20111020-oppdatert-politi-anmeldelse-fra-RLH.html

-- 20111020-oppdatert-politi-anmeldelse-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --- dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Avsendes (med vedlegg) pr. e-post natt til 20.10. 2011, pluss pr. fax samme dag uten vedlegg til politiet.

Til:
Politiet, og til norske myndigheter (i selvfølgelig åpenhet)
via
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, til Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001
pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no og (uten vedlegg) fax 52868075
Og pr. e-post til: Statens Innkrevingssentral (SI), NAV, Skatteetaten Vindafjord (via Fylkesskattekontoret skattvest@skatteetaten.no) og Kontoret for voldsoffererstatning

Fra:
Rune L. Hansen, e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
NO-5568 Vikebygd

Dato: Torsdag 20. oktober 2011, Vindafjord

Oppdatert politi-anmeldelse

Jeg henviser igjen til og utvider hermed igjen min politi-anmeldelse, gitt bl.a. anmeldelses-nr. 11384062 og 11059001.

Dette saks-komplekset har pågått veldig lenge med stadig mye og videre forurettelser og ødeleggelser involvert. Her nu skal jeg kortfattet i 9 avsnitt komme med noen redegjørelser og oppdateringer overfor politiet og norske myndigheter fra min side om hva i denne saken som sist har skjedd.

--- Avsnitt 1

Uniformert politi fra Haugaland og Sunnhordaland politi-distrikt foretok onsdag 28.09. 2011 igjen en slags hus-inkvisisjon her hjemme. Samtidig under hus-inkvisisjonen ble av politiet min datter Stauda Sofie (14 år) igjen bortført, fra her hjemme til jeg kunne ikke vite hvor. Samtidig ble også jeg av politiet igjen bortført, til kjeller-etasjen i politi-stasjonen i Haugesund, 50 km herifra. Der ble jeg holdt i fangenskap i glatt-celle i et døgn. Jeg ble samtidig igjen, som sist, fortalt at jeg er politi-anmeldt og siktet for å ha forbrutt meg mot Straffelovens § 216. I et politi-avhør samme 28.09. 2011 fortalte jeg som sist (29.06. 2011) blandt annet at en slik politi-anmeldelse er falsk og uberettiget og at også blandt annet dette politi-anmeldes fra min side. Og at det er ikke jeg som på noe vis har forbrutt meg mot eller forbryter meg mot Straffelovens § 216. Det er det motparten som har gjort og gjør. Hvilket jeg blandt annet og særlig også har politi-anmeldt motparten for.
Flere dommere som har vært involvert i dette saks-komplekset er fra min side politi-anmeldt og begjært straffe-forfulgt.
Disse dommere har på flere vis vært sentrale og delaktige i de forbrytelser jeg og mine umyndige barn og vår familie har vært og er utsatt for.
Alle mine vesentlige påstander i min politi-anmeldelse har jeg solide beviser for. Også denne.

Med hensyn til Straffelovens § 216 vil jeg her kort gjenta hva jeg tidligere i dette saks-komplekset har redegjort for. At
"
Sentralt i min politi-anmeldelse er blandt annet Straffelovens § 216 og § 223.
Straffelovens § 216 går slik:
   "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."
   Og Straffelovens paragraf 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed") har lov-bestemt følgende:
   "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år.
"

Mine umyndige barn har nokså kontinuerlig siden 3. april 2008 vært kidnappet, fangeholdt og kneblet, under terror, trakassering, tortur og utplyndring. Flere kriminelle ansatte i den offentlige forvaltningen har vært delaktige i disse forbrytelser. De grove forbrytelsene jeg og mine angjeldende barn underveis i saks-komplekset har vært utsatt for er i henhold til Straffeloven og Menneskerettsloven veldig mange og veldig alvorlige.

Flere av de involverte ansatte i den offentlige forvaltningen driver med slik og lignende kriminell virksomhet og verner, truer, fikserer og premierer hverandre og andre på kriminelle vis. Verner, forsvarer og beskytter hverandres ulovligheter og forbrytelser.

Visse mange ansatte i den norske regjeringen og deres nøkkel-personer og nyttige "idioter" (inkludert også de som "bare gjør jobben sin") i den offentlige forvaltningen, ikke minst i rettsvesenet, tilsikter massivt for diskriminering, konflikt og justismord. Ikke for likeverd, lov og rett, men motsatt. År for år stadig verre og verre. Fordekt endrer de via stadig verre forbrytelser og forurettelser norske tradisjoner og norsk og internasjonalt folkeliv til det ugjenkjennelige. Kriminelle og deres med-spillere ser seg tjent med dette og deres ofre er veldig mange og mye som blir overtrampet og forurettet. Å motstå dette krever veldig veldig meget - og ikke minst respekt for de felles-menneskelige menneskerettighetene. Som for eksempel:

   Menneskerettslovens V2, EMK, Art 14:
   "Forbud mot diskriminering / Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status."
   Menneskerettslovens V2, EMK, Protokoll 7, Art 5:
   "Likhet mellom ektefeller: / Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser."
   Menneskerettslovens V6, Art 23 Punkt 4:
   "Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse."

Det kriminelle terror-regime involvert i dette saks-komplekset forholder seg stort sett nokså fullstendig og omfattende motsatt til lov og rett.
Kidnapping, fangehold, knebling, tortur og trakassering av barn og foreldre er sentral og tilsiktet og nyttig politikk for et slikt terror-regime.
Grensene for deres terror og tortur er nokså fullstendig fraværende. De er vant med å komme fra det hvilkne enn grove forbrytelser de gjør. Den eneste hemning og frykt mange av de har er frykten for selv å bli forurettet og for å bli avslørt. De dreper og nærsagt hva som helst for ikke å bli avslørt, forfulgt eller forurettet. Samt også for premiering. Hvilket valg har de vel?
De mest uskyldige av de er mere eller mindre grense-overskridende grovt uforstandige, fikserte, troskyldige, naive, etc.
Mange av de verste virker som å ha et veldig dårlig og fraværende forhold både til verdens-litteraturen, historie, lov og rett.

Jeg skrev i et Dagboks-notat forleden dag, at:
"Hvordan de nu for eksempel fangeholder, torturerer og trakasserer Stauda vet jeg ikke. At de gjør det er jeg imidlertid ikke i tvil om."

At de ikke har rett til det vet jeg også.
Og at de i alminnelighet later som at de ikke forstår eller vet om eller kan lese lov og rett. Selv ikke det enkleste. De er livs-farlige. Og har nu meget lenge overfor meg og min familie vært livs-farlige.

--- Avsnitt 2

Kidnapping av barn er ulovlig og straffbart i henhold til norsk lov og rett, inklusivt menneskerettighetene. Om også kidnappingen blir gjort av en av foreldrene - eller også ansatte i rettsvesenet eller den offentlige forvaltningen. Kriminelle interesser i regjeringen og den offentlige forvaltningen i Norge påstår urett noe annet. Slik er det også i flere andre land. Blandt annet Sverige, Danmark og England. Desto viktigere å få avdekket og stoppet også slike forhold.
Det hjelper lite å ha rett når det ikke er mulig å få rett. Det kommer an på hvor en befinner seg. Ikke alle samfunn eller mennesker respekterer lov og rett.
Slike og de mange til-knyttede former for uhyre grov kriminalitet i den offentlige forvaltningen sprer seg smittsomt fort som en pest i Norge og videre i og fra Europa.

I Norge er under de nu rådende forhold forholdene i alminnelighet og stadig verre og verre blandt annet slik, at hvis et grovt urett fangeholdt, torturert, trakassert, kneblet og utplyndret barn rømmer fra fangenskapet til hjem, slik som Stauda nu så mange ganger har gjort, så blir barnet og den ene eller begge foreldrene ytterligere forfulgt, mishandlet og straffet.
Det samme skjer også hvis forelder selv hjelper eller henter sitt barn hjem.

Å frarøve et menneske sin far eller mor eller sitt barn, er sammenlignbart med et flerfoldig mord. Slik er det - og slik er det det skal være.

Dette saks-komplekset og katastrofale problemet i og for Norge handler om mennesker som klassifiserer andre mennesker som mindre-verdige og ikke-verdige. I et uhyre slags kast og forkast-system, basert på synsing og påstander. Hvor mennesker forkastes og forhandles "på løpende bånd" og behandles og forflyttes som om de er bare gjenstander. Og om uhyre grov kriminalitet, tortur og sadisme. En menneske-handel, styrt, dirigert, akseptert og tilsiktet ovenfra. Under dekke av et falskt navn, propaganda og falsk dokumentasjon. Dirigert, akseptert og tilsiktet av den politiske og offentlige forvaltningen sine kriminelle nøkkel-personer og nyttige "idioter", som selv gjør karriære på det og som ville ha blitt truet og forfulgt om ikke. Og som utkommanderer hverandre. Og som skylder på hverandre for å fraskrive seg ansvar. Og som later som om de ikke vet hva anstendighet, lov og rett er - og som ikke vil vite det. De er mere og mere vant med at hva de enn gjør av urett og forbrytelser så blir det ikke straffe- eller erstatnings-ansvar, bare premiering og bedre og mere videre karriære. Nøkkel-personene og de nyttige "idioter" i den offentlige forvaltningen verner om de og dette.

At barnets foreldre i likeverd skal være hensynsfulle overfor hverandre, og at andre skal være hensynsfulle i likeverd overfor barnets far og mor, og overfor barnet selv, er det motsatte av hva nuværende norske myndigheter ønsker og tilsikter og har som regel. Alt skal være motsatt lov og rett og motsatt barnets ønsker, rettigheter og interesser. Beskyldninger og påstander om hva som helst for å sverte og å trakassere for å fremstå som bedre enn den annen tilsiktes og premieres. Dette og slikt fremstilles som å ivareta barnets beste samtidig som barnets og foreldrenes rettigheter, som nettopp skal ivareta barnets beste, utelates og forbisees. Det hele blir groteskt som "keiseren uten klær" i H.C. Andersens eventyr. Med de utroligste kriminelle og perverse konsekvenser. Det kan være og er stor forskjell på påstandene og propagandaen og virkeligheten. Falsk dokumentasjon og Synseloven er ingen adekvat kledning. Og en urett blir ikke mindre urett av mere urett.

Gjeldende lov og rett for Norge er det få i den offentlige forvaltningen som bryr seg noe om, eller som våger å bry seg noe om. Hele dette saks-komplekset er et godt eksempel også i så måte. Et godt eksempel på at det enda ingen rettssikkerhet i Norge. Forholdene i så måte har blitt og blir verre og verre. Før dette endres til det bedre blir det fortløpende stadig verre.
I realiteten har den politiske og offentlige forvaltningen i Norge umyndiggjort sivil-befolkningen i Norge. Og da kanskje særlig i forhold til sine barn. Ikke alle har oppdaget det eller oppdager det - før det er for sent.

Et terror-regime, inklusivt departementene, rettsvesenet, politiet, etc., sine groteske forbigåelser av lov og rett inviterer ikke til respekt for lov og rett.
Ikke heller Menneskerettsloven V2 (EMK) P4 Art 2: "Bevegelsesfrihet
      1. Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å velge sitt bosted.
      2. Enhver skal være fri til å forlate ethvert land, også sitt eget.
      3. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli pålagt andre innskrenkninger enn slike som er i samsvar med lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig trygghet, for å opprettholde samfunnsordenen (ordre public), for å forebygge forbrytelser, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
      4. De rettighetene som er slått fast i avsnitt 1 kan også i bestemte områder bli pålagt innskrenkninger i samsvar med lov og begrunnet med samfunnsmessige hensyn i et demokratisk samfunn."
   Og -
   Menneskerettsloven V6 Art 12, Punkt 1:
   "1. Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til å bevege seg fritt der og til fritt å velge sitt bosted."

   For ordens skyld: Barn er også "enhver".

   Og ikke heller Menneskeretttsloven V2 (EMK) Art 5: "Retten til frihet og sikkerhet
      1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:
      a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol;
      b. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt;
      c. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det;
      d. frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;
      e. lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere;
      f. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering."

Alt av lov og rett til tross gjør de i Norge altså som de har gjort og gjør overfor meg og mine barn og min familie. Og andre.
Med fullstendig uberettigede, forhastede og kriminelle begrunnelser.
Typisk, forståelig og avslørende nok uten interesse for saklige og helhetlige perspektiver. Eller for hva som egentlig har skjedd og skjer. Eller for hva de selv egentlig gjør, og konsekvensene av hva de gjør.
Den groteske ondskap de har utsatt mine barn, meg og min familie for, og det stadig videre og videre, vitner om nokså fullstendig perverse menneskers forbrytelser.

Dette var fra min side her noen ord innledningsvis.

--- Avsnitt 3

Da jeg torsdag 29.09. 2011 kom hjem fra der hvor politiet nu sist fangeholdt meg i Haugesund skrev jeg blandt annet følgende avsnitt i mine Dagboks-notater:
"
Torsdag 29.09. 2011, Rune L. Hansen:
   Nye kidnappinger og makabre hendelser etc.

   Jeg kom hjem igjen veldig tidlig i dag, mens det enda var mørkt. Ble kjørt hjem i en politi-bil av to politi-menn. Fra tortur-kamrene i kjeller-etasjen til politiet i Haugesund, hvor jeg har vært innesperret siden tidlig i går. Tidlig i går, omtrent klokken 7.30 kom kanskje omtrent 8 uniformerte politi her og gjorde en ny hus-inkvisisjon og kidnapping med fangehold og knebling med mere. Også Stauda, som på sett og vis da omtrent tilfeldigvis var hjemme, ble kidnappet og alt det andre mere. For hennes vedkommende nu omtrent for tiende gang. Det banket på døren her omkring 7.30-tiden og hundene bjeffet og jeg gikk i underklærne for å se hva eller hvem det var. Samtidig forstod jeg det på Stauda som at hun tenkte forsvinne ut gjennom kjøkken-vinduet, fordi at det banket på døren så tidlig og det at hundene våre som bjeffet slik de gjorde virket mistenkelig. Jeg gikk straks og åpnet døren og så flere uniformerte politi, den ene spurte om jeg har Stauda her og jeg sa nei. (Stauda har seg selv her.) Derefter sa han straks idet han banet seg vei inn forbi meg at de skal foreta en ransaking. Jeg spurte om de har en ransakings-ordre, han sa nei at det trenger de ikke denne gangen. Jeg ba de iallfall være forsiktige så de ikke trampet ihjel noen av de nokså ny-fødte hvalpene som forundret og skremt befant seg flere steder på gulvet. Straks derefter forstod jeg det som at de hadde tatt Stauda i eller ved kjøkken-vinduet på utsiden. Jeg ble bedt om å kle på meg en ytter-bukse for at de skulle ta meg med til politi-stasjonen i Haugesund. Det gjorde jeg og fikk så vidt også ta på meg en ytter-skjorte og tøfler mens de voktet og nær sperret alle mine bevegelser. Jeg ville også sette på lyd-opptagere samt stenge av den bærbare pc-n jeg holdt på å skrive med da de kom så overraskende plutselig, men det ble jeg hindret og nektet. Dere vil ikke at jeg skal dokumentere det som skjer, sa jeg. Derefter spurte en av de om jeg kan finne frem skoene til Stauda, fordi, som han sa, Stauda befant seg bar-fot utenfor kjøkken-vinduet. Jeg sa på sett og vis at det kan Stauda selv gjøre. Derefter forlangte de at jeg skulle gå med de bort til den ene politi-bilen ved inn-gangen til eiendommen vår, hvilket jeg gjorde. Litt efterpå ble jeg fraktet i bak-rommet til den ene politi-bilen til kjelleren i politi-stasjonen i Haugesund og fratatt de få tingene jeg hadde i lommene og plassert i en glatt-celle. Først fikk jeg telefonere fra ekspedisjonen der og veksle noen få ord med en advokat før jeg ble plassert i glatt-cellen. Jeg sa til advokaten at jeg har indikasjoner på at de ikke kommer til å slippe meg fri levende denne gangen. Noe senere på dagen fikk jeg beskjed om at advokaten ønsket å snakke med meg og ledsaget til telefonen i ekspedisjonen. Advokaten sa han hadde snakket med den i politiet som hadde saken og at vedkommende hadde sagt at politiet ønsket et avhør av meg og at jeg derefter ville bli sluppet fri. Jeg tror likevel ikke at de kommer til å slippe meg fri, sa jeg. Politi-bilen stoppet en kort stund underveis både i Isvik og i Aksdal, uten at jeg vet riktig hvorfor.
   Dette var altså hva som skjedde tidlig i går og siden har jeg ikke sett Stauda eller hørt hverken fra eller om henne. Og nu er jeg altså hjemme igjen, efter et døgn i tortur-kammer der i Haugesund. Jeg visste ikke hvor lenge de kom til å holde meg innesperret eller hva de videre kom til å gjøre med meg. Bortsett fra torturen med og i en slik innesperring var det ikke meget annet enn et avhør hvor jeg svarte på noen diverse spørsmål som skjedde der. Jeg hadde ikke briller med meg, men forhåpentligvis det samme som ble ned-skrevet ble lest for meg og aksepterte jeg å underskrive på. En kopi av dokumentet ville de ikke gi meg og har jeg ikke rett til, sa de. Litt derefter gav en av politiets jurister beskjed om at jeg kunne slippes løs straks det var tatt fotografier av meg. Lenge efter avhøret ble jeg av politiet, to unge politi-menn, nærsagt til min overraskelse kjørt hjem denne gangen. Jeg trodde fra første stund ikke i det heletatt de hadde tenkt å slippe meg fri igjen denne gangen. Men det gjorde de altså likevel. Men jeg ble torturert til å gjøre noe de forlangte av meg før de ville slippe meg ut derfra. Dette interessant nok og skal jeg efter hvert komme mere tilbake til. Det handlet om at de ville og forlangte å fotografere meg i et spesielt rom i kjelleren der før de ville slippe meg fri. Jeg ble ledsaget til rommet der og bedt om å sette meg i en spesiell stol der og de fotograferte med diverse spesial-utstyr som så ut til å kunne være noe av justis-minister Storberget sitt "leketøy".
   Derefter ledsaget til glatt-cellen igjen, men nu til en annen glatt-celle, nokså helt lik den første. Samtidig sa de at jeg nu ville slippes fri, men at de (en kvinnelig politi) først bare skulle underskrive noen papirer så det hele var helt i orden. En stund efterpå kom hun og sa at bildene ikke var bra nok og at jeg måtte samarbeide mere og bedre for å få tatt nye bilder av meg før jeg kunne slippes fri. Jeg gav uttrykk for at de nu kunne være fornøyd med de bildene de hadde tatt og ganske enkelt slippe meg fri. Det sa hun nei til og at jeg ikke slipper fri før de får tatt nye bilder av meg. Selv om jeg egentlig er løslatt og fri til å gå så lar de meg ikke gå før de får tatt nye bilder av meg, sa hun. Og det sa hun videre underveis flere ganger, omtrent en gang hver time da jeg ba om å få orientere "min advokat" og min mor eller familie om hvor jeg befant meg og situasjonens alvor. Hun sa jeg er myndig og derfor ikke får snakke med min familie og at jeg heller ikke får snakke mere med min advokat iallfall ikke enda. Og at de holder meg innesperret inntil jeg samarbeider om at de får tatt nye og bedre bilder av meg. Og at straks jeg går med på det blir jeg sluppet fri, men ikke før.
   Først sent på kvelden, antagligvis omkring 23-tiden, fikk jeg gitt beskjed om at jeg går med på deres trussel. Flere timer senere kom de og sa de kunne ta nye bilder av meg, hvilket jeg lot de gjøre, tvunget til det. Ikke lenge efterpå ble jeg tilbudt å kunne bli kjørt hjem, hvilket jeg selvfølgelig straks sa ja til og at var det minste de kunne gjøre og rett i all uretten de nu holdt på med. Noe av det første jeg la merke til da jeg kom hjem var at hundene og hvalpene enda var i live. Og at to bærbare pc-r, de to mest i bruk, pluss tre lyd-opptagere og en minne-pinne, var borte. Med andre ord hele mitt daglige kontor og kontor-arbeide med brever og det meste alt annet bort vekk. Samt dermed også min Internett- og skrive- og e-post-mulighet etc. bort vekk. Helt bort vekk. Som også Stauda. Som nu sikkert nok igjen har opplevd noe meget forskrekkelig.
   Hele dagen i går der i tortur-kammeret gikk jeg rundt og rundt i den 2 x 3 meter flate betong-cellen. Jeg gikk den gråe lange mil. Dette og diverse skal jeg også komme tilbake til.
(...)
Mange års arbeider, fortid, skriving, dagboks-notater, studier, registreringer, arkiveringer, etc. i det elektroniske utstyret politiet nu har stjålet med seg herfra.
Vil de gi meg det tilbake igjen? Og i så tilfelle når? Hvis jeg får det tilbake igjen blir det endel arbeide med synkroniseringer etc. i forhold til de nød-løsninger jeg nu imens må se om jeg klarer å få til. Dessuten blir alt av også mine private passord de nu har tatt seg tilgang til ubrukelige videre fremover, og jeg må jo snarest mulig nu med små hjelpemidler forsøke å få endret passordene (til f.eks. min Facebook-konto, e-post, etc.). Dermed er jeg uansett nu ytterligere mere kneblet og isolert. Og alle andre som følger med i saken og hva som foregår hindres og nektes dermed også sin orientering og informasjon. Er alt dette nu også fullstendig fra-stjålet meg og min familie og vårt samfunn? Og hva klarer jeg inntil videre å mobilisere av nød-løsninger?
På så forskjellige vis syke, kriminelle greier et slikt politi arbeider med, motsatt lov og rett.
Og at de har gjort og gjør Stauda ytterligere ondt, også både nu og videre for hennes liv, er det absolutt ingen som helst tvil om.

Frøydis ble efter hvert så terrorisert, trakassert, truet og torturert at hun ikke mere våget hverken å komme hjem eller å ta kontakt med meg. Og det ble hun på så forskjellige vis premiert for. Det samme som før det underveis hadde skjedd en efter en med Trude (min kone) og de eldste barna. Stauda kom likevel videre om og om igjen hjem igjen. Og her har de alle fortsatt klærne, lekene og sakene sine - og vårt hjemsted. Det hjemsted som vi sammen har foredlet og bygd og er veldig så glad i og for. Sammen i omtrentlig ingenting annet enn glede og fryd hver eneste dag og stund, fra livets første stund for barna sitt vedkommende. Inntil Iren K. Hebnes og hennes med-spillere angrep oss. Med alle sine kriminelle perversiteter.
Vitner og beviser skal ikke overleve, er på kryss og tvers med tydelighet deres hensikt. Bare falsk dokumentasjon og ødelagte eller til-intetgjorte mennesker.

Er jeg nu konkret også nokså fullstendig fratatt både retten og mulighetene til å skrive og til å arbeide med og via pc?
De hele veien nokså fullstendig knebler mine barn også. For å si det veldig veldig meget mildt.
Jeg har blandt veldig mye annet av brever og dokumentasjon i de mine pc-er de nu har beslaglagt under sin hus-inkvisisjon et halv-ferdig brev til politiet om ytringsfrihet, knebling og personvern. Tanke-vekkende også det. I tillegg har jeg i disse pc-er blandt annet og særlig en veldig omfattende mengde med dokumentasjon på og beviser for det norske terror-regimet sine kriminelle virksomheter i regi av ansatte i den politiske og offentlige forvaltningen. En stor andel av et meget stort og omfattende forfatterskap og kontor-arbeide fra min side.
"

--- Avsnitt 4

Jeg hadde som sagt ikke hørt mere om disse siste forhold siden jeg kom hjem. Og heller ikke noe om hvordan eller hvorhen fangeholdet av Stauda foregår. Jeg ville antagligvis ikke fått høre eller vite noe om de så alle sammen ble drept. Det perverse i hele dette saks-komplekset og i den offentlige norske forvaltningen sin oppførsel overfor "sine fiender" er ganske så grenseløs.

Imidlertid ble jeg på forskjellig vis meddelt mere viten om disse forhold forleden dag, mandag 17. oktober 2011. Dette skal jeg snart efterpå herunder i dette brev komme tilbake til.
Først nu særlig angående visse kriminelle forhold særlig i forhold til Statens Innkrevingssentral (SI), NAV, Skatteetaten og Voldsoffer-kontoret.

--- Avsnitt 5

Et for meg overraskende brev som angår saks-komplekset og politi-anmeldelsen fra Kontoret for voldsoffererstatning (Voldsoffer-kontoret), datert 28.09. 2011, ankom meg med posten 01.10. 2011 ( ekstern ). I brevet et skriv med "informasjon om regress" med og henvisninger til Statens Innkrevingssentral (SI) inkludert.
Jeg vedlegger pr. e-post en kopi av brevet med vedlegg i sin helhet. 20110928-fra-Voldsoffer-kontoret-og-SI-til-RLH.html
Som fremgår av dette er hoved-innholdet i brevet følgende:
"
Forhåndsvarsel om regresskrav i sak om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling

Trude Monica Hansen har søkt staten om erstatning for skade påført i perioden 27. september 2008 til 17. oktober 2008.

Etter lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling har den som har lidd personskade som følge av forsettlig legemskrenking eller annen straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, eller dennes etterlatte, krav på erstatning fra staten etter reglene i voldsoffererstatningsloven.

Kontoret for voldsoffererstatning har i vedtak 29. juni 2010 utbetalt erstatning kr 50 000 til Trude Monica Hansen. Kontoret for voldsoffererstatning har funnet det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at Trude Monica Hansen er påført personskade som følge av en straffbar handling.

I henhold til dom fra Gulating lagmannsrett 17. mars 2010 ( ekstern ) er De skadevolder i saken.

Det følger av voldsoffererstatningsloven at søkerens krav mot skadevolderen går over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter loven, jf. voldsoffererstatningsloven § 15. Etter voldsoffererstatningsloven avgjør Kontoret for voldsoffererstatning om det skal søkes regress hos skadevolder og treffer i tilfelle vedtak om dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 15 tredje ledd.

Kontoret for voldsoffererstatning vurderer i dette tilfellet å søke regress hos Dem med kr 50 000.

De er å anse som part i saken i regressomgangen, jf. voldsoffererstatningsloven §§ 14 og 15, jf. § 19, se også forvaltningsloven § 2 første ledd litra e. De skal varsles, og De har rett til å gi uttalelse før Kontoret for voldsoffererstatning treffer vedtak i saken.

Som part har De også rett til å gjøre Dem kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet følger av forvaltningsloven, se §§ 18 og 19.

De gis med dette anledning til å komme med uttalelse og gjøre Deres øvrige partsrettigheter gjeldende.

Frist for å inngi merknader settes til tre uker.

KONTORET FOR VOLDSOFFERERSTATNING

Tatiana Borgersen Frode Fredriksen
konsulent saksbehandler

"

Brevet med andre ord enda et vitnesbyrd om kriminelle i dette saks-komplekset sin omfattende grovt kriminelle trakassering, på kryss og tvers fra mange kanter. Det er meg bekjent slik det i Norge forholder seg også i mange andre lignende saker - og stadig mere og mere nokså i alminnelighet.
Den offentlige forvaltningen mere og mere og villere og villere yrer av kriminelle, som uhemmet gjør som de vil! Frekkheten og falskheten synes i slike tilfeller som å være nokså ubegrenset, og å omfatte både trakassering, tortur, utplyndring og drap. Dette er noe som effektivt må stoppes. Og det må stoppes straks. Også i forhold til meg og mine barn og min familie. Vi har i dette saks-komplekset blitt og blir på det groveste angrepet og forurettet av veldig mange ansatte i den offentlige forvaltningen. Som skylder på hverandre og som sier at de ikke trenger å følge eller å bry seg om lov og rett gjeldende i og for Norge. Og som heller arbeider motsatt lov og rett.

Dette brevet fra Voldsoffer-kontoret nu også et godt eksempel på dette. Brevet henviser blandt annet og særlig til en dom fra Gulating lagmannsrett datert 17. mars 2010. Det vil si til en dom og retts-prosess i dette saks-komplekset hvor jeg og mine barn ble forurettet på det groveste. Også da særlig - som om og om igjen i dette saks-komplekset - av dommerne. Den dom og rettssak det i brevet henvises til var en av motparten iscenesatt rettssak og dom med basis i en falsk og frem-tvunget iscenesatt politi-anmeldelse fra motparten sin side. Hvor som sagt jeg og mine barn igjen ble forurettet på det groveste. Jeg gjorde og har et lyd-opptak av hele den angjeldende rettssaken i Gulating lagmannsrett. Som her et eksempel kan jeg nevne at dommeren konkluderende på slutten i rettssaken (og på lyd-opptaket) klart og tydelig sier at bare Rune og Trude selv vet om det egentlig i denne straffesaken har foregått noe ulovlig eller straffbart. Dette og alt og min uskyld til tross ble jeg straffedømt. Disse forhold ble anket og urettmessig nektet anke-behandling, samt politi-anmeldt fra min side. Politi-anmeldelsen er enda til saks-behandling hos våre offentlige myndigheter. De trenerer saken og foruretter imens videre og mere. Det også til tross for at jeg på rett og riktig vis for våre offentlige myndigheter har fremført solide beviser og dokumentasjon på hva som egentlig skjedde. Det vil si for min uskyld og for de grovt kriminelle forurettelser vi ble utsatt for - og av hvem.
Trude (altså min kone) som i henhold til brevet har søkt om og fått innvilget økonomisk voldsoffer-erstatning ble, som det fremgår av mine anker og min politi-anmeldelse og de solide beviser tvunget og truet til en slik 100% falsk politi-anmeldelse og påstand om at jeg hadde forurettet henne.

Dette har med andre ord skjedd og skjer til tross for at jeg solid har kunnet og fortsatt kan bevise både min uskyld og hva som egentlig har skjedd.

Så ser vi igjen og om og om igjen i dette saks-komplekset at når enkelte i og av politiet, påtale-myndigheten, dommerne og de andre ansatte i den offentlige forvaltningen unnlater å gjøre sine forpliktelser og sitt ansvar, men heller forholder seg til Synseloven og gjør det motsatte av gjeldende lov og rett, så blir konsekvensene mere og videre og ny grov kriminalitet og forurettelser i regi av ansatte i den offentlige forvaltningen. Og at utplyndring og til-intetgjørelse hele veien er hensikten.

Tilsiktet og hensikten ikke minst fra de angjeldende dommere sin side. De vet om dette som foregår, men både fortier det og omfortolker det med falsk dokumentasjon. Som så videre på så forskjellige vis blir utnyttet av andre. Samtidig som disse kriminelle dommerne selv tror seg å være Gud i forhold til andre mennesker og i forhold til lov og rett. Uten å følge lov og rett - og uten å tillate eller å medvirke til at lov og rett blir fulgt.

Jeg har som fremgår av min politi-anmeldelse politi-anmeldt disse og slike dommere i dette saks-komplekset. Og i så måte enda ikke fått noen reaksjon tilbake fra den norske stats-forvaltningen. Dette i seg selv, mangelen på adekvat rett og riktig saks-behandling også i forhold til dette, en meget grov urett. Som jeg også, som det fremgår av min politi-anmeldelse, har politi-anmeldt.

Hvordan den norske offentlige (inkludert den kommunale) barnevern-tjenesten forholder seg til lov og rett og med-mennesker og andre offentlige instanser, også ikke minst i dette saks-komplekset, og hvordan andre offentlige instanser og ansatte forholder seg til dette falske "barnevernet" og dets med-spillere har jeg redegjort og dokumentert endel om i min politi-anmeldelse. Også ikke minst med hensyn til hva de har gjort og gjør overfor meg og min familie og våre liv.

Dette også med hensyn til den livs-truende og livs-farlige økonomiske trakasseringen og utplyndringen vi har vært og er utsatt for. Hvor ansatte i den norske stats-forvaltningen bruker seg selv og andre og hverandre, nøkkel-personer og nyttige "idioter", til disse og slike formål. Som mord-våpen, det vil blandt annet si som våpen og redskap for terror, trakassering, tortur, utplyndringer og drap, overfor sivil-befolkningen.

--- Avsnitt 6

Jeg har som bekjent i dette saks-komplekset også blandt annet dokumentert og informert om og politi-anmeldt NAV og Statens Innkrevingssentral (SI) og Skatteetaten, og ansatte i disse offentlige instanser. At jeg for mitt vedkommende foreløbig og enda har overlevd denne deres intense kriminelle ødeleggelser og virksomhet er ingen selvfølgelighet - og har vært og er vanskelig.
Deres kriminelle angrep og påstander har vært og er mange og grove og kontinuerlige og tilsynelatende ustoppelige. Og jeg har ingen offentlig forvaltning til å ivareta mine rettigheter eller lov og rett, bare i en utrolig og livs-farlig overflod det motsatte.

For her å informere og innbefatte noe videre om denne fra min side politi-anmeldte økonomiske trakassering og utplyndring og dens sammenheng med hele politi-anmeldelsen, skal jeg her kortfattet omtale og presisere noen konkrete forhold.

Nu i den seneste tid angriper - og "unnskylder" - SI seg blandt annet med påstand om at det er dommerne i vårt rettsvesen som ikke i strid med EMK eller norsk lov og rett har vurdert at å ilegge meg økonomiske sakskostnader, konkret også av en viss bestemt størrelse. SI skylder altså på dommerne for en grov forbrytelse, økonomisk trakassering og utplyndring, som SI selv har tenkt å begå.
SI skriver konkret blandt annet følgelde til meg i sitt brev datert 20.06. 2011 ( ekstern ):
"I dom av 24. mars 2009 ( ekstern ?), 25. januar 2010 ( ekstern ) og 21. juni 2010 ( ekstern ) ble du ilagt sakskostnader. Selve ileggelsen av sakskostnadene kan ikke SI ta stilling til. Det er domstolene som tar stilling til ileggelse av sakskostnader og hvorvidt ileggelsen av disse er i strid med EMK."

Er å skylde på dommerne for dette, er det berettiget?
Både ja og nei. Både dommerne og de ansatte i SI gjør en grov forbrytelse, og skylder på sett og vis på hverandre.
Dommerne visste underveis det de faktisk visste om mine økonomiske forhold og viste heller ingen annen eller mere interesse for dette. De visste, som fremgår av retts-dokumentene, helt konkret ganske omtrentlig mine økonomiske forhold og at å bestemme at jeg skal betale saks-kostnader ville innebære økonomisk trakassering og utplyndring. Dette visste de også mere om i kraft av sin erfaring.

Både de angjeldende dommerne og ansatte i NAV og SI og Skatteetaten forholder seg med hensikt ikke efter lov og rett og de faktiske forhold.
Deres hensikt er grov kriminalitet, som jeg i min politi-anmeldelse i skriv tidligere har henvist til.
Dette er, som jeg også tidligere tilsvarende i dette saks-komplekset har redegjort for, ulovlige, straffbare forhold som jeg krever straffe-forfulgt og gjenopprettelse og erstatning i forhold til.

For ordens skyld vedlegger og henviser jeg i denne sammenheng her nu også spesielt til mitt brev til Skatteetaten datert 19.09. 2011. Men gjør samtidig oppmerksom på at jeg skriftlig har utdypet disse kriminelle forhold på flere vis tidligere i min politi-anmeldelse. For de politi-anmeldte sitt vedkommende er det mere og flere enn forbrytelser mot Straffelovens § 123 og § 4 dette handler om.
Vedlegg: 20110919-til-Skatteetaten-Vindafjord-fra-RLH.html ( ekstern ).

Når så visse av disse kriminelle i tillegg ber meg om å betale så og så mye penger for videre å klage saken for tingretten etc. blir det hele ikke mindre groteskt.
De tar fra meg nær alt jeg har av verdier, penger og muligheter for å overleve - og så ber de om mere! Som om de liksom ikke vet at det og slikt er umulig for meg. Og hva de selv og deres med-skyldige har gjort og gjør.
Disse som leker seg med mennesker langt verre enn katten leker seg med mus.

I denne sammenheng kan jeg også i det minste nevne at da prosessen mot meg og mine barn fra SI sin side ble innledet skjedde til min overraskelse blandt annet også at jeg pr. e-post mottok en jevn strøm av henvendelser fra forskjellige kreditt-selskaper med tilbud om lån av penger.
Til dette tilføyer jeg her at jeg hverken hadde eller har hverken mulighet for eller ønske om å låne penger. Men jeg har blandt annet viten om at mange i tilsvarende og lignende situasjoner blir lurt til å låne mye penger for som en konsekvens videre å bli utplyndret.
Jeg tror slike kreditt-selskaper på noe slags vis blir informert om potensielle ofre via ansatte i SI, og/eller kanskje også via retten eller andre.

Det kan iøvrig for meg synes som at også Voldsoffer-kontoret av de kriminelle i den politiske og offentlige forvaltningen blir brukt som et våpen og redskap for trakassering, tortur, utplyndring og drap.
Uansett er henvendelsen og kravet til meg også fra Voldsoffer-kontoret uberettiget og urett. Og også av den grunn umulig for meg å på noe som helst vis ønske om å innfri eller komme til å innfri. Tvert om inngår nu hermed også omstendighetene og forholdene omkring henvendelsen fra Voldsoffer-kontoret i min politi-anmeldelse.

Både dette og alt det øvrige i min politi-anmeldelse er forhold som stadig haster mere og mere.
Dette kan det ikke være noen som helst ekte tvil om.

Jeg vil hermed nu samtidig overfor enhver involvert i dette saks-komplekset uttrykke et ønske og krav om innsyn i og kopi av all saks-dokumentasjon.

--- Avsnitt 7

Nu først tilbake til omstendigheter angående politiets siste hus-inkvisjon her hjemme, forleden dag, samtidig med deres siste kidnapping og fangehold av Stauda.

Følgende skjedde og skrev jeg i mine Dagboks-notater mandag 17. oktober 2011:
"
Omtrent ved 14-tiden i dag kom to uniformerte fra politiet og stod utenfor døren her, en kvinnelig og en mannlig. Jeg var ute og ble ikke obs på de før de stod der. Jeg undret på hva de nu igjen ville. De spurte om Stauda er her og sa at hun igjen er forsvunnet. Jeg sa at hun ikke er her men at hun lenge og om og om igjen har vært kidnappet, fangeholdt og kneblet. Av de som også nu sier at hun er forsvunnet. Og jeg sa at hun er hverken forsvunnet eller gjør noe som helst ulovlig om hun er på vei hjem igjen. Tvert om. Og ikke jeg heller, som ikke hverken har gjort eller gjør det minste som helst ulovlig. Tvert om. Det er det motparten i forhold til min politi-anmeldelse som har gjort og gjør. Og som nu også har utkommandert dere til å gjøre. For det er vel deres hensikt?
Jeg forstod det på hva de videre sa at det var deres hensikt. Vi snakket i en halv-times tid eller mere. At de bedriver terror og tortur skjønner de på sett og vis noe av, men når jeg efterspør lov-hjemmel både for det og alt det andre så peker de vagt på at de er utkommandert og bare gjør jobben sin. Samme når jeg henviser til Straffelovens og Menneskerettslovens og Norges Grunnlov sine bestemmelser som de forbryter seg på det groveste mot.
De sa blandt endel annet, at "det er ingen menneskerett å få lov til å ha barn". Jeg sa at det er nettopp det det er, en menneskerett, og at hvis de ikke vet eller forstår det så er det enkelt nok å lese det i Menneskerettsloven.
De sa også at jeg kunne forvente (når som helst) at de kommer igjen og tar meg med til kjelleren på politi-stasjonen i Haugesund hvis ikke de finner Stauda.
Mine barn er fortsatt kidnappet, fangeholdt og kneblet, sa jeg, og hva har dere gjort eller gjør dere med det? Absolutt ingenting, siden begynnelsen absolutt ingenting annet enn å premiere forbryterne. Og et mere lovlydig og anstendig menneske enn meg finner dere knapt noe sted. Så hvorfor behandle oss slik, dere også? Og med hvilken lov-hjemmel?
Jeg ba de igjen, som jeg også har gjort tidligere, om å forsøke å ha et perspektiv på hva det egentlig er de holder på med. Det virker imidlertid som at alt hva jeg sier preller av "som vann på gåsen". Som at de ikke bryr seg om annet enn å beholde jobben der hvor de er ansatt.
De kjørte herfra efter en stund, i en sølv-grå sivil bil.
De sa også at de ville nevne at en nabo av meg har tatt kontakt med politiet for at hundene her har jaget hans sauer. Jeg sa at det i så tilfelle er merkverdig at vedkommende ikke først har tatt kontakt med meg om det. Og at slikt noe ikke har vært noe problem i løpet av de årene vi har bodd her (siden 2002). Og at det neppe kan være andre enn nabo Anders Sørhus.
Jeg nevnte også (om enn en bagatell i forhold til alt det andre) dette med også stigmatiseringen deres virksomhet overfor meg og min familie og vårt hjemsted medfører. Det sa de at de kan forstå.
Og blandt annet at nu blir det omtrent 11. gang at de kidnapper og fangeholder Stauda igjen, hvis det går som de har tenkt. De gir seg ikke før de får oss drept. Og ikke da heller.
Jeg efterspurte mine pc-er og det andre politiet beslagla sist da de var her, hvorfor har jeg enda ikke fått tilbake disse mine kontorer og enda ikke fått noen som helst forklaring på hvorfor de ble beslaglagt? De gav ikke noe svar på dette heller.
Da vet jeg iallfall at Stauda antagligvis er på vei hjem igjen, som jeg også sa til de.
"

--- Avsnitt 8

Mere skjedde senere samme dag, jeg ble på kvelden samme mandag 17. oktober 2011 kontaktet av Stauda. Vi hadde ikke snakket sammen eller hatt kontakt med hverandre siden hun sist (for omtrent 10. gang) ble kidnappet og fangeholdt onsdag 28.09. 2011.

Jeg skal her kort gjenfortelle noe av det hun var ivrigst på å fortelle, men gjengi meningen i hva hun sa og jeg oppfattet med tildels mine ord.

De var omtrent 8 i politi-uniform som beleiret vårt hjemsted. Politiet tvang henne med seg og satte på henne hånd-jern og kjørte henne til kjelleren på politi-stasjonen i Haugesund. Derfra ble hun bragt hen til et rom lenger opp i huset, hvor blandt annet kvinner fra "barnevern-tjenesten" i Haugesund befant seg. Der trakasserte de henne og blandt annet også fratok henne mobil-telefon. Derefter ble hun kjørt til fangehold i et såkalt "beredskapshjem" i Nedstrand i Tysvær kommune. Der har hun siden vært fangeholdt og kneblet og trakassert. Inntil mandag 17.10. 2011, da hun klarte å unnslippe.
Hun fortalte blandt annet at hun hverken spiste eller drakk noe som helst på de tre første døgn nu da de kidnappet og fangeholdt henne, og at hun ble ganske så syk av det og av hva som skjedde. Mennesker som later som om de ikke vet hvor hun bor og har sitt hjemsted og sin far og sin trivsel og sin skole og sine interesser og som later som de ikke vet at hun (og hennes søsken og far og mor og familie) har blitt og er forurettet. Og som tror eller later som de tror alt mulig galt som ikke er sant.
Hun ble på flere vis som lammet da hun igjen ble kidnappet og fangeholdt. Da hun efter hvert ble syk og sykere av ikke å spise eller drikke ble hun fortalt at det kom til å ødelegge kroppen og organene hennes innvendig, men at hun likevel fortsatt blir fangeholdt og ikke får viljen sin. Selv om de kanskje også må sende henne til sykehuset eller tilkalle lege. De sa også at hun kan få ha en viss begrenset kontakt med sin mor, Trude, og sine søsken, hvilket hun også fikk. Og at Trude har anket saken. Anket et vedtak eller noe slikt fra "barnevern-tjenesten" i Haugesund om et eller annet.
Sin far (undertegnede) og andre ble hun fortalt at hun ikke fikk snakke med eller ha kontakt med.
Stauda sa hun trenger å få snakke med advokat og har rettigheter. Ekteparet i "beredskapshjemmet" fortalte henne at hun har ingen rett til advokat før hun blir 15 år.
Stauda med sin kjennskap til Menneskerettsloven trodde at de løy eller ikke visste bedre. Og at de ikke visste at hun tenkte på sin far som advokat eller forsvarer og talsperson eller veileder, som også overfor Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Stauda har blandt annet et sterkt ønske og en bevissthet om å frigjøre seg selv og sine søsken og sin familie og andre fra fangenskap, kidnappinger, knebling, tortur, terror og utplyndringer.

--- Avsnitt 9

De kriminelle mennesker og forhold dette handler om og jeg har henvist til og politi-anmeldt må nu - og ikke siden - i henhold til lov og rett efterforskes, stoppes og stilles til ansvar for sine forbrytelser.
Videre unnlatenhet eller uforstand i forhold til dette er en veldig skjerpende omstendighet.

Hele dette saks-komplekset er fra min side fremført som en sak for Menneskrettsdomstolen i Strasbourg, som tidligere i år skriftlig gav meg beskjed om at de vil behandle denne saken "så snart som mulig" og om at de i mellomtiden forventer at jeg holder de orientert om relevante avgjørelser fra norske myndigheter sin side. Hvilket jeg forsøker og dokumenterer så omfattende og grundig jeg makter.

Som både jeg og Stauda har gjort oppmerksom på så er også Stauda nu aktivt involvert i denne prosessen.

Alt dette her nu fortsatt skrevet i respekt for saklighet, anstendighet, lov og rett.

Med hilsen fra

Rune L. Hansen, (( + underskrift ))

Torsdag 20. oktober 2011, Vindafjord

Vedlegg:
-- 20110928-fra-Voldsoffer-kontoret-og-SI-til-RLH.html ( ekstern ).
-- 20110919-til-Skatteetaten-Vindafjord-fra-RLH.html ( ekstern ).

---

Dette brevet
avsendt pr. e-post samtidig også til:

-- Skatteoppkreveren i Vindafjord, e-post via Skatteetaten Fylkesskattekontoret: skattvest@skatteetaten.no
-- NAV via NAV Kundesenter Rogaland, e-post: nav.kundesenter.rogaland@nav.no
-- Statens Innkrevingssentral, e-post: firmapost@sismo.no
-- Kontoret for voldsoffererstatning, e-post: post@voldsoffererstatning.no

---