----- Denne side: db200809.html   

http://hunwww.net/ekte-kristendom/SAKER/MENNESKEVERN-DVD-RLH/MENNESKEVERN/DBN-RLH/200809/db200809.html  

<---- forrige måned ( eksternt ) ----> neste måned ( eksternt ) ---- 

<---- saker–index.html  ( intern )   <---- Oversikt dbn   ( eksternt )   <---- brevene-index.html.  ( ekstern )  

---- dato denne side / måned:  

---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. - 

17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. ---- 

----- 

--- September 2008 - Dagboks-notater, rlh, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:


---
--01-- 

-- Dagboks-notater, mandag 01. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omkring 15 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 27 her ute i dag på det høyeste.
   Bra vær, noe vind og regn imot kvelden og regn utover kvelden.

---

   Jeg var og snakket med advokat Simonsen i Haugesund i dag, ifra klokken 13, efter avtale ifra før helgen.
   Skal prøve ham og se om vi kan få til et godt samarbeide i saken.
   Jeg og Idun kjørte først Frøydis og Stauda til Steinerskolen herifra i dag tidlig.
   Trude var i Haugesund også. Jeg traff henne ikke, men Idun gjorde. Og Idun snakket jeg såvidt med i telefon, hun blir med de hjem til det huset Trude nu siden begynnelsen av forrige uke leier litt utenfor Haugesund. Frøydis sa at Trude leier det for seks tusen kroner måneden, som den offentlige Barnevern-tjenesten betaler. (Gudmunds leilighet i Haugesund koster fire tusen kroner i måneden.) Det var samtidig, i begynnelsen av forrige uke, Frøydis og Stauda påbegynte Steinerskolen i Haugesund. Urbanisering. Det kan jo være av interesse for et ikke for langt tidsrom.
   I vårt første møte med den såkalte Barnevern-tjenesten her i Vindafjord i mars 2006 ( ekstern ) ble det ifra Hebnes-siden gitt uttrykk for frykt for at at våre barn kom til å bli "sosial-klienter"! (Hvilket det var absolutt ingen som helst sannsynlig mulighet for.) 
   Nu er snart hele vår familie sosial-klienter! På grunn av Iren K. Hebnes og den såkalte Barnevern-tjenesten!
   Og hva videre?

---

   Jeg bragte med kopi av de kanskje viktigste saks-dokumentene til advokat Simonsen.
   Jeg fortalte ham blandt annet at for mitt vedkommende er det bare to løsninger på denne saken som vil kunne være akseptable - og som jeg vil arbeide helt og fullt for inntil er nådd. I hovedtrekk følgende:
   Den ene er at jeg tilkjennes foreldre-ansvaret og den daglige omsorgen for de angjeldende barna og Trude samvær med de som hun ønsker, og faren for kidnapping eleimineres. Den andre løsningen er at vi begge, i eller utenfor ekteskapet (som Trude vil) sammen har foreldreansvaret og den daglige omsorgen for de angjeldende barna, og pålegger oss kompetent familie-rådgivning.
   Som fremgår av prosesskrivene og alt annet ifra min side i denne saken. 

---

   Minst tre rettssaker er nu for restene av vår familie forestående, og hvem vet hvor mange flere og hva annet ...
   Og hvor lenge!?
   Flere blir det iallfall. Iren K. Hebnes og Arbeiderparti-ideologien får Norge i bevegelse ...

---

   Jeg vurderer igjen å fjerne disse dagboks-notatene i denne sakens anledning ifra Internettet.
   De virker, som jeg har vært inne på, såvidt meget imot sin hensikt ...
   Kanskje saksdokumentene også ...

--- 

   Apropos urbanisering og sosialisering:
   Den som flytter fra New York eller Istanbul til Oslo eller Haugesund finner det kanskje vel landlig der?

---

   Den stadig pågående Hebnes-saken og alt hva den for hver enkelt i vår familie medfører virker så meget ødeleggende at vi mere og mere mister vår integritet, identitet, frihet, selvstendighet og utfoldelse, hver enkelt av oss. Til fordel for hva? Ikke til fordel for noe som helst, men til skade og ødeleggelse for alt hva vi har aller mest kjært.
   Hver enkelt av oss blir mere og mere ugjenkjennelige i forhold til det beste i oss selv.
   Den frarøver oss våre kjæreste verdier.

   Jeg og Trude har iøvrig i hele vårt samliv sammen vært så u-egoistiske og hengivne i kjærlighet og omsorg for barnas trivsel, ve og vel, at det er de færreste foreldre som makter å gi så meget for sine barn.
   Det krever såvidt meget av foreldre å kunne makte det. Både av mot, tid, flid, anledning, inderlig omsorg, hengivenhet, rikdom, perspektiv, saklighet, kunnskap, visdom, orientering og ansvarlighet.
   Det var den selvfølgeligste fryd og glede for oss. Det å kunne gi hvert enkelt av barna det beste av det beste, i pakt med deres natur og vesen.
   Den pågående Hebnes-saken ødelegger stadig mere og mere alt dette.
   Og nu mere og mere fullstendig.
   I tillegg til stadig mere og mere å til-intetgjøre vår familie.

---

*****

--02-- 

-- Dagboks-notater, tirsdag 02. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 11, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 16, 4 her ute i dag på det høyeste.
   Overskyet. Regn innimellom utover dagen og kvelden.

---  

   Det er endel forhold som er viktige og vesentlige å få avklart mellom meg og Trude, mest av alt av hensyn til ungene. Som vi naturligvis må få snakket om. Trude kan bare ikke fortsette taktikken med ikke å si eller høre noenting som helst overfor de det mest av alt angår. Det er en rekke forhold som bør avklares. Også med hensyn til eventuell usikkerhet ifra hennes side.
   Alt har tydelig nok forandret seg nokså fullstendig for Trude underveis i Finnskogen og underveis i kidnappingen. Mangt og meget til det motsatte. Det er mange mennesker som vet om hvordan vi har hatt det før, også før kidnappingen, som nærsagt finner det nokså uforståelig hva som har skjedd.
   
   Om trusselen ifra Iren K. Hebnes og Kirsten Westly elimineres og blir borte vekke vil hun da likevel ha skilsmisse?
   Dette spørsmålet angår i meget høy grad også ungene.
   Trude har efter kidnappingen vært meget redd for å måtte svare meg og ungene også på slike spørsmål. Jeg har dog efter hvert underveis og i den senere tid fått en viss forståelse for hva hun sier og vil i så måte. Hun har nokså fast og bestemt bestemt seg for at hun likevel uansett vil ha skilsmisse. Bare med en bitteliten usikkerhet i sitt forbehold. En usikkerhet og et forbehold som jeg forstår det på henne har å gjøre med at hun vil være enda sikrere på sin seier i den pågående sak først, før hun endelig og defintivt helt absolutt vil si at hun vil ha skilsmisse.
   Det er dette hun så nødig vil røpe, slik jeg forstår det på henne.
   Jeg kan elske henne nærsagt over alt i verden med alle hennes feil og svakheter. Både til tross for alt og på grunn av alt. Men vil hun eller vil hun ikke ha denne min kjærlighet og respekt?
   Jeg forstår det på henne som at hun heller vil ha det gull og de grønne skoger som Iren K. Hebnes har fristet og lokket med, og at det er det det står på og hun håper på.
   At det sånn sett er en slags selvstendighet, frihet og egoisme hun nu kjemper for.
   Og uansvarlighet og hensynsløshet i forhold til oss andre i familien?
   Sett med mine øyne, ja.
   Når jeg foreslår og sier til henne at vi endog også bør kunne "ofre oss" selv for barnas og familiens beste, så er dette tilsynelatende for lite egoistisk - og for umoderne og "gammeldags" i tider som dette i Norge, med såkalt "kjønnsnøytral ekteskapslov", bio-teknologi, kjemifisering, homofil og feministisk og umodenhets ungdommelig overstyring, stadig flere u-lover og uhumskheter bakenfor kulissene i regi av Arbeiderparti-ideologien!
   Trude vil heller utnytte disse kreftene og slikt, for sånn sett å kunne leve og å overleve lettere.
   Slik hun vurderer det, efter slik jeg iallfall forstår henne.
   Men så absolutt ikke fordi hun syns, tenker eller tror at det er rett og riktig. Det gjør hun ikke.
   Men det blir lettere og friere og mere egoistisk sånn sett.
   Hun skjønner og vet også at det blir til skade for ungene, og på deres bekostning, men håper sånn sett å komme frem til noen slags løsninger som iallfall kanskje kan være til å leve med, for henne. Og at ungene blir nødt til å akseptere slikt noe uansett hva de selv vil eller ikke. Og at de vil kunne komme til å glemme. Både sin pappa og hva de fra før av hadde, samtidig som hun dog sikkert nok samtidig ikke vil at de skal miste den friheten, rikdommen og frodigheten!
   Hun vil sånn sett forsøke å få både i pose og sekk. Også, og kanskje mest av alt, fordi hun vet at ungene vanskelig eller umulig vil kunne komme til å akseptere et slikt tap! Ikke engang de minste av ungene.
   Det er et slags dilemma for henne, slik jeg forstår det. Hun forsøker å overstyre ungene, samtidig som hun ser og vet at det antagligvis ikke lar seg gjøre.
   Selv vil hun for sin egen del kunne akseptere et slikt tap, til fordel for de nevnte fristelser og egoisme, og i håp om selv i frihet å kunne realisere optimalt av hva hun selv klarer også i forhold til å forsøke å gjenoppbygge tapene, best mulig på sin egen måte. I håp om hjelp ifra Balder, Gudmund og flest mulig andre, og også efter hvert ifra ungene.
   Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik, men det er i de retninger jeg oppfatter og forstår henne.
   For her nu å ha luftet litt om det.
   Særlig Balder setter hun stor lit til.
   Og jeg har vel på det nærmeste blitt en slags fare for henne. Og for gammel, slitt og oppbrukt.
   Hun føler seg nok selv mere på alder og i sinn med Balder. Og i sinn og tanker overlegen.
   Hun tror og tenker at de sammen vil kunne greie det.
   Samtidig som ungene på så forskjellig vis blir gjort til fattiglemmer av de!
   
   Hennes personlige anklager imot meg har absolutt ingenting som helst med hva som står i Hekseboken 2008 ( ekstern ) å gjøre. Hva som står der vet hun, og enhver, er løgn og oppspinn fra ende til annen. Hun klandrer sin advokat for å ha overstyrt henne i så måte. Men frykten for Iren K. Hebnes og hennes trusler har nødvendiggjort dramatiske endringer for hennes vedkommende. Og da har fristelsene, forlokkelsene og egoismen tatt overhånd, for å få servert på et sølvfat "gull og grønne skoger", med meg som offer, og med ungenes hjemsted, trivsel, selvstendighet, frihet, identitet og integritet og fremtid som offer. For hennes egen nye slags frihet og selvstendighet. I stort håp om at også det skal kunne gå bra. Oppmuntret av fjotter, som hun endog selv ikke respekterer, men som hun utnytter.

   Derfor går hennes anklager imot meg på noe fullstendig nytt, i forhold til det nye hun nu ser for seg og håper på og er i ferd med å forsøke å oppnå.
   Hun anklager på sett og vis som best hun klarer meg for å ha underkuet og overstyrt henne, i forhold til det nye hun nu er i ferd med å forsøke å få til. Tidligere småtterier som nu blåses opp til vesentligheter. Men som dog fortsatt egentlig har vært og er småtterier. Sånn sett så anklager hun meg ikke for noenting som helst nærsagt egentlig. Hvilket hun selv egentlig også sier, men også har et slags motsatt forhold til. I stor grad beroende på omstendighetene og forgodtbefinnende og hvem hun snakker med og til. Hun er for eksempel ofte arg når hun er trøtt eller sulten. Ofte også meget så arg.

   Jeg kunne jo også lettvint ha "anklaget" henne for så forskjellig på tilsvarende vis ...
   Men det er ganske enkelt så altfor tåpelig og dumt.
   Endog alvorligere forhold tilbakeholder jeg.
   Slik er det i de fleste ekteskap og familier.

---

   Jeg har gjort en beslutning om å fjerne Dagboks-notatene og saks-dokumentene i denne saken ifra Internettet!
   Så får vi i første omgang og efter hvert se hva det fører til.
   De har som sagt for mye virket imot sin hensikt.
   Jeg vil fjerne de nu i løpet av denne uken.
   Den der telnet-kommandoen som Telenor fant på min Internett-konto er muligvis årsak til en hel del problemer for meg nu særlig i de siste måneder mere og mere, for å kunne bruke Internettet enkelt og greit. Kanskje er det den som er årsaken ... (Den har uforståelig nok å gjøre med fjernstyring til annet datamaskineri, efter hva jeg fikk opplyst hos Telenors kundeservice. Og de klarte ikke å fjerne den! Det ble bedre efter å ha snakket med de, en ukes tid, men nu er det nokså ille igjen.) Men jeg regner med å kunne få ordnet med å fjerne det nevnte i løpet av de nærmeste dagene.
   Kanskje og forhåpentligvis vil det kunne være godt for mye. 

   Endog flere jeg allerede i dag har snakket med er glad i så måte.
   
---
 
*****

--03--

-- Dagboks-notater, onsdag 03. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 10, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
 
 ---  

   Trude forteller, ikke bare til meg, at hun aldri har villet at ikke jeg og ungene skal få ha samvær og kontakt hvis ungene skal være hos henne. Men at hun tvert om alltid har ønsket det motsatte, men at hun er blitt overstyrt av sin advokat.
   Dette er iallfall hva hun sier. Og jo har sagt til så mange andre.
   Samtidig som hun vel også overfor noen har sagt det motsatte.
   Og jo ikke minst, ved sin taushet og praksis, overfor meg!
   Noe av det samme er tilfelle hva gjelder Gudmund.
   Trude skylder på Aud Signy hva angår det meste som foregikk mens hun bodde hos Aud Signy i Finnskog i Grue kommune. Hvordan det enn forholder seg så var hun der dog selv! Og kan dermed uansett ikke fraskrive seg ansvaret for hva som faktisk skjedde, og hva som faktisk foregikk! Fullstendig uselvstendig skal hun jo selv ikke være!
   Trude forteller at hun så absolutt ikke har ønsket noe "samvær under tilsyn", og at hun nu i de siste dager har skrevet på et brev angående dette, til sin advokat Trond Hjelde, for å få ordnet det sånn at ungene og jeg kan ha best mulig samvær og kontakt, for eksempel likeverdig i forhold til henne selv.
   Ungene og også andre presser tydelig nok på henne i så måte.
   Alle - nærsagt - synes som å være meget forskrekket over hva et begrenset "samvær under tilsyn" innebærer og medfører! Og over at Trude eller noen skulle kunne ønske slikt noe.

---

   Jeg fjernet i dag dagboks-notatene og all saks-dokumentasjonen ifra Internettet, i denne pågående saken. 
   Jeg spurte først Trude, som jeg fikk noen ord med da hun telefonerte, om hun ville det, og det sa hun ja til og at hun var glad for.
   Trude er i ferd med å forsøke å få innregistrert Tormod i Folkeregisteret, sier hun.
   Hun er også i ferd med å forsøke å få ungene - og seg selv - meldt flyttet i Folkeregisteret, til sin nye adresse i Skogland i Haugesund kommune. For å få til det trenger hun min underskrift på at jeg samtykker, sier hun. (Dette har jeg skrevet om tidligere. Om hva en slik underskrift medfører av fraskrivelse av egne barn.) Hun fortalte at Trygdekontoret / NAV skulle forsøke å på annet vis få det ordnet ved hjelp av Haugaland tingrett og deres midlertidige kjennelse. Hvilket de forhåpentligvis ikke får gjort. 

   Idun forteller at Trude enda er i Haugesund, hos Gudmund.
   Jeg skal selv et ærend til Haugesund i dag og skal ta turen bortom Gudmund i håp om å treffe henne der og å få snakket noen ord med henne. Jeg skal kjøpe noen nye senger i Haugesund og tar med bil-tilhengeren.
   Trude tar som vanlig ikke telefonen når jeg telefonerer.
   Ungene hindrer hun fortsatt telefon og kontakt med meg!

---

   Det går kanskje en grense der noe sted? Når hun grundig og lenge nok overskrider den grensen og for meget krenker ekteskapet og familien, hva da?
   Er det da noen vei tilbake? Og hvor omtrent i så fall går den grensen?

---
 
*****

--04-- 

-- Dagboks-notater, torsdag 04. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen x pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
    Endel regn og overskyet.

---  

   Jeg traff både Trude, Frøydis, Stauda og Gudmund i Haugesund i går, hjemme hos Gudmund.
   Idun var fortsatt der hvor Trude har flyttet, Skogland nord i utkanten av Haugesund. Idun passet på Alfredo, Mariel, Urda og Solborg der.
   Jeg fikk nu heldigvis snakket en hel del med Trude der i Haugesund, både i går og i dag!
   Idun ville hentes av meg i dag. Trude ville at Idun fortsatt og mere skulle være der i Skogland, men det ville ikke Idun. Idun skulle egentlig ikke være der så mange dager og nu ville hun hjem igjen og at jeg skulle hente henne.
   Da jeg på eftermiddagen kjørte til Skogland for å hente Idun ble også Trude, Tormod, Frøydis og Stauda med. Jeg fikk sett huset der og fikk også snakket litt med ungene der. Men jo så altfor lite!
   Liv Grethe Ødegård kjørte derifra da vi ankom, og hun kikket forskremt med store øyne på meg i bilen. Idun fortalte at hun hadde vært innom der i fem minutters tid og at hun ville besøke Trude.
   Trude ville først at jeg skulle få sett huset der, men da vi ankom og hun så Liv Grethe Ødegård ville hun heller forsøke å få snakket med sin venninne Liv Grethe før hun kjørte for langt bort. Jeg spurte Trude om hun syntes det var viktigere å snakke med Liv Grethe i kidnapper-gjengen enn med meg, og om hun syntes det var viktigere det å snakke med henne enn at jeg fikk litt kontakt med ungene. Trude ville da likevel at jeg og ungene skulle få treffe hverandre. Og hun sa at hun trodde at det ikke var dårlige følelser og tanker mellom meg og Ødegård. Jeg sa at hun - som i månedsvis nu har hatt god kontakt med Liv Grethe og Arne Ødegård - burde vite bedre enn som så.
   Trude er forskrekkelig underlig i alt hva hun holder på med. Og hun er særdeles periodisk og ustabil av seg. Det er et problem som mange av oss har fått merke.
   Efterpå kjørte jeg og Idun derifra og hjem.
   Særlig Alfredo gav selv inderlig uttrykk for å ville være med hjem.
   Jeg tror Frøydis og Stauda kommer med buss hithen igjen i morgen. Det tror jeg også Trude skjønner at de har tenkt på. Og hva har Trude i fall tenkt å gjøre?
   Jeg sier til Trude at hun bør forsøke å oppnå tillit og respekt i forhold til ungene. Og at det gjør hun ikke med å motarbeide ungene.
   Jeg sier også til henne at ungene nu vet at hun vil ha skilsmisse og at jeg ikke vil ha skilsmisse. Og at ungene misliker det at hun vil ha skilsmisse - og at de også vil vite hvorfor, og også hvorfor hun tidligere så fullstendig har villet det motsatte. Og at de sterkt misliker ikke å få svar i så måte, eller å få dårlige svar. Og det at hun har forsøkt å holde det skjult for de. Og også på sett og vis egentlig for meg.
   Og at ungene også har et informasjons-behov. At også de vil vite hva som foregår. Og også vil være med på å bestemme. Enhver av de. Og også ikke minst ønsker å bli hørt. Har hun bare dårlige eller ingen forklaringer til de så misliker de det sterkt - og da svekker det tilliten og respekten.
   Og at vi må forsøke å finne frem til optimalt gode løsninger til beste for hver enkelt av oss og alle. Samarbeidende. At det bærer enda videre galt avsted ellers. Hvilket hun sier at hun også forstår, og vil. Hvilket hun tydelig nok også forstår ikke er noen vei utenom. Hun forstår at vi andre så absolutt krever og forventer det av henne. Og at hun ellers fullstendig vil spille seg selv over på sidelinjen og ute av dansen!
   Det kom iøvrig mye godt ut av å få snakket med henne nu! Og at vi begge har lært mye av hva som har skjedd er sikkert nok og godt og vel. Endog en ny og særdeles god samtale-teknikk har vi sammen funnet frem til.
   Unngå lange samtaler som terper på en og samme ting. Være kortfattet og saklig. Den ene sier først noe kortfattet sitt, den andre på samme vis derefter, og så den første igjen, osv. Hvis uoverensstemmelsen er stor eller saken trenger å tenkes over, foreløbig pause og heller snakke om annet vanskelig på samme vis.

---

*****

--05-- 

-- Dagboks-notater, fredag 05. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 11 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 22, 6 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---  

   Men så er det en ny dag, og hun virker temmelig så mindre interessert i snakk og samarbeid i dag. Jeg har forsøkt å telefonere henne flere ganger, og fikk så vidt snakket noen få ord med henne. Hun sa blandt annet at hun hadde snakket med sin advokat Trond Hjelde i dag. Særlig meget mere enn det sa hun ikke egentlig.
   Kanskje er det hennes advokat som har stagget henne? Og som fortsatt overstyrer henne. Eller Ødegård? Eller kanskje var det det at Frøydis og Stauda og også Gudmund en stund var til stede at hun snakket og var så god av seg i går og i forgårs? Til og med Gudmund ble glad og fornøyd. Eller at hun følte seg vel? Eller at hun ble redd for å se den inderlige hengivenheten mellom meg og ungene? Jeg vet ikke.
   Det er all den ustabiliteten og det at hun er så periodisk og stemningsmessig av seg som i et slikt viktig anliggende også virker så skuffende. (At Gudmund mere og mere tar efter henne i det bekymrer meg også.)
   Og det at det virker så sterkt som at hun vil tviholde på at det er bare hennes unger! Det er jo det hun i det meste av tiden underveis har gjort. For å si det mildt! Samtidig som hun overfor så mange også forsøker å fremstille det som motsatt!
   Er hun redd for å miste barna til meg? Er det derfor hun tviholder slik fullstendig på de?
   Samtidig som hun vel må skjønne at det vel ikke kommer til å gå videre med lure-taktikken og ikke-snakke-taktikken!
   Hva skal hun vel fortsatt kunne skremme ungene med?
   Ungene vet jo sannheten om tiden før kidnappingen! Og også for eksempel om Ødegård, og om Åse og om Per Schnabel. Ungene vet hvordan det virkelig var.
   Trude var i dag irritert for at jeg i går brukte uttrykket "kidnappergjengen" om Liv Grethe, som hun sa var venninnen sin. Hun sa sint også at jeg ikke har noe som helst med hvem som er hennes venner. Det var tydelig at noen - Ødegård - hadde fortalt henne noe av hva jeg har skrevet i dagboks-notatene i dagene før jeg fjernet de fra Internettet. Og det var i grunnen tydelig på henne at advokat Trond Hjelde og Ødegård sterkt har egget henne opp igjen! Til fortsatt å la seg overstyre av advokat Trond Hjeldes løgner fremfor å snakke ut med familien og sammen med familien forsøke å finne frem til optimale løsninger! 
   Det må vel dermed gå nokså temmelig eller fullstendig galt fremefter, om ikke min anke til lagmannsretten - som jeg arbeider på - klarer å få satte en stopper for galskapen.

---

   Jeg var hos tannlegen i Skjold i dag. Handlet dagligvarer samtidig.
   Senere på dagen, ved 18-tiden, kjørte jeg Idun til Henriette i Haugesund.

---

   Hadde jeg ikke vært såpass pågående og utholdende som jeg er så hadde jeg i det heletatt ikke fått sett noe som helst til barna mine nu på snart et halvt års tid! Og videre!
   Og det er dog fordi Trude har gjort det til slik i sine bestrebelser på å frata ungene sin far!
   Eller hva?
   Og hva skal vel ungene komme til å si til henne når de skjønner det i sitt alvor?
   Håper hun å komme fra det med advokat Trond Hjelde og andre i kidnappergjengen sin hjelp?
   Svikernes liga?

---

   Er situasjonen fastlåst for Trude akkurat nu, syns hun? Med hensyn til ungene og meg nu?
   Er det vel fortsatt Iren K. Hebnes sin skyld? Eller advokat Trond Hjelde eller Fylkesnemnda eller tingretten?
   Eller Trude? Det var Trude ved sin advokat Trond Hjelde som overfor tingretten fremsatte krav om såkalt "samvær under tilsyn". Måtte eller ville hun gjøre det? Måtte hun gjøre det - imot sin vilje?
   Hva er det rette svaret? Fortsatt Iren K. Hebnes? Eller Trude? Eller hennes advokat Trond Hjelde?

---

   Trude har antagligvis vært redd for at Frøydis og Stauda i dag også skulle ta bussen hithen efter skoletid.
   Jeg snakket så vidt med Gudmund i telefonen. Han fortalte han hadde fått en telefon-melding ifra Trude om at de ikke var på Steinerskolen i dag.
   Dumt gjort av Trude i så fall. Hun egger de sånn sett til mere motstand imot seg, i steden for å snakke med meg og familien om forholdene.
   Jeg tror ikke hun skjønner det.
   Slikt noe har hun til vanlig ikke lett for å skjønne.

---

   Jeg telefonerte i kveld Idun, for å be henne om å oppmuntre Trude til å snakke videre med meg. Hvis hun får noen kontakt med henne. Idun hadde allerede hørt fra henne. Idun hadde bedt Trude om å forbarme seg over Alfredo, og fått tilbakemelding fra henne med et stort NEI.

---

*****

--06--

-- Dagboks-notater, lørdag 06. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 8 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 22, 3 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. Drueklasene er mange og vokser fint innmot sørveggen til huset her. Fiken-frukter har det også begynt å komme. Ingen av kiwi-plantene bærer enda frukt, men er i flere av de i god og sterk vekst. Flere plomme-sorter modner. Mirabeller, Excalibur, etc. Grønn Reine Claude særlig god.

---  

   Det synes som å være Trudes tanke - i tråd med praksis tidligere under kidnappingen og frem til nu - at jeg og ungene aldri mere noensinne skal kunne ha kontakt eller samvær med hverandre. Og som at hun til ungene og andre vil si at det ikke er slik hun vil ha det, men legge skylden for at det er blitt slik på Haugaland tingrett og sin advokat Trond Hjelde. Som hun selv og sin advokat har krevd overfor at skal bli slik!
   Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune (hvor hun bor) vil også måtte skylde på Kjennelsen ifra Haugaland tingrett, hva enten de vil det eller ikke!
   Litt av et galskapens spill!
   Litt av et ondskapens spill!
   Litt av en enorm barnemishandling!
   Litt av et enormt justismord!

   Hvis ikke jeg med en anke til lagmannsretten nu får det stoppet!
   Eller Trude ved igjen å snu om!
   Vi bør og burde samarbeide om dette, hele familien.
   Orientering efter optimale løsninger og hensyn.

---

   Jeg forsøkte både i går og i dag å få kontakt med Trude over telefonen, men bare "mobil-svar" der i den andre enden, hvor jeg har lagt igjen noen beskjeder til henne - uten å få noen som helst tilbakemelding.
   Hun har snudd om fullstendig enda en gang igjen!
   Ikke av annen grunn enn den samtalen hun hadde med sin advokat Trond Hjelde.
   Hun vil så absolutt videre la seg overstyre av ham, synes det som.
   Den ene dagen eller stunden er jeg hennes venn og kjære, den neste hennes fiende. Det er egentlig slik hun er, siden alt dette begynte i mai 2006. 
   Hun tror seg sammen med advokat Trond Hjelde å "alene" kunne og å ville bestemme familiens skjebne fremefter, med katastrofale påkostninger og følger!
   Slikt noe kan hun ikke være "alene" om. Det kunne ikke jeg heller i hennes sted og situasjon!
   Og det er ikke den rette veien å gå videre!
   Familien må også med og taes hensyn til, for optimale løsninger!
   Og da kommer en i utgangspunktet ikke utenom samtaler, dialog og samarbeide.
   
---

   Jeg telefonerte og snakket så vidt med Aud Signy i dag. Hun sa blandt annet at hun antagligvis skriver et brev til Trude.
   Idun har jeg også snakket med. Hun er enda i Haugesund sammen med Henriette.

---

*****

--07-- 

-- Dagboks-notater, søndag 07. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 7, 6 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. Sommerfugl-buskene / Buddleja, forskjellige farver, blomstrer enda fint og godt og tiltrekker seg mengdevis med sommerfugler og andre insekter. Flokser og mye annet som også blomstrer godt.

---  

   Geir Tyssebotn telefonerte meg ved 19-tiden, og vi snakket som vanlig om saken.

---

*****
   
--08-- 

-- Dagboks-notater, mandag 08. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent x pluss-grader Celsius her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---

   Jeg skal noen ærender i Haugesund i dag. Tingretten, advokat Simonsen, etc.

---

*****

--09-- 

-- Dagboks-notater, tirsdag 09. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 10 pluss-grader Celsius her ute i natt, tror jeg. Og 24, 2 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

--- 

   Advokat Simonsen trekker seg som min advokat. Han sier, også skriftlig datert 08.09. 2008 ( ekstern ), at saken blir for omfattende, arbeids- og tid-krevende for ham i forhold til andre saker han er engasjert i. Og at han håper jeg finner en annen advokat som kan representere meg. Det var noe av det samme advokat Ingrid Løvås for sin del sa.

---

   Idun fortalte i går, mobil-telefon, at Trude igår skulle til sin advokat Trond Hjelde i Haugesund.
   Jeg kjørte innom Gudmunds leilighet for å se om hun var der, det var hun ikke, bare Stine, kjæresten til Gudmund. Gudmund på tur med skolen. Derifra kjørte jeg imot Haugesund og fikk se Frøydis og Stauda, som straks kom inn i bilen. De fortalte at Trude hadde gitt de beskjed om å komme til advokat Trond Hjeldes adresse straks efter skoletid, men at de heller ville være med meg hjem. Jeg telefonerte Trudes mobil-telefon, og hun svarte straks og fortalte at hun nettopp hadde forsøkt å telefonere meg efter å ha vært hos advokat Hjelde, for å fortelle hvordan det gikk der. Hun hadde ikke fått anledning til å snakke med ham, slik jeg forstod det på henne, fordi han skulle være i retten i en sak. Hun sa hun i morgen, altså i dag, skal forsøke å få snakket med Barnevern-tjenesten i Haugesund om sitt viktige hoved-anliggende. Og at hun også har forsøkt å formulere et brev om det.
   Hun fortalte igjen at det er viktig for henne å få omgjort den midlertidige kjennelsen om "samvær under tilsyn" som ble fattet i tingretten, sånn at vi som foreldre kan få ha et mest mulig likeverdig samvær med ungene - og også i tid. Og at hun prøver hva hun kan for å få til det. Og at hun ble overstyrt av sin advokat da slike krav som ble fattet der angående dette ifra hans side ble stilt overfor tingretten.
   Også ungene klandrer henne for det som sånn sett skjedde i tingretten. Og forventer av henne at hun gjør hva hun kan for å få det rettet opp. Hun sier at hun har forsøkt det nu i den siste ukes tid og videre vil gjøre hva hun kan, og at hun også vil snakke med Barnevern-tjenesten i Haugesund om det.
   Selv forteller jeg henne at også jeg gjør hva jeg kan i så måte, og at det er inkludert i den anken til retten som jeg nu skriver på - hvor ankefristen går ut 21.09. 2008. Og at det haster hvis hun eller hennes advokat også skal anke den midlertidige kjennelsen. Og at hun underveis også kan få lese den jeg skriver på før den blir tilsendt retten.
   Hun fortalte at hun ble sint på meg fordi jeg gav uttrykk for at jeg mislikte Ødegård, ved at jeg brukte uttrykket "kidnapper-gjengen" om de. Jeg sa at jeg i det heletatt har liten interesse for Ødegård.
     Hun sa videre at hun har det travelt, at hun skal handle matvarer og så ta bussen hjem til Skogland. Og at hun ikke ville snakke mere. Jeg sa hun burde prioritere det at vi får snakket sammen bedre enn hittil, og hun la på telefonen.
   Jeg telefonerte henne nokså umiddelbart igjen og sa at både jeg og mange andre er glad for at hun nu forsøker å få omgjort tingrettens midlertidige kjennelse, og at jeg sånn sett håper på at det er alvor og ikke bare tull og tøys og mere lureri ifra hennes side. Og at vi har mere vi bør snakke om og som det også haster å få snakket om. Hun gjentok at hun har det travelt og ikke vil snakke mere, og skulle til å legge på telefonen. Jeg sa, at da får kanskje heller jeg, Frøydis og Stauda kjøre hjem til Vikebygd og snakke om tingene. De sitter her i bilen nu, sa jeg. Det overrasket henne, og muligvis trodde hun jeg løy. Hun sa: - Jeg går til advokat Hjelde nu.
   Jeg sa til Frøydis og Stauda at jeg frykter hun lurer oss igjen. Og at vi før vi eventuelt kjører hjem kan kjøre i retning av buss-terminalen og advokat Hjelde for å se om vi ser henne, for å høre om hun likevel vil snakke, nu når dere sitter i bilen og helst vil være med hjem til Vikebygd. Hun vil kanskje syns det er viktigere da.
   Litt efterpå så vi henne ved buss-terminalen, med barnevognen med Tormod. Det så ut som hun stod og tenkte seg om. Vi stoppet bilen og tutet på henne. Hun så oss og kom imot bilen. Jeg spurte om hun kanskje vil snakke likevel. Hun sa nei, at hun har det travelt og at hun, Frøydis og Stauda skal ta bussen hjem til Skogland nu. Frøydis og Stauda vil ikke det, sa jeg. De vil hjem til Vikebygd, og de vil at du og jeg skal snakke sammen. Hun ble hissigere og gjentok at hun ikke vil snakke, og absolutt ikke uten tredjepart til stede, og at hun og ungene nu skal hjem.
   Vel, da kjører jeg, Frøydis og Stauda hjem nu vi da, så får du gjøre ditt. Sa jeg. Og hun ble tydelig bekymret. Jeg sa at vi kanskje likevel kan snakke om tingene nu, og gjerne i bilen om hun ønsker det, med eller uten ungene til stede, eller kjøre et annet sted og få snakket. At hun kanskje ikke har det så travelt likevel. Hun hadde det vel ikke egentlig det, fremgikk av hva hun sa. Vi tok barnevognen inn i bilen og Trude gikk inn i bilen. Ungene gjorde henne med all tydelighet oppmerksom på at de ønsket og aktet å være med hjem til Vikebygd - og at det er der de egentlig bor. Og at de vil være hos pappa. Og at det vet hun også. - Nei, dere skal være med meg hjem til Skogland, sa hun hissig og sint, flere ganger. Og de sa nei, at det skal de så absolutt ikke. Hun sa: - Du har bare vært sammen med ungene i fem minutter og nu er de fullstendig hjernevasket! Sånn er det. Jeg sa: - Det er vel i så fall mere enn du klarte på månedsvis, da jeg og ungene ikke fikk snakket sammen et eneste ord, og heller ikke sett hverandre, hverken direkte eller indirekte! Hun sa omtrent som så: - Du er så dum så dum! Du ødelegger alt! Barnevernet kommer kanskje og tar ungene hvis de ikke blir med meg hjem nu! Jeg sa: - Tull og tøys. Nok tull og tøys og løgn og lureri nu. Vi bør få snakket om disse tingene. Det er en hel del vi så absolutt bør få snakket sammen om. Og som vi ikke bør vente med. Det hele alt blir bare verre og verre om vi ikke får gjort så.
   - Jeg vil ikke snakke, uten tredjeperson til stede. Og ikke nu. Nu skal jeg og ungene hjem. Det er jeg som har foreldreansvaret for de. - Det er jeg som dog er far til de, og alltid har vært det, sa jeg. Tatt imot de med mine egne hender, elsket de og gitt de alt hver eneste dag i hele deres liv. Bedre enn noen annen kunne ha gjort det. Og det vet også du. Og det vet også ungene. Ungene til og med vet det, alle som en av de, med hele sitt hjerte. Og du også! Eller har du kanskje glemt det?
   - Men det er jeg som har foreldreansvaret for de. Barnevernet kan komme og ta de alle sammen ... Og så gråt Trude, hulkende, dypt og lenge. Så tok hun hastig, hissig og beslutsomt frem sin mobil-telefon, og telefonerte - til Barnevern-vakten i Haugesund, og forsøkte å forklare de situasjonen, sett ifra sine tanker. Ungene og jeg syntes hun sa mye tull og tøys. Og ungene kommenterte fortløpende og irettesettende hva hun sa.
   Jeg sa: - Enten så vil du og kan du snakke, eller så vil du eller kan du det ikke. Og hvis du ikke vil eller kan så kan du heller gå ut av bilen igjen. Så enkelt er det. Og du hører selv hva ungene vil og har tenkt. Så enkelt er det.
   Hun ville derefter da, når hun kanskje forstod hvor enkelt det sånn sett var, at vi kunne kjøre til en trivligere plass for å få snakket litt. Og gjentok, at efterpå skal ungene bli med henne hjem, og at det blir bare veldig lite snakking, og at hun skal handle matvarer og så ta bussen hjem til Skogland, sammen med ungene. Og at hun har en avtale, med Arne Ødegård som skal komme hjem til henne.
   Vi kjørte til en trivlig plass med grønt gress og et stille vann, ikke særlig langt unna. Hun var livredd for at Arne Ødegård skulle se bilen vår da vi kjørte dit. Vi gikk alle ut av bilen og jeg og Trude satte oss i gresset ved vannet og fikk snakket mens Frøydis og Stauda lekte rundt omkring og samtidig også passet på Tormod. 
   Og det kom en hel del ut av at vi en stund fikk snakket sammen. Iallfall tilsynelatende.
   Hennes egentlige hengivenhet for meg var også tydelig.
   Og bare ordet Iren K. Hebnes får henne til å se rødt. Og Aud Signy. Hun vet ikke hvem av de to som er verst, sa hun med meget så olme øyne.
   Hun ville treffe meg igjen på kvelden, sa hun, men mest for å elske, sa hun. Så som hjemme hos Gudmund forleden. Og at hun er meget så glad i meg.
   Og jeg sa det samme til henne. Hun ville det at vi elsket skulle være hemmelig. Jeg også. (Fullstendig hemmelig er det vel dog ikke. Flere visste det nok allerede.)

   Trude var iøvrig på så forskjellig vis meget så tydelig veldig opptatt av å påberope seg fullstendig selvstendighet og uavhengighet. (Hun er jo sånn sett på sett og vis Åse, Ødegård, Balder og Hebnes og advokat Hjelde sitt sosiale eksperiment. For flere involverte er det nokså tydelig mest av alt det det hele egentlig dreier seg om! Å kunne vise at også en hvilken som helst kvinne og en mor kan fremvise selvstendighet og uavhengighet! Trude vil sånn sett nu mest og best mulig og konsekvent stadig hevde seg selv. Seg selv og seg selv. Hun er tydelig influert av krefter ifra flere hold sånn sett. I galskap latterlig nok også ifra Ødegård og Per Schnabel!) 

   Jeg sa efterpå til Frøydis og Stauda at de heller får bli med Trude til Skogland nu, og være enda litt mere tålmodig - og iallfall se hva vi kan få til i de nærmeste dagene nu. Og i kveld, tenkte jeg. At det kanskje er det beste akkurat nu.
   Og det gjorde de derfor. Men Trude er så absolutt ikke det minste som helst i tvil om hva de vil og hva de er helt og holdent bestemt på. Samtidig som dette og slikt jekker ned hennes stormannsgale "selvstendighet" og "uavhengighet" betraktelig, og motvirker både advokat Hjelde, Åse, Ødegård og Schnabel!

   Idun blir der til i dag også, for å passe ungene, mens Trude skal til Sosialkontoret i Haugesund for å få penger, og samtidig for å få snakket med Barnevern-tjenesten der om saken.

   Frøydis og Stauda fortalte at Alfredo er veldig så fortvilet og tidvis oppfarende for at han ikke får komme hjem til pappa. Og også Mariel meget fortvilet i så måte, men at hun ikke sier eller klarer å få sagt så mye.
   Og at mamma forsøker å få de til ikke å bry seg.
   Jeg sier at jeg vet det og forstår det, og at vi får gjøre hva vi kan i så måte.
   Og også forsøke å holde de ved godt mot.
   Det blir snart. Men akkurat når vet vi enda ikke.
   Solborg er optimistisk og tilbakeholden i så måte.
   Urda langt mere undrende og betenkt, men også tilbakeholden. Bekymret og redd også.
   Mariel også undrende og betenkt. Sterkt og fortvilet og fryktsomt spørrende og trist og lei seg i så måte.

---

   Trude telefonerte i dag efter at hun hadde vært hos Sosialkontoret. Hun hadde likevel ikke snakket med Barnevern-tjenesten om saken, slik hun sa hun skulle gjøre. Men sa hun igjen hadde snakket litt med sin advokat Trond Hjelde. Og på meg virket det som hun efter å ha snakket med ham også denne gangen tviholder på det at ungene og jeg ikke skal kunne ha kontakt eller samvær. Uten at hun vil innrømme det overfor noen som helst. Hun sa endog at: - Det blir vanskeligere for meg å få vist at jeg er en god mor og selvstendig hvis du har noe med familien å gjøre.
   Jeg sa: - Det er da ikke det det dreier seg om eller som er det viktige, at du skal kunne bevise at du er en god mor og selvstendig?!
   Hun sa: - Du prøver å fremstille det som at jeg er så uselvstendig, og ikke en god mor.
   Jeg sa:  - Du er en bedre mor sammen med meg enn uten med meg, det er det som er poenget mitt. Og uten det spetakkelet du nu holder på med. Og det der med at du er uselvstendig: Du syns vel ikke i egne øyne at du er det. Men av meg eller andre kan det oppfattes annerledes. Men er det vel det viktigste nu? Er det ikke viktigere at vi forsøker å finne frem til optimale løsninger, uten risiko og fare, til alles glede og tilfredshet, og å legge godviljen til for å vise og bekrefte overfor hverandre tillit og glede, og å vise overfor hverandre og andre at vi har samarbeids-evner? Og også sånn sett å forhindre at ikke ungene og jeg noensinne mere skal kunne ha kontakt og samvær? Det vil jo være katastrofe. Og det vet jo du også.
   Hun sa: - Men jeg vet ikke om jeg tør å ha tillit til deg. Du har lurt meg før.
   Jeg sa: - Jeg som har lurt deg? Jeg har ikke lurt deg i det heletatt. Det er ikke jeg som har kidnappet eller fangeholdt ungene, er det vel? Osv.! Jeg har måpende og forskrekket vært vitne til at det har skjedd, og at det er du som har gjort det. Ikke jeg.
   Hun sa: - Du lurte meg da du hentet ungene i Lygrepollen, hos Åse, da du ikke kom tilbake med de igjen.
   Jeg sa: - Jeg har skriftlig fortalt hva som skjedde, og slik var det. Og du har lest hva jeg skrev om det. Ungene bodde i henhold til loven enda her hjemme hos meg, og de ble hjemførte. Og det var det de alle sammen ønsket. Og det vet du.
   Hun sa: - Du fikk hjernevasket de til å si det, og til å skrive under på et papir om at de for fremtiden bare vil bo hos deg. Det er sånn det var.
   Jeg sa: - Jeg fikk ikke hjernevasket de til noe som helst. Det var det de ville. Det første vi gjorde da vi kjørte ifra Lygrepollen var å kjøre innom på besøk til familien Gjerde der i nærheten, bare en times tid efter at vi kjørte ifra Lygrepollen. Og også de fikk vel et viss inntrykk av hva ungene ville. Og av hva de helst ville. Og om ungene skal bo her hjemme hos meg: Jeg vil uansett det at de skal ha meget så god kontakt også med deg. Best mulig. Det vet du, og det ser du av alle mine prosesskriv og av mine dagboks-notater og alt. Jeg anser det for en stor mangel og alvorlig skade om ikke så skulle kunne være. Det vet du også.
   Hun gjentok at hun ikke vet om hun kan ha tillit til meg. Og at hun er blitt lurt før.
   Jeg sa: - Jeg har blitt lurt. Ikke du. Men kanskje har vi viktigere ting nu i første omgang å snakke om? Enn om hvem som har lurt hvem? Og jeg har ikke lurt deg. Aldri noensinne. Men kanskje er det vel viktigere å vise hverandre at vi ikke vil lure hverandre? Og vil det vel være klokt av meg å lure deg, eller å gjøre deg misfornøyd, slik som situasjonen nu i alt sitt alvor er? Det ville vel vært så dumt som noe dumt bare kan være! Det er jo egentlig du som bestemmer nu. Jeg hverken kan eller vil gjøre deg misfornøyd. For meg er det motsatte veldig viktig. At du har god tillit til meg og blir veldig glad og fornøyd, på alle sett og vis. Og at jeg så absolutt er åpenhjertig og sannferdig. Og iøvrig helt og fullt respekterer hva du vil og deg, hva du enn vil eller gjør, bare det ikke går på bekostning av oss andre. Og forhåpentligvis også enda bedre enn noensinne. Både du og jeg har lært veldig mye av hva som har skjedd nu i de siste mere enn to års tid, av alt det vi har vært gjennom.
   Stort mere ble ikke sagt. Sånn omtrentlig gjengitt ifra min side. Stort mere ville hun ikke snakke nu. Hun måtte skynde seg, sa hun. Jeg ba henne om å telefonere igjen, og hun sa kanskje.
   Jeg er mest av alt sånn sett bekymret for hvor ustabil hun er. Fortløpende og hyppig ifra den ene motsetningen til den andre. I sitt dype alvor.

---

   Hun telefonerte igjen i kveld, men bare for å spørre om jeg har snakket med Idun og sist når, virket det som om. Jeg rakk bare å fortelle henne det, at det var i eftermiddag, så fant hun hastig på en unnskyldning, tror jeg, for å legge på telefonen, uten å si noe mere. Jeg telefonerte henne et par-tre ganger i løpet av en times tid eller to efterpå, men ingen tok da telefonen. Før antagligvis den fjerde gangen ved omkring 22-tiden og vi da snakket litt sammen, et kvarters tid antagligvis. Hun avslørte da forskrekkelig med falskhet og løgn ifra sin side ifra sitt vesen i de siste ukers tid. Eller hun var bare megt så trøtt og sliten eller sulten? Det må ganske enkelt ha vært mere enn som så, og det forskrekket meg meget! Hun vil egentlig ganske enkelt ikke at ungene og jeg skal ha noen som helst kontakt eller samvær! Ikke hun i det heletatt med meg heller. Sa hun nu!
   Jeg hadde et konkret forslag til henne angående samvær med ungene, i tråd med hva vi begge og ungene har gitt uttrykk for som ønskelig, og det var efter det hun røpet seg selv så fullstendig.
   Grunnleggende falskhet og løgnaktighet, og fullstendig fra den ene motsetningen til den andre!

---

*****

--10-- 

-- Dagboks-notater, onsdag 10. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 13 pluss-grader Celsius og underlig vind her ute i natt. Og 14, 4 her ute i dag på det høyeste.
   Overskyet og noe regn ifra tidlig på dagen. Underlige vinder enda også. Roligere utover dagen og kvelden.

---

   Jeg telefonerte og snakket en stund med Idun sent i går kveld til over midnatt. Hun var i Gudmunds leilighet.
   Idun var også bekymret. Ikke minst også for Trudes grunnleggende utakknemlighet og snakkemåte og væremåte overfor henne. Hvilket også har forskrekket meg og flere. Jeg trøstet og oppmuntret Idun med at det så absolutt ikke er særlig meget å bry seg om. At Idun iallfall ikke må klandre seg selv for det.
   Idun, som Trude minst av alt burde klandre! Og også meg, som hun også minst av alt burde klandre!
   Trude lager fortløpende kraftige ris til sin egen bak, og avslører forskrekkelig seg selv stadig mere og mere!
   Det er så altfor trist egentlig. Og så unødvendig og ille dumt!
   Hun har med sitt fangehold og sin grådige egoisme og sin løgnaktighet og falskhet og sitt hovmot snart gjort alle og enhver til sin fiende!
   Da vi elsket nu sist fikk hun plutselig noen øyeblikk, to korte stunder, hvor hun tilkjennegav sin oppriktige bekymring for å komme i fengsel for alt hva hun så forferdelig har gjort nu i de siste to års tid og da særlig i tiden efter januar 2008. En rar slags bekymring, som hun gav uttrykk for å ha avfunnet seg med. - Det gjør meg ikke mye, for jeg har uansett Kristus, også i fengselet, sa hun.
   Jeg sa at det uansett iallfall gjør meg og oss andre meget og at vi så absolutt ikke ønsker at hun skal komme i fengsel.
   Hun har uansett Kristus, gjentok hun.

   Idun fortalte at Frøydis og Stauda ikke hadde tatt bussen til Skogland sammen med Trude, men at de var en stund til utpå kvelden sammen med Idun i Gudmunds leilighet. (Jeg vet ikke om også Stine, Gudmunds kjæreste, var der.) Og at Frøydis og Stauda skulle få sitte på bil til Skogland, med en nabo derifra, ifra Skogland, som også het Frøydis. Og at de gikk for å møte henne og for å bli kjørt til Skogland. Trude hadde mast på de om at de måtte komme.
   Idun fortalte også at mormor hadde telefonert henne, to ganger, og at mormor hadde snakket i telefonen med både Frøydis og Stauda, og at de alle, ikke minst mormor, var meget glade for det. 

---

   Jeg sa til Trude i går, at hun ikke må la seg overstyre av advokat Trond Hjelde. Som hun også selv har gitt uttrykk for har overstyrt henne nokså fullstendig. Men hun sa at hun ikke kan legge skylden på advokat Trond Hjelde, men at det er hun selv som har skylden.
   Hun snakket også om at advokat Trond Hjelde aldri taper en sak, at han er så rå og uten samvittighet at han alltid vinner de sakene han tar på seg. Og at han blir kalt "Gjeldingen", har hun hørt.
   Rå, pågående og uten samvittighet er han iallfall, sa jeg.
   Han vinner til og med over Barnevern-tjenesten, sa Trude. Han er den eneste som til og med vinner over Barnevern-tjernesten, sa hun.

---

   Mandagen, i forgårs, kjøpte jeg en mobil-telefon til Frøydis.
   Vi har så vidt bare prøvd den enda.
   Trude kommer ganske sikkert nok til å beslaglegge den om hun får vite det. Iallfall sikkert nok forsøke å beslaglegge den.

---

   Paranoid schizofren ... Det undrer meg om ikke de ordene passer et godt stykke på Trude. Iallfall ikke på meg.
   Ironisk, om så kan sies.
   Det er meget vanskelig å bli klok på henne slik som hun hærjer nu!
   Hun sa selv også da vi var sammen nu sist, at hun ikke visste hvor stort mye mere hun kunne makte å stå på slik som hun har gjort siden kidnappingen begynte, at hun var redd for ikke å klare det så mye mere videre og at det har vært tøft og hardt å stå på slik konstant for henne. Ikke minst også nu. (Hun unnlater å bruke ordet kidnappingen.)
   Jeg sa at det ikke minst derfor også er viktig at vi ønsker og viser samarbeide og vilje til optimale løsninger, som særlig selvfølgelig tar hensyn til ungenes beste.
   Det er jo det jeg vil, sa hun. Samtidig som hun gav uttrykk for at jeg går for fort frem og at jeg må være mere tålmodig.
   - Tålmodig, saklig, ansvarlig, hensynsfull og sindig, men ikke likegyldig, sa jeg. Vi bør ikke risikere at tingene skjer på en dårlig og gal måte fullstendig over hodene våre. Så som et dumt, tungt og firkantet maskineri.
   Men det virker på mange måter som at det er nettopp det hun bevisst vil. Å hale ut tiden med likegyldighet, iallfall ifra min og omgivelsene sin side, for at nettopp det skal skje.
   Hennes så mange uttrykk for hengivenhet overfor meg er kanskje også falskhet i bestrebelsen for at nettopp det skal skje? Mangt tyder også i den retningen. Samtidig som hun antyder for meg at jeg smisker med henne for å lure henne. Det gjør jeg ikke, sier jeg, jeg er bare åpenhjertig og sannferdig og har mere og mere lært hvor høyt jeg elsker henne og er glad i henne. Når jeg ser andre mennesker eller damer som antagligvis er fine og flotte, så er det dog noe viktig og av meget stor betydning som jeg er veldig så glad i som de mangler, og det de mangler og som er så håpløst ille at de mangler det er deg det, sier jeg blandt annet hundre prosent sannferdig til henne. Og hvem kan ellers elske deg og være så glad i deg som meg? Det kan jeg ikke forstå kan være noen som helst. De andre damene, samme hvor fine de er, de mangler til og med det at de ser ut som deg. Det at de er så tynn og liten som deg, din nese og munn, dine føtter, dine svakheter og feil også. De er så håpløst mangelfulle sånn sett! Det er bare deg og bare deg jeg elsker og er glad i sånn sett Trude. Og annerledes tror jeg aldri at det kan bli. Vår kjærlighet for hverandre har i dager, stunder og gjennom så mange år flettet seg inn i hverandre, og blitt til i ett med hverandre!
   Hun gir også uttrykk for å tenke og å se og å kjenne det samme, samtidig som hun også er forbeholden og tilsynelatende har andre ting - antagligvis også menn - i tankene. Men antagligvis mest sjefsrollen, selvstendighet, uavhengighet, frihet - og penger.
   I mitt stille sinn mistenker jeg henne for allerede å ha elsket med andre menn, også i sitt sinn, men det sier hun bestemt at hun ikke har. Og hun sier at det er hundre prosent sikkert at jeg er far til Tormod. Det sier jeg at vel er umulig at jeg kan være. Umulig også bare av den grunn hvordan både fødselen og svangerskapet skjedde og forløp! Hun kunne umulig ha vært så hjerterå om jeg hadde vært far til barnet! Hun bagatelliserer det og insisterer på at jeg er pappaen, og sier også at det helt fullstendig umulig kan ha vært noen som helst annen.
   Jeg tror henne likevel ikke. Så absolutt ikke.

---

   Trude telefonerte klokken 17, og sa særdeles lite. Hun sa: - Idun holder på å lage til overraskelse til deg? - Hva? sa jeg. Idun er hun der hos deg? spurte hun så. Jeg sa: - Nei. Hvorfor spør du om det? Hun sa: - Ungene var sammen med Idun i går når de egentlig skulle være hjemme. Jeg sa: - Det overrasker meg ikke, sånn som du holder på med ungene. Hun la på, og jeg telefonerte tilbake til henne. Hun sa: - Ja? Jeg sa: - Det er bare så uforståelig det du holder på med. Hun la på igjen.
   Jeg skulle til å si: - Det er bare så uforståelig det du holder på med. Den ene stunden de beste ønsker og samarbeidsvilje og felles mål, den neste stunden - bare få timer senere - alt i all sin forskrekkelighet det motsatte. Om og om igjen. Hva er det egentlig du holder på med? Er alt bare falskhet, et spill og lureri?
   Men det fikk jeg altså ikke sagt.

 ---

   Hun har snakket med ungene også nu i det aller siste om å få opphevet og fjernet det der med "samvær under tilsyn" seks ganger i året! Som hennes advokat Trond Hjelde fikk til! Og om at vi bør kunne gå til familierådgivning for å finne frem til løsninger på våre problemer. Jeg har snakket litt med henne om det i kveld. Hun snakket om det at vi kan begynne å gå til familierådgivning, hvilket jeg jo ble glad for. Og om at vi skal forsøke å få til et mest mulig likeverdig samvær - kanskje allerede ifra nu i helgen. Både jeg og ungene og andre presser på i så måte. Vi hverken vil eller kan miste hverandre. Men mener hun alvor nu, eller bare mere tull og tøys ifra advokat Trond Hjelde? Hun ville ikke snakke særlig meget om det. Men hun var særdeles nokså meget mistenkelig imøtekommende og tilsynelatende tilbakevendende til sitt annet jeg i kveld. Forklaringen er nok at ungene for henne er vanskelige å ha med å gjøre nu. De vil fortsatt hjem til pappa. Og de merker seg stemningene av lureri, løgner og falskhet og både hva jeg, Trude og andre sier og føler.
   Men hvis hun med familierådgivning mener det Familievernkontoret i Haugesund som utskriver falske meklingsattester til advokat Trond Hjelde så er jo det hele enda mere spetakkel, tull og tøys og lureri! Men det er vel ikke det hun sikter til? Så dum tror hun vel ikke jeg er? Jeg har snakket til henne om å gå til seriøs og kompetent familierådgivning som vi begge kan ha tillit til. Det er det vi trenger.
   Hun snakket om at vi må ha med ungene dit. Det høres jo underlig ut, til å være familierådgivning. Det er ikke ungene som sånn sett er problemet - det er forholdet mellom oss to som foreldre som sånn sett er det aktuelle problemet og kjernen, og som trenger slik slags hjelp som familierådgivning. Jeg har også en sterk mistanke om at det var det såkalte Barnevernets og Trond Hjeldes såkalte Familievern - som altså blandt annet også utsteder falske meklingsattester - hun mente, og antagligvis hun har snakket med advokat Hjelde om! Og da er jo ikke meningen noen som helst annen enn å frem-provosere krenkelser og å planlegge eller gjennomføre det som verre er. Vel typisk advokat Hjelde og Iren K. Hebnes sin strategi! Hebnes-maskineriet har sine støtte-spillere hist og pist, så som i det såkalte Familievern-kontoret i Haugesund. Som nok også gjør langt verre ting enn å utstede falske meklingsattester.
   Nu kom nettopp Frøydis og Stauda! Jeg skal snakke med Trude igjen efterpå.

---

***** 

--11-- 
 

-- Dagboks-notater, torsdag 11. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 11 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 26, 5 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---

   Trude telefonerte ved 06.40-tiden i dag tidlig. Hun var for trøtt til å snakke mere sent i går kveld. Men jeg spurte henne i dag tidlig om det var det der kontoret i Haugesund hun siktet til med familierådgivning. Hun ville ikke svare på det spørsmålet. Hun sa i steden: - Jeg er iallfall villig til å forsøke å få til en samværsavtale. Jeg gjentok spørsmålet, og hun sa bare: - Du får se.
   Jeg telefonerte henne tilbake og hun sa og gjorde omtrent det samme.

   Som om ikke hun og advokat Trond Hjelde allerede i Haugaland tingrett allerede har fått til liksom en slags "samværsavtale"! Med eneste hensikt å hindre samvær og kontakt. Det blir av interesse å se hva de nu videre pønsker på. Jeg tviler på at det er noe positivt. Men jeg er selvfølgelig også åpen for positive overraskelser. Jeg får se, som Trude selv sa. Om det da blir noe som helst å se. Kanskje ikke det nu igjen heller?

---

   Ikke et ord å høre fra henne i dag, bortsett fra en tekst-melding klokken 14.32 via mobil-telefonen, hvor hun skriver: "Du, ikke ødelegg for dæ sjøl, send barna hit imorra men først på skolen så slipper vi at barneverne lager til ... Å tar afære."

   Er det meg, seg selv, ungene eller Barnevernet hun er redd for? Et interessant spørsmål hun burde stille seg selv, og avklare med seg selv.

   Ikke et ord ifra henne om at hun har gjort hva hun skulle gjøre eller om hvordan det gikk. Og ikke tar hun telefonen når jeg telefonerer. Hun skjønte seg kanskje avslørt?
   Jeg, Frøydis og Stauda kjørte til Haugesund i dag ved 12-tiden, for å innlevere det nu i dag helt ferdige ankeskrivet ( ekstern ) i Haugaland tingrett, 6 eks. Vi var i Folkebiblioteket også efterpå.
   Idun ble med også og vi kjørte hjem til henimot 18-tiden.
   
---

   Hun tok telefonen en gang i kveld og snakket noen få ord. Hun hadde ikke gjort hva hun sa hun skulle. Det var ganske riktig Familievernkontoret i Haugesund hun tenkte på, men hun sa at det ikke var noe hun og advokat Trond Hjelde hadde snakket om, men hennes egen tanke. Jeg spurte om jeg skal forsøke å finne frem til noen slags kompetent familierådgivning, men hun la ganske straks på telefonen. Iøvrig gjentok hun omtrent hva hun sa i tekst-meldingen sin.
   Jeg fikk i det heletatt ikke nu heller mulighet til å snakke med henne om hverken ankeskrivet som ble innlevert i dag eller noe som helst annet.
   Hun spurte også om hun kunne få snakke med Frøydis og Stauda. Jeg sa at det kan hun selvfølgelig, og jeg spurte om jeg skal hente de. Da sa hun: - Nei forresten, jeg vil ikke snakke med de. Aldri mere! Jeg vil aldri mere snakke med de.
   Jeg sa omtrentlig: - Tenk deg om nu. Prøv å forstå deres behov også, og hvorfor de gjør som de gjør. Ungenes behov er viktige og sentrale i alt dette som nu foregår. Og så mye lettere og enklere det var om du ville samarbeide heller enn bare å lyge og å lure. Vi blir skuffet alle sammen. Det er mange som blir mere og mere skuffet over deg underveis i alt spetakkelet som nu enda videre foregår. Og det er både trist og unødvendig.
   Hun sa omtrentlig: - Jeg vil ikke at Barnevernet skal komme og ta ungene. Skjønner du?
   Og jeg sa, som vanlig omtrentlig: - Og det vil selvfølgelig heller ikke jeg. Og du burde heller ha sagt: At det vil vi ikke, ikke noen av oss. Det er meget krenkende at du ikke sier det slik. Og at du liksom tror og tenker at du er mere glad i ungene og bekymret og ansvarlig enn meg. Det der bare avslører deg enda meget mere.

---

   Idun, Frøydis og Stauda har sett en film og er trøtte og slitne og har gått til sengs.

   Frøydis og Stauda sa og sier blandt annet at det å ikke la Alfredo, Mariel, Urda og Solborg få være sammen med meg er alvorlig barnemishandling. Og at slikt noe går bare ikke an! Enda det er pappa de alle sammen helst vil være hos!

   Trude er fortsatt - som underveis i hele kidnappingen - veldig så redd for at andre skal oppdage at ungene så meget heller vil være sammen med meg og hjemme!
   Og hun skylder på at det er fordi det er jeg som så meget mest har brukt å være på turer med ungene, og at det er jeg som alltid har vært den mest bestemmende og ledende i familien, og at det er jeg som har rådet over økonomien. Dette og slikt noe skylder hun på - og fremstiller hun nu for tiden, efter at Balder flyttet hjemmenfra, mere og mere nærmest som en slags undertrykkelse ifra min side. Hvilket det jo dog ikke har vært.
   Men hvem skulle vel kunne tro at slikt noe som separasjon og skilsmisse kunne komme til på alvor å komme på tale?!
   Mangt hva hun og vi tidligere anså som uproblematisk, fordelaktig og en glede har hun underveis i denne saken, og da særlig siden januar 2008, snudd om til det motsatte! (Lyd-opptaket ifra tidlig på dagen 22.01. 2008 ( ekstern ) gir i så måte et treffende og meget så tankevekkende innblikk i dette!)

---

*****

--12-- 

-- Dagboks-notater, fredag 12. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 14, 3 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 23, 2 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. De første modne drueklaser inntil husveggen her på sørsiden. Noe små, men søte og gode druer.

---

   Jeg kjørte Frøydis og Stauda til skolen i Haugesund i dag tidlig.
   Da jeg kom hjem igjen telefonerte jeg Trude. Spurte henne om det ikke noe som helst håp om samarbeide ifra hennes side. - Nei, ikke slik som du holder på nei, og gjør bare galt, sa hun. - Hva er det jeg har gjort som er galt da? Kan du nevne meg en eneste ting? spurte jeg. - Nei, ikke akkurat nu nei, sa hun. Jeg sa: - Men jeg kan på strak arm nevne for deg tusen ting du har gjort galt.
   Straks jeg sa det la hun på telefonen. Jeg telefonerte tilbake og hun tok den ikke.

---

   Klokken 10.50 telefonerte Trude, og sa bare: - Du må ta dem til skolen nu altså.
   Jeg sa: - Er det sånn å forstå at du ikke ønsker noen slags form for samarbeide?
   Hun la på.
   Hun vet altså ikke at jeg kjørte de til skolen i dag, men tror at jeg ikke gjorde det.
   Jeg forteller det til Idun, og sier at det er jo litt morsomt nu da hvis Trude med Hebnes kommer for å hente ungene!
   Idun syntes også det var morsomt.

---

   Ved 16-tiden telefonerte jeg ved en feil til Trude, når jeg egentlig skulle telefonere en annen. Jeg snakket med henne et kvarters tid eller mere. Uten at det kom noe annet ut av det enn at jeg hører hun leter efter påskudd i form av interessante løgner for å nekte ungene og meg kontakt og samvær med hverandre. Jeg sier iøvrig til henne at det er barnemishandling av verste sort å nekte eller hindre ungene og meg kontakt og samvær, men hun synes ikke som å forstå det og hun gir kun uttrykk for egoisme. - Skal ungene måtte lide for din egoisme? sier jeg til henne. Da sier hun: - Ungene lider ikke, de har det bra de. Og jeg sier: - Du vet at de ikke har det bra når de ikke har kontakt og samvær med sin far, og at det bekymrer de og at det er et problem for de, likevel så sier du det du sier nu. Hva er det som feiler deg?
   Og hun svarer omtrentlig som så: - Det er jeg som har foreldreansvaret og den daglige omsorgen for ungene, det var jeg som vant i Fylkesnemnda og i tingretten. Og ungene blir bare verre av å være sammen med deg. Du snakker stygt om meg og da blir de vanskelige å ha med å gjøre efterpå.
   Og jeg sier omtrentlig: - For meg er det viktig og et poeng - og en nødvendighet - at du blir glad og fornøyd efter at ungene har vært sammen med meg. Ikke omvendt! Og som du vet er det du som har snakket stygt om meg, i de siste par års tid og særlig ille under og efter kidnappingen. Ikke omvendt! Vi må fortrinnsvis tenke nutid og fremtid nu, for samarbeidende å kommer frem til optimalt gode løsninger og tillit og optimalt glede og trygghet for enhver av oss og alle. Annet blir det bare verre ut av. Spørsmålet er om du i alvor vil eller ikke? Som jeg om og om igjen har forsøkt å snakke med deg om - og om og om igjen har du lurt både meg og andre, eller vi har blitt avfeid - alt efter som din stemning i øyeblikket. Vil du egentlig - eller vil du ikke?
   Og hun sier omtrentlig: - Jeg vil og jeg prøver, men jeg må tenke meg godt om og tenke mere. Det haster ikke, jeg må få tenke meg godt nok om. Og jeg stoler ikke på deg.
   Og jeg sier: - Du har ikke en eneste som helst grunn til ikke å stole på meg og likevel sier du det du sier. Og nu har ungene snart ikke sett meg eller snakket med meg på et halvt års tid. Og er det vel slik du vil ha det? Og tiden går stadig videre, om vi ikke bra nok gjør noe for å endre og å bedre forholdene. Er det ikke det du har sagt og sier at du ønsker da, til meg og de fleste? Er alt bare falskhet og lureri, og for å hale ut tiden?
   Og hun sier: - Jeg kan ikke si mere om det nu. Jeg må få tenke meg om.
   Og jeg sier: - Kan vi avtale nu å snakke videre om det når?
   Og hun sier: - Jeg vet ikke enda. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg vil ikke avtale noe enda.
   Sånn - sånn omtrentlig, og så legger hun på telefonen.

   Grunnen til at hun nu i det heletatt ville snakke med meg forstod jeg bedre da hun spurte meg om jeg har vært og hentet Frøydis og Stauda i dag. Det var det hun var redd for. - Jeg har vært hjemme i hele dag, sa jeg. Hun ville antagligvis snakke litt mere for å dekke over at det var det hun var redd for og som hun egentlig ville forsøke å finne ut av.

   Jeg sier til Idun at det er bare falskhet, løgner og lureri med Trude hele veien og enda ingenting som helst en kan stole på, om og om igjen - tilsynelatende bare hennes egoisme, grådighet og sykelighet.

   Bare litt efter, mens jeg hastig skriver dette, kommer Frøydis og Stauda i dag også. De kom med bussen, sier de.
   De sier igjen at de syns synd på Alfredo, Mariel, Urda og Solborg som enda ikke får komme hjem - og at det er barnemishandling. Og at mamma lyger hele tiden - også for ungene.
   - Barnemishandling av verste sort, sier jeg. Gjort til og ønsket av en løgnaktig mamma og av advokat Trond Hjelde. Ikke av Iren K. Hebnes.
   Jeg sier det som det er. Ungene har også et viss informasjons-behov. (En fin artikkel i avisen Dagen Magazinet om det forleden dag.)

---

   Trude telefonerer ved 20-tiden og skal til å si noe. Jeg avbryter og spør: - Er det gode nyheter eller noe viktig du har å fortelle, eller ikke?
   Hun skal til å si noe mere, men jeg avbryter og stiller det samme spørsmålet - og hun legger på.
   Jeg tror hennes spørsmål dreide seg om Frøydis og Stauda er her hjemme eller ikke. Og jeg tror hun sa straks før hun la på telefonen at det får hun finne ut på annen måte da.

   Hvis hun er bekymret så skjønner hun vel at vi er enda mere bekymret enn henne.

---

   Filmkveld og iøvrig rolig. Idun, Frøydis og Stauda har i dag vært i skogen her ute og plukket forskjellige slags sorter sopp. Mest kantareller og piggsopp.
   Ikke mere å høre ifra Trude eller noen.
   Hun har nok fått endel mere å tenke på.
   Og hun er, om hun involverer andre, redd for hva ungene både der og her skal si. Redd for at også ungene likevel skal bli hørt.

---

*****

--13-- 

-- Dagboks-notater, lørdag 13. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 5, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 21, 8 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. 

 ---

   Trude telefonerte litt før klokken 10 og ba om å få snakke med Frøydis og Stauda. Stauda var her i stuen og gikk bort til telefonen. Trude sa til henne at hvis ikke hun og Frøydis kommer til henne til Skogland eller de vil bli hentet dithen så kommer Barnevernet og tar de. Stauda sa nei, at hun ikke vil dit. Trude la på telefonen igjen.
   Jeg forsøkte rett efterpå å telefonere henne igjen for å høre om hun også ville snakke med Frøydis, men da var det bare "mobil-svar" i den andre enden.

---

   Rolf Jakobsen kom innom, ilag med Gudmund. De ble her en times tid eller to, både her ute og inne.
   Rolf fortalte at han hadde kjørt innom Gudmunds leilighet i Haugesund og at der var både Gudmund og Balder. De hadde kjørt Balder til Ølen og kjørte efterpå hit. Rolf hadde snakket med Trude i telefonen, sa han.
   De spurte Frøydis og Stauda om de hadde interesse av å bli kjørt hjem til Trude, hvilket de begge helt og holdent sa nei til.
   Vi snakket og pratet litt ved den store bålplassen, hvor både Rolf og jo Gudmund virket nokså påvirket av Trudes holdninger. Og efterpå her inne i stuen. Jeg, Rolf og Gudmund med litt kaffe til. Idun, Frøydis og Stauda holdt da på med annet.
   Her i stuen ble det en mere interessant og saklig samtale. Og det var uproblematisk å finne frem til enighet og forståelse om det meste.
   De skulle efterpå kjøre hjem til Trude i Skogland i Haugesund kommune og jeg håper at de også der får snakket ut om tingene.
   Rolf skulle efterpå til Seljord i Telemark, sa han.
   Det virker iøvrig som at både Trude og Gudmund nu antagligvis har begynt å forstå bedre at selvtekt er noe uakseptabelt og ulovlig. Å forstå det bedre iallfall.

---

   Idun, Frøydis og Stauda ved naustet og griller, etc.

---

*****

--14-- 
   
-- Dagboks-notater, søndag 14. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 5 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt, og stjerneklart. Og 21, 1 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. 

 ---

   Geir Tyssebotn kom her på besøk i går og ble her i flere timer, til litt over midnatt.
   
---

   Det er særlig et forhold ved den nye Trudes mentalitet og oppførsel som forskrekker meg nu når jeg tenker på det, og det er det at hun nu så tydelig ser på ungene mest av alt rett og slett som en økonomisk inntekts-kilde.
   Hun har så tilsynelatende gitt opp alt annet. Resignert på alt annet.
   Det synes som hennes store iver og glede nu er å kunne gå med penger i pengepungen og handle på butikkene på egen hånd, som et slags selvstendig og uavhengig vesen med frihet i egoisme og selvgodhet!
   Som en slags sjef. (Kan hende er det meg hun forsøker å herme efter.)
   Det er så tydelig å se at det nærsagt bare er til å smile av.
   Hun tror det er en slags frihet som egentlig er en slags ufrihet.
   Hun vet ikke at bruken av pengene bare er en selvfølgelighet som forplikter.
   Og at det ikke er seg selv det handler om.
   Det har nu så tydelig for henne blitt seg selv det hele handler om. Og nærsagt bare det.
   I egoisme!

---

   Hun er livende redd for at jeg "snakker stygt" om henne! Men hvorfor skulle jeg vel det?
   Forholdet er jo at det er hun som har gjort og gjør det om meg! Stadig mere og mere i tiden efter at Balder flyttet hjemmenfra - og frem til nu.
   For å ha en slags krigføring med Balder og andre imot meg! For at jeg hverken kunne respektere eller akseptere hennes løsning på problemet med Balders trass-alder!
   Det utartet mere og mere fullstendig for henne!

   Når jeg hører ungene og andre fortelle om hva som skjedde i Finnskogen blir jeg mere og mere forskrekket.
   Disse tingene også er Trude nu med all tydelighet livredd for at skal komme frem.
   De hadde timelange "snakke-møter", nokså kontinuerlig, som dreide seg om hvordan sverte meg og om hvordan få ungene og andre til å ta avstand ifra meg og til å snakke stygt om meg! Mens ungene var til stede og også måtte delta - og iherdig også forsøkt å få til å "bidra med sitt"!
   Endog Alfredo måtte være til stede! Intens hjernevask, for at Trudes indre, skjulte budskap skulle uttrykkes og virke overfor ungene og verden.
   Det hele var mildt sagt groteske greier!

   Hun kaller det også at jeg snakker stygt om henne når jeg påpeker eller nevner slike forhold!

   Nu når hun føler seg noe motarbeidet av Idun, Frøydis og Stauda synes det som at hun snakker mere og mere stygt om de også!

---

   Jeg telefonerte Trude ved 10-tiden nu i dag, for å minne henne på at det nu er bare en uke til ankefristen går ut for den midlertidige kjennelsen som sist ble fattet i tingretten, i tilfelle hun på noe vis kan ha interesse av å anke noe i den. Hun hørtes i det heletatt ikke noe som helst interessert ut. Hun begynte å snakke om at jeg og Aud Signy samarbeider imot henne! Og så la hun på telefonen. Det ble en meget så kort samtale.
   Ingenting, absolutt ingenting som helst, av det jeg, Rolf og Gudmund i går snakket om! Bare det motsatte.

---

   Jeg telefonerte efterpå Aud Signy og fortalte henne om dette. Særlig for at Rolf involverer seg på en slik underlig måte som han gjør, og for å høre om Aud Signy kanskje har noen forklaring.
   Jeg telefonerte også Gudmund. Gudmund syntes også det hørtes rart ut med Trudes måte å forholde seg på og han ville forsøke å få snakket med henne om det.
   Gudmund anbefalte meg å også telefonere Rolf. Gudmund hadde mest passet ungene da Rolf og Trude hadde snakket sammen i Skogland i går og han visste ikke alt hva de hadde snakket om.
   Underlige greier.
   Kan det være at det hatet Rolf føler overfor Aud Signy av Rolf overføres til meg via Trude? Jeg vet ikke.
   Eller er det bare ubetenksomt sinne ifra Trude sin side?

   Jeg tror nu igjen mere og mere at det var alvorlig ifra hennes side da hun før kidnappingen gav uttrykk for at hun skal "grabbe til seg alt" samt drepe meg! Som hun skrev "Faktisk!" tre ganger for å understreke. ( ekstern ).
   Det er mildt sagt meget som peker i den retningen. Er vi alle for naiv i så måte? Om og om igjen, i det uendelige?
   Det synes egentlig om og om igjen som at hun anser det som en fordel at ungene og jeg ikke skal ha noe som helst med hverandre å gjøre mere! Ikke som et tap eller en ulempe.
   Og hvis jeg eller noen foreslår dette eller slikt noe for henne, og spør henne om hva hun i så fall vil gjøre med det. Og hvor ivrig? Hva vil så hennes svar komme til å være? At hun ikke vil komme til å gjøre noe som helst med det? At hun ikke bryr seg? At det får være pappa sin sak? At hun er glad til?
   Det kan så absolutt egentlig virke som så! At det ikke minst er det hun tenker og tror hun har vunnet!
   Egoistisk tro på seg selv! (Dog noe motstridig, i strid med alt det beste i seg selv, som hun fjerner seg lengre og lengre bort ifra.)

   Balder synes det som er i ferd med å forsøke å rehabilitere sin identitet, eller en identitet, efter de store skadene han har vært utsatt for, ifra sin mor, Schnabel, mormor og Ødegård, ingen enkel sak!

---

   Ove og Anja med familie var også i Seljord i dag.

---

   Sylting og safting av nyper og plommer til sent på kvelden, høstet her ute av oss i dag. Frøydis sier hun tror ikke hun vil til Steinerskolen i morgen og at hun ikke er helt bra i halsen. Jeg tenkte å kjøre de. Hun har fått litt Svenskedråper (Maria Treben) og har gått tidlig til sengs. Hun virker noe urven og trett.
   Jeg håper hun kjenner seg bedre i morgen. Hun skal få nype-saft også.

---

*****

--15-- 

-- Dagboks-notater, mandag 15. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 7, 6 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 19, 3 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---  

   Trude telefonerte ved 14-tiden og hadde snakket med sin advokat Trond Hjelde. Han hadde fortalt at Iren K. Hebnes har anket Fylkesnemndas vedtak. Hvilket jeg enda ikke fra før av har hørt noe om. Men hun er pervers nok til å kunne ha gjort det, også i fordekt samråd med Fylkesnemnda. Antagligvis på grunn av min anke. ( ekstern ). Det undrer meg derfor om Hebnes-anken, hvis det er tilfelle, ble fremsatt før eller efter anke-fristens utløp? Og før eller efter min anke? 
   Advokat Hjelde hadde også sagt til henne at hun snarest må få Frøydis og Stauda "hjem igjen". Jeg sa til henne at de er hjemme nu. Til Skogland, sa hun.
   Ikke særlig meget mere ble sagt før hun la på telefonen.
   Jeg forsøkte å si til henne at det er vi som må samarbeide, familien, og ikke hun og advokat Trond Hjelde. At hva han har gjort og stelt i stand er forhold som er dømt til å mislykkes - for vår familie. (Det er hva også nærsagt alle og enhver vet - og har sagt og sier.) Om Iren K. Hebnes også nu har anket Fylkesnemnda så er det på forskjellig vis egentlig fordelaktig, og tvinger Trude til samarbeide (om hun ikke er for dum). Og også Trude til å anke iallfall tingrettens midlertidige kjennelse (om hun ikke er for dum til å få gjort det også nu i løpet av de nærmeste dagene, før også den anke-fristens utløp). Det at Trude - eller også hennes advokat - var så grådige i tingretten straffet seg umiddelbart for Trude og hele familien!
   Det at Iren K. Hebnes anket Fylkesnemnda kan iøvrig ha vært planlagt ifra begynnelsen.

   Eller det er bare en bløff ifra Trude og advokat Hjelde sin side? Anke-fristen har jo forlengst gått ut, for 14 dagers tid siden, og hvorfor skal vel Hebnes anke Fylkesnemnda når jeg allerede har gjort det? ( ekstern )? Og hvorfor får vi i så fall først nu høre om det?
   Det høres noe mistenkelig ut.

---

   Som jeg underveis har forstått det på Trude så er det hennes advokat Trond Hjelde som ifra begynnelsen allerede ifra januar 2008 har vært den hovedansvarlige for selve kidnappingen. At den mest av alt har foregått efter hans forslag og oppskrift. Men at hun selv aksepterte og godtok det, og derfor nødig vil legge skylden på ham.
   Og at Åse, Ødegård og Schnabel på sett og vis bare har hjulpet til. Og Balder og noen flere til mere eller mindre bevisst eller ført bak lyset har hjulpet til underveis.
   Og at hun sånn sett på sett og vis har vært overstyrt av advokat Trond Hjelde hele veien.
   Og samarbeidende med ham. Og har overlatt nærsagt alt til ham. Selv har hun knapt lest eller sett noen av de viktigste dokumentene underveis!

   At hun velger - og fortsatt velger - å samarbeide på et slikt vis med sin advokat Trond Hjelde fremfor et godt og riktig slags samarbeide med sin egen familie er meget så tankevekkende!
   Å samarbeide med advokat Trond Hjelde på bekostning av sin egen familie!
   Og med en slik enorm grøsselig grådighet!
   Det er mildt sagt ikke som det burde være - og det er ikke som det bør være!

---

   Geir Tyssebotn telefonerte både i går og i dag.
   Iøvrig diverse telefonering hver dag ofte. Nu i dag med Gudmund også.

---

*****

--16-- 

-- Dagboks-notater, tirsdag 16. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 4, 7 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Kaldere netter nu altså. Og 21 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---  

   Både Frøydis og Stauda og jeg har lyst til at de skal kunne gå i Steinerskolen nu fremover, iallfall inntil den pågående saken er avsluttet eller så lenge de har lyst. Lyst til det har vi, som sagt. Men om det skal kunne skje så må jeg og Trude samarbeide om det. Og da kan ikke Trude alene ha foreldreansvaret for ungene og heller ikke varig alene den daglige omsorgen for ungene - og det kan så absolutt ikke være "samvær under tilsyn"! Disse tingene som Trude og hennes advokat har tilranet seg en midlertidig kjennelse om i Haugaland tingrett ( ekstern ), ved å føre tingretten bak lyset, må selvfølgelig da bort vekk.
   Jeg har innen anke-fristens utløp anket den midlertidige kjennelsen i tingretten for at så kan skje. ( ekstern ). Det må selvfølgelig også Trude gjøre om ungene skal kunne fortsette å gå i Steinerskolen.
   Men forstår hun det og vil hun det?
   Det er det det er beroende på.
   Hun har enda noen ganske få dager på seg før anke-fristen utløper. 
   Hva hun - eller hennes advokat? - egentlig vil, får vi dermed se.

   Disse ordene, som jeg også har sagt eller forsøkt å si til Trude, oversendte jeg i dag tidlig til Gudmund pr. e-post. Jeg har forsåvidt også sagt det til ham, i går. Og det er i tråd med hva vi iøvrig har snakket om - og villet.
   Frøydis og Stauda har iøvrig ikke så veldig lyst til å gå i Steinerskolen. Det er mye som er viktigere for de.

   Anke-fristens utløps-dato for den meget så uhyrlige "midlertidige kjennelsen" ( ekstern ) er søndag 21.09. 2008.

---

   Om og om igjen har hun siden begynnelsen av kidnappingen ustoppelig forsøkt å hindre og å nekte ungene kontakt med nærsagt enhver - og da spesielt meg. Om og om igjen har hun fullstendig sabotert, hindret og nektet enhver kontakt og ethvert samvær. Samtidig som hun overfor nærsagt alle og enhver - inkludert ungene og sin egen familie - har sagt fullstendig det motsatte.  
   Livredd for det hun hele veien har visst at ungene kom til å si, at de straks vil hjem igjen til pappa!
   Livredd og beskjemmet over at ingen av de heller har villet være hos henne!
   Livredd for at noen skulle kunne høre deres gråt og ønsker!
   Hvordan kunne hun vel våge å la noen som helst få snakke med de?
   Det våget hun ikke.
   Men hun lurte om og om igjen nærsagt alle og enhver med å si det motsatte!
   Og med å skremme med Iren K. Hebnes og "barnevernet"!
   At "barnevernet" da kommer og tar ungene!
   Hva skal en vel si til en slik utrolig frekkhet, løgnaktighet og falskhet?
   Og det er fortsatt det samme hun holder på med.
   Sier en ting - og gjør fullstendig det motsatte!
   
---

   Hun forsøker nu, ikke minst overfor ungene, tidvis ofte å fremstille det som at det er hun som er redningen for ungene, og den kloke, snille, bekymrede og forsiktige - og jeg alt det motsatte.
   Skjønt forholdet tidligere og ellers i livet har vært temmelig så motsatt!
   Hun skal, sier hun, liksom redde de ifra Barnevernet, mens jeg liksom gjør og vil det motsatte, sier hun! Slikt og lignende frekt og tåpelig tull og tøys sier hun om og om igjen.
   Særlig klok eller vis har hun aldri vært, men nu forlanger og forventer hun at hun skal være det for oss alle sammen, for hele familien, og å ta avgjørelser for oss alle sammen, i full strid med oss, i regi av advokat Trond Hjelde og Iren K. Hebnes!
   Galskapen kan vel ikke nå stort lengre?

---

   Idun, Frøydis og Stauda har blandt annet vært og badet i fossen i dag. Ikke Frøydis uti vannet.
   Geir Tyssebotn telefonerte i dag igjen og vi snakket litt. Farmor også. Hun syntes det var fint at iallfall også Frøydis og Stauda nu er her.
   Gudmund snakket jeg også med. Han virket i dag nu ille mere og mere lik Trude i usaklighet og dumhet.
   Mest graving og vasking av klær med meg i dag.

---

   Det ankom et brev datert 13.09. 2008 ifra Haugaland tingrett i dag ( ekstern ), dommer Helga Hågenvik. Konvolutten post-stemplet 15.09. 2008. Angående noen formelle feil i forsiden til min anke av den midlertidige kjennelsen. Og med noen opplysninger angående saksgangen.
   Fristen for retting er 19.09. 2008, derefter vil anken bli oversendt motparten (altså Trude), står det. Og hun vil ha tre ukers frist til å inngi tilsvar. Når tilsvars-fristen er utløpt vil anken oversendes lagmannsretten, Gulating lagmannsrett.
   Og det står følgende: "Etter tvisteloven § 29-15 avgjøres anke over kjennelser normalt etter skriftlig behandling, men lagmannsretten kan beslutte at det skal holdes muntlige forhandlinger, dersom de finner det nødvendig."

   Da Trude ba Haugaland tingrett om en midlertidig kjennelse 11.07. 2008 ( ekstern ) tok det tre dagar før hun 14.07. 2007 fikk uberettiget medhold i en kjennelse ( ekstern ) - uten at jeg hverken ble orientert eller fikk fremsi noe som helst på forhånd!
   Nu får Trude tre uker på seg til å fremlegge et tilsvar, og først derefter vil min anke på noe slags vis bli behandlet av lagmannsretten!

   Men Trude blir altså uansett nødt til å forholde seg til anken. Senest da.
   Og hvordan blir jo interessant å se.
   Men vil hun gjøre noe i forhold til anken før den tid, nu?
   Det er jo det hun selvfølgelig bør.
   Samarbeide og dialog for optimale løsninger. Med og for hele familien.
   Men det er vel heller fortsatt advokat Hjelde, Åse, Ødegård og Schnabel hun heller vil "samarbeide" med?
   Seg selv lik.

   Og hva med Gudmund? Er det virkelig Hjelde og Hebnes han vil samarbeide med, eller familien?
   Det virker dessverre som at han stadig fjerner seg mere og mere ifra familien, til "fordel" for Trude. Til fordel for advokat Hjelde og Iren K. Hebnes. Snakke-møtene i Finnskogen har virket effektivt på ham.
   Hensikten med snakke-møtene der var todelt:
   Å gi Iren K. Hebnes hva hun ville ha. Og derfor - men også av andre grunner - å sverte meg.
   For på det viset å styrke Trude!
   Så simpelt og usselt og nedrig som noe simpelt og usselt og nedrig bare kan bli!

---

   En av de viktigste metodene til både Hebnes og Hjelde er fullstendig frekke, ville påstander.
   En annen er å forhindre at saksforhold så som deres løgnaktige påstander eller påfunn undersøkes, vies interese, belyses eller opplyses.

---

*****

--17-- 

-- Dagboks-notater, onsdag 17. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 9, 6 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 12, 3 her ute i dag på det høyeste.
   Regn her ute ved 8-tiden og noe på formiddagen, ellers bra vær. 

---  
 
   Trude telefonerte ved 8.30-tiden og snakket noen få ord med meg før hun la på telefonen, som vanlig. Hun ville jeg skulle kjøre Frøydis og Stauda til Steinerskolen i Haugesund. For at Steinerskolen ellers melder ifra til "barnevernet" og "barnevernet" da kommer og tar de, sa hun. Jeg sa til henne at Frøydis og Stauda ikke vil kjøres til Steinerskolen, og at nu er de hjemme i skolen sin - som hun har holdt de borte fra i snart et halvt år. Og jeg sa at vi sammen jo gjerne kan bli enige om at vi ønsker at Frøydis og Stauda inntil videre kan være i Steinerskolen, men at da må vi jo kunne samarbeide om det - bli enige om det. Hvilket skulle kunne være lett nok. Særlig hvis hun mener alvor med hva hun stort sett ellers har sagt til oss alle. Men det er jo det som er hennes problem: at hun nettopp ikke gjør.
   Et enkelt og greit samarbeide for å få dette med Steinerskolen til å gå problemfritt kunne vi ha fått til i løpet av en ti minutters telefon-samtale! Men hvorfor vil hun ikke? Fordi det ikke inngår i advokat Hjelde sitt mål og sin plan?
   Nettopp derfor. Og fordi det er en grådighetens og svikets plan og strategi.
   Jeg sa også at om vi samarbeidet og hadde dialog så kunne vi lett ha unngått slike problemer, og også at hennes eller advokat Hjelde sin grådighet i tingretten straffer seg - og at hun nu må skynde seg å anke tingrettens midlertidige avgjørelse, så vi sammen har foreldreansvaret for ungene og det ikke blir noe "samvær under tilsyn" (som i realiteten ellers innebærer ingen kontakt og ingenting samvær - det vil si å frata ungene deres far, identitet, integritet, etc.).
   Og jeg sa igjen at hun nu heller må samarbeide med og for sin egen familie, enn med advokat Hjelde og Iren K. Hebnes.
   Hun sa hun nu har telefonert meget, for kanskje 500,- kroner, til forskjellige steder for å gjøre sitt til å finne frem til en løsning, og hun nevnte særlig Familievernkontoret. (Antagligvis det i Haugesund - som utsteder falske meklings-attester til hennes advokat.) Jeg har forlengst forleden fortalt henne hva det der såkalte Familievernkontoret i Haugesund antagligvis er og at det ikke er noen som helst vits i å snakke med de, så det at hun fortsatt er opptatt med de er meget så skuffende. Det er Haugaland tingrett hun nu først og fremst må henvende seg til, eller lagmannsretten, som jeg har sagt og også nu sa til henne. Hvilket også som en begynnelse vil vise om det er realitet i hennes ønske om samarbeide og løsninger. Og at vi ikke kommer utenom dialog, i og for familien.

   Vi hørte ingenting som helst fra henne i går. Og hun tok som vanlig ikke telefonen.

---

   Grådighet, ikke bare i tingretten, straffer seg. Men i det heletatt.
   Det har lenge nu, det sørget Grøss & Gru Harem Brunstland for, vært siste motebølge med alene-mødre godt betalt for å kvitte seg med mannen og for å bringe ungene frem og tilbake mellom barnehagen, skolen og sengen. Alene-mor er i disse tider for mange blitt en inntektskilde og status. Barna sånn sett på det nærmeste en slags gjenstander eller dukker. Slikt noe straffer seg forskrekkelig for hele samfunnet.

---

   Jeg og Stauda en tur til Haugesund i dag, hvor jeg i Haugaland tingrett fikk innlevert den korrigerte forsiden til anken. ( ekstern ).
   Geir Tyssebotn telefonerte også i dag. Og Ivar B. Løne - som ble 85 år mandag 01. september 2008.
   Idun fikk et par telefon-meldinger ifra Trude i dag, med tilsvarende innhold som Trude sa til meg i dag tidlig. Hvor poenget særlig, som vanlig, er å skremme Frøydis og Stauda, og Idun, til seg. Og Idun fikk telefon ifra Geir Nilsen i Tromsø - den "brautende nordlendingen". (Antagligvis efter oppdrag fra Trude.)

---

   Hva er sant? Og hva bør være sant? Og hvordan få det som bør eller må være sant til å være sant?
   Det er slike spørsmål uskyldige, sindige og rene hjerter og idealister stiller seg, for å fremelske nestekjærlighet, lov og rett, løsninger og gode samfunn.
   Nestekjærlighetens, og ikke svikets, strategier og perspektiver er viktige og vesentlige - og det eneste reelle utgangspunkt!
   Den er dum som ikke skjønner det.

---

*****

--18-- 

-- Dagboks-notater, torsdag 18. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 7, 4 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 17 her ute i dag på det høyeste.
   Bra vær. Regn utover kvelden.

---  

   Jeg kjørte herifra til Ølen ved 10-tiden og kom hjem igjen ved 14-tiden. Så at Trude hadde telefonert klokken 10.50 og telefonerte derfor henne - og vi snakket sammen et kvarters tid.
   En hel del gjentagelse og presisering av hva vi før har sagt. Trolig gikk batteriet ut på hennes mobil-telefon og samtalen ble brutt.
   Iøvrig nokså travelt i dag.

---

   Utpå kvelden telefonerte jeg igjen Trude og snakket litt med henne. Jeg hadde et forslag til henne, for at vi her hjemme legger godviljen til for henne og hennes tanker og følelser. Jeg, Idun, Frøydis og Stauda snakket om det først og ble enige. Trude gikk med på det gode forslaget efter å ha tenkt seg litt om. Forslaget innebar først at jeg kjører Idun, Frøydis og Stauda til Skogland i kveld og derefter igjen snakker med Trude i morgen og at Frøydis og Stauda i håp om et viss samarbeide ifra Trude sin side gjenopptar Steinerskolen. Vi forventer så til gjengjeld at Trude hører på oss og tenker gjennom hva vi sier. Derefter vil vi vurdere om vi syns det har hjulpet noe og hva vi videre bør gjøre.
   Gjennom dette enkle forslaget vil vi vise henne ekstra både forståelse og godvilje, i håp om at hun lytter til oss og i håp om at det kan føre til noe positivt.
   Vi kjørte herifra ved 21-tiden, og jeg efterpå rett hjem igjen uten å ha vært innom der.
   Hun virket som nokså meget glad for forslaget.

---

*****

--19-- 

-- Dagboks-notater, fredag 19. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 10, 9 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
   Overskyet og først på dagen regn.

---  

   Jeg telefonerte og snakket med Steinerskolen i dag, for å orientere litt i forbindelse med Frøydis og Stauda.
   Fikk snakke med spesialpedagog Jannike der, som hørtes vennlig og grei ut.
   Vi ble enige om å holde kontakten efter behov. Jeg snakket så vidt noen ord med lærer Vahan også, som har pappa-permisjon nu.
 
---

   Hva blir vel sagt til ungene som forklaring på hvorfor de ikke mere skal snakke med eller se sin elskede pappa?
   Ikke bare av dommer Helga Hågenvik, men også av andre og flere?
   Et interessant spørsmål. Dommer Helga Hågenvik har et forklarings-problem der, mildt sagt!
   Og advokat Trond Hjelde. Og Trude. For ikke å nevne Iren K. Hebnes!
   Deres pappa, det kjæreste mennesket de har i livet, som de har vært sammen med omtrentlig alle sine dager i hele livet og som har vært jordmor for de og som har tatt imot de alle sammen med sine egne hender! Og som de ikke har et vondt ord å si om i livet, bare gode! Og så skal de plutselig ikke få se eller treffe sin pappa mere! Og hvorfor ikke?
   Deres pappa som alltid i livet har lært de respekt for lov og rett, sannhet og nestekjærlighet.
   Og så kommer en slags dommer som skal representere lov og rett, og sier til de at de aldri mere skal få se eller treffe sin pappa!
   Hvilken videre respekt for lov og rett skal vel ungene kunne få av slikt noe?
   Bare forakt for lov og rett, eller egentlig hva?

---

   Og hva er vel verst for et barn, å vokse opp i det offentlige såkalte Barnevernets omsorg, eller sammen med en mor eller far som svikter både barna og sin egen ektefelle?
   Hva tror og tenker vel Trude om dette?

---

   En far eller en mor eller en familie som velger hjemmeundervisning for sine barn gjør det nok gjerne av flere eller mange slags gode grunner. Hvilket de jo er i sin rett til.
   Og hvem kan vel eller bør vel eller skal vel ta ifra de en slik rett?

---

   Mariel fortalte meg at hun har sett mange blå biler slik som min, men at det ikke var meg likevel. Hun ser efter meg og bilen hele tiden. Hun var meget trist da hun fortalte det. Og Urda sa da det samme, at det gjør hun også.
   Alfredo er også meget bekymret og forteller at han stadig tenker på måter å komme seg hjem til meg på.
   Og Solborg er hele veien når hun ser meg meget så ivrig efter å kunne bli med meg og blir meget lei seg når hun ikke kan det. Jeg sier til henne at pappa først må bekjempe noen flere farlige troll.

---

*****

--20-- 

--21-- 
--22-- 
--23--

-- Dagboks-notater, tirsdag 23. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 11 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 22, 2 her ute i dag på det høyeste.
   Overskyet og noe regn i de siste dagene. Overskyet formiddagen i dag og efterpå sol og finvær.

---  

   Den bærbare pc-n jeg nu skriver på er ny, kjøpt i Haugesund i går.
   Den jeg fra før av skrev på ble ødelagt fredagen og lar seg ikke reparere. Det kom fukt på den eller i den da jeg rengjorde skjermen og tastaturet. Jeg måtte derfor skynde meg å kjøpe en ny - anslagsvis 7.000,- kroner.
   På eftermiddagen og kvelden i går var jeg og Idun hjemme hos Gudmund i Haugesund, den leiligheten han leier der. Gudmund også. Efterpå kjørte jeg og Idun hjem. Gudmund skal på tur igjen med Steinerskolen i morgen, helt til torsdag.
   Jeg og Trude har gledeligvis snakket mere sammen i helgen. Jeg hentet henne og Tormod i Haugesund fredag eftermiddag og kjørte de tilbake til Haugesund søndag eftermiddag. Vi ville - av hensyn til saken og alle omstendighetene - at det skulle være hemmelig. Og vi fikk snakket godt ut om det hele! Både i inderlig gråt og glede. Mildt sagt. Og jeg hadde Trude her fullstendig på et overdådig gullfat og i vår store kjærlighet og hengivenhet for hverandre. Slik vi begge ville det skulle være. Alt annet har stadig blitt mere og mere uutholdelig for oss alle sammen.
   Trude var nu også meget så redd for at særlig Ødegård skulle få vite noe som helst.
   Trude gråt dypt og lenge da hun fortalte om hvordan den onde Iren K. Hebnes har fått henne, tvunget henne, til å mishandle og å svikte både sin egen kjære mann og sine barn - og over den fullstendige og utrolige urettferdigheten og galskapen i det hele!
   Vi hadde det utrolig så meget fint sammen nu, konstant. Tormod også. Vi klarte ikke så lett å løsrive oss ifra hverandre.
   Iøvrig ganske så travelt med forskjellig.
   Flere som har telefonert, jeg vet ikke riktig hvem.

---

   Jeg telefonerte og snakket med advokat Kjell Natvig i dag. Vi avtalte at jeg kommer til hans kontor i Kopervik på Karmøy fredag klokken 11.
   Lørdag ankom et nytt brev ifra Haugaland tingrett. Det har vært noen nu i det siste.

---

   Torsdag var jeg efter avtale til kommunelege-kontoret i Ølen og hadde en samtale med ham. (Jeg skulle egentlig være der dagen efter, men trodde det var fredag.)

---

   Noen fra Sosialkontoret i Haugesund var i Skogland hos Trude ved 14-tiden i går, efter avtale med henne, sa hun og det fortalte også Frøydis og Stauda. Stauda fortalte iøvrig at Trude var så meget glad efter at Trude og Tormod kom herifra. Jeg sa til Stauda at også jeg var meget så glad i så måte.
   Trude er imidlertid som bekjent periodisk og ustabil av seg, så nu håper ikke minst jeg også at det er langt mere alvor fra henne denne gangen ... Og det tror jeg iallfall. Det kan nærsagt umulig være annerledes - eller hva?

---

   Saksbehandlingen i Fylkesnemnda i juni 2008 anket jeg ( ekstern ) inn for Haugaland tingrett. Haugaland tingrett har nu, datert 18.09. 2008, utsendt Pålegg om tilsvar til partene i saken. Fristen for Tilsvar er tre uker efter at Pålegget om tilsvar er forkynt. Det vil si at fristen utgår omtrent torsdag 09. oktober 2008.
   Innen omtrent torsdag 09. oktober 2008 skal altså henholdsvis Iren K. Hebnes, Trude og Gudmund ha innlevert Tilsvar til Haugaland tingrett.

---

   Den midlertidige kjennelsen i Haugaland tingrett ( ekstern ), i saken hvor jeg ble stevnet av Trude ( ekstern ) anket jeg til Gulating lagmannsrett datert 11.09. 2008 ( ekstern ).
   Pålegg om anke-tilsvar i den saken regnes som forkynt for Trude 24.09. 2008, og hun må innlevere Tilsvar til Haugaland tingrett innen omtrent lørdag 04. oktober 2008.

---

   Et interessant fenomen jeg tenkte å nevne, er det at Trude efter at hun fikk et slags (midlertidig) medhold ifra myndigheter ført bak lyset stadig mindre er blitt lysten på selvtekt.
   Hun skal nu liksom være på rett side av loven!

---

   Tyssebotn kom her imot kvelden og ble her i lag med meg og Idun i flere timer. Han telefonerte og spurte om det var ok en stund før. Han hadde med seg diverse saker til ungene.

---

   Mitt testamente er som følgende:
   Alt jeg eier og har går når jeg dør til mine barn med Trude Monika Hansen, unntatt Balder og Gudmund. Jeg forbeholder meg rett til å bo her på eiendommen så lenge jeg lever. Dette har jeg gjort muntlig avtale med Idun om og har jeg bekjentgjort for flere andre.

---
 
***** 

--24-- 

-- Dagboks-notater, onsdag 24. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 6, 7 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt og stjerneklart. Og 22, 5 her ute i dag på det høyeste.
   Nokså mye tåke tidlig på dagen, derefter sol og finvær.

---  

   Utpå kvelden i går og til et stykke over midnatt snakket jeg en hel del med Trude, i telefonen. Hun overrasket endel i forhold til både hva hun sa og gav overveldende uttrykk for i helgen. Nu igjen! Muligvis eller trolig i en slags siste frykt eller bekymring for å forlate den strategien hun sammen med advokat Hjelde har fulgt. Hun sa en hel del dumt og tåpelig. Batteriet i hennes mobil-telefon ble til slutt utladet.
   Jeg telefonerer henne igjen i dag tidlig formiddagen og hun tar ikke telefonen.

---

   Klokken er snart 11.30 og jeg telefonerte henne flere ganger. Hun tok telefonen først for litt siden og var sur og tverr og lite interessert i noe som helst snakk og la meget fort på telefonen.

---

   Det ankom med posten i dag Tilsvar datert 23.09. 2008 ifra Iren K. Hebnes ved advokat prosessfullmektig Bjørn O. Vikse. ( ekstern ). Tilsvar til min anke ( ekstern ) av saksbehandlingen i Fylkesnemnda i juni 2008.
   Han skriver følgende tekst:

   "Jeg viser til Haugaland tingretts ekspedisjon av 18.09. d.å. med Pålegg om tilsvar i ovennevnte sak. Videre viser jeg til det krav om overprøving av fylkesnemndas vedtak som saksøker har fremsatt i form av skriv av 26.08.08 ( ekstern ), heretter kalt stevningen. / Den fylkesnemndssak som ligger til grunn for nærværende sak, gjaldt en begjæring om omsorgsovertakelse, som fylkesnemnda imidlertid ikke tok til følge. / Barneverntjenesten i Vindafjord har etter en nærmere vurdering av fylkesnemndas vedtak, besluttet å ikke ville bringe dette vedtak inn for retten til overprøving. / Jeg kan ikke se at saksøker i denne sak overhodet er i en posisjon hvor han kan kreve noen rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak. Saken vil således bli påstått avvist. / Av stevningen fremgår det for øvrig en rekke henvisninger til sak 08-081491TVI-HAUG, som jeg formoder er den privatrettslige tvist mellom saksøkeren og Trude Monica Hansen om foreldreansvar og bosted for barna. Jeg forstår også saksøkerens påstand om midlertidig avgjørelse i nærværende sak, som å referere seg til denne privatrettslige tvist mellom foreldrene. / I det hele tatt fremstår stevningen i nærværende sak så uryddig og så uforståelig, at jeg vil la ytterligere kommentarer i forhold til denne utstå inntil saksøkeren har antatt prosessfullmektig i saken, som forhåpentligvis vil være i stand til å redegjøre nærmere for de ulike grunnlag og spørsmål saken reiser. / Det nedlegges slik / PÅSTAND: / Saken avvises."

   En interessant og utilsiktet slags innrømmelse ifra advokat Vikse sin side! Når han sier og skriver at han ikke kan se at Rune L. Hansen "i denne sak overhodet er i en posisjon hvor han kan kreve noen rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak." Og at: "Saken vil således bli påstått avvist" ifra Vikse sin side.
   Fordi, som han så klokelig morsomt sier: "Den fylkesnemndssak som ligger til grunn for nærværende sak, gjaldt en begjæring om omsorgsovertakelse, som fylkesnemnda imidlertid ikke tok til følge."
   Han kan vel som advokat uttale seg om slikt noe.
   Altså som om Fylkesnemnda ikke har gjort noe som helst fra eller til! Og at det derfor ikke er noe som helst å anke!
   Bare - om så kan sies - Iren K. Hebnes sine "hvitvaskede" instruksjoner til tingretten!
   Det utspekulert ondsinnede i og med Fylkesnemndas skriv med vedtak ( ekstern ) som jeg tidligere har gjort oppmerksom på og har omtalt.
   I molbo-lure advokat Vikse, som har lese-problemer, sitt Tilsvar nu påpekt av ham selv. Det var slik også Fylkesnemnda hadde tenkt det.

---

   Jeg telefonerte og snakket litt med Trude ved 18.30-tiden.
   En interessant telefon-samtale, likesom den sent i går.
   Både Idun, Frøydis og Stauda er her og har det fint og morsomt. Og Trude synes fortsatt som å heller ville samarbeide med Hjelde og Hebnes - enn i og for sin egen familie!
   Det er så til de grader så utrolig for dumt!
   Vil hun egentlig komme seg inn til rett veien igjen?
   Hun er ofte temmelig så motsatt ifra dag til dag! Men hva er vel viktigst for henne? Og er hun for dum til å kunne forstå nok? Og er det å late som hun er dummere enn hun er vel annet enn egoistisk strategi ifra hennes side?

   Trude har enda ikke fått penge-premien "ifra Iren K. Hebnes" som hun håpet på og trodde på. Men lånt penger har hun underveis i kidnappingen gjort flere steder, både ifra Åse og ifra andre. Og hva skal hun vel betale de tilbake med? Den penge-premien for sine misgjerninger hun blir mere og mere fiksert på?
   Jeg håper ikke det problemet eller den forlokkelsen har fiksert, lenket eller bundet henne! Slikt noe kan for så mange fort og lett skje.
   Sosialkontoret i Haugesund har nu tenkt å kjøpe møbler, fryseboks, kjøkkenutstyr, etc. til henne i Skogland, efter hva Frøydis og Stauda forteller.
   Hele familien er nu snart gjort til sosialklienter og uhyre mishandlede, av Iren K. Hebnes og medspillere! Ingen av oss var det fra før av!
   Kommer Trude i det videre til å få den penge-premien hun sikkert og tydelig nok håper på?
   Kommer resten av ungene også til å makte å komme seg bort vekk ifra henne? Før vi på annet, saklig og ryddig vis får ordnet opp i saken? Eller kommer hun selv i tide til å makte å snu skikkelig og endelig?

   Det må gå så mange slags galt i og med den veien hun nu videre synes som å stake seg ut!
   Eller snur hun nu straks? Det er jo det vi andre ønsker og håper på! Og det jo hun selv også i stort monn egentlig ønsker og vil! Men hun skremmer konstant med og skylder stadig vekk og om og om igjen i det uendelige på det enorme trollet hun kaller "barnevernet" og Hebnes! Frykten for at "barnevernet" skal komme og ta barna. Så er det i steden Trude som er Hebnes - og som har tatt barna og som mishandler de, og meg, på det groveste!

   Vår sak er viktig i flere henseender.
   Kampen og arbeidet for hjemmeundervisning og integritet er Trude, uten selv egentlig å ville det, nu blitt motarbeidende.
   Likeså når det gjelder kampen og arbeidet imot det offentlige såkalte Barnevernet og Arbeiderparti-ideologien.

---

   Hun snakker iøvrig titt og ofte om at hun vil holde seg til sannheten, så er det sannheten hun nettopp ikke vil holde seg til.
   Interessant.

---

   Hun snakker oftere og oftere om at jeg "snakker stygt" om henne, og bruker den sin påstand som begrunnelse for at jeg og ungene ikke skal kunne ha samvær og kontakt med hverandre! Sykt! Og derigjennom - gjennom en slik begrunnelse og påstand - er det til fulle hun som jo mildt sagt snakker stygt om meg! (Som hun på fordekt vis og løgnaktig har gjort nu i mere enn to år!) Hvilket hun iøvrig også gjør - og psykelig og unødvendig og usant begrunner med sin frykt for at "barneverntjenesten" ellers ikke vil tro at jeg er hennes og barnas fiende!
   Og hvilken interesse har vel jeg for å snakke stygt om henne? Min interesse er jo fullstendig motsatt! Min interesse er jo å kunne snakke fint og godt om henne! Hun som av mennesker er meg aller kjærest i livet. Men kan jeg vel snakke fint og godt om den uhyre grove barne-mishandling og familie-ødeleggelse at hun ikke vil at ungene og jeg skal ha samvær og kontakt med hverandre? Og når det at hun ikke vil at vi skal ha samvær og kontakt med hverandre ikke har stort annet til reell begrunnelse eller nødvendighet enn at hun nettopp slik ønsker å mishandle barna og familien, for å begunstige seg selv økonomisk! Og for at hun ønsker nettopp - mest av alt derfor, og også overfor ungene - å kunne snakke stygt om meg!
   Det hele mildt sagt meget meget så tankevekkende!

---

   Hun telefonerte meget og mange ganger i dag, da hun fant ut at Frøydis og Stauda ikke var der hvor hun ville at de skulle være. Telefonerte til Idun. Og også til meg. Hun prioriterte det å telefonere da. Men hun visste ikke hvor Frøydis og Stauda var - om de var dratt hithen hjem eller om de var sammen med Idun noe sted eller om de var annet sted. Idun hadde ikke tilgang til sin mobil-telefon før på kvelden. Da Trude før det telefonerte og snakket med meg unnlot hun å fortelle at hun jaktet på Frøydis og Stauda, i håp om at de kanskje likevel ikke var reist hjem her. Trude ville tydelig ikke at jeg skulle vite at de var blitt borte vekke for henne, men fisket med flere liksom troskyldige spørsmål efter å finne ut av om de kanskje kunne være her hjemme - og også efter å finne ut av hvor Idun befant seg. (Idun har vært hjemme i hele dag.)
   Da jeg efter litt gjorde Trude oppmerksom på at Frøydis og Stauda befant seg hjemme her ble hun klandrende og svertende overfor de. Og mere enn antydet at hun aldri mere noensinne i livet kommer til å snakke med de igjen.
   Både Stauda og Alfredo har iøvrig i lang tid gått med tanker om å rømme ifra Trude, og har også i så måte gjort noen forsøk. Hvilket - blandt mye annet - fortviler og bekymrer Trude. Alfredo er særdeles ivrig i så måte - og har vært det ifra begynnelsen av kidnappingen. Alfredo er særdeles hjemme-kjær og pappa-kjær av seg. Det er i det heletatt de andre av ungene våre også. Minst tydelig hos Urda, som lider av å være mest forvirret og bekymret undrende i det hele.

   Trude hanskes tidvis meget dårlig med ungene og det kan være mye bråk og spetakkel og endog tendenser til hysteri der hos henne. To foreldre er ifra Guds side meningen - noe mangler ellers. Det er en alvorlig mangel og ikke meningen at en forelder alene skal ha omsorgen og ansvaret for barnet eller barna. 

---

   Kjernepunktet i hele saken er iøvrig følgende:
   Jeg og Trude har sammen hatt ansvaret og omsorgen for alle våre barn i mere enn tyve år, på meget vellykket vis. Ingen har noensinne i alle disse årene klaget på noen av barna eller hatt noe negativt å si om de, bare tvert om. Og alle har de på alle måter vært friske, sterke, robuste, flinke, sosiale, talentfulle, kunnskapsrike, glade og kjekke. Endog den offentlige Barnevern-tjenesten som to ganger i familiens liv har vært i kontakt med familien har begge gangene konkludert sitt møte med familien med at dette er en harmonisk og trygg familie.
   Så kommer plutselig som lyn ifra klar himmel Iren K. Hebnes, leder for Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon, og sier at Barnevern-tjenesten skal overta barna!
   Hva er det vel som får henne til å si slikt noe?
   Dette er kjernepunktet i hele den pågående saken.
   Og også i Trudes svikefulle reaksjon.

---

*****

--25-- 

-- Dagboks-notater, torsdag 25. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 6, 3 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt og stjerneklart. Og 22, 2 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. Tåke tidlig på dagen.

---  

   Jeg og Frøydis kjørte hjemmenfra i dag ved 7-tiden, til Steinerskolen i Haugesund. Klassen hennes skal på tur, to dager, og overnatte i en hytte imot Etne til i morgen. Frøydis hadde med sovepose og geitost.
   Stauda blir hjemme til mandagen. Frøydis kommer hjem igjen i morgen utpå dagen. Vi skal forsøke å få orden på det hele fra og med mandagen - og å få ordnet med busskort for de.
   Det blir for dyrt og omstendelig om jeg skal kjøre de til Steinerskolen i Haugesund hver hverdag i uken. Bare en kjøretur dithen og tilbake med min bil koster anslagsvis 200 kroner!

---

   Det ankom med posten i dag et brev datert 24.09. 2008 ifra Hordaland og Sunnhordland politidistrikt ( ekstern ).
   
   Både ungene selv og mange andre vet at ungene ble kidnappet. Så utvetydig og entydig som en kidnapping bare kan være.
   Noen som helst begrunnelse står ikke oppgitt. Begrunnelsen for henleggelsen kan så absolutt bare være en eneste: At kidnappingen ble begått i nødverge i forhold til Iren K. Hebnes. Eller i forhold til meg.
   Nødverge var det og er det uansett. Og på grunn av meg var det eller er det i virkelighetens verden uansett ikke.
   Henleggelsen dreier seg bare om en av de flere politianmeldte straffbare forhold begått av Trude. Konkret brudd på Straffelovens paragraf 216. De øvrige paragrafene hun ble politianmeldt for brudd på er ikke henlagt. Dette bekreftet politiadvokat Thor Arne Reitan for meg i telefon-samtale for en tid tilbake, hvilket jeg da skrev om her i Dagboks-notatene - og også gjorde et lyd-opptak av.

   Jeg forstod det iøvrig forleden på Trude som at hun enda ikke har vært innkalt til avhør i forbindelse med kidnappingen av ungene!
   Iren K. Hebnes kan synes som å ha meget innflytelse i Ølen lensmannskontor! Arild Austrheim der synes det jo særlig nokså tydelig på! Jeg vurderer endel på om hvorvidt det vil være riktig av meg å sende en slags bekymringsmelding eller noe på ham til politiet. Hvilket jeg trolig gjør nu med det første. Jeg undres nemlig også på om han kanskje kan ha forfalsket den politiets operasjonslogg som han refererer til i sitt brev til Iren K. Hebnes i januar 2007. Og hans håndtering av den pågående saken nu efter 03. april 2008 er jo mistenkelig forunderlig! Og også hans hånlige uttrykksmåter i forhold til meg.

---

   Idun og Stauda telefonerte og snakket litt med mormor i kveld.
   Jeg snakket blandt annet med Anja. Inviterte de til besøk her søndagen.
   Vi snakket også med farmor.

---

   Noen meldinger over mobil-telefon ifra Trude til Idun i kveld.
   Det blir stadig mere og mere tydelig - om og om igjen i det endeløse - at Trude aldri noensinne efter kidnappingen egentlig har tenkt at ungene og jeg skal ha noenting som helst med hverandre å gjøre, til tross for at hun nærsagt overfor alle og enhver, ikke minst også ungene, har sagt fullstendig det motsatte. Til alle ungene har hun om og om igjen sagt at de snart skal få komme hjem til pappa igjen. Annet ville de heller aldri kommet til å akseptere. Ikke andre mennesker som kjenner oss heller.
   Det er mildt sagt ikke det eneste Trude har løyet om! Hun er særdeles meget falsk og løgnaktig av seg. Og egoistisk.
   Eller er det Iren K. Hebnes og medspillere hun frykter?
   Eller er det forlokkelsene om "gull og grønne skoger" som frister?
   Eller begge deler?

---

*****

--26-- 

-- Dagboks-notater, fredag 26. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 6, 1 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt og stjerneklart. Og 15 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. 

 ---  

   Jeg kjørte Stauda til Steinerskolen i dag tidlig. Vi kjørte herifra ved 7.30-tiden. Jeg hentet henne da skolen sluttet og vi kjørte hjemover. På hjemveien plukket vi opp Frøydis som var på hjemveien ifra hytte-turen.
   Idun ble også med inn til Haugesund i dag tidlig. Hun skal være i Haugesund hos Gudmund og Henriette til i morgen.
   Jeg var også i møte med min nye advokat, Kjell Natvig på Karmøy, fra klokken 11. Jeg fikk ifra begynnelsen et godt inntrykk av ham. Jeg håper han kan ivareta våre interesser på en god måte.
   Trude har det i dag ikke vært mulig å få kontakt med. Jeg spurte henne sist jeg snakket med henne om å få snakke med Alfredo. Det ville hun så absolutt ikke. Hun er meget så vanskelig og ille å ha med å gjøre. Bortsett fra når hun vil lure noen.
   Og det å lure noen synes omtrent som å være mere og mere viktig og alminnelig og nødvendig for henne.

   Advokat Kjell Natvig fortalte blandt annet at med hensyn til skrivet med vedtak ifra Fylkesnemnda ( ekstern ) så er premissene, vurderingene, bemerkningene og ønskene og alt annet enn selve Slutningen av mindre betydning. Med forbehold om at han jo nu skal sette seg bedre inn i saken. Og at premissene, vurderingene, bemerkningene og ønskene og alt det der ikke kan eller skal ankes, men at disse kan eller skal motbevises eller bevises i retten.
   Men at retten dog uansett først ber om Tilsvar i forhold til min anke eller stevning.

---

   "Det er ingen steder det lyges så mye mye som i retten", sa advokat Kjell Natvig blandt annet.
   Han har antagligvis rett i det.
   "Det å ha rett er ikke det samme som å få rett", var fyndord advokat Helene Cameron sa til meg ved en anledning.

---

   Det ankom her med posten i dag samtidig tre brever ifra Trygdeetaten, NAV, som jeg åpnet i kveld.
   Trude har videreført fremsatt krav om såkalt underholdningsbidrag for ungene! For tiden hun har kidnappet de og for videre fremefter! I det ene brevet er en regning på mere enn hundre tusen kroner - bare for den første tiden hun har kidnappet og fangeholdt ungene!
   Det er vanskelig å ikke anse disse brevene ifra NAV som en særdeles grov april-spøk!
   Men det er trolig ment alvor med de!
   Arbeiderparti-ideologien og dens korrupsjonskrefter i Norge har et maskineri og mekanismer til rådighet for ved behov effektivt å ødelegge og å tilintetgjøre enkeltmennesker og familier. Og det virker som at enkelt-mennesker bortimot umulig har kapasiteter, krefter eller ressurser til å kunne motsi slike mekanismer!

   Iøvrig: Hva om jeg skulle kreve såkalt underholdsbidrag ifra Trude for alle de årene jeg har forsørget henne og samtlige av ungene?
   Jeg har alene forsørget familien i alle år siden begynnelsen for omkring 24 år siden, og har også hatt hoved-omsorgen og hoved-ansvaret for oss alle! Og det endog på en særdeles god og solid måte, til alles glede og tilfredshet.    

---

*****

--27-- 

-- Dagboks-notater, lørdag 27. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen x pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt og stjerneklart. Og x her ute i dag på det høyeste.
   Endel blanding av oppholdsvær, regn, overskyet og sol.

---  

   Jeg, Frøydis og Stauda kjørte grytidlig i dag til Trude i Skogland. Hun virket som gledelig overrasket da vi forsiktig vekket henne, uten at ungene noe særlig våknet. Vi hadde alle en særdeles fin formiddag sammen. Utpå dagen kjørte vi hit hjem. Trude syntes det var tryggere, for å hemmeligholde vårt samvær. Vi telefonerte Gudmund og Idun for å høre om også de ville være med, og møtte de efterpå utenfor kafe Moody i Haugesund. Bare Gudmund ble med. Idun som var ilag med Leon sa hun kommer hjem i morgen heller.
   Her hjemme har vi alle nu også hatt en særdeles fin dag og kveld sammen. En hærlig fryd for alle ungene nu å være hjemme igjen!
   Trude og jeg avtalte dog på forhånd å kjøre til Skogland igjen utpå dagen i morgen.
   Vi ville ikke at Ødegård, Åse, Schnabel eller noen skulle vite om det eller se oss sammen. Ikke at Balder heller enda skal få vite noe om det.
   Trude gir iallfall, som vanlig når ungene er tilstedeværende eller i nærheten, uttrykk for bare hengivenhet, glede, gode ønsker og intensjoner - og samarbeide og felles mål!
   Kanskje blir hun annerledes igjen efter at hun igjen snakker med advokat Trond Hjelde, eller med Åse eller Ødegård?
   Men hun sier til oss alle at hun ikke skal bli det. Og at hun i de siste par ukers tid har skrevet på et brev til Barnevern-tjenesten i Haugesund, og at hun også såvidt har forsøkt å snakke med advokat Hjelde om saken. Men at advokat Trond Hjelde viser meget liten forståelse for saken.

   Hun forteller at hun skal i møte med Barnevern-tjenesten i Haugesund mandag klokken 9. Og da forsøke å fremlegge saken for de.
   Hun forteller også at hun telefonerte Politiet for å fortelle at Frøydis og Stauda er hjemme i Vikebygd. Og at Politiet sier at om hun vil ha noen slags hjelp ifra de så må hun politi-anmelde meg. Men hva er det vel å politi-anmelde meg for? Ingenting som helst.
   Og hun sier at ved å politi-anmelde meg risikerer hun bare mere spetakkel og fare for seg selv - og for ungene. Og at hun jo ikke kan politi-anmelde ungene. Og at hun forstår hva ungene gjør - og hvorfor. Og at det er umulig å hindre de eller å nekte de. At de blir bare verre å ha med å gjøre når hun forsøker å hindre eller å nekte de. Og at hun jo vet hvor utrolig glad de er i sin far, og han i ungene. Og det samme vet jo egentlig også Balder, Idun, Gudmund og så mange andre. 
   Og at hun selv også er så utrolig glad i meg - og at hun så absolutt egentlig ikke vil ha noen skilsmisse. Men at hun har vært og er i sterk redsel og frykt og nødverge på grunn av Iren K. Hebnes og hennes medspillere. Og at hun håper og tror at hennes selvtekt, svik og forbrytelser har reddet ungene. Men at hun innser og forstår det uholdbare og galskapen i situasjonen nu og videre!
   Og at hun har blitt overstyrt av sin advokat Trond Hjelde, særlig i forhold til den midlertidige kjennelsen i Haugaland tingrett med hensyn til samvær og foreldreansvar. At advokat Hjelde i så måte gikk imot hennes egne ønsker og det som er rett, og at han gikk meget så for langt. Og at hun forsøker så godt hun kan å rette det opp igjen. Og jeg gjør henne i så måte oppmerksom på det Tilsvar hun via advokat Hjelde nu skal avgi før tidsfristen utgår i løpet av de nærmeste dagene. Og sier at hun nødvendigvis må snakke med ham om det.
   Jeg sier til henne at det virker som at advokat Hjelde er velkjent i visse kretser for en viss profil:
   Pågående, aggresiv, hensynsløs, samvittighetsløs - og nært og tett samarbeidende med den såkalte Barnevern-tjenesten og dens medspillere, men tilsynelatende bare på dens ofre sin side. Og at i dette ligger hans strategi og profil.
   Og at hvis han ikke vil akseptere eller forstå Trude og vår familie sine ønsker og mål, og hvis han ikke vil arbeide for sannheten, nestekjærlighet og fakta, så vil han videre komme til å avsløre seg selv og at det beste i så tilfelle trolig er å bytte ham ut med en annen advokat. Disse tankene virker det som at Trude også har vært inne på og som at hun er nokså enig i.
   Trude sier hun har hørt at han blir kalt Gjeldingen ifra visse hold. Hvilket jeg tolker dithen at han sånn sett antagligvis står i stor gjeld til mange mennesker og familier.

---

*****

--28--

-- Dagboks-notater, søndag 28. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 6, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 16, 8 her ute i dag på det høyeste.
   Endel blanding av oppholdsvær, regn, overskyet og sol.

---

   Trude forventer Åse på besøk hos seg i Skogland i dag. Vi vil derfor kjøre herifra ikke for sent på dagen i dag.
   Ove og Anja med familie skulle egentlig komme hithen på besøk i dag, hvilket jeg telefonerte og fikk utsatt til neste helg.
   Vi kjørte herifra til Skogland utpå dagen i dag, og hentet opp Idun i Haugesund underveis. Og satte av Gudmund i Haugesund hvor han traff sin kjæreste Stine. Idun fortalte at Balder var i Gudmunds leilighet.
   Jeg satte av Trude og alle ungene og også Idun nær ved Skogland. Også Frøydis og Stauda, som skal til Steinerskolen i morgen tidlig. Frøydis og Stauda skal også være med på Mikael-spill i Steinerskolen i morgen, klokken 12. Hvor også foreldre og andre er invitert.
   Jeg og Trude og ungene ble nu definitivt enige om helt samarbeide og ny strategi.
   Samarbeidende med hverandre og for hverandre og for hele familien og for at sannheten og fakta skal komme frem!
   Vi hadde det iøvrig jo bare fint og godt i hele dag og det var særlig ikke for ungene lett å løsrive seg herifra.
   Ikke for meg og Trude heller. Vi hadde det også nu helt hærlig sammen.

---

   Før vi kjørte herifra skrev Trude et brev til Trygdeetaten, NAV Karmøy Forvaltning ( ekstern ), med følgende håndskrevne tekst:

   Til:
   NAV Trygdeetaten

   28.09. 2008

   Jeg henviser til det av meg Trude Hansen fremsatte underholdningsbidrags krav til barnas far Rune L. Hansen gjennom NAV.
   Det vil uansett være helt uriktig å fremsette dette krav overfor far.
   Jeg trekker hermed dette krav tilbake.
   Kravet ble fremsatt i en nødverge situasjon.
   Barnas far ble utsatt for en forbrytelse, en kidnapping utført av meg i en nødverge situasjon. Barnas far ble et uskyldig offer for dette.
   Barnas far har hatt store utgifter p.g.a. denne forbrytelse.

   Med hilsen

   Trude Hansen
   Skoglandveien 108
   5514 Haugesund

   (***********
     Fødselsnr. )

---

   Muligvis omtrent hele familien treffes som avtalt i Steinerskolen i morgen, til Mikael-spillet der som begynner klokken 12.
   Da vi bodde i Trondhjem for mere enn tyve år siden, og også videre til mens vi bodde i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, brukte vi tidvis å være til stede i diverse slike og andre arrangementer i Steinerskolen. Også før jeg og Trude ble sammen. Jeg avholdt endog et foredrag i Steinerskolen for 25 års tid siden, tilfeldigvis i og for klassen til Trudes venninner.
   Åse har også tenkt seg dithen. Jeg har i utgangspunktet ingen som helst interesse av å snakke med henne, hvilket jeg også fortalte Trude. Vi snakket litt om henne. Hun og Sigrid er en slags forskrudde mannshatere.

---

*****

--29--

-- Dagboks-notater, mandag 29. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen noe sted mere enn 6, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt, og noe regn. Og 16, 1 her ute i dag på det høyeste.
   
---

   Enda flere brever ifra Politiet her i postkassen i dag, som ankom lørdagen. Tre brever til ifra de!
   Det ene datert 26.09. 2008 en Innkalling til avhør i Ølen 02.10. 2008 hos politibetjent Roger Andre Løkken. ( ekstern ). Det står at saken gjelder: "Trusler / skremmende plagsom opptreden / skadeverk ved Grue Finnskog 7.4.08."
   Det synes altså ikke som at Politiet i Ølen har fått med seg at jeg avgav en grundig politi-forklaring angående hva som der da skjedde for Politiet i Kirkenær, da jeg i Kirkenær i Grue kommune straks politi-anmeldte forholdet og avgav forklaring. Samt at jeg også gjorde lyd-opptak av alt hva som skjedde i det angjeldende forhold, med tre lyd-opptagere, hvilket dog egentlig også Politiet i Ølen er gjort oppmerksom på, og at lyd-opptakene er innlevert Haugaland tingrett.

   De to andre brevene dreier seg om henleggelsen, og skal jeg komme tilbake til.

---

   Jeg kjørte i dag herifra til Haugesund og Steinerskolen ved 11-tiden og kom litt for sent, men fikk med meg litt av Mikaelspillet og fikk efterpå også hilst litt på tre av lærerne, Helene, Hilde og Maria, og også Vahan. Og fikk også snakket litt med ungene og merket meg at de minste nærsagt umerkelig gradvis fremmedgjøres i forhold til meg.
   Og jeg så med bekymring at Åse forsøkte seg i farsrollen.
   Og at visse mennesker hist og pist fort gjør seg forhastede slutninger med hensyn til både meg og Trude og hva saken vi er involvert i dreier seg om. 
   Trude fortalte at Åse skulle overnatte hos henne enda en natt. Samt to tyske jenter, i forbindelse med Steinerskolens arrangement.
   Åse sin ugunstige og dårlige innflytelse overfor ungene og Trude er tydelig.
   Det virket meget tydelig som at ungene var blitt skremt.
   Hennes dårlige innflytelse på Trude har dessuten som bekjent også tidligere gjort seg gjeldende.

   Jeg fikk telefon ifra Runar som var på vei til Vikebygd sammen med Lars Atlars.
   Jeg kjørte til Gudmunds leilighet og spiste der sammen med Idun, Frøydis og Gudmund.
   Jeg, Idun og Frøydis kjørte for å treffe Runar og Lars, i Haugesund. De hadde vært en stund hjemme i Vikebygd.
   Idun og Frøydis efterpå først til møte i NU, derefter til Steinerskolen. Arrangement med tyske ungdommer.
   Jeg kjørte utpå kvelden hjem igjen efter å ha vært sammen med Runar og Lars. (De hadde iøvrig vært hos Eirik og Hege - Sjølbergerseminar pluss Tingmøte, etc.)
   Jeg telefonerte og snakket litt med Trude og med Stauda. Stauda er berettiget noe forvirret og misfornøyd med hensyn til at det går tregt å rydde opp i saksforholdene.

---

   Trude hadde vært i møte med den kommunale Barnevern-tjenesten i Haugesund i dag tidlig. Og blitt nokså forskrekket og skremt over holdningen og tonen ifra vedkommende hun snakket med. Vedkommende hadde pekt på skrivet med vedtak ifra Fylkesnemnda ( ekstern ) og bastant på det nærmeste sagt at dets Slutning og bestemmelse er at hverken ungene eller Trude kan eller skal ha noe som helst med Rune L. Hansen å gjøre. Trude ble meget forskrekket over hennes holdning.

   Var det det samme også Haugaland tingrett gjorde? Og i så fall med hvilken rett?
   Også Haugaland tingrett har foreløbig fullstendig forholdt seg som om Fylkesnemnda sitt vedtak var og er dette nevnte.
   Og hva kan eller bør jeg og Trude videre gjøre i så måte?

   Trude telefonerte ved 14-tiden i dag til sin advokat Hjelde for konsekvent å få stoppet eventuelle videre selvstendige handlinger ifra hans side i strid med hennes og familiens ønsker og mål. Hun fikk ifra hans sekretær beskjed om at et Tilsvar ifra hans side allerede var avsendt, uten at Trude har sett eller hørt noe som helst på forhånd i så måte. Trude gav beskjed om at det i så fall må stoppes. Og at hun snarest vil ha snakket med advokat Hjelde om dette og den videre strategi.
   Trude sier hun i morgen videre skal ta for seg denne saken og dette. At hun skal få stoppet Hjelde og de Tilsvar han har avsendt uten hennes vitende eller vilje, om hun så må bytte til annen advokat.

   Det ble også av damen i Barnevern-tjenesten i Haugesund antydet overfor Trude å med det første igangsette såkalt Tilsyn samt Undersøkelse. Og gitt uttrykk for at de nu hadde vært i kontakt med Iren K. Hebnes.

---

*****

--30--

-- Dagboks-notater, tirsdag 30. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 8, 7 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 18, 7 her ute i dag på det høyeste.
   Overskyet og regn på formiddagen. Skiftende vær.

---

   Jeg telefonerte og snakket med blandt annet advokat Kjell Natvig nu i dag tidlig.
   Runar her på besøk.

---

   Trude og Tormod her ifra kvelden. Trude og jeg påbegynner arbeidet med et Tilsvar ifra hennes side.
   Trude ønsker naturligvis som meg også de begge sakene anket.
   Advokat Hjelde sitt Tilsvar ankom med posten hit i dag. ( ekstern ). Og er i sitt innhold utrolig forskrekkelig og fullstendig i strid med Trudes ønsker, mildt sagt! 
   
---
 ***** 
<---- forrige måned ( eksternt ) ----> neste måned ( eksternt ) ---- 

<---- saker–index.html  ( intern )   <---- Oversikt dbn   ( eksternt )   <---- brevene-index.html.  ( ekstern )  

 ---- dato denne side / måned:  

---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. - 

17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. ---- 

----- 

-----  Øverst denne side - 

---
--- qqq