20090115-Kommentarer-til-Utrolig-dum-frekk-Dom.html

-- 20090115-Kommentarer-til-Utrolig-dum-frekk-Dom.html <---- brevene-index.html ( ekstern ) <---- dbn.html ( ekstern )

For oversikt se særlig: Straffesak-fengslingen-av-RLH-21-10-2008.html ( ekstern ) og f. eks.: 20100406-Ang-Vedlegg-til-anken-til-HR-fra-RLH.html ( intern ) -

KOPI / AVSKRIFT av dommen - RLH, 24.02. 2010. Kommentarer av RLH pr. 12.04. 2010.

SIDE: 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 -- -- Dommen ( ekstern ) --

UFERDIG!

Kommentarer setning for setning fra Rune L. Hansen til:

Side 1 av 10:

(( Våpenskjold med norske løve med øks. ))

HAUGALAND TINGRETT

DOM

Avsagt: 15. januar 2009

Saksnr.: 08-186361MED-HAUG

Dommer: Tingrettsdommer Lars Egil Holstad

Meddommere: Kjetil Saltveit Elisabeth Vestbø

Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Øyvind Bore

mot

Rune Leander Hansen Advokat John Steinar Raknes

Side 2 av 10:

DOM

Rune Leander Hansen, er født 06.12. 1955 og bor i Vikebygd.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Rogaland er han satt under tiltale ved Haugaland tingrett for overtredelse av :

I
Straffeloven § 132a første ledd a jf annet ledd jf fjerde ledd første straffalternativ
for ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd overfor en aktør i rettsvesenet å ha opptrådt slik at det var egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak

Grunnlag:
Lørdag 4. oktober 2008, på hans bopel ved Vikebygd i Vindafjord, fikk han sin fraseparerte ektefelle Trude Monica Hansen til å undertegne prosesskriv til retten i hans favør i deres pågående barnefordelings- og barnevernssak, idet han i dagene forut for dette hadde truet med å drepe henne hvis hun ikke gjorde som han sa.

II
Straffeloven § 227 første straffalternativ
for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden fra 27.09.08 til 17.10.08, i Skoglandsvegen 108 i Haugesund, samt på hans bopel ved Vikebygd i Vindafjord, truet han med drepe Trude Monica Hansen dersom hun ikke gjorde som han sa. Utsagnet var etter omstendighetene egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

III
Straffeloven § 222 første ledd første straffalternativ
for ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik å ha tvunget noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe

Grunnlag:
Lørdag 27. september 2008, i Skoglandsvegen i Haugesund, tvang han henne til å bli med til hans bopel i Vindafjord ved å true henne med at hun ville bli drept om hun ikke gjorde som han sa.

IV
Straffeloven § 291 første ledd jf annet ledd
for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen

Grunnlag:
a)
Mandag 7. april 2008 kl. ca kl 02:30 i Grue, kjørte han med vilje sin Chevrolet personbil inn i Nissan personbil med kjennemerke HJ46342 tilhørende Glenn Alexander Jacobsen slik at Jacobsens bil ble påført karosseriskader samt knuste skiltlys.

Side 3 av 10:

b)
Mandag 7. april 2008 ca kl 02.30, i Grue kjørte han med vilje sin Chevrolet personbil inn i Citroen personbil med kjennemerke DF83949 tilhørende Terje Nordlie slik at Nordlies bil ble påført karrosseriskader samt knuste lykter.

Hovedforhandling ble holdt 12. og 13. januar 2009. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Retten mottok forklaring fra 10 vitner, inkludert fornærmede, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 8 måneder med fradrag av 87 dager for utholdt varetekt. Videre nedla aktor påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.

Bistandsadvokaten nedla påstand om at Rune Leander Hansen dømmes til å betale oppreisningserstatning til Trude Monica Hansen, oppad begrenset til kr. 100.000,-

Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes for straff og oppreisningserstatning.

Rettens vurdering

I. Skyldspørsmålet

Med hensyntagen til at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode har retten enstemmig funnet følgende faktum bevist :
(( RLH: Det er kriminell galskap å si slikt noe!))

Post IV a og b :

Tiltalte og fornærmede ble formelt separert desember 2007. Fornærmede var da gravid med termin i april 2008. Fra før har paret 9 barn sammen.

Selv om de var separert bodde tiltalte og fornærmede likevel under samme tak, dette fordi fornærmede hadde fått den oppfatning fra megleren ved Familievernkontoret at de måtte avvente rettsavgjørelse med hensyn til hvem av dem som skulle ha omsorgen for barna.
(( RLH: Det var flere grunner til at vi fortsatt bodde under samme tak efter at jeg sommeren 2007 begjærte separasjon som 17.12. 2007 ble innvilget. Den grunnen som her i dommen er nevnt er suspekt formulert, men refererer seg i beste fall til det faktum at vår fysiske separasjon for oss ikke hastet og at vi var blitt enige om først i retten og med rettens hjelp å få avgjort best mulig enighet om barnas omsorg og bosted - i henhold til bestemmelsene i Menneskerettsloven og Barneloven.))

Den 3. april 2008 - like før fødselen - tok fornærmede med seg seks av barna til en bekjent i Grue i Finnskog, Aud Signy Jacobsen, uten at tiltalte ble informert om dette.
(( Trude bortførte barna imot deres vilje og imot min vilje og uten mitt vitende. Straffeloven har bestemmelser som omhandler slikt. Kidnapping kalles det, hvilket var det som skjedde og også Trudes hensikt. Lov om barn og foreldre (Barneloven) og Menneskerettsloven (1999) har også bestemmelser som omhandler dette. Hva hun gjorde og hennes hensikt var på alle sett og vis grovt lovstridig, hvilket hun selv også visste. Straffeloven og Menneskerettsloven har flere bestemmelser som omhandler dette. Dette og hva som iøvrig skjedde ble flere ganger politi-anmeldt fra min side og ble også både politiet og retten av meg gjort oppmerksom på. ))

Tiltalte fikk imidlertid raskt vite hvor de var og i telefonsamtale med fornærmede ba han henne om at de skulle komme hjem ellers skulle det bli "et helvete på Finnskogen".
(( RLH: Dette er ganske enkelt ikke sant, hvilket fremgår av lyd-opptakene av samtlige telefon-samtaler ( ekstern ). Hvorfor retten gjengir eller finner på en slik formulering, som iøvrig det heletatt er suspekt, er tanke-vekkende.))

Side 4 av 10:

Rundt midnatt natten til 7. april 2008 kom så tiltalte uanmeldt på bopelen hvor fornærmede hadde tatt opphold. Fornærmede ringte til politiet og ba om hjelp.
(( RLH: Trude hadde selv kommet dit uanmeldt. Vi begge og alle var vi alltid ønsket velkommen dithen. Det var meg bekjent jeg som gjentagne ganger ba om hjelp og om at politiet blir telefonert, hvilket fremgår av lyd-opptakene ( ekstern ). Men politiet nektet å hjelpe meg og barna da de ankom. Det hele alt ble umiddelbart tidlig formiddag politi-anmeldt av meg ( ekstern).))

Tiltalte sa at han ville ta med seg barna hjem igjen, mens fornærmede klart gav uttrykk for at hun ville at barna skulle bli, men klarte ikke å hindre at tiltalte fant barna og at de gikk ut til bilen dels ved at de tok seg ut et vindu, dels utgangsdøren. Barna gav uttrykk for at de ønsket å reise hjem. Tiltalte tok Solborg på 2 år ut av armene til fornærmede.
(( RLH: Både jeg og samtlige av barna ville hjem igjen. Trude gav ikke uttrykk for at hun ville at barna skulle være der. Hun gav uttrykk for at hun ville at Solborg skulle være igjen hos henne. Og efter at vi skulle kjøre hjem ga hun uttrykk for at det var farlig for barna å være hjemme på grunn av Iren K. Hebnes. (Hvilket iøvrig ikke var sant.) Både jeg og alle barna visste at også Solborg ville hjem igjen. Formuleringen "tiltalte tok Solborg på 2 år ut av armene til fornærmede" er også suspekt. Far tok Solborg på 2 år ut av armene til mor, som ønsket at Solborg skulle være igjen hos henne. Formuleringen "klarte ikke å hindre at tiltalte fant barna" er også suspekt. Faktum er at Frøydis straks efter jeg ankom stod ved bilen og gråt og ville hjem og gråtende fortalte at mamma hadde tatt de med seg imot deres vilje. Og at Trude gjemte seg i et kott og tviholdt på resten av barna, som straks da døren ble åpnet slapp løs og ivrig gav uttrykk for at de ville hjem igjen. Det var Frøydis som viste meg hvor Trude hadde gjemt seg og fastholdt barna og Frøydis som åpnet døren til kottet, hvor Trude satt med dårlig samvittighet og barna glade slapp ut ifra. Det var Aud Signy Jakobsen og hennes ungdommer som forsøkte å hindre oss i å kjøre hjem, ikke Trude. Måten Aud Signy Jakobsen og hennes ungdommer forsøkte å hindre oss i å kjøre hjem på var både skremmende og ulovlig. Alt dette jeg her har sagt fremgår med tydelighet både av min detaljerte politi-anmeldelse innlevert ikke mange timene senere ( ekstern ) og av lyd-opptakene av alt som skjedde ( ekstern ). I denne sammenheng vil jeg iøvrig nevne at jeg lang tid efterpå ble bekjent med politi-dokumenter som viser at politioverbetjent Arild Austrheim ved Lensmannskontoret i Vindafjord Ølen i en rapport har en forvrengt gjengivelse av noe av innholdet i lyd-opptakene. Hva jeg her sier lar seg bekrefte av en sammenligning av lyd-opptakene og hans rapport. Politioverbetjent Arild Austrheim, for også å ha det nevnt, har vært tett involvert i hele dette saks-komplekset, på en mere enn suspekt måte. Forledet og vill-ledet til dette av Iren K. Hebnes. Samme Iren K. Hebnes som har forledet, vill-ledet, trakassert og truet mange andre involvert i dette saks-komplekset. Hun har vært og er både opphav til hele saks-komplekset og kjernen i det. Det var utvetydige trusler ifra henne som fikk Trude til å kidnappe barna, og senere i flere omganger å kidnappe og å fangeholde barna, samt til å fremføre usannheter både for politiet og retten og andre.))

Da tiltalte og barna var på plass i bilen var det kommet flere personer til for å hjelpe mor i den situasjonen som var oppstått. Tiltaltes bil stod innesperret idet det stod en annen bil foran og en bak ham.
(( RLH:

Det oppstod en anspent situasjon idet tiltalte ønsket å dra av gårde med barna, mens flere personer forsøkte å hindre dette. En person snakket med far inn et åpent vindu i hans bil og en annen person hadde et balltre fremme.

Tiltalte forklarte i retten at han ikke hadde panikk, men var bekymret. Han ba dem flytte bilene, noe de ikke etterkom. Tiltalte kjørte derfor først i den ene bilen som stod foran slik at det ble et lite sammenstøt og rygget deretter så tilsvarende inn i bilen som stod bak. Begge bilene ble påført mindre karosseriskader og knust lykt.

Tiltalte har i sin politiforklaring om dette forklart at han ville vise at han mente alvor.

Politiet ankom så stedet og situasjonen løste seg opp. Etter politiets inngripen ble barna brakt tilbake inn i boligen.

Tiltalte erkjente de faktiske forhold, men oppgav at han handlet i nødverge/nødrett.

Retten er ikke enig i at tiltalte var i en nødverge-/nødrettssituasjon.

Tiltalte skapte selv situasjonen ved at han kom uanmeldt nattestid for å ta med seg barna mot fornærmedes vilje. Tiltalte kunne i stedet forsøkt å få til en ordning i minnelighet enten samme natt eller dagen etter, han selv kunne tilkalt politiet eller gitt seg og reist tilbake uten barna. Retten legger også vekt på hans egen forklaring til politiet om at han med denne handlemåte skulle vise at han mente alvor. Slik retten vurderer det var tiltalte heller ikke utsatt for noe som kan karakteriseres som et rettsstridig angrep, jf. strl. §48.

Tiltalte har handlet forsettlig og dømmes for to overtredelser av strl. §291, første ledd, jf. annet ledd, jf. tiltalebeslutningens post IV a og b.

Side 5 av 10:

Post I, II og III :

Etter hendelsen den 7. april 2008 fødte fornærmede Tormod den 15. april s.å. Hun ble boende i Grue noen måneder, bodde deretter hos Aase Kristensen på Lygre i Nordtveitgrend i noen uker sommeren 2008, før hun i begynnelsen av august samme år flyttet til Skoglandsveien 108 i Haugesund hvor hun hadde leid seg bolig.

Barneverntjenesten hadde forut for dette fremmet begjæring om omsorgsovertagelse for barna til Fylkesnemnda ( ekstern ). I juni 2008 besluttet Fylkesnemnda ( ekstern ) å ikke ta begjæringen om omsorgsovertagelse for barna til følge forutsatt at det var mor/fornærmede som hadde omsorgen for barna. Dersom far/tiltalte også hadde del i omsorgen fant Fylkesnemnda at det da var grunnlag for å ta begjæringen om omsorgsovertakelse til følge.

Det pågikk samtidig en barnefordelingssak mellom partene hvor Haugaland tingrett den 21. juli 2008 fattet midlertidig avgjørelse ( ekstern ) hvoretter mor skulle ha foreldreansvaret og omsorgen alene. Tiltalte skulle ha samvær med barna 6 ganger pr. år med tilsyn.

Avgjørelsen ble påanket til Gulating lagmannsrett ( ekstern ) av tiltalte og advokat Trond Hjelde inngav anketilsvar ( ekstern ) på vegne av fornærmede.

Før saken avgjøres av Gulating lagmannsrett har retten funnet følgende faktum bevist:

Den 27.09.08 - midt på natten - vekket tiltalte Frøydis på 14 år og Stauda Sofie på 11 år som da var hos ham i Vikebygd. Han fortalte dem at de skulle på besøk til mor.

De kjørte fra Vikebygd til Haugesund og tiltalte parkerte ved ankomst bilen et godt stykke unna boligen til fornærmede, av tiltalte oppgitt til ca. 1 km.

De ankom fornærmedes bolig uanmeldt kl. 05.00.

Ytterdøren var ulåst slik at tiltalte og de to barna kunne gå rett inn. Fornærmede våknet av at tiltalte kom inn på soverommet hennes. Fornærmede var i utgangspunktet glad for å se ham, men ønsket ikke at han skulle komme på dette tidspunktet. Barna la seg til å sove etter ca. 30 minutter og fornærmede ble da igjen alene i stuen med tiltalte.

Fornærmede var ikke redd tiltalte til å begynne med, men han virket litt rar på henne.

Tiltalte tok så tak i henne og holdt henne fast på begge armer på sofaen/divanen.
Han spurte henne om hun visste hvorfor han var kommet, dette mens han så henne inn i øynene. Han uttalte deretter at han var kommet for å drepe henne.

Han fortalte at han hadde tapt saken, at han kunne drepe henne og heller sitte i fengsel.

Side 6 av 10:

Fornærmede ble alvorlig redd da hun mente han nå var troende til å gjøre alvor av utsagnet. Tiltalte holdt fornærmede fast lenge. Dersom hun beveget seg strammet han grepet og la også den ene foten over henne for å holde henne fast. Han uttalte at hun ikke måtte gjøre ham sint dersom hun ikke ønsket at han skulle drepe henne i sinne.

Fornærmede ble helt skjelven, men prøvde å snakke og forholde seg rolig. Han var rolig og strøk henne i håret. Han uttalte at det var fristende å gi henne en sjanse til dersom hun nå ikke ville svikte ham og være med på hans strategi. Dersom hun sviktet ham visste hun hva som ville skje. Han ville hun skulle flytte til ham i Vikebygd. I frykt for sitt liv gjorde fornærmede som tiltalte sa og hele familien dro samme dag til Vikebygd.

Fornærmede ventet imidlertid overnattingsbesøk av Aase Marie Kristensen, som skulle være med henne på et møte hos barneverntjenesten den 29.09.08. Fornærmede dro derfor tilbake til sin bopel for å treffe Kristensen.

Mens hun var i Haugesund ringte tiltalte til henne og minnet henne på at hun måtte gjøre som han sa ellers ville noe "uventet og overraskende skje" - underforstått for henne var det at han da ville ta livet av henne.

Etter besøket av Kristensen dro fornærmede tilbake til Vikebygd.

I de påfølgende dager ble det utarbeidet flere dokumenter hjemme hos tiltalte. Dokumentene er fremlagt for retten. Dette var "Tilsvar til Haugaland tingrett" ( ekstern ), "Tilsvar til Gulating lagmannsrett" ( ekstern ) samt et brev til Haugaland tingrett, som omhandler barnefordelingssaken og barnevernssaken, er datert 04.10.08 ( ekstern ) og signert av fornærmede. Dokumentene ble utarbeidet på tiltaltes PC som ingen andre fikk røre uten hans tillatelse. Fornærmede var for øvrig helt ukjent med hvordan en PC brukes. Innholdet i dokumentene er utformet i klar favør av tiltalte og det nedlegges avslutningsvis en påstand hvoretter partene sammen skal ha foreldreansvaret og omsorgen for barna. Retten registrerer også at fornærmede omtales i dokumentene i tredjeperson som "mor".

Tiltalte benektet i retten at han på noe tidspunkt fremsatte drapstrussel mot fornærmede. Han opplyste at fornærmede frivillig bestemte seg for å bli med til Vikebygd og at hun også helt frivillig var med på utformingen av de nevnte dokumenter som ble sendt retten. Hun ønsket å gjenoppta samlivet, men fryktet barneverntjenesten. Retten har i sin bevisvurdering også vurdert vitneutsagn fra datteren Frøydis Hansen om at alle virket glade og fornøyde og at den påståtte drapstrusselen fra hennes far var helt usannsynlig og at det bare var tull fra morens side. Vitnet Jacobsen beskrev for øvrig fornærmede som manipulerende og mente at hun løy og ikke var til å stole på. Vitnet Gjerde mente det ville være helt ulikt tiltalte å fremsette slike trusler.

Side 7 av 10:

Ved bevisvurderingen og det faktum retten ovenfor har funnet bevist og beskrevet har retten lagt til grunn fornærmedes forklaring, som i seg selv fremstår som svært troverdig. Hennes forklaring støttes for øvrig av en rekke andre bevismomenter.

Vitnet Kristensen forklarte at hun kom på besøk den 29.09.08, altså to dager etter den fremsatte trussel, og at fornærmede etter møtet hos barnevernet fortalte henne om at tiltalte hadde truet henne på livet. Hun fortalte at han hadde kommet kl. 05.00 om morgenen, at han hadde sagt at han skulle drepe henne og at hun måtte gjøre som han ville. Vitnet ble pålagt å ike si dette til noen. Fornærmede gav overfor vitnet uttrykk for at hun ikke var i tvil om at han mente alvor med trusselen. Etter at vitnet reiste hjem var hun bekymret for fornærmede og i en senere telefonsamtale sa fornærmede at hun var redd, at han hadde tatt henne som gissel, men at det ikke var noen fare så lenge hun gjorde som han sa.

Sønnen Balder Skjærvik-Hansen forklarte at han kom til mors bopel i Skoglandsveien for å være der i høstferien. Boligen så da ut som det var en planlagt flytting. Han hadde en mistanke om at de var i Vikebygd og dro derfor inn dit, dette til tross for at faren hadde utestengt ham fra boligen. Han fikk komme inn. Alt så ut til å være greit, men han prøvde å få moren på tomannshånd for å snakke med henne. De to gikk ut for å ta en røyk og de fikk da en kort stund sammen. Fornærmede viste da tydelig at hun var nervøs og var redd for noe. Vitnet mente hun ikke kunne bli værende der, men moren sa da at faren hadde sagt at han ville drepe henne om hun ikke samarbeidet med ham. Også sønnen ble oppfordret til å ikke si dette til noen.

Vitnet Wastian fra Krisesenteret opplyste at fornærmede hadde ringt Krisesenteret for å be om hjelp og veiledning på hva hun skulle gjøre.

Saken ble avdekket ved at både Balder Skjærvik-Hansen og Kristensen kontaktet politiet. Tiltalte ble pågrepet av politiet den 21.10.08.

Fornærmede var i første avhør forbeholden og vegret seg for å fortelle alt. Først i andre avhør fremkommer mer detaljer om hva som har skjedd.

Basert på hennes egen forklaring og flere av vitneforklaringene legger retten videre til grunn at det er tiltalte som under ekteskapet har styrt familien og vært dens ubestridte overhode. Retten har hørt episoder med at både fornærmede og flere av barna har vært utestengt fra hjemmet etter farens beslutning. Verken fornærmede eller de andre søsknene fikk da ha kontakt med den utestengte. Sønnen Balder Skjærvik-Hansen har vært utestengt fra hjemmet i to år. Tiltalte har videre bl.a. gjennomført lydopptak av hva som foregikk i hjemmet. Verken fornærmede eller barna visste hvor eller når opptak skjedde.

Side 8 av 10:

Retten har fått beskrivelser fra flere vitner på at fornærmede var undertrykt, underkuet og at tiltalte snakket stygt om henne og ikke respekterte henne. Hun var avhengig av tiltalte og beskrevet som lett å styre.

Retten legger til grunn at tiltaltes motiv med drapstrusselen rettet mot fornærmede var å gjenvinne sin kontroll over fornærmede og barna. For å oppnå dette har han handlet som beskrevet i tiltalebeslutningens post I, II og III. Fornærmede hadde på sin side på dette tidspunkt en midlertidig avgjørelse som gikk ut på at hun alene skulle ha foreldreansvaret og omsorgen for barna. Fylkesnemnda hadde for øvrig klart tilkjennegitt at vilkårene for omsorgsovertakelse var oppfylt dersom far/tiltalte hadde del i den daglige omsorgen. De dokumenter fornærmede skrev under på, jf. tiltalens post I, ville således være likestilt med å be om at barnevernet skulle ta omsorgen for barna.

Oppsummeringsmessig finner retten det således bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningens post I, II og III ved at han om morgenen den 27.09.08 truet fornærmede med at han ville drepe henne om hun ikke gjorde som han sa. Tiltalte opptrådte forsettlig og med den hensikt å skape alvorlig frykt hos fornærmede, slik at hun gjorde som han ba henne om. Utsagnet var egnet til - og fremkalte - alvorlig frykt hos fornærmede. Tiltalte var seg bevisst på hva han ville oppnå. Retten finner at fornærmede med trussel om å bli drept ble tvunget til å bli med til tiltaltes bopel i Vikebygd samme formiddag. Tiltalte var seg bevisst på at fornærmede ble med ham mot sin vilje og som følge av den like forutgående drapstrussel, hvilket også var hans hensikt. Senere minnet tiltalte fornærmede på sin drapstrussel ved at han gav uttrykk for at noe uventet og overraskende ville skje om hun ikke samarbeidet. Tiltalte opprettholdt med dette forsettlig drapstrusselen og tvangssituasjonen for at fornærmede skulle være samarbeidsvillig. Hans handlemåte var utvilsomt egnet til å påvirke fornærmede til å gjøre slik han ønsket, nemlig å signere på to tilsvar og ett brev til retten som gikk i hans favør i pågående sivile saker.

Tiltalte blir således å dømme i overensstemmelse med tiltalebeslutningen.

II. Straffespørsmålet

Tiltalte er 53 år gammel og er uføretrygdet.

Han er tidligere straffet fire ganger, men dette svært langt tilbake i tid, siste gang i 1984 for tyveri.

Tiltalte domfelles nå for å ha fremsatt drapstrussel mot sin fraseparerte hustru og ved denne tvunget henne til å bli med til sin bopel og til å motarbeide rettsvesenet ved at fornærmede under samme trussel inngav tilsvar til retten som går i hans favør. Han dømmes også for skadeverk på to biler.

Side 9 av 10:

Post I og II skiller seg ut som de klart mest alvorlige, hvor post I har en strafferamme på 5 år.

Post I, II og III henger sammen i tid og innhold. Samlet sett fremstår overtredelsene som alvorlige både i forhold det objektive innhold og til tiltaltes subjektive forhold i den angjeldende periode. Det dreier seg om alvorlige trusler og tvang i et familieforhold og er direkte relatert til sivile saker av stor betydning for fornærmede og barna. Fornærmede ble påminnet drapstrusselen og hadde denne med påfølgende tvang til å samarbeide med tiltalte hengende over seg i en periode på flere uker, helt frem til hennes sønn gikk til politiet med sin kunnskap om dette. Fornærmede beskrev perioden som om hun var i fengsel.

Almenpreventivt må det reageres strengt og retten finner at forholdene kvalifiserer til en ikke ubetydelig fengselsstraff.

Ved straffutmålingen anvendes straffeloven § 62 første ledd for samtlige forhold.

Det vises til Rt. 2002 side 846 hvor det i en mindre alvorlig sak ble idømt 90 dagers ubetinget fengsel for overtredelse av strl. § 132 a (forholdet lå i nedre sjikt av anvendelsesområdet) og for legemsbeskadigelse. Trusselen mot vitnet i den saken var ikke så alvorlig at den ville blitt rammet av strl. § 227. Det var tale om "ikke helt sjeldent forekommende tilfeller av mer ordinære og vage trusler mot fornærmede i straffesaker."

Nærværende sak er således langt mer alvorlig og ligger nærmere et saksforhold omtalt i Borgarting lagmannsrett avsagt 30.01.02 (LH-2002-908) hvor tiltalte ble idømt syv måneders fengsel, dog inkludert andre forhold - hvilket videre også er tilsvarende i nærværende sak.

Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 8 måneder som aktor har nedlagt påstand om.

III. Det borgerlige rettskrav - oppreisning

Fornærmede har fremsatt krav om oppreisningserstatning oppad begrenset til kr. 100 000,-

Skl. §3-5, første ledd, litra b, gir hjemmel for å tilkjenne oppreisningserstatning for forsettlig eller grovt uaktsomt tilføyde krenkelser eller utvist misleg atferd, bl.a. for forhold omtalt i straffelovens kapitel 21. I denne sak gjelder dette for forholdene i post II og III.

Det er i rettspraksis ikke vanlig å tilkjenne oppreisningserstatning for trusler, med mindre disse er svært alvorlige. Truslene i denne sak fremstår som svært alvorlige og er ledsaget av at fornærmede ved denne trussel tvinges til å bli med til tiltaltes bopel og oppholde seg

Side 10 av 10:

der. Fornærmede frykter tiltalte, men utover dette fikk ikke retten så veldig godt bilde av hvordan hennes hverdag nå er.

Retten finner at det skal tilkjennes en oppreisningserstatning på kr. 50 000,-
-kronerfemtitusen-

Da tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede finner retten at det ikke skal idømmes saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

SLUTNING

1. Rune Leander Hansen, født 06.12.1955, dømmes for

- ett tilfelle av overtredelse av straffelovens §132 a, første ledd a, jfr. annet ledd, jfr. fjerde ledd første straffalternativ
- ett tilfelle av overtredelse av straffelovens §227 første straffalternativ
- ett tilfelle av overtredelse av straffelovens §222 første ledd, første straffalternativ
- to tilfeller av overtredelse av straffelovens §291 første ledd, jfr. annet ledd

til fengsel i 8 -åtte måneder, jf. straffelovens §62, første ledd.

Varetekt kommer til fradrag med 87 dager pr. 13.01.09.

2. Rune Leander Hansen, født 06.12.1955, dømmes videre til å betale oppreisningserstatning til Trude Monica Hansen med kr. 50.000,- -kronerfemtitusen-. Beløpet forfaller til betaling 2 -to- uker etter at dommen er forkynt for ham.

****

Dommen skal forkynnes for Rune Leander Hansen på Åna Fengsel.

Retten hevet

Leif Egil Holstad ( + underskrift )

Kjetil Saltveit Elisabeth Vestbø
( + underskrift ) ( + underskrift )

---