangsdøren. Barna gav
uttrykk for at de ønsket å reise hjem. Tiltalte tok
Solborg på 2 år ut av armene til fornærmede.
((
RLH: Både jeg og samtlige av barna ville hjem igjen. Trude gav ikke
uttrykk for at hun ville at barna skulle være der. Hun gav uttrykk for
at hun ville at Solborg skulle være igjen hos henne. Og efter at vi
skulle kjøre hjem ga hun uttrykk for at det var farlig for barna å være
hjemme på grunn av Iren K. Hebnes. (Hvilket iøvrig ikke var sant.) Både
jeg og alle barna visste at også Solborg ville hjem igjen.
Formuleringen "tiltalte tok Solborg på 2 år ut av armene til
fornærmede" er også suspekt. Far tok Solborg på 2 år ut av armene til
mor, som ønsket at Solborg skulle være igjen hos henne. Formuleringen
"klarte ikke å hindre at tiltalte fant barna" er også suspekt. Faktum
er at Frøydis straks efter jeg ankom stod ved bilen og gråt og ville
hjem og gråtende fortalte at mamma hadde tatt de med seg imot deres
vilje. Og at Trude gjemte seg i et kott og tviholdt på resten av barna,
som straks da døren ble åpnet slapp løs og ivrig gav uttrykk for at de
ville hjem igjen. Det var Frøydis som viste meg hvor Trude hadde gjemt
seg og fastholdt barna og Frøydis som åpnet døren til kottet, hvor
Trude satt med dårlig samvittighet og barna glade slapp ut ifra. Det
var Aud Signy Jakobsen og hennes ungdommer som forsøkte å hindre oss i
å kjøre hjem, ikke Trude. Måten Aud Signy Jakobsen og hennes ungdommer
forsøkte å hindre oss i å kjøre hjem på var både skremmende og ulovlig.
Alt dette jeg her har sagt fremgår med tydelighet både av min
detaljerte politi-anmeldelse innlevert ikke mange timene senere ( ekstern ) og av lyd-opptakene av alt som skjedde ( ekstern ).
I denne sammenheng vil jeg iøvrig nevne at jeg lang tid efterpå ble
bekjent med politi-dokumenter som viser at politioverbetjent Arild
Austrheim ved Lensmannskontoret i Vindafjord Ølen i en rapport har en
forvrengt gjengivelse av noe av innholdet i lyd-opptakene. Hva jeg her
sier lar seg bekrefte av en sammenligning av lyd-opptakene og hans
rapport. Politioverbetjent Arild Austrheim, for også å ha
det nevnt, har vært tett involvert i hele dette saks-komplekset, på en
mere enn suspekt måte. Forledet og vill-ledet til dette av Iren K.
Hebnes. Samme Iren K. Hebnes som har forledet, vill-ledet, trakassert
og truet mange andre involvert i dette saks-komplekset. Hun har vært og
er både opphav til hele saks-komplekset og kjernen i det. Det var
utvetydige trusler ifra henne som fikk Trude til å kidnappe barna, og
senere i flere omganger å kidnappe og å fangeholde barna, samt til å
fremføre usannheter både for politiet og retten og andre.))
---
Lengre har jeg ikke rukket å komme enda med min setning-for-setning gjennomgang av dommen datert 15.01. 2009 fra Haugaland tingrett ( ekstern ).
Tanken er at jeg også på tilsvarende vis skal kommentere dommen 17.03. 2010 fra Gulating lagmannsrett ( ekstern ). Setning for setning ( ekstern ). Det har jeg imidlertid heller ikke fått unnagjort enda.
Hvor stor betydning en skal tillegge dette vet jeg enda ikke. Jeg
kom i dag i tanker om at jeg dog for sikkerhets og ordens
skyld nu uansett vil skynde meg å gjøre oppmerksom
på det.
Samtidig som jeg her nu også
gjør oppmerksom på et følgende forhold som jeg
først nu forleden dag ble oppmerksom på via en brev-kopi
jeg fikk tilsendt. Hva som fremgår av innholdet i et brev datert 03.04. 2010 fra Trygve Einar Gjerde til min forhenværende advokat Cecilie Schløsser Møller ( ekstern ).
Innholdet overrasker meg ikke, men jeg undres over om forholdet kan
være av såpass betydning at det bør nevnes. Jeg har
enda ikke fordøyd særlig på det og er uviss. Jeg
sikter til hva som fremgår av innholdet i begynnelse av hans
brev. Følgende:
"Jeg
har samtalet med Rune noen ganger etter rettsaken i Stavanger. Jeg
forstår det slik på ham at verken Frøydis eller Idun
ble skikkelig forhørt da dommeren feide dem av slik han gjorde
med meg. Dette må jeg si er underlig?
Det som er betenkelig
med denne sak er at hverken Idun, Frøydis, Stauda eller Alfredo
er forhørt etter å ha fått visst anklagen mot deres
far, at han skulle ha kommet med drapstrusler mot deres mor. Ingen av
dem visste noe om dette da de ble forhørt første gangen,
de ante ikke hvorfor deres far var i fengsel!
Da jeg så en
dag fikk oversendt kopi av alle forhørene av barna og hadde
studert dem så tok jeg kopi av dette og siktelsen mot Rune og
kjørte til Skogland, der ble Idun og Frøydis med meg i
bilen til busstoppen. Jeg overleverte dem da disse dokumenter og ba dem
sjekke nøye at de var korrekt gjengitt i politirapportene. Da
så Idun leste nedover siktelsen mot faren, så utbrøt
hun: Ja, men dette er jo ikke sant, det er blank løgn! Det samme
sa Frøydis. Jeg spurte dem da om de ikke var klar over hva faren
var fengslet for? ”Nei, det aner vi ikke!” Jeg må si
at jeg fikk litt av et sjokk ved dette, jeg trodde ikke at det var
mulig at Trude til de grader skulle skjermes så ikke barna skulle
få vite hva hun anklaget sin mann for."
Jeg vedlegger her for ordens skyld en kopi (avskrift) av brevet
hans. Innholdet er interessant også mht. det forhold at de
umyndige barna i de siste to års tid i sammenheng med
saks-forholdet flere ganger har blitt kidnappet, fangeholdt, grovt
truet og kneblet av motpartene i saks-komplekset.
Til alt dette vil jeg dessuten her tilføye følgende saks-forhold:
Frøydis gråt fortvilet i denne rettssaken i Gulating
lagmannsrett i Stavanger og ba innstendig retten om å ordne opp
så alt blir bra igjen. Underforstått at hun og barna fikk
komme hjem til pappa igjen og pappa frikjent og hele saken og
saks-komplekset kunne begynne å bli saklig og menneskelig. Det
var nøyaktig det hun mente og håpet på og trodde
på. Også dette ble fullstendig "misforstått" eller
noe av retten og i det heletatt ikke håndtert adekvat. Overfor
hoved-vitnet i retten, det eneste egentlige vitnet i tillegg til Stauda
og tildels Idun! Hadde Stauda fått komme til retten ville hun
også ha forholdt seg noe i samme retning og med samme tydelighet
og ønske! Idun som var der i retten som vitne satt også
med mye av samme tanker og følelser og ønsker i seg.
Flere av de andre vitnene også. Men de ble avfeid, og i det
heletatt ikke utspurt med adekvate spørsmål!
Samhørende med dette må også nevnes at både
Frøydis og Stauda da siden 13. januar 2010 har vært og er
kidnappet, fangeholdt, trakassert, kneblet og truet på det
groveste - med løgner og trusler av verste sort. Frøydis
unnslapp for å komme til retten under fangehold og kontroll.
Truslene overfor de har vært mange, intense og uhyre grove - og
pågått mens de har vært fangeholdte over lang tid,
stigende siden april 2008. Kriminelle forhold i regi av deres mor og
Iren K. Hebnes og deres medskyldige. Ingen er i tvil om at
Frøydis og Stauda er friske, årvåkne og på
alle måter solide jenter. Dog ble de skriftlig blandt annet truet
med "akutt, intensiv og
langvarig, profesjonell psykiatrisk" behandling i regi av motpartene i
saks-komplekset - for å indoktrinere, omdoktrinere og
fremmedgjøre, for å frata de livsverdier, integritet og
identitet, samt hjemsted og familie. Dette blandt annet i et uhyre
grovt løgnaktig kriminelt såkalt haste-vedtak datert 14.01. 2010 fra en krig-førende såkalt Barnevern-tjeneste i Haugesund kommune ( ekstern ). Jeg vedlegger her for ordens skyld en kopi avskrift av også dette. Samt et vedlegg med mine setning-for-setning kommentarer til det ( ekstern ).
På utspekulert kriminelle vis, både uhyre trusler og mere
til, blir familien samtidig nektet og hindret å klage eller
protestere på innholdet i vedtaket. Samme motpart er iøvrig politi-anmeld
for både denne og sin øvrige saks-komplekset
gjennomsyrende kriminelle dokumentasjon og krig-føring ( ekstern ). Politi-anmeldelse nr. 11059001 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt i Haugesund.
Alt dette og mere til hører også med i saken og saks-komplekset.
Med hilsen fra
Rune L. Hansen,
mandag 12. april 2010, Tindeland.
Kopi av dette skriv med vedlegg oversendes samtidig, pr. e-post til:
-- Trude Monica Hansens bistandsadvokat Trond Hjelde.
-- Rune L. Hansens forhenværende advokat Cecilie Schløsser Møller.
---