---- dato
denne side / måned:
---- 1. –
2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. –
8.
– 9. – 10. – 11. – 12. – 13. –
14. – 15. - 16. -
17. -
18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. -
30. - 31. ----
-----
---
April 2008 - Dagboks-notater, rlh, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
---
--01--
-- Dagboks-notater, tirsdag 01. april 2008, Vinberget:
Temperaturen 5, 3 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 12, 8 pluss-grader på det
høyeste her ute i dag.
Nokså veldig med viltert regn og overskyet
atmosfære i hele dag. Henimot midnatt imidlertid
stjerneklart.
---
Travelt i hele dag. Trude for tidlig med samme buss som
Gudmund. Vi andre her hjemme kjørte til Ølen og Haugesund
en stund efterpå.
Først imot kvelden kom vi hjem, noe slitne alle
sammen. Hvorfor så slitne er kanskje ikke så lett å
si?
Det ble nokså tomt i hele butikken i Ølen og
langt omkring oss da vi var der. Nokså likeså i hele den
store butikken i Amanda-senteret i Haugesund. Jeg vet ikke hvorfor.
Gjør meg ikke særlig mange tanker om det heller.
Jeg tenkte mere på fremtidige begivenheter.
Også for Haugesund og Haugalandet. Og også på
begivenheter og hendelser i fortid.
Blandt annet på følgende som jeg leste i avisen Dagen Magazinet for onsdag 26. mars 2008: ( ekstern ):
"Da Jesus var på vei til Golgata fulgte en stor
mengde av folket ham, blandt dem noen kvinner som slo seg for brystet
og gråt over ham. Men Jesus sa til dem: "Jerusalems døtre!
Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn."
Lukas 23, 28."
---
Salmene 7, 9 - 18:
Herre, du som dømmer folkene,
hjelp meg til min rett,
for jeg er rettskaffen og hel i min ferd. (10:) Gjør ende på de gudløses ondskap,
men la den rettferdige bli stående!
Du som prøver hjerter og nyrer,
du er en rettferdig Gud. (11:) Gud er mitt vernende skjold,
han frelser de oppriktige av hjertet. (12:) Gud er en rettferdig dommer,
en Gud som feller dom hver dag.
(13:) Sannelig, fienden kvesser sverdet igjen,
spenner buen og sikter. (14:) Men han rammes selv av de drepende våpen
og de brennende piler han gjør i stand. (15:) Se, han er svanger med ondskap,
har unnfanget udåd og føder svik.
(16:) Han har gravd et hull og gjort det dypt,
men faller selv i den graven han grov. (17:) Den udåd han har planlagt,
kommer over hans eget hode,
voldsferden rammer hans egen panne. (18:) Jeg priser Herren for hans rettferd
og lovsynger navnet til Herren, Den Høyeste.
---
*****
--02--
-- Dagboks-notater, onsdag 02. april 2008, Vinberget:
Temperaturen 5, 4 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.
Og ganske så godt og fint vær i dag. Høyeste temperatur her ute i dag 11, 6 pluss-grader.
---
Salmene 8, 1 - 10 {HVA ER ET MENNESKE?}
Til korlederen. Etter Gittit.
En Davids-salme.
[Gittit: kanskje navnet på en melodi.]
(2:) Herre, vår Gud, hvor hærlig ditt navn
er over hele jorden,
du som har utbredt din prakt på himmelen. (3:) Av småbarns og spedbarns munn
har du reist deg et vern mot dine fiender
for å stanse hver motstander som vil ta hevn.
(4:) Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
månen og stjernene som du har satt der, (5:) hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
et menneskebarn, siden du tar deg av det?
(6:) Du gjorde ham lite ringere enn Gud
og kronet ham med ære og hærlighet. (7:) Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter:
(8:) Sauer og okser, alle sammen,
ja, også de ville dyr i marken, (9:) fuglen i luften og fisken i sjøen,
alt som ferdes på havets stier.
(10:) Herre, vår Gud, hvor hærlig ditt navn
er over hele jorden!
---
Jeg er nok ikke den
første som har betvilt hvorvidt Fylkesmannen og Fylkesnemnden
holder seg til lov og rett.
Jeg begynner å få noe bedre oversikt vedrørende disse forholdene nu.
Fremskrittspartiet har klart og tydelig sagt at
Fylkesmannen og Fylkesnemnden ikke holder seg til lov og rett - og at de snarest
må nedlegges.
Det samme har partiet Demokratene også lenge sagt.
De vil avskaffe fylkeskommunen og med det de rettsstridige
Fylkesnemndene.
Demokratene sier at Fylkesnemndene strider imot den Europeiske Menneskerettighets Konvensjonen (EMK). ( ekstern ). I Norge er EMK inkorporert gjennom Menneskerettsloven
av 1999, ( ekstern ), som bestemmer at EMKs bestemmelser skal gis forrang
dersom de er i strid med annen norsk lovgivning.
Fylkesnemndene strider imot EMKs artikler - og retten til
en rettferdig rettergang er fraværende. Fylkesnemndene strider
blandt annet også imot Konvensjonen om Barns rettigheter ( ekstern ) - og også imot Forvaltningsloven. ( ekstern ekstern ).
Fylkesnemndene er så ulovlige i sin virksomhet som bortimot noe kan bli!
Demokratene sier blandt annet: "Strafferettslige forhold
er underlagt politi - og påtalemyndighet og de ordinære
domstolene. Og selv disse plikter å følge de
lovbestemmelsene som er underlagt
Menneskerettighetskonvensjonens artikler og tilleggsprotokoller, hva for
eksempel gjelder bevisopptak i retten.
Konvensjonen om Barns rettigheter samt EMK går klart
foran norsk lovgivning. Og Fylkesnemdene har ikke hjemmel for å fatte
strafferettslige vedtak, - det er de ordinære domstolenes oppgave og har
ingenting i omsorgsovertakelses-saker å gjøre."
Et forvaltningsorgan kan iøvrig ikke avsi strafferettslige vedtak
efter et opplegg som for en helt enkel sivilrettslig prosess.
Og det i saker hvor det dreier seg om lovens absolutt strengeste straff!
Demokatene sier klart og tydelig at
forvaltningsorganet Fylkesnemnden må nedlegges, og henviser til
å benytte de
ordinære domstolene. Og at barnevernssaker og
barnefordelingssaker må gå
for åpne dører. Og at det også
skal føres bevisopptak / lydopptak / video-opptak i
domstolene.
Men det er da vel tilsynelatende minst en lov - Barnevernloven ( ekstern ) - som angir Fylkesnemnden visse overdådige rettigheter og plikter? Om enn de er kriminelle.
Og er i så fall selve Barnevernloven også
kriminell - eller altså lovstridig? Det jeg noe kronglete vil
frem til er egentlig følgende:
Skal og bør en skille mellom på den ene side
lovstridige fortolkninger og anvendelser av Barnevernloven - og
på den annen side lovstridigheter i og med Barnevernloven selv?
Og hvordan fordeler dette seg?
Og som det tredje: At - eller hvis - de uansett driter i hva som er lov og rett!?
Eller har de med dårlig forstand og fullstendig
mangel på perspektiv og med-menneskelighet sett seg blinde
på enkeltheter i Barnevernloven?
---
Noralf Aunan, leder
av Foreningen for Bedring av Rettssikkerheten (FBR) og
område-kontakt for SIVORG, klargjør og påpeker
også blandt annet dette samme utvetydig i en Pressemelding
ifra forleden dag, datert og publisert 31.03. 2008:
Norsk barnevern i fortid og nåtid! ( ekstern - intern ekstern ) Av Noralf Aunan, leder av Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR), områdekontakt for SIVORG. -
---
Jeg kikket iøvrig også med stor interesse
blandt annet på følgende Pressemelding ifra samme Forening
for Bedring av Rettssikkerheten (FBR).
En Pressemelding ifra 2003:
Et ødeleggende barnevern som også ødelegger norsk økonomi ( ekstern - intern ekstern ) Pressemelding 30.03. 2003 fra Forening for Bedring av Rettssikkerheten (FBR).
---
Det er - hvis og når man skal kartlegge den
kriminelle virksomheten som den offentlige norske Barnevern-tjenesten
representerer - tre særlig viktige fokus å
anskueliggjøre foran seg. I denne enorme uhyrlige enda
pågående nasjonale katastrofen.
Det ene enheten er den kommunale såkalte
Barnevern-tjenesten. Den andre er Fylkesmannen og Fylkesnemnden. Den
tredje er departement, regjering og Storting.
Og det fjerde - for jo også å ta med det - er lov og rett.
Ved siden av hver enkelt av disse er forskjellige slags
grupperinger eller kategorier og allianser. Så som for eksempel
Sakkyndige. Og så som for eksempel Angivere. Og så som for
eksempel Massemediaen. Og så som for eksempel Ofre. Og så som for eksempel Bekymringer. Og så
som for eksempel Troskyldige. Og så som for eksempel Troverdighet. Og så som for eksempel de
forskjellige sine Støttespillere.
Stikkord i så måte: Kartlegging, perspektiv, strategi. Og nødvendig virkning og konsekvens.
---
Dette er - og har hele tiden vært - vår barnevern- og menneske-vern-sak. Og ikke deres!
---
Jeg telefonerte og snakket en times tid med Noralf Aunan i dag. I Forening
for Bedring av Rettssikkerheten (FBR).
---
Det kom enormt mye regn i hele går. (Over-vanning for Svigermors tunge!)
Trude tok bussen ilag med Gudmund i dag tidlig også.
Hun skulle til sin advokat i Haugesund, og har vært der blandt
annet i dag.
De kom hjem utpå eftrmiddagen. Trude spurte meg om
hva årsaken kanskje kan være til at det ble så
folketomt omkring meg og ungene i begge butikkene i går. Jeg sa
omtrent: - Kanskje folk visste, visste en hel del, og kjente skam,
hadde dårlig samvittighet. Kanskje fordi de kjenner seg så
maktesløse. Maktesløse overfor det store fæle
monsteret som alle nærsagt vet om, men undres hvordan få
fjernet? Jeg vet ikke. Men ser og hører jo visse signaler.
En mann med to små barn i ene butikken lot meg
få et lite innblikk i sine tanker. Barna oppførte seg
ganske så dårlig, tydelig preget av opphold i en eller
annen offentlig stemplet og godkjent såkalt barnehage. Mannen var
i tvil om han skulle tilsnakke barna myndig og med autoritet, i tydelig
frykt for at den såkalte Barnevern-tjenesten skulle få nyss
om det. Han forsøkte usikker å en smule være myndig
og voksen, men gav fort opp forsøket. Det var for risikabelt og
farlig. Noen naboer eller naboers naboer kunne ha sett eller
hørt ham - og en Bekymrings-melding (med eventuelle
tilføyde overdrivelser og forvrengninger) til Barnekverna ville
ha vært katastrofal.
Derfor fikk i dette tilfellet ikke barna det de har krav på - og tillit til.
En trist liten opplevelse. Og det er utrolig mange av denslags!
Det er nokså nærsagt full underkastelse og
mere eller mindre skjult frykt under Arbeiderparti-ideologien som
katastrofalt råder med terror i hele vårt ganske land.
På område efter område. Som må gjenvinnes!
Nevnt i forbifarten her ifra min side ...
---
Antallet mennesker i Norge som fast får penger
utbetalt ifra trygde-systemet er så vidt jeg husker å ha
sett i statistikker, noe sted omkring 25 % av landets befolkning. Synes
og å huske å ha sett noe sted statistikk som sier
at omkring 40 % av landets voksne befolkning er ansatt i kommunalt
og offentlig byråkrati! Disse tallene skal jeg ikke gå god
for, - men heller forsøke å finne ut nærmere og mere
presist om efter hvert. Men uansett var iallfall det jeg husker
prosent-andelene temmelig så høye. Også når
det gjelder antallet mennesker i vårt land som befinner seg
innenfor - eller i tilknytning til - offentlig skole-sektor!
Grunnen til at jeg nevner dette, er at jeg gjetter
på at antallet ofre for Barnekverna på mange måter
fordeler seg interessant og tankevekkende i forhold til forskjellige
slags grupperinger i samfunnet.
Jeg gjetter for eksempel på at andelen familier som
blir angrepet av Barnekverna er nokså lav i den store
grupperingen som er ansatt i tilknytning til offentlig byråkrati.
Likeså i den store grupperingen hvor foreldrene befinner seg
innenfor eller i nærheten av skole-sektoren og i akademiske
områder og grupperinger. Og likeså hva gjelder familier
hvor begge foreldrene (av noen slags grunn) er i lønnet arbeide
og for det meste borte vekke ifra barna.
Jeg regner med og gjetter på at kameraderi og svik er viktige nevnere i så måte!
En av de viktige felles-nevnerne for best å
unngå angrep ifra Barnekverna synes som å være
oppbevaring og omskolering av barna i offentlige anstalter så som
såkalte barnehager og skoler - eller også med andre ord:
Bort vekk ifra foreldre og hjemsted. Jo verre dess bedre.
Mange som av egoisme gjør barna sine
foreldre-løse og hjem-løse, og sender de bort vekk ifra
seg, - ser sine "forbilder" i tv-kjendiser så som Trond Giske,
Jens Stoltenberg, Grøss og Gru Harem Brunstland, Helga
Hjertland, osv., osv.! Ser sine forkvaklede "forbilder" i mennesker som
de skjønner og forstår ikke har særlig hverken tid
eller interesse for sine barn, sin familie og sitt hjemsted og slikt
noe.
Og når slike mennesker skryter av seg selv og sin
politikk, så forsøker de ofte gjerne å fremstille
sine feil, svik og mangler som fortreffeligheter og idealer - eksempler
til efterfølgelse.
Noen av de er tidvis også mere eller mindre
oppriktig misunnelige - særlig i populistiske henseender -
på de "gamle idealer" om nært samhold i familien, omsorg
for barna og glede i og for hjemsted, natur og landskaper. Men grovt
sett stadig mere og mere i steden for å innrømme sin misunnelse, egoisme og
sine mangler - forsøker de heller å fremstille disse sine
svik og sin egoisme som fortreffeligheter og idealer! Og for å
understreke alvoret, og sin fortreffelighet - rakker de ned på de
idealer de av nød, fattigdom eller egoisme har sviktet!
Tankevekkende! Men slik har det blitt i bakvendt-landet
Norge. Det er slike forhold som har gjort Norge til bakvendt-landet!
Bakvendt-landet i forhold til fortid og andre kulturer og
samfunn - og i forhold til selvfølgelige idealer og lengsler! Og
endog også i forrykende stigende grad og fart i forhold til lov
og rett!
---
I en artikkel av Henry Makow, - “How University Betrays Students / Hvordan skolene bedrar elevene” ( intern - intern ekstern ) - skriver han blandt annet følgende tankekors:
"Utdanningen for de humanistiske fag idag er en placebo, en
erstatning for sann utdanning. Den er en påskudd for indoktrinering,
som ved akseptering kvalifiserer deg til arbeid."
En også iøvrig interessant artikkel.
---
*****
--03--
-- Dagboks-notater, torsdag 03. april 2008, Vinberget:
Hans Nielsen Hauge ble født denne dagen i 1771.
Min far hadde bursdag i morgen.
Temperaturen 1, 6 pluss-grader her ute i natt på det laveste. Og i dag 7, 2 på det høyeste.
---
Noralf Aunan, leder av Forening for Bedring av
Rettssikkerhet (FBR), oversendte meg i går kveld pr. e-post
blandt annet et utdrag ifra boken "Maktovergrep og justismord: Barnevernet - hjelpar eller fiende?", av
Berit Aarset. ISBN: 9788230308929. En bok på 400 sider, ifra 2007. Boken koster 248,- kroner hos Haugen Bok på Internettet.
Her er Haugen Bok sin omtale:
"I
boka møter vi Rita 18 år og dottera hennar vesle A. Barnevernstjenesta
greier ved help av "Splitt og hersk" mellom Rita og foreldra, lureri
lygn, press og svik å presse Rita og Barnet til Trastalia barne- og
familiehjem. Der gjer barnevernet brått eit "administrativt vedtak",
eit såkalla hastevedtak. Barnevernet plasserer dottera på 1 år, i
beredskapsheim først. Barnevernet startar sjølv denne saka, 6 veker før
vesle A vert fødd. Dei grunngjev dette med at dei er kjende med at Rita
har spesifikke lærevansker, og at ho var utsett for eit grovt seksuelt
overgrep som 14-åring. Alle andre stiller seg positive til Rita og
barnet."
Det er ti-tusenvis med
slike og lignende historier. Den
ene verre og mere hysterisk - ifra Barnevern-tjenesten sin side - enn
den andre! Det har efter hvert utkommet mange slike bøker
også. Pluss enda mange flere propaganda-bøker ifra
Barnevern-tjenesten og dens allianse sin side, - som
nokså fullstendig forbigår og fortier virkelighetens
verden! Ofte ment for unge mennesker som skal utdanne seg i
sosiologi, psykologi, etc.! Og som referanse for å berolige og
å fortie, og å forvrenge.
Her er ifra slutten av forordet i boken:
"Kvar er all
hjelp og hjelpetiltak som BV påstår blir gjort før
ei omsorgsovertaking? Er det berre propaganda? Rita og vesle A
får ikkje eit einaste hjelpetiltak! Turen til Trastalia er del
av ei planlagd omsorgsovertaking. Det viser sakspapira! Er det slik
norsk barnevern skal fungere? / Denne saka handlar om Rita og barnet, men eg trur der er mange,
mange hundre tilsvarande saker i Norge! Skulesvake foreldre eller
helst ei ung åleinemor med barn er i målgruppa som blir
plukka ut av BV til vår tids ”hekseprossessar”. Same kva
ein har gjort eller vil gjera, så blir det vridd til noko
negativt av BV og hjelparane deira. Er det ikkje vold mot eit barn
når BV lyg om foreldre og situasjonen for å få
plassert eit barn i fosterheim? Kva rettsvern har eit barn i Noreg,
når BV gjer slikt ? Har foreldre og barn rettsvern i Noreg? Er
det slik vi vil ha det?"
Og videre noen ord ifra bokens første side:
"Mor til Rita var 21 år, og etter det eg forstår i
dag hadde ho språkvanskar. I 1996 vart det fastslått at
dottera hadde arva dei. Ellers var ho ei livleg, snill og kjekk
jente. Historia om barnevernet (BV) si framferd mot henne, rundt då
dei tok frå henne omsorgen for vesle Rita var grunnen til at
ho tok livet sitt ein månad seinare. Leiaren for
Fosterheimsentralen fortalde meg stolt at ho held eit flammande
innlegg for barnevernsnemnda, og med domaren sin dobbeltstemme vart
det avgjort at Rita skulle plasserast anonymt i fosterheim til ho
vart 18 år. Leiaren var stolt over at ho hadde
argumentert så godt og meinte det at hennar innlegg var
avgjerande. BV og politi troppa opp klokka 23:30 hos vesle Rita og
mora. Dei hadde lagt seg for natta. Vidare fortalde leiaren at vesle
Rita hadde så mykje fine kle. Men denne natta gjekk alt så
fort, så det var grunnen til at vesle Rita hadde på seg
delar frå ulike sett av barnekle. Dei raska med seg vesle Rita
til barneheimen i Molde. Mora sat igjen åleine i sjokk. Denne
delen av historia minner om det vi kan lese frå bøkene
frå andre verdenskrig, då folk vart henta om natta og
sende til fangeleir. / Men det vitnar og om eit barnevern som er svært
respektlaus mot ei ung mor i 1988. Ein kan også samanlikne BV
si framferd mot Rita som BV i januarkvelden 2006 overlet til seg
sjølv. Er det ikkje i slike situasjonar ein treng
krisepsykologisk hjelp? Eg ser klare paralellar i hentinga mellom då
vi fekk vesle Rita i 1988, og det som blir brukt som argument i saka
om vesle A i 2006. T.d fortalde leiar av Fosterheimsentralen at vesle
Rita var så dehydrert og dårlig ernært då BV
kom inn i biletet, at dei ikkje visste om ho ville overleve. Eg
spurde om ho vart innlagd på sjukehus, men det hadde ho ikkje
blitt. Eg spurde kva legen meinte om dette då, men ho
hadde ikkje vore til lege heller, forstod eg. Svara eg fekk, var
svært diffuse, og samtaletema vart skifta. Eg var usikker på
om eg hadde rett til å få vite noko, leiaren hadde
kanskje sagt for mykje allereie. Men som anestesisjukepleiar reagerte
eg på at eit lite barn som vesle Rita ikkje vart innlagd på
barneavdeling om ho var dehydrert. Det er ein tilstand som fort kan
bli livstruande. Denne utsegna har murra i bakhodet mange gonger; var
dette sant?
/ Den same historia om dehydrering vart servert om vesle A på
Trastalia 2006! Dette berre veit eg er lygn, og eg ser klar
parallell. For fagfolk i fylkesnemnd og tingrett er ”dehydrering”
teikn på grov omsorgssvikt, og denne utsegna verkar inn på
deira avgjerd om Rita får tilbake barnet. Ergo er ei slik
utsegn ei grov lygn! Kva med sanninga av norsk barnevernsforsking
når journaldokument til barneverntenesta inneheld slike grove
feil? Blir ikkje forskinga vanæra, når forskinga byggjer
på eit bakgrunnsmateriale som ingen i biologisk familie til
fosterbarn kjenner seg igjen i?"
Noralf Aunan skriver i en kommentar ifra 24.11. 2007, følgende:
"Det
som er gjengitt ovenfor stemmer altså meget godt med mange
andre erfaringer som er dokumentert og opplevd av mange forskjellige
ofre for barnevernets uakseptable overgrep i lang tid.
Befringutvalget avslørte de skremmende forholdene fram til
1980, men forholdene er faktisk minst like skremmende under dagens
barnevern!
/ I
boka vises det til et klart selvmord, og det finnes dessverre mange
tilsvarende skrekkhistorier. Det er for eksempel helt vanlig at
utvalgte foreldre psykes ned totalt, og da kan dessverre alt skje.
/ Mange må altså stilles til ansvar og straffes for sine
overgrep mot totalt uskyldige barn og deres foreldre!"
---
Her er en interessant link som handler om å lese barnevern-saker:
http://www.barnasrett.no/kommentar/lese_barnevernssaker.htm ( intern - ekstern intern )
---
På nettstedet www.opprop.no er 18.03. 2008 igangsatt en slags kampanje imot Fylkesnemnden, hvor oppropet går slik:
Legg ned Fylkesnemnden!
Til: Stortinget, Regjeringen og Rettsvesenet
ALLE BARNEVERNSDOMMER KAN FORKASTES VED MENNESKERETTIGHETSDOM MOT FYLKESNEMNDENS INHABILITET.
Med dette som potensiell mulighet og mål for et gruppesøksmål, er
vårt krav til makten - til Stortinget, Regjeringen og Rettsvesenet:
LEGG NED FYLKESNEMNDEN OG OPPHEV ALLE SKJULTE ELLER INHABILE DOMMER.
Foreldrene taper gjerne 9 av 10 saker. Vinner de, så blir det
gjerne bare opprettet ny sak som de taper. Fylkesnemnden er blitt et
redskap for systematisk å ødelegge de familiene som overformynderiske
såkalte fagfolk utvelger.
Nemnden skulle ivareta familienes rettsikkehet. I stedet er den
kuppet av kommunene gjennom bruk av såkalte fagkyndige som også får
utbetalt lønn/godtgjørelse fra det såkalte barnevernet. Dette ser vi på
som en form for korrupsjon. I tillegg kommer f.eks små sammenflettede
fagmiljø.
De samme psykologer, som på oppdrag fra barnevernet, skriver
rapporter MOT foreldrene, FÅR DØMME foreldrene i fylkesnemnden. Et
slikt rollebytte kan ikke aksepteres som en rettsstat verdig. Det kan
sammenlignes med at politiet eller aktor får sitte som dommere. Altså
et totalt brudd med europeisk rettsikkerhetstenkning.
Et massesøksmål mot staten og det domstolslignende
forvaltningsorganet fylkesnemnda, kan ankes til
menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Mange deltakere gir små
kostnader.
Har forfeilet barnevern brukt fylkesnemnden for å skade eller
ødelegge DIN FAMILIE og DINE BARN eller noen du kjenner? Løsningen kan
være å gjøre alle dommer ugyldig gjennom å angripe selve fylkesnemnda
og dens systematiske bruk av inhabile dommere og såkalte sakkyndige.
Det er tidligere blitt gjort tilsvarende i Europa overfor inhabil rettsinstans.
Makten skal vite at vi godtar ikke dommer fra en åpenbar inhabil og
lukket nemnd, hvor pressen og almenheten er utestengt, og hvor
taushetsplikten ved lov er gjort nærmest total. Bare de involverte skal
kjenne ugjerningene til det såkalte barnevernets egen "domstol".
Enhver form for begrensning av fylkesnemnden, vil begrense barnevernets muligheter for overgrep.
Fylkesnemnda er barnevernets fremste middel for maktmisbruk. Derfor krever vi nemnda fjernet.
***
---
Noen ord ifra nettstedet www.r-b-v.net / Redd Barna Våre:
Strider Fylkesnemnda med folkeretten?
Skrevet: Fre Nov 17, 2006 1:39 pm Tittel: Strider fylkesnemnda med folkeretten?
Det er mange sider ved barnevernssystemet som
gjør barnevernsovergrep mulig (ja jeg vil si nærmest uunngåelig).
Sær"domstolen" fylkesnemnda er en av dem. Fylkesnemnda er egentlig del
av forvaltningen, men feller dommer (det heter vedtak, da) over
borgerne, som om det var en domstol. Man innførte fylkesnemnda i 1993
(Lovdata/Barnevernloven), for å ivareta foreldrenes rettssikkerhet, het
det. Virkeligheten har demonstrert noe annet. Ikke bare er nemnda
rettsstridig sammensatt, men det felles altså dommer der over folk uten krav til bevisføring (Stortingsmeldning nr. 40 (2002)).
Se også denne artikkelen av Anne Aarskog:
Er instituttet med sakkyndige dommere folkerettsstridig?
- Det skyldes at vi i barnevernssaker benytter oss av en spesialdomstol
som foruten fagdommer og legdommere, også omfatter såkalte sakkyndige
dommere. Spørsmålet er om disse oppfyller de kravene folkeretten
stiller til uavhengighet. Mange av dem arbeider i barnevernet, og er
nære venner eller kollegaer med de barnevernarbeiderne som fungerer som
påtalemyndighet i denne type saker.
---
Og Agrippa - Skrevet: Søn Nov 19, 2006 4:31 pm Tittel: som i Irak, bare verre - kommenterer slik:
I praksis er det overlatt til de
barnevernsansatte å fatte vedtak om tvangsfjernelser. Sett at det
kommer inn en "alvorlig" bekymringsmelding, full av løgnaktige
anklager. Da kan barnevernsleder beslutte at barnet/barna skal fjernes
akutt dersom "mor" ikke frivillig slipper dem inn i hjemmet. Barna vil
ikke tilbakeføres før hun har underkastet seg psykologisk utredning i
regi av barnevernet, og da er utfallet gitt på forhånd. Fylkesnemnda
blir kun sandpåstrøing - "mor" trenger ikke møte opp en gang.
Husk de barnevernsansatte kan vedta husinkvisisjoner og vurdere
lengere opphold i barnevernsinstitusjon (les: fengsel) som et
"nødvendig" tiltak. Det neste blir vel at de får myndighet til å
avslutte mors liv på stedet - selvfølgelig som et "frivillig"
hjelpetiltak.
Forøvrig er det slik i hele offentlig sektor, men barnevernets
tiltak er bare mer inngripende enn de fleste. Vi har sannelig mye å
takke mafiaen "Fagbevegelsen" for. Hensynet til arbeidsplasser går
foran rettssikkerhet og liv.
_________________
Kriminaliser "barnevernet" nå!
---
Min kone og jeg snakket "ifra leveren" med og til
hverandre i eftermiddag, i forbindelse med en e-post ankommet ifra
Helene Cameron i Webjuristene. Stadfestet hvor vi stadig enda - efter
Barnekverna sin innblanding - befinner oss i forhold til hverandre.
Jeg ble nok en gang krenket av hva min kone sa, og sa ifra
mitt hjerte og med krass artikulasjon at hun i sin mentalitet
oppførte seg og tenkte nærsagt likså usselt og
simpelt som de tre damene ifra Barnevern-tjenesten, og at hun selv
ville ha kunnet oppføre seg likså simpelt overfor andre.
Vi kranglet ikke akkurat, men hun lot meg få høre, og jeg
lot henne få høre. Jeg mere krass i artikulasjonen enn
henne.
Jeg syntes det var trist og leit og ble nokså klar av det hele, og la meg for å hvile meg og sovnet.
Jeg sov kanskje en times tid. Da jeg våknet var det
så stille i huset, og jeg kunne hverken se eller høre
noen. Ikke ute heller.
Og på bordet stod det fat, både i stuen og i
kjøkkenet, på bordet, fat med brød og speilegg
på. Underlig.
Tenkte de kanskje var gått bort til hyttefolket
straks bortved nedkjørselen. Men han der hadde sett Alfredo ved
postkassen en halvtimes tid før. Og hadde ikke sett mere til
noen her. Jeg gikk hjem igjen for å se nærmere efter de,
men hverken så eller hørte noen. Tenkte jeg likså
godt kunne rusle meg en tur bortover til nabo Wenche for å se om
de var gått dithen. Jeg og Trude hadde samme dag snakket om at vi
skulle besøke både Wenche og hyttefolket, for å
snakke med de - og efter hvert nu med det første med mange flere
av våre naboer, for å fortelle om hva vi har vært
utsatt for og for å søke hjelp og støtte.
Men Trude og ungene var ikke der heller, bare Wenche sin
søster Grete med datteren. Og Mikka, ene hunden vår. Og
den andre hunden vår, som er i løpetid nu, tok jeg inn
før jeg gikk dit - og undret på hvorfor den sprang
løs.
Jeg snakket en stund med Grete, som ikke hadde sett noe
som helst til de i dag, og mens vi snakket kom Wencke hjem. Som jeg
også snakket en stund med. (Og de begge skrøt veldig av
barna våre.)
Da jeg kom hjem stod huset fortsatt tomt, og fatene med brød og speilegg stod der urørte.
Jeg telefonerte Gudmund, flere ganger, hvor det var ingen
som tok telefonen. Jeg undret mere og mere på hva som var skjedd.
Hun kan da vel umulig ha gjort det samme enda en gang, som
hun gjorde i desember 2006 da hun tok med seg noen av ungene og ble
borte vekke på simpleste vis i fem døgn?!
Jeg undret på om jeg skulle kjøre for å
se efter de langsmed veien, og oppdaget at hun hadde tatt
bil-nøklene mine. Som hun også har gjort før, ved
en anledning. Og da skjønte jeg hva som var skjedd.
Hun hadde igjen kidnappet barna, og gjemt unna
bilnøklene for at jeg ikke skulle komme meg noen steds med
bilen!
Og jeg undret meg hvordan hun kunne ha klart i det heletatt å få med seg barna.
Hva hadde hun lurt de med? Eller hvem har hjulpet henne?
Og jeg tenkte med meg selv at hennes ustabilitet og
snarlige tendens til panikk og hysteri ganske enkelt rett og slett er
farlig, og hverken akseptabelt eller mere særlig til å ha
tålmodighet med.
Og nu da høy-gravid! (Og jo også desto mere sensitiv.)
Jeg telefonerte igjen Gudmund, flere ganger, men uten at
noen tok telefonen. Og tenkte at det også var underlig at han
ikke var hjemkommet i dag. Og at han antagligvis var med på det -
og antagligvis andre også. Og undret på om det var planlagt
lang tid i forveien eller ikke. Og om det hadde noe med den nært
forestående fødselen å gjøre. Om en ukes tid
eller to. (Hun har ikke villet si hvorhen eller hvordan hun tenker seg
fødselen bør finne sted, når jeg har spurt henne.)
Også tenkte jeg at hun jo har gitt noen uttrykk for
at vi bør flykte noe steds hen før de der galingene ifra
Barnekverna kommer og røver barna våre, - slik de jo har
tenkt. Mens jeg har gitt uttrykk for at vi i anstendighetens navn
må forholde oss rett til lov og rett.
Jeg gikk igjen til hyttefolket, og snakket med ham der. Han visste stadig ikke noe mere.
Jeg telefonerte også Balder, men hadde ikke det
rette nummeret. Og det ser ut til at vår bok med adresser og
telefonnumre også er borte vekke.
Det hele simpelt og ynkelig gjort. Uten at hun
skjønner at hun nu dermed avslører seg selv desto mere,
og på sett og vis gir Barnekverna godsaker å meske seg med!
Jeg telefonerte flere ganger også til familien
Ødegård i Skjold, hvor telefonen de første gangene
var opptatt. Men fikk en samtale både først med Liv Grete
og efterpå med Arne. De visste ingenting om hva som kan ha
skjedd, sa de. Og hadde hverken sett eller hørt ifra Trude eller
ungene.
Og efterpå, kanskje ved 23-tiden, telefonerte jeg, i
respekt for anstendighet og lov og rett til Politiet i Haugesund og
meldte fra om hva som har skjedd. De skulle drøfte hva de
eventuelt skulle gjøre. Og jeg lovte å varsle de straks
efter at jeg finner ut av noe mere.
Så nu har Trude altså igjen kidnappet barna, og er igjen ute med hysteri og ynkelige simpelheter.
Jeg har ved flere anledninger sagt til henne at slikt noe
må vi ikke finne på å gjøre. Jeg kunne
når som helst hver dag også jeg ha gjort slikt noe, - hvis
jeg ville. Men slikt noe må vi ikke finne på å ville
eller gjøre! Det er så forskrekkelig for usselt!
Men nu har hun altså gjort det igjen. Og det er
forferdelig. Og det er også tortur. Og det er også terror.
Den som ikke har opplevd slikt noe, bør forsøke å sette seg inn i - om det skulle skje!
Slikt noe er bare ganske enkelt ikke akseptabelt.
Den der oppskriften er ikke god for noe som helst. (Annet
enn for meget så alvorlige nød-situasjoner.)
Den er det simpleste usle av det usle.
Det er faktisk kriminelle forhold i ens egen familie det er snakk om.
Begått av ens egen kone!
Og som virker motsatt sin hensikt.
Hvor er vett og forstand hen?
Det er så altfor lett og simpelt å gjøre seg til terrorist på bekostning av andre!
Og er det vel slik vi vil ha det?
Hvor er vett og forstand hen?
---
*****
--04--
-- Dagboks-notater, fredag 04. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 2, 5 pluss-grader på det laveste her ute i natt. Og 8, 7 på det høyeste i dag.
Sol og finvær i dag til imot kvelden, da ble det endel regn!
---
Kortfattet egentlig om enighet og uenighet
Den som lyver svekker sin egen troverdighet og sprer misforståelser og forhastede slutninger i verden.
Under innflytelse fra dårlige omgivelser er det
mange som ikke forstår noe så egentlig enkelt og
selvfølgelig.
Fylkesnemndene synes som jevnt over å ikke forstå noe som helst av dette forhold.
Jeg har i årenes løp satt meg relativt bra
inn i ganske så mange alvorlige såkalte barnevern-saker.
Det har andre gjort også. Og enda flere andre kommer til
stadighet efter. Og biter seg de også nokså umiddelbart
merke i et forhold som synes som å være felles-nevneren i
slike saker: Den utrolig så frekke løgnaktigheten ifra den
såkalte Barnevern-tjenesten sin side.
I en utrolig blanding av påstander, forvridninger,
løgner, simpelheter og forhastede slutninger. Og nokså
lett gjennomskuelige falske vitnemål. Parret med uenighet med et
eller flere med-mennesker.
Og det hele alt - som nokså direkte og umiddelbart
får gjennomslag i de iøvrig mildt sagt suspekte
Fylkesnemndene!
Dette er et forhold som synes som å være
felles-nevneren i et meget så stort antall såkalte
barnevern-saker. Uten at Fylkesnemnden og andre instanser reagerer
på det! Dette er imidlertid et interessant og tankevekkende
faktum, som så absolutt fortjener oppmerksomhet. Til tross for at
mange kanskje vil hevde: - Men de er da bare mennesker de også!
Og det kan som bekjent være menneskelig å feile - og
å være i god tro.
Derfor er nu mitt spørsmål - også til
de som hevder og sier slikt noe: - Har løgnaktighet og
forhastede slutninger og falskhet blitt så alminnelig akseptert,
at det på det nærmeste blir betraktet som et lovlig og
normalt middel? Kanskje efter forbilde ifra politikerne som
fremstår kranglende og uenige i den hverdagslige massemediaen?
Som et lovlig og normalt middel - uten konsekvenser?
Vel, i forvaltnings-organet Fylkesnemnden har dog uansett
slikt noe svært så store og alvorlige konsekvenser. For de
mange familiene som der - på så mildt sagt suspekt vis -
blir idømt lovens absolutt strengeste straff!
Var det iøvrig noen som når de leste dette
tenkte på begrepet likhet for loven? I det forskrudde
doms-organet Fylkesnemnden råder heller ikke likhet for loven, -
ikke med mindre den anklagede familien også fremstår med
løgnaktighet. Og hvilken slags likhet for loven kunne vel
egentlig slikt noe bli til?!
Og var det iøvrig noen som når de leste
dette tenkte på det egentlig gjeldende begrepet, om at en er
å betrakte som uskyldig inntil det motsatte er bevist?
Om ikke - så tenk på det nu!
***
---
Jeg telefonerte og snakket med mannen til Nina Karin
Monsen i går, tidlig på dagen. Uten først å ha
snakket med Trude om det.
Trude satt og hørte på.
Jeg spurte om de i neste-kjærlighetens navn kan ha
våre barn boende hjemme hos seg for en ukes tid eller to.
For så efterpå å stille opp som vitner i
Fylkesnemnden for å fortelle om hva de har kunnet finne ut og om
hva de har opplevd.
Vi foreldre kunne be barna om å vise de full tillit
og fortrolighet, sånn at de også kunne ha fortalt alt og
hva som helst om sine foreldre og om sin familie.
Både jeg og Trude har nemlig god respekt og tillit til Nina Karin Monsen.
---
Jeg har foreløbig laget til en Efterlysning. ( ekstern ).
Jeg var og lette flere steder i natt.
Arne Ødegård sa i formiddag han ikke visste noe mere.
Jeg fant dog efterpå likevel ut hvor Trude med ungene befant seg.
Og da jeg telefonerte Aud Signy Jakobsen og spurte om hun
hadde sett eller hørt noe til Trude, sa Aud Signy at Trude med
ungene nettopp var ankommet der, og at hun enda ikke hadde rukket
å snakke særlig med henne. Jeg fortalte henne at Trude
hadde kidnappet ungene og også stjålet bil-nøklene
mine - og at hun måtte be Trude om straks å bringe ungene
hjem igjen og at det som var skjedd var forferdelig og at Trude er
ustabil og at hun har gjort det samme forferdelige før. Og at
Aud Signy for all del ikke må gjøre seg delaktig i
kidnappingen. Hun sa hun skulle snakke med Trude og at vi kunne snakkes
igjen efterpå. Og det gjorde vi, uten at det kom noe ut av det.
Jeg telefonerte efterpå igjen til Haugesund Politi,
som satte meg over til Løken, Lensmann i Ølen. Han haddde
forsøkt å telefonere meg uten å nå frem. Han
skulle også telefonere dithen til Aud Signy Jabobsen. Jeg
fortalte ham at ungene var der imot sin vilje, og at jeg ikke visste
hvordan det hele i så måte var foregått. Og at det
som var skjedd godt mulig var planlagt lang tid i forveien. Jeg
fortalte ham også at en Falken service-bil var kommet hit og i
ferd med å skulle kjøre meg og bilen til bil-verksted i
Haugesund for å få satt inn ny tennings-lås samt
å finne ut av hvordan med hensyn til nøkkel for
dørene på bilen. Han skulle telefonere meg efterpå.
Men da var jeg alt på vei inn mot Haugesund og bil-verkstedet.
Jeg snakket forresten med Vebjørg i går. Om diverse forskjellig.
Og Trygve Einar telefonerte og sa han nesten var på
vei innover hit i dag. Men han foreslo i morgen heller da han
hørte litt om hva som var skjedd og at jeg nesten var fremme til
bil-verkstedet.
Men ifra bil-verkstedet fikk jeg igjen telefonert til Aud
Signy, og spurte om Trude hadde forstått alvoret og bestemt seg
for straks å sende ungene hjem igjen. Hun sa hun skulle snakke
mere med Trude.
Det ble så jeg snakket enda noe mere med Aud Signy,
og det hørtes ut som at hun nødig ville være
delaktig i hva som skjedde, men at hun skulle snakke nærmere med
Trude. Og hun sa at Trude hadde sagt at hun skulle sende
bil-nøklene med posten.
Jeg kjørte hjem efter at bil-verkstedet fikk ordnet
med ny tennings-lås og ny dør-nøkkel. Og da var det
meste av dagen i dag brukt opp til problemet med de frastjålne
bil-nøklene.
Efter at jeg hjemkom telefonerte jeg igjen dit, til Aud
Signy, og fikk flere ganger snakke med henne og også med Trude.
Men ikke med ungene. Da jeg spurte om å få snakke med
ungene lot blandt annet Aud Signy som om telefon-forbindelsen ble
så svak at hun ikke hørte hva jeg sa, blandt annet, flere
ganger. Og det var iøvrig heller ikke vanskelig å
høre at hun gjorde seg delaktig.
Og efter å ha snakket med Trude flere ganger forsøkte
Trude mere og mere efter hvert å bagatellisere det som var skjedd
og som pågår enda. Og nektet både å la meg
få snakke med ungene og å sende de hjem igjen.
Jeg telefonerte efterpå til Politiet i Haugesund, og
fikk der høre at Løken i Ølen ikke blir å
treffe før mandagen. Men de skulle drøfte saken der med
vakt-skiftet ved 21-tiden, for å finne ut av hva som eventuelt
kan gjøres. Og ta kontakt med meg efterpå.
Og nu er klokken 21.46.
Usselt og simpelt gjort av Aud Signy.
---
Da jeg snakket med lensmann Løkken i dag gjorde jeg
ham oppmerksom på at å innblande Barnevern-tjenesten i
Vindafjord kommune-administrasjon sikkert nok vil gjøre vondt
verre.
Jeg telefonerte Politiet i Haugesund nu litt før
klokken 22, og fikk vite at de i dag allerede har involvert
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon. Og at politi
ifra Ølen var overbragt saken og skulle ta kontakt med meg i
kveld.
Politi ifra Ølen telefonerte litt efter klokken 22
og snakket med meg. Og sa blandt annet at jeg kan politi-anmelde
kidnappingen og tyveriet på mandagen hvis jeg ønsker det.
Og anbefalte at jeg mandagen tar kontakt med Barnevern-tjenesten
både i Vindafjord kommune-administrasjon og i Grue
kommune-administrasjon. Jeg sa at Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon drives av verste sort kriminelle, som har
ingenting som helst med barne-vern å gjøre - bare det
motsatte. At han skulle bare ha visst! Om han ikke allerede vet det. Og
jeg ba ham om å følge med videre i så måte.
Så får Politiet i Ølen nu selv se. Og at jeg har
advart imot det hele veien, og for lenge siden.
Dermed ligger det an til å bli grøss og gru i
Finnskogen! Og enda mere grøss og gru i Vindafjord!
Eller barnevern på sitt beste? Og menneskevern på sitt beste?
Det er ikke jeg vel som tar avgjørelsene?
Og hva med respekten for barnas far?
Og hva med respekten for barnas mor?
Og hva med respekten for barna?
Alt og det hele tilfredsstillende? Og også videre?
Grøss og gru i Finnskogen? Og enda mere grøss og gru i Haugalandet, Vindafjord - og Norge?
Fordi Trude kjente seg berettiget til kidnapping og tyveri?
Opplært av de tre damene i den såkalte Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon.
Trude kan enda avverge katastrofen. Har enda en liten smule tid på seg.
Om hun bare ville!
Hun er ganske enkelt antagligvis for dum!
(For fiks kalles det kanskje på "fint"!)
Hun gjør som vanlig nu i de siste to årene, nærsagt alt det motsatte av hva jeg sier!
---
Mormor telefonerte i dag, og presenterte seg
høytidlig ved navn - og forsøkte på formell
måte å si at hun mislikte det som stod på slutten i
Dagboks-notatene for 31. mars 2008 - og ikke kjente seg igjen i det.
Jeg ba henne se seg selv i speilet, og avbrøt igjen hastig
telefon-samtalen
Og det ankom en e-post ifra Idun i kveld, avsendt ved 15-tiden i dag. Hvor det står følgende:
Nei, jeg tror ikke helt du forstår men ...
Du forstår vel bedre når du blir eldre!
Jeg fikk tellefon fra mormor i dag, hun er meget skadet av det du
skriver om henne og sier til henne. Så derfor vil jeg be deg ta hensyn
og ikke behandle vår kjære mormor på den måten.
Med beste hilsen og gode vårønsker fra
Idun
---
Tillit, Idun. Har du glemt og vet du ikke mere hvor viktig tillit er?
Og til hvem og til hva?!
Ikke til hvem som helst! Og ikke til hva som helst! Absolutt ikke.
Og ikke for hva som helst!
Og absolutt ikke til mormor!
Tillit. I uskyld.
I og med kraft.
Selveste styrken og kraften i kjærlighetens bånd.
Det står overdådig om det i Bibel-boken!
---
*****
--05--
-- Dagboks-notater, lørdag 05. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 3, 1 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.
Overskyet med fuktig atmosfære og lett regn her ute
nu i dag. Temperaturen 10, 3 pluss-grader på det høyeste i
dag.
---
Jeg telefonerte Aud Signy ved 11-tiden, for å
høre om det enda er stille og rolig der, og sa hun må
forsøke å få Trude til å forstå hva det
nu dreier seg om.
Og hvordan det haster!
---
Noen telefonerte hit i natt, uten å si noe og la
på straks vedkommende antagligvis hørte jeg var hjemme.
I går var det en liksom skøyer-aktig idiot
som telefonerte og liret av seg noe dritt. Antagligvis også for
å sjekke om noen var hjemme her.
Jeg har flere ganger forsøkt å telefonere Gudmund, men der er mobil-telefonen avslått.
---
Trude er ganske så sikkert nu livredd for at ungene
skal fortelle hva som skjedde! Til meg, og andre. Mildt sagt meget
så livredd.
Og da ...
Det er sannelig om ikke så lett å være Trude heller!
Det er iøvrig forskjellig som tyder på at
dette slikt noe har vært planlagt over en hel del tid nu, ser jeg
mere og mere.
Og Gudmund har særlig vært hennes med-sammensvorne, synes det å se ut som.
Skjønner hun nu at det der spillet og slikt noe er slutt?
---
Gjør menneskene i for eksempel en familie til vrak,
så blir det lettere også for andre å skjønne
og å se at de bør vrakes.
Av for eksempel Fylkesnemnda.
Dette er veldig meget den instinktive og fungerende metoden til kriminelle såkalte Barnevern-tjenesten.
Deres løgner blir da liksom mere troverdige!
Egentlig så skulle det ikke ha vært livsgnist igjen i meg og min familie nu!
At det dog likevel er det, er mirakel på mirakel!
---
Jeg telefonerte igjen til Aud Signy, ved 13-tiden, for
å spørre henne om hun tror Trude nu skjønner hva
hun må gjøre.
Det virket nesten ikke slik.
Det ble bare en kort telefon-samtale for Aud Signy hadde det tydelig travelt.
Bare de nu ikke finner på mere dumt!
Jeg frykter på sett og vis det verste.
Tidens munn bærer svarene i seg!
---
Jeg har nu tent opp i ovnene her i stuen og i Ildhuset, og
skal forsøke å ta det rolig med vasking og bading.
---
Klokken er 19 og jeg har igjen hatt en liten prat med Aud
Signy. Jeg spurte om Trude og ungene enda var der, og hun sa ja - og at
Trude hvilte seg og sov nu.
Aud Signy er ivrig på å si at den ene
telefonen hos henne er det dårlig lyd-forbindelse i. Og hun sier
at hun har lest hva jeg skrev i Dagboks-notatene mine i går - og
at det virkelig var dårlig lyd-forbindelse. Jeg sa nu til henne
at det da jo var rart at det ble det tilfeldigvis de gangene jeg ba om
å få snakke med barna. Og at det er jo også, for
å si det sånn, rart at jeg ikke får snakke med
ungene, men, sier jeg til Aud Signy, - vi vet jo også hvorfor.
Aud Signy svarer: - Jeg skal ikke blande meg inn i
forholdene i familien deres. Men Trude har gitt meg beskjed om at du
ikke får snakke med ungene.
Jeg sier: - Trude er deres mor. Men du vet også, Aud Signy, at jeg er deres far.
Aud Signy sier: - Ja, jeg vet ikke jeg nei. Men nu
må jeg skynde meg ... Jeg skal si til Trude hva du har sagt.
Dette som nu har skjedd og skjer går tydeligvis
også ut over Aud Signy. Og er vanskelig for henne å takle
rett.
Og det hele gikk heldigvis absolutt ikke slik som Trude
hadde håpet på og som hun hadde tenkt seg det. Men
lærer hun nødvendig av det denne gangen?
Og hvor mye eller lite lærer hun? Og hvor mye eller
lite lærer alle vi andre? Alle vi mennesker som har gjort eller
som gjør feil?
Våger vi også å lære av andre?
Eller er vi for dumme? Eller liksom for kloke? Slikt noe er vel av mere
enn interesse å mere enn betenke?
---
Jeg har i kveld bladd igjennom noen av våre
foto-albumer ifra de siste årene, og har lastet opp noen av de
bildene jeg likte best - til et Foto-album ( ekstern
) på Internettet som presenterer meg og min nærmeste
familie! Jeg legger ut mere enn hundre foto nu til å begynne med.
Pluss et lite utvalg ifra de mange blomster-bilder jeg har tatt her
i Vinbergets store hage! Planter jeg selv har plantet. ( ekstern ).
Disse Dagboks-notatene blir nok kanskje også enda mere levende på den måten.
Jo da. Jeg finner en slags trøst og ro i å se
på disse bildene nu i kveld. Og håper så inderlig at
Trude snart fatter og begriper hva hun egentlig har gjort - og bringer
ungene hjem igjen nu meget fort!
De har det heller ikke godt nu når de er der, og jo
så meget vel skjønner hva Trude har gjort! Og det de
sånn sett har vært utsatt for! Det er nok med rette litt av
et spetakkel og leven med de nu! Det er jeg helt sikker på. Samme
hva hun eller noen lurer de med. Det er nok Gudmund som er der og
vokter på de som en tuktende fangevokter. Det er
jeg nokså meget sikker på.
Og enn det å finne på noe slikt akkurat nu - i slike dager!
---
*****
--06--
-- Dagboks-notater, 2. påskesøndag - søndag 06. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 0 grader Celsius på det laveste her ute i natt. Nymåne i dag tidlig.
---
Det er på mange måter lett å
forstå noe av høy-gravide Trude sin desperasjon
også. Den såkalte Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon - farlige kriminelle av verste sort - har klart
og tydelig sagt til oss at de har tenkt å komme å
røve den nyfødte beibien ifra oss, rive den bort ifra sin
mors bryst og sin familie! Og iøvrig også
til-intetgjøre hele vår familie! Og det har de tenkt
å gjøre ganske så snart. Som om det var gjenstander
de med vold skulle hente for å kaste på søpla!
Det går grøss og gru i meg bare ved tanken
på noe så sykt, umenneskelig, makabert og kriminelt som den
der Barnekverna!
---
Det er ikke alle mennesker som er særlig kloke, vise
og forstandige nok, vet vi. Hvorfor så agere som at de er det
eller skal behøve å være det?
Hvorfor så ikke heller nødvendigvis ta erkjennelsen på alvor?!
Kast den der Arbeiderparti-ideologien i dass!
---
Klokskap, visdom og forstand starter med det å
være hensynsfull, ydmyk, anstendig og snill. Og er ikke til
å forbigå. Men ikke dum-snill. Og ikke hensyns-løs.
(Det er ikke sikkert alle og enhver hørte at jeg først sa
det.)
---
Lammet og den brølende løve går i ett med Ordet!
---
*****
--07--
-- Dagboksnotater, mandag 07. april 2008:
---
--08--
-- Dagboks-notater, tirsdag 08. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 15, 7 pluss-grader på det høyeste her ute siden sist. På det laveste 0 grader.
Sol og flott
og fint vær i hele dag. Temperaturen her ute i dag på det
høyeste 15, 3 pluss-grader.
---
Trude bortførte ungene eftermiddagen torsdag 03. april 2008, og de er enda ikke hjemme.
Jeg kom hjem fra Grue i Finnskogen - nær ved
Kongsvinger - klokken 01.00 i natt. Det er der Aud Signy Jakobsen bor
med sine barn i ungdoms-alderen.
Jeg kjørte med bilen dithen klokken 15.30 søndagen. Har aldri vært der før.
Ble det grøss og gru der?
Ja. Meget også. Men jeg tror ikke enhver som leser
dette tenker seg til hvordan! Og også derfor så må
jeg vel fortelle.
Bare grøss og gru ble det iøvrig ikke. Men
nokså overdådig meget av det ja. Nu i denne første
omgangen.
Så får vi fremefter se om det blir verre - eller bedre! Eller både og?
Jeg telefonerte Aud Signy ved 8-tiden søndag, nok en kort telefon-samtale, og sa straks til henne:
- Kan jeg telefonere Politiet i Haugesund og i Ølen
i dag og fortelle de at ungene har kommet hjem og at alt nu derfor er
bra?
Hun svarte kort, hvilket var det eneste hun sa før hun la på: - De rekker det.
Jeg ble meget så lettet og nokså glad da jeg
hørte hva hun sa. Og regnet med at de nu enten allerede var
på vei hjem, eller at de var i ferd med å komme hjem.
Jeg sovnet derfor nokså håpefull og godt efterpå!
Og ventet allerede på de da jeg få timer efterpå våknet.
Klokken 15.20 ringte telefonen. Det var Aud Signy, og jeg sa før hun rakk å si noe:
- Er de på vei hjem nu?
Aud Signy svarte: - Nei, de er ikke det. Trude er helt
bestemt på at de skal bli. Og hun er helt bestemt på det.
Hun sier hun er her på besøk, og skal være her enda.
Og jeg skal forsøke å støtte henne så godt
jeg kan.
Jeg sa: - Nei, det mener du ikke! Har hun enda ikke
forstått alvoret? Og at Barnevern-tjenesten ganske så
sikkert kommer i morgen? Og at de nu antagligvis ikke vil gjøre
mindre enn de gjorde forrige gangen hun gjorde nøyaktig det
samme, i desember 2006! Da ville de med tvang ta henne og ungene til
Foreldre og Barn i Helse Fonna, for å undersøke og utrede
hennes omsorgs-evner!
Aud Signy sa: - Trude sier at de kommer ikke i morgen. Og
hun er helt bestemt på å være her på
besøk, iallfall enda.
Jeg sa: - Men Aud Signy da! Du skjønner vel bedre,
og må forsøke å snakke fornuft til henne! Det er da
vel ikke mulig at dere ikke skjønner?!
Aud Signy sa: - Trude sier det slik, og jeg skal
støtte henne så godt jeg kan. Men nu må jeg skynte
meg, jeg har forskjellig jeg skal gjøre.
Så la hun på. Og jeg trodde knapt mine egne ører.
Vel, tenkte jeg, Aud Signy har ofte nok invitert oss alle
dithen på besøk. Nu drar jeg også dithen på
besøk, så får vi se og høre nærmere om
hva slags Trude kaller et alminnelig besøk. Så er vi begge
der på besøk. Jeg kjører dithen nu med det samme,
så rekker jeg kanskje å komme dithen på kvelden,
før midnatt. Men da må jeg skynde meg! Og jeg vet jo ikke
engang hvorhen i Grue i Finnskogen hun bor. Og hvis ikke jeg rekker
frem før til mandagen, så blir jeg iallfall om ikke annet
og om så tilstede-værende denne gangen når
Barnevern-tjenesten eventuelt skal vurdere om å tvangs-sende
Trude og ungene til Foreldre og Barn-avdelingen av Helse Fonna eller
slikt noe eller annet! Både Politiet i Haugesund og i Ølen
skal ha varslet Barnevern-tjenesten og regner med at noe blir gjort der
hvor Trude befinner seg på mandagen.
Klokken 15.30 tok jeg på meg jakken og gikk til
bilen, og kjørte til Oslo og derfra videre til Kongsvinger, og
derfra videre til Kirkenær (hovedstedet i Grue i Finnskogen), og
derfra til Storberget - hvor jeg underveis fant ut av nærmere
bestemt var navnet på hvor Aud Signy bodde. Og ankom dithen ved
midnatt, langt inne i granskogen.
Der dutet jeg med hornet på bilen, for å glede
ungene og de andre med min ankomst. Gikk ut av bilen og bort til
døren på huset, hvor Aud Signy og hennes ene sønn i
ungdoms-alderen først kom og åpnet. Jeg skal
forsøke å fortelle sånn svært så
omtrentlig og kortfattet hva som ble sagt og hva som skjedde.
Jeg sa: - Vel, nu har jeg også kommet på besøk.
Hun kikket mutt og forundret på meg, og fikk ikke sagt et ord. Bare kikket.
Jeg sa: - Vel, er du ikke glad for å se meg da, nu som jeg også har kommet på besøk?
Hun så fortsatt ganske så mutt og forundret eller forskrekket på meg.
Jeg sa: - Og jeg har gode og viktige nyheter til ungene også. Hvor er de hen da?
Aud Signy sa: - De har lagt seg og sover.
Jeg sa: - Men så vekk de da, eller la meg få se de. Hvor er de da?
Hun sa: - Du kan ikke få se de nu. De ligger og sover.
Jeg sa: - Jeg er pappaen deres, vet du, som er kommet på besøk. Og jeg vil jo se de.
Aud Signy ble omtrent muttere og muttere, og visste rett og slett ikke hva hun skulle si.
Jeg sa: - De har vel våknet nu kanskje, noen av de, og er spent på å få snakket med pappa.
Aud Signy fortsatt mutt og visste vanskelig hva hun skulle si.
Jeg sa: - Jeg må vel ikke rope på de vel? Jeg kan gjøre det også?
Aud Signy mutt og visste ikke hva hun skulle si enda.
Jeg ropte derfor på ungene ved navn, så de skulle høre meg.
Aud Signy lukket noen dører så de ikke skulle
høre meg, og sa: - Det ligger andre her og sover også, som
ikke vil vekkes.
Jeg sa: - Men så la meg få se hvor ungene er
hen da, som jeg er far til - kommet på besøk. Nu er jo
både Trude og jeg her på besøk.
Aud Signy sa: - Du kan ikke det nu.
Osv., osv. Dette her nu som sagt helt og holdt omtrentlig
gjengitt ifra min side, men sånn at innholdet og meningen i det
som ble sagt og hva som skjedde skal fremgå. Så får
det heller bli mere presist og detaljert gjengitt efter hvert. (Alt og
det hele er naturligvis også på lyd-opptak, - som vanlig
ifra min side. Alt som skjedde hele denne dagen, hele denne natten - og
dagen efterpå. Ingen skal sånn sett trenge å
være i tvil om hva som faktisk skjedde, ifra ende til annen.)
Jeg ropte flere ganger, i flere retninger. Og inn i de
forskjellige rommene også. Og Aud Signy forsøkte med
tydelighet at jeg ikke skulle finne ut av hvor de var, ved å
forsøke å lure meg til å tro at de var flere steder.
Blandt annet til en veranda-dør i motsatt enda av huset, hvor
hun liksom gav signaler til noen utenfor - om at de måtte skynte
seg å gjemme seg unna. Det virket ikke troverdig, men tenkte jeg
jo likevel kunne se efter der også, og gikk dithen. Og Aud Signy
liksom åpnet døren for meg, for at jeg kunne se - og det
å se der var fullstendig mørket, hvor det syntes som
å mangle en veranda. Og Aud Signy forsøkte frekt å
dytte meg ut og ned i mørket der!
Efterpå gikk jeg bort til hoved-inngangen igjen, og
syntes jeg hørte Frøydis sin stemme. Og der ute stod hun,
ved bilen, og gråt.
Jeg sa: - Er det du Frøydis? Er det virkelig du Frøydis? Og jeg så at det var henne.
Hun gråt og hun sa: - Jeg ville ikke være med, men mamma sa at jeg måtte. Men jeg ville ikke.
Jeg sa til Frøydis: - Vet du hvor de andre er? Vi
må forsøke å finne de. Her er tydelig mye
mistenkelig rart på gang!
Frøydis sa hun visste hvor de var, og hun gikk
foran meg opp trappen til annen-etasjen, til et rom der med flere
senger, hvor tydelig nok de alle hadde sovet. Men hastig dratt opp av
sengen og bort vekk.
- Her er de jo ikke nu mere, sa jeg til Frøydis.
Men det er jo tydelig at de har vært her. Hvor kan de være
hen nu da?
Frøydis gikk hen imot et skap i veggen, bak en
liten seng. - De er her inni sa hun, og åpnet døren. Og
der satt Trude på huk og holdt fast i de alle ungene. Og nu kom
de frem. Og jeg så at de alle var der.
Jeg sa: - Dette var underlige forhold. Er det så at
dere vil være her ungene? Eller vil dere være med pappa
hjem nu?
Ungene kikket forundret på meg. Omtrent som de ikke visste om de våget å si noe.
Jeg måtte spørre de direkte, hver enkelt av
de. Og hørte hva de sa. De ville alle som en være med
hjem.
Og jeg sa: - Ja, dette syns ikke som å være
noe blivende sted, og ikke som å være noe trivlig sted.
Så jeg tror vi kler på oss nu, så drar vi hjem nu med
det samme. Bare kle på dere dere.
Aud Signy og noen av hennes barn i ungdoms-alderen var også kommet opp, og stod i nærheten.
- Ja, bare begynn å kle på dere dere, sa jeg til ungene.
Trude og Aud Signy ville hjelpe til å kle på
de også. Men Aud Signy syntes meg som å ha en merkelig
måte å gjøre det på. Hun liksom kledde
på de, for samtidig å kle av de. Altså sånn at
de ikke skulle kunne få kledd på seg. Samtidig
forsøkte hennes ene sønn å lure med seg Mariel
først ned trappen, upåkledd, tydelig nok for å
forsøke å stikke av med henne for å gjemme henne
unna. Og likeså med Urda efterpå. Men jeg holdt øye
med hva som foregikk, og rakk akkurat å hente både Mariel
og Urda opp trappen igjen.
Da alle likevel efter hvert hadde på sett iallfall
nok klær gikk vi ned trappen for å gå til bilen.
Solborg som Trude holdt i armene tok jeg også med. Trude sa da: -
Nei, ikke henne. Hun må få bli her!
Jeg sa: - Nei, Solborg også. Alle ungene. Til hjem. Til dit hvor de vil hen.
Jeg bar Solborg i armene ned trappen og flere av de andre
gikk først og kom efter. Jeg så at Solborg hadde det bra,
og også hun ville være med hjem. Men da vi kom ned trappen
og imot entreen så jeg noe annet. Den samme Aud Signys
sønn hadde nettopp med et slags stort skrujern eller noe tatt av
dør-håndtaket på ytterdøren, så ingen
kunne klare å åpne døren. Han kastet akkurat ifra
seg verktøyet. Jeg sa vel et og annet til ham i den anledningen,
som jeg ikke erindrer nu i farten. Men vel også at han må
åpne døren igjen, så jeg slipper å sparke den
opp. Han ville tydelig ikke åpne døren, så
måtte sparke - for å vise at jeg mente alvor også.
Men jeg hadde Solborg i armene og ville ikke forstyrre hennes
velbefinnende, og sparker derfor nokså forsiktig og rolig.
Han ville fortsatt ikke åpne døren. Da gikk
jeg og åpnet et vindu i steden, og Stauda for ut gjennom det
åpne vinduet og jeg med Solborg efterpå - som de siste. Og
litt efterpå var vi alle sammen i bilen. Men ikke Trude. Og hun
måtte jo bare bli igjen der om hun ønsket det, og det
ville hun helt tydeligvis.
Da vi satt i bilen kom Trude med noe mere klær og
gav oss. Og litt efterpå Aud Signy også. Og Aud Signy flere
ganger, tydelig for å hale ut tiden før vi kjørte.
Og jeg lot henne få gjøre det. Vi hadde det ikke
særlig travelt nu når jeg og ungene alle sammen satt i
bilen og var klare og ferdige til å kjøre. Men jeg likte
ikke hva hun gjorde da hun kom med noe klesplagg og ville legge i
hendene mine samtidig som hun tok meg i hånden som for å si
ha det bra og kjør forsiktig nu da. Og hun holdt hånden
min, den ene fingeren, og sa et eller annet om at vi fortsatt må
være venner, eller slikt noe, samtidig som hun kikket meg inn i
øynene, og samtidig som hun festet grepet i fingeren og tydelig
tenkte på å brekke den. Jeg lot henne bare litt nesten
få gjøre det, for å finne ut om det faktisk var det
hun egentlig ville. Og det var det. Og da tok jeg fingeren løs,
med mere krefter enn hennes, og sa: - Jeg lar deg ikke få lov til
å brekke fingeren min, nei.
Trude brekte engang for mange år siden fingeren min,
da hun var sint på meg. Og har forsøkt å
gjøre det noen flere ganger også. (Men da har jeg
vært bedre forberedt.) Jeg undret nu på om Trude hadde
lært trikset ifra Aud Signy. Eller om det kanskje var omvendt.
Det virket for meg - men jeg kan ha tatt feil - som at
Trude allerede da jeg spurte ungene efter at de kom ut ifra skapet om
hva de ville og fikk svar, aksepterte at de nu skulle hjem sammen med
meg. Men det virket svært så tydelig som at Aud Signy og
flere av hennes barn i ungdoms-alderen ikke aksepterte det.
Og nu mens vi satt i bilen så vi og skjønte
jeg at hun hadde telefonert efter hjelp ifra naboer i områdene
rundt, efter ungdommer - antagligvis venner av hennes egne barn. Som nu
kom for å adlyde hennes ordrer. Flere og flere. Det var iallfall
noen få, og noen kjørte muligvis derifra igjen nokså
fort. Men den som kanskje kom først var den som kjørte
bilen sin foran oss så vi ikke skulle komme forbi. Så vi
ikke skulle kunne få til å kjøre derifra. Litt
efterpå kom enda en bil bak den igjen. Som om ikke den ene var
nok.
Jeg ba de mange ganger om å flytte bilene så
vi fikk til å kjøre derifra. Både høflig og
saklig. Gjorde de også oppmerksomme på at vi som satt i
bilen alle sammen ønsket å kjøre derifra. De
estimerte ikke hva jeg sa, og sa ingenting.
Efter hvert som de nevnte ungdommene kom flere dithen, og
lusket i omkretsene omkring bilen, noe på avstand, virket
situasjonen gradvis mere noe truende. Det var tydelig Aud Signy som
bestemte, og avventet hva hun bestemte eller hva hun bestemte seg for.
Aud Signy har iøvrig med eftertrykk flere ganger i
de senere år av vårt mangeårige bekjentskap
selvsikker sagt overfor både Trude og meg, at Barnevern-tjenesten
i det hele tatt ikke våger å komme dithen til hennes hjem.
Og det av to grunner. For det første fordi hun stadig
sørger for å mobilisere folk rundt omkring i vennekretsen
for å jage og skremme bort Barnevern-tjenesten om det trengs. For
å skremme de fullstendig! Og for det andre, fordi hun er meget
så godvenner med lensmannen - som gjør akkurat slik som
hun sier at han skal gjøre!
Men tilbake til situasjonen i bilen. Jeg syntes det
begynte litt å ligne på tendenser til en slags mulig
lynsje-mobb i omgivelsene av bilen vår. Men hvordan forholde seg
best mulig til det? Også psykologisk?
Jeg var ikke sikker. Og ikke ungene heller. På
hvordan vi burde gjøre det. Så sa jeg: - Vi får nok
forsøke å gi den der bilen foran oss et litt passelig
støt, så får vi se om det kanskje hjelper noe.
Så kjørte jeg frem inn i den med et nokså passelig støt. Nok til at det vitnet om alvor.
Og da ble særlig noen av de sinte og hissige! For
eksempel den ene av Aud Signys sønner, tror jeg. Og hennes
datter Merete.
Denne førstnevnte og en til begynte å se seg
om efter noe, og det var ikke særlig vanskelig å
skjønne hva. De lusket litt og kikket og lette, og fant efter
litt noe. Jeg vet ikke om det var et spett eller hva det var egentlig.
Det så jeg ikke efter om. Men vedkommende stilte seg opp på
siden av bilen med greiene i hendene, klar til å slå
istykker vinduene i bilen vår. Han gjorde det likevel ikke. Ikke
han andre heller. Men han truet meget med det, og så ut til
å være nær ved. Muligvis var det Merete som fikk ham
ifra det.
Jeg rygget bilen tilbake også, så det ble
mindre lett for ham å få det til. Og registrerte at en hvit
bil som først stod parkert ved garasjen litt bak oss og til
siden, nu imens var kjørt frem for å sperre inn bilen
vår bakfra. Og jeg ville også samtidig gi den en
rygge-støt. Som jeg hørte vekket noe forskrekkelse.
Jeg rullet ned vinduet og sa til de som hørte det at de heller burde telefonere til Politiet.
Jeg rullet opp vinduet igjen. Og Merete lot antagligvis
som om hun ikke hørte hva jeg sa, og spurte flere ganger hva jeg
sa, hvilket jeg gjentok. Hun ville at jeg igjen skulle rulle ned
vinduet, så hun liksom kunne høre meg bedre. Og jeg gjorde
det, og straks var hodet hennes og litt av overkroppen ivrig og sint i
ferd med å ville ta seg inn gjennom vinduet. Jeg dyttet henne med
ene hånden ganske enkelt ut igjen, samtidig som jeg kjørte
bilen noen meter fremover for å riste henne av.
Vi satt der i bilen med motoren i gang, og de utenfor
syntes litt underlig nok som å roe seg - og vi satt der i bilen
og håpet på at Politiet kom. Og det gjode de faktisk
også litt efterpå.
En politibil kom, med tre politi-menn i. Da de gikk ut av
bilen gjorde jeg også det, og ba ungene om å bli sittende.
Jeg gikk politi-mennene i møte, og sa det var bra at de heldigvis nu kom.
Hva som videre da skjedde var ikke av mindre interesse, og var egentlig enda mere grøss og gru!
Jeg sa til de tre politi-mennene at Aud Signy ved
anledninger skrøt av at hun var godvenn med lensmannen. Men at
jeg ikke visste hvilken lensmann, - men at jeg håpet at det ikke
var en av de som stod der nu. De sa nei, men den ene av de - den
største - syntes jeg lo nokså mistenkelig da jeg sa det.
Jeg sa at jeg bare ville nevne det, men at jeg ikke mente noe ufint med
det.
De tre politifolkene snakket noe med flere av oss som var
der. Og de skulle nokså godt nok være klar over siuasjonen.
Den ene av de spurte om han kunne snakke litt med ungene gjennom en
åpning i bil-vinduet hvis jeg ikke hadde noe imot det. Jeg sa til
ungene at det var greit, og til ham og de andre at det var lett nok
å forstå situasjonen og at ungene var ivrige efter å
komme seg hjemover.
Efter at de hadde orientert seg litt var ingen i tvil om
hva ungene var ivrige på og ønsket, hverken politi-mennene
eller noen andre.
En lyd-opptager stod selvfølgelig også
på opptak inne i bilen, og fanget opp hva som der skjedde og ble
sagt. Hvilket ble et interessant lyd-opptak på omtrent 37
minutter. Som jeg hørte på da jeg kom hjem i natt.
Hva av særlig interesse sa så de tre
politi-mennene? Og hvordan taklet og håndterte de situasjonen?
Den største av de syntes som å være
sjefen. Det var ham jeg snakket mest med. Og det var meg han snakket
mest med.
Han snakket som om han hadde en underlig slags instruks
å forholde seg til og å rette seg efter. Jeg jo hverken
kunne eller ville sette hans autoritet som politi i tvil. Men det var
mildt sagt noe som ikke stemte med det hele som ble sagt ifra hans
side. Om enn så han kunne ha referanse i noen slags instrukser.
Jeg sa imidlertid nærsagt ingenting som helst om det der og da,
annet enn ydmykt og høflig appellere til fornuft og forstand.
Han sa at vi kunne ikke kjøre derifra nu når
det var blitt natten, men måtte vente til det ble dagen. Fordi
ungene trengte til å sove.
Og hva så? For meg og ungene var det absolutt hipp
som happ om det var dag eller natt når vi kjørte derifra.
Men hvorfor ikke for ham? (Og hvorfor skulle han iøvrig sette
seg over meg som far - og våre ønsker og vår
integritet - i så måte?)
Og for meg og ungene var det av selv-innlysende betydning
å kunne kjøre derifra straks og umiddelbart. Hvilket jo
fremgikk utvetydig av situasjonen og forholdene. Skulle vi ha ventet
til det ble dagen så kunne mangt og meget i verste fall ha
skjedd. Det var vel ikke det han ønsket? Hvis vi derimot
kjørte derifra da mens politiet enda var der, så ville jo
det hele gå særdeles rolig, fredfullt og behagelig for seg.
Hvorfor skulle absolutt ungene inn der - hvor de sterkt og meget ville
bort ifra - for å sove først? (De hadde likså godt
eller bedre sovet i bilen også de!) Og hvor skulle jeg
gjøre av meg imens?
Han sa jo utvetydig flere ganger at det bare - og av ingen
andre grunner - var av hensyn til barnas nattesøvn han ville det
slik. Og at vi når det ble dagen - eller hvis det hadde
vært dagen (og også om vi hadde bodd noe i nærheten)
- jo bare kunne kjøre derifra.
I dette er det jo mildt sagt absolutt mye som er meget
så vanskelig å skjønne fornuften, forstanden og
visdommen i!
Hva var det han egentlig ville? Og hva var det han eventuelt løy om - eller ikke forstod?
Da jeg kom hjem i natt og hørte på
lyd-opptaket av hva som ble sagt av den politi-mannen som snakket med
ungene i bilen, ble jeg mildt sagt enda mere forskrekket.
Han sa også - uten vel å ha vært i
samråd med den andre først? - at ungene bare måtte
sove først! Altså også som om dette var eller er en
slags instruks som politiet i en slik situasjon går efter? Eller
hva? Eller hva noe annet?
Mitt spørsmål er nemlig - og ytterligere
efter hva som fremgår videre i lyd-opptakene, men som jeg
antagligvis ikke trenger å gå inn på - hvorvidt disse
politi-mennene egentlig hadde en meget så konkret og bestemt
hensikt forut for at de ankom stedet? Og at denne deres hensikt var -
med alle midler - å la Aud Signy Jakobsen få det som hun
ville?! Og våre barn bli forulempet og lurt på det
groveste!?
Jeg har vanskelig for å kunne se at jeg i denne min
gjennomgang av hva som der da skjedde nu trekker forhastede slutninger.
Og da fremgår visse bestemte forskrekkelige konklusjoner. Eller hva?
Og hva gjør vi i forhold til denne saken?
---
Overstående ifra i dag oversendte jeg nu ved
8.20-tiden til sosialsjef Pettersson i Grue i Kirkenær
sosialkontor.
Og efterpå til advokat Helene Cameron.
---
Jeg gjorde Aud Signy oppmerksom på at hun nu fullstendig grundig har skamplettet sitt navn.
---
Det skal ikke undre meg om dette jeg her har beskrevet er
noe som vil komme til å ryste Kirkenær og Grue i Finnskogen
i lange baners omkrets, og dypt i hjerteroten!
Det finnes da mennesker og anstendighet der i distriktet også.
Den eller de som ønsker tilsendt en kopi av
lyd-opptakene ifra de angjeldende forhold, kan gjerne ta kontakt med
meg og melde ifra om det.
---
Og nu nettopp, straks efterpå, mottok jeg en e-post
med et overdådig forskrekkelig innhold ifra Helene Cameron!
Så ufattelig forskrekkelig og frekt i det innhold
det referer til, at det er vanskelig å si om en skal le eller
gråte over de hovmodets og idiotiens avgrunner som faktisk finnes
i verden!
E-post, ifra Helene Cameron - helene.cameron@webjuristene.no
Sendt: 07.04. 2008, 10:49.
Til: Rune L. Hansen - hunwww@online.no
Hei Rune,
Jeg har forsøkte å få tak i deg flere ganger på tlf
på torsdag, fredag og i dag. Det er uhyre viktig at vi snakker sammen. Jeg vil
diskutere det faktum at Trude gjennom sin advokat (ref tilsvaret fra adv.
Hjelde) har nå krevd å få den daglige omsorgen for barna.
Denne uken vil jeg begynne å skrive tilsvar og jeg
skulle så gjerne hatt dine innspill samt en avklaring på om du ønsker å føre
vitner.
Ring meg på 22 49 03 00 eller 95065369 når du har
anledning.
Med vennlig hilsen
Helene
Cameron
Jurist og rettshjelper med tillatelse fra Tilsynsrådet for
Advokatvirksomhet
Tilknyttet Webjuristene -en rettshjelperkjede opprettet for
å gjøre rettshjelp mer tilgjengelig for folk flest.
Rettshjelper
Helene Cameron, Frimannsgt 24B, 0165 Oslo, Org.nr 990 781 087MVA
Klientkonto:
50820876242 (forskudd) Driftskonto: 50820862446 (fakturabetaling)
tlf:95 06
53 69/22 49 03 00
helene.cameron@webjuristene.no
***
---
Jeg tror en skal lete lenge efter noe som overgår dette!
---
Da jeg var der hos familien Jakobsen for å hente
ungene sa Trude ganske så lite. Men det var en ting hun sa meget
så tydelig og flere ganger. Hvilket selvfølgelig jo
også fremgår av lyd-opptakene. Og det var omtrentlig
følgende, som hun, antagligvis for at ungene skulle høre
det, ropte flere ganger, efter at politiet var kommet og
politiets avgjørelse var tatt og ungene var på vei
inn i huset igjen:
- Du vil jo ikke at jeg skal ha noe som helst med ungene
å gjøre. Ikke å få snakke med de, og ikke
å få se de! Du vil nekte meg å få se ungene, og
å få snakke med de!
Jeg sa: - Tull og tøys. Du snakker jo så mye
du vil med ungene du. Hver dag. Det vet da du også det. Jeg
på absolutt ingen som helst måte nekter deg å snakke
med ungene eller å se de. Det der er jo bare ekte løgn,
det der du sier. Og det blir ikke sannere av at du peker på meg
og roper det, - for det vet vi jo er rett og slett bare løgn.
Og hun gjentok omtrent det samme om igjen. Og jeg svarte
ikke. Syntes det var måte på tull og tøys jeg
måtte høre. Og med mindre politiet ville jeg skulle svare
henne så lot jeg være.
I efterhånd, nu hjemkommet, har jeg skjønt
hva hun siktet til da hun sa det. Nemlig til noe som angår
vår skilsmisse-prosess!
Noe som jeg for lenge siden, og alt i utgangs-punktet for
to års tid siden da skilsmisse for aller første gang ble
bragt på banen, har sagt til henne. At en skilsmisse er ikke noe
en tjener på eller oppnår fordeler gjennom. Men er i beste
fall å skille klinten ifra hveten.
Og at hun vil ha skilsmisse sånn og sånn. Og
at jeg vil ha skilsmisse sånn og sånn. Hvis en eller begge
først sier at det må bli eller er en skilsmisse. Og at det
uansett er en katastrofe for familien! Men må det skje så
må det skje. Og skjer det så skjer det. Og da er det ikke
nødvendigvis slik at vi kan kunne være enige om hvordan.
Og at vi derfor i et slikt tilfelle begge sier hvordan vi ønsker
at det skal skje, og begge må finne oss i at det er lov og rett
som i retts-behandling avgjør det hva vi selv ikke kan bli enige
om.
Vi kan ikke ta loven i egne hender, men må
bøye oss for - og respektere - lov og rett i samfunnet sin
avgjørelse. Den som ikke gjør det så kan det
komme til å koste dyrt å måtte stå til ansvar
for lovbrudd.
Det er hverken Trude eller jeg som bestemmer hvordan
vår eventuelle uenighet angående skilsmisse
avgjøres. Det gjør lov og rett i samfunnet! Og slik
må det selvfølgelig være.
Trude kan appellere til lov og rett. Og det kan jeg
også gjøre. Men det er hverken hun eller jeg som feller
dom eller bestemmer avgjørelsen.
Og vi får det begge kanskje vanskelig eller ikke slik som vi selv ønsker.
Og når det gjelder vårt ekteskap og vår
familie så har jeg ifra begynnelsen alltid sagt at min holdning
er, at det er kjærlighetens bånd som gjensidig holder oss
sammen.
Jeg ønsker ved eventuell skilsmisse ikke omsorgen
for et barn som jeg vet vil ha det eller få det bedre hos sin mor
eller andre, og i utgangs-punktet heller ikke for et barn som selv ikke
ønsker det. Jeg ønsker ikke å tiltvinge meg eller
forlange noe som kan være skadeligere for barnet. Heller ikke hva
angår eventuell samværs-rett.
Derfor har jeg overfor Trude sagt, at jeg om - og
når - det blir skilsmisse eller nødvendig med
avgjørelse, og vi ikke har kommet til enighet om annet, i
så tilfelle ønsker jeg å ha omsorgen for de 6 minste
av våre barn, fordi jeg vet sikkert at det vil være til
beste for de - og at det også er hva de selv ønsker og
vil. De andre og eldre av barna våre kan jeg sånn sett ikke
gjøre mere for.
Når det gjelder Solborg, nu mere enn to år,
ønsket jeg tidligere at ved skilsmisse Trude bør ha
omsorgen for henne. Både fordi hun da mest trengte sin mor og
mest ville ønske å være hos sin mor.
Hva angår Solborg har dette endret seg underveis.
Hennes ønsker og behov har blitt annerledes, og er jeg best
egnet til å ivareta. Og er Trude svært så
dårlig egnet til å ivareta. I tillegg har underveis
tilkommet at Trude har blitt mere og mere ustabil, upålitelig,
egoistisk, grådig, og til galskap og fare hovmodig klok og
sinnsforvirret. Og da mest av alt i det hverdagslige til fare og skade
for sine nærmeste.
Dette er i beste fall en slags modnings-prosess Trude nu
gjennomgår, som tok til for to års tid siden.
(Utløst av frykten for den kriminelle såkalte
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon sin
trakassering overfor oss.) Men jeg har som hennes mann og som barnas
far særlig i denne tiden bevitnet mere og mere omfattende
sinnsforvirring, uansvarlighet, upålitelighet,
løgnaktighet, falskhet og moralsk u-stabilitet gjøre seg
gjeldende ifra henne. Til skade og fare mest av alt for
barna.
Ved en eventuell, og - synes det som - uunngåelig
skilsmisse, kan ikke slikt noe råde grunnen eller gjøre
seg gjeldende overfor barna.
Ved en skilsmisse dreier det seg ikke om å forlange,
eller om å forsøke å karre til seg. Hvilket det om
og om igjen og stadig mere grovt alvorlig og uansvarlig på
så forskjellig vis har gjort seg gjeldende ifra Trude.
Ved en u-unngåelig skilsmisse må barnas beste
og trygghet, trivsel og omsorg og velsignelse for en god, frodig og rik
fortid, nutid og fremtid for de optimalt råde grunnen.
---
Trude har også tatt med seg Adresse-boken vår,
med adresser, kontakter, telefoner og slikt som vi mest bruker.
Det ble også derfor vanskelig for meg å rekke
å telefonere musikk-skolelærer Lena som Frøydis i
dag skulle ha vært hos.
Trude holder nu blandt annet også på med
å ta musikken bort ifra de øvrige barna våre.
Og hjemstedet, og sjelslivet, og - nærsagt bortimot alt!
Trude har aldri vært noe særlig klok. Dum og deilig, for meg. Men absolutt ikke særlig klok.
Da uforstandige omgivelser på sett og vis - og
uberettiget - forlangte og forventet av henne at hun skulle være
klok, da fikk samfunnet og verden nye og unødvendige problemer!
Selvskapte, unødvendige og dumme problemer.
Og farlige problemer!
---
Hvor ligger hunden begravd?
Bobby, den ene hunden vår, var borte vekke, fjernet da jeg hjemkom.
Noen har vært her, og har tatt ham med seg.
Klokken 23.15 telefonerer noen og sier at Bobby har
det fint. Men hvor er Bobby hen da? spør jeg. Og vedkommende
sier igjen at Bobby har det fint, og legger på telefonen.
Tror vedkommende at jeg blir mindre bekymret for Bobby av den grunn?
Spørsmålet er vel snarere, om jeg blir mindre
eller mere bekymret av at noen telefonerer på et slikt
vis og sier slikt noe?
Det er endel mennesker som ikke har tillit til åpenhet, sannhet, redelighet og anstendighet.
Denne deres mangelfulle pålitelighet gjør at de i begrenset monn er troverdige.
Nettopp fordi de anvender løgn, falskhet og
uredelighet, og skjuler og dekker det egentlige og sanne bak dette.
Altså nettopp fordi de er involvert i mørkets gjerninger.
Det Trude nu har gjort er slike mørkets ugjerninger.
Og det nettverket som aksepterer, stimulerer og
støtter henne i slikt noe sprer i virkeligheten mørkets
ugjerninger.
Deri ligger hunden begravd.
For her nu å uttrykke meg med et velkjent ordtak.
Frem med den. Frem med sannhet, åpenhet, redelighet, anstendighet.
Frem med lov og rett.
Frem med besinnelse, beskikkelse - og bekjennelse.
Frem med vågemot til lovlydighet, respekt og anstendighet!
---
Både jeg og ungene ble der utenfor hos Aud Signy
meget så forskrekket over de tre politi-mennene sin holdning og
instruks til oss!
Den tanke at de hadde oppholdt seg i noenlunde
nærhet av Aud Signy i påvente av å bli tilkalt av
henne for så å utføre hennes ordrer var for meg
nærliggende. Hvorfor skulle de ellers bestemme noe som så
åpenbart og selvinnlysende var motsatt lov og rett?
Liksom fordi det var natten, og de ville vi skulle sove?
Sove, for igjen å bli fanget av det vi var på vei bort
ifra!
Det der holdt rett og slett ikke!
Og ganske så riktig: Det de egentlig gjorde var
å videreføre et alvorlig problem som var løst, -
fordi Aud Signy ba om det!
Hvilket politi er det som skal oppføre seg slik?
Om ikke anføreren av de var den Aud Signys
nære venn som hun skrøt av var under hennes kommando?
Senere, tidlig på dagen, fant jeg ut at den
politi-bilen som ankom var ifra politiet i Kongsvinger, som hadde
kommet dithen nettopp fordi de som satt i den hadde gitt beskjed om at
de var i nærheten.
Hvilket rimer meget så godt med hva Aud Signy
overfor meg og Trude selv har fortalt om sin nære og
"pålitelige" venn og hjelper i politiet!
Jeg snakket tidlig på dagen i går med politiet
i Kirkenær i Grue Lensmannskontor, hvor jeg innrapporterte en
nokså detaljert politi-anmeldelse - angående Trudes
bortførelse av barna og hva som i den sammenheng har skjedd.
Det var politi-betjent Rune Moe der jeg snakket
med, som mottok og innleverte min politi-anmeldelse.
(Selvfølgelig også på lyd-opptak.)
Efter å ha snakket med politiet der i
Kirkenær, hvor det altså ble innlevert en politi-anmeldelse
på Trude, snakket jeg efterpå med sosialsjefen, Pettersson,
i Kirkenær i Grue.
Kommune-administrasjonens Barnevern-tjeneste der var meget
så opptatt i et møte angjeldende en helt annen sak, og var
det derfor ikke mulig å få snakket med.
Både politi-betjent Rune Moe og sosialsjef
Pettersson forstod det uholdbare i hva Trude hadde gjort, hvis min
fremstilling var riktig, men fryktet en traumatisk opplevelse for barna
hvis barna ble hentet derifra av Barnevern-tjeneste sammen med politi.
Altså også deres holdning til saken,
selvfølgelig nok, fullstendig motsatt av den hos de tre
politi-mennene ifra Kongsvinger som ankom der hos Aud Signy.
Det problemet som var løst hadde de tre politi-mennene ifra Kongsvinger videreført, og forsterket!
Og hvorfor det, mon tro?
Om ikke for at deres oppdrags-giver egentlig var Aud Signy Jakobsen?
I så fall: En meget så alvorlig sak.
---
Iøvrig:
Hvis Barnevern-tjeneste og politi ankommer familien Aud
Signy Jakobsen og barna blir spurt om de vil hjem eller ikke så
vil barna bli glade. Og hvis de blir fortalt at de straks vil bli
hjulpet hjem, og de største kan bære de minste og de alle
er samlet, da vil barna glade la seg bli hjulpet.
Altså det motsatte av traumatiske opplevelser.
I morgen skal Stauda og Alfredo være på musikk-skolen.
Og de alle har også mange andre gjøremål og ting de holder på med her hjemme.
---
Ganske så straks efter den anonyme og stusselig
kortfattede telefonen ifra vedkommende som påstod at Bobby har
det bra ankom en ny telefonering, ifra Eirik.
Eirik fortalte at han nettopp hadde snakket med Trude via
telefon, og at Trude hadde bedt ham om å telefonere meg for
å fortelle at Bobby har det godt.
Det var imidlertid ikke Eirik som straks før hadde telefonert hit. Og det visste han ingenting om.
Han visste heller ikke noe annet eller mere angående
Bobby enn hva Trude hadde spurt ham om å fortelle meg.
Og hva så?
Hvem vet vel hvorvidt hunden er død eller levende?
Eller hvorvidt barna nu har det bra nok eller ikke?
Meget så høy-gravide kan jo nu uansett ikke ha omsorgen for barna.
Og det at familien Aud Signy Jakobsen nu i realiteten i
disse dager og fremefter har omsorgen for våre 6 barn bekymrer
meg naturlig og alvorlig nok meget. For å si det mildt.
---
En hel del telefonering i dag. Blandt annet særlig med advokat Helene Cameron.
Hyggelig besøk til og ifra nabo også, ifra hyttefolket.
---
*****
--09--
-- Dagboks-notater, onsdag 09. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 1 minus-grad Celsius her ute i natt. På det høyeste 15, 3 i dag.
I dag lett overskyet og sol og stille og rolig ute.
Påskeliljene og blåveis har begynt å blomstre.
---
Gårsdagens Dagboks-notater sendte jeg i dag tidlig
klokken 08.12 som Bekymrings-melding til Barnevern-tjenesten i
Kirkenær i Grue, via sosialsjef Pettersson der. Samt en kopi til
advokat Helene Cameron.
Så får vi vel se om det er noe verdig iniativ
i og for menneske-vern og imot selvtekt og korrupsjon der i Hedmark
fylke?
Der i Kongsvinger, Kirkenær og Grue i Finnskogen?
Og kanskje også andre steder?
---
Jeg lastet ifra Internettet ned en e-post ifra Idun i dag tidlig. Den går slik:
E-post - Fra: Idun Solsikke Hansen - idunblackcat@hotmail.com
Sendt: 08.04. 2008, 17:47.
Til: Rune L. Hansen - hunwww@online.no
Vel, selv om du har gitt tydelig uttrykk for at du ikke ønsker å ha
kontakt med meg, og at du sier at jeg ikke hører til familien lengre,
så vil jeg være og gjøre. For det er jeg!
Du er min far og mamma er min mor, og respekt og tilitt har jeg til dere begge!
Jeg
kunne sakt så mye, men som nevnt tidligre så vil jeg være forsiktig med
det ettersom du så tydelig har uttrykt at du ikke vil høre, ikke vil
vite.
Hmmm.... (tenker)
Man må jo ikke forhaste seg, må
skynde seg langsomt og gjøre gode gjerninger i beste mening! Og da er
vel forståelse noe av det viktigste!
Det er viktig å vite hva som er rett og hva som er
galt, og hvor man skal hente sitt mot og sin styrke ifra.
Jeg
finner det i solstrålene, i fjellet, i vinden og regnet, i trærne, i
gresset og i alle gode øyeblikk som gir meg glede. I de sterke 4
elementene ild, luft, vann og jord, dær henter jeg min styrke og mitt
mot. For dær finner jeg meg selv, og ikke kom og fortell meg annet. Du
vet vel du også, når du ikke tror du vet mer enn du vet.
Svar ventes (om det kan forventes da?)
Idun Evig (med et lite smil på lur tross alt..)
***
---
Og jeg svarer henne slik i en e-post avsendt i dag klokken 16:40:
Kjære Idun.
Kom hjem nu hvis og når du vil, kjære Idun.
Men da må du respektere at jeg som familiens far har
det avgjørende ord, hvis og når det trengs.
Dette innebærer for eksempel å ikke
stimulere eller støtte mamma eller noen i kriminelle
ugjerninger.
Med beste hilsner ifra
pappa Rune L. Hansen!
***
---
Jeg har sovet og hvilt godt i dag, og iøvrig også fått gjort et og annet.
Nu har i tillegg til sosialsjef Pettersson og derigjennom
forhåpentligvis nu Barnevern-tjenesten i Kirkenær i Grue
også følgende fått gårsdagens Dagboks-notater
i form av en Bekymrings-melding:
Lensmannskontoret i Kirkenær i Grue.
Lensmannskontoret i Ølen i Vindafjord kommune.
Og Barnevern-tjenesten i kommune-administrasjonen i Vindafjord.
Som innledende ord til de førstnevnte brukte jeg følgende ord:
Til politiet Kirkenær Grue
v/ Arnfinn Bratlie og Rune Moe
Dato: onsdag 09. april 2008, 13:05
Her oversender jeg - nedenunder - et skriv som er en
Bekymrings-melding (i form av Dagboks-notater ifra igår) som i dag
tidlig ble oversendt Barnevern-tjenesten i Kirkenær i Grue via
sosialsjef Pettersson.
Som fremgår av innholdet er dette også ikke minst en
Bekymrings-melding som også angår forhold angående også politiet der i
deres distrikt.
Jeg håper derfor dere ser nærmere på denne saken og finner ut av hva
som bør gjøres.
Med beste hilsen ifra
Rune L. Hansen
---
Til sosialsjef Kjell Ivar Pettersson i Kirkenær i Grue.
Onsdag 09. april 2008, klokken 08.12.
En litt lang og omfattende Bekymrings-melding, ifra Rune L. Hansen
Takk for samtalen sist.
Kan du være så vennlig å viderebringe dette nedenstående skriv, som
er mere omfattende enn det forrige,
til Barnevern-tjenesten?
Jeg håper det.
Med beste hilsen ifra
Rune L. Hansen
---
---
Den lynsje-mobben med ungdommer Aud Signy Jakobsen verner
sin kriminelle delaktighet med avslørte uhyggelig entydig hennes
kriminelle mentalitet og tankegang!
Like så det at hun har en korrupt politimann i sin mobb!
Og det faktum at hun både stimulerer og
støtter Trude sin bortførelse av barna sier også
på skremmende vis sitt!
Barna ble bragt dithen mot sin vilje. Og befinner seg der hjemme hos familien Aud Signy mot sin vilje.
Og også imot min vilje.
Og det at denne Aud Signy Jakobsen nu tilraner seg
"omsorgen" for barna våre, og like som Trudes skamløse
selvtekt også i det tar loven i sine egne hender, er fullstendig
groteskt!
Hun tenker kanskje også å gjøre de til en del av lynsje-mobben sin?!
Jeg er iallfall uansett glad for at jeg beviselig - med
lydopptagere og selvopplevelse - så overveldende entydig klart og
tydelig da jeg var der mandagen fikk avslørt det hele!
Nu blir det opp til landets myndigheter å ta seg av resten!
Og hva angår Aud Signy Jakobsen, så er jeg
sikker på at andre tilsvarende forhold også underveis vil
kunne bli bragt på bane.
---
Følgende e-post svar ankom meg i dag klokken 20:15 - sendt ifra Idun klokken 18:15:
Dette var på mange måter gledelig å høre!
Og det viste jeg vel også, likevel trengte jeg å høre dette nå!
Men det er mye å forholde seg til, og ikke så lett. Derfor viktig også å ikke forhaste seg!
Jeg tror at de avgjørende ord er de som ikke er sakt enda.. og de som kanskje ikke kan sies..?
Uansett prøver jeg som en selvfølgelig ting å
støtte mamma 100% på beste måte og i beste mening!
Hilsen fra Idun Evig
(som nyter våren i fulle drag og koser seg med lange utedager, snekring og Zorro pusen)
***
---
Og jeg skyndte meg å svare henne:
Nu må du Idun iallfall absolutt ikke på noe
som helst sett og vis støtte mamma i den forskrekkelige og
kriminelle bortførelsen av ungene! Men så tvert imot
aktivt forsøke å få henne på rett vei igjen!
Dette jeg nu sier til deg er umåtelig viktig!
Beste hilsen ifra
pappa Rune!
***
---
Dette hva Trude nu har gjort er omtrentlig nøyaktig akkurat det samme som hun gjorde i desember 2006! ( ekstern )!
Og som hun også gjorde en gang for 15 års tid
siden, da trakasseringen og truslene ifra den såkalte
Barnevern-tjenesten i Skaun kommune i Sør-Trøndelag ble
igangsatt overfor oss da vi gav klar beskjed om at vi har valgt
hjemmeskole for våre barn!
Det er enormt utvetydige og presise mønstre i all denne galskapen!
Og hva Aud Signy Jakobsen nu har gjort og gjør er
til forveksling likt hva Margret Alne gjorde i desember 2006! Og med
hva Conny og Hans Petter gjorde den gangen for 15 års tid siden!
---
Det er i Norge stort sett kvinner som gjør slikt.
Og det er mange kvinner som vet om metoden og oppskriften.
Det er Arbeiderparti-ideologien som på så forskjellig vis har tilrettelagt for metoden og oppskriften.
Sagt med en spiss-formulering kan det sies slik:
De slakter sin egen mann og sine egne barn, for å kunne leve på morstrygd!
Hva som får de til å gjøre det er som
oftest grådige begjær, frykt, hor og utroskap, og
forlokkelser og forventninger om klokskap, uavhengighet og
likestilling!
Og de dreper for å nå sine mål!
Både en gang og flere ganger.
Og de finner og søker tidvis og efter behov sammen
i et slags fordekt nettverk hvor fellesnevneren er svik,
løgnaktighet og fullstendig uansvarlighet.
Det er de forhastede og nedfalne sitt nettverk.
Og de gjør mye for ikke å bli avslørt.
Og deres allehånde virksomhet besmitter og forkrøpler den mentale helse i vårt land.
Det har vært et på det nærmeste
tabu problem i vårt land, som enda akutt trenger den rette
medisin!
---
Det nevnte fordekte nettverket har sine virkninger ja!
Og et stikkord i så måte er å splitte.
Og et annet er å ødelegge ekteskap, familie og anstendighet.
Og et annet er utspekulert løgnaktighet.
Hva er det for eksempel som får Sigve Bøe (=
Sigve Saker) til å gå til en samtale 20.04. 2007 med
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon sin
såkalte sakkyndige Kirsten Westlye ( ekstern ), for å si for eksempel følgende - gjengitt i Hekseboken 2008 side 211: ( ekstern ):
"Bøe har også snakket med Trude Hansen, og han oppfatter
henne som langt mer jordnær enn Rune. Han framholder at han selv
aldri ville sendt sine barn dit hvis det ikke hadde vært for at
Trude var der. (...) Hva
gjelder Trude mener han at hennes tilstedeværelse er av
avgjørende betydning for at familien skal kunne fungere.
Bøe tror at Trude godt kunne ha klart seg alene. Han har snakket
lenge med Trude. / Derimot tror han ikke at Rune ville kunne klare seg
alene ettersom han er så lite jordnær."
Hva er det som får deg til å si slikt noe, Sigve Bøe?
Hva vondt har jeg gjort deg som får deg til å si slikt noe?
Eller er det bare den "sakkyndige" som løgnaktig påstår at du har sagt det?
Eller er det Trude som har fått deg til å si slikt noe?
Hvilken virkning tror du det har hatt for Trude å se slikt noe på trykk, der i Hekseboken 2008?!
Og hva i all verden er det som videre der får deg til å si for eksempel følgende:
"I samtale med Bøe har Trude gitt til kjenne at hun var glad for
at Bøe skal ha fått Rune til å erkjenne at han har
vært urimelig overfor de eldste barna. Bøe har
forstått det slik at de eldste barna nå er elever ved
Steinerskolen."
Hvor og når har jeg vært urimelig overfor de eldste barna?
Det har jeg aldri erkjent eller sagt eller antydet!
Men hva annet enn Trude er det som får deg til å si slikt noe?!
Er det bare heksedansen som har så forlokkende rytmer og melodier?
Eller hva?
Dette giftfrø, struttende av massivt med
påståelig løgnaktighet - et bittelite eksempel, ifra
Hekseboken 2008 - har vel også sine virkninger!
Eller hva?
Og slike virkninger består i hva?
Trenger jeg å si det?
Er det noen andre som vil si noe om det?
Eller som tenker noe om det?
---
Advokat Helene Cameron mottok de første Saks-dokumentene - det vil si Hekseboken 2008 ( ekstern
) - tirsdag 01. april 2008, og gjorde en kopi av disse og sendte meg,
som jeg mottok et par dager senere i posten. (Min originalutgave av
Hekseboken 2008.)
Fylkesnemnda eller Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon eller deres hekse-prosess-fullmektig advokat
Bjørn O. Vikse, hadde ikke sendt den direkte til advokat Helene
Cameron som de i et brev til henne påstod at de direkte skulle
gjøre, men i steden til den unge advokaten som jeg for en tid
siden fortalte om som hadde telefonert meg efter forslag ifra
Fylkesnemnda for å høre om jeg var interessert i å
bruke ham som min advokat. Vi hadde en liten telefon-samtale og han
skulle telefonere tilbake igjen når han fikk kikket litt på
Internett-sidene til hunwww.net. Jeg ville høre hva han så
sa før jeg i det heletatt vurderte ham som advokat. Men han
telefonerte aldri tilbake.
Fylkesnemnda hadde visst likevel oppnevnt ham som min advokat!
Skal si det er endel rart som foregår i visse byråkratier!
Vel, - de ankom likevel advokat Helene Cameron, den 01. april 2008.
Og meg altså litt senere.
---
*****
--10--
-- Dagboks-notater, torsdag 10. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 1, 1 minus-grad Celsius på det laveste
her ute i natt. På det høyeste i dag 18, 5 pluss-grader!
Sol og meget så fint vær. Men regn og litt vind utover kvelden.
---
Sigve Bø snakker om å være "jordnær".
Ikke mange har gravd mere i jorda enn meg! Med spade og spett.
Sigve Bø snakker tidvis også om kristendom.
Og fremstiller anti-kristendom som kristendom!
Er alt motsatt sannhet og virkelighet for Sigve Bøe?
Fullstendig motsatt?
Forstår du forsvinnende lite av den flotte boken
(Data-Bibelen) du distribuerer og selger, Sigve Bøe?!
Sier du alltid alt galt?
---
Det er et interessant fenomen dette at tingene og
forholdene ved løgnaktighets hjelp kan bli - og tenderer imot -
så fullstendig motsatt av sannheten!
Hekseboken 2008 ( ekstern ) er fullstappet av slikt - og er også sånn sett et interessant studium.
Og da sikter jeg ikke til små kurositeter som
når det for eksempel står at jeg engang har hatt en
brukt-bil-butikk.
Brukt-bok-butikk er nokså nær sannheten, men ikke brukt-bil-butikk.
Jeg sikter til de mere alminnelige og langt så
alvorligere og utspekulerte frekke løgner og forhastede
slutninger.
Forhold som ved løgnens atmosfære i hjertene så ofte endres til det motsatte av sannheten!
Et interessant studium!
Hvis en bryr seg.
---
Hekseboken 2008 ( ekstern
) er i dag tidlig nu omtrent helt ferdig lagt ut på Internettet!
Bare småtterier som gjenstår å ordne opp i.
Men nu kan den iallfall i sin helhet studeres av enhver
som ønsker det (og som har litt overbærenhet med
smårotet med hensyn til fortrinnsvis linkene).
Men mye er jo underveis og fremefter også ment
å tilkomme den med hensyn til referanser, indexer, kronologier,
henvisninger, studier, oversikter, forord, etc.!
Og det er jo mange flere enn meg som finner slikt av interesse og betydning.
---
Omstridt er jeg. Og var jeg lenge før Hekseboken 2008.
Enda så enkel og liketil jeg er av meg.
---
Den kommer ikke fort frem som ikke skynder seg langsomt.
---
Trude var ved en anledning meget så redd for at jeg
skulle kidnappe ungene. Jeg henviser til Dagboks-notatene i og omkring tirsdag 22. januar 2008 ( ekstern
). Da skjønte jeg at hun gikk og tenkte på slike ting - og
skjult forsøkte å få andre med seg på det. Da
anskuelig-gjorde jeg for henne at slik kan hverken jeg eller hun te
seg! Og hun skjønte poenget meget meget så godt.
Da jeg skjønte at det var slikt hun gikk og tenkte
på, sa jeg til henne at jeg tar med meg ungene og kjører
til Eirik og Hege og blir borte noen dager. Da ble hun så livredd
at hun tok bilnøklene mine og sprang bort vekk med de og ble
borte vekke - inntil hun våget seg frem igjen. Da skjønte
hun det. Og da snakket vi om det i tiden efterpå. Og da lovte hun
at hun aldri skulle gjøre eller tenke på slikt noe mere.
Hun skjønte og forstod iallfall at slikt noe er av
det mest umenneskelige og kriminelle en kan gjøre overfor sin
ektefelle.
Fordi hun selv et bittelite snev fikk føle og kjenne hvordan det kan være.
Men nu har hun altså likevel igjen gjort det! Og bryr seg ikke - for smerten er ikke hennes.
---
Klokken 2:54 i natt sendte jeg følgende e-post til Sigve Bøe:
Til Sigve Bøe -
Ta en titt på mine Dagboks-notater for onsdag 09. april 2008 der på nettet,
så ser du at det ligger minst et spørsmål til deg.
Hilsen ifra
rlh
---
Klokken 8:31 i dag har han avsendt følgende svar med e-post:
Ta en titt på mine Dagboks-notater for onsdag 09. april 2008 der på nettet,
så ser du at det ligger minst et spørsmål til deg.
Fann det på
http://hunwww.net/ekte-kristendom/SAKER/MENNESKEVERN-DVD-RLH/MENNESKEVERN/DBN-RLH/200804/db200804.html#--09--
> Hva er det som får deg til å si slikt noe, Sigve Bøe?
Du spør dette etter eit langt avsnitt, så eg deler opp:
> "Bøe har også snakket med Trude Hansen, og han oppfatter henne
> som langt mer jordnær enn Rune.
Dette er mi vurdering. Og jordnær har ingenting med fysisk
nærhet til jord å gjera, men er omtale av ein tenkemåte.
> Han framholder at han selv
> aldri ville sendt sine barn dit hvis det ikke hadde vært for
> at Trude var der.
Det er nok rimeleg upresist gjengitt, og formuleringa er eigna
for å bli misforstått. Eg snakka aldri om å sende mine barn dit
på besøk eller noko slikt - som eg vile synst var positivt. Eg
sa det om å bruke dykk som fosterforldre, om eg skulle trenge
slike. Eg sa at de ville vore blant førstevalget som
fosterforledre for mine små ungar, men at det bare gjeld om
Trude også er del av hushaldet. Slik det står kan folk
feilaktig lese det som at det skulle vera "skummelt" på nokon
måte å vera hos dykk. Bruk gjerne dette avsnittet som vedlegg
og korreks til Westlye sin vurdering.
> Hva gjelder Trude mener han at hennes
> tilstedeværelse er av avgjørende betydning for at familien
> skal kunne fungere.
Dette er mi meining.
> Bøe tror at Trude godt kunne ha klart seg alene.
> Han har snakket lenge med Trude. / Derimot tror han ikke at
> Rune ville kunne klare seg alene ettersom han er så lite
> jordnær."
Litt upresist formulert. Det gjeld bare om å skape ein
glimrande småbarnsheim. Men eg trur det er rett at Trude - rett
nok med ekstern hjelp av familie, venner, naboar, osv - kunne
ha klart å laga ein god småbarnsheim aleine. Noko eg ikkje trur
du kunne. Sjølv om du har svært viktige ting å bidra med, trur
eg ikkje du er like flink med dei essensielle delene ein må ha
for å lage ein god småbarnsheim.
> Hvilken virkning tror du det har hatt for Trude å se slikt noe
> på trykk, der i Hekseboken 2008?!
Det avhenger av korleis ho tolker setningane. Ein kunne vone at
ho synst det var kjekt å sjå positiv vurdering av henne.
> Og hva i all verden er det som videre der får deg til å si for
> eksempel følgende:
> "I samtale med Bøe har Trude gitt til kjenne at hun var glad
> for at Bøe skal ha fått Rune til å erkjenne at han har vært
> urimelig overfor de eldste barna. Bøe har forstått det slik at
> de eldste barna nå er elever ved Steinerskolen."
> Hvor og når har jeg vært urimelig overfor de eldste barna?
Når du ikkje tillot utflytta barn å ha NOKON kontakt med
familien, ikkje bare at det vart avgrensa. Å kutte slik kontakt
heilt er på INGEN måte akseptabelt.
> Det har jeg aldri erkjent eller sagt eller antydet!
OK, då må eg beklage at eg misforsto deg. Eg hugser ikkje
nøyaktig kva me sa i 2006 så lenge etterpå, så eg kan ikkje
dokumentere kva som vart sagt.
--
http://www.SigveSaker.no Tlf 5152 5055 Sigve@SigveSaker.no
Den største norske DataBibel - last ned stor gratisversjon!
Alle interesserte kan registrere seg og motta info med epost
***
---
Hvem tror Sigve Bøe det er som egentlig har laget et godt småbarns-hjem hjemme hos oss?
Og samme hvem han trodde, så burde han holde seg for
god til å si denslags. Men det gjør han ikke. Og allerede
det er jo selv-avslørende.
Det er ikke min kone som har bygd, skapt eller bevirket et
godt småbarns-hjem hjemme hos oss. Hun har under min omsorg og
ledelse vært delaktig - og har derfor kunnet overgå seg
selv. Eller har nettopp derfor kunnet være seg selv på sitt
beste.
Straks tilliten eller begjæret til meg forsvant så kom skyggesidene av hennes vesen frem for dagen!
Med andre ord, du gjettet som vanlig fullstendig galt - og motsatt!
Derfor sender jeg deg en e-post nu - klokken 10:35, Sigve Bø, - hvor jeg skriver følgende:
Følg med i mine Dagboks-notater på nettstedet
- der ligger det en kommentar til dine dårlige svar. Og der
ligger det også mye annen info, ifra de siste 15 års tid.
Du har meget mye å lære! Har du forresten noen slags
alvorlige lese-problemer?
Du var iøvrig en av de ifra sidelinjen som var
sterkest medvirkende til å ødelegge vårt ekteskap og
vår familie. Hvilket også fremgår av
Dagboks-notatene.
Du trenger til grundig slags beskikkelse.
Hilsen ifra Rune L. Hansen
---
Denne utrolige vårblomstringen i gull også skulle Trude ta ifra ungene! Hun er grotesk!
Ta ifra og ta ifra. Det er langt på vei det meste hun gjør!
---
E-post Svar fra Sigve Bøe, avsendt i dag klokken 10:56:
Følg med i mine Dagboks-notater på nettstedet
Det synst eg ikkje er rett til å ta meg tid til. Me fekk for vel
eit år sidan nok ein unge, som har hatt problem med både å ete
og å sove. Sjølv om det i det siste er blitt betre ligg eg for
tida på etterskudd med "alt".
Sigve
***
---
Noen har nok vært klok nok til å be ham om å holde munn.
(Kanskje psykiater Kirsten Westlye?) ( ekstern ))
---
Jeg undres om det er mange som tror på noe av alt det uhorvelig mye stygge som står om meg i Hekseboken 2008? ( ekstern )?
Og om mange tenker: Ingen røyk uten ild!?
Jeg tror det er grunn til å anta at mange tenker at
det er mye eller noe sant i endel av det stygge som står om meg i
Hekseboken 2008.
Dog til orientering: Det er ikke sant noe som helst av det stygge som står om meg der.
Og mye av det som iøvrig står om meg
også, av tilsynelatende nøytrale eller rosende ord, er
heller ikke sant eller riktig.
Den som riktig godt vil finne ut av hvordan det faktisk
forholder seg henvises særlig til mine ganske så omfattende
Dagboks-notater, ( ekstern
), og til mitt forfatterskap iøvrig. En stor del av disse, ifra
mange år, er offentlig tilgjengelige for alle og enhver.
Sånn sett kunne en, for å sette det på spissen, si:
Alle kjenner Rune L. Hansen. De som leser disse med interesse blir
underveis nokså godt kjent med ham. Og hva han står for.
Og jeg mottar iøvrig også så gjerne spørsmål, skriftlig.
Men om litt av det som står om meg i Hekseboken 2008
hadde vært sant? Eller noe av det? Eller mye av det? Berettiger
det i så fall under noen omstendighet den metode som ifra
kommune-administrasjonens Barnevern-tjeneste er brukt overfor meg og
min familie for å finne ut av forholdene og om hva som er sant?
Denne Barnevern-tjenesten sin såkalte sakkyndige
psykiater Kirsten Westlye skriver i sin "Sakkyndig erklæring -
avgitt til Vindafjord kommune v/ Barnevern-tjenesten 07.09. 2007" -
på side 224 i Hekseboken 2008 følgende:
"I løpet av det siste året har familien blitt satt under
press, og skoleetatens og barneverntjenestens søkelys mot dem
har bidradd til en synliggjøring av særdeles
bekymringsfulle vilkår for de barna som bor hjemme."
Det er dette av henne nevnte press jeg sikter til.
(En kan iøvrig jo like gjerne også kalle det for sadisme,
terror og tortur.)
Er det presset og den metode som er blitt brukt berettiget - og lovlig?
Så vidt jeg kan se hverken berettiget eller lovlig.
Og langt ifra heller formåls-tjenlig eller adekvat. Og
ikke uten et spekter av bi-virkninger og av motsatt virkende effekter.
Og da blir det i så fall et spørsmål om
kommune-administrasjonens Barnevern-tjeneste kanskje mere markant
heller har pådratt seg en strafferettslig ansvarsbyrde overfor
familien og overfor samfunnet?
Og videre: Også et spørsmål om hvorvidt
de metoder og det press som har vært brukt heller enn å
få frem sannheter i virkeligheten heller har hatt motsatt
virkning?! Som for eksempel heller har fått frem
løgnaktige påstander og falske vitnemål?
---
På samme side i Hekseboken 2008 - som er ifra
konklusjonen i hennes rapport - skriver iøvrig psykiater Kirsten
Westlye følgende:
"Hansens ideologi kan til dels forstås som idealistisk / romantisk
med naturvern, jordvern og økologisk tenkning som sentrale
elementer."
Hvorfor nevner hun ikke barne-vern og menneske-vern, som
hun må ha fått med seg er enda mere sentrale elementer i
Rune L. Hansen sin ideologi og tenkning?
Hvorfor utelater hun noe så viktig og vesentlig?
---
En E-post ifra Idun til meg avsendt i dag klokken 16:13:
Har du tenkt gjennom saken nøye fra mange sider
nå? Eller ser og hører du bare det du vil se og
høre?
Det er jo en grunn til at ting skjer, og noen har kanskje vanskelig for å se sin egen skyld i det som skjer.
Hva mener du med "på rett vei igjen"? Du har behandlet mamma ufint i
mange år, vil du fortsette og syke henne ned? Eller klarer du ikke det
mere? Vil du ta fra henne ungene?
Fra
Idun Evig
***
---
Og jeg svarer Idun slik:
Jeg har tvert om behandlet mamma meget så fint og
rosverdig gjennom alle år. Og det har også hun syntes. Og
alle andre. Det er mye derfor vi har hatt det så fortreffelig
fint.
Det var først da dette med Balder skjedde at hun
følte seg urettferdig behandlet. Og kom i trass-alderen.
Jeg sier ikke at alt forut gjennom alle årene har
vært helt perfekt. Men vi har på omtrent alle måter
hatt det mye bedre enn folk flest - enn det som er vanlig. Og det er
derfor vi også som familie har fått så umåtelig
mye ros og skryt ifra alle andre i alle sammenhenger.
Det er som du sier grunner til at ting skjer. Og det er
også mange som har vanskelig for å se sin egen skyld i det
som skjer.
Det er imidlertid ikke jeg som har forårsaket de dårlige tingene som har skjedd. Så tvert imot.
Det er ikke sånn, Idun, at det er rettferdig eller
riktig å fordele skylden 50% - 50% mellom partene. Å
likestille skylden mellom partene er så galt som noe galt kan
bli!
Det er nødvendigvis den som gjør ugjerning,
eller dennes foresatte, som skal stå til ansvar for den
begåtte ugjerning. Dette gjelder også mamma. De ugjerninger
hun nu har begått - de siste to års tid, og akkurat nu -
hjelper det lite at jeg efter evne forsøker å irettesette
eller tilsnakke henne for. De er for grove og alvorlige og
kriminelle til det. Jeg hadde derfor ikke mere noe valg nu da jeg
måtte politi-anmelde henne. Slik er det bare. Alle forsøk
på hjelp ifra min side ble av Trude oppfattet som fullstendig det
motsatte!
Se i mine Dagboks-notater hvor ivrig, kjærlig og
iherdig jeg forsøkte å hjelpe henne - hva angår det
som skjedde i forbindelse med Balder. Jeg kjempet for henne med alt jeg
har, og forsøkte om og om igjen med inderlig kjærlighet og
tålmodighet å belyse og å bearbeide for henne det som
skjedde i forbindelse med Balder og i forhold til vår familie og
ekteskapet. Jeg var så tålmodig, inderlig og kjærlig
at jeg tror knapt noen kan overgå det! Dessverre fikk hun
såvidt mange dårlige innflytelser ifra visse hold, som
gjorde at mine inderlige bestrebelser virket motsatt sin realitet og
hensikt! Og disse dårlige innflytelser ville nettopp sette henne
opp imot meg, for splittelse og skilsmisse!
Jeg vil ikke ta ifra mamma ungene, Idun. Men mamma vil vel
heller ikke ta ifra pappa ungene? Det er forresten mere snakk om
å ta ifra ungene foreldrene deres - og deres hjemsted. Hvilket
jeg heller ikke vil. Jeg vil ikke engang ha skilsmisse heller. Men
ekteskapet har også sine regler. Enkle regler for at det
ikke skal gå galt. Sin enkle regel også for at det ikke
skal bli skilsmisse. Men for at ydmykhet, tålmodighet og
kjærlighet skal kunne seire. Den viktigste enkle regel
når det gjelder ekteskapet og familien - i kristendommen og i
virkeligheten - er at det er far i familien som har det
avgjørende ordet når og hvis det trengs. Hvis en ikke har
enighet om noe annet. Det har aldri tidligere noensinne trengtes
før i vårt lange ekteskap, å hevde denne min rett,
før dette med Balder skjedde. Tenk det du!
Og denne min rett gjorde jeg hevd på for å
avverge både svik og skilsmisse. For å verne om familien og
hver enkelt i familien.
Hvis skilsmisse blir u-unngåelig så er det
katastrofalt ille. Men er det dog regler - og lov og rett - å
forholde seg til. Det vil si: som en ikke kan eller skal forholde seg
kriminelt til! For ikke å gjøre vondt verre!
Og, som jeg sa i Dagboks-notatene mine forleden dag - og igjen gjerne kan eller bør gjenta:
"Noe som jeg for lenge siden, og alt i utgangs-punktet for
to års tid siden da skilsmisse for aller første gang ble
bragt på banen, har sagt til henne. At en skilsmisse er ikke noe
en tjener på eller oppnår fordeler gjennom. Men er i beste
fall å skille klinten ifra hveten.
Og at hun vil ha skilsmisse sånn og sånn. Og
at jeg vil ha skilsmisse sånn og sånn. Hvis en eller begge
først sier at det må bli eller er en skilsmisse. Og at det
uansett er en katastrofe for familien! Men må det skje så
må det skje. Og skjer det så skjer det. Og da er det ikke
nødvendigvis slik at vi kan kunne være enige om hvordan.
Og at vi derfor i et slikt tilfelle begge sier hvordan vi ønsker
at det skal skje, og begge må finne oss i at det er lov og rett
som i retts-behandling avgjør det hva vi selv ikke kan bli enige
om.
Vi kan ikke ta loven i egne hender, men må
bøye oss for - og respektere - lov og rett i samfunnet sin
avgjørelse. Den som ikke gjør det kan det
komme til å koste dyrt å måtte stå til ansvar
for lovbrudd.
Det er hverken Trude eller jeg som bestemmer hvordan
vår eventuelle uenighet angående skilsmisse
avgjøres. Det gjør lov og rett i samfunnet! Og slik
må det selvfølgelig være.
Trude kan appellere til lov og rett. Og det kan jeg
også gjøre. Men det er hverken hun eller jeg som feller
dom eller bestemmer avgjørelsen.
Og vi får det begge kanskje vanskelig eller ikke slik som vi selv ønsker.
Og når det gjelder vårt ekteskap og vår
familie så har jeg ifra begynnelsen alltid sagt at min holdning
er, at det er kjærlighetens bånd som gjensidig holder oss
sammen.
Jeg ønsker ved eventuell skilsmisse ikke omsorgen
for et barn som jeg vet vil ha det eller få det bedre hos sin mor
eller andre, og i utgangs-punktet heller ikke for et barn som selv ikke
ønsker det. Jeg ønsker ikke å tiltvinge meg eller
forlange noe som kan være skadeligere for barnet. Heller ikke hva
angår eventuell samværs-rett.
Derfor har jeg overfor Trude sagt, at jeg om - og
når - det blir skilsmisse eller nødvendig med
avgjørelse, og vi ikke har kommet til enighet om annet, i
så tilfelle ønsker jeg å ha omsorgen for de 6 minste
av våre barn, fordi jeg vet sikkert at det vil være til
beste for de - og at det også er hva de selv ønsker og
vil. De andre og eldre av barna våre kan jeg sånn sett ikke
gjøre mere for.
Når det gjelder Solborg, nu mere enn to år,
ønsket jeg tidligere at ved skilsmisse Trude bør ha
omsorgen for henne. Både fordi hun da mest trengte sin mor og
mest ville ønske å være hos sin mor.
Hva angår Solborg har dette endret seg underveis.
Hennes ønsker og behov har blitt annerledes, og er jeg best
egnet til å ivareta. Og er Trude svært så
dårlig egnet til å ivareta. I tillegg har underveis
tilkommet at Trude har blitt mere og mere ustabil, upålitelig,
egoistisk, grådig, og til galskap og fare hovmodig klok og
sinnsforvirret. Og da mest av alt i det hverdagslige til fare og skade
for sine nærmeste.
Dette er i beste fall en slags modnings-prosess Trude nu
gjennomgår, som tok til for to års tid siden.
(Utløst av frykten for den kriminelle såkalte
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon sin
trakassering overfor oss.) Men jeg har som hennes mann og som barnas
far særlig i denne tiden bevitnet mere og mere omfattende
sinnsforvirring, uansvarlighet, upålitelighet,
løgnaktighet, falskhet og moralsk u-stabilitet gjøre seg
gjeldende ifra henne. Til skade og fare mest av alt for
barna.
Ved en eventuell, og - synes det som - uunngåelig
skilsmisse, kan ikke slikt noe råde grunnen eller gjøre
seg gjeldende overfor barna.
Ved en skilsmisse dreier det seg ikke om å forlange,
eller om å forsøke å karre til seg. Hvilket det om
og om igjen og stadig mere grovt alvorlig og uansvarlig på
så forskjellig vis har gjort seg gjeldende ifra Trude.
Ved en u-unngåelig skilsmisse må barnas beste
og trygghet, trivsel og omsorg og velsignelse for en god, frodig og rik
fortid, nutid og fremtid for de optimalt råde grunnen."
Vi må ganske enkelt respektere lov og rett, Idun! Hvis ikke gjør vi oss kriminelle!
Noe annet vedrørende dette er kanskje dessuten
også: At fra utsiden sett så satt jo mamma egentlig med de
overlegent "beste kortene" for å få det slik hun
ønsket! Det er jeg som i all min enkelhet er den spesielle og
omstridte og angrepne, som mange andre ofte ikke umiddelbart så
lett kan forstå eller akseptere. Mamma ville mye lettere
fått medhold. Og får det kanskje enda nu også mye
lettere. (Men det tviler jeg endel på nu.)
Prøv å forstå disse tingene,
kjære Idun, barnet mitt. De er veid på gullvekt ifra min
side. De er meget så viktige - og angående det meste!
Med kjærlige beste hilsner ifra
pappa Rune!
***
---
Et sjeldent særtrekk ved mine skriverier i forhold
til andres, er at det nedskrevne ifra meg er så nært ifra
munnen, hjertet, tanken og hånden - så, vips, er det
offentlig. Slik har det daglig vært i mange år nu.
Avstanden mellom det muntlige og det skriftlige på det
nærmeste utviskes og de to går i det ett som de er ment som
ifra mitt indre
---
Jeg har begynt å gå med bil-nøklene i lommen, selv nu når Trude ikke er her.
---
Ny E-post ifra Idun, avsendt i kveld klokken 20:42:
Jeg synes ikke det er rett, det som jeg har sett og hørt med mine egene
øyne og ører helt fra jeg var veldig liten. Er det ikke forskrekkelig
at en pappa kan lære opp barna sine til å kalle mamma for Heks og andre
stygge ting, være sint på mamma og tilogmed voldelig, si at de skal
koke henne i en stor gryte.. at de skal bygge et hus så mamma kan bo
for seg selv, dær kan hun rote bort osthøvlene, for selvfølgelig er det
mamma sin feil når noe blir borte i huset.. Huff å huff så slem mamma
er. Når hun gråter kan vi vel le, det er jo bare mamma. Og det gjør
ikke noe om vi ikke hører etter henne for det er jo pappa som
bestemmer. Mamma kan bare rydde, vaske, trøste, synge, leke med, lage
mat og hjelpe med forskjellig. Så kan vi rote etterpå, krangle og bråke
litt før pappa kommer inn og sier at vi må være stille og snille. Da
blir vi litt redde og tier stille for ellers blir jo pappa sint, men vi
kan jo bråke pittelitt fordeom da..
Jeg tror jeg vil kalle det sykisk terror.
Det var veldig fint den månden du, Balder og Gudmund var i Tyrkia. Det
var en rolig og avslappet stemning hjemme, ungene lærte seg fort til å
oppføre seg snillt mot mamma når pappa ikke var dær og.
Men jeg vil jo ikke at dere skal skilles, vil jo helst at allesammen skal trives sammen hverandre!
Dere hadde det sikkert nok kjempefint på auropaturen dere og! Det tror
jeg var godt for mye! Tenk så fint det hadde vært om du kunne tatt
slike turer med Balder og Gudmund nå, og/eller kanskje med noen andre i
familien og.
Sukk...
Bla bla bla... (unskyld, mener ikke noe vondt) jeg liker ikke bla bla snakk.
Leser ikke mye i dagboksnotatene dine, det er for slitsomt, kjenner meg
ikke igjen dær, finner ikke helt den virkeligheten jeg kjenner.. Men
det hender jeg ser litt på dem da. Men det blir egentlig veldig
upersonlig på en måte.
Hmmm...
Må fordøye litt mer på det du skriver hær nå.
Idun Evig
***
---
Og pappa Rune svarer omkring midnatt med dette:
Bare det at mamma får deg til å skrive slikt
noe Idun, burde få deg til å tenke deg grundig og godt om!
Du har aldri noensinne sett at jeg har vært
ubesindig eller voldelig overfor mamma, for det har jeg faktisk aldri
noensinne vært.
Det nærmeste i så måte var engang jeg
demonstrativt veltet en kommode en gang for 15 års tid siden,
samt at jeg demonstrativt har knust i gulvet noen få fat eller
lignende noen få ganger i løpet av mere enn 20 år.
Samt noen ganske så få ganger i løpet av den samme
tiden har jeg også snakket nokså meget hardt til henne.
Derimot har jeg jo funnet det riktig å si ting hun ikke har likt
å høre ganske så meget oftere, og også
krassere, og da særlig nu i de siste to års tid. Endog
også betegnet henne som heks, ja. Og som sviker, og som dum, med
mere.
Alt dette er imidlertid for ingenting å regne imot hva hun har gjort imot meg og dere ungene.
Og det er også bortimot for ingenting å regne
imot hva som skjer i de aller fleste ekteskap i løpet av
så lang tid.
For ellers blir jo pappa sint du liksom.
Pappa blir sjelden sint, og aldri ubesindig.
Det er jo mamma som nokså ofte blir sint, og også ubesindig.
Ubesindig i mangt og mye egentlig.
Når pappa kommer inn bruker ungene alltid å være meget så glade.
Tror du det er frykt som får ungene til å si
at de ikke vil være der som mamma er nu, og som gjorde at de ble
så ivrige og glade da de hørte at vi skulle kjøre
hjem?
Tenk deg om Idun!
Det der snakket i skrivet ditt nu er ganske så simpelt.
Besinn deg og beskikk deg.
Dagboks-notatene mine ifra alle dagene og årene
handler om så mangt og mye forskjellig, og er også ment
å være en rikdom for dere barna siden hen i livet. En
rikdom som jeg vet dere, og også andre, vil komme til å
være takknemlige for.
Mye av stoffet i de vil være langt mere interessant efter hvert med deres alder og modning.
Og også da lettere å kjenne seg igjen i.
Igjen beste hilsner ifra
pappa Rune!
***
---
*****
--11--
-- Dagboks-notater, fredag 11. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 3 pluss-grader på det laveste her ute i natt. På det høyeste i dag 16, 7.
Finvær først på dagen, urolig overskyet og regn videre utover dagen.
---
Jeg telefonerte og orienterte Anne Kristine helt kort i går.
Hun skulle viderebringe beskjed til musikk-skole-lærerne.
Ved 8-tiden tidlig i går telefonerte
Lensmannskontoret i Kirkenær i Grue. Jeg fikk beskjed om at
Bekymrings-meldingen er ivaretatt.
Jeg undrer om advokat Helene Cameron har mottatt en kopi av min politi-anmeldelse av Trude nu?
Og hvorvidt Aud Signy og hennes mobb også bør
politi-anmeldes? Jeg kan egentlig vanskelig skjønne noe annet.
---
Alt det spetakkelet Trude nu har laget til får meg
også til å undre hvorvidt jeg er far til det barnet hun nu
er svanger med og straks skal føde. En skulle jo ikke tro det
på hennes oppførsel, både i hele svangerskapet og
nu.
Jeg har spurt henne, og hun sa ja. Men sannelig om jeg egentlig vet.
Det er et av problemene med mennesker som lyver. En kan
vanskelig vite om det svaret en får er sant eller ikke.
Omstendighetene også omkring unnfangelsen var
underlige. Hun lurte det til seg ved å lyge og å friste. Sa
at det ikke kunne bli barn da. Bevisst for å lure til at det ble
det, i håp om avbestilling av skilsmissen. Hvilket hun
efterpå har bekreftet overfor meg.
Men kanskje det likevel ikke var sånn heller? Men at det kanskje var det hun ville ha meg til å tro?
Men jeg tror nok (kanskje også nokså sikkert) at jeg er far til barnet.
Du Trude du Trude!
Hun oppfører seg mildt sagt iallfall ikke som jeg skulle være far til barnet!
Vel. Hennes frekkhet og iøvrig overdådige
kriminelle egoisme og grådighet bør hun nu stilles til
ansvar for - for lov og rett.
---
Skjønner ikke Idun hva Trude nu igjen holder på med?
Ser hun det ikke?
Har Trude fått henne til å tro at det er sånn det skal være?
---
To mennesker som rusler bortefter veien får meg til å skrive følgende dikt:
Sammen - naboskap i hjertelag
En prat og kanskje litt mere også, for flere.
De tankene og frøene - vil vi nu investere.
Så kan være den retteste, letteste rammen.
For omsorgen i hjertelag å finne sammen.
Litt kake-brød og drikke om så det passer.
Et bord og sitteplasser blir til holdeplasser.
I anstendighet finner vi sammen i hjertelag.
Berikende og foredlende for noen sin dag.
I enkelhet, - det skal ikke særlig meget til.
Så godt som vi får det til - det å være snill.
Bare å rusle en tur i hjertelag gjør oss godt.
Om det enkle i den milde gleden er forstått.
Ut av gode egenskaper gode bekjentskaper.
I det stille kan vi slik glede våre landskaper.
Andres trivsel er vår egen. Og egen andres.
I godt hjertelag meget foredles og forandres.
Prate og høre sammen - naboskap i hjertelag.
Det gode hjertelag for naboskapets velbehag!
*
Rune L. Hansen, 11.04. 2008, Vinberget.
***
---
Jeg var ute på nabo-besøk en tur, til
hyttefolket, og gikk en tur ilag med Mikka, og kom tilbake litt
før klokken 15 og mottok da en ny e-post avsendt kl. 13:11 ifra Idun til meg i dag:
Det er vel ikke mamma som får meg til å skrive slikt noe, hun
protesterer kanskje på det jeg skriver.. Det er bare slik jeg har
opplevd ting. Og da er det slett ikke snakk om bare de to siste årene.
Og ikke bare mot mamma du har vært voldelig. Du skulle bare vist hvor
mange ganger jeg har ligget under dyna mi og grått fordi Pappa har
slått broren min og søstra mi. Hvilken hensikt har det? Og har det
virket for eller imot sin hensikt? Du har jo blitt mildere med årene
men...
Jeg har hørt litt fra mamma og ungene, de har det fint de. Jeg har
snakket med Alfredo i tellefonen og han sier at det er mye fint og
artig dær. Også har jeg fått sett noen bilder med glade unger som koser
seg med hester, baking og forskjellig.
Du tror vel og tenker det værste du, når ting går imot deg.
Jeg kan ikke huske at jeg har vært redd en eneste gang når mamma har vært sint.
Så, hva har du tenkt å gjøre frammover nå da?
Beste hilsen fra
Idun Evig
***
---
Jeg rakk å svare henne følgende før jeg kjørte til Haugesund for noen ærender:
Fy skamme deg Idun.
Du har mistet deg selv.
Mamma har allerede ødelagt deg.
Som hun nu er i ferd med å gjøre med resten av barna.
Og som du gjør deg delaktig i sammen med henne.
Du vil forhåpentligvis angre en dag, og forstå hva du nu har gjort
deg til.
Eller kanskje ikke.
Du har ingenting å takke meg for. Jeg var tydeligvis ikke din far.
Jeg skjønner nu bedre hvorfor de brente hekser som din mor på bålet.
Hilsen fra
Rune L. Hansen.
***
---
Avisene og masse-mediene er stappfulle av mord, svik og
spetakkel. Men jeg så Mette Marit i konge-familien på
forsiden av en avis, hvor hun gråter for at stefaren er
død.
Min kone og våre tre eldste barn gråter nok ikke for meg.
I bakvendt-landet gjør de det motsatte.
Jeg er imidlertid glad jeg klarte å finne ut av det så sikkert.
De har ikke beskikket seg det minste som helst siden begivenhetene i desember 2006 ( ekstern ).
Den gangen satt Idun med Urda på fanget og
skrøt av at hun hadde fått Urda til å tro at jeg var
et farlig troll.
Ansiktet og uttrykket hos den måpende Urda da jeg hentet de i Aksdal er uutslettelig for meg!
Det skrev jeg om den gangen.
Den gangen satt de hjemme hos Margret ivrig opptatt
med å få ungene til å tro at jeg var blitt et
fælt og farlig troll!
Og det er altså hva Trude og medhjelpere også nu denne gangen holder på med.
Det samme som sist. Selvfølgelig.
Den gangen fikk jo heller ikke ungene snakke med meg i telefonen, og ikke med andre heller.
De slakter sine ektemenn, og sine barn! - som jeg snakket om i går eller der omking.
---
Noe av det verste når slikt noe skjer, er så mange andre menneskers reaksjon, med typisk for eksempel:
- Det må jo ha vært en grunn til at hun stakk av.
- Vi vet ikke nok til å blande oss inn i saken. Det
der er jo en personlig sak mellom deg og Trude. Eller mellom
dere og myndighetene.
- Deres privatliv vet vi ikke nok sikkert om, selv om
vi kjenner dere. Vi har jo aldri sett inn i deres hjerter.
- En sak har jo alltid to sider.
Osv.
Hva med å våge seg på at det kanskje også kan være noe annet!
Eller kanskje nettopp ikke?
Slikt noe krever saklighet, åpenhet, hjertelag og ansvarlighet.
Forefinnes slikt noe da?
---
Jeg var innom Ødegård på hjemveien ifra Haugesund.
Og Liv Grete og Arne var begge tydelig delaktige
på noe vis i Trudes spetakkel, og lyger for ikke å
avsløre seg selv.
Eller tar jeg feil?
Men avslørte seg begge helt tydelig, uten egentlig å ville det.
Eller tar jeg feil?
Kanskje tar jeg feil fordi de begge så tydelig er på Trudes side!
På den løgnaktige og kriminelle sin side!
Arne er omtrent likså sint og påståelig som Trude angående det med Balder.
---
Ser ut til at tre av våre seks katter også er borte vekke. Tre svarte katter.
Jeg tror Trude og Aud Signy har tanker om at Trude bosetter seg der hos familien Aud Signy.
Og at de nu kjemper desperat for å få det til
å se ut som at ungene trives der og vil være der, og for
å få de til ikke å ønske seg hjem igjen. Og det haster så meget for de!
Jeg så ungene var blitt tynne da jeg var der! Efter få dager.
Klær hadde de knapt.
Og det lille de hadde med seg dit ligger i bilen min nu.
Dårlig selskap og fangevoktere har de rikelig av.
Som passer på at de ikke telefonerer, eller prøver å stikke av.
Det hele er fullstendig makabert.
---
Fru Ødegård telefonerte og snakket litt med meg.
Hun hadde fått en telefon ifra Trude. Trude ville bare høre stemmen hennes, sa hun.
---
En ny E-post ifra Idun, avsendt klokken 22:45 i kveld:
Fy så stykt du skriver.
Men vi får vel se hva som skjer da!
Kjærlighet og godhet seirer til slutt!
***
---
Og jeg svarer henne mindre enn en halvtime efterpå, med følgende ord:
Det jeg beskriver som du sikter til er stygt, Idun.
Og vi får helt sikkert se hva som skjer. Det trenger du ikke være det minste som helst i tvil om.
Og kjærlighet og godhet vinner frem!
Og det trengs!
rlh
***
---
Dumhet og ondskap har bare kortvarig tilmålt tid, i sin seiersrus og undergang.
For ekte kjærlighet våger de næringsrike ordene!
---
Hva er verst?
Om jeg sier at vedkommende er dum og deilig?
Eller om jeg sier at vedkommende er pertentlig?
Og hva er verst?
Om vedkommende sier jeg er dum og deilig?
Eller om vedkommende sier at jeg er pertentlig?
Og hva er det som avslører hva?
Og hvem er det som avslører hvem?
Om det i det heletatt er noe som avsløres?
Og hvem eller hva er det som beviser hva?
---
Det må jo ha vært en grunn til at hun ble brent på bålet!
Det må jo ha vært minst en grunn til at vedkommendes privatliv ble krenket!
Hvordan finne de rette spørsmålene?
Og hvordan finne de rette svarene?
Og hvordan er mulighetene og fakta i så måte?
Og hvordan er Saks-dokumentasjonen?
Og skal vi virkelig kunne finne ut av dette?
Og av slikt noe?
Og hvem har nok interesse for sanneten?
Og hvem er saklige nok?
Er det den ene eller de mange som lyger?
Og hvor er sviket?
Og hvem er den snille? Og hvem er den slemme?
---
*****
--12--
-- Dagboks-notater, lørdag 12. april 2008, Vinberget:
Temperaturen 2, 9 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.
Gradvis mere lett overskyet i dag og tiltagende mere overskyet gradvis med regn og vind inn i kvelden.
---
En e-post ifra Idun henimot midnatt i går, hvor hun spør:
Kan du noengang innrømme dine egene feil?
Jeg svarte henne litt efterpå:
Viljen og iveren til å kvitte seg med det som er
feil og galt med seg selv er en forutsetning for å kunne bevege
seg i uskyld, kjærlighet og sannhet. Og for ikke å miste
seg selv og virkelighetens verden.
Men bare den snille og hensynsfulle forstår rett disse mine ord.
---
Og, som jeg av visdom og forstand sa til fru Ødegård:
Det å være med-skyldig og det å være med-menneske er to forskjellige ting.
Med-mennesket er saklig, åpenhjertig og sannferdig.
Den med-skyldige er usaklig, falsk og holder seg med løgner.
Det anstendige menneske beveger seg i lysets gjerninger. Vil og våger åpenhet og sannhet.
Det uanstendige menneske beveger seg i mørkets
gjerninger. Vil ikke og våger ikke åpenhet og sannhet.
---
Det er iøvrig på så mange slags vis og
områder i meget så stort antall med-skyldige, i den enorme
u-menneskelige katastrofen som den norske såkalte
Barnevern-tjenesten hærjer vårt land med!
Både et meget så stort antall med-skyldige, og ofre.
Et utrolig så meget stort antall.
Med-skyldige som direkte følge av frykt, uenighet,
frekkhet, grådighet, naivitet, dumhet, karriære,
penger, trusler, osv., osv.
Og ofre.
Den såkalte Barnevern-tjenesten er et fortreffelig godt egnet middel hvis det er slikt noe en vil.
Kunne knapt ha vært bedre tilrettelagt!
Sånn sett blir ofrenes antall i de såkalte
barnevern-saker mye mye større enn de allerede uhyggelige
tallene statistikkene viser.
Enormt mye større!
Det hele er fortreffelig tilrettelagt for et optimalt
antall justismord, og medskyldige. Og for at virksomheten videre skal
stimuleres, og blomstre!
Sånn sett så er endog også masse-mediene med-skyldige.
De har ganske enkelt enda ikke maktet den rette, nødvendige og selvfølgelige vinklingen!
Om de ikke beskikker seg fort nu så vil katastrofen enda tilta.
Og deres med-skyldighet.
Sann mine ord.
---
En e-post jeg mottok nu ved 12.30-tiden, avsendt i natt klokken 00:42:
Bjørg sent you a message.
--------------------
(no subject)
Er det noen som bør skamme seg så er det deg Rune L Hansen!
Fy for en oppførsel mot dine egne barn!!! Du er faktisk den voksne her...i hvert fall aldersmessig...og oppfører deg som det største barnet!
Håper du en dag våkner opp fra din navlebeskuende og fordømmende verden og ser hvordan alle andre opplever deg og oppførselen din. Du har flotte barn (og et barnebarn) som fortjener å ha en snill far og bestefar som behandler de med kjærlighet og respekt.
Du vil ende opp som en ensom bitter mann om du ikke søker hjelp og begynner å behandle familien din som de fortjener.
Barn er ikke noe man eier og skal kue og kontrollere...man skal elske de ubetinget og vise de respekt...først da har man gjort seg fortjent til det samme tilbake.
Hilsen den førstefødte dattra di som du aldri har vært en far for.
Ps...ganske utrolig at du er som du er...med tanke på den snille snille mora du har og de flotte søsknene dine.
--------------------
***
---
Det er flere slags mønstre og fellestrekk som
nokså entydig er fellesnevnere i såkalte barnevern-saker.
Et av de viktigste av disse mønstre og fellestrekk er følgende:
En Bekymrings-melding, som jages opp til flere og iblandes
store mengder usaklighet, frykt, hysteri og løgnaktighet.
Foreldrene skilles, mor ble truet og lokket til svik og løgn.
Barna sendes ut på anbud til fosterhjem og institusjoner,
frarøvet alt og erfarer seg selv og sin familie ødelagt
av den såkalte barnevern-tjenesten. Familien ble - og er -
til-intetgjort.
Familier som ikke har gjort noe som helst galt. Men som fikk en Bekymrings-melding på seg.
Og blir dratt inn i hjulene til et slags
hemmelighets-kremmeriets og fryktens "maskineri", som i Norge koster
milliardvis med kroner årlig.
Penger som grådig blir brukt til å
til-intetgjøre stadig flere ganske så helt alminnelige
familier.
---
En e-post som ankom til meg ifra Idun i dag, avsendt klokken 15:51:
Ja det forstår jeg. Derfor jeg prøver å tenke meg godt om nå og, om hva
som er feil med meg. Kanskje uttrykte jeg meg feil for å få deg til å
forstå hva jeg mener. For det er ikke meninga å kritisere/ si at jeg
har hatt en dårlig oppdragelse og oppvekst. For det har jeg ikke! Jeg
har hatt en kjempefin og verdifull barndom som jeg er stolt av!! Ikke
mange har vel kanskje hatt det bedre, ..og hvordan kunne det vært
bedre? Det kunne nok det. Er ikke meninga å få det til å hørest ut som
om du er en slem og voldelig far. Det er du ikke! En far skal jo
selvfølgelig være streng og bestemt.
Det er ikke fint det du sier om mamma, og hvordan Balder å oppføre seg
mot henne da vi var små. Jeg var redd og forskrekkea da jeg var liten
og trodde på at vi skulle koke mamma i den store tønnegryta som vi
kokte no griseinvoller i. Det er bare noe dær som jeg ikke forstår, og
som er galt.
Hadde jeg blitt behandlet slik som mamma av min mann så hadde det vært helt uholdbart.
Kanskje er feilen min at jeg vil at alt skal være perfekt.. At alle
skal forstå hverandre og at alle skal ha det godt, at ingen er sinte og
aldri voldelige og stygge i kjeften.
Beste hilsen fra
Idun Evig
***
---
Og jeg svarer klokken 16.45 Idun tilbake:
Ingen barn i vårt land har hatt en finere, rikere,
frodigere og mere harmonisk oppvekst, trygghet og trivsel enn barna i
vår familie!
Hvilket også alle som noensinne har blitt kjent med
oss rosende og overdådig har gitt uttrykk for igjennom alle
år.
Dette har jeg vært stolt av og glad for - og er jeg fortsatt. Og har jeg gitt alt for.
Det kunne knapt ha vært bedre. Det vi har hatt har vi forvaltet meget så vel.
Og ingen annen familie i vårt land har vært
mindre preget av vold, underkuelse og bråk enn vår familie!
Snakk du med dine omgivelser hvor du ferdes, i betroelser,
så får du vite bedre og bedre hvordan det er.
Det jeg har sagt og sier om mamma er både sant og nødvendig.
Det er ikke jeg som er den kriminelle og usanne og
svikefulle av meg og mamma. Det er det kun hun som har vært og
er.
Årsakene til at hun har vært det og er det har
jeg skrevet mye om, og vil du mye bedre og helt forstå efter
hvert.
Jeg vet også at du vet at også jeg vil at
alt skal bli bedre og bedre ... Men at det blir det gjennom svik,
løgnaktighet eller kriminell adferd, det er jeg helt sikker
på at det ikke blir. Det er ikke slikt noe vi skal ha tillit til,
Idun. For da forlater vi oss selv og virkelighetens verden.
Så nu får du kravle deg inn til Herrens rette vei igjen Idun! Ellers kommer jeg og biter deg i nesen!
Beste hilsner ifra pappa Rune!
***
---
En ny e-post til meg ifra Idun, avsendt klokken 17:48:
Hehe..
Hvorfor? Hvordan?
Hmm... Kanskje man prøver å gi til sine barn det
som man savner i sin egen barndom. Det kommer jeg til å
gjøre iallefall.
Kanskje jeg som er en generasjon etter deg kan se hva som mangler og
hva som kan gjøres annerledest. Uansett så er jo mennesker så
forskjellige og krever sitt på sin måte, ikke mindre den respekten og
omtanken de har behov for. Og hvem er det som avgjør hva som er til
beste for den enkelte og når det trengs?
Ja jeg får betroelser i inntrykk og uttrykk i omgivelsene
hvor jeg ferdes. Det er godt, og gir erfaringer å vokse på.
Det at et barn vokser opp under slike forhold dær faren er så
dominerende og nedtalende mot mamma er ikke bra. Kunne jeg aldri tenkt
meg selv som mamma å være under slike forhold.
Hun, mamma, var jo omtrent bare barnet da du tok henne i din makt. Hva
har du gjort pappa? ..Godeste mamma, hvor gla jeg er i henne!
Hehe.. kanskje jeg skal gå ut på tunet hær og spørre tuntreet (som jeg
har døpt Tera) "Vhooohoo, ser du herrens rette vei?, dær oppe eller dær
nede, eller dær hvor du strekker ut grenene dine i dag?"
Beste hilsen ifra
Idun Evig
---
Og jeg svarer ved 23-tiden Idun slik:
Ingenting nytt under solen!
Naturligvis forsøker kjærlige
mennesker å gi sine barn det de selv savnet i sin barndom.
Og det kommer du også til å gjøre, og da
forhåpentligvis i visdom og forstand.
Det at du er en generasjon efter meg har sånn sett
liten betydning. Og da ekstra særlig liten betydning nettopp i
vår familie. Og det fordi vi ifra begynnelsen på sett og
vis ikke tilhører moter og trender i tiden, men har hevet oss
opp over og forbi det, solid forankret i det globalt
fellles-menneskelige ifra de forskjelligste alle kulturer og
tradisjoner. For meg har nettopp respekt for menneskeverdet og de
felles-menneskelige verdier vært særlig viktig igjennom
mere enn 25 års tid, hvilket du med tydelighet på så
allslags forskjellig vis også kan se i mine Dagboks-notater ifra
de siste 30 års tid. Og i mitt øvrige liv og
forfatterskap. Din mor har derimot på så forskjellig vis
vært mentalt bundet og hemmet av de vindretninger, moter og
trender som farer forbi.
Din mor har omtrent aldri følt eller gitt uttrykk
for at min dominans har vært et aber, men har så tvert om
derfor vært stolt av meg og oss - og all den respekt og ros vi i
så måte har vært gjenstand for. Og jeg har aldri
vært "nedtalende" overfor din mor uten at det har vært
nødvendig, hvilket det noen ganger og i blandt har vært -
uten at det har forstyrret vår gjensidige kjærlighet og
respekt. Og det har det særlig vært i løpet av de
siste to års tid, som nødvendige, sindige og veloverveide
reaksjoner på hysteri og annet spetakkel ifra hennes side. Dere
barna har antagligvis jo naturlig nok i noen slike situasjoner syntes
synd på mamma. Men jeg har aldri noensinne vært den minste
smule underkuende eller voldelig overfor mamma. Selvfølgelig
ikke. Og det tror jeg aldri noen har oppfattet det som om heller.
Kanskje annet enn de gangene hun har syntes litt synd på seg
selv. Mamma har alltid syntes hun har vært heldig, og har
underveis sagt og gitt uttrykk for - senest for et par måneders
tid siden - at hun blir bare gladere og gladere i meg.
Jeg har aldri noensinne tatt eller holdt mamma i min makt!
Så langt langt derifra. I alle år har jeg sagt til henne og
gitt uttrykk for at det er kjærlighetens bånd som holder
oss sammen. Det du antyder med å si slike ting, er meget så
ufint og uberettiget gjort av deg - og av eventuelle andre! (Som om vi
skulle være en blandt den sorten som så gjerne er fanget i
slike forhold! Og som så gjerne sier og tenker slikt noe!)
Perfekt har ikke alt vært. Og det var
strabasiøst, for å si det mildt, å motstå
angrepene ifra Olav Høstad og den såkalte
Barnevern-tjenesten i Skaun kommune-administrasjon den gangen for
omkring 15 år side. Strabasiøst i omtrent 7 år!
Også fordi mamma også den gangen lot seg skremme ifra vett
og forstand. (Hun gjorde iøvrig akkurat det samme kriminelle og
svikefulle da som nu! Og som i desember 2006!) Bare en kort stund den
første gangen. Efter de der 7 årene fikk vi 7 nokså
hærlige år med å få være i fred, for
hvile, deilig arbeide og å komme til krefter og helse igjen - og
for å planlegge og tilrettelegge for neste fremskritt og enda
bedre forhold. Og da flyttet vi hithen, hvor vi nu bor. Men for litt
over to år siden var det pån igjen med fullstendig makabre
angrep ifra Barnevern-tjenesten - som nu pågår i villeste
hysteri, som dengang! Nu utløst av en såkalt
Bekymrings-melding ifra Mattilsynet. Som også dengang i Skaun
samarbeidet med den såkalte Barnevern-tjenesten. Og både
dengang og nu hadde det hele sin basis i det veloverveide faktum at vi
har fullstendig lovlig hjemme-undervisning for våre barn. I
forståelse og aksept ifra lov og rett, men til irritasjon og
stort hysteri for Arbeiderparti-ideologien og dens medspillere!
Ikke alltid har vi kunnet gjøre som vi ville. Eller
ha det som vi ville. Særlig ikke med hensyn til at jeg har
måttet skrive og telefonere så altfor mye! Skulle vi noen
ganger ha gjort som vi kanskje egentlig ønsket, så ville
det ha gått oss ille. Og skulle vi noen ganger ha gjort som andre
gjør eller ønsker, så villle det også ha
gått oss ille. Og skulle vi ha gjort som din mor ønsket
med hensyn til Balder den gangen, så ville det også ha
gått oss ille. Hun allierte seg med Balder, og dermed gikk det
ille. Det er sånn sett som Jesus sier det, - at i den familien
hvor splittelse inntrer - kommer fall, til-intetgjørelse. (Han
visste hva han snakket om!) Dette har dog egentlig bare vært et
problem for oss de to gangene i livet når den såkalte
Barnevern-tjenesten har lyktes i å spre stor frykt i mamma! Og
samtidig noen i omgivelsene har forsøkt å få henne
til løgn, svik og falskhet.
Det er dog bedre å høre en vismann skjenne, enn å lytte til sangen av dårer. Som det blir sagt i Forkynnerboken 7, 5 i Bibelen.
Forkynnerboken i Bibelen har iøvrig sånn sett
mye å lære oss. (Likesom alt det andre i Bibel-boken!)
Men Forkynnerboken er en
særlig vanskelig tekst. For ungdom er den bortimot umulig å
forstå, og snar til å misforstå. Annet enn i noen
bruddstykker.
Og her nu har jeg funnet det på sin plass å
gjengi for deg de brudd-stykkene ifra Forkynnerboken som du
først kan komme til å forstå.
Smak på disse perlene ifra verdens-litteraturen og det globale skattkammer, og la de nære deg:
Fork. 7, 7 - 9:
Den vise som undertrykker folk,
gjør seg selv til narr;
den som lar seg bestikke,
ødelegger seg selv. (8:) Enden på noe er bedre enn begynnelsen.
Tålmod er bedre enn hovmod. (9:) Vær ikke for snar til å bli sint,
for sinne bor i dårenes bryst.
Fork. 7, 26:
Da fant jeg at beskere enn døden
er kvinnen som spenner sitt garn.
Hennes hjerte er som en snare
og hendene som lenker.
Den Gud synes om, slipper fra henne,
men den som synder, går i garnet.
Fork. 8, 11:
Om dommen over den onde gjerning
ikke straks blir satt i verk,
får menneskene mot til å gjøre det onde.
Fork. 8, 12 - 13:
En synder kan hundre ganger gjøre ondt
og enda få leve lenge.
Likevel vet jeg jo
at det går de gudfryktige godt,
de som har age for Gud. (13:) Men den ugudelige har ingen medgang;
hans liv blir kort, det er som en skygge,
fordi han ikke frykter Gud.
Fork. 10, 1:
Når en lager salve, kan døde fluer
få oljen til å stinke og gjære.
Litt dårskap veier mer enn visdom og ære.
Fork. 10, 2 - 3:
Den vises hug står til det rette,
dårens hug til det som er vrangt. (3:) Selv når dåren ferdes på gaten,
mangler han forstand.
Han røper for alle at han er dum.
Fork. 10, 12 - 13: {VÆR VARSOM I TALE!}
Den vise vinner velvilje
ved de ordene han taler,
men dårens lepper skader ham selv. (13:) De første ord fra hans munn er dårskap,
og det siste han sier, er den rene galskap.
Fork. 11, 9:
Gled deg, ungdom, mens du er ung,
vær glad og fornøyd i livets vår!
Gå på de veier som hjertet vil,
følg det som lokker ditt øye!
Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar
for alt det du har gjort.
Fork. 12, 9: {FORKYNNERENS ORDSPRÅK}
Forkynneren var en vismann, og han gav folket kunnskap. Han grunnet og gransket og laget mange ordspråk.
Og slik avslutter Forkynneren sin bok:
Fork. 12, 12 - 14:
Men ellers, ta imot formaning, min sønn!
Det er ingen ende på de bøker som skrives.
Mye gransking gjør kroppen trett.
(13:) Til sist kan det hele samles i dette:
Frykt Gud, og hold hans bud!
Det bør alle mennesker gjøre. (14:) For Gud skal dømme hver gjerning,
holde dom over alt som er skjult,
enten det er godt eller ondt.
***
---
Eva, slektning av Trude, som vi ble kjent med i
Høylandet, telefonerte i kveld og ville snakke med Trude. Jeg
gav henne telefon-nummeret til Aud Signy (62 94 77 62) og hun skulle telefonere dit.
Og Vebjørg telefonerte i kveld og snakket jeg en
stund med. Hun har tidligere reagert med undring på det at jeg
under det ufrivillige sykehus-oppholdet i Haugesund i januar 2007 ( ekstern
) der på spørsmål ble fortalt at ordningen med tutor
var blitt avsluttet ifra 01. januar 2007 - og på det at jeg der
ble fortalt at jeg ikke kunne få se Innkomstjournal eller andre
saks-papirer før efter at jeg ble utskrevet ifra sykehuset.
Vebjørg - som har god greie på slikt - sa
straks da hun fikk høre om det, at det ikke er sant, og hun har
efter hvert forsøkt å undersøke lovene og reglene
angjeldende dette nærmere - og sier at det jeg ble fortalt var
løgn.
Jeg fornemmer at hun har en mistanke om at det var mormor Unn ( ekstern ) som var tutor? Eller kanskje Per Schnabel? ( ekstern )?
Og hvorfor fikk jeg ikke kopi av alle saks-papirene ifra
sykehuset, da både jeg og Trude flere ganger spurte om å
få en kopi av alle saks-dokumentene?
Vebjørg - jeg mener Velaug - ble forskrekket over
hva Trude har gjort og over hva som skjedde da jeg og ungene skulle
kjøre hjem ifra Aud Signy. Og over det at ungene enda befinner
seg der!
Fra Tore ankom i dag en e-post, hvor han blandt annet skriver:
"Kjære Rune!
Velaug og jeg følger med deg! Når du og Trude stod
sammen kunne dere være sterke mot
barnevernet. Når hun nå har "dratt", blir det
verre. Da har myndighetene fått det som dem vil.
Myndighetene spiller dere to ut mot
hverandre.
Du er rolig, - ikke hevn deg på Trude, men være
ærlig. Kanskje hun kommer
tilbake. Da vil dere stå mye sterkere overfor
myndighetene."
***
---
*****
--13--
-- Dagboks-notater, søndag 13. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 3, 4 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og i dag 10, 7 på det høyeste.
Idag nokså overskyet og en hel del regn. Men opphold og sol også.
Det første plommetreet står nesten i full
blomst. (Vi har ca. 40 forskjellige sorter.) Et ferskentre også
nesten i full blomst. Og mange påskeliljer. Den første
blodrips og gullbusk snart.
Bærmyrt-buskene enda med mye frukt, som i
løpet av vinteren har blitt gode, søte og nokså
milde.
Jeg har vært ute og gjødslet rundt omkring
forskjellige steder - og kikket og smakt - i dag. Gressløk og
hagekjørvler strutter.
---
Det er nu den 10. dagen Trude holder ungene kidnappet!
Jeg husker hva noen av barna sa (også jo på
lyd-opptak) da Aud Signys politi sa at han ville de skulle gå inn
i huset til Aud Signy igjen! De sa sånn omtrentlig: - Men er det
ikke politi da?!
De trodde ikke at politiet kunne be de om slikt noe.
Befinner barna seg nu enda i et slags
tilstands-forhold hvor de er utestengte fra lov og rett? Hvor lov og
rett ikke når frem til de? Fratatt enhver juridisk status? Eller?
---
Jeg mottok en anonym e-post ifra "Han Du vet", avsendt i natt klokken 00.44.
Det er svært interessant å lese om Deres sterke aversjon mot det De
benevner som "Arbeiderparti-ideologien". Særlig fordi det er nettopp
denne ideologi som har bygd opp verdens beste sosial og
velferdstjenester, som blant annet uførepensjon. En ordning som jeg
forstår at De har benyttet Dem en del av. Sosialismen har gjort det
slik felleskapet jobber og sliter og skatter til Staten, slik at
mennesker som ikke kan/vil arbeide, kan leve godt endog. De som mottar
denne støtten fra felleskapet behøver ikke engang være takknemlige, de
får den uansett. Vi mennesker er dog ofte slik; Vi biter hånden som gir
oss mat.
Interessant er det også å lese om en som flittig siterer Bibelen, men
som tydeligvis ikke følger Herre Jesu Kristi sitt eksempel. Kristus
snakket om nestekjærlighet, om ikke å dømme andre, om å vende det andre
kinnet til, gjøre mot andre slik man vil andre skal gjøre mot seg. Det
står i evengeliet. Måten De omtaler dine nærmeste på, vidner dog om
dette budskap er gått Dem forbi. Der står også at en som lokker til fall en av disse små som tror på
meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli
senket i havets dyp.
Sett dine næres lykke og behov forran dine egne, så kanskje
kamelen kommer seg gjennem nåløyet til sist.
***
---
Det synes nokså konsekvent som at
Arbeiderparti-ideologiens mennesker ønsker å bevege seg i
mørkets gjerninger!
De vil så gjerne være anonyme, fordekte,
bak-snakkere, hemmelighets-stemple, falske, overfladiske, usanne,
løgnaktige, lovløse og umoralske - uten at noen skal
få vite hvorifra det kommer, og uten å ville eller
våge være ansvarlige for sine gjerninger.
Typisk slik som anonyme vedkommende som forleden kveld
telefonerte og sa at Bobby (født 22.10. 1992), den ene hunden
vår, har det bra - og så la på telefonen. Bobby, en
god venn, av og for både meg og resten av min familie. (Det har
meget for seg, som så ofte blir sagt - hunden, menneskets beste
venn.) Mente vedkommende at det var han som hadde kidnappet hunden, og
at hunden derfor hadde det bedre nu? Eller at hunden var
påkjørt av hans bil - og derfor død nu? Eller mente
vedkommende bare å uroe meg ytterligere for hvor Bobby befinner
seg?
Det er så typisk for mennesker som beveger seg i
mørkets gjerninger, ikke å hverken våge eller ville
åpenhet, redelighet, sannhet og saklighet og lov og rett! De vil
så gjerne være anonyme, bak-talende, falske, hemmelige,
simple, uansvarlige, uanstendige og nedrige.
Og nu skal de belære om kristendom også!
Kristendom uten kristendom. Kristendom som skal likestille galskap med
lov og rett!
Og reklamerer anonymt for Arbeiderparti-ideologien! For mere svik, løgn og galskap.
Og forsøker å tilskrive den æren for å ha "bygd opp verdens beste sosial og
velferdstjenester, som blant annet uførepensjon. En ordning som jeg
forstår at De har benyttet Dem en del av."!
Ordninger og velferds-tjenester som er blitt til - til
tross for Arbeiderparti-ideologien! Og som mest av alt
Arbeiderparti-ideologien bekjemper og hemmer videreføringen av!
Fordi den ser seg bedre tjent med egoisme, grådighet og
alles-krig-imot-alle.
Og som den endog nærsagt med alle midler innbitt
mere og mere forsøker å gjøre til et slags
sensur-system og kaste-vesen for sin egen religion og ideologi: det
anti-kristne! Hvor den skal stemple og godkjenne hvem og hva som
får leve, og hvordan! En ideologi hvor de som svikter lov og
rett og neste-kjærlighet aller nådigst tildeles medlemsskap
i Livets rett. Medlemskap i det å kunne leve, og å
overleve. Som underholdte slaver og bak-strebere.
Og som helst vil ha hele
befolkningen som maskin-mennesker inn i sitt eget babylonske
byråkrati, som gjenstands-orienterte menneske-fiender, for hvem
lov og rett knapt skal være gjeldende! Og da først -
med trygge trygde-utbetalinger ifra Arbeiderparti-ideologien. For i
stort monn som byråkrater å gjøre
overfødigheter, dumhet og ondskap. Som i stort monn er en
menneske- og samfunns-fiendtlig utgifts-post for befolkningen.
Vi har et stykke på vei gode sosial- og
velferds-tjenester i Norge, ja. Men disse har ikke
Arbeiderparti-ideologien ære eller æren for, som
forsøker å bekjempe, forkrøple og å hemme de.
Endog med en såkalt Barnevern-tjeneste som sprer frykt, svik og
underkastelse i befolkningen - og som årlig mishandler og
ødelegger tusenvis barn og familier. Ja, til-intetgjør
familier.
Vi mennesker er ikke ofte slik, at vi biter hånden
som gir oss mat. Men Arbeiderparti-ideologien gjør oss mere og
mere slik!
Og frekkhetens nådegaver har den i overflod av. For
å gjøre alt og alle omvendt og bak-vendt!
Arbeiderparti-ideologien har endog sine
internerings-leirer som den forsøker å få til
å se ut som en slags mellomting mellom fabrikk og skole. Hvor
målet for den er å få på rompen sittende
barn, ungdom og befolkning til å akseptere løgn som
sannhet!
Metodene og målet for Arbeiderparti-ideologien er mørkets gjerninger.
---
Kanskje hun kommer tilbake, skriver Tore i sin e-post fra i går.
At hun gjør det denne gangen er bortimot umulig. At hun gjorde det forrige gangen - i desember 2006 ( ekstern ) - var også bortimot umulig. At hun gjør det denne gangen er mere enn dobbelt så umulig, minst.
Den forrige gangen var og ble hun så forherdet
i galskapen hun gjorde at hun ikke i det heletatt kom seg
efterpå. Med unntak av et ørlite tilløp noen
ganger. Og jeg skjønte godt riktigheten av det som står i
Forkynnerboken 8, 11,
hvor det står: "Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir
satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det
onde."
Det virket da som at Margret og Bernt - hvor hun da hadde
tilhold med de kidnappede barna - skjønte det før henne
og bedre enn henne, og da forsøkte å få henne fra
det. Efter 5 døgn.
Og da var det Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon som forsøkte å premiere henne for
det hun gjorde!
Og også andre, så som Per Schnabel, Sigve Bøe, Ludvig Nessa, Runar og Ødegård!
Den første gangen hun gjorde det, for 15 års tid siden, ( ekstern
), skjønte hun det selv, at Olav Høstad i
Barnevern-tjenesten i Skaun kommune-administrasjon hadde skremt og lurt
henne til det, og kom hjem efter 5 døgn. Den gangen, den
første gangen, ble hun forskrekket da omgivelsene hun kom i -
Hans Jacop og Conny - og Olav Høstad fort ble i sving med
å ville ordne med morstrygd og elskere for henne, og bosted og
såkalt hjelp og støtte! Mere og mere så forskrekket
at hun selv snudde på flekken, vel vitende om den
kriminelle galskapen de forsøkte å få henne inn
i og med på! Også begivenhetene dengang flidig og detaljert
beskrevet i mine Dagboks-notater fra dengang det skjedde.
Den andre gangen forsøkte Barnevern-tjenersten i
Vindafjord kommune-administrasjon - og de nevnte omgivelser - å
premiere henne for det hun hadde gjort og gjorde! Og hun kom derfor i
det heletatt ikke til hverken anger eller straff. Men forherdet seg
enda mere, og mere og mere.
Og nu denne gangen er hun så forherdet som noe kan bli!
Og hun kommer knapt til å snu før det meste
av resten av verden eventuelt forteller henne at slik kriminell galskap
ikke er akseptabelt! Kanskje ikke før hun eventuelt
sitter i fengsel. Det må mye mye til! Om det i det heletatt mere
er mulig.
---
Det er forferdelig trist at ens egen kone blir bortimot verste sort kriminell.
Og enda mere og mere desperat?
---
*****
--14--
-- Dagboks-notater, mandag 14. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 3, 4 pluss-grader på det laveste her
ute i natt. Overskyet og regn også i natt. Og i dag. Noe opphold
og sol også. På det høyeste 14, 3 pluss-grader
Celsius.
---
Det kjørte utrolig mange biler på hovedveien
bortved postkassen i går, i begge retninger. Hele dagen.
Forholdsvis veldig mange, jevnt hele tiden.
---
I dag tenker jeg ikke gjøre særlig mye.
Kanskje bare skrive en politi-anmeldelse på Aud Signy
Jakobsen.
Jeg vet ikke enda. Jeg tror denne dagen blir nokså rolig.
Det er vel flere enn meg som har en del å fordøye på?
---
Gudmund er nu antagligvis i Stavanger og der omkring.
Det ankom før helgen hithen en regning til ham ifra
Stavanger Hybelformidling, for en rubrikk-annonse på Internettet:
http://stavangerhybel.net
Han var antagligvis i Stavanger da Trude bortførte barna, og hjalp Trude videre til Aud Signy Jakobsen.
Og skam - som han vel enda ikke vil innrømme - holder ham ifra å telefonere.
---
Da Trude var hos sin advokat Trond Hjelde i Haugesund
onsdag 02. april 2008, dagen før kidnappingen, hadde hun med seg
hjem den dagen en kopi av et brev hun hadde fått ifra advokaten.
Brevet dreide seg om at Fylkesnemnda har oppnevnt et for oss
fullstendig fremmed menneske til Talsperson for våre barn,
overfor Fylkesnemnda! (Brevet tror jeg hun har tatt med seg.)
Jeg tror nok at både dette - jo med rette - og min telefon til Nina Karin Monsen uroet og bekymret Trude.
Og kanskje var det det som da fikk henne til å iverksette kidnappingen?
---
Trude syns jo hun har gode grunner for å gjøre hva hun gjør!
Problemet er at hennes grunner ikke er rasjonelle, sindige eller saklige - og heller ikke lovlige.
Og at dumhet, frykt, hysteri og desperasjon setter inn.
At våre ord, holdninger og gjerninger er
håndfaste og har virkninger, og u-unngåelige
konsekvenser, er det enda mange som lite og dårlig
forstår.
Og at de skjer i et perspektiv.
I det felles-menneskelige perspektivet.
I den av Gud oss gitte nestekjærlighetens virkelighet og verden.
---
Noe telefonering både i går og i dag. Uten at det er særlig å nevne i den forbindelse.
Jeg forsøker å få kontakt med Arild
Austerheim ved Lensmannskontoret i Ølen i Vindafjord, som har
med saken å gjøre, for å innlevere politi-anmeldelse
på Aud Signy Jakobsen og hennes mobb.
Og jeg har så vidt vært i kontakt med Elisabeth Damstuen, barnevern-leder i Kirkenær i Grue kommune.
Jeg har forsøkt å telefonere Gudmund, hvor telefonen er avslått.
Slikt noe.
Og jeg er selvfølgelig i fortløpende dialog med advokat Helene Cameron. Og noen til.
Helene Cameron skriver blandt annet i en e-post:
"Jeg har noen gode nyheter. Jeg har fått svar på
søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet. Søknaden var positiv og fylkesnemda
vil dekke alle utgiftene i forbindelse med saken slik at du slipper å
dekke mine reise -og overnattingskostnader i forbindelse med saken."
Dette kommenterte jeg i e-post med følgende ord: "Godt
å høre. / Men: / Gode gjerninger og smil kan
være kriminelles beste forkledning. / Jo. Jeg er skeptisk.
/ Men ved godt mot."
Hvis Fylkesnemnda i Rogaland har ondt i
sinne, så ville de desto mere ha tatt nettopp en slik
avgjørelse. Særlig hvis saken blir fulgt med andres
øyne. For i noe ubetydelig for de, som ikke betyr noe som helst
fra eller til for de, nettopp forsøke å fremstå som
saklige og redelige.
Det er ganske enkelt ikke annet enn slik skurker ofte gjør det.
En bør iallfall så absolutt ikke la seg lure av slikt noe!
---
I dag ved 17.40-tiden lastet jeg ned en anonym e-post til meg, avsendt i dag klokken 16.56.
Trakassering fullstappet av løgn, hat og usle påstander!
I håp om at jeg skal sette det på trykk her i Dagboks-notatene.
Det er rett og slett visse mennesker som sier og gjør hva som helst imot mennesker de er uenige med!
Også det å drepe. Både en gang og flere ganger.
Jeg tenkte iøvrig uansett at jeg efter hvert skal skrive mere om uenighetens mentalitet.
Nevnte anonyme e-post illustrerer godt mangt og meget jeg i så måte har på hjertet.
---
Jeg har i går og i dag digitalisert noen brever ifra
den siste tid - saksdokumenter. Jeg henviser til siden med Brever ( ekstern ).
I brevet datert 08.04. 2008 ifra min advokat til Trudes advokat ( ekstern ) ser jeg en feil, hvor det står: "Samtlige av barna
som er under 18 år har gitt bestemt uttrykk for at de
ønsker å flytte hjem til far."
Dette er en feil med hensyn til Gudmund, som jo ikke
er blitt kidnappet. Samtlige av barna under 16 år blir det
rette. Altså samtlige av de 6 barna våre som - nu enda -
befinner seg i Aud Signy Jakobsen sin varetekt, imot sin vilje -
kidnappede.
Og når det i brevet henvises til brevet ifra Trudes advokat Trond Hjelde datert 03. mars ( ekstern ) så skal dette selvfølgelig være torsdag 03. april 2008. Samme dag som kidnappingen skjedde.
For derved å ha fått ryddet av veien den misforståelsen eller trykk-feilen.
Av sistnevnte brevet fremgår iøvrig jo sterke
indisier på at kidnappingen var planlagt på forhånd.
Eller på at Trude ville flykte før jeg fikk vite om hva hun hadde planlagt.
Brevet er rent faktisk datert samme dag som kidnappingen.
Hva er det som har oppfordret Trude til selvtekt og kidnapping?
Er det noe eller noen som fortsatt støtter Trude i slikt?
Det er det.
Og hva skal en betegne slike mennesker som?
Hva er det rette ordet å betegne slike mennesker som?
Hører jeg noen forslag?
Det er antagligvis flere forslag, som det lar seg gjøre å snakke om.
Og de kommer nok efter hvert.
---
Det kan også nu bli interessant å se hva og
hvem som støtter Trude og likesinnede sin holdning, metode og
oppskrift.
Følg med!
Fortsettelse følger. Garantert.
---
Jeg snakket med lensmanns-betjent Arild Austerheim,
Ølen Lensmannskontor, i telefonen, ved 19.30-tiden i dag.
Jeg fikk dermed orientert ham om mitt ønske om å politi-anmelde Aud Signy Jakobsen og hennes mobb.
Og iøvrig snakket vi litt om hele saken.
Han kunne så vidt jeg forstod ham ikke love at det
ifra Politiets side vil bli gjort meget med saken. På grunn av
prioriteringer med ressurser, og på grunn av at saken på
sett og vis er lagt i den offentlige, kommunale
Barnevern-tjenesten sine hender.
Jeg spurte ham om han tror at Politiet sånn sett nu
vil være i stand til å skille mellom hva som er en
barnevern-sak - og hva som rett og slett er en sak om selvtekt og
kidnapping og frihetsberøvelse med mere.
Men han var tilbakeholdende med å kunne gi noe svar i så måte.
Jeg spurte ham også om jeg av hensyn til Politiets
prioriteringer i forhold til ressurser bør unnlate å
politi-anmelde kriminell virksomhet, eller om en slik politi-anmeldelse
på noe vis kan virke til u-gunst for meg.
Jeg forstod det som han betenkte spørsmålet og svaret før han sa nei.
Og som at han kanskje var noe usikker med hensyn til
hvorvidt ansvars-fordelingen vil bli saklig nok ivaretatt i en slik
sak, i forholdet Barnevern-tjenesten og Politiet.
Det virket for meg som at han kanskje tenkte at
Barnevern-tjenesten fort vil kunne komme til å bli
alt-oppslukende i forhold til en slik sak.
Men nu er det mulig at jeg i disse mine tanker legger ham ord i munnen som han kanskje ikke hadde.
Han var som sagt også tilbakeholdende med å si noe for sikkert.
Jeg sa også til ham, - at iallfall vel ingen som
helst vil kunne være det minste som helst i tvil om at saken
iallfall helt bestemt i det minste også dreier seg om selvtekt og
om kidnapping. Av barn. Og ikke for barn.
At det vel ikke er mulig på noe sett og vis å
bortforklare eller å ikke estimere det i henhold til lov og rett?
---
I tiden efter det møtet vår advokat Sverre Kvilhaug
og Trude onsdag 17. januar 2007 hadde med Barnevern-tjenesten i
Vindafjord kommune-administrasjon i Vikedal, ble både Trude og
jeg temmelig så forskrekket over at den strategi advokat Sverre
Kvilhaug foreslo overfor oss var at jeg overfører
foreldre-ansvaret for våre barn til Trude og at vi inngår
skilsmisse! (Det forskrekket oss enda mere jo fordi vi visste en hel
del om innholdet i advokat Sverre Kvilhaug sitt forfatterskap!)
Denne hans strategi som en strategi for å
gjøre Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon
fornøyd. Som det minste mulige onde. I og med at det
først og fremst er meg de vil til livs.
Sverre Kvilhaug var forundret og lo da de efter at møtet var
ferdig kom hjem her, og sa, - at det var forunderlig å se og å forstå hvor
livredde de var for min offentliggjøring av brevene ( ekstern ) og lyd-opptakene! ( ekstern )! Og mine Dagboks-notater.
Dette gjorde tydelig et sterkt inntrykk på advokat Sverre Kvilhaug.
Både hans reaksjon på dette og møtet i sin helhet ble det gjort lyd-opptak av. ( ekstern ). Og hvordan jeg og Trude iøvrig forholdt oss til Kvilhaugs forslag fremgår nok av Dagboks-notatene.
Advokat Sverre Kvilhaug sitt forslag til strategi i
så måte er jo meget så tankevekkende, men
iøvrig selvfølgelig i det hele tatt ikke akseptabelt
eller forsvarlig - uten at eventuelt begge ektefellene går inn
for det!
---
HER ER EN OVERSIKT OVER
Våre samtlige møter med Barnevern-tjenesten
i Vindafjord kommune-administrasjon:
(Denne oversikten har jeg også lagt inn på siden med Brevene / Saksdokumentasjonen. - ekstern.)
Jeg og Trude har i hele denne saken tilsammen hatt 5
møter med Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon.
Samtlige av disse møtene er det gjort lyd-opptak av ( ekstern ). Og er det iøvrig gjort nokså fyldige referater ifra og kommentarer til.
Møte nr. 001: Mandag 13. mars 2006,
Vikedal i Vindafjord. - Det aller første møtet med BVT i
Vindafjord kommune-administrasjon. - Jeg, Balder og Stauda i
møte med de. - Utskrift av dialogen i hele møtet. ( ekstern ). Iøvrig diverse kommentarer i mine Dagboks-notater - og i Brevene i Saks-dokumentasjonen. -
Møte nr. 002: Onsdag 17. januar 2007,
Vikedal i Vindafjord. - Trude i lag med advokat Sverre Kvilhaug i
møte med de. - Diverse kommentarer i mine Dagboks-notater. -
Møte nr. 003: Fredag 01.05. 2007, Steinerskolen i Haugesund. - Både jeg, Trude og Gudmund til stede. - Møte-referat. ( ekstern ). - Diverse kommentarer i mine Dagboks-notater. -
Møte nr. 004: Fredag 15.06. 2007, Steinerskolen i Haugesund. - Både jeg, Trude og Gudmund til stede. - Møte-referat. ( ekstern ). - Diverse kommentarer i mine Dagboks-notater. -
Møte nr. 005: Fredag 14.09. 2007, Steinerskolen i Haugesund. - Både jeg, Trude og Gudmund til stede. - Møte-referat. ( ekstern ). - Diverse kommentarer i mine Dagboks-notater. -
***
---
Når våre barn efter hvert skjønner
hvordan henholdsvis jeg og deres mor har taklet hele denne saken,
så vil de komme til å være meget så stolte over
sin far!
Sin mor vil de, og hvem som helst, komme til å ha meget så vanskelig for å tilgi.
---
*****
--15--
-- Dagboks-notater, tirsdag 15. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 0, 9 pluss-grad Celsius på det laveste
her ute i natt. Og 13, 3 på det høyeste i dag.
Sol og finvær ifra tidlig på dagen.
---
Uenighetens mentalitet X 001-rlh
Jeg har tenkt og fordøyd noe mere på den
anonyme e-post som ankom i går, og den dagen før - ifra
"Han Du vet".
Og jeg har blitt ganske så nokså sikker
på at de begge er skrevet av Arne Ødegård i Isvik i
Skjold.
Og jeg har funnet det riktig å her likevel å
gjengi dens innhold - som et slags apendix, og som et godt og typisk
eksempel på den drepende frekkhet, løgnaktighet, usselhet
og smålighet som nu har "hjulpet" og "hjelper" min separerte kone
Trude i sin kriminelle virksomhet.
Det er ganske enkelt slike mentaliteter hun nu selv har -
og som hun nu omgir seg med. Og som hun nu også omgir de
kidnappede barna med! Likesom forrige gang. Likesom forrige gang, og
mange steder i vårt samfunn, er mottoet: Målet
helliggjør midlene!
Klikk her for å lese den: Uenighetens mentalitet X 001-rlh! ( ekstern )!
---
Så meget har nu en halvpart av min egen familie "degenerert" til!
Det er nærsagt mildt sagt for utrolig til å
være sant! Men sant er det. Det er faktisk helt sant.
---
Ikke en smule igjen av sannhet eller fakta! Sannhet og
fakta druknet i et enormt hav av løgn og hat. Ikke en smule
igjen å se av Rune L. Hansen! Han må ha avgått med
døden og forsvunnet fullstendig den dagen enda tidlig i
forsommeren 2006 han sa at han ikke aksepterte at sin eldste
sønn på da 20 år skulle få spre kvalm i
hjemmet og da og derfor kom til enighet med ham om å flytte ifra
hjemstedet for å ivareta trivsel, fred og ro i familien - og for
at sønnen ikke skulle overta farsrollen!
Hans mor i spissen for mennesker så som Per
Schnabel, Arne Ødegård, Sigve Bøe, Ludvig
Nessa, Synnøve Magnusson, mormor og Runar protesterte og sa de
straks ville ha sønnen inn i sine foreldres hus igjen. Pappa
Rune L. Hansen sa at dette ikke var akseptabelt av hensyn til resten av
barna som han ville verne - og ba de om å la Balder få
være i fred for å renne av seg trass-alderen. Rune L.
Hansen gav da sin kone Trude klar og tydelig beskjed om at det å
forsøke å få kjære eldste sønnen inn i
huset igjen før han hadde rent av seg trass-alderen var
ensbetydende med klart og tydelig å be om en skilsmisse.
Og hans kone Trude ville da denslags skilsmisse, men
løy og sa om og om igjen det motsatte. Og sa til eldste
sønnen og alle andre at hennes mann var fæl,
hjerteløs og umenneskelig! Hvis han ikke ville akseptere at
eldste sønnen fikk være far i hans sted.
Det hadde som sagt far Rune L. Hansen allerede, saklig og
sindig som vanlig, sagt klart og tydelig at han ikke ville eller kunne
akseptere. Og var selvfølgelig i all enkelhet urokkelig og fast
og bestemt i dette å ville verne resten av familien. Og hans kone
Trude ble villere og villere og mere og mere hysterisk,
løgnaktig og falsk. For å få sin mann Rune L. Hansen
til å "ombestemme" seg. Det var det ikke det minste som helst
tale om at han ville komme til å gjøre. Tvert om hadde han
jo ifra begynnelsen sagt at noe annet enn hans beslutning i så
måte ville være ensbetydende med skilsmisse. Og at valget i
så måte var Trude sitt. At enten så ville hun - eller
så ville hun ikke. Og at hun heller burde bestemme seg for hva
hun ville av de to muligheter.
For ektefelle og pappa Rune L. Hansen ville det ha
vært et utilgivelig svik både overfor Balder og sin kone og
de andre barna å ha sagt det eller villet det annerledes.
Men hun insisterte videre i galskap på å ville
ha både i pose og sekk. Uten å ville skjønne eller
å forstå at det var umulig.
Og ble verre og verre i hatet og angrepene på sin
ektemann! Og fikk med seg eldste sønnen som sin forbundsfelle og
kampfelle!
Og Rune L. Hansen døde og forsvant tilsynelatende
mere og mere underveis. Hvor han er nu vet vel nærsagt ingen ifra
den andre siden av bordet! Fullstendig borte vekke!
---
Den såkalte Barnevern-tjenesten må nedlegges, fjernes, nu straks, umiddelbart!
Eller kanskje heller komme en tur på besøk hos deg og din familie?
---
Det finnes et "kardinal-spørsmål" for å
sjekke hvorvidt ens forlovede eller ektefelle bærer svikets
skygger i seg eller ikke.
De to som lover hverandre eller som har lovet hverandre
å forenes i kjærlighet i ekteskapet, kan stille hverandre
dette spørsmålet.
Og spørsmålet er som følger:
- Hvis du i et nødstilfelle har valget mellom
å redde din ektefelle eller et eller flere av barna, - hva vil du
da velge?
Den forlovede eller ektefelle som da svarer barna,
bærer svikets skygger i seg. Mens den som svarer at det for
alltid vil være ektefellen, vil være tro og trofast i
kjærlighet.
---
- Kvinner og barn først! roper mannen når redningsflåten er gjort klar.
For mannen vil og må først og fremst redde
sin kone. Og dette aksepterer hans kone. At mannen beskytter og verner,
om nødvendig også med sitt liv. En nødvendig
enighet de har, om ikke forholdene tilsier noe annet.
Men da er ikke redningsflåten en svikets
redningsflåte, men en livets og kjærlighetens og
nødvendighetens redningsflåte!
- Min mann først, og derefter barna! roper kvinnen ifra redningsflåten.
For kvinnen vil og må først og fremst redde
sin mann. Og dette aksepterer hennes mann. For hva er vel barnet uten
sin far og mor?
Derfor slipper hun barnet først, og redder sin
mann. Men hvis hennes mann ber henne om først å redde
barnet, så gjør hun det - sin mann tro i kjærlighet.
De to fortsatt i enighet, tillit og kjærlighet. Hvilket barnet
ser - og elsker å se.
Men da er ikke
redningsflåten en svikets redningsflåte, men en livets og
kjærlighetens og nødvendighetens redningsflåte!
For de begge kommer barnet først. Men bare slik er
det mulig! Og bare slik er det ren og ekte kjærlighet!
---
Barna har nu vært kidnappet i 12 dager! Både
politiet og offentlig barnevern-tjeneste er fortløpende
orientert ifra begynnelsen, med både politi-anmeldelse og
Bekymrings-meldinger og på forskjellig vis og vet hvor barna
befinner seg.
Og politiet henviser til barnevern-tjenesten, som jeg
efter 12 døgn enda ikke har hørt det minste som helst ord
ifra!
Og som synes som å gjøre ingenting som helst med saken!
Og barna er det enda ingen som får kontakt med.
Fordi de som har kidnappet de ifra sitt hjemsted og sin far holder de
avsperret i sin varetekt - hos Aud Signy Jakobsen i Finnskogen i Grue
kommune!
Hva er det de ønsker?
At jeg skal dra dit selv for å hente hjem igjen
barna? Og ta med meg soldater dithen? Nesten som min separerte kone
gjorde det!? Er det bare selvtekts u-lov og kriminell virksomhet som
rår?!
Hvor er lov og rett hen?! Og hvor er barnevern hen?!
Er det den lovløshetens tid som Bibelens NT snakker om? Eller bare ligner det?
---
Jeg tenker på Ludvig Nessa. Prest og
abort-motstander, som sånn sett gjorde seg til talsmann for
skilsmisse og barnerov!
Sykt.
---
Jeg telefonerte i dag ved 14.30-tiden til
Barnevern-tjenesten i Grue kommune-administrasjon, og snakket noen ord
med de. De henviste nemlig til Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon. Som de som er ansvarlige i denne saken.
Bukken som passer havresekken enda mere.
Og jeg telefonerte motstrebende til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon - 53 65 56 00 - straks
efterpå, og fikk der snakke med Synnøve. Som visste lite
om saken - og sa at jeg må snakke med barnevernleder og
sosialsjef Iren K. Hebnes ( ekstern ), og gav meg hennes mobil-telefon-nummer - 97 96 93 82.
Hun sa også at hun skulle snakke med henne om saken, og min bekymring.
---
Jeg forsøkte mange ganger å telefonere Iren
K. Hebnes i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon,
men uten at noen tok telefonen. Den bukken som altså mest av alt
passer havresekken.
---
Om de anonyme og mere til
Arne Ødegård telefonerte, og sa at han ikke
hadde skrevet de to anonyme brevene. - Men Arne da, det er jeg sikker
på at du har. Det er ikke det minste vanskelig å se at det
er du som har skrevet de.
- Jeg er enig med det meste som står i de ja, veldig
mye. Men med noe syns jeg brevene gikk for langt. For eksempel det med
kvernsteinen. Men hvis jeg hadde skrevet de så ville jeg vel ha
sagt det.
Jeg sa: - Det er ikke det minste vanskelig å se at
det er du som har skrevet de. Det kan du jo spørre hvem som
helst om? Ikke bare er innholdet i brevene det samme som du sier og
mener, men også måten alt og det hele blir sagt på.
Arne sa: - Jeg står for det jeg mener. Vi er enige i
mye, men også uenige om noe. Og det er du som har startet det
hele. Du skulle ha stoppet for lenge siden. Du kan selv for at det har
blitt som det har blitt.
Jeg sa: - Du mener det der med Balder da?
Arne sa: Ja, selvfølgelig. Det var der du gjorde
den store feilen. Du må ikke tro at du er den eneste i verden som
har rett i alt. Det har du ikke. Du må da innse at du har feil du
også, sånn som alle oss andre. Du har rett i mye, og du er
klok, og du skriver godt, men du har ikke rett i alt.
Jeg sa: - Du syns det er rett og riktig at Trude nu da via
sin advokat ber om å frata meg omsorgen for barna, for at hun
skal ha omsorgen for barna?
Arne sa: - Ja, sånn som situasjonen nu er, ja. Og du
må husk, at det er du selv som har gjort det til slik. Fordi du
ikke kunne stoppe i tide.
Jeg sa: - Og du syns det er riktig at Trude kidnapper barna?
Arne sa: - Kidnapper? Hun har da bare dratt på en
tur. På besøk hos noen. Har hun ikke lov til det da
kanskje?
Jeg sa: - Du Arne, du vet likså godt som meg at hun
ikke bare er på besøk hos noen - og at hun har kidnappet
barna. Og at det ikke er rett av henne.
Arne sa: - Vel. Men du skal bare ikke tro at jeg har hatt
noe som helst med det å gjøre. For det har jeg ikke. Jeg
visste ingenting om det, og har ikke hatt noe som helst med det å
gjøre.
Jeg sa: - Men du har jo vært med på å
lure Trude til det. Og Balder også. Både du og Per Schnabel
og flere til.
Arne sa: - Nei, det har jeg ikke. Og ikke har jeg skrevet
de anonyme brevene heller. For det får du heller bare bevise.
Jeg sa: - Trenger jeg å bevise det da? Du sier jo og
mener jo likevel akkurat det samme som står i brevene?
Arne sa: - Ja, jeg er enig med det meste som står i
de ja. Men ikke i alt. Den som har skrevet brevene gikk for langt
når det gjelder noe. Og du klarer ikke å bevise at det er
jeg som har skrevet brevene. Jeg vet ikke engang hvordan en skal
gjøre det for å sende slike anonyme brev.
Jeg sa: - Du kan heller få skrive et nytt brev hvis
du vil. Hvor du kommenterer innholdet i de to første - og sier
hva du er enig i og hva du er uenig i. Så kan du denne gangen
underskrive med ditt navn, og jeg skal sette det inn sammen med de to
andre. Er ikke det et godt forslag da?
Arne sa: - Nei, jeg vil ikke det. Det får være
nok som det er. Det er ikke riktig av deg å henge ut navnet mitt
slik som det der. Og det er ikke lovlig heller. Ikke de der
lyd-opptakene dine heller. Du går jo og tar opp lyd-opptak alle
steder du går jo. Og du henger jo ut halve verden på de der
Internett-sidene dine. Dine egne unger inkludert.
Jeg sa: - Er det å henge ut navnet ditt det da,
å la dine tanker og meninger jo også få komme til
uttrykk? Syns du ikke det gjorde seg godt da? For det er jo de samme
tankene og tingene du også sier, som den anonyme brev-skriveren?
Arne sa: - Jeg holder ikke på med slik
brev-skriving. Og jeg syns jeg er uthengt ja, slik som det står
der på Internett-sidene dine.
Jeg sa: - Jeg går ikke og gjør lyd-opptak
overalt og alltid hvor jeg går. Og det der har jeg fortalt deg om
før.
Arne sa: - Det er jo tydelig at du gjør det. Og det er ikke lovlig heller.
Jeg snakket med Arnes kone for en tid siden, og hun var
helt overbevist om at jeg gjorde lyd-opptak av absolutt alt. Også
når jeg var på besøk hos de. For hvordan kunne jeg
vel ellers gjengi samtalene så nøyaktig og presist med alt
hva som ble sagt? spurte hun. Jeg sa, at det kommer seg av meget
så lang trening og god lytte-evne. Og at jeg absolutt ikke
gjør et eneste som helst lyd-opptak når jeg er hjemme hos
de. Og at det har jeg sagt henne gang efter gang. - Men hvordan skal
jeg vite det da? sa hun. Jeg kan jo ikke begynne å ransake
deg heller! Jeg fortalte henne at jeg alltid har vært sann og
sannferdig overfor henne, og overfor alle, og at det trenger hun ikke
tvile på.
Jeg sa videre til Arne: - Hvis du kan gjøre meg
oppmerksom på at jeg gjør noe ulovlig eller feil så
vil jeg være takknemlig for det. Jeg ønsker ikke å
gjøre noe ulovlig eller feil. Men hva du har gjort meg
oppmerksom på så langt er hverken ulovlig eller galt, - men
tvert om et gode både for mine barn og for resten av verden. Og
ikke minst for mine barn! Som vil komme til å være stolte
over meg i så henseende.
Arne sa: - Ja, er du sikker på det?
Jeg sa: - Ja, det er jeg sikker på. Vent du og se! Det er jeg helt så sikker på.
Arne sa: - Jeg er ikke så sikker på det. Jeg
må ut og arbeide igjen. Vi kan snakkes igjen. Ha en god dag.
Dette her gjengitt bare sånn omtrentlig det meste av
samtalen. Jeg har ikke ko-ordinert det med lyd-opptagerne som stod
på opptak her i stuen! Ikke enda iallfall.
---
Hvem kunne vel tro at ens egen kone nokså brått og plutselig går galskapen hen i vold!
Slik som det skjedde med min efter det med eldste gutten
som ble trakassert av kommune-administrasjonens såkalte
Barnevern-tjeneste.
Snill, kjær og grei. Inntil den såkalte
Barnevern-tjenesten kommer med sine trusler, sin trakassering og
terror!
Bakvendt-landet gjør sitt inntog i familien!
Frykt, splittelse, svik, løgn, falskhet, osv.
Og ingenting er som før.
Tilintetgjørelsen truer!
Det er så vannvittig, absurd og utenkelig at det er ikke til å tro i ens villeste fantasier!
---
Hos avisen Samfunnsmagasinet
på Internettet fant jeg i dag denne artikkelen, som vel
også sier endel om den såkalte Barnevern-tjenesten, som jeg
syns jeg bør gjengi også her:
http://www.sfm.no/Arkiv-2008/Art-Apr-08/15.04.2008.Gammelt_nytt_i_ny_forpakning.htm
Gammelt nytt i ny forpakning
Barnevernsbarn som klarer seg har i hovedsak ikke
barnevernet å takke for det. Noen lever med en slik ideologi.
Oslo – sfm.no. Publisert 15.4.2008.
Av frilansjournalist Jan Hansen (NJ)
Dagens medieoppslag om at rundt 70 – 75 % av barnevernsbarna kommer
dårligere ut enn andre er gammelt nytt i ny forpakning. At Nova nå
har forsket på denne typen problemstillinger, og som flere med meg
har belyst gjennom flere tiår, kan derimot sies å være nytt i så
henseende. Men så var det dette med kunsten å ta lærdom av det som
skjedde før. Det synes å være det aller største problemet for Norge
som snart har like mange ”eksperter” på alle felt som vi har
gråspurv og fiskemåker.
Barnevernsbarn som senere klarer seg i
samfunnet, har i hovedsak ikke barnevernet å takke for det. Noen
lever fortsatt med en slik ideologi. Vi vet langt bedre enn som så.
For jo tidligere tvangsomhendetatte - eller ikke, kommer seg ut av
klørne på barnevernet, jo større er sjansene til at man senere
klarer å etablere seg å starte et langt mer normalt liv, og bedre
enn det livet man som regel får seg tilbudt av systemet som samtidig
skal tenke for deg. Det siste er jo det mest destruktive som skjer.
Hvordan kan jeg skrive noe slikt som dette, og hvordan kan jeg
uttale meg på en slik måte, vil nok enkelte synsere og
forståsegpåere naturlig nok spørre om. Og her følger svarene:
Grunnet livslang erfaring bygget på egne hendelser og opplevelser.
Det var i grevens tid at jeg personlig og etter nesten fem år i
ulovlig fangenskap hos voksne barnemishandlerne og misbrukere,
klarte å komme meg unna. Men det er dermed ikke sagt at helvete og
oppholdet ikke har satt spor etter seg i voksen alder.
Nå beviser de som ofte skriker opp om
store mørketall om barn som antas mishandlet og utsatt for ren
omsorgssvikt, at de selv feiler i hele 70 - 75 % av tilfellene.
Altså! Av 100 omhendetatte barn går 70 – 75 av dem til helvete i
voksen alder. Hva sier dette oppegående mennesker som ikke behøver
systemets hjelp til å tenke? Jo, at barnevernet fortsatt ikke er i
stand til å løse de oppgaver de er satt til å løse på
skattebetalernes bekostning. Når skal de lære, og vil de noen gang
lære?
Samtidig er det helt på sin plass å ta med at ingen må på noen måte
forsvare reell mishandling og ren omsorgssvikt av barn uansett
hvilken grad eller type. Det er også rent ut sagt for jævlig at ikke
mindreårige, lenger skal kunne få bevege seg fritt omkring uten å
risikere å bli antastet av voksne som ikke kan la dem være i fred.
Ingen kan på noen måte forsvare handlinger som dem nylig begått i
vårt naboland. Og selv om vedkommende hadde vært under barnvernet
som barn eller i ung alder.
Den 10 år gamle jenta Engla fikk sitt
liv brutalt avsluttet grunnet en galning. Som voksen har du selvsagt
et personlig ansvar både for eget liv og handlinger. Og uansett om
du har hatt det særdeles tøft, jævlig og vanskelig i barndommen, så
må ikke det bli hovedunnskyldningen for at man selv begår skjerpende
og særdeles alvorlige straffbare handlinger som voksne. Og med all
respekt å melde for andres meninger om akkurat dette. Det er som
kjent fortsatt ikke forbudt å tenke selv
***
---
Det enorme antallet ofre for den kriminelle såkalte
Barnevern-tjenesten i Norge må vi forsøke å
være flinkere til å fastholde.
Det er nu det pågår som verst! Og da må
vi ikke vente i ti år før vi reagerer og før vi
bringer det frem for dagen!
Vi må stå på mere og bedre!
Ellers blir det i beste fall to skritt frem og tre
tilbake, og den kriminelle virksomheten stadig verre og ofrene stadig
flere!
At det får vedvare går rett og slett ikke an!
Det er i så måte mye nu å fastholde.
Også den enormt utrolige grovheten, frekkheten og
lovløsheten i de utrolig så mange justismordene og
overgrepene den begår!
Og det at disse sakene har såvidt mange frykt-inngytende aspekter!
Og hvem og hva de involverer!
Ellers vil også uenighetens mentalitet vedvare!
---
Jeg så filmen "River Queen" ifra New Zealand, regi: Vincent Ward, 2005, i kveld.
Handling ifra omkring 1860, maori-folkene forurettet av den britiske okkupasjonen.
Basis i filmen er et barnerov som finner sted i denne
tiden. En ung irsk kvinne får et barn med en maori som
dør. Syv år gammel blir gutten kidnappet av sin maori
bestefar.
Kvinnen leter strabasiøst efter ham hver dag i
flere år rundt omkring i elve-landet. Der møter hun
krigens grufullheter, der begge sider vakler og venner fort kan bli
fiender. Og hun gjenfinner sin sønn, som i mellomtiden er blitt
en fremmed for henne!
Filmen handler særlig om dette, og om tilhørighet og konflikt.
Nokså bra film. For vag i poengteringen. For lite
helstøpt. For lite dypsindig. Tildels nokså god
filmatisering.
Spennende og interessant tematikk.
Og New Zealand og maori-folkene har forhåpentligvis mere på hjertet i form av film efter hvert!
---
Hva om alle i Norge som har vært forurettet av den
offentlige Barnevern-tjenesten og Arbeiderparti-ideologien begynner
å tatovere seg i ansiktet - med navnene på de eller det som mest har
forurettet de!
Og iøvrig i solidaritet med de.
Det ville blitt meget så mere og mere synlig i befolkningen det!
Ingen ville mere kunne si at de ikke vet hva som foregår, og dimensjonene av det.
Det ville synliggjøre et enormt skrekk-kabinett!
Maori-folkene i New Zealand gjorde slikt noe for å
stadfeste sin integritet. Våger ikke vi også?
Vi har en enorm nasjonal katastrofe
pågående i regi av Arbeiderparti-ideologien, og
da jo særlig dens såkalte Barnevern-tjeneste. Og det å
få stoppet og fjernet katastrofen i neste-kjærlighetens navn
er meget så viktig. Og det haster!
Mitt poeng er: At det er mange muligheter som er uprøvde enda.
Og mangt og meget må prøves og gjøres,
om ikke hva som er nødvendig nu ganske så snart skjer
på annet vis.
Og den neste-kjærligheten koster!
Galskap eller alvor?
Vi får vel uansett komme tilbake til flere og kanskje bedre forslag!
---
*****
--16--
-- Dagboks-notater, onsdag 16. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 1, 2 minus-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 12, 9 på det høyeste i dag.
Sol og finvær, og mange, hundrevis, påskeliljer!
Det var kommet moskusand-kyllinger her ute i dag! Kjempefine!
Jeg har nu ikke anledning til å passe på eller
å stelle for de, så jeg kan bare håpe at det
går godt. Det er et av ungenes mange gleder og prosjekter,
tilretteleggingen og oppfølgingen av slikt.
---
Hun svikter både sin mann og sine barn og sannhet, saklighet, lov og rett.
Og seg selv!
I en sak som hun selv i stort monn forårsaker.
Hvis en redelig dommer skal vurdere saken så har hun ikke nubbsjangs til å vinne frem!
Og om hun dog vinner frem så vil ikke seieren gi mye glede eller vare særlig lenge.
Hennes u-gjerninger står uansett for fall.
Og hva skal så det hele være godt for?
Å frata barna alt?
For et mål!
Men jeg er vel bare en dumming som sier slikt noe, i følge henne - og visse andre!
---
Jeg telefonerte Jarle ved
19-tiden i går (15.04. 2008). Trude sin biologiske far, bosatt i Ulsteinvik. Lengre nord i
landet. Han er barna våre sin bestefar.
Han hadde hørt om at noe var skjedd, via noen som hadde det ifra mormor.
Jeg snakket med ham og fortalte litt om hva som har skjedd og gav
uttrykk for min sterke bekymring særlig på vegne av ungene.
Jeg foreslo for ham å telefonere Trude, for
også å få snakket med barna for å høre hva de har å si og hvordan det
står til med de. Og det sa han at han skulle gjøre.
Han forsøkte flere ganger i går uten å
komme frem. Og han forsøkte igjen i dag, og Aud Signy tok
telefonen - og sa hun skulle hente Balder, som nu tydeligvis også
er der. Men straks efterpå ble telefonen lagt på der hos
Aud Signy.
Ingen skal få snakke med barna! Ikke Trude sin far heller!
Og han ble naturligvis ikke mindre bekymret av den grunn.
Ingen fikk snakke med barna den forrige
gangen Trude kidnappet de heller. I desember 2006, oppunder juletider.
Da var Trude og medhjelpere ifra første stund av desperat
opptatt av å hjernevaske ungene, på de mest forskrekkelige
vis! Detaljert beskrevet i mine Dagboks-notater for den tiden. ( ekstern ). Som nu.
Og Trude og andre har mange ganger fortalt meg om at det
var slike metoder Aud Signy benyttet seg av for flere år siden da
Aud Signy selv gjorde det samme. Efter at hun av rettsvesenet ble
fratatt foreldreretten for sine egne barn. Barn som derfor fortsatt,
enda, er hos henne!
Trude har ofte i de to siste års tid gitt uttrykk
for at hun så gjerne vil fremstå som likså klok og
selvstendig som Aud Signy!
Og nu er hun altså hos sin store og største læremester.
Antagligvis større i hennes øyne enn Åse, og Margret.
Og den dagen, når enn den kommer, og hvis den
kommer, at Trude angrer en smule eller mere, - da vil hun komme til
detaljert å fortelle om det hele alt! Som efter de forrige
gangene.
Og den som lever kan lytte også da!
Trude er sånn sett flink til å fortelle. Og
har sånn sett endel vesentlige og viktige ting å lære
oss!
Hun er sånn sett nærsagt nærmest min spade.
---
Hvem eller hva er det som oppfordrer noen til selvtekt?
Jeg kunne naturligvis også ha tatt med meg en gjeng
venner og bekjente og dratt dit til Aud Signy Jakobsen, hvor Trude er
med de 6 ungene hun har kidnappet og holder avsperret som fanger. Og vi
kunne ha hentet ut ungene og dratt hjem igjen.
Ville det ha vært akkurat samme slags selvtekt og kriminell gjerning som Trude gjorde?
Nesten kanskje?
Men er det slikt noe lov og rett oppfordrer meg til?
Og hva med den såkalte Barnevern-tjenesten?
Er det slikt noe den oppfordrer noen til?
Den oppfordret og premierte jo Trude den forrige gangen!
Er det slikt noe den benytter seg av, for å få det slik som den vil?
Eller er det slikt noe den ikke oppfordrer og stimulerer til?
Kan Trude sies å ha blitt lurt eller lokket av noe eller noen til å begå selvtekt?
Altså i form av kidnapping.
Og hva med den såkalte Barnevern-tjenesten sitt forhold til slikt noe?
Er selvtekt noe en premieres for?
Eller oppfordres til?
---
Jeg lyktes i å komme i kontakt med Iren K. Hebnes ( ekstern ), barnevern-leder i Vindafjord kommune-administrasjon omkring 13-tiden i dag.
Hun forsøkte tydelig nok å bagatellisere det
hele også hun. Og ytret seg i retning av at Trude jo bare var der
hos Aud Signy på besøk, og at ungene antagligvis har det
bra. (Hele telefon-samtalen selvfølgelig på lyd-opptak.) ( Ekstern. ).
Jeg måtte minne henne om at både Politi og
Barnevern-tjeneste, både her og der i Grue, fortløpende
ifra begynnelsen er blitt informert og orientert ifra min side, og at
saken både er politi-anmeldt og innsendt Bekymrings-meldinger, og
at barna ble bragt dit imot sin vilje og også befinner seg der
imot sin vilje og blir holdt i fangenskap og at deres nærmeste og
jeg deres far nektes enhver kontakt med de. Og at dette at de befinner
seg der imot sin vilje og så gjerne vil hjem igjen
fremgår av både politi-anmeldelsen og Bekymrings-meldingene
- og også av de lyd-opptakene som ble gjort der på stedet!
Og at det også iøvrig fremgår at
de forhold som råder der på stedet hvor barna befinner seg
er meget så bekymringsfulle.
Og at jeg dette til tross, efter snart 14 dager, jeg
barnas far, enda ikke har hørt det minste som helst ifra
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon! Ikke noenting
som helst.
Og at hun, Iren Hebnes, vet likså godt som meg at
det haster å få bragt barna derifra og hjem. Både for
at de ikke har det bra, og for at de regelrett ifra desperate mennesker
blir utsatt for hard og dyptgående hjernevask der. Desperate
mennesker som forsøker å vinne tid, før barna
ferdig hjernevasket kan vises frem en smule for verden!
Og at hun og de andre involverte ikke må drenere
saken nettopp for at barna skal ha det ille og at så skal skje.
Hvilket jeg vet at hun er oppmerksom på.
Og at hun, i samarbeide med den øvrige
Barnevern-tjenesten og Politi og meg som deres far fort og hastig
må sørge for å få bragt barna hjem igjen,
så livet kan gå sin vante gang.
Jeg skal komme tilbake til denne min samtale med henne.
(Hun syntes iøvrig at hun og hennes mann er bedre foreldre enn meg og Trude.
Og er fortsatt helt bestemt av den mening at vår familie skal til-intetgøres.)
Jeg snakket i dag formiddag også med sosialsjef
Pettersson i Grue kommune-administrasjon om de samme forholdene.
Som også han fortløpende har blitt orientert om.
---
Det er et forhold vedrørende den offentlige
såkalte Barnevern-tjenesten jeg lenge har hatt lyst til å
si mere om. Hvilket angår dens alt-oppslukende makt.
Det går lett og fort prestisje og penger i et så vakkert ord som barnevern.
Det investeres og innbetales årlig mange milliarder kroner i denne Barnevern-tjenesten.
Som altså lønner og videre-betaler adskillig så mange kroner!
En hel del av disse pengene går med til å
avholde seminarer og kurser og møte-sammenkomster, og til
å utgi pyntelige bøker, brosjyrer, studie-opplegg og
forskjellig slags publikasjoner. Og til kompensasjon for
reise-utgifter, overnattinger, etc.
Det er denne massive andelen av disse pengene jeg her nu vil si noen ord om.
Nemlig det forhold at disse massive pengene opprettholder
en forunderlig forskrudd slags fellesskap og kultur av sosionomer,
pedagoger, psykiatere, institusjons-mennesker, byråkrater og
slikt noe ymse. Hvor på sett og vis de som står i midten og
i en særstilling - altså med hensyn til makt og penger - er
selve barnevern-arbeiderne.
Ikke i kraft av at de har noen slags særegen eller
høy og spesiell kompetanse, men fordi de, kanskje tilfeldigvis,
er ansatt innen akkurat det offentlige såkalte
barnevern-arbeidet. Ganske så alminnelige mennesker, som alle
andre.
Som deg og meg. Noen bedre, og noen verre.
Men med styringen av en nokså ubegrenset pengemakt
seg delegert. Og med en nokså suveren makt til å
forbigå lov og rett seg delegert. Dette det sistnevnte
selvfølgelig alt annet enn lovlig!
Men styrt ifra ganske så bestemte kriminelle styrende.
Denne deres omfattende og alt-oppslukende makt i samfunnet
er også sånn sett meget så tankevekkende.
Og utgjør etslags etablissement og sosialt nettverk
som er særdeles vanskelig å vippe av pinnen!
Mange innen dette nettverket håper på og
venter på at det hele skal bli avslørt og grundig nok
komme for dagen.
Fordi de underveis likevel ikke maktet å kvitte seg nok med sin samvittighet!
Men alene å avsløre det hele for de er umulig.
Ganske enkelt.
For oss som nu skal få nedlagt og fjernet hele den
offentlige såkalte Barnevern-tjenesten, er dette forhold som
vi også må være særdeles oppmerksomme på.
Dette etablissement er på sett og vis dens hjerte,
og hvis vi ikke tilstrekkelig enser det og den siden av saken så
blir kan hende arbeidet med å få nedlagt og fjernet det
offentlige såkalte Barnevernet kanskje tusen ganger hardere!
---
En nokså travel og noe urolig dag i dag for mitt vedkommende.
Hvilket jeg antagligvis nok også kommer tilbake til.
Men nu er omkring midnatt og jeg er trett og sliten efter dagen.
---
*****
--17--
-- Dagboks-notater, torsdag 17. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 0 grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 15, 6 i dag på det høyeste.
Sol og finvær her i dag, ifra 8-tiden.
Det ene ferskentreet i full blomstring nu. Pestilenser
enda også. Og så forskjellig egentlig påbegynt.
Kirsebær-korneller, gullbusker, plommetrær, hvitveis og
mere til! Humler og bier også å se i dag, i blomstene og
blomstringen.
Kvann-plantene kommet et godt stykke opp.
---
Hvorfor er så mange som blir utsatt for den
offentlige kommunale såkalte Barnevern-tjenesten jevnt over
så tilsynelatende forhånds-dømte?
En hatefull eller tåpelig Bekymrings-melding ifra
noen, så - vips! Iallfall ved minste som helst slags protest ifra
foreldrene.
Ungene bort vekk inn i institusjonene! Inn i kjøtt-kvernen.
Foreldrene bort vekk inn i psykiatrien! Inn i psyko-kvernen.
Familien til-intetgjort.
Lovens strengeste straff. Uten lov og rett.
Fullstendig uten lov og rett.
Og nokså fullstendig uten offentlig innsyn.
Og nokså fullstendig uten reelle klage-adganger.
Annet enn tilsynelatende, for å ha et smil utad i offentligheten.
Samtidig som at familien, all den stund det enda er noe
igjen av den, på det nærmeste automatisk går inn i
den sosiale sjelelige kvernen som kan betegnes som uenighetens
mentalitet!
Hvor det er sterke følelser i sving. For og imot!
"Den Du vet" som stolt har regnet deg som en venn, er
uenig med deg på et punkt. Og vil gjerne fremstå som
ungdommens venn.
Når din eldste sønn på 20 år
forteller ham at pappa er redd for at han skal tilrane seg farsrollen
hjemme i familien, og at pappa derfor er en dum kødd, eller en
voksen-jævel, da sier Den Du vet seg enig.
Og når guttens mor sier seg enig, ja - da er det ikke måte på enighet!
Og da er pappa en innmari jævel. Som må fjernes.
Som står i veien for selve ungdommen!
Slikt noe blir det fort og lett rykter og folkesnakk av.
Og den ene fjæren blir til en kaklende tullhøne-flokk!
Som dreper deg!
Som dreper nærsagt over natten ugjenkjennelige deg.
Egentlig bare sin fiende.
Og dette var jo ganske enkelt bare et konkret eksempel ifra min side.
Det kan skje på tusen andre måter også.
Dette hva angår den sosiale og sjelelige kjøtt-kvern.
Uenighetens mentalitet.
Stemninger kan fort og lett piskes opp til hysteri!
Hvilket mange anser som en fordel.
Og som akseptabelt.
---
Jeg har i dag tidlig utarbeidet et Forslag til avtale mellom ektefellene og partene Rune L. og Trude Hansen.
Dette forslag oversendes henne med e-post i dag ved 8-tiden, via Merete Jakobsen, datter av Aud Signy.
Forslaget er også å se på følgende link, samt et lite skriv i forkant:
----> 20080417-Forkant-Forslag-til-Trude-ifra-RLH.html ( intern ) -
----> 20080417-Forslag-til-Trude-ifra-RLH.html ( intern ) -
Advokat Helene Cameron i Webjuristene har sett
på det, før det ble avsendt, og syns det var helt ok.
---
Klokken er snart 12. Jeg har i formiddag fått overbragt Politiet politi-anmeldelsen på Aud Signy Jakobsen, ( ekstern
), med Dagboks-notatene for april måned nu 2008 som Vedlegg i
papir-utskrift (hvilket iøvrig ble 79 nokså tettskrevne
A-4 ark). Til Lensmannskontoret i Vindafjord, Ølen. Et Vedlegg
som samtidig er et vedlegg til de begge politi-anmeldelsene.
Altså også den på Trude. ( ekstern ).
En kopi av politi-anmeldelsen og vedlegget ble også
overbragt Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon.
Og en kopi av politi-anmeldelsen uten vedlegg oversendt
sosialsjef Pettersson / Barnevern-tjenesten i Grue
kommune-administrasjon, samt til Lensmannskontoret i Kirkenær i
Grue kommune. Samt til advokat Helene Cameron i Webjuristene.
Og i går postla jeg noen greier. Blandt annet til Fylkesmannen. Men det skal jeg heller komme tilbake til.
---
Noen spurte meg om det er sant noe som helst av det Den Du vet har skrevet. ( ekstern ).
Jeg sa som sant er, at ingenting som helst av det er sant.
Og ikke har jeg noensinne vært psykiatrisk pasient heller!
Og med hensyn til å ha lagt ut såkalte
"fortrolige opplysninger", så er det ingen andre enn de som
beveger seg i mørkets gjerninger som gjerne så slikt noe
som vedkommende nevnte som hemmeligholdt.
De har sine grunner!
---
Trude liksom drar på et besøk til Aud Signy
Jakobsen. Samme dag som hennes advokat utsender et brev om at Trude ber
om å få omsorgen for barna! Og stjeler med seg mine
bil-nøkler. Og barna sier de ikke ville være med dit Trude
bragte de, og vil hjem igjen. Og barna holdes fanget og får ikke
snakke med sin far engang. Og ikke heller sin bestefar. Og den
uhyggelige stemning og kriminelle mentalitet som råder der hvor
de befinner seg! (Både politi-anmeldt og anmeldt til de kommunale
barnevern-tjenestene, og på lyd-opptak.) Osv., osv.!
Hvor dum tror du det går an å være fru
Iren K. Hebnes, leder for Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon!
Og Aud Signy Jakobsen!
---
Nabo Wencke ble nokså sint forleden, tror jeg, og
hørtes det ut som. Da hun fikk nyss i at jeg har skrevet at
Trude for meg er "dum og deilig"!
Det sa henne kanskje alt?!
---
En sak har alltid to sider, var det noen som nylig sa til
meg. Og videre: Jeg vil høre Trude sin side av saken også
før jeg uttaler meg.
Jeg sa bare: - Jeg syns da den andre side av saken lar nokså godt høre fra seg jeg!
Vedkommende sa: - Hva mener du?
Jeg sa: - At den andre siden av saken kanskje egentlig
uttrykker seg meget så klart og tydelig. Hvis en bare lytter til
hva som blir sagt. Sagt på så mange vis egentlig.
---
Forsøker noen av ungene å rømme derifra så kan det gå veldig så ille!
Det er veldig så store villmarken med granskog der, og veldig lite og ingen beboelse i flere mils omkrets.
Det kan gå meget så galt.
Mangt og meget der hvor de nu befinner seg går meget så galt!
Noen tror kanskje at jeg er over-bekymret.
Men jeg er faktisk ikke det.
Eller at jeg overdriver.
Det gjør jeg ikke.
Stygge dere!
---
Det var viktig for Trude å forsøke å beskytte Margret efter den forrige kidnappingen sin, i desember 2006. ( ekstern ).
Fordi Margret hadde hjulpet henne.
Men Trude takket ikke Margret for at Margret innså
alvoret, og da fikk Trude til å dra hjem igjen med ungene!
Det var det hun skulle ha takket Margret, og Bernt, for!
---
Smittsomt er det også! Jo flere som får
gjennomført sin selvtekt, sine kidnappinger og slikt noe som Aud
Signy og Trude holder på med - dess mere smitter det andre til
å forsøke det samme!
---
Liten flue, tue og frue kan velte meget så store lass!
---
Mange i et bablende samfunn misliker at en kaller tingene ved deres rette navn.
Misliker sannhet og oppriktighet også. Det er dem
som ikke tåler en smule sannhet eller direkte tale også.
Og som på det nærmeste hater slikt noe, endog.
Den egoisme og grådighet som nu driver Trude lenger
og lenger inn i fanatisk ondskap applauderes av mange - som ikke kan
eller vil bruke de rette ordene for hva som skjer!
De er ordløse både overfor sannhet og galskap - og så mye annet. Bablende ganske enkelt.
De må for eksempel på det nærmeste se blod før de erkjenner et drap.
---
Jeg fikk høre av noen at Gudmund har fått seg hybel i Haugesund.
Ganske så sikkert nok som betales av Barnevern-tjenesten eller Sosialkontoret!
Uten at hans far vet noe som helst om det.
Det er vel slike barn de selv har, - og ønsker at også vi skal ha!
Den der Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune-administrasjon har vært kjappe og dyktige til å
gjøre sosialklienter og kriminelle ut av familien. Og gir
seg vel ikke frivillig med det første!? Eller kanskje
noensinne?
De er iallfall ikke ferdige enda.
Det de begynte med, trusler, trakassering, terror og
tortur, var bare oppvarming for de - før den store
til-intetgjørelsen, og det å se restene dø hen i de
videre konsekvensene!
---
Mere enn 9 år av livet mitt nu har jeg måttet
arbeide døgnet rundt for å forsvare meg og min familie sin
rett til å leve og å få være i fred, overfor
den offentlige såkalte Barnevern-tjenesten!
Først 7 år forfulgt av Barnevern-tjenesten og
kompani i Skaun kommune-administrasjon. Derefter fikk vi være i
fred i 7 år. Og så, for litt mere enn 2 år siden, var
det igang igjen!
9 år av mitt liv. Som også er frastjålet resten av familien.
---
Ikke kom til å være hevngjerrig på din kone, skrev Tore forleden dag til meg i en e-post.
Jeg fikk lyst til å si noe om det her nu.
Hevngjerrighet er for forvirrede og forvillede sinn, er
for skadede sinn. Og har sammenheng med frykt og selvhevdelse.
Det er slikt noe som beveger seg i Trude sitt sinn, i
heksegryter der. Og i mange andre sitt. Men ikke i mitt. Vel, - ikke
lenge og ikke til skade for noen eller noe iallfall. En skal jo som
bekjent elske endog sine fiender. Og sin neste! Og hevngjerrighet og
sinne er ikke dyder. Det er derimot for eksempel tålmodighet,
ydmykhet og saktmodighet. Og det er jo dydene som smykker og
frodiggjør kjærlighetens vei! Og viser oss livets vei.
Men ting har konsekvenser. Også hevngjerrighet og
galskap. Og de fruktene som slike vill-frø sår er farlige
og ikke gode.
Det er slikt noe hun ikke fatter og begriper.
Det er ikke jeg som skal eller vil straffe henne. Men det
hun gjør har konsekvenser i forhold til andre - og i forhold til
lov og rett. Konsekvenser som lov og rett nødvendigvis må
komme til å ta hensyn til. Som lov og rett nødvendigvis
ikke kan unnlate å ta hensyn til. Og da er det hun holder
på med nu så galt som noe galt bare kan bli. Så vidt
jeg ser det, og antagligvis - eller sikkert - lov og rett også,
så vil det hun nu har gjort og holder på med kunne komme
til å ha som konsekvens at hun kanskje for all tid
fradømmes retten eller muligheten til å kunne ha ansvar og
omsorg for barn, uten eventuelt under særlig spesielle
vilkår!
Og jeg vet at det egentlig ikke var slik hun hadde tenkt
det eller ville ha det! Men hun visste og skjønte ikke selv at
slike konsekvenser lå i det å gjøre slikt noe som
det hun nu har gjort og holder på med!
Og det var ikke det minste mitt håp eller
ønske med handlinger med slike konsekvenser ifra hennes side!
Det at Aud Signy hittil har klart å unndra seg slike
konsekvenser betyr ikke det samme som at Trude også vil kunne
komme til å klare det! Og det hva Aud Signy nu gjør,
skjønner hun nok ikke de meget så mulige konsekvenser av
heller, for sitt vedkommende! Det er selvfølgelig ikke jeg som
skal straffe hverken Aud Signy eller Trude. Men lov og rett er der - og
forefinnes i virkelighetens verden! De har sett seg blind på at
så ikke er tilfelle!
---
*****
--18--
-- Dagboks-notater, fredag 18. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 0 grader Celsius på det laveste her ute
i natt. Og på det høyeste i dag 18, 4 pluss-grader.
Hærlig soloppgang her litt før 8-tiden!
---
Gjert-Asle Tolås i Hagesund snakker godt (avisen
Dagen 15.04. 2008, s. 2) om det å ha en far og en mor som
selvfølgelige, grunnleggende og naturgitte rettigheter barnet
ifra Guds side har.
Alle vet det, men dog er det noen som lukker øynene
for hva menneskeheten til enhver tid og i alle kulturer har visst!
Alle og enhver ser det - og vet det.
Er dette faktum så noe å sette spørsmålstegn ved?
Skal man diskutere eller forske på hvorvidt keiseren
har klær på seg eller ikke? spør han med rette!
I så måte kan en med enda større rett
sette både et spørsmålstegn og utallige utropstegn
ved den mildt sagt utrolig så ivrige praksis den offentlige
norske såkalte Barnevern-tjenesten har med såkalte
omsorgs-overtagelser! Og her er det neppe plass til det altså
nødvendige antall utropstegn!
Og det at slikt noe - i forskrudd naivitet - på sett
og vis støttes av Kristelig Folkeparti, sier mangt og meget om
det mentale nivået av ekte analfabetisme og sinnsforvirring i
befolkningen under Arbiderparti-ideologiens terrorvelde!
---
Jeg fikk nu ved 9.30-tiden tilfeldigvis vite via andre at
Trude fødte en gutt tirsdag 15. april 2008 ved 21-tiden, hjemme
hos Aud Signy.
Barnets far - hvis det er meg da - har ikke fått høre det minste som helst ord om det!
Det er rett og slett bare sånn Trude og Aud Signy er.
Trude har tydeligvis ikke tenkt at jeg skal ha noe som helst med barnet å gjøre.
Jeg gratulerer uansett den nye verdensborgeren, med sin ankomst!
---
Da jeg snakket med Iren Hebnes, barnevern-lederen i
Vindafjord kommune-administrasjon - og det var onsdag den 16. april, i
forgårs - sa hun efter at jeg fortalte henne nærmere om
omstendighetene og forholdene at hun forstod min sterke bekymring, og
at hun derfor skulle snakke med Barnevern-tjenesten i Grue kommune for
å få de til å dra på hjemmebesøk der
hvor Trude og de kidnappede barna befinner seg - for nærmere
å finne ut av hvorvidt barna blir holdt som fanger der.
Jeg snakket i dag formiddag med Trude sin far, som i mange
år har hatt god kontakt med vår familie og barna. Han har
flere ganger i de senere dager forsøkt å telefonere Aud
Signy for å få kontakt med Trude og barna, men blir hver
gang avvist. Det var dog han som av Aud Signy ble opplyst
om fødselen, og som i dag fortalte meg det.
Jeg telefonerte i formiddag flere ganger til
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon. Men telefonen
ble ikke besvart. Tydeligvis for at de så at det var jeg som
telefonerte.
Jeg telefonerte derefter flere ganger til Grue kommune. Hvor nøyaktig det samme skjedde!
Jeg gjorde lyd-opptak av disse mine forsøk også.
Derefter telefonerte jeg advokat Helene Cameron og fortalte henne om alt dette i dag.
Og hun gratulerte meg med det nyfødte barnet!
Jeg sa hun var den første og eneste som enda har sagt så.
Og at Trude tydeligvis er full av hat overfor meg.
Helene Cameron sa at jeg nu jo må få se og
å treffe den nyfødte, all den stund jeg er far til barnet.
Og advokat Helene Cameron foreslo og sa at hun på
mine vegne nu tar kontakt med Barnevern-tjenesten, for å
høre nærmere om de har funnet ut av det at barna blir
holdt som fanger der.
Og at hun skal telefonere meg tilbake efterpå.
---
Det er jo absolutt fullstendig groteskt det som skjer!
---
Er det ingen av de som fatter og begriper hvor selv-avslørende det de holder på med er!?
Skjønner de virkelig absolutt ikke det?
Det er jo som i den billigste, simpleste sort kriminal-fortelling!
Hvor skurkene er så utrolig dumme at de på det
nærmeste står i kø for å avsløre seg
selv!
Det er på det nærmeste ikke til å fatte
og begripe, at det faktisk er mulig å være så utrolig
dum!
Er de like dumme om de ser og hører seg selv på film også?
Er det nettopp det, at de i virkelighetens verden ikke tror og skjønner at noen ser og hører de?
Og at alt der er så flyktig. Og at reprise på filmen ikke er mulig?
At de altså tror og mener at hendelses-forløpet ikke lar seg re-konstruere?
Der tar de iallfall grundig feil i denne saken!
---
Ungene der må være måpende forskrekket over hva Trude og Aud Signy holder på med!
Og det at pappa ikke er der!
Hvordan skal de kunne tilgi Trude og Aud Signy, uten at de blir knust først?
---
Jeg fant ut litt efter at jeg snakket med advokat Helene
Cameron i formiddag at det var tomt for mat til fjærkreet og
måtte skynde meg å kjøre til Felleskjøpet i
Haugesund for å kjøpe. På vei ut døren ringte
telefonen ifra Aksdal Bokhandel og fortalte at en bok jeg var innom og
bestilte der i slutten av forrige måned nu i dag var ankommet, -
"Det innerste valget" av Nina Karin Monsen. Boken fikk jeg
efterpå hentet på vei inn til Haugesund. Og jeg tenkte, at
det kanskje har noe med det innerste valget for Trude å
gjøre, det at boken ankom akkurat nu i dag - kanskje for å
si noe om det.
På hjemveien var jeg innom Kiwi-butikken i Isvik i
Skjold. Og der var også fru Ødegård og hennes mor.
Straks hun så meg ble hun fryktsom og skamfull i øynene og
så ut til å ville skynde seg bort. Og det ble ikke vekslet
et eneste ord mellom oss.
Da jeg kom hjem klokken 14.20 telefonerte jeg advokat
Helene Cameron, og beklaget at jeg hadde måttet en snartur til
Haugesund. Hun kunne fortelle at hun hadde snakket med sosialsjef
Pettersson i Grue kommune-administrasjon, og at han kunne fortelle at
mens de snakket var Barnevern-tjenesten i Grue på
hjemmebesøk hos Aud Signy og Trude.
Hun kunne også fortelle at han gav klar beskjed om
at det i hele denne saken utvetydig er barnevern-leder Iren Hebnes i
Vindafjord kommune-administrasjon som både har ansvaret og som
gir instrukser.
Straks efterpå telefonerte jeg Jarle for å gi
ham beskjed. Og han virket lettet i så måte også han.
Og nu klokken 15.25 telefonerte jeg til mobil-telefonen
til barnevern-leder Iren Hebnes for å forsøke å
finne ut av hvordan det gikk, med hensyn til hjemmebesøket i
Finnskogen. Men det var bare MobilSvar i hennes ende av telefonen, -
hvor jeg fremførte mitt ærend og min bekymring - og bad om
at hun forsøker å kontakte meg, for å informere meg
så fort råd er.
---
Og straks efter det telefonerte jeg og hadde en lengre samtale med Idun, som er i Aurland.
Idun fortalte at Gudmund også er der i Aurland nu.
Og at hun flere ganger har bedt ham om å telefonere meg.
Idun var meget så naiv overfor den galskapen Trude
og Aud Signy holder på med nu. Og trodde endog at Trude er meget
glad i meg enda! Det har hun minst ikke vært siden det der hos
Margret sa jeg til henne.
Jeg burde vel også ha fortalt henne om mitt nylig
avsendte Forslag til avtale med Trude. Men det gjorde jeg ikke i denne
omgang. Også dette forslaget er jo en slags Salomos kortfattede
test til Trude, som hun nødvendigvis må forholde seg til.
For videre og dypere å må avsløre seg. Overfor seg selv - og andre.
Også i forhold til om hun tror hun vil kunne vinne
frem til tross for at hun fradømmes foreldreretten fullstendig i
forhold til barna. Som jeg omtalte i går kveld!
Men det er jo utrolig også hva de innerste valgene
kan kunne resultere i av mirakler i kjærlighet og tillit!
Og hennes tid er vel uansett nokså knapp?
Jeg er nok håpefull. Men er fullstendig på det
rene med at håp i så måte er bortkastet.
Hun har solgt seg selv og alt til fanden. Det er ingenting
annet enn den innerste egoisme og grådighet som driver henne.
Og på den veien ser hun ingenting annet.
Og frykter hun for å svikte de som har hjulpet henne!
Idun fortalte også at hun i telefon hadde
snakket med Trude onsdagen, tror jeg, og da hadde fått vite om
fødselen. Og da også, tror jeg, var blitt fortalt at de
ventet Barnevern-tjenesten i Grue kommune-administrasjon på
hjemmebesøk dagen efter klokken 12. (Vet ikke
om Idun roter litt med dagen her, eller om jeg hørte
rett.)
Med andre ord så har Barnevern-tjenesten ikke kommet
dit u-anmeldt. De har varslet sin ankomst minst et døgn
før.
Og da spørs det jo egentlig om deres hjemmebesøk der har kunnet ha noen hensikt i det heletatt?
Aud Signy og Trude har uansett jo fortalt ungene at
ungene må si at alt er bra, til Barnevern-tjenesten! Og at de
ikke vil hjem hvor de bor og til pappa. (Skjønt det tviler jeg
egentlig på at noe som helst kan ha fått de til å
si.) At hvis de ikke sier det så vil Barnevern-tjenesten kidnappe
de, og spise de opp!
Barna våre har absolutt ingen tillit til hva som kaller seg for Barnevern-tjeneste. Så tvert imot!
Hadde for eksempel Politiet derimot spurt ungene, så
ville de ha fortalt. Eller hadde jeg vært der, eller noen de har
eller har kunnet ha tillit til.
Men jeg ser ikke helt bort fra at ungene kan ha åpnet seg for den der Barnevern-tjenesten heller.
Eller at Barnevern-tjenesten likevel kan ha fått med seg hva det hele dreide seg om!
Eller litt av hvert.
Forhåpentligvis!
Men det blir jo nokså sikkert nok uansett en videre Undersøkelse, og litt av hvert!
Og jeg og andre er meget så berettiget bekymret, all den stund barna befinner seg der.
Og all den stund fakta ikke taes til efterretning av Iren Hebnes.
Det blir ofte av mange sagt, at Guds kvern maler langsomt.
Men det er jo både og det.
Og beroende på litt av hvert.
---
Jeg har lest bøker og sett filmer hvor mennesker
har gjort sånn som Trude har gjort nu, - og det har vært
meget så forskrekkelige bøker og filmer, sånn sett!
Trude er ingen helt eller noe ideal sånn sett. Meget så langt derifra!
---
Disse Dagboks-notatene som jeg her nu har skrevet i
mere enn to år visste jeg ifra begynnelsen sterkt at sterkt
måtte bli en bok om og for Menneskevern.
Jeg har forsøkt å være både
kortfattet og grundig - og nødvendig, og håper og tror jeg
har kommet nokså godt ut av det sånn sett. Om enn boken og
saken har blitt omfattende!
Saksområdet er omfattende.
Og viktig!
Og jeg visste og forstod allerede ifra begynnelsen at boken kom til å bli viktig, og også omfattende.
Og anskuelig-gjørende.
Jeg har ikke blitt skuffet sånn sett. For å si det mildt!
---
Jeg elsker deg, Trude. Som du vet at jeg alltid, helt og fullt har gjort!
Men ikke det du gjør. Ikke galskapen som du gjør.
Og ikke din frykt.
Du er det aller kjæreste jeg har.
Og jeg har aldri sviktet deg.
Og jeg vil aldri komme til å svikte deg.
Hva du enn gjør!
Min kjærlighet til deg kan aldri slukne, før du selv slukker den.
---
For ordens skyld: Jeg tror ikke Trude har muligheter for
å lese Dagboks-notatene mine der hvor hun nu er.
Antagligvis ikke via andre heller.
Såvidt jeg tidligere har forstått det ifra Aud Signy.
---
Jeg ser av forordet til Nina Karin Monsen at hun nu
endelig kommer med en mere klargjørende og omfattende forklaring
av sin noe spesielle bruk av de så sentrale begrepene person,
individ og masse. (Noe spesiell og uvanlig bruk i forhold til
verdens-litteraturen iøvrig.)
Godt at hun gjør det nu.
Selv bruker jeg mere alminnelige ord, i mitt
forfatterskap. Og da først og fremst ordet menneske, hvor Nina
Karin Monsen litt noe akademisk bruker ordet person!
Og begrepet person bruker jeg for mitt vedkommende i tradisjonell betydning.
Vel. Nok om det her nu.
Hun skriver et sted i begynnelsen av forordet følgende:
"Personens betydning for tankens frihet og utfordringer
oppdages kanskje først og fremst av dem som ikke tillates
å uttrykke seg som person, og som straffes for hvis de
gjør det."
Tankevekkende ord, hvis en bare ikke tar de som en
oppfordring til umoral, uanstendighet, løgn og kriminalitet.
Og det gjør jo ikke Nina Karin Monsen. Så langt derifra!
Men hun er litt akademisk og omstendelig av seg, og slike
ting kan bli misforstått for den som kanskje ikke alltid
får med seg de større sammenhengene hun egentlig snakker
i! Og dette er ifra min side en kritisk innvending til hennes
forfatterskap og bøker. Fordi en hel del av hennes formuleringer
og poenger unødig lett og fort kan bli misforstått,
når det overodnede ikke alltid er helt nærværende -
og sammenfallende!
Det jeg misliker ved det, er at iveren efter å
misforstå hos mange lesere dermed for lett og galt stimuleres.
Som om ikke slikt noe er ille nok fra før av!
Dog: Uten slike misforståelser er hennes bøker særdeles interessante, tankevekkende og viktige!
Og hun er i vesentlige sammenhenger et viktig norsk unikum, og en særdeles spennende og rik malmgruve.
For å ha sagt det klart og tydelig.
---
Iveren efter å misforstå har nær sammenheng med den så farlige uenighetens mentalitet.
Som den som har lest i disse mine Dagboks-notater, og da
særlig for de siste måneders tid, trolig lett kan
forstå!
---
Jeg er meget så fortvilet bekymret ja.
Synes noen det er noe rart?
Min egen kone!
---
Jeg telefonerte sent i kveld til Aud Signy, og spurte om Trude vil snakke med meg.
Hun ville ikke at Trude skulle få snakke med meg, sa
hun. Og at hvis Trude vil snakke med meg så må hun finne
seg en annen telefon noe sted - og iallfall ikke i hennes hus.
Hun gav samtidig uttrykk for at hun var meget så
sint for hva jeg har skrevet om henne i Dagboks-notatene mine, Og hun
sa at det ikke var sant. Og hun la ganske så fort på
telefonen.
---
Men nu er det natten, og jeg skal skrive et lite brev til Trude.
---
*****
--19--
-- Dagboks-notater, lørdag 19. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 0, 7 minus-grader på det laveste her
ute i natt. På det høyeste 20, 2 pluss-grader.
Sol og finvær. Som jeg nu ikke kan nyte særlig av.
---
"Familien er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten."
Blir det sagt i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, art. 23.
Denne lov-paragrafen har den offentlige norske
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon aldri
hørt om før. Det er derfor jeg nevner den her nu!
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter ble vedtatt av FN
16. desember 1966. Den trådte i kraft for Norges del 23. mars 1976.
---
Jeg kan vanskelig unnlate å være åpenhjertig.
Dette brevet, dypt ifra gråt og kjærlighet, ble det jeg skrev til Trude i natt:
Vikebygd, fredag 18. april 2008:
Kjæreste Trude!
Du må bare avblåse den der kidnappingen. Og skilsmissen også.
Og ungene komme hjem. Og du også.
Da vil ikke bvt bry seg mere med oss, før i Fylkesnemnda.
Hvis ungene ikke er hjemme og jeg (og flere også) er bekymret,
da blir bvt farlig for deg.
Og også for Aud Signy hvis du er der.
Samme hvor du er egentlig, hvis ungene ikke er hjemme.
Og vi avblåser skilsmissen.
Og du elsker meg for evig og alltid, og viser meg tillit.
Uten mere galskap.
Og du overfører din del av foreldreretten til meg.
Så trenger jeg aldri mere frykte slik galskap.
Og du sier at du heller ikke mere vil at jeg skal frykte slikt noe,
og at dette er din måte å angre på.
Alle vil forstå at du har angret.
Fylkesnemnda også.
Det vil gjøre dypt og godt inntrykk på alle!
Og du sier til alle og enhver at du elsker meg.
Og jeg deg!
Og vi vinner i Fylkesnemnda!
Det er jeg temmelig så nokså sikker på egentlig.
Utrolig nok!
De har allerede blitt langt mere redd oss.
Og vi får tre samarbeidende advokater som arbeider for oss!
Og min er iallfall meget så dyktig!
Antagligvis hennes mann også, som er strafferetts-advokat.
Vi tar fullstendig luven av den der Fylkesnemnda!
Vi har vel ikke stort å bekymre oss for egentlig,
hvis vi er sament i kreftene.
Og tror du vel de nu egentlig våger å dømme oss?
Det tror iallfall ikke jeg.
Og det kan vi iallfall vel fullgodt sørge for, at de ikke våger,
når vi er sament!
Og vi vil ha folk overalt med oss!
For også å ha vendt det onde i det som har skjedd
til det gode og ekte!
Slikt noe gjør enormt inntrykk,
og gir respekt.
Balder får komme hjem når vi blir enige om det.
(Og du støtter meg i det.)
Og det er klart vi blir enige om det efter hvert.
Og ikke skal være bitre eller noe imens.
På noe vis vil alt gå seg til med hensyn til Balder.
Så godt som det kan efter alt hva som har skjedd.
Annet har jeg aldri vært i tvil om!
Den dagen det blir slik.
Idun kan allerede nu komme hjem,
som du antagligvis vet.
Stol på meg, Trude!
Det er meg du skal stole på.
Og hjelpe.
Og det er deg jeg vil kunne stole på.
Og hjelpe.
Og når vi har vunnet i Fylkesnemnda,
så må du ha overbærenhet og forståelse for
at bvt igjen, men med mye mye mere krutt,
skal politi-anmeldes,
og at jeg må jobbe endel med det!
Og at vi også i det skal vinne frem.
Husk at du er det kjæreste av alt jeg har,
når du bare vil være min!
Du må ikke elske en annen mere enn meg!
Og jeg ikke enn deg!
Og ingen av oss vil ha noen skilsmisse.
Ikke Balder engang.
Ikke for sin skyld engang.
Og du er ikke mere glad i Balder enn meg.
For det er umulig.
Og jeg er ikke mere glad i Balder enn deg heller.
For også det er umulig.
La oss satse alt på det mulige,
og ikke på det umulige!
Din kjæreste Rune!
---
ps:
Familien Hansen er en meget så harmonisk og velfungerende familie.
Med et rikt sosialt liv, og mange venner og bekjente.
Også i nærmiljøet.
Hvor de er godt likt og har vært delaktige i mange sosiale aktiviteter,
og også selv tar iniativ for medmenneskers trivsel og glede.
En aktiv familie, med frodig mange interesser og talenter.
En harmonisk og velfungerende familie, også når det stormer som verst rundt de!
Og det har det gjort to ganger.
Den ene gangen for 15 års tid siden.
Den andre gangen for 2 års tid siden.
Familien har begge gangene rast av stormen på et enestående utrolig godt vis.
Ikke minst takket være far i familien. Som er en meget sindig, saklig, kjær, snill, vis og lærd mann.
Og en særdeles modig og stødig mann.
Som ikke lett lar seg vippe av pinnen.
Og som verner godt om sin familie.
Også om familiens integritet og trivsel.
Familiens mor er også snill og kjær, og harmonisk.
Men ikke så lærd og vis og modig som sin mann.
De to gangene familien har blitt ille trakassert, truet og angrepet av bvt,
i forbindelse med det faktum at de har, og alltid har hatt, huv for alle sine barn,
har hun berettiget blitt redd og grepet av frykt.
Og hun har da handlet dumt. Men ikke dummere enn de fleste kvinner ville ha gjort.
Tvert om: bedre.
Hun har besinnet seg igjen.
Og det på en bedre og mere skikket og verdig måte enn de fleste
kvinner vile ha klart det.
Sammen har de usedvanlig friske, sunne, sterke og oppegående barn.
På alle slags sett og vis.
Alle barna.
Preget som barna er av det harmoniske, stødige og velfungerende livet familien lever,
i trivsel, kjærlighet og glede.
***
---
Eller vil hun likevel ikke komme til å besinne seg, denne gangen heller?
---
Jeg telefonerte og snakket med
Hege i
dag formiddag. For å få hun eller Eirik til å
overbringe det brevet jeg
skrev i natt til Trude. Det skulle hun forsøke, og jeg hadde
allerede på forhånd oversendt det til Eirik og Hege pr.
e-post.
Hege fortalte noe rått! At Trude har
fortalt at jeg ikke ønsker å ha noe med beibien å gjøre! Er det ikke
sant det da? spurte Hege. Jeg sa at det er blank løgn!
Dette fortalte Trude til Hege en tid forut for selve kidnappingen, tror jeg.
Slikt noe - og hva vel annet - er det altså Trude nu går og
forteller til andre! Og til ungene! For at de skal synes eller tro at
pappa er grusom!
Sånn er det altså hjernevaskingen av ungene pågår! Og derfor er det
at pappa, og andre som står oss nær, ikke får snakke med barna!
Jeg vet om minst et annet menneske som har brukt samme metode. Med
kidnapping, fangenskap, løgn, hjernevask og hele pakken - samme
metoden. Jeg har i så måte et interessant lyd-opptak jeg gjorde
forleden dag, som jeg ved anledning heller skal komme tilbake til.
Heksene har sine metoder! Stopp nu Trude!
---
Jeg snakket ved 19.30-tiden med Jarle i telefonen, undret på om han hadde hørt noe nytt.
Det hadde han ikke. Og han hørtes skuffet ut, for at
det er så lite eller ingenting han kan gjøre.
---
Jeg så i dag filmen "Good Will Hunting", regi: Gus van Sant, 1997, USA.
En foreldre-film. Rå uanstendig, og umoralsk - i
miljøet og skildringen. Fortellingen ikke nok bearbeidet, men
interessant.
En tilbakeholden ungdom med super-geniale evner i forhold
til lærdom og kunnskap. Og en vond barndom - mishandlet av en
fosterfar. Men med selve lykke-loddet i hånden for å kunne
være overdådig vellykket - i omgivelsenes øyne - i
livet. Hvilket han ikke har noen som helst interesse for. Han vil
på sett og vis heller være en alminnelighet og blandt de
menneskene han kjenner og har tillit til. Skulle han tenke seg noe
annet så måtte det kanskje bli et liv som saue-gjeter, i
natur-vennlige, fredfulle omgivelser. Hvilket i de andres øyne
ville vært å kaste bort lykke-loddet og livet!
Hvem og hva skal så veilede ham videre? Om noen? Og
vet han selv hva som er til beste for seg selv - og for verden?
En vennlig-sinnet professor kommer inn i bildet og
får endel av hans fortrolighet. Og filmen handler iøvrig
endel om tillit - om enn ikke dypsindig nok. Hvordan og hva velger
efter hvert gutten videre i livet?
Om disse tingene handler filmen. Men den er så langt
ifra hverken helstøpt, åndelig eller dypsindig nok! Og
hvor ifra har dette gudenes lykke-lodd sine evner ifra? En side av
saken som i det heletatt ikke omhandles. Forsåvidt akseptabelt
nok. Men filmen har særdeles mange mangler. Og gutten har en
forkrøplet og stakkarslig voksen-verden og virkelighet omkring
seg. Som i og av filmen tiljubles - og reklameres for. Altså
egentlig en nokså dårlig film, som likevel berører
et og annet forhold av interesse. Slikt overfladisk vrøvl og
vås som filmen egentlig er - anbefales dog ikke!
---
Jeg er redd for hva som eventuelt kanskje kan komme til
å skje allerede på mandagen, hvis ungene enda befinner seg
der hos Aud Signy. Hvis ungene enda ikke er hjemme, hvor de
hører til.
Det er Iren Hebnes, barnevern-leder i Vindafjord
kommune-administrasjon som gjør alle beslutningene og
avgjørelsene sånn sett.
---
Idun sa noe om at en må være forsiktig med å ikke tro det verste om forholdene.
Jeg har det for mitt vedkommende langt mindre enn folk
flest med å trekke forhastede slutninger, og anser det som
vesentlig viktig. Og det er det.
Samtidig forholder det seg slik, at stundom kan det
være farlig å forholde seg naiv eller godtroende. Og det er
det.
---
Jeg satt og hørte på et lyd-opptak ifra i
år i går, hvor vår Frøydis, 14 år, sier
til Trude: - Vi må ikke gjøre alt sånn som Balder
sier. Og Trude svarer: - Nei. Vi må ikke gjøre alt
sånn som Balder sier. Ikke alt.
---
Ifra avisen Dagen Magazinet tirsdag 17. april 2008, s. 13: ( intern ekstern ):
Barnevernsbarn sliter som voksne
Fem prosent av alle under 37 år i Norge i 2005, nesten 121.000
personer, har fått hjelp av barnevernet, viser ny undersøkelse. Få av
dem klarer seg bra. Bare tre av ti barnevernsbarn klarer seg bra som
voksne, viser undersøkelsen fra forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B.
Kristofersen i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og
aldring (NOVA).
Forskerne har tatt for seg samtlige som var i
barnevernet.i perioden 1990 til 2005, og som i 2005 var i alderen 0 til
37 år. Av hele landets befolkning under 37 år, har 120.986 personer,
eller rundt 5 prosent, fått hjelp fra barnevernet.
- Vi snakker
om et veldig stort samfunnsproblem. Dette er barn som har vokst opp
under dårlige levekår og vært utsatt for omsorgssvikt. Det ligger i
kortene at mange av dem vil være en belastning for samfunnet, sier
Clausen til Aftenposten.
Flere går på sosialhjelp og flere er
arbeidsledige. Forskerne har ikke konkludert med hvorfor det går
så dårlig.
NTB
***
---
Trude er så forherdet, skamfull og taus at hun ikke våger å si et eneste ord til meg.
Det er slik de pleier å oppføre seg. Hun syns
vel forklaringer, dialog og alt slikt er overflødig og
unødvendig.
Frykten for videre å avsløre seg selv, om en
er galskap i vold, er vel desto større når noen
faktisk lytter? Når noen bryr seg om hva som faktisk blir
sagt og gjort?
Og enhver bør vel tenke seg tilstrekkelig om før noe skal sies.
Den åpenhjertige, uskyldige og sannferdige har fordeler sånn sett.
---
Trude har begjært mekling - i Haugesund 19.05. 2008 ( ekstern ) - med krav om å overta omsorgen for alle barna, ( ekstern ), for å kunne bli selvstendig alene-mor med morstrygd! Likesom Aud Signy.
Og denne sin begjærlighet tar hun ved kriminell
selvtekt og kidnapping på forskudd, for i mellomtiden å
kunne hjernevaske barna og for å kunne si at hun alene har hatt
den daglige omsorgen for barna i den senere tid! Simpleste sort
kriminell selvtekt. Som hun håpefull tror å kunne vinne frem - for sitt ønske - med!
Når vi så har vært til et påbudt
meklings-møte der, ilag med hver vår advokat, får vi
begge utlevert en meklings-attest, og kan først da gjøre
krav på omsorgen for barna. Slik som Trude altså har tenkt.
Og det et stykke på vei verste av alt: For da tror hun hun
stiller sterkere overfor Fylkesnemnda - en måneds tid senere! Ved
i mellomtiden å ville begjære rettssak for i retten å
vinne omsorgen for barna før saken kommer opp i Fylkesnemnda!
Så utspekulert simpelt og dumdristig at det
overgår mye! Og det er altså våre egne barn hun slik
leker seg med. Og det hele og alt kun i grådig egoisme.
Og det tror hun ikke at også andre ser - og bryr seg
om og med! (Det er klart hun vil ha maksimalt hemmelighets-kremmeri og
taushet! I håp om at ingen skal bry seg - eller se hva hun holder
på med.) Så falsk, kriminell og ussel at det jo ryker svart
av henne! (For den som ikke er farge-blind da.) Av henne - ifra
mørkets gjerninger.
Og det er hva hun tror på - at hun skal vinne frem med! I lag med Balder!
Vel: Her har jeg uansett gjort oppmerksom på
også denne side av hva hun holder på med. Så kan alle
med interesse for det selv se. Og også selv se hvem og hva som
hjelper henne i så måte. Og også undre seg på
hvorfor.
---
*****
--20--
-- Dagboks-notater, søndag 20. april 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 0, 8 pluss-grader på det laveste her ute i natt. Og 17, 7 i dag på det høyeste.
Sol og finvær, hele dagen. Utrolig hærlige vårdager,
for den og de så heldige å kunne nyte de!
Plommetreet nu i full blomst! Og to til underveis! Og den
fineste av blodrips-buskene! Og påskeliljene hærlige! Og
gule tulipaner! Og dette er bare den lille begynnelsen!
Ja, nu skulle ungene ha vært her!
Jeg og ungene har iøvrig nesten aldri vært
fra hverandre før. Ikke en eneste dag, med få unntak! (Og
unntatt de tre største.)
---
Frekkhet, svindel og bedrag finns det faktisk en del av i verden.
Jeg har i de siste fire dagers tid nu mottatt fire
overdådig frekke brever ifra Telio (Telio Telecom AS). Tre av de
med krav om penger, og ellers inkasso, og det fjerde (ifra Thomas der,
i Telio Kundeservice) med løgnene om hvorfor. Jeg har skrevet til de ( ekstern ) og bedt de om å oppføre seg, men det hjalp altså ikke.
De sier jeg har sagt ja til å bestille noe ifra de som jeg umulig kan ha hatt det minste som helst bruk for.
De sier de har et lyd-opptak hvor jeg sier "ja" - til
å ha bestilt noe som forutsetter at jeg har
bredbånds-telefon. Som var hva de sa at de egentlig kunne og
skulle levere!
Det at jeg sa ja til hva de hevder, er iøvrig
også fullstendig umulig - i og med at jeg faktisk aldri noensinne
har vært i nærheten av å ha sagt ja til hva de
hevder.
Dumt å la slikt noe passere egentlig, men det blir
for dyrt for meg å protestere - nu i disse dager. Derfor betaler
jeg irritert heller deres krav om kr. 178,- pluss kr. 560,- for
å la meg være i fred. Og nevner det her nu til skrekk og
advarsel.
---
Hva var det Trude ropte der i Finnskogen hos Aud Signy da jeg var der?
Omtrent følgende: - Du vil ikke at ungene skal få seg meg i det heletatt! Du vil ta ifra meg ungene!
Hun siktet da til hva jeg i skilsmisse-retten, hvis det
definitivt ble skilsmisse, kom til å fremme forslag om.
Et forslag som hun nu selv overgår tusen ganger!
Jeg begrunnet også mitt forslag. Selv ville hun ikke
noe sted underveis fortelle meg om noe som helst forslag ifra sin side.
Bortsett fra: Enten Balder, på Trude sitt premiss - eller skilsmisse.
Og begrunnelsen for mitt forslag, var nettopp det som
Trude nu enda mere og fullstendig har bekreftet riktigheten av!
Og hun fraskriver seg selv omsorgsevne ved denne sin oppførsel!
Uten at hun selv skjønner det.
Og mest av alt jeg er sørgende og lei for at det er slik!
---
Og hva er egentlig det hele alt hun kjemper for?
For at Balder skal få lage ufred hjemme i familien!
Hvorfor lot hun ikke heller Balder få være i fred!
Bortsett fra det, er det ikke annet enn grådigste sort egoisme og hysteri hun kjemper for.