20121210-til-Statsadvokaten-og-Politiet-fra-RLH

-- 20121210-til-Statsadvokaten-og-Politiet-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- Penge-krav-Index.html ( ekstern ) --- dbn.html (ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) ---

RLH: Dette brevet avsendes mandag 10.12. 2012 pr. fax og e-post.

Pr. fax og e-post til:
Statsadvokaten og Politiet, via
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt,
fax 52868075 - og e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no

Fra:
Rune Leander Hansen, f. 06.12. 1955, e-post hunwww@online.no,
Tindeland
NO-5568 VIKEBYGD

Dato: mandag 10. desember 2012, Tindeland.

Jeg henviser til "Påtegningsark, dok. 01.06" datert 06.11. 2012 fra Rogaland Statsadvokatembeter, som ble oversendt i et brev til meg datert 12.11. 2012 fra politiadvokat Thomas Utne Pettersen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ( ekstern ).

For meg og andre er hele dette saks-komplekset og alle dets aspekter et i full åpenhet offentlig og skriftlig anliggende, må det nødvendigvis også være, og annerledes enn i full offentlig åpenhet kan det berettiget ikke være.

   Siden begynnelsen og underveis efter at mine barn 3. april 2008 ble kidnappet har jeg gitt uttrykk for og vært fast bestemt på å ikke selv gjøre noe minste som helst ulovlig, inklusivt heller ikke å begå noen som helst form for selvtekt eller noe som kan oppfattes som selvtekt. Dette har vært og er helt selvfølgelig og naturlig for meg, hvilket jeg også flere ganger tidligere i livet har gitt skriftlig uttrykk for.

Jeg har hele veien bevisst og med selvfølgelighet vært uskyldig, saklig, åpenhjertig og sindig. Med sinnsro, alt det forskrekkelige og groteske til tross. Bevisst også nødvendigheten av dette, for meg og også i forhold til andre, og også det samtidig ufrivillig å være som en slags fiske-krok som bringer kriminelle frem for dagen.

Det har samtidig ifra begynnelsen også vært viktig for meg fullstendig å dokumentere, inklusivt også med lyd-opptak, alt og ethvert som skjer. Også for å kunne bevise at alt og ethvert jeg har sagt og sier er sant, rett og riktig. Og for at det meste som underveis har skjedd ifra begynnelsen for meg har vært nokså forutsigbart. Dette har også vært vesentlig for at jeg har kunnet overleve så mange ganger og så lenge den kriminelle galskapen jeg og mine barn og hele min familie har blitt utsatt for.

   Jeg har alltid langt mere enn de fleste alltid lært mine barn anstendighet, dannelse og respekt for lov og rett, inklusivt for menneske-rettighetene. Dette har jeg på forskjellige vis alltid og mange ganger i livet også både gitt skriftlig uttrykk for og vist i praksis, og dette har gått som en rød tråd og vesentlighet gjennom mitt omfattende forfatterskap gjennom alle år.
Mens motparten og dens involverte står for og har gjort og gjør det motsatte.
   Nær all saks-dokumentasjonen fra motparten sin side avslører seg selv som kriminell.

   Likevel har jeg blitt og blir jeg, som fremgår av dette saks-komplekset, beskyldt med lett gjennomskuelige løgner for ting jeg hverken har gjort eller er.
   Og at jeg kan bevise og beviser at det er løgner estimerer ikke de involverte representanter for norske myndigheter. De tvert om har begått og begår stadig mere og nye grove forbrytelser mot meg, mine barn og hele min familie.

   Hva har en slik holdning fra representanter for norske myndigheter og offentlig forvaltning med lov og rett å gjøre, annet enn at den er kriminell? Som også overfor veldig mange andre.
Kriminell, med fullstendig forskrudde definisjoner på og forhold til lov og rett, motsatt reell lov og rett gjeldende i og for Norge.
Misbrukende makt, overskridende myndighet, via den offentlige (inklusivt politiske og juridiske) forvaltningen, som beruser eller lever seg ut med skjebnesvangre konsekvenser for andre, med hovmodets og egoismens glorie.

   Mennesker som gjør seg til sinnssyke grov-kriminelle.
   Ordet sinnssyke i betydningen avvikende fra menneskerettighetene, de felles-menneskelige verdier og de elementære prinsippene for lov og rett. Og desto mere jo mere de dekker over med falskhet, unnlatelser, propaganda, fortielser, osv. Alt og det hele med katastrofale konsekvenser for mennesker og samfunn!

Det er ingen ønsket eller selv-valgt situasjon å bli utplyndret, torturert og drept, ikke for noen av oss årlig mange ti-tusener nye flere i Norges sivil-befolkning som blir det. Ikke mange av oss makter i det heletatt å snakke på en hørbar måte under disse og slike omstendigheter.

   Menneske-rettighetene og lov og rett skal ikke være noe en må kjempe for å oppnå. Menneske-rettighetene mest av alt skal være en selvfølgelighet for alle og enhver.

   Det er lett for andre å bagatellisere at noen stjeler ens barn eller foreldre, når det ikke er ens egne? Ja, for egoister og psykopater.
Men det er hverken politisk organisert kriminalitet, falskhet, frekkhet, egoisme eller psykopati som skal drive lov og rett.

   De reelle, lovlige lov-bestemmelsene gjeldende i og for Norge er skrevet for at de skal være lett forståelige og utvetydige, og i pakt med prinsippene for reell lov og rett.

Jeg har krevd og krever de kriminelle i dette saks-komplekset straffe-forfulgt og dømt i henhold til lov og rett, og jeg har krevd og krever gjenopprettelse og erstatning, inklusivt de forskjellige krav jeg har gjort gjeldende.

Enhver ikke-kriminell med kjennskap til Straffeloven, Menneskerettsloven og Grunnloven og fakta i dette saks-komplekset ser fort og lett at det ikke er jeg som er den kriminelle, men at det er min motpart og at deres forbrytelser overfor meg og mine kidnappede og fangeholdte barn er veldig grove og veldig mange.
For flere involverte fra blandt annet politiet og statsadvokatembetet sin side blandt annet også forbrytelser mot Straffelovens § 118 og § 125, som går slik:

"§ 118: En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar.
    Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."

"§ 125: En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.
    Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig."

Blandt annet sist i mitt brev datert 03.12. 2012 og oversendt til politi-anmeldelsen og Statens Innkrevingssentral ( ekstern ) gjør jeg konkretisert videre oppmerksom på flere andre av de angjeldende forbrytelsene. Blandt annet også Straffelovens § 242, som går slik:

"§ 242: Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.
    Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.
Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.
Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale."

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare mennesker som hensetter andre, direkte eller indirekte hensettelse og medvirkning, i en hjelpeløs tilstand økonomisk eller fysisk, somatisk, etc. Men også andre former for å hensette med-mennesker i hjelpeløs tilstand. Inklusivt også barn som hensettes i en hjelpeløs tilstand når de kidnappes og fangeholdes. Og den ene eller begge av barnets foreldre når eller hvis deres barn kidnappes eller fangeholdes.

Dette fremgår med stor tydelighet også av offentlige statistikker og undersøkelser. Jeg henviser til Del 2 av dette mitt brev.

Når og hvis Stauda har klart å komme seg eller holde seg bort fra de stedene hun har blitt fangeholdt, har det vært Stauda sin egen mulighet og sitt valg. Det hverken har vært eller er jeg som har kidnappet eller fangeholdt noe barn. Hvem som har kidnappet og fangeholdt Stauda og de andre av mine barn som også enda er kidnappet og fangeholdt fremgår utvetydig av hele min politi-anmeldelse. Jeg har ikke engang forholdt meg med selvtekt i forhold til dette eller de faktiske forhold, i motsetning til motparten.

Og jeg vet ikke innholdet eller hva som er "beskrevet i politiets siktelse av 29. februar 2012, dok. 69", som Rogaland Statsadvokatembetet sitt "Påtegningsark" 06.11. 2012 omtaler. Jeg vet imidlertid at hverken politiet eller andre har bevis for at jeg har gjort noe som jeg ikke har gjort og heller ikke har vært i nærheten av å ha gjort.

---

Her gjengir jeg for ordens skyld også hva jeg skrev i mine offentlige Dagboks-notater 13.11. 2012 om dette, samme dag jeg mottok brevet:

RLH: Dette brevet, egentlig 2 brev, ankom meg med posten eftermiddagen 13.11. 2012. Det ene fra Politiet datert 12.11. 2012, med det andre fra Rogaland Statsadvokatembeter datert 06.11. 2012 som vedlegg.

Dette nokså sikkert som en reaksjon på mitt brev datert og avsendt mandag 05.11. 2012 til Politiet, Statsadvokaten og involverte myndigheter ( ekstern ). Statsadvokaten i Rogaland prøver seg på en slags "rednings-aksjon" for sitt grov-kriminelle nettverk. Med den frekkhet og falskhet som er så typisk for de. Han skal nu forsøke å det til å se ut som at det er jeg som har gjort noe galt, ulovlig og straffbart, og skriver datert 06.11. 2012 (ankom meg som vedlegg i brevet fra politiet i dag) et brev, et såkalt "påtegningsark" hvor jeg beskyldes for å ha forbrutt meg mot Straffelovens § 216 første ledd. Og henviser til beskrivelse "i politiets siktelse av 29.02. 2012, dok. 69". Et dokument jeg hverken har mottatt eller er sikker på om jeg noensinne har sett. Det samme politiet forsøkte seg på da både jeg og Stauda ble kidnappet og fangehold 29.02. 2012 og de viste meg en siktelse, jeg gav da samtidig en skriftlig forklaring til politiet i Haugesund, som de ikke ville gi meg en kopi av. De ville ikke gi meg kopi av noe. Samtidig som jeg også utvidet min politi-anmeldelse og videre fulgte opp, blandt annet i mitt brev til politiets datert 26.03. 2012( ekstern ), hvor både Thomas Utne Pettersen og Statsadvokatembetet konkret står navngitt som politi-anmeldt.
De vet utmerket godt at jeg ikke har gjort noe som helst ulovlig eller straffbart, ikke i nærheten av å ha gjort eller kunne ha gjort noe slikt heller. Men de prøver seg likevel og nu som en reaksjon på mitt brev 05.11. 2012. Prøver seg nærsagt med hvert halm-strå de kan, i frekkhetens og falskhetens navn.
De satser, som vanlig, på at offentligheten ikke vil tro det er mulig å være så frekke og falske og motsatt lov og rett. Og på at de delaktige i sitt mafia-nettverk i den offentlige forvaltningen vil komme til å samarbeide uansett om hva.

Det var vel og noe lignende de nu sist har gjort mot advokat Marius Reikerås? Og hvor utrolig mange flere?

De trakasserer, kidnapper, fangeholder, torturerer, utplyndrer, dreper og nærsagt hva som helst, også i den hensikt å ikke bli for omfattende, åpent og tydelig avslørt. Og de vil helst at det skal se "pent og ryddig" ut, så iallfall flest mulig lar seg lure eller berolige.

"

---

De angjeldende i Politiet og Rogaland Statsadvokatembete sin hensikt med et slikt "Påtegningsark" hvor de tilbyr såkalt "påtaleunnlatelse" er selvfølgelig den samme som den ifra begynnelsen har vært, nu bare i en noe ny vri, og det hele videre tenkt er også lett forutsigbart.
Med en gjennom-korrupt påtale-myndighet og dommerstand med mere også som sine grov-kriminelle med-spillere. Som overdådig fremgår av min politi-anmeldelse og all saks-dokumentasjonen.

Fra før av er jeg underveis fullstendig uberettiget og uskyldig blitt ført inn i blandt annet Straffe-registeret, blandt veldig mye annet. Mine beviser (og motpartens fullstendige mangel på beviser) på de faktiske forhold og lov og rett til tross.
Alt dette og alt det mere til dog hverken skremmer eller frister meg det minste som helst. Dette sagt så vil jeg også særlig gjøre oppmerksom på at jeg forventer og håper på optimalt snarlig inngripen i dette saks-komplekset fra særlig Menneskerettsdomstolen i Strasbourg sin side.

Og jeg vil her uansett og utvetydig gjøre oppmerksom på at jeg hverken aksepterer noen slags "påtaleunnlatelse" eller beskyldninger om at jeg skal ha gjort noe ulovlig, straffbart eller galt.

Samtidig vil jeg også gjøre oppmerksom på at for mange av de i saks-komplekset mere eller mindre indirekte og direkte involverte vil også riksrett være berettiget, i tillegg særlig til straffe-forfølgelse og dom i henhold til Straffelovens bestemmelser i forhold til de angjeldende forskjellige forbrytelser.

Videre vil jeg her nu gjøre oppmerksom på og fremme i og for min politi-anmeldelse og saks-dokumentasjon følgende forhold, som en Del 2 av dette mitt brev:

--- Del 2:

I en periode på 13 år fra 1990 - 2002 har Norsk Institutt for By og Regionforskning, NIBR, fulgt 100.000 barn og unge i barnevernstiltak over hele landet. En stor rapport, som blandt annet sier at omkring 150 barn og mere enn 1000 av deres foreldre tok sine egne liv under barnas såkalt barneverns "omsorg" fra 1990 - 2002. Og at i alt døde 702 barnevernbarn i samme perioden. Og at i samme perioden, 1990- 2002, var det hele 99.000 barn og unge som var tilknyttet barnevernet i større eller mindre grad.
Dette er 8 ganger flere "selvmord" blandt barn, efter barnevernets "redning" enn ellers i samfunnet.
Hvor mange av disse barna og deres foreldre som er døde efter år 2002 sier rapporten ingenting om, men antallet er antagligvis stort.
Men den viser at 3680 av disse barna i perioden mistet sine mødre ved dødsfall, noe som tilsvarer hele 3,7 %.
Og 6890 mistet sine sine fedre ved dødsfall, noe som innebærer at 7% ble farløse.
Og at 615 av barna mistet begge sine foreldre.
Og at 953 fedre og 438 mødre valgte å ta sitt eget liv i fortvilelse over tapet av sine barn.
I 2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i den ordinære befolkning.
Og at når det gjelder langtidsvirkningen hos barnevernsbarn er statistikken nedslående.
3 av 4 barn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år.
Høy dødelighet. Flere begår selvmord. De savner nære relasjoner også som voksne. 3 av 10 barnevernsbarn klarer seg i voksenlivet, hvilket betyr at 70 % ikke gjør det.
Osv. Rapporten befinner seg på Internet-adresse: http://www.nibr.no/pub109
Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt.

Det er vel langt mere enn betenkelig at det er omtrent farligere enn noe annet å befinne seg under eller i nærheten av det såkalte barnevernet sin "omsorg"?
Blandt annet "selvmord" er en forutsigbar, forventet og tilsiktet effekt av slikt noe.

En annen rapport fra NIBR (NIBR-rapport 2006:7), sier at:
   "Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner."
Og: "Vi mangler kunnskap om hvordan barnevernets tilbud virker på ulike barn. Det er et etisk problem," skriver Are Karlsen på Forskning.no
   Er det et etisk problem at slike mennesker prakker sin makabre overbevisning på sine med-mennesker i form av såkalte barnevernstiltak?

Av Norges omkring 5 millioner innbyggere er det omkring 25% som er under 18 år. Det ble i Norge født 61 400 barn i år 2010. Omtrent en fire-del (25%) av alle norske barn bor eller fangeholdes hos bare en av sine foreldre.
Fra dokumentasjon fra regjeringen, på følgende adresse:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-5/8/1.html?id=671554
fremgår at:
"I løpet av hele 2010 ble det fattet vedtak om bruk av 17 658 barnevernstiltak i kategorien plassering utenfor hjemmet. Av det totale antallet barn med barnevernstiltak, ble det i den samme perioden fattet vedtak om 16 615 barnevernstiltak gruppert i statistikken som «andre tiltak». Også disse kan inkludere tiltak utenfor hjemmet."

Altså i Norge år 2010 overtok det såkalte barnevernet omsorgen for mere enn 17 500 barn. Kun i 2010. Det er 2 barn i timen, 2 skoleklasser pr dag. Minst 80% hentes med akuttvedtak og bistand fra politiet, uten forvarsel til foreldrene. (SSB). Pr barn er det flere pårørende. Mor, far, søsken, besteforeldre osv. Minst 4 pårørende pr barn.

Og litt sitat fra SSB - http://www.ssb.no/ssp/utg/200002/7.shtml -
SSP200002: "Selvmord blant unge. Selvmordstallene i Norge har vært relativt lave sammenlignet med andre land. I de siste tiårene har imidlertid selvmordstallene økt relativt kraftig i Norge. Den økte forekomsten har vært særlig sterk blant menn i yngre aldersgrupper. (...)
I Norge har en studie påvist en klar nedgang i unge menns sosiale tilhørighet, parallelt med at forekomsten av selvmord har økt. Skilsmisser kan sees som et uttrykk for svekket sosial integrasjon. Tidsserieanalyser på norske data fra 1911 til 1990 har vist at skilsmissefrekvensen samvarierer med menns selvmordsrater, men ikke med kvinners. De tidligere så stabile familiestrukturene i Norge er i rask forandring. Mens det i 1980 var 29 prosent sannsynlighet for at et ekteskap ville ende i skilsmisse, var tallet steget til 44 prosent i 1996. Trolig vil en tredjedel av dagens norske barn oppleve at foreldrene skiller seg før de selv fyller 16 år. Antallet aleneforeldre er omtrent fordoblet fra 1977 til 1994. Langt fra alle skilsmisser resulterer i ødeleggende psykososiale forhold for barna. På gruppenivå ser det likevel ut til at barn av skilte foreldre oftere viser tegn på sosial mistilpasning, som bruk av psykiatrisk behandling, dårligere skoleprestasjoner, vanskeligere kjønnsrolleutvikling og svekket sosial kompetanse.
Vi vil ikke utelukke at leger i noen grad har endret sin praksis overfor registrering av selvmord blant unge over tid, men dette kan neppe forklare den store økningen i antall registrerte selvmord blant unge de siste 20 årene."

Diskriminering ved samlivsbrudd er en av de viktigste årsakene til selvmord blant menn i Norge, hevder sosiolog Anders Barstad som har gått gjennom over 50 års selvmord-statistikk:
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7322485

Og, fra følgende link, tv.nrk.no :
"120 000 barn har foreldre som ikke blir enige om hvem som skal betale barnebidrag, og hvert år er det rettssak mot 70 fedre som er konsekvente bidragsnektere. Enkelte velger å gå i fengsel i stedet for å betale bidrag. Brennpunkt har vært på innsiden hos NAV innkreving i Finnmark hvor de ansatte jobber med å kreve inn bidrag for 2,5 milliarder kroner hvert år."
http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11001612/13-11-2012

I følge statistikk fra SSB var det 598 mennesker i 2011 i Norge som tok livet av seg selv. Og 232 mennesker som døde i trafikken.
Og hvert år begår rundt 70 unge under 24 år registrerte selvmord i Norge.
I 2011 ble det rapportert 124 selvmord i norsk psykisk helsevern.

Undersøkelsen "Christoffersen" fra Danmark 1993 "sammenligner 700 tidligere anbragte ("omsorgsovertatte") børn..." og viser at 20% av barna forsøkte ta sine liv.
I tillegg kommer selvfølgelig de som begår selvmord senere i livet. Antallet er ganske sikkert ikke lavere i Norge.

Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i 1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.
Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling.
Psykiater Jarl Jølstad skrev en artikkel i 2002 i "Suicidologi" nr. 1, om pasienter som led av depresjon og sterke suicidale tendenser at dette bunnet i at barn ble fratatt sine foreldre, selv om bortplasseringen er kortvarig.
En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Health Today, lagde frem meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tab av forældre, især adskillelse på anden måte enn ved død.
Ang. skadevirkninger af ikke-biologisk familie, så viser vi til de canadiske psykologe Martin Daly og Margo Wilson. Det viser, til det dramatiske, hvordan det er for børn i ikke-biologiske miljø.
http://mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html#01 , fra boken "Adskillelse Barn og foreldre" af Sverre Kvilhaug.
Bohman & Sigvardsson, - et prospektivt longitudinelt studie af børn registreret til adoption, omhandler hvordan det går med anbragte børn kontra hjemmeværende børn hos tilsvarende påstått dårlige forældre:
http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm
Unge, "der har været anbragt som børn, har dårligere helbred, lavere uddannelse og er mere kriminelle end børn fra lignende sociale kår, der ikke har været anbragt". Det viser en SFI-rapport:
http://videnskab.dk/kultur-samfund/anbringelse-bryder-ikke-borns-sociale-arv
Osv.

Barns egne ønsker om å være hos sin familie eller komme hjem til sin familie, blir oversett og motarbeidet av den kriminelle politikk som føres av dagens representanter for norske myndigheter.

Barn som er tvangsfjernet fra sine foreldre på grunn av anonyme bekymringsmeldinger, udokumenterte diagnoser, falske påstander, godt betalte såkalt "sakkyndige" psykologer som skriver rapporter og fantasifulle fortellinger det såkalte barnevernet nœrmest dikterer, en fylkesnemd og domstoler som trakasserer videre med slikt og som i det heletatt forholder seg motsatt lov og rett. Og advokater tjener masse penger og gjør karriære på at foreldrene tror på "systemet" og liksom lov og rett. Og i fylkesnemnden er det såkalte barnevernets utredere og "sakkyndige" ofte dommere. Hvordan kan de som risikerer tape penger på positive avgjørelser for familien, unngå å være korrupte i prinsippet?

Det er ikke uten grunn at barnerov-industriens aktører, både kidnappere og fangeholdere, og deres med-spillere blir meget godt betalt og premiert. For eksempel også såkalte fosterhjem og beredskapshjem og "alene-mødre". Det er heller ikke uten grunn at barna fangeholdes, knebles og indoktrineres. Og ikke skal og må bli hørt eller tatt på alvor. Det er en uhyre pervers og kriminell virksomhet. Som har pervertert og perverterer hele Norge, smittsomt og livsfarlig - i forhold til enhver og alle.

Og mange som rammes av den politisk organiserte kriminaliteten begår "selvmord" eller blir drept på måter som ikke registreres som hverken selvmord eller drap. Og begraves i og med falsk dokumentasjon.

Vi vet at Arbeiderpartiet, domstolene og politiet i Norge er årsak til mye lidelse, ødeleggelse av enkeltindivider og familier, samt til mange "selvmord" og ti-tusener justismord. Dette er totalt feil i forhold til hva jobben deres går ut på.
Vi vet at mer enn 95 % av de personene som opptrer som dommere i Norge, ikke har tatt sete lovlig som dommere, og derfor ikke avsier gyldige dommer. Dette gjelder hovedsakelig mangelfull gjennomføring av de kravene som stilles i henhold til loven for å kunne ta sete som dommer. Alt fra dommerforsikringer, embetsed, bestallingsbrev, kontrasigneringer til stemplinger og journalføring. Dette er det ingen av de offentlige ansatte, politiet, statsadvokater, eller regjerningsmedlemmene som gjør noe med, selv om de alle er informert og pliktig i følge loven, til å rydde opp i forholdene. Og ikke å skjule og forfalske for offentligheten, slik de til nu har gjort.

   Og de tror liksom for alvor at ofrene, barn og foreldre, skal vente i 20 eller 30 år før gjenopprettelse og erstatning? Til de fleste av ofrene er døde. Drept.

EMK Art 8 krever at alle inngrep må være absolutt nødvendig i et demokratisk samfunn. Det politiske mafia-nettverket i Norge forholder seg motsatt både til dette og det meste av alt annet av lov og rett gjeldende i og for Norge.

Jeg skrev og offentliggjorde 27.11. 2012 følgende lille artikkel, som har relevans til alt dette -
http://www.facebook.com/rlhhun/posts/4161431268833 - som jeg her gjengir:

"
At Ap-regjeringen og dens med-spillere har manipulert og jukset med stemmene til de politiske valgene er en tanke som av noen i det siste har blitt fremmet på Facebook på Internettet.

Det er jo egentlig mye av interesse og betydning med denne tanken, på flere måter. Mange av de samme menneskene som nu er i og omkring Ap-regjeringen var (og er) delaktige og aktive i AUF (Arbeiderpartiets ungdoms-avdeling), som for noen år siden både ble beryktet og straffe-dømt for juks og løgn med medlems-tall og økonomi. Ap-regjeringen og dens med-spillere er nu ikke mindre beryktet for løgner, falskhet og manipulasjon. Deriblandt også valg-flesk av typen løgner og diskriminering. Ulovlig og straffbart også det. Dessuten vet jo nu mange og snart de fleste at Ap-regjeringen og dens med-spillere driver forskjellige slags former for grov kriminell virksomhet. Og at hensikten både er utplyndring og individuell og organisert egoisme og å oppretteholde og videreføre seg selv og sin politiske religion.
Og at de styrer, dirigerer og kontrollerer nærsagt alt av masse-media, kultur-liv, sosialt- og økonomisk liv, påtale-myndigheter, undervisning og skoler, osv. Via nepotisme, kriminelle nøkkel-personer, nyttige "idioter", falske dommere, falsk dokumentasjon, propaganda, diskriminering, trusler, premieringer, kidnappinger, fangehold, tortur, knebling, ulovlige lover, avgifter, trakassering, terror, hemmelighold, unnlatelser, etc. Og beskytter og verner seg selv og hverandre for ikke å bli straffe-forfulgt.
Alt dette er selvfølgelig også manupulering og juks med stemmene og de politiske valgene og sivil-befolkningen. Mildt sagt.
Og en uhyre grov pervertering og ødeleggelse av demokratiet, landet, folket, enkelt-mennesket og menneskeverdet.
De har vært og er frekke og falske nok til nærsagt hva som helst av grovt kriminelt!
Samtidig som de fortløpende vil og investerer mye, ikke minst også olje-penger, for at det hele skal se ryddig og lovlig ut, særlig også overfor det internasjonale samfunn.
Og hva er nøkkelen til denne deres uhyre grovt kriminelle og omfattende suksess?

Selvfølgelig at de på det groveste er en fare for menneskets kjæreste, næreste og mest livs-nødvendige verdier. Og da fremfor alt barnet. Barna våre. Men også økonomi, hjemsted, etc.
Tilstedeværende eller mulige trusler overfor ens egne barn og dette kan få mennesker flest til å si og å gjøre nærsagt hva som helst i forhold til andre mennesker. Og kombinasjon av trusler og premiering, så absolutt og så absolutt langt mere enn noe annet.
Tilstedeværende trusler om at ens barn kan bli kidnappet og borte vekk, hvor enn, er i alminnelighet langt mere enn noe annet egnet for å få et menneske til å si og å gjøre nær hva som helst i forhold til andre mennesker. Som også premieringer for kidnapping og fangehold av barn er effektivt, særlig hvis også status eller annet følger med på kjøpet. Og propaganda eller indoktrinering.
Det kan effektivt få en far eller mor til å si eller gjøre nær hva som helst av kriminelt, falskt og løgnaktig overfor sin ektefelle eller andre, det kan få en bestemor eller nabo-venn til å si hva som helst om offeret, det kan få en ansatt i politiet til å forfalske eller å drepe, det kan få et ungdommelig barn til med løgn å angripe sin ene av sine to foreldre, det kan få kvinner til frekt eller fordekt å krige mot menn, det kan få "sakkyndige" til med løgn å bevitne hva som helst, det kan få "barnehage-tanter eller -onkler" til egoistisk å ville ha den for seg og sine gunstigste politikk, det kan få en helse- og sosial-arbeider eller andre til å sverge på at kidnapping og fangehold av et barn er til barnets beste og i barnets og samfunnets interesse, det kan få tannlegen til å ødelegge ens tenner, det kan få dommeren til å være seg bevisst sin karriære, det kan få en lastebil-sjåfør, kontorist eller bygnings-arbeider til å anklage eller vitne falsk til fordel for sin foretrukne venn eller politikk, osv., osv.

Og dette er den sentrale og smittsomme kjernen i Ap-regjeringens grov-kriminelle suksess.
Og da skal selvfølgelig Ap-regjeringen og dens med-spillere og ingen andre være den som definerer barnets beste, og hverken lov og rett eller annet være barnets beste eller lov og rett eller barnets trivsel, integritet eller interesser. Men alt og det hele være motsatt både lov og rett og alt annet.
Fordi motsatt lov og rett styrker og er til fordel for kriminell virksomhet. Og jo mere en kan få andre med på det dess bedre.
Jo verre dess bedre.

"

Dessuten gjengir jeg her også følgende, skrevet av en advokat, forhenværende ansatt i politiet:

"
Dag Sverre Aamodt sagt på May 24, 2011 10:35 AM
.by Liv TheGodmother Bakke on Wednesday, May 25, 2011 at 11:05am.
http://www.facebook.com/notes/liv-thegodmother-bakke/dag-sverre-aamodt-sagt-p%C3%A5-may-24-2011-1035-am/222858991073451

Først litt om meg selv. Jeg er 55 år gammel og har vært praktiserende advokat i Sandefjord siden 1988. Før det arbeidet jeg i politiet. Jeg har forholdsvis langvarig erfaring med barnevernet. Først i politiet. Jeg hadde en lengre periode som konstituert politimester i Romsdal.

Min jobb var blandt annet å lese selvmordsbrev. Ett var fra en ung taterjente som hadde mistet sitt barn til barnevernet. Hennes brev var hjerteskjærende og jeg bestemte meg for å iverksette etterforskning, slik hun iallefall etter sin død ble tatt alvorlig. Resultatet var sjokkerende. Side opp og side ned med kritikk fra barnevernet. Jeg hadde selv små barn da. Det aller meste av det hun hadde gjort og som hun ble kritisert for var ting vi eslv gjorde. Mitt klare inntrykk var at hun ikke kunne gjøre noe riktig i barnevernets øyne. De hadde bestemt seg og vrengte og vred på alle saker. Desverre sluttet jeg i politiet før saken var avsluttet og min etterfølger valgte å henlegge. De burde ha vært straffet.

   Jeg har hatt endel barnevernssaker i årenes løp, selvom jeg forsøker å unngå disse. Mitt inntrykk er at resultatet er totalt avhengig av saksbehandlerene. Noen er guds engler på denne jord og engasjerer seg oppriktig for barna, lytter til argumenter og er seg bevisst sin rolle, andre er de rene katastrofer hvor det ene overgrepet stables oppå det andre, både mot foreldre og barn.

Allerede her vises de alvorlige mangler ved loven. Barnevernloven griper meget langt inn i den enkeltes private sfære og er i virkeligheten den største trussel dagens norske befolkning kan utsettes for. Det er derfor et meget alvorlig svakhetstegn at praktisering av loven til de grader er avhengig av de rene tilfeldigheter. Desverre er katastrofene langt vanligere enn det motsatte. Det er også meget klare forskjeller mellom de enkelte kommuner. Gjennomgående preges saksbehandlingen dels av ugrunnet synsing og dels av ren løgn. Svært ofte ser jeg at barnevernet i sine rapporter skriver noe helt annet enn det er grunnlag for.

Jeg har også to personlige erfaringer. Først som ressursperson. Vi tok oss av en ung slektning som var kastet ut av sin mor og ga ham et hjem i en vanskelig tid. Barnevernet bidro overhodet ikke, men fremmet en rekke lovnader overfor vedkommende som de aldri holdt. I løpet av 6 måneder hadde han vel like mange saksbehandlere. Barnevernet var kun en belastning.

Nå forholdsvis nylig i forbindelse med min nye samboers yngste barn. Det ble sendt inn en bekymringsmelding rettet mot barnets far som har samvær. Barnevernet iverksatte undersøkelsessak mot oss. Vedkommende melder hadde gitt opplysninger også om oss, selvom han aldri hadde hilst på meg, aldri hadde vært hos oss og ikke hadde hilst på min samboer på mange år. Jeg politianmeldte ham for falsk forklaring. henlagt. Påklaget til statsadvokaten. henlagt. Sluttrapporten fra barnevernet var ren løgn og fremstår som et nokså hjelpeløst forsøk på å forsvare sin handlemåte. Bekymringsmeldingen var usann og avgitt i sjikanøst øyemed som følge av at vedkommende var i konflikt med barnets far. Kort tid etterpå kom jeg borti ny sak med sjikanøs bekymringsmelding. Jeg er helt enig i gruppens målsetning.

Deler av problemstillingen er at barnevernloven går alt for langt uten tilfredsstillende rettssikker- hets garantier. Deler av problemet er at det meget lett oppstår en ukultur med synsing og omskrivninger av sanneheten for å passe inn i den enkelte saksbehandlers bilde av seg selv og sitt arbeide. I hovedsak er dette delvis på grunn av ideologiske standpunkter og delvis på grunn av saksbehandlerens bekvemmelighetshensyn.

Min mening er at inngrep fra barnevernet er så alvorlig og med så stort skadepotensial at det burde vært forbundet med strenge straffer for såvel saksbehandlere som meldere å avgi falske forklaringer eller usanne rapporter. Det er videre et absolutt minstekrav at det etableres betryggende kontroller som gjør det mulig for den enkelte å imøtegå og bevisføre slike usannheter.

Hovedproblemet er imidlertid barnevernlovens ideologiske utgangspunkt. Det er min klare mening at før man tar foreldrene fra barna, så må det være påvist at det ikke er noen rimelig tvil om at barna faktisk får det bedre etter inngrepet enn før. Det er det ikke idag.

Jeg mener å ha lest at det, i forbindelse med den siste runden med oppreisningskrav for barnevernsbarn er gjort gjeldende ikke mindre enn 300 krav bare i Vestfold. Hvor mange barn var det egentlig barnevernet tok i vestfold i den aktuelle periode?

Også profesjonenes rapporteringsplikt er et problem. Har du barn, ikke søk psykiatrisk hjelp. Du risikerer å bli konfrontert med det i en barnevernssak lenge etterpå. Ikke søk råd hos presten eller medisinsk personell. Og for all del, ikke be om økonomisk bistand. Mitt råd hvis en har økonomiske problemer er entydig og klart, det er mye bedre å prostituere seg enn å søke sosialhjelp. Sånn skal det ikke være!

Jeg vet at det pågår en prosess med revurdering av barnevernloven. Besøkelsestiden er nå. Dersom dere ønsker det, er jeg villig til å bidra i den politiske prosessen. Jeg understreker at jeg ikke ønsker advokat- oppdrag eller å rådgi enkeltpersoner med barnevernsproblemer. Det har jeg hverken tid, råd eller helse til. Men å bidra til å endre loven og oppfatningen av barnevernet, kan jeg ikke la være når jeg nå en gang faktisk vet hvor mye totalt unødig lidelse barnevernet avstedekommer.

Jeg er for øvrig enig med dere i at barnevern er nødvendig. Jeg er mer usikker på om det faktisk er mulig å rydde opp i det barnevernet som idag eksisterer. Dersom dette er interessant, hører jeg gjerne fra dere. Før jeg eventuelt aktivt engasjerer meg, tror jeg det er nødvendig med et møte slik at vi kan bli kjent med hverandre og avklare at et videre samarbeide ligger innefor rammen av det begge parter kan stå inne for.

Vennlig hilsen Dag Sverre Aamodt.

Dette er hentet fra Irene Eveline Eskedals status og lagt inn her med tillatelse fra henne.
http://www.facebook.com/irene.eskedal/posts/1371766030323

"

Og gjengir her en passende kommentar fra Johanne Almli, 08.09. 2010:
   "Barnas beste, ja, Irene. Det er en floskel. På åttitallet var jeg med i en høringsgruppe som kom med uttalelser til den nye barneloven. Vi fikk presset igjennom §44 som sier at barnet HAR RETT TIL SAMVÆR MED BEGGE FORELDRE. Paragrafen er, som resten av barneloven, ikke verdt papiret den er skrevet på! Barneloven burde forlengst vært revidert. Den er jo 30 år gammel. (8.april 1981). Men lover nytter vel ikke, når de som forvalter dem har hodet under armen og armen i bind."

---

Med hilsen fra

Rune L. Hansen (( + underskrift ))

Mandag 10. desember 2012, Tindeland, Vikebygd.

---