HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9805.htm

NYHETER 1998, MAI /

Presseklipp, etc.


 NYHETER | HUNs FRONT-SIDE / MENY | DAGEN OG NUET NU / OPPDATERINGER | DEBATT | GJESTEBOK | HJELPER1 | HUNs BARNE-SIDER |

HUNs NOTATER | HUNs OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-05, 1998 | HDA | THE END |



---
- 25.05. 1998, Dagen, 1/2 lederplass s. 3, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, utslitt gjenferd av rlh med de mange liv.)
 

Offentlig terror mot den lille mann

Av Finn Jarle Sæle, sjefred Dagen

       I VG fredag får vi presentert en sak som viser hvor langt forvaltningsdiktaturet er kommet i Norge. En familie i Asker må selge hele eiendommen sin etter mange års kamp.
       Hva er saken?
       Jo, familien hevet vinkelen på taket sitt med noen grader og fikk et rom ekstra på loftet. Eiendommen ligger på en usjenert øy. Huset er omgitt av høye trær som stadig vokser. Ingen i omgivelsene ville bli sjenert av den minimale endringen i husets arkitektur: Ifølge VG hadde de endog fylkesmannens tillatelse til endringen på huset.
       Men så grep kommunen inn.
       En liten familie fikk dagbøter på 800 kroner inntil de endret taket tilbake til det opprinnelige, til tross for at saken deres verserte i rettsapparatet. Selv om naboene samlet inn 60 000 kroner for å støtte familien, så kunne de ikke holde skansen.
       Nå selger de etter åtte års mareritt.
       Vi må spørre: Hvilken fullmaktslovgivning er det våre politikere har gitt når de kan utøve et slikt forvaltningsdiktatur mot den lille mann? De lovene må vi omgjøre. Vi trenger en borgerlig politikk for frihet.
       Vi må få en fundamental ideologisk diskusjon om samfunnsstyring og kommuneisme. Vi vil ikke at hver teknisk etat skal bli et mini-Brüssel basert på forvaltningsdiktaturet som vokser fram internasjonalt i dag. Det er skjedd den umyndiggjørelse av den lille mann ved Arbeiderpartiets styre. Det er tusenvis av historier om at kommunene ikke behandler borgere ut fra vanlig folkeskikk. Systemet går ut fra at vanlige mennesker er potensielle lovbrytere inntil vi har bevist vår uskyld. (HUN www-kommentar, rlh: Og det da å få mulighet for å bevise sin uskyld ble for mange år siden gjort bortimot umulig!) Det offentlige gjør seg til herre, istedet for å være tjener:
       Eiendomsretten er et hellig prinsipp i Bibelen og i Grunnloven og basis for demokratiet. Men den er faretruende uthult av forvaltningsdiktaturet. Det må reises en kamp for de grunnlovsmessige og bibelske prinsipper i samfunnsstyret. Vi har sluppet sosialismen mye lenger enn det som noen kunne tenke seg under den franske revolusjon, som slo fast eiendomsretten som et fundamentalt prinsipp. Den moderne kommuneismen har nesten avskaffet den.
       Eier du en bedrift, et gårdsbruk, en tomt, da skal kommunen lytte til deg, ha en dialog med deg og være en tjener for deg, hjelpe, tilrettelegge og foreslå, ikke herse med deg og ha den holdningen til deg at du må holdes på plass med en ovenifra og nedad-holdning og med vanvittige straffebøter dersom du prøver å få din rett.
 

***
--- HUN www / KOMMENTARER, HENVISNINGER, REFERANSER, ETC. :

-

***



- 19.05. 1998, Dagen, 2/2 lederplass s. 3, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, dødssliten rlh.)
 

17. mai og Schengen

Av Finn Jarle Sæle, sjefred. Dagen

       Vi har igjen feiret 17. mai. Og det er ingen tvil om at det er 17. mai-talene på bedehusene i Norge som sterkest holder oppe Grunnlovsverket.
       Det er her at noen våger å ta til motmæle mot alle forsøkene på å rive ned Grunnlovsverket. Norge er ulovlig innmeldt i Schengen, som er blitt del av EU. Grunnlovens paragraf 93 krever 3/4 flertall for å avgi suverenitet til overnasjonale organer på "et begrenset område".
       Men stortingsflertallet har frekt og freidig meldt oss inn i Schengen med simpelt flertall, og i strid med to folkeavstemninger: Det blir ikke riksrett fordi stortingsflertallet og flertallsmediene har sammensverget seg i en konspirasjon mot Grunnloven. Flertallet av våre jurister er også utdannet i den samme positivistiske skole.
       Denne konspirasjonen bygger på den mest latterlige påstand som fins, nemlig at en lov ikke skal leses etter sin bokstav.
       Hvem ville godta en påstand om at bokstavene i et gammelt skjøte ikke lenger gjelder? Ingen kan godta det. Da finns det ikke rett og rettferdighet lenger: Men når vi kommer til vår Grunnlov som gir oss skjøte på fedrelandet med nasjonal suverenitet, så stiller man opp en slik teori. Grunnloven er ikke det som er skrevet. Nei, det er den sinnsstemning som finns hos politikerne og domstolene til enhver tid.
       I jussen er dumheten opphøyet til den øverste norm på grunn av den positivistiske skole som har dominert faget i Skandinavia i hele vårt århundre. Det er gjort en idehistorisk studium av denne utviklingen i jussen som også skjedde ved de ledende amerikanske universiteter da utviklingslæren seiret i slutten av forrige hundreår:
       Før utviklingslæren ble anvendt i rettslæren, tenkte man at retten måtte forholde seg til uforanderlige normer. De fant man i Grunnloven og i den høyere rett, gitt oss i naturretten og i Guds ti bud. Det er denne rettsoppfatning som gjennomstrømmer Grunnlovsfedrene og Grunnloven.
       Så kommer utviklingslæren. Darwins lære bygger på fossilfunnene, som læren står og faller med, ifølge Darwins bok om artenes opprinnelse fra 1859. De ledende jurister gjør etter Darwin domstolenes avgjørelser til grunnlaget for retten. Rettsavgjørelsene blir en slags fossilfunn som alt utvikler seg gjennom til høyere og høyere rettsformer: Det finns ingen evige og uforanderlige normer:
       Dette er selvsagt det rene nonsens. Ut fra den positivistiske juridiske teori blir det altså rettsavgjørelsene, som preges av skiftningene i rettsoppfatningen, og ikke Grunnlovens uforanderlige normer, som er lov og rett.
       Denne forståelsen har ikke kunnet sette seg igjennom i den del av jussen som omhandler vanlige skjøter og eiendom. Folk vil aldri godta at bokstavene som var skrevet der, ikke gjaldt. Men i forfatningsretten har jurister og politikere fått boltre seg med sine darwinistiske apekattstreker:
       Derfor kunne politikerne melde oss inn i Schengen uten å bli stilt for riksrett.
 

***
--- HUN www / KOMMENTARER, HENVISNINGER, REFERANSER, ETC. :

-

***



--- TIL DAGEN / oversendes pr. fax 12.05. 1998!

Inderlig, hjertelig takk til dagsavisen DAGEN

med noen få ord ifra og på veien:

   DAGEN den eneste dagsavisen i Norge hvor det overfladiske ikke rår, -
og hvor Ordet har en nubbesjangs. Og hvor babbelet ikke er det rådende
og det tilstrebede.
   Alt dette og mere til ikke minst takket være sjefredaktør Finn Jarle Sæle!

   De andre dagsavisene i vårt land er næringsfattige og hensynsløse
og overveldende preget av Arbeiderpartiets homofili- og marxist- fascisme.
   Avisen DAGEN er noe fullstendig annet og kvalitativt selvstendig i så måte,
som tidvist - og i en understrøm - flommer over av Ordets poesi, særdeles
representert av sjefredaktør Finn Jarle Sæles hensynsfulle og sterke hånd.
   At avisen DAGEN blir hudflettet og fortiet av mange sier mye om mangt,
men for de fleste av oss som har funnet frem til og har tilgang til denne dette
nasjonale skattkammer i vårt land, er avisen DAGEN en stor og befriende
berikelse i et samfunn så okkupert og besatt av Fanden og hans skjøgetøs
Babylons nærsagt altoverskyggende makt, og deres åpne og tildekte forakt
for menneskeverdet og Ordet!

   For mitt vedkommende - og mange som enda ikke har oppdaget den, men
som trenger den - er avisen DAGEN den eneste dagsavisen av aktuell interesse,
- og da ikke sagt fordi jeg ikke kjenner godt til de andre dagsavisene i vårt land; -
men de er så overfladiske og forflatende og skravlende og hensynsløse at det ikke
er eller kan bli (uten fullstendig metamorfose!) stort annet enn grøss og gru!

   Dette nu bare litt av alt jeg og min familie så gjerne vil ha sagt om dagsavisen
DAGEN, - men et sted må man begynne!

   Med beste hilsner og ønsker og forhåpninger
   ifra Rune L. Hansen og familie!

Avs. :
 Rune L. Hansen,
 N-5520 Sveio.
 Tlf.: 52 74 08 64.
 Fax: 52 74 04 35.
 

***



- 09.05. 1998, Dagen, s. 2 / mening / skolen / synspunkt, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Maktspill om Den norske skole

Av Christian W. Beck, 1.aman. i pedagogikk ved Universitetet i Oslo

    Det pågår et maktspill om norsk skole. Spillet foregår for det meste i de lukkede rom eller i de innviedes korridorer. Foreldrene til alle barna i skolen blir ikke spurt. Det er nesten ingen offentlig debatt om temaet. De fleste vet ikke hva som foregår. Noen tier bevisst og andre skjønner ikke alvoret. Det gjelder den nye opplæringsloven som skal opp i Stortinget før sommeren.

    Reform-97 forandret norsk grunnskole. Men opplæringsloven er viktigere. Her er de rettslige bindingene og det juridiske verktøyet staten skal styre skolen etter. Skolen har ikke lengre noen nasjonal læreplan. Hele L-97 på 344 sider er vedtatt som en forskrift til denne nye opplæringsloven. Den blir styrende for innholdet i offentlige skoler, private skoler og for privat opplæring i heimen som hjemmeundervisningen nå skal hete.
    Hva dette vil bety har hjemmeundervisere i Alta allerede fått erfare. Der blir det, i en rapport om en 6-årig hjemmeundervist elev, påpekt vanskeligheten med å tilstrekkelig få ført tilsyn med den moralske undervisning foreldrene skal gi i samsvar med L-97. På vegne av staten fører kommunen altså moralsk tilsyn med hjemmene.
    I gjeldende skolelov er det undervisningsplikt. I den nye snakker en om "plikt til offentlig grunnskoleopplæring" og unntak fra denne. Da har man gått over til skoleplikt. Et avgjørende demokratisk prinsipp står for fall. "Tilsvarende undervisning" er i dag sidestilt med den offentlige skoleopplæring. Utdanningsministeren sier at vilkårene for å drive hjemmeundervisning ikke skal bli forverret. Men nå skal tilsvarende undervisning degraderes til unntak fra en skoleplikt.
    Men det skal bli verre. Tilsvarende undervisning er i dag private skoler og hjemmeundervisning. Nå skal private skoler som ikke følger privatskoleloven (på kort tid kan det bli mange slike) og hjemmeundervisningen inkluderes som varianter av skoleplikten. Hjemmeundervisning blir da statsskole i hjemmene og skal kontrolleres etter et i loven skjerpet tilsyn. Tilsvarende undervisning som unntak fra offentlig grunnskoleplikt skal bare være private skoler som følger privatskoleloven og får statsstøtte.
    Private skoler som følger privatskoleloven er unndratt den nye opplæringsloven står det i flere bemerkninger til lovens paragrafer. Store grupper av friskolefolk både i kristne skoler og i steinerskolene tror da at alt er i orden. Loven for den gjennomstyrte utdanningsmaskin gjelder ikke dem. Regjeringen slipper da disse, mange fra egne rekker, som brysomme kritikere.
    Men privatskoleloven har en "link" til den nye opplæringsloven. Slike skoler må godkjennes av departementet. For å være berettiget til tilskudd må de "følge lov om grunnskolen" står det i privatskolelovens revisjon av paragraf 26. I dag er praksis at privatskoler, for å få statstilskudd, blir vurdert med forskriften om L-97 som mal. Unntak i de forskjellige fagene bestemmes som enkelt vedtak. Departementet har ikke på noen måte signalisert en ny praksis med ny opplæringslov, snarere tvert imot. De som tror noe annet bør våkne opp!
    I løpet av flere år er stillingsinstruksene for utdanningsdirektører i fylket, skolesjefer i kommunene, rektorer på de enkelte skolene og for lærerne i klasserommene forandret slik at det hele skolevesenet nå er en entydig pedagogisk og juridisk kommandolinje fra staten og departementet til elevene i klasserommet. Det forundrer meg at de enkeltmennesker som utfører disse oppgavene ikke oftere snur sin lojalitet mer til barna og deres foreldre, selv om de da skulle komme i konflikt med systemet. Noe sivil ulydighet er i dag opplagt nødvendig for å få en bedre skole. Når en snakker om foreldremedbestemmelse i skolen styrer og i kommunale og regionale utviklingsråd er dette en frekkhet mot foreldrene. Dette er nye supperåd. Foreldrene er ikke med der hvor avgjørelsene taes.
    Medbestemmelse forutsetter en selvbestemmelse. Til nå har foreldrenes selvbestemmelse juridisk ligget i undervisningsplikten. Foreldrene har kunnet velge noe annet enn det staten tilbyr dem. Nå når ønsket om tilsvarende undervisning eksplosivt er i ferd med å øke, blir dette vanskeligere og det de blir tilbudt er enten identisk med statsskolens innhold eller gjennomkontrollert av staten. Medbestemmelse uten selvbestemmelse er umyndiggjøring, og koblet til skoleplikt blir det tvang.
    Det forslaget til ny opplæringslov i odelstingsproposisjon 46 1997-98 er nærmest et perfekt styringsinstrument for Arbeiderpartiets ønske om statlig skolemonopol hvis de skulle få regjeringsmakten. En kan lure på hvordan en regjering og et departement som blir ledet av folk fra et parti som ideologisk lenge har forsvart friskoler og foreldreretten, på denne måten kan ende opp som et forretningsministerium for APs skolereformer på 90-tallet og en sosialdemokratisk skolepolitikk.
    Er presset fra byråkratiet for stort? Vil de unngå å støte AP fra seg før behandlingen av statsbudsjettet for 1999? Blir skolepolitikken ofret for regjeringsmakten? Eller har vi å gjøre med et kristent sosialdemokrati som faktisk ønsker denne, av staten gjennomstyrte, skole. Uansett er det regjeringen som har hovedansvaret for hvilken skolelov vi får. Valg av samarbeidspartier på Stortinget er avgjørende. Lovforslaget som foreligger er en katastrofe for norsk skole.
    Med debatten om hjemmeundervisningen kom undervisningsplikten igjen på dagsorden som demokratisk nødvendig. Hjemmeundervisning har vist seg å være en egnet undervisning for noen, men er kanskje mest et maktmiddel for mer foreldrestyring, mangfold og frihet i skolen. Man ser ut til å være enig om at "entrepenørskap i skolen" er bra. I følge den kjente norske sosialantropolog Fredrik Barth gjør entrepenøren valg og risker. Det sier seg selv at dette er uforenlig med en detaljstyrt statsskole.
    Mange foreldre og lærere med, ikke bare på Osterøy i Hordaland, men i hele Norge, har fått smaken på at frihet og foreldrestyring og litt kamp med myndighetene utløser et enormt engasjement og stor kreativitet. De har erfart at over en rimelig ressursstandard er det dette og ikke enda mer ressurser som gir en god skole. Dette bør regjeringen merke seg.

***
--- HUN www / KOMMENTARER, REFERANSER, ETC. :
 
 

- 04.06. 1998, Dagen, forsiden + s. 6, torsdag : "Kraftige reaksjoner på forslag til opplæringslov: Foreldre starter privatskole" / "Reagerer kraftig på innskrenket hjemmeundervisning: Starter privatskole", av Thor Christian Skavlem. NB!

- 04.06. 1998, Dagen, s. 2 / menneskerettigheter / synspunkt, torsdag : "Ny opplæringslov", av Olav Aasland og Bjørn Lende. NB!

- 04.06. 1998, Dagen, 1/3 lederplass s. 3, torsdag : "Fra undervisningsplikt til skoleplikt", av Finn Jarle Sæle, sjefred. NB!

***


 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 09.05. 1998, Dagen, s. 5 / nyheter 2:1, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Gjennomfører kurs i hjemmeundervisning

Foreldre fra flere skolekretser i Osterøy kommune satte seg i går på skolebenken for å få innsikt i hvordan hjemmeundervisning kan gjennomføres. Dette opplyser medlem av Tysse foreldreråd, Solveig Hanstvedt.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM:  Flere grendeskoler i Osterøy er av Osterøy kommunestyre vedtatt nedlagt til fordel for bygging av sentralskole. Reaksjonene har vært sterke.

Eget alternativ

Foreldre i Mjøsdalen skolekrets utarbeidet et skolealternativ med lokalpedagogisk pedagogikk, etter råd om hjelp fra blandt andre førsteamanuensis Christian W. Beck og høyskolelektor Marta Straume. Dette opplegget er nå innsendt til godkjenning av departementet. Nå har også foreldre i Tysse skolekrets gjort det samme. Dessuten arrangeres det nå i helga hjemmeundervisningskurs for foreldre.
    Innledere er førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo, høyskolelektor Marta Straume ved Lærerhøyskolen NLA og hjemmeundervisningsfar Per Ola Hovd. Sistnevnte er fra Mosvik i Nord-Trøndelag og driver med hjemmeundervisning. Temaene blir "Hjemmeundervisning som fenomen og samfunnsfenomen", "Juridiske og rettslige forhold vedrørende hjemmeundervisning", "Hjemmeundervisning og tilsyn" og "Erfaringer med å drive hjemmeundervisning". 20 foreldre er til nå påmeldt, men antallet påmeldte kan bli en del høyere.

Flere grunner

    - Den søknaden om privat skole som vi har sendt til departementet, bygger på et lokalpedagogisk opplegg der foreldre trekkes mer inn i skolen enn i dag. Dette er en grunn til at vi arrangerer dette kurset, sier Hanstveidt og fortsetter:
    - Selv om barn skal gå på en vanlig skole, er det viktig å ha litt bakgrunn i hvordan man kan følge opp barna. En tredje grunn til dette kurset er at foreldre har gitt uttrykk for at de er litt usikre og tror at de har lite å bidra med i forbindelse med hjemmeundervisning. I praksis viser det seg at de fleste er godt utrustet til å drive med hjemmeundervisning selv om de ikke har lærerutdannelse eller lignende utdannelse, sier Solveig Hanstvedt.
    Hun viser også til at man gjennom dette kurset vil vise politikere at et eventuelt alternativ kan være hjemmeundervisning dersom departementet sier nei til søknadene om private skoler.

***


 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 08.05. 1998, Dagen, s. 3 / lederplass 3:3, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Sex-gudens pris

Av Finn Jarle Sæle, sjefredaktør

    Nitten prosent av norske jenter og 10 prosent av norske gutter er utsatt for seksuelle overgrep mens de vokser opp. Sexguden har skapt et eget norsk oppvekstmiljø. Nå har vi fått tallene på bordet i en fersk undersøkelse som ble presentert på nyhetene i går.
    Det er bare å kjøre på med mer porno og mer dyrkelse av homofili.
    En av 10 jenter under 20 år er utsatt for alvorlige seksuelle overgrep fra jevnaldrende. Forskeren har fulgt jenter fra de er 13 til de nå er 23. 5-7 prosent utsettes for incest og incestlignende overgrep.
    På Dagsnytt-NRK i går nevnte forskeren spesielt russefeiringen.
    Her har vi enda grunn til å forlenge eksamensfristen til utpå sommeren og få vekk den delen av uvesenet.
    Seksualiteten er en av de største byggende krefter dersom den temmes og kanaliseres inn i kjærlighet, ekteskap og ansvar for familien.
    Budskapet om at driftene bare skal slippes løs, er løgnen som må ta ansvar for misbruket av barn. Den må også ta ansvaret på et drap på småbarn (16 000 aborter) som får Herodes til å bli en uskyldig statist.
    Som kristne og som kirke må vi tørre å konfrontere driftsideologene.

***
--- HUN www - KOMMENTARER, HENVISNINGER, ETC. :

rlh, 08.05.1998 : Tallene det ifra forskerens side er meget høye og alvorlige. Dog er jeg for min del likevel sikker på at de er altfor lave! Forholdene mht. dette det er snakk om og forsket på er i virkeligheten enda mye mye værre! Det vil den som har fortrolighet blandt ungdommen i disse dager kunne finne ut av - og særlig i byene. Men tross alt er saksforhold på gli til å komme frem ved hjelp av slik forskning, - også for de iblandt oss som er så "svaksynte" og tykkhudede at slikt ikke blir lagt merke til! Jentene er enda værre utsatt for forskjellige slags overgrep og fristelser - pr. idag - enn guttene, - og jeg tror at anslagsvis kanskje 7 av 10 jenter på under 20 år har vært utsatt for eller involvert i diverse alvorlige skjebnesvangre forhold. Og det tar til for de fleste av de i 14-15-årsalderen, - men for ganske mange av de også tidligere, og også langt tilligere for en hel del av de! Overfor og til voksne misliker de fleste av de sterk å fortelle om hva de har opplevd eller har vært utsatt for, - bl.a. jo for at "alt" (i deres omgivelser) tilsier at alt er som normalt, - og også mht. fortielsene. Protester kraftig og definitivt på det som skjer, jenter og gutter!!!

*
 

***


 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 05.05. 1998, Dagen, s. 2 / mening / skole / synspunkt, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Skolepolitikk og partipolitikk

Av Marit Elisebet Totland, statssekretær i KUF

Kommer! (Selv om det er svært så kjedelig å skrive av så mye ekkelt bla bla!)

 
***


 TIL TOPS | THE END |||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


---
-
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

***
 
***


 TIL TOPS | THE END |||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww