-- 20110103-Politi-anmeldelse-fra-RLH.html    --- BREVENE ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) ---  dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Avsendes pr. e-post 04.01. 2011.    


Til:
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt,
pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no
-- og kopi til:
Politimesteren i Rogaland, Rogaland politidistrikt, e-post-adresse post.rogaland@politiet.no 

Fra:
Rune Leander Hansen,
5568 Vikebygd
Dato: mandag 03. januar 2011, Tindeland.                               

Politi-anmeldelse - Hus-inkvisisjon, med mere

   5 mennesker, derav 3 politi og 2 fra den kommunale barneverntjenesten i Haugesund, gjorde hus-inkvisisjon her hjemme 24.12. 2010, juleaften. Disse 5 mennesker eller/og enkelt-mennesker i de etater de arbeider innenfor i det offentlige har siden 2006 holdt meg og min familie under trakassering, terror og tortur.

   De er ikke de eneste kriminelle involvert i denne forbrytelsen, hvilket jeg herunder skal fortelle noe mere om, samtidig som jeg henviser til min politi-anmeldelse datert 02.02. 2010, anmeldelsesnr. 11059001 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, fulgt opp med videre dokumentasjon ( ekstern ). Denne ble henlagt, hvilket pr. e-post ble skriftlig forskriftsmessig påklaget 27.05. 2010 via Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ( ekstern ): 20100527-Klage-paa-henleggelse.html  Klagen på henleggelsen er enda ikke besvart. Av den min politi-anmeldelse fremgår det hva saken i det store og hele dreier seg om. Hvilket jeg også herunder skal gi et omriss av. En effektiv og rettferdig behandling av den politi-anmeldelsen kunne ha forhindret at den verste forbrytelsen ble fullbyrdet. Hadde underveis på så forskjellige vis inhabile Arild Austrheim ved Ølen Vindafjord lensmannskontor sin befatning med saks-komplekset vært stoppet så kunne kanskje og videreutviklingen av det kriminelle og fullbyrdelsen av forbrytelsen ha vært stoppet på et tidlig stadium. Han har på forskjellige vis vært delaktig og medskyldig i det kriminelle.

   Herværende politi-anmeldelse blir således en slags tilføyelse til og videreføring av den nevnte. Og jeg begjærer fortsatt og også nu at de som i dette saks-komplekset har forbrutt seg mot gjeldende lov og rett straffes i henhold til lov og rett og jeg begjærer iøvrig gjenopprettelse og erstatning på vegne av meg selv og barna og familien og iøvrig angjeldende.

   Under hus-inkvisisjonen ble jeg under trusler tvunget til å avgi DNA-prøve, samtidig som jeg henviste til mitt enda ubesvarte brev pr. e-post til politiet 08.11. 2010 angående dette:  20101108-til-Politiet-fra-RLH-ang-DNA.html ( intern ). Mine protester ble altså hverken tatt til følge eller besvart. For noen kanskje en bagatell i denne sammenheng, men for meg viktig nok. Som bare et eksempel på noe av dette, følgende ord fra mine Dagboksnotater for 31.12. 2010: "Politiets hus-inkvisisjon og DNA-innhenting fra min kropp juleaften gjør meg også mindre lysten på å forflytte meg. Ikke at jeg er paranoid, men jeg vet og har i stort omfang erfart hva de egentlig driver med."
   Grunnen til at jeg her nu nevner dette er at jeg også begjærer straffe-ansvar, gjenopprettelse og erstatning i forhold til dette.
   Likesom for eksempel i forhold til den ytter-døren her hjemme som samme politiet ødela i sitt innbrudd i huset her under hus-inkvisjonen. En i seg selv bagatell i økonomisk sammenheng i forhold til de store verdiene det i dette saks-komplekset handler om, men av ikke ubetydelig betydning for meg og andre, akutt, fordi et slikt uløst problem er vanskelig for meg å løse under rådende forhold og kan innebære videre og langt alvorligere konsekvenser.

   Dette saks-komplekset har pågått over lang tid og inneholder iøvrig veldig mange isolert sett små og store momenter, aspekter og elementer. Jo flere og verre konsekvenser dess mere tid som går før gjenopprettelse og erstatning.

   Jeg nedskrev derefter samme dag, 24.12. 2010, juleaften, efter hus-inkvisisjonen følgende:

   24.12. 2010: Stauda kom glad og fornøyd hjem i går. I dag klokken 11 smadret tre politi-menn i lag med to kvinner fra "barnevernet" i Haugesund, hvorav den ene Gerd Liljan Hegerland, dør-låsen på ytterdøren her i en hus-inkvisisjon, et innbrudd og en inntrengen i vårt hus, som varte i noe mere enn to timer. Med trusler tiltvang de seg en DNA-test fra min kropp samt tvang Stauda med seg entydig mot hennes vilje. Det hele en gedigen og flerfoldig voldtekt i ordets nærsagt alle betydninger. Minst to politi-biler og en sivil bil var direkte involvert i aksjonen. De visste ikke engang om Stauda var her, som de selv sa, eller om noen her var hjemme. / Alt og det hele gjort lyd-opptak av fra min side ( intern ). / Dette nu ca. 9. gang siden april 2008 at Stauda blir kidnappet og fangeholdt ( intern ). // Hun fikk ikke engang med seg klærne sine. Is-kaldt i huset her enda efter de. / Mange av de later som de ikke vet eller forstår hva pervers galskap de holder på med. Men det gjør de jo. / Lyd-opptaket, også dette, er jeg iøvrig sikker på er av stor interesse for mange. / Norge 2010. // Hun hadde som vanlig tusen ting å gjøre da hun kom hjem, uanstrengt og selvfølgelig. Hvalpene, gå tur med Mikka, hamsteren sin, rydde og ordne i sakene sine, snakke om så forskjellig, osv. Likevel ble det altså lite vi fikk snakket om og hun fikk gjort. Før de igjen kom og krenket og voldtok hennes liv og hennes sinn."

   En grov krenkelse og forbrytelse ikke bare overfor Stauda, men også meg, hennes far.
   Jeg har grunnlag for å hevde at det for disse 5 menneskene sitt vedkommende, alle eller noen av de, pluss medskyldige i deres arbeids-etat, i og med denne forbrytelse handler om forbrytelser mot følgende over-ordnet gjeldende norske lov-bestemmelser:


   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 1:
   "Forpliktelse til å respektere menneskerettighetene / De høye Kontraherende Parter skal sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne konvensjon."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 3:
   "Forbud mot tortur / Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

   Tortur-paragrafen i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" - 
   Norske straffelovens § 117a:
   "Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15 år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. / Med tortur menes at en offentlig tjenestemann påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, /  a)    med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse, /  b)    med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller /  c)    på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge, kjønn, homofil legning, leveform eller orientering eller nasjonale eller etniske opprinnelse. / 
   Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver som /  a)    utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller /  b)    utfører tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i medhold av lov eller forskrift skal oppnevne noen for å utføre eller helt eller delvis skal betale for.
   Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann. / Tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52."

   Og Straffelovens § 123:
   "Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

   Og Straffelovens § 124:
   "En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab."

   Og Straffelovens § 125:
   "En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. / Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig."

   Falsk dokumentasjon-paragrafen i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" -
   Straffelovens § 120:
   "Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

   Og falsk erklæring-paragrafene i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" -
   Straffelovens § 189 og 190:
   "§ 189. Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
   § 190. Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straffes saaledes som der er bestemt."

   Og Straffelovens § 215:
   "Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."

   Og Straffelovens § 216:
   "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."

   Straffelovens paragraf 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed") er lov-bestemt følgende:
   "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

   Den 1 måned som i § 223 lov-bestemmelsen er fastsatt, er en grovt alvorlig fare-grense. Hvilket jeg også antar er hoved-tyngden av det internasjonale samfunn sin oppfattelse. Også med hensyn til straffe-rammen.

   Og Straffelovens § 222 første ledd:
   "Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den, som ved rettsstridig adferd eller ved å true med sådan tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes."

   Og alt dette har relevans også til Straffelovens § 132a-a:
   "§ 132a: For motarbeiding av rettsvesenet straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste / a)    opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak, eller / b)    gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak. / / Med aktør i rettsvesenet menes den som / a)    har anmeldt et straffbart forhold, har begjært gjenopptakelse av en straffesak eller er part i en sivil sak, / b)    har avgitt forklaring for politiet, for retten eller for gjenopptakelseskommisjonen, / c)    arbeider eller utfører tjeneste for politiet, påtalemyndigheten, domstolen, kriminalomsorgen eller gjenopptakelseskommisjonen, j j / d)    er forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig, eller / e)    vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik tjeneste. // Medvirkning er straffbar. / Motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år. Er handlingen utført under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 10 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere anledninger eller av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg. / Grov uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år."

   Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 8:
   "Retten til respekt for privatliv og familieliv / 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. / 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 13:
   "Retten til et effektivt rettsmiddel / Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap." 

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 14:
   "Forbud mot diskriminering / Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status." 

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 6:
   "Retten til en rettferdig rettergang / 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. / 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. / 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: / a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;  / b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;  / c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;  / d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;  / e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 5 Punkt 1 (uthevelsen gjort av meg):
   "Retten til frihet og sikkerhet, Punkt 1:
   "Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:
     a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol; 
     b. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt; 
     c. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det; 
     d. frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet; 
     e. lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere; 
     f. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering."

   Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK Protokoll 4 Art 2:
   "Bevegelsesfrihet / 1. Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å velge sitt bosted. / 2. Enhver skal være fri til å forlate ethvert land, også sitt eget. / 3. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli pålagt andre innskrenkninger enn slike som er i samsvar med lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig trygghet, for å opprettholde samfunnsordenen (ordre public), for å forebygge forbrytelser, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. / 4. De rettighetene som er slått fast i avsnitt 1 kan også i bestemte områder bli pålagt innskrenkninger i samsvar med lov og begrunnet med samfunnsmessige hensyn i et demokratisk samfunn."

   Norske Grunnlovens § 102, som helt enkelt og utvetydig sier:
   "Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde." Punktum.

  Iøvrig:
  Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og resten av Menneskerettsloven ( ekstern ) står egentlig meget godt forankret i Norge. Både norske Grunnlovens § 110c og Menneskerettslovens § 3 er og skal være en solid bekreftelse på dette.
   Grunnlovens med sin § 110c har lov-bestemt følgende:  "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne."
   Og § 3 i Menneskerettsloven har lovbestemt at Menneskerettsloven "skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning".

---

   Kriminelle representanter for norske offentlige myndigheter har gjort det til sin oppgave å til-intetgjøre undertegnede, Rune L. Hansen.
   Jeg er i så måte bare ett av deres mange ofre. Og et eget saks-kompleks i så måte.

   Dette gjør de ved terror, trakassering og tortur. Deres spesielle redskap i så måte er representanter for de offentlige, kommunale såkalte barneverntjenester som produserer og skriver og manipulerer falsk dokumentasjon til dette formål.
   Den falske dokumentasjon og dens hensikt blir automatisk ukritisk hvitvasket. Det vil si videreført og påplusset. Av de angjeldende kriminelle representanter for norske myndigheter og deres med-spillere. Et vel-smurt "maskineri" og nettverk for barnerov-industrien og kriminell politisk agenda i Norge.
   De produserer og viderefører falsk dokumentasjon ved hjelp av løgner, trusler, iscenesettelser og premiering.
   Både rettsvesenet, politiet og mange til er på forskjellig vis og i forskjellig grad involvert i dette. Fra øverst til nederst i offentligheten og til ved grasrota.

   La meg i tilknytning til dette si disse ord:
   Jeg og Trude (barnas mor) hadde verdens flotteste, fineste og mest talentfulle og friske, glade barn og et samhold og en trivsel, trygghet, fred og ro og utsikt til utfoldelse som overgår det meste. Vi levde sammen med våre barn, i en trygg og velfungende familie. Nært og kjært og til alles glede og tilfredshet i alle år. Alle våre barn og hele vår familie ble meget og berettiget skrytt av og rost, av alle og enhver. Aldri noe annet. På alle måter alltid vellykkede barn i hele sitt liv bosatt hjemme sammen med far og mor i trivsel, med far som hovedansvarlig for den daglige omsorg og forsørgelse, alltid tjenende og tilstedeværende. Alltid glade, talent-fulle, friske, trygge, solide, robuste, kunnskapsrike, energiske, høflige, anstendige, snille og på alle måter vellykkede barn, hver enkelt av de og de alle. Og alltid en glede og meget god og rost opplevelse for andre mennesker og familier. Hvor enn vi kom.

   I forhold til dette kommer et menneske og sier at det overfor meg og min familie er berettiget å anvende Barnevernlovens ( ekstern ) § 4-6, 2. ledd, hvor det blir sagt at:
   "Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet."
   Samt Barnevernlovens § 4-12, 1. ledd d, der det blir sagt følgende:
   "Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes  d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet."

   Det mennesket som kom og sa dette het og heter Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern- og sosial-tjenesten i Vindafjord.
   Og hun ville meg av visse grunner ondt. Derfor produserte og nedskrev hun påstander om meg og min familie, påstander ment for å overbevise andre om berettigelse av bruk av disse lov-paragrafer.
   
   Hun påstod at far, undertegnede, er psykisk syk og har skadelige omsorgsevner for barna og er paranoid i forhold til alt av norske myndigheter og offentlig forvaltning, samt er voldelig og undertrykkende og isolerer seg selv og sin familie og at barna har utilfredsstillende hjemmeskole. Og at fars skriverier (dokumentasjon) er et vitnesbyrd om at far er psykisk syk. Ingenting av det var eller er sant.
   Men dette var hva hun påstod og ville ved hjelp av trusler og iscenesettelser ha andre til å påstå.
   For via å frata meg barna frata meg alt og livets rett. Hvilket hun også klarte, i en forbrytelse som nu er fullbyrdet. I en forbrytelse som er sammenlignbar med et flerfoldig mord og det som verre er.
   Absolutt verste sort barne-mishandling er å adskille et barn fra sin far eller / og mor. Og fra sin integritet. Hvilket også er aller verste sorte mishandling et menneske, en far og / eller en mor kan utsettes for. En far eller mor frataes med det livets rett. Det er som en slags flerefoldig dødsdom, og kan være verre enn det. Med i seg selv innebygget tortur og tilbehør. Det er absolutt verste og mest groteske straff et menneske kan utsettes for.

   En velfungerende, solid og trygg far og familie. Inntil 13. mars 2006 ( ekstern ) da Iren K. Hebnes, leder for barnevern- og sosial-tjenesten her i Vindafjord kommune, og hennes med-spillere trengte seg inn i vår familie med et brak av en kultur-kollisjon.
   Der og da ble vi på det groveste truet og på kryss og tvers trakassert, i et ca. 95 minutter langt møte i Vikedal. Vår eldste sønn, Balder (da 20 år), ble sprengt i filler av trakassering. Og derefter via ham og overfor de livsfarlige truslene også Trude, i etapper av frykt og redsel, og gradvis. Derefter også via fristelser og forlokkelser. Splittelsen i og for familien som en grotesk kile gjorde sitt inntog. Og hverken Balder eller Trude klarte å ha perspektiv eller sinnsro i forhold til den. Frykten, truslene og trakasseringen drev Trude inn i desperasjon. Og Balder inn i sinnsforvirring, egoisme og hovmod. Ikke mindre da terror, trakassering og trusler videre angrep verre og verre. Og preget av tortur ble sterkere og sterkere.
   Da Trude 03. april 2008 kidnappet samtlige av våre barn og fangeholdt og kneblet de, hadde forløpet i etapper blitt verre og verre med hensyn til trusler, desperasjon og tortur. Og dette var og ble et nytt ufattelig klimaks for oss alle. Men på helt annerledes og forskjellig vis for de i familien som fangeholdt og kneblet barna. For å "redde barna fra Iren K. Hebnes og barnevernet". Efter 03. april 2008 kom ytterligere ekstrem og kontinuerlig terror, trakassering og tortur overfor meg og barna.
   
   Det startet foråret 2006 med Iren K. Hebnes sitt angrep med trakassering og trusler og videre med hennes falske dokumentasjon og terror. Hun truet med og planla å ta ifra meg barna, deres far, og det har hun nu med sine med-spillere definitivt gjort, slik hun truet med og slik hun la en  plan for med falsk dokumentasjon. Hennes plan og hovedtyngden av hennes falske dokumentasjon fremgår av hennes Saksfremlegg for Fylkesnemnda i Rogaland datert 13.12. 2007 ( ekstern ). Det inneholder synsing, forvrengninger og trakassering og et knippe løgner hun gjentar om og om igjen i mere eller mindre variasjon i formen. Og hennes slag-plan og hensikt. Hvordan til-intetgjøre Rune L. Hansen, far til barna. Hun visste allerede da omtrentlig hvem hun hadde som sine med-spillere og hvem hun videre kunne forvente som sine med-spillere. Og altså hvordan. Både sitt nettverk, sin makt og sine metoder.
   Fylkesnemndene for sosiale saker er barnevernets forlengede arm og undergraver barn og foreldres rettssikkerhet. Dette fordi fylkesnemndene forholder seg til barnevernets hypoteser og påstander som ubestridelige sannheter, og behandler disse som rettskraftige domsavsigeleser. I 9 av 10 saker vinner barnevernet frem i fylkesnemndene, uten at det stilles kritiske spørsmål ved barnevernets metoder eller konklusjoner. Positive opplysninger og vitneutsagn om foreldrene vurderes sjelden eller aldri av fylkesnemndene, og derfor er de fleste sakene som barnevernet fremmer for nemnda i realiteten avgjort på forhånd.

   Og det gikk i hovedsak helt som hun planla og forventet. Både politiet, fylkesnemnda og retten og flere tok på kriminelle vis hennes dokument, vilje og hensikt så som sannhet og rett og riktig. De hvitvasket det, med påplusset trakassering og urett, for å gjennomføre hensikten. Via å opprettholde og videreføre kidnappingen, fangeholdet og kneblingen av barna, pluss diverse kriminelle tilbehør. Hverken jeg eller de angjeldende barna ble tatt på alvor eller estimert. Heller ikke hovedtyngden av vitner, argumentasjon og beviser.
   Og det juridiske såkalte foreldre-ansvaret og omsorgs-ansvaret de opererer med manipulerer de med for å nå sin tilsiktede hensikt. Mens innholdet i begrepet barnets beste er snudd til barnets verste.

   Jeg henviser i disse sammenhenger også til forbrytelser mot blandt annet Straffelovens paragraf 110:
   "§ 110:  En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har han derved bevirket eller medvirket til, at nogen urettelig fældes i Straf eller større Straf end fortjent, straffes han med Fængsel i mindst 2 Aar. / Er paa Grund af Forbrydelsen Dødsstraf fuldbyrdet eller Frihedsstraf udstaaet i mere end 5 Aar, kan Fængsel inntil 21 år anvendes."

   Sist nu, kom fra Haugaland tingrett i en Kjennelse datert 08.12. 2010 ved dommer Per Annstein Aarvik (sak nr. 10-167860TVI-HAUG) i form av videre trakassering følgende utvetydige budskap: Rune L. Hansen og hans barn kommer aldri noensinne mere til å være eller bli far og barn i forhold til hverandre eller noensinne mere ha kontakt med hverandre, og kan heller ikke anke denne avgjørelsen.

   Det lar seg vanskelig gjøre å skrive om alt dette uten å bruke en hel rekke negativt ladede ord.
   Alt og det hele en grotesk kjetter-prosess fullstappet kontinuerlig med terror, trakassering, sverting, krenkelser, trusler, tortur, utplyndring, diskriminering og undertrykkelse. I regi av representanter for norske myndigheter og forvaltning. En intenst kontinuerlig pågående spissrot-gang det for offeret er omtrentlig eller helt umulig å forholde seg adekvat til uten at helse, livsverdier, hjemsted og alt annet ødelegges og går til grunne.
   En prosess hvor offeret samtidig trakasseres økonomisk, på kryss og tvers isoleres, stigmatiseres, utmattes og avkreftes. Og frateas livets rett. Alt og det hele tilsiktet til-intetgjørelse. 
   Samtidig med en retts-prosess med basis i den kriminelle dokumentasjon datert 13.12. 2007 fra Iren K. Hebnes, med ville påstander, løgn, forvridninger og trakassering som automatisk og ukritisk videreføres og påplusses samme sort i ledd efter ledd, uten substans eller basis i sannhet eller fakta, uten kontradiksjon og uten reell bevisføring eller argumentasjon! Med både påstander uten real-substans og uten adekvat relevans. Med langt på vei full forbigåelse og fortielse av beviser, argumentasjon og vitner. Kun med diskriminering, trakassering, manipulering og terror. Ikke grov uaktsomhet eller uforstand, men trakassering og terror. En retts-prosess fullstappet med også sideløpende kriminell galskap og iscenesettelser. Hvor både jeg og barna mishandles på det groveste.

   De har hærjet med oss og mishandlet oss, og de har fratatt meg mine barn og livets rett og de fratok mine barn deres far, deres integritet, hjemsted, skole, identitet, arv, livsverdier, etc.
   Jeg efterlyser fortsatt en klar og tydelig begrunnelse for det og beviser for begrunnelsen. Fordi jeg også vet at slikt noe ikke finnes og at påstander om at slikt noe finnes mildt sagt solid lar seg motbevise. Og jeg forventer og krever at dette skal skje i full åpenhet og offentlighet. Noen rettmessig begrunnelse finnes ganske enkelt ikke.

   Alt dette har jeg både lyd-opptak og grundig iøvrig dokumentasjon som beviser. Og flere tusen sider har jeg underveis i dette skrekkens mareritt måttet nedskrive og avskrive for å dokumentere, og samtidig forholde meg til tids-frister, prioriteringer, kidnappinger, fangehold, trusler, etc. Iøvrig, bare å holde orden på saks-dokumentasjonen som flommer inn over en og å holde den oppdatert har vært og er i seg selv et langt på vei umulig arbeide for et enkelt menneske.

   Nevnte Iren K. Hebnes produserte som nevnt den falske dokumentasjon datert 13.12. 2007 til Fylkesnemnda i Rogaland, med påstand og instruksjon og om at far, Rune L. Hansen, er psykisk syk og paranoid i forhold til alt av norske myndigheter og offentlig forvaltning, samt er voldelig og undertrykkende og isolerer seg selv og sin familie og at barna har utilfredsstillende hjemmeskole. Og at fars skriverier (dokumentasjon) er et vitnesbyrd om dette. Både fars skriverier og de vitne-utsagt hun selv fremskaffer ved hjelp av trusler, iscenesettelser og løgner.
   Samtidig som hun i samme dokumentasjon tydeliggjør at mor (Trude) må kidnappe, fangeholde og kneble barna for kanskje derigjennom å bli "alene-mor" for på det viset å "redde barna". Hvilket hun også får vår eldste sønn Balder (da 20 år) og mors advokat og flere til å tro på "for å redde barna".

   Mor prøver flere ganger underveis å fortelle sannheten, men blir ikke estimert, hvilket heller ikke beviser og vitner blir. Og motarbeides til og med av sin egen advokat, som truer og trakasserer både henne og barna. Like så når både barna og mor protesterer mere høylydt i september og oktober 2008. Blandt annet og særlig i noen skriv til Haugaland tingrett. Mor får da beskjed om fra barneverntjenesten i Haugesund (som da er instruert av Iren K. Hebnes) og sin advokat om at hvis hun ikke benekter innholdet i skrivene til Haugaland tingrett så blir barna sendt i fosterhjem / barnehjem. Mors eneste valg for å unngå dette blir dermed å påstå at far har skrevet de og truet med å drepe henne hvis hun ikke underskrev og innleverte de. 15. eller 16. oktober 2008 og dagene derefter bestemmer mor seg for å påstå dette og telefonerer resten av kidnapper-gjengen og sier så. Straks derefter, 21. oktober 2008 blir far satt i glattcelle hos politiet og derfra fraktet til Åna fengsel ved Stavanger hvor han sammen med straffedømte sitter varetekts-fengslet og isolert i nesten 5 måneder. Og i retten uten minste som helst bevis eller vitner dømmes for dette, samtidig med at beviser og vitner for hva som egentlig skjedde forties og knebles. Undertegnede, far, har god dokumentasjon, lyd-opptak og vitne-erklæringer for hva som egentlig skjedde, også mht. hva som egentlig skjedde i retten. Blandt mye annet et komplett lyd-opptak i god kvalitet av hele rettssaken i Gulating lagmannsrett. Hvor samme falske dokumentasjon fra Iren K. Hebnes rådet grunnen.

   Dette og slikt av kriminell galskap er de rådende forhold i offentlig forvaltning i Norge i disse tider.

   Iren K. Hebnes sin falske dokumentasjon fremsettes for fylkesnemnda, retten, politiet, etc., og får absolutt hva som helst av kriminell galskap til å skje. Denne sin falske dokumentasjon har hun aktivt, direkte og indirekte, brukt og manipulert med overfor politiet, kommunelege Terje Egil Kleiven (i Vindafjord), Haugaland sykehus (i Haugesund), psykiater Kirsten Westlye (i Stavanger), den kommunale barnevern-tjenesten i Grue, barnevern-vakten i Sør-Hedmark fylke, fylkesnemnda (i Rogaland), retten, NAV og andre.

   Og den såkalte barneverntjenesten (i Haugesund) skriver for eksempel i en Begjæring datert 23.02. 2010 de ved sin advokat Kari Nesse har oversendt Fylkesnemnda i Rogaland ( ekstern ), uten blygsel, kontinuerlig med løgn i form av nye og videreførte påstander, følgende:

   "Barneverntjenesten har vurdert at vilkårene for omsorgsovertagelse er tilstede, jfr bvl § 4-12, 1. ledd d.  Det anføres at det er overveiende sannsynlig at barnas helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi mor er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna. Far har gjennom sine handlinger vist at han ikke respekterer at mor har den daglige omsorgen for barna. Han har truet med å ta livet av mor dersom hun ikke innretter seg etter hans ønsker. Far har alvorlige psykiske problemer, og barnevernet anser det som overveiende sannsynlig at han vil fortsette å påvirke barna til å komme til ham. Det anføres at far har en forvrengt virkelighetsoppfatning, som han også stadig formidler til barna. Dette medfører at barna gjør fars oppfatning av virkeligheten til sin. Det anføres at det foreligger en stor risiko for at barna trekkes inn i fars paranoide verden. Barna er allerede preget av farens virkelighetsoppfaning og mistillit til samfunnet generelt og offentlige instanser spesielt, herunder skole, rettsvesen, barnevern, politi og helsevesen. / Det anføres at mor ikke vil være i stand til å beskytte barna mot fars indoktrinering og mot at de drar til far.  Hjelpetiltak kan heller ikke forhindre dette. Barneverntjenesten ser det derfor som nødvendig at barna plasseres i fosterhjem for å sikre at de blir ivaretatt på en slik måte at de kommer inn i en varig positiv utvikling. Det anføres at det vil være best for barna å bli plassert i samme fosterhjem."

   Avsnittet har en rekke typiske formuleringer i så måte.
   Fullstendig løgn og forvridninger i form av påstander tilpasset sin hensikt i forhold til de angjeldende lov-paragrafer.
   Og full forbigåelse av over-ordnet lov og rett.

   Konsekvensene av et falsk "barnevern" og falske "alene-mødre" og kriminelle i rettsvesenet og forvaltningen er i og for Norge en katastrofe. Ikke minst for barna. Begge deler er både ulovlig og straffbart. Hva en gjør med den og de som utfører ondskap og urett står beskrevet og bestemt i våre lover. Derfor så viktig at ikke kriminelle håndhever våre lover.
   Nettopp det at kriminelle direkte eller indirekte håndhever lov og rett medfører og bidrar mere og verre enn noe annet til kriminaltet, ondskap, urett, utrygghet, undertrykkelse og forurettelser i et samfunn.

   Veldig mange familier og mennesker, både barn og foreldre, har blitt og blir enda fullstendig ødelagte av det offentlige og kommunale såkalte barnevernet. Veldig mange mennesker, både barn og foreldre, har endatil begått både mord og selvmord for å sette oppmerksomhet på det uhyrlige terror-regimet, for å få stoppet det. Det er et stort og omfattende terror-regime, en milliard-industri, med og av kriminell galskap, med barnerov, menneske-handel, kidnappinger, hus-inkvisisjoner, fangehold, trakassering, trusler, knebling og tortur som gjennomsyrer Norge, bak kulissene. Rettsvesenet, massemediaen og alt som er bortimot er gjennomsyret av det, og enda delaktig i det.

   Absolutt ingenting berettiger den overflod av uhyre kriminell galskap som skjer i regi av det såkalte barnevernet og dets medspillere. Absolutt ingenting.

   Den dokumentasjon og de solide beviser mange av oss sitter inne med overgår enhver av de fleste sine villeste fantasier med hensyn til terror, trakassering og tortur. Så også med hensyn til omfanget av det. Norge er gjennomsyret av det, bak kulissene og propagandaen.
I Norge er det meget mange tusenvis med begåtte grove justismord, ikke minst men mest av alt i såkalte barnefordelingssaker og såkalte barnevernssaker.

   Slikt har blitt så vanlig at mange ikke gidder eller våger å bry seg mere, annet enn i forhold til spesielt profilerte saker i og for massemediaen, unntakssaker. Å betegne slike unntakssaker for justismord (eller enda bedre: "mulige justismord") gjør det lettere for det norske terror-regimet å skjule og å bagatellisere og bortforklare (bort-definere, om en så vil si) og å videreføre de mange justismord, som det både er kriminell politikk og mange kriminelle penger i. Mange liker derfor ikke at vi snakker og opplyser om dette og slikt, hvilket og ikke minst er risikabelt.

   Begrepene "barnets beste, trivsel, interesser og integritet" brukes og vendes til det motsatte av barnets, familiens, menneskets, samfunnets og lovens reelle betydning og forståelse av barnets beste. Misbruket av begrepet barnets beste skjer efter forgodtbefinnende synsing og viltre, løgnaktige påstander fra ansatte i de offentlige kommunale barneverntjenester. Med falske påstander om barnets beste og med falsk dokumentasjon og kriminelle krav og trusler om omsorgsovertagelse. Og med forskjellige slags kriminelle og groteske inngrep i privatliv og familieliv.
   Barnets beste hverken er eller skal være en konkurranse eller krig om hvor barnet har det best. Barnets beste er at vi forholder oss til lov og rett - dvs. Menneskerettsloven. Hvilket den rådende politiske ideologien og dens representanter, ikke minst også innen rettsvesenet, i Norge og folk flest enda ikke i det heletatt gjør.
   Barnets beste har blitt til barnets verste, verre og verre, både til tross for og på grunn av "mot-tiltak" i regi av representanter for det offentlige og politiske.
    Det er en politisk og derigjennom offentlig tilsiktet diskriminering, terror og mangel på likeverd, som blandt annet og særlig også medfører og stimuerer en slags bak kulissene og fasadene pågående borgerkrig mellom kjønnene. Hvor kidnapping, fangehold og knebling av barn og adskillelse og splittelse premieres. Ikke minst via det norske trygdesystemet i regi av NAV. Et NAV som iøvrig økonomisk diskriminerer og underkuer store deler av Norges befolkning.

   Norges Lover har i dag en omfattende tjenestelovgivning som sikrer rett til behandling og ulike typer hjelpetiltak for de som trenger det. I forhold til barn og deres foreldre (foresatte), må hjelpen tilpasses behovene til den enkelte familie som helhet. Det er unaturlig å hjelpe barn uten også å hjelpe foreldre som trenger det. Hjelper man foreldrene, hjelper man også barna og ved det hele familien. Et barnevern som ikke prioriterer ressursene til å ivareta både barn og foreldre samt det biologiske prinsipp, men som snarere bruker det de har av ressurser på å nedkjempe og fremstille foreldrene i dårligst mulig lys, verner ikke om barnets interesser.

   Å ta barn med makt og tvang fra foreldrene er et overgrep mot både barn og foreldre. Sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, psykisk helsetjenesteloven, pasientrettighetsloven, vergemålsloven med flere hjemler en rekke bestemmelser som fullt ut kan ivareta barn og foreldre, uten frihetsberøvelse, maktmisbruk og andre overgrep i strid grunnleggende menneskerettigheter.

   Hensikten for det offentlige "barnevernet" er i realiteten hverken tilbakeføring av barna eller kontakt eller samvær med barna. Det samme i forhold til besteforeldre, søsken og slekt. Blandt annet fordi barnerov i offentlig regi har blitt og er stor penge-industri i Norge, med veldig mange involverte aktører og en overflod av kriminell galskap.

   Flere tusen nye barn hvert år kidnappet, fangeholdt, kneblet og utplyndret av "barneverntjenesten" i Norge på landsbasis. I tillegg kanskje likså mange kidnappet, fangeholdt, kneblet og utplyndret av sin ene forelder, ofte også i styring av barnerov-industrien.

   Den offentlige og kommunale såkalte barneverntjenesten domineres i stor grad av kvinner, ofte av forholdsvis unge kvinner med psykopatiske trekk og forkvaklet moral. En av grunnene til dette misforhold er blandt annet at anstendige mennesker som arbeider der ofte og lett skvises ut av de med mindre samvittighet og mere psykopati.
   Terror med ukultur for subjektiv synsing og hypoteser uten virkelighetsforankring råder ofte grunnen der. Antipati og svartmaling av foreldrene, sammen med fri tolkning av «tegn» og «signaler» som noen «ser» – legges videre til grunn for såkalte tiltak som fører til dramatiske konsekvenser for barna, foreldrene og deres familie.
   Og skrull-kjerringene tror seg å ha mere rett til å ha familie og barn enn deg og meg, og til å komme og ta barna våre, fangeholde og mishandle de og nekte de sin far og mor, trakassere, torturere og utplyndre oss og nekte oss integritet og livets rett.
   Beskyttet av en grotesk kriminell ideologi som vil det motsatte av lov og rett og det motsatte av barnets, menneskets, familiens og samfunnets beste. I forhold til både psykopati og barnerov-industriens penge-sug.


   Mange steder hvor barna blir fangeholdt og kneblet blir barna utsatt for fullstendig groteskt med trakassering, trusler og tortur og indoktrinering, samtidig med sverting, smigring, fiksering og premiering - for at de kriminelle forsøker å få barna på sin side og i sitt bilde.
   En viktig side ved dette er, at hvis og når barnet har vært kidnappet, fangeholdt og kneblet - av det såkalte barnevernet eller den ene av foreldrene over lengre tid så fremmedgjøres, utplyndres og omskoleres barnet. I forhold til integritet, arv, livsverdier og identitet blir barnet da andre, fremmede sitt barn, i en prosess som er forskjellig mht. tids-forløp fra individ til individ. Den uhyre uretten og utplyndringen blir i mere og mere umulig å reparere eller gjenopprette. Menneskerettsdomstolen i Strasburg er så vidt jeg har forstått det oppmerksom på dette, men molbo-landet og terror-regimet i Norge mishandler enda også sånn sett på det groveste barn, foreldre, samfunn, lov og rett.
   Hvor vondt barna har det under slike forhold er det viktig at de gies reell mulighet til å kunne fortelle om. Noen slik mulighet finnes ikke det minste som helst enda i dag. Og hva barna sier og hva de og iøvrig foreldre og andre har av rettigheter og egentlig skal ha av rettsvern blir ikke hensyntatt av de kriminelle i det offentlige.
   Indoktrinering også sånn sett. De kriminelle vet dette og er redd for at det norske folk skal få vite om det, og fangeholder, knebler, truer og trakasserer barna og deres foreldre desto verre.
   Et annet interessant og viktig forhold som gjør seg gjeldende, fremgår av følgende - Elin Brodin, 2010:
   "Barnet er som regel knyttet til både mor og far. Så hvis vi ser dette fra barnets perspektiv: Uansett hvem som har den formelle omsorgsretten, vil ikke et barn i utgangspunktet føle seg "kidnappet" når den ene forelderen tar det med seg. Men det vil desperat savne den andre forelderen. Ved evt. tilbakeføring vil barnet savne "kidnapperen". / Dette er fortvilte situasjoner. Et barn kan ikke velge mellom foreldrene sine."

   Staten er og skal være oss mennesker og lov og rett. Når kriminelle forvaltere tror og gjør noe annet og motsatt er det et terror-regime. Det offentlige kommunale såkalte Barnevernet og dets medspillere i Norge er et av terror-regimets aspekter, dets mest sentrale, og er et terror-regime i terror-regimet, styrt av terror-regimet.
   Uten at de kriminelle som terroriserer oss kan straffes vil de fortsette.

   At politiet og representanter for myndighetene og forvaltning ikke (naturlig nok) har kompetanse når det gjelder barn er som det er.
   Kompetanse når det gjelder barn har jo heller ikke dommere, og heller ikke psykologer, og heller ikke foreldre eller besteforeldre og heller ikke lov og rett.
   Men noen av de der "sosionomene" i "barnevernet" lekte med dukker når de var småunger, så de har alene den hele og fulle kompetanse og kontroll! Fantasifulle forfattere prøver de seg efter evne også på å være. Real-kompetanse hverken vet de eller vil de vite hva er.
   "Vedtak" kaller de kapitlene i sin lang-strakte bok. En raritet av en bok. Hovedtyngden av nutids kjetter- og hekse-prosesser i Norge. Falsk og ond-sinnet dokumentasjon. Denne sin dokumentasjon gies både psykologer og dommere med mere beskjed om ukritisk å videreføre og å påplusse og å underskrive på. Hvilket hele den store barnerov-industrien i Norge forventer og forlanger og jubler for og betaler godt for og det propaganderes for. Og det samtidig som deres egen real-kompetanse er fullstendig fraværende, mildt sagt.
   At ansatte i politiet og andre offentlige etater har kompetanse og vilje til ansvarlighet, lov og rett burde en kunne forvente, men slik er det ikke alltid.
   Rogaland Statsadvokatembeter ble pr. e-post 25.06. 2010 orientert av meg om dette saks-komplekset, i et skriv datert 24.06. 2010 med et kortfattet perspektiv på saks-komplekset ( ekstern ):  Saks-perspektiv-pr-20100624.html  Svaret jeg i så måte fikk fra Rogaland Statsadvokatembeter ved Tormod Haugnes datert 09.07. 2010 (som og tilsendte Haugaland og Sunnhordland politidistrikt en kopi av min henvendelse og sitt svar - "til vedlegg i saken") er interessant: "Så vidt jeg kan se knytter Deres skriv seg til en henlagt sak (11059001). Jeg finner ikke grunn til å kommentere enkeltdetaljer knyttet til saken, - eller nærliggende forhold, ei heller mer generelle spørsmål som nevnt på side 3 i ditt skriv. / Når det gjelder barnefordelingsspørsmål, - eller spørsmål vedrørende omsorgsovertakelse, - ligger dette utenfor kompetanseområdet for politi og påtalemyndighet." Skriver han ( ekstern ):  20100709-fra-Rogaland-Statsadvokatembeter-til-RLH.html  Hvorfor han trodde saken henlagt vet jeg ikke. Henleggelsen ble pr. e-post ble skriftlig forskriftsmessig påklaget 27.05. 2010 via Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ( ekstern ): 20100527-Klage-paa-henleggelse.html  Og klagen på henleggelsen er enda ikke besvart, og saken kan vel derfor ikke sies å være henlagt?
   
---

   For her å belyse litt nærmere hva denne saken konkret handler om vil jeg gjengi et
   utsnitt fra mine Dagboksnotater fra 15.08. 2010:

  "Vi har vært og er veldig glad i stedet her. Husene små, få og gamle, men slikt noe kan det gjøres noe med, hvilket stoppet opp da vi for fire og et halvt år siden ble utsatt for terror fra en ung-jente, Iren K. Hebnes, leder for den kommunale såkalte barnevern- og sosial-tjenesten, som sa hun skal ta ifra oss barna hvis jeg offentliggjør visse dokumenter (som jeg offentliggjorde). Stort landskap med sine krinker og kroker og klima. Vi kunne da vi kjøpte og flyttet hithen i august 2002 ha kjøpt et av mange mange andre steder i steden, deriblandt for samme prisen store bruk med flere store, nye og fine hus og bygninger, men valgte særlig på grunn av landskap og klima her dette stedet som underveis ble gitt navnet Vinberget. Flyttet fra et i grunnen trivlig sted i Høylandet i indre Namdalen, store hus men bare 10 dekar hage som jo ble altfor smått for oss. Landbrukssjefen her hvor vi derefter kjøpte sa vår konsesjons-søknad var den fineste han har sett. Skolesjefen sa (da) da vi spurte, at vi trygt kunne kjøpe og flytte hithen, at vår hjemmeskole er uproblematisk. Det gikk imidlertid annerledes på grunn av en pervers ung-jente med tilnærmet keiserlig allmakt i Norge som 13.12. 2007 ferdiggjorde sin Heksebok hvor det blandt annet står at jeg overhodet ingen som helst omsorgsevne har for barn, er psykisk syk, samt er voldelig og undertrykkende og er motstander av alle myndigheter og er gammel-testamentlig autoritær og religiøst forkvaklet, etc. i ville, fantasifulle veier. Og at eneste håp for at ikke våre barn skal bli satt i fosterhjem og barnehjem er at mor kidnapper og fangeholder barna og nekter barna og seg selv enhver kontakt med sin ektefelle, barnas far. En advokat (advokat Trond Hjelde) i Haugesund og mor til min kone sa at eneste mulighet å unnslippe trusselen var å gjøre som vedkommende Iren K. Hebnes i den såkalte barnevern-tjenesten instruerte.
   Dermed fikk jeg her sagt noen ord om det også. Bare Stauda og jeg er nu hjemme. Min kone har jeg ikke snakket med på to års tid, de fem yngste barna bortimot også ikke på to års tid. Hverken politiet, fy-nemnda, rettsvesenet, advokater eller noen som helst har enda klart å hjelpe oss, og alt og det hele har konstant i fire og et halvt år nu vært konstant med terror, trakassering, sverting, krenkelser, trusler og tortur. Og alle barna har hele veien ingenting annet mere villet enn hjem igjen, mens min kone overga seg fullstendig til nevnte Iren K. Hebnes. Jeg er i disse dager nu fremover i ferd med å måtte se den uhyre forbrytelsen fullbyrdet og kanskje i så fall må erkjenne at de enda fangeholdte barna ikke mere er mine barn, men fremmede sine barn. Kjemper i gråt og smerte iherdig og intenst imot. Dog i sinnsro. Vet jeg og min familie deler skjebne med mange mange andre, og gjør hva jeg kan også for alle andre og dere og for vårt samfunn og de elementære felles-menneskelige verdier, vern, rettigheter, ansvar og forpliktelser."

   Og dette følgende
   utsnitt fra mine Dagboks-notater 25.12. 2010:

   "Opplevelsen i går - i forhold til meg og vår familie sitt vedkommende - var skremmende og bidrar ytterligere til bildet og minnet om Norge infisert av uforstand og kriminelle, gjort til et verre og vere terror-regime. Svart-kledde, uniformerte politi, tre av de, pluss to kvinnelige det også lyser uforstand og fullstendig manglende evne til å se eller forstå hva de egenlig holder på med i sivile klær. Det er slikt noe de til daglig holder på med, likså vanlig og selvfølgelig som en tur inn på en butikk for å handle dagligvarer eller inn på et kontor for å avlevere et brev eller noen varer. De hverken ser eller skjønner at for ofrene oppleves det hele fullstendig annerledes og motsatt, evner ikke å se seg selv og hva de gjør i perspektiv, saklighet eller menneskelighet. Og tror i all sin uforstand at når de oppviser en slik holdning og oppførsel at det da virker beroligende og betryggende for offeret, som desto mere krenkes, forvirres, forskrekkes og forurettes. Det hele utrolig makabert - og pervertert.
   Selv de enkleste og mest entydige av lovens bestemmelser forbigåes og glemmes på det mest groteske av mennesker som tror seg å ha en hensikt, som i en slags trance og fiksering på SIN hensikt, - dog ikke hverken lovlig eller lovens hensikt.
   Som for eksempel Norske Grunnlovens § 102, som helt enkelt og utvetydig sier: "Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde." Punktum. Eller samme Grunnlovens  § 110c: "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne."     Fikserte, som i trance, som gale, turer og tramper de frem og overtramper barn, familieliv, enkelt-mennesker og alt i sin vei! Og ser i det heletatt ikke hva de egentlig holder på med eller gjør.
   5. gang hus-inkvisisjon nu ( intern ). Og Stauda kidnappet for ca. 9. gang ( intern ).
   Denne gangen på julaften.
   Norge har blitt et livsfarlig land å leve i.
   Det er nu for tiden mange flere enn slike svartkledde julenisser som er av den oppfatning at lov og rett er ingenting å bry seg noe om.
   Hvilket ikke er min oppfatning.
   Jeg holder meg for god til å være kriminell eller uanstendig.
   Det er også hva jeg alltid har lært mine barn."

   Og dette følgende
   utsnitt fra mine Dagboks-notater 10.08. 2010:

   "Ansatte i bv med 3-årig sosionom-skole (med studier i Kari Killens Bibel og lignende glorete trykksaker fra Arbeiderparti-ideologien) efter grunnskolen har i praksis fått høyeste kompetanse som både lege, psykiater, over-politi, over-lærer, høyeste-høyesteretts-dommer, høy-kvalitets far og mor, besteforeldre og slekt, kontroll-instans, kongelig sannhets-leverandør, penge-forvalter, keiser i kommune-administrasjon og massemedia og iøvrig, sikkerhets-tjeneste-høyhet, gransknings-kommisjon, efterretnings-tjeneste, kongelig bøddel, torturist, inkvisisjon, osv., osv.
   De instruerer og dirigerer i praksis alle og enhver til og for hva som helst, og deres diplom-oppgaver består i å fjerne ethvert menneskelig, samt fjerne samvittighet, visdom, forstand, anstendighet, lov og rett, osv., osv.
   Det er sånn sett ikke noe annerledes eller uventet i denne angjeldende sak. Bortsett fra at det hele alt fra først til sist er overdådig iherdig grundig dokumentert og ivaretatt. Brevene, rettsdokumentene, lyd-opptak, etc. fra først til sist - i denne sak som i sin helhet bortimot har vært skriftlig.
   Jeg gikk til en ekte og på alle vis meget høyt respektert og erfaren psykiater for å høre hva han hadde å si om meg som menneske og i dette saks-komplekset. Dr. Hans Olav Tungesvik i Skånevik i Etne kommune, spesialist i psykiatri. Han skrev underveis blandt annet både en vurdering og en erklæring ( ekstern ), hvor det med tydelighet fremgår at jeg hverken er psykisk syk eller noe som helst galt, men tvert om rosende og betryggende ord på allslags sett og vis. Disse, både vurdering og erklæring og mere til, ble fremført både for politi, barnekvern-tjenesten, fylkesnemnd, retts-instansene og flere til, men hvem bryr seg vel om slikt noe når en pervers ung-jente ved navn Iren K. Hebnes, leder for den kommunale sosial- og barnevern-tjenesten i vår kommune Vindafjord, sier og skriver i et inkvisisjonsskriv datert 13.12. 2007 (stilet til fylkesnemnda i Rogaland) blandt annet at jeg er gal, voldelig, undertrykkende og overhodet ingen som helst omsorgs-evner har for barn? Sier og skriver dette og slikt efter allerede da på det groveste, utroligste og uhyrligste å ha truet, trakassert og terrorisert oss i henimot to år.
   Hennes diagnoser og saks-fremlegg og innspill overgår den frieste fantasi og virkelighets-flukt, men blir altså av alle og enhver som representerer offentlig myndighet fullstendig ukritisk og automatisk lagt til grunn som sannhet og hellig, - så hellig at de mest solide beviser, vitner og dokumentasjoner og lov og rett ikke estimeres, men tvert om nektes, forties og forvrenges og har en tilsynelatende ikke-eksistens.
   Alt og det hele så fullstendig motsatt barne-vern, familie-vern, menneske-vern og lov og rett som i det heletatt mulig, til uhyrlig langt inn i det perverse.
   Jeg regner med vi med denne saken har en overveldende god sak for menneskeretts-domstolen (EMS) i Strasburg, med mere. Men iallfall her til lands er det enda terror-regimet som råder, og som må bort."

   Og dette følgende
   Rune L. Hansen, 201012-notat-001:

   "På 15 år er bare i såkalte barnevern-saker 121.000 barn adskilt fra sine foreldre, og bare i år ca 8.000 barn. Hvor mange i tillegg i såkalte barnefordeling-saker? Samt i mørke-tallene?
   Tallene er helt ufattelig skyhøye og omfatter og representrer en nasjonal katastrofe av kriminell galskap de fleste er berørt av og som enda blir forsøkt fortiet av de kriminelle.
   Ganger antall kidnappede og fangeholdte barn i Norge pr. år med antall foreldre og besteforeldre (pluss evt. andre relasjoner) - så ser en hvor mange nye mennesker som hvert år direkte berøres i form av tragedie av disse verste sort forbrytelser mot barn!
   Iøvrig:  I alt 46 500 barn og unge i Norge tok imot såkalte "tiltak" fra "barnevernet" i 2009. Hvor stor andel av disse "tiltak" som egentlig dreier seg om trakassering og trusler sier statistikken ingenting om. Noen som har noe mere relevant statistikk å tilføye eller å kommentere med?
   Tallene er uansett helt ufattelig skyhøye og omfatter og representrer en nasjonal katastrofe av kriminell galskap de fleste er berørt av og som enda blir forsøkt fortiet av de kriminelle.
   Slik tilordnet i det heletatt jo, - at barnerov, kidnapping og fangehold av barn skal "lønne seg" for flest mulig.
   Når barn og mennesker fremmedgjøres fra sin integritet, sine foreldre og sitt hjemsted gjøres de samtidig mere til gjenstander.
   Til gjenstander og på ville veier.

   Nærsagt alle i Norge skal tjene penger på kidnapping, fangehold, knebling og utplyndring av barn.
   Det er slik det i Norge og visse andre land er tilsiktet og tilordnet.  

   Den enkelte av de som gjør seg med-skyldige gjør karriære, aksept og penger på det. Noen av de tjener også bare eller samtidig utløp for sin psykopati og politikk. Onde sirkler og spiraler av frykt, trusler, fiksering og premiering som sprer seg i befolkningen, som indoktrinering, undertrykkelse og terror. Med falsk dokumentasjon og propaganda.
   Samtidig som synse-mafiaer og politikk hærjer. Tilsiktet, villet og tilordnet av nøkkel-personer som representanter for det offentlige og politiske. Enkelt-mennesker som misbruker og overskrider sin makt og myndighet.
   Med katastrofale konsekvenser for hele vårt samfunn og enhver.

   Og politiet og rettsvesenet med mere lar det offentlige og kommunale såkalte "barnevernet" nokså fullstendig være fristilt i forhold til og hevet over lov og rett, hvilket selvfølgelig hverken er lovlig eller forståelig. Men rett og slett innebærer groteske forhold og terror, av ufattelige dimensjoner.
   Og det derfor på det nærmeste blir tabu, livsfarlig og liksom og altså alvorlig nok "forbudt" å snakke eller skrive om dette og slikt!

   Litt av noe til situasjon og forhold! Mildt sagt! Hjerteløse, falske, egoistiske, hovmodige, svikefulle, grådige - og verre og verre som groteske analfabeter på lov og rett og menneskevern! Uten integritet, rettsvern, kontradiksjon eller menneskverd, langt på vei gjort til gjenstander. Utskiftbare gjenstander, for bruk og kast.

   Ansatte i bv med 3-årig sosionom-skole (med studier i Kari Killens Bibel og lignende glorete trykksaker fra Arbeiderparti-ideologien) efter grunnskolen har i praksis fått høyeste kompetanse som både lege, psykiater, over-politi, over-lærer, høyeste-høyesteretts-dommer, høy-kvalitets far og mor, besteforeldre og slekt, kontroll-instans, kongelig sannhets-leverandør, penge-forvalter, keiser i kommune-administrasjon og massemedia og iøvrig, sikkerhets-tjeneste-høyhet, gransknings-kommisjon, efterretnings-tjeneste, kongelig bøddel, torturist, inkvisisjon, osv., osv.
   De instruerer og dirigerer i praksis alle og enhver til og for hva som helst, og deres diplom-oppgaver består i å fjerne ethvert menneskelig, samt fjerne samvittighet, visdom, forstand, anstendighet, lov og rett, osv., osv.
  Barna utplyndret og fratatt livets mest sentrale felles-menneskelige verdier, vern og rettigheter. Foreldrene like så og livets rett. Under år-lange prosedyrer og prosesser med intens terror, trakassering og tortur. Hvilket land er det vi lever i?!

   Som Geir H. A., 21.12. 2008 sier, blandt annet:
   Bør barnevernet legges ned?
   http://mjosby.no/-/bulletin/show/200208_boer-barnevernet-legges-ned?ref=mst
   (...) Vi kan ikke lenger tillate et barnevern som dukker opp på fødeklinikker, i barnehager, på skoler eller bryter seg inn i private hjem og tar barn med makt. Et slikt barnevern har for lengst utspilt sin rolle og mangler all troverdighet. Det finnes alt for mange eksempler på barnevernets overgrep, hvor uforstand og maktmisbruk har ødelagt både barn, foreldre og deres familier. Derfor råder det en utbredt oppfatning blant folk flest at barnevernet ”tar barn” fra foreldrene. (...)  Bruk av makt / Bruk av makt eller tvang mot barn må ikke forekomme, med mindre det beviselig begås overgrep, utøves vold mot barnet eller det befinner seg i livsfare. Kan det dokumenteres alvorlig grad av rusproblemer, psykiske lidelser eller andre forhold som er til skade for barnet, må det settes inn hensiktsmessige hjelpetiltak i forhold til dette. Alle som er fysisk eller psykisk syke, rusavhengige eller på annen måte ikke fungerer som de skal, har krav på hjelp. På like linje med alle andre som trenger det, har også omsorgspersoner rett til hjemmebaserte pleie- eller omsorgstjenester, og dersom tvangstiltak er eneste utvei, må disse kun tas i bruk overfor voksne. / Dersom et barn på grunn av forhold som beskrevet i avsnittet ovenfor må plasseres hos andre omsorgspersoner for kortere eller lengre tid, må det tidligst mulig avklares om noen i barnets familie, eller andre som barnet kjenner og er fortrolig med, kan ivareta omsorgen for barnet inntil barnets foreldre selv kan gjenoppta sin omsorgsoppgave."

   Under dekke av falskt "barnevern" og falske "alene-mødre" er antallet barn ofre for slikt i Norge årlig antagligvis ikke langt fra 20 tusen barn! Og i tillegg minst likså mange foreldre. Og i tillegg besteforeldre, etc. Årlig!
   Av kriminelle med moral og bevissthet på utrolig lavt nivå. Tilsiktet, stimulert og tilordnet i en overflod av et terror-regime, skjult bak kulissene, falsk dokumentasjon, manipulering med lov og rett, propaganda og indoktrinering.
   Av kriminelle som har gjort barnerov til nasjonal-industri nr. 1 i Norge, i en overflod av kriminell galskap til langt inn i det perverse.
   Barn kidnappes, fangeholdes, knebles, trakasseres, tortureres, utplyndres og iøvrig mishandles på kryss og tvers, tilsiktet av kriminelle representanter for det offentlige! Og foreldre ikke mindre.
   Og blir forsøkt indoktrinert med at det er slik det skal være! Og nåde den som protesterer, tar til motmæle eller sier noe annet! Den har heller ikke lenge livets rett! Propagandaen og den falske dokumentasjon kommer og tar den! Slikt noe har ikke livets rett!
   At privatlivet skal ødelegges, der de mest fundamentale rettigheter; privatlivets fred, frihet, eiendomsretten, retten til å oppdra barn uten innblandelse fra myndghetene,osv. forsvinner gradvis. Slike rettigheter har vi bare på papiret.
   Menneskevern og barnevern i Norge?
   Det er lett, behagelig og på sett og vis tryggest å forholde seg som om likegyldig og som om tabu i Norge. Risikabelt å bryte dette tabu, kan til og med fort lett bli livsfarlig. Ved å late som om ingenting har en ganske enkelt størst sjangs for å kunne få være i fred, iallfall på kort sikt.
   Terror-regimets mekanismer. Terror-regimets sosiale mekanismer. Det er størst sjangs da for at en selv ikke blir truet og angrepet.
   Hva de egentlig holder på med må ytterligere frem for offentligheten og vil forskrekke, sjokkere og ryste ethvert anstendig menneske som fra før av ikke visste eller vet!!!
   Jeg hverken er eller ligner på en kriminell, og ble derfor straffet, torturert, drept og til-intetgjort. Og mine barn gjort hjemløse og farløse, som avskårne blomster, av de samme kriminelle perverser.
   Fratatt livsverdiene og målene opparbeidet gjennom et langt liv, og fratatt livets mest sentrale felles-menneskelige verdier, vern og rettigheter og dermed livets rett. For oss alle i en kjetter-prosess av uhyrlig kriminell galskap, konstant under terror, trakassering, tortur og utplyndring."

---


   Jeg krever og forventer efterforskning og saks-behandling, og jeg krever og forventer gjenopprettelse og erstatning. Og at dette må kunne skje innen rimelig tid, grundig, rettferdig og effektivt.

   Til slutt i denne politi-anmeldelsens skriv vil jeg her innbefatte et aspekt av saks-komplekset som konkret handler om ansatte i NAV sin kriminelle befatning med dette. Dette gjør jeg nu i dag ved samtidig å oversende dere en kopi av et brev jeg oversender NAV Vindafjord i dag: 20110103-til-NAV-Vindafjord-fra-RLH.html  Dette inngår altså i denne min samme politi-anmeldelse.



   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen,
   mandag 03. januar 2011, Tindeland.

---