-- 20110509-Klage-og-protest-til-N-Hoyesterett-fra-RLH.html    --- BREVENE ( intern ) ---- Ang-stevningen-21_10_2010.html ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) ---  dbn.html ( ekstern ) --- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( intern ) ---

RLH: Avsendt pr. telefax og e-post 09.05. 2011.  

Til:
Norges Høyesterett, 
pr. fax: 55699501
& pr. e-post: post@hoyesterett.no 
(Postboks 7414,
5020 BERGEN)


Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd
e-post: hunwww@online.no
Dato: Mandag 09. mai 2011, Vindafjord.                    


Klage og protest og krav
i forhold til Kjennelsen fra Høyesterett datert 30.04.2011
sak HR-2011-00887-U,
til anken
til Norges Høyesterett  



SAKSØKER:                  Rune Hansen, Tindeland, 5568 Vikebygd
Prosessfullmektig:             Selv-prosederende
                                           
SAKSØKT:                     Trude Monica Hansen, Skoglandsvn. 108, 5514 Haugesund
Prosessfullmektig:              Odd Arild Helland, Postboks 490, 5501 Haugesund


---


   Overskrift - sak nr. HR-2011-00887-U.

   Jeg henviser til Kjennelse fra Norges Høyesterett datert 30.04. 2011 sak nr. HR-2011-00887-U ( ekstern ), som ankom meg pr. rekommandert post fredag 06.05. 2011.
   Kjennelsen er ulovlig og kan derfor ikke gjøres rettskraftig - og hverken er eller blir rettskraftig. Det er viktig at Høyesterett umiddelbart bekrefter dette og tar det til efterretning. Også så motparten umiddelbart tar dette til efterretning. Motparten oversendes nu også derfor samtidig en kopi av dette brev.

   Det er flere grunner, hver for seg, til at Kjennelsen er ulovlig og ikke er eller kan bli rettskraftig. Her skal jeg efter evne redegjøre for disse grunnene, kortfattet.

   1:  Kjennelsen er uten dommernes underskrift.

   2:  Kjennelsen er uten reell begrunnelse.

   3:  Kjennelsen er i strid med

   4:  Kjennelsen og Høyesterett har ikke hensyntatt barna.

   5:  Kjennelsen og Høyesterett har hverken hensyntatt saken eller menneskene.

   6:  Kjennelsen og Høyesterett har ingen reell eller lovlig vurdering eller bedømmelse av saksbehandlingen og heller ikke av lov-fortolkning.

   7:  Minst to av de tre dommerne som har utarbeidet Kjennelsen er inhabile og har utferdiget Kjennelsen som et vitnesbyrd om dette. Dommer Steinar Tjomsland har tidligere vært involvert i dette samme saks-komplekset, på måter som er et vitnesbyrd om dette. Jeg henviser til Kjennelse 11.11. 2009 sak nr. HR-2009-02120-U ( ekstern ) og Beslutning 12.05. 2010 sak nr. HR-2010-00831-U ( ekstern ). Også dommer Clement Endresen har på lignende vis tidligere vært involvert i dette saks-komplekset. Jeg henviser til Kjennelse 21.06. 2010 sak nr. HR-2010-01070-U ( ekstern ) og Beslutning datert 02.07. 2010 sak nr. HR-2010-01160-U ( ekstern ). Begge disse dommerne altså også som fremgår av dette i tillegg vært involvert i en opp-konstruert straffesak imot meg, i det samme saks-komplekset. Hvor de har forsvart motparten og den opp-konstruerte straffesak, i det samme saks-komplekset. Disse forhold er fra min side politi-anmeldt ( ekstern ). Jeg henviser til Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001, Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt. Flere av dommerne som har vært involvert i saks-komplekset faller inn i politi-anmeldelsen som politi-anmeldte. Det er det grunnlag for å anta at også dommer Tjomsland og dommer Endresen gjør.

   8:  Dommerne Tjomsland, Endresen og Øie har med sin saksbehandling og Kjennelsen forbrutt seg mot en rekke av Menneskerettslovens og Straffelovens bestemmelser. Og mot Norges Grunnlov § 110c som har lov-bestemt at det påligger Statens myndigheter både å respektere og å sikre menneske-rettighetene.
   Menneskerettsloven § 3 har lovbestemt at Menneskerettslovens bestemmelser "skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning". Menneskerettsloven og dens bestemmelser er en minste standard for menneskerettigheter for partene, det vil si for de offentlige myndigheters representanter. Og Straffelovens § 123 har utvetydig lov-bestemt at: "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes." Og Straffelovens § 4: "Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle."
   Representanter for norske myndigheter har ikke lov til og kan ikke begå urett ved å henvise til eller å anvende under-ordnede lover og regler som ikke er i pakt med disse våre over-ordnede lover og deres bestemmelser.
   Dommerne og Høyesterett forbryter seg med Kjennelsen mot følgende av Menneskerettslovens V2 (EMK) bestemmelser:
        Art 1. Forpliktelse til å respektere menneskerettighetene.
        Art 3. Forbud mot tortur.
        Art 5. Retten til frihet og sikkerhet.
        Art 6. Retten til en rettferdig rettergang.
        Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv.
        Art 13. Retten til et effektivt rettsmiddel.
        Art 14. Forbud mot diskriminering.
   Og indirekte også mot følgende, av EMK's protokoller:
        Protokoll 1, Art 1. Vern om eiendom.
        Protokoll 1, Art 2. Rett til utdanning.
        Protokoll 4, Art 2. Bevegelsesfrihet.
        Protokoll 7, Art 2. Ankerett i straffesaker.
        Protokoll 7, Art 5. Likhet mellom ektefeller.
   Og videre:
   Menneskerettslovens V8 Art 35:
   "Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."
   Menneskerettsloven V4 Art 5 punkt 1 og 2:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."
   "2. Ingen innskrenkning i eller avvik fra noen av de grunnleggende menneskerettighetene som i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane anerkjennes eller gjelder i noen konvensjonsstat, skal kunne gjennomføres under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."
   Menneskerettslovens V6 Art 2: 
   "1. Hver konvensjonspart forplikter seg til å respektere de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, og å sikre dem for alle som befinner seg på dens territorium og er undergitt dens jurisdiksjon, uten forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.
   2. Hver konvensjonspart forplikter seg til, i samsvar med sine konstitusjonelle bestemmelser og med bestemmelsene i denne konvensjon, å treffe slike lovgivningsmessige eller andre tiltak som vil være nødvendige for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, når slike tiltak ikke allerede er i kraft.
   3. Hver konvensjonspart forplikter seg til:
       a. Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste, 
       b. Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvet av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av en annen myndighet som er kompetent i henhold til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene, 
       c. Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget."
   Menneskerettslovens V6 Art 5:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til.
   2. Ingen innskrenkning i eller avvikelse fra noen av de grunnleggende menneskerettigheter som anerkjennes eller gjelder i en konvensjonsstat i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane, skal kunne foretas under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."
   Menneskerettslovens V6 Art 12 punkt 3:
   "I de forannevnte rettigheter skal det ikke gjøres andre begrensninger enn slike som er fastsatt ved lov, som er nødvendige for å beskytte den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public), den offentlige helse eller moral eller andres friheter og rettigheter, og som er forenlige med de andre rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon."

   Jeg henviser blandt annet til og gjør gjeldende også Straffelovens § 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed"): "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

   Og til Straffelovens § 118: "En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."

   Jeg har i min politi-anmeldelse gått nærmere inn på flere gjeldende lov-bestemmelser i og for Norge som er krenket.
 
   Jeg viser forøvrig til hva Høyesterett fastslår i plenumsdommen Rt 2000 s. 996: Det følger av forrangsbestemmelsen
i Menneskerettslovens § 3 at dersom " det tolkningsresultat som følger av EMK fremstår som rimelig klart, må norske domstoler legge
konvensjonsbestemmelsen til grunn" ... ”konvensjonsbestemmelsen (må legges) til grunn selv om dette skulle medføre at innarbeidet norsk lovgivning eller praksis blir tilsidesatt". HR understreker at rettsanvendelsen ved nasjonale domstoler må benytte "den metode som anvendes ved EMD" eller "benytte de samme tolkningsprinsipper" som EMD.

   Jeg krever hermed at Norges Høyesterett straks innrømmer og erklærer Kjennelsen uten kraft eller gyldighet, samt tar disse lov-bestemmelser og forhold og min anke og saken til efterretning.


   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen,  (( + underskrift ))

   Mandag 09. mai 2011, Vindafjord

 
Kopi:
-- Samtidig kopi pr. fax 52 70 05 33 og e-post oahelland@online.no avsendt til advokat Odd Arild Helland.
-- En kopi vil også bli sendt blandt annet til politiet, til politi-anmeldelsen.


---