Mai 2006, Dagboks-notater, rlh.

--- Denne side: db200605.html <----- hunwww.net/ekte-kristendom ( ekstern )

<----- forrige måned ( eksternt ) -----> neste måned ( eksternt ) ----->

<---- saker–index.html ( ekstern ) <---- Oversikt dbn ( eksternt ) <---- brevene-index.html. ( ekstern ) <---- falske-vitner.html ( ekstern ) <---- lyd-opptakene ( ekstern )

---- dato denne side / måned:

---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. -

17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. - ----

-----

--- Mai 2006 - Dagboks-notater, rlh, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

*****

--- MAI 2006 /

Ca. 5 til 6 plussgrader Celsius på det laveste her ute i natt. Klokken er nu her ved 9-tiden og det ser ut til å kunne bli en fin dag, men med noe vind, sørfra.

Saging og diverse. Noen av ungene (Idun og Gudmund) har vært på korpsøvelse, flere på orienteringsløp.

Foreløbig ingen som helst reaksjon eller henvendelse ifra ordfører Arne Bergsvåg i Vindafjord kommune. Har han ombestemt seg, - med hensyn til at han sa at han skulle kontakte meg? Eller har han kontaktet Barneverntjenesten i kommunen, sine kommunale arbeidskolleger som og har tilhold i samme Rådhus, og av de fått vite at saken ifra deres side er lagt død? Og har han i så fall tenkt at da trenger han ikke å kontakte meg, - fordi jeg og min familie iallfall ikke trenger å være redd og bekymret mere nu da? Har han feilaktig tolket vår henvendelse som bare bekymring for oss selv, - og ikke for andre også?

Har han uansett gjort noe som helst med saken? Eller syns han ikke at vi eller en slik sak trenger til å bli tatt på alvor eller å bli gjort noe med?

Og hva så med selve Barneverntjenesten i kommunen? Syns han eller noen kanskje at de gjør så mye bra arbeid, at noen få glipper og feilskjær ikke er verdt å hefte seg med?

Og er det hevet over Barneverntjenestens verdighet å innrømme feil? Eller syns de at de har gjort det allerede, på noe slags sett og vis? Vil de ikke komme til å beklage seg overfor oss eller i vårt påhør eller offentlig? Hvordan er deres folkeskikk nu? Som den har vært hele tiden? Som den var det i møtet med oss i Vikedal? Er det ment å skulle være underforstått at de nu har beskikket seg? På noe slags sett og vis? Og i så fall på hvilket slags sett og vis?

Fullstendig taushet vedrørende det som skjedde er vel ikke noen bra eller riktig måte å forholde seg på for de? Det vil vel både være et dårlig eksempel til efterfølgelse, og utenfor både folkeskikken og lov og rett? Både angjeldene ordfører Arne Bergsvåg og Barneverntjenesten!?

Eller tenker de kan hende som så: At alt lettvint kan beklages og innrømmes når som helst senere, - når og hvis det blir nødvendig! Men at det er best å håpe og tro at det ikke blir nødvendig! Best for hva og hvem? Og best på hvilken måte?

Er vi som enkeltmennesker – og som dem og det vi er – bare irriterende og betalende smårusk? Som iallfall ikke bør komme her og komme der, og tro at vi har rettsvern eller kan bli tatt på alvor?

Vårt samfunn er jo uansett til hverdags bare en mangfoldig og forvirret ansamling med tullinger og smårusk! Hvorfor skal alt eller noenting plutselig eller noensinne være annerledes?!

Hvorfor ta noenting som helst på alvor egentlig? Med mindre det er nødvendig nok og trengs nok? For det egoistiske en selv! For selve nøkkelpersonen en selv?!

Anstendighet og kjærlighet til Gud og medmennesket er for gammeldagse og virkelighetsfjerne greier! Vil de og den som vil det slik.

Påfuglene har vært i Hønsehuset til i dag formiddag. Ble sluppet ut i dag og gikk henimot vannet. Vi har ingen inngjerding å ha de i – så det spørs på om de vil dra sin vei eller ikke? De kommer seg ikke tilbake til Vikedal vil jeg tro, men de savner nok sitt hjemsted ... og er antagligvis redde og frundret.

Lettere regnvær først på dagen. Ca. 12 plussgrader Celsius midt på dagen. Oppholdsvær og varm sønnavind og sol og opptil 20 plussgrader Celsius og meget fint resten av dagen. Ser ut til å kunne bli svært så fint og varmt vær nu i dagene fremover!?

Mormor kom med drosje ifra Ølen ved 14-tiden. Til Ølen via Bergen med båt. Det regnet mye i Bergen.

Jeg og flere av ungene gjorde ferdig det siste av Øvre Kolonihagen. Mangler bare et tonn eller to med sand, og talle fra fjærkreet, samt bjørkekvister, torvmuld, etc. Iøvrig har jeg plantet og stelt med planter og annet småtteri forskjellig.

Biene samler en god del pollen også nu om dagene, i den siste ukes tid. De får fortsatt daglig fuktet (med vann) rårør-sukker i noen for-stasjoner jeg har ordnet for de.

Påfuglene gikk nedover i retning av vannet og bekken der i går og kom ikke tilbake. Men i kveld kom den største av hunn-påfuglene til Hønsehuset og satte seg. Hun fikk litt mat og roet seg – og vi har vært og er særdeles forsiktige.

Eiendommen vår her er ganske så spesiell i gunstig retning på flere slags sett og vis. Et av dens særpreg er at det ikke er særlig mange gode innganger hit. Hovedinngangen er i nordre ende, i steinmuren der, og er den inngangen vi bruker. De andre inngangene hit – og utgangene - er få og mere besværlige, - iallfall for mange slags dyr. Kommer det f.eks. sauer eller hjort inn hovedinngangen hertil så er det ikke særlig mange eller enkle andre veier ut igjen! Den litt store bekken (som er eiendomsgrensen i nordøst) som ifra eiendommens nordøstre hjørne renner sørover (sørøstlig) til Bruravannet er sammen med noe gjerder og steinmurer den østlige barrieren – og Bruravannet er eiendommens grense i sør og sørvest. Og Vinbergets toppflate er grensen i vestlig retning, hvor det er nokså bratt og ufremkommelig på vestsiden. Hele nordsiden av Bruravannet hører til eiendommen, som er en strandlinje på kanskje 500 meter. I den sørvestlige enden av eiendommen er eiendommen ganske nær sjøen, Ålfjorden, hvor vi har et lite men fint naust ved sjøkanten. Og hele jordeiendommen er på cirka 144 dekar.

Nede ved vannet har vi også et lite område vi kaller Parken. Dithen gikk påfuglene i første omgang i går, - derefter til andre siden av bekken – et område som igjen er avgrenset av hovedveien i nord og en noe buldrende foss henimot østsiden av Bruravannet.

Eirik telefonerte og pratet litt igjen i dag. De reiser til Portugal blandt annet i løpet av denne måneden. De fikk iøvrig sin første bikube – crainer – forleden dag. Eirik var iøvrig på birøkter-kurs for en tid siden.

Varm natt – 15 til 16 plussgrader Celsius ute i natt. Og varm og god dag – med opptil 25 plussgrader og mild bris sørfra. Det grønnes i mildt sagt meget stor fart! Det ene kirilensis-kirsebær-treet kom i full lysrosa blomst i dag, samt en blodrips og forskjellig ymse steder!

Torsdag i dag og Musikkskole for Balder, Gudmund og Frøydis i Ølen og Ølensvåg. Vi kjørte dithen ved 13-tiden og var hjemme igjen ved 17- eller 18-tiden. Da fikk vi samtidig også blandt annet kjøpt og hentet enda et bil-tilhengerlass med sand – som senere på dagen kom til Øvre Kolonihagen. Før vi dro fikk vi unnagjort litt planting og forskjellig – og også efter at vi kom hjem. Idun og Stauda var på eftermiddagen til Musikkskole i Vikebygd.

Øyvind Erland telefonerte i formiddag. Har ikke snakket med ham på lenge – ikke siden hos Eirik og Hege og Sjølbergertreffet der.

Mattilsynet hadde vært hos de i Stavanger og gitt beskjed om at de kommer og avliver fjærfeet deres om de ikke setter det på bestemt måte i fangenskap. Han var bekymret. Han hadde også skrevet et slags brev til de, - muligvis en slags søknad om dispensasjon ifra et eller annet. Som de hadde avvist med blandt annet å henvise til et våtmarksområde med fugler i nærheten – som Øyvind ikke engang visste om.

Sendte en konvolutt med posten til ham i dag, med CD-platen: Menneskevern Vindafjord kommune – rlh, pr. 04.05. 2006.

Jens Tveit telefonerte ved 20.30-tiden. Barneverntjenesten i Vindafjord kommune hadde tatt telefonkontakt med ham i går – tror jeg det var han sa – og spurt om han ville videreformidle en beskjed fra de. De undrer på om vi kan tenke oss et møte med de, hvor de hører på hva vi ønsker å si. Uten hun Molbosæter til stede. Et møte som vi i så fall kan avgjøre hvor kan finne sted. Jens Tveit visste ikke særlig mere enn dette, hvis jeg forstod ham rett. Og at de skal tilsende oss et brev om dette, - som de ville at Jens Tveit skulle forberede oss på fordi de ønsker å være hensynsfulle. Jens Tveit visste ikke noe mere om hensikten eller formålet med et slikt møte, men oppfattet det slik at det ikke er bekymring for oss eller forholdene i vår familie som ligger til grunn. Og han ble spurt om han vil være til stede i et slikt møte hvis vi ønsker det, og svarte ja.

Jeg undrer og spekulerer, - men forstår det på Jens Tveit som at de ikke på noen som helst måte å vekke vår bekymring eller frykt igjen. Nu når den har kommet en hel del på avstand og tryggheten, gleden, våren og alt det vante og kjære igjen mere og mere står i fokus og er det ledende. Men saken og forholdene vi ble involvert i er jo ikke avsluttet enda ifra vår side. Så kanskje de ønsker at saken også ifra vår side og helt og holdent mere og helt skal bli avsluttet og ferdig? At de ønsker å komme seg ut av den også i respekt for oss? Eller at ordfører Arne Bergsvåg eller noen kanskje har bedt de om å høre på hva vi har å si?

Jeg sier til Jens Tveit at jeg anser saken på det kontaktmessige plan i en viss betydning mest for å være en politisak. Han skjønner ikke riktig (eller skjerper tanker) og spør hvordan. Jeg gjentar noe av hva jeg i så måte har fremsagt skriftlig i mine dagboksnotater, - og undrer meg hvis han ikke egentlig skjønner det grovt kriminelle og lovstridige i deres opptreden overfor oss i møtet med oss i Vikedal. Det var ikke bare krenkende og ukompetent de oppførte seg. Heksegryten hadde mange alvorlige, giftige og faretruende ingredienser. Løgnaktighet, lovstridighet, frykt, trusler, osv. Det hele var rent konkret et uberettiget, faretruende og simpelt angrep på oss, - som vi i høyeste grad ble tvunget til å ta med meget alvor og bekymring. Et skremmende grovt innbrudd og tyveri i våre liv, - som lett, med hensyn til deres metode og oppførsel, kunne ha endt i værste sort uhygge, terror og mishandling. Som vi bare kunne komme oss noenlunde helskinnet, ifra ved å mobilisere så mye tid, konsentrasjon og krefter som vi gjorde. Hvilket få andre evner eller kunne ha gjort så bra. Men vår styrke i så måte bør og vil også komme andre og samfunnet til gode. De skadene vi dog uansett fikk kunne vi ikke gjøre noe for å unngå. Få andre ville ha kommet så lite skadet ifra et slikt møte – unntatt hvis de var alvorlig skadet fra før av. Tro meg!

At og hvis Jens Tveit egentlig har vanskelig for å forstå det kriminelle i deres oppførsel i saken, så er det nærsagt mistenkelig. Da bør jeg bedre forsøke å forstå ham som sjelesørger og menneske.

Er det vel tilgivelse og evnen og viljen til å tilgi det er snakk om? Angrende syndere kan det være lett å tilgi. Hvordan og overfor hvem og hva skal de angre?

Det er særlig lettvint å forfriske hva Bibelen sier om tilgivelse hvis en har en DataBibel og søker på ord og vendinger og i referanser.

Sentralt står ordene ifra Jesus i Bibelens NT Luk 23,34: Men Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.

I andre oversettelser står det også ofte: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.

I forhold til den sammenheng det blir sagt i og i forhold til de greske grunntekster er begge deler nokså riktig. Når fanden leser Bibelen spiller han ofte bevisst på denne tilsynelatende (men ikke egentlige) motsetning. Eller leser ordene bort ifra sammenhengen.

En hverken skal eller kan tilgi uberettiget eller på feil måte. Tilgivelsen skal ikke og kan ikke være en trussel.

NT sammenfatter og utdyper De 10 budene blandt annet og særlig med kjærligheten til Gud og nestekjærligheten. Det er hva som skal stå i sentrum.

En politisak, javel. Men kanskje også en sak det først eller videre eller isteden ifra de involverte parter kan ordnes opp med i fred og fordragelighet og til alles beste?

Varm natt igjen - ca. 12 plussgrader Celsius. Ved 7-tiden 16 plussgrader. Ingen tvil om at det blir nok en nydelig dag!

De fleste av oss har hatt mye og forskjellig å gjøre i hele dag. Mormor har fått en drivbenk i Kolonihagen, - hvor hun sådde frø i dag.

Balder var i dag også en tur til Vikebygd hvor han traff og snakket med endel forskjellige mennesker. Blandt annet mor til Kjell G. som bor på aldershjemmet. Hun hadde lest oppslagene i Haugesunds avis og blitt uroet og sint av hva hun leste. Hennes begeistring for Barnevernet var meget mye mindre enn null. Som nærsagt over alt hvor en snur og vender seg blandt folk flest og Barnevernet blir nevnt! Det er mest i dagsavisene tidvis at også den motsatte eller tilnærmet motsatte holdningen kommer til uttrykk, - og da som oftest ifra mennesker på noe sett og vis ansatt i Barnevernet. Og ifra en og annen politisk karriærejeger, og ifra endel unge mennesker – for unge til å ha erfart hva det er snakk om og omfanget av det, men som tror at en også må ha forståelse og øre for hva motparten sier (hva enn motparten er eller gjør).

Svært så lite av egentlig betydning synes som å ha forandret seg med hensyn til det offentlige Barnevernet siden Gabriel Scott sin uhyggelige tid i så måte her til lands for omkring 100 års tid siden! Ofte nok – år efter år og i hvert tiår – har det vært meget alvorlig snakk om den store nødvendigheten av betydelige endringer, i de offentlig støttede massemedier, - men hver gang er det noen ganger i høyden og i praksis endt opp i nokså ubetydelige kosmetiske endringer.

Hangen og trangen til å sette medmennesker i bur og i bås (med tilbehør!) er sterk og stor i et forvirret og dårlig samfunn!

Varm natt enda igjen, ca. 15 plussgrader Celsius. En nydelig morgen og en deilig dag!

I løpet av få dager har også vekster som løvstikke, hagekjørvel, karve, brennesle, ormerot, surblad og annet påbegynt veksten. Lerketrærne, bjørk og så mye forskjellig grønnes, mens stjernemagnoliaen blomstrer og dufter hærlig. Gullbusk blomstrer også, og noen søtmispler har begynt, og blodrips drypper rødt blod, og det aller første plommetreet (japansk) står i full blomst, som i et brudeslør! Flere andre plommetrær står på nippet til å følge efter. Og de første primulaer blomstrer i diverse farger, og blodrot og vårblomstrende løker.

Vi måtte evakuere i meget stor hast i går! Brannen kom stort og fort veldig inn mot oss og jeg regnet det for nokså sikkert at både våre hus med tilbehør og flere til kom til å forsvinne i asken og røyken efter flammehavet. Vi fikk berget unna menneskene og temmelig omtrentlig ingenting annet på de meget få minuttene vi hadde til rådighet.

Ikke stort jeg her nu rekker å skrive om alt det skremmende som skjedde. Også i dag har skogbrannen pågått og truet både oss og mange andre familier – også med evakuering.

Jeg og Frøydis sov her hjemme i natt, dvs. efter ca. 3-tiden på natten – da var forholdene noe under en viss kontroll. Gudmund og Balder sov hos familien til Paul. De øvrige, og også mormor, hos familien Kjersti Bjergan i Skatland. Naboer som tilbød seg å hjelpe.

Foreløbig – klokken nærmer seg nu 18 – vil jeg ha sagt at vi og mange flere til må ha hatt noe til englevakt, med samarbeidende brannmannskap og litt av hvert! Brannfolkene har både i dag og i går iallfall sikkert nok reddet – iallfall og antagligvis mere enn foreløbig – både vårt og andres hjemsted og verdier.

Litt av en skogbrann, spredt seg i flere ender og retninger, som fortsatt alvorlig og dramatisk nok pågår! Helikoptere, traktorer og folk som hjelper til med slukningsarbeidene alle steder her rundt om kring. Massemedian og nysgjerrige også. (Jeg ble intervjuet i gårkveld av TV2, og hørte efterpå at flere hadde sett og hørt meg.)

Skogbrannen som nu raser på Bjoahalvøyen her kan ha vært siktet inn på oss, på vårt hjemsted, eller på Kjell Gangstø, eller andre. Var den siktet inn på oss og vårt hjemsted så var den meget treffsikkert gjort. Det finns dessverre dem som under forskjellige omstendigheter gjør slikt også! Men er vel troligvis kanskje forårsaket av noen som på noe vis har vært uforsiktige med ilden!

Valen, far og sønn, hadde som så vanlig også der i familien (som barna her i familien) vært på tur i skog og mark. De hadde, efter hva noen fortalte i dag, observert røykutvikling – og gikk for å undersøke. De forsøkte å slukke brannen, men den ble eller var for mektig for de – og de skyndte seg meget fort videre for å varsle folk! De ankom sørøstfra tungpustet her ca. et minutt eller to tre før jeg og Balder, som de helt siste her i familien – straks efter de andre, hastig evakuerte huset her og ildhavet slo inn imot eiendommen her ca. 50 meter øst for husene! Det var underlig å se de komme frem sørfra, to mennesker, i røyken og varmen ifra ilden, i slik en farlig og hastig stund, - men det var absolutt ikke tid for å spørre noe som helst. De rakk dog så vidt å spørre meg på full fart ut om de kunne bære med seg noe for oss, redde det unna flammehavet. Jeg rakk vel knapt å spørre noe som helst, de siste av ungene var nettopp reddet ivei av oss. Urda Lilje var livredd, i kortbukse og støvler (provisorisk kledd), og undret på om hun skulle springe videre imot meg eller andre veien, - jeg måtte rope til henne at hun skulle springe imot bilen – og så at hun i full fart gjorde det. Like før hadde Frøydis reddet unna nybeibien som lå og sov i sin barnevogn rett utenfor her! Jeg pustet lettet ut da jeg så at noen alt i løpet av kort stund hadde reddet unna barnevognen med beibien! Jeg tenkte videre at hva i løpet av et minutt eller to tre kunne jeg eller vi vel makte å redde unna av verdier. Hva? Det ble for vanskelig – og for liten tid! Og jeg visste – meget trist å erkjenne - at det unike og meget verifulle biblioteket og arkivet vårt ikke på noe sett kunne la seg redde. Jeg forstod temmelig fort at å gripe fatt i en eller annen ende av det for å redde unna var håpløst idiotisk. Hadde jeg eller vi hatt en dag eller to å gjøre på, eller en time eller to, - så kunne det vel vært annerledes! Jeg gikk heller inn i stuen og fikk tatt på meg ullsokker og sko og – som lesestoff – en Bibel og et par bøker til. Hastig frakoblet jeg ledningene ifra datamaskinen og noen harddisker – og fikk også med ut. Jeg sa til far og sønn Valen her utenfor at jeg selv bærer med disse greiene til bortover henimot bilen og veien imot hovedveien og postkassen, hvor folk stod og huiet og ropte at vi måtte skynde oss å komme oss unna og ditover. På vei til bilen så jeg også ganske så riktig at det der ikke kom til å være blivende i stort mange minuttene. Jeg tror også at Balder snakket noen ord med far og sønn Valen idet han reddet unna en harddisk ifra sin datamaskin. Og at Valen sa at de skynder seg sørover imot vannet og sjøen.

Han snakket om at han, så vidt jeg oppfattet det, hadde observert en grønn bil, vanlig personbil, ca. klokken 13.30 til 14.00 i går, ved oppkjørselen til området der hvor skogbrannen startet (bomvei?) da han kjørte forbi der. Det dreide seg visst om skogs-bilveien til Bleifoss. Bilnumret husket han som at det begynte med SC 73, og da han kjørte forbi igjen ved 15.25-tiden var bilen borte. Jeg merket meg hva han sa – og noterte det. Jeg spurte ham også noen ord om hvorfor han sa det og hva han tenkte.

Han anbefalte meg eventuelt å kontakte Bjørn Alvseike ved politiet i Haugesund, - for evt. å informere om ”tilfeldigheter” eller mistenkelige forhold. Hvis flere informeret om mulige tilfeldigheter eller mistenkelige forhold, stort og smått, i tilknytning til omstendighetene vedrørende alvorlige forhold så kan jo politiets arbeide bli betydelig lettere og bedre.

For meg og min familie er det enda viktigere grunner til å kontakte politiet enn eventuelle forhold vedrørende skogbrannen som nu raser. Nemlig forholdene vedrørende Barneverntjenesten i Vindafjord kommune, - som jeg med hensyn til politiet særlig spesifikt omtaler i mine Dagboksnotater for 10. april 2006. Og i vårt brevskriv til Vindafjord kommune datert 27.03. 2006.

I dag med posten ankom til oss et meget suspekt eller bemerkelsesverdig brev, ifra kriminelle forhold. Ifra Barneverntjenesten i Vindafjord kommune. (Fint navn kan jo skurker også ha!) Det ordlegger seg ganske annerledes enn hva Jens Tveit vel kan ha fått inntrykk av? Og det hverken det minste forholder seg til eller besvarer vårt klagebrev. Heller ikke sier det noe som helst om hva Jens Tveit snakket med de i telefon om og formidlet videre til oss, - om at de har avsluttet saken ifra sin side. Tvert om antydes det motsatte. Heller ikke innrømmes eller beklages noe som helst, - ikke det aller minste! Hensikten med møtet med oss som de ønsker er også noe vag, samtidig som det antydes at deres hensikt fortsatt er som de tidligere har sagt! Ikke med et ord hentydes eller antydes til vårt klagebrev eller til deres hensikter vedrørende mine ifra deres side enda ubesvarte spørsmål. Samt at deres brev nu nokså øverst har påskrevet med nokså store bokstaver: Ikkje offentleg.

Altså, – ikke offentlig. Hemmelighetsstemplet. Til tross for våre tydelige og entydige skriftlige ønsker overfor de om at ikke noe som helst vedrørende denne saken ikke skal være offentlig!

De skriver i brevet blandt annet også at de ønsker å lytte til oss. Så har de ikke engang klart å lytte det minste fnugg til brevet ifra oss!

Sett på bakgrunn av alt dette og mere til er deres brev nu forskrekkelig tåpelig, - eller uhyre meget dumdristig! Og ytterligere eller videre kriminelt ifra deres side, på flere sett og vis.

Alltid likså forunderlig at noen som helst så åpenlyst eller lett gjennomskuelig kan fare frem i slike ærender!

Det virker også nokså mistenkelig som at de har minst en eller annen skjult og fordekt slu plan i gang eller som reserve! Mistenkelig er vel ikke rette ordet. Folk flest med en smule saklighet og innsyn i saken ville (ikke bare i Norge) ha sagt at de er gale eller meget utrolig dumme! Eller desperate!

Den mest selvinnlysende og enkle plan de kan ha er vel sett med deres firkantede øyne å anta at hvis deres brev eller oppførsel vekker forskrekkelse, mistanke eller frykt hos mottageren, - å dermed hevde og si at vedkommende må være paranoid eller rett og slett gal på noe sett og vis, eller iallfall ha behov for tvangsmedisinering og psykiatri – og resten av hans familie også hvis de protesterer på dette! Iallfall og uansett gode galskapens motto: Splitt-og hersk! Hemmeligstemple! Si at vedkommende alltid har vært, eller plutselig ble, - gal! Pynt på det med ord som unormal, sinnsrikdom, midlertidig overgangsfase, sterke opplevelser har utløst, osv., osv.! Det med paranoid er vel aller mest fortreffelig og selvfølgelig om det kan brukes!

Litt av en original og intelligent utenkt plan! Ironisk sagt. Vel, ikke særlig original, - men velprøvd og effektivt fungerende – og bombesikker!

Et lite justismord eller to-tre i ny og ne koster oftest vel så forsvinnende lite for det offentlige, men gjør arbeidsforholdene i administrasjonene og ekspedisjonene hist og pist så meget mere trygge og romslige!

Mennesker som tilstrekkelig nok ønsker å skjule sine dumheter kan bli utrolig farlige og ille, i virkelighetens verden – faktisk. Og den som ønsker å undersøke nærmere kan fort nok også i virkelighetens verden få problemer på forskjellig vis under visse omstendigheter. Selv om vedkommende ikke ønsker det minste å trekke forhastede slutninger.

Jeg skal her nu i forbifarten bare nevne kort et lite eksempel på hva som egentlig kanskje kan være tilfeldigheter, men videre verdt å undersøke? I Olav Høstad- Skaun- skole- saken døde minst tre mennesker som ikke la skjul på at de ville oss vel, døde til ”passende tid” for motparten, under noe merkelige omstendigheter. Tilfeldigheter? (Det kan jo faktisk også ha vært tilfeldigheter, klart nok.) Dyrlegen som sa at dyrene våre hadde det rent paradisisk het Gunnar Dragset (?) og datt ned ifra et fjell og ble funnet død. Arnold Kuldvere som prøvde å skrive brev om hvor godt vi og dyrene våre hadde det ble funnet død i sin hage. Og han vi kjøpte hesten av i Orkanger og som sa at kunne passe hesten for oss mens uretten imot pågikk (het han Odd Li?) døde, datt av en hest?

Antyder eller mistenker jeg at noen i eller omkring Barneverntjenesten i Vindafjord kommune kan ha påsatt skogbrannen, i en tid hvor nyhetene melder om mange alvorlige skogbranner, - og siktet seg inn på oss? (De siktet i så fall utrolig godt.)

Men hva er iøvrig alvorligst og mest forskrekkelig? Deres brev nu, som jo foreligger svart på hvitt – og i sakens sammenheng taler sitt tydelige sprog, - eller skogbrannen?

Vi vet i alle fall nokså sikkert nok hvem som forfattet og utsendte brevet! Og hva de i denne saken tidligere har gjort og sagt.

Ca. 10 plussgrader Celsius i natt. Blir vel nok en fin dag i dag med hensyn til været. Vi er fortsatt hjemme og brannmannskap og helikopterne fikk med vann slukket det meste av ilden her på og ved eiendommen utover dagen i går. Brannslanger ligger fortsatt her utenfor med vann i – ifra brannbilen borte ved innkjørselen. Fortsatt gledeligvis flere biler der og flere brannfolk som på skift og konstant holder forholdene under oppsikt. Både her på eiendommen og i omgivelsene rundt omkring. Det brant både her og mange steder i nærheten i hele går, hvilket vi også ofte kunne se herfra i går. Vestsiden ifra sørenden brant særlig meget her i går, men det brant også en del bare 50 til 100 meter i skråningene og flatene vest og sørvest for husene her. Alt sammen meget skumle, truende og farlige greier.

Solen stiger opp i øst her nu ved 7-tiden og i løpet av en times tid eller to fordunster mye av den dulmende væten ifra brannslukningen – og det ligger fortsatt også her nært omkring mye glør og ulmer og ryker i asken blandt lyng, torv, brake, kvist og kvast! Men det virker som at det er lite vind i luften i dag, enda iallfall.

Telefonen her i huset virker enda ikke, ble trolig rusket løs noen ledninger her inne helt i begynnelsen av brannen søndagen. Men strømmen har virket og vært på her i huset hele tiden.

Det frekke brevet ifra Barneverntjenesten i Vindafjord kommune som ankom i går gjorde i all sin dumhet enda mere inntrykk av fare.

Vi snakket litt med Dag ifra Vikebygd utmot kvelden her i går. Koblet av en smule ifra brannene et kvarters tid med prat om annet og for å se på plomme- og frukt-trær som blomstrer. Han, som så mange flere med traktorer og tilhengere med tanker bakpå traktorene, stod på jevnt og trutt for å levere brannfolkene vann til slukningsarbeidene. Pumpen på tanken hans gikk i stykker og han måtte avrunde. Kjell Gangstø som stod på meget iherdig i slukningsarbeidene opplevde iøvrig at den nokså nye bilen hans ble ødelagt i støtdemperne under kjøringen på traktorveier til brannstedene. Dag spurte om Balder kunne komme og arbeide litt for ham på gården. Jeg sa at jeg for min del prioriterer høyt at ungene våre får variert og forskjellig arbeidserfaring og å møte og å samarbeide med mange mennesker og forhold.

Jeg, Balder, Idun, Gudmund, Frøydis og Stauda kjørte utpå dagen til Haugesund for noen ærender. Forholdene virket ganske så rolige i og ved landskapet nærmest her, med hensyn til ild og glør. Den røyk vi kunne se kom andre steder ifra. Telefonen vår virker ikke fordi, oppdaget vi, telefonledningen er avbrent bortved nordre steinmuren, i Kolonihagen. Balder telefonerte telefonselskapet, Telenor, både i går og i dag, - for å få de til å komme og reparere.

Både på vei til og fra Haugesund var vi innom Ødegård. Utpå kvelden efter at vi var kommet hjem kom de på besøk til oss en tur. Efterpå holdt jeg på med jordarbeid og planter til det mørknet, med Alfredo ved min side. Brannfolkene og brannbilene trakk seg mere og mere unna i løpet av dagen, til andre brannområder. Nu tror jeg ikke det er noen her, - men det ligger enda brannslanger utenfor her og bortefter.

Det kom en anelse fuktighet i luften i kveld, litt mere og mere. Og det ble noe svalere og kjøligere. Mens jeg var hos Ødegård telefonerte Tyssebotn ifra området ved Aksdal – og undret på hvordan det gikk med oss og brannen. Jeg sa vi befant oss midt i smørøyet men at forholdene for vårt vedkommende nht. brannen har roet seg, men at brannen fortsatt raser lengre unna, flere steder. Han tenkte nu på å melde seg som frivillig til slokningsarbeidet, sa han. Arne Ødegård hadde også tenkt på det samme. Han har vært skogvokter og har en viss erfaring med slikt.

En kom og reparerte telefonledningen i formiddag. Så nu virker telefonen vår igjen. Brannfolkene holder på å avslutte, alt eller det meste er visst nu bortimot slukket?

Dagen før skogbrannen her startet hadde Balder snakket med nabo Jan Tindeland, som hadde snakket om den store skogbrannfaren og at det pågikk mange skogbranner. Balder snakket om det da han kom hjem. Dagen efter starter skogbrannen her i nærheten, muligvis i Jan Tindelands skog. Jeg vet ikke sikkert om det er han som eier skogen der hvor brannen startet, men iallfall er det i det samme området – og skogbrannen hærjer i alle fall straks efter i Jan Tindelands skog.

I dag på vei til skogs og fjells fikk Idun og Gudmund øye på påfugl-hannen og efterpå traff de Jan Tindeland på sin traktor med tank-henger (med vann antagligvis) bakpå. Han spurte om de så efter påfuglen vår – og fortalte at folk under brannslukningen hadde sett den i et område som brannen hadde hærjet i, litt lenger opp i skogen. Og at den hadde virket noe svidd i den store halen.

Så den er iallfall i nærheten enda. Bare to av påfugl-hunnene holder seg nu mere og mere i lag med det andre fjærfeet her. De andre to kommer forhåpentligvis efter hvert, men er vel både forskrekkede og undrende!

Fikk i dag gjort ferdig det bie-stellet som jeg var i ferd med å gjøre da skogbrannen begynte. Så nu er det ekstra kasser på mange av bikubene våre og svermetrangen vil vel reduseres bra efter hvert. Biene så iøvrig ut til å være i fin form. Jeg avsluttet foringen av de for noen dager siden, så nu vil de kanskje ikke få mere rørsukker med det første. Det ble såpass mye som blomstrer ute nu – og de samler tydelig nok mye pollen, og nu er også frukttreblomstringen i full gang. Plommetrær som blomstrer og som påbegynner blomstringen, samt søtmispel, eplesorter, kirsebær og pære. Samt solbær, rips, stikkelsbær og annet. Råsukkeret ser det ikke ut som de er likså ivrige på nu heller. Endel veps og flere humler kom også til foringsstasjonene i det siste, uten at det så ut til å bli noen konflikter der av den grunn. Biene er sterke, mange og livlige – så pollineringen blir antagligvis også meget god i alt det fine, varme været.

Jeg og Gudmund brukte kvelden nu i dag til å sette på selve de nye bie-kassene, uten dronning-sperre i mellom, efter mørkets frembrudd og temperaturen ute begynte å bli omkring 9 plussgrader Celsius. Det fungerte meget bra og lett – med meget rolige bier.

Vi smakte på litt av råsukker-honningen, som rant ned til bakken, og den var meget god. En liten smakebit blir det til i morgen også.

Tåkedisig, temperaturen omkring 10 plussgrader Celsius ute ved 9-tiden. Ingen helikoptere å høre ute her i dag. Alt rolig og fredelig.

Balder sa med hensyn til Barneverntjenesten, - at de kanskje prøvde å lure oss, Jens Tveit og alle til å tro at de avsluttet saken imot oss, sånn at ingen andre mere skal bekymre seg på våre vegne efterpå. Hvis vi eller noen har sagt at saken imot oss er avsluttet - og efterpå sier noe annet, så er det vel enda mere grunn til å tro at det er oss det er noe i veien med! Og folk orker vel ikke slikt! Selv ikke våre forbundsfeller. Folk flest har jo også sine egne bekymringer og liv å tenke på. Og folk blir syke og noen dør og så mye forskjellig skjer i livet. Skogbranner, bilulykker og litt av hvert – mange steder!

Forvirring og løgn er for mørket gode forbundsfeller. Dessuten er det vel meningen at folk flest skal kunne tro at metodene og midlene helliggjøres av målet. Og hva er vel målet annet enn barnas og familiens beste? Skulle noen tro noe annet så må de vel være gale eller forfærdelig meget mistenksomme! Altfor mistenksomme!

Har de vel skriftlig sagt noe som helst om at saken er avsluttet, eller innrømmet noe som helst? Nei. Noen må ha misforstått, vil de vel lett kunne si.

Jeg tror nok de kanskje infamt og forskrekkelig er rutinert og vant både med å takle og å forholde seg også i slike situasjoner!

Deres brev kan jo nokså klart tyde på nettopp dette. Iallfall vil de tydeligvis (eller tilfeldigvis?! – vil de vel påstå) også ha denne muligheten åpen for seg.

Mye tyder på at de har vurdert situasjonen dithen at noen som helst innrømmelser ifra deres side er for kostbare - og unødvendige. Meg og min familie kan de anse som frekke og ubetydelige smårusk som enda ikke har lært livets realiteter å smake!

Jeg glemte i år å få strødd tørket kjerringrokk i og omkring Hønsehuset. Forsøke å få det gjort i morgen. Eiketønnen bør også flyttes – vet ikke hvor hen her ute enda.

Tannlegen i Ølen telefonerte ved 8.40-tiden. Forskyver avtalen med de til 27. juni 2006.

Fortsatt mye virus også på telefonen. Fortsatt mange selgere og reklamefolk som telefonerer. I går for eksempel telefonerte noen ifra Sjømannskirken og spurte om de var kommet til Rune Hansen. Jeg sa ja, og spurte om det var virus på telefonen. Det er fra Sjømannskirken, sa hun mens hun tenkte seg om – og så la hun på.

Jo da, helikoptere også efterpå i dag, som flyr frem og tilbake med vannsekker. Noen sa det er 5000 liter vann i en slik ladning. Fint vær også i dag, - og noe disig. Faktisk mye helikoptere også i dag. Men egentlig likevel veldig fredelig her på eiendommen.

I flere døgn var det svært så mange mennesker av forskjellig slag her hjemme hos oss, frem og tilbake i alle retninger, travelt opptatt med brannslukning og alt som skjedde! Ingen forstyrret oss eller noe som helst det minste. Tvert om!

Synnøve M. telefonerte ved 14-tiden og undret hvordan det går med oss i skogbrannen.

Rektor ved Musikkskolen, Anne Kristine, telefonerte i formiddag og undret også mht. brannen. Hun spurte og om vi skal gjøre det slik i dag at både Balder, Gudmund og Frøydis kommer til samme tid i dag, ved 17-tiden eller litt før. Hvilket vi gjør. I morgen skal Balder og Gudmund være med på konsert i Aldershjemmet i Ølen. Hvis vi får de bragt dithen. Idun og Gudmund skal egentlig på korpsøvelse i morgen kveld kl. 20.00. Vi får se hva som klaffer av dette.

Vi kjørte herfra til Ølen ved 16-tiden, jeg, Balder, Gudmund, Frøydis, Stauda, Mariel Rose og Urda Lilje. Jeg satte av de som skulle til Musikkskolen og kjørte til Bjarne Heggebø hvor vi ble et par timers tid. De som var på Musikkskolen kom dithen efterpå.

Tåkedisig og nattedogg også i natt og ca. nede i 7 plussgrader Celsius. Ved 10-tiden i formiddag ca. 10 plussgrader. Iøvrig fint vær.

Jeg, Idun, Frøydis og Stauda kjørte til Haugesund ved 12.30-tiden i dag. Postla samtidig et svarbrev ifra oss datert i dag til Barneverntjenesten i Vindafjord kommune, på postkontoret i Aksdal. På hjemveien utpå kvelden begynte det å regne litt. Var innom Ødegård en tur på hjemveien, som fikk et oppdatert eksemplar av Data-CD-platen: Menneskevern Vindafjord kommune – rlh, pr. 12.05. 2006. Og på hjemveien også innom hos Jens Tveit, hvor ingen var hjemme. Men deres svigerdatter var hjemme i nabohuset, - hun skulle levere Jens Tveit for meg en konvolutt med den samme CD-n.

Forleden dag skulle jeg se på den flotte, fine ladanifer-busken jeg utplantet 2. mai i år innmot nordre steinmuren i Kolonihagen. Den var helt borte vekke, i aske – brent opp! Jeg fortalte dette til Arne og han insisterte på å gi meg en ny nu i kveld. Den velduftende ladanifer jeg utplantet et annet sted, innmot en bergvegg, i begynnelsen av april i fjor (ca. 50 cm) stortrivdes helt frem til begynnelsen av april i år! Men så kolapset den i det meget hærjende senvinter-været. Den som blomstret så flott og fint i fjor – og trivdes så godt! Den jeg plantet nu i år trivdes også tydelig meget godt ifra første stund. Nu håper jeg det går bedre med dette eksemplaret! Det dreier seg om Cistus ladanifer – på norsk: Steinrose. Den vokser opprinnelig særlig i Grekenland. I de samme områdene hvor jeg, Balder og Gudmund i fjor på denne tiden var på rundtur (helt inn i det vestlige Tyrkia) med vår bil. (En flott biltur som varte i 33 døgn.)

Vi var iøvrig på vår lange biltur tilfeldigvis eller underlig nok et godt stykke i fotsporene til Paulus, apostelen Paulus – som på flere reiser også var i de samme områdene i og omkring Lilleasia (Tyrkia) og Grekenland – Efesos, Tessalonika, Makedonia, osv.! Han som kanskje først sa og erkjente i ord: Ikke jeg, men Kristus i meg!

Vi var iøvrig også i og ved flere klostre, av den ortodokse typen. Snakket med munker også. Men alt det der er en annen historie. Vi hadde i alle fall en kjempeflott tur, - hvor vi kunne både kjøre og stoppe hvor vi ønsket i forhold til hvor det passet. Hele tiden (bortsett fra i Danmark og nord i Tyskland) med et utrolig flott og fint og meget behagelig vær, - endog enda finere og mere behagelig enn det nu hittil har vært her hjemme i mai! Særlig det nordlige Grekenland, hvor vi var mange steder, ble for meg en flott og gledelig god overraskelse!

Bemerkelsesverdig tilfeldig eller underlig dette at det lille av de mere enn kanskje et par tusen forskjellige sortene vekster som vi har utplantet her siden vi flyttet hithen for omtrent tre og et halvt år siden – så ødelegges bare omtrent 10 til 20 forskjellige som en følge av skogbrannen – og mange av disse som ble ødelagt var av de vekstene som aller senest før skogbrannen ble utplantet!

Jens Tveit sin svigerdatter fortalte at Jens og hans kone i kveld var på festligheter og storsamling for de eldre i nye Vindafjord kommune – i samfunnshuset i Ølen. Det var der Balder og Gudmund var og spilte i kveld. De forteller at det var svært så mange mennesker der – deriblandt også en invitert biskop. Balder og Gudmund hadde med seg flotte, avskårne orkideer hjem, som nu står i vase på kjøkkenbordet.

Både Balder, Idun, Gudmund og Frøydis fikk en bemerkelsesverdig hoste straks efter skogbrannen.

Jeg har enda bare skrevet et eneste 17. mai-dikt for i år. Håper det kommer flere til papiret.

Det svarbrevet vi i dag tilsendte Barneverntjenesten i Vindafjord kommune gir meget kortfattet et uttrykk for vår undring over deres oppførsel. Hvordan de takler det skal bli interessant å se.

Temperaturen nede i 3 plussgrader Celsius i natt. Nu ved 8-tiden ca. 7 plussgrader. Jeg hører (som vanlig) på programmet Naturens verden i radioen og det begynte å regne enda mere, yrende regn.

Nei, - det er vel lørdag (og ikke søndag) i dag – og da er det programmet Friluftsmagasinet i radioen, som jeg også bruker å høre en del på. Mye av det samme det dreier seg om.

Et kjapt regnskyll her ute ved 16.30-tiden. Litt efterpå kom en stor brannbil og stoppet ved innkjørselen. To mann, de skulle efterslukke og Balder ble med de. Jan Tindeland hadde varslet de om at det ryker ifra vestsiden her.

Tyssebotn telefonerte igår og snakket med Trude og fortalte at han har en fjellgård med geiter i Sogndalsfjellene. Han spurte om kanskje eldste jentungen her vil ha sommerjobb som budeie på hans seter der i et par-tre måneder. Han skulle telefonere tilbake igjen i dag og prate med meg om det.

Han skal ha takk for at han telefonerte om det, - selv om det ikke har noen aktuell interesse for oss. Hans tanke var nok antagligvis god. Mange ungdommer og deres foreldre er på utkikk og jakt efter nettopp slikt. Men Idun har rikelig nok med både sommerjobb og avveksling hjemme. Vi trenger heller ikke pengene så mye at vi lar slikt gå ut over samholdet og samarbeidet og trivselen her hjemme i familien. På ingen måte. Det er mye vi hos oss helt selvfølgelig prioriterer som mye viktigere.

Arne Ødegård ville igjen ha hjelp av Balder og Idun en av dagene. Med gjødsling.

Mariel Rose fikk i går den samme hosten og sov lite og hostet mye i natt. Iøvrig har hun vært med meg en del ute i dag, med planting og slikt. Og å kikke og å dufte på blomster og forskjellig.

Både hun og Urda Lilje og jeg var i dag ute og plukket i kurv mye brennesle, løvstikke, karvekål, ormerot, bjørnerot og slikt som vi brukte rikelig med til middagen, sammen blandt annet spinat, pepperrot, ramsløk, baguettebrød og ost, - en middag som ble helt nydelig god og sunn – og efter årstiden og vårt stadig forbedrede og foredlede hjemsted, klima og landskap. Hvem vil vel ikke ha det slik?!

Og frukttrærne her ute – av så forskjellige slag - blomstrer mere og mere for hver dag. Det dreier seg om store mengder plommetrær, kirsebær, pære og eple – og mye forskjellig annet! Det er for eksempel omkring 40 forskjellige sorter med plommetrær! I slikt et landskap og miljø trives bier, humler og forskjellige insekter meget godt – og pollineres frukttrærne særdeles bra, og kommer det til å bli tonnvis med forskjellig slags frukter og safter! Mat og drikke og forskjellig (også honning for eksempel) av meget god kvalitet for helse, budsjett og trivsel, - i meget store mengder! Også for fjærfeet, som blandt annet og særlig kvitterer med gode egg, godt kjøtt og finfin talle og gjødsel for jord og kompost.

Og de forskjellige slags staudene titter for hver dag nu en efter en frem ifra jord og humus og strekker seg frodig og fint inn i luftigere atmosfære og lysets verden!

Vi høstet årets første avling med rabarbra her ute i går, som jeg efterpå kokte mør med råsukker og litt tørket nype og sitron og hagekjørvel – til dessert for i dag. Den har stått i gryte med lokk på ute i natt for å avkjøle seg og godgjøre seg!

Sukkerbuskene (Stevia rebaudiana) som har stått i vinduskarmene her i vinter plantet jeg ut i Kolonihagen forleden dag. Har ikke begynt å høste av de enda i år.

Vi har lenge, siden i fjor sommer, planlagt en tur til Stråtveit i Nedre Vats, for særlig å plukke ramsløk, Allium ursinum. Viktig og livreddende medisin for mange. Det er meget store mengder ramsløk der. Nu er ramsløken på et passelig stadium for høsting, - såvidt nesten begynt å blomstre, og jeg foreslo at vi skal kjøre dit i dag. Stemningen var for og jeg sa at da kjører vi om en liten stund. Da vi skulle kjøre varslet Balder om at han ikke hadde lyst til å være med og Idun at hun kunne være hjemme sammen med mormor. Greit nok.

Men Balder sa at jeg hadde sagt at da kjører vi om en liten stund - og at han ikke tilhørte dette vi. Han har avsondret seg mere og mere solid og konsekvent ifra familien og viser det på tankevekkende og irriterende vis ved mange anledninger. Jeg sa at han tilhører dette vi han også – og tenkte at han kunne ha sagt ifra med det samme om han ikke hadde lyst til å være med. Både han og enhver av de andre. Jeg sa, som far i familien, at vi kjører som planlagt alle sammen unntatt mormor og Idun. Mormor sa med det samme i begynnelsen, da jeg spurte, at hun ikke hadde lyst til å være med. Det sa ingen av de andre.

Mariel Rose var ferdig på potten og stod på alle fire og ventet på at noen skulle tørke henne. Jeg var opptatt med noe på kjøkkenet, men la samtidig mere og mere merke til at ingen i stuen så ut til å ville hjelpe henne. Det er ikke min unge, sa Balder da jeg spurte om han ikke hadde tenkt å hjelpe henne. Ja, sa jeg, - og da og derfor har du ikke tenkt å hjelpe henne?

Da vi skulle kjøre måtte vi vente på Balder, i bilen med motoren på – i 40 minutter! Han agerte, som mere og mere vanlig, som at han selvfølgelig hører efter sine foreldre og sin familie, - samtidig som han kverulerte og fant på ting for å irritere og sabotere. Hvilket jo virker meget ugunstig og ødeleggende overfor hans søsken og resten av familien. Inntrykkene og innflytelsen ifra Barneverntjenesten i Vindafjord kommune – hun værste av damene der – har tydeligvis også virket som en vitamin-innsprøyting for å avsondre ham ifra familien. Slike ugunstige innflytelser kommer uunngåelig nok i et dårlig samfunn til å gjøre seg gjeldende ifra visse lavereliggende simple omgivelser, - så slike tendenser finner en ofte gjøre seg gjeldende særlig hos ungdommen. Tendensen kan forsterkes ifra mange hold og på mange måter, - men å motvirke og å motarbeide den når den først har begynt å virke ... er ikke bare bare!

Da vi hjemkom ifra Stråtveit – iøvrig med masse ramsløk – oppfordret jeg Balder til heller å ta skrittet helt ut og avsondre seg helt og på alvor ifra familien heller enn å være ødeleggende overfor familien. Han var til å begynne med litt i tvil kanskje, men skjønte jo at jeg mente alvor – og, tydelig nok for å vise sine søsken og resten av familien at det han står for og sier og hele hans oppførsel og kverulante meninger også er alvorlig, sa han at han lenge har tenkt på det og nu ville gjøre alvor av det – og dra sin vei. Jo fortere dess bedre, sa jeg, - før skadene blir enda værre og alvorlige – og kanskje enda lar seg rette opp.

Slike forferdelig ugunstige innflytelser går hardt ut over den gjensidige og nødvendige omsorgen og respekten for hverandre i familien!

Vi ble enige om at han pakker i kveld og tar med seg et telt og drar sin vei i morgen. For å ta det første skrittet på alvor. Og han ville sitte på med meg og Trude i bilen når vi kjører til Ølen i morgen tidlig.

Det er svært så meget trist at det faktisk går an å være så dum og forstokket – og ille suggerert og fiksert! Hvor lenge vil det sitte i? Hvor lenge vil det vedvare? Og hvor ille vil det ødelegge for ham? Og for oss som er igjen her i familien?

Selv holdt jeg iøvrig til langt på natt med å klippe opp ramsløk og putte i glass og bokser med olivenolje og solsikkeolje og bittegrann havsalt, klistre på merkelapper – og å tenke på hva som var skjedd. Alfredo og flere til hjalp til et stykke på vei.

Trude skal være til tannlegen i Ølen klokken 8.15 i dag. Vi må kjøre herfra nær en times tid i forveien. Balder blir med og settes av i Ølen.

Flott og fint sommervær. Nydelig vårvær. Balder ble satt av ved Rådhuset i Ølen. Han hadde en stygg grimase av hoven egoisme da han gikk og snudde seg for siste gang. Det siste jeg sa til ham var at han, selv om han ikke tror det, ifra min side aldri på noe som helst vis noensinne er blitt løyet for eller fortalt noe usant – og at det vil han skjønne mere og mere. Og at tilnærmet maken til storheten i det han mister og forlater vil han knapt noen steds finne eller få til. Det der har jeg hørt før, sa han foraktelig. Og det har han på lignende vis hørt ifra meg ved noen få anledninger tidligere.

Han går sin vei for tidlig og på feil måte. Men det ble dessverre uunngåelig og nødvendig.

Et tre som vokser seg stort og fint i løpet av mange år og omstendigheter – kan noe eller noen ubesindig eller av diverse grunner ødelegge på kort tid eller sekunder! Også uerstattelig og for alltid!

Avisene skriver i disse dager at man nu trolig vet hvordan skogbrannen startet. ”Vi har grunn til å tro at brannen startet ved et uhell i tilknytning til en fritidseiendom sør for Utruno,” sier politioverbetjent Arild Austrheim i Vindafjord – i en av avisene.

Totalt gikk 6.000 til 7.000 mål med i skogbrannen i Vikebygd fra søndag til onsdag, skriver blandt annet lokalavisen Grannar i dag. Alle er dog glade og takknemlige for at ikke menneskeliv eller bolighus gikk tapt – og for den innsatsen som så fort ifra mange hold ble mobilisert for å bekjempe skogbrannen!

Alt det Balder hadde og holdt på med her hjemme ble brått avbrutt! Så mye fint og så mye viktig, - forkrøplet og borte vekke. Det tristeste var å se og å høre at han ble mere og mere forkrøplet og borte vekke. Mistet seg selv og sitt mere og mere. I bråe kast og gradvis forkrøplet av simple og ugunstige innflytelser i mørke krinker og kroker i omgivelsene.

Han kommer brått langt over til den andre siden av gjerdet (hvor gresset langt ifra er grønnere!), uten den nødvendige og gunstige samarbeidsiver og støtte ifra sin familie!

Heldigvis, om så kan sies, så besitter han allerede nu forholdsvis utrolig med evner og talenter og muligheter! (Mange blandt folk flest er fornøyd med lite og syns vel det kan være nok og tilstrekkelig! Hvilket det absolutt ikke er.)

Påskeliljene har omtrent helt avblomstret. Nu er det mest pinseliljer og tulipaner som blomstrer. Bortsett fra så mange frukttrær og bærbusker som står i tildels full blomst. Og en del forskjellig annet. Noen rhododendroner, mahoniaer, piletrær, osv.

Bra med regn i natt og omkring 7, 7 plussgrader Celsius. Alt som måtte være igjen av glør i skogen slukker vel kanskje fullstendig helt. Ungene dro herfra ved 4-tiden i natt. Idun, Gudmund, Frøydis og Stauda. Omtrent samtidig begynte det å lysne ute og småfuglene å kvitre. De skal, med Idun i spissen, heise flagget på Trollånibba. Efterpå drar de ned til Vikebygd hvor vi andre treffer de efter hvert i dag. Idun og Gudmund skal spille sammen med musikkkorpset flere ganger i dag. På store, krumme messinghorn.

Trude og noen av ungene skal ikke i kirken i Vikebygd kl. 10, men mormor skal det.

Efterpå er det i Vikebygd sentrum lek for ungene og forskjellig. Særlig i Bygdehuset, Samfunnshuset.

De blir nok bra trøtt og klar i kveld. Men de er jo også meget godt vant med slike turer.

Trude ventet utenfor kirken sammen med nybeibien, Alfredo, Urda og Mariel. Alfredo og Mariel ble først med mormor inn, men kom ut efter en liten stund. De kikket seg litt rundt omkring.

Jeg og Gudmund kjørte bortom nabo Kjetil Skartland i går for å høre om han hadde fått gjort ferdig noen planker jeg bestilte hos ham like før skogbrannen. Vi hadde en liten prat med ham om brannen og det hele. Han hadde jobbet nokså konstant med traktor og vanntank i en ukes tid med brannslukningen, - og var derfor nu en ukes tid på efterskudd med annet. Et efterskudd han håper på å ta igjen på et par ukers tid, - så han igjen kommer seg ajour sånn sett. Plankene skulle han gjøre ferdig torsdagen.

Musikkskole i dag og vi kjørte til Ølen ved 13-tiden – jeg, Gudmund og Frøydis. Frøydis skulle være der senere på dagen enn vanlig, for samspill. Gudmund kl. 14 og Frøydis kl. 17. Vi satte av Gudmund ved Musikkskolen og kjørte til Bjarne Heggebø. (Hadde derfor ikke med tilhengeren til bilen i dag.) Vi ble der et par timer. Mest i hagen i lag med ham. Han kledde seg godt for ikke å bli for kald. Jeg hadde også med medisin til ham – gullris / solidago plukket i Høylandet i Namdalen for ca. 4 til 5 år siden. pluss to flasker med tinkturer ifra Alfred Vogel, som han fikk låne for eventuelt å prøve. Galeopsis – og den andre med Cynaramin (med ekstra tilsatt kaldpresset frø ifra Mariatistel). Altså særlig for nyrer / urinveier og for leveren. Han fikk også låne (for en ukes tid) en dansk tykk utgave av boken Naturmedisinsk veileder for Aldred Vogels medisiner. Vårt biblioteks kanskje aller viktigste og mest kostelige bok. En bok jeg klarte å nyanskaffe i Danmark i begynnelsen av mai i fjor.

Efterpå, ved 16-tiden, hentet vi Gudmund på Folkebiblioteket i Ølen. Han skulle være der efter at han var ferdig på Musikkskolen. Frøydis sprang inn for å hente ham og kom ut igjen med ham – og Balder.

Balder fortalte at han hadde gått inn i Rådhuset den dagen og spurt efter Arbeidskontor og Sosialkontor – og ble fortalt at det var i Vikedal. Han ble derefter kjørt til Vikedal, - til Sosialkontoret der og Berit Molbosæter. Hun virket som triumferende og glad da han fortalte at han nettopp hadde flyttet hjemmefra og ikke hadde noe sted å bo. Så triumferende at Balder ble flau. Flau for at pappa og mamma sin fiende virket så triumferende og glad. (Balder selv tror jeg ikke tenker på henne som noen slags fiende.) Hun sa at hun var glad for at han nu hadde tatt et selvstendig valg – og at de ville hjelpe ham. Hun spurte om det kjentes som å være født på ny. Balder sa at han fant ikke på noe bedre å svare enn at han er født fra før av. (Jeg får frysninger nedover ryggen når jeg tenker på at slike mennesker – hun konkret – er i en slik jobb og stilling enda!) Hun spurte også om hvorfor han hadde flyttet hjemmefra. Balder sa at det var fordi reglene hjemme ikke var slik han ville ha det. At han ikke klarte eller ville rette seg efter de. F.eks. at bøker og slikt som ble lånt på Folkebiblioteket måtte sjekkes av pappa og mamma først. Jeg sa til Balder at det er ikke værre enn at folk som ikke ønsker reklame i postkassen også henger opp skilt om at reklame er uønsket på postkassen. Vi velger selv den næring og de impulser vi vil tilføre familien og vårt hjemsted.

Hun og de på Sosialkontoret der i Vikedal hadde innkvartert ham på hotell i Vikedal, som kostet 500,- kr. døgnet, sa han. Men han slapp selv å betale det. Og de hadde gitt ham penger til mat og slikt. Et hastig regnestykke her hos meg nu sier noe om at en slik utgift pr. måned tilnærmet eller omtrentlig kanskje blir cirka det samme som vi hele familien her hjemme har i inntekter for hver måned.

Nu har hun altså på sett og vis gjort sosialklient og en (iallfall foreløbig) offentlig utgiftspost av Balder. Hun snakket om slikt under vårt møte med Barneverntjenesten i Vindafjord kommune i Vikedal. Det er gått troll i ord, som det heter med et folkelig uttrykk.

Balder er imidlertid svært så meget mere ressurssterk og talentfull enn hun i det heletatt har evner til å forestille seg, - så det vil vel ikke vare særlig lenge. Hun tror og forestiller seg kanskje og antagligvis også – og glad - at det mellom meg og familien og Balder er oppstått noe slags fientskap. Jeg og Balder ble greit og enkelt nok enige om at han skulle flytte hjemmefra. Hans oppførsel og takling av hjemstedets regler ble mere og mere altfor uakseptabel – av hensyn til hans søsken og trivselen og freden og roen i familien. Derfor måtte han avbryte sin videregående hjemmeskole og sitt selvfølgelige boforhold og samarbeide her hjemme.

Balder hadde tatt bussen ifra Vikedal til Musikkskolen i Ølen, samtidig hadde han vært på butikken der og handlet og skulle ta bussen tilbake til Vikedal igjen.

Idun og Stauda var ferdig på Musikkskolen i Vikebygd da vi hjemkom, men var gått derfra hjem til Pål og familie. De hadde også noen sekker med klær og slikt de skulle hente der. Jeg kjørte dit for å hjelpe de – og vi pratet alle litt med Påls mor før vi kjørte hjemover. Men var på hjemveien innom Skartland og hentet bestilte planker.

Idun særlig, og Gudmund, Frøydis og Stauda i Haugesunds avis i dag – i forbindelse med flaggheisingen 17. mai på Trollanibba. Med fargebilder også.

Ca. 11 plussgrader ute i natt – og på formiddagen noe stigende temperatur. Litt yrende regn og overskyet.

Jeg, Trude og Alfredo kjørte til Haugesund utpå dagen, - først til politistasjonen, ved 15.30 til 16-tiden. Politimannen vi ville snakke med blir ikke å treffe der før mandagen. Han vi snakket med kunne overlevere til ham noe ifra oss i en konvolutt hvis vi ønsket det. Vi gav ham Data-CD-n Menneskevern Vindafjord kommune – rlh, pr. 19.05. 2006 pluss utskrift av noe av innholdet: Bekymringsmeldingen til Barneverntjenesten i Vindafjord kommune ifra Mattilsynet, datert 22.02. 2006. Vårt Klagebrev tilsendt Barneverntjenesten i Vindafjord kommune datert 27.03. 2006. Mine Dagboksnotater for 10.04. 2006. Brevskriv til oss ifra Barneverntjenesten datert 05.05. 2006. Og vårt Brevsvar til de datert 12.05. 2006.

Politimannen vi snakket med spurte om hva saken dreier seg om. Jeg sa kort at vi blir utsatt for trakassering. Han spurte også om hvorfor vi ikke heller tar kontakt med politiet i Vindafjord kommune, vår hjemstedskommune. Jeg svarte som sant er, at vi bare er blitt fortalt av noen at politisjefen i Vindafjord kommune er overfladisk av seg. Tenkte jeg kunne tilføye at de som trakasserer oss nær på kanskje er arbeidskamerater med politiet i Vindafjord kommune, eller for alt jeg vet muligvis har nær tilknytning til de, men sa likevel ikke noe om det.

Efterpå var vi og handlet dagligvarer og kjørte derefter hjemover. På hjemveien stoppet vi og besøkte Ødegård. Snakket med de før vi kjørte videre. De fikk også et eks. av nevnte Data-CD. Likeså postkassen til Jens Tveit, - for da var klokken alt blitt 22.30 og vi tenkte det var i seneste laget å stikke bortom der. Trude telefonerte hjem ifra Ødegård og snakket noen ord med Idun. Idun fortalte at Jens Tveit hadde telefonert og snakket med mormor, - og sagt til mormor at han telefonerer igjen i morgen.

Idun fortalte iøvrig igår at hun hadde snakket med nabo Kjell Gangstø forleden – og at Kjell Gangstø blandt annet hadde fortalt at han hadde lest oppslagene i Haugesunds avis, - men absolutt ikke hadde trodd et ord av det at det skulle være noen som helst dårlige forhold i vår familie. Og at den der Barneverntjenesten var bare tull og tøys. Slik jeg hastig i forbifarten forstod det på Idun via Trude. Eller Idun sa det vel selv?

Også Idun og Gudmund ble efter møtet med Barneverntjenesten i Vikedal merkbart, likesom Balder og via ham og innsikt i saken, fokusert på den falske viktigheten av snarest mulig å sikte seg inn på en spesifikk studieretning og jobb for fremtiden! Ett ben å stå på! Og langt bort vekk ifra familien. Svært så meget trist og leit å erkjenne den meget dårlige innflytelsen og innblandingen ifra Berit Molbosæter også i alt det der! De eldste barna her innbiller seg på slags sett og vis at hun i kraft av sin posisjon snakker alvorsord ifra resten av verden, - fullstendig på tvers av hva de har lært og forstått i sine nære og kjære omgivelser og hjemme! Det er jo mangt og meget i samfunnet og omgivelsene som tilsynelatende med stor tyngde tyder på at hun har meget rett i dette! Dumme og stygge heksen!

Måten hun 100 prosent rakket ned på vår familie og vår hjemmeskole i møtet i Vikedal må ha overrasket fullstendig og gjort et sterkt og dypt inntrykk på Balder og de eldste ungene her! Likeså den fullstendige trakasseringen av Balder!

Ca. 10 plussgrader Celsius ute i natt. Jeg så noen padder her ute natt til i går. Enda er det forholdsvis få padder og frosker vi har sett hittil i år. Halvt overskyet og halvt solvær i dag og nokså fint, godt og varmt. Småfugler har kvitret og jeg har hatt en eftermiddagshvil ute hvor jeg sov godt en times tid eller to. Tre timer, sier Trude. I en sovepose på en dinglebenk.

Jens Tveit telefonerte omkring 12-tiden i dag. Han har hatt det travelt i den siste tid, sa han, men hadde lest igjennom mine Dagboksnotater og Brevsvaret på Data-CD-n. Jeg sa imot slutten av samtalen at vi igårkveld la en ny oppdatert Data-CD i postkassen hans, da vi kjørte forbi. Han sa han skulle hente den og lese den rett efterpå.

Det han sa videre var forunderlig. Han var enig i noe av det han hadde lest – og noe ikke enig i. Han ville gjerne ta en tur bortom oss i løpet av dagen om det passet og vi er hjemme. Det gjør det og vi er hjemme, sa jeg. Han spurte om Trude også ville være til stede – og jeg sa ja. Foreløbig ville han si angående hva jeg skriver i Brevsvaret til Barneverntjenesten, at vi må ha misforstått litt – eller trukket hans ord vel i det lengste laget. At han ikke sa til oss at Barneverntjenesten har avsluttet saken, - men snarere at de lot saken bero over påsken eller en stund. Jeg sa at det jo nettopp var det vi forsøkte å finne ut av da vi snakket med ham, - om de bare tok en pause i saken eller om de hadde avsluttet den. Fordi han var noe uklar i hvordan vi skulle forstå ham og hans budskap ifra Barneverntjenesten. Trude reagerte jo med umiddelbar glede da han kom med meldingen, - mens jeg sa vent nu litt, det der høres jo for godt ut til å være sant, - mener de bare å ta seg en pause i saken? Eller at de faktisk helt og holdent og ubetinget har avsluttet saken ifra sin side? Da sa Jens Tveit at han ikke forstod det som at det bare var en pause, men at også jeg burde puste lettet ut og tro det beste – og at vi nu burde nyte påsken og ikke tenke mere på alt det som var skjedd. Heller tenke på andre og bedre ting. Jeg gav uttrykk for at vi kan ikke bare avblåse faren hvis deres hensikt er å ta en pause fordi saken har fått mye oppmerksomhet i oppslagene i Haugesunds avis, - at det i så fall ville være meget dumt. Han sa at jeg heller burde tenke positivt og at han ikke hadde forstått det slik på barnevernleder Iren Konstance Hebnes i telefonsamtalen med henne, men at hun nu hadde sagt at hun kjente seg sikker på at forholdene i vår familie og for våre barn er gode – og at hun straks skulle gi beskjed (eller hadde gitt beskjed) til de andre damene om å stoppe opp i forhold til oss og å heller ikke engang tilsende oss noen som helst brev. De har lagt lokk på hele saken, sa Jens Tveit. For å la den bero til efter påske? – undret jo både jeg og også Trude da hun hørte min tvil og betenkelighet. Jens Tveit forsøkte å berolige oss med at vi nu ville slippe mere eller videre ubehag ifra deres side.

Og nu i dag telefonerer Jens Tveit, efter å ha sett og lest mitt Brevsvar til de, og sier at vi vel har misforstått en smule eller trukket hans ord vel langt – at det han egentlig forsøkte å si og å formidle den gangen var at de ville la saken bero en stund! Jeg sa til Jens Tveit i telefonen nu i dag at det var jo nettopp det vi dengang ønsket så meget å finne ut av – om de egentlig bare ønsket å la saken bero en stund, til det værste oppstyret var over. For i så fall kunne det jo være riktig så ille. Om de bare ønsket å la oss og andre tro at saken var avsluttet, - for så å komme tilbake til den igjen efterpå.

Det første Trude sa idag efter at jeg gjengav litt av telefonsamtalen med Jens Tveit, var at det kunne sammenlignes med en skogbrann. Ingen går trygt til sengs for å sove når de vet at skogbrannen ukontrollert pågår. Forsøkte Jens Tveit bevisst å lure oss til å tro at vi var i trygge hender og utenfor fare? Tror han at vi er små, umyndige barn som han kan lure med løgn og falskhet – til å tro på hva Barneverntjenesten bare ikke får til å si bra nok, men egentlig mener og vil?!

Jeg ble egentlig ganske så betenkt over det Jens Tveit i dag fortalte. Vi spurte og grov dengang overfor ham for å finne ut av om de egentlig kanskje bare mente å la saken bero en stund av hensyn til seg selv. Fordi de trolig har mottatt ganske så mange reaksjoner efter oppslagene i Haugesunds avis, ifra folk som kjenner oss og ifra så forskjellig hold. (Også Haugesunds avis hadde mottatt mange reaksjoner og telefoner efter oppslagene. Det ble jeg fortalt av noen ansatt i avisen.) Og nu telefonerer Jens Tveit for på en måte å si at vi vel har misforstått på sett og vis. Som om det ikke nettopp var akkurat dette jeg og vi ønsket å finne ut av den gangen! Det var også det første jeg for mitt vedkommende tenkte på da han kom med sitt budskap. Og siden har vi undret på det konstant, - særlig fordi vi ikke har mottatt noen som helst skriftlig melding ifra de som bekrefter, avkrefter eller tydeliggjør hva Jens Tveit videreformidlet til oss ifra de.

Jens Tveit sa også i telefonen i dag at han tror de egentlig ønsker å avslutte saken, men at de trolig ønsker å snakke med oss først.

Jeg tenker: At de kanskje egentlig ønsker å avslutte saken – på sin måte. Det vil kanskje si, - på en hvilken som helst måte som måtte passe de! Uten å tape ansikt, uten å innrømme noe som helst, uten å måtte beklage og unnskylde seg, osv.! Og å kanskje samtidig få ødelagt meg og min familie fullstendig, – uten for mye oppstyr! At de kanskje derfor leter og leter efter en eller annen mulighet, sjangse og åpning i så måte.

Og jeg og vi tvinges mere og mere til å betenke Jens Tveit sin rolle og betydning oppi alt dette som har skjedd og som skjer.

Har for eksempel Barneverntjenesten nu efter mitt Brevsvar til de kontaktet Jens Tveit? Og hva har de i så fall snakket om?

Jens Tveit har også overfor oss gitt uttrykk for at Barneverntjenesten i Vindafjord kommune har oppført seg frekt, dårlig og uforstandig overfor oss. Men at de har vært og er kriminelle er for sterke ord, virker det som at han tenker. Og hva nu med hans telefonsamtale med meg i dag – og hva som fremkom ifra hans side der? Og hvorfor har han ikke sagt fra noe som helst om dette før? Det både kunne og burde han jo. Er han egentlig bare på de Sterke sin side?

Mange mennesker tenker og tror at det er tryggest og best å befinne seg på de Sterke sin side, - uansett! Og mange må også angre efterpå ... Men det er jo efterpå det, - og derfor også mindre viktig for mange. Mens mange blir uoppdaget og heldige, tilsynelatende! Dårlig samvittighet, - hva er vel det? Luksus for barn og særinger! En luksus som nemlig også blir sjeldnere og sjeldnere. Noe som hører fortidens krinker og kroker til! Noe ikke engang prester og alvorsfolk lenger gidder å betenke på alvor! Noe en kan pynte seg opp med ved passende anledninger! Noe bare bokhyllenes klassikere mumler og snakker om ifra sin opphøyde posisjon og ifra stive permer? Noe egentlig gammelt og avlegs som hører fortiden og fremmede, usiviliserte tider, urbefolkninger og kulturer til! Nostalgisk luksus og blendverk politikere kan lokke og lure med i sin reklame og i høystemte taler! Knapt noe verdt særlig egentlig oppmerksomhet for moderne og siviliserte mennesker!

Og hva med ordfører i Vindafjord kommune, Arne Bergsvåg? Hvorfor forholder han seg fortsatt helt og holdent taust overfor oss? Det var noe helt annet han i utgangspunktet sa – og løy om.

Jeg tror det var klokt av oss å ta kontakt med politiet i går, og å ikke utsette det mere. Men hvordan de vil håndtere saken – om i det heletatt – er ikke lett å si på forhånd. Ofte er jo politiet også bare på de Sterke sin side, - uansett hva som har skjedd eller skjer.

Det politiske, og også det byråkratiske, maskineriet, skal i manges ideologi og tanker være et fristed og arnested også for det kriminelle. Det fin-kriminelle. Ikke bare for små forsnakkelser, forhastede slutninger og feilsteg. Når en først har kommet inn i det der karriære- og penge-fikserte maskineriet så er man på mange måter sikret og trygg i alle henseender, - i mange sine tanker. Ikke minst med hensyn til en utrolig enorm tillit og troverdighet. Det er når en slik forsåvidt godt ment i fra mange hold tillit og troverdighet skal opprettholdes og støttes for enhver pris at korrupsjon spirer, gror, vokser og overtar mere og mere!

Klokken er blitt 22.30 på kvelden – og Jens Tveit har ikke kommet likevel, enda.

Jeg gjorde en avskrift i natt av avisoppslagene med oss i Haugesunds Avis lørdag 25. mars 2006. Har ikke tatt meg anledning til det før nu. Men nu altså unnagjort.

Iøvrig tror jeg heller ikke Balder, i likhet med meg, likte å bli eksponert på en slik måte i avisen. De andre ungene tror jeg heller bare syns det var litt artig.

Balder forsøkte, eller måtte på en slags måte forsøke, å motbevise den grundige nedrakkingen og trakasseringen av ham ifra Berit Molbosæter i møtet i Vikedal. Om at han, slik det absolutt kunne oppfattes, er uselvstendig og ikke kan stå på egne ben, er for naiv, troskyldig og uselvstendig til å forlate sin familie, ikke kan forsørge seg selv, ikke har noen fremtid, osv. Først hvis han gjør det så kan han forstå hvor underkuet han er og har vært, - og hva selvstendighet og frihet og det å være voksen er: Å sikte seg inn på en seriøs skole, ikke det der tullet med hjemmeskole og videregående hjemmeskole, i en fattigslig og elendig familie som snylter på samfunnet, - men også forsøke å finne seg en jobb eller sikte seg inn på en bestemt jobb, forlate det store nuet, bekymre seg heller enn trives, ikke bli en offentlig utgiftspost uten ressurser, talenter, papirer og muligheter, ikke bli en pappa- og mamma-dalt som blir innesperret og sittende fast på livstid i et usselt fengsel av et hjemsted, forspilte muligheter, ensom, fortapt, trangt, nesten uten penger, mat og klær, nesten uten mulighet til å se noe som helst av virkelighetens verden, i en familie av asosiale som Barneverntjenesten – som det offentliges og storsamfunnets representant - skulle ha grepet inn i forlengst!

Omtrent slik var hennes grundige nedrakking av ham å oppfatte! Meget alvorlige saker. Usaklig og lovstridig, - som hele håndteringen av saken og vår familie. Men målet helliggjør i slike alvorlige tilfeller midlene! Og kan han vel som voksent og selvstendig menneske, som ung og moden eller umoden mann, motbevise påstandene og anklagene? I så fall hvordan? Kanskje for eksempel slik: (Finnes det alternativer eller andre måter?)

1. nødvendige skritt: Å forsøke å avsondre seg ifra familien og sine foreldre. Nærsagt kanskje likegyldig hvordan, - for det er jo ikke i eller overfor familien viljen eller evnen til selvstendighet trenger til å bevises eller motbevises.

2. nødvendige skritt: Å forlate familien og hjemstedet. Å bare fortelle familien at han ønsket å reise ifra familien ville innebære at han som svar fikk høre at måten, tiden og målet ikke er rett, - og også vekke bekymring. Bekymring er kanskje uunngåelig? Hva om han av sin far og sin familie kunne bli bedt og oppfordret til å forlate familien og hjemstedet? At de kom til å ønske ham bort vekk, - av nødvendighet. Av hensyn til fred, ro og trivsel i familien – av hensyn til resten av familien. Pappa ville i så fall bli glad for iallfall å gjøre det eneste rette: - Å oppfordre ham til å forlate familien, i enighet – av nødvendighet. Og pappa ville trøste resten av familien med at iallfall de har gjort det rette og må være glade for det. Bekymre seg for Balder? Det ødeleggende og fullstendig dumme han gjorde, ja, selvfølgelig. Men samtidig fikk han det som han selv (tilsynelatende) ville. Og han er jo tross alt svært så meget ressurssterk, solid, talentfull, flink og selvstendig.

3. nødvendige skritt: Å gjøre alvor av det. Vise motparten den efterlyste og mistenkeliggjorte evne til selvstendighet og handlekraft. Motbevise nedrakkingen og mistenkeliggjøringen av den sentrale i møtet i Vikedal: Balder!

Joda, jeg forsøker grundig og meget å forstå hva som skjedde. Og å være minst mulig spekulativ. Virkeligheten selv og nuets utfoldelser i fremtiden vil uunngåelig nok, også i dette anliggende, si mere om riktigheten og feilene i min forståelse og mine vurderinger!

Herfra gikk han straks frem foran Berit Molbosæter. Som for å si: Her ser du selv at jeg er Balder – og selvstendig nok til nu å faktisk stå her. Hvilket jo på en måte motbeviser dine anklager og mistanker. Både overfor meg og min familie. Og han ble møtt med ros og glede og løfter om hjelp til et nytt og bedre liv! En triumferende og glad Berit Molbosæter, som føler det som hun har hjulpet ham til selvstendighet og frihet. Vært hans lykkebringende eller reddende fødselshjelper, så å si!

Hun fikk det i så måte nokså som hun ønsket og tilstrebet. Hennes intuitive splitt-og-hersk i aksjon!

Så spørs det om hvor skuffet hun blir når eller hvis hun oppdager og skjønner hvor utrolig ressurssterk, talentfull, kunnskapsrik og flink han rett hjemmefra faktisk er!

Og når hun oppdager at det faktisk ikke er konflikt eller problemer i eller med familien – eller mellom Balder og familien – annet enn smårusk og hva hun selv har frembragt og utløst! Ikke engang krangel, sinne eller uro! Men så tvert imot. Når og hvis hun skjønner og innser det så står hun vel for sitt vedkommende overfor et alvorlig problem, - som hun opplagt nok, i henhold til min innsikt og mine erfaringer med den slags hittil, ikke er i stand til å takle som et anstendig menneske, - men kommer til å skjule og dekke over med nærsagt kanskje hva som helst! (Jeg håper naturligvis likevel inderlig at jeg tar feil i så måte!)

Hun hverken skjønner eller aner med sine forhastede slutninger, sin livserfaring, sine kunnskaper og sine kvalitetsnormer at det meste av hva hun verdsetter høyt og anser som bra er for oss det rene søppel og skrot! Er å si seg fornøyd med så lite og dårlig for livet at det rent ut sagt er latterlig!

Jens Tveit kom ikke i går. Trude telefonerte ham i formiddag og fikk vite at han tenkte å komme i dag ved 14-tiden i steden. Det gjorde han også – og ble her til ved 16-tiden, i lag med meg og Trude, ute i hagen, i Nedre Kolonihagen hvor vi satte oss ned og snakket.

Han beklaget sterkt om han efter telefonkontakten med Barneverntjenesten overfor oss hadde uttrykt seg for dårlig eller for beroligende. Vi snakket om dette og flere forhold omtalt i Dagboksnotatene – og om lignende og relevant. Også om tilgivelse, - hvor han viktig nok påpekte et viktig og vesentlig forhold som ikke fremkom i min omtale i Dagboksnotatene forleden. Begge skjønte vi umiddelbart efter at det ble påpekt at det manglet og ikke fremkom fordi jeg tar det så for gitt og selvfølgelig. Hvilket det jo på langt nær er for folk flest og i samfunnet. Jeg skal imidlertid efter hvert heller komme tilbake til dette i Dagboksnotatene.

Vi snakket blandt annet også om dimensjonene i saken og det som skjer. Enighet om at Berit Molbosæter synes som ganske så uegnet i sin posisjon. Men Jens Tveit har vanskelig for å se at Barneverntjenesten sin håndtering av saken har vært eller er kriminell. Han gav uttrykk for at de jo er forpliktet til å Undersøke hvis de mottar Bekymringsmelding. Mens jeg sier til ham at det absolutt ikke er det som på noe vis står i Barnevernloven.

Hvis for eksempel Jens Tveit og hans kone har to barn og noen tilsender Barneverntjenesten en Bekymringsmelding som sier at de som foreldre skjærer for tykke brødskiver for sine barn og derfor er alvorlig bekymret for familien og barna. Skal dermed Barneverntjenesten ta saken på alvor og Undersøke saken i inntil tre måneder? Nei. Selvfølgelig er ikke Barnevernloven slik, - ikke på noen som helst måte. Den ville i så fall jo ha vært fullstendig forskrudd!

Barnevernloven er faktisk ikke slik. Men den er faktisk enkelt nok slik som den faktisk er. Og den uttrykker enkelt nok og klart og tydelig hvordan det skal være og er.

I henhold til den skal de, efter hva jeg er blitt fortalt, bruke inntil en uke på å vurdere og undersøke selve Bekymringsmeldingen og dens substans. (Jeg har ikke noe eksemplar av Barnevernloven tilgjengelig her nu.) Men så skal de i henhold til Barnevernlovens § 4-3 som omhandler ”Rett og plikt for Barneverntjenesten til å foreta Undersøkelser” – dersom, og det er betingelsen: dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for Tiltak efter Barnevernloven snarest Undersøke forholdet. (I inntil tre måneder.) Og Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Og skal også, videre i henhold til samme Barnevernloven, eventuelt gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører.

Barnevernloven sier altså helt entydig og tydelig at: Retten og plikten til Barneverntjenesten til å foreta Undersøkelser (i inntil tre måneder) foreligger bare dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for Tiltak efter Barnevernloven!

Det er med andre ord ingen som helst automatikk i at Barneverntjenesten skal eller må foreta Undersøkelser når de mottar Bekymringsmelding. Tvert imot. Det stilles en viktig betingelse. Og betingelsen er at det skal være rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for Tiltak efter Barnevernloven. Naturlig nok – og selvfølgelig nok!

Om denne betingelsen er til stede skal av Barneverntjenesten vurderes før eventuelle Undersøkelser igangsettes! Dette er hva Barnevernloven enkelt og klart og tydelig – og som et selvfølgelig rettsvern - sier. Men Barneverntjenesten i Vindafjord kommune sier likså klart og tydelig lovstridig noe ganske så annet!

Skal tiltro til at deres hensikt er god unnskylde at de ter seg lovstridig? Jens Tveit sier at han i årenes løp har jobbet en del for og med Barneverntjenesten – og sier at de skrekkhistoriene som tidvis fremkommer om hvordan Barneverntjenesten ikke bør oppføre seg er unntak, - at Barneverntjenesten stort sett gjør et godt og nødvendig arbeide. Til det sier og påpeker jeg at om bare litt av det som fremkommer er sant og riktig – og mere enn det er faktisk sant og riktig – så er det meget meget alvorlig og meget meget mye!

Om han selv av noen slags idiotisk grunn (les f.eks. en tåpelig Bekymringsmelding uten substans) kom i deres søkelys, så ville han og hans familie vel kjenne det hele ganske så annerledes? Da gjaldt det ikke noen som helst andre, - men ham selv? Det så ut for meg som at Jens Tveit tok dette tenksomt og med alvor inn over seg.

Og om disse Barnevern-folkene i tillegg oppførte seg som Berit Molbosæter, - hva da?!

Trond Høy telefonerte i kveld og vi pratet en stund, om planter og bier. Han kommer på besøk i morgen omkring 17 eller 18-tiden – og har med seg mere bikube-materiell.

Det meste av dagen bare regn og de fleste av oss har vært inne og hjemme. Vind sørfra har det vært også, og også oppholdsvær. Vi fikk besøk to ganger i dag, - først ved 14-tiden av Holgeir ilag med en bergenser. De ble her et par timers tid i prat med kaffe og kake og slikt. Ikke lenge efterpå kom Trond Høy som ble her til ved 21-tiden. Jeg og han var først mest ute og gikk i hagen og kikket og pratet. Han hadde med det siste av bikube-materiellet også, samt noen flotte tuer med klosterklokker. Vi gikk inn og varmet oss med kaffe og naanbrød efterpå. Litt fikk vi snakket om Haugalandet Arboretum i Djupadalen i Haugesund også, - hvor det meste er i nokså stillstand og de fleste nokså oppgitte og klandrer Haugesund kommune-administrasjon.

Balder telefonerte ifra en telefonkiosk i Vikedal og snakket med mormor, Trude og Idun. Han lurte visst på hvordan det går med oss. Jeg forstod det på Trude som at han hadde telefonert og snakket med farmor i går. Jeg misliker at han telefonerer eller kontakter oss uten at han vil noe særskilt viktig bestemt som angår saken. Han har selv sviktet familien og sine foreldre, avbrutt samarbeidet og tilliten i og med familien og gått bort vekk ifra familien uten dens tillit og velsignelse. Han har selv brutt med det 5. av de 10 budene: Du skal hedre og ære din far og din mor, så det går deg godt og du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg.

Vi kan ikke agere som at dette er akseptabelt eller likegyldig, - selv om det er det for Arbeiderparti-ideologien. Hvis og når han angrer og ber om unnskyldning og opprettelse kan vi tilgi ham og være glade. Han har selv gått til motparten og sviktet sin far og mor. For foreldre som ikke tar slikt alvorlig og derfor selv svikter Gud og sitt barn – er slike ting av liten betydning. Men ikke for oss.

Det at han som vår sønn tar kontakt med oss uten i respekt for det 5. av de 10 budene blir derfor som et slags angrep på oss. Som å si til oss at vi har sviktet ham – men at han tilgir oss.

Jeg har aldri sviktet ham – og kommer aldri til å svikte ham. Kommer ikke til å svikte de andre heller.

Kanskje bør vi i så fall i kjærlighet og omsorg for ham flytte langt bort vekk. Oppgi eller forlate vårt hjemsted og våre nære og kjære omgivelser – for å vise i alvor at vi ikke svikter ham. Kan vi ikke ofre så meget for ham så er vi vel ikke stort meget å skryte av?!

Hvis Trude, min kone, ikke kan eller vil følge meg på den videre vei så er hun utro og familien går vel enda mere i oppløsning? Hvem tar vel mere Gud og verden på alvor? Hvem tar vel mere ekteskapet og familien på alvor?

Alternativet? Alternativene? De er vel velkjente og alminnelige nok i Babylons verden!? Hva annet enn svik og egoisme? Falskhet, løgn, svik, frykt, mistillit og kortsiktig vinning?

Kanskje greit nok for den som ikke erkjenner og opplever den levende Gud? Og hvem gjør vel det mere i disse områder av verden?

Mormor reiste til Trondhjem via Bergen i dag. Hun tok drosje herfra til Leirvik ved 10-tiden. Ville absolutt gjøre det slik. Hun skal til avtalt legebesøk og kommer hit igjen senere.

Idun skulle til tannlegen i Haugesund i dag og vi kjørte herfra ved 10.30-tiden. Alfredo ble med også. Kanskje jeg skal kjøre deg også til Barnevernet med det samme? sa jeg skarpt ironisk og provoserende til Idun da vi satte oss i bilen. Nei, hvorfor det? sa hun. Først som sist, sa jeg. Kanskje jeg skal kjøre alle ungene dit med det samme, så blir vi ferdig med det? Idun skjønte vel hva jeg tenkte på og sa ikke stort til det. Barn trenger vel ikke sine foreldre, sa jeg videre: Og foreldre trenger vel ikke sine barn.

Da vi kjørte forbi butikken i Vikebygd så jeg der i nærheten en dame som så vidt la merke til vår bil. Da sa jeg: Der kjører familien Hansen, - de er samme sort drittsekker de også som oss! Jeg tenkte at det enten var hennes tanker jeg leste og gjengav, eller min egen uro for at det kunne være det hun tenkte. Og jeg tenkte at: Stolthet? Nei, - her er det ikke mye som helst å være stolt av. Mislykket, ganske så fullstendig. Bare folk flest ville vært stolte slike begivenheter til tross! Folk flest svikter sine barn – og folk flest svikter sine foreldre. Mye med god grunn. Og folk flest svikter Gud. Og folk flest vet og finner det normalt at slik er det – og slik skal det være. De opplæres og indoktrineres i det, - snikende, men nokså konsekvent og nokså altomfattende.

Og mye av folk flest sier at de gjør slik som Gud vil at de skal gjøre. For det eller noe lignende har de hørt de beste av verdens forbilder si. Og mye dårligere vil de ikke selv være i somme stille stunder. Så tror de at Gud selv er noe som lytter til noe av det de sier og tenker i somme av sine stille stunder når de folder sine hender og kaller det bønn. Og stort mere er ikke innholdet i deres gudsbegrep. Eller i deres bønn.

Folk flest her til lands – og i mange andre land – gir sin stemme til Arbeiderpartiet og lignende! Og tenker at det er slikt som teller og monner. Og stempler sånn sett sitt eget vitnesbyrd. Et groteskt tidsdokument. Makt og egoisme nedenifra gjennom LO – og makt og egoisme ovenifra gjennom NHO. Alles kamp imot alle! Splitt og hersk!

Tannlegen for Idun var fort unnagjort og derefter kjørte vi til politistasjonen i Haugesund – hvor jeg fikk snakke med Alvseike – en halvtimes tid. Idun og Alfredo ventet i bilen som stod på 15-minutters fri parkering.

Det er lite eller ingenting han kan gjøre i eller med saken, som jeg forstod ham. Hvis vi derimot anmelder noen så kan deres jurister se på saken. Bare å tipse eller varsle er ikke nok.

Han hadde ikke satt seg godt inn i saken, men bare lest papirene vi la igjen til ham. Data-CD-n hadde han ikke lov til å sette inn i datamaskinene der, så vidt jeg forstod ham, av frykt for datavirus. Det lille vi fikk snakket om saken var ikke meget, - men litt.

Jeg fortalte at vi ikke bare var og er bekymret for oss selv, men også meget bekymret for andre som blir utsatt for Barneverntjenesten i Vindafjord kommune – eller som også har vært utsatt for de.

Han foreslo blandt annet at vi selv kom oss ut av saken før vi gjorde noe videre med den. Å berge oss selv først. Han forstod at det å politianmelde kunne virke som en provokasjon og at det kunne gå enda mere prestisje i saken. Når jeg nevnte for ham at jeg også tenkte å publisere hele saken i bokform, samt på Internettet, etc., så sa han at også det og at jeg snakket om slikt kunne virke meget provoserende.

Han foreslo også at jeg tok kontakt med Iren Hebnes, barnevernlederen, for å foreslå et møte – og der fremlegge vår bekymring. Det virket som han kjente til henne eller hadde snakket med henne – og hadde fått inntrykk av at hun virket grei. Jeg fortalte at de ikke engang hadde besvart eller estimert vårt klagebrev – og ikke heller vårt ønske om at saken skal være helt og holdent offentlig tilgjengelig. Og fortalte så vidt litt om den usaklighet, løgnaktighet, lovstridighet og trakassering vi var blitt møtt med og behandlet med. (Som de iøvrig vel kommer til å unnskylde og betegne som Saksbehandlingsfeil, - for å slippe lettere unna! For å slippe mest mulig helt og holdent unna! De er seg nok denne sin Nødutgang meget bevisst, - som en mulighet verdt å satse alt og hva som helst på.) Jeg sa at de nok er interessert i å avslutte saken, som også Jens Tveit flere ganger har gitt uttrykk for, - men at de ønsker å gjøre det på sin måte, for å slippe å tape ansikt, for å slippe å unnskylde seg, for å slippe å stå til rette for sine ugjerninger, osv. Det virket også som at han kjente til Jens Tveit, som han betegnet som 125 % ærlig og pålitelig og respektert. Jeg sa at det også var av den grunn jeg hadde spurt om hans hjelp i saken.

Jeg tenkte straks på at fru Ødegård hadde omtalt og betegnet Jens Tveit som 200 % pålitelig og ærlig og respektert. Og at det likevel klart synes som at han har lurt oss og løyet for oss, - og at han vel også selv nokså sikkert skjønner at dette fremgår av selve Saksdokumentasjonen, av Dagboksnotatene – som han selv underveis har hatt tilgang til og på så forskjellig vis har forholdt seg til og reagert på. Det er vel flere som har fulgt med i saken som skjønner såpass nu. Men hvorfor han gjorde det, er for meg ganske så uforståelig, enda.

Jeg ser heller ikke fullstendig bort ifra at jeg i dette trekker forhastede slutninger nu, - og skal fordøye enda mye mere på det. Uansett tilgir jeg selvfølgelig Jens Tveit. Det er nærsagt kanskje heller ikke nødvendig, for jeg føler ikke noe som helst sinne eller dårlig av noe slag overfor ham. Og jeg ønsker også å tilgi hva han har gjort – når og om han angrer. (Det er kanskje likesom når det gjelder Balder.)

Jeg har nevnt det for noen underveis at jeg uvilkårlig er som en slags lokkemat. Som lett, uten på noen som helst måte å provosere, men bare i kraft av all slags uskyld, kan lokke tilstedeværende mørke krefter til å våge seg, frem imot lyset – for der å forstenes! Jeg antydet det også for Jens Tveit nu sist, da han var her, da jeg brukte ordet lokkemat. Og jeg syntes jeg så at han reagerte med en slags indre frykt og uro – og forståelse.

Jeg undret efterpå meget på hvilke saker politiet griper inn i uten anmeldelse? En politianmeldelse er vel iøvrig slik at den fort involverer Rettssystemet? Og Rettssystemet i Norge er vel i hovedsak et slags leketøy for de med makt!? Hvilket det er langt flere enn meg som har erfart. De som enda ikke har erfart Rettssystemet i Norge er vel de som er mest tillitsfulle overfor det?

Og om det er slik at byråkratiet og forvaltningen i det store og hele er beskyttet ved noen slags uskreven lov og immunitet i forhold til lov og rett? og Rettssystemet?

Dyrevern og Barnevern. Offentlige greier, - forsøk på å forbedre velferdssamfunnet. Noen melder ifra til Dyrevernet om for eksempel en sau som mishandles eller ikke har det bra, - og Dyrevernet skyndsomt griper inn for å redde unna sauen og rette opp forholdet. Lignende ment fungerende når det gjelder Barnevernet.

Men Menneskevernet, - hvor har vi det? Når noen for eksempel trakasseres av offentlige arbeidere så som Barneverntjenesten? Enda ingen steder som helst!

Saksbehandlingsfeil! Jens Tveit nevnte noe om at det er mulig for alle å gjøre en glipp eller flere glipper. Og det er det jo. Men det er i dette tilfellet absolutt ikke hverken snakk om glipper eller saksbehandlingsfeil, - hvilket fremgår med meget stor tydelighet av sakens dokumentasjon. Og som Trude så riktig sa: En glipp i feil øyeblikk – kan for eksempel bety en beibi som faller ned og dør! Forskjellen på liv og død, og svært så meget for den og de det gjelder.

Efterpå var vi ikke stort annet enn innom Lidl og handlet noe dagligvarer – og kjørte hjemover igjen. Vi måtte være hjemme igjen nokså tidlig, for Frøydis skulle delta i konsert i Ølen og ville kjøres. Konserten, med Mozart i 250 år som tema, begynte klokken 18 og Frøydis skulle være der en halvtime før.

Vi kjørte dit til rett tid og deltok i konserten. Ikke Idun som deltok i o-løp i Bjoa, - og Gudmund, Alfredo, Mariel Rose og Urda Lilje var hjemme.

Balder var der også – og spilte fløyte, også et fint stykke med en original og vellykket vri. Jeg snakket ikke med Balder, bortsett fra at han spurte om jeg likte musikken, hvortil jeg sa ja, og han informerte om at det skal være Kystkulturdager i Vikedal og han også skal spille der. Jeg sa at det antagligvis ikke er av interesse nok for oss. Muligvis snakket Trude mere med ham. Jeg har ingen som helst interesse av å snakke med ham, - og fløytespillet, om enn det jo kan være fint, også naturligvis meget fint og dyktig enda, det hørte jeg allerede heller åndelig falskhet i heller enn uskyld, der det beveget seg bort vekk i landskapet og inn imot ensomhet og forvirring. Jeg er jo særskilt lydhør overfor mine egne barn.

Alle lar seg jo fort imponere av hans fløytespill og mange talenter. Og vil ha han nærmere seg. Og frister og lokker. Det skal mye til for å motstå slikt. Mye tillit og integritet.

Presten ifra Kristensamfunnet, i Hogganvik. Som kom her på torsdags formiddagen, invitert av Trude flere dagen før uten å informere eller spørre meg. Ble av Trude (via Idun og meg) tilsendt i en konvolutt Data-CD i dag.

Tyssebotn telefonerte på kvelden og snakket med meg en times tid. Jeg mest lyttet. Han hadde telefonert og spurt efter meg tidligere på dagen og sagt til Gudmund at han skulle telefonere igjen senere, på kvelden.

Han fortalte bl.a. om en del urett han og også andre har vært utsatt for, ifra offentlige arbeidere. Han sa også, hvilket jeg vet er riktig, - at en alene, uten familie og nær støtte omkring seg, er en ganske så mye mere utsatt for risiko og fare.

Ser ut til å kunne bli en nydelig dag med sol. Det var nede i 2, 4 plussgrader Celsius her ute i natt.

Det ser ut til at det ble nokså overskyet, - og jeg har sovet en del av dagen. Var overraskende trøtt og klar.

Mormor telefonerte utmot kvelden, nylig hjemkomet Trondhjem. Forsinkelser på grunn av streik og greier. Måtte overnatte i Bergen. Fly ifra Bergen først i dag formiddag, til Trondhjem. Hun ville gratulere Stauda med 9-årsdagen i dag. To kattunger født i entreen oppe, hvor Alfredo sov. De har bursdag samme dag som Stauda.

Farmor telefonerte også. Hun ville også gratulere Stauda med dagen. Hun fortalte at Balder er skuffet over oss. Og jeg sa til henne at vi vet at det er slik han kjenner det, - som at det er han som må prøve å tilgi oss. Det overrasker på ingen som helst måte. Hun hadde også noe vanskelig for å forstå at det er han som har reist ifra oss – og ikke omvendt. Og hun visste ikke eller har ikke tatt på alvor at han har videregående hjemmeskole – som han nu har avbrutt, og også dermed nu blir stående og gående med færre ben og fattigere på muligheter. Hun trodde nærsagt som en slags Berit Molbosæter at det nu kan være og har vært riktig og viktig for ham å forsøke å sikre seg vitnesmål ifra noen slags offentlig skole, - for i det heletatt å få muligheter!

Forhastede slutninger i bøtter og spann, - ifra nærsagt alle og enhver! Iallfall ifra mange hold solid forankret i Arbeiderparti-ideologien. Til de grader!

Hadde forholdene for Balder fått fortsette som før, og ikke blitt avbrutt, så ville både han og vi på suverent vis ha vist verden hva vi og vår hjemmeskole er god for! Folk flest ville ha måpet av overraskelse, respekt og dyp beundring.

Det er imidlertid jo mange slags forskjellige mennesker som av mange slags forskjellige motiver forsøker å stimulere eller tilfredsstille sine personlige og sosiale begjær ved å fremstille seg selv og sin verden som bedre enn den annen parts tilhørighet og hjemsted, - og derfor som den selvfølgeligste ting av verden benytter splitt-og-hersk-teknikken og så forskjellig. For å lokke og lure den og de andre hen imot seg og sin verden og virkelighet. Respekt for den annen parts integritet og tradisjoner neglisjeres i slik egoisme. I sitt hovmods fortreffelighet foraktes eller forkastes den annen parts røtter og utfoldelse.

Farmor var trøtt og klar i dag, sa hun, - og ville ikke diskutere slikt nu. Jeg sa at det heller ikke er noe som helst å diskutere. Her hjemme samtaler og snakker vi mye om forholdene og saker og ting, - men diskuterer ikke. Det har vi aldri gjort.

Balder forventer respekt for å ha motbevist motpartens påstander om uselvstendighet, - for å ha sugd til seg motpartens simple forestillinger om frihet og selvstendighet. Klossmajoren!

Tiden er inne for at han kan oppdra resten av sin familie heller, - og overta farsrollen – og prøve å tilgi oss for at vi knapt har skjønt noe som helst. Han tror vi er for dumme og fikserte til noensinne å ha skjønt motpartens argumentasjon og ideologier!

Det ene forslaget ifra Alvseike i politiet i Haugesund i går, var at vi selv først nu forsøker å komme oss ut av saken før vi gjør noe videre. Jeg sa imot slutten av samtalen at jeg syntes det hørtes ut til å være et godt forslag, - og sa at jeg da vel nu i så fall må forsøke å være noe rundere og mildere. Nei, - ikke kompromisser, sa han høyt og bestemt. Jeg så på ham og smilte betenkt og undret og mumlet inni meg. Mumlet for meg selv om hvordan hvis ikke sterk tilbakeholdenhet og mildhet. Og at han skulle bare ha visst alt hva de har gjort og sagt! Og som de synes som troendes til!

Er vel forlik og forsoning i denne saken mulig uten kompromiss? Og er vel ikke det eneste mulige kompromisset i så fall at de får fortsette som før – som om ingenting var hendt? At de får fortsette å håndtere sine saker slik og lignende som de har gjort overfor oss?

Jeg forsøkte å forklare ham at dette med at Barneverntjenesten i Vindafjord kommune iverksetter en Undersøkelse (på inntil 3 måneder) over vår familie med Bekymringsmeldingen ifra Mattilsynet som eneste begrunnelse, - at dette er en alvorlig lovstridighet og kriminell handling. Hadde de på dette punktet og iøvrig i møtet i Vikedal tedd seg innenfor folkeskikken og sitt fagområde så hadde vi i det heletatt vært vennlige, høflige og samarbeidende med de. De overrasket og skuffet meget, - hvilket vi heldigvis var forberedt på at kunne komme til å skje i verste fall. Jeg tror nok ikke Alvseike skjønte alvoret i denne deres lovstridighet og i det videre forløp. Kanskje er det altfor stor romslighet ute og går i fortolkningen og forståelsen av lov og rett? Og altfor automatisk stor og blind tillit til offentlige organer og arbeidere?

Dette at Barneverntjenesten likevel ikke har avsluttet saken ifra sin side skyldes vel bare at de har skjønt at vi ikke har avsluttet saken ifra vår side. Og dette at de vil at det er de som skal avslutte saken – på sin måte. De vil med andre ord som et minimum at vi skal takke de og vise aksept og respekt, eller forståelse, for deres arbeidsmåte og metode. I det minste at vi skal gi de lillefingeren! Derfor er deres siste brev så vagt og fullstendig tilbakeholdent formulert og vil holde alle deres muligheter åpne, - som en tydelig trussel bak ordene. Og derfor gir de (jo forunderlig nok) uttrykk for at de ønsker å møte oss for å lytte til oss. De ønsker meget sterkt at vi skal inngå kompromiss med de. De anser det som eneste mulighet bortsett fra å ødelegge oss ytterligere. Fordi de anser muligheten for å innrømme sine feil som utelukket – og for farlig alvorlig.

Jens Tveit tror jeg nok kunne ha gitt de forhåpninger om at vi ville kompromisse, - og i alle fall stilt overfor risikoen og muligheten for ytterligere ødeleggelser og ugjerninger ifra deres side. Jens Tveit ønsket sterkt et forlik. Ting han sa til oss før påske kan også tyde på det. Han sa blandt annet at vi nu da måtte være forsiktige så vi ikke provoserte de til ugjerninger. Og han sa at vi for vår del helt sikkert ville slippe noen som helst kontakt med barnevernkonsulent Berit Molbosæter – og at vi ville slippe mere ubehagligheter. Og at vi bare skulle glemme alt det som var skjedd – og gjenopprette livet vårt som helt vanlig – og ikke trenger å bekymre oss noe som helst mere. Og han snakket om å tilgi – og om tilgivelse. På en måte tydelig nok som ensbetydende med å glemme det hele og alt som var skjedd.

Trusselen var i første omgang å opprettholde og å videreføre Undersøkelsen.

Deres vurdering og fortolkning av Bekymringsmeldingen ifra Mattilsynet var at den gav de ”rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for Tiltak”. Derfor – eller av andre personlige og hemmelige grunner de måtte ha i sitt følelsesliv – ville de Undersøke, i inntil 3 måneder. (Det hadde de, som det ifra deres side ble sagt i møtet i Vikedal, bestemt seg for allerede før de snakket med oss.) Og tar det for gitt at de har lov og rett til det, i strid med Barnevernloven. Dette særlig i utgangspunktet ønsker de å fastholde, - eller ikke å få fokus på. Hvis de skal iverksette Tiltak overfor oss, eller altså trusselen om Tiltak skal være reell og virksom, - så må de bare fastholde som sin rett og plikt å Undersøke i inntil 3 måneder. En rett og en plikt som heldigvis også, sett ifra deres side, folk flest tror at de har – uten betingelser! For alle er jo enige om at Barnevern er så viktig og riktig – og nødvendig! Og hva skulle vi vel som samfunn og medmenesker ha gjort uten den offentlige Barneverntjenesten?!

Vi så noen episoder av Albert & Herbert utpå kvelden. To svensker som ble populære også på norsk tv for noen år siden.

Hvorfor tenker og handler jeg ikke som folk flest når det gjelder det som skjedde med Balder, - i den grad det er sammenlignbart med det som skjer for familier flest? Det er mange meget gode grunner for det. For det første, så er vi ikke som folk flest – og det fordi vi tenker og handler mere gjennomtenkt og kvalitativt. Den måten folk flest takler og håndterer slike situasjoner og forhold på er det jo meget lett å se er dårlig og hva den har ført og fører til, - den er preget av egoisme og kortsiktig tenkning og forsterker og viderefører problemene. Og den svikter både ungdommen det gjelder og hans familie og samfunnet. Og Gud. Gud både i bibelsk, religiøs og tradisjonell forstand – og rent erkjennelsesmessig.

Motpartens ideologiske føringer går på sett og vis ut på at man skal respektere ethvert og alt som noen måtte finne på og at dette skal være og er normen og normalen – fordi en ikke selv skal være særlig sikker på at det en selv elementært erkjenner og står for er riktig, uten at en bekjenner seg til normen og normalen! Med andre ord en fullstendig ond og selvforsterkende sirkel av overfladiskhet og politisk eksistensialisme. Som jo tar sviket og mangel på pålitelige erkjennende evner som gitte forutsetninger og nødvendigheter i det sosiale liv!

Skulle jeg ha forholdt meg til det Balder har gjort som folk flest i vårt samfunn så vil nødvendigvis den dagen komme, med mindre han blir mere overfladisk og likegyldig, at han (og andre) med rette klandrer det som et meget alvorlig svik – og egoisme!

Det er i verdenslitteraturen og i Bibelen også mange gode fortellinger som forteller oss klart og tydelig om dette – likesom når det gjelder så mye annet, som folk flest enda glemmer og ikke enser fordi det er så mye annet som lokker og lurer til forvirring, løgn og egoisme!

Jeg er vant med å skrive og har skrevet lenge og mye. Det å skrive er i det heletatt en fin måte å skjerpe og å trene tankene, følelser, sindighet og bevissthet på. Jeg skriver som jeg snakker – og snakker som jeg skriver. Det som skrives og blir nedskrevet i beste mening blir bedre og lettere tilgjengelig for andre – og enda lettere å forstå, og å videreformidle.

Mange som ikke er vant med å tenke, snakke eller å skrive i ærlighet, uskyld og kjærlighet – oppdager fortere og lettere når de likevel skriver, i eftertanke – når de leser eller hører hva de har skrevet - sine egne synder og sin forvirring. Eller andre oppdager og avslører det lettere. Det de har skrevet den ene timen, dagen eller uken – visker de ut den neste timen, dagen eller uken, med viskelæret. Med angeren, - med foredlingen av seg selv og sin bevissthet.

En dårlig oppdragelse ifra omgivelsene nødvendiggjør i større eller mindre grad bruk av viskelæret, - for den som vil angre og forbedre seg selv. Og nødvendiggjør å trene bevisstheten, - i Ordet.

Ekte uskyld og dyp, inderlig ærlighet kombinert med troskyldig innlevelse derimot, er også helsebot i og for Ordet.

Temperaturen i natt nede i 4, 2 plussgrader Celsius. Sol og finvær på formiddagen, med sakte drivende store skyer på himmelen også.

Avisen Sør-Trøndelag, journalist Nakken der, telefonerte ved 10-tiden og spurte om å få snakke med meg. Deres redaksjon har tilhold i Melhus i Sør-Trøndelag fylke, ikke langt ifra Trondhjem og Skaun – i samme fylke og region. Han sa det gjaldt Internett-sidene til HUN hvor det som skjedde i Skaun angående vår hjemmeundervisning var offentliggjort, også dokumenter unndratt offentligheten. Jeg sa at den saken angjelder jo har anledning til ikke å ønske dokumentene holdt unna offentligheten. Og at jeg håper at Skaun kommune-administrasjon en gang får dårlig samvittighet eller angrer hva de så helt og holdent uberettiget utsatte oss for den gangen. Nakken sa at avisen Sør-Trøndelag nu har tenkt å skrive om hvorfor denne saken og disse dokumentene enda ligger der åpent for offentligheten. Jeg sa at i løpet av alle disse årene har vi ikke hørt det minste som helst av beklagelse eller unnskyldning ifra Skaun kommune-administrasjon. Og at de sa til oss den gangen at å ha hjemmeundervisning for sine barn er både ulovlig og umulig. Vi sa at det hverken er ulovlig eller umulig, men at det tvert om er både lovlig og mulig, - og dermed så fikk vi gjennomgå på kryss og tvers! Omtrent alle og enhver, også de, vet nu i dag at det de sa den gangen ikke var sant, - og de kan lese om på Internett-sidene hva vi den gangen helt uskyldig ble utsatt for og måtte gjennomgå. Og i så måte at det er mange flere enn Skaun kommune-administrasjon som bør ha meget dårlig samvittighet. Jeg sa og at det er mange år nu siden disse Internett-sidene er oppdaterte. Nakken spurte om det kan være aktuelt for oss å flytte tilbake til Skaun kommune og Trøndelag. Det har jo Skaun kommune-administrasjon sørget meget grundig for at det ikke er, svarte jeg. Nakken spurte og om vi fortsatt har hjemmeundervisning for våre barn, og hvor mange barn vi har, - og jeg sa at det har vi – og vi har aldri hatt noe som helst annet. Og at det er 9 barn.

Jeg spurte og om Nakken kunne tilsende oss et eksemplar av avisen når saken kommer på trykk, - og det lovte han.

Jeg sier til Trude at vi også må anta at Barneverntjenesten i Vindafjord kommune kan ha tatt kontakt med Skaun kommune-administrasjon. At det kanskje er rart om de ikke har gjort det. Fordi de vet at de ønsket oss vondt.

Og at Barneverntjenesten i Vindafjord kommune absolutt ikke ønsker denne saken nu offentliggjort.

Jeg tenker og sier også at den kronologiske Saksdokumentasjonen i denne saken nu faktisk er en meget interessant og spennende liten bok. Også en meget meget spennende kriminalroman, - ifra virkeligheten. Av meget stor interesse for veldig mange! Den kan faktisk fort og lett komme til å bli en meget populær og kjær bestselger, - ikke bare her til lands! Og den stadig stigende interessen for det som angår menneskeverdet og de felles-menneskelige verdier – som i alt dette belyses og omtales på så mange og aktuelle måter – gjør den enda mere spennende og interessant for svært så mange mennesker som har mye mere avanserte og / eller hungrende krav til litteraturen.

Det er ikke bare det at jeg er meget vant til å skrive og beskrive, men jeg er også sjeldent meget belest og bevandret i verdenslitteraturen. Særlig den mest vesentlige og dypt respekterte verdenslitteraturen, ifra verdens tradisjoner og kulturer. Med mine særdeles mange og dyptgående interesser. Sikkert ikke noe minus.

Presten ifra Hogganvik som Trude tok kontakt med og som virker i Kristensamfunnet var nokså ung, - og sa nokså direkte at han mente at apostelen Paulus ikke bør taes særlig alvorlig. Et populært og alminnelig synspunkt, fordi Paulus er så fyndig, sammenfattende og treffsikker. Krass og ubehagelig ofte i de sine øyne som ivrer efter å fastholde sine forhastede slutninger og babbelets overfladiskhet og forviring. Paulus var og er dog en av apostlene og ikke en utenforstående eller inntrenger. Særlig kvinner og barn i forvirring og opprør misliker hvor fyndig og sammenfattende Paulus uttrykker seg! Og tøffelhelter!

Han forsøkte også å bortforklare alvoret i hva Balder har gjort, - med å si at slikt noe i vårt samfunn nu er så vanlig og alminnelig! Som om han ikke vet noe som helst om hva Salomos ordsprog og hele det Gamle testamentet sier om slikt, - for eksempel i 5. Mos 21, 18: ”Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham” ... osv.

Og som om han ikke vet noe som helst om hva Jesus sier hos evangelistene i Nye testamentet om slikt!

Og som om han ikke vet noe som helst om hva profetene og apostlene sier om slikt! Som for eksempel Paulus i sitt brev til efeserne, 6, 2: ”Du skal hedre din far og din mor, det er det første av de 10 budene som har et løfte.”

Jeg, Balder og Gudmund var iøvrig i Efesos i fjor på denne tiden. Byen Efesos stod på Paulus sin tid sentralt i hele Lilleasia, - områder i nuværende Tyrkia. Vi var der ikke særlig lenge, men kikket oss litt omkring før vi kjørte videre i vår velutrustede hytte på kjappe hjul. Den kristne menigheten der sine områder fra den gangen var vi også inne i, - men de kristne var det for oss nu i fjor ikke mye å se til. (Slik er det iøvrig jo ikke bare der!) Deres områder virket som tilsynelatende små og nokså ubetydelige. Men vi undersøkte ikke noe særlig videre. Nokså i nærheten var et nokså meget godt bevart stort, mektig og prektig tempelområde for Artemis. Jeg vet lite om de skjulte forholdene der i området, men området for Artemis var stort og prektig.

Vi var også en hel del i Grekenland, særlig i det nordlige Grekenland – nord for Athen. Der var vi blandt annet i og ved noen klostre og snakket med munker også. Paulus ble omtalt med stor og selvfølgelig respekt – og som en stor kristen og filosof. Og da lå det ingenting på selvfølgeligste vis i begrepet filosof som har med spekulasjon eller moderne akademisk eller babylonsk filosofi, - men bare uskyldig og troskyldig kjærlighet til visdom. Som også er hva det greske ordet filosofi egentlig betyr, - og fortsatt helt selvfølgelig betød i deres språkbruk.

Hele Bibelen – og de fleste gamle kulturer og tradisjoner – er på selvfølgeligste vis gjennomsyret av innholdet i det 5. av De 10 budene: Du skal ære og hedre din mor og far så det går deg godt og du får leve lenge i det landet som Herren din gud gav deg.

Bibelen, apostlene, Jesus og tradisjonene ville jo også ha vært dumme og upålitelige om de hadde sagt noe annet. Bare de overfladiske, forvirrede og umodne fyrtårn sier egentlig noe annet.

Videre: Jesus og de andre som snakker av kjærlighet og visdom sier at barna bare forlater sine foreldre under tre slags forskjellige forhold og betingelser. Det ene forhold er når de med sine foreldres velsignelse trer inn i ekteskapet og heles i og med sin hustru eller ektefelle. Og da forlater de ikke egentlig sine foreldre, men samarbeider og lever videre med de. Det andre forholdet det er snakk om er når de bryter det 5. av De 10 budene! Og det er galt. Eller hvis og når – og det er det tredje av forholdene: de må forlate sine foreldre i Krist sitt navn. Og det er rett og riktig!

Så enkelt og greit kan det beskrives som presten ifra Hogganvik og folk flest i våre omgivelser nu til dags er i så stor forvirring om!

Arbeiderparti-ideologien sin måte å gjøre tingene på og å forholde seg til tingene på, er ganske så annerledes enn den rette – og dreier seg om svik og kortsiktig egoisme. En slags kortsiktig og kortsluttet ”kjærlighet”, til seg selv. Eller i beste fall en slags hysterisk eller frenetisk kjærlighet som virker mot sin hensikt og som virker skadelig og ødeleggende. Av dumhet og uforstand.

Trude sier at presten kanskje ikke var så ung, - men kanskje eldre enn meg også.

Mere og mere fuktighet og regn ute inn imot kvelden i dag. Vi har mest gjort unna forskjellig slags småtterier ute og inne. Det ble også anledning til å sette på en film imot kvelden. The Good Earth – Den gode jord, - en gammel filmatisering av en roman av Pearl S. Buck, som handler om en bondefamilie i Kina.

Idun, Gudmund og Frøydis dro til o-løp i Bjordal i formiddag og var der til et stykke utpå dagen. Det hadde vært mange fremmøtte, både ifra Haugesund og Stavanger. Både Idun og Gudmund fikk hver sin førstepremie – og Frøydis, som i dag sprang alene, en god 5. premie. De hadde glemt å vekke Stauda.

”184 jenter under den seksuelle lavalderen på 16 år tok abort i Norge i fjor. Av dem var 45 under 14 år. Stiftelsen Amatea er den eneste i Norge som har abortrådgivning som hovedoppgave – og sykepleier og familieterapaut Målfrid Bergaplast sier til Aftenposten at det finnes 12 til 13-åringer som tar kontakt med dem for å få råd eller avklaring på om de virkelig er gravide. De tør ikke snakke om dette hjemme og mange fortrenger at de er gravide.”

Hvilket sier noe og litt om den seksuelle fikseringen i Norge i dag, som tilstrebes i en stor andel av befolkningen – og om omsorgssvikten, og om måten problemer og forhold løses på! Og litt om visse små aspekter av Arbeiderparti-ideologien i praksis. I landet Norge, et land med omkring 5 millioner mennesker, - omkring likså mange innbyggere som byen Athen i Grekenland.

Nyhetene i lokalradioen i går meldte at en jente på 18 år kvelden før igår var voldtatt på Karmøy ved Haugesund. Og at to jenter på 13 år ble voldtatt og mishandlet i Sverige omtrent samtidig. Den ene døde av mishandlingen. Det hadde vært en 6-åring til stede i samme leiligheten.

Småplukk – det vrimler av slikt - her nevnt som en situasjonsbeskrivelse av forholdene typisk for Norge og mange andre lignende land i disse tider. De større norske dagsavisene er hver dag stappfulle av slikt! Mitt inntrykk er at det er slik mange, også den offentlige Barneverntjenesten og de offentlige skolene i vårt land, bestreber seg på og arbeider for at det skal være. Et utsagn ifra min side som nok vekker sterke protester og irritasjon – hos alle de som nødig vil (men som burde) innrømme eller innse sitt ansvar og sin medskyldighet!

Har vel for eksempel Barneverntjenesten i Vindafjord kommune noe som helst med egentlig barnevern å gjøre? Jeg tror det er ganske så lite egentlig, - og at de er ganske så typiske for landet iøvrig når det gjelder den offentlige Barneverntjenesten, - og at hvordan de har håndtert vår sak også kan være nokså typisk, både for deres forhold til lov og rett, moral og etikk og medmennesket, de fellesmenneskelige verdier og menneskeverdet!

Unge uerfarne jenter ofte, som indoktrineres i offentlige skoler som stempler de som kvalifiserte for jobben, - forvirrede, dumme ungjenter som vil ha makt og som vil gjøre karriære – og som ofte hater og forakter ekteskapet, menn og så mye forskjellig! Jeg har selv i livets løp fått anledning til å bli kjent med flere av de personlig. At de mest uegnede søker seg til slike skoler og jobber har ofte forskrekket meg og vært mitt inntrykk.

Et arnested for menneskefiendtlighet og ondskap i samfunnet, - som så meget annet. Det blir ikke til av seg selv!

Det kan på flere måter virke som at de – helt i tråd med Arbeiderparti-ideologien - anser det som en viktig hovedoppgave å fjerne barndommen fra det norske samfunnet. Målet er godt på vei dessverre også nådd. Og få våger å protestere eller forsøke å realisere noe annet og bedre for barna, familiene og omgivelsene.

”Vi er så opptatt av fremtiden at det ... hindrer oss i å se nåtiden slik den er.” Denne uttalelsen, skriver tidsskriftet Vakttårnet for 15. mai 2006 (nr. 10, s. 26): ”Denne uttalelsen fra en amerikansk filosof er treffende når det gjelder mange barn, for en del er så opptatt av voksenlivets privilegier at de ikke ser fordelene ved barndommen før lenge efter at de er blitt voksne. Selv voksne tjenere for Jehova kan få et slikt tankemønster.”

Fordelene ved barndommen, som artikkelen sikter til, har Arbeiderparti-ideologien forsøkt fjernet såpass lenge og grundig – og erstattet med fremmedgjørende tvang og indoktrinerende fiksering – at barndommen for svært mange barn nu mangler og savner svært meget av naturlig lek, utfoldelse, virkelighetskontakt, ærlighet, uskyld, trygghet og trivsel! Den blir et slaveri i regi av svikere, løgnere, egoister og fremmede makter – som for mange barn gjør ønsket og håpet om å komme seg bort ifra barndommen desto større!

Adresseavisen i Trondhjem skriver forleden dag (24.05. 2006 s. 9) under overskriften ”Anbefaler den nordiske velferdsmodellen” blandt annet at, ifra Paris: Frankrike har mye å lære av den nordiske velferdsmodellen, fastslår finansmimister Kristin Halvorsen på besøk i Paris. Halvorsen (SV) brukte ministermøtet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i Paris i går til å reklamere for den nordiske velferdsmodellen, og Halvorsen er ikke i tvil om hvorfor. – Den nordiske velferdsmodellen er ikke bare rettferdig, den er også produktiv. (...)”

Samme dag skriver samme dagsavis blandt annet også, under overskriften ”Tilsto overgrep mot ti gutter” i et lite oppsett på forsiden: ”En 39-åring oppsøkte selv politiet og tilsto seksuelle overgrep mot ti mindreårige gutter i Sør-Trøndelag. Den yngste skal ha vært åtte år, de eldste 14 da overgrepene skjedde, og de fleste guttene bor i Trondheim. I går møtte mannen i Trondheim tingrett, tiltalt for overgep mot tre av guttene – en av dem er han onkel til. – Del 1 side 2.”

At han selv bekjenner sine synder er vel dog i de forferdelige skadene han har gjort rosverdig! Og hva med hans anger? Og hva med ofrene – og skadene?

Det står mere om saken under større overskrifter i samme avis del 1 side 2. Blandt annet at: ”Bare tre av de ti guttene som mannen selv har pekt ut som sine sexofre, er fornærmede i saken. De syv andre guttene har forklart seg i politiavhør, men har benektet at mannen har misbrukt dem.”

De syv andre guttene torde antagligvis ikke å innrømme og å bekjenne hva de har vært utsatt for! Det står også at mannen kom i politiets søkelys efter en barneporno-razzia: ”Allerede i 2002 kom 39-åringen i politiets søkelys. I en barneporno-razzia fant politiet 10 000 barnepronografiske bilder og 53 filmklipp med barneporno på mannens pc.”

Og at Statsadvokaten kritisere politiet – og anklager politiet for rotete og sendrektig saksgang i overgrepssaken: ”Fra mannen ga sin tilståelse i 2004 til rettssaken startet i går, har det gått ett år og ni måneder. Helge J. Kaasbøll mener det er for lang tid. – Årsaken må skyldes rot og feilprioriteringer fra politiets side, sier statsadvokaten. Han stiller seg også undrende til at politiet har avhørt de syv andre guttene som vitner, og ikke gitt de status som fornærmede. – Det burde politiet gjort. Selv om guttene har benektet at overgrep har funnet sted, er det fortsatt mulig å reise sak på vegne av dem. Forutsatt at de selv endrer forklaring. Men det bør skje før rettskraftig dom i denne saken, sier Kaasbøll.”

Jeg og Trude har erfart at hva som står i Adresseavisen kan være bortimot 100 % løgnaktig og usant. Men det er jo ikke dermed sagt at alt som skrives og slåes opp der er usant og løgnaktig! Jeg ville her bare kort nevne også dette. Og kan samtidig nevne, med fare for kanskje å få omtrent samtlige av landets dagsaviser imot meg og efter meg (i værste fall), at den økonomiske Statsstøtten til aviser, tidsskrifter, foreninger, litteratur, etc., efter mitt synspunkt bør fjernes helt og fullstendig! Likeså Statsstøtten til det norske landbruket, osv.!

Slik Statsstøtte med tilhørende søknadsordninger etc. brukes i hovedsak som kontroll og sensur for at Arbeiderparti-ideologien skal opprettholde og viderføre sin indoktrinering og menneskefiendtlige ideologi.

Samme dag i samme dagsavis under overskriften ”Fengselsbetjent dømt”, ifra Skien: ”En mannlig fengselsbetjent i Skien fengsel er fradømt retten til å jobbe som fengselsbetjent i all fremtid efter å ha hatt et seksuelt forhold til to kvinnelige innsatte. Fengselsbetjenten ble i Skien og Porsgrunn tingrett funnet skyldig i å ha misbrukt sin stilling overfor en av kvinnene, og for å ha hatt seksuell omgang med to innsatte under hans myndighet. Mannen må sone ni måneder i fengsel.”

Og en annen overskrift i samme dagsavis – samme dag: Døde i barnehagen: ”Kristiansand: En tre år gammel gutt døde tirsdag på sykehus efter å ha falt om under lek i en barnehage i Kristiansand. Treåringen ble fløyet til Sørlandet Sykehus Kristiansand, men livet hans stod ikke til å redde. Gjenoppliving ble iverksatt, men barnet ble senere erklært dødt på sykehuset.”

Jeg ville her nu bare nevne noen smakebiter ifra Norge vårt land pr. i dag – for å belyse og troverdiggjøre mitt perspektiv. Jeg kunne ha nevnt mange mange flere.

Til slutt her nu bare enda et lite oppslag i fra samme Adresseavisen – samme dag (s. 5 del 1): Slipp hønene løs: ”Trondheim: Mattilsynet går inn for å oppheve forbudet mot å holde fjærfe utendørs. Samtidig foreslår Mattilsynet at det, med unntak av stuefugl, skal stilles krav om registrering av alt fjærfehold i hele landet. På grunn av frykt for at fugleinfluensa skulle smitte fra villfugl, ble det fra 17. februar i år innført forbud i hele landet mot å la fjærfe gå ute.”

Eirik fortalte for noen uker siden at han hadde telefonert Mattilsynet for å høre om og når de skal oppheve det nevnte forbudet. Han hadde ikke fått noe bra eller tydelig svar som helst.

Jeg spør meg selv – og Trude gjør antagligvis også det samme – om vi nu efter hvert som tiden (og de 3 måneder) forløper kan forvente oss ytterligere desperasjon ifra Barneverntjenesten i Vindafjord kommune?! For å forhindre at saken kan offentliggjøres og at vi blir tatt på alvor.

At saken i sin helhet offentliggjøres kan de forhåpentligvis og trolig ikke på noe som helst sett og vis forhindre, - og vil de forhåpentligvis også innse og skjønne. Det beste var om de også heller ikke fryktet dette, - men heller besinner og beskikker seg nu snarest mulig. Det ville ha vært godt for meget!

Jeg er glad for at saken hittil ikke har involvert særlig mange andre. Jo flere sin dumhet og prestisje som involveres i saken desto verre kan det jo for vår familie sin del utvikle seg og gå! Kan vi ta det for gitt at ordfører Arne Bergsvåg enda ikke føler at han har prestisje å forsvare i saken? Og hva med Jens Tveit? Som kanskje bare, på sin måte – efter sin forstand, har forsøkt å få til forsoning, enighet og fordragelighet?

Skuffelsen og sorgen over hva Balder gjorde blir kanskje ikke så lett å leve med? For noen av oss?

For min del stort sett planting og jordarbeide jeg har holdt på med det meste av dagen i dag.

Temperaturen her ute i natt cirka nede i 5, 1 plussgrader Celsius. Ved 9-tiden er den oppe i ca. 11 plussgrader og det overskyede været er i ferd med å oppløse seg helt.

Ved 10.30-tiden er temperaturen opp i mere enn 17 plussgrader og solen skinner og varmer og småfuglene kvitrer. Iøvrig bare meget deilig fredelig og stille! Jeg sitter enda alene i stuen – og drikker svart te (blanding ifra Ceylon, India og Tyrkia) med hjemmedyrket etasjemynte Monarda og nyplukket blomstrende korsknapp.

Jeg skrev av i går kveld de to avisoppslagene med Idun og ungene fra forleden, om 17. mai-feiringen i Vikebygd. Det ene ifra Haugesunds Avis, 18.05. 2006. Og det andre fra dagsavisen og lokalavisen Grannar, 19.05. 2006.

Jeg og min familie har nokså ofte i årenes løp vært omskrevet og omtalt i dagsaviser og i massemediene. Ofte ufrivillig og også av nødvendighet, - og ofte mere eller mindre ukorrekt gjengitt.

Mest plante- og jordarbeide også i dag for mitt vedkommende. Mariel Rose og Urda Lilje plukker mye forskjellig ute nu om dagene. Også som de spiser på. Alfredo Ao også. De både lærer mye, opplever mye og koser seg meget godt.

Vi har også allerede begynt å høste av enkelte bladgrønnsaker og reddik-rot som ble sådd i Nedre Kolonihagen. Bare småtterier enda. Og vi sår og prikler stadig mere forskjellig.

Gudmund skjønner ikke helt hvorfor Balder også ble slik at han begynte å snakke mere og mere stygt om Bibelen. Det syns han var nokså underlig og uforståelig.

For meg er det ikke særlig uforståelig. Tvert om. Det hele gikk for seg temmelig så dramatisk fort i tiden efter møtet i Vikedal med Barneverntjenesten. Ikke så fort de første ukene, - men derefter meget fort. Balder har den samme egenskapen som sine søsken, - at han lærer utrolig fort og lett. Som for eksempel da han for et års tid siden – eller er det to år nu? – fikk høre at jeg hadde tatt beslutningen om at han skulle begynne å lære seg å spille med et helt nytt og fullstendig annerledes musikkinstrument via Musikkskolen: - fløyte. Det kom helt overraskende på ham og han undret på hvordan det skulle gå. Fra før av spilte han tangentinstumenter og gitar. Jeg sa blandt annet at han kom til å lære både fort og lett og ville finne det både riktig og godt for seg. Allerede en uke efter at han fikk utlevert tverrfløyten kunne han spille på den, til musikklæreren ved den offentlige Musikkskolen sin store forundring!

Det er mye læring som tilsynelatende og umerkelig foregår likså utrolig fort og lett her i vår familie og hjemmeskole. For andre familier og mennesker – og også for Trude - er det oftest helt fullstendig ubegripelig.

Balder lærer meget fort – og sugde til seg, med fornemmelser og alt, alt hva han trodde de i beste fall forventet av ham – efter møtet i Vikedal. Det dreide seg om tillit, - og tilliten til sin far, til sin familie og til sin hjemmeskole gikk fullstendig fløyten! Ble temmelig så plutselig borte vekke og erstattet med noe annet. Med det annet som han dypt og presis fornemmet og forventet.

Hvorfor hører vi nu ikke mere ifra damene der i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune? Er det Jens Tveit som advarer de og stagger de? Har han fortalt de at vi er bare lokkemat?

Eller håper de nu som et siste håp at saken kanskje bare kan bero, - til inn i ingenting?!

Jeg hadde håpet at også vei-bygger-prosjektet her hjemme nu i disse dager skulle gå fort. En enkel traktorvei for tilgang til skogen her på eiendommen, planlagt i samråd med skogbrukssjef Ole Vasstrand straks efter at vi flyttet hithen. (Ja, allerede før også.) Men også det er nu helt nedprioritert. Så mange omprioriteringer på grunn av de uforutsette ubehagelighetene som har skjedd! Vi kan ikke late som at ingenting har skjedd. Minst av alt jeg. Og det som har skjedd har selvfølgelig gjort et dypt og rystende inntrykk på de andre her i familien også. Skaden har også kostet betydelig med både tid og penger, - nettopp fordi vi ikke later som om ingenting har skjedd, - men forholder oss til det på så forskjellig og også tilsynelatende umerkelig vis. Og naturligvis i langsiktig perspektiv.

Den videre håndteringen av tømmeret blir også kraftig nedprioritert. Endog det videre ved-arbeidet, med all veden vi i vinter saget opp, stablet og forlengst tørket, som skal inn i vedskjul og lignende, hvor særlig ungene er medvirkende i fraktingen av veden, går tregt og sent. Og noen sement-arbeider jeg skal ha gjort unna i Ildhuset og ute, - også nedprioritert og tilsidesatt. Bare siste fase i dette arbeidet koster noen penger, - og de pengene blir nu heller brukt annerledes, - annerledes av hensyn til familiens velbefinnende oppi alt det forferdelige som har skjedd.

En av dagene må jeg for eksempel heller tilsende Dokumentasjonen i denne pågående saken til Sven Villy Sandnes, og til Finn Jarle Sæle. Slikt noe koster også, - mest av alt i form av diverse forberedelser som tar tid og penger.

Jeg er meget vant og fortrolig med å tenke og å planlegge langsiktig. Det må en jo for eksempel være for å plante frukt-trær som apeskrekk (Araucaria araucana, hann- og hunn-planter), som bruker omkring 40 år før de gir frukt. Vi utplantet det første i 2003 og de to neste i 2004 – og tenkte kjøpe og utplante enda fem eller seks til. Da blir det til sammen en passende bestand for forholdene her i landskapet og for vår familie på omkring åtte eller ni trær av apeskrekk.

Jeg skulle for eksempel også ha omgjort og endret mobil-telefon-abonnementet vårt, til noe langt billigere og mere egnet. Nedprioritert. Likeså med avtalen vår med Thorn. Nedprioritert. Osv. Ting og tanker må om nødvendig somme tider skje noe hastig, - men ikke forhastet. Det er alvoret i den pågående saken med Barneverntjenesten i Vindafjord kommune som er mest påtrengende og krevende. Vi er tvunget til å forholde oss til denne alvorlige og faretruende saken – og kan og må bare forsøke å forholde oss til den ærlig, rett og riktig.

Ikke jeg, men Kristus i meg! Paulus var meget fyndig og treffsikker i så mangt.

Nedi 4, 3 plussgrader Celsius i natt – og klokken 8.30 på formiddagen nesten 17 plussgrader og mye solskinn.

For det meste planting. Jeg var en snartur inn til Haugesund og handlet. Postla konvolutter til Finn Jarle Sæle, Svein Villy Sandnes og Christian W. Beck med Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune – rlh, pr. 31.05. 2006.

Farmor telefonerte forleden dag og sa at hun kommer på besøk hit i begynnelsen av juni, antagligvis ca. 5. juni. Hun skal på besøk til noen av sine søsken underveis, og bruker noen døgn der først. Derfor passet det ikke så godt at mormor ble med. Mormor ville ellers gjerne ha vært med i bilen hithen nu med farmor, - men kommer derfor heller senere på annet vis.

Meget nydelig og godt vær. Temperaturen var mere enn 20 plussgrader og holdt seg på mere enn 17 plussgrader til bortimot midnatt, da gikk den nokså fort ned til 5 – 6 plussgrader.

Rosene ifra Jaksland ankom i dag med posten, ca. 40 roser – tilsammen ca. 4.000,- kroner. Og flere av de ble utplantet også i dag. Flere av villrosene falt ifra i innspurten, på grunn av en tilleggsleverandør som likevel ikke kunne levere – snakket jeg med Jaksland om i en telefonsamtale.

Imot kveldstid fikk vi besøk av en mann jeg ikke erindrer å ha sett før. Men han bor i Bjoa, altså ikke så langt her i fra, i nabolaget jo, og har barn i den kommunale Musikkskolen og kjenner til noen av våre barn sånn sett. Og sa at han hadde et meget godt inntrykk av våre barn – på så forskjellig vis. Han undret om vi kunne passe hans datter på 8 år i morgen, ifra 7-tiden til 17-tiden. Og jeg sa at det kan vi vel.