--- Denne side:  db200603.html <----- hunwww.net/ekte-kristendom  ( ekstern )   

<----- forrige måned ( eksternt ) -----> neste måned ( eksternt ) -----> 

<---- saker–index.html  ( ekstern )   <---- Oversikt dbn   ( eksternt )   <---- brevene-index.html.  ( ekstern )  <---- falske-vitner.html  ( ekstern )  <---- lyd-opptakene  ( ekstern )  

---- dato denne side / måned:  

17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. - ---- 

--- Mars 2006 - Dagboks-notater, rlh, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

--- 

--09-- 

-- Dato: Torsdag 09. mars 2006: 

Det kom i posten her et bemerkelsesverdig brev i går ifra ”Barneverntenesta” i Vindafjord kommune. Vindafjord kommune er det nye navnet på den kommunen hvor vårt hjemsted er beliggende, efter at Ølen kommune ifra nyttår nu gikk inn som en del av Vindafjord kommune. Brevet har overskriften: ”Innkalling til samtale vedk. bekymringsmelding.” Under står det blandt annet at: ”Barneverntenesta i Vindafjord har motteke ei bekymringsmelding om forholda i heimen dykkar.”

Vi mottar slike brev ca. hvert 5. år. De er et vanlig brukt våpen ved nabofeider og diverse forhold i Norge. Enhver og alle i Norge kan telefonere til en kommune-administrasjon og fortelle at den eller den vedkommende eller familie har problemer som kommune-administrasjonens eksperter bør undersøke nærmere. Dermed igangsettes automatisk en slags hekseprosess imot vedkommende eller vedkommende familie. Ofte en slags skrekk-kabinett av en slags meget farlig hekseprosess, - unntatt fra lov og rett, unntatt fra moral, etikk og folkeskikk, faktisk i praksis, utfra forgodtbefinnende hos noen få enkeltmennesker sine forskjelligartede motiver, unntatt ifra det meste som har med anstendighet og rettssikkerhet å gjøre.

Folk flest som er noe voksne vet hvilket effektivt og farlig våpen disse offentlige etatene er. Enten de kaller seg Barnevernet eller Dyrevernet eller noe annet. Et brevnotat eller en telefon – som presenteres som en ”bekymringsmelding” (eller lignende ordbruk) – til en kommune-administrasjon, kan igangsette de alvorligste trusler og tiltak overfor nærsagt hvem som helst. Unndratt ifra lov og rett, unndratt ifra innsyn, unndratt ifra anstedighet.

Et meget effektivt og farlig våpen i nabofeider og stridigheter og simpelheter ute blandt folk, enda mere særlig hvis det brukes av noen som kjenner noen i byråkratiet eller Forvaltningen – som for eksempel en kommuneadministrasjon! Et enkelt, kirurgisk effektivt, mektig, omfattende og farlig våpen! Som har forferdelig meget grøss og gru i sitt synderegister – av grov terror, umenneskelighet og ødeleggelse.

Folk flest vet om dette våpen, og at det er stort og tilnærmet uovervinnelig – og mange mennesker våger seg dog på å bruke det også! Våpenet er et årvåkent system (også av angiveriets og karriærejagets og dumhetens forlokkelser) som sprer frykt, terror, korrupsjon og hemmelighetskremmeri. Bare i sjeldene tilfeller er det menneskeverdet og de fellesmenneskelige verdier til hjelp og nytte! Beklageligvis, - men fordi det er som det er. Systemet selv vil ikke ha noe annet og bedre! Heller kanskje tvert om.

---

Barneverntjenesten i Vindafjord vil – under overskriften: Innkalling til samtale vedk. bekymringsmelding – at jeg og min kone Trude skal komme og møte de ”i Vikedal torsdag 16.03. 2006 kl. 14.00. ”Barnevernkonsulentane Berit Moldesæter og Ingeborg Nyland vil ver til stades på møte.” Brevet er ”med helsing” underskrevet Iren Konstance Hebnes. Barnevernleiar. Og Ingeborg Nyland, Barnevernkonsulent.

Jeg telefonerte de i formiddag. (I går også, men da var de ikke til stede.) Dvs. en dame derfra telefonerte hit i dag formiddag, sa hun hadde mottatt beskjed om at jeg telefonerte i går og noe om hva det gjaldt. Jeg snakket med henne og det ble avtalt å endre møtedatoen til mandag 13. mars 2006 ca. kl. 10.00, i Vikedal. Hun forstod heldigvis straks at min kone trude heller burde holde seg hjemme. Hun fortalte, på min forespørsel, at det var Mattilsynet som hadde gitt de bekymringsmeldingen. Jeg gav straks uttrykk for at jeg skjønte hvorfor – og spurte om hun kjente til hva deres besøk her gjaldt og hvordan det artet seg, og om hun kjente til min svarbrev-reakson tilbake til de? Det gjorde hun ikke, sa hun. Jeg gav også umiddelbart til uttrykk at så dumme – å videreføre dumhet med enda mere og verre dumhet! – så dumme kan de vel dette Mattilsynet dog ikke ha vært?! Men faktisk. Så dumt – og til de grader selvavslørende - har dette Mattilsynet i tillegg tedd seg! Hvilket jo i dette tilfellet sier enda mere om metoder, intensjoner - og metodenes grenser.

Da jeg fortalte i telefonsamtalen noen ord om hvor groteskt inntrengende Mattilsynet plutselig ankom vårt hjemsted og vårt familielivs sfære, sa jeg og at min kone var høygravid da de kom – og at fødselen faktisk skjedde samme kvelden (dog efter midnatt) her hjemme med meg som jordmor. Efterpå kom jeg i tanker om at jeg av visse grunner sa feil dato til henne mht. selve fødselen. Fødselen skjedde egenlig flere dager efter den onsdagen 22.02. 2006 Mattilsynets to representanter ankom hjemme hos oss. Nemlig sent på kvelden den samme mandag 27.02. 2006 som vi antok dette Mattilsynet kanskje igjen kom hjem til oss, for å drepe hønsene og endene våre – som de truet med da de var her og i sitt efterfølgende brevskriv, et Varsel om vedtak, som ankom pr. post lørdag 25.02. 2006. I dette sitt Varsel skriver de bl.a.: ”I henhold til lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) § 16 har du anledning til å uttale deg før et vedtak fattes. – Frist for uttalelse settes til Mandag 27.02. 2006. – Evt. dispensasjonssøknad må sendes umiddelbart.” Fødselen skjedde tirsdag 28.02. 2006 kl. 00.40, - midt oppe i de verste angrepene ifra dette Mattilsynets representanter. Jeg husket beklageligvis litt feil – og har her nu rettet opp denne feilen.

---

Uheldigvis for Mattilsynets forhastede slutninger vedrørende fjærfeholdet hos Familien Rune L. Hansen - reagerer Familien Rune L. Hansen fullstendig annerledes enn forventet. Fordi de er, lever og arbeider fullstendig annerledes enn Mattilsynets representant antok og forventet. Tydeligvis.

Dette uventede motmæle, i form av et brevskriv datert onsdag 01.03. 2006 ifra Familien Rune L. og Trude Hansen ankom antagligvis Mattilsynet fredag 03.03. 2006. Det eneste og korte møte Familien Rune og Trude Hansen rent konkret har hatt med Mattilsynet for Haugalandet fant sted formiddag onsdag 22.02. 2006 – omtalt i nevnte brevskriv datert onsdag 01.03. 2006. Efter dette korte møtet innleverte samme avdeling av Mattilsynet inn til Barneverntjenesten i Vindafjord kommune (hjemstedskommunen til familien) en Bekymringsmelding ”om forholdene i hjemmet til Familien Rune og Trude Monica Hansen – adresse: Tindeland, N-5568 Vikebygd, Norge”. Efter dette møtet skriver og tilsender de i tillegg familien flere alvorlige brevskriv – det siste datert onsdag 08.03. 2006, ankom nu i dag, hvor de blandt annet og nokså indirekte forteller at de efter å ha lest familiens brevskriv likevel ikke vil komme og drepe familiens fjærfe! I dette siste brevet ifra Mattilsynet skriver de nærsagt at de lar meg være i fred hvis jeg lar de være i fred.

---

Mattilsynets avdeling for Haugalandet trodde kanskje de handlet klokt og riktig da de innleverte sin Bekymringsmelding ”om forholdene i hjemmet til familien Hansen” til Barnevernstjenesten i Vindafjord kommune? Klokt og riktig – og uten videre sammenheng med saken vedrørende fjærfeet som de egentlig kom for? At enhver slik videre eventuell sammenheng er og må være tilfeldig? At en slik Bekymringsmelding vedrørende vårt privatliv og hjemsted likså tenkelig kunne ha vært innlevert av nærsagt hvem som helst andre? Av for eksempel feieren, eller postmannen, eller en nabo på besøk, eller noen tilfeldig forbipasserende – eller av noen som kjenner oss?

Og hva er iøvrig i det heletatt Bekymringsmeldingens realverdi og sannhet?

Jeg undres hvilken dato de innleverte den? Jeg vet det ikke, men kan jo spørre.

Og vil de efterpå både beklage og forklare også denne sin fremferd?! Eller vil deres eneste beklagelse være deres siste brevskriv datert onsdag 08.03. 2006? Synes de ikke de har gjort noe særlig beklagelig eller dårlig? Forventer eller håper de nu kanskje (som en selvfølgelighet) at vi skal sette en strek over det som har skjedd – som om ingenting galt har skjedd?

---

Og hvem skal betale kostnadene for de rammede? For forstyrrelsene, heftelsene, truslene og skremslene – og for tapt arbeidstid og økonomiske utgifter? Og eventuelt annet? Og hvem skal betale bensinpengene for bilen til og ifra Vikedal på mandagen? Osv.?

Som om det skulle være Hageselskapet som inviterer til hagevandring hos noen som bor i Etne, eller Haugalandet Arboreets Venner som inviterer til styremøte i Djupedal! Forskjellen er stor og betydningsfull. For eksempel mht. valgfrihet mht. å møte frem eller ikke, eller mht. de eventuelle konsekvensene, truslene og kostnadene ved å velge å ikke stille opp.

Hver dag og stund er en verdifull gave for mange av oss. Slik vi velger og prioriterer å leve livet og verden! Og for mange av oss er også de økonomiske midlene og budsjettene begrensede – også reservene. Ikke bare det: Men det koster for eksempel å måtte gå ifra en svanger kvinne i nød! Eller et gråtende barn i nød! Eller rett og slett i så mange forskjellige tilfeller og omstendigheter! Hva og hvor meget det kan koste er et anliggende for den hensynsfulle nok, som vurderer verdiene og bryr seg på ekte.

Eller trodde de kanskje at våre dager og vår tid er verdiløs for oss?! Eller at de har lovhjemmel og rett til å forulempe oss, - og at det var denne sin lovhjemmel og rett de fulgte? Eller håpet de på vår overgivelse eller resignasjon? Eller hva annet? At de ikke trenger til å besinne seg og til å beskikke seg? Eller er det det at byråkratiet på mange måter har nokså mektige og ubegrensede midler, mildt sagt i sin uovervinnelighet ofte, - og derfor ille dumt nok forventer tilsvarende store midler og systemer ifra motpartens lille og engstelige side?!

--- 

***** 

--10-- 

--11-- 

--12-- 

--13-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

Jeg, Balder og Stauda kjørte til Vikedal i dag, ankom der ca. kl. 10.00 som avtalt. Det er omkring 5 mil her hjemmefra og dit. Møtet varte omkring 95 minutter. Det hele ble tatt opp med to av mine MP3-opptagere – og lyden ble krystallklar og likså tydelig som et vanlig radioprogram. Et av mange grunner oppsiktsvekkende interessant radioprogram på ca. 95 minutter! De fikk en kopi av brevvekslingen med Mattilsynet samt mine Dagboksnotater for torsdag 09. mars 2006.

Hun ene av damene der var tydelig nok både som privatperson og i sin jobs sammenheng dårlig egnet til å ha noe med barn og medmennesker å gjøre. Fordomsfull med hysteriske tendenser – og svært så usaklig. Hun har nok vært farlig og til skade for mange.

---

Noen saklige og presise første tanker vedrørende innholdet og substansen i Mattilsynet sin angjeldende Bekymringsmelding til Barneverntjenesten i Vindafjord kommune – og videre vedrørende Barneverntjenesten i Vindafjord kommune sin håndtering av saken:

---

Balder er mere moden og selvstendig (og sindig) enn vanlig for sin alder, ikke mindre. Men er mindre kuet av sine foreldre og andre enn det vanlige. Det samme er også tilfellet for hans søsken – og hans foreldre.

Jeg hans pappa blir av de fleste medmennesker betraktet og respektert – dog uten å være asosial eller usosial - som særlig selvstendig, uavhengig og integrert som menneske. Hvilket familiens livsstil og erfaringer bevitner og forteller om. Dermed skulle det være forunderlig om jeg er den selvstendige – og barna uselvstendige … Motsatt av som i det folkelige uttrykket: Som far så sønn!

Barna i vår familie læres opp i selvstendig tenkning – også i forhold til sin far.

Faktum er at alle våre barn er sjeldent meget selvstendige og lite kuet – også i forhold til sin far.

Det skal et forunderlig forskrudd og forkrøplet selvstendighetsbegrep til for å kunne oppfatte eller fortolke det annerledes! Hun ene av damene i Barnevernstjenesten i Vindafjord kommune virket tydelig nok (gav hun selv uttrykk for) i løpet av vårt møte med de som nettopp å ha bl.a. et meget forskrudd og forkrøplet selvstendighetsbegrep.

---

Mattilsynet gav i sin Bekymringsmelding (slik den ble lest for oss i møtet) uttrykk for at Rune L. Hansen syntes som å føle seg eller oppføre seg som hevet over lov og rett og gjeldne regler.

Det var og er imidlertid vanskelig å oppfatte slike utsagn, særlig ifra en offentlig tjenestemann, som annet enn grovt krenkende forsøk på svartmaling. Og som grov usaklighet med dette formål. Og som trakassering og terror.

Hensikten synes som å være å gi inntrykk av og uttrykk for at Rune L. Hansen er en asosial, hovmodig kriminell – som person og menneske. Hvilket er mildt sagt direkte og grovt løgnaktig. At vedkommende i Mattilsynet eventuelt feilaktig oppfattet Rune L. Hansen og saken slik – er ingen god unnskyldning eller forklaring.

Alle i vår familie her lever et særmerket ærlig, oppriktig og anstendig liv – i god trivsel. Ingen av oss er involvert i straffbare eller tvilsomme forhold. Ikke engang i ubetalte regninger av noe slag.

De færreste kan kanskje si det samme om seg selv og sin familie?

---

Vedkommende i Mattilsynet i sin Bekymringsmelding til Barnevernet gav også som et punkt i sin Bekymring uttrykk for at våre barn var for tynnkledde. En observasjon og et inntrykk han likeså gir uttrykk for å ha fått i sitt korte ærend inn i vår meget store hage bort til der hvor Hønsehuset befinner seg.

Dette er imidlertid usant og løgnaktig. Ingen av barna var på noe vis tynnkledde. Men om så hadde vært: Hva hadde vedkommende i Mattilsynet i så fall med det? – om han ikke samtidig også var ansatt i Barnevernet? Og om han var bekymret på alvor, - da ville han vel som folk flest (også for eksempel et Barnevern, eller postmannen – eller feieren …) ha sagt det til foreldrene som så ville ha gått inn med barna og kledd på barna bedre? (Eller foreldrene ville bedt angjeldende barn gå inn for å kle seg bedre.) Ikke et ord om noe som helst slikt sa han eller gav han uttrykk for mens han var her. Naturlig nok.

Dessuten: Faktum er at våre barn alltid har vært og er usedvanlig friske – og at ingen av våre barn noen gang har vært syke! Omtrent bortsett fra forholdsvis sjelden forkjølelse. Friskere barn og familie skal hvem som helst måtte lete lenge efter – og kanskje ikke finne! Men det kunne jo vel tydeligvis ikke vedkommende i Mattilsynet vite eller ane! Han antok naturlig nok i sitt korte møte med noen av oss (og de fleste på avstand) noe annet. At vi sånn sett har det som folk flest – eller verre. Han kunne heller ikke vite at i vår familie har vi i rikt monn både flere og bedre klær enn det som er vanlig. Heller ikke kunne han vite at vi som familie på selvfølgeligste vis alltid har vært og er kvalitativt opptatt av helse, anstendighet, utfoldelse og trivsel. Han antok og feilberegnet ubegrunnet og i vilden sky, og i ond vilje, noe annet. Eller altså han ville noe annet. Eller – han ville at noen andre skulle tro noe annet. Eller – han visste at slikt et utsagn ifra ham eller noen kunne brukes som et ganske så bestemt påskudd av noen, - av de noen som han tok kontakt med og sendte sin skriftlige Bekymringsmelding!

Hvilket jo også særdeles meget klart og tydelig sier sitt om hans eller Mattilsynets saklighet og arbeidsmetoder.

---

Et annet punkt i Bekymringsmeldingen ifra Mattilsynet vedrørende vår familie gikk ut på at barna virket tynne – eller for tynne? - underforstått utsultede eller omsorgssviktede eller noe i den retning. Hvilket også er så feilaktig som noe vel kan bli!

Våre barn er alle særdeles sterke og friske – og ikke for tykke eller for tynne! Og hva har iøvrig Mattilsynet eller andre i det offentlige med slikt noe å gjøre?! Har det offentlige i regi av Arbeiderpartiet og Stortinget planer om å innføre en ny slags rasepolitikk lignende Hitlers nasjonalsosialisme som skiller og prioriterer mellom tynne og tykke?! Da kan eller bør vel det offentlige likså godt årlig (eller oftere?) tilsende de norske husstander et spørreskjema hvor alle og enhver blir spurt om sin kjøttvekt i forhold til sin alder?! Det offentlige i regi av Arbeiderpartiets ideologi kan vel sagtens naturlig nok også vel finne på slikt – om ikke Storting, folkets syn på saken pr. idag og andre forhold hindrer det?

Vår familie spiser og lever særdeles godt og kvalitativt. Betydlig bedre enn de fleste. Selv om det økonomisk koster oss forholdsvis dyrt. Mere enn halvparten av våre innkomster går til å kjøpe mat – i tillegg til at vi også er selvforsynte med en viss mengde mat.

Med andre ord igjen: Mattilsynets vedkommende antok – likesom i hele sin øvrige Bekymringsmelding - feilaktig noe annet, og bruker absolutt ingenting som helst annet enn løgn og usannheter for å fremme sin sak. En sak som iøvrig heller ikke hadde vært noen sak om så vedkommendes Bekymringsmelding hadde vært sann på noe som helst slags sett og vis!

Alt dette er langt mere enn bare tankevekkende.

---

Jeg tror ikke det var flere punkter eller noe som helst annet anført imot oss ifra Mattilsynets eller Barnevernets side?!

Jeg fortalte til Barnevernet i møtet at saken ikke på noe som helst sett og vis er noen sak – og at det er lett og tydelig nok å se for nærsagt hvem som helst. Ikke engang om en tar Mattilsynets Bekymringsmelding på alvor. Men at den heller ikke uansett er til å ta på alvor. Den dreier seg bare om Mattilsynets vemmelige og trakasserende fremferd og metode.

Hun værste damen av de to i Barnevernets møte sa at de måtte og ville ta Bekymrings-meldingen på alvor. Så alvorlig at de faktisk anser at det er rimelig god nok grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for Tiltak i henhold til Barnevern-loven. (Barnevern-loven gir under visse forutsetninger adgang til at det offentlige Barnevernet kan iverksette visse forskjellige Tiltak.) Og at de derfor først har bestemt å innlede en Undersøkelse i vår familie – hvor de regnet med at de kom til ”å trekke frem lik ifra skapene”. De ville bl.a. snakke med barna i enerom. De ville bli bedre kjent med vår familie ved bl.a. hjemmebesøk hos oss, som ledd i en Undersøkelse som vil vedvare i inntil tre måneder. Derefter vil de igangsette nødvendige Tiltak – eller eventuelt henlegge saken. Nødvendige tiltak kunne nærsagt være hva som helst – eventuelt også å ødelegge vår familie fullstendig om nødvendig.

Jeg spurte de om de så helt og holdent bort ifra muligheten for at denne Bekymrings-meldingen eller en hvilken som helst annen Bekymringsmelding i andre tilfeller kan være tilsendt Barneverntjenesten som ledd i en nabofeide eller av andre ondsinnede grunner. Den muligheten ser de alltid helt og holdent bort ifra og som urealistisk var svaret. Dog har jeg her nu til møtet med dere med meg enkle, greie og oversiktlige dokumenter som viser klart og tydelig at Mattilsynets Bekymringsmelding er fullstendig løgnaktig og at deres motiver har vært noe ganske så annet enn bekymring, sa jeg. Det gjør ingen forskjell, sa de.

Dere har heller ikke noen som helst rett eller mulighet til å motsette dere Undersøkelsen, sa de. Dere må bare gjøre som vi sier.

Hvis ikke så truer dere med hva? spurte jeg. Vi truer ikke med noen ting, svarte hun ene og værste. Men hvis dere ikke truer med noen ting eller hvis det ikke er noen som helst trussel eller fare for oss å motsette oss deres ønsker da trenger vi vel heller ikke å gjøre som dere sier? spurte jeg. Dere må bare, sa hun. Jeg vil svært så gjerne vite hva som er risikoen, faren eller trusselen for oss hvis vi ikke ønsker å gjøre som dere sier? spurte jeg videre. Det er ingen trussel eller fare, svarte hun. Men hvorfor skal eller må vi så gjøre som dere sier?! spurte jeg igjen. Jeg vil vite hva som eventuelt kan komme til å skje hvis vi ønsker å motsette oss deres ønsker? Hun syntes som å være helt og fullstendig uvitende om dette – og sa nu at: Det må vi eventuelt snakke med lederen vår om.

Jeg hadde en viss og godt fundert følelse av at hun løy grovt. Men dette skal jeg heller komme tilbake til en av dagene.

---

En kan jo også undre:

Hvorfor og i regi av hvem har Mattilsynet igangsatt og foretatt en Undersøkelse vedrørende vårt hjemsted og vår familie? Har Mattilsynet gjort dette i regi av seg selv eller andre?

--- 

***** 

-- Angående xx: 

Vi ønsker at våre barn skal forskånes for nærkontakt med et slikt menneske som vi snakket med formiddagen mandag 13.03. 2006 i Vikedal. Hun presenterte seg som xx ifra Barnevernsavdelingen i Vindafjord kommune. Hun gjorde på ingen måte noe godt inntrykk på oss. Tvert om. Tydelig nok er hun både som privatperson og i sin jobs sammenheng dårlig egnet til å ha noe med barn og medmennesker å gjøre. Hvorfor? Hun er fordomsfull og farlig og har hysteriske tendenser – og er svært så usaklig.

-- Angående sang- og musikk-interesser i familien Rune L. og Trude Hansen:

De tre eldste av barna i søskenflokken spiller hver enkelt godt på tre musikkinstrumenter, henholdsvis tverrfløyte, krumme horn, gitar og tangentinstrumenter. Frøydis, den 4. eldste i søskenflokken, har i mange år ivrig lært å spille fiolin. Hele søskenflokken synger og danser nokså aktivt og allsidig i hverdagslivet. De har også et rikholdig sang- og musikk-bibliotek.

-- Angående familien Rune L. og Trude Hansen sitt hjemsted :

De har et idyllisk hjemsted på omkring 150 dekar, som de eier. Gnr. 119 bnr. 7 i Ølen / Vindafjord kommune – i Hordaland / Rogaland fylke. De har alle mange og aktive interesser og utfoldelsesmuligheter – innenfor og utenfor hjemstedets område. Hele familien har et nært og kjært forhold til sitt hjemsted. Husene er små og av enkel standard. Familien har rikelig med friskt, rent og godt drikkevann både ifra oppkommer og bekker på jordeiendommen – også nær ved husene. Familien bestreber seg på å dyrke mye av sin mat og medisin selv. Den omkring 150 dekar store jordeiendommen deres nyttiggjøres mere og mere på så forskjellig vis.

De arbeider mye med jorden, landskapet, planter, busker og trær. Med enkle midler, iver og entusiasme bygger de opp en slags stor eventyrskog, arboretum og planteformidling. (Henviser til familiens konsesjonssøknad.) Deres spesialområde er matnyttige planter, busker og trær ifra hele verden – i allsidig og vid forstand. De har for eksempel omtrent 40 forskjellige slags sorter plommetrær. Enda flere sorter epletrær. Mere enn 200 sorter roser. Osv. Mange sorter sjeldne og ikke så sjeldne frukttrær og bærbusker, grønnsaker, medisin-, krydder- og nyttevekster – ifra hele verden. De har iøvrig selv alltid bare brukt plante- og naturmedisin.

Når det gjelder dyrehold så har de 2 hunder, 7 katter, samt egnede steder i landskapet høns og moskusender og en stamme bier med bikuber.

De har eget naust og båt ved sjøen, samt robåt ved vannet et stykke nedforbi husene. Hele nordsiden av vannet tilhører deres landeiendom med flere hundre meter strandlinje. Både i sjøen og vannet fisker og bader de når forholdene er gode og de har tid og anledning.

-- Angående familien Rune L. og Trude Hansen sin hjemmeskole:

Et av mottoene for deres hjemmeskole er at undervisningen optimalt er umerkelig og usynlig.

-- Angående familien Rune L. og Trude Hansen:

Rune L. Hansen og Trude Hansen lever sammen i ekteskap. De er begge far og mor til samtlige av de 9 barna i søskenflokken. Ingen av barna er tvillinger og de er født med omkring to års mellomrom. Eldstemann Balder Hansen ble født 22.03. 1986.

De lever slik de ønsker og har valgt et noe enkelt, nøysomt og naturnært liv. De bruker for eksempel forholdsvis lite elektrisk strøm, – kanskje bare omkring en tredjedel av det vanlige for en norsk gjennomsnittsfamilie. De bor i Norges mildeste og gunstigste klimasone og deres jordeiendom er forholdsvis lunt og solrikt beliggende. De spiser forholdsvis meget sunt, variert og godt. De er sterke, friske og sunne, både fysisk, mentalt og sosialt. Samtlige av barna er glade og trygge og i god utvikling. Ingen av de har noensinne vært syke, - bortsett fra forkjølelse en sjelden gang i blandt. Endog deres tannhelse er førsteklasses. Hele familien lever et rikt og frodig liv, innad og utad, i stor trivsel og med svært så mange positive interesser og ”jern i ilden”. Ingen av barna har noensinne vært kriminelle. Hele familien – ikke minst barna – har et godt forhold til naboer og omgivelser. Samholdet i familien er sterkt og godt. De er både innad og utad hjelpsomme, snille, høflige og glade – kunnskapsrike, velstelte og naturlige.

De har et sjeldent rikholdig, stort, kvalitativt og variert bibliotek og arkiv hjemme hos seg både når det gjelder bøker og litteratur, sang, musikk, barneeventyr og film. Ifra mange kanter av verden. Og planter, busker og trær.

Pappa Rune L. Hansen har vært jordmor for samtlige av barna. Samtlige av barna er også født hjemme hos familien selv, - bortsett fra eldstemann Balder som ble født i en slags simulert hjemmefødsel ved et offentlig sykehus.

---

-- Vi ønsker å forholde oss presis til Bekymringsmeldingen. Vi ønsker også å sjekke at den stemmer overens med den versjon som ble opplest for oss mandag 13. 03. 2006. Vi ønsker også en kopi av den.

Vi ønsker at ingenting vedrørende denne saken – Barnevern, Mattilsyn, etc. - skal være hemmelig eller unndratt offentligheten.

---

--15-- 

--16-- 

Jordmor og helsesøster ifra helsestasjonen i Skjold kommer hit på besøk i dag kl. 11. Vi avtalte det med de, for at de skal ha med beibi-vekt og få nedskrevet noen alminnelige fødselsopplysninger. Det er slik vi har brukt å gjøre det.

---

Fortsatt kaldt om nettene, minusgrader. Og solrikt og varmt og deilig om dagene. Den kaldeste og mest vedvarende vinteren som har vært mens vi har bodd her.

---

Forskjellen på et geni og folk flest? Det geniet bruker en times tid eller en dag på – bruker folk flest i lag hundre år på.

---

Foreldre er pyton! Men de værste foreldrene er naturligvis foreldrenes barn!

---

Den dumme nok og uanstendige nok setter opp feller for andre, men havner ikke minst selv i de.

---

Misunnelse kan i beste fall være en følelse fremskyndet av urettferdighet. Men når misunnelsen er en følelse som forsøker å fremskynde urettferdighet – da er det meget verre!

---

Jeg telefonerte og snakket med Marta Straume i dag tidlig. Hun er Tilsynsperson for vår hjemmeskole og både vi og den offentlige forvaltningen har tillit til henne. Og tilsendte henne senere i dag saksdokumentasjonen vedrørende Mattilsynet og Barnevernet, på en data-CD – under overskriften Menneskevern.

Jeg måtte og kjøre til Haugesund. For å snakke med Haugesunds avis om saken – informerte de kortfattet muntlig og gav de den samme saksdokumentasjonen.

Endog nabo Kjetil Skartland, som Balder jobber litt hos (siden de siste månedene i fjor, på hans sagbruk), fikk den samme saksdokumentasjonen. Jeg lurte på om han kunne være interessert – og sa han i så fall kunne kikke på saken, og at den angår naboforhold og forholdene i kommunen vår samt Menneskevern.

Familien Ødegård i Skjold fikk i dag (hun) og onsdagen (han) det samme.

---

Klart det har vært travelt for meg nu de siste ukene å u-frivillig måtte forholde meg til angrepene og farene ifra Mattilsynet. I går oppdaget jeg endog at Årsavgiften for bilen for 2006 til statsforvaltningen skulle ha vært innbetalt – 2. 865,- n.kr. - innen alminnelig forfall onsdag 15.03. 2006! Jeg oppdaget det altså en dag for sent. Det står på fakturaen at ”for sen innbetaling medfører tilleggsavgift”, - og typisk eller ekkelt nok ingenting om størrelsen på tilleggsavgiften.

Dermed har denne menneskevernsaken allerede også kostet oss dyrt økonomisk. På så forskjellig vis. Det er mange hensyn og prioriteringer å ta.

Statsforvaltningen og dens byråkrati, som politikerne styrer, er likesom selve inkarnasjonen av grådighet, smålighet og frekkhet! Et forbilde for mange.

---

Hjeltnes Planteskole telefonerte i formiddag mens de besøkende (jordmor og helsesøster) var her. Min bestilling hos de kom flere dager for sent, - hvilket dog går bra. Deres tidsfrist er første dagen i mars måned. Av naturlige grunner, årstiden – som har med det beste og nødvendige tidspunktet for poding av trær å gjøre. Deres tidsfrist er dog ikke bastant som statsforvaltningens. Det dreier seg nu i år ifra min (og medbestillere) sin side særlig om bestilling og poding (og distribusjon og utplanting) av omtrent 20 av de gamle og sjeldne eplesortene i vår kulturarv. Min bestilling er enda ikke helt komplett ferdig, men blir antagligvis helt ferdig mandagen som kommer – som hastig avtalt i telefonen med Arvid Å. ved Hjeltnes Planteskole i dag.

For folk flest i Norge i dag er dette og slikt knapt noe de vier en eneste tanke i løpet av sitt liv. Dog er det likevel for folk flest, uten at de vet det, av viktig betydning for samfunnet og fremtiden.

---

Dobbelt viktig er det og blir det sett i lys av mulighetene for epedemier og sykdommer. Og da sikter jeg absolutt ikke til viktighet i form av genmanipulering eller annen type forvirring og babylon!

Selv skulle jeg også ha podet flere ting i disse siste 7 – 8 dagene, men som det likevel ikke har blitt anledning til nu. Podevoks fikk jeg heller ikke anledning til å lage til. Det ene pæretreet ute jeg så vidt rakk å pode tirsdagen står enda uten podevoks og beskyttelse.

---

Årets rose-bestilling er heller ikke helt ferdig, men har en måneds tid mere tidsfrist.

--- 

***** 

--18-- 

--19-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Søndag 19. mars 2006: 

De færreste lever så til de grader godt garderte og ansvarsbevisste som oss her i familien. Naturlig nok. - Og hvem kan vel eller skal vel eller bør vel klandre de for det? Ingen!

Som jeg har sagt tidligere i lignende situasjoner opp gjennom årene: Jeg er glad for at de der det ondes representanter kom til oss og ikke til noen andre. De kom sånn sett til rette vedkommende. Til feil vedkommende sett med deres noe åpnede øyne. De fleste andre ville de med letthet fort ha ødelagt – for derefter igjen og igjen å ødelegge andre. Når de kom til oss så er det mye mere og bedre håp om at de kan stoppes og viktige forhold kan endres til det bedre!

Likevel er vi heller ikke trygge. Langt derifra. Dermed er det meget lett å forestille seg den utrygghet og frykt som store deler av resten av landets familier og noe voksne befolkning lever i! Bortsett fra de som ikke bryr seg og derfor knapt har noe av menneskelig verdi og ansvarlighet som de er redd for å miste. Eller bortsett fra de som er for unge, naive og uerfarne til at de enda har erfart det for sikkert i sitt liv. Eller bortsett fra de som har resignert! Eller bortsett fra de som syns de tjener på at det er som det er. Det er heller ikke så få. Mange syns endog at de tjener en slags trygghet og sikkerhet på at det er som det er. De tror at det kanskje er ment og meningen at det er slik det skal være. De lever i et meget innskrenket og firkantet slags nu, - opplært til det av særlig Arbeiderparti-ideologien, som den øvrige politikk og kultur (og natur) også har tatt til seg mye ifra, gjennom og via skolene og massemediaen som gjennomsyres av Arbeiderparti-ideologien. Uærlighet som en selvfølgelighet, - likesom stress, grådighet, kjemifisering, rovdrift på naturen, umoral, alkoholisme, sex-fixering, modernisme, forakt for visdom og erfaring, osv., osv.! De er flasket opp på det, - og forholdene er derefter, - for mange som den selvfølgeligste ting i verden!

En selvopprettende og selvutviklende ond sirkel

Vi har for vårt vedkommende erfart det om og om igjen i livet. Og vi har lyttet til svært så mange andre sine fortrolige beretninger om hva som har skjedd for deres vedkommende. Men de fleste av disse og alle andre våger knapt å si noen som helst ord om alt dette høyt. Hva som kaller seg selv Barneverntjenesten er på mange måter sammenlignbart med terrorregimers hemmelige politi: - i stort monn unndratt fra lov og rett og ifra innsyn, - og med meget dyptgripende og mektige maktmidler og metoder!

Det norske terrorregimet er på mange måter bedre skjult enn mange andre lands tilsvarende. Skjult bak et intrikat og nærsagt altomfattende og helgardert system av hemmelighetskremmeri, frykt, angiveri, karriærejag, unndragelse fra lov og rett – og korrupsjon. Og samtidig skjult bak egenreklame, løgn, fraser og unntaksbegivenheter! Vi gjør det for barnas beste, vi gjør det for folkets og menneskenes og samfunnets beste, i de fleste tilfeller er vi til god hjelp, vi har selv fått utarbeidet en statistikk, vi er ikke farlige, osv., osv.!

Bedre skjult og tildekket enn mye annet. Først og fremst – i likhet med mange land – i regi av Arbeiderparti-ideologien. Nærmere beslektet med Hitlers nasjonalsosialisme enn de fleste aner! Ofte og gjennom mange tiår nu også eksportert til andre land, ifra lille (særlig olje-nasjonen) Norge. Som en ingrediens i ”velferds-modellen” og u-lands-hjelp, etc. Men endog og allerede tidlig også til for eksempel USA, - påbegynt for mere enn 100 år siden!

Er jeg i alt dette for filosofisk eller spekulativ eller tendensiøs eller fordømmende? Jeg skulle selv inderlig ønske at det var annerledes og at jeg var spekulativ etc.; men jeg snakker – skriver – enkelt og liketil ut ifra omfattende erfaringer og innsamlinger av kunnskap og fakta. Hva som skjedde i møtet i Vikedal er dessverre bare et nokså typisk eksempel ifra hverdagslivet i Norge anno 2006.

Noe lignende den Sør-Afrikanske Sannhetskommisjonen ville ha vært på sin plass.

Meget ville allerede ha vært vunnet bare ved å nedlegge og fjerne den norske Barneverntjenesten. Ved at slike saksforhold hadde vært et selvfølgelig anliggende for det alminnelige politiet.

Jeg erindrer nu særlig et dikt jeg skrev for noen få år siden:

Arbeiderpartiet og kompani, 1. mai-sang

Arbeiderpartiet og kompani
stjal våre barn og vår mor og far,
vår grunnlov og vårt vokabular;
så babbelet ble vår poesi!

Arbeiderpartiet og kompani
gav oss helt hen til Babylon,
til grådighet og korrupsjon;
så bråk og støy ble vår melodi!

Arbeiderpartiet og kompani
byttet ut ærlighet med snarlik,
byttet ut kjærlighet med svik;
så alles krig imot alle ble mani!

Arbeiderpartiet og kompani
er hor i en endeløs flom,
med mor til all verdens styggedom;
som forfalsket hele vårt demokrati!

Arbeiderpartiet og kompani
gjorde folket til kriminelle,
som nu har sin anger å fortelle;
en gave å gi – som setter oss fri!

*

Rune L. Hansen, 04, 2002.

***

Diktet har vært og er offentliggjort på Internettet i lag med flere hundre av mine dikt, i samlingen min som heter ”Nødens katakombe” og ”Erkjennelsens speil”.

---

Kina har efter tyrannen Mao sin særegne (men dog også nært beslektede) vri på systemet. Et tilsvarende system fremkommet bl.a. som en slags motreaksjon på den mere og mere forhatte Maos ”kultur-revolusjon”. Mao drepte det aller meste av opposisjon og anstendighet, - dermed ble det ikke mye å velge i efterpå! Valget falt på noe de overlevende og folk flest feilaktig trodde var Maos motsetning. Systemet ble kalt offentlig fødselskontroll, - og har nu via tilsvarende ordninger og mekanismer terrorisert Kina i mange år endog langt verre enn det ”hemmelige” norske systemet! Der i Kina går faktisk og utrolig nok for eksempel byråkratiet nærsagt daglig og sjekker damenes underbukser!

---

Jordmor og helsesøster hadde med seg beibi-vekt og vi veide den nye, fine småjenta. Hun veide 3,7 kilo. Antagligvis har hun allerede siden fødselen lagt på seg 400 – 500 gram. Dermed gjettet jeg og Trude ganske så omtrentlig rett efter fødselen. Jeg gjettet på at hun da hun ble født var omkring 3,2 kilo, og Trude gjettet omkring 3,3 kilo.

Fødselen gikk meget bra, og efterpå også med mor og barn.

Svangerskapet har jo vært særdeles bra. Og, - som jeg alltid har sagt og understreket: Svangerskapet er naturligvis omtrent halve fødselen!

Dermed naturligvis ikke sagt at ikke selve fødselen er viktig!

Dette og mange andre forhold vedrørende barnas inntreden skulle det ha vært svært så mye bedre forståelse for i mange samfunn!

Mennesker i dårlige og suspekte samfunnsforhold har naturlig nok en tendens til å snakke og preike meget, - krig, konflikt og uenighet - bla, bla: - men uten særlig ivrig eller interessert å ta fakta, erfaringer og visdom til efterretning, - men temmelig ivrig heller unnskyldninger, spekulasjoner, teorier og bortforklaringer!

Selv de enkleste og mest elementære selvfølgeligheter blir nokså borte, glemt og ubetydeliggjort i fokus og fiksering på falske verdier! Så til de grader ofte!

--- 

***** 

--20-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Mandag 20. mars 2006:

Jeg tilsendte (konvolutt i posten) i dag Barneverntjenesten i Vindafjord kommune brev om at vi ikke ønsker at de skal ha noen som helst slags taushetsplikt i forhold til oss. Likeså også et tilsvarende brev til Marta B. Straume.

Fikk samtidig også utsendt noen flere brever. Til Folkeregisteret i Vindafjord kommune, til Jaksland Roser, etc.

Fikk også i dag, pr. telefon, komplettert og avsluttet bestillingen hos Hjeltnes Planteskole. (Arvid der heter iøvrig egentlig Hans.) Han klarte å finne frem noen flere grunnstammer av den sterktvoksende typen A2.

Fikk både i går og i dag stelt og ordnet for de nye biene. Mange av de var i går nysgjerrig ute og fløy …

Som avtalt med Trond Høy i fjor høst fikk vi nu kjøpt alle hans (brune) bier og diverse utstyr for 2.500,- kr. Så nu har vi nesten dobbelt så mange bier. Han har hatt de i mere enn 20 år. Jeg, Frøydis, Stauda og Alfredo var og hentet de lørdagen. Samtidig ble det jo også en del planteprat og anledning til å se nærmere i den innholdsrike, jungelaktige hagen hans – med sjeldne vekster ifra mange steder i verden. Vi har mange interesser felles i det grønne.

Trond Høy er i likhet med meg siden starten med i styret for Haugalandet Arboretets Venner. Våre fagkunnskaper og vår iver og entusiasme vedrørende botanikken og plantestell er store og (dessverre) sjeldne i lands-målestokk. Han er iøvrig gjennom mange år lærer i realfag, i Haugesund.

Han og familien har bestemt seg for å avslutte bieholdet, iallfall inntil videre.

Vår familie anskaffet og hadde også bier for omkring 20 år siden, men bare for et par år. Siden har vi ikke hatt bier før vi flyttet hithen. Kort efter at vi flyttet hithen for tre og et halvt år siden fikk vi kjøpt de siste bisamfunnene til Bjarne Heggebø (nu 95 år, også lærer gjennom mange år, i Stavanger) bosatt i Ølen. Han syntes han begynte å bli for gammel til å fortsette med biene og avviklet. Bjarne Heggebø vier seg nu ivrig mest til sitt arbeide for menneskeverdet, - så også med ham har jeg mange felles interesser viste det seg, og bekjentskap (som han tok iniativet til i fjor).

Biene her hjemme har vært en hel del ute nu den siste ukes tid, i det deilige, fine solværet som her nu får temperaturen ute nær opp i 14 plussgrader Celsius. Noen få enkle foringsstasjoner med fuktet råsukker gjør det ekstra fint for de.

Jeg, Balder og Frøydis måtte i dag kjøre herfra (ved 14-tiden) til Aksdal for å få postet brevene. Samtidig dro vi inn til Haugesund og fikk handlet på Lidl-butikken der (som startet opp i Haugesund i fjor) – og var innom Haugesunds avis hvor vi leverte noe mere bakgrunnsstoff vedrørende saken med Mattilsynet. Dvs. mine dagboksnotater for 13., 14. og 17. mars 2006 samt kopi av brev (vedrørende taushetsplikt) avsendt i dag til Barneverntjenesten i Vindafjord kommune og til Marta B. Straume. Balder og Frøydis var og innom Folkebiblioteket i Haugesund noen timer, mens jeg handlet og gjorde noen ærender.

---

Balder syntes naturlig nok vedrørende møtet han fikk være med på i Vikedal ilag med meg og Stauda, at de to damene (særlig da den ene) tedde seg noe forskrudd – også overfor ham. I det de spurte ham om og fikk svar på enset de ikke svaret og det han faktisk sa og ville si, men forvridde det til noe annet. Hvilket han har rett i – og som også entydig fremgår av og høres på MP3-opptakene av møtet.

Balder undret og forundret seg også over noe annet, slik jeg forstod ham. At de spurte oss om diverse og forskjellig; men at det i noe henseende så tydelig fremgikk at de var ganske uinteresserte i svarene – som de syntes som å ha gjort seg opp formening om på forhånd, før vi kom dithen.

---

For Mattilsynet og Barneverntjenesten synes vår familie og våre liv som å være ubetydelige og uinteressante smårusk som har forstyrret de en smule ved tilfeldigvis å stå en smule i veien for deres allmektige og umenneskelige fremferd, - og som derfor kan og bør elimineres, fjernes, tilintetgjøres.

Sånn sett er alle midler hellige og gode nok ifra deres side: Grov løgn, urett og umenneskelighet.

--- 

***** 

--21-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Tirsdag 21. mars 2006: 

Det ankom et nytt brev ifra Barneverntjenesten i Vindafjord kommune i dag. Med overskriften ”Heimebesøk”. De skriver bl.a.: ”Me ynskjer å komma på besøk til dykk på fredag 24.03.06 kl. 14.00.” 

Hvem er disse me eller vi? 

Bemerkelsesverdig nok er brevet bare undertegnet og med hilsen ifra den ene av damene, ”barnevernkonsulenten” Ingeborg Nyland, - ikke fra hun værste av de. Hun gjorde på mange måter et nokså godt inntrykk og er vel den mere sindige, skarpe og psykologiske av de to; - tilbakeholden, observerende, taktisk, alminnelig høflig, vennlig og behagelig stemme, mere avslappet og som folk flest. Men medskyldig? – i kriminelle intensjoner eller handlinger overfor oss? – eller andre? – og i så fall hvordan og hvorfor?! Alminnelig dumhet? Karriære? Tilfredshet og likegyldighet? Frenetisk? Bevisst og en smule lur kriminell? Kuet av sin sjef? Jeg kan vel undre jeg!

Det fremgår av deres brev at de i det minste har oppfattet at vi ikke ønsker at de skal komme på noe som helst hjemmebesøk til oss. Folk flest tror at når Barneverntjenesten mottar en Bekymringsmelding så har Barneverntjenesten automatisk både rett og plikt til å igangsette en Undersøkelse (med bl.a. hjemmebesøk). Det er som oftest hva Barneverntjenesten vil at de skal tro også. Men Barnevernloven sier noe ganske så annet. Henviser til Barnevernloven § 4-3 første ledd hvor det står at: ”Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. Frister inntatt i § 6-9.”

Barneverntjenesten i Vindafjord kommune har med andre ord ingen som helst lovhjemmel for å igangsette en Undersøkelse vedrørende vår familie. Hvis de på falskt grunnlag påberoper seg dette vil dette være en kriminell handling.

Hva er så deres rimelige grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for Tiltak i henhold til Barnevernloven? En ondsinnet Bekymringsmelding ifra Mattilsynet med tull og tøv - og en påstand om at: ”De eldste barna virket høflige, men var åpenbart kuet av faren.”

Hvis de eldste barna så åpenbart var kuet av sin far, - hvorfor henger så den løgnaktige og krenkende påstanden i løse luften, uten noe som helst substans?! Påstanden er ikke belagt med noe som helst innhold, - ikke engang et eneste eksempel.

Våre barn er ikke mere kuet av sin far eller mor enn barn flest, - men mindre. Våre barn er faktisk i det heletatt ikke kuet på noe slags vis av noen av sine foreldre eller av andre. Sjeldent; men dog sant!

Som Trude sa det: Det Geir Harald Caspersen egentlig skulle ha skrevet var vel, at: De eldste barna virket høflige, men var åpenbart enige med faren. Det var dette Caspersen ikke likte, - at de tilsynelatende ikke holdt med Caspersen, men kanskje sin far.

Mattilsynet var knapt i nærheten av våre barn, omtrent bortsett fra at Balder (20 år) og Gudmund (14 år) stod høflige og tilbaketrukket i nærheten og hørte på noe av det som ble sagt. Vår families sinnsro og fatning overfor det som skjedde likte Caspersen tydeligvis ikke. Den andre familien, Eirik og Hege med barna, som var på besøk hos oss ble en smule sinte og diskuterende, hvilket syntes som å falle Caspersen mer i smak. Slike reaksjoner er jo vanlig blandt mye folk og var han tydeligvis vant med! Vi derimot ble hverken sinte eller hissige, men tok det hele med vennlighet og selvfølgelig ro.

At de to eldste guttene (som han vel trodde var de to eldste i søskenflokken, fordi han knapt bemerket deres søster Idun, 18 år, som var enda mindre interessert og mere ute av syne) kanskje ikke holdt med ham og at de var så rolige og tilbaketrukne var vel nokså uforståelig for Caspersen. De måtte vel også vite hvor særdeles alvorlig dette med fugleinfluensaviruset var! Massemediaen har jo daglig vært stappfull av førstesideoppslag i månedsvis nu med hvor livsfarlig og alvorlig det er! Og da kunne de umulig tenke og snakke slik som sin dumme far!

Barna må ha vært meget så kuet!

Stakkars Caspersen. De to guttene, alle barna i søskenflokken her, er svært så sjeldent sterke og selvstendige. Også rent fysisk. Særlig da de eldste. Og dem skulle liksom pappaen deres kue?! Da må sannelig pappaen deres være litt av en slåsskjempe - og hovmodig blei!? Respekt overfor sine foreldre og medmennesker er vel litt av et fremmedord for Caspersen!?

---

Og det er jo rent ut sagt latterlig når (og hvordan) hun ene og værste av damene i møtet med oss i Vikedal selv forsøker å tilføre Bekymringsmeldingens påstand innhold!

Slike mennesker, i slik en stilling, er meget farlige for sine medmennesker.

Så har de altså i strid med den Barnevernloven de selv skal følge igangsatt en Undersøkelse vedrørende vår familie og vårt hjemsted. Og sier at de har til hensikt å bli nærmere kjent med oss, i strid med vårt ønske. Hensikten er jo ikke vanskelig å forstå: De har ikke noe som helst de kan bruke imot oss – derfor vil de forsøke å finne på noe, og det makter de best hvis de kan komme på hjemmebesøk til oss. For å få et bredere register å kunne spille på. Eller for å finne den nålen som de tror vel må la seg gjøre å finne i høystakken! Og for å finne likene i skapene våre! For å finne noen som helst slags fjær som vel lar seg gjøre å få blåst opp til hva som helst de måtte ønske! Det ville vært temmelig så uansvarlig av oss om vi ønsket at de skulle komme. Vi vet hva de vil, - hva de vil er det ingen som helst tvil om. Det har de selv tydeliggjort, på så mange måter allerede. Og de har understreket det med både hån og løgn – og med kriminell usaklighet og gjerning. Endog Balder krenket de nokså grovt.

For å tydeliggjøre for alle og enhver hva de har sagt og gjort ser vi oss også nødsaget til å nedskrive hele vårt møte med de i Vikedal på papir og i digitalt format, ifra MP3-opptaket av møtet.

For mange mennesker kan det at vi ikke ønsker at de skal komme på hjemmebesøk til oss vekke noen slags mistanke. Tross vår altfor tydelige realkompetanse. At nettopp disse menneskene som det er snakk om (og med sine tydelig nok ondsinnede hensikter) ønsker å komme på hjemmebesøk etc. til oss er imidlertid av flere grunner et sentralt punkt for oss. De har som sagt tydelig nok selv avslørt hva de vil og hva de er ute efter. Dette er egentlig ikke noe vi trenger, eller burde trenge, å frykte. For de har selv tydeliggjort hva de ønsker – og politi eller deres overordnede burde og bør umiddelbart stoppe de. I det minste bør hun den værste av de straks og umiddelbart avsettes ifra sin stilling i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune! Det er jeg sikker på at nærsagt ingen som helst med noenlunde anstendighet er det minste i tvil om ved å sette seg inn i denne saken.

Vi for vårt vedkommende bor nøyaktig der hvor vi selv ønsker det og lever nøyaktig slik vi selv ønsker det. Hadde vi ønsket noe som helst annerledes så hadde vi også ganske enkelt gjort det til annerledes. (Henviser for eksempel til vår konsesjonssøknad forut for at vi flyttet hithen.) Vi kunne og kan velge og vrake. Det gjorde vi også da vi flyttet ifra vårt hjemsted i Høylandet i Namdalen. Vi brukte mere enn to år på å finne frem til det her bostedet som vi kjøpte – og kikket på flere tusen meglerprosjekter i Norge og flere hundre utenfor Norge, som vi forkastet som ikke bra nok, før vi bestemte oss for å satse på det her stedet som et ypperlig og meget egnet hjemsted. Endog den meget fine Pottemakergården med alle sine flotte hus og bekvemmeligheter i Grong i Trøndelag som var til salgs for omtrent samme prisen, forkastet vi til fordel for vårt endelige valg.

Vi lever i betydelig høyere grad enn folk flest slik og der vi selv ønsker det. Det har vi både råd til og rike muligheter for! Meget rike, lette og greie muligheter for.

Dessuten så dreier det seg jo om kvalitetsnormer. Våre høye og spesielle kvalitetsnormer både mht. til vårt hjemsted og mht. hvordan vi lever er ”far behind” deres fatteevne og kompetanse!

Jeg kjenner meg rimelig sikker på at jeg – og mange flere med meg - ved en eventuell Undersøkelse i hun den værste av damene, Berit Molbosæter eller hva hun het, sine hjemsteds- og familieforhold ville ha fått meget langt flere og mer berettigede grunner for bekymring! Med hennes tydelig lavtstående kvalitetsnormer er det liten tvil om dette.

Men det er jo iøvrig ikke på noe vis disse eller slike forhold hverken Bekymringsmeldingen eller Barnevernstjenestens henvendelse dreier seg om. Bortsett fra at Mattilsynet skriver at: ”Ubekreftede rykter fra naboer gikk ut på at noen lå og sov i løa som var gammel og falleferdig.”

Vi har riktig nok en løe her hjemme, men den er hverken falleferdig eller spesielt gammel. Og heller ikke har noen noensinne sovet i den oss bekjent. Den er tvert om i nokså god stand og brukes til helt andre formål.

---

Mattilsynets Geir Harald Caspersen ble tydeligvis irritert over at jeg stilte meg tvilende til hans ultimatum og eventuelle (slik han fremstilte og forklarte det) vedtak angående vårt fjærfe. Tvilende til at det forelå lovhjemmel for et slikt ultimatum eller vedtak. Da de uanmeldt og frembusende kom hjem til oss formiddagen onsdag 22. februar 2006. Det viste seg dog ikke så altfor mange dagene senere at han tok feil og jeg hadde rett.

Straks de efter en liten stund gikk herfra igangsatte han imidlertid umiddelbart samme dag en Undersøkelse (i regi av seg selv eller Mattilsynet eller andre?) vedrørende våre familieforhold og hjemstedsforhold, - med innsamling av opplysninger og (i følge ham selv) ”ubekreftede rykter fra naboer”. Ispedd sin irritasjon og løgn og synsing konkluderes samme dag denne Undersøkelsen med en Bekymringsmelding til Barneverntjenesten i Vindafjord kommune.

Kanskje han personlig kjenner noen av de som arbeider der? Berit Moldesæter?

Ubekreftede rykter ifra naboer, sier han i sin ene formulering. Sikter han med dette til et rykte ifra samme angiver og nabo som har tipset ham eller Mattilsynet om forhold angående vårt fjærfehold?!

Jeg vet ikke, - men jeg spør og undrer her nu.

Er det nabo A.S. eller hans kone som sikler efter det flotte tømmeret vi har liggende ferdig her i skråningene? Eller hva, og hvem?

Slik undring er ikke godt for noe slags samfunn!

--- 

Bekymringsmeldingen, slik den i sin helhet ble lest opp av Ingeborg Nyland, på møtet i Vikedal 13. mars 06: 

Bekymringsmelding til Barnevernet

Hei.

Undertegnede Geir Harald Caspersen fra Mattilsynet i Distriktskontoret for Haugaland var i dag (*onsdag 22.02. 2006*) på inspeksjon hos familien Rune Hansen på Tindeland i Vikebygd. Bakgrunnen for inspeksjonen var oppfølging av tips vedrørende forebyggende tiltak mot fugleinfluensa.

Familien Hansen har ni barn, fra ca. null til tjue år. De flyttet fra Trøndelag, og bor på et lite småbruk på Tindeland. De har bodd to tre år i Vikebygd. Har høner, ender, bier, hunder, og katter. Ingen av barna gikk på skole, men blir undervist hjemme. Det var en veldig spesiell opplevelse å vær på småbruket. De driver etter økologiske prinsipper, og en følte seg som satt hundre år tilbake i tid.

Ungene virket tynne og tynnkledde. Våningsuset var svært lite til å huse 11 personer. Ubekrefta rykter fra naboer gikk ut på at noen lå og sov i løa som var gammel og falleferdig. De eldste barna virket høflige, men var åpenbart kuet av faren.

Rune Hansen hadde en veldig negativ holdning til oss som offentlige personer, og vi var lite velkomne. Han var ikke interessert i å rette seg etter våre pålegg når det gjaldt dyrehold. Han oppførte seg som han var hevet over gjeldende regler og normer i samfunnet.

---

Det Bekymringsmeldingen dreide seg om var de i møtet i Vikedal temmelig så lite opptatt av. Det de derimot tydelig var mest interessert i og opptatt av var forhold vedrørende vår hjemmeskole. Og da særlig Balders videregående hjemmeskole – som de på meget bestemt vis forsøkte å involvere sin tankegang i. Og hva de sa var stort sett tåpeligheter, som mest gav uttrykk for at de syntes Balders videregående hjemmeskole burde erstattes med hva de selv syntes var riktigere. De krenket tydelig nok både Balder og vår hjemmeskole. Også med sine vidtgående forhastede og dumme slutninger.

Stauda, som også var med i møtet, var de tydelig nokså lite interessert i.

---

Jeg merker tydelig allerede den uheldige innvirkning hun Molbosæter har gjort overfor våre barn. Både overfor Balder, Idun, Stauda og flere. Våre barn er rett og slett (heldigvis) ikke særlig vant med slike påtrengende, masende og dumme bedre-vitende (hovmodige) mennesker – som pretenderer med så mye allmakt og autoritet! Det er langtfra den slags folkeskikk vi er vant med. Hennes ugunstige pedagogikk griper dypt og farlig ned i barnesinnet, - for særlig blandt annet å fixere deres sinn på viktigheten av å bli voksen i hennes tåpelige og tilbakestående betydning av ordet voksen! Det var selve refrenget i møtet i Vikedal.

Vi snakker her hjemme og ellers i samfunnet åpent og anstendig med og overfor barna om nærsagt alt som skjer. Uunngåelig og nødvendigvis også om denne saken. Og den har dessverre både gjort et dypt inntrykk på deres trygghetsfølelse og på deres suverene frihet og utfoldelse i det store nuet. Nærsagt som i værste fall et stygt og ekkelt kirugisk inngrep i deres nysgjerrighet og utfoldelse. Som lik en slags tvangstrøye fokuserer og fixerer på hva de skal bli til senere, og hvilken vei de liksom MÅ gå, - for å underkue og håne hva de faktisk og så hærlig er!

Våre barn er sjeldent godt og sunt arbeidsvante. Og har talenter og interesser i svært så mange retninger. De er på alle måter særdeles meget vellykkede, glade og friske.

De hverken har eller kommer til å få problemer, relativt sett. Med mindre slike mennesker som hun der skulle få noen slags foreldrelignende autoritet overfor de!

Og det er nettopp det hun forsøker å tilrane seg!

---

Hadde de iøvrig noe som helst ønske om eller behov for å hjelpe vår familie på noe som helst slags vis, om de trodde det var av interesse for oss eller kanskje på noe slags vis behov for, så hadde deres fremferd og ord overfor oss vært ganske så helt annerledes. Men det er fortsatt heller ikke dette noe som helst i deres henvendelse eller ord overfor oss dreier seg om.

---

En journalist ifra Haugesunds avis telefonerte i dag, angående min henvendelse til de, spurte om han ilag med en fotograf kunne komme hit i morgen kl. 10.00. Jeg sa det var greit. Journalisten het Sigmund Hansen og har mobiltlf.: 95 88 77 20.

---

Jeg var på besøk til Jens Tveit i dag eftermiddag. Informerte ham kort om saken. Sa han kunne få en kopi av saksdokumentasjonen om han ønsket det, og det ville han og fikk han – omtrent det samme som Haugesunds avis fikk.

Jens Tveit nevnte tømmeret jeg og familien har liggende her i skråningene og vi snakket noen ord om det. Det er først nu av ypperlig kvalitet og klart til bruk. Det ble sagd ned for tre år siden og kvistet og barket og vist omtanke på meget sakkyndig vis, i henhold til de gamle tradisjonene. Og kvaliteten er som sagt blitt ypperlig! Enhver noe sakkyndig kan beundre det. Landskapsflatene hvor det stod er enda mere viktige og er for det meste i tillegg omsorgsfult ryddet og stelt og klare for ny og annen bruk. Det dreier seg om tømmerstokker for iallfall omkring 100.000,- norske kroner i pengeverdi. Iøvrig gjenstår på vår jordeiendom her minst 10 ganger så mye godt tømmer som enda ikke er sagd ned. Og boniteten her på eiendommen er faktisk av høyeste klasse! Vi snakket ikke om alt dette, men Jens Tveit vet nok også hva det dreier seg om – og hva slags sjeldent gode kvaliteter det dreier seg om. Han forstår seg godt på det meste.

Jens Tveit sa han ville låne meg to fine gamle taljer han har, derav en dobbeltalje. Nettopp omtrent presis hva jeg mangler! Jeg ville nærsagt nødig låne de av frykt for at de skal bli ødelagt, - men Jens Tveit sa at det skal jeg ikke trenge å være redd for eller tenke på! Han fant de frem og puttet de inn i bilen min som den selvfølgeligste ting i verden.

Jeg på min side var som vanlig nysgjerrig på andres helse, – og lovte derefter å frembringe noen gode plantemedisiner til ham efter hvert nu. Det syntes han som glad for.

Tid og anledning til å videre tenke på tømmeret og så mye annet nu om dagene synes det imidlertid ikke som å være oppi de meget alvorlige angrepene vi er utsatt for og tvinges til å forholde oss til! Å for eksempel også få vinterens for lengst nu ute-tørkede ved under tak i den fine flotte ”vårtørken” er også nedprioritert på grunn av angrepene vi nu i flere uker har vært utsatt for! Vi pleier absolutt ikke å somle med slikt. Jeg er glad vi for lengst er ferdige med det meste av selve sagingen for i vinter!

---

Vår realkompetanse som foreldre og mennesker estimeres ikke av den type mini-mennesker. De synes som ikke engang å vite hva realkompetanse er for noe! Det vil de jo nødig vite i forhold til oss, - for da måtte de også se eller innrømme hvor undermåls de selv er! At vår realkompetanse synliggjøres eller får leve og utfolde seg videre må vel være nokså utålelig for de!? Hvor utålelig forsvinnende små og dårlige blir de vel ikke selv da?!

Misunnelse overfor oss? Overfor vår annerledes bedre standard? Eller blir de i sin ringe forstand utålelig små om de måtte innrømme kvalitetsforskjellen?

De snakket i møtet i Vikedal om at de var to ifra Barneverntjenesten i Vindafjord kommune for å ivareta vår rettssikkerhet! Som Trude kommenterte det: Hitler passet på å ikke være alene han også.

--- 

***** 

--22-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Onsdag 22. mars 2006: 

Journalisten og fotografen ifra Haugesunds avis var her i formiddag.

Det virket som han hadde satt seg lite inn i saken. Forstod han egentlig hva saken dreier seg om? Mattilsynets saklighet og metoder. Og Barneverntjenesten i Vindafjord kommune sin saklighet og sine metoder.

Saksfremstillingen i Haugesunds avis blir muligvis svært så mangelfull – og kanskje også feilfokuserende.

Jeg gjorde MP3-opptak av alt som skjedde og ble sagt mens de var her, for sikkerhets skyld, med to MP3-opptagere, den ene hadde jeg under genseren hengende i en snor rundt halsen, den andre lagt på en hylle i stuen.

Han sa det kommer på trykk fredagen eller lørdagen.

Jeg tok ikke kontakt med Haugesunds avis i tro på at det kommer til å forandre noe som helst særlig i saken. Et ørlite håp bare kanskje, verdt å gi en sjangse.

Mange som leser det kommer antagligvis til å tenke: Ingen røk uten ild! Eller også at: Eftersom familien har det så fint og bra kommer vel ingen til å gjøre de noe vondt! Og hvis Barneverntjenesten likevel gjør det så har de vel i så fall sine grunner! Med andre ord: Fritt frem for Barneverntjenesten i Vindafjord kommune til hva som helst!

Er min og familien sin frykt ubegrunnet? Vel: Når Barneverntjenesten i Vindafjord kommune i utgangspunktet møter oss med grov usaklighet, grove forhastede slutninger og med hån og lovløshet, - hva skal en så tro eller kunne forvente?!

Når og om de setter vår kompetanse som foreldre og mennesker i tvil så burde de også heller ha betenkt seg selv en smule. Hun ene og værste av damene, som fort nok glemte at MP3-opptagerne stod på lydopptak, skrøt endog overfor oss i møtet i Vikedal av sine alvorlige problemer i sitt hjem, med sine barn! Og det var helt på alvor. Det bare slapp ubetenksomt ut av henne. Samtidig som hun egentlig satt i en samtale med oss som dreide seg om at en tilfeldig forbipasserende løgnaktig hadde observert en mygg i nærheten av våre hus og derfor på liksom var blitt bekymret. Dette bekymret og foruroliget henne liksom alvorlig og sterkt!

Dette jeg sier nu er både meget sant og meget saklig. Hva skal en egentlig si til slikt?!

---

Urda Lilje født 14.06. 2003 kl. 03.14 her hjemme, enda ikke tre år, skrev helt perfekt og meget fint ordet PAPPA på papir mens hun tegnet i går. De fleste av våre barn (vel alle, tror jeg i farten) har lært seg både å snakke godt og å skrive meget tidlig i forhold til sin alder.

---

Det har nu gått en måned siden Mattilsynets plutselige besøk her onsdag den 22. februar 2006! Nybeibien vår, veslejenta, ble født 28.03. 2006 kl. 00.40. Jeg har knapt nærsagt hatt anledning til å hilse på henne. Mangt annet har jeg også måttet nedprioritere. Og det skal virkelig mye alvorlig til for at jeg tilsynelatende må nedprioritere omsorgen for vårt nyfødte barn! Men, for det første; - den faren og trusselen vi står overfor er meget alvorlig og reell, sett på bakgrunn av hvor usaklig og ukompetent disse nærsagt allmektige og ødeleggende inntrengerne i våre liv ter seg. Og deres frekkhet og uforstand er mildt sagt stor. Det er ikke vanskelig å skjønne at de må ha gjort mye skade og umenneskelig tidligere. Når jeg sier alt dette så er det med saklig referanse til deres fremferd overfor vår familie nu, som i all enkelhet fremgår tydelig av Saksdokumentasjonen så langt. Det er ikke noe som helst forsøk på svartmaling ifra min side. Og – for det andre; - så har vi ikke noe valg, annet enn å måtte forholde oss til disse overtrampende inntrengerne i privatlivets og hjemstedets fred og ro.

Balder fyller 20 år i dag.

---

Jens Tveit telefonerte i formiddag, en halvtimes tid før de fra Haugesunds avis ankom. Han sa at han ikke hadde satt seg videre inn i saken enda, men at han hadde lest mine Dagboksnotater for 13., 14. og 17. mars 2006. Og spurte om jeg hadde overlevert disse til noen andre. Jeg sa at iallfall Haugesunds avis hadde fått en kopi av disse. Det sa han var dumt, fordi det som stod i Dagboksnotatene for 13. mars kanskje kunne brukes mot oss eller virke mot sin hensikt. Jeg spurte om hvordan det da – og han sa at den omtalte visse mennesker på en ufordelaktig eller ubetenksom måte. Hvem da? Spurte jeg. Han sa det dreide seg om damene i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune. Han sa og at han hadde det travelt og ikke kunne snakke mere nu, - men at han ville anbefale meg å trekke tilbake disse dagboksnotatene ifra offentligheten på grunn av dette innholdet. Jeg sa at disse omtalene var mere saklige enn det kunne se ut for og at de refererte konkret til hva som ble sagt og kom til uttrykk i møtet med de i Vikedal samme dag, mandag 13. mars, - og at hele møtet var tatt opp med MP3-opptagere, med krystallklar lyd – likesom et alminnelig radioprogram.

Denne hans henvendelse undret meg. Dagboksnotatene for mandag 13. mars 2006 omhandler møtet i Vikedal samme dag – og tar særlig for seg de få og falske anklagepunktene imot oss på en ryddig, enkel og grei måte punkt for punkt. Men de omtaler også den ene og værste av damene på følgende måte:

”Hun ene av damene der var tydelig nok både som privatperson og i sin jobs sammenheng dårlig egnet til å ha noe med barn og medmennesker å gjøre. Fordomsfull med hysteriske tendenser – og svært så usaklig. Hun har nok vært farlig og til skade for mange.”

Jo meget alvorlige ord! Dog sanne – og bevisene foreligger og er fremlagt for offentligheten. Og hun er som sagt i sin stilling som offentlig tjenestemann (tjenestekvinne) allerede i full gang med å trakassere vår familie.

Jens Tveit tenker kanskje at det vel må være vanskelig å faktisk ha godt belegg for så harde og alvorlige ord? Så grovt og dumt kan hun vel neppe ha tedd seg – og samtidig være i den stillingen hun innehar? Det høres vel fullstendig for utenkelig utrolig ut. Årsaken er vel snarere lett forståelig sinne, forargelse, indignasjon eller irritasjon – og ubesindige ord eller arg dristighet ifra Rune L. Hansen sin side?

Men det er det dog faktisk ikke. Jeg er mildt sagt svært så lite ubesindig eller arg av meg.

--- 

***** 

--23-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Torsdag 23. mars 2006: 

Omtrent 3 – 4 cm med ren hvit fin sne overalt her ute i dag på morgenkvisten.

Torsdag og kjøring til og fra musikkskole etc. med ungene. Det meste av dagen går med til det – og er avsatt til det.

--- 

***** 

--24-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Fredag 24. mars 2006:  

Jeg måtte kjøre til Haugesund i dag for å kjøpe en ny skriver til datamaskinen. Den gamle streiket. Frøydis og Stauda ble med.

Sigmund Hansen, journalisten ifra Haugesunds avis telefonerte underveis, leste opp for meg hva han hadde skrevet. Det kommer vel på trykk i morgen.

--- 

***** 

--25-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Lørdag 25. mars 2006: 

Folkebiblioteket telefonerte i formiddag for å fortelle at Balders bestilling av Edmund Burkes ”Filosofiske tekster” er ankommet og må hentes innen en uke. Balder, og de fleste av hans søsken, bruker flittig og ofte mange av de offentlige Folkebibliotekene – det har vi alle alltid gjort, - i tillegg til at vi selv har et meget stort og omfattende bibliotek av høy kvalitet.

Det var via Folkebibliotekenes hjelp Balder fort, lett og greit lærte seg det grunnleggende og elementære i det tyrkiske sprog i løpet av et par måneder forut for at jeg, han og Gudmund dro på vår 33 døgn lange reise med vår store bil i begynnelsen av mai i fjor. Vi kjørte på kryss og tvers i store deler av Grekenland og vi kjørte i store deler av det nordvestlige Tyrkia. Vi stoppet der hvor vi ønsket det og var alle steder og i det heletatt så lenge som vi ønsket det – og levde godt og opplevelsesrikt, med et budsjett som ikke innskrenket oss i noen henseender. Vi følte at vi ble godt kjent med folk flere eksotiske og spennende steder. Har faktisk også planlagt å reise tilbake til noen av disse stedene omkring høsten 2007, og da at flere av oss i familien også blir med.

---

Haugesunds avis har vel i dag sin reportasje her fra vår familie på trykk? Vi har ikke abonnement på denne dagsavisen. Vi har bare abonnement på tre dagsaviser, det får være nok: Dagen, Norge i Dag – og Grannar. De to førstnevnte i mange år nu.

Jeg har iøvrig selv jo arbeidet (endog gratis) som journalist i en dagsavis: Framtid i Nord – Norges første og eneste ”økologiske dagsavis,” med redaktør Torstein W. Tengelsen i spissen, i dens oppstartsfase for omkring 20 år siden.

Jeg har iøvrig selv vært redaktør for og utgiver av flere tidsskrifter i løpet av mere enn 30 år. Olav Høstad i spissen for Barneverntjenesten i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, og de andre involverte på hans side (- svært så mange!), ikke minst Adresseavisen i Trondhjem, fikk satt en grundig stopper for det for mer enn 10 år siden, med alt de så groteskt løgnaktig og umenneskelig fullstendig ødela for vår familie – efter at de hevdet at hjemmeundervisning er helt og holdent fullstendig ulovlig og umulig for noen som helst i Norge. De oppdaget jo mer og mere i den efterfølgende tid at de tok feil og at jeg hadde rett, - men det stoppet de på ingen måte. Tvert om. En hel del mennesker i vårt land Norge har det slik at når de gjør noe dumt og fælt så besinner de seg ikke, men forsøker iherdig å dekke over det med nye og flere dumheter og fæle gjerninger!

---

Jeg og Stauda kjørte til Vikebygd i dag og kjøpte Haugesunds avis i butikken der, tre eksemplar. Underveis traff vi og pratet litt med bl.a. Holgeir og Irene som ilag med flere hadde ærender i Vikebygd.

Avisoppslaget var stort og nokså bra! Nesten hele forsiden – pluss hele side 4 og 5! Med mange og også store fargebilder. Forsidebildet med meg i sentrum under den store overskriften ”- Truer vår livsform”. En god og fyndig overskrift syns jeg.

Avisen har, efter hva jeg har hørt, mere enn 50.000 lesere. Og er klart den største dagsavisen for Haugalandet. Jeg tolker det store og sentrale oppslaget i den utforming som det har som en intro og dithen at avisen vil følge opp saken.

Noen få småfeil i teksten inne i avisen, men ellers er den fin og grei.

---

Tre mennesker har telefonert oss i dag som en leserreaksjon på oppslaget. To av de har vi aldri hørt om før. De tre er: Arne Ødegård i Skjold, Tyssevik i Tysvær og Karina Larsen i Sveio. Alle var de opprørt over hva vi har blitt utsatt for og ønsket å hjelpe til hvis de kunne være til hjelp for oss. Jeg pratet med hver enkelt av de.

Familien Ødegård kjenner vi jo godt ifra helt siden vi flyttet hithen. De har vi mye til felles med særlig når det gjelder den eksotiske og omfattende planteinteressen. (Vi – og særlig jeg da – er iøvrig ganske så godt kjent med ganske så mange gartnerier og planteskoler etc. i distriktet og i landet for øvrig. Gjennom mange år.) Vi er ofte på besøk til de for en prat og en kopp kaffe eller to – og saft og brød eller noe til barna. Både Balder, Idun og Gudmund her har helt gratis og gledelig som vennetjeneste hjulpet til og arbeidet på gartneriet til Ødegård også. Arne Ødegård sa at han bare hadde særdeles meget godt å fortelle om våre barn og vår familie – og at om vi ønsket det så måtte vi også gjerne henvise til at han kan gi oss et svært så godt vitnesbyrd. Jeg takket og sa at det gjør jeg gjerne overfor alle og enhver. Han skrøt særlig av hvor dyktige og flinke de var da de arbeidet hos ham. Mange ungdommer hadde i årenes løp arbeidet for ham, sa han, - men våre utmerket seg meget på så forskjellig vis.

--- 

***** 

--26-- 

--27-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Mandag 27. mars 2006: 

Sigmund Hansen, journalisten ifra Haugesunds avis telefonerte i dag. Spurte om det var skjedd noe nytt og ba meg informere ham når det skjer noe mere.

En gårdbruker ifra Etne telefonerte også. Fjellbonde Geir Steinar Sandvig ved Skånevik.

Og Jens Tveit i Vikebygd telefonerte og hadde en liten prat med meg. Sa han kunne kontakte Barneverntjenesten hvis vi ikke hadde noe imot det, for å se om det kunne føre til mindre konflikt og ubesindighet eller komme noe godt ut av det. Han har og har alltid hatt min fulle tillit, og han har satt seg godt inn i saken, så jeg sa at det kunne han jo gjøre hvis han tror eller tenker at det kanskje kan være godt for noe.

Og vi fikk besøk, av to hyggelige mennesker som sa om seg selv at de var nokså A4-mennesker, en mann og en dame ifra Vikebygd, samboere, noe eldre enn meg, Bjarne Lunde og Brita Langeland – tlf. 53 76 91 83, men sa at de hadde lest oppslagene i Haugesunds avis lørdagen og begge hver for seg hadde tenkt det samme: å ta en tur for å besøke oss. De er av de mange som bruker å kjøre våre barn når de ser de langs veiene. Våre barn er i så mange sammenhenger aktive og gående langsmed veiene og i skog og fjell, og treffer ofte på andre mennesker i så mange sammenhenger. Også disse sa at de hadde et så særdeles godt inntrykk av våre så flotte barn. En respons jeg ganske så ofte hører ifra mange forskjellige folk. De hadde med seg en flott rødlig hortensia i gave til oss! Oppslagene i lørdagens Haugesund avis hadde foruroliget de.

---

Det kom nokså bra med regn i dag.

---

Vårt åpne (for alle og enhver) brevskriv til Barneverntjenesten i Vindafjord kommune som bl.a. imøtegår deres siste brevskriv til oss blir ferdig i løpet av dagen i dag.

--- 

***** 

--28-- 

--29-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge: 

-- Dato: Onsdag 29. mars 2006: 

Jeg var borte hjemmefra det meste av dagen i går. Ca. kl. 8.30 telefonerte jeg Jens Tveit og hadde en prat hvor jeg informerte om innholdet i Brevet og hva jeg hadde tenkt å gjøre. Vi avtalte at jeg skulle komme innom på hjemveien i løpet av dagen. Han hadde satt garn i sjøen og skulle se om det var kommet noe fisk i de. Derefter kjørte jeg hjemmefra.

Først kjørte jeg til Ølen – til rådhuset i Vindafjord kommune der, og fikk snakke med ordfører Arne Bergsvåg. Som tenkt og planlagt. Dog veldig skeptisk på bakgrunn av at jeg vet at han på sett og vis stiller seg positivt til galskaps planer ifra visse hold om å ville bygge opp et gigantisk (i europeisk målestokk) søppelforbrennings-anlegg i bygdesamfunnet Vikebygd! Vel, han er dog et menneske – og jeg kjenner iøvrig ikke særlig til ham. Jeg tenkte å spørre ham om to ting, hvilket jeg også sa til ham og gjorde – efter at han bød meg på svart, lunken kaffe. Det første var om han, altså han som ordfører i kommunen og Arne Bergsvåg, kunne oversende min brevkonvolutt med Brevet til Barneverntjenesten i kommunen til de? Det andre spørsmålet var om han før han eller eventuelt jeg gjorde det ville og kunne lese Brevet – som han fikk en presis og komplatt kopi av - og eventuelt sette seg inn i saken?

Han leste Brevet, men naturligvis ikke vedleggene der og da. Han leste brevet mens jeg satt der på hans kontor, og han forstod tydeligvis hva det dreide seg om. Jeg ville forsøke å forsikre meg om at han faktisk forstod hva det dreide seg om i vår samtale – og det gjorde han. Han hadde iøvrig også lest oppslagene i Haugesunds avis – og visste sånn sett også noe ifra før. Vi var begge klar over og enige om hans posisjon som politisk leder og sjef for kommunens administrasjon og avdelinger. Jeg sa at jeg derfor ville han skulle lese Brevet og sette seg inn i saken – og hvordan han selv jo ville det forholde seg til saken. Han sa at han dermed ikke kunne eller ville forholde seg til brevet og saken som om ingenting var skjedd eller som om han ikke visste noe. Han sa at han skulle sette seg videre inn i saken og forholde seg til den. Men han sa at konvolutten med Brevet til Barneverntjenesten kunne han eller jeg straks avlevere til de, der og da i ekspedisjonen utenfor hans kontor. De ville i så fall samme dag motta Brevet. Og det gjorde jeg straks efterpå – og fikk i ekspedisjonen vite at hun sjefsdamen, Hebnes, der i Barneverntjenesten akkurat nu var i samme hus og ville komme til å motta Brevet samme dag. (Noen av de ifra kommunens avdeling Barneverntjenesten, selv om de holdt til i Vikedal, var innom der hver dag for å hente post etc., ble jeg fortalt.)

Med mitt spørsmål nr. 1 til ham ville jeg gi ordfører Arne Bergsvåg en eventuell mulighet til selv å bestemme når og hvordan Brevet skulle avleveres, sånn at han eller noen eventuelt først kunne sette seg godt inn i saken. For for eksempel å eventuelt unngå at damene der i Barnevernstjenesten rakk å forfalske (eller omskrive) sitt møtereferat eller noe annet.

Forskjellen i så henseende er imidlertid i dette tilfellet jo vel ikke så særlig betydningsfull kanskje? Jeg sa til ham at han vel også visste om det forhold at mange mennesker som gjorde dumme og ille gjerninger hadde det sånn at de efterpå forsøkte å dekke over sine ugjerninger med å gjøre nye og ofte verre ugjerninger for å dekke over hva de alt hadde gjort og ville skjule. Ordfører Arne Bergsvåg forstod meg ikke helt, - og jeg sa at de dermed jo eventuelt trodde de kunne ødelegge eller fjerne motparten, for ikke selv å bli avslørt! Dermed kunne de gjøre seg forhåpning om å slippe å stå til ansvar for noen eller noe som helst. Det virket som at dette var et nytt perspektiv for ham, og som han nødig ville tiltro noen som helst eventuell motpart eller noen å tenke eller handle slik. Men det virket også som at han kom til å fordøye iallfall en smule eller mere på denne tankegangen eller innsikten. Dette er noe jeg selv for mitt og familiens vedkommende dessverre smertefullt har opplevd og erfart, til de grader! Meget og særlig da med Olav Høstad og damene hans og den øvrige kommuneadministrasjon i Skaun i Sør-Trøndelag – og med mange av de andre den gang involverte videre bortover og oppover i systemet, også til temmelig så meget høyt på strå! Uten at jeg skal gå nærmere inn på dette her nu. (Mange av våre erfaringer og skriverier i så henseende er allerede offentliggjort og dokumentert for lenge siden – i Olav Høstad- og Skaun-skole-saken! Jeg snakket ikke med ordfører Arne Bergsvåg om disse forholdene. Disse forholdene som så grundig og meget i flere år truet og ødela for vår familie.)

---

Før jeg dro til Rådhuset i går stoppet jeg imidlertid og var en halvtimes tid på besøk og en kopp kaffe og prat til en familie i Bjoa. Dette skal jeg imidlertid heller eventuelt ved en annen anledning komme tilbake til.

Efter at jeg hadde vært i Rådhuset og samtalen med ordfører Arne Bergsvåg dro jeg innom på besøk til Bjarne Heggebø, som bor der like i nærheten. Vi pratet en times tid eller to om forskjellig og lite om den saken jeg og min familie så ufrivillig er involvert i. Vi har mye og så forskjellig å snakke om. Han hadde iøvrig lest oppslagene i Haugesunds avis – og han fikk også en kopi av klagebrevet samt av mine dagboksnotater for tirsdag 21. mars 2006. Han er 95 år – og sjeldent åndsfrisk, lærd og begavet med tankekraft.

Efterpå kjørte jeg til Haugesund. Men jo ikke foruten grunn. Jeg var blandt annet innom Haugesund avis med en kopi av hele Brevet.

På hjemveien stoppet jeg hos Ødegård og pratet en times tid eller to med fru Ødegård, som jeg og familien ofte og gjerne gjør når anledningen er der. Hun fikk også en kopi av klagebrevet og dagboksnotatene mine for tirsdag 21. mars 2006.

Derefter kjørte jeg til Jens Tveit og pratet med ham en times tid eller to. Vi snakket ikke bare om saken, men som vanlig om litt av hvert. Og han fikk en kopi av hele Brevet komplett.

Jens Tveit hadde oppslått liggende en bok av Alfred Hauge på stuebordet, Leviathan, som han holdt på å lese. Da vi hadde snakket en stund spurte han meg om jeg kjente til forfatteren, og jeg svarte ja litt, men at jeg bare har lest litt av ham, - men at jeg også og mere og bedre kjente til han som hadde laget til omslagsbildet på boken, Bjørn Bjørneboe. Og hans flotte bror og ypperlige forfatter Sven Kærup Bjørneboe. (Ja, at jeg også for lenge siden har lest alle bøkerne og skriveriene til deres nære slektning og rabulist forfatteren Jens Bjørneboe.) Omslagsbildet til boken viste seg imidlertid å være laget av en annen kunstner, - men helt i Bjørn Bjørneboes stil.

Jeg fortalte at jeg har kjent Bjørn Bjørneboe, prest i Trondhjem, i omkring 30 års tid – og ofte har vært hjemme hos ham og snakket med ham. (Sven Kærup Bjørneboe kom iøvrig på besøk hos meg i Trondhjem for omkring 30 års tid siden, og gjorde både da og siden et meget godt og fint inntrykk. Jeg husker ikke her nu hvem av de to brødrene jeg først ble kjent med, men det var kanskje Sven Kærup, – eller hans bror.) Begge liker jeg svært så godt og har mye til felles med. Bjørn Bjørneboe har ofte vist meg sine bilder (også uferdige) og fortalt mye om de – og jeg har også flere av de bøkerne han har illustrert. (Også noen av fremragende Børre Knudsen sine. Børre Knudsen føler jeg også at jeg kjenner godt – og har jeg snakket med ved noen anledninger.) Jeg husker endog nokså godt mange av hans illustrasjoner til noen av Alfred Hauges bøker. Også forresten et, jeg vet ikke om det er publisert, av noen som fisker efter Leviathan – og mye av det Bjørn Bjørneboe fortalte meg og viste meg vedrørende dette sitt bilde, for mange år siden. Jeg husker også – og det var mens Olav Høstad-saken pågikk – at kjære Bjørn Bjørneboe ble syk og anmodet meg om hjelp med diett og plantemedisiner så han kunne bli frisk igjen. Hvilket jeg lovte ham. Men så ble Olav Høstad-saken så forrykende ille, mildt sagt, at jeg og hele familien jo måtte flykte og flytte, mange ganger, med de skrubbsultne ulvene blodtørstige, sleske og slu siklende i sporet efter oss – i flere år! Uten at vi hadde gjort noe som helst det minste galt,- tvert om. Men hele Arbeiderparti-systemet med mere hadde vi efter oss, like til toppen og øverst i statsforvaltningen – og vi ble sårt utslitne, skadede og avkreftede fordrevet fra eksil til eksil! Helt til vi kom til Sveio kommune og nesten helt fikk et rolig eksil og ble godt mottatt av kommuneadministrasjonen, og derefter måtte flytte – og det ble til Høylandet kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag, så nær ved våre hjemstavner som mulig. Og der fikk 100 % fred og ro og god mottagelse av nærsagt alle og enhver – og særdeles av den flotte og fine kommuneadministrasjonen der! Vi kjøpte et hjemsted der, som vi visste bare kunne være midlertidig – til vi kunne kjøpe noe permanent, og bodde i fred og ro og glade der i ca. fire år. Vi bodde og levde også der i et slags eksil, men vi visste at vi var 100 % trygge og sikre, - fordi ingen som helst der (nærsagt bortsett fra en tullerusk skrullete dame, som utsatte oss for telefonterror og lignende - som imidlertid straks og umiddelbart ble stoppet) … ingen som helst der, heller ikke i kommuneadministrasjonen, ville eller ønsket oss noe som helst ondt! De er så hjertegode og flotte menneskene og forholdene der, at det ikke var så lett å løsrive seg fra vårt hjemsted der! Det måtte vi imidlertid dog, for å kunne finne oss et permanent hjemsted; dvs. med mere egen jord og eget landskap omkring husene. Vi hadde nokså store og fine hus der, - en stor fjøs med låve også, men bare ca. 9 dekar jordeiendom. (I Skaun kommune, hvor vi investerte mye - som ble ødelagt, hadde vi ca. 133 dekar.) Omkring 130 dekar har alltid bare vært et minimum i forhold til våre behov og ønsker, - som snarere ligger på omkring noen tusen dekar. Men å finne noen som helst passende gård eller jordeiendom der i Høylandet eller i nærheten eller ikke så langt unna til salgs viste seg å være temmelig så vanskelig. Efter ca. to til tre fire år i Høylandet kommune visste vi at vi nokså trygt og greit kunne flytte til de fleste steder i Norge. Den politiske situasjonen var endret dithen.

Han visste jeg kunne hjelp ham, Bjørn Bjørneboe. Og jeg visste jeg kunne hjelpe ham. Men vi ble grundig jaget på flukt før jeg rakk å hjelpe ham. Hvordan det efterpå har gått med ham det vet jeg ikke noe som helst om. I forhold til det og så veldig mye annet har jeg måttet, eller vært tvunget til å, resignere – og bare igjen forsøke å samle krefter og energi. Alt det som har skjedd underveis med oss omkring da og siden den gang har dessverre også kostet mange andre kjære mennesker dyrt. For veldig mange kjære og gode mennesker var det som skjedde med oss den gangen helt uhyrlig og forfærdelig uforståelig. Og jeg blir veldig trist og lei meg når jeg tenker på mangt og meget som jeg både vet og antar skjedde den gangen! Likeså kjenner Trude det også.

Å forskåne barna optimalt i alt det som skjedde og underveis videre betød naturligvis alfa og omega for oss, og har vi maktet godt med innsats av de inderligste og dypeste av våre krefter!

---

Tordis (ca. 81 år) i Vikebygd telefonerte i går og snakket med Trude mens jeg var borte. Hun kjenner oss godt og ble mildt sagt forferdelig rystet på våre vegne over det som stod i oppslagene i Haugesunds avis. Hun sa at hele bygda er med oss og at våre barn representerer oss på en meget fin måte utad. Men hun var meget bekymret og gråt, for hennes erfaring var at de der menneskene i Barnevernet er forferdelige uhyrer.

Ja, - og jeg representerer også mine barn på en meget fin måte utad, tenkte jeg da Trude fortalte dette. Dette og slikt veldig rosende er slik vi alltid ifra svært så mange hold er hva vi alltid har hørt ifra andre – aldri noe som helst annet. Jeg har alltid også vært meget stolt over at det på selvfølgeligste vis faktisk er og alltid har vært slik. Se for eksempel på hva Marta Straume sier i oppslaget i Haugesunds avis! (Haugesunds avis har visst forresten mere enn 80.000 lesere, efter hva de sier.)

---

Det ble en lang dag i går og jeg var sliten og trøtt og sovnet fort da det gikk mot midnatt. Jeg sov lenge og brukte noen timer på riktig å våkne. Dagen i dag har vært fredfull og rolig. Og jeg tror vi alle, hele familien, kjenner det som vi nu har fått en dag eller to med pusterom og hvile og trygghetsfølelse. Pusterom. Efter en måneds tid eller mere å ha vært utsatt for trakassering og angrep og utrygghet. Det kjennes godt å ha fått ferdig Brevet - og å vite at nu er det ferdig avlevert! Nu vil vi efter vært få vite hvordan det virker, – og vi håper inderlig at det vil komme til å rydde opp i saken og at alt blir ferdig overstått!

Men jeg vil også i dette pusterommet i dag få ha sagt dette: At det er hårreisende å tenke på hva de der damene i Barnevernet (og han der Geir Harald Caspersen i Mattilsynet) har utsatt oss for i denne tiden, - og det groteske i at slike mennesker benevner og kaller seg Barnevernet! Noe så fjernt fra å verne om barn og mennesker, og en slik forrykende uforstand, skal en vel måtte lete lenge efter! Og da sikter jeg særlig og spesielt til den fødselen vi her hjemme har hatt i denne tiden. Som dog, takket være alt det så positive og gode her i familien, har gått bra og vel – og fyller oss med glede og fryd! Men at de der damene benevner seg Barnevernet, er rett og slett bare makabert og groteskt! Det er så uforstandig og langt utenfor folkeskikken og anstendighet at det er meget meget skremmende og uforståelig!

Mildt sagt!

---

Jens Tveit har vært både lærer og prest i mange år. Ganske så mange og forskjellige mennesker har jeg i årenes løp kjent godt og hatt et fint forhold til og mye til felles med som har vært lærere. Meget godt respekterte og kompetente lærere. Likeså også prester. Som jeg snakket med Jens Tveit om forleden; - de fleste av disse lærere har syntes som intuitivt og på selvfølgeligste vis forstå, føle eller anta at min pedagogikk er særdeles annerledes enn den tilsvarende i offentlig regi, men svært så mye bedre og kvalitativ og kompetent – og respektabel!

---

Vet jeg hvem som telefonerte og meldte oss til Mattilsynet? En av de som telefonerte oss og snakket med meg lørdagen spurte meg om dette. Jeg sa at det vet jeg ikke – og at jeg ikke er så meget interessert i å vite det heller kanskje. Men han sa at slik oppførsel, angiveri, er en ille form for fremferd – særlig når vedkommende ikke først kom til angjeldende eller når vedkommende forsøkte å være anonym. Jeg har tenkt mer på det han sa – og han har jo rett.

Jeg tror ikke det kan være noen av bygdefolket. Har meget vanskelig for å tro at noen som helst av de ville opptre slik overfor oss. Barna og vi er både tilsynelatende og nokså sikkert så åpenhjertig meget godt likt ifra alle kanter og hold at det er meget vanskelig å tenke seg at noen som helst av bygdefolket kan ha gjort noe slikt. Det ville ha blitt mislikt så sterkt av de aller fleste at vedkommende på sett og vis dermed ville ha satt seg utenfor folkeskikken og anstendighet. Jeg tror nærsagt alle her omkring tenker og føler det slik. Og det er faktisk mye flotte og fine mennesker i Vikebygd.

Dessuten så knapt synes eller høres vårt fjærfehold ifra veiene.

Jeg tror derfor det må ha vært noe slags underlig hyttefolk. Og da er det ikke så mange å velge mellom.

Men det kan jo faktisk være at jeg tar feil i så måte. Og jeg vil svært så nødig trekke forhastede slutninger.

Slik undring er ikke godt for noe samfunn!

--- 

***** 

--30-- 

--31-- 

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

-- Dato: Fredag 31. mars 2006: 

Ungene og Trude forteller at det ene barnet til det ene hyttefolket her ivrig kom springende og ville hoppe på den ene av de store trampolinene til våre barn for mere enn en måneds tid siden. Barnet fortalte da til noen av våre barn at han hadde fått streng beskjed hjemmefra om ikke å gå bort til der hvor fjærfeeet vårt holder til - og om å heller ikke røre ved hundene eller kattene våre. Av frykt for fugleinfluensaviruset! Dette var antagligvis og nokså sikkert helgen før Mattilsynet plutselig kom hithen.

Antagligvis eller trolig har kanskje barnets foreldre straks over den helgen, bak vår rygg (av noen slags grunn? – frykt?), tatt kontakt med Mattilsynet for å snakke om at vi har høns og moskusender frittgående ute. Til vanlig pleier disse hyttefolkene – som kjøpte feriested her i nærheten for et års tid siden (?) – å være i hytten i helgene. Men den siste måneds tid har vi i vår familie ikke sett snurten av de. Kanskje har de dårlig samvittighet eller noe?

Jeg har på følelsen at sammenhengen i dette henseende er i ferd med å fremtre tydelig!

---

Stephen Barstow igjen ute med kjempefin artikkel i medlemsbladet Sopp og nyttevekster, nr. 1 for 2006. Denne gang om dylle – Sonchus.

Jeg snakket med Jaksland Roser i telefonen i kveld. Han kan skaffe det aller meste på min bestilling, - også villrosene! De vil ankomme barrot i mai, trolig før 17. mai. Meget så gledelig å høre! Altså særlig med hensyn til alle villrosene!

---

Vi bruker å se til båten vi har ved naustet vårt ved sjøen omtrent ukentlig. Også det ble imidlertid nedprioritert (og glemt) oppi de angrepene vi ble utsatt for. Også fordi været har vært så nokså stabilt tørt (og kaldt). Det er en trebåt, med enkel lugar og med ratt og påhengsmotor, litt for stor og tung til å dra på land uten taljer og andre hjelpemidler. Vi kjøpte den i fjor sommer for 10.000,- kroner i Etne. Og laget til utlegg for den, så den kan ligge permanent i sjøen. (Vi har en gammel seilbåt av tre også, i naustet, men den må repareres og overhales før den kan sjøsettes.) Det er for det meste de tre eldste av ungene her som nesten ukentlig ser til den og lenser den for vann. I dag dro Idun og Gudmund for å se til den, og den viste seg til deres forskrekkelse å flyte nokså dypt og å være nærsagt full av vann. De begynte straks å tømme den, men den fløt dypt og tok inn sjøvann gjennom en sprekk og et lite rundt naglehull – og de hadde ikke lensebøtte nok til at det lot seg gjøre. Batteriet til lensepumpen lå langt nede i sjøvannet i båten. De dro hjem igjen og hentet bedre og flere lensebøtter – og Balder ble med de tilbake. De fikk tømt båten, men trodde og fryktet at den igjen fort ville ta inn sjøvann igjen – gjennom sprekken og hullet i akterspeilet. De maktet ikke å trekke ut båten igjen, for imens var det blitt for mye fjære sjø, - og lot den ligge på fjæren innmot land. Dette var ved 18-tiden, at fjæren var størst og det igjen begynte å flø. Det er anslagsvis omkring 6 timer her i sjøen mellom fjære sjø og flo. Mellom ebbe og flo. De kom hjem litt før 20-tiden og fortalte meg hvordan det stod til. De antok at båten måtte tettes igjen med noe før den, når det ble flo nok, kunne trekkes ut igjen. Jeg er ingen ekspert eller fagkyndig på området, selv om vi har hatt båter før og jeg i min barndom og ungdom har holdt på ganske mye med båter og i og ved sjøen, så jeg tenkte at nu er det best om vi kontakter noen som kanskje har langt bedre peiling. Den første vi kom til å tenke på var Jens Tveit, som jeg telefonerte – men der var ingen hjemme i telefonen. Den neste vi kom til å tenke på var Hallgeir, - som likeså heller ikke var hjemme. Dernest kom vi i tanker om kjære Torstein Hatlevik på Tysnes, - som vi vet har meget god greie på alt slikt (og så mye mye annet). Jeg telefonerte ham – og han var hjemme. Vi har ikke snakket med ham på to eller tre år nu – og det ble ikke så mye anledning å snakke så mye nu heller hvis vi skulle rekke ned til båten igjen før ca. klokken 21. Før floen ble for stor og det ble for ille mørkt ute. Men han fortalte at både han og Åsne og hennes mor hadde tenkt mye på oss – også i det siste. Og at han og mor til Åsne hadde tenkt å besøke oss – og undret på om det passet i påsken nu. Jeg sa jo som sant er at det vil være kjempetrivlig. Jeg tror ikke at han visste noe som helst om den saken vi har vært involvert i den siste måneds tid, men jeg sa noen få meget korte ord om hva vi har vært og er utsatt for. Han gav naturligvis, i likhet med de fleste anstendige og oppegående mennesker i vårt land, straks og umiddelbart uttrykk for at han visste hvor forfærdelig falskt og ille mye av det der Barnevernet er. Og han gav i all hast mange og gode råd med hensyn til båten. Hva vi eventuelt burde eller måtte gjøre nu. Eventuelt også efterpå å kjøpe Sitaflex som en hasteløsning.

Torstein Hatlevik skulle telefonere i forkant av at han og Åsnes mor kommer hit i påsken. Åsnes mor har vært jordmor og er meget hage- og plante-interessert, og har sånn sett mangt og mye til felles med oss – og er riktig så flott og trivlig. Torstein Hatlevik er entydig og absolutt et rikholdig og flott menneske – og litt av en ressursperson! Og som multi folkemusiker og sanger er han bare helt enestående fantastisk! Det blir uten den minste tvil både mye sang, musikk og moro når de kommer! Lenge siden han har vært her nu. Balder hjalp ham med å ta ned et tømmerhus ved Skånevik for et par år siden. Og enda lengre siden vi har vært hos ham.

Jeg, Idun og Gudmund dro til naustet og sjøen og kikket nærmere på båten. Det syntes ikke som å være så alvorlig som de hadde trodd. Sprekken og naglehullet var forholdsvis høyt oppe i akterspeilet og båten hadde ikke tatt inn mere vann. Vi kunne trekke den ut igjen. Tror nok den ligger nokså trygt og bra. At vi bare må følge med den noe i de første dagene som kommer.

---

Trudes mor kommer hit på besøk en av de første dagene i mai – og har tenkt å bli her til imot oktober. Det planla hun allerede i fjor sommer og har hun ivrig og glad mange ganger i telefon, særlig med barna våre, gitt uttrykk for at hun ser frem til med stor begeistring. Hun likte seg svært så godt her hjemme hos oss i hele mai i fjor, mens jeg, Balder og Gudmund med bilen vår var på rundreise i Nord-Grekenland og i Nordvest-Tyrkia!

Tenkte jeg skulle telefonere Ivar B. Løne i Voss i kveld, men det ble det ikke så jeg rakk. Han er forresten nu vel kanskje i Telemark?

Eilif Aas er enda i Peru, i Sør-Amerika, og kommer antagligvis til å bo der videre fremefter. Hans siste nr. av bladet Sjølverger`n var særdeles flott og lovende! Nu har han tydeligvis tilsynelatende kommet midt i sin dharma! Særdeles meget bra og lovende!

Unabundu! Ubundu! (Som de alltid har sagt og sier i Sør-Afrika!)

--- 

***** 

---- dato denne side / måned:  

17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. - ---- 

-----  Øverst denne side -