Rune L. Hansen / dagboksnotater : Moderne sadisme - Db199606.htm
--- Moderne sadisme - Dagboksnotater fra Midt-Norge ...
Av Rune L. Hansen
DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15
- 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 -
30 - 31 <
1995 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
1996 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
---
DAGBOKSNOTATER --- Lørdag 01. juni 1996, Vandaskog i Sveio :
Jeg var i Haugesund i går også. I gårnatt stormete vær til utover formiddagen. Derefter bare godvær igjen. Jeg handlet mye dagligvarer også i går. Altfor mye, i forhold til vår økonomi! Betalte noen regninger forleden: Fornyet abonnementet på avisen Dagen med kr. 390,- for et kvartal og betalte medlemskap i Biologisk-dynamisk forening for 1996 (med abonnement på Herba inkludert) med kr. 200,- * Trude forteller at en dame telefonerte i går og spurte om det var vi som ønsket å leie hus, og sa at hun hadde et hus som skulle leies ut. Men samtalen ble brutt, - kanskje pga. uværet, sier Trude. Det kom svarbrev (SDNR171F-rlh) ifra sognepresten i Ulvik i går. Hans svar var omtrent som SVS forutsa for mange dager siden. Jeg faxet brevet over til SVS og til Ludvig Nessa. SVS telefonerte tilbake og vi snakket litt om det. Bryllupet blir likevel som tenkt. Senere på dagen, på kvelden, telefonerte jeg og hadde en samtale med Ludvig Nessa. (Han og Børre Knudsen & co. mottok iøvrig dom ifra retten dagen før.) Jeg ville høre med ham om kan hende det lurerste å gjøre mht. bryllupet kan være å hoppe over den statlige del av saken; - for på den måten å opparbeide et press til fordel for abortsaken. Han mente at det trolig kunne ha vært på sin plass for tyve års tid siden, men ikke nu. Nu vil i så måte ingen oppfatte det som et press, men kun plassere oss som samboere og se helt bort ifra bryllupet. Hvilket kanskje er tilfelle. Men han skulle likevel snakke med Børre Knudsen og Per Körner om det, for å høre hva de mente. Hvilket jeg er glad for. Nu har jeg og Trude levd sammen i mere enn ti år uten å være gift på papirene til staten, i et slags papirløst ekteskap. At vielse nu vil skje med en prest som Ludvig Nessa finner jeg meget på sin plass, og har med vårt forhold til Gud og ekteskapet å gjøre. Det statlige derimot er en annen slags sak i denne forbindelse. * Avisen Dagen for i går kom ikke før i dag. Dagens også. 1. og 2. del i en megetsigende kronikk av Kåre Svebak. Og under "Kort og godt - politikk" et særdeles megetsigende innlegg av Sigrunn Heen (landsstyrerepresentant Hordaland SV) under overskriften: Forskjellene i Norge øker. Det går i sin helhet slik: * I de ti årene Gro har vært statsminister i Norge, har forskjellene mellom fattig og rik økt hvert år. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 1986 hadde de ti prosent fattigste husholdningene 4,1 prosent av de totale inntektene. I 1994 hadde dette tallet sunket til 2,9 prosent. De ti prosent rikeste tjente i 1986 20,1 prosent av inntektene. I 1994 hadde dette tallet økt til 22,4 prosent. Den rikeste tidelen i Norge i dag tjener nesten sju ganger mer enn de fattigste. De disponerer en like stor del av de samlede inntektene som den halvparten av husholdningene som har lavest inntekter. I tillegg eier de også 57,4 prosent av all formue i Norge. I 1993 mottok 178.000 mennesker sosialhjelp i Norge. En av tre av disse var under 25 år. De siste fire-fem årene er det gjennomført en rekke innstramminger i folketrygden. Den siste var reduksjonen av overgangsstønaden for enslige forsørgere fra ti til tre og et halvt år, med mulighet til forlengelse til fem år dersom de er under utdanning. Vi har i tillegg fått strengere vilkår for uførepensjon, redusert dekningsgrad for sykepenger, redusert utdanningsstøtte til enslige forsørgere og strengere regler for rett til attføringspenger. De siste årene er det strammet inn med 5 milliarder kroner for de som har minst å leve av, samtidig som de som fra før har mest å leve av, har fått tilsvarende sum i skattelettelser. Skattereformen ga størst skattelettelse til de med høye inntekter. Formueskatten er redusert. Skatten på aksjeutbytte er fjernet. Det er en svært urettferdig utvikling vi her er vitne til. Dersom vi virkelig mener at alle mennesker har like stor verdi, må dette vise igjen med mer likeverdige levekår for mennesker. Utviklingen de siste ti årene med større forskjeller på folk, er hverken det norske samfunn eller en sosialdemokratisk regjering verdig. Som argument for at de rike skal bli rikere, sier regjeringen at dette er en nødvendig utvikling for å øke investeringene og skape flere arbeidsplasser. Dette argumentet holder ikke. De 25 største akskjeselskapene i Norge reduserte fra 1993 til 1994 tallet på sysselsatte med 3500 personer. Dette skjedde samtidig som overskuddet deres økte med 1,2 milliarder kroner. Fra 1992 til 1995 gikk offentlig sektors andel av BNP ned fra 56 prosent til 51 prosent. De to siste årene har veksten i det private forbruket vært fire ganger så stor som veksten i det offentlige forbruket. Dette rammer alle som er avhengige av overføringer fra det offentlige, og det rammer de som er avhengige av offentlige tjenester. Dette er også en utvikling som skaper større forskjeller. Mer enn noen gang er det nødvendig å snu utviklingen og gjenreise solidariteten i det norske samfunnet. * De siste dagene i Dagen også bl.a. om Dalai Lamas besøk i Norge i disse dager. Og om Arnold Juklerød-saken / Holtane skole-saken, - som iøvrig er meget omtalt i siste nr. av Samfunnsliv (nr. 9, 25. mai)! Og om mere enn 9 millioner mennesker i det tidligere Sovjetunionen som har flyktet fra sine hjem siden 1989, på grunn av etnisk uro og miljøkatastrofer! (Verden er stappfull av slike, lignende og værre katastrofer nu, - og det blir tilsynelatende bare flere og flere stadig!! * INNLEGG TIL AVISEN DAGEN /// telefax: INKOMP.WPD
Noen tanker om inkompetanse og maktmisbruk ifra Forvaltningen
Verden er stappfull av katastrofer, krig, konflikter, rovdrift, utrygghet og ufred nu. "Aldri" har det vært så mye krig, ufred, umenneskelighet, lidelse og smerte i verden som efter 2. verdenskrig, - og dette megetsigende faktum til tross er enda knapt nok pågående 3. verdenskrig erkjent som det den er blandt folk flest ... Snakk om erkjennelsens proletariat! De stadig færre og skrøpeligere idyllene i den "siviliserte" del av verden, må ta sin del av skylden for dette. Her er det mennesker som Grøss og gru Harem Brunstland, Margaret Thatcher, Hirohitho, Lenin, Herman Kahn, og mange andre i egoismens ulveflokk som undertrykker og uniformerer mentalt. Skjøgens flokk. Endog skarpe iakttagere og mennesker som f.eks. tyske Hans Magnus Enzensberger har ikke helt klart å erkjenne dette så altfor katastrofalt nærliggende. Han indigneres f.eks. over at den tyske selvbesinnelsen, over at "det tyske folk" (som det heter i regjeringserklæringene) slår seg på brystet, som han sier, "når så mye selvprøving og omvendelse ikke engang kan bevege denne regjering til å fjerne nazistene fra deres offentlige stillinger i partiene, i administrasjonen, i arméen, i overvåkingstjenesten og i politiet?"
Han sier bl.a. også, at: "Ingen vil noensinne glemme eller tilgi det som skjedde i tilintetgjørelsesleirene. Jeg kan ikke holde det statlig forordnede massemord i industriell målestokk for tyskernes nasjonale problem. Det ble begått av tyskere. Dette synes å bekymre og beskjeftige mange mennesker mer enn den oppdagelse at mennesket er i stand til å gjøre hva som helst. Denne oppdagelse bagatelliseres av dem som vil gjøre Auschwitz til en tysk spesialitet, til et produkt av en hypotetisk tysk folkesjel."
Han har også et annet lite tankekors. Han sier: "Foran meg har jeg et lite kart. Det bærer overskriften: Befolkningstap i Annen verdenskrig. På kartet ser jeg kors: ett kors står for en millon drepte. Jeg ser fem kors i Tyskland, fem kors i Polen og ett i Jugoslavia. Tyve slike kors finner jeg ved ordet: Sovjetunionen. I et lite museum i Leningrad så jeg et stykke inntørket brød, på størrelse med en tommelfinger. I vintermånedene under den tyske beleiring av denne byen, var dette innbyggernes dagsrasjon. Den var mindre enn en fangerasjon i Buchenwald." Jeg har, sier Hans Magnus Enzensberger videre, "ikke det inntrykk at noen som helst i Forbundsrepublikken forsøker "å gjøre opp med" denne fortiden. Her ville heller ikke det vanlige ritual egne seg."
Hans Magnus Enzensberger var iøvrig med rette også særlig opptatt med spørsmålet om hvem som egentlig er de egentlige forbrytere! Han skriver f.eks. (i 1964): "Forbryteren i ordets tradisjonelle betydning, slik han ennå forekommer i rettspraksisen, tilhører nåtidens mytologiske grunnforråd. Han har forlengst antatt skikkelse av en kunstfigur. I vår fantasi inntar han en plass som ikke lenger er forenlig med hans egen eller hans gjerningers faktiske betydning, og som ikke lenger lar seg forklare utfra hans virkelige eksistens. (...) I dag, da selv fascismen ikke lenger er tidsmessig, da atombomben stiller selv en Eichmanns muligheter i skyggen, virker selv den mest avanserte bande av kriminelle som et minne om gamle dager, og det er urettferdig når atomstrategiens skolastikere, forfattere som Morgenstern, Brodie, Kahn og deres sovjetiske partnere, (...) når deres kalkyler langt overstiger en forbryters fantasi" ...
Dette - hvem er de egentlige forbrytere? - er den ene eller én side av saken. Når jeg bl.a. tenker på Gro Harlem Brundtland som stod i spissen for å innføre "selvbestemt abort" i 1974, og Ludvig Nessa og Børre Knudsen og noen til i rettssalen i Oslo forleden dager, - så er dette også interessant. (Iøvrig jo også f.eks. hennes forsøk på å koble seg til tanker om og strategi for en en bærekraftig utvikling. Samtidig som hun gjør heltene og de som vil noe i så måte nærsagt til fiender, og samtidig som hun ivrig kolaborerer med Babylon på nærsagt ethvert og alle områder, både eksternt og internt.) Spørsmålet om hvorvidt dagens kolaboratører i morgen engang eller snarlig vil bli erkjent som forbrytere er interessant! Og - i et viss monn: omvendt! Kortsiktig egoisme, løgn og ugjerninger har begrenset holdbarhet og varighet.
Som Enzensberger etsteds sier, i det han skriver om en slags "tømmenes politikk": "Men den tømmenes politikk som han setter sin lit til, er ikke bare simpel. Den er dum. Den beror på uvitenhet. Den er kortsiktig og forblindet. Derfor, og ikke fordi den setter vår sjels frelse i fare, må den forkastes. Den kan erstattes, ikke med filantropi, men med en politikk som bygger på kunnskaper, og som greier å skille mellom de rike lands kortsiktige og langsiktige interesser. De første er ikke forenlige med de siste. Den som ikke lar de første fare, setter seg en galgenfrist og forspiller sin fremtid." Selv hadde jeg håpet at "retten" overfor Ludvig Nessa og Børre Knudsen og co. iallfall kanskje ville kunne erklære seg inkompetent, ... Enzensberger gir (i 1964) et eksempel på noe slikt, idet han skriver om våre tenkemåters og sprogvaners avmektighet vis à vis den kjernefysiske situasjon: "Velment men absurd," sier han, "er den klage som en amerikansk borger for noen år siden reiste for høyesteretten i Washington mot fortsettelsen av atomprøvene. Retten erklærte seg inkompetent." Også sier Enzensberger (i 1968), at det "finnes noe slikt som et personlig ansvar for det som ens eget land foretar seg mot resten av verden. Tyskerne har måttet venne seg til denne tanken etter to tapte kriger."
Hva så, spør jeg - og kan en spørre, med det personlige ansvar for det som forvaltningen i ens eget land foretar seg mot landets egne mennesker? Også Norge har en svart samvittighet i så måte! F.eks. når det gjelder tatrene, eller de lobotomiserte, eller mht. hva som fremkommer via Lund-komitéens rapport, eller en Arnold Juklerød, osv.! Og spørsmålet er nærliggende: Er det de uansvarlige som bakstreversk forsøker eller klarer i en viss tid å unndra seg ansvaret for sine misgjerninger som fortsatt og videre skal få holde de forurettede nede, og som skal være rettesnoren?! Hva om de forurettede skulle forbli forurettede, og de uansvarlige ansvarlige for makt-misbruk og urett forbli beskyttet eller fortiet, - hvilken betydning har da rettsfølelse, lov og rett, videre? Skal de uansvarlige være hevet over lov og rett?
Rune L. Hansen, Sveio, 01.06. 1996. * Apropos tenner, så står det følgende lille stykke i Dagen for tirsdagen: Dårleg utdanning - dårleg tannhelse (NKP): Det er dei som har den dårlegaste utdanninga, som og har den dårlegaste tannhelsa, viser ei undersøking som er gjort blant danske pensjonistar. Blant dei som var over 65 år gamle, og som berre hadde sju års folkeskule, var heile 57 prosent tannlause. Av dei som hadde tatt artium eller anna lengre utdanning, var det berre sju prosent som var tannlause, skriv Berlingske Tidende. Tidlegare danske undersøkingar syner og at arbeidslause har dårleg tannhelse. Det syner seg og, ikkje overraskande, at tannhelse heng saman med lønsinntekt og med kor stabil tilknytinga til arbeidslivet er. NB! Kanskje dei burde lesa meir om Karius og Baktus. red. * Så står det altså. Men kanskje er det heller omvendt? At de som har den dårligste tannhelsen får den dårligste utdannelsen, den dårligste lønnsinntekten, etc.? *
DAGBOKSNOTATER --- Treenighetssøndag - Søndag 02. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Det har vært stille lenge nu i massemediaen om avsløringene for en tid tilbake, om at Arbeiderpartiet og Forvaltningen hemmelighetsstempler og jukser med så mye av hva som egentlig skal være offentlige saksdokumenter og saksdokumenter hvortil det er innsynsrett, etc.! Det var med rette en kjempestor sak i massemediaen i noen få dager, - og så ble det brått helt stille omkring det hele. Uten at noe som helst konstruktivt ble sagt eller gjort. * Det blåste noe her ute også i går, men var ellers kjempefint. Johannes Vandaskog sa noe om at han syntes det var kaldt for årstiden i forhold til hva det pleier være, at førsteslåtten normalt kommer først på juni, bortimot først i hele landet, men at den ikke blir så tidlig i år. Jeg og familien syns det har vært et utrolig bra konstant godt vær siden vi kom hithen, med nærsagt sol, godvær og varme hele tiden! Men vi er vel ganske så annerledes vandt også. Han fortalte også at noen høns har fått plass i uthuset her, og at vi må passe på så ungene ikke åpner døren og slipper de ut. Trude var iøvrig fredag den siste i måneden mai innom de og betalte husleien for juni ,kr. 1.000,-, pluss melk for måneden som er gått, kr. 475,-? Samtidig fikk de også en invitasjon til vårt bryllup i sommer. Vi har iøvrig utsendt anslagsvis femti eks. av invitasjonen, foreløbig, - og noen flere blir det vel til også i dagene som kommer. * Jeg forsøkte å telefonere Bjørg i gårkveld, for å takke for invitasjonen til barnedåpen og sånn der, men ingen hjemme der. * Dype kristne mysterier knyttet til dagen i dag, Treenighetssøndagen, - som særlig angår Kristi 2. ankomst, Kristi eteriske ankomst "i skyene", og tregreningsnøkkelen. Og Mayas slør: fordommene som er ute og går! * Redaktør Finn Jarle Sæle i Dagen har skrevet mye bra bl.a., og gjentagne ganger, om grunnloven og domstolene. Den 20. mai i år skriver han f.eks. på lederplass, under overskriften Grunnloven og domstolene: Det er tid for en reform av domstolene i Norge. I Stortinget er det også iniativ på gang for å overføre utnevnelsen av dommere fra departementet til Stortinget. Det er et steg på veien for at domstolene skal gjenvinne sin politiske uavhengighet. I Grunnloven fra 1814 ble en tredeling av makten i lovgivende, utøvende og dømmende makt slått fast. Vårt demokrati bygger på dette maktfordelingsprinsipp. Det vi har sett i hele etterkrigstiden er at domstolene mer og mer er blitt en funksjon av den politiske del av forvaltningen. Utviklingen begynte ved universitetene der en mistet troen på de øverste rettsprinsipper som vi har i Grunnloven og naturretten. Jusen ble fremmed for den naturrettslige tenkning som vår konstitusjon bygger på. I sakene mot prestene Børre Knudsen, Per Kørner og Ludvig Nessa så vi helt klart at domstolene hadde abdisert som en tredje statsmakt og ikke ville gjøre Grunnlovens paragraf to gjeldende som aktuelt rettsgrunnlag. Ut fra den rådende positivistiske tenkning i jusen er det den politiske oppfatning til enhver tid som teller, ikke de skrevne ord i Grunnloven. At Arbeiderpartiet har hatt makten nesten sammenhengende etter krigen, har gjort dommer-rekrutteringen avhengig av de politiske meninger i det statsbærende parti. Et første steg på veien mot uavhengige domstoler er å gjøre dommernes karriere helt uavhengig av departementets politiske vurderinger. * Og på lederplass den 04. januar i år skrev han under overskriften Viktig justisreform: Utnevnelsen til de høyere domstoler bør tas fra Regjeringen og plasseres i Stortinget. Det vil styrke disse stillingene vis a vis den politiske makt. Dommernes uavhengighet er meget vanskelig å ivareta når hele deres karriere ligger i hendene på dem de bør opptre uavhengig i forhold til. Dette har vi sett i flere rettssaker. Vi har også sett at Høyesterett i Norge har avstått fra å være en tredje maktinstans mellom den utøvende og lovgivende makt slik Grunnloven forutsetter. Idealet om politisk uavhengighet lar seg ikke opprettholde dersom deres karriere ligger i hendene på den regjeringsmakt de skal være uavhengig i forhold til. * I samme Dagen for 04. januar 1996, skriver han hastig også, også på lederplass, om Arven fra Moster. Der sier han i begynnelsen: "Kristningsjubileet i fjor ble nesten overskygget av nye avkristningsutspill som kom i kirken, ikke minst fra bispehold. Men kristenarven fra Moster for 1000 år siden og fra reformasjonen for 500 år siden er det fortsatt mulig å vende tilbake til. Tre av Den norske kirkes bisper er i ferd med å gjøre kirken mer til et politisk instrument for politisk og ideologisk endring enn for kristen forkynnelse. Disse tre bispene har hatt Kirkedepartementet og Regjeringen (som har utnevnt dem) så kraftig i ryggen at det kanskje må et regjeringsskifte til for å bedre kirkens situasjon. Men hva kan vi gjøre med kirkesituasjonen? Og hva skal vi tenke? En av de aller mest interessante betraktninger i forbindelse med 1000-års-jubileet for kirken i Norge i fjor kom fra tidligere Bjørgvin-bisp Per Jukvam. I en artikkel i Bergens Tidende (03.06.95) hevdet han at "statskirken er et uekte barn av reformasjonen". Statskirken er ikke den eneste form for folkekirke i norsk historie, påviser Juvkam. Han viser til kristenretten fra Mostertinget i 1024. Her ble det lagt til rette for et likeverdig forhold mellom stat og kirke. Men i 1536 gjorde Kristian den tredje statskupp og tilegnet seg hele kirkegodset i reformasjonens navn. Faktisk fikk vi et kirkelig enevoldsstyre fra det tidspunkt av til tross for kirkeordinansens utmerkede bestemmelse om at menighetene skal velge presten. Det som senere skjedde ved enevoldsakten av 1661, var faktisk fullbyrdet lenge før på det kirkelige området. Statskirken i Norge ble derfor ikke et barn av reformasjonen, men av det statlige eneveldet. Så lenge dette statlige eneveldet gjennom århundrene ble øvet i respekt for bibel og bekjennelse, var tapet av kirkens frihet og selvstendighet til å utholde. Men da sosialdemokratiet gikk inn i den særegne nordiske enevoldstradisjon, fikk man en helt annen ideologisk agent som gav systemet innhold." * SVS telefonerte i dag. Han leste opp for meg det intervjuet han har laget til med meg i forbindelse med bryllupet og svarbrevet (SDNR171F-rlh) ifra sogneprest Johannes Melve i Ulvik. Det kommer visstnok på trykk i morgen i Dagen. Sognepresten ble i følge SVS svært så meget sint da han telefonerte ham forleden dag i anledning av dette. Både på SVS og meg, som jeg forstod det av SVS ... *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 03. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
SVS fortalte i går at Jørgen Høgetveit og hans kone kommer til Ulvik. SVS kom med enda et "kjerringråd" mot tannpine, som han hadde hørt på radioen, om å tygge frisk hodekål. Det har kommet et og annet råd fra ham siden i Skaun angående dette, som bare viser at han bryr seg også sånn sett. * Jeg telefonerte i dag e-verket, Karmsund Kraftlag (tlf.: 52775822), for å høre hvor det blir av strøm-regningen her. De sa de hadde sendt ut regningen, endog to, og at det var rart vi ikke har mottatt noen. De skulle utsende en ny nu. * Jeg telefonerte også lokalavisen i Sveio i dag, Bygdabladet Vestavind, som utkommer ukentlig (hver torsdag), for å sette inn følgende små-annonse: "Familie ønsker leie hus i Sveio. Henv. tlf.: 52 74 08 64." Den kommer på trykk der nu torsdagen. Det koster kr. 35,- pluss moms. * SVS telefonerte og vi hadde en samtale. Han fortalte at saken han laget med meg om bryllupet og sogneprestens brev var kommet med fet overskrift på forsiden av dagens Dagen! Overskrift: Ulvik kirke stengt for Ludvig Nessa. Han faxet over oppslaget efterpå. (Ingen post kommet til postkassen her i dag. Heller ikke avisen.) * Store oppslag i tv-nyhetene, også NRK, i disse dager, også i dag, om at 12-20% av elevene som avslutter den offentlige grunnskolen har alvorlige lese- og skrive-vanskeligheter! (Forsåvidt gammelt nytt.) Det siste året har media også vært endel opptatt av all mobbingen i grunnskolen. Marta Straume henviste f.eks. (i april) til en undersøkelse fra Stavanger, som viser at 7% av elevene i norsk skole blir mobbet av læreren! Osv., osv.! * SVS fortalte i går at han hadde snakket med Jørgen Høgetveit. Og at Jørgen Høgetveit hadde snakket om at det kanskje kunne være på sin plass om noen, f.eks. han, under hjemmeundervisningskonferansen hadde et lite innlegg vedrørende Arnold Juklerød- Holtane skole-saken, - at det kanskje kunne være på sin plass. Også jeg mente at det kanskje kunne være på sin plass. SVS spurte om jeg kunne snakke med eller spørre CWB eller Marta Straume om dette, og det sa jeg at jeg kunne forsøke å gjøre. Og jeg telefonerte og snakket med CWB i den anledningen utpå kvelden ved 20.40-tiden. CWB var eller ble nokså sint eller irritert for det jeg spurte om, - og også fordi han hadde sett og lest Dagens forside i dag, som han slett ikke likte. Han gav uttrykk for at begge delene kunne forstyrre eller ødelegge for hjemmeundervisningskonferansen. Jeg sa han trengte ikke være så sint og sur for det, - alle og enhver bare forsøker å bidra med hjelp som best de kan i så måte. Han roet seg efterpå. Det var ikke bryllupet han ble sint for sa han, og heller ikke vår invitasjon og det der til det; - men å blande Arnold Juklerød og Ludvig Nessa og oppstyr inn i hjemmeundervisningskonferansen mente han var ganske så dumt og ille. Vi var begge enige om at han og Marta Straume arrangerer og er vertskap for konferansen, selvfølgelig, og at det er helt som det skal være. Det synes nok og er alle glad for, sa jeg. Og det er helt selvfølgelig respektert. Når det gjaldt Arnold Juklerød-saken så sa han iøvrig, hvilket han også tidligere (for et års tid siden) har uttrykt i samtale med meg, og som jeg fant og finner forunderlig, at det har vært et og annet galt med Arnold Juklerød. Han har ikke villet og vil ikke snakke med meg om dette, - uten at jeg vet noe om hvorfor eller hvorfor ikke. Jeg har forsøkt å fortelle ham at jeg tror han tar ganske så feil i så måte. Men han vil altså i det heletatt ikke snakke, med meg iallfall, om det. CWB var helt og holdent bestemt, og, som sagt, sint, - eller ganske så irritert. Bortsett fra dette var tonen og samtalen oss imellom helt og holdent rolig og vennlig. Tenkte jeg skulle telefonere Jørgen Høgetveit efterpå, men ble litt for opptatt med diverse annet som jeg skulle gjøre. *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 04. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Livlig debatt om abort-saken i NRK-radioens P2 nu i formiddag. På et kanskje noe voksnere nivå enn det vanlige. * Klokken er 11.40. Jeg forsøkte å telefonere Ludvig Nessa, men mye opptatt. Vi avtalte å ringes over helgen for å snakkes efter at han har snakket med Børre Knudsen og Per Kørner. * Det ankom et trivlig brev ifra Amalie Christie i posten i dag, som går slik: Kjære venner - Tusen takk for invitasjonen til bryllup i Ulvik! Hvor gjerne jeg skulle deltatt - men jeg kan dessverre ikke reise fra min kjære gamle mann (88), så jeg får nøye meg med dette brevet og varme ønsker. Tenk at dere skulle huske på meg! Ja, for jeg husker tydelig vår telefonsamtale om tilstandene. Det var altsammen så rystende at jeg til slutt bare hadde ett råd: Gå til ukebladene, gå til pressen. Husker dere det? Det er nemlig et faktum at alle skriveriene om barnevernets overgrep har gjort sin virkning. Flere av mine ulykkelige venner har fått rettslig oppreisning, til og med erstatning. Og i følge b.v. egne opplysninger er de forsiktigere med raske "omsorgsovertagelser" (som det så pent heter) enn før. De vil mere satse på hjelp og råd til foreldrene. Jeg kan bare gratulere dere med kopien av brevet til departementet og si jeg er imponert over deres pågangsmot og vilje til et individuelt formet liv. Min mann Dan Lindholm og jeg kjenner også noe til denne kampen. Han har hele livet arbeidet og levet for Steinerskolenes eksistens og til fulle opplevd den motstand vårt demokrati viste når det gjaldt en "annerledes" skole. Slik har våre barn og barnebarn hatt den lykke å få en skolegang hvor ennå åndelige verdier formidles, hvor den offisielle materialisme og ensretting møtes med forståelse og aktelse for hvert enkelt barns egenart. Vår yngste sønn Markus går i sin fars fotspor og underviser i gymnasiet, de tre siste klassene på Steinerskolen Hovseter. Ennå en gang: Tusen takk for invitasjonen med innlagt brevkopi. Jeg ønsker dere alt tenkelig godt, frem for alt sundhet, glede og god utvikling for barna.
Med hjertelige hilsner også fra min mann
Amalie Christie (sign.) * Hun husker godt ja. * Jeg og Gudmund var i Sveio sentrum og i Haugesund i dag på eftermiddagen. Trude telefonerte og snakket med Hovd. De hadde snakket om fam. TL og huv. bl.a. Jeg erindrer at stygge ØE snakket så stygt om fam. TL. Det trenger ikke være annet enn løgn og fa-nskap. ØEs kone var tidligere TLs kone, og snakket også svært så stygt om de. SVS telefonerte, på kvelden. *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 05. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Mye vind i dag. Ikke så kaldt likevel, og Frøydis ivrig på å være ute også i dag. Holder oss likevel mest inne alle sammen utover dagen. Regnig og meget vindig også utover kvelden. * Ludvig Nessa telefonerte utpå kvelden og vi hadde en samtale. *
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 06. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Magda Svee telefonerte i eftermiddag. Hun takket for invitasjonen og ville svært så gjerne forsøke å komme. Hun undret derfor på om vi visste noen derifra som skulle og som hun kanskje kunne få sitte på med; f.eks. mine foreldre. Hun hilste ellers alle her, og håpet det kunne bli en fin tur for henne til Hardanger i sommer. Vi har vært ute og skrapet bort jord fra betongen utenfor huset her og i kjellertrappen ute i dag. Det ser ikke ut til å ha vært gjort på noen år. Hadde fårikål med pølser til til middag, - fårikål som var igjen ifra i går. Jeg sov litt eftermiddagshvil litt efterpå, og Trude og Frøydis og Balder og Idun har gått seg en tur. Gudmund er på stuen nede og hører på en av CD-plateene vi har med norske folkeeventyr. Han er flink til selv å ordne med CD-spilleren. *
DAGBOKSNOTATER --- Søndag 09. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Balder fikk holde på med datamaskinen torsdagen, med diverse som han ikke har holdt på med før, - hvilket dessverre ikke gikk særlig bra. Det ble så mye rot i og problemer med maskinen efterpå at jeg ble ganske så fortvilet. Marta Straume skulle komme lørdagen (kl. 14.00), og ikke mange ukene igjen til konferansen og stevnet og bryllupet i Ulvik i Hardanger, enda flere invitasjoner og annet å sende ut, og jeg hadde tenkte å skrive ut et eksemplar av HUNs Familie Posten (nr. 1, mai, 1995) til Marta Straume, etc. Og det så ut til å ta minst en ukes tid med svært så mye arbeide for å få datamaskinen i brukbar stand igjen! Heldigvis så klarte jeg det på kortere tid i og med at jeg tok noen snarveier for å få den til iallfall å bli relativt brukbar! Natt til lørdag ble jeg således ferdig så langt at den igjen kunne brukes, og jeg fikk skrevet ut et eks. av Familke Posten og noe annet til Marta Straume, som hun fikk lørdagen da hun kom. Men særlig med soving og til annet jeg også hadde tenkt på ble det ikke anledning til. Det var trivlig med at Marta kom lørdagen. Hun hadde vært til fam. Hanne og Rolf tidligere på dagen. Mens hun var her ringte telefonen. Det var en som hadde et hus som skulle leies ut. Prisen var ca. 1.500, til 2.000,- kr. måneden.Vi avtalte at jeg skulle komme å se på det kl. 19.00. Marta skulle dra videre til Haugesund ved 18-tiden. Jeg kjørte med resten av familien bort til fam. Hanne og Rolf ved 18-tiden, og jeg spurte om en av de kunne være med for å vise vei dithen for å se på stedet som skulle leies ut. Rolf, jeg og Gudmund dro dithen og traff der eieren, Lars Johan Flatnes, og vi var der en times tid. Efterpå spiste vi middag med fam. Hanne og Rolf, - småsei Rolf og Daniel hadde fisket, med potet og hylleblomstsaft til, og dro derfra efterpå for igjen å se på huset og stedet, hele familien. Da vi kom hjem på kvelden var klokken blitt 24.00, og vi hadde avtalt å leie stedet ifra månedskiftet nu, ifra juli! Og jeg var og er svært så glad for at det har ordnet seg i så måte! * Stedet og huset var nemlig bra det; - med fine muligheter for trivsel, trygghet og fred og ro. Han skulle leie det ut for lengre tid, - hadde bare tenkt at noen av barna hans, som vi også traff og som var i 10-14-årsalderen, efter hvert kunne bo der. Og han viste oss hvor vi kunne ha stor og fin hage og område som vi kunne bruke som vi ønsket, etc. Frukttrær der også som vi kunne stelle og høste; - plommer, eple, moreller, et hestekastanjetre, lønnetrær, etc. Et rom der under låvebroen kunne vi ha høns i hvis vi ønsket. Han brukte fjøset der til sauer om vinteren. Hvis vi ønsket kunne vi også få leie engene der for å ha sauer, for da å kunne bruke fjøset. Og huset leide det gjerne ut møblert og kunne også hjelpe til med mere møbler, etc. Han virket på meg som trivlig og grei, enkel og ærlig. (Han sa iøvrig også at han kjente godt Johannes Vandaskog.) Vi ble enige om en husleie på 1.500,- kr. måneden ut dette året, og derefter 2.000,- kr. i måneden, og at det nærsagt var bare å påbegynne innflyttingen. Han ville bare ordne med noen saker nu frem til månedsskiftet; lakkere noe gulv, få reparert varmtvannstanken i kjelleren, etc. Vi har selv ikke stort annet med møbler her enn en steikepanne, en fryseboks og vaskemaskinen som vi leier hos Thorn! Trude fikk en rosa brudekjole av Hanne! Og fikk låne en hvit en fra Heidi Hovd, som kom med posten forleden dag! Selv har jeg ikke annet enn hverdagsklærne her. SVS telefonerte og hadde en prat med meg efter at vi kom hjem i går kveld. * Sannelig om! I dag telefonerte det også en som hadde et hus til utleie, - i Sveio sentrum, med en fjøs og hage. Som sa det hastet for ham å få det utleid, til kr. 2.500,- pr. måned (kommunale avgifter inkludert). Jeg måtte bestemme meg i dag hvis jeg var interessert og kunne komme å se på det. Hvilket jeg gjorde i lag med Gudmund; - i tilfelle det skulle være noe mere fortreffelig enn det andre. Det var det ikke, selv om det også var trivselsmuligheter der. Og han som skulle leie ut virket ikke tilvarende ærlig og redelig, ... Han er kan hende Sveios PH? Ikke lett å si efter et slikt kort møte. * Jeg telefonerte og snakket med mamma i kveld, for å høre om hun kunne låne bort 500,- kr. til den 20. juni. Hvilket hun sa kunne ordne seg. Og snakket ellers litt med henne, og noen ord med min søster Inger Lise som var hos de og skulle være der enda en måneds tid eller noe. Mamma forttalte at hun flere ganger hadde sett og hørt advokat Liv Clemetsen i morgensendingene til TV2 i lang tid nu. At Liv Clemetsen også så vidt forleden der hadde nevnt hjemmeundervisnings-konferansen i Ulvik i sommer, og at hun skulle dit. * To regninger ankommet i posten en av dagene. Den ene fra Karmsund Kraftlag / e-kraft, kr. 1.710,- Og den andre fra Telenor / tele-verket, kr. 1.862,50. Den førstnevnte med forfall 04.06. 1996! - den andre forfall 20.06. 1996. (Trude har telefonert for mye!) * Det ankom et brevsvar, håndskrevet ifra professor dr. philos. Jan Brøgger, som går slik: 6.06.96 Kjære Rune L. Hansen og Trude Skjærvik. Takk for invitasjonen til bryllup 30 juni. Det er dessverre ikke mulig for oss å delta, men vi sender vår beste lykkeønskninger. Vennlig hilsen Jan Brøgger * Filmen om Hans Nilsen Hauge var gledeligvis meget bra! Også ungene så den. Norsk svart-hvit-film ifra 1961, regi: Kåre Bergstrøm, - med handlingen ifra livet til Hans Nilsen Hauge, - frem til det for Norge begivenhetsrike året 1814! (Den ble sendt i NRK-tv mandag 27. mai - 2. pinsedag, og jeg tok den opp.) Som den mannen og åndspersonligheten ble forurettet av "myndighetene"! * Det er særdeles fint ute her nu om dagen! I dag har ungene lekt og badet seg i hagen; og det har vært svært så mange og mye vakre sommerfugler her! Og det er så fint i været, og lilla syriner blomstrer så skjønt, og epletrærne, løvetann og litt av hvert! I bærbuskenes blomstring har det begynt å knytte seg små umodne bær, likeså i plommetrærnes blomstring! Trude sådde noen eikenøtter hun fant efter at vi kom hithen, med bregnedekke i pottene, og de har begynt å spire meget bra. Frukttrær særlig, og mange andre trær, busker og trær er svært så glad og takknemlig for et dekke med bregner for å spire og komme seg godt. En kunnskap og erfaring som vi har brukt i mange år, som er svært så vellykket. Det er virkelig mangt slikt å vite og å finne ut av for den som vil ha "grønne fingre" og alkemisk arbeide i pakt med naturen og skaperverket. * Trude forteller hun har litt vondt og er litt tung i hodet i kveld, og spør om også jeg har det. Jeg sa nei, men ble, husker jeg ved nærmere eftertanke, noe "knirkete" i hodet antagligvis efter småseien eller hylleblomstsaften i går. Adresselistene, arkivet, ifra EBN og de andre tidligere tidsskriftene mine er det uråd å finne igjen. De er blitt nedpakket og borte (og forhåpentligvis ikke vekke!) underveis i de siste årene. Lite jeg kan gjøre med det her og nu! Jeg er nesten tom for sverte til skriveren! Jeg holder på å gjøre ferdig et brev med spørsmål til advokat Liv Clemetsen, SDNR174A-rlh, - vedrørende sak mot Skaun kommune-administrasjon & co.! *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 10. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Vi var en tur til Sveio sentrum i dag for å poste noen brever, etc., samtidig som vi stoppet ved veien for å kikke og for å plukke bjørkeløv, etc. * Johannes Vandaskog kom innom, og spurte om det var greit at han kunne vise frem huset her til de som skulle flytte inn efter oss nu ifra månedsskiftet ... Trude fortalte Jane Vandaskog i går om at vi har fått tak i et sted i Flatnes i Sveio. Han fortalte at det var en fra Finland, som hadde fått seg arbeide i Sveio. Jeg sa ikke noe om at jeg trodde de tenkte på å bruke huset selv i forbindelse med jaktsesongen, som han fortalte en gang efter at vi kom hit - som en begrunnelse for at han ville ha en 4-måneders leie-kontrakt. Det er vel imidlertid også på andre kanter meget som skjer som ikke jeg har den beste peiling på. Johannes mente jeg ville kunne komme godt utav det med Lars Johan Flatnes, og kunne trives på det nye stedet. Det eneste minuset der av særlig betydning mente også han er kanskje at det er noe vel avsidesliggende. De kom og kikket på huset mot kvelden. *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 11. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Det ankom et sjokkerende brev i går, digitalisert og arkivert her som SDNR175A-B-C-rlh, ifra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, med krav om 27.000,- kr. - vedr. ordningen for omleggingstilskudd til økologisk landbruk (i Skaun), med krav om tilbakebetaling! Jeg har laget til en skisse til et brevsvar, SDNR175D-rlh, som jeg oversendte pr. fax en kopi av til LC og til SVS. * I dag ankom i posten et brev ifra Ulvik Sokneråd, vedr. kirken der og bryllupet. Digitalisert og arkivert som SDNR171G-rlh, og tilsendt en kopi til Dagen og SVS og Ludvig Nessa. * I dag har jeg selv sendt et brev - SDNR174A - "Brev med 6 spørsmål til advokat Liv Clemetsen, vedr. rettssak mot Skaun kommune-administrasjon & co." De 6 spørsmålene er følgende:
1) Hvor stor sjanse er det for å vinne saken? 50%, 10%, 90%, etc.? 2) Er det mulig å unngå at saken blir ført i Midt-Norge? 3) Hvor lenge optimalt er det evt., mulig og / eller tilrådelig, å utsette saken? 4) Vil det være riktig eller best å gjøre saken det hele alt og alle omfattende ifra begynnelsen? 5) Hvor meget risikerer jeg og min familie evt. å tape? 6) Bør vi påbegynne saken nu snarest?
Pluss et ps på fax-forsiden: "Kan det være en god idé å forberede det slik at sak imot Skaun & co. kan "annonseres" overfor pressen og media under hjemmeundervisnings-konferansen i Ulvik i Hardanger nu i sommer?" Jeg sendte en kopi til SVS, Dagen og POH. * Jeg telefonerte Sveio Trygdekontor i dag, for å undersøke om det kan bli forsinkelser eller noe med utbetalingen til min bankkonto den 20., i og med at jeg var i Postbanken for en ukes tid siden og fikk ordnet med å flytte min bankkonto fra Sparebanken Midt-Norge til Postbanken. Han hadde ikke fått inn noen melding enda om nytt bankkontonr., sa han da han undersøkte. Han skulle for sikkerhets skyld forsøke å ordne det så utbetalingen kom i postkassen her denne gangen, - og skulle telefonere meg hvis han ikke greide å ordne det sånn. (Jeg nevnte for sikkerhets skyld også bryllupet for ham!) * I går ankom også avisen Dagen for lørdagen og mandagen. Og den for i dag ankom i dag. Som vanlig med mye interessant. Særlig lørdagens, og Børre Knudsens uttalelser der på fordiden, og på side 9 i intervju med Boe Johannes Hermansen! En milepæl! Det vises særlig til hans foredrag "Fra Calmeyergaten til Strandebarm" under Arbeidsdagene til Kirkelig Fornyelse, For Bibel og Bekjennelse og Samråd på Kirkens grunn, i Landås kirke! I samme avis også bl.a. et bra stykke av CWB om karakterer i grunnskolen. SVS telefonerte nu på kvelden, i forbindelse med de faxene jeg har oversendt ham. Han var nettopp hjemkommet fra kysten. Jeg kom til å nevne at jeg har tenkt å offentliggjøre mine dagboksnotater vedrørende saken som har pågått siden 1992, og han ble forskrekket mht. hva som kan stå her om han selv og hva jeg egentlig skriver her, og med tanke på om motparten vil finne noe å trekke ut av sammenhengen for å bruke mot ham eller vår familie. Han som er en av de virkelige heltene i alt det som har skjedd; - i kraft av at han er en svært så dyktig og flink journalist! Og i kraft av sin mesterlige gjennomskuende saklighet! Jeg slo opp i avisen Dagen efter at vi snakket sammen, i Dagen for fredagen - og det første jeg leste med store bokstaver var overskriften i en artikkel av Arnold R. Lærum (med et intervju med Astrid Friis): "- Si nei til kompromisset", som innledningsvis går slik: "- Kompromissets ånd har inntatt mye av kristenheten. I mange tilfeller er en falsk kjærlighet ute og går. Man skal være snill, og ikke støte noen. Man våger nesten ikke å si sannheten lenger, det er farlig. Derfor etterlyser jeg kjærligheten til sannheten." Mange fine ord videre å lese! Og ordene passet så godt på en måte i sammenhengen syntes jeg. SVS er særdeles forsiktig og hensynsfull av seg - og saklig, og høflig, likesom eller langt mere enn meg selv. Og han arbeider aktivt og undersøkende fra tidlig om dagen til sent på kveld om det trengs. Efter evne i Ordets tjeneste. Men hvis f.eks. et menneske, som f.eks. kontorsjef Helene Marie Nergård i Rindal -, viser seg å opptre svært så simpelt og makt-misbrukende gang på gang og i det heletatt, og jeg i visshet nedskriver eller ytrer forsiktig og redelig noen ord om det, heller underdrivende enn på noen måte å risikere å overdrive på noen måte i forhold til fakta og solid entydig dokumentasjon, er det ikke da - den skaden og de ødeleggelsene det forårsaker tatt i betraktning - riktig at det skal kunne bli sagt? Jeg for min del har måttet gå lengre i disse dagboksnotatene, for å belyse saken og for å forsøke å forstå hva som angår eller kan angå den! Ett og annet eller mangt kan jeg ha misforstått; men kan noen ta mine ord for noe annet enn det de er? Mine ord! (Og jeg sier vel i all ydmykhet som Paulus: Ikke jeg, men Kristus i meg!) Forhåpentligvis vil det, slik jeg har tilstrebet, fremgå når og hvor det går et skille mellom hva som er ubestridelige fakta og kan dokumenteres som dette, - og når det er noe annet. Mange av de angjeldende vil kanskje påstå eller si at det ene eller det andre jeg har nedskrevet er oppspinn - (kanskje særlig hvis de tror eller tenker at det ikke kan dokumenteres eller bevises, og hvis de hevder seg injuriert)! Saksdokumentasjonen og beviskraften jeg har er imidlertid ganske så omfattende, mildt sagt! Særdeles overveldende så vidt jeg kan forstå. Jeg forsøker i all enkelhet og liketil å nednotere det jeg får med meg av det som skjer som angår saken, og hva som muligvis eller trolig kan angå eller belyse saken. Så langt jeg formår og vurderer det som å kunne ha betydning, for offentligheten og alle og enhver. Bortsett fra at jeg anser det som en plikt og et offer, så gjør meg ikke så vanskelige tanker om det - jeg bare gjør det, oppriktig, inderlig og saklig. Og anser det for å kunne ha mange slags positiv betydning, også og ikke minst for eftertiden. SVS mente fornuftig nok at jeg bør nedskrive hele saken i eller til en roman, og at det vil være det rette. At det da både vil være mulig å nå et forholdsvis stort publikum, og også å tjene godt med penger på boken. Og han har antaglig rett i det. Og så å efterpå utgi dbn, saksdokumentene og det hele alt. Det er bare bl.a. det, at vår familie og jeg er ikke, så langt derifra, i den posisjon eller situasjon at vi eller jeg har anledning til eller kan gjøre hva jeg helst kunne ønske! Vi er fortsatt svært så meget presset og ille berørt av alt som har skjedd, og velger ikke selv våre veier fremover i særlig utstrekning. En noe rettferdig rettsak med oppreisning og erstatning vil frigjøre oss. Og hvis ikke det skjer, har vi heller ikke særlig mange andre veier å gå. Det er våre liv, vår helse, vår trivsel, vår egenverdi, vår samvittighet, vår tro på og tillit til verden og alt det kommer an på! Vi har ikke så svært mange valgmuligheter! Men de vi har er annerledes enn de fleste andre eller mange forestiller seg eller formår tenke seg! Ikke fordi vi er særlig rare eller spesielle i ekstrem forstand, men fordi vi er oss, - og fordi vi har gjennomgått og gjennomlevd det vi har! Derfor haster det også - som det har gjort det helt siden begynnelsen! - for oss å bli ferdig med det hele! Å skynde seg langsomt - festina lente - er et godt motto det! Men vi har ikke ikke ubegrensede midler eller ressurser heller. Dette med saklighet også er det selvfølgelig vesentlig å ha et sindig forhold til. Jeg erindrer noe jeg finner av interesse i denne sammenhengen. Jeg har tidligere nevnt CWB-s alltid så meget pertentlige - og edle! - saklighet. Ved en anledning - i forbindelse med flyttingen til Åmli - skjedde imidlertid noe som kan ha "vippet" han ut av den posisjonen; og det var da jeg i en telefonsamtale med ham kom til å nevne at jeg forsøkte å fremskaffe to tusen kroner i forbindelse med en situasjon som var, hvilket også han visste, svært så livstruende og vanskelig, - og han tilbød seg å låne meg summen! Det kom meget overraskende på meg der og da; og jeg ville helst unngå det, men innså på den annen side også at han knapt som menneske kunne sies å ha noe valg, og sa at det forhåpentligvis ikke ble noe behov for det og takket for muligheten. I efterhånd eller der og da - ved denne unike episode - fikk han muligvis et stort dilemma ved dette som da skjedde! (Tilgi meg hvis jeg tar feil nu!) Hans saklighet kunne dermed med ett mistenkeliggjøres eller (med vrangvilje) settes under tvil! Jeg tror han muligvis kan ha fått problemer i sitt indre med det; - iallfall ble vårt forhold til hverandre underveis i Åmli (fra hans side) annerledes, og enda mere kortfattet, stringent og pertentlig saklig! Hans tilsynelatende dype og pertentlige saklighet er iøvrig trolig beryktet! Han gjorde iøvrig selvfølgelig det som var riktig der da. Bare onde eller ganske så forvirrede mennesker ville kunne finne på å si noe annet! Men nu er det jo også slik at det jo faktisk forefinnes ikke så helt få forvirrede sinn og sjeler! I går ankom også bl.a. et brev ifra Guttorm, som skriver: "Oslo, 3. mai 96. Kjære alle sammen, håper dere har det godt. Sender katalogen til utstillingen min sammen med gode ønsker, hilsen Guttorm." Massemedia melder i disse dager om noe interessant; - en nyutkommet bok, av Kåre Willoch: Boken "En ny miljøpolitikk", på Gyldendal Forlag! Omtalt bl.a. i Dagen 04.06. 1996 (samt en dag eller to før eller efter). Det synes som å være en vesentlig bok (tatt i betraktning hvorfra den kommer, og innholdet - som for meg jo antagligvis ikke er særlig nytt, som nærsagt alltid har arbeidet med slikt - i relasjon til dette), og jeg gleder meg til anledning til å få tak i og lese den! Jeg må huske å spørre Ludvig Nessa om han fortsatt mener at det vil være riktig og at vi bør vigsles statlig først. Det er leit å tenke på hvis SVS eller noen, andre enn evt. motparten, frykter mine dbn! Hvem sin motpart er vel jeg?! Er de farlige for noen eller noe som helst? Annet enn for Fanden? Spørsmålene gjør meg tenksom. Skremmer jeg de av mine venner som vet om mine dbn med mine dbn? Nu? Det har jeg hittil i livet iallfall ikke gjort. Er de av noen grunn blitt eller begynt å bli beryktede?! * Iøvrig en svært så interessant og bra artikkel av Thor Christian Skavlem (som intervjuer miljøterapeut Lars Haukeland) i dagens Dagen, med overskriften: Advarer mot å leke med det okkulte. Skal jeg pirke på den så kan sies at et verb i setningen "Han (Kristus) har fortalt oss alt vi behøver å vite om det overnaturlige," bør endres så setningen blir: "Han forteller oss alt vi behøver å vite om det overnaturlige." Også et stykke (NTB - Audun Stølås) om hjemmeundervisning i dagens Dagen. Der sies det bl.a. at: "For to år siden var det bare to familier som drev hjemmeundervisning her i landet. De var de første som drev med dette i nyere tid i Norge." Hvilket ikke er riktig. Det var og har vært flere. Overskriften om at "20 familier driver hjemmeundervisning" er antaglig heller ikke riktig. Det er antaglig flere her i Norge som driver med hjemmeundervisning! Avisen Dagen påbegynte torsdag 06.06. 1996 en bok-føljetong av Odd Sverre Hove, om Ludvig Nessa: "Med det femte bud på Dagsrevyen -"! Fortsettelse hver dag. Spennende! *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 12. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Det regner ute i dag. Ganske mye også, iallfall nu ved 14-15-tiden. * Det ankom enda en konvolutt fra Soknepresten i Ulvik i dag, et kort brev fra sogneprest Johannes Melve med henvisning til et vedlegg i konvolutten: et brev fra biskopen i Bjørvin (Den norske kyrkja, Bjørgvin bispedøme), Ole D. Hagesæther, til sognepresten i Ulvik. Et slags avlatsbrev eller noe ... Jeg digitaliserte de (og arkiverte de som SDNR171h-i-rlh) og faxet over til Ludvig Nessa, som jeg samtidig hadde en samtale med. Vi snakket også om Strandebarm Prosti. Vår familie skal snakke med Per Kørner der om å melde oss inn i Strandebarm Prosti - som ligger i Hardanger. * Lilleberta til Trond Skaftnesmo brukte også uttrykket "små mennesker" ved en anledning da jeg snakket med de. Samtidig som hun muligvis rett efterpå forsøkte å være spydig. Jantelandet Norge yrer med små mennesker, som forsøker å holde hverandre på plass! Ingen skal få lov til å tro eller tenke at de er noe eller at de har noe å fare med! Sannhet, moral, etikk, kjærlighet, nestekjærlighet, medmenneskelighet, menneskeverd, verdighet, etc., er fremmedord og ukjente størrelser og dimensjoner for det meste i hverdagslivet, samtidig som det er stadige forsøk i massemediaen på særlig å prale med begrepene og å gjøre de til småtterier, eller til idealer tilhørende glansbildenes verden, uvirkelighetens verden - breiflabbenes verden. Den mentale uniformeringen og undertrykkelsen er forlengst gått så langt i en svært så stor del av verden og i vårt samfunn, at forakten for "svakheter" eller "annerledeshet" er innbitt i de aller fleste miljøer og nabolag. Intoleranse, babbel og selvgodhet råder nærsagt eneveldig på kompromissenes kongesete ved Skjøgens side. Sannhet, rettferdighet, kvalitet, alkemi, erkjennelse, ydmykhet, ærbødighet, osv., overtrampes villere og villere, samtidig som katastrofene og ødeleggelsene yngler og yrer mere og mere, villere og villere! * Jeg har ved en anledning eller to sagt eller nevnt for SVS at vår familie er en lavkaste-familie, med lavkastestatus i Forvaltningens øyne og hender. (Som så mange andre!) Jeg tror han misliker at jeg sier det og når jeg sier det. Kan hende fordi han sammenholder med kristelige enkelhets-idealer, nøysomhetsidealer, etc.? Det er for "brutalt" i forhold til media-virkelighetens glansbilder å si det, eller å si stort meget slikt. Men faktum er i alle fall at vi er en lavkaste-familie, i økonomisk og i posisjonsmessig forstand, - og efter hvert også siden 1992 mere og mere blitt det i sosial forstand. Triste og nedslående "brutale" og "negative" faktum så som at vi lever i et samfunn med et ekstremt kaste-vesen, er det for de ærgjerrige særlig eller for de posisjonerte på det nærmeste forbudt å snakke om eller å hentyde til. Dypere enn overfladiske og innskrenkede studier eller tanker er på usagte måter forbudt! Vi skal alle og enhver være grunne som sølepytter og grunnløse som gjørme. Det er "the survival of the fittest" som skal gjelde - fordi mangt og meget i verdens virkelighet kan tyde på at det er det som gjelder - den "sterkestes" rett ... Den eller de som er mest hensynsløse, har minst samvittighet (overfor f.eks. sin neste eller overfor naturen eller landskapet eller miljøet, etc.), smigrer og smisker mest, lyver og hykler mest, er mest likegyldig under overflaten, er mest vaklevorende eller "tilpasningsdyktige", osv. - går fortrinnenes seiersgang (i Babylons avgrunnsverden, blindveier og labyrinter), strakt mere eller mindre til hovmodets topp, til babel-tårnets sol-terasse, til kolaboratørenes slips-paradis, til besitternes feite, syntetiske, sterile, hvitkalkede, uhyggelig mørke overtrampende velde, osv.! - Ikke misforstå meg nu; - om det er noen vits i å si dét, i et samfunn hvor så mange trekker forhastede slutninger og kortslutninger fortere enn en Morgan Kane, - fortere enn en Lucky Luke, - fortere enn ... enn f.eks. verdens ødeleggelse. I et bablende ynkelig samfunn hvor fa-n og helvete - for å sette det litt på halespissen - prises og refereres til i annenhver setning, under forkalkede overflater ... i de mange hjem og i de mange gater, på de så yrende mange villspor! Det er mange øyne og ører i vårt folk og vårt samfunn - og mange løyne og stengte dører! Joda, - vårt samfunn er blitt - eller er enda - et babbelets eller frasenes samfunn. Stort bedre har vi ikke funnet sammen! Og i løgn og for pyntelighets skyld - nu når så mange drømmer og lengsler er gått tapt eller har kommet til kort eller på noe vis er henrettet - betegnes det i den mentale uniformeringens atmosfære som et demokratisk samfunn! Hvor snublende nær ...! Et på mange måter demonisk samfunn, hvor nærsagtens alle og enhver tramper på alle og enhversens, og hvor det er den kortsiktige egoismens rundhåndede tilfredshet som råder båndene og bindingene - i skyggene - hvor de få, i mere og mere hellig utilværmelighet, mere og mere gir skinn av å være de mange og alle og enhver! Hvor mange av de små som båndlegges som sinker våger å innse eller å uttale for tydelig at vi lever i et få-mannsvelde, - hvor de onde sirklene er desto større? Hvem vil vel være eller bli kjettere, når det kan koste?! Hvem har vel ikke matvett?! Om vett og forstand ikke sitter i hodet eller i hjertet så sitter det vel iallfall lengre ned, - f.eks. i magen, når den hungrer, eller hva? Eller i smertens erfaring, eller i fryktens, - eller i vissheten om de andre, eller i slektenenes røde tråd og blå bånd, - eller hva? Vi er store, - og ynkelige små, på samme tid og på forskjellig vis, mange av oss! Fa-n bruke det imot oss! Vi har det forresten så bra at alt dette er noe vi slipper å tenke på eller bekymre oss om. Tykkhudede, pansrede egoister som vi er. På vei til Helvetes fest-saler! Det er moro så lenge det varer. Vi er for små for evigheten og for erkjennelsen! * At vårt neste skritt, at vår munn som åpner seg, at alt og ethvert hva vi gjør, er et valg og en mulighet - et viktig valg og en viktig mulighet -, det overgår vår ringe forstand. Ikke sant? At alt og ethvert som blir gjort, eller som skjer, velder frem ifra kildene, det overgår vår ringe forstand. Ikke sant? At Gud er altomfattende stor, at hærskarenes altomfattende Gud er både stor og liten, det overgår vår ringe forstand. Ikke sant? At Gud er altomfattende stor, omfattende endog det onde, det overgår vår ringe forstand. Ikke sant? At der hvor vi kommer til verdens ytterste grenser, til fordommenes ytterste murer, der rekker inderligheten ytterligheten hånden, det overgår vår ringe forstand. Ikke sant? Ikke sant: vi lever i en innskrenket verden! I en boks. Gud og alt som er hvisker vel til oss at selvfølgelighetene og virkelighetens verden kan og skal bortforklares? Besinnelse og bekjennelse - gjelder ikke! Forløsning - gjelder ikke! Mitt neste skritt ... mitt neste ord ... Ordet i min hals ... den sten jeg snart flytter på ... den hånd jeg snart hilser med eller strekker ut til en annen hånd ... kan hende enda ikke utstrakt hånd ... - gjelder ikke! Det er vel skjøgen Babylon og Fanden som er våre Store foreldre, - babbelet! Om jeg lukker min munn i besinnelse, eller åpner den i bekjennelse og sindighet ... Hva betyr det, eller hva endrer det? Om jeg søker samfunn i Guds grunn, - hva betyr det? For meg, og for deg? Skal jeg nu velbetenke mitt neste ord, og mitt neste skritt - som en annen Buddha? Er jeg ikke for liten?! Er Gud nærende og bærende også i min indre verden? Urgrunnen i mine føtter? Eller danser jeg viltert, mentalt uniformert, utemmet og uhemmet med Pan? Velger jeg Maya fremfor Gaya? Er Kristus den gyldne middelvei, den store forløser og mere til? Urgrunnens harmoniske og mirakuløse forløser? Kristus Ordet? Ærlighet, kjærlighet og hærlighet! En stakkar de tok rotta på, om og om igjen, stadig! Ordet er vel for hverdagslig, alminnelig og ubrukelig?! Jeg verken ser eller hører mere, - jeg er snart mindre enn det mest stakkarslige medmennesket! Ordene sitter fast i min hals. Jeg synes stadig jeg ser og hører Ordet. Okkupasjonsmaktens gryte er blitt uhyrlig katastrofalt global. Og disse mine ord blir nærsagt suppe på en spiker. At vårt neste skritt, at vår munn som åpner seg, at alt og ethvert hva vi gjør, er et valg og en mulighet - et viktig valg og en viktig mulighet -, det overgår vår ringe forstand. Ikke sant? *
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 13. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Laget nydelig saft av knopper fra lerk, gran og furu i forgårs, med vann og litt rå-sukker. Godgjorde seg over natten først, uten vann, med noen smuler sukker på, og fikk derefter et forsiktig og liflig oppkok i noen minutter og ble avsilt i flasker. Jeg oversendte pr. fax gårsdagens (dypt ironiske) dbn til Ludvig Nessa i dag tidlig, likesom i går. Bare gjorde det, fordi det kjentes riktig. Så filmen "55 dager i Peking" med Charlton Heston i går, - om "boksernes" opprør i Kina i år 1900. To og en halv time lang film. Charlton Heston borger som oftest for en viss kvalitet og jeg har sett mange av "hans" filmer. Særlig er f.eks. hans "Omegamannen" meget bra! Kikket ellers også iallfall litt på tv. Via satelitt-parabol-antennen vi har på veggen her tar vi uten plunder inn omkring 100 forskjellige tv-kanaler. Tyske, engelske, litt fransk, spansk, asiatisk, svensk, dansk, etc. Astra-satelittene, m.m. Brevet med det enorme pengekravet ifra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan kanskje også være et planmessig uhumsk skritt for endelig å kunne ta rotta på oss; - et første slagkraftig angrep sånn sett for å kunne eliminere oss!? (Eller rett og slett alminnelig svindel og bedrag av det vanlige, normale slaget?! - Eller hva egentlig?! Rett og slett bare de "uheldige" omstendighetenevi har vært igjennom? Eller rett og slett uforstand av noe slag ifra vår arme forstands side?! Eller hva?!) * Jeg telefonerte Sveio trygdekontor nu kl. 10.30 for å få bekreftet at utbetalingen denne gangen den 20. ankommer pr. post, hvilket jeg fikk bekreftet var ordnet. Også snakket jeg med Postbanken i går og i dag, vedr. brytningstiden nu mellom den gamle kontoen i Sparebanken Midt-Norge og den nye i Postbanken. Trude telefonerte Folkeregisteret i Sveio i går for å ordne med fødselsattester til hele familien her nu. De kunne vi komme å hente allerede i går, og det tenkte jeg ordne med nu i dag - samtidig som jeg tar ut de 500,- kr. jeg skulle få låne ifra mamma, som hun satte inn på min postgirokonto mandagen. Jeg telefonerte Per Kørner - ingen hjemme, og adv. LC - som ikke var å treffe før siden i dag. * Jeg og Frøydis var i Haugesund en snartur. (Det ene dekket var nesten tomt for luft!) Da vi kom hjem fortalte Trude at Lars Johan Flatnes hadde telefonert, og sagt at han ikke kunne leie ut likevel, at et av barna hans ville flytte inn. Jeg ringte og snakket med ham ved 16-tiden, i tilfelle han hadde fått kalde føtter pga. at vi siktet oss inn på å bo der for lengre tid; men han sa det var en datter han hadde som er sykepleier som ønsket bo der. Jeg takket derfor likevel for hans samarbeidsvilje så langt. "Dumt" at tilbudet fra han andre som hadde et hus til utleie bare gjaldt den ene dagen! Han skulle reise til sjøss dagen efter, sa han, og det var derfor det hastet sånn. I det heletatt ganske så dumt! For Vandaskog har f.eks. allerede leid ut til de fra Finnland her. Og vi har allerede gjort en del forberedelser og siktet oss inn på å bo der i Flatnes, - og det er kort tid igjen til månedsskiftet! Kanskje har det begynt å ryktes at vi er de forskrekkelige fælingene som har vært så utskjelt i massemediaen!? Kanskje er det allerede en sammensvergelse på gang også her for å fjerne oss eller ødelegge oss?! En snikende slags sammensvergelse av noe slag?! Jeg ringte også og fikk snakket noen ord med LC, og med SVS. Og på kvelden til Per Kørner - som ikke var hjemme - og hadde en lengre samtale med hans kone Sonja. Hun fortalte litt om Sør-Afrika, hvor de har bodd, og Strandebarm Prosti, etc. og jeg litt om vår familie og saken, etc. Vi snakket om bryllupet, om avisen "Dagen" og sånn der. Hun sa noe artig om at de i bryllupsgave, for lenge siden, hadde fått bl.a. et sett med en salt- og pepper-bøsse: på den ene stod det S, og på den andre P. Underforstått, S for Sonja og P for Per! (Jeg lo og sa jeg ikke skal kommentere akkurat det; for her hjemme er det iallfall både pepper og salt. Jeg tenkte da - da jeg likevel altså kommenterte det - straks på hissigproppen Trude som pepperen!) En trivlig prat. Tenkte også jeg skulle telefonere Per Ola og Kari Hovd, men vet ikke om jeg rekker det likevel nu i kveld heller. Jeg prøvde nettopp, kl. 21.30, men opptatt der. Det er antaglig at de har mye å stå i med. Kommuneadministrasjonen der ble tidlig sterkt influert av kommuneadministrasjonen i Skaun & co.! * Klokken er nu ca. 23.00. Tenkte bare jeg skulle nevne at jeg har forsøkt å telefonere fam. Hovd enda flere ganger i kveld og nu nettopp; men det er stadig bare opptatt der. Sånn var det stort sett der hos de mens vi bodde i Rindal også. Og sånn har det mye stort sett vært vært hos oss også siden høsten 1992! * SVS snakket om dette at jeg burde skrive en roman utav saken, sa han, også fordi han mente jeg kunne bli nokså "rik" økonomisk på det. Det er kanskje noe han ikke forstår, eller noe han har misforstått, dette. I de siste tyve årene har jeg visst om mange positive måter enkelt og greit nok for meg å bli rik på. Jeg har aldri følt behov for å trenge å velge de enkleste måtene, selv om slike kan ha vært greie og redelige nok. Jeg har aldri trengt å bekymre meg i så måte, - bare å ha en smule tålmodighet og å gjøre meg flid. Og å velge meg utfordringer med monn og forløsningskraft i. Mye derfor har jeg også alltid blitt meget sterkt motarbeidet, omtrent alltid. Jeg har likevel stort sett trivdes og holdt på med det jeg skal. Men nu siden 1992 har motstanden jeg og min familie har vært utsatt for vært tusener ganger sterkere og mere farlig enn noensinne før! Og alt annet enn trivlig å ha med å gjøre! Jeg har aldri f.eks. tenkt at det har vært eller skulle være noe som helst problem for meg å sette meg til å skrive en eller annen bok som kan tjene inn mye penger. Jeg har aldri det minste følt meg fattig eller svak i negativ forstand i mitt indre; - langt derifra! Problemet har vært at de motarbeidende kreftene i samfunnet og omkring meg har gjort det så vanskelig å få fred og ro en stakket stund, at jeg har fått inn over meg så mange og mye helt og holdent ikke selvforskyldte bekymringer og vanskeligheter. Med økonomi, med hjemsted, med sensur, med misunnelse, med fordommer, osv.! Jeg har både vært omstridt, kontroversiell og uheldig - ganske så sterkt og kraftig! I all min uskyld, sindighet, ærlighet og inderlighet! Og nu altså så mye mere og værre enn noensinne før! Mildt sagt! *
DAGBOKSNOTATER --- Fredag 14. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Thore Lie i Juklerøds venner telefonerte ved 10.30-tiden. Han takket for invitasjonen, og vi hadde en prat. Han kunne ikke komme til bryllupet, men vi opprettholder og vedlikeholder kontakten. Han yntes det var fint jeg hadde fått kontakt med Trond Skaftnesmo. Og han ønsket inderlig og godt til lykke og alt vel, - likesom jeg selv. Nydelig være her ute i dag. Jeg telefonerte Samvirke-forsikring i Oslo og tegnet innbo-forsikring i dag ved 11-tiden, - en innbo-forsikring på 300.000,- kr. - hvilket koster kr. 521,- pr. år, sa han jeg snakket med. Jeg får forsikringen til rabatt-pris fordi jeg er med i Forbrukersamviret. Regningen ankommer om en ukes tid og må da betales innen tre uker. Jeg er vel forpliktet på et vis til å ha en slik forsikring i og med at jeg har HUNs data-anlegg her, og saker vi leier fra Thorn, og ellers egne saker såsom dokumenter, bøker, tv-n, etc. * Senere, kvelden: Vi har vært hos fam. Hanne og Rolf i dag. Rolf telefonerte og hadde en prat med Per Ørn, som han har snakket om oss med tidligere også. Varmt og nydelig vær også i dag. Også de hvite syrinene har begynt å blomstre. Lønnetrærne blomstrer også, - og så mye annet! Vi hadde en liten prat med Johannes Vandaskog før vi kjørte, utenfor her ved bilen. Før vi dro telefonerte jeg og snakket med Per Kørner. Og med Sunnhordland sorenskriverembede, vedr. utfylling av skjemaene i forbindelse med bryllupet - "prøving av ekteskapsvilkårene" og det der. Hanne og Rolf skulle utfylle forlover-erklæring, og det gjorde de i dag. Dermed ble hele konvolutten ferdig til å sendes Sunnhordland sorenskriverembede. Jeg ble arbeidende med å ordne med oversikten til presse-omtalene i Skaun-saken i gårkveld og i natt, og fikk ordnet med en hel del. Det gjenstår imidlertid en hel del enda, og jeg frykter at all flyttingen og greiene har gjort uorden i en del av de sakene - som med så forfærdelig meget annet. Trist å være uten våronn, slåttonn og greier og å ha så lite fysisk aktivitet, - å arbeide så uhyrlig meget med kontorsaker, når det tærer sånn på helsen og mye annet. * SVS spurte hvordan det gikk med tilsynsbesøket til Marta Straume efter at hun var her, og jeg sa det virket som det gikk helt bra og trivlig. Og at Marta Straume også sa noe om at vi ikke må være redd for å la Balder også gjerne ta til med 5.klasse-skolebøker, - at ungene ikke må holde seg til klassetrinnet når de kan og vil gå videre og er så interesserte som Balder. Jeg uttrykte for henne at det der ikke er så vesentlig for oss, men at det betyr meget å ivareta deres trivsel og modningsprosess, og f.eks. ikke for tidlig å ta til med abstrakte greier med de, - ikke for snar med å ta i bruk passer og slikt f.eks., men at sakene skjer alkemisk. (Vi er ikke, ikke på noen måte, ute efter å fostre "klokinger"! - som så mange andre!) SVS spurte om det ble gjort noen prøving for å se hvor barna står. Og jeg sa nei, men at jeg hadde spurt Marta om det ikke kanskje skulle gjøres en prøving. Og hun svarte at det ikke trengs, ikke er nødvendig - at det er hvis det er grunn til det at det kan være aktuelt med prøving. Eller hvis vi selv ønsker det. Jeg tenkte først efterpå, efter at hun var dratt, på at det vel kunne ha vært på sin plass med en prøving også kanskje, - så f.eks. SVS kunne fått noe mere slikt stoff i notisblokken sin. Men syntes også at hennes besøk fungerte så godt og fint som det var, - hvilket gav et fint inntrykk og kjentes tilfredsstillende. * Vinteren 1994-95 ble og var virkelig beinhard og strevsom ja! Jeg husker at da jeg kjøpte datamaskinanlegget og satte meg til å arbeide med det først på vinteren, og før det, visste jeg at Skaun kommuneadministrasjon kom til å sette inn et storm-angrep på oss i løpet av mai måned 1995, - temmelig så skråsikkert visste jeg det og var det forutsigbart. Og det viste seg å komme, - men annerledes og mere overrumplende enn ventet. Og derfor fikk de inn en fulltreffer som virkelig satt! Og derefter ble vår, og da særlig min, helse og alt bare enda mere presset og presset. Vi tapte den "runden" ganske så grundig og eftertrykkelig! - iallfall sett i kortsiktig og i personlig perspektiv! Dette at de skulle klare eller tenke på å kjøpe opp to journalister fra Adresseavisen eller noe slikt klarte jeg ikke å tenke meg til eller å forutse, - heller ikke at vi virkelig skulle bli så beinhardt og omfattende, umenneskelig presset som vi faktisk ble, - og det stadig mere og mere over i de ytterste grenser! Det med dommeren som ble kjøpt opp hadde jeg lettere for å kunne forestille meg muligheten av på forhånd, og var ikke fjernt for meg. Selv om jeg tenkte at det antagligvis kunne komme til å skje på en noe annen måte. *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 18. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
I dag kom det ut fra "Arbeiderpartiet" med Marit Nybakk i spissen hva jeg ganske så riktig har regnet med og omtalt underveis! Hun og Grøss & gru Harem Brunstland med Ola Moe & co. ønsker å endre grunnskoleloven - for å begrense eller stoppe mulighetene for hjemmeundervisning! Og det blir sagt rett ut, på en mindre tilslørt måte enn jeg kanskje hadde regnet med. (Fordi de er seg bevisst sin nærsagt suverene eneveldige makt!) I dagens utgave av Dagen står med fete bokstaver på forsiden, ved siden av bilde av Marit Nybakk, overskriften: Ap vil begrense hjemme-undervisning - og følgende tekst:
Arbeiderpartiet ønsker å begrense retten til å ta barn ut av skolen og undervise dem hjemme. I den nye opplæringsloven ligger det muligheter for å foreslå at det bare skal være unntak fra skoleplikten i helt spesielle tilfeller. Videre:
Stortingsrepresentant Marit Nybakk, som er nestleder i utdanningskomiteen, mener det ofte er sterkt religiøse foreldre som tar barna sine ut av den offentlige skolen, fordi skolen er for ukristelig etter deres oppfatning. - Nettopp barn fra slike hjem vil ha godt av å være på den møteplassen som den offentlige skolen er, sier Nybakk. Mest kjent blant de norske familiene som driver hjemmeundervisning, er familien Jakobsen i Åmli i Aust-Agder. Foreldrene måtte gå flere runder med kommunale myndigheter før de fikk godkjent sitt opplegg. Hvis Arbeiderpartiets forslag til lovendring går igjennom, skal det helt spesielle grunner til for å ta barna ut av skolen. SIDE 4 * Og videre - oppslaget på side 4:
Arbeiderpartiet: Vil begrense retten til hjemmeundervisning
Av TONE HERTZBERG
Oslo (NTB): Arbeiderpartiet tar sikte på å begrense retten til å ta barn ut av skolen og undervise dem hjemme. I den nye opplæringsloven ligger det muligheter for å foreslå at det bare skal være unntak fra skoleplikten i helt spesielle tilfeller.
Stortingsrepresentant Marit Nybakk, som er nestleder i utdanningskomiteen, sier at Arbeiderpartiet er opptatt av at barn skal ha rett til å gå i en offentlig enhetsskole sammen med andre barn. I den nåværende paragrafen i grunnskoleloven heter det at barna skal gå på skolen såfremt de ikke får annen tilfredsstillende undervisning. Foreldre kan med andre ord selv undervise sine barn hjemme, men kommunen har plikt og rett til å føre tilsyn. Om lag 20 norske familier gjør dette i dag, og flere kan tenkes å gjøre det når det blir skolestart for seksåringer fra neste år.
Misjonærer - I forarbeidene til den gamle loven går det fram at denne delen av paragrafen er lagt inn av hensyn til blant annet misjonærer som hadde med barna sine utenlands. I debatten om opplæringsloven ønsker vi å slå fast at det er skoleplikt, og legge inn en bestemmelse hvor vi definerer unntakene, sier Nybakk. Den nye opplæringsloven legges fram til høsten, og skal trolig behandles av Stortinget i januar. Nybakk mener det ofte er sterkt religiøse foreldre som tar barna sine ut av den offentlige skolen, fordi skolen er for ukristelig etter deres oppfatning. - Nettopp barn fra slike hjem vil ha godt av å være på den møteplassen som den offentlige skolen er, sier Nybakk. Hun mener barna har rett til å møte barn fra andre miljøer, og at barnas rett til integrering kan kollidere med foreldreretten.
Spesielle vilkår Mest kjent blant de norske familiene som driver hjemmeundervisning, er familien Jakobsen i Åmli i Aust-Agder. Foreldrene måtte gå flere runder med kommunale myndigheter før de fikk godkjent sitt opplegg. Hvis Arbeiderpartiets forslag til lovendring går igjennom, skal det helt spesielle grunner til for å ta barna ut av skolen. Nybakk mener at foreldre som reiser utenlands til steder hvor det ikke er tilfredsstillende skoler, fortsatt må ha mulighet til å undervise barna selv. - Ellers kan det tenkes at spesielle psykiske, sosiale eller pedagogiske forhold kan gi grunnlag for å drøfte et alternativt opplegg. Men i utgangspunktet mener jeg det ikke er riktig å isolere barn, sier Nybakk.
Ikke ensretting Hun avviser at dette er en form for sosialdemokratisk ensretting. - Den nye grunnskolen er preget av et sterkt pedagogisk mangfold. Da er jeg mer skeptisk til de private livssynsskolene. På Kristelig Gymnasium stiller de bestemte krav til lærernes holdninger, og det vil jeg heller kalle ensretting, sier Marit Nybakk. Hun mener at forkynnelse skal skje i regi av trossamfunn, mens skolen har som oppgave å lære barna om de ulike religioner og livssyn. Dette er også et hovedprinsipp i det nye kristendoms- og livssynsfaget. * Altså hovedoppslaget i dagens Dagen! Arbeiderpartiet går ut med at de ønsker en lovendring i grunnskoleloven mht. hjemmeundervisningen, for å innskrenke mulighetene for hjemmeundervisning og for å innskrenke foreldreretten til fordel for tvang og ensretting. På tvers av den nuværende grunnskoleloven (og Mønsterplanen) og internasjonale konvensjoner, og på tvers av utviklingen ellers i verden. Og slenger samtidig ut de sedvanlige såkorn med fordommer og hetsing. Som det ble sagt fra annet politisk hold forleden dag: "Aps familiepolitikk sender stadig mer private penger inn i staten, og du får dem bare tilbake hvis du velger Aps løsninger. Vi må sørge for å sette grenser for hvor langt man kan gå i en slik retning." At Arbeiderpartiet med Gro Harem Brundtland, Marit Nybakk & co. vil ha mere tvang, enevelde og mental uniformering, mere pervesjon, terror, kontroll, oppløsning av familien og menneskeverdet, er ikke noe nytt. Nu har de også så godt de formår uttrykt sin misfornøydhet med den nuværende grunnskoleloven, ved i lang tid å endre på den efter forgodtbefinnende med ville tolkninger og omskrivinger og ved ikke å rette seg efter den. Hjemmeundervisningen f.eks. har de i mange år forsøkt å stoppe og å fortie med unnlatelser, fritt rom for terror, trakassering og menneskejakt. Marit Nybakk mener i følge oppslagene fra NTB at "barna har rett til å møte barn fra andre miljøer, og at barnas rett til integrering kan kollidere med foreldreretten", og sier at "i utgangspunktet mener jeg at det ikke er riktig å isolere barn". Derfor vil hun frata barna og familiene mulighet for integritet, trivsel og trygghet. At foreldre kan se på det å sende barna i den kommunale grunnskolen som særlig alvorlig isolasjon, ensretting, evt. lavmål, utrygghet og fengsling, har hun ingen som helst forståelse for. At det er hele 7% av elevene som utsettes for mobbing bare fra lærerne, at 12-20% av elevene går ut fra grunnskolen med alvorlige lese- og skrive-problemer, osv., osv., - slikt noe bryr hun seg lite om. "Den nye grunnskolen er preget av et sterkt pedagogisk mangfold", sier hun. At den mangler svært så mye av virkelighetens omgivelser, sier hun ingenting om. At den ofte er asfalterte, firkantede inngjerdinger, hvor barna plasseres i "skoesker" efter nr., med en dirigent i hver eske, avsondret fra søsken, familie, skog, landskap, avsondret fra de øvrige generasjoner i samfunnet, ifra frihet, lek og muligheter for lærdom, - enog ifra rettsikkerhet, m.m., sier hun ingenting om. Likså lite som hun sier noe om hvor ufri, ensrettet og innrettet, bastet og bundet ikke bare barna, men hele familiene, kan bli av dette vesenet eller uvesenet. Har hun heller ikke hørt velkjente Pete Seeger synge om "Little boxes"? -eller Bob Marley om Babylon system? Hun sier også: "På Kristelig Gymnasium stiller de bestemte krav til lærernes holdninger, og det vil jeg heller kalle ensretting." En kan derfor også f.eks. spørre henne: Stiller ikke også den kommunale grunnskolen bestemte krav (som ofte, i likhet med så meget annet, neglisjeres) ikke bare til lærernes holdninger, men også til elevenes holdninger? Og vet hun ikke bevisst at vi har en grunnskolelov (og også grunnlov i landet!) med en kristen formålsparagraf? At Ordet og menneskeverdet faktisk er særdeles sentralt i vårt samfunn? Hun mener iøvrig også, blir det sagt i oppslaget fra NTB (som stod på trykk i Dagen 18.06. 1996), "at forkynnelse skal skje i regi av trossamfunn, mens skolen har som oppgave å lære barna om de ulike religioner og livssyn." At skolen skal være ateistisk, steril, overtrampende, underkuende - og lovstridig! Sammenhold dette med hva hun og Arbeiderpartiet iøvrig mener og gir uttrykk for - og gjør - og bildet av forbrytervirksomhet og menneskefiendtlighet fremtrer! La oss stoppe de før de fortærer oss helt! * Jeg omarbeidet det ovenstående en smule og tilføyde et nytt lite stykke og utsendte det hele som Pressemelding nr. 1, 1996 fra HUNs Presse-Tjeneste, dok. SDNR176-rlh/wpd. Det ble "Arbeiderpartiet vil endre grunnskoleloven for å stoppe hjemmeundervisningen" til overskrift, samt "Kommentar fra en av hjemmeundervisningsfamiliene i Sveio: - Frykter det værste!" Pressemeldingen ble ved 18-19-tiden utsendt til ca. 27 dagsaviser etc. pr. fax, og tre av de går med posten. * Respons fra Per Ola Hovd efterpå innkommet pr. fax hit, da vi hjemkom fra Sveio sentrum. Et lite brev fra ham vedlagt en kopi av et fint oppslag (av Jon Åge Fiskum) om fam. Hovd og Fjell og huv. i mandagens "Trønder-Avisa", under overskriften "Strid om hjemmeskole-tilsyn". * Jeg telefonerte og hadde en lengre samtale med Per Øhrn i går, om mulighetene for å bo der hos ham. En del kortsiktige problemer i så måte, men vi ble enige om å forsøke å få det til og for å se om det kunne fungere. Imidlertid har jeg i dag snakket med han som hadde huset i Sveio sentrum igjen , - i det det viste seg at jeg antaglig har misforstått når jeg trodde han allerede dagen efter skulle reise til sjøss. Johannes V. kom med et eks. av "Bygdabladet Vestavind" (lokalavisen her), med et annonse-utklipp derfra rettere sagt, - med hus til leie, - som viste seg være samme stedet i Sveio sentrum. Og han kunne og ville fortsatt leie ut. Jeg måtte da bli enig med ham om å leie ifra i dag av, for kr. 2.500,- pr. måned (kommunale avgifter er inkludert, men ikke e-kraft!) betalt forskuddsvis. Han ville ha betaling for denne månedens dager nu alt den 20. juni, og jeg kunne derfor da alt i går ilag med resten av familien kjøre dithen og hente nøkkelen til huset. Det blir dermed kr. 1.000,- å betale ham også for denne måneden nu. Jeg skal sette opp et forslag til en leiekontrakt. Derfefter kjørte vi hele familien til huset og kikket på vårt nye bosted fremover, i Sveio sentrum. Jeg telefonerte også Per Øhrn i dag for å fortelle at vi likevel kunne få leie stedet der i Sveio sentrum - og vi syntes begge det av hensyn til tidsaspektet (og for min del kontinuitet) virker bra og avtalte å komme tilbake til evt. muligheter og samstemthet etc. efter hvert fremover. * Det har ankommet mye forskjellig post de siste dagene. Jeg har sittet omtrent døgnet rundt travelt opptatt med å ordne med presse-utklippene i Skaun-saken, - hvor jeg ikke er helt ajour og hvor det har rotet seg bort endel saker i forbindelse med all flyttingen og pakkingen dessverre, ... Det ble også for lite anledning til å tenke på og til å planlegge akkurat dette med avisutklippene da vi dro ifra Rindal; og det meste av det havnet i steden i Stjørdal! Også flere av de viktigste! Og hvordan skal jeg nu kunne komme meg dithen?! * Juklerød-saken enda mere omtalt i et meget interessant leser-innlegg fra Thore Lie i Oslo i gårsdagens Dagen. I dagens utgave av Dagen et fint oppslag fra SVS med CWB som kommenterer og uttaler seg fortreffelig om Marit Nybakks utspill på vegne av Arbeiderpartiet! *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 19. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Tlf. fra kontoret til Sunnhordland sorenskriverembede - og også et brev derfra i dag - Hun sa at det hele så greit ut, men at papirene og saken egentlig skulle til Voss sorenskriverembede, hvortil Ulvik hører, og at hun kunne oversende papirene dit, og sa jeg måtte telefonere dit og snakke med de om vielsen for evt. å forsøke å få det ordnet alt sammen på søndagen den 30. juni. Hun mente datoen kunne være vanskelig for sorenskriveren i og med at det var på en søndag, men at alt ellers så helt i orden ut og vel gikk greit. * Jeg forsøkte å telefonere POH ved 22-tiden, men ingen hjemme der. * Det blir mye utgifter og regninger denne måneden, og kan bli vanskelig. Jeg har vært ute med Balder og Gudmund i dag, og plukket brennesle for tørking. Av regninger er særlig følgende: - Telefon / telenor: kr. 1.862,- - E-kraft / Karmsund Kraftlag: kr. 1.710,- - Her & Nå: kr. 520,- - Thorn: ca. kr. 1.100,- - Utleier Sveio sentrum, den 20.06. 1996: kr. 1.000,- - Utleier Sveio sentrum, den 30.06. 1996: kr. 2.500,- - Vandaskog / melk for juni: ca. kr. 500,- - Slutt-regning e-kraft Vandaskog: ca. kr. 2.000,-? - Hytte-leie to døgn Ulvik: kr. 500,- - Bensin og utgifter reisen tur retur Ulvik: ca. kr. 600,-? - Flytting av telefon fra Vandaskog til Sveio sentrum: ca. kr. 700,-? - Flytte-utgifter iøvrig fra Vandaskog til Sveio sentrum: ca. kr. ? - Annet: ? - Noe jeg glemmer: ? - Uventede regninger / utgifter: ? - Innbo-forsikringen? - Bryllups-utgifter: ? - Billige møbler, kjøkken-redskaper, Sveio sentrum: ? - Dagligvarer / næring: ? *
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 20. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Vi dro til Sveio sentrums postkontor og til det nye huset og til Haugesund først ved 13-tiden. Fikk tatt ut pengene som ankom pr. postanvisning, og betalte to regninger; den til Thorn og den til kraft-laget for e-kraft. På hjemveien fra Haugesund var vi innom en Rema-butikk hvor jeg presterte å glemme igjen pengepungen, med ca. 6.000,- kr.! - og oppdaget det ikke før vi kom til nyhuset en stund efterpå - og måtte da kjøre tilbake dit, hvor den heldigvis lå og ventet! - Hvis ikke hadde vi vært riktig så ille ute! Vi handlet for omkring 2.000,- kr. i dagligvarer i dag, - det mest nødvendige for en ukes tid eller mere fremover, - inklusive bensin til bilen. Det første lille flyttelasset ble samtidig kjørt til nyhuset i dag, det som romtes i bagasjerommet baki bilen. På hjemveien var vi innom den nye utleieren og fikk betalt ham husleie frem til ut juli måned; - han ville ha 3.350,- kr. bare for det (når det egentlig skulle være 3.500,- kr.), og fikk skrevet en leiekontrakt med ham. Mye post også i dag; - bl.a. en fin bryllupsgave-pakke ifra fam. Struksnes i Bjoneroa! Og en fin og artig en fra Per og Marit Skagen også; - med boken "Hvite fugler. Dikt og fortellinger" av Halvor Udnesseter, som Per Skagen har illustrert - i likhet med den andre boken vi fra før av mens vi bodde i Skaun fikk fra Skagen, av samme forfatter, som det var mye fint i. Fra familien Struksnes bl.a. en mc-kassett som de har utgitt med sang og fortelling, - og boken "Uddannelse - kultur - religion" av E.G. White, som ser spennende ut. I går var det vel og dagen før der kom bl.a. en gavepakning også ifra mine foreldre, og ifra Trudes mor (et sett med nye sommer-klær til alle barna!), og fra flere ...! En trivlig hilsen ifra Jan Andrew Nilsen også! Og fra Sidsel Waage og mann. Og fra "Profetisk kallelse" ved familien Rydningen i Akland et trivlig brev med et kjempemessig bilde av en ørn i logoen, - samme dag som jeg sist nu telefonerte Per Øhrn iøvrig. Et trivlig brev fra Inna Kuldvere også. M.m.! I dagen Dagen bl.a. enda et oppslag, av Thor Christian Skavlem, om utspillet fra Marit Nybakk / Arbeiderpartiet for å stoppe hjemmeundervisningen ved å ville endre grunnskoleloven, ved bl.a. å endre opplæringsplikten til en "skoleplikt"! I oppslaget er det igjen Jan Tore Sanner (H) som intervjues; - og dessuten Sigurd Manneråk i Senterpartiet, - som går imot Marit Nybakks utspill, men som uttrykker seg i et maktarrogant tydelig (for de fleste andre enn ham selv?) menneskefiendtlig sprog! Han gjør det klart (som for å bekrefte at han er mentalt uniformert av Arbeiderpartiet) at han er en sterk tilhenger av "enhetsskolen", ... Som om det er noen som helst nærsagt som ikke er det i vårt samfunn! Jeg har nærsagt aldri noensinne hørt om noen som ikke er det. Også jeg er det. Likevel nevner han dette for å uttrykke frykt - ikke for at enhetsskolen skal berikes! - men for at enhetsskolen skal slå sprekker pga. at hjemmeundervisningene kan bli for mange i antall. (Det er Arbeiderpartiet sin innflytelse og frykt han ubevisst uttrykker, ...) Frykt for at enhetsskolen ikke skal være 100% totalitært kompakt, - for at hjemmeundervisnings-bomben skal eksplodere! Eller en dåraktig og overdreven frykt for at enhetsskolen skal gå tapt, for å miste enhetsskolen?! La meg her få smætte inn, følgende: At om vi ikke hadde hatt enhetsskolen, slik som vi nu faktisk har den ... Så har jeg ikke det minste prpblem med å særlig levende forestille meg; - at dens største fiende eller motstander, hvis det så ble snakk om å få til en enhetsskole, - kan ha vært og blitt nettopp Arbeiderpartiet! Høres dette ut som en inkonsekvens? Det er det ikke for den som tenker gjennom saken et stykke på vei ... Eller hva? - Er Arbeiderpartiet så rare? Ja. Deres interesser er andre enn de de ofte og gjerne praler av, rett og slett. Deres interesser er nærmere skyggesidene i Høyre og Fremskrittspartiet, ytterst på "høyresiden"! Samtidig som deres interesser også er nærmere de gamle og nye solsidene, og skyggesidene, på "venstresiden" - ytterst på venstresiden! Det dreier seg mye om makt, makt som kan misbrukes, penger, korrupsjon, bestikkelser fra de "rikeste", besittelse, utnyttelse, osv., osv. Sigurd Manneråk uttrykker positivt nok, at: "- Senterpartiet ser ikke noe behov for å stramme inn regelverket i forhold til i dag. Vi går dermed imot å erstatte skolelovens bestemmelse om opplæringsplikt med skoleplikt." Det sies: "Han mener at hjemmeundervisning i dag ikke har et slikt omfang at den representerer noen trussel mot den offentlige enhetsskolen. Sigurd Manneråk sier: "- I gitte situasjoner kan det være behov for foreldre å ha mulighet til å ta sine barn ut av skolen og gi dem et alternativ i hjemmet. Det kan være sosiale årsaker, overbevisningsgrunner, mobbing, og rett og slett at det mangler skoler. Slike "pustehull" for foreldrene bør skolelovgivningen gi rom for. Ellers vil vi kunne få en skole som er mindre tilpasningsdyktig når det gjelder å imøtekomme foreldres og elevers individuelle behov." Og: "Når dette er sagt, gjør Manneråk det klart at han er en sterk tilhenger av enhetsskolen. Han lover at Senterpartiet vil følge utviklingen nøye når det gjelder antall foreldre som velger hjemmebasert undervisning for sine barn, og utelukker ikke innstramninger i lovgivningen dersom det blir en sterk økning i antall foreldre som velger slik undervisning for sine barn. Pr. i dag frykter imidlertid Manneråk ingen slik utvikling." Interessante og totalitære uttalelser. Preget av frykten for å være for langt unna Arbeiderpartiet? Eller hva? - Det er denne vaklevorenhet, og disse tilløpene til intoleranse, uforstand og umenneskelighet som titter frem hist og pist ifra Senterpartiet i ny og ne, lukt i fra villnissene grasrota og ifra de mørke korridorene i labyrinten, som skjemmer Senterpartiet ganske titt og ofte, som hemmer Senterpartiets realisering - og som skremmer "folk flest", ... På den ene siden er de ikke totalitære nok ... - på den andre siden er de tilpasningsdyktige i kraft av at dårskapen når igjennom, - gjerne ikke tilpasningsdyktige til hva som helst, - men til litt av hvert, - og i sin kjerne har de - likesom de fleste politiske partiene - mangt og meget eller et og annet å fare med! Legg merke til hvor liketil og lett tunge dramatiske fordommer i det nevnte flyr fra hans munn for å forpeste atmosfæren, forkrøple familiene og redusere menneskeverdet! Så tilforlatelig og så ubemerket tilforlatelig! På tvers av internasjonale konvensjoner, fellesmenneskelige verdier, lov og rett og nærsagt alt som er ...! Uten at han selv estimerte det. Iøvrig har bl.a. SVS oppslag om og imot de homofiles fremstøt for å pervertere vesentlige av de fellesmenneskelige verdier, ... Det trengs, - antagligvis mere enn noensinne i vårt land! Tilstandene har begynt å ligne de mest ekstreme romerske keiser Caligula-forholdene! Redaktør Finn Jarle Sæle i lederen mere utspill imot dagblad-ismen (som så sterkt og eneveldig preger og impregnerer vårt samfunn) og det der ... Osv. med diverse annet og mere interessant og av betydning. F.eks. også om "abort-pillen" eller "angre-pillen" fra legemiddelfirmaet Shering, som Statens legemiddelkontroll vil selge fritt uten resept i vårt land - hvilket Stortinget behandlet og sa seg enig i og Sosial- og helse-departementet nu arbeider for å få til. Legemiddelprodusenten Shering reagerte kjapt - og såvidt ansvarlig! - med å erklære at pillene vil bli trukket fra markedet dersom de gjøres reseptfri! Mens regjeringens håndlangere nu arbeider innbitt for evt. å selv kunne selge det syntetiske produktet, uten resept, til befolkningen, for f.eks. å kunne overta salget, eller likevel komme frem til en ordning eller noe med produsenten! Norge og den globale verden anno 1996!! Den "siviliserte" halvpart av befolkningen - som i full fart iøvrig er travelt opptatt med å utplyndre og ødelegge den andre halvpart av jorden og dens befolkning, mektig imponerende urbefolkninger og skattkamre av ymse slag, mest mulig usynlig og ubemerket ... I Sør-Amerika og Sør-Afrika og mange andre steder er det f.eks. prektige, sødmefulle skoger, "billig" tømmer", og det ene med det andre ...! Jomenn sa jeg "billig"!! Så dyr og kostelig at det er umåtelig! Og det ene med det andre, og værre enn det andre! Det arbeides på spreng ifra okkupasjonsmakten på tusener av områder med å "sage av den grenen" som menneskeheten og alt det globale sitter på!! Rett og slett! Og svært så mange av oss vet det også! Og det bables og det bables ...! Dette med klinten og hveten, - dette med tregreningsnøkkelen og Breidablikk, - dette med Ordet, alkemi, dharma, våre Store foreldre kontra fanskapet, osv. - Hva har en stakkar å stille opp med?! Alt er bare Jante-land, avgrunn og intet snart! Hva har vel f.eks. jeg jeg kan få sagt eller gjort?! Jeg er iøvrig snart så hærjet og utgått at det blir lite å fare med, og mest kanskje muld for de nye spirene som gror, muld for håp ... for fortsatt sødme og medmenneskelighet! * Trude sur, bråkete og fæl utover kvelden ... Sist hun var ekstra meget bråkete og fæl var det like før hun menstruerte. Men det er uråd, nytteløst og fåfengt å si noe som helst til henne; - da blir hun om mulig bare enda værre, samme hva ... Det er utrolig leit og trist at det skal være sånn, og at det så ofte og mye går ut over hele familien til langt inn i grunnvollene! Hun har omtrent konstant vært slik siden den dagen i Tresfjord for mere enn ti år siden. Det har blitt bedre oog bedre - men nokså lite, og svært så langsomt og tungrodd. Hun synes oftest som ikke å være i stand til å fastholde meget av det som er vesentlig og selvfølgelig. Samtidig er hun bare blitt værre og værre - ifra det motsatte - på flere måter når det gjelder å ødsle med og å ødelegge matvarer. Så mye som kunne sies om alt dette, men som dette ikke er plassen hvor jeg snakker eller skriver om det nu. Det er mye slik problematikk i samfunnet og i de tusener norske hjem, - og det at det skrives og bekjennes sørgelig og farlig lite om det, gjør det desto vesentligere! En gang jeg spurte henne om hva som skjedde den dagen i Tresfjord og hvorfor hun da ble helt annerledes. Som om den magiske forelskelsen brått ble brutt og hun viste sitt "sanne" (?) eller "usanne" (?) indre! Da fortalte hun noe om sin høydeskrekk, - og erindret at jeg ba henne gå opp i en stige den dagen pga. et vindu som skulle lukkes der, - og hun følte det som jeg tvang henne opp i stigen, ... Hvilket jeg ikke gjorde, og som hun antagligvis misforstod, idet episoden der med stigen ganske enkelt for meg var et vindu som skulle gjenlokkes i sin alminnelighet, likesom man lukker igjen en dør efter seg i all alminnelighet og høflighet. Og hadde jeg forstått eller ant hvordan eller at det skremte henne, så hadde jeg selvfølgelig uten videre gjort det selv eller taklet det på annen måte. Hun ble svært mye likere og bedre efter det som skjedde i september 1992; - men så for gradvis å vise at det fortsatt var i henne enda. Ikke høydeskrekken, men dette som bråker sånn og er så ødeleggende og destruktivt inni henne. Samtidig som hun underveis også gradvis og svært så sent er blitt bedre og bedre, og jeg mere og mere tålmodig, overbærende og resignerende. Det har jeg bare måttet bli. Jeg har ikke hatt noe valg. Vi hadde og har barn og skjebne sammen, et forunderlig slags ekteskap, og jeg har forstått mere og mere av hennes vanskelige fødsel, barndom og oppvekst. At jeg skulle møte en så stor utfordring i livet hadde jeg ikke drømt om eller kunnet forestille meg! Og jeg tar meg selv ofte i å spekulere og undre på hvorfor!? At hun er svært meget preget av mye av alt det forfærdelige som har vokst frem i vårt samfunn i kjølvannet av Grøss & gru Harem Brunstland og hennes klikk har vært svært så tydelig siden begynnelsen, - siden den dagen i Tresfjord for mange år siden. Hennes evne til å skille mellom rett og galt er tidvis ganske så liten, og svært så varierende med hennes humør og ytre påvirkninger. *
DAGBOKSNOTATER --- Fredag 21. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Avtalte i går å treffe den nye utleieren ved det nye huset i eftermiddag ved 18-tiden, så han kan vise oss den beste hagejorden, hvor det står noe maling til kjøkkenet, etc., slikt som kanskje kan være greit å vite om. Samtidig tar vi vel med oss enda et litte flyttelass dithen. Jeg er svært så glad for at det ordnet seg med et bosted for oss! Noe dyrt blir det jo; - men ikke dyrere enn å være uten noe sted å bo! Og det er som sagt trivselsmuligheter der; selv om det blir noe mere sentralt enn hva vi er vant med og enn vi kanskje egentlig ønsker. De nærmeste naboene er flere hundre meter unna; men det er så mange, - så mange hus og greier der i nabolaget. Og særlig efter alt vi har gjennomlevd de siste årene er vi skeptiske til og med rette utrygge overfor folk flest i altfor stor nærhet. Noen med en smule makt kunne f.eks. finne på å tro at vi er deres dukker eller fiender eller et eller annet slikt! Utleieren anbefalte meg å gå i kommunehuset for å få et søknadsskjema om bostøtte som jeg kunne og burde utfylle. Mente at det var en enkel og grei og selvfølgelig sak. Men jeg tviler sterkt på at vi vil komme til å gjøre noe slikt! * Kvelden. Jeg, Balder, Idun og Gudmund har vært til ny-huset og snakket med nye utleieren. Han malte litt på kjøkkenet der. Jeg fikk 100,- kr. av ham til å kjøpe malerkost etc. for, idet han var glad for at jeg selv kunne male ferdig kjøkkenet, og han sa han skulle skaffe malingen som trengs. Da vi kom hjem hit igjen var det kommet en fax fra POH, med spørsmål vedrørende videofilmopptak av hjemmeundervisningskonferansen etc. Han skriver: Hallo, hallo! Ja, nå nærmer Ulvik-treffet seg med raske skritt. Håper dere får ordnet det papirmessige hos sorenskriveren før det, slik at bryllups-seremomien og grillaftenen blir i orden. Det er et spørsmål. Kan du Rune ordne med å ta opp alle taler og foredrag på video? Hvis du ikke har videokamera, prøv å låne et, hvis ikke tar du kontakt med Marta, så skaffer hun. Undersøk hva du kan få kjøpt et parti (f.eks. 50) uinnspilte videoer til, regn deg litt for jobbing med kopieringen, og si hva du må ha for hver ferdigvideo. Da kan det opplyses om det på treffet, slik at interesserte får bestille. Kan da kopieres i ro og fred etterpå, og sendes hver enkelt i oppkrav. Det hadde vært flott hvis det hadde gått ann. Ha det bra alle sammen. Hilsen Per Ola * Det ankom to nye regninger i dag. Er glad for at jeg telefonerte Telenor med spørsmål om å få utsatt telefonregningen på 1.862,- kr. en stund, frem til 5. juli spurte jeg forsiktig, hvilket de sa ja ok til. *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 24. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Det er bl.a. også som en slags strikking med all denne skrivingen ... Den som strikker ordner også med greier. * Hanne telefonerte og snakket med Trude og lurte på hvorda det stod til, en av dagene.. Vi kjørte et tilhengerlass med saker til det nye bostedet lørdagen på kvelden. Og skal kjøre igjen i eftermiddag mot kvelden, samtidig som vi handler. Balder og Idun er en tur til en froskedam et stykke unna. Gudmund trener mye karate-akrobatikk også i dag, og har laget parfymegreier med blomster i vann i dag. Vi er halvveis ferdig med flyttingen. Har ikke så mye som skal flyttes. Likevel mye papirgreier å gjøre unna og å pakke sammen. (Jeg satt våken og arbeidet til kl. 7.30 i morrest ..., som vanlig.) Brev-klagen til fylkesmannen vedr. kravet om 27.000,- kr. ble postlagt i formiddag. (Jeg ser ikke bort fra at det fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin side kan være ytterligere et forsøk på å "ta rotta på oss" eller å knekke oss.) * JTA telefonerte på kvelden og hadde en prat med Trude og med meg, og snakket særlig om bryllupet på søndagen i Ulvik. Og om at jeg bør telefonere Marta Straume (før kl. 8-9 i morgen tidlig) og melde oss på middagen fredagen kl. 21.00 i Ulvik. Koster kr. 60,- pr. person. Han og hans kone ville gjerne hjelpe til med forberedelsene til bryllupet og grillaftenen. (Jeg har enda ikke fått snakket noe med POH om disse greiene.) Fredag kl. 13.00 må jeg og Trude være i Voss hos sorenskriverembedet der for å ordne med vielsen i statlig forstand. (Jeg telefonerte de og snakket med de og avtalte og alt var ok i dag.) Du må ta med så mye penger som du klarer, sier han, fordi det kan bli behov for det. Det er bare det at det er ikke så mye vi har egentlig, og slett ikke som kan brukes fritt, - men jeg er jo obs på det og har forsøkt å samle til så mye som råd er på et vis, - og det blir ikke så særlig mye nei. Vi er en familie på seks mennesker med voksen appetitt, og vi betaler våre regninger og faste utgifter. Vi lever hele familien på min uførepensjon og barnetrygden, og har derfor til sammen i alt ca. 15.000,- kr. netto inntekt i måneden. Når det gjelder økonomien så er vi omtrent tilbake til der hvor vi befant oss for 7-8 års tid siden, før vi flyttet til Skaun. En av grunnene til at vi flyttet ifra Nord-Møre til Skaun, var akkurat det at vi ville ordne oss med en bedre økonomi, bygge opp en bedre økonomi sakte men sikkert, og gjøre oss uavhengige av min uførepensjon og av sosialkontorer. Så langt rakk vi ikke å komme! Og nu har vi gjennomlevd så mye elendighet at det er ikke måte på. En elendighet som har tæret på alt! *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsag 25. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Vi kom hjem fra nyhuset i Sveio sentrum ved 3-tiden i natt. Da var ungene bra trøtte! Trude måtte bake ut en stor brøddeig, og jeg gjøre unna noen skriverier, - så det ble sent igjen. * Det har i den siste tiden særlig vært mange meget treffende og dypt alvorlige og megetsigende "angrep" på eller kritikker av Arbeiderpartiet i avisen Dagen og i avisen Samfunnsliv, og i andre aviser. De har kommet fra mange hold, fortere og fortere, som perler på en snor! Samtidig med alt det andre vanlige som gjerne og ofte er 50 år eller mere bakut for sin tid. Mere og mere har jeg erfart og fått forståelse for at Arbeiderpartiet er en gedigen fiasko av en klikk med mennesker fra de siste mere enn femti år, som har hjulpet "de røde" marxist-leninistisk orienterte, i det skjulte, eller beredskapsvillige frem i Forvaltningen og offentligheten på de fleste områder. Kriteriene har vært slike, eller at man er manipulerbar, egoistisk, grisk og grov, dum og selvtilfreds eller likegyldig nok! På område efter område! I kontor efter kontor! Derfor står homser, alenemødre, hjerteløse, miljø-forbrytere, hyklere, filmstjerner og annet som kanskje har nok med å ta seg ut i pene eller anstendige klær, osv., stått deres lille, groteske hjerte så nær. Også selvfølgelig f.eks. når det gjelder dagsavisene, og tidsskriftene, og skolene, etc.! Tidsskrifter, aviser, bøker og litteratur har jeg selv arbeidet med (og vært motarbeidet på grunn av) i mange år, i mere enn tyveår, nu. Og jeg har sett og erfart hva som har skjedd, og hvordan det har skjedd, også på dette området. Det er groteskt! Det groteske med det er blandt annet hvordan det kultur- og menneske-fiendtlige har fremadskredet mere og mere, og besatt videre og videre og dypere og dypere områder av samfunnslivet, og skapt mere og mere utrygghet, ødeleggelse, intoleranse , egoisme og hovmod! Samtidig som den mentale uniformeringen har fremadskredet, som mere og mere totalitær. Jante-lovens metamorfose! Og Forvaltningen er for mange blitt en slags hellig ku, - en slags prinsessen og det halve kongeriket, som det gjelder om å komme seg på innsiden av, for å bli værende der "koste hva det koste vil", - for å være eller bli delaktige i den hemmelige adelen av kolaboratører. Forvaltningen (av hverandre) er blitt et slags hoff, en slags øverste kaste, hvor det er muligheter for et rikt utvalg av frynsegoder, "gyldne fallskjermer" og det ene med det annet. Den som befinner seg utenfor befinner seg på forskjellig slags vis i krigssonen! Nyansene, såvel som hovedlinjene, perspektivene, metamorfosene, aspektene og analogiene i det som har skjedd er interessante, og berettende om så mangt! "Hvordan du tolker verden er viktigere enn hva som foregår der", ble det treffende megetsigende sagt (av Lou Reed) i et blad jeg kikket i. * Mange i Jante-landet har et slags underbevisst marerittaktig drømmeliv i hverdagene sine, hvor de smir og hamrer på spreng på allehånde fordommer og forhastede slutninger, for å utsmykke seg selv og å få alt til å stemme overens i virkeligheten sin. Var det noen som fortalte Adolf Hitler, Idi Amin, Gro Harlem Brunstland eller Hirohito at landets innboere og hverdagsmennesker ikke er farlige?! * Jeg telefonerte Marta Straume først ved 1015-tiden, da jeg våknet, og det var enda ikke for sent. Snakket med henne. Efterpå tenkte jeg telefonere Ludvig Nessa, som samtidig telefonerte hithen., og vi hadde en prat. I løpet av dagen ble det mange flere telefoneringer, - bl.a. til sognepresten i Ulvik, Johannes Melve, som jeg hadde en prat med, og til JTA, til POH, til Her & Nå (og fikk forhøyet kredittgrensen med 2.000, kr., til kr. 12.900,-) og til vedkommende som har ansvaret for bedehuset i Ulvik, og ... Det ene med det andre. Det ordnet seg helt fint og ok med å kunne bruke bedehuset. POH skulle ta seg av å ordne med musikken og mente det skulle kunne ordne seg. Min bror Lars telefonerte og vi hadde en prat. Vi dro til Haugesund samtidig som vi kjørte bortom nyhuset med parabol-antennen, for å handle inn tilbehør til grillaftenen i Ulvik, noe klær til ungene, noe kopper, fat og sånn der, og for å hente flere pappesker, etc., og dro efterpå, ved 20-tiden - det ble sent efter hvert - tilbake til nyhuset og var der en stund og ryddet og ordnet før vi dro hjem hit igjen. Travel dag. Mye å ordne opp i med. Ringer blir det vanskelig eller ugjørlig dessverre å få ordnet med, i og med at slikt koster. Og det hele alt blir uansett og uunngåelig altfor dyrt, selv om det holdes igjen og strammes til mht. alt! Hadde jeg ant eller visst at det hele kom til å koste så mye og å medføre så mye arrangement og travelhet, etc., så hadde jeg nok tenkt meg grundig mere om! * Jeg undrer på om Tone Wenche Fossberg, hun som kom til rettssaken og var så hærlig fin overfor barna, og som hadde det fine leser-innlegget i Adresseavisen i august 1995, kommer til hjemmeundervisningskonferansen!? Vi har ikke klart å oppspore hennes adresse; - Trude spurte Rolf eller Aud Signy om den, men de kunne ikke hjelpe med den og fortalte at hun visstnok var flyttet. Hennes megetsigende, fine innlegg og oppslag i Adresseavisen den gangen, mandag 21.08. 1995, under Ordet fritt, gikk i sin helhet slik: * Undervisning hjemme som alternativ?
Noen familier i Norge har av flere grunner valgt å gi barna undervisning hjemme i stedet for i den offentlige skolen. Dette er i andre land ikke uvanlig, og statistikker fra USA viser at hjemmeunderviste elever har bedre resultater ved standardiserte utførelsestester enn elever fra den offentlige skolen. I Norge har de familiene som valgte hjemmeundervisning for sine barn virkelig fått kjenne på kroppen at landet vårt er fullt av byråkrater og folk som ikke tåler at foreldrene har ansvaret for barna og vet hva som er best for sine egne. Det er en farlig tendens at det offentlige skal oppdra barna og kontrollere oppdragelsen. I land hvor staten kontrollerer det meste (f.eks. med kommunistisk styre) er familie- og barnepolitikk meget viktig, for det er viktig å kontrollere at individuell frihet ikke får eksistere. Individuell frihet ville ødelegge et slikt samfunn. Hvis målet i vårt land er en stat som kontrollerer og tar ansvaret for det meste, så kan jeg forstå at det er mulig at vi foreldre ikke har så mye vi skulle ha sagt om oppdragelsen av våre barn. Men jeg trodde at de fleste nordmenn var for individuell frihet. Hvis det er riktig, bør flere være med på å kjempe for denne friheten, ellers er jeg redd for at vi mister den. Pgf. 13, nr. 1, i Lov om grunnskolen (rett og plikt til opplæring): "Born og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning." Rådgiver H. Thorbjørnsen i Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement sier: "Grunnskoleloven pgf. 13, nr. 1, gir foreldre rett til å undervise sine barn selv eller ved hjelp av andre som antas å være rimelig godt kvalifisert. Dette har alltid vært tolkningen av bestemmelsen om alternativet til grunnskolen "... dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning." Loven er så klinkende klar at en kan undre seg over hvordan autoriteter innen skolevesen og barnevern kan klare å så tvil om meningen med den. Hvorfor skulle personer fra skole og barnevern prøve å så tvil om denne loven? Jeg forstår jo at de langt på vei har klart dette, for det virker som om folk flest tror at det er ulovlig med hjemmeundervisning, men det er ingen lov mot hjemmeundervisning i Norge! Hvordan kan det da skje at familier som velger hjemmeundervisning for sine barn må tåle sterke trusler fra autoriteter innen skolevesen, barnevern og politi? Hvorfor bruker disse personene tid på å plage ressurssterke familier som tar ansvar for sine barn, og hvor barna har det godt? Jeg trodde skolevesen, barnevern og politi hadde nok av viktige og alvorlige saker å bruke tiden på! Den eneste forklaringen jeg har på dette, er at det innen skolevesenet og barnevernet er mange "røde" byråkrater. Jeg er for frihet til å tro på hva en vil, og for toleranse. Min tro på Gud og på en verden utenom den fysiske verden er grunnlag for mitt syn på mennesket. Skal jeg da ikke få lov til å reagere på at de som vil oppdra mine barn (pedagogikk betyr oppdragelse) mener at barna er her ved en tilfeldighet, og at barna ikke burde bry seg om hvor de kommer fra, eller hva de har her å gjøre? Det siste personene fra skole og barnevern prøvde på, var å nekte foreldrene å undervise sine egne barn, fordi de ikke formelt var utdannet pedagoger. En marxist-leninist skal altså få lov til å undervise og oppdra våre barn, men ikke vi selv. En annen sak er at det ofte blir brukt "ikke-utdannede pedagoger" som vikarer i skolen. Jeg håper at det ennå eksisterer individuell frihet og rettferdighet i Norge. Og jeg ber om at familier som velger hjemmeundervisning av forskjellige grunner må få være i fred. De er ikke noen trussel i mot noen. Tone Wenche Fossberg *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 26. juni 1996, Vandaskog i Sveio:
Telefonerte Ludvig Nessa sent i gårkveld og snakket med ham en times tid kanskje, om den forestående vielsen særlig. Klokken er nu 7 på morgenen. Nok en godværsdag. (Ser ut til å være flust med de her!)
*
---
---