--- Denne side: db200604.html <----- hunwww.net/ekte-kristendom ( ekstern )
<---- saker–index.html ( intern ) <---- Oversikt dbn ( eksternt ) <---- brevene-index.html. ( ekstern ) <---- falske-vitner.html ( ekstern ) <---- lyd-opptakene ( ekstern )
---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. -
17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. ----
-----
--- April 2006 - Dagboks-notater, rlh, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Dato: Lørdag 01. april 2006:
Rimfrost ute i dag tidlig og et par minusgrader i natt.
Jeg må til Haugesund og handle i dag. Blandt annet blekk til pc-skriveren. Tomt for blekk i den allerede! Og melk og smør, etc.
Den siste måneds tid den kanskje værste og kaldeste vinteren i manns minne på disse kanter, sier mange.
Tele i jorda, også enda. En del skader på sartere vekster. Særlig vintergrønne, sartere vekster. Vanskelig å si enda omfanget av disse skader.
Jeg klarte likevel å grave ned morkaken i går, - omtrent samme stedet som Urdas.
Telen her ute borte i det øverste jordlaget, men omkring 10 cm nedi er det likevel enda noe tele.
---
Jeg, Idun, Mariel og Urda kjørte til Hugesund.
Var innom Jens Tveit på veien dithen. Han hadde det travelt, hadde leid noen maskiner for dagen og arbeidet med sønnen. Leverte ham en kopi av mine dagboksnotater for onsdag 29. og fredag 31. mars 2006, samt en kopi av min artikkel ”Aronia og Amelanchier - To nye sorter bærbusker” (pr. 16.02. 2006). ( ekstern ).
Snakket ikke mange minuttene med ham, men han fortalte noe underlig. At hun ene damen i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune – barnevernleder Iren Konstance Hebnes – hadde telefonert ham imot eftermiddagen i går. (Han hadde forsøkt å telefonere nettopp henne et par ganger noen dager før, og fått beskjed på kontoret der at hun var i diverse møter men skulle forsøke å telefonere ham i løpet av de nærmeste dagene.) Hun hadde i telefonen i går foreslått for ham at de, altså Barneverntjenesten, kunne møtes med vår familie med Jens Tveit tilstedeværende. Jens Tveit sa at det var hun som hadde foreslått det – og ikke han, - før han eventuelt foreslo noe lignende. Jens Tveit hadde så spurt om hun hadde mottatt vårt brev – og da, hvilket er det underlige, svarte hun nei. Jens Tveit hadde vel også syntes det var underlig, - hun hadde videre sagt at det da vel ankommer henne en av dagene.
Hvorfor har ikke hun (eller Barneverntjenesten i Vindafjord kommune?) sett eller mottatt vår brevklage ( ekstern ) enda? Konvolutten, adressert til de, med Brevet ble lagt i ”postkassen” deres i ekspedisjonen i Rådhuset i Ølen samme dag jeg var der og snakket med ordfører Arne Bergsvåg. Har ordfører Arne Bergsvåg likevel tilbakeholdt Brevet, som jeg foreslo for ham som en mulighet, – eller videresendt det til rettere instans?
Eller har hun Hebnes og damene i Barneverntjenesten noe mere bedrageri på gang? Hvilket i så fall ikke overrasker meg det minste! (Lus kjenner en igjen på mere enn ganglaget, - som det heter i et gammelt ordtak!) Eller har Mattilsynet vært og stjålet Brevet? Eller hva?
---
Vi fikk kjøpt blekk til pc-skriveren i Haugesund, og litt matvarer.
På hjemveien kjørte vi innom landbrukssjefen i kommunen på besøk. Vi har snakket noen ganger tidligere, men det er lenge siden nu. Han hadde sett og lest oppslagene i Haugesund avis og syntes de var positivt og fint vinklet – likesom jeg også syns. Og han sa at for hans del kunne han også underskrive på at vi har flotte og fine unger. Men jeg kjørte mest innom der på besøk for å høre om hvordan avlinger de hadde fått på de ca. 100 svarthyll-buskene de utplantet på hans eiendom der ved husene for ca. fire år siden. Jeg forstod ham som at avlingsnivået nu på disse ca. 100 svarthyll-buskene var på til sammen ca. 1000 kilo frukt og ca. 250 kilo blomster. Men at dårlig vær og mye regn i september hadde redusert avlingen frukt til ca. 700 kilo. Og at de fremefter antagligvis vil satse mest på blomstene. Var det 15,- kr. kiloen han sa de hadde fått for blomstene, eller var det 30,- kr.? – og 5,- eller 7,- kr. kiloen for frukten? Jeg husker ikke helt. De hadde til sammen 7 sorter, og jeg fikk noen stikkekvister av hver av de. Han sa de var lett å få rot på. Da jeg kom hjem satte jeg de i 7 potter med fuktig jord – i skyggen, trappen nordsiden huset her. Øverst fra sør mot nord, de 7 sortene: Bjordal, Randaberg, Sambo, Samdal, Samnor, Sampo og Samyl.
Sorten som vi bare der og da gav navnet Bjordal vokste på og ved eiendommen der da de flyttet dithen. Sorten Randaberg (ifra Randaberg) sa han gav mye blomster men lite frukt.
Jeg sa han kunne få sorten Sambucus nigra Black Beauty ifra meg, som har mye og fine blomster og mye (men litt små) og tidlige frukter – og som er en særdeles dekorativ kultivar. Han kommer innom en av dagene efter hvert sa han.
Bjordal kjente også til at både blomstene og bærene styrker immunforsvaret, og han og hans familie bruker begge deler. Likesom oss. Jeg sa at i den gamle folketradisjonen plantet de svarthyll ofte rett ved inngangsdøren til husene – og sa at det hjalp for å holde mørke krefter unna. (Slikt noe kan en jo lese mye om for eksempel hos folkeminnegranskeren Ove Arbo Høeg.) Ganske så riktig.
---
Båten så ut til å være helt ok i dag.
Tore Anker med sin kone var her på besøk i dag en tur, og Tore sine foreldre. Jeg, Idun, Mariel og Urda var ikke hjemme da.
Hyttefolket jeg snakket om - er der heller ikke denne helgen.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Søndag 02. april 2006:
Ca. 5, 5 plussgrader Celsius og fuktig i natt.
---
Jeg forstod det på Bjordal som at avlingsnivået på svarthyllene kanskje kan fordobles når de har fått etablert seg enda bedre.
--- Et rimvers jeg utformet i natt:
Å i undring plante nyinger
Først jeg vekster til trivsel anbringer.
Første året de i eftertanke tilbringer.
Det andre året sitt ståsted omringer.
Det tredje året de i svinger springer.
Det fjerde året de løfter sine vinger.
Det femte året sødmen frembringer.
Det sjette året meget de innbringer.
Det syvende året stolthets årringer!
---
Ankom en pakke med filmer i går, bestilt i fjor – indisk og kinesisk. Særlig da Mahabharat (produksjon og regi av B.R. & Ravi Chopra), på til sammen mere enn 70 timer (4230 minutter) fordelt på 16 DVD-plater – kostende ca. n. kr. 1.000,- Resten kinesiske.
På omslaget til Mahabharat, står det bl.a.: ”Mahabharat, India`s Greatest Epic is a story based on an ancient Sanskrit verse of sibling rivalcy interwoven with Hinduism and the mythological history of India. The most cherished of all Indian classics, this 94 episode series of over 70 hours shown on the BBC for two years contain complex sub-stories of philosophy, divinity, adventure, bravery and betrayal.”
Blir noe riktig så omfattende og flott og fint å fordype seg i for hele familien!
---
-- Og et dikt jeg skrev i natt:
Ærlighetens kraft er stor!
Ærlighetens kraft er stor!
Når i hvert av dine ord den bor.
Ord særdeles hensynsfulle.
Av Ordet meget fulle!
Ærlighetens kraft er stor!
Større enn mange jo tror.
De tvilende vet det nok ikke.
Deres ord er altfor kvikke!
Ærlighetens kraft er stor!
Når i hvert av dine ord den bor.
Sterkere enn alt det annet!
Ingenting annet blir sannet!
Ærlighetens kraft er stor!
Ærligheten ikke bare tror.
Er selve hjernen - i hærligheten!
Er selve kjernen - i kjærligheten!
*
Rune L. Hansen, 02.04. 2006, Vikebygd.
***
---
Det Brevet ( ekstern ) jeg overlot ordfører Arne Bergsvåg en kopi av - er mere enn 1000 ganger mere bekymringsverdig enn Mattilsynets Bekymringsmelding, og dreier seg dessuten også om kriminelle forhold. Og inneholder dessuten også både bevis og belegg i rikt monn.
---
Ifra hønsene våre har det kommet flere og flere egg i de siste ukene, for hver dag. I dag la de ca. 16 egg. Moskusendene har ikke begynt å legge egg i år riktig enda, men det er nok like før så skjer. Det blir nok godt med både egg og kyllinger nu fremefter!
---
Hva vil dagen i morgen bringe? Jeg frykter nye angrep og påfunn ifra de der damene i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune.
Det går ofte veldig fort både prestisje, sinne og mere til av fa`nskap i den slags mennesker. Og ofte blir de hjulpet på så forskjellig vis av det kollegiale systemet og byråkratiet, - som også mange krinker og kroker og steder kan ha på så forskjellig vis ugjerninger å forsvare! Imot slikt hjelper ofte saklighet og lov og rett lite eller ingenting.
Og de har systemets og folk flest sin tillit, på et egenartet, forunderlig slags sett og vis, - i det lengste! Og de har mektige medspillere. Innenfor sitt system og byråkrati. Og de har mange måter og metoder til å dekke over det som skjer på. Og til å forvrenge det som skjer. Og til å fortie det som skjer.
Og vi, vår familie, er bare som vanlige mennesker å regne, - som folk flest, uten makt og myndighet, - bare mere eller mindre vanlige ubetydeligheter og smårusk, - i høyden irritasjons-momenter og slakteferdige. Imot deres omtrent allmektige posisjon, stilling, autoritet – og muligheter.
David imot Goliat blir småtterier i sammenligning!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Mandag 03. april 2006:
Ca. 4 plussgrader Celsius her ute i natt.
---
Mange mennesker tenker feilaktig at angrep er det beste forsvar. Det kan være riktig somme tider i noen former for spill og lek, - men ikke i det virkelige liv. Mattilsynets Geir Harald Caspersen ( ekstern ) tenkte kanskje at han ville komme oss i forkjøpet, - og anmeldte oss til Barnevernet, før vi anmeldte ham. Jeg sa ingenting om at jeg eller vi hadde tenkt å anmelde ham til Barnevernet, hvilket også var fjernt fra mine tanker, men bad de jo om å betenke sin fremferd. Få av ungene hørte hva deres ærend dreide seg om, men jungeltelegrafen kan jo tidvis gå fort! Kanskje ble han redd for denne sin fremferd fort efterpå og igangsatte straks og umiddelbart en hastig dekkoperasjon?! Å anmelde oss til Barnevernet.
Deres fremferd gav jo berettiget grunn til å anmelde de til noe slags Barnevern! Mye mye mere grunn enn den Bekymringsmeldingen som Mattilsynet inngav til Barnevernet, - som ikke inneholder noe som helst, ikke noe som helst annet enn meget lett gjennomskuelig tull og tøv. Dette burde og kunne naturligvis Barneverntjenesten i Vindafjord kommune straks ha sett. De burde så og derfor ha sjekket opp om han er far til barn, - som kan te seg slik han gjorde.
Ikke minst burde de så også fordi de i sin posisjon skal og bør være sakkyndige!
At de ikke gjorde så er meget bekymringsverdig. Og hva de isteden gjorde er enda meget mere bekymringsverdig og alvorlig.
Det er iøvrig som jeg alltid har sagt og forstått: Det beste forsvar er ikke angrep, men ansvar - ansvarlighet.
---
Stauda fant 12 – 15 flotte, store, velsmakende hasselnøtter i Hasselnøtthagen vår i går, på bakken der. Flere av oss fikk se og smake, og de var virkelig gode (og myke). Vi har her hjemme utplantet ca. 8 forskjellige sorter (med kultivarer) hasselnøtttrær, de fleste i en egen Hasselnøtt-avdeling. Dette var den aller første lille grøden derifra, og lover godt om at det blir mye mere. Vi har utplantet andre steder her hjemme andre sorter nøtte-trær også, bl.a. ca. 5 forskjellige sorter valnøtt-trær, - som det nok også skal bli avlinger på.
---
Trude bemerker at hun ene av damene i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune snakket i møtet i Vikedal ( ekstern ) om at Barnevernet ikke alltid igangsetter Omsorgsovertakelse, men at Tiltak også for eksempel kunne være å få satt barna i Barnehage. Men som Trude så riktig sier så er jo dette og slikt også rett og slett en form for Omsorgsovertakelse.
Trude tenkte videre høyt og sa at å kalle det for Omsorgsovertakelse kanskje er å overdrive litt, at det heller kanskje da er snakk om Omsorgshjelp. Men jeg sier til henne at det ikke er overdrevent å kalle det Omsorgsovertakelse, all den stund det dreier seg om et så vesentlig inngrep i barnas liv!
Ifra foreldrenes side er det jo derimot da snakk om Omsorgssvikt. At et uhyrlig politisk program og politiske samfunnsforhold gjør slikt noe alminnelig og vanlig gjør ikke saken bedre, - men mere forståelig!
---
De der hyttefolket jeg omtalte kom til hytten sin antagligvis i kveld.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Tirsdag 04. april 2006:
Jeg satt i formiddag og skrev på et brev til ordfører Arne Bergsvåg, ( ekstern ), som jeg nesten var ferdig med utkastet til. Da kom skogbrukssjefen, Ole Vasstrand, på besøk. Han er vel ca. 60 år og nylig gått av med pensjon som skogbrukssjef nu, tror jeg. Mere enn et år siden vi har snakket særlig sammen, så det var hyggelig og trivlig at han kom på besøk nu. Han sa at han forskrekket hadde sett og lest oppslagene i Haugesunds avis ( ekstern ) og var blitt bekymret over det som stod der, så bekymret at han hadde telefonert til Barneverntjenesten og snakket med lederen der, Iren Konstance Hebnes, og gitt uttrykk for sin bekymring. Han hadde sagt at han kjente oss og visste godt at vi har flotte og fine barn og ikke er noen klanderverdig familie, at det som forsøkte å svartmale oss sånn sett var tull og tøv. Jeg forstod det som at hun da hadde sagt til ham at vår familie kunne bruke ham som en referanse til fordel for oss. Og at han hadde sagt at det kunne vi.
Ole Vasstrand virket alvorlig bekymret over oppslagene i Haugesunds avis og på våre vegne og jeg syntes det var godt å høre om hans reaksjon. Han har vært på besøk her mange ganger og vi har også vært på besøk hos ham flere ganger, - særlig for vår felles store interesse for trær, skog og landskap. Han er en kapasitet særlig når det gjelder allslags bartrær ifra hele verden. Og vi har flere ganger vært på turer i skogen for å særlig snakke om slikt.
Han var her en times tid og drakk te og snakket med oss. Efterpå tok vi som vanlig en runde i landskapet og snakket om litt av hvert. Særlig om en spesiell kultivar av sibirske lerketrær, Raivola, oppformert i Finland, som han sa at Salten Planteskole i Rognan kommune forhandler frøplanter av. Han utplantet noen eksemplar for ca. 13 år siden – og inviterte til en tur i skogen for særlig å beskue disse. En halvtimes spasertur ifra husene hos ham. Så vi tar med termos med kaffe eller noe og litt niste og tar turen til ham en av dagene efter hvert.
Jeg fortalte ham også at svært så mange i distriktet og i nærmiljøet har gitt uttrykk for overfor oss at de er bekymret på våre vegne og at de vil vi skal bruke de som referanser til hvor flott og fint vi har det. Og at dette gleder meg meget. Og at mange sier at alle støtter opp om oss.
Alle og enhver roser og hedrer oss, - unntatt den som minst av alt kjenner oss eller har peiling: - Mattilsynets Geir Harald Caspersen! ( ekstern )!
---
Imot kvelden kjørte jeg og Stauda til Skjold for å handle noe melk, for efterpå å besøke Jens Tveit – som var hjemme, og vi pratet med et par timers tid. Jeg ville særlig vise ham utkastet fra i dag til brevet til ordfører Arne Bergsvåg. ( ekstern ). Men han fikk også flere av mine dagboksnotater for de senere dagene nu.
---
Da vi kjørte til Skjold stoppet vi først bilen ved postkassen vår bortved hovedveien. Far i familien til hyttefolket jeg har omtalt stod ved en biltilhenger og arbeidet med noe, derfor stoppet jeg og gikk ut for å se om jeg kunne få en liten prat med ham. Det ble ikke lange samtalen – for jeg og Stauda hadde det travelt for å rekke frem til butikken i Skjold før stengetid og vi visste ikke sikkert når de stenger. Jeg spurte iallfall om det var hans familie som hadde sendt melding til Mattilsynet om at vi har høns og ender. Han svarte nei, - at det har de ikke gjort og ville de aldri ha gjort. Vi syns dere er en fin familie og har flotte, fine barn, sa han. Jeg sa: Jeg mener – om det er dere som har meldt ifra til Mattilsynet ( ekstern ) om at vi har frittgående høns og ender. Jeg mener ikke meldt ifra til Barnevernet, - for vi vet hvem som meldte fra til Barnevernet. Det var Mattilsynet. Han sa: - at det hadde de ikke gjort og ville de på ingen som helst måte ha gjort.
Han fortalte også noe merkelig. At de for en tid siden da de var der hadde sett en mann på sykkel som stoppet bortved postkassen vår og hadde med seg fotoapperat og tok bilder henmot husene våre. Da de så det gikk de ut på hytteverandaen sin og kremtet litt for å gjøre mannen oppmerksom på at de så hva han gjorde. Han sa at de syntes det var ille og urett at noen fremmede fotograferte inn mot noens hjemsted, og at det var derfor de kremtet.
Stort mere ble det ikke sagt, bortsett fra alminnelig høflighet. Jeg hadde det som sagt noe travelt, hvilket jeg også sa. Men efterpå i bilen da vi kjørte tenkte jeg litt på det som var blitt sagt. Det der med fotograferingen skjønte jeg ikke helt med det samme. Min tanke når jeg ser alminnelige mennesker fotografere imot hjemstedet vårt er vel egentlig bare – at dem om det, de har vel sine troskyldige og uskyldige grunner som jeg ikke blander meg i. De vil kanskje bare ta bilder av noe de av forskjellige slags grunner syns er minneverdig eller interessant. Men angjeldende hva han svarte meg på mitt spørsmål vedrørende Mattilsynet, tenkte jeg at det han sa forhåpentligvis var sant. Men at jeg ikke kunne være sikker. Kanskje trodde han at jeg var eller er sint eller agresiv av meg, - og derfor ikke torde svare noe annet?! Jeg har tidligere i livet opplevd at noen mennesker, til min forundring, har mistolket meg dithen. Jeg mente ialle fall bare å være høflig nysgjerrig, for å høre om jeg kunne finne ut av den siden av saken. Jeg var ikke noe som helst annet.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Onsdag 05. april 2006:
Litt frost også i natt. Oppmot 2 minusgrader Celsius.
Nydelig vær. Og biene summet så deilige lyder i luften ved forstasjonen i Kolonihagen. For min del har jeg blandt annet hatt vårrengjøring hos biene i dag. Ble som tenkt omtrent halvferdig.
Lett regn på kvelden.
En dame ifra Karmøy, - Helgaberg på Karmøy, telefonerte også forleden dag og snakket med meg. Hun sa hun het Synnøve Magnusson og hadde lest oppslagene i Haugesunds avis ( ekstern ) – og at det var beundringsverdig slik vi fremstod og at det ikke var bra at Barnevern og slikt angrep oss. Vi snakket en stund og kom frem til at vi hadde visse felles interesser også. Hun spurte bl.a. om jeg kjente til Alfred Vogels bok ”Leveren”. Jeg sa at han i tredve års tid har vært en av mine store forbilder og helter og at han alltid har hatt en sentral plass i vårt hjem og i våre hjerter. Og at vi også har alle hans bøker og skrifter, også den nevnte, bortsett fra hans bok ”Reiseguide for tropene og syden” – som jeg i mange år har vært på jakt efter.
Hun sa hun manglet hans bok om ”Leveren” – og jeg sa jeg muligvis har et ekstra eksemplar av den som hun kan få. Da sa hun at hun dagen før hadde bestilt den ifra Danmark, ifra Ebeltoft Antikvariat der – som skulle sende den.
Jeg inviterte henne iøvrig også til å komme å besøke oss, - hvilket hun sa hun skulle gjøre.
---
Brevutkastet til ordfører Arne Bergsvåg ( ekstern ) i Vindafjord kommune endret jeg en smule i kveld, bare en smule i ordlyden, og er helt ferdig ifra min side – og vil, om ikke annet inntreffer, bli avlevert til ham av meg i morgen.
Det er meget viktig at brevet ikke inneholder den minste smule overdrivelse.
---
Hun ene og værste av de to damene i vårt møte i Vikedal med Barnevernet i Vindafjord kommune, ( ekstern ), Berit Molboseter (eller er det Berit Moldeseter?) - betegnet meg bortimot som en snylter på det offentlige – fordi jeg mottar en Uførepensjon. Hun burde selv betenke hvem hun selv mottar sin lønnsinntekt fra. Og både meg og min kone betegnet hun bortimot som arbeidssky og mindreverdige. Min kone fordi hun er hjemmeværende husmor og mor til 9 barn! (Og ikke da i en eller annen slags jobb tilsvarende den hun selv er i.) Hun presterte også å si at jeg rakker ned på det offentlige, istedenfor å finne meg i hva som helst av underkuende og truende urett i fra offentlige tjeneste-mennesker som hun selv! Hvis jeg i dette forstod henne rett. Hennes ord ble nokså forvirrede og usammenhengende og ikke helt lett å forstå. Hun mente kanskje med det, midt oppi en forvirrende og sprikende heksegryte av sine egne tanker og synsing, at jeg og min familie bør se på Barneverntjenesten i Vindafjord kommune som noe positivt og kjærkomment – som kan være også oss til hjelp og støtte. At det er det hun ønsker?
Hun klarer hverken å forstå jobben sin eller å forholde seg saklig til den, - og heller ikke å uttrykke seg forståelig og medmenneskelig. Jeg henviser i så måte særlig til henimot slutten av samtalen med henne i møtet i Vikedal mandag 13.03. 2006! Hun er i det heletatt jo bortimot så usaklig og forvirret i sin tenkning som vel mulig for noen!? Med et groteskt hav av feilslutninger og forhastede slutninger hun øser ifra! Parret med en sterk higen efter å blande seg bort i ting og forhold hun ikke har noe som helst med.
Jeg og enhver som ser på denne samtalen slik den fant sted bør være svært så bekymret, mildt sagt.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Torsdag 06. april 2006:
Jeg mislikte egentlig sterkt at jeg og min familie her hjemme kom på en slik måte i fokus i Haugesunds avis! ( ekstern )! Men anså det nødvendig nok til at det burde gjøres. Mest for at folk i nærmiljøet og iøvrig skal kunne se og vite at noe foregår – og hva det dreier seg om. Heller det enn å tro at ingenting foregår, - og heller det enn at det blir gjettet og spekulert frem og tilbake i hva som foregår, og i om noe egentlig foregår.
Og i respekt for disse våre medmennesker, - i respekt for at de bryr seg og ønsker å verne om hverandre og om meg og min familie også. Selvfølgelig må jeg respektere det!
I beste fall kan det dessuten også være godt for mere. Men jeg mislikte det sterkt. Ole Vasstrand, skogbrukssjefen, tror jeg straks skjønte det godt, og skjønner det godt. Ja, egentlig tror jeg det er flere rundt omkring av våre venner og bekjente som også skjønner og forstår det godt, - selv om de fleste kanskje ikke skjønner og forstår akkurat det.
Efter den helgen oppslagene stod i Haugesunds avis var jeg i Haugesund i noen ærender, blandt annet innom den store dagligvare-butikken i Amanda-senteret for å handle noen matvarer. Jeg følte ikke at noen som helst glodde eller kikket på meg, - men jeg følte derimot at særdeles mange visste og også særdeles høflig bare knapt gjynkikket forsiktig. (Jeg er jo selv høflig, enkel og likefrem og nokså alminnelig folkelig av meg, og pertentlig redelig og meget anstendig. Det vet mange godt, og jeg tror de umiddelbart ville gjengjelde dette efter evne, – samtidig som de også undret seg.) Og det virket som at hele den store butikken fort og forsiktig ble temmelig tom for mennesker nokså fort efter at jeg kom inn i den. Det føltes meget ble-klemmende, forringende og ille.
Og jeg tenkte: At noen er for, og noen er imot! Og mange tror og tenker kanskje at nu har de satt meg i noen slags spesifikk bås. Eller sånn sett fått meg (og min familie) servert på et sølvfat! Mens andre igjen kanskje syns synd på oss, - eller heier med de som vil oss vondt!
At uansett vil de fleste oss ikke noe som helst vondt. Og at vår sak uansett er i andres hender. At det er lite eller ingenting de uansett kan gjøre.
Det minste de kunne gjøre og gjorde var å trekke seg stille og forsiktig unna!
Her i Vikebygd var reaksjonen tilsynelatende fullstendig annerledes! Jeg og Stauda kjørte til Vikebygd sentrum for å kjøpe tre eksemplar av Haugesunds avis med oppslagene den lørdagen. ( ekstern ). Jeg følte meg ikke det minste beklemt eller ille, - heller tvert om! Folk i Vikebygd virket som de tok det med den største selvfølgelighet. Som om at det som stod i oppslagene i Haugesunds avis ikke forandret eller endret noe som helst mht. hva de vet eller tror om oss! Og som om de helt selvfølgelig er på vår side, - i den grad deres følelser eller tanker spiller noen som helst rolle! Som den naturligste sak av verden.
Dette siste gledet meg. Mens inntrykkene jeg fikk i Haugesund forundret meg og skremte mere enn gledet!
Ikke noe av alt dette er imidlertid Haugesunds avis sin skyld! De gjorde en god jobb. Hverken vi eller noen jeg vet om klandrer Haugesunds avis, - tvert om gir mange overfor meg direkte og indirekte uttrykk for at det virker som at Haugesunds avis absolutt gjorde en god, nødvendig og nokså ryddig jobb.
---
Kjørte herfra ved 12.30-tiden. Balder rakk akkurat å jobbe noen timer på sagbruket til Kjetil Skartland, slik han bruker noen ganger ukentlig. Kjetil Skartland kjørte samtidig hit enda et traktorhenger-lass med bakved (honved), bestilt av Balder – som vi blandt annet bruker til å snekre kompostbinger, drivbenker, etc. med.
Balder, Gudmund og Frøydis skulle som vanlig (ukentlig) til Musikkskole i Ølen og Ølensvåg. (Idun og Stauda går senere på dagen til Musikkskole i Vikebygd.) Jeg satte av de og kjørte til Rådhuset i Ølen og spurte i ekspedisjonen om det var mulighet for å få snakke noen ord med ordfører Arne Bergsvåg. Han var imidlertid opptatt i politisk møte der det meste av dagen. Men hun jeg snakket med skulle levere ham brevet (datert onsdag 05.04. 2006) til ham, ( ekstern ), - pluss mine Dagboksnotater for onsdag 29.03. 2006 ( ekstern ) som blandt annet omhandler vårt siste møte. Greit nok.
Efterpå kjørte jeg til Bjarne Heggebø, nesten rett ved, som var hjemme – og vi pratet en times tid eller mer. Jeg tok med til ham 5 av diktene mine: ( ekstern ): ”Mor og far”, ”Dere gamle”, ”Treet”, ”Trygge og trivlige stier” og ”Enkel matematikk”. Pluss første del av mine Dagboksnotater for i dag, torsdag 06.04. 2006 – som jeg ønsket at han skulle kommentere eller si noe om. Samt en kopi av brevet til ordfører Arne Bergsvåg. Dermed har han litt mere å lese på og å tenke på. Vi har iøvrig knapt snakket om denne saken, men snakker om mye forskjellig annet. Han sier det er mye som går tregere og senere når en blir gammel, - som for eksempel å stelle seg. Jeg sier at det vel også er mye som går fortere og lettere. Likesom noe en har trent lenge på, - for eksempel trent for å lære seg å spille fiolin. Når en er blitt vant med forskjellig og har trent lenge eller mye, - så går iallfall også det ofte efter hvert lettere og fortere!
Han sier også at det jo er beklagelig at en på noen sett og vis blir skralere når en blir gammel. Til det sier jeg at det dog kunne ha vært verre, - og at det er veldig fint med alt som er fint og bra, - og at alt det som er fint og bra også er godt og fint også for det som ikke er så bra! Med andre ord: Det som er bra fint er også bra fint for det som ikke er så bra fint.
Efterpå kjørte jeg og Balder, Gudmund og Frøydis til Haugesund og gjorde unna noen ærender, og derefter hjemover igjen. Slapp en kopi av brevet i postkassen til Tveit på hjemveien.
---
Vi var også innom den store dagligvare-butikken i Amanda-senteret. Men alt virket nokså rolig og alminnelig der i dag.
---
Og jeg var innom Helsekostbutikken Brandtzteg i Haugesund i dag mens ungene var på Folkebiblioteket, - og jeg snakket litt med hun på butikken der. Det var hun som nevnte oppslagene i Haugesunds avis og spurte hvordan det gikk med saken. Litt efterpå fortalte hun i sin vanlige vennlige tone om nære venner av seg sine erfaringer med Barneverntjenesten, - og disse erfaringene var mildt sagt ikke gode! Og jeg har hørt lignende historier mere enn tusen ganger før! Om et Barnevern som entydig rett og slett og på uhyrlig vis gjør det motsatte av hva ordet barnevern dreier seg om.
Barnevernet selv sier ofte og gjerne om seg selv at de også gjør godt arbeide. Jeg har aktivt vært interessert i temaet i tredve års tid, - og det er forunderlig og forskrekkelig sjelden jeg har hørt om at de faktisk har gjort noe som helst bra! Mens det motsatte er det utrolig mange erfarte skrekkhistorier om nærsagt over alt omkring en!
Det er ikke uten grunn eller for å gjøre meg interessant jeg i dypt alvor sier og skriver at vi i Norge meget sårt trenger en slags Sannhetskommisjon (noe lignende den i Sør-Afrika efter Apartheit-regjeringenes fall der for bare omkring ti års tid siden), - med en egen særskilt avdeling for det offentlige Barnevernet! (Og en annen for Korrupsjon, - med en underavdeling for Økonomisk korrupsjon!) Det er i så henseende svært så meget vondt og forfærdelig erfart som sprenger på ifra dybdene i det norske folk.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Fredag 07. april 2006:
Noe så til de grader motsatt barnevern!
Hun værste av damene der i denne saken er et ganske så godt eksempel på hva som er med på å gi Barnevernet det forskrekkelig dårlige ryktet de faktisk har i det norske folk!
Men hennes kollega og også hennes sjef må vel vite hva som skjer der – og også samarbeide (og samtykke) med henne!? Eller hva? Hvem har ledet hvem?
Utvilsomt og helt sikkert har Barnevernet i Norge også gjort bra ting. Og i kortere eller lengre perioder er det vel tenkeligvis også for en del av de ansatte der dette deres bra og nødvendige arbeide som preger deres hverdag og arbeidsdag. Forholdene i Norge med hensyn til barn, ungdom og familieliv er jo særdeles dårlige, - rent ut sagt makabre i forhold til mye annet! (Da jeg var i Nord-Grekenland i mai i fjor skjemtes jeg rett og slett av å komme ifra et land med forhold som i Norge! Forskjellen og kontrasten var enorm!) Men hvis de på sett og vis og mere eller mindre automatisk tar med seg disse sine opplevelser og erfaringer ifra det uhyggelige og nødvendige arbeidet mere eller mindre inn i de andre utfordringer og forhold de stilles overfor, - da må det jo gå galt! Antagligvis er det også mye slikt som skjer. Derfor desto viktigere med kravene til fagkunnskap, sakkyndighet og realkompetanse til slike mennesker! Deres enormt store maktposisjon understreker dette desto mere. Og deres muligheter for å unndra dokumentasjon og informasjon ifra offentligheten med henvisning til personvern understreker jo dette enda mere og bedre! Veldig mange opplever – og stilles maktesløse og uten rettsvern – overfor at Barnevernet hemmelighetsstempler dokumentasjon og forhold for å verne om nettopp Barnevernets suspekte og kriminelle fremferd!
Når systemet og ordningen er slik som nu så er det jo og helt uunngåelig at det går nettopp slik. Systemet og ordningen kunne knapt ha vært verre. Dette til tross for en lang liste med ordningen som liksom skal ivareta enhvers rettssikkerhet i slike (og andre) anliggender! Fylkesmann og Fylkesnemder som klageinstanser, pluss Ombudsmann, pluss Fri rettshjelp, Innsynsrett, Politi, Advokater, Massemedia, ordningen med to tilstedeværende ifra Barnevernet, osv., osv.! Kosmetiske ordninger som i praksis har bortimot ingen som helst verdi med hensyn til noen som helst sin rettssikkerhet, - men som de fleste tror og satser på i det lengste! Og som ordningen selv unnskylder seg med og smykker seg med for å rose sin fortreffelighet og eksistens! Overdriver jeg i disse mine mange ord? Faktisk ikke en smule. Bekjennelsene og erfaringene ifra det brede lag av hele det norske folk bevitner det, - om de bare får muligheten for å fremkomme noensteds i trygge og egnede former!
Noe lignende Sannhetskommisjonen i Sør-Afrika må til. I første omgangen!
---
Jens Tveit kom innom her på besøk i eftermiddag. Han sa han hadde gode nyheter. Og det hadde han. Han sa han i telefon enda en gang har snakket med lederen for Barneverntjenesten i Vindafjord kommune, Iren Konstance Hebnes – at han snakket med henne i går. Og at hun nettopp da hadde bestemt at Barneverntjenesten umiddelbart helt og holdent og uten forbehold avslutter saken imot vår familie, og ikke kommer til å forstyrre oss med noe som helst – ikke engang med noe som helst brev. Og Jens Tveit kunne og ville overrekke oss dette glade budskap. Slik forstod jeg det på efterrettlige og kjære Jens Tveit. Og han sa at hun hadde sagt det var fordi hun nu hadde forstått at forholdene i vår familie og for våre barn er gode. Nesten for godt til å være sant, var min umiddelbare reaksjon – og jeg lyttet for å høre mere. Trude ble også glad, - meget glad. Jeg spurte skeptisk om de kanskje forsøkte å lure oss og Jens Tveit. Jens Tveit tenkte seg om og sa at det trodde han nok ikke. Jeg tenkte meg om og vi snakket også litt om det, - om at det kunne være troverdig og riktig – og jeg fant at det også hørtes riktig og troverdig ut. Men Jens Tveit mente dog at vi kanskje burde være forsiktige ifra vår side nu efterpå for ikke å fremprovosere mere ufred. Jens Tveit hadde det nokså travelt, idet han skulle til Brandøy ungdomshjem og også overnatte der noen døgn, så det ble ikke snakket særlig mye mere om saken i denne omgangen. Han fikk med seg mine dagboksnotater for i går.
Var Jens Tveit en reddende engel for oss? Eller for dem? Eller for begge parter? Og hva konkret fikk de til å gjøre helomvending?
Og hvor avsluttet er saken ifra vår side? Er deres ønske egentlig å slik sette en stopper for vårt klagebrev? Har de på grunn av det eller påtrykk fra annet sett seg nødt eller tvunget til å avslutte saken?
Jeg ble som jeg tidligere har sagt - også glad for at de kom til oss og ikke til noen andre! Ønsker de nu med dette også å på noe sett og vis å forsøke å beskytte seg selv? Eller som et slags: Vi lar dere være i fred hvis dere lar oss være i fred!
Deres brå (og overraskende for mange - i forhold til mangt!) og nokså snarlige (i forhold til mangt!) helomvending og avsluttelse av saken kom omkring en uke efter mitt avsendte klagebrev! ( ekstern )! Nesten likså kjapt som Mattilsynets brå og snarlige helomvending!
Og hvordan vil ordfører Arne Bergsvåg i Vindafjord kommune nu forholde seg til vårt klagebrev? ( ekstern )? Glad tenke og tro at nu er de ansatte i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune mere beskyttet, for det kriminelle og gale de har gjort!? Eller tenke og tro at nu er begge parter glade og fornøyde og at saken derfor ikke har noen mere eller videre interesse!? Eller vil han komme til å forholde seg slik han bør gjøre?
Vi for vår del har hele tiden vært, og er fortsatt, fullstendig uskyldige. Derom skulle det nu heller ikke være noen som helst berettiget tvil. Men hadde vi ikke vært tvunget til å forholde oss til saken konstant med hud og hår og smerte i mere enn en måned, og med nedprioriteringer på alle andre områder – og med alle skadene det har medført, så ville det ganske så sikkert ha endt forfærdelig!
Og enda en tid fremover vil vi måtte forholde oss til saken, med nedprioriteringer på andre områder, - om enn jo tryggere og roligere. Og vi må også så godt det lar seg gjøre forsøke å rette opp alle de forskjellige skadene denne saken allerede har medført for oss.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Lørdag 08. april 2006:
En ganske så rolig dag. Regn og vått ute. Vi alle mest inne og hjemme. Jeg og Trude snakket om alt det som har skjedd til langt på natt.
Torsdag 6. april 2006, altså i forgårs, da vi kjørte til Musikkskolen i Ølen og jeg til Rådhuset der for å avlevere ordfører Arne Bergsvåg vårt brev, ( ekstern ), kjørte vi herfra via Bjoa på formiddagen, slik vi bruker. Jeg nevnte forleden den familien jeg der var innom på besøk, samme dag som jeg også skulle snakke med ordfører Arne Bergsvåg. De er noe yngre enn meg og Trude, en småbarnsfamilie som flyttet hithen til kommunen på omtrent samme tid som oss, kjøpte et småbruk der og driver økologisk efter endt utdannelse på landbruks-skolen i Aurland. (Hvor jeg for øvrig har vært på besøk for mange år siden.)
Jeg snakket altså litt med de for litt mere enn en uke siden. Lovte også å slippe Data-CD-n ”Menneskevern Vindafjord kommune – rlh, pr. 27.03. 2006” i postkassen deres efter hvert en av de efterfølgende dagene. Hvilket jeg tenkte å gjøre nu torsdagen, samt mine dagboks-notater for onsdag 29.03. 2006. Pappaen i familien der trillet barnevogn langsmed veien der og jeg fikk levert ham dette og vekslet bare noen få ord før vi kjørte videre. Den samtalen jeg hadde med de forut gav uttrykk for at de hadde interesse for dette.
De pratet litt om hvordan de hadde det også. Gav uttrykk for at alt var ikke likså greit og rosenrødt som de hadde håpet eller forventet, til tross for sin iherdighet og sine omhyggelige forberedelser. De følte seg noe motarbeidet og uventet kontrollert av det noe altomfattende systemet og byråkrati, hvilket skremte og gjorde de noe motløse.
En ung, nokså nyetablert familie med små barn. Slik er det nokså mange steder rundt omkring i vårt land.
Jeg tror neppe de vet eller aner at denne deres følelse nu er bare den lille begynnelsen!
Er kanskje det norske Barnevernet, som så mye annet, en tilordning lignende som nu også i Norge gjeldende pliktig nokså regelmessig EU-kontroll for kjøretøy? (Iøvrig vel en nokså bra ordning det jeg vet. Altså når det gjelder kjøretøy.)
Enhver i noe aktuell posisjon innkalles med nokså jevnlige mellomrom for å få sine familieforhold gransket og undersøkt for feil!? I henhold til diverse forskjellige standarder og kvalitetsnormer!
Er det slik det snikende og umerkelig for lenge siden har blitt? At på sett og vis alle mennesker skal og må stemples og godkjennes med jevlige mellomrom før de reparert for ”feilene” får lov til å fortsette å leve?
Og normene og ”feilene” – babbelet, forvrengningene og tolkningene til Arbeiderpartiet og kompani sin ideologi og underholdning!?
Skjøgen og Fanden selv i høysetet med monopol på alt og alle? Alles krig imot alle? Grådighet, løgn og egoisme som fanebærer? Og maskin-mennesker som slaver for disse?
Og Barnevernet som en av de vesentligste og viktigste kontroll-instansene for alt, alle og enhver? Unndratt fra lov og rett, - i det hemmelige rommet, torturkammeret, bare de spesielt innviede har innsyn i? Hvor det kjæreste nærsagt ethvert menneske har eller får trues og manipuleres?!
Ordningen og systemet er nokså likt i de fleste terror-regimer!
Overdriver jeg? Insunierer jeg noe nokså uberettiget? Skulle jeg vel ønske så! Anta at jeg kanskje kan ha rett, - og undersøk og gransk mere enn overfladisk!
Skal disse forhold bli til grusomme og onde forhold i gamle dagers nu, så må samvittighet og ansvarsbevissthet undersøke nærmere og endre disse forhold nu og fremefter. At så skjer, at modenhet skjer, er uansett nokså uunngåelig, - men dette med konkret tiden det tar er ikke uvesentlig. Og hvem og hva arbeider og har arbeidet på hvem og hva sin side?
Spørs det på hvem og hvordan de er – og oppfører seg, og lever – disse forskjellige, unge småbarnsforeldrene? For hvordan det går med de?
Ja, - det spørs på hvor mye av grov urett og umenneskelighet de er i stand til å tåle. Tåler de på sett og vis det meste (eller resignerer fullstendig nok), så kan vel noen (les særlig: Barnevernet) si og fortelle at det går bra med de! Tåler de det ikke så blir det desto verre!
Spørs det kanskje også på hvem sine representanter ifra Barneverntjenesten de er så heldige eller uheldige å treffe på, - og på heldige eller uheldige omstendigheter?
Det gjør kanskje også antagligvis det. Hvor stor er til enhver tid andelen av dårlige og gode nok representanter i Barneverntjenesten?
Barneverntjenesten skryter selv jevlig – i løpet av hundre års tid nu, og også i løpet av de siste tiårene – av at de stadig har forbedret seg og stadig ønsker å forbedre seg! Men har så i noe monn skjedd?
Kanskje bare tilsynelatende og kosmetisk? For veldig mye som har skjedd og fortsatt stadig skjer i stort omfang av grov umenneskelighet og urett i Norge (og også i diverse andre land!) ifra Barneverntjenestens side har faktisk enda egentlig endret seg svært så lite!
Sannheten, hvor og hvordan er den i disse anliggender?!
Er den vanskelig å finne som nålen i høystakken?
Nei da. Ikke egentlig. Det er fortsatt utrolig veldig mange nåler i den der høystakken! Men kanskje egentlig ikke så mange halmstrå?
Mange vil sannheten også overraske fullstendig! Endog vil mange også komme til å late som om sannheten overrasker de!
Og mange vil kjempe både gravalvorlig og hysterisk eller panisk, eller også med likegyldighetens mine, for å underkue at sannheten kommer frem i dagen!
Motivene og feiltagelsene har vært og er så forskjellige!
Vi mennesker er frodigartet forskjellige, - på godt og ondt!
Dog kommer vi i besinnelse og kjærlighet ikke forbi respekten for Ordet og de fellesmenneskelige verdier.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Palmesøndag, Søndag 09. april 2006:
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Mandag 10. april 2006:
Jeg telefonerte journalisten i Haugesunds avis ved 9-tiden i dag formiddag, han som vi har hatt kontakt med i denne saken, Sigmund Hansen (mobiltlf.: 95 88 77 20). Jeg lovte ham å ta kontakt hvis det skjedde noe nytt. Og det har jo skjedd noe markant nytt. Han var ikke til stede akkurat nu, så jeg la igjen en kort beskjed på hans telefonsvarer – og fortalte også at jeg ganske så straks kjører til Haugesund.
---
Det ble noe sent før jeg hjemkom i dag, omkring 20-tiden. I og med at jeg på hjemveien ble sittende å snakke med familien Ødegård og også spiste middag ilag med de.
Det var også noe kludder med det ene bankkortet mitt og jeg måtte to ganger telefonere Postbanken før det ble ordnet efter hvert. Dermed ble det og anledning til en tur innom Plantasjen Maxi Haugesund hvor sesongens utvalg i vekster allerede er i gang, og en liten spasertur der er ganske så rolig og fredfull. Vi har for vår del også det meste av deres utvalg her hjemme, men det er mye av interesse å se likevel.
Også Ødegård er så vidt i gang for sesongen. Vinteren har i år nu vedvart utrolig lenge og sent på året til å være her i Sørvest-Norge. Men det har vært en meget fin og solrik dag i dag – og det er ikke lenge før våren eksploderer i farveprakt og yrende, varmt liv.
Veslejenta koser seg godt og vokser godt og fort.
Jeg skulle egentlig gjøre noe snekring og diverse i dag, men det begynte å mørkne ute da jeg hjemkom. En ny dag i gave til verden i morgen!
Jeg kjørte innom Haugesunds avis for å spørre efter journalisten, men han var ikke til stede. Jeg la igjen Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune – rlh, pr. 09.04. 2006, til ham, samt utskrift på papir av alt på den siden sist. Senere på dagen, ved 16-tiden, telefonerte jeg ham dessuten – og fikk høre at han hadde forsøkt å telefonere efter meg, og at han i mellomtiden hadde lest igjennom det hele. Han gav uttrykk for at det ikke var så mye nytt og kanskje ikke noe å skrive om. Jeg sa at Barneverntjenesten iallfall har gjort helomvending på sett og vis – og ifra sin side avsluttet saken. De har latt saken bero ja, men ingenting dramatisk nytt har skjedd, sa han. Hvor har du uttrykket ”bero” fra, spurte jeg, - jeg forstod det som at de ifra sine side betingelsesløst og umiddelbart avsluttet saken imot oss. ”Bero” er bare et utrykk jeg bruker, sa han, og jeg har lest hva Jens Tveit sier i dine dagboksnotater om dette. Men har de utsendt noe skriftlig til dere som bekrefter dette? Et brev til dere som sier at de har avsluttet saken og noe om dette? Det bør de vel og må de vel gjøre, sa jeg, - men Jens Tveit sa noe om at de heller ikke ville forstyrre oss med brever av noe slag. Dog må de vel utsende noe slikt brev, - hvis de ikke forsøker å lure oss eller Jens Tveit? Hvis Jens Tveit ikke har misforstått så har de dog ifra sin side imot oss helt og holdent avsluttet saken – og hun sjefsdamen Hebnes gav også uttrykk for at hun er sikker og trygg på at forholdene i vår familie er gode og fine. Jeg kan forsøke å telefonere de i morgen, sa han, - for å spørre om hvordan det forholder seg og om de vil bekrefte eller avkrefte hva som er blitt sagt. Det høres bra ut, sa jeg. Og, sa jeg, - det er mange mennesker som har vært alvorlig bekymret på våre vegne og som nok vil bli svært så glade for å høre at vi er trygge og saken imot oss er avsluttet. Dog er saken ifra vår side uansett enda ikke helt avsluttet, - og noe gjenstår. Sikter du til Mattilsynet? Spurte han. Nei, sa jeg, - det med Mattilsynet er en bi-ting og mindre viktig sånn sett. Den skal jeg komme tilbake til. Vi har, sa jeg, vært behandlet på en kriminell, trakasserende og faretruende måte. I en måneds tid eller mere har vi vært tvunget til å forholde oss til dette og nærsagt alt annet har vært nedprioritert, og det har forvoldt skade, utgifter og omkostninger – og vi har vært uskyldige hele tiden og ikke gjort noe som helst galt. Også vi har vel krav på rettsvern? Eller har vi ikke? Det er ikke vi som har gjort det gale. Det er det de som har gjort. Og det jeg har fått innsikt i underveis i saken, dvs. i møtet med de i Vikedal, gjør at jeg er meget bekymret, - også på vegne av andre som tenkeligvis kan bli utsatt for det samme.
Sånn omtrent, eller svært så omtrentlig, forløp telefonsamtalen.
---
Vi ble på meget faretruende måte frastjålet en måneds tid av vårt liv. De skyldige bør både unnskylde seg og be om å få erstatte det tapte. Eller bli pålagt dette. Og også videre få konsekvensene av sine handlinger.
Vi ble frastjålet det meste av en måneds tid av våre liv. For den eller de som ikke har så mye av verdi å tape har kanskje et slikt tap ikke så mye eller tilsvarende å si? For oss – som for folk flest, hvis de plutselig selv skulle bli utsatt for det - er et slikt tap med utgifter, skader og omkostninger et inngrep av vesentlig betydning.
Mange mennesker sier og tenker (når de ikke selv blir utsatt for det), og når de har en viss porsjon tillit eller tiltro til systemet, - at slikt noe må bare enhver finne seg i og derfor heller ikke ta noe særlig høytidelig! Og at trolig så gjør ikke noen mennesker i systemet noe som helst kriminelt, - og at hvis de likevel gjør det så vil noen andre komme til å oppdage det hvis det er alvorlig nok. Alltid disse andre, - disse andre som skal gjøre noe med tingene og uretten, - aldri en selv! Slik sagt her nu for å sette det på spissen.
For mange andre mennesker kan det kanskje ved første øyekast se ut som at vi er nokså fattige mennesker, økonomisk, - hvilket vi også på flere sett og vis er, i likhet med folk flest. Men vi forvalter og budsjetterer våre verdier efter en evne som overstiger den evne mange andre har. Blandt annet med besinnelse, kunnskaper, visdom, kvalitet og nøysomhet. Derfor unngår vi helt stort sett stor gjeldsbyrde, økonomiske bekymringer, ubesindig bruk av penger og verdier, ubetalte regninger, inkassosaker, dårlig råd til mat, medisin, klær, reiser, uforutsette regninger, etc.!
Penger spart er også penger tjent, - når det ikke går på bekostning av trivsel, helse og kvalitet. Særlig og enda mere hvis pengene spart går til investeringer og arbeider som på så forskjellig vis forøker verdiene. Men de verdiene vi forvalter kan se mindre ut for andre enn det de i virkelighetens verden er.
Og mange slags tap og skader og omkostninger som svekker morgendagen, fremtiden, nuet og avgrøden er også reelle tap og skader, forårsaket av noe.
---
Det daglige fremskritt, hvert av våre ord og skritt, består i å forbedre og å foredle for ærlighet, kjærlighet og hærlighet! Uten å glemme at andres trivsel også er egen trivsel – og at egen trivsel er andres trivsel.
---
Jeg puttet samme Data-CD i postkassen til Jens Tveit på hjemveien.
---
Jeg, Balder og Stauda kom vennligsinnet dithen til møtet i Vikedal. ( ekstern ). Den tøvete og løgnaktige Bekymringsmeldingen, ( ekstern ), uten noe som helst substans, ble opplest for oss. Først da jeg underveis entydig forstod at Barneverntjenesten i Vindafjord kommune allerede hadde besluttet å forholde seg lovstridig til den ble jeg forskrekket og alvorlig bekymret. Det var da de fortalte at de allerede hadde besluttet å igangsette en Undersøkelse overfor oss! At de altså anså Bekymringsmeldingens innhold som ”rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag” for Tiltak efter Barnevernloven! At de kunne si noe slikt – med utgangspunkt i denne Bekymringsmeldingens innhold – er jo rett og slett å gå fullstendig på tvers av selve Barnevernloven!
Den samme Barnevernloven ( ekstern ) som de selv skal være eksperter og sakkyndige på å forholde seg til! Og så å få høre noe slikt ifra de!
Selve kjernen av rettsvernet i Barnevernloven for landets og kommunens borgere og innboere ville de til livs!
Det er klart jeg ble forskrekket og bekymret.
I tillegg kom deres – via hun værste av damene, Berit Molbosæter – hånlige, usaklige og forhastede ord og oppførsel! Og det at de – altså da hun egentlig, det jeg vet for sikkert – aktivt og bevisst spiller på frykt som et usaklighetens instrument! På det å skremme med sin Allmakt, - for å slippe å forholde seg til Barnevernloven, folkeskikk og lov og rett! Og det at hun hadde problem eller uvilje mot å besvare ryddig og greit et enkelt og flere ganger stilt vesentlig spørsmål om hva de ville eller kunne finne på å gjøre dersom vi ikke ønsket å samarbeide med de vedrørende en slik Undersøkelse de sa allerede var igangsatt.
Fordi de aktivt og bevisst spiller på – og regner med – frykt som et instrument, tok de det for gitt at vi ville gi uttrykk for at vi ønsket å samarbeide med de ved en eventuell Undersøkelse igangsatt. Dermed kunne de senere få sagt til sitt forsvar at vi selv ønsket å samarbeide med de på en slik måte, - at det var vårt eget ønske! (For å forsvare oss imot anklagene, - og for å tilbakevise enhver mistanke. For å kunne vise oss ifra vår beste side. For å kunne vise at det hele bare var røyk uten ild.)
De kunne endog eventuelt finne på å si hvis vi ikke ønsket en slik Undersøkelse igangsatt, - så virket det i seg selv mistenkelig!!
Helgardert forakt for Barnevernloven og dens rettsvern!
Mitt ønske om ikke å samarbeide til en slik Undersøkelse var noe ganske så helt annet enn frykt for hva Undersøkelsen eventuelt kunne avdekke! Dette kan oppsummeres i to vesentlige punkter: 1 – De ønsket å misbruke Barnevernloven og kjernen i dens rettsvern. Punkt 2 – De ønsket konkret å forholde seg til oss på en kriminell, trakasserende, hånlig, usaklig og faretruende måte.
Jeg ble som sagt alvorlig forskrekket og bekymret. Ikke bare på vegne av meg og min familie, - men på vegne av alle mennesker i Vindafjord kommune. Skal slikt noe være alminnelig praksis i min hjemstedskommune, i Vindafjord kommune, - vel, så må noen våge å ville reagere! Å forholde seg til det på en saklig, redelig og fastholdende måte.
Jeg er ikke den minste smule kverulerende eller overreagerende av meg, i motsetning til tendensen i så mange andre alminnelige mennesker. Men min interesse for de fellesmenneskelige verdier og medmenneskers ve og vel, samt lov og rett, sitter dypt i meg. Desto mere farene er nærværende og vesentlige ønsker jeg å reagere på positivt vis, hvis jeg har noe særdeles å bidra med.
Vi kom dit vennligsinnet og uten frykt, - særlig fordi jeg også hadde med MP3-opptagere for å gjøre lydopptak av alt som ble sagt (for sikkerhets skyld). ( ekstern ). Vi hadde ingenting å være redd for, - bortsett fra at jeg visste at jeg ikke kunne se bort ifra muligheten av at konkret Barneverntjenesten i Vindafjord kommune tenkeligvis i værste fall kunne være ille eller kriminelle. Slikt noe er ikke uvanlig innenfor denne norske institusjonen. Men jeg regnet med det motsatte. Jeg ble dypt skuffet og alvorlig bekymret for rettssikkerheten og medmenneskers ve og vel i Vindafjord kommune.
---
Når jeg sier og har sagt og skrevet at i denne saken er det snakk også om alvorlige kriminelle forhold, så vet jeg jo også at det også er en politi-sak. Samtidig har jeg egentlig veldig lite lyst til å anmelde forholdet til politiet!
Jeg husker jo hvordan det gikk i Skaun-skole-saken / Olav Høstad-saken ( ekstern ) for mere enn ti år siden! Jeg gav skriftlig beskjed om at den offentlige skolen var altfor dårlig for våre barn – og at vi derfor har valgt hjemmeundervisning for de. Da fikk vi tilbakemelding om at det å ha hjemmeundervisning for sine barn er helt ulovlig og umulig. Jeg sa at det tvert om er både lovlig og mulig og bedre. Jeg henviste også til Grunnskoleloven, ( ekstern ), som var og er enkel og liketil i forhold til dette, samt også dens – og internasjonale konvensjoners, osv. - poengtering av at det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barns ve og vel. Nu vet nærsagt alle og enhver at jeg hadde rett – og at usakligheten og hysteriet tok feil. Skolesjef-damen i Skaun kommune i Sør-Trøndelag tok grundig feil og involverte kommunens sosialsjef og Barneverntjeneste og vi fikk på så forskjellig forskrekkelig lovstridig vis gjennomgå! Vi politianmeldte saken og forholdene og stadig flere ble involvert som sa og gjorde dumme ting, - og det gikk prestisje i saken ifra kommuneadministrasjonens side, og mere og mere løgn, trakassering og fandenivoldsk hysteri! Like opp til regjeringens (og den efterfølgende regjeringens) systemadministrasjon og Arbeiderparti-hjerte. For å nevne et bittelite knøttlite eksempel, så presterte den enda aktive politiker-damen Helga Hjeltnes i Nyhetssendingen på tv å si at om vi kjente oss trakasserte og forfulgt å hadde vi oss selv å takke for det når vi ikke ville sende barna våre til den offentlige skolen.
Rådmann i Skaun kommune støttet sosialsjefen og skolesjefen, det gjorde også fylkesskolesjefen. Men ikke fylkesnemden over sosialsjefen, hvilket fikk sosialsjefen til med øyeblikkelig virkning å omgjøre vedtaket ifra fylkesnemden – som i sitt brev til oss hadde skrevet at deres vedtak var endelig og ikke kunne omgjøres. Osv., osv., like til Sorenskriverne og Statsadvokatene og Departementene og retts-systemet - og massemediaen og politikere så vel som byråkrater i fleng!
Nu i dag snakker endog samme skolesjefen i Skaun kommune som om hun alltid har vært forståelsesfull overfor hjemmeundervisning! Det skulle vel i vår nyere tid også ha tatt seg temmelig så forskrudd og ensomt ut om hun ikke hadde gjort så. Mye hos mange er glemt.
Reprise i nye kostymer av alt det forfærdelige som skjedde den gangen vil jeg og min familie nødig risikere eller oppleve!!
Derfor undrer vi hvordan ordfører Arne Bergsvåg i Vindafjord kommune ( ekstern ) forholder seg til denne saken nu pågående? På kompetent vis og med saklighet og redelighet? Eller vil han velge å være en støtte og venn for sine arbeidskamerater i kommunens Barneverntjeneste? (I solidaritetens navn, - for å si det med Arbeiderparti-idelogien og LO, - som jo har oppdratt de fleste av borgerne i vårt land i sine skoler og i sin massemedia, reklame og underholdning, i sine godkjenningsordninger, etc., i omkring hundre år – og stadig pågående!) Vil han, særlig hvis det fremkommer en politi-anmeldelse, mobilisere til angrep på oss? Vil han i så fall da på forskjellig vis utsende tjenestefolk (eller deres ødeleggende underskrifter) i sitt ærend, eller ty til diverse forskjellige kanaler? Svartmaling, økonomiske angrep, osv.?
Også derfor har vi forsøkt å være forsiktige og særdeles saklige og ryddige i så måte! For ikke å involvere flere enn nødvendig, - og forsiktig. For å unngå at noen som helst plutselig frykter seg selv involvert på feil side og føler seg som medskyldige og videre kan komme til å gjøre dumme ting for å dekke over dumme ting! Vi har dessverre og forskrekket opplevd mye av den slags tidligere i vårt liv.
Vi risikerer med andre ord at særlig en politianmeldelse ifra vår side kan kunne komme til å bety katastrofe igjen for vår familie i værste fall!
Balder foreslår at vi kanskje bare kan og bør varsle politiet, uten å politianmelde noen som helst, sånn at politiet selv kan vurdere hva de eventuelt vil eller bør gjøre med saken. Og dette kan kanskje være en god ide og det riktige å gjøre?
Iøvrig er det jo også mye annet jeg kan gjøre med saken, og mye annet jeg også er i ferd med å gjøre med saken. Særlig da under overskriften Menneskevern, - som jo er et internasjonalt stort og viktig interesseområde av stadig større og større betydning! I tillegg kan Data-CD-platen Menneskevern Vindafjord kommune i reviderte versjoner distribueres i stort omfang for tilgjengelighet og salg for en billig penge. Evt. også i en større sammenheng og ramme. Evt. og i en rekke med DVD-utgivelser, med muligheter også for film og mye mye annet!
Jeg har alvorlig også vært inne på tanken om å innstifte og starte en slags Menneskevern-konferanse, med sete i Vindafjord kommune! Lignende Film-festivalen i Haugesund, Jazz-festivalen i Molde, Roots-festivalen i Vikedal, osv. Gode venn Tostein Hatlevik var jo den som stiftet og startet Quarts-festivalen på Tysnes, - og fortsatt driver den, så hvorfor ikke jeg også? Jeg har jo på indirekte vis også vært involvert i mangt slikt og annet forskjellig i mitt liv!
Syns jeg ser for meg at Dalai Lama og den ene Nobels fredsprisvinner efter den annen ankommer Vindafjord kommune og blir meget godt mottatt og landsdekkende fokusert i den lokale og nasjonale massemediaen i Norge, mens kommunens egen ordfører kanskje står skremt i skyggen og ikke våger å vise seg frem!?
Jeg ønsker hverken ham eller noen som helst andre noe som helst vondt! Jeg gjør tvert om mitt beste for å unngå at også de skal gjøre noe dumt og ille.
Jeg forsøker også inderlig å være både saklig, sindig, vennlig, høflig, anstendig og ydmyk.
---
En av Norges største og flotteste diktere i nyere tid, Arnulf Øverland (1889 – 1968) sa i et av sine mest kjente og anerkjente dikt (Du må ikke sove, het diktet) disse følgende betydningsfulle ord:
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Tirsdag 11. april 2006:
For mitt vedkommende litt snekring og planting og slikt i dag, ilag med Stauda og Alfredo. Noen av de andre her har bragt ved til vedbua, ifra vedstablene våre ute. De fleste av oss har hatt en nokså rolig dag. Kanskje har flere av oss vært noe utrygge på riktigheten i Jens Tveit sitt glade budskap ifra Barneverntjenesten i kommunen? Balder for sitt vedkommende forsøker å avsondre seg noe og mere ifra familien ved å tenke at han for sitt vedkommende er trygg og selvstendig og nokså likegyldig i forhold til hele saken. Og sier at han for sitt vedkommende er mer enn 18 år og heller ikke har barn, - og at den der Barneverntjenesten derfor ikke har noe som helst med ham å gjøre egentlig. Splitt-og-hersk-verktøyet til hun ene og værste av damene ifra møtet i Vikedal, hun Berit Molbosæter, er sett med mine øyne tydelig nok et effektivt verktøy og brekkjern! Som det er lite å stille opp imot. Balder kan jo, i følge henne, ikke engang stå på sine egne ben – og kan ikke forsørge seg selv, og er uselvstendig – og risikerer å bli en utgiftspost for det offentlige og iøvrig litt av hvert, likesom sin øvrige familie hvis ikke Barneverntjenesten griper inn overfor familien! Og den videregående hjemmeundervisningen han får er vel ikke stort mer verdt enn den damen klart nok antydet!? Og den trivselen han har hjemme hos familien og i sitt hjemsted er vel bare det lille barnets dumhet og uselvstendige uforstand?! Er det kanskje ikke sant da, det som slike offentlige tjenester med så fine navn og titler, sier til en? Vil de kanskje hjelpe på noe slags sett og vis? Kanskje jeg og mamma bare tror for stygt om de? Kanskje det er noe vi har misforstått? Vi er bare mennesker vi også?
---
For å ta med noen flere eksempler her på hennes splitt-og-hersk-verktøy i aksjon, ifra møtet i Vikedal: ( ekstern ):
Efter å ha stilt Balder diverse spørsmål som antyder hvor uselvstendig og hjelpeløs og fattig han er, sier hun videre:
- Men du har ikkje no planar om det liksom? Snakke du med søskenå dine om dei har ... dei har ... ka dei tenke seg? For det e jo vanligt når .. når ein komme i ein viss alder, asså eg har jo nesten voksne ungar sjøl, og dei ... både eg og dei va jo glad når di flytta, for då va det liksom ... kanskje på tide. Begynte å slita litt på kvarandre. Det e kje no sånn her då?
- Næh, svarer Balder.
Jeg gjorde meg mange tanker underveis når hun snakket med Balder. Også noen tanker om hvem som egentlig burde være bekymret! Og for hvem. For henne virket det som at det at foreldre og søsken for ungdom flest er Python nr. 1 – i stor grad også omvendt! – er noe naturlig og sunt, - fordi det er det vanlige og normale i samfunnsforholdene nærmest omkring oss nu. Hun nærmest skryter av at både hun og hennes enda ikke voksne barn var glade når de flyttet hjemmefra fordi de begynte å slite på hverandre!
---
Hun andre damen virket derefter en smule forundret over at vi bor i egne hus, ikke leier, - men at vi faktisk selv eier våre hus og vårt hjemsted. Det kan synes som hun (også flere ganger i samtalen i møtet) forsøkte å ”ro i land” hva Berit Molbosæter presterte av dumheter å si. For slik å hentyde til at Berit Molbosæter kanskje hadde sagt det hun sa fordi hun og barna bodde i så små hus. Men hun kanskje også visste noe som også jeg og Trude vet:
At når det er flere enn ca. 4 eller 5 barn i en familie i våre dagers samfunn, så er det omtrent komplett umulig i noen som helst norsk bank å få boliglån – uansett størrelsen på inntekter og formue! Begrunnet i at antallet barn er for stort! Også den statlige Husbanken samt Landbruksbanken sier det samme, - til tross for at Husbankens egne vedtekter sier at både store barnefamilier og økonomisk svakerestilte skal prioriteres! For utrolig til å kunne være sant? Det er dog sant. Vi har flere ganger sjekket det opp grundig, for flere år siden! Sist for ca. fire år siden. Jeg ville bare i forbifarten nevne det her. De færreste tror eller aner at det er eller kan være slik!
Derefter spør den samme damen, Ingeborg Nyland:
- Men så når dåke bor så mangen i ett hus, koss får dåke plass te alle? Så eg forsto, huset va lite, nå har ikkje eg vært der, så eg vett ikkje noke meir enn .. enn det står, men ... Koss får dåke plass te alle samen?
Både jeg og Balder gav uttrykk for at det ikke er noe problem å ha plass til hele familien. Vi både bor der og flyttet dit frivillig og i trivsel!
---
Jeg telefonerte Torstein Hatlevik på Tysnes i dag ved 12-tiden og snakket med ham. Jo da, de kommer som avtalt en av dagene og gledet seg. Han sa at Quarts-festivalen nettopp var gjennomført for i år og ble meget vellykket og med mere enn tusen mennesker, og han fortalte om vellykket opera og forskjellig slags sang og musikk og forelesninger og utstillinger der, osv. Godt å høre. Han er utrolig dyktig og talentfull og et uforglemmelig menneske for dem som har hatt samvær med ham i utfoldelse!
---
Ødegård spurte om noen av barna her har anledning til å hjelpe til på gartneriet en eller flere av dagene nu. Jeg sa at det trolig vel går bra og med glede, men at vi ikke vil ha eller trenger noe som helst betaling for det.
---
Lett regn utpå dagen og inn i kvelden i dag.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Onsdag 12. april 2006:
Flotte, fine, tykke ullsokker til oss alle, i stor pakke med posten i dag, ifra farmor, - strikket av henne selv, som vanlig. Min kjære mamma – som er barnas farmor. Og i pakken dverse andre klær også. Vi mottar slike hærlige ullsokker og klær ifra henne minst en gang i året! For mitt meget heldige vedkommende er jeg flasket opp med slike flotte, fine hjemmestrikkede ullsokker ifra mamma! Både ett, to, tre og fire par ullsokker i året, i 100% ren, tykk ull ifra sau!
Det kom også i dag et brev ifra kjære Margit Brøndbo i Høylandet, nu mere enn 80 år, hvor hun forteller om så mangt og mange ifra Høylandet i Namdalen, hvor vi tidligere bodde og hadde god kontakt. Hun hilser så meget og litt av hvert. Hun spør også om vi har kommet i gang med noe slags gartneri, og om vi kan sende henne et fotografi av oss hele familien, og om hvordan vi hadde det på den lange kjøreturen vår nedover i Europa i mai i fjor …
Vi savner selv både henne og så mangt og mange der i fra Høylandet!
---
Lett regn i dag, særlig utover dagen.
Vi kom oss ikke herfra før efter 12-tiden. Jeg, Balder, Gudmund, Frøydis, Stauda, Mariel Rose og Urda Lilje. Vi kjørte til Ødegård i Skjold. Idun var noe snørrete og ville bli hjemme. Balder og Gudmund skulle jobbe for Ødegård og ble satt i sving av Arne. Arne sa de selv kunne si ifra når de ville hjem og jeg skulle hente de. Frøydis skulle gi hønsegg til fru Ødegård, og Stauda hadde med tegninger – også en meget fin en ifra Urda Lilje! Vi pratet litt med Liv Grete Ødegård før vi kjørte videre, først innom dagligvare-butikken der ved og efterpå hjemover – og på hjemveien innom Jens Tveit som holdt på å reparere på en harve-maskin i garasjen. Vi pratet litt med ham, særlig jeg da, og kjørte derefter hjem igjen.
I forgårs da jeg var innom Ødegård fikk vi en flott og fin symaskin fra fru Ødegård! Og igjen pakke med klær, ifra hennes datter og barn særlig. De har forsynt oss med mange pakker med klær de siste par årene, som vi også har vært takknemlige for! (Mange andre har også gjort det samme opp gjennom årene!) Hun fikk en kopi av mine Dagboksnotater for i går og i forgårs, - hvilket også Jens Tveit fikk efterpå.
Jeg og Jens Tveit snakket mest om hva som var skjedd. Og om hans rolle i forhold til oss i denne saken. Det var jeg som kontaktet ham for en tid siden, fordi jeg tenkte på ham som en jeg har tillit til, - og gav ham et kortfattet innblikk i saken og spurte ham om han eventuelt kunne komme hjem til oss og bevitne hva som skjedde hvis Barneverntjenesten i Vindafjord kommune kom hjem til oss. Det sa han at han gjerne ville. Han fikk den komplette dokumentasjon om alt som var skjedd i saken – og satte seg grundig inn i denne. Derefter foreslo han at han kunne ta kontakt med Barneverntjenesten og snakke med de, hvis vi syntes det var et godt forslag. Jeg tenkte at det kanskje kunne være godt for noe og sa ja. Han understreket at hans rolle hverken kunne være som noen slags advokat eller rådgiver, - men bare som en slags medvandrer å underveis dele tanker med. Å stoppe opp underveis for å dele tanker – og for å lufte, roe og skjerpe tankene. Altså, som jeg forstod det, - hans rolle som en slags sjelesørger, - som en slags sjelenes gartner. Det er vel dette som på så mange slags vis er hans arbeidsmåte, tror jeg.
Da vi kom hjem og jeg så vidt var i gang med å lage til mat kom det telefon ifra Balder. Han sa at jeg nu kunne komme og hente de. Derefter kjørte jeg for å hente de. Tenkte at det kanskje kunne være noe galt eftersom de ikke hadde vært der mange timene, men at jeg uansett jo kjørte for å hente de. Det var ikke noe annet galt, viste det seg, enn at de hadde glemt å ta med bra nok klær for været og landskapet, og støvler og nistepakke! Pappa tenkte at så dumme kunne de vel ikke være, - men det var de altså, og da jeg kom frem var både de nye ullsokkene deres og de fine skoene tilgriset av gjørme, - og de satt med Liv Grete Ødegård og spiste og snakket på kjøkkenet. Jeg lot de sitte der en stund mens jeg snakket med Arne – og hentet de efterpå. Ikke så særlig vellykket altså, - men håper de lærte bedre av det!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Skjærtorsdag, - torsdag 13. april 2006:
Regnværsdag. Ca. 5 plussgrader Celsius og fuktig ute i natt. Jeg har vært ute og plantet og stelt og ble nokså fort ganske så våt. De tidligere vintrene vi har bodd her har jeg vært ute og plantet også det meste av vinteren, men denne vinteren nu har det vært lite planting, fordi denne vinteren nu har vært ganske så uegnet til slikt arbeide. Det har vært sjeldent mye vinter til å være her på sørvest-landet i Norge nu.
---
Hadde de der damene i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune hatt bare de minste tanker eller ønsker om eventuelt hjelpe vår familie (i dette tilfellet), - hadde det på noe som helst sett og vis vært deres hensikt, - så hadde de både snakket og oppført seg på en ganske så annen måte! Det er absolutt ingenting som helst i deres samtale med oss i møtet i Vikedal som tyder det minste på slike gode hensikter! Hvordan en enn snur og vender på det.
Den vennligsinnede tonen virker temmelig så utenpåklistret og fraseaktig.
Kan de ikke å oppføre seg innenfor folkeskikken? Kan de ikke å gjøre seg forstått på norsk?
Det virket tvert om som om de kun hadde vondt og fordekt i sinnet! Lytt til samtalen med disse mine ord i erindringen, - eller les utskriften av samtalen, - og vurder selv!
På ingen som helst måte sa eller antydet de noe som helst slikt i anstendighetens navn.
Deres egentlige hensikter er derimot ikke særlig vanskelig å forstå hvis en hører på eller leser samtalen – som om den er en hvilken som helst bok eller et hørespill!
Skremmende og umenneskelig!
Hvem skal være bekymret? Og for hva?
En kan jo unnskylde de med at de har en arbeidsmetode, - og at det metodiske kartleggingsarbeidet er deres hovedfokus i første omgangen, for å få et perspektiv eller omriss av situasjonen – for bedre å se hvor og hvordan eventuell hjelp trengs. Men denne unnskyldningen og forklaringen er rett og slett ikke god nok. Og hvorfor ikke?
Tenker de på seg selv som en slags kirurger?
Svaret overlater jeg i denne omgangen til de eller dem som selv ønsker å fordøye på spørsmålet!
---
Arne Ødegård sa helt i begynnelsen av denne saken noen ord jeg bet meg merke i. Han sa at om de der damene i Barneverntjenesten hadde vært 25 % så intelligente som Rune så hadde han vært mere bekymret han også.
Dumme er de iallfall helt sikkert. Og som jeg i flere sammenhenger tidligere har sagt:
Dumheten og ondskapen er nære og kjære søsken!
---
Stauda sa i møtet i Vikedal noe om at Idun ikke spiller gitar, men bare spiller piano. Det Stauda mente (men ikke sa) og hadde i fokus i sine tanker, var de musikk-instrumenter Idun går på samme som Staudas ytre Musikkskole for ytterligere å spille. Idun spiller godt både på tangentinstrumenter, horn og gitar! Mens Balder spiller godt både på tangentinstrumenter, gitar og tverrfløyte. Og Gudmund spiller godt på gitar og horn, og kanskje også tangentinstrumenter? Frøydis spiller godt på fiolin. Og Stauda har fått begynne på en ytre Musikkskole for enda bedre å kunne lære seg tangentinstrumenter, - og dithen går hun i lag med Idun.
De minste barna synger og danser meget med stor glede, og mye forskjellig annet. Underveis gjør de seg mere og mere kjent med musikk-instrumenter og hvordan selv på ytre vis frembringe musikk med diverse og forskjellige redskaper.
Stauda sa i møtet i Vikedal ( ekstern ) og noe om at hun har lest 6 bøker. Hun har naturligvis lest mange flere bøker enn de 6 hun spesielt da tenkte på og nu for tiden tenker mest på! Og hun har lest i svært så mange mange andre bøker og skrifter! Likesom de minste av barna her i familien (unntatt nybeibien) også både har lest mange bøker, - og lest i mange bøker! Samt at de har fått lest mange bøker for seg, sett mange filmer, hørt mange eventyr, dikt og fortellinger, osv.!
Balder sa også noe om sin leseglede i møtet i Vikedal. At han har vært meget glad i å lese bøker siden han var 9 år. Det er så beskjedent sagt som vel mulig! Han har både lest bøker – og i bøker – i fleng, siden han var knøttliten! Alle barna her i familien har vært omgitt av meget store mengder med bøker og skrifter, film, eventyr, sang og musikk siden de var knøttsmå!
Og de bruker disse bøker, tidsskrifter og papirer som omkranser de ifra alle kanter og sider til alt mulig rart. De bruker tykke og tynne bøker til å klatre i, til å bygge med, til å kikke i, til å lese i, - og mye annet! Samtlige av barna her har mye derfor også lært seg både å lese, skrive og snakke godt svært så forholdsvis meget tidlig.
Det er vel så selvfølgelig og naturlig for de at de knapt tenker på det som å lese!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Langfredag, - fredag 14. april 2006:
På flere slags vis foregår meget avansert vitenskaplig arbeide her på vårt hjemsted, når det gjelder jord, vekster, mikroorganismer, atmosfære, landskap, medisin og forskjellig. Noe jeg tror de færreste tenker seg til eller aner noe om, - for her på vår jordeiendom ser man svært så lite maskiner, metaller, skruer og ledninger, etc. – slikt noe de fleste i dagens Babylon forbinder med vitenskap og forskning!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Lørdag 15. april 2006 - Påskeaften:
Vått og ca. 4 plussgrader Celsius ute natt til i går, langfredag. Ca. 3, 2 plussgrader Celsius i natt. En på alle måter fin dag i går – og med fint vær også. Biene ifra alle bikubene (11 bikuber) var ute og fløy. Det er, det jeg har lagt merke til, mest krokuser, sneklokker og hassel som nu blomstrer ute. For min del fikk jeg stelt litt i Kolonihagen og priklet og plantet før Torstein og mor til Åsne kom. Jeg hadde håpet de kunne bli her et par dager, men de måtte kjøre hjemover igjen imot kvelden. Men det var moro så lenge det varte! De skulle komme tilbake igjen efter hvert med det første – og vi ble igjen invitert til Tysnes.
--- Jeg skrev et lite dikt i natt, som ble slik og jeg i dag tilsender Torstein:
Du-e to-o tre en
Du Torstein, du Torstein,
det har vi no hørt,
at du-e e blitt to
og to-o no ska bli tre,
- så glae vi ble-e berørt!
Du Torstein, du Torstein,
det har vi no hørt,
at du-e e blitt to
og to-o no ska bli tre,
- så glae vi ble-e berørt!
Tjulibambam, tjulibo-o,
tjuli-heisann-o-hopp!
Tjulibambam, tjulibo-o,
tjuli-heisann-o-hopp!
Det som vokse og gror,
e fra himmel te jord,
og ifra jord i te himmel,
i te hele –
den frodige vrimmel!
Stor i det små,
små i det store,
ikke for alle lett å forstå,
gaven og gleden
- som synger i koret!
Men livet det higer,
og sangen den stiger,
ifra tjoret,
oppriktig og forsiktig,
- det e jo trangen i Ordet!
Tjulibambam, tjulibo-o,
tjuli-heisann-o-hopp!
Tjulibambam, tjulibo-o,
tjuli-heisann-o-hopp!
Det halve ska heles
og det hele ska deles!
Trakala-a, trakala-a-a-a-a!
Det halve ska heles
og det hele ska deles!
Trakala-a, trakala-a-a-a-a!
Tjulibambam, tjulibo-o,
tjuli-heisann-o-hopp!
Trakala-a, trakala-a-a-a-a!
Hopp-sann!
*
Rune L. Hansen, 15.04. 2006, Vikebygd.
***
--- Jeg vedlegger også dette mitt dikt ifra 2002 til ham, - et dikt jeg har tenkt mere og mere på i det siste:
Her jeg har trygge og trivlige stier
hvor blomster og trær er broderier,
som slynger seg for
min glede og sang,
mens småfugler synger i soloppgang!
Frukter tynger hver utstrakt hånd,
med mat, medisiner og vennskapsbånd,
med lek, moro,
skatter, smil og latter,
ifra virkelighetens eventyr sin
forfatter!
Her har jeg mitt hjemsted, min mor og
far,
søsken og alt så kjært, spørsmål
og svar,
hvile, fred og ro – og så mye å gjøre,
og ingen som vil vår uskyld forføre!
Her har jeg min fortid, nutid og
fremtid,
alt det vi steller og pleier i flid,
som gjør
verden så forunderlig gledefull,
og forøker verdien
av solens gull!
Tenk at verden er så full av
gaver,
og at i den er så mange, mange haver,
og at bort
ifra farer vi finner vei;
vei og stier i skjønnhet for meg
og for deg!
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
Jeg, Balder og Stauda måtte til Haugesund også en tur i dag – og var og innom Spanne og Ødegård en tur, men kom oss likevel nokså fort hjemover igjen. Derefter ble det også anledning til planting og jordarbeide en stund. Biene ute også i dag. Det ble noe regn utover imot kvelden. Postkontoret var stengt i dag. Balder traff en av ungdommene ifra Vikebygd der i dag, som kjedet seg og sa han var arbeidsledig. (Den som har flere ben å stå på står best!)
Jeg skulle egentlig ha vært på et bilverksted i Haugesund for mere en måneds tid siden. Hadde avtale om det. Men de på bilverkstedet så nok oppslagene i Haugesunds avis og forstår hvorfor jeg enda har uteblitt. Skylder de noe penger siden sist også. Det ordner seg nok med det første nu efter hvert.
---
Tor S. telefonerte i kveld. Har ikke snakket med ham på mere enn tre år nu. Han holder til i og omkring Molde.
Selv telefonerte jeg Eirik og Hege og pratet med Hege, vedrørende våren og planter, etc.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Søndag 16. april 2006 – 1. Påskedag:
Noe regn og vått ute i dag også. Ungene har vært mest inne og lekt, med påskeegg (med tørket frukt og nøtter inni), påsketegninger, sang og musikk og så forskjellig.
Jeg har gjort noen koordinater for utplantinger ( ekstern ) ifra det siste, - og har i dag bare plantet en eneste vekst, en Magnolia officinalis biloba (ca. 1 meter pisk), som blir et lite løvfellende tre på 10 – 20 meter og krever (som så mye annet) sine spesielle forhold i jordbunn og atmosfære. Jeg tror jeg fant et meget velegnet voksested for det, – efter mange timers nøye overveielser, vurderinger og befaringer. Det kommer til å vokse fort og det skal bli artig og interessant å se!
---
Seriøse diktere og forfattere og oppriktige, hensynsfulle og sannhetssøkende mennesker er ydmyke, sindige, vennlige og saklige – og strever med ordene, både artikulasjonen og det poetiske, for ikke å gjøre skade og for å finne de rette ordene. Fraser og babbel duger ikke! Mere og mere og bedre og bedre blir ordene veid på gullvekt, - og en kan snakke og skrive uten å såre, skade og ødelegge. Så mangt og meget kan ellers bli ødelagt, som mange ikke engang tenker på eller tenker seg til, - fordi verdens virkelighet er så frodig rik, mangfoldig og kompleks!
Å forholde seg mere eller mindre likegyldig til ordene og Ordet selv medfører mange og uoverskuelige farer! Også fordi ordene rekker uransakelig langt. Den som derimot vil noe inderlig og oppriktig annet går bedre og bedre inn imot og på Herrens rette vei!
Den som vil spille fiolin uten først å ville lære seg kommer ikke godt utav det! Men munn og mæle er enda viktigere og mere innebygd som en sentral og naturlig vei for utfoldelsen!
Filosofisk? Vel ikke mere filosofisk enn at en enkelt og elementært prøver å ta det det gjelder på alvor, og å unngå alt det spekulative. For å kunne komme til utfoldelse! For å være i utfoldelse. For ikke å forkrøples!
Gullvekten i forhold til Ordet.
---
--- Et dikt jeg skrev tidlig i dag:
Løgn og babbel er trollkraft
Løgn og babbel er trollkraft i verden
- som i stort og smått avler smerte.
Ifra din forstand og ifra ditt hjerte
- starter dine ord den lange ferden.
Hver minste løgn avler nye løgner,
- forfalsker og uvirkeliggjør hærligheten.
Men gullvekten er ærligheten og kjærligheten
- som i vågemot verden edler og høyner.
Mange tror at løgnen ikke er så alvorlig
- om den bare er sjelden og liten og spe.
Eller om den i viktighet kan skylde på noe
- og gjør seg troskyldig nærmest usynlig.
Nødverge kan og bør løgnen forsvare,
- når største nød livet skal verge.
Du husker og vet det når du skal sverge,
- da er vel ingenting mere å forklare?
Enn at løgn som har påbegynt ferden
- uvirkeliggjør og dreper i verden!
*
Rune L. Hansen, 16.04. 2006, Vikebygd.
***
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Mandag 17. april 2006 – 2. Påskedag:
En hel del planting, prikling og såing i dag, selv om det har vært vått - og endel regn innimellom. Fant årets første moskus-and-egg i dag!
Bare en av vårkornellene har begynt å blomstre (for en ukes tid siden). Og mange hasseltrær. Mange påskeliljer står nu og venter på godværsdager for å blomstre! Krokusene som blomstrer liker heller ikke alt regnværet.
---
Feieren (tlf. 917 26 933) kommer i morgen en gang, for tilsyn, - står det på en rød, liten lapp som kom i postkassen for en ukes tid siden. Huseier (eller representant for huseier) må være til stedes, står det blandt annet. Ifra Feiervesenet, Vindafjord og Etne kommuner, Brannforebyggende avdeling. Vi betaler årlig kommunal feier-avgift.
Jeg vet feieren har vært på tilsyn bortefter i Vikebygd de siste måneders tid og har fremsatt merkverdige krav overfor hus og folk. Er det EU-standarder som på bestemt vis blir forsøkt pålagt? En småbarn-familie i Bjoa for eksempel, som har flott hus, fin skorstein og fine vedovner, ble gitt beskjed om at de ikke kunne bruke skorsteinen mere!
Hva blir det neste? Å pålegge butikkene å slutte å selge fyrstikker!? Å pålegge eller påtvinge folk å bygge seg nye hus?
Og hva med barna? Barn innebærer jo også en viss sikkerhetsrisiko på så forskjellig vis. Å pålegge folk å skaffe seg av med sine barn!? Og hva med stearinlys? Og hva med alkohol? Og hva med alle de menneskene som enda ikke har gått igjennom et års obligatorisk (for alle og enhver) brannforebyggende grunnkurs i regi av Feiervesenet eller andre autoriserte?! Og hva med alle de menneskene som er for dumme eller klumsete til slikt? – Inn i forbrennings-ovnene med de, - eller hva? Eller kanskje bare pålegge de å finne seg eller bygge seg hus i jern og betong? Vel, - jeg spøker jo bare her. Men alt slikt noe vet vi jo kan være alvor for andre. Det er ikke alle som vet hvor grensene bør gå – eller går.
Da hjelper det vel lite om jeg og familien er så glad for den tilsynelatende så fine skorsteinen vi har her i huset?! Vi har jo både bodd andre steder og også vært hjemme hos andre mennesker, - og har dermed noe å sammenligne med. Med vår smule fagkunnskap. (I huset hvor vi bodde i Skaun kommune bygde jeg og pappa iøvrig opp ny skorstein ifra kjelleren og opp over taket, - uten noe som helst pålegg. Men fordi jeg selv ønsket det.)
Det skal derfor bli interessant å høre hva feieren eventuelt sier i morgen. Kanskje han henviser til EU-regler med tilbakevirkende kraft? Kanskje dreier det seg om nye slags EU-regler om at skorsteiner skal ha en kjerne av stålrør? (Jeg ønsker ikke stålrør i vår skorstein eller i steden for den. Hva så?) Jeg kommer eventuelt til å undersøke saken nærmere, - også eventuelt med diverse sakkyndige. Eller er det kommunen eller noen, (vel alle jo egentlig), som ønsker færre branner? Og som vil at huseierne skal betale hva en eventuell ”oppgradering” koster, - uansett hvor godt fornøyd de er og uansett om det har bodd mennesker i huset i 20 år eller 200 år?
Eller dreier det seg om feiere som driver lobby-virksomhet for stålrør-produsenter?! Eller hva? Det er iøvrig mange grunner til denne min betenkelighet nu og til at jeg stiller disse spørsmålene i løse luften. Som jeg eventuelt vil komme tilbake til.
Det står ikke anført noe klokkeslett når feieren kommer i morgen.
---
Vi må se til båten vår på utlegget ved naustet vårt ved sjøen i morgen. Det har regnet ganske så mye den senere tid!
Ser dessverre ikke ut til at det likevel blir hvalper ifra Mikka og Bobby i år! Bobby er nu snart 14 år (omtrentlig omregnet til menneskeår: 7 x 14 = 98 år), men meget frisk og fin av seg. (Begge er blandingshunder. Han har endel jakt-instinkter og hun gjeter-instinkter.) Vi ønsker oss veldig meget hvalper ifra de!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Tirsdag 18. april 2006:
Ca. 3, 8 plussgrader Celsius her ute i natt. Trolig også noe regn. Varmere i gårnatt, kanskje 5 – 6 plussgrader.
Fint vær første halvdel av dagen, derefter skiftende og vått. Jeg har mest vært inne i stuen i sistnevnte halvdel, i lag med de minste av ungene – Alfredo Ao, Mariel Rose og Urda Llje. Jeg har gjort papirarbeider, planter etc., og hvilt og sovet. Mens de minste av ungene har lekt og lekt, kontinuerlig og så forskjellig i mere enn 12 timer – også i de små mat-stundene innimellom. Og jeg har vel tømt potter med tiss og besj oppmot 20 ganger, som vanlig til daglig. Forhåpentligvis har jeg fått hvile ut ganske så bra. De større ungene har gjort så forskjellig, men mest bakt vafler i lange baner, samt diverse med deres datamaskiner, og vært på fjellturer, samt også vært på o-løp, - orienteringsløp i regi av Vikebygd Idrettslag. Balder har også vært og sett til båten vår ved naustet ved sjøen, i Ålfjorden.
Jeg skal til tannlegen i morgen formiddag, i Sandeid. Tannlegen vi egentlig går til og har tillit til i Ølen har ikke anledning før langt uti mai.
---
Feieren kom hit i formiddag. Jeg var høflig, vennlig og tilbakeholden. Ville se hvor langt han eventuelt gikk. Men han virket også noe tilbakeholden i så måte, - mht. hva jeg igår noterte meg av noen tanker.
---
--- Jeg skrev et lite dikt i dag, - i to versjoner, en kort og en litt lengre:
Kjærlige Guds jord og gaver!
Kjærlige Guds jord og gaver!
Trygg trivsel og stygg smerte,
å erkjenne i vårt hjerte!
Hærlige Guds ord og bokstaver!
---
Kjærlige Guds jord og gaver!
Kjærlige Guds jord og gaver!
Guds munn – alt sin kilde!
Trygg trivsel og stygg smerte,
å erkjenne i vårt hjerte!
Guds munn – alt sin vilje!
Skje Guds vilje i kjærlighet,
ikke via besværlighet!
Hærlige Guds ord og bokstaver!
---
Jeg må nok bearbeide og fordøye dette diktet bedre, eller stri noe med det. Det kjennes ikke godt nok artikulert ut. Eller bare la det bero en stund. Jeg er noe usikker på om det er forståelig og direkte nok, - og ikke forleder til misforståelser eller dumme fortolkninger.
Det kanskje er for kortfattet? For sammenfattet?
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Onsdag 19. april 2006:
Ca. 3, 2 plussgrader Celsius her ute i natt.
Jeg skal være til tannlegen i Sandeid klokken 10.45. Tanken var at Balder, Idun og Gudmund blir med i bilen og settes av hos Ødegård.
---
Jeg vekket de største ungene kl. 9.00. Heldigvis telefonerte jeg Arne Ødegård først. Han sa det meste nu var pakket ut og at gjødsling heller må gjøres i tørt vær og at han mere trenger hjelp en annen dag efter hvert og telefonerer efter hvert i så måte.
Men ungene trengte til å stå opp likevel. De ville da heller gjøre forskjellig annet. Jeg sa til Arne at jeg kommer innom der i løpet av dagen.
---
Så dumt og så unødvendig av de der damene i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune å oppføre seg slik som de gjorde! De kunne bare ha oppført seg redelig og orntlig heller, - så ville de ha hatt og fått vennlighet og respekt i retur, - og fått tilfredsstillende svar på alt de måtte undre på også, – og kanskje også blitt invitert hjem til oss eller ha fått komme hjem til oss både en og flere ganger!
Jeg tar meg ofte i at jeg kanskje bør være mere tilbakeholden i min vennlighet, åpenhet og høflighet – altså mere både forsiktig og reservert.
Det er både viktig og riktig å være forsiktig!
Men det er i alle fall godt å ikke i utgangspunktet tenke stygt om andre mennesker, og å heller legge godvilje og eventuelt overbærenhet til beste. Og selvfølgelig også rimelig og ydmyk toleranse. Uten å være uberettiget dumsnill, - eller altså uten å forsøke å gjøre noe galt, heller ikke på alvorlig vis gjøre seg til medskyldig. Heller ikke som likegyldig.
---
Jeg kjørte til tannlegen i Sandeid, som var ved skolen der og ikke hadde noe skilt utenfor. Det viste seg at tannlegen der var en ung jente ifra Litauen. Hun hadde bodd i Norge i bare to år, men snakket overraskende godt og fint norsk. Hun hadde 6 års utdannelse som tannlege, sa hun. Jeg kom litt i snakk med henne, særlig fordi hun er ifra Litauen – et land jeg er nysgjerrig på – og hun også ville snakke litt. Men vi snakket mest om min tannhelse, som hun ikke syntes var særlig bra. Hvilket den sikkert nok ikke er, dessverre. Den fikk en meget dårlig start i den tiden jeg gikk på barneskole i Trondhjem, på Lilleby skole der for ca. 40 år siden. Jeg har svært så mange dårlige minner derifra og ifra den barndommen! Fordi jeg husker mye av det som faktisk skjedde – og hvordan det ble opplevd, og hvordan det virket. Jeg snakket ingenting med henne om dette. Hun sa jeg virket yngre enn jeg egentlig er. Jeg tror det er mange som tar meg for å være yngre enn jeg egentlig er. Tidvis virker det som at det er mennesker som tar meg for å være mye yngre enn jeg egentlig er.
Tannhelsen til både meg og Trude ble også vesentlig dårligere underveis i og på grunn av Olav Høstad- Skaun-skole-saken. Alt hva vi da ble utsatt for tæret oss begge på så forskjellig og merkbart vis inn til margen! Dette og så mye mere forferdelig til tross: De færreste ville ha kommet tilnærmet så godt ifra det! Vi fikk mildt sagt gjennomgå!
Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. Det var også særdeles meget lærerikt! Særlig vedrørende hvor langt i ondskap nokså alminnelige mennesker og byråkrater og politikere kan gå når det går prestisje og hovmod i tingene! Mange mennesker tåler utrolig godt og velbefinnende den ondskap og smerte som ikke rammer de selv for personlig. Ikke bare tåler den, - men strekker seg veldig langt, også grenseløst langt, som medvirkende og medskyldige når de tenker ansvarsfordeling (les: ansvarsoppløsning) som unnskyldning! Og noen er dessuten alltid ondere enn andre – og noen er også alltid dummere enn andre!
Jeg spurte henne om Kors-åsen i Litauen, og om menneskene i Litauen er meget glad i skog og trær. En film jeg så på NRK for kanskje 10 års tid siden gjorde et fint inntrykk av landet i så måte. (Jeg gjorde et opptak av filmen den gangen og har den enda.) Hun snakket og skrev litt litauisk for meg også da jeg spurte henne om det. Jeg ba henne for eksempel skrive: Vi steller med skogen, og skogen steller med oss.
Da hun snakket litauisk fant jeg det forunderlig at jeg også syntes å høre russisk tonefall i hennes snakking. Da jeg antydet det ble hun en smule forskrekket og avviste det og sa at det litauiske er noe helt annet enn det russiske.
Husker da jeg for mere enn 30 år siden var i Tyskland, - og ble forskrekket over så meget som enda lå så nært i tonefallet i det tyske folk. Forhold som enda levde i hjertene og hjernene til det tyske folk. Grusomme forhold, - ifra forskrekkelige og forvirrede grusomme medskyldige hjerter og hjerner! Tonefallet formidlet og avslørte mangt og meget for mitt barnesinn, - som jeg fra før av ikke hadde kunnskaper eller viten om.
---
Efter tannlegen i Sandeid var jeg innom Trygdekontoret for Vindafjord i et ærend, som også holder til i Sandeid. Sandeid er nær ved Vikedal og omkring 5 mil herifra, ifra Vikebygd. Kommunen her ble så stor ifra nyttår – da den ble utvidet.
Efterpå kjørte jeg til Haugesund og gjorde noen ærender, mest dagligvarer. På hjemveien stoppet jeg hos Ødegård og snakket mest med Arne, om planter og slikt. Klokken var da blitt ved 19-tiden, så jeg var ikke hjemme igjen før litt sent.
Jeg var iøvrig også innom Haugesunds avis og snakket noen ord med journalist Sigmund Hansen der. Han fikk mine dagboksnotater frem til og med i går.
Han hadde enda ikke igjen kontaktet Barneverntjenesten i Vindafjord kommune.
---
Torstein Hatlevik fikk også mine dagboksnotater, samt CD-platen Menneskevern Vindafjord kommune med det øvrige, da han var her. Han fikk også noen CD-plater jeg skrev på da han var her med noe plantestoff og litt musikk.
Torstein Hatleviks festival på Tysnes heter vel forresten ikke Quarts-festivalen? Men er det Qraft-festivalen? tror jeg heller. Og den er vel ikke årlig, - men dreide seg muligvis om El-verkets 60-års-jubileum, som Torstein Hatlevik ble spurt om å arrangere og å lede ... Mor til Åsne fortalte litt om dette da de var her og jeg forstod det som at jeg iallfall har misforstått noe med de der tingene, - som jeg ikke har fulgt særlig med i.
Torstein Hatlevik har så mange jern i ilden også utenfor det jeg vet noe særlig om.
Iøvrig fikk jeg postet brevkonvolutten til ham først i dag. Med de to diktene.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Torsdag 20. april 2006:
Helt nede i ca. 1 plussgrader i natt.
Musikkskole-dag i dag. Vi kjørte til Ølen, men var som vanlig samtidig også i Etne og kjøpte et bilhenger-lass med sand. Frøydis fikk ny fiolin, enda en gang. (Hun har vel hatt 4 eller 5 forskjellige størrelser, eller flere, de siste ca. 6 årene.)
Trude forteller at hun damen ifra Karmøy som telefonerte efter oppslagene i Haugesunds avis, som jeg snakket med – bl.a. om Alfred Vogel, telefonerte i dag. Jeg inviterte henne til å komme på besøk. Hun tenkte å komme i dag og hadde bakt boller i den forbindelse, men Trude spurte om det kanskje kunne passe bedre i morgen i og med at det var så få av oss hjemme i dag. Og hun skal derfor komme i morgen formiddag.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Fredag 21. april 2006:
Nesten en minusgrad Celsius i natt. Tidlig deilig med varmende sol ifra øst.
Trude forteller at en dame ifra Bokhandelen i Aksdal telefonerte i går og forsøkte å få tak i meg, eller var det i forgårs. Jeg var innom Bokhandelen der i Aksdal i forgårs var det vel og kjøpte noen bra og interessante bøker til tilbudspris.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Lørdag 22. april 2006:
Omkring en minusgrad Celsius også i natt. Men solen varmer fra tidlig til sent og temperaturen var i går oppe i nesten 17 plussgrader. Jeg holdt på ute til klokken 22.30 igår kveld, da mørknet det og temperaturen var sunket til to behagelige plussgrader og jeg gikk inn. Saget litt og plantet og forskjellig. Kjente og på flere av tømmerstokkene i skråningene, - og de er nu i de siste ukene blitt meget tørre og fine. Optimalt tørre og fine! Naturtørket, i tre år ute, - meget god kvalitet. En kvalitet som vil tape seg nu fremefter i løpet av sommeren og høsten.
Vi hadde besøk i går. Synnøve M. ifra Karmøy, som var her noen timer ilag med oss. Balder jobbet noen timer hos Kjetil Skartland også. (Han har også nu begynt å hjelpe ham litt med fjøsstell.) Eirik telefonerte (flere ganger) ifra Gimle Planteskole i går mens vi hadde besøk og satt inne med boller, ost, te og kaffe, - angående sortimentet til Gimle Planteskole og muligheter for bestillinger neste år.
De som kom her på besøk ifra Vikebygd og sa de var nokså A4-mennesker hadde med seg en potte med flott rosarød Hydrangea (er det vel?) i gave. Håper å plante den ut efter hvert. Synnøve hadde med en potte med en råflott campanula, av det småvoksende, ikke så høye, slaget, - med hundrevis lillafiolette klokkeblomster! Som også kan plantes ut efter hvert. Trude satte den i en potteskjuler midt på stuebordet. Skjønn, yndig og delikat. Jeg måtte straks bare forsyne meg og smake! Hun ble forundret og spurte om blomstene er spiselige, - og jeg sa ja og at de fleste campanulaer er spiselige – og at noen sorter er meget gode. Hun plukket også av en blomst for å våge seg til å smake, - og syntes tydelig, og sa, at det var overraskende godt! Hun sa hun skulle kjøpe enda en slik potte med campanula, - til seg selv for å ha til maten. (Og det kommer hun sikkert nok til å gjøre.)
Hun spurte også om bladene er spiselige, - og det fortalte jeg antydningsvis at de er hvis ikke de er for beske, beroende på årstid og sort. Og at den absolutt beste også for å ha i hagen er stauden (altså flerårig) Campanula versicolor, - som dessverre er nokså utrolig vanskelig å fa tak i her til lands enda.
Den to-årige meterhøye Campanula rapunculus, som på norsk heter Rampion eller Rapunselklokke, er også spiselig og god, særlig om vinteren og våren – bladene og roten. Men den bør ikke forveksles med den også meterhøye Campanula rapunculoides, som har så likt et botanisk efternavn! Men som er en staude og også har spiselige og gode blader og røtter. Grunnen til at den ikke bør forveksles med denne sistnevnte fremgår av denne sistnevnte sitt norske navn: - Ugressklokke. Og av dens engelske navn: - Creeping bellflower. Det danske navnet sier enda mere: - Havepest. Kanskje burde den heller hete: - Mye-mat-klokke-blomst! Slikt noe er jo bare en av de svært så mange grunnene til at mennesker og familier bør ha større hager enn det som her til lands er vanlig nu. Selv har vi her i familien mye god sans for mat- og nyttevekster som trives enkelt og godt og sprer seg fint!
Det var for eksempel svært så mye av staude-planten jordnøtt her på eiendommen da vi kom hit i august 2002, - og er det jo enda, enda mere. Ikke på eiendommens furu- og bjørk-skog-områder, men på eiendommens 10 – 15 dekar med mere kultivert jord. Nærsagt hvor enn vi setter spaden så kommer det flere jordnøtter frem i dagen! Mange steder i rikt monn. Og de er både næringsrike, mettende og gode. Nesten for mettende. Ungene plukker, skreller og spiser rett som det er av de, også i lag med jordskokk og annet beroende på årstid og forskjellig. Vi plukket (med spade) og spiste mye rå avskallede jordnøtter også da vi bodde på Ertvågøy i Nord-Møre for 20 års tid siden. Og også i Sveio for 10 års tid siden. En lys eller mørk brun rotknoll med behagelig, mild, nøtteaktig smak (også efter koking). Det dreier seg om planten Conopodium majus (noen ganger under navnet Conopodium denudatum), - altså med det norske navnet: Jordnøtt. Her til lands finnes den viltvoksende langs kysten fra Agder til Nordland. Over jorden ser en mest noe til den om våren og forsommerstid, - da også blomstrer den og frør seg. Jeg syns den er en meget trivlig, fin og karakteristisk plante, særlig når den vokser så an mass som den gjør her, men folk flest legger knapt merke til den – og den er nokså uanseelig og beskjeden av seg!
For oss er slike nyttevekster også et matforråd. Om enn i svært så beskjedent omfang enda. Og de er for oss også vår viktigste medisin, - vårt nærmeste apotek. Som også bør være og skal være vårt beste apotek, - når viten, flid og tid har bearbeidet forholdene. (Vi har aldri brukt noe annet enn plantemedisiner, bortsett ifra antibiotika ved sjeldne behov.) Likesom alle landskapene i hele Norge (og resten av verden) ideelt sett bør bli det og være det.
Det er ikke uten grunner at det arboretum og den eventyrskog og den planteformidling vi her hjemme holder på å bygge opp, i henhold til vår konsesjonssøknad i landbruket da vi kjøpte eiendommen, har som spesialområde matnyttige vekster (i videste forstand) ifra hele verden. Kommunens landbrukssjef sa forresten, efter hva jeg ble fortalt, at han aldri hadde sett en så fin og god konsesjonssøknad noensinne. Iøvrig er alle planter og vekster medisin eller også mat, - hvis og når en bare vet hvor de livsviktige og alltid tilstedeværende grensene går! Særlig da den særdeles sentrale og viktige grensen mellom giftig og ikke giftig. Mellom giftig og matnyttig. Og disse grensene og slike grenser i det heletatt går ofte ikke der hvor folk flest nu til dags tror eller tenker at de kanskje gjør! Noen kan for eksempel være dumme nok til å tro at potet-plantens stilk, blader, blomster og frukter er god mat, - fordi potetene jo er så gode og matnyttige. Men alt det der er jo meget giftig og da tar de jo katastrofalt feil! Dessuten kan jo for eksempel også selv god medisin eller god mat være katastrofalt giftig om den brukes på feil måte eller i feil mengde!
Jeg har for eksempel enda ikke funnet ut hvor giftige frøene til jordnøtt-plantene er. Og heller ikke hvor giftige selve jordnøtt-knollene er. Og noen ganger kan det være katastrofalt farlig endog å smake efter litt! Kanskje, men jeg vet absolutt ikke enda, kan frøene egne seg på tilsvarende eller lignende vis som nigella-frø (ifra yndige Jomfruen i det grønne) i asiatiske og særlig indiske naan-brød, med malt koriander osv.? Eller på lignende vis som frø ifra Karve? Interesse for å finne ut av det finner nok frem! (Den som banker på skal det bli åpnet for.)
Bon apetit!
Iøvrig har mange av de mere småvoksende og riktblomstrende sortene campanula-planter, slik som den hun hadde med, meget gode blomster. Og så fine! Og så dekorative!
Her i familien har vi i alle år spist svært så mange forskjellige sorter også blomster. Vi spiser iøvrig ofte særdeles kvalitativt og godt, - og meget gourmetisk. Lager ofte mat inspirert ifra eksotiske land og hjørner i verden, - og også med eksotiske råvarer.
Vi snakket også om andre vekster. Men slikt som jeg her skriver om var tydeligvis nokså fremmedartet for henne. Og det er det jo mildt sagt enda nu for folk flest!
Endog pastinakk, skorsonnerrot og svinerot var fremmedartet og nytt for henne. Men hun dyrket blandt annet grønnkål, rødkål og jordbær.
Og hun snakket med meg om viktigheten av noe så enkelt og liketil som vann. Rent og friskt vann. Dermed snakket vi fort også om viktigheten av ren og frisk luft. Mens ren og frisk jord – og solen, snakket vi ikke direkte om. Jeg sa derimot, at det er en annen ting som ikke er mindre viktig: Plantene, vekstene. Hun stusset og undret litt. Jeg sa, at uten plantene er det for eksempel ikke noe luft. Det er vel luft likevel, sa hun. Det er plantene, alle verdens planter, og plankton i sjøen, som lager luften, sa jeg. De er jordens lunger og bronkier. Uten plantene finnes ingen luft. Uten dør både mennesker og dyr. Skogen og alle verdens planter og vekster både lager luften i verden, - og krydrer og medisinerer den. Samtidig gir de verden både mat, medisin og næring – som heller ingen kan leve uten!
Dermed kan en snakke om en vesentlig, elementær og sentral viktighet!
Mens menneskene i de yngre befolkede områder av jorden gjennom hundrevis av år har snakket om, og skjerpet bevisstheten og ånden på, de fire grunn-elementer jord, vann, luft og ild – samt som et slags sammenfattende femte element: quintessensen, - så har for eksempel menneskene i Kina i enda mange flere år omtalt i sin store tradisjon det femte element som: - skog!
Vi steller og pleier skogen - og skogen steller og pleier oss. Og omvendt!
Hvem er vel de blinde og døve og dumme? Babylon?!
Det første Gud gjorde var å bygge en hage!
Er det hovmodige vi sier at Moder jord er Guds ektefelle og kjæreste? Er hun heller en ekte felle? Besatt mere og mere av Babylon? Hva så med tro, håp og kjærlighet?!
Blinde, døve og dumme? Så blinde, døve og dumme at Gud ifra grunnfjellets topp efter hvert måtte gi de 10 budene til Moses med en annen slags bokstaver, - meislet inn i et bokomslag, i to steintavler!
Jeg henviser vedrørende de stadig så elementære og aktuelle 10 lovbudene, til Bibelens 2. Mosebok 20, & 5. Mosebok 4, - og i NT særlig Matt. 19:16-21, Luk. 10:25-28 og 18:18-30. En erkjennelsens himmelstige for kjærlighet til Gud og medmennesker.
Og hva sier Gud sist i første halvdel, - i det 5. lovbudet: ”Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg.”
Kunne det vel sies bedre? Våre store og våre små foreldre skal vi vel og vil vi vel elske og ære og hedre! Hvis ikke så var vi vel altfor fullstendig dumme!? Vi vet jo at vi er i et slags samarbeide og i en slags dialog og kommunikasjon og samfunn! I en slags metamorfose og utfoldelse, - ifra kilden selv. I det store asiatiske landet India snakker de ifra eldgammelt av, som noe helt selvfølgelig, som det jo og er, enda om dharma – tingenes iboende natur og utfoldelse. Naturen er Guds datter. Ordet er Guds sønn. Ordet er og må være kjærlighet.
De dumme ser ikke skogen for bare trær. Og de dumme ser ikke trærne for bare skog.
Babylon har hverken oppdaget eller oppfunnet noe så enkelt og liketil som alt-omfattende og alt-innbefattende Gud enda! Ser hverken Guds storetå eller Guds gaver og bokstaver!
Skjønner ikke dette så enkle; - at ingen steds er det mulig å peke uten samtidig å peke på Gud! Og på Guds munn og kjærlighet! Ordene. Ordet.
Babylons mennesker er de store analfabetene.
Skjøgens fanger og besatte. Fandens kjærring nr. 1. Den trefoldig enfoldig uheldige uenighet og forvirring.
---
Det ankom et brevskriv ifra feieren igår. Jeg har ikke rukket å se på det enda.
---
Strålende flott vær også i dag, om enn ikke så varmt! Noe bris i luften og noe vind henimot kvelden. (Vi har her omtrent bare vind sørfra.) Jeg og noen av ungene har i dag for det meste snekret for å utvide Kolonihagen med en ny avdeling. Ble vel omtrent halvferdig. Det er også rent pedagogisk viktig også med snekring og forskjellig forskjellig av hensyn til ungene og deres utfoldelse og utvikling.
Årets første beibi-bier har begynt så vidt å fremkomme! Og også så vidt de aller første påskeliljer i sin solgyldne blomsterprakt! Og krokusene storkoser seg nu!
---
Jens Tveit sa forleden at det kunne være lurt å smøre inn trebåten vår nu straks over påske, - den vi har på sjøen ved naustet vårt. Spørs om vi likevel bør nedprioritere dette til utpå sommeren. Vi har mye annet vi også bør få gjort unna. Vi har nu heller ikke nok tyri-tjære og linolje.
---
Mikka er en ung hund, tispe, som vi kjøpte som liten hvalp ifra Hundepensjonatet i Bjoa for et par år siden. Vi kikket på flere hundehvalper der, for å se om det kunne være noe av interesse. Og hun valgte straks oss! Vi er meget glad i og for henne og storfornøyde! Likesom med nu snart 14-årige Bobby, hannhund, - som vi fikk ifra Eva da vi bodde i Høylandet i Namdalen.
Mikka er meget gjeter- og vakt-hund! Derfor vil hun også hele natten sove i entreen her hjemme, - kjølig, - selv om hun egentlig mye bedre liker å sove varmere. Men det er noe hun helt selv har funnet på og insisterer på. Hun skal vokte og passe på, - så mye forskjellig, og så klokt, forsiktig og forstandig. Og så instinktivt. Da Urda Lilje (nu to og et halvt år) var liten beibi og lå ute og sov godt i barnevogn voktet Mikka helt og holdent ved barnevognen, uten at noen på noe vis hadde bedt henne om det eller oppmuntret til det. Samme hvor barnevognen ble satt så var Mikka nokså snar med å legge seg ved siden av i ubegrenset tid for å passe på, når Urda Lilje beibi var i barnevognen. Det gjør hun straks nu også, av seg selv, helt selvfølgelig, når ny-beibien får sove og hvile litt i barnevogn ute!
Mikka vet utrolig godt hvor hun hører hjemme hen! Det gjør kattene også. Men katter misliker veldig sterkt å flyttes ifra sitt hjemsted. Hunder er enda sterkere bundet til menneskene. (”Menneskets beste venn.”) Det er jo slik av mange slags forskjellige grunner. (Hunder har sol-øye, katter har måne-øye.) Biene vet også utrolig godt hvor de hører hjemme hen! Endog plantene også!
Jeg hverken tuller eller overdriver.
Plantene også responderer utrolig aktivt og forskjellig både på sine fjerne og nære omgivelser!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Søndag 23. april 2006:
Ca. 6 til 7 plussgrader Celsius her ute i natt. Kom regn i natt eller på morgenkvisten.
Våt regnværsdag først i dag, - som snudde ganske brått om til noe godværsdag! Gudmund har vært en tur på Såta-fjellet i formiddag, i regnklær, med Mikka. Selv hadde jeg ikke tenkt meg så mye ut i dag. Men været snudde jo så fint. Flere av våre lungeurt-planter, Pulmonaria, har begynt å blomstre så vidt, med sine deilige himmelblå blomster, som om en måneds tid efterfølges av de så dekorative store bladene med hvitlige pletter og mønstre. Meget dekorativ og fin! Alfredo og flere her i familien kaller planten for dropsplante, på grunn av de søte, gode blomstene. Iøvrig er den mest lungemedisin, - og da passer det jo godt (rent pedagogisk) at bladene kan minne om lunger og bronkier. Slike sammenligninger og analogier er artige og har mye for seg! (Babylons babbel sier imidlertid mye dumt også om alt slikt!)
---
Et navneforslag jeg fremkom med forleden dag for nybeibien: Verna Vera.
Da absolutt ikke for å oppkalle henne efter Barneverntjenesten i Vindafjord kommune! Men omstendighetene passer jo godt inn med hensyn til navnet!
Dette med fødsel, og fødselens omgivelser og fokus, - og også dette med navn – betyr veldig mye mere for oss enn for folk flest her til lands. Det har det alltid særmerket og kvalitativt gjort.
Jeg vet ikke enda om nybeibien har fortalt oss sitt navn?!
---
Vi får igjen ifra Ligningsmyndighetene litt mere enn 6.000,- kr. i skattepenger i år. Så vidt jeg husker omtrentlig som i fjor.
---
Vi må få ryddet opp i Ildhuset og få mere og bedre orden og skikk på det med det første. Helst jo også før mormor kommer. Hun kommer helt i begynnelsen av mai. Mye har vært mere enn vanlig nedprioritert og travelt i de siste par måneder.
---
Ankom nytt nr. av danske tidsskriftet Loci forleden dag, med mere stoff om fugleinfluensaviruset. Temanummer om dette.
---
Når Mikka ser eller hører to moskusender som strides litt springer hun, selv ifra lang avstand, for å jage de bort ifra hverandre og for å gi de en advarsel om at de må oppføre seg orntlig. Hun passer på slikt også.
---
Kjæreste Paulus sier så mye godt og viktig, også i brevene til Timoteus.
Som for eksempel, ifra Bibelens Nye Testamente, Paulus sitt 2. brev til Timoteus, 2,15:
”Legg vinn på å kunne framstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som på rett måte utdeler sannhetens ord.”
---
Vi har gledeligvis hele Bibelen, og i mange forskjellige oversettelser, på datamaskinene her i huset. I mere enn to forskjellige profesjonelle, spesialkonstruerte, meget praktiske data-programmer! Det beste av de, og så vidt jeg vet det fortsatt beste på det norske markedet, er DataBibelen-GodSpeed ifra Sigve Saker – som jeg nu bruker i versjon 5.7a (32). Med flere oversettelser og mange spesialfunksjoner. Den ble utgitt på CD-plate allerede for omkring 10 år siden, mens jeg bodde i Sveio sentrum. Jeg samarbeidet med Sigve Saker i Stavanger om utgivelsen av den aller første CD-versjonen. Dvs.: Han ville jeg skulle bidra med en tilleggs-avdeling på CD-platen, med alt stoff i digitalt format jeg hadde ifra foreningen HUN – Hjemme Undervisningen i Norge, - en forening jeg var daglig leder av og som også hadde en del stoff på det globale Internettet. Og slik ble det til at CD-platen utkom, med DataBibelen- GodSpeed i den ene avdelingen og jeg med HUN i den andre avdelingen på den samme CD-platen. Så vidt jeg vet den første produksjon og distribusjon av Bibelen på CD-plate i Norge og Norden. En produksjon og distribusjon som enda pågår og som er forbedret mange ganger siden da, - og som både var og er meget kvalitativ. Jeg tror det er bare omtrent en eller to forlag eller sammenslutninger i Norge som siden har prøvd seg på noe lignende eller tilsvarende med Bibelen.
Bibelen og meg hånd i hånd, - for full fart inn i Ordets globale tidsalder!
DataBibelen-GodSpeed – er meget anbefalelsesverdig.
Nyeste versjon nu ifra Sigve Saker er så vidt jeg vet DataBibelen versjon 5.7a (32).
Og programmet blir levert av:
SigveSaker.
Storgata 36, 4010 Stavanger, Norge.
Tlf +47 5152 5055. webmaster@SigveSaker.no
http://www.SigveSaker.no
---
--- Diktet ifra forleden dag, - nu i en 3. og mellomliggende versjon:
Hærlige Guds ord og bokstaver!
Ifra tilværelsens vegger, krinker og kroker
snakker og skriver Guds munn til alt og alle.
Den blinde og døve er litt av en dumskalle,
som ser og hører bare forvirringens floker.
Hva vi ser og hører, - oss til Gud selv fører.
Ser vi det som her og der stort og smått er?
Ser og hører vi skogen, og dens frø og trær?
Har vi vinduer og ører? Ser vi verdens dører?
Enser vi hærlige Guds ord og bokstaver?
Ifra Guds egen munn, - alt sin kilde.
Ifra Guds egen munn, - alt sin vilje.
Enser vi kjærlige Guds jord og gaver?
Mangt og meget er å erkjenne i vårt hjerte.
Skal Guds egen vilje skje i kjærlighet?
Må så meget skje via hastig besværlighet?
Velger vi trygg trivsel eller stygg smerte?
Enser vi kjærlige Guds jord og gaver?
Enser vi hærlige Guds ord og bokstaver?
*
Rune L. Hansen, 23.04. 2006, Vikebygd.
***
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Mandag 24. april 2006:
Nesten minusgrader ute i natt. Deilig solskinnsvær i dag!
Humlene har våknet ifra vinterdvalen og er nu i dag ute og flyr!
---
Journalist Sigmund Hansen i Haugesunds avis telefonerte ved 11-tiden. Han sa sist jeg snakket med ham at han skulle telefonere meg efter å ha lest igjennom de nye papirene han fikk. Det hadde han gjort og han spurte om det var skjedd noe nytt. Hvilket jeg svarte at det ikke hadde. At det var helt og holdent stille. Ikke et brev eller brevsvar eller noe. Jeg tror de har lagt saken død, sa han. Og han tilføyde nærmest mumlende for seg selv: Men underlig ... Det kan virke slik, sa jeg. Jeg har, sa han, besluttet å ikke skrive noe mere om denne saken nu, uten at det skjer noe nytt av interesse. Derfor vil jeg arkivere saken og la den bero. Det høres fint ut, sa jeg og takket. Stort mere enn cirka dette ble ikke sagt.
Det kan virke som at han har rett i at de har lagt saken død. Helt og holdent. På et forunderlig slags vis, - hvis de ikke engang har tenkt å behandle eller videresende vårt klagebrev til rette instans! Og heller ikke har tenkt å informere oss skriftlig om at de for sin del har avsluttet saken, – og hvorfor og hvordan de har avsluttet den!
Deres håp er i så fall dermed tydeligvis på en slik fullstendig ureglementert måte å for sin del slippe unna det å stå til ansvar for hva de har gjort og konsekvensene av dette! Nesten for utrolig feigt, uansvarlig og lovstridig til å være sant! Men sånn sett kommer jo også ordene ifra Jens Tveit om hva lederen for Barneverntjenesten i Vindafjord kommune, Iren Konstance Hebnes, fortalte ham i et klarere lys. Hun fortalte ham jo at hun kjente seg sikker på at forholdene i vår familie og for våre barn er gode og at hun straks gav beskjed om at saken skal være betingelsesløst avsluttet – og at de heller ikke kom til å tilsende oss flere brev, av hensyn til ikke å forstyrre oss mere. Det var jo faktisk og omtrentlig nettopp dette Jens Tveit fortalte at hun hadde sagt.
Mente hun dermed faktisk også at vårt klagebrev ( ekstern ) ikke bør behandles og videresendes?! Og at det er vi, meg og min familie, som skal bære og betale kostnadene og skaden vi ble og er påført?! (Vi ble jo absolutt tvunget til å forholde oss til denne meget skremmende og meget faretruende saken, og til å ta den meget alvorlig.) Og at vi skal lukke øynene og munnen for de alvorlig skremmende forholdene i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune som vi fikk innblikk i, - og som kan ramme også andre familier og mennesker – og det endatil mye værre?! Og som antagligvis allerede har rammet andre familier og mennesker grovt alvorlig og kriminelt!
Mente hun dermed faktisk at vi skal lukke øynene og munnen for alt dette, og late som at nesten ingenting har skjedd? Og mente hun at vi skal fortelle våre barn og våre medmennesker at egentlig så gjorde de ingenting som helst galt som de trenger å stå til rette for? Og at deres hensikt egentlig bare var å verne barna og familien? At de ikke gjorde noe som helst galt sånn sett, og ikke skal klandres for noe som helst? At vi heller skal klandre oss selv? Eller rett og slett være glad for at vi for vår del kom oss ut av det sånn noenlunde helskinnet? Og glad for at hele saken for vår personlige del nu er ute av faresonen? At vi derfor bør være glade og fornøyde som før og heller bare slikke og bøte på våre sår?
At slikt noe bør en og skal en bare måtte finne seg i? I alle fall jeg og min familie!?
At Barnevernloven ( ekstern ) egentlig ikke gjelder for noen som helst når det kommer til stykket?! Iallfall ikke for begge parter!?
Og hva om vi for vår del ønsker å avslutte saken også, - men på en redelig, ryddig, ansvarlig og ikke egoistisk måte?
Vil vi i så fall bli angrepet igjen? Enten direkte, - eller ifra sidelinjen? Og ifra flere og mange hold? Og jeg da fortrinnsvis bli forsøkt svartmalt og klandret som paranoid, kverulerende, kranglevoren, autoritær, hysterisk eller gal på noe sett og vis? Og familien bli forsøkt splittet ytterligere og enda mere direkte?
Og hva har vi i så fall å stille opp med?
Og byråkrati og offentlig administrasjon samt deres kontaktpunkter kan vel egentlig gjøre bortimot hva som helst?! Også av feil og galskap, - uten at det koster noe særlig av særlig stor betydning?!
Hvem vil føle seg eller frykte seg truffet eller anklaget som medansvarlige eller medskyldige? Og hva vil disse og forskjellige i så fall gjøre med det? Lite og nesten ingenting tilsynelatende? Bare en telefon eller to, eller en underskrift eller en anmodning eller hentydning – til eller overfor rette vedkommende. Bare et drepende blunk med øynene i rette øyeblikk?! Og hvor høyt vil prestisjenivået føle seg irritert? Og hva med karriære og ambisjoner i dette puslebildet? Og kvalitetsstandarder? Og etisk og moralsk oppførsel? Og løgnaktighet!
Jeg har sagt det før: David imot Goliat er småtterier i sammenligning!
---
Marta Straume telefonerte en av dagene, i går eller forgårs, og sa hun tenkte å komme på lørdagen hvis det passer for oss. Hun er tilsynsperson for vår hjemmeundervisning, - og er sånn sett mellomledd mellom oss og kommunen. Begge parter har tillit til henne og hun har god kompetanse og vet hva hun holder på med. Hun kommer på tilsynsbesøk cirka to ganger i året. Det har hun gjort nu i omtrent 10 års tid.
---
Tyssevik (eller Tyssebotn?) ifra et gårdsbruk i Tysvær telefonerte i eftermiddag. Den samme som også telefonerte lørdag 25.03. 2005, samme dag som oppslagene i Haugesunds avis. Snakket med ham en halvtimes tid eller mere. Han undret på hvordan det gikk med oss og saken vi ble involvert i.
Han var også i dag kanskje mest opptatt av de to tingene: Angiveri, og Mattilsynets urovekkende dårlige fremferd. Men han sa i løpet av samtalen også blandt annet at han som menneske brukte å snakke med mange andre forskjellige slags mennesker, og at han husket godt og mye. Og at han personlig ikke hadde vært utsatt for det offentlige Barnevernet, men at mange mennesker i årenes løp hadde fortalt et og annet og mye forskjellig om sine opplevelser med Barneverntjenesten. Mye forskrekkelig og skremmende tankevekkende. Han trodde heller ikke at skrekkhistoriene som tidvis kommer frem i de forskjellige slags norske massemediene er unntak.
Det er jo veldig få som er så heldige at de makter eller evner å komme til uttrykk i massemediene med sine opplevelser og erfaringer!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Tirsdag 25. april 2006:
Cirka 5 plussgrader Celsius ute i natt.
---
Antallet ofre for det norske Mattilsynets mildt sagt dårlige fremferd er stort. Den norske massemediaen har på forskjellig vis og i forskjellige sammenhenger gitt mange uttrykk for enkelte sider av dette særlig i det siste halvt års tid. Men jeg sikter også til det tidligere Mattilsynet, - særlig under navnet Dyreverntjenesten.
Men antallet ofre for det offentlige Barnevernets mildt sagt dårlige fremferd er enda svært mye større, og også enda alvorligere!
---
Korps, orienteringsløp, fjellturer og litt av hvert i dag. Jeg, Frøydis og Stauda en tur til Haugesund – og innom Ødegård på hjemveien, i regnværet. Ødegård hadde barnebarn i alderen til Frøydis og Stauda på besøk, så det var kanskje litt ekstra artig. Regnvær og noe vind i hele dag nesten. Idun og Gudmund har også vært på besøk til Paul i Vikebygd.
Arne spurte om vi hadde hørt noe mere ifra rådet for høy moral, og jeg skjønte hva han mente og sa nei, at det omtrent virker som at de har lagt saken fullstendig død. Det tror jeg de har gjort meget lurt i, sa Arne. Og tilføyde: Altså for deres egen skyld. Jeg bare lo litt som en kommentar til det han sa og alvoret han sa det i.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Onsdag 26. april 2006:
Ca. 7 til 9 plussgrader Celsius ute i natt.
Første halvdel av dagen med regnvær. Efterpå fint og bra vær, - og vi fikk gjort særlig mye bra plantearbeide fra vi hjemkom ifra Ølen og Etne og til langt utpå kvelden. Særlig i området omkring Kolonihagen. De fleste i familien hjalp til. Også Mariel Rose og Urda Lilje med blandt annet hver sin lille trillebår! Stauda Sofie kom ut flere ganger med mat og drikke til oss også innimellom at hun også deltok både ute og med annet inne.
---
Synnøve Magnusson ifra Karmøy telefonerte i formiddag. Hun som telefonerte oss i begynnelsen av april (nevnt i dbn 05.04. 2006) efter oppslagene i Haugesunds avis og som var her på besøk fredag 21.04. 2006.
To medisinske bøker hun har lyst til å låne oss, som hun hadde med info om da hun kom på besøk. Men hun får ikke til å besøke oss igjen med det aller første, sa hun, og hun sa og at hun var redd for å forstyrre oss i våronn osv. Tiden gikk veldig fort da hun var her, sa hun.
Hun snakket også om at våre barn vel kan være eftertraktet arbeidshjelp på gartnerier og slikt. Jeg vet det, sa jeg. Kanskje det kan være noe for Balder, sa hun. Våre barn har, sa jeg, svært så mange jern i ilden og mye de holder på med til daglig – vi syns det er bra slik og trenger ikke at noen av de arbeider for penger. Videre sa hun: Kanskje kan det være fint om Balder kan få stå på egne ben? Han har, sa jeg, faktisk sine egne ben å både gå og å stå med, - det er ikke noe problem det.
Hun traff ham så vidt straks før hun dro herfra. Og hilste så vidt på ham her ute. Balder kom da hjem ifra arbeide på sagbruket til Kjetil Skartland, med store vernestøvler på sine egne ben og hørselsvern i hånden.
Jeg mener, sa hun, at han får egen inntekt og arbeid og kan kjøpe seg et sted å bo. At han kan stå på sine egne ben. Du vil vel ikke at han skal bo hjemme alltid heller?
Jeg fortalte henne en liten historie jeg hørte forleden dag. Det var visst i tiden før 2. verdenskrig, at eldste gutten i en familie skulle konfirmeres. Det var fattigslige forhold i familien, men familien klarte å få til en bra og fin dress til guttens konfirmasjon. Da gutten var ferdig konfirmert i kirken ble han tatt med til en båt som skulle over til Amerika. De måtte sende ham ifra seg i konfirmasjonsklærne – for at han ikke kunne bli værende hjemme mere. Det var deres plan. Han ble siden boende i Amerika, og de har hverken sett ham eller hørt ifra ham siden.
For vår del, sa jeg, så er det ingen slik nød. Balder og de andre barna her hjemme både står og går på sine egne ben. Ønsker vi å kjøpe eller ordne med et eget hus til ham eller noen av barna, så gjør vi det. Vi har i mange år vært klar over at vi er en stor familie, - og har også for lenge siden tenkt gjennom og planlagt mange muligheter for hva som kan skje og hvordan vi kan gjøre det videre efter behov. Det er i det hele tatt ikke noe problem. Vi hverken maser på noen av barna om slikt eller sier at de skal slutte med å trives slik de faktisk har det. De og vi hele familien har som sagt mange jern i ilden, og lider ingen nød.
Jeg skjønner at du har alt under kontroll, sa hun. Kontroll, vel, sa jeg, - vi har som sagt for mange år siden tenkt gjennom at vi er en stor familie og også blir større og at vi også trenger plass derefter. Og det at vi utvider plass og rom er en naturlig vei å gå og ikke noe problem. Vi har svært så mange muligheter – og vi lever godt.
Ja, sa hun, jeg skjønte at dere lever godt og at barna og familien har det godt. Og at det er flotte, fine barn dere har – som dere kan være stolte av. Det er det eneste jeg er riktig så stolt av, sa jeg. Iallfall så er jeg riktig så stolt av det. Og det er viktig for oss at barna både har og får svært så rike og gode muligheter, - det har det alltid vært. Det står i sentrum for oss mye mere enn hos folk flest.
Ja, jeg skjønner at du har alt under kontroll, sa hun igjen.
Svært så omtrentlig gjengitt her. Videre snakket vi mest om planter. Hun var interessert i å få vite mere om både jordskokk-plantene og valurt-plantene hun fikk med seg da hun var her på besøk – og vi snakket litt om disse. Og hun hadde plantet de alle allerede. Jeg sa blandt annet, at når det gjelder valurtene, som blir nokså store og, hvis de får frø seg, invasive, så er det, som det ofte er med mange slags vekster, - så er det slik at en kan plante de forskjellige egnede steder og tilberede forholdene for de, ta bort ugresset etc. i etableringsfasen, men at det dette til tross kan være noe og forskjellig vanskelig å få de til å etablere seg fort og godt og at en i alle fall bør forsøke å gjøre sitt beste for at det skal gå bra og plantene overleve og trives. Men at hvis plantene når de først trives får så seg selv, så kan det være rent utrolig hvor godt det går og de nye, små frøplantenes livskraft og etablering blir frodig og fin. Selv iblandt ugresset. Da kan en efterpå mye lettere og bedre flytte litt på småplantene, og også dele de opp efter hvert, - for å fordele de egnede steder. For å hjelpe de og for å utvide deres vokseområde og trivsel. Plantene er ofte nøye med slikt og hvordan og hvorfor tingene blir gjort.
Hun ble særlig interessert i valurt (Symphytum) da jeg under hennes besøk her fortalte om både dens fortreffelige egenskaper til gjødsling og kompost, - og om dens mirakuløse medisinske egenskaper.
Jeg mislikte hennes ord vedrørende det å stå på egne ben. Uten at jeg sa noe om det. Jeg dro kjensel på ordene og uttrykksmåten og deres opprinnelse. Det var nesten så jeg et øyeblikk mistenkte henne for å være i den offentlige Barneverntjenestens hemmelige politi! Under ledelse av Molbosæter eller andre av samme ulla! Men jeg vet jo dog at det dreier seg om en slags Arbeiderparti-ideologi som har hærjet både det norske samfunn og mange andre land i mere enn 100 år. Og som særlig kjennetegner terrorregimer. Makabre forhold som folk flest i vårt land har vært utsatt for i årevis, i mange tiår, via politikken, massemediaen, underholdningen, osv. Indoktrinering og hjernevask satt i et tvangens og skrekkens system for en slags bestemt type sosialisering og undertrykkelse, via splitt-og-hersk, og via både forfeilede og korrupte sensurmekanismer - og videre under-holdning og kortsiktig egoisme!
Slike ord og uttrykksmåter, som dessverre tidvis også overfor våre barn fremkommer ifra mange mennesker i vårt samfunn, sår tvil, splid, splittelse, angst og forvirring. Overfor det sårbare og sarte barnesinnet gjør slike uttrykksmåter særlig fort stor og alvorlig skade! I tråd med ideologien de springer ut ifra, - altså ideologisk tilsiktet! Balder fanger med sin følsomhet og underbevisst lett og indirekte opp slike uttrykksmåter, selvfølgelig, - og de virker tydelig nok også forvirrende på ham.
Som om ikke våre barn står og går og springer og hopper og danser med sine egne ben meget mere og bedre enn de fleste andre i tilsvarende aldersgrupper! Og våre barn gjør det på ekte og naturlig! Mens folk flest i vårt samfunn har både dårlige og få ben å stå på, og å gå med!
Det er for eksempel ikke noe som helst problem – hvis vi ønsker det – å få Balder, nu 20 år, med de talenter og rikdommer han har, i lønnet arbeide innenfor svært så mange forskjellige områder og felter i vårt samfunn. Eller inn i forskjellige slags videregående skoler også. Med nokså sikret stor suksess. Og også Idun, nu 18 år, er allerede eftertraktet arbeidskraft. Men vi velger og vraker og ønsker og vil fortsatt kvalitet, trivsel og enda flere og bedre muligheter! Mens oftest folk flest har det nokså motsatt, - og må ta til takke med hva som eventuelt i beste fall byr seg av muligheter! Og skulle de være så heldige å støte på en god sjangse i livet, - så gjelder det for folk flest om fortest mulig å hoppe inn i den! Det kan i beste fall både sikre de en jobb, gjeld og karriære. Og at foreldre og offentlighet slipper så mye å belastes og tynges av deres eksistens!
Balder går allerede i beste sort videregående skole. Hjemme. Videregående hjemmeskole, for å bruke et tilsvarende uttrykk. Og han er ingen til økonomisk til byrde eller belastning – og han både forsørger seg selv (i sin egen familie) og er mere selvstendig og moden enn vanlig for sin aldersgruppe her til lands. Hvilket de fleste jo misunner ham. Og han også trengs, og er til nytte og glede hjemme i sin familie og i sitt hjemsted. Bortsett fra at visse andre tidvis og ekkelt nok – og også troskyldig nok - forsøker å si ham og oss noe annet, - fordi de overfører sine egne muligheter, behov og forvirringer på ham og vår familie. Hjemme får han også den hjelp og støtte han er vant med, og også videre for å bli enda bedre og mere moden for de utfordringer han vil stilles overfor og de muligheter han vil komme til å velge og vrake i. Uvant for mange blandt folk flest som lar seg styre og lede av den meget menneskefientlige Arbeiderparti-ideologien, - men selvfølgelig og naturlig og det eneste rette for oss.
Frihet og selvstendighet er ikke å gå inn i ufrihet og uselvstendighet! Om enn det er aldri så normalt eller vanlig. Likså lite som bevissthet er å forhaste seg inn i problemer!
Frihet er iøvrig ofte et motsatt problem av hva folk flest tror og innbilles at det er av fraser, overfladiskhet og babbel! Frihet er ofte ikke noe det er mangel på, - men frihet er oftere et problem når og fordi en utsettes for den frihet noen uberettiget tar seg på bekostning av andre. Det er først og fremst de uanstendige og kriminelle som uberettiget tar seg frihet på bekostning av andre! Om en da skal kalle deres frihet for frihet? (Det er nettopp det man ofte gjør.) Ekte frihet er noe helt annet og motsatt. Utfoldelse i trivsel i pakt med sin skjebne og natur, - uten å forulempe eller skade den naturlige naturen, menneskeverdet og de fellesmenneskelige verdier!
Jeg måtte snakke noe hardt til Stauda i går. Hun gjorde noe forferdelig galt. Noe galt kan også hun gjøre underveis, men sjelden. Og hun særlig lærer fort og lett av det gale hun eventuelt har gjort. Og det var lett å høre at det var noe hun var blitt impulsert til av andre, - av noen andre som har gjort og sagt noe lignende. Som hun altså hermet efter. Hun, 8 år, og Idun, satt på kjøkkenet ilag med Mariel Rose (4 år) og Urda Lilje (2 og et halvt år). Vi hørte det så vidt inne i stuen. Stauda snakket til Mariel Rose om at Mariel Rose bare synger så stygge og fæle sanger, blæh, blæh, blæh. Og vi hørte at Mariel Rose ble lei seg og gråt, og at Stauda stadig snakket stygt til henne om det samme. Jeg måtte rope inn til de at Stauda og Idun (som jo var der) må oppføre seg skikkelig og straks slutte meddet der, - med det der å forsøke å ta sangen og sanggleden ifra Mariel!
Noe senere, da de også var i stuen, tenkte jeg å snakke nærmere med de og andre som hørte på om det der. Jeg undret meg over at jeg faktisk ikke har sett og hørt Mariel og Urda synge og danse, som meget vanlig for de, den siste ukes tid. Hvilket steg til min bevissthet da jeg hørte hva som skjedde på kjøkkenet. Stauda må ha sagt og gjort noe lignende for en ukes tid siden også. Jeg sa nu at det var meget meget stygt gjort av Stauda å snakke slik til Mariel, og å forsøke å drepe og ødelegge sanggleden for henne. Så stygt gjort at det kunne sammenlignes med å kappe armene av noen! Alt dette jeg sa gjorde inntrykk og forstod de brått og bedre alle, - også Mariel (så jeg straks).
At også Mariel hørte og forstod hva jeg på denne måten sa til de, og til særlig Stauda, - det så jeg straks på henne, og gjengjeldte Mariel ved siden, i dag, på forskjellige måter (ikke forståelig for fremmede) å fortelle meg om det og at også hun oppfattet og forstod det. På flere forskjellige måter. Blandt annet ved at hun ved en anledning overfor meg snakket særdeles velformulert, avansert, sindig og presist. Med munnen, - og øynene i tillegg strålte og sa sitt. De andre måtene, ved flere episoder eller anledninger og situasjoner, var helt annerledes, men var likså megetsigende – og uforståelige for fremmede!
Ord kan gi både næring og tæring! Kan være til glede og gavn, eller til skrekk og gru!
---
Kortsiktig egoisme er forhastede slutninger – og altså hovmod og politikk – som springer ut ifra dårlig innsikt og dårlig utsikt. Er egoismen langsiktig eller hensynsfull nok overvinner den sitt lavere selv i kjærlighet og ærlighet, i Guds vilje.
---
Trude fikk tannpine, og telefonerte tannlegen i Ølen i går. Der er det kø i to måneders tid, men tannlegen skulle telefonere om det ble avbestillinger eller åpenrom. Og telefonerte i dag formiddag og spurte om trude kan komme kl. 13.30. Vi kjørte derfor til tannlegen i Ølen i dag. Der fikk Trude god hjelp av flinke tannlege Kjell H. Stokke.
Efterpå kjørte, med bil-tilhengeren vår bakpå bilen, til Etne Sand & Grus og kjøpte enda et tilhengerlass med sand. Omkring et tonn med sand, som vi hjemkommet lastet av i Kolonihagen – hvor vi nu har brukt cirka 4 tonn med sand og noen hundre kilo med veksttorv samt diverse annet.
Vi har de siste årene kjøpt mye sand der alt i alt. Ofte et bil-tilhengerlass ukentlig.
Jeg var også innom Etne Hagesenter og fikk forsyne meg grovt ifra komposthaugen der, - med mere enn 10 syriner, 5 gullbusker, og mere til. Alt utplantet senere på dagen, bortsett fra endel rotklumper med klematis som jeg ikke vet om det er liv i enda.
---
Eirik telefonerte også i går. De kommer hele familien til oss på besøk i morgen kveld og vil være her til søndag morgen.
Marta Straume kommer lørdagen.
Ikke mange dagene igjen heller til mormor kommer. Farmor kommer vel også efter hvert med det første.
Hvitveisene har så vidt begynt å blomstre. Diverse typer blomsterløker også. Blåveisene for en ukes tid siden. Og nu blomstrer også mange påskeliljer.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Torsdag 27. april 2006:
Ca. 5 plussgrader Celsius her ute i natt.
---
Synnøve M. telefonerte også i formiddag, ved 11.30-tiden. Hun sa hun måtte telefonere meg fordi hun tenkte på det at hun sa noen så dumme ting da vi snakket i går. Hun siktet til de samme tingene som jeg skrev om i mine dagboksnotater for i går. Hun sa at det fra hennes side var ubetenksomt snakk som ikke burde ha vært sagt, og hun håpet jeg ville tilgi henne slik dumhet og at det på ingen måte var noe vondt ment. At det bare var så altfor preget av mye rådende dårlig politikk og snikksnakk. At besøket hos oss var så gledelig, men samtidig også uvant for henne. Og at hun angret seg på sin dumme ubestenksomme uttrykksmåte og dumme ubetenksomme innblanding. Og at hun egentlig visste bedre. Og mere og mere selv forsøker å orientere seg efter slike enkle og ekte verdier. Men at hennes mann sånn sett er enda mye tregere og normalpreget enn henne.
Hun sa også at det var så dumt av henne å snakke om at jeg har full kontroll med tingene, - som om ikke også våre friske og fine barn har god kontroll med tingene!
---
Vi var som vanlig i Ølen og Etne i dag. Kjøpte i Etne et bil-tilhengerlass med sand også i dag. Var og innom Ebne Plantesalg i Ølen og også i dag Etne Hagesenter. Tok av sanden da vi hjemkom, og jeg ble opptatt med planting til langt på kveld. Fikk og fant så mye i komposthaugen til Etne Hagesenter. Særlig syriner. Vi har mange og forskjellige syriner her hjemme fra før av, men det er klart nok rom for flere av disse yndige buskaktige små trær, med sine så hærlig duftende blomster. Det er iallfall de typene som dufter så godt og rent friskt jeg og mange andre er så særlig glad i. Jeg er iøvrig blitt fortalt (av Eiriks far) at i arboreet ved Stavanger har de rundt omkring 200 forskjellige slags sorter syriner! Kjørte forbi han med barnevognen i Bjoa på hjemveien og stoppet og gav ham en syrin for å vise vennlighet. Kjøpte iøvrig også blandt annet en syrin hos Ebne Plantesalg, til 200,- kroner! En helt spesiell sort som heter Syringa vulgaris Primrose, som får gulhvite blomster.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Fredag 28. april 2006:
Ca. 3 plussgrader Celsius ute her i natt. Nu tidlig ny dag med strålende vær!
---
Familien Eirik og Hege samt Balder kjørte en tur til Granberg garveri i dag. Efterpå kjørte vi alle til Ødegård Plantesalg i Skjold og efterpå det igjen til Hogganvik for å hente påfugler.
I lokalavisen Grannar i dag liten annonse om at påfugler gies bort gratis. Vi telefonerte og det viste seg å være Hogganvik Camp Hill som skal gi bort sine 5 påfugler (en hann- og fire hunn-fugler). Mattilsynet har vært hos de. Vi snakket med Beate der (tlf. 52 76 04 41), og hun sa at de ikke orker å ha noen videre dialog med Mattilsynet og derfor velger å heller gi bort fuglene. Hun virket bestemt på det. Vi avtalte at vi kommer og henter påfuglene utpå dagen eller mot kvelden i dag. Og jeg sa at de når som helst kan komme og besøke oss og fuglene, og eventuelt og ha muligheten til å skaffe kyllinger eller ungfugler igjen ved senere anledning hvis det skulle bli slik ifra oss.
Vi snakket med Beate der på Hogganvik, og med Mats også. Det var tre påfugler av hun- kjønn og en av hann-kjønn. Alle var de store og meget flotte og fine. Det gikk greit å få de inn i bilen og videre hjem. Så nu håper vi inderlig at de vil trives og gå seg til bra!
---
Marta Straume telefonerte og fortalte at hun er blitt syk igjen og derfor ikke kan komme på lørdagen.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Lørdag 29. april 2006:
Ca. 1 minusgrad Celsius i natt. Hærlig godt og varmt vær i dag. Litt planting og forskjellig småtteri og lek og fred og ro med ungene og besøk. De kjører hjemover igjen i morgen formiddag.
---
Balder var på besøk til hyttefolket her nærmest i dag. De hadde også snakket litt med ham om oppslagene i Haugesunds avis. Hun fortalte at hun rett efter oppslagene med oss i avisen hadde telefonert Barneverntjenesten i Vindafjord kommune og sagt at de ikke burde bekymre seg for oss og våre barn. Hennes mann hadde ikke husket å fortelle meg det da han snakket med meg den dagen han holdt på med bil-tilhengeren, sa hun. Hun sa også at minst den ene mannen som kom til oss ifra Mattilsynet må ha vært ille dum. Hvilket hun helt sikkert nok har rett i.
Og jeg gjentar igjen: Dumhet og ondskap er nære og kjære søsken!
---
Mye tyder endog på at han forsøkte å være ond og farlig!
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
---
Dato: Søndag 30. april 2006:
Ca. 5 til 10 plussgrader Celsius i natt. Første halvdel av dagen med noe litt sterk vind og andre halvdel efterpå med noe regn. Det har vært endel travelt for mitt vedkommende også i den siste ukes tid, - travelt for å unngå å ha det for travelt. Vårlige sysler, våronn, med i kjelleren og vinduskarmer overvintrede vekster som skal ut, mange andre vekster som skal utplantes, ting som skal ryddes, planlegges, osv.
Vi fikk gjort unna en del forskjellig i dag. Ryddet ildhuset helt og i vedbua og vedbæring dithen, negleklipping, bading, saging, biestell, planting, osv.
Vi holdt helt på å glemme at selvangivelsene for fjoråret skal innleveres til Ligningskontoret før midnatt nu. Men husket det og fikk likevel ordnet med det helt i siste liten, - innlevering pr. telefon. De der årlige selvangivelsene og greiene til Ligningskontoret er heldigvis forenklet særdeles meget for folk flest i de senere år!
Vår økonomi er iøvrig dårlig og i underskudd nu, - særlig på grunn av det uforutsette som skjedde i og med å måtte forholde oss på så forskjellig vis til Barneverntjenesten. Men også vedlikeholdet og reperasjoner for bilen ble dyrere enn tenkt. Og blir muligvis enda dyrere fordi det aller siste som skulle gjøres med bilen, hos to forskjellige bilverksteder, ble nedprioritert og har måttet vente for lenge.
---
Urda Lilje fikk ny potte ifra fru Ødegård da vi var der sist! En rød en.
---
*****
***
<---- forrige måned ( eksternt ) ----> neste måned ( eksternt ) ---->
---- dato denne side / måned:
---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. -
17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. ----
----- Øverst denne side -
---