20110505-til-Politiet-og-NAV-fra-RLH.html

-- 20110505-til-Politiet-og-NAV-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- NAV-brevene-index.html ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) --- dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Dette brevet avsendes pr. e-post og fax torsdag 05.05. 2011.

Til:
NAV Vindafjord,
(Postboks 3,
NO-5589 Sandeid )
E-post: nav.kundesenter.rogaland@nav.no og fax 52048711 evt. 52048404

& Til:
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, til Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001
pr. e-post: post.haugalandogsunnhordland@politiet.no og fax 52868075

& til:
Fylkesmannen i Rogaland, pr. e-post postmottak@fmro.no og fax 51568811

Fra:
Rune Leander Hansen
Tindeland
5568 VIKEBYGD

Dato: Torsdag 05. mai 2011, Tindeland.

Til NAV Vindafjord, NAV, Fylkesmannen, Politiet og flere

Jeg henviser til vår brev-korrespondanse og iøvrig referanse til min fødselsdato. Jeg er født 06.12. 1955.
Og politiet til den fler-delte politi-anmeldelsen. Jeg henviser til Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001.
Dette herværende brev er henvendt til både NAV Vindafjord, NAV og til Fylkesmannen og til Politiet og våre offentlige myndigheter.
   Og inngår også i min fler-delte politi-anmeldelse ( ekstern ) i saks-komplekset ( ekstern ).

Jeg har enda ikke fått noen reaksjon fra Dere på mitt brev datert 21.03. 2011 ( ekstern ). Og heller ikke på mitt brev til Dere datert 23.02. 2011 ( ekstern ). Først-nevnte brev var ment som en reaksjon og vekker fra min side på dette.
Også mitt brev til Dere datert 07.02. 2011 ( ekstern ) er ubesvart. Likeså mitt brev til Dere datert 25.01. 2011 ( ekstern ). Likeså mitt brev til Dere datert 24.01. 2011 ( ekstern ).
Disse mine brev til Dere handler om det samme og har jeg enda ikke fått noe svar eller reaksjon på. Dette til tross for det alvorlige forhold de omhandler.

Det samme gjelder mitt brev til Dere datert 12.01. 2011 ( ekstern ) og mitt brev til Dere datert 03.01. 2011 ( ekstern ).

Hvis Dere anser at Deres brev til meg datert 17.01. 2011 med melding om vedtak ( ekstern ) eller Fylkesmannen sitt brev datert 21.01. 2011 med vedtak i saksnr. 10/616 ( ekstern ) er svar på mine henvendelser vil jeg - som vel lar seg forstå - ha skriftlig beskjed fra Dere om dette.

Hvis det er noen over-ordnet i eller over NAV, eller hva det enn er, som får NAV Vindafjord til å forholde seg forurettende til meg, så ber jeg om og krever jeg også å få vite dette.

Disse mine brev og dette mitt brev er ikke ment bare til NAV Vindafjord, men og til hele NAV og våre andre offentlige myndigheter.
I forhold til dette har NAV Vindafjord et ansvar, også eventuelt med å viderebringe hva min henvendelse gjelder.

Jeg vil her nu med basis i vår skriftlige kontakt for ordens skyld kortfattet presisere hva min henvendelse gjelder.

Jeg har gjort og gjør krav om økonomisk rettferdighet slik Menneskerettsloven V4 Art 11 punkt 1 har lov-bestemt. Samt Sosialtjenesteloven § 1.
Disse lov-bestemmelser, som blandt annet i henhold til Menneskerettslovens § 3 gjelder over annet av lover og regler i og for Norge, går slik:

Menneskerettslovens V4 Art 11 punkt 1:
"Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett."

   Og i pakt med dette er i Sosialtjenestelovens § 1 (lovens formåls-bestemmelse) bestemt følgende:
"§ 1-1. Lovens formål. / Formålet med denne loven er
   a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
   b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre."

Menneskerettsloven § 3 har lovbestemt at Menneskerettslovens bestemmelser "skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning".
Og for ordens skyld nevnt har Norges Grunnlov med sin § 110c lov-bestemt at det påligger Statens myndigheter både å respektere og å sikre menneske-rettighetene. Med følgende lov-bestemmelse: "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne."
   Menneskerettsloven og dens bestemmelser er en minste standard for menneskerettigheter for partene, det vil si for de offentlige myndigheters representanter.

NAV har ikke lov til å bortforklare dette eller skylde på at NAV arbeider efter andre lover og regler.
NAV har heller ikke lov til å skylde på midlertidige eller forbigående forhold eller krise-situasjon.
Det er NAV som både har forårsaket og som er den direkte årsak til min nød-situasjon og krise-situasjon. Og den har vært og har vært og er ment fra NAV sin side som alt annet enn midlertidig.
Bortforklaringer, unnlatelser og falsk dokumentasjon fra NAV og ansatte i NAV og iøvrig representanter for norske myndigheter sin side i forhold til dette er både ulovlig og straffbart.

NAV og NAV-ansatte sin måte å forholde seg til meg på har vært og er en fare for liv og helse og kan utvetydig betegnes som tortur og på forskjellige vis ulovlig og straffbar.

NAV har med sin holdning også skadet og truet eiendeler og eiendom, i strid med Menneskerettsloven V2, EMK, Protokoll 1, Art 1, som har lov-bestemt følgende:
   "Vern om eiendom. / Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. / Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter."

Og NAV har grovt forbrutt seg mot Menneskerettslovens V2 (EMK) Protokoll 7 Art 5 og Menneskerettslovens V6 Art 23 Punkt 4.
Og mot Menneskerettsloven V2 (EMK) Art 14.
Disse lov-bestemmelser går slik:

   Menneskerettslovens V2 (EMK) Protokoll 7 Art 5:
   "Likhet mellom ektefeller: / Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser."

   Menneskerettslovens V6 Art 23 Punkt 4:
   "Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse."

Menneskerettsloven V2 (EMK) Art 14:
"Forbud mot diskriminering / Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status."

NAV sin bestemmelse, fastsettelse og innkreving av såkalt "bidrags-trekk" har vært og er i forhold til disse lov-bestemmelser og iøvrig på forskjellige vis ulovlig.
Et forhold i forhold til dette er at barna har vært og er kidnappet og fangeholdt. Og at NAV har vært og er premierende til de kriminelle og straffende til ofrene.
Et annet forhold i forhold til dette er at uten at barna hadde vært kidnappet og fangeholdt så ville også likevel NAV sin holdning ha vært diskriminerende og på forskjellig vis ulovlig og straffbar og også livs-farlig.

Det er iøvrig min vurdering at involverte ansatte i NAV har tilsiktet og villet og vil slik kriminell virksomhet. Den livs-farlige og fler-foldige diskrimineringen er et bevis på dette. Ikke minst med hensyn til såkalt "bidrags-trekk" og måten dette håndteres på. Like så er det administrative og saksbehandlingen hos NAV og NAV sine med-spillere et bevis på dette. Og videre er NAV sin øvrige trakassering, inklusivt ikke minst økonomisk trakassering og forurettelse, et bevis på dette.

Dette omfattende perspektiv og dets saklige innhold og faktiske omstendigheter er utvetydige bevis i så måte. Som også ytterligere lar seg dokumentere og solid bevise.

Jeg har av og via NAV blitt massivt trakassert, skadet og forsøkt ødelagt og til-intetgjort på kryss og tvers. Torturert, fremmedgjort, isolert, utplyndret, fratatt livets rett og forsøkt til-intetgjort.

At jeg enda på sett og vis lever og det er liv i meg under enda pågående slike forhold er ingen selvfølgelighet, tvert om.

Og det er min vurdering at slik kriminell virksomhet - hvor det sentrale er kidnapping, fangehold, knebling og utplyndring av barn, i regi av ansatte i den offentlige forvaltningen - er årsaken til at NAV forholder seg forurettende overfor meg og mine barn.

Det er mange indikasjoner og bevis tilgjengelig i så måte, på at NAV er involvert i og tilsikter og premierer barnerov, altså handel med barn, og slik kriminell virksomhet sine kriminelle omstendigheter, i regi av ansatte i den offentlige forvaltningen.
Denne saken og hele dens saks-kompleks og dens faktiske omstendigheter og forhold er et godt eksempel i så måte.
Dette er forhold både jeg og veldig mange andre fyldig kan dokumentere og bevise.
NAV og den kriminelle virksomhet jeg sikter til har ikke fullstendig klart å ødelegge eller drepe alle sine ofre. Mange av de som enda på noe slags vis lever eller har overlevd har kunnskaper og fakta om dette.

Barnerov-industrien gjennomsyrer på forskjellige vis det meste av den offentlige forvaltningen og det sivile samfunn i Norge.
En av de mange konsekvensene av dette er at det er nærsagt absolutt ingen som helst rettssikkerhet i Norge. Og at respekten for menneskeverdet, menneskerettigheter og lov og rett, spesielt i den offentlige forvaltningen, er forkrøplet og på mange sett og vis i realiteten ikke tilstedeværende. Og håndhevelsen av lov og rett er derefter tilsvarende.
Det er i meget stor og omfattende utstrekning barnerov-industriens kriminelle, særlig i og gjennom den offentlige forvaltningen, som gjennomsyrer det norske samfunn.

Denne saken og dens saks-kompleks er som sagt også et godt eksempel på dette.

Blandt annet NAV er virkende som et slags redskap, et av flere, for tortur og drap for slik kriminell virksomhet. Et mord-våpen.
Et redskap for tortur og drap.

Naive eller uvitende som ikke er bekjent med dette klarer forhåpentligvis å forstå disse negativt ladede ord.
Andre vil forsøke å bortforklare de.
Et saklig forhold til også dette er det rette.

Den offentlige forvaltningen i Norge er meget stor og omfatter direkte og indirekte kanskje anslagsvis omkring en halv-part av Norges totalt omkring 5 millioner borgere. Årsaken til at jeg her også nevner dette forhold, er for her kortfattet å belyse og å dokumentere dette noe mere. Også for et bedre perspektiv. Ved å påpeke at forholdet mellom ansatte i den offentlige forvaltningen i Norge og resten av Norges befolkning også er preget av diskriminering og mangel på rettssikkerhet og rettsvern. Og er preget av mye kriminell galskap og forskjellig slags undertrykkelse og utplyndring i offentlig regi, iherdig forsøkt skjult bak kulissene - med falsk dokumentasjon, kidnappinger, monopolisering, fangehold, knebling, trusler, premiering, unnlatelser, indoktrinering, propaganda, etc.
Sivil-befolkningen blir i stort monn og omfang hærjet med og diskriminert og for sivil-befolkningen er i stort monn og omfang rettssikkerhet og rettferdighet ikke tilstedeværende, men er illusorisk og fraværende.
Dette til tross for at Norge i sin konstitusjon er og skal være en demokratisk og rettferdig rettsstat. Det faktiske og praktiske forhold er imidlertid nokså fullstendig annerledes. Dette også til tross for Norges økonomiske rikdom og på flere vis rike natur-ressurser. Norge er i praksis og sånn sett faktisk under de rådende politiske forhold ikke en rettsstat. Men et terror-regime. Med uhyrlig mange ofre for undertrykkelse, justismord, terror, trakassering, tortur og utplyndring skjult bak falsk dokumentasjon og propaganda.
Mye av årsaken til at dette terror-regimet opprettholdes og videreføres er at kriminelle i og via den offentlige forvaltningen forvalter og håndhever lov og rett på kriminelle vis. Og på kriminelle vis både unndrar seg selv fra lov og rett og forfalsker og misbruker lov og rett.

Jeg ber om og krever at disse kriminelle forhold umiddelbart stoppes. Og om at lov og rett umiddelbart blir respektert, forvaltet og håndhevet rettferdig, rett og riktig.

Jeg henviser til og påberoper meg i denne sammenheng Straffelovens § 123:
"Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

   Og Straffelovens § 118: "En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."

   Og Straffelovens § 4: "Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle."

Og norske Straffelovens § 324: "Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab. / Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf. / Endret ved lov 10 juni 1977 nr. 65."

   Og Straffelovens § 40: "Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt eller utvetydig forudsat, at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig. / Forseelse, der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt eller utvetydig forudsat. / Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64)."

   Straffelovens § 128: "Den, som ved Trusler søger at formaa en offentlig Tjenestemand til uretmæssig at foretage eller undlade en Tjenestehandling, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Som offentlig tjenestemann etter første ledd regnes også utenlandske offentlige tjenestemenn og tjenestemenn i mellomstatlige organisasjoner. / Bestemmelsene i § 127 tredje ledd får tilsvarende anvendelse. / Endret ved lover 13 nov 1998 nr. 67 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 13 nov 1998 nr. 1065), 4 juli 2003 nr. 79."

Straffelovens § 325: "Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der / 1. viser grov Uforstand i Tjenesten, eller / 2. foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller / 3. under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller / 4. i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller / 5. udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse, / I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes."

   Og Straffelovens § 120 om falsk dokumentasjon, fra den norske Straffelovens 11. kapitel "Forbrytelser i den offentlige Tjeneste", § 110 - 126, hvor paragraf 120 har lov-bestemt følgende:
   "Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

   Og Straffelovens § 189 og 190:
   "§ 189. Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
   § 190. Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straffes saaledes som der er bestemt."

   Og Straffelovens § 117a:
   "Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15 år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. / Med tortur menes at en offentlig tjenestemann påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, / a)    med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse, / b)    med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller / c)    på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge, kjønn, homofil legning, leveform eller orientering eller nasjonale eller etniske opprinnelse. /
   Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver som / a)    utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller / b)    utfører tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i medhold av lov eller forskrift skal oppnevne noen for å utføre eller helt eller delvis skal betale for.
   Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann. / Tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52."

   Og Straffelovens § 125:
   "En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. / Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig."

   Og Straffelovens § 222 første ledd:
   "Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den, som ved rettsstridig adferd eller ved å true med sådan tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes."

   Og i Straffelovens § 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed") er lov-bestemt følgende:
   "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

   Menneskerettslovens V2 (EMK) Art 1:
   "Forpliktelse til å respektere menneskerettighetene / De høye Kontraherende Parter skal sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne konvensjon."

   Menneskerettslovens V2 (EMK) Art 3:
   "Forbud mot tortur / Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

   Menneskerettslovens V8 Art 35:
   "Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."

   Menneskerettsloven V4 Art 5 punkt 1 og 2:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller å utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til."
   "2. Ingen innskrenkning i eller avvik fra noen av de grunnleggende menneskerettighetene som i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane anerkjennes eller gjelder i noen konvensjonsstat, skal kunne gjennomføres under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."

   Menneskerettslovens V6 Art 2:
   "1. Hver konvensjonspart forplikter seg til å respektere de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, og å sikre dem for alle som befinner seg på dens territorium og er undergitt dens jurisdiksjon, uten forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.
   2. Hver konvensjonspart forplikter seg til, i samsvar med sine konstitusjonelle bestemmelser og med bestemmelsene i denne konvensjon, å treffe slike lovgivningsmessige eller andre tiltak som vil være nødvendige for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, når slike tiltak ikke allerede er i kraft.
   3. Hver konvensjonspart forplikter seg til:
       a. Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste,
       b. Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvet av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av en annen myndighet som er kompetent i henhold til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene,
       c. Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget."

   Menneskerettslovens V6 Art 5:
   "1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til.
   2. Ingen innskrenkning i eller avvikelse fra noen av de grunnleggende menneskerettigheter som anerkjennes eller gjelder i en konvensjonsstat i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane, skal kunne foretas under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."

   Menneskerettslovens V6 Art 12 punkt 3:
   "I de forannevnte rettigheter skal det ikke gjøres andre begrensninger enn slike som er fastsatt ved lov, som er nødvendige for å beskytte den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public), den offentlige helse eller moral eller andres friheter og rettigheter, og som er forenlige med de andre rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon."


   Jeg viser forøvrig til hva Høyesterett fastslår i plenumsdommen Rt 2000 s. 996: Det følger av forrangsbestemmelsen
i Menneskerettslovens § 3 at dersom " det tolkningsresultat som følger av EMK fremstår som rimelig klart, må norske domstoler legge
konvensjonsbestemmelsen til grunn" ... ”konvensjonsbestemmelsen (må legges) til grunn selv om dette skulle medføre at innarbeidet norsk lovgivning eller praksis blir tilsidesatt". HR understreker at rettsanvendelsen ved nasjonale domstoler må benytte "den metode som anvendes ved EMD" eller "benytte de samme tolkningsprinsipper" som EMD.

Med hilsen fra

Rune L. Hansen, (( + underskrift ))

Torsdag 05. mai 2011, Vindafjord

---