--- | <<< FORRIGE --- NESTE >>>

---

SDNR96-rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Dato: Tirsdag 4. april 1995.

Til:
          Skolekontoret,
          Skaun kommune,
          7353 Børsa,
          Norge.

          Henviser til brev fra dere datert 20.03. 1995, hvor det igjen "innkalles til særskilt prøve for Balder Hansen", 05.04. 1995, kl. 11.30 ved Jåren Råbygda skole.
          Dere henviser til Grunnskolelovens § 27 pnkt. 3 hvor det står følgende: "Skolestyret fører tilsyn med pliktig opplæring for de som ikke går inn i den kommunale skolen, og skal, om det er grunn til det, kalle de inn til særskilt prøve." PS: Ordet skolestyret er vel i revisjonen av Grunnskoleloven som ble gjeldende omkring januar 1994 (?) skiftet ut med ordet kommunen, såvidt jeg har hørt?

          Vi kan imidlertid, naturlig nok, ikke ta deres henvendelse alvorlig. Av flere alvorlige grunner.
          For det første ble vi politianmeldt og det ble reist offentlig påtale mot oss i september 1993, på deres iniativ, og på feilaktig grunnlag. Konsekvensene av denne deres politianmeldelse har siden hærjet oss, og gjør det fortsatt, som dere er bekjent med. Den meget alvorlige trakassering vi siden har vært utsatt for har medført forfærdelige konsekvenser og dypeste elendighet for vår familie, og også bl.a. at vår hjemmeundervisning ble redusert med kanskje 80-90%.
          Enda har vi ikke mottatt noen beklagelse eller orientering fra deres side om at deres politianmeldelse ble foretatt på feil grunnlag, eller om at den derfor er trukket tilbake. Tvert om. Heller ikke ifra politi, lensmannsetat eller rettsvesenet. Ikke heller ifra utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag.
          Dette er det alvorligste i saken. Deres fullstendige mangel på imøtekommenhet og samarbeidsvilje, helt på tvers av Grunnskolelovens formålsparagraf, har også vært sjokkerende å erfare. Dessuten var vi allerede i dyp elendighet og fortvilelse da kontakten med dere tok til i 1993, hvilket dere ble orientert om men synes fullstendig å ha forbigått. Videre vil jeg henvise til vårt forrige brev direkte til Skolekontoret i Skaun kommune, datert 19.06. 1994 - som var og er et svarbrev på deres brev ifra 13.06. 1994. I dette vårt brev står det bl.a.: "Og vi forundres over dette deres brev ifra dere nu, over innholdet i det som ivrer slik efter å misforstå vår holdning i hele denne saken, og efter å misforstå grunnskoleloven med ville tolkninger og definisjoner som mest mulig belaster vår familie og skaper store og mange vanskeligheter for oss. Samt deres forbigåelse av og taushet i forhold til markante vesentligheter, som vi om og om igjen gjør oppmerksom på, - uten å høre noe som helst tilbake som tyder på at dere oppfatter meningen med og i hva vi skriver." Referat slutt. Les resten av dette vårt brev til dere også, - som er likså gjeldende og gyldig enda. Som alt annet vi har skrevet i hele denne saken. Enda har vi ikke mottatt noe svar på dette vårt brev; men fikk isteden henvendelser ifra utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag, Ola Moe, hvis brever frem til nu bare er blitt mere og mere kriminelle rett og slett.
          Istedenfor å videreføre trakasseringen av vår familie bør dere snarest besinne dere, også for ikke å øke den ansvarsbyrden som dere hittil har pådratt dere.

          Men nu noen ord vedr. deres henvisning til Grunnskolelovens § 27 pnkt. 3: "Kommunen fører tilsyn med pliktig opplæring for de som ikke går inn i den kommunale skolen, og skal, om det er grunn til det, kalle de inn til særskilt prøve." Legg merke til ordene: om det er grunn til det. Vår familie har nemlig enda ikke hørt noe som helst om noen grunn eller grunner i vårt tilfelle; og undrer på hva denne / disse i så fall kan dreie seg om?
          Tvert om skulle en også på bakgrunn i hva vi har vært utsatt for og hva som har skjedd kunne anta at ingen slike grunner forefinnes. Men om en også forbiser dét, så undrer vi altså på hvilken grunn eller grunner det er snakk om og dreier seg om?
          Utdanningsdirektøren forsøker å fremstille det som om vår familie er motvillige til en slik prøving; men vår familie har faktisk jo helt siden begynnelsen flere ganger fremmet ønske om og behov for prøving, langt utover og hyppigere enn det som departementet har fremmet forslag om!
          Samtidig er det også helt tydelig at dere og utdanningsdirektøren forsøker å se bort fra hva som hittil har skjedd i denne saken. Hvilket er 100% uakseptabelt. Hvilket også bare blir mere og mere ytterligere uakseptabelt!
          Dessuten; - vi er så hærjet og trakassert at den situasjon vi nu har befunnet oss i de siste måneder på godt norsk og av folk flest rett og slett betegnes som seigpining. Uten ved (med èn eneste elektrisk ovn i huset og gamle, enkle vinduer), innesnedd med en gårdsvei på ca. 400 meter med 1-2 meter sne, uten fór til dyrene, nesten uten bil og nesten uten forsikring på bilen og gården og nesten uten økonomi. På butikken har vi ikke våget vise oss fordi vi har vært skyldig mere enn 2.000,- kr. der, - heller ikke der hvor vi pleier kjøpe dyrefór hvor vi har vært skyldig mere enn 6.000,- kr. Nabo Kjell Løfgren har ikke brøytet fordi han først skal ha over 2.000,- kr. for brøyting tidligere i vinter først, og har derfor heller ikke villet selge oss melk som vanlig (ubetalt melk for mere enn 200,- kr.). Én favne ubetalt ved fra tidligere i vinter hos nabo Per Aune. Flere alvorlige ubetalte regninger i posten, osv. Hver dag uviss på om E-verket kommer og stenger av strømmen. Uviss på om vi klarer beholde telefonen, bilen, osv. Og utgifter, avgifter, straffegebyr, ærender og henvendelser i onde sirkler som ytterligere har forværret økonomien og påkjenningene. Uviss på om det kommer politi, bøter, osv. også. Hele vårt gode navn og rykte snudd på hodet i stigende grad siden deres politianmeldelse! Baksnakket og svertet. Mens jeg har sittet og arbeidet døgnet rundt nærsagt med sakspapirene og annet i denne "skolesaken", og til det ytterste de siste fem måneder, nødvendig og tvunget av alvorlige trusler og påtrykk. Heldigvis har vi klart å holde oss friske, bortsett fra min vonde tannpine i mange måneder - uten økonomi til tannlege. Snart tre år av vårt liv og våre ambisjoner frarøvet oss! I et Helvete av et fengsel. Vårt arbeide og husene etc. nødvendig nedprioritert og i forfall. Politi og bøter luskende omkring ørene våre i yngstebarnets fødselstermin. Osv. osv.
          Jeg hverken lyver eller overdriver. (Det pleier jeg heller aldri gjøre.) Dere sier kanskje: - "Dette burde vært og bør meldes til Sosialkontor og "barnevern"; slikt er ikke hva vi hadde tenkt (eller er nettopp hva noen tiltenkte)!" Vel: vi har gjentagne ganger henvendt oss til Sosialkontor og mange andre steder, uten at det har hjulpet det minste nærsagt enda - i tre års tid nu! Og i overmorgen nu skal jeg til avtalt møte hos Fylkesmannens Sosialkontoravdeling for igjen å legge frem saken, uten å legge skjul på noe som helst. Jeg har altså forlengst kommet dere i forkjøpet; hvis dere (mot formodning) skulle gå i vonde tanker om å anmelde oss dithen for å pådra oss ytterlige problemer og greier! For det er som dere kanskje vet og er orientert om faktisk også Sosialkontoret i Skaun som har vært pådriver for å bringe oss i den elendighet vi befinner oss i. Og som antaglig bekjent via massemedia de siste par år (TV2, dagsavisene, ukebladene, etc.): Når noen, f.eks. i en kommuneadministrasjon, ønsker å forbigå norsk lov og rett og menneskelighet, så tyr de også gjerne til de ofte svært så beredskapsvillige Sosialkontorene og deres "barnevern" for å få fortgang på saken i ly av hemmelighetskremmerihuset! Ofte har politi og lensmannsetat en litt for bra moral, orientering og rettsfølelse, - og forsiktighets-grense, selv om det også der kan være kameraderi, snusk, og tusk ute og går!
          Ellers ville jeg ha sagt ang. § 27, at om det hadde foreligget grunn til det, mht. prøving, så har vår familie underveis mistet tillit til Jåren Råbygda skole og dere ved Skolekontoret (hvilket forhåpentligvis lar seg forstå) og også utdanningsdirektøren, så når og hvis det skal være snakk om prøving før denne saken er avklart og oppklart så må dette skje via noen vi kan ha tillit til, hvilket vel burde la seg arrangere hvis sakene kommer noe i ro og orden og det er noen god hensikt i det eller grunn for det, selv om utfallet av en slik prøving forsåvidt har liten eller ingen hensikt. (Ikke misforstå meg dithen at jeg tar avstand fra Grunnskolelovens § 27 pnkt. 3 nu!)
          Håper videre dere ikke lar dere støte på noe vis av dette brev, - intensjonene herfra er bare gode, ærlige og kjærlige, tross alt. Og ansvaret for hva vi har gjennomgått hittil hviler opplagt ikke på dere alene.

Avs.:
          Rune L. Hansen,
          Poesihaugen,
          N-7360 Skaun.

***

Fra :
    Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,
    Landbruksavdelingen,
    Statens Hus,
    7005 Trondheim.

Til :
     Rune L. Hansen,
     Nordlandshaugen / Poesihaugen,
     7360 Skaun.

Vår ref.: 95/01055 OWE/-548.404.

SØKNAD OM PRODUKSJONSTILLEGG FOR DYRKING AV FOR I FJELLET.

Vi viser til ditt brev datert 08.08.1994.

I din henvendelse til oss vil du ha avklart om du er berettiget produksjonstillegg for dyrking av for i fjellet. Eiendommen din, Nordlandshaugen med gnr. 83, bnr. 3 i Skaun kommune ligger 225 m.o.h. Videre forteller du at det er ca. 400 meter med traktorvei frem til bruket, og om vinteren er det ikke farbart med traktor på grunn av klimatiske forhold.

"Forskrift om produksjonstillegg for dyrking av for i fjellet" § 3 sier bl.a. følgende:

Dersom bruket er veiløst, eller dersom veien fram til bruket ikke er farbar med traktor om vinteren på grunn av klimatiske forhold, kan fylkesmannen etter særskilt søknad gjøre unntak om minstekravet til avstand. Det samlede arealet på bruket kan da legges til grunn for produksjonstillegget. I slike tilfeller skal det legges avgjørende vekt på at bruket ligger i den øvre del av den faste bosetningen i vedkommende område.

Etter vurdering har vi kommet fram til at bruket ikke er veiløst, og en kan heller ikke si at veien ikke er farbar med traktor om vinteren. Av den grunn er du ikke berettiget produksjonstillegg for dyrking av for i fjellet.
 

Med hilsen

    Ivar Jørgen Amdal e.f.,  (sign.),
    førstekonsulent

Kopi: Skaun kommune, landbruksforvaltningen.

***

Til :
     Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag,
     Statens hus,
     N-7005 Trondhjem.

     Deres brev nu stadfester enda mere innholdet i våre tidligere brever til dere.

     Deres brev  er fullstappet av løgn, vridninger, trusler, trakassering og umenneskelighet, og er å betrakte som grovt kriminelt rett og slett.

     Utdanningsdirektøren nekter fullstendig å se i øynene hva saken dreier seg om, og forsøker å vri til at den dreier seg om noe helt annet svært så fjernt fra virkeligheten. Og innholdet i våre brever og henvendelser ser han fullstendig og foraktelig bort fra.

     Han uttaler seg også skråsikkert og skadefro om forhold han ikke har det minste greie på, når han f.eks. i sitt brev eller "anklageskriv" nu sier: "Slik saken nå står må det konstanteres at Balders opplæring er mangelfull i forhold til Grunnskolelovens bestemmelser." Dette uttaler han seg også om offentlig i Adresseavisen for ca. 06.12. 1994. Når faktum er at utdanningsdirektøren hverken vet eller visste noenting som helst om vår hjemmeundervisning. Absolutt ingenting! Og videre i hans brev: "Det er også all grunn til å frykte at han ikke får den naturlige kontakt han skal ha med jevnaldrende siden han holdes borte fra skolen."  Og videre, som om ikke disse hans forhastede slutninger, ville og menneskefientlige konklusjoner var nok, sier han, - at han for sin del også vil be kommunen "om å involvere barnevernet i saken", og at det synes å være ekstra grunn til det siden han er informert om at "heller ikke Balders søster Idun møtte til innskriving etter innkalling" ved Jåren Råbygda skole! Alt dette baktalende og løgnaktige vås omtaler han som efter hans oppfatning å "være  alvorlig omsorgssvikt".

     Imidlertid kan en med rette, - legg merke til mine ord, - snakke om alt dette som å være langt alvorligere enn alvorlig omsorgssvikt, - ifra utdanningsdirektørens side!

     Henviser til innholdet i våre tidligere brever, som fortsatt er gyldige og gjeldende.

     For ordens skyld vedlegger jeg også en kopi av vårt svarbrev datert og oversendt  Skolekontoret i Skaun kommune 04.04.1995. (SDNR-96, rlh.) Som var et svar på deres brev-innkallelse datert 20.03.1995, (SDNR-93, rlh).

Vedlegg 1: Oversikt over SDNR (= SaksDok. NR.) 1 til 98, rlh.
Vedlegg 2: SDNR-96.

Avs.:
     Fam. Hansen/Skjærvik,
     Poesihaugen,
     N-7360 Skaun.

***

Til :
     Hans Kringstad,
     dagsavisen VG,
     avd. Trondhjem,
     Telefax 73533990.

DAGBOKSNOTAT1 (& BREV) --- SKJÆRTORSDAG 13. april 1995, POESIHAUGEN, SKAUN:

     Joda; det var kommet i avisen VG med oss i går, og relativt brukbart syns jeg, selv om det ikke ble noe å lese for barna kanskje ... av hensyn til den sterke mistillit og frykt de kunne komme til å få overfor norske "myndigheter"! En helside omtrent inne i avisen VG, med et stort bilde av 2/3 av familien, med to store overskrifter: "Skolen skader sønnen, mener pappa," og: "Risikerer fengsel fordi han holder gutten hjemme,". Av journalist Hans Kringstad og fotograf Morten Rakke. Teksten går slik:

     "SKAUN  (VG). Firebarnsfar Rune L. Hansen mener norsk grunnskole er skadelig for ungene. Nå risikerer han å havne i fengsel fordi han holder sønnen Balder (9) hjemme. Gutten skulle gått i annen klasse, men har ennå ikke vært en eneste dag på skolen. Faren nektet å vedta et forelegg på 8000 kroner for brudd på skoleplikten. Etter lang tids overveielse har påtalemyndigheten besluttet å møte foreldrene i Midt-Trøndelag herredsrett - og kreve barnefaren bøtelagt ved domstolen. Hansen har ikke penger til å betale. Dermed kan han havne bak murene om han taper saken.
     Kjærlighet.
     Rune L. Hansen og kona Trude Skjærvik står bak foreningen Hjemme Undervisningen i Norge (HUN). De insisterer på foreldres rett til selv å gi barna lærdom.
     Risikerer fengsel fordi han holder gutten hjemme.
     - Vi gjør det av kjærlighet til ungene. Vi ønsker å gi dem det beste. Det får de i hjemmet. Skolen er som en fabrikk. Den har ikke tid til å fremelske de fine tingene i mennesket. Ungene blir sviktet og tingliggjort i samfunnet vårt, sier Rune L. Hansen. Skaun kommune utenfor Trondheim politianmeldte foreldrene allerede høsten 1993. Kommunen viser til den lovfestede opplæringsplikten. Loven åpner for fritak fra tradisjonell skolegang dersom barna får tilsvarende undervisning på annen måte. Rune L. Hansen og Trude Skjærvik sier de gir barna undervisning. Påtalemyndigheten fastholder likevel at loven er brutt - blant annet fordi ingen av foreldrene har godkjent lærerutdanning. - Vi er ressurssterke på alle områder, bortsett fra det økonomiske. Vi har valgt å holde ungene hjemme etter grundige vurderinger. Jeg har studert mønsterplanen. Delvis består den av fine ord som ikke blir satt ut i livet, delvis inneholder den rammetimetall og pålegg om at små barn skal sitte så og så lenge på baken i et klasserom. Det finner jeg motbydelig, sier Rune L. Hansen. Familien bor på et lite småbruk. De sliter økonomisk, og hevder at tvisten med kommunen har tappet dem både for penger og krefter. - Vi er svertet og fremstilt som uansvarlige. Jeg ber om respekt for det vi gjør, sier Hansen.
     Skyggesider.
     Til høsten skal 7-åringen Idun begynne på skolen. Ifølge lovverket. Foreldrene vil holde også henne hjemme. Det samme er de innstilt på å gjøre når skoleklokka klinger for Gudmund (3) og Frøydis (1). - Jeg tror stadig flere oppdager skyggesidene ved skoleverket vårt. Interessen for hjemme undervisning er stor, sier Rune L. Hansen."

Og i billedteksten:
     "BOIKOTTER: - Barna har det best hjemme, mener Trude Skjærvik, med minstejenta Frøydis (1) på armen, og Rune L. Hansen. De holder Balder (9) hjemme fra skolen, og må snart møte i retten anklaget for brudd på grunnskoleloven."

Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     N-7360 Skaun.
     Tlf./fax: 72864114.

PS-VEDLEGG:
     Jeg vedlegger SDNR15, som jeg tror du vil forstå. Det er et brev "Om hjemmeundervisning og Jantelov" som ble tilsendt dagsavisen "Trønderbladet" (red. i Melhus kommune ved Trondhjem) 07.04.1994. Jeg vet ikke om de tok brevet inn på trykk.

***

 Skaun, 22.04.1995.

Til :
     Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,
     Landbruksavdelingen,
     Statens Hus,
     7005 Trondhjem.

Deres ref.: 95/01055 OWE/-548.404.
Vedr.: Søknad om produksjonstillegg for dyrking av for i fjellet.

Henviser til deres brev til meg datert 07.04.1995, vedr. overnevnte.

Dere henviser til "Forskrift om produksjonstillegg for dyrking av for i fjellet" § 3, og dere konkluderer i deres brev med følgende: "Etter vurdering har vi kommet fram til at bruket ikke er veiløst, og en kan heller ikke si at veien ikke er farbar med traktor om vinteren. Av den grunn er du ikke berettiget produksjonstillegg for dyrking av for i fjellet."

Til dette vil jeg her komme med noen opplysninger som kanskje gir dere bedre orientering og kanskje endrer deres konklusjon:

Bruket her er veiløst om vinteren, når det ikke blir brøytet med traktor ifra vinterens begynnelse. Den iøvrig bratte og svært så dårlige veien her blir da liggende 1-2 meter under sneen! F.eks. var en av våre naboer på vei hithen med sin traktor med plogskjær på for ca. en uke siden, for å levere oss noen esker med frukt, - men han måtte fullstendig gi opp helt ved gårdsveiens begynnelse, traktoren hadde ikke nubbsjangs til å komme frem noe i det heletatt. Og da var det slett ikke som værst. En annen nabo har imidlertid kommet frem når forholdene var periodisk gunstigere, med en riktig så kraftig og stor traktor. Jeg spurte ham forleden dag, hvorvidt han mente veien hithen er farbar med traktor om vinteren. Han sa det måtte være et tolkningsspørsmål. Han sa og at han ikke alltid om vinteren iallfall ville kunne komme frem hithen.

Nu har ikke veien hithen vært brøytet siden januar-februar i år. Selv har vi heller ingen traktor, og er avhengig av at andre kan brøyte med kraftig traktor for oss hele vinteren ifra vinterens begynnelse. Da får vi enslags vintervei hvis brøytingen er iherdig, - for ellers fyker den fort bort vekk igjen.

Så jeg undrer bare nu hvorvidt disse opplysningene, som jeg underskriver på riktigheten av, kanskje endrer deres konklusjon?
 

Avs.:
     Fam. Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.
     Tlf.: 72864114.

***

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww