-- 20110225N-to-ECHR-from-RLH.html    ---  ECHR-EMD-RLH-saken-index.html ( intern ) --- BREVENE ( ekstern ) --- Menneskerettsloven-Norge-Index.html --- dbn.html ( intern ) --
((Den engelske versjon av dette brevet på følgende link: ekstern - intern.))
RLH: Avsendes 25.02. 2011 via fax og post.
   Ikke Haste-sak Regel 39?  

To:
 The Registrar, European Court of Human Rights,
 Council of Europe,
 F-67075 STRASBOURG CEDEX

From:
  Rune L. Hansen,
  Tindeland,
  NO-5568 Vikebygd, in Norway


   Jeg henviser til deres brev datert 16. februar 2011 ( ekstern ) som ankom meg i går, 24.02. 2011, med referanse ECHR-LE2.OR, SCP/lk, med Application no. 10240/11 - Hansen v. Norway.

   Dere henviser til min oversendelse datert 15.02. 2011 til EMD som haste-sak i henhold til Regel 39 ( ekstern ).

   Efter at deres brev ble skrevet tilsendte jeg den utfylte Application og oversendte den pr. fax og post 21.02. 2011 til EMD ( ekstern ).
   Denne har dere forhåpentligvis nu i mellomtiden mottatt.
   Jeg håper den er tilstrekkelig og informerende nok utfylt, og at jeg kan få beskjed om mere ønskes eller savnes.
   
   Jeg ønsker så absolutt på alle vis å opprettholde min Application.

   Det er skuffende om ikke EMD ser den uhyre tortur jeg og mine barn nu lenge har vært utsatt for og alvorligheten i dette. Og at det både for barna og meg har blitt stadig verre og verre og mere og mere ødeleggende og til-intetgørende.
   Barna mister fullstendig sin far, sitt hjem, sin integritet, sine livsverdier, sin skole, med mere. Og jeg mine barn og iøvrig alt.
   Det er ikke jeg som har vært eller er ansvarlig for eller skyld i noe av dette. Det er ikke jeg som bestemmer. Jeg kan bare gjøre mitt og vårt beste.
   Ingen kunne ha gjort det bedre enn hverken meg eller barna.
   Denne saken er uansett ikke bare på vegne av meg og mine, men også på vegne av tusener av andre barn og foreldre i Norge (og andre steder) som har vært eller er utsatt for det samme og lignende. 
   Dette er som sagt uhyre forbrytelser som utføres og pågår i regi av den norske stats-forvaltningen.
   Med hensyn til alt hva jeg har sagt og sier inneholder sakens dokumentasjon solid med dokumentasjon som er solide beviser. Og kan enda mye mere fremføres fra min side.
   
   Jeg har allerede tapt mine barn. Den ødeleggelsen er uopprettelig og er umulig å reparere. Andre kan tro eller mene eller tenke hva de vil om det, men slik er det uansett. Men jeg vet hvor veldig meget mine barn ikke vil at de skal miste sin far og alt det andre. Det gjør de i smerte og mot sin vilje mere og mere fullstendig for hver dag som går. Og hva både barna og jeg har vært utsatt for av tortur i denne prosessen er kanskje det verst tenkelige av tortur for et menneske. Og denne prosessen pågår enda. Samtidig som forbrytelsen er i ferd med å fullbyrdes fra de kriminelle sin side.
   Dette er iallefall uansett fakta.
   Og dette har vært og er tilsiktet fra representanter for norske myndigheter sin side.

   Fortvilelsen og nedbruttheten er stor i en nokså stor og stigende andel i befolkningen. Desperasjon også. Men de kriminelles nettverk er mektig og gjennomsyrer den offentlige forvaltningen, og nedbryter, underkuer, uplyndrer og slakter hver dag mange mennesker, skjult bak kulissene og falsk dokumentasjon.
   Dette er en sak som haster også for veldig mange flere barn, mennesker og familier i Norge.
   
   Her til slutt kan jeg informere om at jeg enda ikke siden min Application 21.02. 2011 har hørt noe nytt eller mere i saken fra norske myndigheter sin side.
   Imidlertid skrev og oversendte jeg 23.02. 2011 igjen et slags purre-brev til NAV, (det sentrale norske offentlige velferd- og trygde-system) som jeg her nu vedlegger kopi av:
   20110223-til-NAV-Vindafjord-fra-RLH.html  ( ekstern )
   Som sees ble dette brevet til NAV samtidig også sendt til politiet. Det bruker ikke komme positive svar fra den offentlige forvaltningen i slike saks-forhold eller i klager og protester. Ofte ikke respons i det heletatt. NAV følger ofte ikke lov og rett - og NAV ofte skader og ødelegger menneskers helse og liv. Som også enda pågående mot meg og mine barn.

   Jeg har vært trygdet i mere enn 30 år, med månedlige utbetalinger fra den norske stat. De månedlige utbetalinger har sakte men gradvis vært stigende - og med kun disse midler har jeg i og for min familie alltid vært ansvarlig for fremgang, utfoldelse, bo- og husholdnings-budsjett. Dette har alene og uproblematisk vært vår økonomi. Da barna ble kidnappet 03.04. 2008 utgjorde dette opp mot 40.000,- kr. utbetalt månedlig, via NAV.
   Efter at barna ble kidnappet overførte NAV omkring 3/4-del av denne utbetaling til min kidnappende kone. NAV sa og bestemte efter noen måneder at det skulle være slik, og at jeg derfor også skulle betale min kone så det ble slik fra og med noen dager før hun kidnappet barna. Mere enn 100.000 kr., som NAV derefter månedlig trakk fra min trygde-utbetaling som NAV da altså hadde redusert.
   Mine skriftlige protester med henvisning til at barna ble kidnappet og fangeholdt, og til diskriminering med mere overfor meg og mine barn og vårt hjem, etc., ble ikke tatt på alvor. Heller ikke at jeg redegjorde for at en slik reduksjon innebærer en utplyndring av meg og vårt liv og hjemsted og en premiering for kidnapping og fangehold av barna. Og innebærer mange vanskeligheter og problemer og gjør det umulig for meg å overleve i lang tid. Og et slikt trekk ytterligere mere av det samme.
   Utplyndringen har fortsatt og fortsatt siden år 2008. I flere måneder i denne tid har jeg mindre enn 7.000,- kr. månedlig utbetalt via NAV.

   At dette og slikt noe skjer fra NAV og norske myndigheter sin side, og iøvrig på så forskjellige vis kidnapping, fangehold og knebling av barn premieres både er og resulterer i meget mye kriminell galskap i Norge. Tortur, utplyndring, nedbrutthet, til-intetgørelser, mord, selvmord, osv. Ofrene er hvert år flere tusen barn og foreldre. I regi av norske myndigheter. Forsøkt skjult bak propaganda og bak kulissene og falsk dokumentasjon. Barnas beste har i nokså full åpenhet blitt til det verste for barna, foreldrene, familiene og samfunnet. Og motsatt lov og rett.


   Med hilsen fra

                        Rune L. Hansen  (( + underskrift ))  
25.02. 2011


---