20100511-Anke-til-HR-sivil-begj-fra-RLH

-- 20100511-Anke-til-HR-sivil-begj-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) -

RLH: Avsendes natt til 11.05. 2010 pr. e-post. Pluss med underskrift til Gulating lagmannsrett 26.05. 2010.

Til:
Norges Høyesterett, e-post: post@hoyesterett.no
(Postboks 8016 Dep, 0030 Oslo.)
Og Gulating lagmannsrett, e-post: gulating.lagmannsrett@domstol.no

Fra:
Rune L. Hansen, e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
5568 Vikebygd

Dato: tirsdag 11. mai 2010, Tindeland.

Anke
til Norges Høyesterett,

av Kjennelse avsagt 23.02. 2010
i Gulating lagmannsrett
saksnr. 10-010785ASK-GULA/AVD2

Ankende part: Rune Leander Hansen Selvprosederende

Ankemotpart: Trude Monica Hansen Advokat Trond Hjelde

---

Anke av sak nr. 10-010785ASK-GULA/AVD2.

Kjennelsen datert 23.02. 2010 fra Gulating lagmannsrett ble forkynt for ankende part 12.04. 2010. Anken er således rett-tidig fremsatt.

Retten bygger i sine premisser på usanne påstander og er gjennomgående diskriminerende både overfor far og barna. Dette er forhold som iallfall må betegnes som grov feil mht. saksbehandlingen og grov uforstand. Saksfremstillingen retten viderebringer er både diskriminerende, usann og trakasserende.
Usanne påstander om at det er noe galt med fars personlighet, psykiske helse, oppførsel, omsorg for barna, etc. De bevis som har vært fremført i så måte har vært falske og sannhetsgehalten eller berettigelsen av de har ikke vært vurdert av retten.
Far har fullstendig diskriminerende blitt avfeid allerede i utgangspunktet. Like så de angjeldende barna. Dette gikk det fra rettens side fra første stund av prestisje og urett i mht. saksbehandlingen.
Dette og det at noen bevisvurdering egentlig ikke har funnet sted er og har vært alvorlig urett med lovstridige konsekvenser.
Alvorligst i disse sammenhenger er videre at retten hverken har villet ta til efterretning - hverken i henhold til Straffeloven, Menneskerettsloven eller Barneloven - at hele saks-komplekset egentlig er en straffesak, med basis i falsk dokumentasjon fremført fra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune datert 13.12. 2007 for blandt annet og særlig Fylkesnemnda i Rogaland ( ekstern ). Om kriminelle ugjerninger planlagt og utført i regi av Iren K. Hebnes i nevnte Barnevern-tjeneste, hvor blandt annet og særlig mor og hennes advokat Trond Hjelde og Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune gjorde seg medskyldige - i en sak som dreier seg om falsk dokumentasjon som basis for kidnappinger, fangehold og trakassering av barn, samt falsk familiestand, blandt annet.
Dermed videreført av retten. Retten har likesom Fylkesnemnda i 2008 uberettiget tolket sakskomplekset, dets videreførte falske dokumentasjon og påstander, oppførsel, iscenesettelser og hendelser i lys av den falske dokumentasjon. Med katastrofale konsekvenser for barna og far.
Den angjeldende falske dokumentasjon datert 13.12. 2007 var allerede i utgangspunktet planlagt og utarbeidet for en kjede-reaksjon gjennom Fylkesnemnda og retten. Dette er det lett å se hvis en er oppmerksom på det og en kjenner litt til reelle faktiske opplysninger om angjeldende familie. En slik oppmerksomhet ble imidlertid grunnleggende sabotert fra mors side. I blandt annet et tilsvar datert 17.11. 2009 i Haugaland tingretts sak nr. 09-172387TVI-HAUG fra mors advokat Trond Hjelde ( ekstern ) står derfor typisk nok følgende: "Far har ikke fått medhold i noen av avgjørelsene, bortsett fra formelle saksbehandlingsfeil."
Dette - denne kjede-reaksjon på nøyaktig den samme falske dokumentasjon - har underveis i hele angjeldende saks-kompleks vært en gjenganger og det typiske og eneste i mors advokat Hjelde sin argumentasjon. Det er ingenting annet enn den angjeldende falske dokumentasjon og videreføringer og iscenesettelser og påstander i forhold til den som har vært fremført fra mors side for retten og representanter for myndighetene, - samtidig med kidnappinger, fangehold og kneblinger av barna. At det i eller for Fylkesnemnda eller retten ikke har vært reell saksbehandling eller bevisbehandling har retten ikke gjennomskuet, eller iallfall fullstendig uberettiget sett bort fra.

Far har i alle år på en trygg, solid og vellykket måte, til alles glede og tilfredshet, vært hovedansvarlig for den daglige omsorgen og forsørgelsen av samtlige av barna, inkludert også deres lovlige og vellykkede hjemmeskole. På alle måter vellykkede og veltilpassede barn. Disse faktum til tross trakasseres, trues, tvinges og mishandles far og barna av motparten og av rettens forhastede slutninger.
Det dreier seg fra motpartens side på ingen som helst vis og barnas beste, men om krig-førende å til-intetgjøre far. Hvilket saks-komplekset ikke bare har vært preget av, men fullstendig gjennomsyret av.

Det har nu gått mere enn ett og et halvt år siden far i det heletatt har hatt kontakt med 5 av de angjeldende 7 barna sine, og 4 måneders tid siden de to øvrige. Retten kan neppe sies å ikke ha visst at det kom til å gå slik. Barna har konsekvent og totalitært vært fangeholdt og holdt borte fra sin skole og sitt liv efter hver kidnapping. Dette har retten vært informert om.
Forsøkene underveis fra fars side på kontakt, dialog og samvær med barna, like som med mor, og fra barnas side med far, forsøk som alle har vært både saklige og sindige, har konsekvent blitt nektet, hindret og bortforklart eller sabotert med løgner og lureri fra mors side. Endog også så grovt forløyet fra mors side at hun med sin advokat overfor retten har påstått av far ikke har villet ha slikt noe med barna og ikke har tatt slike initiativ. Slikt lureri i forskjelige utbroderinger har hun også hatt med seg angjeldende Barnevern-tjenesten på.

Det er på tide og en nødvendighet at retten undersøker alle disse forhold nærmere og i så måte det kan bli reell saksbehandling, av de reelle forhold.
Barn skal ikke kunne bli fratatt og miste sine foreldre og foreldre sine barn og livets rett uten mulighet for rettsbehandling. Slikt noe og det som har skjedd i dette saks-komplekset er sammenlignbart med flerfoldig mord og det som verre er.
Misbruk av lov og rett på et eller få punkter kan utarte i meget alvorlige og uhyrlige konsekvenser. ("Liten tue kan velte store lass.") Det bør også være (og er vel også?) rettens oppgave å påse at slikt noe ikke forekommer.

Retten kan og bør undersøke fars politi-anmelselse av den falske dokumentasjon og dens konsekvenser ( ekstern ). Politi-anmeldelse nr. 11059001, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, påtale-ansvarlig Thor Buberg, tlf. 52 86 81 15.
Kjernen i hele saks-komplekset, som jeg tidligere om og om igjen har gjort oppmerksom på, men som dog ikke har vært eller blitt noe som helst estimert.

Retten har i hele dette saks-komplekset gjort unnlatelser, vurderinger, diskrimineringer, trakasseringer, forhastede slutninger, krav og ødeleggelser som retten ikke har rett til og ikke skal ha rett til. (Endog kjepphøye vurderinger av fars personlighet og personlige egenskaper, endog motsatt psykiater Hans Olav Tungesvik.) Retten skal ikke stå i regi av urett, ondskap og misbruk av lov og rett.
Og det er ikke Iren K. Hebnes eller noen sine løgner som skal frata barna deres far, skole, hjemsted, integritet og identitet.
De angjeldende barna sitt beste er ganske enkelt å kunne få ha et likeverdig forhold til sine besteforeldre og til sine foreldre. Dette har hele veien vært deres ønske og er det fortsatt. For ikke å forurette eller skade barna barna videre er det også en nødvendighet. Det er dessuten hva gjeldende overordnede lov-bestemmelser sier. Disse lov-bestemmelser, som verner om barnas beste, kunne vært respektert uten å frata barna noe som helst. Nu har den urett som har skjedd desto mere nødvendiggjort blandt annet lovbestemt gjenopprettelse.
Hvordan skal retten nu kunne rette opp den urett som har skjedd? Og vil retten forsøke, eller stadig la uretten råde?
Rettens allerede begåtte feil i dette saks-komplekset blir ikke mindre synlige og tydelige med tiden.
Eller tror retten at for eksempel Straffelovens § 215 og § 216 ikke mere gjelder?

-- § 215: "Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."
-- § 216: "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."

Eller Straffelovens § 110:
"§ 110: En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.

Eller Straffelovens § 120:
"§ 120: Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

Osv.!

Den 14.07.08 fattet også Haugaland tingrett kjennelse om midlertidig avgjørelse, hvor det ble fastsatt at mor skal ha daglig omsorg for barna inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse. En kjennelse som egentlig var alt annet enn midlertidig og som egentlig opprettholdt og videreførte kidnappingene og fangeholdene og trakasseringen av barna. Denne kjennelse momentant fra Haugaland tingrett sin side efter tre dager forut å ha fått en slik begjæring fra mors side ( ekstern ), med ingenting annet enn den angjeldende falske dokumentasjon som fremlegg.
Videre har alt hva som har skjedd som sagt vært en kjede-reaksjon med samme utgangspunkt.

Da far underveis langt på vei fikk presisert og fremlagt saks-forholdet for retten var det fra rettens side gått såvidt mye prestisje, stiv-sinn eller annen urett i saken at saksbehandlingen ble derefter.
Haugaland tingrett både kunne og skulle ha håndtert saken og saksfremlegget annerledes.

Særlig angjeldende saksomkostninger må følgende iøvrig sies:
Motpartens falske dokumentasjon og videre iscenesettelser og deres konsekvenser har frarøvet far også de økonomiske muligheter for livsopphold og fremtid. Alt slikt er tilsiktet via falsk dokumentasjon fremført fra mors og angjeldende Barnevern-tjeneste sin side overfor NAV (og blandt annet Skatteetaten) blandt annet redusert til et nivå langt under muligheter for livsopphold. Falsk dokumentasjon har hele veien fortløpende av motparten blitt brukt overfor representanter for myndighetene (politiet, retten, NAV, etc.) i krig-førings kriminelle hensikter. Før mors kidnapping 03. april 2008 var far hovedansvarlig for familiens økonomi og disponerte med sin uføretrygd og barnetrygden oppmot 40.000,- kroner måneden utbetalt fra NAV, hvilket underveis av disse årsaker av NAV ble redusert med mere enn 80 %, til dagens mellom seks og syv tusen kroner måneden utbetalt fra samme NAV. Som sagt en økonomi uten muligheter for livsopphold eller fremtid - og som også sånn sett mishandler barnas far, hjemsted, skole og fremtid. I tillegg ble far fullstendig uforskyldt via NAV på alle måter ellers utplyndret, og gjort til en tigger og sosialklient. Fra å være far og forsørger i og for familien på en trygg, vellykket, solid og god måte i alle år. Dette fallet, denne utplyndringen, bare en av de mange katastrofale konsekvensene av rettens medskyldighet i motpartens kriminelle virkemidler og tilsiktede hensikter. Ikke bare at barnas far skal til-intetgjøres, men også deres hjemsted, skole, integritet og identitet. For å sikre en optimal fullstendig til-intetgjørelse av deres far. Forutsigbart, uunngåelig med rettens delaktighet i opplegget, og tilsiktet ifra begynnelsen. 2 + 2 + 2 = 6. Enkel matematikk. Med hensyn til det økonomiske skreddersydd med presisjon, i forhold til samvær, for å nå samme mål. Og far skal sånn sett i beste eller verste fall reduseres til en besøkspersjon for barna, mindreverdig i forhold til hvem som helst annen. Og både Straffeloven, Menneskerettsloven og Barneloven ikke være gjeldende. Med andre ord trakassering og kriminelle uhyrligheter fra ende til annen, med misbruk av lov og rett i høysetet. Og da ikke minst med hensyn til tilsidesettelse og forbigåelse av de overordnede lov-bestemmelser.
Dette er et av de faktiske forhold som sier at det er uberettiget å ilegge far å betale saksomkostninger. Om det da ikke er viktig for retten videre å vise barna og verden en snarest mulig total utryddelse av barnas far, liv og fortid.
Videre også det forhold at da far 06.11. 2009 (eller egentlig 30.10. 2009) fremmet sin begjæring for Haugaland tingrett om en midlertidig avgjørelse ( ekstern ) var det i daværende livstruende situasjon på vegne av de angjeldende barna og far, hvor nettopp, far bekjent, en slik begjæring til Haugaland tingrett var det eneste rette å gjøre, i håp om snarlig positiv reaksjon fra tingrettens side. Haugaland tingrett forholdt seg uberettiget negativt og sen-drektig til begjæringen. En positiv snarlig avgjørelse fra Haugaland tingrett sin side antok far at ville kunne bli rettskraftig.
Da det ble mulig for far å fremsette en tilsvarende begjæring 09 12 2009 om midlertidig avgjørelse til Gulating lagmannsrett i forut pågående sak ( ekstern ), ble det gjort. Det var ikke og er ikke berettiget å sammenblande de to saker for retten, selv om de omhandler samme saks-kompleks.
Kjennelsen datert 04.12. 2009 fra Haugaland tingrett som avviser begjæringen sammenblander utgangspunkt, tid og de to saker. Hvorvidt begjæringen ble berettiget saksbehandlet og avvist og av Haugaland tingrett er far i tvil om. Derfor inneholdt min anke datert 17.12. 2009 ( ekstern ) i påstands punkt 5 følgende formulering: "Gulating lagmannsrett gjør så godt de kan for å rydde opp i dette saks-komplekset."
Gulating lagmannsrett gjorde uberettiget det motsatte i begge disse saker. Da uansvarlig sent kjennelse fra lagmannsretten datert 23.02. 2010 ble gjort i herværende sak ( ekstern ) ble avvisning gjort med utgangspunkt og begrunnelse i ubegrunnet Høyesteretts kjennelse datert 25.01. 2010 i hovedsaken ( ekstern ). En kjennelse fra Høyesterett som for far og de angjeldende barna oppfattes og oppleves som, og er, et justismord, og som gjorde en uberettiget dom datert 08.05. 2009 fra Haugaland tingrett ( ekstern ) rettskraftig. En dom som også har sin basis i fordommer i den angjeldende falske dokumentasjon og dens iscenesettelser og konsekvenser, og som ikke fattet de egentlige konsekvensene av sin dom. Uten reell saksbehandling hele veien. Høyesteretts kjennelse 25.01. 2010 i hovedsaken og dens forutgående uhyre forskrekkelige, diskriminerende, ensidige, trakasserende og mangelfulle saksbehandling i samme Gulating lagmannsrett var, kan en mistenke, hva lagmannsretten ventet og mere enn håpet på. Det er trist å måtte erkjenne og erfare, også ikke minst for barna, at de interne problemer som for tiden befinner seg i norske rettsvesenet, har uhyre katastofale konsekvenser for oss andre. Uansett om lagmannsrettens kjennelse med avvisning i herværende sak kan sies å falle innenfor lov og rett eller ikke, så er dog dens krav om saksomkostninger fra far ikke berettiget.
Angående saksomkostninger henvises til Tvistelovens § 20-2, punkt 3 a, b og c. Det er således helt urett å ilegge far å skulle betale saksomkostninger.

Som følge av hva som her er anført og anket nedlegges hermed, med forbehold om ytterligere anførsler, følgende

påstand:

Primært:
Høyesterett eller Høyesteretts ankeutvalg rydder opp i dette som best lar seg gjøre.

Subsidiært:
Hvis anken forkastes ilegges far Rune L. Hansen ingen saksomkostninger.

* * *

Med hilsen fra

Rune L. Hansen,
tirsdag 11. mai 2010, Tindeland.

Kopi pr. e-post til:

- Fars advokat Tone Thingvold, e-post: tone@torstrup.no - mob-tlf. 9209 2447, Advokatfellesskapet Torstrup § Grøsfjeld, St. Olavsgt. 6, 4005 Stavanger, Postboks 140 Sentrum, 4001 Stavanger. Tlf. 51 84 47 70. Telefax 51 84 47 71.

- Frøydis sin advokat Lill Hege Furulund Høimyr, e-post: lh@advokat-hoimyr.no - mob-tlf. 93 05 16 16. Advokatfirmaet Høimyr, Karenslyst Allè 8 B,0278 Oslo. Tlf. 23120635 (direkte). Telefax 23120510. E post: post@advokat-hoimyr.no

- Mors advokat Trond Hjelde, e-post: advokattrondhjelde@broadpark.no - p.b. 267, 5501 Haugesund.

---