NOTATER:

INDEX / denne side | HUNs FRONT-SIDE / MENY | ANNET / LITTERATUR | DAGEN OG NUET NU | DEBATT | HUNs BARNE-SIDER |
OPPSLAGSTAVLE | HJELPER1 | HUV | NYHETER / HDA | SKRIVE NOTAT | THE END | <<< FORRIGE / NESTE NOTAT-SIDE >>>

HUNs notater på Internett, 07 til og med 00, 1997  - - -  - - - Har du / dere en notis, reaksjon eller noe?

1997, OKTOBER : ---

- 27.10. 1997, HUN www / Notater, mandag :

Noen ord om Arbeiderpartiet og biskopene

    Da det fascist-marxistiske, ateistiske Arbeiderpartiet etter hvert fikk konsolidert så mye makt og frekkhet at de kunne utnevne biskopene og embedsverket og byråkratiet for Kirken i Norge var deres glede i det skjulte stor.
    De kunne få makten både overfor og i Kirken. Dermed kunne de ta til med en fordekt reformasjon av Kirken i Norge, - for å få bedre og mere full kontroll med Kirken og for å få Arbeiderpartiets program inn i Kirken. Som de har gjort det på så mange andre områder og krinker og kroker i vårt samfunn.

    Blandt Arbeiderpartiets hjertesaker er som bekjent kampen for oppsmuldring av menneskeverdet og de fellesmenneskelige, tradisjonelle verdier, og oppsmuldring av familien og av distriktene og den nasjonale selvstendighet, - til fordel for sentralisering, storindustrialisering, ensretting og likestilling. Likestilling, men ikke likeverd. Likestilling av likt og ulikt. Iallfall en gradert likestilling, hvor tilslutning til Arbeiderpartiets ideologi stimuleres, belønnes og forskjønnes.
    De vil ha likestilling av mann og kvinne, av heterofili og homofili, av Jesus og Muhammed, av kristendom og islam, av Gud og Mammon, av natur og unatur, av sant og usant, av kjøttdeig og menneskefostre, av buljongkraft og tankekraft, osv., - samtidig som de vil ha Jantelov, de "sterkestes" rett ("survival of the fittest"), frihet til grenseoverskridelser, frihet ifra ansvar, alles kamp mot alle, osv. Og sin ideologi som totalitært monopol.
    De som ikke hører etter eller er for svake får ikke smake kaken!
    Arbeiderpartiet vil ha lydige biskoper, prester, dommere, lærere, borgere, barn, osv.!
    Og at det grundig skal straffe seg med ulydighet!
    Det i den kristne Bibelen som ikke passer de vil de helst ha klippet bort. Skritt for skritt. Iallfall ifra bevisstheten til de kristne.
    At deres biskoper også vil det samme er vel ikke så rart?
    Den paragrafen i den norske grunnloven hvor Norge bekjenner seg til kristendommen vil de helst ha fjernet. Klippet bort. Etter hvert vel biskopene også? Likeså den kristne formålsparagrafen i den norske grunnskoleloven. Osv.!
    Arbeiderpartiet vil helst ha klippet bort De 10 budene i Bibelen, samt Jesus Kristus Ordet, profetene, Paulus, Johannes, Matteus, osv.! Oppgulp ifra fortidens, ifra apenes, uvitenhet og lengsler etter Eventyrland, sett ifra Arbeiderpartiets høyvelbårne pidestall!
    Visste du det ikke?!
    Vi vet det vel. Egentlig.
    Hvem og hva Arbeiderpartiet egentlig er. Bak babbelet, frasene, løgnene, halvsannhetene og bortforklaringene.
    Erstatt Gud og Bibelen og virkelighetskontakten i menneskene med Arbeiderpartiets program. Ord for ord. Skritt for skritt. Eller alt på en gang!
    Statskirken og alle og enhver som forteller om Gud, om kjærlighetspakten mellom Fader vår og Moder jord, kan kastes i vannklosettet.
    Og det kan gjerne - og til pass for de kristne - biskopene, prestene og kirkens egen forvaltning gjøre!
    De kan trekke i snoren, - til katakombene i kloakken.
    Det er Arbeiderpartiets fisfine kultur og ideologi.
    Dette er en av hensiktene med deres tvangspolitikk og mentale uniformering.
    Kanskje de endog tenker at sykehusfabrikkene og all den selvbestemte abort og burhønsskolene og fritidsklubbene etc. reduserer sjangsene for noen som helst Jesus eller Buddha sin tilbakekomst.
    Eller kanskje de rett og slett bare tenker på seg selv?
    En trenger som bekjent ikke å tenke for å tenke på seg selv.
    Det er all god grunn til å være redd for Arbeiderpartiet og kompani (med særlig Høyre, og flere), vil jeg understreke.
    La oss derfor bøye oss og føye oss enda mere fortsatt. (Var det ikke det den Knut Hamsun vi verdsetter så sa?)
    Det er ingen tross i oss.

*

PS til Norges nye Kirke- og Undervisningsminister, Jon Lilletun :
    Som Forkynneren sier: "For himmelens fugler bærer lyden av sted, vingede skapninger kan røpe dine ord." Og "Likeså lite som du vet i hvilken retning vinden blåser, eller hvordan knoklene dannes hos fosteret i mors liv, likeså lite kan du vite hvordan Gud som skaper alt, gjør sitt verk."
    Fork. 10:20 og 11:5 i Bibelens GT.

***

- 24.10. 1997, HUN www / Notater / rlh, fredag :

En justisminister som er menneske!

Norge har endelig fått en justisminister som er mere menneske enn maskin!
Det varsler godt for menneskeverdet.
Men blandt visse kriminelle, høyt på strå, sprer det frykt.
Som Justitia selv er hun kvinne.
Justitia har bind for sine øyne, og har i sin ene hånd en vekt og i den andre et sverd.
Det at hun har bind for sine øyne betyr ikke at hun er blind, men at hun er rettferdig og ikke lar ytre forhold forlede seg. At hun ikke forskjellsbehandler pga. hudfarve, bekledning, om man er rik eller fattig, konge eller knekt, byråkrat eller ikke byråkrat, osv.
Det at hun har bind for sine øyne betyr likeverd for loven.
Det at hun har bind for sine øyne betyr ikke at hun er blind, men at hun ser med sitt indre, åndelige øye. Og ikke lar seg forlede av det ytre, makt, ærgjerrighet, trusler, bestikkelser, etc.
Justitia er en åndelig personifikasjon, et sinnbilde.

          Hun heter Aud-Inger Aure.
          Og alt dette rimer godt med vår nye regjering under betegnelsen Sentrumsalternativet. Den ble utnevnt av kongen i statsråd 17. oktober 1997. Den vil f.eks. "føre en politikk som er fast forankret i vår nasjonale og kristne kulturarv". Hvor "prinsippet om det enkelte menneskes ukrenkelige verdi uansett kjønn, religion, sosial bakgrunn, legning, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet skal legges til grunn".
          Dette var sannelig om noe annet enn Arbeiderpartiet (og Høyre og kompani)! I Arbeiderpartiets "Langtidsprogram" ble det sagt at verdiene som ligger til grunn for fremtidens samfunnsbygging "blir til i samhandling mennesker i mellom" og at verdiene "blir reflektert i de politiske veivalg som gjøres".
          En holdning til verdier som passet det kriminelle korrupsjonspartiet fortreffelig, men som har medført katastrofale og grøsselige virkninger og ødeleggelser i vårt samfunn. Adolf Hitler uttrykte seg mht. dette likedan som Arbeiderpartiet. Sentrumsalternativet avviser kontant Arbeiderpartiets velkjente differensiering eller gradering og innskrenkning av menneskeverdet, og et slikt verdimessig relativistisk grunnlag for politisk styring og langtidsplanlegging som i det nevnte kommer til uttrykk, - og sier bl.a. at "demokratiets formelle spilleregler, teknokrati og styringserfaring ikke kan erstatte de grunnleggende normer og verdier som er evige og allmenngyldige", og at Arbeiderpartiet "med sin verdinøytrale uttalelse i langtidsprogrammet avslører en holdningsløshet".
          I Sentrumsalternativets innledende felleserklæring "Vilje til ansvar" ifra 20.05. 1997 - som fremstod som merknader og protest til Arbeiderpartiets langtidsprogram - heter det bl.a. også, at Sentrumspartiene - som ble til Sentrumsalternativet (KrF, Sp og V) - "mener at langtidsplanlegging krever at man først tar stilling til hva som er rett og galt og at man deretter foretar politiske veivalg. Dette gir politisk motkraft i forhold til et kaldere og hardere samfunn, verdsliggjøring, rotløshet og generelt svekkede moralske holdninger og etiske krav. Et solidarisk og humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, har omsorg for de svakeste og tar ansvar for andre, for miljøet og de kommende generasjoner. Det er derfor viktig å styrke de institusjonene som er formidlere av disse etiske og medmenneskelige verdiene. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og prinsippet om det enkelte menneskets uerstattelige verdi uansett kjønn, religion, legning, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet skal legges til grunn".

          Hun heter Aud-Inger Aure. Og noe av det første som skjedde efter at hun i disse dager tiltrådte som vårt lands nye justisminister, var at hun på tv ble spurt om en sak hun tidligere har engasjert seg i. Sånn omtrent lød spørsmålet: - Mener du fortsatt, nå som du er blitt justisminister, at den nevnte saken var et justismord? Og svaret lød omtrent slik: - Jeg var av den oppfatning før jeg ble justisminister, og er fortsatt som menneske, også efter at jeg ble justisminister, av den samme oppfatningen.
          Dette hennes svar vakte sterke reaksjoner. Bl.a. hos vårt lands riksadvokat Tor-Axel Busch, utnevnt under Arbeiderpartiet, som sier at en justisminister ikke bør uttale seg slik. Dette mislikte nok Tor-Axel Busch, fordi den holdning han har gitt uttrykk for og gjort gjeldende - helt i tråd med Arbeiderpartiets program, men på tvers av alt som har med lov og rett og alminnelig rettsoppfatning å gjøre: - er at Forvaltningen eller noen som ansatt i Forvaltningen fritt kan tolke og forholde seg til norsk lov og lovparagrafer som de selv måtte ønske - hvor lovstridig det enn måtte være! - uten risiko eller fare for å trekke noe som helst straffeansvar efter seg!
          Tor-Axel Busch er mao. en av de mange kriminelle ifra Arbeiderpartiets embedsverk som fortsatt er aktive i vårt land. Og det høyt hengende på strå! Forkvaklet overmoden. Helt sikkert nok selv ansvarlig for justismord. (Og jeg sier det fordi jeg selv er helt sikker i så henseende.) Hvor mange vet jeg ikke. Men med den holdning og de Arbeiderpartiets prinsipper han har arbeidet efter kan det være - og er det antagligvis - svært så mange. Og også svært så grove kriminelle forhold og justismord. Som han enda ikke har vært stilt til ansvar for.
          Det er all grunn til å anta, at når han reagerte som han gjorde (også på tv) overfor vårt lands nye justisminister og sin nye overordnede, så var dette fordi han frykter selv nu å bli stilt til ansvar for sine egne justismord og kriminelle forhold. Forhåpentligvis med all god grunn!
          Han misliker sterkt å plutselig stå overfor en justisminister som tilsynelatende ikke er en korrupt maskin!
          Bare det alene å få Tor-Axel Busch stilt til ansvar for sine ugjerninger og fjernet ifra stillingen som vårt lands riksadvokat vil antagligvis redusere kriminaliteten og korrupsjonen i Norge betraktelig, så vidt jeg kan skjønne.

          Vårt lands nye regjering har varslet en vårløsning og ny giv for menneskeverdet og fellesmenneskelige verdier som fortjener stor respekt, så langt. Deres programerklæringer i så måte er meget interessante, vektige og solide. Og den praksis som de synes som å innlede synes som å kunne være på linje med dette. At vår nye statsminister Kjell-Magne Bondevik, som iøvrig også er prest, og vår nye regjering, vekker stor begeistring jevnt over i befolkningen i vårt land har selvfølgelig sammenheng med alt dette nye og efterlengtede som er i emning - alt dette nye som egentlig er så gammelt og verdsatt, men akk så overtrampet.
          F.eks. så fikk vårt land med den nye regjeringen nu fort oppnevnt en helt ny stilling - en egen Menneskerettighets- og utviklingsminister. Hvor en ung, 34 år gammel, kvinnelig Hilde Frafjord Johnsen tiltrådte. Forhåpentligvis ikke for ung, uerfaren i livet eller dårlig utrustet med den dype, inderlige og ydmyke respekt for menneskeverdet som vil komme til å trengs i en slik stilling!
          Og vårt land har fått en ny utenriksminister, Knut Vollebæk, som rett ut sier og forsøker ifra begynnelsen å vise i praksis at menneskeverdet er det sentrale og overordnede. At heller ikke næringslivets interesser kan overodnes menneskeverdet og menneskerettigheter. En holdning så kristelig og på tvers av Arbeiderpartiet, at den straks vekker mye forhåpning og glede både i og utenfor Norge.
          Den nye regjeringen sier bl.a. også at den vil ha sentrale deler av internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter direkte inn som norsk lov. På bakgrunn av hvordan Arbeiderpartiet har forholdt seg også til internasjonale konvensjoner om menneskets rettigheter, som endog har vært underskrevet og ratifisert av Norge, og dermed egentlig har en slags lovs status i vårt land, er det ikke vanskelig å forstå denne deres holdning og ønske!
          Og mye mere gledelig og forhåpningsfullt kunne ha vært nevnt mht. vårt lands nye regjering - og at det fascist-marxistiske Arbeiderpartiet endelig er skubbet ut på sidelinjen og i bakgrunnen, hvor de tilsynelatende bitre, nervøse, mere og mere efterpåkloke, og iltre, sitter og biter negler! Men - kjenner jeg de rett - så gjør de nok også dessverre langt mere enn som så! I Stortings-valgdagene fikk Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland installert seg i en gratis-leilighet i bygningen til Norges Bank i Oslo, omtrent samtidig fikk hun til sin valgkampanje for å forsøke å bli ny internasjonal, øverste leder for WHO / Verdens Helse Organisasjon - grøss og gru! - 200 millioner norske kroner ifra Arbeiderpartiets Utenriksdepartement, med en hårreisende begrunnelse. Slikt noe, og så mye mere, får meg - mine erfaringer og min viten tro - til å reagere med mistenksomhet ...
          Hvor mange millioner kroner var det Arbeiderpartiet på forsommeren i år fikk ifra - var det ifra LO og NHO (både egoismen nedenifra og ovenifra)?, via norske skattebetaleres penger - for å kjøpe et to timers direkte tv-program på Amerikas mest populære frokost-tv-program "Good Morning, America!" - på den Disney-eide amerikanske tv-kanalen ABC, hvor det ble sendt et to timers direkte-program fra Fisketorget i Bergen, med reklamerende svada for Gro Harlem Brundtland "og Norge", som ble gjengitt i et redigert sammendrag på norsk tv 13.05. i år. Overfladiskheter, løgn, halvsannheter og babbel servert på et sølvfat. Et glansbilde av en politisk forbrytervirksomhet som har hærjet vårt land i flere tiår.
          Jeg sier dette for å antyde at det norske Arbeiderpartiet på mange måter har hatt - som enda sitter i - et propagande-apparat for hjernevask, indoktrinering og mental uniformering som kan sammenlignes med f.eks. Goebbels i Hitler-Tyskland, og et tvangs- og terrormaskineri som på mange måter faktisk kan sammenlignes med Hitler-Tysklands Gestapo, Hitler-Jugend og SS! Som antagligvis ikke har tenkt å gi seg så lett og som enda underkuer og mentalt uniformerer store deler av vår norske befolkning. Og som enda ikke innledningsvis har stått til rette for sine ugjerninger og sin kriminelle virksomhet. Dimensjonene, truslene og praksisen har på mange måter ikke vært de samme rødblodige store som i Hitler-Tysklands virksomhet. Men sammenligningen er likevel på sin plass. Ikke minst også fordi Arbeiderpartiets virksomhet sterkt har vært medvirkende til det elementære faktum at vi nu definitivt faktisk befinner oss i den endetiden som Bibelens profetier har beskrevet for oss. Ikke fordi jeg sier det, - men fordi og på grunn av at de faktiske forholdene faktisk jo er blitt slik.

          Vi bør støtte opp om vår nye regjering nå så godt vi formår. Annet er ikke å forvente enn at vår nye justisminister - kanskje særlig - får innsigelser og protester, mere og mindre åpenlyst, ifra det gamle terrorregimet. (Dets hærjinger og skjulte massegraver vil forhåpentligvis nu efter hvert bli åpenbare og kunne erkjennes for alle og enhver! Til de som i troskyldighet steiler over denne min uttalelse vil jeg først og fremst ha sagt følgende: De døde og deporterte og flyktede ser vi ikke så lett, - de er på mange måter, foreløbig, borte vekke!)
          Og vi må ikke la oss lure så lett av det gamle norske Arbeiderpartiet og kompani, - de er fortsatt og enda absolutt tilstedeværende!

***

- 21.10. 1997, HUN www / Notater / Rune L. Hansen :

Willy Brandt og Arbeiderpartiet i samme fraspark

01 - I det følgende tar jeg utgangspunkt i en bok som utkom på norsk i 1993:

- Willy Brandt (1913 - 1992): "Skrifter fra eksilåra i Norge",
i utvalg og med innledning og noter av Einhart Lorenz,
Universitetsforlaget AS, 1993. ISBN 82-00-21179-7. (Ca. 280 sider).

02 - Einhart Lorenz, historiker ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, har tidligere utgitt om Willy Brandt bl.a. "Willy Brandt in Norwegen" (tysk og norsk utgave, 1989) og "Exil in Norwegen" (1992).

03 - Tyske Willy Brandt (opprinnelig navn: Herbert Frahm) kom til Norge våren 1933 som utsending fra det marxist-kommunistiske tyske "sosialistiske arbeiderpartiet" SAP, og levde som en slags tysk flyktning i Norge fra 1933 til 1940, og i de første efterkrigsårene. Og i Sverige ifra 1940 til 1945. Under oppholdet her i Norge bl.a. skrev han, ifra begynnelsen som 19-åring og fremover, mange avisartikler, brosjyrer og bøker - som stort sett ble honorert og publisert ved hjelp av det sterkt fremadskridende norske Arbeiderpartiet og dets underavdelinger. Han gikk mere og mere inn i den norske "arbeiderbevegelsen" under sine år her i Norge. Han skrev ut fra sin orientering i livet om kampen mot fascismen og om forholdene i Hitler-Tyskland, om borgerkrigen i Spania, om kommunismen og "arbeiderbevegelsen" internasjonalt, om mulighetene for en paralell til US America i et US Europa, om tyske Carl von Ossietzky (som fikk tildelt Nobelprisen i 1936, efter forslag fra det norske Arbeiderpartiet), og annet. Han var bl.a. også en av bidragsyterne i "Arbeidernes Leksikon", foredragsholder og tolk for AOF, AUF og Spania-hjelpen, og hadde vikariat i Arbeiderbladet og ved Arbeidernes Pressekontor, m.m.

04 - Bl.a. skriver Willy Brandt i sitt eksil at: Europas forente stater ville føre til "enorme fordeler". Tollmurer, importforbud, handelskrig og krigsøkonomi ville forsvinne. Isteden ville vi få en "veldig vekst for hele den produktive virksomhet og for utbyttet av det menneskelige arbeid". Osv.

05 - I 1940 skriver han bl.a. at han ser for seg "en annen front" som går tvers gjennom de militære frontlinjene - "med arbeiderrørslas, frihetens, folkestyrets og det historiske framstegs krefter på den ene sida, og storkapitalens, diktaturets, reaksjonens og imperialismens på den andre".

06 - Hans skriverier var sterkt preget av marxistiske dogmer og av snevre verdensomfattende politiske spekulasjoner, og av politiske orienteringer og forutsigelser - som fortløpende oftest viste seg å være feilvurderinger.

07 - Hans virksomhet og det han skrev hadde et sterkt preg av hans kommunistiske marxisme, - og hadde og fikk nokså stor innflytelse her til lands.

08 - Willy Brandt var på mange måter et barn av sin tid og sin bakgrunn. Og av den tidsånden som muliggjorde Hitler-Tysklands fremmarsj. Uten selv det minste å være klar over det. - Alfred de Musset sier et sted i sin bok om forrige århundrede, "Sitt århundres barn", at - vel, det har jeg i øyeblikket glemt ... får jeg heller evt. komme tilbake til ...)

09 - Tyske Willy Brandt var et barn av den tidsånden som svulmet frem med tyske og sentral-europeiske Kant, Hegel og Karl Marx, med kanskje særlige linjer tilbake til den romerske korrupsjonspolitikken som mere og mere gjorde seg gjeldende efter at Konstantin den store omkring 330 e. Kr. kunngjorde kristendommen som den offentlige religion i Romerriket, og de kristne endelig kunne komme frem fra sin tilflukt i de mange underjordiske katakomber! Ikke et eneste vondt ord sagt om det. Men dermed ble det også brått om å gjøre for kreti og pleti, for Per og Pål, for alle og enhver, å utad synes som kristne. Og da kan vel de fleste tenke seg at ikke bare godt og bra skjedde?! Et barn av den tidsånden som fortrengte tradisjonene og den klassiske arven fra Israel, Grekenland og Alexandria, slik denne hadde vokst frem gjennom strømninger og linjer gjennom platonismen og dens akademier, Bibelens forfattere og kirkefedrene, Nikolai Cusanus, Martin Luther, Goethe og Schiller og Rudolf Steiner. Sagt her nå for å være veldig så skisseaktig.

10 - Willy Brandt var sterkt opptatt av "ungdomsarbeidet". I denne sammenheng vil jeg referere noen ord fra innledningen til Einhardt Lorenz - s. 25-26, hvor det blir sagt at: "Allerede i en av de første artiklene tolket Brandt fascismen som en ungdomsbevegelse. Den tyske ungdommen, som i og for seg var revolusjonært innstilt, hadde blitt skuffet over arbeiderbevegelsen og hadde derfor vendt seg til fascismen. Fascismen hadde lovet redning fra materiell nød og åndelig krise og var dermed blitt det "siste strået" ungdommen hadde å klamre seg til. Brandt så potensialet som lå i ungdommen. Innad i partiet understreket han gang på gang hvor viktig det var å vinne ungdommen tilbake for arbeiderbevegelsen. Dette arbeidet var ikke minst viktig ut fra SAPs "lange perspektiv". Etter fascismens nederlag ville jo ungdommen spille en vesentlig rolle når det gjaldt gjenoppbyggingen av arbeiderbevegelsen. Brandt fryktet at de etter noen år med fascismen ville komme til å stå overfor en ungdom uten sosialistiske og marxistiske forutsetninger. Han undervurderte på ingen måte nasjonalsosialismens påvirkning gjennom masseorganisasjon og -aksjoner. Ungdomsarbeidet måtte imidlertid drives på en annen måte enn det tradisjonelle partiarbeidet. På grunnlag av erfaringene i Berlin, men også ut fra sine egne opplevelser i AUF, skrev han i 1937: "Vi har lært altfor lite om hvordan vi skal snakke til det brede lag av ungdommen, vi har kjent for dårlig til deres egentlige problemer, eller vi har ment at vi kunne oppnå noe med å gå foran med et godt eksempel på et bedre liv." Den nye typen arbeiderungdomsorganisasjon måtte være mye bredere enn de gamle organisasjonene hadde vært i Tyskland. I et utkast til en ny type ungdomsorganisasjon gikk han inn for å "utvikle nye former for sosialt samvær, idrett osv.", og for å "ta ungdommen som den er"."

11 - Det norsk Arbeiderpartiet og den internasjonale industri-arbeiderbevegelsen har tilsynelatende lært mye av slike tanker, mht. ungdommen. Mht. sine mange skolereformer og sin tvangspolitikk for ensretting og mental uniformering, og mht. sin hjemmeundervisning og kulturpolitikk, etc.

12 - Willy Brandt og Arbeiderpartiet representerer den tidsånden som ville babylonisere samfunnet, virkeligheten og verden. Den positive fordelingspolitikk og desentralisering mere idealistiske krefter i og omkring Arbeiderpartiet mest i begynnelsen av vårt århundrede hendelsesvis kunne snakke om ble blåst bort av mere snever pragmatisk egoisme og alles-kamp-mot-alle med røtter i den mest hardtslående og overtrampende og mere og mere seirende gufs av tidsånden.

13 - Hva er det Arbeiderpartiet - som har hatt det meste av den politiske makten her til lands i vårt århundrede - har hatt å tilby de oppvoksende generasjoner og vår tids familier, barn og ungdom?

14 - Et totalitært Babylon som underminerer menneskeverd, landskaper, økologi, trygghet, tillit og fremtid! Som har gjort den i Bibelen beskrevne endetid til en definitiv og åpenbar kjennsgjerning - for alle og enhver som vil se, forbi indoktrineringen!

15 - Willy Brandt måtte dengang han kom til Norge se i øynene som en hård kjennsgjerning at Hitlers "Nasjonal Sosialistiske Tyske Arbeiderparti", NSDAP, sterkt og av varighet var kommet til makten. At dette som han - jo med rette - betegnet som fascismen, hadde seiret i Tyskland. Hva han derimot ikke innså var at den arbeiderklasse-ideologiske marxismen som han selv og mye av tidsånden stod for ville ha resultert i kanskje de samme eller i tilsvarende katastofale konsekvenser, bare i noe annerledes former. Og mye av dette er det som faktisk også har skjedd. Med likså stor rett kan det norske Arbeiderpartiet i vår tid nu betegnes som fascistisk.

16 - Hitler-Tysklands regjering fikk mye støtte og tillitserklæringer ifra andre land. Og den erklærte overfor resten av verden at i Tyskland er alt i den beste orden. Og at i Tyskland ble det ikke krummet et hår på noens hode. "Ved dyktig reklame - og det er virkelig Nazis sterke side - bragte man folk i en redsels-psykose", skrev Willy Brandt i Arbeiderbladet i 1933. Og at "Nazis bedyrelser er oppdiktede".

17 - At "de frie tyske fagforeninger" og næringslivets organisasjoner fortløpende gav Hitler-regjeringen tillitserklæringer og anerkjennelse opptok naturlig nok Willy Brandt sterkt. Tilsvarende ser vi idag hvordan de norske fagforeninger - så som LO, AF, etc., i Egoismen nedenifra - og næringslivets organisasjoner - NHO etc. i Egoismen ovenifra - som den selvfølgeligste sak av verden anerkjenner og støtter seg til det norske Arbeiderpartiet og kompani, samtidig som de også, som dengang, gjerne bedyrer sin uavhengighet av de politiske partier.

18 - Hva er det som opprettholder det norske Arbeiderpartiet i dag? På den ene siden skremsler, trusler og tvang. Og på den annen side glemsler, - glemsel av menneskeverdet, trivsel, lov og rett, rettssikkerhet, tradisjoner, etc. Og som et tredje og ikke minst viktig element: de onde sirkler av egoisme og fordommer som ser seg tjent med å opprettholde og å stimulere denne tingenes tilstand; men som også tildels og i forskjellig grad nødig vil ha bevissthetens og erkjennelsens dagslys på sin virksomhet og på sin fortid. I Arbeiderbladet i 1933 skriver Willy Brandt også, at: "For det fascistiske regime er terroren en nødvendighet. Den tyske kapitalisme har utspilt sin siste triumf, som den ikke må tape hvis den ikke vil gå under. Terroren er nødvendig fordi motsetningene mellem de forskjellige grupper innen regjeringen ellers vilde føre til felles undergang (...) Den er ikke minst nødvendig fordi de masser av mellemklassen og arbeidere som er organisert i stormavdelingene, og som engang er satt i bevegelse, ellers en dag vilde vende sitt raseri mot de bedragerske førere. Ett forstår fascismen (...) - å bli ved roret i ethvert tilfelle, og ikke bare beholde den politiske makt i denne hensikt, men sikre den, festne den. Det har de tyske arbeidere dessverre ikke forstått ..."

19 - I Norge i disse dager har vi vært vitne til hvordan Arbeiderpartiets efterfølger til statsminister Gro Harlem Brundtland, statsminister Torbjørn Jagland, foran Stortingsvalget 1997, uttalte overfor befolkningen at hans Arbeiderparti-regjering ville gå av hvis oppslutningen i befolkningen ble mindre enn 36,9 %. Det ble den, - og de gikk av.

20 - Ikke bare fordi han er dumsnill og det har vært mye merkbar opposisjon skjedde dette. Men også for at Arbeiderpartiets og hans uskyld skulle bedyres. I en slags trygg forvissing om at vårt samfunn er så arbeiderparti-fisert at at det liten forskjell vil bli og de uansett evt. fort vil komme seg tilbake på banen igjen.

21 - De har store deler av befolkningen og dens kultur i sin hule hånd, - og de deler av den som de ikke kontrollerer elimineres fortløpende. Ved hjelp av forskjellige SS-, Gestapo- og Hitler-Jugend- lignende kunstgrep. Så som gjennom psykiatrien, "barnevernet", rettsvesenet, utrygghetsordninger, etc.

22 - Årlig beslaglegges i Norge anslagsvis 7000 - syv tusen! - barn ifra foreldrene. Nærsagt fullstendig utenfor tradisjonell lov og rett og offentlig innsyn.Under dekke av at det skjer for å verne barna; - hvilket det antagligvis i noen tilfeller også gjør. Samtidig får årlig et sted mellom ti og tyve tusen familier sitt hjem og sin familie satt under oppsyn av de kommunale Sosialkontorene. For her bare å nevne konkret et blandt tusener av eksempler på hva som under Arbeiderpartiet har foregått og foregår og hvordan situasjonen faktisk i virkeligheten er.

23 - De har hatt kontroll med det meste av emedsverket, byråkratiet, massemediaen, rettsvesenet, næringslivet, skolene, osv. Å gjøre karriére innenfor det systemet de har oppbygget forutsetter korrupsjon og babylonisme. Forsøk på annet ble imøtegått med terrorregimets midler og behandlingsmåter. Dermed fikk vi en ond sirkel hvor befolkningen ble motivert og belønnet for frykt og egoisme. Hvor alt som smakte av ubehag som virkelig kunne gjennomskue eller endre ordningen optimalt effektivt og hygienisk ble skjøvet inn i Glemmeboken og avgrunnen. Hvor vågemot, verdiorientering, ærlighet og annerledeshet ble snakk om millimeterbevegelser! Å punke ut i latterlighet og dårskap - som i liten grad representerte en trussel for ordningen - fikk derimot aksept og underholdningsverdi.

24 - Likevel må det nu våges et grundig oppgjør med Arbeiderpartiet og det de har stått for og det de faktisk har gjort. Det må sees ned i deres tildekte massegrav, og på hvordan de faktisk har skamplettet og skamfert våre landskaper.

25 - Kommentarer?

26 - Evt. tilføyelser og kommentarer følger fortløpende efter hvert, iallfall herunder.

-

***

17.10. 1997, HUN www / Notater / Rune L. Hansen:

Arbeiderpartiets psyke sinn

          Å smiske eller være overbærende for det slukørede norske Arbeiderpartier i disse dager og nu fremover er og vil være en ganske så alvorlig sak. Ikke fordi jeg sier det, men fordi virkeligheten er av en slik beskaffenhet. For å finne og å få vår tilhørighet med nutiden og fremtiden må vi bekjenne og erkjenne vår tilhørighet med nutiden og fortiden. Annet vil være katastrofalt uriktig.

***

16.10. 1997, Rune L. Hansen: Vårløsning unntatt hjemmeundervisningen?

          Jon Lilletun - ble altså den nye regjeringens leder for Kirke- og Undervisnings- Departementet.
          Dette kan muligvis vise seg å være en av de minst gunstige iniativ i oppstarten ifra den nye regjeringen i vårt land. Skjønt: forhåpentligvis ikke. Han er dog som et halmstrå, som det uansett vil være mye næring i, - i forhold til Arbeiderpartiet!
          Den nye regjeringen som tiltrer i disse dager, Sentrumsalternativet med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har svært så mye god kraft bak seg og i seg. Annerledesheten, på pluss-siden i forhold til avgående terrorregimet til Arbeiderpartiet, borger i stort monn for dette.
          Det blir på mange måter en stort tiltrengt vårløsning i og for det norske folk.
          Ikke minst vil det nye Menneskeverds-Departementet kunne komme til å få mye å si og stor virkning.
          Mht. utskiftningen nu i de øvrige departementene, vil mangt og mye - Stortingets øvrige sammensetning til tross - uunngåelig og nødvendigvis komme til å bli annerledes, og markant bedre.
          Anne Enger Lahnstein som leder for Kulturdepartementet vil f.eks., og kanskje også særlig, komme til å virke som tiltrengt og nødvendig medisin for vårt samfunn i mange henseende.
          Osv.
          Men altså Jon Lilletun, som den nye regjeringens leder for Kirke- og Undervisnings- Departementet. Hvordan vil dette komme til å gå?
          Han er en overfladisk, brautende og overtrampende type - lojal overfor normene og holdningene ifra Arbeiderpartiet. Eller hva?
          Derfor spør jeg:
          Vårløsning unntatt for hjemmeundervisningen?
          Det er mange i vårt samfunn - som har forholdt seg fordomsfullt mht. hjemmeundervisningen og barnas situasjon i samfunnet - som føler at de har mye prestisje å beskytte.
          Mange ønsker iskaldt og dypt i sine fordomsfloker og karriéreflokker hjemmeundervisningen til livs - bl.a. for å i det lengste innbitt å forsvare sitt enorme store svik overfor barna, samfunnet og menneskets verdighet.
          Slik dette grøsselige sviket i sin enorme velde artet seg da det var de onde sirklene i Arbeiderpartiet som satt med makten og som instruerte befolkningen, embedsverket og byråkratiet.           Også - og trolig særlig mye - vil de skyldige, ikke bekjenne eller innrømme sin skyld og uansvarlighet, sin medansvarlighet, sin falskhet eller dårskap og egoisme, sin omsorgssvikt, sitt enorme svik - men satse svært så mye på at dette gjemmes unna.
          Hva dette, denne deres holdning koster samfunnet, koster samfunnet - i form av opprettholdelse av fordommer, umenneskelighet og uvitenhet - og følgene altså av dette - det bryr de seg lite om. Den tanken har trolig aldri streifet de. Det er rett og slett ikke slikt de er vant med å bry seg om.
          Likevel:
          Jon Lilletun klarer ikke - Kristelig Folkeparti og den konservative og radikale nye bevegelsen for menneskeverdet til tross - å stoppe vårløsningen for barna og også for hjemmeundervisningen, men han er trolig den rette til å kunne dempe den kraftig.
          Han vil helst gjøre seg - og være - populær på å gi den store hopen (det erkjennelsens proletariat som Arbeiderpartiet har fremtvunget i sine mange tiår) en følelse av tilhørighet til det som har vært av undertrykkelse og mental uniformering. Eller hva?
          F.eks. kan det også være grunn til å spørre: Hvordan vil Jon Lilletun forholde seg til Arbeiderpartiets største og mektigste satsing på tvang og mental uniformering: Reform 97? Vil han forsøke å reversere den katastrofale reformen, - av hensyn til barna, familiene, trivselen, tryggheten, menneskeverdet, - eller vil han forsøke å gjøre "det beste" ut av at denne Reform 97 faktisk i realiteten ble og er iverksatt?
          Og hva vil dette hans beste være?
          Om altså ikke hensynet til barna, familiene, trivselen, tryggheten og menneskeverdet?
          Jeg tror dette hans beste vil komme til å være iherdige bestrebelser på å forsøke å få folk flest til å kjenne seg tilfredse med tingenes tilstand, og å sensurere og undertrykke andre holdninger (særlig, er det grunn til å tro: med bortforklaringer og lettkjøpte, grunne dusinvare-forklaringer, og foraktelig snøfting), så lenge det lar seg gjøre.
          I håp om at han kan holde på makten og populariteten så lenge som mulig.
          I tro, og bestrebelser - på at han slik kan klare å holde på makt og popularitet i fem år eller mere.
          Og i tro på at han efter hvert - i fremtiden - vil "forsvinne" i mengden av nutidens uholdbare og uansvarlige, - forkledd som sin tids "gjennomsnittsmenneske".
          Og kan han få støtte og ryggdekning ifra flere av de øvrige mest fremtredende i Kristelig Folkeparti for dårskapens aspekter i sin natur, da vil han kjenne seg vel til lags, trygg, frempå, og styrte frem på "flertallets" platte føtter.
          Han vil ha pondus som en Pontius Pilatus, så lenge det varer.
          Han vet han trenger ikke gjøre noe som helst omtrent for å overgå Arbeiderpartiet i gavedryss til befolkningen, som så vil være svært så fornøyd, så lenge det varer.
          Dessuten får han jo nu også efter hvert, i likhet med forgjengerne og alminnelig praksis, muligheten til å få noen til å skrive en skrytebok om seg og sine velgjerninger og sin lysekrone av en glorie.
          Hvis han altså bare er en smule flink.
          Og han gikk jo selv tydeligvis i Arbeiderpartiets skole. Helt ifra barndommen av.
          Er han oppmerksom på - f.eks., at den som spiser smultringer hver dag vil bli tykk, og syk?
          Preget av sin ugunstige næringstilførsel.
          Tror han enda en generasjon vil komme til å si: - Det ble da folk utav oss også! - Vi ble da tykke, kreftsyke, astmatiske, kriminelle, uniformerte og underholdte vi også, som vår foreldregenerasjon!
          Da er Jon Lilletun forhåpentligvis mest mulig fullstendig på tvers av de dypeste og sterkeste krefter og lengsler i tidsånden og de unge generasjoner.
          Til de av de eldre som efter hvert - den overfladiske og farefulle tidsånden til tross - har våget å bekjenne, besinne eller erkjenne sine synder, vil jeg her på tampen på vegne av menneskebarnet, uskylden og menneskeverdet, takke inderlig hjertelig for deres oppdragelse og omsorg.

***

1997, SEPTEMBER : ---

16.09. 1997, Rune L. Hansen: Egoismens status i Norge, 1997

          Stemmegivningen til Stortingsvalget 1997, i september, er nettopp ferdig. Opptellingen av stemmene gav definitivt et, på ikke så mange måter, megetsigende resulat.
          Det nu 110 år gamle norske Arbeiderpartiet, som har hatt makten og regjering her til lands mesteparten av vårt århundrede fikk omkring 35 % av befolkningens stemmer. En skremmende liten nedgang, som enda gjør partiet til landets største. Men dumsnille statsminister Torbjørn Jagland hadde frivillig, under press fra omstendighetene i vårt land, forut for valget sagt eller lovet i et slags ultimatum at han kom til å trekke sin regjering tilbake hvis Arbeiderpartiet ikke sanket minimum 36,9 % av stemmene. De fleste i vårt land var grundig, mere eller mindre bevisst - men stadig mere og mere entydig uttalt, lei av og rystet over maktarrogansen, tvangspolitikken og urettferdigheten ifra Arbeiderpartiet.
          Tradisjonelt har det fascist-marxistiske Arbeiderpartiet i vårt land representert EGOISMEN NEDENIFRA, ifra grasmatteplanet i den fremvoksende industri-arbeiderklassen. Men samtidig som Arbeiderpartiets makt tiltok og vokste - og gjorde særlig industri-arbeiderklassen i vårt land mere og mere mektig, totalitær, hovmodig og "rasistisk" - skjedde rykkvis, sterkt, og "umerkelig" for de fleste, en overgang til - eller parring og avling med - motsatsen. Til den tradisjonelle "blå" siden, Høyre-siden, - rett og slett til EGOISMEN OVENIFRA.
          De mange i Norge som tror at Arbeiderpartiet enda representerer og kjemper for egoismen nedenifra, må tro om igjen. Selv om dette på et slags grotesk vis også fortsatt er riktig.
          Mere og mere totalitær og mentalt uniformerende har såvel "hjemmeundervisningen" som skoleringen i dette Arbeiderpartiets samfunn vært. Og stadig mere og farligere og farligere babyloniserende. De inneværende generasjoner og den oppvoksende slekt vil ha svært så store vanskeligheter med - ikke nødvendigvis med å besinne seg på alt dette, - men med å skikkelig ta avstand til det, og å riste det av seg! F.eks. det kulturlivet som vi enda pr. idag har, og næringslivet, underholdningsindustrien, skolene, etc., er ikke i stand til å frembringe stort annet enn tapere. Når dette og disse så også gjør seg delaktig i det politiske liv vil problene fort og lett kunne yre og smyge seg inn i samfunnsutviklingen videre.
          Forskjellen på det "røde" Arbeiderpartiet og det "blå" partiet Høyre ble mindre og mindre. Så kom for 10-20 år siden et nytt slags høyre-parti inn på banen, med efter hvert Carl I. Hagen som leder og i spissen. Et lite parti, kalt Fremskrittspartiet, som stod i opposisjon til de to største partiene og til de øvrige partiene. Med opposisjonelle, entydige krav om mere rettferdighet og EGOISME for nordmenn flest. Også preget av en ovenifra nedadvendt nasjonalistisk holdning, men mere uttalt enn hos Arbeiderpartiet og Høyre. Alle disse tre partienes nasjonalisme i et schizofrent, paradoksalt motsetningsforhold til deres iver efter EU-medlemskap. En økonomisk, egoistisk motivert iver utfra makteliten i næringslivet (og staten) sine særinteresser, for særlig eksportmuligheter og utvidelser.
          Forut for Stortingsvalget nu var det i vårt land tilsammen ialt 24 politiske partier. De største, som også var representert på Stortinget, var, bortsett fra de nevnte, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse.
          Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse i mangt og meget ikke ulike Arbeiderpartiet, men Sosialistisk Venstreparti med særlig en ytre miljømessig profil. Mindre hyklet og mere villet enn hos Arbeiderpartiet. Også Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med en viss ytre, men tildels også indre, miljømessig profil. Særlig hos Kristelig Folkeparti ser en dessuten absolutt også en villet respekt for menneskeverdet, - politikkens minste felles multiplum. Og for Ordet. Og en fin, positiv utvikling i så henseende i de siste år. Hos Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ser en derimot mye konsekvent av hva som trygt kan betegnes som miljø-fascisme.
           Senterpartiet har i alle år stått for et svært så entydig og klart uttrykt NEI til EU-medlemskap, samt en klart og entydig villet desentralisering. Hvilket bl.a. og særlig bøndene har visst å sette pris på. Og Senterpartiets entydige NEI til EU-medlemskap kvitterte befolkningen for med stor oppslutning til Senterpartiet ved vårt forrige Stortingsvalg, for fire år siden - sånn at dette ble landets tredje største politiske parti, med et sted omkring 15 % oppslutning. (Jeg har ikke de eksakte tallene for hånden idet jeg skriver dette; og uttrykker meg ganske så omtrentlig.) Særlig Anne Enger Lahnstein har vært en stor og frisk kraft i dette partiet. Hun og Senterpartiet viste seg også bli de som best og først blandt stortingspolitikerne gjennomskuet og ville den gamle blokk-tenkningens fall, med tilslutning ifra Kristelig Folkeparti og også Venstre, og som tok iniativet til partisamenslutningen, eller rettere samarbeidsprosjektet, benevnt Sentrumsalternativet i månedene forut for Stortingsvalget nå. Det Sentrumsalternativet som siktet seg inn på å være et nødvendig regjeringsalternativ. Og som faktisk kunne klare å bli det. Og som fortreffelig nu i disse dager ser ut til å bli det. Med den erfarne og mere og mere dyktige Kjell Magne Bondevik i spissen.
           Arbeiderpartiet med Grøss & gru Harem Brunstlands utvalgte efterfølger Torbjørn Jagland fikk ikke den "magiske" tilslutning på 36,9 %. Magisk i den forstand at dette var tallet for den oppslutning i befolkningen han mente han burde ha for nu å videreføre Arbeiderpartiets terrorregime. Som en slags aksept ifra befolkningen.
           Opptellingen, som nå nesten er avsluttet, av valgstemmer nu efter Stortingsvalget 1997, gav de tre partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet hver omkring 15 % stemmer, mens Senterpartiet fikk sin oppslutning redusert til noe sted omkring 5 % - hvor omkring et sted også Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse befinner seg.
           Den store reduksjonen for Senterpartiet - som absolutt ikke bare skal sees på som et tap! - er interessant og har flere sammenhenger. Blandt annet og mye fordi den av Arbeiderpartiet og Høyre kontrollerte og stramt tøylede massemedian bedragerisk maktet å forbigå og å fortie EU-saken, å hemmeligholde den, samt å fortelle og å forestille befolkningen at den ingen aktualitet har. Dette er det ene. Noe annet og også vesentlig og viktig, er at Arbeiderpartiet og kompani (særlig altså Høyre) i flere tiår nu har nedbygd og industrialisert - for å si det svært så mildt! - vårt lands landbruk og jordbruk i forrykende fart. Det er rett og slett - og det er meget trist å si det - blitt få bønder igjen i vårt land. Og blandt de få som er igjen efter all denne raseringen er svært så mange blitt industriherrer eller også har industri-arbeidsplasser etc. ved siden av. Deres egoistiske interesser er ikke de samme som i ikke så svært gamle dager. Mange av de har opplagt nu stemt på Fremskrittspartiet - men også på sine sjefer i Arbeiderpartiet. Senterpartiet har - her sagt som ytterligere en tilføyelse - vel også, det mye gode bondevettet til tross, aldri hatt den samme solide og dypere artede verdiforankringen i sine velgere, som f.eks. Kristelig Folkeparti i mange av sine. Motivasjonen har mye vært annerledes artet. Arbeiderpartiet og kompani har svekket - for ikke å si fjernet - denne forankringen i Senterpartiet. For Kristelig Folkeparti sitt vedkommende så kan Arbeiderpartiet og kompani sine hærjinger mye ha resultert i det motsatte.
           Sentrumsalternativet bl.a. er Senterpartiet sin seier! En stor seier.
           Med hensyn til Fremskrittspartiet kan det være grunn til å håpe det beste - og å frykte det værste. Deres miljø-fascisme - f.eks. mht. genteknologien - er en lek og spekulasjon med dype, globale, onde kjernekrefter, som mildt sagt er forfærdelig. De mangler i likhet med de fleste av våre politiske partier pr. idag nå en trygghets forankring, besinnelse og forløsning i menneskeverdet og Ordet.
           En morsom, for mange forskrekkelig morsom sak jeg her imot slutten vil ha nevnt og pekt på, er dette at Gro Harlem Brundtland - som forskrekkelig nok også sikter seg inn på å bli helsedirektør på internasjonalt plan! - nu i dag, dagen efter Stortingsvalget, står frem i massemediaen og advarer kvinnene og folket i vårt land imot familiepolitikken til Kristelig Folkeparti og Sentrumsalternativet - som imot en fare for vårt land!
           En trenger imidlertid på ingen som helst måte å være noe som helst profet for å kunne si, at sannheten er den, at bl.a. og kanskje særlig denne familiepolitikken hun så sterkt advarer imot - vil komme til å vise seg å være litt av en befrielse og forløsning av trivsel og mere til som godt og riktig er i og for vårt land. Dette er hun nå - og med de allierte hun enda kan få - svært så redd for skal skje. Fordi det vil opplyse det norske folk og folk videre utover svært så mye bedre om hvem hun og Arbeiderpartiet egentlig var. Og - det er det ikke lov til å glemme - om hvem vi selv var, og for manges vedkommende - er!
           Stadig mere vil det kunne bli tydeligere, bl.a. dette at Arbeiderpartiet og deres ideologi har sterkt vært med på å gjøre menneskebarnet, i familien og i oss alle og enhver, til et offer - som vi egentlig og absolutt ikke ville ofre på alteret til Babylon system A/S, til den Skjøgen som er Fandens tøs.

           Vi har derimot alle og enhver et alter innerst inne i oss, hvor kun uskylden når og hvor Guds nåde og kjærlighet troner. Vårt indre skattkammer i sødmen, hvor urkilden er. Det er ved dette alter ego vi hensynsfulle tjenestegjør for menneskeverdet og hverandre, for Gud og virkeligheten. Egentlig besinnelse og erkjennelse, Ordets forløsning, forutsetter denne gange bort ifra egoismen, bort ifra det kortsiktige, overfladiske og snevre, bort ifra fordommene, undertrykkelsen, korrupsjonen, hatet, voldskrigen, blindveiene, avveiene, villveiene, glemselen og skremselet. Bort ifra den Fanden som hamrer løs på og overtramper menneskeverdet og frister oss med å slippe å være mennesker, for kortere eller lengre tid, i Gud og for hverandre.

          I Bibelens 1. Petersbrev, 4, 2-4, blir det sagt:
          "Vokt den Guds hjord som er blandt dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn, ikke av tvang, men frivillig, ikke for skammelig vinnings skyld, men med iver, heller ikke som om dere er herskere over dem som er tildelt dere, men ved å være forbilder for flokken.
          Og når Overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige krone."

Med vennlig hilsen ifra Rune L. Hansen,
Sveio, tirsdag 16.09. 1997, i indre eksil og landflyktighet med familie.

***

--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - Overstående artikkel om "Egoismens status i Norge, 1997" kom på trykk i avisen Dagen tirsdag 23.09. 1997, s. 17, forkortet, av avisen, hist og pist. Med et bilde (s/h, stort) av Stortingsbygningen i Oslo, med følgende tekst under: "EGOISME: Artikkelforfatteren mener at partiene på Stortinget, hver på sin måte, er preget av egoistisk tenkning. FOTO: DAGEN-ILLUSTRASJON."

***

14.09. 1997, Rune L. Hansen: I morgen begynner vareopptellingen

          Det er 4 år mellom hvert Stortingsvalg i Norge. Og i morgen er sistedagen for å avgi stemme ved Stortingsvalget 1997, i september. Jeg og min kone velger ikke Hjemmesitterpartiet, - og det av to meget gode grunner. Den ene grunnen er det norske Arbeiderpartiet, - som vi anser det som særlig meget viktig å stemme imot! Deres uhyggelige, umenneskelige terrorregime er vi på alle sett og vis forpliktet til og nødt til å stemme imot. Greit nok. Alt som smaker altfor mye av Arbeiderpartiet også. Som f.eks. og særlig SV, RV, NKP og Høyre. Hvor mye av denne smaken Venstre har nu om dagen er jeg kanskje litt i tvil om, - men det virker som at smaken er for sterk av denne samme Fanskapen. Men det er, så vidt jeg har forstått det, tilsammen ialt 24 politiske partier i Norge nu. Og hva med Senterpartiet? Har de mistet mye av den vonde smaken av Arbeiderpartiet, - særlig efter sitt klare og entydige standpunkt med NEI til EU- (EF, EEC, Romatraktaten, osv.) medlemskap i 1972 og 1994 - og i tiden efterpå, særlig takket være Anne Enger Lahnstein der i Senterpartiet, i ivrig og iherdig pakt med folkeviljen og kjempende for nasjonal selvråderett. Og mye annet menneskelig, ærlig og fint. Hun fortjener virkelig stor heder og honnør, - det er det ingen tvil om. Hun har, i Stortinget, på sett og vis vært og betydd likså mye og det samme - på en annen måte - for NEI til EU-medlemskap for Norge som Erik Solheim i SV lenge betød for naturvern og økologi, i Stortinget, i vårt land.
          Et annet menneske i Stortinget - også i opposisjon til det forkalkede og forkvaklede Arbederpartiet - som uten tvil også har betydd og betyr mye for vårt land, er Carl I. Hagen i spissen for Fremskrittspartiet. Felles for alle disse stortingspolitikere i opposisjon er likevel at ingen av de har maktet eller viljet erkjenne og utsi Arbeiderpartiet som det de har vært og er - et fordekt terrorregime.
          Carl I. Hagen er den av de som har bablet minst og som har fremmet flest rettferdige, kloke og nødvendige forslag. Gjennomtenkt, rett frem og uredd i forhold til alle de øvrige - ofte også i forhold til gjengse tankebaner. Og at han har fremadskredet i positive retninger gjevnt over har vært fint å legge merke til. Stagnasjonen og stivsinnet hos de øvrige har oftest og gjerne vært svært så kjennbart! Minst to MEN er det likevel (enda iallfall) kanskje med hans politikk, som får mange til å reagere negativt og avstandtagende: Det ene angår hans forhold til menneskeverdet og annerledes folk i samfunnet. I så henseende har han ikke tillit, og har han - i likhet med (og tildels annerledes enn) de fleste av de andre politiske partiene - kriminelle holdninger til folkegrupper og menneskeverdet. Dog kanskje likevel, og hvis en skal tro det han sier er sant, mindre enn de fleste av de andre partiene. Det andre angår hans forhold til næringslivet - og også til EU (selv om han i den senere tid har reservert seg noe mht. EU). Dette forhold kan noe lettvint men betegnende sammenfattes i begrepet EGOISMEN OVENIFRA. Og dette dreier seg om de mektige - og jo farlige - interessene til toppene i næringslivet og makteliten for den politikk som føres.
          Om disse interessene får føring eller føringen i samfunnsutviklingen er de likså uhyggelige og farlige som EGOISMEN NEDENIFRA. I vår globale tid er de også globalt altoppslukende farlige!
          Det er imidlertid interessant å legge merke til at - og i hvor sterk grad - Carl I. Hagen ønsker mere rettferdighet, frihet og en utjevning i de nedre plan, på grasrotnivået. Arbeiderpartiets egoisme nedenifra har stadig og veldig mye mere og sterkere parret seg med egoismen ovenifra, i mange tiår - og avlet sterkere og sterkere en underlig slags diktaturstat, med hovedvekten på egoismen ovenifra. Men for Arbeiderpartiet har en utjevning eller rettferdighet i de nedre plan vært uønsket, til fordel for totalitær kontroll med disse nede plan, oppadskridende og nedadskridende. Desto sterkere blir resultatet bl.a. også sentralisering. Mens partiet Høyre, som tradisjonelt har representert og stått for egoismen ovenifra, naturlig nok, særlig i de siste ti års tid - er akterutseilt. Kanskje særlig Kåre Willocks iherdige og fine forsøk på fornyelse "der i gården" de senere år har da heller ikke nådd frem. Mens Venstre kanskje forsøker å overta og spakt å fornye noe av rollen til det gamle Høyre.
          Ellers er det f.eks. interessant å ha bemerket den gamle høyresidens stadige interesse for mere politi på gateplanet (det er snart ikke mere grasrot igjen nå: - bare som grasmatter!), - men "likegyldighet" i forhold til korrupsjon. Den samme korrupsjon som fremmer og avler det meste av det kriminelle! Den samme korrupsjon som forvolder mange ganger så mye fordærvelse og ødeleggelse som den øvrige kriminalitet. Det har vært og er imot grådighet, vold og begjær nedenifra de særlig vil ha beskyttelse, mens det omvendt skal være mest mulig fritt frem for de selv.
 
          Anne Enger Lahnstein er fortsatt sentral i Senterpartiet. Og Stortingsvalget nå - er, som hun riktig nok sier - og omtrent alle de andre og massemediaen (!) fortier - også en slags Folkeavstemming om EU, under betegnelsene EØS og Schengen etc. Og at EU-saken fortsatt og akkurat nå også er av svært så stor og avgjørende betydning for vårt land har hun rett i.
          Hun er også oppmerksom på og sier (i motsetning til alle de som fortier) hva Arbeiderpartiet har gjort og gjør i forhold til EU-saken, mht. den snik-innmeldigen som i utspekulert fordekthet pågår, på tvers av folkeviljen så vel som den norske Grunnloven og selvstendighet. Men hun våger ikke - eller ser ikke vitsen i - å si rett ut at det som finner sted er grovt kriminelle forhold. Og hun erkjenner ikke Arbeiderpartiet for det grovt kriminelle de iøvrig også er! Dermed står hun - med flere - i grunnen svakere enn de burde. Er det Senterpartiets - eller de øvrige partiers - egen delaktighet mht. ett og annet hun frykter? Eller har Arbeiderpartiets mentale uniformering av de siste generasjoner i vårt folk og alminneliggjøringen av deres tvangs- og internerings-politikk sløvet til den dypeste søvnens avgrunn i natteborgen og glemselen?

          Jovisst er EU-saken viktig! Og også ikke minst nu! Den snik-innmeldingen av Norge som i EU-fellesskapet som er iferd med å skje er både ulovlig, grunnlovsstridig - høyforræderi, og forfærdelig, på mange og vesentlig viktige måter. Med det faktisk foreliggende som EU i realiteten er, vil et tildels vanlig medlemskap i dette fellesskapet for Norge helt klart og entydig være grunnlovsstridig. Paragraf 1 i den norske Grunnloven fastslår at "kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike".
          Thoralf Gilbrant (i sin mesterlige bok "EF i politikk og profeti", Rex Forlag A/S, Oslo 1993 - ISBN 82-7388-346-9) sier bl.a., at i Grunnloven "får vårt konstitusjonelle system sitt uttrykk, og som betegnelse for konstitusjonen er den i prinsipp overordnet Stortinget. Grunnlovens prinsipper er uforanderlige. Den er basis for all annen lovgivning - Stortinget har ikke rett til å vedta noen lov som står i strid med Grunnloven". Han sier også - at vi skal merke oss, "at det er Grunnlovens ånd og prinsipper som er uforanderlige, modifikasjoner i enkelte bestemmelser kan gjøres - om det skulle vise seg nødvendig eller ønskelig. Grunnloven gir selv regler for hvordan dette skal gjøres, og den beskytter seg selv mot grunnlovsforandringer basert på et tilfeldig stortingsflertall eller på flyktige og forbigående stemninger i folket."
          Dette er den ene og viktigste side av saken.
          Arbeiderpartiet - med sin tydelige fascist-marxistiske industri-arbeider-klasse-ideologi misliker sterkt Grunnloven. Og da kanskje særlig at vi faktisk i realiteten har en kristen evangelisk-luthersk Grunnlov i Norge. Som vi også har en kristen grunnskolelov, og en statskirke, og en til denne bekjennende befolkning, etc. Deres taktikk og nødvendighet har derfor vært stadig mere å måtte (og å ville?) hykle kristendom, samtidig som de forsøker å overta styringen med og i statskirken, og med frikirkene, etc. Og å utvanne og å fjerne disse som best de kan, på mange slags forskjellig utspekulert og tvangsmessig vis.
          For å her si noen få ord om bakgrunnen for dette. I 1990 utkom en slags selvbiografisk bok ifra en av de sentrale pionerene i det norske Arbeiderpartiet i begynnelsen av vårt århundrede, som betegnende belyser mye av dette, - på hans 90-årsdag: Johan Vogts bok "På talefot med sin egen ungdom" (Cappelen Forlag, Oslo, 1990, ISBN 82-02-12711-4). Her sier han i begynnelsen av boken:
          "Fra året 1923 og frem til midten av 1960-årene var det i vårt land, i forhold til folketallet, flere eks-kommunister enn i noe annet land i verden.
          Det norske Arbeiderparti hadde vært det eneste masse-parti som etter den russiske revolusjon hadde meldt seg inn i den nye kommunistiske Internasjonale. Dette eventyr varte bare i fire år. Det kom til brudd i 1923. Det norske Arbeiderparti ville ikke bøye seg for Internasjonalens statutter, som tilsa de enkelte nasjonale partiene å følge de beslutninger som måtte bli tatt av ledelsen i Moskva.
          I nesten tyve år etter frigjøringen ble Norge regjert av eks-kommunister. Vi kan godt si: Vi var i dette tidsrom ekskommunistenes eldorado.
          (...) I går kommunist.
          Idag sosialdemokrat.
          Vi kan kanskje imøtese at det sovjetiske kommunistparti i et av de kommende årene vil foreta en tilsvarende navneforandring."
          Og så, straks skriver Johan Vogt derfefter, interessant nok, om begrepet "pluralisme":
          "Det er i det allerede historiske år 1989 et nytt politisk slagord som har fått vid utbredelse i øst-statene i Europa. Det er begrepet "pluralisme".
          Dette er ikke en helt ut tilfredsstillende betegnelse. Våre menneskerettigheter tilsier oss meningsfrihet og avgjørelse av stridsspørsmål ved avstemninger. Pluralisme er avledet av det latinske ord pluralis, det vil si flertall. Slagordet pluralisme har imidlertid en langt videre mening. Jeg tror (sier altså Johan Vogt, at) vi vest kan sammenfatte denne i følgende satser:
          Enhver må ha rett til å forfekte sine meninger hvor tåpelige disse enn kan være.
          Våre meninger vil alltid være subjektive.
          Vi kan ikke ved avstemninger avgjøre hva som er sant og hva som ikke er sant. Hvis det skulle vise seg at De har en mening som ikke kan bestrides, har vi ikke mer å gjøre med meninger, men med sannheter."
          Han sier videre at: "Pluralisme er et vakkert prinsipp. Det står i samsvar med naturens fundamentale lov om variabilitet. Det er imidlertid ikke alltid like lett å følge det i praksis. Vi vil således alle være tilbøyelige til å betrakte våre egne meninger som de eneste riktige."
          Derefter skriver han om Aleksander Solsjenitsyn, og sier: "Det er i vår egen kulturkrets noen som tar avstand fra selve prinsippet om pluralisme. Den mest betydningsfulle av dem er Solsjenitsyn. Han fremla sin avhandling "Our Pluralists" i Survey, London 1985. Der heter det: Pluralisme betraktes i den vestlige verden som den høyeste verdi. Jo flere forskjellige sannheter, desto bedre. En pluralisme av sannheter innenfor samfunnsvitenskapene er et kjennetegn på vår ufullkommenhet. Toleranse overfor det absurde gir oss en pluralitet av feiltakelser og løgner. Det vil ikke finnes noen universell basis for moralen. Det er bare en sannhet, Guds sannhet."
          Til dette sier Johan Vogt: "Solsjenitsyn har ikke lest sine lekser på en tilfredsstillende måte. Han har ikke begrepet hva som er den vesentlige forskjell mellom hva som er vitenskapelige slutninger og hva som er våre subjektive meninger."
          Johan Vogt mener vel her kanskje at det er Arbeiderpartiet og kompani - for ikke å si Babylon A/S - som har begrepet forskjellen på hva som er "vitenskapelige slutninger og hva som er våre subjektive meninger"?

          Et tilfeldig eksempel ifra vrimmelen. Jeg fulgte interessert med i et tv-program i kveld, om Landbrukshøyskolen på Ås som fyller 100 år i disse dager. Det er Arbeiderpartiet som har hatt og har det meste av kontrollen og styringen med tv- og radiokanalene og det meste av massemediaen og kulturlivet i vårt land. De av oss som har hatt en annerledes integritet i forhold til Arbeiderpartiet kan underskrive på dette, i det altfor svake monn vi har overlevd Arbeiderpartiet.
          I dette timelange tv-programmet ble denne Landbrukshøyskolen på Ås betegnet som "den grønne skolen". Jamenn sa jeg smør på flesk! Elevene og de ansatte der gav et bastant inntrykk av og uttrykk for å være utrolig forvirrede, våsete, flåsete aper utkledd i hvite frakker, med relasjoner og forhold til hverandre preget av sosiale, psykologiske, nevrotiske og seksuelle komplikasjoner. Og det hele der fremmedgjort, abstrahert, teknifisert og løsrevet ifra virkeligheten på en kuldegysende måte som minnet bare så altfor sterkt om ideologien og metodene til den "nasjonalsosialistiske arbeiderbevegelsen" i vårt eget land, i mange andre land og i Hitler-Tyskland mht. tvangssteriliseringer, "barnevernet", kirurgisk og kjemisk lobotomisering og eksperimentering, m.m.! Både når det gjaldt dyrene, plantene, det kjemiske, det teknologiske og mht. menneskene?
          Vel. Arbeiderpartiets ideologi går mye ut på at mennesket er et dyr. (De har vanskelig for å se eller innrømme forskjell på mennesker og dyr.) Det jeg for min del bemerket var et forskrekkelig udyr. Som tittet frem ifra menneskesjelens dybder. Hvor f.eks. det menneskelige nærsagt fikk horn og var erstattet med relasjoner til dyrene, det levende og jordiske, preget av stikking, skjæring, kloning, teknologi, abstrakte formler, masseproduksjon, ensretting, homogenisering, lukkede logiske systemer og fusk og bedrag i lange baner!
          Kuer som får frisk luft, lys og atmosfære igjennom sugerør i laboratorie-fjøsveggene, og som kan bevege seg halvmeteren til hver side i hverdagen sin - og ikke mere enn omlag 20 centimeter oppover hvis de skal unngå å få et elektrisk støt, hvor de insemineres med frostvæske-celler en gang for året, hvor de får kraftfòr med hormoner, kjemikalier og annen uhumskhet ilag med annen, for en stor del ødelagt, mat, betong hvor de får liggesår, jurbetennelser, kjemiske medisiner, knapt sett eller opplevd eller ammet sine egne kalver, osv., osv.! Det samme burhønsprinsippet som er deres ideologi med hensyn til menneskene, - i barnehagene, fritidsklubbene, skolene, rettspraksis, byråkratiet, arbeidslivet, osv. Planter og dyr og mennesker som står i sterile drivhus, hvor de klones, genmodifiseres, hybridiseres, bestråles, kjemifiseres, osv.!
          Industri-arbeiderklassens - "sosialdemokratiets" - og Hitler-Tyskland eldorado!
          Johan Vogt var selv ifra begynnelsen med i den beryktede - og innflytelsesrike - kommunistiske Mot Dag-bevegelsen i kretsen omkring Arbeiderpartiet, stiftet av Erling Falk, noen få år efter at han hjemkom fra Amerika i 1918, og Mot Dag ble formelt oppløst våren 1936 og medlemmene trådte inn i Det norske Arbeiderpartiet. Denne bevegelsen ble bl.a. kjent for oversettelsen (av Erling Falk) og utgivelsen av Karl Marxs` "Das Kapital" på norsk, og utgivelsen av "Arbeidernes leksikon", og bl.a., med Karl Evang i spissen, utgivelsen av den lille boken "Fødselsregulering" på Fram forlag i 1930 og håndbøkene "Seksuell opplysning" i 1933 og 1934.
          Johan Vogt sier, at: "De fleste av denne gruppes medlemmer sitter nå i betydningsfulle stillinger i vårt samfunn, i Kongens råd, i Stortinget, som administrasjonssjefer, som direktører og byråsjefer, og et par som professorer." Litt efterpå gjengir Johan Vogt et stykke han efter sigende skrev i 1955, hvor han bl.a. snakker om det samme. Der står det: "Det norske samfunn regjeres i dag av Det norske Arbeiderparti, som for litt over tretti år siden hadde et kommunistisk program. De aller fleste av dem som nå sitter i Arbeiderpartiets ledelse og som har passert 50-årsalderen, var i årene 1920-23 medlemmer av Den kommunistiske Internasjonale. Dette gjelder således for alle de statsministre og for de aller fleste av de statsråder vi har hatt i vårt land de siste 20 år. Noen av de mest fremtredende menn innenfor Det norske Arbeiderparti i dag var i året 1923, da Arbeiderpartiet tok sitt brudd med Komintern, endog med på å stifte Norges Kommunistiske Parti, og var i flere år sentrale medlemmer av denne nye kommunistiske organisasjonen. Dette gjelder således for den nåværende formann for Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og for den nåværende hovedredaktør av Arbeiderbladet.
          Vårt land er idag, kort sagt, regjert hovedsaklig av menn som i sin ungdom har gått gjennom en mer eller mindre langvarig kommunistisk fase.
          Norge står her, vel å merke, i en særstilling i vår verden.
          Det er riktignok en tallrik skare av forhenværende kommunister i alle vestlige land. Disse var alle outsidere i sine samfunn dengang de var kommunister, men de fleste av dem er det også i dag. Noen av dem er fremragende skribenter. De har gitt opphavet til en helt ny litteraturgenre, som til dels er av høyst makaber art, - de eks-kommunistiske bekjennelsesskrifter. Det er imidlertid bare i ett land eks-kommunister har den politiske makt. Det er her hjemme hos oss selv.
          Dette særnorske fenomen er ofte nokså ubegripelig for amerikanerne, som vanligvis betrakter kommunister som en art forbrytere, og som bare levner en respektabel vei for ekskommunister; nemlig som angivere som utleverer sine tidligere medsammensvorne til det politiske overvåkingspoliti.
          Vi står hos oss unektelig i en noe annen stilling.
          Det sitter i vårt land så mange tidligere kommunister i regjeringen og i den offentlige administrasjon, at vi vanskelig kan tenke oss hvordan den norske stat ville se ut hvis vi hos oss skulle følge amerikanske metoder.
          På tross av at vårt land således på sett og vis er eks-kommunistenes eldorado, spiller problemet om eks-kommunisme praktisk talt ingen rolle i vår offentlige debatt.
          (...) Det er også mulig at eks-kommunismens problemer og eks-kommunistenes psykologi ikke har vært tatt opp til behandling her hjemme, ut fra våre egne erfaringer, nettopp fordi eks-kommunisme hos oss er et så alment fenomen, at en analyse av det ikke kan gi plass for noen som helst sensasjonelle avsløringer."
          Sier Johan Vogt. Johan Vogt siterer - nærsagt i de samme åndedragene - også noen ord ifra et essay av Henrik Groth som skildrer Mot Dag-bevegelsen, hvor det bl.a. blir sagt følgende:
          "Følelser og tankegang blev tvunget ind under en slags indre økonomi og rettet mot det "fælles beste". Hvis dette "fælles beste" hadde været godt nok, eller hvis det overhodet hadde været godt nok at la sin personlighet avrunde til fordel for en kollektiv hensigtsmæssighet, saa hadde det ikke været nogen grund til at klage. Men den nye generation paatok sig med glædeløs ildhu ørkenvandringen: partiene. Eller rettere: partiet. De enkeltes værdi for dette blev litt efter litt ensbetydende med deres værdi som individer. En ny vurdering av mennesker og ideer trængte igjennem. Det var ikke længer tidsmæssig at forbinde sin tilværelse med selvstændige pretentioner; en uavkortet individuel opfatning, som ikke lot sig ramme inn i en partiutformet meningsytring, blev en formaalsløs og i vor tid utilladelig luksus. Men det vil ikke kunne negtes: for mange faldt det mistænkelig let at gi avkald paa en slik luksus. (...) Og den avgrund av manglende menneskekundskap, som kommunismen bygger paa naar den en sjelden gang er konstruktiv, tok gjestfrit imot alle som kunde undvære en selvbeviist individualitet og dermed kundskapen om dybden i andre menneskers følelser og motiver."

          EU-saken og et klart NEI i denne sammenheng er vesentlig mht. hvorhen min stemme ved Stortingsvalget skal gå. Den historiske utviklingen - og å lese om dette i Bibelens profetier, f.eks. som så grundig, saklig og enkelt gjengitt av Thoralf Gilbrant - kjennsgjerningene, de faktiske forhold og realiteter tilsier og nødsager entydig til dette.
          En kan undre seg over om Carl I. Hagen har betenkt hva et EU-medlemskap vil medføre av masseinnvandring ifra fremmedartede kulturer her til lands? Mange andre lands "nasjonalsosialister" har betenkt dette, og er særlig derfor imot EU-medlemskap. Muligvis har Carl I. Hagen først i den senere tid, forut for mange av de øvrige her til lands (- han er ingen sinke!), men neppe tilskyndet av "nasjonalsosialister" i andre land (- som han klarere og klarere har markert sin forakt for!), - først i den senere tid kanskje begynt å betenke dette? At Carl I. Hagen - i likhet med de fleste - har et problemkompleks i forbindelse med urbefolkninger og folkegrupper er sikkert nok. Han har taklet det modigere, bedre og klokere enn de fleste! Carl I. Hagen forstod og sa - i pakt med store deler av det norske folk - og våget å si, at uhemmet eller for stor innvandring ifra fremmede kulturer til vårt land, vil utarme og virke ødeleggende på Norge. Dette sa han på sin side mens "pluralistene" (særlig i Arbeiderpartiet; - som iøvrig og "paradoksalt" nok så sterkt har vært imot innvandring i sin praktiske politikk!) i vårt land snakket varmt og uhemmet om det ønskede og kommende (og til dels alt værende) "flerkulturelle" samfunn og positive mangfold.
          Et EU-medlemskap vil for vårt lands vedkommende jo også bl.a. bety at i stort monn vår egen befolkning vil bli urbefolkning i forhold og relasjon til den da meget antagelige innvandringen ifra fremmede kulturer som kommer til å gjøre seg gjeldende. Og vi vet vel alle, i vår kulturs beleste og informerte indre kammers, hvordan det gjerne går med urbefolkninger som koloniseres?! - Selv om det også hadde vært indre verdier, urgrunn og soliditet å stille opp med!
          Om det ikke er slik da; - at ødeleggelsene og hærjingene med de indre og ytre landskapene og alt i vårt land (- og også truslene ifra atomkraftverk, lakseoppdretten, industrialiseringen, eksosslangen, sentraliseringen, etc.) allerede har gjort at en stor og økende del av befolkningen har mistet interessen for sitt eget land!?
          Vi lever definitivt og entydig i endetiden. En må være blind og fullstendig innskrenket nærsagt for ikke å vite og å kunne erkjenne denne realitet.
          Vi lever på kanten. I mange slags forstand.

          Jeg og min kone går i morgen for å gi vår stemme til Senterpartiet, eller til Kristelig Folkeparti. Eller til begge. Men trolig, ganske så sikkert, til Kristelig Folkeparti.
          Jeg har nevnt dette at vi går for å stemme imot Arbeiderpartiet og alt som smaker av den der kriminelle galskapen. Og jeg har nevnt at vi går for å stemme NEI til EU-medlemskap, Schengen, etc. Men det er da vel flere politiske partier i vårt land også?
          Hva med Pensjonistpartiet, Kystpartiet, Snekkerpartiet, Rørleggerpartiet, osv.? Egoismen som tilsynelatende ligger i slike partier tilsier at de ikke er aktuelle. Og et nytt parti som heter Naturlovpartiet har visst ikke erkjent stort mere enn sine egne nesetipper. Men gudene vet altså! Massemediaen og næringslivets topper har som forventet og vanlig gitt massevis med selvkonserverende gratisreklame til særlig Arbeiderpartiet, og til de største partiene. Mens de andre partiene - likesom bl.a. og særlig EU-saken - har vært temmelig fullstendig fortiet, bortsett fra ett og annet klovneri-innslag med Naturlovpartiet. Rettferdig? Eller riktig? Nei, det er det absolutt ikke. Det riktige og rettferdige ville ha vært å gitt likså mye sendetid, gratis, til hver av partiene, - de små likså meget som de store. Og knapt noe mere.
          Hva så med Miljøpartiet De Grønne - som i mange andre land har tilsvarende organer som er blitt nokså store, men som her til lands knapt noensteds har vært nevnt i løpet av mere enn ti års tid? Jeg var selv med i og for det norske Miljøpartiet De Grønne ved og i begynnelsen, også tildels nokså aktivt. Jeg gav de opp, vil jeg nærsagt ha sagt. De var meg for preget av uniformeringen ifra Arbeiderpartiet med hensyn til vesentligheter. Vesentligheter mht. menneskeverdet, det kristne, religion, pluralisme, økologiske og sosiale nødvendigheter, familiepolitikk, generasjonskløften, etc.
          Hva så med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti? Stikkord for Senterpartiet er bl.a. NEI til EU, desentralisering, landbruk og miljø. Tildels endel av sakene til Miljøpartiet De Grønne. Å gi sin stemme til Miljøpartiet De Grønne, i motsetning til å gi den til Senterpartiet, vil imidlertid ikke være det samme som å gi sin stemme imot Arbeiderpartiet. Å gi den til Miljøpartiet De Grønne vil omtrent, for å overdrive litt, tilsvare å gi den til Hjemmesitterpartiet. Dette sørgelige faktum særlig forårsaket av at Arbeiderpartiet og de store partiene har kontrollen med massemediaen og næringslivstoppene! - samt tildels også befolkningens mentale uniformering.
          Å gi den til Kristelig Folkeparti vil også, forhåpentligvis - Kjell Magne Bondevik som stortingskandidat der, og flere iøvrig, er ikke helt pålitelig og trygg! - være å gi den til NEI til EU, samt til desentralisering, og mye riktig og bra. Kristelig Folkeparti har mye vært for "blått" (egoisme ovenifra"), men har - og dette er det viktige og vesentlige - nokså grunnleggende og seriøst gått ytterligere, - i motsetning til de fleste av de andre partiene, inn for politikkens minste felles multiplum: menneskeverdet. Menneskeverdet her i Guds rike og sødmefulle virkelighet. Endog, - ikke bare i lovlydighet, men også, fortreffelig nok, som selvfølgelighet, i uttalt og villet kristendom!
          Åndspersonligheten Egil A. Wyller utgav i 1995 boken "Konsentrasjon. Politiske erfaringer og innspill" (Spartacus Forlag AS / Andresen & Butenscøn AS, Oslo - ISBN 82-7694-014-5). Det står mye galt i denne boken, og en hel del riktig og tankevekkende også. I kapitlet om "Overpolitisk politikk" er det en artikkel som heter "Mellom idé og praksis. Kristelig Folkeparti prinsipielt belyst (1986)", står det særlig følgende som er bra og riktig sagt:
          "Politikk er som bekjent det muliges kunst. Denne kunst utfolder seg i relasjoner mellom bærere av relative verdier og synspunkter. I forhold hertil har et kristent parti som oppgave, når tider og stunder, dvs. Gud krever det, å gjør seg umulig! Absolutter forstyrrer nemlig et slikt relativitetens frem og tilbakespill. Bring absoluttene til torgs! Hold abortsaken frem som et absolutt, hold NEI til atomvåpen, til atomteknikk, og JA til natur- og personvern frem som absolutter! Ikke vær redde for å tape, men vær redde for å drives til tap p.g.a. noe sånt som bensinprisene! Nettopp ved at man langt på vei er med i det altrelativiserende politiske spill, vil slike markerte absolutter kunne virke desto sterkere."
          Jeg vil med tyngden av meg selv, be inderlig for at Kristelig Folkeparti overgår og forløser seg selv i det levende Ordet! Alter ego i menneskebarnet er menneskeverdet som forløser seg selv, i det levende Ordet. Ordet står ikke minst også for kommunikasjon i medmenneskelighet og nestekjærlighet, hensynsfullt og i inderlig respekt. Mere til og nødvendig er det kristne.

          I morgen begynner vareopptellingen. Da skal jeg telle og veie den mentale uniformeringens styrke i vårt land, og se hvordan den forholder seg. Vel vitende om at jeg og min familie og så mange og mye til overtrampes fullstendig og massivt. Jeg skal bl.a. forsøke å telle hvor farlig, dum og teit, tjukk og feit, Skjøgen er blitt - og hennes gjenstående dager ...

*

Beste hilsner ifra Rune L. Hansen,
Sveio, 14.09. 1997, i indre eksil og landflyktighet med familie.

***

11.09. 1997, Rune L. Hansen: Diktaturstaten Norge - nu?

Diktaturstaten Norge - nu?

          Det er et saksforhold vedrørende Arbeiderpartiet som mere og mere grenseoverskridende har fått meg til å måpe i forundring. Og det er dette, at de efter hvert har kommet dithen at de totalitært i og angjeldende langt på vei det aller meste og viktigste i våre hverdagsliv forlanger å få ha kontroll og en ganske så bestemt styring med våre liv. Ved å vedta og å endre lover og reformer, og ved å forbigå de som allerede finnes - også internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og fellesmenneskelige verdinormer, samt også å forbigå vårt eget Storting. Frenetisk vil de ha totalitær kontroll og styring med alt! Og er de villige til umenneskelighet, lovstridigheter, løgn, bortforklaringer og hemmelighetsstempling for å oppnå, og å fortsette med, å ha en slik makt!

          Så til de grader frenetisk at jeg altfor ofte har spurt meg selv, om de kanskje egentlig gjør det for å se hvor langt de kan gå i forhold til Ola og Kari Nordmann - før resultatet blir protest og tilbaketrekning, eller åpen krig! Og når de ser at så ikke skjer, samme hva de finner på og forlanger, så fortsetter de bare enda lengre, og ser at ingenting særlig av noen som helst betydning enda skjer, uansett, som ikke svært så lett lar seg bortforklare eller undertrykke, men ser at interessegrupper (særlig økonomiske) hist og pist isteden hyller de og støtter de og roper efter mere av samme ulla - vel, noen grupperinger eller individer også på moderasjon eller revisjon - men, i det store og hele, ingenting skjer! Bare de er påpasselige med ikke å la folk få se rødt blod, og påpasselige med at Arbeiderpartiets egne sitter i de fleste av landets nøkkelposisjoner mht. å utøve makt. Og at disse tjenestemenn alle som en er klar over, helst ubevisst, at deres karriere og stilling - for ikke å si situasjon og fremtid, og hverdagsliv - er avhengig av ærgjerrig lydighet, mht. signaler og retningslinjer som utgår ifra "høyeste hold"! Bare da kan de få være hevet over lov og rett, og gjøre penger og ære. Samtidig må i så måte den ene alltid være den andres vokter.
          Og befolkningen iøvrig må holdes i sjakk med tvangspolitikk, utrygghet, frykt for å falle utenfor, stress, underholdning, bråk og spetakkel, mental uniformering via massemediaen og skolene i monopolisert lydighet, anstendighetsnormen, "Barnevernet", Sosialkontorene / Fattigkassen, Psykiatrien, osv. - i det heletatt være passelig grovt plaget og utrygge. Samtidig som befolkningen også nu og da må fremvises glansbilder av lov og rett og menneskelighet, og håp og idyll! For ikke fullstendig å gå opp i limingen. Et av poengene er jo å holde og å beholde uretten mest mulig usynlig.
          Og - Sodoma og Gomorra levde iallefall mens de levde - i nuet! Eller hva? Før det tar slutt - før vår jordiske virkelighet og vår eksistens nasjonalt og globalt er underminert helt, så har vi vel i all vår klokskap oppfunnet og bygd romskip som kan ta oss med opp til månen, eller videre inn i himmelen ... Skal vi kalle det Star Wars, eller Babylon system A/S? Eller Hovmod A/S kanskje, nei vel, ikke?! Babylon, - er ikke det Fandens tøs da? Uff da - nå banner jeg vel også! - Som om Fanden eller Skjøgen skulle finnes! Milde Moses! Har jeg helt gått ifra forstanden egentlig?!
          Nok galskap! Ironi - eller hvem sin virkelighets poesi? Minste motstands vei - er vel nåløyet?
          Hva når minste motstands vei banker på din dør? Hva når den kortsiktige og innskrenkede egoismen ikke gjenkjenner hverken menneskebarnet - eller Fanden?
          Om du har det vondt og ikke har lyktes enda eller kjenner deg ille til mote - eller kjenne noen som har det sånn ... Så er det vel bare deg - må du iallfall i så fall tro - som har det slik!
          Jantelov, løgn, tvang og egoisme går godt sammen i et terrorregime.

          Norge - et av verdens rikeste land, iallfall i materiell henseende, i disse dager! De nye og slipsbekledde oljesjeikenes land! Hva gjør det vel om forskjellene mellom de som har minst og de som har mest, og mellom fattige og rike, øker og øker - det lar seg en smule både dysse ned og bortforklares, likså vel som selvmordshyppighet, ensomhet, mistrivsel, osv. - når samtidig pr. idag omkring 40.000 nye mennesker i befolkningen har klart å karre til seg å bli millionærer; - og er nær sagt levende bevis og vitnesbyrd om at det går an! Ikke bare med Lotto!

          Så er Norge kanskje likevel ikke noen diktaturstat nu da?
          Vel. Kanskje det kan være en idé for noen og enhver å undersøke dette litt nærmere og i det egentlige sin verden? Med din egen kropp, og det indre av den?

***

1997, AUGUST : ---

01.09. 1997, Rune L. Hansen: Arbeiderpartiet i innspurten til enda 4 år!

          Jeg kunne ha blitt kvalm når jeg hørte Torbjørn Jagland på tv ifra talerstolen si at Arbeiderpartiets politikk omsetter den kristne nestekjærligheten til politikk. Men jeg ble ikke kvalm. Men jeg ble heller noe i retning av sint og trist, - fordi jeg vet at en stor andel av det norske folk sluker det som blir sagt ifra "høyeste hold" rått og direkte. Og jeg ble en smule overrasket over at han tillot seg å si noe slikt, noe så til de grader usant og langt borte vekke ifra sannheten og virkeligheten - angående kristendommen og medmenneskelighet!
          Det var ikke usannheten som overrasket meg, - slikt er en vant med i tonnevis ifra Arbeiderpartiet. Men dette at Arbeiderpartiet nå tilsynelatende omfavner sin hovedfiende gjennom mange tiår - kristendommen og medmenneskeligheten -, det overrasket meg en smule. Men bare en smule! Egentlig så har jeg vel i de siste par årene i allefall bare forventet at så kom til å skje. Og særlig kanskje i det aller siste. For å snu misnøyen i befolkningen og nedgangstidene for Arbeiderpartiet trengtes - sett ifra deres side - nettopp en slik taktisk fulltreffer.
          Og den satt! Og i siste liten!
          Hva kan kristenfolket i vårt land annet enn å måpe perplekse?! Og hva med folk flest?
          Folk flest vil nok, i dypet av seg selv, beundre en slik omfavnelse av kristendommen og nestekjærligheten, og anse den for en proklamasjon eller altså bekjennelse. En bekjennelse som vekker håp, og håp om fornyelse. Og som på forunderlig slags vis vekker tillit! Nesten så en fornemmer en sval, suggetiv, liten bris - nesten som en vårbris - av vekkelse og frelse!
          Her har kristenfolket igjen for sin enda ikke klare og entydige avstandtagen til Arbeiderpartiet! - Den satt, tenker jeg, - sier Torbjørn Jagland og Arbeiderpartiet stille i sitt indre. - En unnfallenhet og feighet de skal få betale dyrt for!
          Dermed er det bare for Torbjørn Jagland å glad og rolig å skru på charmen - og la det ose av den - og seile medvinds resten av veien. Frem imot Stortingsvalget 1997 - noen få uker bare. Så får de andre i Arbeiderpartiet, bak kulissene, holde media med jernhånd langt borte ifra alt og ethvert som kan skape forstyrrelser - i innspurten.
          Iøvrig er jo - på toppen av det hele - noe av nestekjærlighetens vesen dette å kunne og å ville vende det andre kinnet til. Noe ifra Bibelen og Jesus som ikke engang trenger å bli bortforklart, men som også kan bli - og helst blir - forstått overfladisk, til fordel for likegyldighet og likegyldighetens atmosfære ...
          - I løpet av de neste 4 årene har vi fullstendiggjort vårt arbeide med å overta Den norske kirke, og å kvele denne og kristendommen i Norge. Og har sikret vår fremtid og de kommende generasjoner ytterligere gjennom Reform 97 i skoleverket, og 6-åringreformen som tilstrammer grepet enda mere på vår kontroll med folkesjelen - og vårt grep på massemediaen, - og arbeidsmarkedet og næringslivet, og rettsvesenet! Med mere!
          Komplett fullkomment! Nydelig! Da blir vi uovervinnelige! Enda mere!

***

--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - Overstående stod på trykk i avisen Dagen mandag 08.09. 1997, med noen trykkfeil, ser jeg (rlh).

-

***

27.08. 1997, Rune L. Hansen : Løgn og trusler i Tana kommune?

          Da jeg i dagens utgave av avisen Dagen leste om at "Tana kommune: Informerer om hjemmeundervisning" (på forsiden og side 6), bestemte jeg meg for å sende en kort brev-fax til Tana kommune. Opplysningen til televerket gav meg muligvis ikke rett faxnummer, for faxen kom ikke gjennom, så jeg telefonerte Tana kommune ved 13-tiden. Jeg presenterte meg ved navn og som daglig leder i foreningen HUN / Hjemme Undervisningen i Norge, sa det gjaldt det som stod i dagens utgave av Dagen, vedrørende hjemmeundervisning i Tana - og at jeg reagerte på at det ifra kommuneadministrasjonens side stod på trykk så mye uriktig der angående hjemmeundervisning.

          Jeg ble spurt om hvem i kommuneadministrasjonen som uttalte seg i Dagen, og sa det var oppvekst- og omsorgssjef Kristin Bite Johansen. Hun var bortreist, men jeg skulle bli satt over til skolesjefen i steden - som heller ikke var til stede. Derfor ble jeg satt over til og fikk snakke med en ung mann der ved skolesjefens kontor. Jeg sa hva det gjaldt, og ble spurt om hva konkret som stod der i avisen som var uriktig. Jeg sa det var så mye, og ble bedt om å presisere. Det står bl.a., sa jeg, - at hjemmeundervisningen skal ha samme kvalitet og kvantitet som i den offentlige skolen, og at kommunen skal godkjenne opplegget for hjemmeundervisningen, og foreta en vurdering om foreldre kan godkjennes som lærere. Alt dette er jo grundig feil.
          Han refererte til paragrafene i grunnskoleloven, som han tydelig kjente godt til. "Jeg hører du kjenner til grunnskoleloven nesten likså godt som meg," sa jeg. "Men det er jo ingenting av det som står der som tilsier eller sier det som står i avisen i dag. Og slik er det heller ikke i de efter hvert mange andre kommunene i Norge hvor det faktisk pågår hjemmeundervisning. Heller ikke her i Sveio - hvor det er vår familie og enda en til som driver hjemmeundervisning."
          Han sa at, vi har fått instruks, rundskrift og orienteringer ifra departementet som sier at det skal være slik, og vi har disse å forholde oss til. Hvis du mener at noe av dette er feil, så kan du ta det opp med departementet.
          Det vil jeg gjerne også gjøre, sa jeg. Men disse orienteringer og instrukser som Tana kommune har mottatt ifra departementet er ukjente for meg og foreningen jeg representerer, og det synes jeg er rart, men jeg vil være svært så glad for om du har anledning til å tilsende meg en kopi av flest mulig av disse dokumenter som dreier seg om noe av dette. Da vil jeg straks også kunne legge de ut på Internett, hvor foreningen HUN forsøker å legge ut alt slikt sammen med alt annet som har relasjon til hjemmeundervisning. Kjenner du iøvrig til våre hjemmesider på Internett?
          Han kjente ikke til HUNs hjemmesider på Internett; men sa at det høres fint ut og at han gjerne vil tilsende meg dokumentasjon; fordi vi synes det er viktig - og forsøker som best vi kan - å komme ut til folk med informasjon og orientering. Han ville ha og fikk mitt faxnummer. Han sa iøvrig at, - vi vil på ingen måte legge bjelker i veien for de som vil ha hjemmeundervisning.
          Jeg sa, at det i følge media dreier seg om ca. 120 familier som vil ha hjemmeundervisning nå der i Tana kommune, men at alt dette er av interesse også for mange andre. Og at han kanskje fort kan bli litt overrasket om han tar en tur til HUNs hjemmesider på Internett, og finne mye forskjellig der.
          "Det at det dreier seg om 120 familier her i Tana som vil ha hjemmeundervisning, er feilinformasjon i media," sa han, "som vi har prøvd og prøver å rette opp. Det dreier seg i virkeligheten om 3 eller 4 familier."
          Han gav meg Tana kommune sitt rette faxnummer (78925309), så jeg kunne oversende de den faxen jeg hadde skrevet. Og han gjentok at han skulle faxe over dokumenter til meg.

          Det stod enda mere uriktig ifra kommuneadministrasjon i artikkelen i Dagen. At det er "foreldrene selv som skal foreta hjemmeundervisningen". Og et punkt mht. samisk læreplan eller annen læreplan gav også uttrykk for uvitenhet eller "vrangvilje". Hvilken læreplan, om noen, som anvendes i hjemmeundervisningen, er i realiteten helt og holdent foreldrenes og familiens sak, - poenget i henhold til den norske grunnskoleloven, er at undervisningen er "tilsvarende" (ikke den samme som) - hvilket f.eks., om det er grunn til det, kan godtgjøres ved hjelp av en egnet tilsynsordning, eller / og med foreldrenes eller hjemmeundervisningens realkompetanse (dvs. hva resultatene tilsier). Og foreldrene trenger ikke selv foreta hjemmeundervisningen, hvis de f.eks. heller ønsker å bruke Fjernundervisningen eller annen metode eller andre som hjelp.
          Grunnskoleloven og dens formålsparagraf tilsier og sier dette klart og tydelig nok, - hvis en ikke skal lese (og tolke og bortforklare) den som Fanden leser Bibelen.
          F.eks. så sier også Verdenserklæringen om menneskerettighetene ifra 1948, som Norge har underskrevet og ratifisert - og er bundet av, i art. 26. pkt. 3, at foreldrene skal "velge den art av undervisning som deres barn skal få."
          Og i den norske Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr 7, Barnelova (også forkorta til Bl.), § 30, heter det bl.a. at: «Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.»
          De internasjonale konvensjoner, såvel som vårt nasjonale lovverk, uttrykker på kryss og tvers det samme i fleng.
          At vårt lands Arbeiderparti-regjering lenge har vært og fortsatt er - på så mangfoldig vis - kriminelle i forhold til disse og dette er en annen side av saken.

          Samme dag - på tv-nyhetene i kveld, får jeg i et oppslag om saken høre ifra foreldrerepresentanten, Jan Olsen, til de angjeldende i Tana kommune, - at de de fleste av foreldrene med trusler ifra kommuneadministrasjonen er blitt truet til å avblåse sine tanker om hjemmeundervisning.

          Derfor er mitt spørsmål nu: Hva er det som skjer i Tana kommune i denne saken? Er det Arbeiderpartiets terrorregime som igjen har utvidet sin slagmark, eller hva egentlig?

***

--- Oversendt Tana kommune pr. fax 28.08. 1997 kl. 21.40.

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Tana-skole-saken.

-

***

26.08. 1997, Rune L. Hansen : Papir-forbryterne og rettsoppgjør nu!

Papir-forbryterne og rettsoppgjør nu!

          Når, og fordi, så mange med stor makt og innflytelse får anledning til å være og forbli korrupte i fred og ro, - så har dette bl.a. med hemmelighetskremmeri, fortielser og forbigåelser å gjøre. Og at det ofte gjerne dannes onde sirkler i mere eller mindre fast eller løselig organisert egoisme, som i kraft av urettens makt og innflytelse rekrutterer nye "medlemmer" ifra de mest karrierebevisste eller samvittighetsløse.
          Når så hist og pist korrupsjon og svik i et samfunn blir forutsetninger for å gjøre karriere og hevde anstendighet, da er forholdene ille ute.
          Hvis f.eks. vårt lands nye riksadvokat Tor-Aksel Busch hevder og gjør gjeldende at uansett hvor lovstridig den kommunale Forvaltning, eller noen som ansatt i Forvaltningen, fortolker og forholder seg til norske lover og lovparagrafer - så er det selvsagt ikke tilstrekkelig til å trekke noe straffeansvar etter seg; de kan gjøre akkurat som de vil, hva de enn måtte ønske! Hvis en riksadvokat, eller assisterende riksadvokat, hevder og gjør gjeldende noe slikt, - da er dette faktisk både forferdelig usant og lovstridig, og har grøsselige konsekvenser for svært så mange mennesker og forhold i vårt samfunn! Kriminaliteten, volden og umenneskelighetene vil komme til å yre betraktelig i stort omfang som følge av en slik holdning ifra - nettopp ikke ifra hvem som helst! - men f.eks. ifra en riksadvokat; eller ifra andre enkeltmennesker med makt og innflytelse over andre mennesker.
          At vårt lands nye riksadvokat Tor-Aksel Busch faktisk i virkeligheten er en slik korrupt person er sikkert nok, men er ikke hovedpoenget her, men bare et eksempel her nå. Hvor mange mennesker og familier har han bare med denne sin kriminelle holdning drept eller ødelagt eller ødelagt for? Ikke med kniv, ikke med pistol, ikke med blåsyre, - men med papirene!
          At han skal og må stilles til ansvar for dette på like linje med andre kriminelle, er en selvfølgelighet. Ikke bare for at vårt samfunn snarest mulig og helt og holdent skal få slutt på denne hans kriminelle adferd; men også for at hans offere skal kunne letes frem, påpekes og få den erstatning og oppreisning som tilkommer dem - i den grad det er mulig.
          At slike kriminelle må kunne politianmeldes og stilles til ansvar for sine ugjerninger er enda langt viktigere og mere av betydning enn mht. kriminelle på grasrotnivå!

          Et skritt videre og i samme retning kan være å bruke EU / EF-saken som er eksempel. Da norsk selvstendighet og suverenitet ble berget i 1972 og 1994 da majoriteten av det norske folk i nasjonal folkeavstemning - altså to ganger - sa NEI til å avhende vårt land i et antidemokratisk forvaltningsdiktatur, imot JA ifra hovedtyngden innen næringsliv, massemedia og politikk.
          Et norsk medlemskap i en slik Europaunion ville vært, var og er fortsatt Grunnlovsstridig, med mindre den norske Grunnloven forskriftsmessig endres. Arbeiderparti-regjeringen og mye politisk makt iøvrig likte dårlig og enset lite folkeviljens avgjørelse. I 1997 sa likevel det norske storting ja til Schengen-avtalen, som forutsigbart nok like efterpå ble erklært som en del av EU-samarbeidet. At såvel EU som Schengen-avtalen strider mot den norske Grunnloven - og folkeviljen - bryr hverken Arbeiderpartiet eller flere av de andre politiske partiene, særlig Høyre og Fremskrittspartiet, seg noe særlig om.
          Anne Enger Lahnstein i Senterpartiet har vært og er et av de markante unntak i så måte, med hensyn til sin lovlydige og konsekvente holdning. Kristelig Folkeparti har vært mere halvhjertede - og dermed også usikre og farlige - i så måte. Sammenslutningen i et Sentrumsalternativ med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i disse dager forut for stortingsvalget om noen uker, i september 1997, er også noe preget av litt halvhjertethet. Store deler av Venstre truer i innspurten frem mot stortingsvalget med å stemme Høyre på grunn av Anne Enger Lahnstein i Senterpartiet sin "fanatisme" mht. EU-saken! Kanskje er disse i Venstre redd for å få mindre støtte ovenfra, ifra makttoppene, pengestøtte ifra næringslivet, etc.? Jan Pettersen som ledende i Høyre sier (på tv i kveld) mht. et samarbeide i retning mot Sentrumsalternativet; at dette forutsetter det utenkelige at Høyre må bli et NEI til Schengen-, NEI til gasskraftverk-parti, etc. Der i tårnet skal de mektigste næringslivsinteressene ivaretaes for alle pengene - koste hva det koste vil!
          LO - Lands Organisasjonen for egoisme nedenifra, som jeg kaller de, støtter Arbeiderpartiet med millionvis med kroner til valgkampen, og NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon for egoisme ovenifra, som jeg kaller de, støtter Høyre - og kanskje også Fremskrittspartiet - med millioner. Og massemediaen, med tv og radio og de største dagsavisene i spissen, støtter mest og best - indirekte og direkte - sine "forvaltere" i Arbeiderparti-regjeringen, og de største partiene. Når det gjelder tv og radio så har vi i vårt land et fornuftig forbud mot å sende politisk reklame i disse, - som dog tilsynelatende ikke gjelder mht. de største partiene, - for at disse skal representere det etablerte og selvkonserverende? Det er et fornuftig lovforbud i den forstand at det skal hindre pengemakt og grådighet å styre folkesjelen. På grunn av uselvstendighet og korrupsjon er dog resultatet og praksis det samme som om lovforbudet ikke fantes. Med den forskjell at de største og mektigste partiene får sin reklame gratis, slipper å betale for den.

          Den målestokken som brukes er på grunn av korrupsjon og svik hverken sannhet, lov og rett, medmenneskelighet, solidaritet, trivsel i perspektiv, økologi, menneskeverd eller likhet for loven. Men er penger, makt og suggesjonsfaktorer.

          Et politisk styre, et rettsvesen og et justisdepartement - for ikke også å snakke om massemediaen m.m. - som ikke viljer eller evner å fjerne papirforbryterne, er i seg selv korrupt og kriminelt.

          Det ble på tv-nyhetene i kveld snakket om at vi i vårt land har omkring 180 000 mennesker som lever i fattigdom, - derav omkring 70 000 barn. Og om den stadig vekk økende store forskjellen mellom de som har og får minst og de som har og får mest. (En forskjell som både særlig Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet gjør og vil gjøre større.) Og det ble snakket om hvem som kanskje har det værst, - om det kan være ungdommen, de unge, eller de eldre. I typisk splitt-og-hersk-ånd, hvor det gjelder om å sette de forskjellige "grupper" opp imot hverandre.

          Økonomisk fattigdom, med alt hva det innebærer. Det ble ikke snakket om de samme og enda mange mange flere i vårt land som lever i ussel fattigdom mht. rettssikkerhet. Dog er disse to saker også to meget vesentlige, viktige og aktuelle sider av samme sak. Nesten likså viktig som erkjennelsens og lidelsens proletariat!

          Eksempler i tusenvis og fleng kunne nevnes. Vi har hatt og har en ordning med fri rettshjelp i vårt land, som er så skammelig illusorisk at det er til å gråte eller le forferdelig over! En gang ca. hvert femår blir det ifra politiske hold sagt at det skal gjøres og blir gjort noe for å rette den opp. Det som derefter om igjen og om igjen skjer er at den blir værre eller noenlunde tilsvarende!
          Eller visste du at det i vårt land visstnok - eller tar jeg feil? - ikke er tillatt å filme eller gjøre opptak i straffesaker (bare i sivilsaker), heller ikke for den anklagede! Dette jo særlig fortreffelig for at korrupsjonen skal kunne foregå og videreføres i skjul!

          Er det egentlig så ille i vårt land da, spør mange som har tapetisert tilværelsens vegger med dagsavisene til Arbeiderpartiet og har tv-n til vindu og samme sort naboer på besøk, og sine barn i Arbeiderpartiets barnehager, fritidsklubber, skoler og øvrige fabrikker? Det er jo ikke dødsstraff i Norge?
          Nei da; - hvis en av noen slags av de mange mulige grunner er kommet dithen at en ikke bryr seg om at barna og familien tingliggjøres, og at barnas verden blir sex, narkotika, sport, penger, aborter, bråk, spetakkel og idioti, og at naboens barn ble fjernet av "barnevernet" og solgt til "fosterforeldre" fordi - visstnok skulle det ha vært en grunn for det ..., og mannen ble satt i psykiatri og siden ikke sett, og nabogutten som 15 år gammel fikk omtrent samme skjebne ..., og den der familien ... hvor ble det av de? Fagfolkene sa det var på grunn av sakspapirene, og at det i disse står om vold og incest og - vel, noe iallfall, og noe må det vel være og er det vel i det ... De forsvant liksom bare. Men ikke de der som overgav seg! Det er best å gjøre som de sier, - de kommer jo fra oven - de arbeider jo i byråkratiet!
          Og de der sosialklientene der som går og tigger og gråter til seg på Fattigkassen, de kan bare skylde på seg selv! Noen sa de hadde sett kona der utenfor døren til Sosialkontoret ... Tenk så uflidde de ser ut, iallfall kona - hun er sikkert mishandlet; hun kjører jo ikke bil heller - og barna lukter dårlig ånde, og jentungen ble visstnok voldtatt åtte år gammel, ellers så var det en venninne av jentungen, noen har vel utarbeidet en rapport på familien, tenk han var visst gullsmed engang før, det var det noen som sa, ja ikke vet jeg, men det er mange som vet, unggutten kommer aldri til å få seg noen jobb - se bare som han går kledd, og det lange håret, som han tror han er en engel fra himmelen, he he he, hi hi, jeg skulle vel ha hatt ham for meg selv på soverommet ja, men jeg liker dem jo helst litt yngre, jeg tuller nå - men det var en film jeg så altså, homoseksuelle, frigjorte, det var en spennende og fin film ja, - terningkast seks i Dagbladet sa min datter, - hun er snart ferdig utdannet sosionom nå, og du kan tro hun er festlig altså ... hun skravler og hun skravler, men nå må jeg skynde meg til tannlegen altså ... Du kan tro jeg så Carl I. Hagen og Jens Stoltenberg på tv her forleden kveld, og som de smilte ... så velstelte ... hu Gro har nok tatt godt vare på de der ... det blir sagt at de snakker så velstelt også ... Ikke misforstå nå, - jeg har jo mannen min. Jo da, vi er så glade i hverandre så. Og snart skal vi adoptere et barn fra Afganistan, eller fosterforeldre for et guttebarn ifra Norge. Men han må ha blå øyne altså, og ikke være for lurvete, og helst av pene foreldre ... det sier jeg til mannen min ... Osv.
          Lenge siden du satt på trikken? Lenge siden du pratet med naboen? Det ble kanskje bare med praten?

          Vi trenger et rettsoppgjør! Et skikkelig og grundig oppgjør med rettsvesenet og politikken i vårt land. Hvor de skyldige får stilles til ansvar for hva de har gjort og gjør og straffes på passende måte, og uretten fjernes og rettes opp så godt som det lar seg gjøre.
          Uten vil kriminaliteten og volden øke og øke og verden og vårt land ødelegges mere og mere.

          Nürnbergprosessen i Tyskland straks efter 2. verdenskrig var så utilstrekkelig og korrupt som bare et narrespill kan være. Likeså efterkrigsoppgjøret her i Norge. Det er slike og lignende utilstrekkelige og korrupe rettsoppgjør som særlig sterkt viderefører og forplanter kriminalitet, utrivsel og korrupsjon. Jødenes berettigede erstatningskrav enda nå efter 2. verdenskrig handler om en dimensjon av det samme. La ingenting av alt dette og mere til være glemt eller gjemt unna! Det samme har også betydning mht. EU-folke-avstemningene og EU-saken i relasjon til Grunnloven.
          Som Finn Jarle Sæle sier i sin mesterlig redigerte avis Dagen, for i dag: "I det hele tatt er det en betenkelig ting dette å vinne folkeavstemninger og etterpå legge makten i hendene på de kreftene som tapte. Men aldri har media lykkes så godt i å sile bort den kunnskapen og debatten som velgerne burde ha."
          Mangt her i vårt land nå og i vår tid nå minner sterkt om f.eks. katastrofene som skjedde i Chile! - Les f.eks. Isabelle Allende sin mesterlige bok om dette - "Åndenes hus", på norsk - også mesterlig filmatisert. I klasse med, men overgående vår egen Ibsen. Men mangt her nå minner også sterkt om forholdene i det gamle Sodoma og Gomorra. Bare at ødeleggelsene her nå er enda værre!
          Rett og slett! Ikke bare må det sies og være sagt og bearbeides - gjøres noe med! - at korrupsjonen florerer og yrer mere og mere og sterkere og sterkere. Vi - jeg sier "vi", men i uskyld - er i ferd med å gjøre Norge og verden til et fra-flyktningssted, ikke bare i økologisk og landskapsmessig forstand, men også i sosial, - for de som har penger nok og lite nok samvittighet, - hvor de som ikke kommer seg unna havner på kirkegården eller i forbrenningsovnen efter en forskrekkelig nasjonal Dødens port. Skal det bli Norge, mitt kjære Norge - eller enda mere Farvel, Norge, mitt kjære Norge!

*

Beste hilsner fra Rune L. Hansen,
Sveio, 26.08. 1997, i indre eksil og landflyktighet med familie.

***

23.08. 1997, Rune L. Hansen : Tilgang til lov og rett

          De norske lover i digitalt tekst-format - i en kanskje nokså komplett samling, ajourførte - ble 9. mars i år 1997 av Lovdata eller Stiftelsen Lovdata gjort gratis tilgjengelig på Internett. Dette er litt av en begivenhet! Deres adresse er: Stiftelsen Lovdata, Rådhusgaten 7B, N-0151 Oslo, Norway, Fax +47 22418180, og på Internett: http://www.lovdata.no/ - Stiftelsen Lovdata er en privat stiftelse, og hadde inntil mars i år alle lovene tilgjengelig bare mot betaling.
          Lovtekstene ajourføres fortløpende med nye lover og endringslover etterhvert som de vedtas av Stortinget og sanksjoneres av Kongen. Det er implementert både søkemuligheter og listefunksjoner. Lesing og nedlasting av lovtekstene er gratis, mens kommersiell utnyttelse krever særskilt avtale med Lovdata.
          En kortfattet fortelling om Lovdatas første historie - "Kort om Lovdatas første historie - Første kapittel av Morten Daaes rapport Lovdata: historie, lov- og forskriftssystem fra 1991" - kan hentes eller leses på Internett-adresse: http://www.lovdata.no/litt/historie.html -
          Og Jon Bing, professor, institutt for rettsinformatikk, skrev interessant om Lovdata i en artikkel - "Fra kirkebakken til Lovdata" - i Dagbladet 05.06. 1996, som en kan finne på Internett på adresse: - http://www.lovdata.no/litt/jon-kro.html -
          Samme Jon Bing har 06.08. 1997 en annen artikkel - om "Demokratisk sprengstoff" - på NRK og SOLs Valgvev, på adressen:
http://www.nrk.sol.no/snpub/NrkValg/index.cgi?art=1361092&kategori=Digital%5fframtid&mal=Digital%5fframtid - Her beskriver han bl.a. noen aspekter angående hvordan kombinasjonen av personlige datamaskiner og nettverk både kan være og faktisk allerede er demokratisk sprengstoff. *

          Før den private Stiftelsen Lovdata 09.03. 1997 gjorde alle de norske lovene helt gratis tilgjengelig på Internett, ble det samme forsøkt gjort av OmniProsjektet og Studentprosjektet Norges LoWWWer under fellesnavnet Norges loWWWer - http://omni.uio.no/nl/nl.html - som en protest mot (de dyre) prisene hos Lovdata, og med følgende begrunnelse: "Det er vanskelig for ikke-profesjonelle å få elektronisk tilgang til norske lover fra etablerte juridiske institusjoner. Vi mener sentrale samfunnstekster som Norges lover skal være gratis tilgjengelig for alle."

          Forut for 09.03. 1997 kunne det være vanskelig eller umulig å finne gratis og fritt tilgjengelig på Internett norske lover som enda ikke fantes hos Norges loWWWer. Men hist og pist kunne en likevel finne enkelte. Den norske grunnskoleloven, på norsk, kunne en f.eks. bare finne på hjemmesidene til foreningen HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - http://home.sn.no/~runehan/index.htm - og ingen andre steder. *

          Det norske lovverket er nærsagt uoverskuelig stort, og er mye innviklet. Og det brukes, misbrukes og videreutvikles i sine enkelte bestanddeler av mange involverte. Både med og uten dyktighet.
          Særlig mange som misbruker lover og regler har liten eller ingen interesse av at lovverket gjøres lett tilgjengelig for alle og hvermann. Sånn har det til sine tider også vært med Bibelen!
          Mange - f.eks. i og under Arbeiderparti-regjeringen i vårt land - satser bevisst på at folk flest ikke kjenner til eller kan lese lovverket!
          Korrupsjon er vårt lands - og kanskje ethvert lands - største og værste problem. Et samfunnsproblem som vokser og forværrer seg i den grad det ikke snakkes om det og ikke gjøres noe riktig med det! Korrupsjon er et uhyrlig problem med enorme stygge ringvirkninger og konsekvenser! Ingenting annet forårsaker så mye kriminalitet og vold. Med korrupsjon blir også lett arbeidet, tryggheten, livet og trivselen et ork eller utrygghet, i stedet for glede.
          Korrupsjonens onde sirkler satser på glemsel, uvitenhet, forvirring, ansvarsfraskrivelse og bortforklaringer, og egoisme, frykt, tvang og underkuelse - kontra fakta å ta til efterretning, besinnelse og videreutvikling. De enkle lovene og lovmessighetene og den faste grunn og de fellesmenneskelige verdiene og menneskeverdet er ikke noe for korrupsjonen. Den er Babylon-tårnet om igjen, og definitivt!
          Korrupsjonen ser ikke skogen for bare trær, og den ser ikke medmennesket for bare mennesker, og den ser ikke Gud for bare Gud! Det er noe annet den vil se!
          Den vil ha vingel og vangel og krangel som målestokk, heller enn menneskeverdet gjennom Ordet.
          Ordets åpenbaring i og gjennom Virkelighetens store bibliotek eller i og gjennom Kulturens eller "Papirenes" store bibliotek vil den bable bort. Ordets gaver og storhet er for smått for den, - derfor vil den ha noe mye mindre og forgjengeligere! Egoisme heller enn altomfattende hensynsfull, medmenneske og økologi.
          Detaljene heller enn selvfølgelighetene og vesentlighetene. Alt som er snevert!

På fast grunn

          Den kristne Bibelen og De 10 budene som Gud overgav Moses på Sinai-fjellet for mere enn tre tusen år siden, dvs. den totavle-loven som Gud skrev i grunnfjellet, dvs. på to steintavler, og gav Moses der da, mere enn 1200 år før Jesus Kristus - henv. til Bibelens 2. Mosebok 20 & 5. Mosebok 4 - er for den korrupte - hysj, hyssjj - i all hemmelighet en Svartebok. Om det trengs har den vært og er den tung nok til å slå ihjel mere enn menneskeverdet og analfabeter med!

          Som den norske dikteren Arne Garborg i sin helhet sier i et dikt i sin "På skare-kula":

SVARTE-KATEKISMA

"Det fyrste krav, det er?"
- Sjå ut som dei andre i all di ferd.

"Det andre au du kann?"
- Banna i hjarta Gud og mann.

"Veit du mitt tridje yrkje?"
- Gakk kvar den sundag til kyrkje.

"So nemne du meg det fjorde?"
- Haldt alltid med dei store.

"Det femte?"
          - Spar ikkje den
som i vegen for deg stend!

"Det sette?"
          - Ver eit svin,
men utantil blank og fin.

"Det sjuande?"
          - Det er trollmanns-sæla:
liva stort av i løynd å stela.

"Det åttande?"
          - Beste verja,
det er å ljuge og sverja.

"Det niande?"
          - Sløg du vere og snar,
når teften du fær av annanmanns gard.

"Det tiande krav?"
          - Din granne svike,
i stort og i smått, du alltid må like.

"Visdomens grunn, fekk den du fat?"
- Aldri du gløyme det store hat!

"Kva trur du?"
          - Eg trur og i sanning finn,
at alltid til slutten det vonde vinn.

"Kva bed du?"
          - At aldri i all si tid
denne vonde verdi må betre bli.

"Nemn meg so det du høgast vil?"
- Eige verdi og høyre ho til.

"Er denne viljen din heil og all?"
- Med blod vil eg skrive meg deg i vald.

"Og sidan?"
          - At denne pakti kann stå,
vil kvart år her eg til alters gå.

                    *

Trollmanns-emne legg seg på kne;
då stig eit glede-rop
sterkt som stormsus i gamle tre
upp frå den heile hop.
"Han hev trui! Han er som me!
          Inn i flokken!"

Fanden firkloi lyfter,
sver ved den namnlause store:
"Frå i natt hev du magti mi,
det vere her deg svori!
No eg tek deg for all di tid
          inn i flokken!"

***

22.08. 1997, Rune L. Hansen : Korrupsjon på høyeste og dypeste plan

          Jeg har skrevet litt her på HUNs hjemmesider på Internett om vårt lands samfunnsproblem nr. 1: Korrupsjon. Forhåpentligvis kan Ordets kraft endre på denne situasjonen i vårt land efter hvert! Jeg må iallefall bidra til å forsøke. Og også å forsøke å få den øvrige massemediaen til å komme efter, i å finne ut hva dette dreier seg om.
          Avsløringer er nødvendig, men ikke nok. Likså viktig er ansvarlighet, som et kontra til ansvarsforvirring, overfladiskhet, likegyldighet og urett. For at frihet og forløsning - men ikke uansvarlighet - kan få utfolde seg!
          Erling Folkvord - bl.a. med sin bok "Rapport frå rottereiret. Korrupsjon i Norge, 1990" med forord av professor dr. juris Carl August Fleischer, og med navneregister, på forlaget Det Norske Samlaget, Oslo 1990 - ISBN 82-521-3532-3 & ISBN 82-7350-201-5 (Bokklubben Dagens bok) - har vært et spedt lite fremstøt og forsøk i så måte. Selv om boken begrenser seg til mest å omhandle økonomisk korrupsjon i de politiske korridorene mest i Oslo. Boken avslutter med et oppriktig men utilstrekkelig forslag i 15 punkter til tiltak for å avverge korrupsjon. Disse 15 punktene kan i korthet sammenfattes slik:
          1. - Utvidet folkelig innsynsrett i kommunale avgjørelser.
          2. - En ny lov om arbeiderkontroll i bedriftene.
          3. - Uavhengig gransking ved mistanke om korrupsjon.
          4. - Utskifting av politikerne og byråkratene på toppen når korrupte forhold blir avdekket.
          5. - Karantene-regler for folkevalgte.
          6. - Kontroll med bedrifter som gjør forretninger med kommunen.
          7. - Kommunalt "yrkesforbud" for næringsdrivende som er dømte for økonomisk kriminalitet.
          8. - Stans privatisering og kommunalpolitisk innsidehandel.
          9. - Tvungen registrering av politikerne sine økonomiske forhold.
          10. - Styrke revisjonen og legge vekt på forvaltningsrevisjon.
          11. - Kreve konkret, skriftlig grunngiving av kommunale og statlige vedtak der økonomiske interesser er berørt.
          12. - Samordning og styrking av skattemyndighetene sitt kontrollarbeid.
          13. - Flytting av politiet sine ressurser fra køllebruk over til efterforsking av økokrim.
          14. - Offentlige lister over de som sponser partiene.
          15. - Hjelp hverandre - stå sammen mot trakassering og mobbing.

          De fleste av disse punktene er selvfølgeligheter, - og bare det faktum at de med alvor og tyngde fremsettes, sier litt om hvor langt nede i avgrunnen samfunnet er. Sånn har det vært og er det blitt med så mange selvfølgeligheter i forhold til menneskerettigheter og fellesmenneskelige verdier, og dette faktum påpeker noe veldig skammelig - og groteskt.
          Vi har for mange lover og for lite respekt, forståelse og innsatsvilje for menneskeverdet, økologien - de fellesmenneskelige verdier! For lite respekt og forståelse for selvfølgelighetenes og virkelighetens grunnlov. Hvorfra de øvrige lover utredes; så som forklaringer eller bortforklaringer, så som utvikling og innvikling.
          Tenk bare på De 10 budene i Bibelen, mere enn tre tusen år gamle, men vesentlige, kortfattede, fellesmenneskelige og tidløst aktuelle. De fleste av våre juridiske lover, eller alle, kan sies å være utledninger av disse - og kan kokes inn til disse!

          Det er en selvfølgelighet og logisk at det meste av den alminnelige kriminalitet er en følge av korrupsjon. Og det er et svært så interessant og vesentlig faktum.
          Urett som ikke kommer frem i dagen eller som bortforklares heller enn avklares på en ansvarlig måte fremelsker videre kriminalitet og korrupsjon. Og da i særlig grad uretten ovenifra.

          De korrupte forsøker å være hevet over eller til side for lov og rett. Dette er også det rykte de - sammen med hemmelighetskremmeri - ønsker skal være gjeldende, i forhold til seg selv og sine.
          Vi har ofte hørt om korrupte politikere, byråkrater eller næringslivstopper som blir avslørt og skal stilles til ansvar for sine kriminelle eller umenneskelige ugjerninger, men som oftest bare blir avsatte eller omplasserte i steden. Kanskje og ofte ikke det engang! De behandles og stilles til ansvar for sine illgjerninger oftest på en helt annen måte enn borgere og medmennesker flest.
          Ofte er det også slik at jo værre og større og omfattende deres kriminelle forhold er, dess vanskeligere tilsynelatende er det å få de stillet til ansvar. Og enda mere særlig hvis de har mange medløpere i samfunnet.
          Vi vet og er enige om at det ikke skal være slik, men tenderer likevel uhyggelig og forfærdelig i retning av å akseptere og å fortie og å bortforklare at det faktisk har vært og er slik.

          Mange gir heder og ære til korrupte kriminelle, og glemmer eller bortforklarer deres kriminelle unatur. Eller utsetter den i realiteten til andre.
          Det skal ikke være slik, og det må ikke få fortsette med å være slik.

          Dette med Arbeiderpartiet, og Torbjørn Jagland nå i disse dager, ser ut til å bli sykere og sykere! De forskjellige slags former uretten tilraner seg og antar er en interessant tematikk, men skal jeg heller skrive mere om efter hvert. Torbjørn Jagland sin iver efter å snakke varmt for Grøss & Gru Harem Brunstland som ny helse-minister på internasjonalt plan, er f.eks. litt av en tankevekker, som jeg også skal vente litt med å skrive om.
          Tidligere ass. riksadvokat Tor-Aksel Busch ser i disse dager ut til å bli utnevnt til Norges nye riksadvokat. Carl I. Hagen i Fremskrittspartiet sier treffende på tv-nyhetene i dag, fredag 22.08. 1997, noe i retning av at dette synes som å være Arbeiderpartiet og Torbjørn Jagland sin premiering for Busch sin tvilsomme befatning med Lund-kommisjon-saken (som dreier seg om POT / Politiets Overvåknings Tjeneste, og svært så mye korrupsjon). Carl I. Hagens Fremskrittsparti har vært tankevekkende i opposisjon, og langt mere givende enn i posisjon.
          Saksforhold mellom mistenksomhet kontra tillit kan ofte tilsynelatende være kompliserte, og utfordrende. Og en persons - eller fleres - befatning med saker og forhold kan i gitte tilfeller være særdeles interessant og viktig i perspektiv å forsøke å overskue og å påpeke. F.eks. kan faktiske forhold av stor betydning for mange og for lov og rett dermed fastholdes og utredes.
          Selv er jeg ikke i tvil om at Tor-Aksel Busch er en korrupt person. Det vet jeg at han er. En ass. riksadvokat som sier og gjør gjeldende, at uansett hvor lovstridig den kommunale Forvaltning, eller noen som ansatt i Forvaltningen, fortolker og forholder seg til norske lover og lovparagrafer - så er det "selvsagt ikke tilstrekkelig til å trekke noe straffeansvar etter seg"; de kan gjøre akkurat som de vil, hva de enn måtte ønske! En ass. riksadvokat som sier og gjør gjeldende noe slikt - sånn som Tor-Aksel Busch har gjort det - er rett og slett ikke noe mindre enn svært så korrupt!
          Riksadvokatembedet i Oslo sa og underskrev dette i 1994 i forbindelse med en sak vedrørende hjemmeundervisning - i en sak jeg skriver om og dokumenterer fortløpende, i Skaun-skole-saken / Olav Høstad-saken - hvor jeg og min familie har vært og er offere for livstruende flerfoldig korrupsjon. Denne deres og hans falske påstand var og er bl.a. og på vesentlig vis medvirkende til at jeg og familie nå i mere enn to år har måttet bo og leve i eksil på en for oss fremmed kant av landet. At vi i all hast måtte flykte fra nesten alt jordisk vi eier og har og eide og hadde, og med nød og neppe kom oss unna med livet og familien intakt. Og gjennomgikk et uhyggelig Helvete de fleste ikke vet eksisterer i Norge; - men som eksisterer så til de grader, og opprettholdes av bl.a. nettopp Tor-Aksel Busch! Vårt lands nye riksadvokat! - Som jeg respekterer? Som du respekterer? Statsadvokatembedet, ved Førstestatsadvokat Jan H. Dahle i Trondheim, var involvert på tilsvarende vis. Jeg har, for å la det være nevnt, naturligvis dokumentene enda, med underskriften til Tor-Aksel Busch og flere.
          Hva jeg - og mange flere med meg - derimot bl.a. ikke har, er noen med innflytelse eller makt som er særlig interessert i slikt. Annet enn til finbruks i kirken!

          Øvrighetens korrupte i vårt land - med særlig Arbeiderpartiet i spissen - ynder og forlanger å fortelle oss, med lovstridigheter og tvang, hva og hvordan vi skal tenke - og hvordan vi skal være underkuet. Det gjør de bl.a. ved hjelp av optimalt totalitær kontroll med massemediaen, og med det offentlige og kommunale byråkratiet, og med rettsvesenet, kulturlivet og næringslivet, og også med "psykiatrien" og forskningen, etc., - og selvfølgelig med stor iver og målrettet: med skolene våre. 6-åringreformen og Reform 97 i disse f.eks. har ingen som helst annen hensikt eller mening. Slett og urett!
          Vi er deres umyndige småtroll og barn; mentalt uniformert og hjernevasket målrettet gjennom flere generasjoner. Staten - i spissen for de korrupte - er vår far og mor!
          Fanden og hans tøs skjøgen Babylon er det vi skal hylle og hedre og kolaborere med!
          Til jordens undergang!
          Gud Fader vår og Moder jord finnes ikke!
          Det har de lært oss, nesten alle!
          Og det er en lærepenge som både har verdi og som sitter mere og mere dypt i avgrunnen av vår bevissthet!
          De rikeste og mektigste blir de som skjønner dette best! Eller hva?

          Jeg har lyst til å avslutte alle disse sannhetsord med et dikt fra en av Norges fremste kvinnelige diktere, Aslaug Låstad Lygre - med det første diktet i hennes diktsamling "Rit di rune" (Gyldendal, 1957):

RIT DI RUNE

Du skal kveikja lykta di og søkja,
tunge lemmar lyfta, vindetrapper gå,
under låge bjelkar ryggen krøkja,
under høge kvelvar oppreist stå,
ifrå løyndegangar tårnet nå.

Du skal tyda runer som er rita -
vârt du fingrar over muren dreg.
Mykje veit du - meire skal du vita.
Her har vismenn vandra føre deg.
Her skal andre følgja dine steg.

Legg ditt øyra inn til desse vegger,
høyr den tale som stig her ifrå -
klokkeklemt og tunge slag av slegger.
Vandrar lyfta lykta di og sjå.
Rit di rune under - sjølv - og gå.

***

12.08. 1997, Rune L. Hansen : Dobbel fritaksrett og av-kristning!

          Mandag 11.08. 1997 har Stein Henriksen en helsides artikkel som Dagens kronikk i Dagen, s. 14 - under overskriften: Det nye kristendomsfaget.

          Noen unøyaktigheter i artikkelen. Ellers en artikkel noe preget av iver efter å trekke upresise forhastede slutninger overfor islam, muslimer og Gud, men som iøvrig dreier seg om og er en smule opphengt i det reformerte av-kristningsfaget i den offentlige grunnskolen. Noen av de beste poengene i den er når følgende blir sagt:

          "Formålsparagrafen (...), der det slås fast at skolen i forståelse og samarbeid med hjemmet skal hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse. (...) I formålsparagrafen står det også at skolen i sin undervisning og oppdragelse skal fremme åndsfrihet og toleranse. (...) Da er det jo fullstendig selvmotsigende at de myndigheter som vil lære andre slike holdninger, overfor dem ikke selv hverken er villige til å respektere åndsfriheten eller vise toleranse".
          Og videre om L 97: "Formålsparagrafen som fortsatt gjelder, sier at elevene skal oppdras i kristen tro og moral. Læreplanverket sier at de ikke skal det. Hva er dette for noe? Her står vi overfor to ulike instrukser som er uforenlige med hverandre. Hvordan skal foreldre og lærere forholde seg til slikt?"
          Og videre vedr. innholdet i det nye av-kristningsfaget: "En kan kjenne seg fristet til å spørre om de som står bak dette læreplanverket egentlig er motstandere av kristendommen og heller har et godt øye til ateisme, agnostisisme eller til ikke-kristne religioner og livssyn, for eksempel islam".

          Til dette vil jeg først ha sagt, at:
          Det er litt av en seiglivet og falsk myte, for lenge siden innarbeidet og videreført av Arbeiderpartiet, dette om at ett enkelt fag - et kristendomsfag - alene er i stand til å ivareta det kristne formålet og den kristne oppdragelsen i grunnskolen! Hadde omstendighetene og realitetene vært annerledes (les: kristne, eller i den kristne ånd) så hadde denne myte hatt noe for seg; men det er minst 100 år siden denne myte hadde mere enn en smule bakkekontakt!
          Når det på toppen av dette kommer at kristendomsfaget rett og slett ytterligere blir et av-kristningsfag, - nøyaktig efter oppskriften slik det ble forutsagt av engelske Roland Huntford i hans megetsigende bok fra 1971 om "sosialdemokratiet" i Norden, "The New Totalitarians" - til norsk ved Ingri Assum som "Formynderstaten" på Elingaard Forlag ( ISBN 82 505 0019 9 ), - da blir det som tidligere har vært et kolossalt kjempeproblem enda mye mere grøsselig!
          Hva er det Arbeiderpartiet holder på med? Hva har de gjort og hva er det de gjør? Hvorfor vil de ha skolestart for 6-åringene, og efter hvert for 5-åringene, osv.? Hvorfor og hvordan vil de ha begge foreldrene "ut i arbeidslivet" og barna i barnehager? Hvorfor og hvordan lager de til sine skolereformer? Hvorfor og hvordan er det nye "kristendomsfaget" utformet i Reform -97? Og hva vil de gjøre med grunnskolelovens formålsparagraf? Og hva vil de og gjør de med massemediaen? Med næringslivet? Med rettsvesenet? Med landbruket? Med Forvaltningen? Med kristendommen og med menneskerettighetene? Med familiene, og med helsevesenet? Osv. osv. Svarene får du entydig og klart og massivt dokumentert i denne boken. F.eks. så skriver han:

          "På en måte er dette sannsynligvis mer effektivt enn russernes konsentrerte angrep på religionen som lettere kan betegnes som propaganda. Ved å redusere kristendommens betydning og samtidig undervise i faget, oppstår det ikke noe spørsmål om fordommer, "objektiviteten" - en av grunnsetningene for den nye skoleordning - blir opprettholdt. Slik blir kristendom undervist ikke som en tro, men som et fenomen, og begreper som religiøs opplevelse og religiøse følelser kan derved forkastes. Siden faget er obligatorisk med unntagelse av at jøder får slippe undervisning i kristendom, har skolen derved skaffet seg et middel til å motarbeide eventuell kristenopplæring i hjemmet. (...) Om religionen er blitt redusert til politisk teori, er politiske begreper til gjengjeld blitt opphøyet til religion. (...) Begreper som i bunn og grunn stammer fra arbeiderbevegelsen eller fagforeningene blir formidlet som om de var almengyldige sannheter. Det svenske arbeidsmarked blir behandlet på samme måte som Salomos Høysang og Bergprekenen. Ideologisk ladede ord med partisansk innhold presenteres på like linje med evangeliene. Ved at partiets slagord blir fremstilt som "religionskunnskap" får de en autoritær klang."

          Faktum er at Arbeiderpartiet og kompani har et så forkvaklet og kriminelt forhold til grunnskolens formålsparagraf at videre opplysning angående dette i seg selv antagligvis kanskje er nok til at Arbeiderpartiet skrumper bort.
          De har bl.a. også iherdig, metodisk og systematisk i mange tiår mentalt uniformert vårt lands befolkning og barn med sin fascist-marxistiske anti-kristne ideologi.
          Og når Arbeiderpartiets makt efter hvert er blitt så totalitær og ovenpå at de er blitt pave og Gud både i Kirken, skolen og samfunnet, da var det underlig om ikke resultatet ble derefter!
          Deres hærjinger og utsorteringer har medført et kulturliv og åndsliv preget av ateistisk materialisme, eksistensialisme, seksifiseringens påtrykk, såpeopera, babbel, korrupsjon, organisert og individuell egoisme, likhet, familieoppløsning, miljøødeleggelser, osv. De har faktisk hatt frender og medsammensvorne i mange land.
          Hvor det som har vært stimulert, premiert og hjulpet frem har vært og er alt det som er mest mulig intetsigende, likegyldig, fremmedgjørende, menneskefiendtlig og underdanig. F.eks. selvgodhet, bråk og spetakkel, underholdning, rødneset klovneri, sport, pornografi, homofili, forfengelighet, strikkeoppskrifter, fiskultur og julebord med slips, marxisme med "palestinaskjerf", teologisk snikksnakk, genteknologi, klassekamp, stikking og skjæring i levende kjøtt, undertrykkelse av nye iniativ, etc.

          Tingliggjøringen av barna har vært uhyggelig grov oppi alt dette! Barn som sendes og tvinges i skole efter burhønsprinsippet, hvor de får sine tilmålte "næringsriktige", ensartede og ensrettende porsjoner med disiplinær barnemishandling, omsorgssvikt og kraftfõr!
          I firkantede, asfalterte inngjerdinger med skoesker til "dukkehus" hvor de limes fast til pulter hvor de fleste lærer mistrivsel, å kjede seg, at kunnskap, lærdom, religion og visdom er kjedelige greier - som de også risikerer å bli "voksne" på, - hvor de lærer uærlighet, frekkhet, Jantelov, "survival-of-the-fittest" / den "sterkestes" rett, ateisme, pornografi, mobbing, babylonisme, falskhet, feighet, at de er hunder, å tilpasse seg uniformen, osv. i lange baner!
          Inngjerdinger avsondret fra lek, liv, lærdom, arbeide, familie, søsken, mennesker, generasjoner, stier, anelser, landskaper, trær, atmossfære, den sosiale helse, Gud, osv.!

          På slutten i sin artikkel sier Stein Henriksen bl.a.: "(...) I en slik situasjon er det bare fullstendig fritak som er saksvarende". Men han sikter (med underdanig dannelse) til noe annet enn jeg her har nevnt. Han sikter til en eventuell fritaksrett i av-kristningsfaget! Og ber underdanigst om å få lov til å hevde foreldreretten og den fulle fritaksretten foreldre faktisk i henhold til det norske lovverket og internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene underskrevet og ratifisert av Norge har!
          Det gjør han. Og det gjør han fordi kriminelle og uvitende elementer høyt på strå forsøker å innbille oss og å tilordne oss at dette lovverket ikke mere er gyldig!

***

KOMMENTARER, ETC. :

* - Overstående stod på trykk i avisen Dagen onsdag 17.09. 1997, s. 16, i en (rlh: ikke av meg) forkortet og noe endret versjon. Og i fullversjon (tror jeg) i samme avis mandag 13.10. 1997, s. 14.

--- SE BL.A. OGSÅ :

- 26.06. 1997, HUN / Til avisen Dagen / leserinnlegg --- : "Obligatorisk tvang?", av Rune L. Hansen, Sveio. Kom også på trykk i Dagen, 20.08. 1997, s. 17 /debatt.

- 26.06. 1997 (ankom, rlh), s. 96 (baksiden), Alternativt Nettverk / Nettverk-Nytt nr. 4, 1997 (Årg. 6) - ISSN 0803-9348 : "Uakseptabelt om kristendomsfaget", usignert.

- 09.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 5 / nyheter, lørdag : "Uvisshet om fritak for kristendomsfag ved skolestart", Dagen.

- 15.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag : "Godtar ikke mindre fritak / - KUF går for langt", av Thor Christian Skavlem.

- 16.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, lørdag : "Støtter IKOs kritikk av KUF / Går imot KUF-departementet: Manneråk støtter IKO-kritikk", og "- Kommunen avgjør fritak", av Tor Christian Skavlem.

- 23.08. 1997, Dagen, s. 2 / Reform 97 / mening, lørdag : "Delvis fritak fra kristendomsfaget", Institutt for Kristen Oppseding, instituttstyrer Lars Inge Magerøy, og Sigmund Harbo, leder i styret.

***

1997, JULI : ---

31.07. 1997, Rune L. Hansen : Politikk er anti-politikk!

          Hvem kan uttale seg på vegne av kirken? Og hva kan sies eller hevdes ut over det som tilsynelatende står i Bibelen? Kan kirken bli eller være politisk? Hva vil det si å være politisk?
          Kan kirken uttale seg om ja eller nei til gasskraftverk, til atomkraftverk, til genteknologi, til Schengen og EU, osv.?
          Svaret på disse siste spørsmålene er ja. Det kan kirken.
          Men står ikke kirken da i fare for å forfalle til politikk? Javisst. Hvis ikke Tregreningsnøkkelen eller (kjært barn har mange navn) Erkjennelsens nøkkel anvendes.
          Jeg sikter til den samme Erkjennelsens nøkkel som i årtusener i de fleste kulturer er blitt tilstrebet brukt, uten at den enda helt har nådd frem til bevissthetslivet og hverdagslivet. Den har særlig ikke nådd frem på grunn av svartekunster, babbel, løgn og tvangspolitikk ifra interessekretser som har sett seg og ser seg tjent med å opprettholde og å stimulere egoisme, uvitenhet, tvang, løgn og vold.
          Nu i våre dager må den inn i skolene, inn i samfunnslivet, i massemediaen, inn i forskningen, inn i hverdagslivet - i all enkelhet som det den er. Hovedbokstaven i vårt og ethvert alfabet, men samtidig overordnet alfabetet og alfabetene. (Den er ikke min eller noen sin oppfinnelse - som f.eks. kan taes patent på.) Den kan og må brukes på Erkjennelsens dør (Breidablikk) - som er Kristus Ordet.
          Dens tid er kommet. Å forbigå den vil være globalt katastrofalt.
          Politikk dreier seg på vesentlig vis om å overflødiggjøre politikk. Politikk vil egentlig jo si å heve og å hevde de fellesmenneskelige verdier og menneskeverdet og pakten med Gud opp ifra det politiske snikksnakk og babbel.
          Dette forutsetter at det som forløses er i pakt med urgrunnen og Ordet. At den poesi, alkjemi og harmoni som forløses er Ordet.
          For å sikkert kunne vite dette kan og bør og må Erkjennelsens nøkkel brukes - og brukes riktig og forsiktig.
          Skal f.eks. verden kunne reddes også, så er den ikke til å forbigå. Alt annet vil være som Don Quiote imot vindmøllene. Eller som å forhåne Ordets gaver til fordel for babbelet og Skjøgen!

***

--- KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - RLH, 31.07. 1997: Se f.eks. - HSB1: "Begrep og orientering", Rune L. Hansen, 1988.

-

***

29.07. 1997, Rune L. Hansen : Den seksuelle og homofile sykeligheten!

          Jeg har i forskjellige sammenhenger skrevet om denne tematikken og slikt tidligere i de siste tyve års tid. Temaet er dessverre bare blitt mere og mere aktuelt! Det herunder stående kan og bør til dels leses som noe uferdige notater, skisser og aforismer - som i større eller midre grad er sammenhengende. Stoffet her kan betraktes som noen tankekorn og refleksjoner som bør eller kan bearbeides videre. Hvilket jeg selv også på forskjellig vis vil gjøre videre.

          Seksifiseringen av samfunnet og av barndommen har gradvis men fort fremadskredet i vårt århundrede. Grenseoverskridende frihetstrang, gudløshet, materialisme og fremmedgjøring har bidratt med sitt. Det mere og mere avkledde, det mere og mere "nakne", menneske har vært i sterk fremmarsj, i den uniforme nakenhet. Samtidig som nysgjerrigheten på det seksuelle mere og mere våknet i vår del av verden. Det seksuelle ble mindre og mindre skjult i dydenes kildevann og i nattemørkets blyghet og fikk mere og mere oppmerksomhet. Samtidig var det nødvendig å bryte med tabuer, fordommer og grenseoverganger. Det gikk værre enn det burde ha gått.
          Bohemenes snakk om og krav om "fri kjærlighet" mot slutten av forrige århundrede var et plumpt forspill og et opprør. "Frihet" blir ofte for de ubetenksomme det samme som å fjerne eller overskride alle grenser. Mange har misforstått sakene dithen.
          Samfunnet og barndommen som seksifiseres har i vår tid blitt et kjempeproblem, av uhyrlige dimensjoner som ikke står tilbake for det gamle Sodoma og Gomorra. Barn og ungdom som i avsindighet og besettelse fikseres i og av det seksuelle, av underlivet og ville paniske begjær, er blitt nokså alminnelig og vanlig. Barn og ungdom - og voksne - som har "erfaring" i hopetall er ikke uvanlig. Og i all denne "erfaring" er det svært så mye tragedie, sykelighet og sykdom.
          Seksifiseringen er blitt et hverdagslig og alminnelig element også i barneskolene og i forskjellig slags "barne-tv", og aller mest i massemediaen og den kulørte presse. For ikke å snakke om mht. den så utrolig lite festlige fest-kulturen! Porno, troløshet, forfengelighet og perversiteter er blitt dagligdags og alminnelige fenomener i dette kjølvannet. All denne psyke kjærlighet og det avkledde menneske, det "nakne" menneske er blitt det sentrale fokus i mange miljøer, både mere og mindre i skjul og i åpenhet. Alt sett - alt prøvd, har også blitt manges motto. Hvor det ofte dreier seg om at nærsagt alle grenser skal være overskredet. Grenseoverskridelsenes tragedier, sykelighet og sykdommer har hatt vanskelig for å bli erkjent.
          Sexifiseringen som fortærer det sunne, tradisjonelle, menneskelige kjærlighetslivet og familielivet foruroliger mange - men som oftest ikke har våget å si noe, av frykt for å bli mobbet og uthengt som "gammeldagse". "Gammeldagse" som fra tiden før det som skjedde i film-verdenen og massemediaen særlig i 1960-årene. Trenden i skolene og massemediaen og i politikken har mye vært at her gjelder det om å "henge på - eller henge efter". Det har liksom vært en del av "fremskrittets pris" og den moderne frimodighet og frihetsrus. Og fra noen hold også bevisst og villet politikk - med visse bestemte og mere eller mindre fordekte eller åpenbare mål. - F.eks. om at mennesker er som kjøttkaker av noen dyr. Med buljongkraft nok til alt som trengs: dvs. morskap, syk festkultur og overfladiskheter. Hva som dyrkes er -
          - "Min kone gjør som hun vil. Det gjør jeg også, - og det er slik vi vil ha det."
          - "Én er ikke nok. Hvorfor én når en kan få flere." Ikke dybdene og nærhet, men overfladiskhet og avstand.
          - "Inn i "de voksnes verden"! Den eneste forskjellen fra barnets verden er seksualiteten, må du vite. Bortsett fra psykeligheten!
          - "Det er ingenting verdt å vente på! eller verdt å utsette!" - Den kortsiktige egoismens - og det snevre nuets - grådige ulvekjeft!
          Verdt å gjøre oppmerksom på og å nevne er ikke minst også attråen efter de mirakuløse store Guds uskyldskrefter som ligger i det erotiske og seksuelle.
          Og den sykelige ærgjerrigheten efter først å voldta uskylden, - for smakens skyld. Likesom for at den ikke skal være uoppnåelig!
          For mange har barndommen blitt en psyk barndom og en spissrotgang. Hvor de i ungdommen og voksenlivet mere eller mindre har fått et psykt kjærlighetsliv. Som en følge av psyke forhold i familien, i omgivelsene og i samfunnet. "Sosialdemokratenes" villede oppløsning og overtagelse av familien har f.eks. vært sterkt bidragende i så måte. Og også den ganske så bestemte underholdningsindustri og skolepolitikk de har villet. Og den fordekthet, løgnaktighet og maktarroganse de har villet. Alt dette som har forplantet og avlet mye kriminelt og grenseoverskridende i samfunnet - og også til andre land.
          - Jean Genet, Oscar Wilde, Hans Jæger, Caligula, Sodoma og Gomorra, -
          - For offeret kan det være for sent å snu, ingen vei tilbake.
          Hjemmeundervisningen til Arbeiderpartiet & kompani & medløpere har vært sterke stimulerende krefter til alt dette Sodoma og Gomorra. Motto: Kolaborasjon med Babylon er inngangsbiletten til det eneste mulige aksepterte livet! Forakt for livet og sødmen i livet stimulerer et annet slags liv!

          Homofili-filmer, som glorifiserer homofilien, overstrømmer i disse dager kulturlivet, ikke bare i Norge. Bakstreveriet er kommet dithen at det er gått mote - og liksom opposisjon! - i det. Dvs. - "fri kjærlighet" (les: grenseoverskridende "kjærlighet"), rus-seg-festkultur, horeri - pin-ups (avkle deg!) - porno - homoseksualitet - osv.
          - Finn Jarle Sæle og Kvinnefronten har en treffende spissformulering - som går ut på at pornografi er teori, mens voldtekt og misbruk er praksis.
          De fleste av de homofile vil ha flere og flere - og yngre og yngre ofre. Et norsk og internasjonalt faktum, før og nu, som sjelden nevnes. Slik er det dog. Og de har ofte og gjerne ganske så altoppslukende fokus og interesse for underliv og seksualitet. De homofile selv burde - i ærlighet - være de første til å bekjenne og innrømme dette faktum.
          Noen av de er som hønsehauker som vokter omkring skoler, barnehager, svømmehaller, idrettsklubber, pissoarer, etc. Men mange av de har andre stier, kroker og veier.
          Perversiteten går oppsøkende de veier hvor den finner hva den forventer og ønsker. Inn i skolene bl.a. De vil bli barnevernsarbeidere, ungdomsprester, speiderledere, leger, lærere, osv. De setter seg i kontakt med eller gjør seg interessante for sine målgrupper.
          Barn som fristes med penger, voksenkontakt, sukkertøy, alkohol, narkotika, den nakne sannhet om "livet" i pornoblader og pornofilmer. Lærer bl.a. hvordan de kan tjene penger og oppmerksomhet på sin kropp. På å herme pornografien og å seksifiseres. Kvinner og menn, mødre og fedre, som voldtar, lokker, misbruker, utnytter barn av begge kjønn er ikke uvanlig. Altså heller ikke i Norge nå om dagen. Heller ikke barn og ungdom som lokker og lurer andre barn og ungdommer.
          - Barn har også mindre integritet og er lettere å lokke og lure.
          Og hvor får de vel advarsler eller beskyttelse ifra? Og uten baktanker?
          - Barne- og ungdomsskolene i vårt land er blitt ynglesteder for "seksuell frigjøring", kjedsomhet, mistrivsel, ensretting, fremmedgjøring (ifra familie, søsken, generasjonene, landskap og natur, visdom, trivsel, etc.) og det som værre er. Der lærer de fort gudløshet, egoisme ("survival-of-the-fittest), uærlighet, og å miste interessen for kunnskap, lærdom og livet i virkelighetens verden. Og værstingene gjør selvfølgelig på så mange sett og vis sin innflytelse mest gjeldende - likesom i fengselsvesenet vi har. Arbeiderpartiet og mange av værstingene vil vel - hvis de må - kalle det for herding og tørrtrening, og "virkelighetens" realiteter, og "sosialisering" efter burhøns- eller produksjons-prinsippet! Osv.!

          Det bakstreverske skrittet ifra det naturlige og troskapens akt til homofili gjør veien til sodomi og "oppblåsbare Barbara" nærliggende. I eksistensialismens paniske filosofi kan det hele fort koke ned til tanken om at "et hull er et hull"! - Og mennesker til bare begjær, sug, tomhet og hull ...
          Smutthull & virkelighetsflukt ...
          - Frykten og hemmeligholdet som mobiliseres av denne sykeligheten gjør disse onde sirklene enda mere virksomme og altoppslukende.
          - Perversitetene inn i makteliten og i toppsjiktene.
          - Teatrene (& derigjennom tv, film, radio, etc.) - roller - transvesitter - foreldrene - Teatrene har i lang tid vært særlige tilholdssteder for homoseksuelle. Dette med rollespill. Og barndom - familien, oppveksten og oppdragelsen. - Og dette nå med deres maktposisjoner i tv, film, etc.!
          - "Frimureriet" i kulturlivet av homofile kretser er ærgjerrige - og redde. For avsløringer m.m.!           - Hvis vi - samfunnets trender - ville ha eller egentlig ønsker avsløringer, så er jo dette lett og greit nok å få ordnet. Og det vil skremme svært så meget uhyggelig! Mye av "problemet" er at så mange av de som har mye å være redd for er i betydningsfulle maktposisjoner (og hærjer videre).
          - Hvis jeg f.eks. - det er mange tilsvarende eksempler - forteller at det er ting og forhold som tyder på at noen av "barnevernskontorene" her til lands fordekt på landsbasis (bak sin nokså ubegrensede og hemmelige maktposisjon) driver "handel" - tyveri, smugling, kidnapping, kjøp & salg - med barn, og at dette foregår til tross for at de fleste eller mange ikke vil tro det, - Hva da? - Latter, bortforklaringer, henvisning til bortforklaringer, henvisninger til fiktiv anstendighet & redelighet ... Slikt kan man bare ikke ta på alvor! - Da må det være så mye alvor og åpenhet i det at det flommer over på alle kanter og bauger - også i Arbeiderpartiets efter hvert så mange (nesten alle!) egne, eller indirekte eller direkte kontrollerte, aviser, blader og forhandlere!
          - Det er ikke menneskenes eller barnas beste eller ve og vel de tenker på eller vil, selv om de skyndsomt sier så (med munnen), mange. Når jeg f.eks. hører Marit Nybakk & kompani i Arbeiderpartiet opportunt snakke om slikt så får jeg et uhyggelig og nifst gufs!

          - Bildenes og forbildenes innflytelse. Av viktig og vesentlig betydning.

          Jeg sier ikke at ekteskap i ung alder ikke kan være fine greier, beroende på oppdragelsen. Langt derifra er det noe annet jeg her nå snakker om! Bare for for ordens skyld å ha nevnt det.

***

SE OGSÅ :

   --- children@risk - http://www.reddbarna.no/bp/bp.html = Radd Barnas sider om barneporno og Internett, og for TIPS!

***

20.07. 1997, Rune L. Hansen : Enda mere kvalmt!

Enda mere kvalmt!

          Det reageres med indignasjon nærsagt ifra alle hold over hans kvalme over forslaget om å yte minstepensjonistene 12.000,- kr. mere pr. år.
          Gro Harlem Brundtland og mange andre tenker: At det går an å være så plump. Mannen innrømmer jo at vår politikk er å gi mest til de som har mest, og minst til de som har minst, - at vi ikke vil ha noen solidaritet. Vi vil jo bare ha solidaritet med organisert egoisme som tjener våre interesser, slik tradisjonen i Arbeiderpartiet er. Tenk om minstepensjonistene skulle få så mye at de fikk smaken på trivsel og på frihet, og frimodighet! Og om andre svake grupperinger i samfunnet skulle få lysten eller smaken på det samme! Hvordan skal vi da kunne underkue en basis i samfunnet som muliggjør vår tvangspolitikk?! Det er da ikke plass til så mange oljesjeiker i vårt land! Folk kunne komme til å bli frekke!
          Mens de fleste bestyrtet tenker: Det mannen røper overrasker oss! Han sier jo rett frem at han ikke vil ha ekte solidaritet. Det han sier tyder sjokkerende mye på det som aner oss, at Arbeiderpartiet ikke vil gi mest til de som har minst og trenger det mest. At Arbeiderpartiet ikke vil ha nestekjærlighet og medmenneskelighet, men grådighet og elendighet - og lydige undersåtter.
          I mediaen fremstår også noen forskere og andre som sier at det er ikke bare minstepensjonister i vårt land som lever nær inntil eller under "fattigdomsgrensen", - det er flere andre også, - dessuten så finns det minstepensjonister som ikke er så fattige. Dermed så legges det an til en krangel om hvem som har det værst, eller hva? Eller hvem som hyppigst tar den livsfarlige risikoen å smyge seg inn gjennom dørene til "Sosialkontorene" for å kunne bli behandlet eller mishandlet?
          Blandt størstepensjonistene sier Dagbladet på lederplass (19.07. 1997): "Vi ønsker ingen konkurranse om hvem som har det verst. Vi foretrekker i stedet saklig innsikt i omfanget av de voksende økonomiske forskjellene i landet, for å finne de beste botemidlene. De dårlige levekårene for utsatte grupper er et så alvorlig problem at enhver avsporing av debatten er uheldig. Ingen kan for alvor tro at alle pensjonister, eller alle enslige forsørgere, lider stor materiell nød." Sier altså Dagbladet. Selv er de på en måte hevet over saken. De vil ha utsortert de minstepensjonistene som har mest, - kanskje for å unngå den samme urettferdighet som gjelder hva angår "barnetrygden" som går til alle og enhver i målgruppen barn? De sier at: "Utfordringen blir å målrette tiltakene som skal redusere kløften mellom et mer velstående flertall og et fattig mindretall uten at de mest utsatte stigmatiseres. Da bør selv Arbeiderpartiet erkjenne at også minstepensjonistene må trekkes inn i velstanden. Så får vi fortsette diskusjonen om det er best å øke bostøtten eller minstepensjonen."
          Dagbladet vil kanskje ha enda mere byråkrati med søknader, papirer, kontrollordninger, osv.? For ikke å risikere at noen av minstepensjonistene får for mye, eller blir for frekke eller for rike? Dagbladets formanende pekefinger ber oss kanskje huske eller ikke glemme at vi lever i en rettferdig verden, - eller at vi iallfall bør forsøke å få til en rettferdig verden. Den ideelle kommunisme eller kommuneisme. At vi altså målrettet må likestilles også i det økonomiske. Verden er da vel så rettferdig som vi gjør den til? Hvis jeg forstår de rett? Så vi heller ikke stimulerer misunnelse. Jeg synes selv jeg nesten husker en episode fra da jeg var barn og var på besøk, med noen av mine venner, til min bestemor. Hun ville gi oss modne plommer. Da hun kom til å gi Per to plommer mere enn Pål og meg, var jeg så fornøyd og uoppdragen at jeg frydet meg stort over de plommene jeg selv fikk - uten at jeg ble den minste smule misunnelig. Det ble derimot Pål, som gjennomskuet all denne urettferdigheten og fant det utålelig!
          Da er det vel bra at vi har Dagbladet til å tenke og å reagere moralsk for oss?! Og at Arbeiderpartiet & kompani betaler deres størstepensjonist-tilværelse.
          At Dagbladet likesom Arbeiderpartiet og Høyre helst evt. vil ha en behovsprøving i form av bostøtte eller sosialhjelp etc. er da vel ganske så naturlig! Det er kanskje slik de uegoistisk vil ha det med f.eks. den offentlige pressestøtten også? At den heller bør gå til de som trenger den mest og har minst fra før av?
          Stabssjefen ved Statsministerens kontor, Britt Schultz, gikk ut i Aftenposten med svart tallmagi og sa at minstepensjonistene har fått et godt lønnsoppgjør, med 4,7 % - mens de offentlig ansatte til sammenligning har fått bare 3,7 %. Antagligvis regner hun med at de fleste minstepensjonistene har liten peiling på hva prosentregning dreier seg om. At f.eks. 1 % av 100,- kr. er 1,- kr. - mens 1 % av 1000,- kr. er 10,- kr. Men sånn er det altså egentlig. 1 % av lite er lite, 1 % av mye er mye.
          Mange synes som å ha blitt mere og mere overrasket over Arbeiderpartiets totalitære tvangspolitikk og betydelige ikke-solidaritet, som om det skulle være noe nytt. Men det er egentlig ikke særlig nytt, men strekker seg langt tilbake i tid. Arbeiderpartiet er på mange måter en blåkopi av den politikk som Høyre har stått for. Det dreier seg i sin kjerne om organisert egoisme, kamp og "survival of the fittest" (den "sterkestes" rett). Karrière i et slikt samfunn forutsetter svik og forræderi - forutsetter umoral og umenneskelighet.
          Svenske Jan Myrdal utgav iøvrig i 1975 en bok som het "Karriär". Den kom på norsk også året efter, og på bokens omslag står bl.a. disse ordene: "Topp-politikeres tanker og meninger presenteres her ukommentert, ensidig og uten motforestillinger. I det ligger satiren. Men det er en mørk satire, fordi likheten med virkeligheten er så stor. De tendenser i politikken som disse skikkelsene gjør synlige, gir et dystert bilde av maktens veier og de aller nærmeste fremtidsutsikter i et land som Sverige. Boken handler om sosialdemokratiets svik, men også om den øst-europeiske sosialismens svik, slik at øst og vest langsomt er i ferd med å smelte sammen, i samme økonomi og samme teknologi. Det er bare et tidsspørsmål når de kapitalistiske vestmaktene går over til en sosialisme av øststatsmodell, en sosialisme som er bedre egnet enn kapitalismen til å møte den vitenskapelig-tekniske revolusjon som står for døren. Særlig innsiktsgivende om det er Georgs sanksjonering av en øststatspolitikers ideer om totalitær styring - ja til og med genetisk kontroll - av fremtidens massesamfunn."
          Er det sånn at reformer som krever solidaritet og omfordeling av økonomiske midler har best gjennomslagskraft i perioder med økonomisk vekst - som i vår tid i dag, - fordi konflikter om knappe ressurser da ikke så sterkt aktiviseres? Eller er dette en psykologisk myte for å bortforklare manglende vilje til solidaritet?
          Mange har i mange år - nærsagt i det skjulte - snakket om ordninger med "garantert minste felles-inntekt", for å redusere de stadig stigende kostnadene og kontrollordningene i byråkratiet og for å befordre solidaritet og motvirke elendighet og fattigdom. I en norsk bok om dette som utkom i 1981 - "GMI - Garantert Minste-Inntekt i Norge", redigert av Else Øyen, Universitetsforlaget - ISBN 82-00-05724-0 - som nokså omfattende på akademisk vis tar for seg dette temaet, med bakgrunn i Senter for sosialpolitikk og sosialadministrasjon ved Universitetet i Bergen og Trygdeforskningsprogrammet og et seminar i 1980 m.m. - sies det det bl.a.: "Det er rimelig å anta at ideen om garantert minsteinntekt snart vil opptre med større styrke på den politiske arena i Norge."
          Når dette tvert om ikke har skjedd, så er det imidlertid ikke fordi ideen ikke er god. Men den forutsetter solidaritet og allianser til andre grupperinger og medmennesker, og særlig til de svakeste. Og dette er jo enda mere kvalmt!
          Det er som når Lundteigen i Senterpartiet sier i pakt med de mest opplyste og minst mentalt uniformerte i vårt samfunn at han nødig spiser burhøns, at burhøns er av dårlig og suspekt kvalitet og bør betales derefter. Likeså med "frittgående" høns som aldri får se dagen og natten og naturen, men som fores med tilmålte porsjoner "kraftfór" med innbakt medisinering og veksthormoner. Masseprodusenter av burhøns reagerte fort og med sterk indignasjon. Hadde han ikke fått uredd støtte ifra Senterpartiets egen Anne Enger Lahnstein så hadde han kanskje blitt mobbet fullstendig ut på sidelinjen eller noe sted. At den samme Anne Enger Lahnstein iøvrig syns hun er for kontroversiell til å bli stående som Senterpartiets statsministerkandidat finner jeg av andre grunner betenkelig. Hun som så klart og entydig sier og mener nei til EU og Schengen.
          Arbeiderpartiet & kompani vil rett og slett også ha masseproduksjon av mentalt uniformerte mennesker efter burhønsprinsippet, hvilket deres skolereformer og skolepolitikk er det beste og mest skremmende og uhyrlige eksempel på. Men deres kriminelle skolepolitikk og underholdningsindustri og tvangspolitikk iøvrig har allerede ensrettet og uniformert efter burhønsprinsippet mere enn en generasjon av vårt folk! Det er dette som egentlig er enda mere kvalmt og enda mere enn kvalmt!

***

18.07. 1997, Rune L. Hansen : Jens Bjørneboe og jeg om skole- og rettsvesenet

          Jens Bjørneboe (09.10. 1920 - 05.1976) er for de fleste uten tvil den mest betydningsfulle norske åndspersonlighet og forfatter hittil siden 2. verdenskrig. Selv om mange med svart samvittighet og suspekte ambisjoner i vårt land vil blånekte seg hen i mot graven på dette, og bare le hvis de blir spurt.
          Han hadde og han har mangt å si oss av svært så stor betydning.

          "Mitt første selvmord fant sted da jeg var 13 år", var åpningslinjene i hans uferdige selvbiografi. Dessverre fant hans siste og endelige selvmord sted en mai-dag i 1976, på Veierland i Tønsbergfjorden. På senvinteren i 1976, bare noen få måneder før han døde, ble det gjort et tv-intervju med ham, for NRK, av Haagen Ringnes, Anne Torjusson, Bjørn Aass og Svein Holt Hansen. Det ferdigredigerte tv-programmet, ca. 45 minutter, ble sendt i 1977, under tittelen "Siste møte med Jens Bjørneboe". En reprise ble sendt i 1995 (08.10.).
          Tv-programmet åpnet med bilder ifra Veierland og stemmen til intervjuer Haagen Ringnes som fortalte, at:

          "Dette er Veierland, en liten øy i Tønsbergfjorden. Her bodde han det siste året av sitt liv og her døde han en mai-dag i 1976, dikteren og stridsmannen Jens Bjørneboe.
          Han ville starte på ny her nede. Han ville brenne sine broer. Til Veierland går det forresten ingen broer. Ferje er eneste bindeledd med fastlandet. Det passet ham godt. Han ville være i fred. Han ville vekk fra biler og trafikkstøy, vekk fra aviser, telefon, radio og fjernsyn. Til dette kom at han helt siden barndommen hadde følt seg som saltvannsgutt.
          Veierland var for ham et paradisisk sanatorium med luft, vind, saltvann og ekte fet kumelk.
          Vi kom dit en dag på senvinteren 1976 ..."

          Det kanskje mest interessante med intervjuet med ham som fulgte, er der hvor han særlig snakket om norske forhold. Og da er det særlig skolevesenet og rettsvesenet han snakker om og som opptar ham sterkt, som det også gjorde det i hans bøker, essays og artikler.

          Det er ikke mere enn et par års tid siden det ble utgitt en praktutgave av Jens Bjørneboe sine "Samlede verker" her til lands, - for fiskulturen, våre offentlige Folkebiblioteker og enhver som har råd til verket. Pyntelige og innholdsrike saker! Dog er bl.a. alt det på mange måter kanskje mest aktuelle i hans forfatterskap skrellet bort ifra disse "Samlede verker", - som altså ikke er så særlig komplette eller samlede likevel. Det er noen som helst vil ha det slik, - hva enten det gjelder en Bjørnstjerne Bjørnson eller en Jens Bjørneboe, eller annet med sprengkraft!

          La det bare være nevnt her. Han snakket som sagt ofte og mye særlig om vårt lands skolevesen og rettsvesen. Som noe særdeles vesentlig. Hva han hadde å si angående disse veseners makt og maktmisbruk var det mange innenfor disse vesener som ikke likte særlig å høre. Og i og med at disse vesener på så vesentlig vis har stor makt, er det mange mennesker som nødig har våget å engasjere seg særlig dypt eller helhjertet i deres anliggender, i diverse slags frykt. En kan bli brydd eller forlegen bare ved tanken på slikt!

          For alt jeg eller du vet så var kanskje endog hans siste selvmord en arrangert sak! Hverken jeg eller du har kanskje forutsetninger for å si at det forholdt seg slik eller slik.
          Paranoid, eller over-mistenksom, jeg? Nei, absolutt ikke. Men det er faktisk uansett lite i veien for at det kunne eller kan ha vært en arrangert sak. Jeg sier det hverken for å gjøre meg interessant eller for å bli beskyldt for å ha sagt det ene eller det annet.

          Det er i våre dager fra flere forskjellige hold ikke uvanlig å høre rop og nødrop efter mere politi og mere bevilgninger til politiet, for å redusere hverdagskriminaliteten og den generelle kriminaliteten. Ikke så underlig. De fleste av oss vil - iallfall egentlig og hvis vi bare våger - ha trygghet, rettferdighet, solidaritet, ærlighet og trivsel, sannhet, lov og rett. Men så var det dette med politikerne og autoritetene da, - som kanskje ikke vil helt det samme? Eller som ikke får det til slik? Og mange av oss vil heller ikke ha mere politi eller bevilgninger til politiet!

         At Justisia er en gudinne som har og skal ha bind for sine øyne, betyr ikke at hun er blind - men at hun ser dypere og videre. Likhet for loven er hva det rett ut sagt betyr.

          Mange av de som ikke vil ha mere eller for mye politi tenker kanskje - fordi de selv er skurker - at dermed vil det kanskje fort kunne bli for vanskelig å være skurk! Eller - og dette er det mest interessante - de tenker eller tror eller vet kanskje at det i så fall vil være eller bli skurkene som kontrollerer og dirigerer dette politiet. Og at det dermed sånn sett bare med mere politi og desslike isteden da blir flere skurker og mere makt til skurkene! Det kan være temmelig mye av erfarings og kunnskaps viten og realisme i en slik holdning! Hvis det sitter skurker og uhyrer i Forvaltningen og i rettsvesenet - og det gjør det jo, selv om det blånektes på dette i hytt og pine! - hvorfor da gjøre det lettere for disse skurkene?! Og hvis mange av disse skurkene faktisk og i praksis er hevet over lov og rett - og det er de jo, selv om det også blånektes på dette i hytt og pine! - hva da?!
          Og hvis en for å gjøre karriére eller for å kunne livnære seg i dette vårt samfunn bør eller må gjøre seg til skurk for i det heletatt å få innpass i anstendighets normer - hva da?! For slik har det jo på så forskjellig vis vært og kanskje stadig mere og mere blitt! Og hvis en kvier seg for å gjøre innsigelser, opposisjon eller avsløringer - fordi en skjønner og forstår at slikt vil straffe seg, - hva da?! Og hvis og når en vet det, men ikke er den rette til å gjøre noe med det eller vet noen som makter å gjøre noe med det - hva da?! Eller hvis en nu tilfeldigvis er så troskyldig eller glemsk eller naiv at en tross alt eller på grunn av sin troskyldighet faktisk har og ønsker å fortsette med å ha tillit til Forvaltningen eller iøvrig fra Oven, - hva da da?!

          Hva hjelper det med mye politi hvis det sitter skurker i Forvaltningen og i rettsvesenet? Da lever borgerne på kanten og i utrygghet! Da er de onde sirklene mektige, og da yrer de fort og lett. Slikt vil være som en ond stimulerende sirkel også for hverdagskriminaliteten. Særlig når og hvis de egentligste skurkene på noe vis er hevet over lov og rett - eller kan gjemme seg bort i hemmelighetskremmeri, ansvarsforvirring, tolkningsrett og bortforklaringer. Gir vi noen makt til å sette oss selv i avmakt, da dømmer vi oss selv til tapere i forhold til lov og rett. Hvis politikk eller likegyldighet får "rettferdiggjøre" urettferdighet, da dømmer vi oss selv til kriminalitet.

          Den som sover i sin ærlighet glemmer sin kjærlighet og dreper sin hærlighet.
 
          Er det vel faktisk som Arnulf Øverland sier, om at: "Bøi dig ikke for makt: Du bringer den seier! Da vil de mange ofre den alt de eier, og legioner vil trampe på alle veier."

          Det mest interessante ved intervjuet med Jens Bjørneboe var følgende samtale:
 
          HR: - Du skulle jo vekke ballade med nokså mange av bøkene dine etter hvert, og jeg tenker særlig på boken "Jonas", hvor din avsky for autoritet og maktmisbruk fikk et enda nærere innhold, tror jeg, for mange mennesker, enn den første boken fikk ...
          JB: - Ja, det ble jo et forfærdelig rabalder da boken kom ut. I dag er den jo - nu fikk jeg enda en beskjed, om ikke et nytt opplag, men enda en ny utgave. Jeg orker snart ikke høre ordet "Jonas" mer, i det heletatt. Nå er den vel trykket i ja, vel snart 1/4 million eksemplarer. Og hvis man regner at hvert eksemplar leses av 3 mennesker, det er vel omtrent det man regner med bøker, så er den altså lest av nærmere en million mennesker.
          HR: - Og for de som ikke har lest "Jonas" så kan jeg vel bare minne om at den handler om en ordblind liten skolegutt som blir omtrent kvernet i filler av den offentlige skolen ...
          JB: - Ja, altså for det første. Hvis jeg hadde skrevet "Jonas" i dag, så hadde jeg skrevet den mye mere hårdhendt. Langt brutalere enn den utgaven som foreligger! Fordi jeg kjenner lærerstanden bedre nu og vet at det er visse yrker som suger bestemte personlighetstyper til seg. I det militære, i kirken, i skolevesenet, ikke minst. Altså nettopp de mennesker som aldri burde ha med barn å gjøre, de har en fantastisk lyst til å bli lærere. Fordi de selv har oppdaget at de er svake personligheter og kommer til kort overfor andre voksne, - så har de barn under seg - og da kommer de til sin rett. Det er den moderne lærertype i dag. Så hvis jeg skulle skrive "Jonas" om igjen så ville den blitt to ganger så hårdhendt som den første utgaven. Og jeg vet hva jeg snakker om altså når jeg snakker om norsk skolevesen.
          HR: - Jo, men endel av oss har vel kanskje også truffet nokså mange skikkelige gode lærere i den offentlige skolen ...
          JB: - Ja, altså, jeg mener, også innen politietaten og fengselsetaten finner du førsteklasses fine mennesker. Og det finnes jo også alminnelig utdannede seminarister som fortsetter som autodidakter, og til slutt i en moden alder faktisk blir meget kunnskapsrike menn og meget gode lærere. Det er ikke eksamener jeg legger vekt på. Når vi ansatte noen ved Steiner-skolen, så spurte vi jo aldri om noen eksamener. Vi spurte: Kan du snekre? Er du glad i barn? Og så fikk vi se hvordan det gikk. I dag spør man jo etter dette eksamenspapiret. Hva betyr det?
          HR: - Jo, men hvis jeg får lov å fullende en setning, så syns jeg nok at man treffer på lovlig mange skurker og dåsemikler blandt de lærerne du skildrer i "Jonas". Syns du ikke selv at du har kjørt kontrastene for hardt frem?
          JB: - Nei, jeg sa jo nettopp at hvis jeg skulle gjøre det om igjen så ville jeg gjøre det hårdere.
          HR: - Hmm. Nå blir jo Jonas da heldigvis hjulpet. Han kommer til en skole som vi skjønner må være Steiner-skolen, hvor han møter forståelse og innsikt ...
          JB: - Ja, det har en likhet med Steiner-skolen, men det er ikke Steiner-skolen. Blandt annet kan man kjenne alle Steiner-skole-lærere på at de aldri rører alkohol. Så å si aldri i hvertfall. Kanskje ved et lite selskap et halvt glass ...
          HR: - Bokens hovedperson ...
          JB: - Bokens hovedperson, han rører det i meget høy grad. Så altså, det jeg prøvde å skildre har selvfølgelig en rekke trekk ifra Steiner-skolen, i det pedagogiske og i det didaktiske, altså det lærer-tekniske opplegg. Men ... Blandt annet det at vi ikke prøver å lære 2.-klassinger ting som de med letthet vil lære når de er 3.-klassinger. For eksempel. Vi lar dem være barn så lenge som mulig. Det tror jeg ethvert menneske ... Altså, vi så for eksempel aldri noen kontrast til O. Neil-skolen (?) eller noe sånt. Det er en masse mennesker som prøver å lage et menneskelig skolesystem i dag. Men så kommer alle de små grå mennene med papirene inn i bildene og ødelegger alt for andre. De blir da overlærere. Til slutt. En del av dem. De har aldri kommet for sent til jobben.
          HR: - Nei, nå er ikke det å komme for sent på jobben en kvalifikasjon i og for seg, synes du det?
          JB: - Ja altså til det som vi idag kaller for ungdomsskolen finns det jo ingen kvalifikasjoner, blandt lærerne.
          HR: - Den neste boken din satte om mulig sinnene enda sterkere i kok. Jeg sikter da til den boken du kalte "Under en hårdere himmel". Der tok du opp landssvikoppgjøret. Og - som du da reagerte imot ganske kraftig på vesentlige punkter.
          JB: - Ja det skyldes at jeg kom i berøring med rettsvesenet første gang da jeg var 17 år gammel, og fikk en ganske lang dom, som - for en historie som i dag ville ha passert bare hvitsj, sånn. Men på den måten lærte jeg det jo å kjenne litt, men jeg jo regnet jo med at delvis var dette min egen skyld. Så opplevet jeg det såkalte rettsvesenet under krigen. Jeg oppdaget at tortur, mishandling, vilkårlig dom, og pressen - at pressen bare refererte aktor, det var ikke et tysk nazistisk fenomen. Men det var også blitt et norsk fenomen.
          HR: - Tortur og mishandling i etterkrigsoppgjøret mener du?
          JB: - Ja det skal jeg dokumentere deg til de grader hvis du ønsker. De gamle menn ...
          HR: - Ja, du beskriver det i boken.
          JB: - Jada, jada. Det førte jo til at jeg fikk jo så mange truende - og på det tidspunkt satt pistolene ganske løst i lommen - og efter en la oss si en 12-14 brev om fysiske trusler, og telefoner, så tok jeg bilen og kjørte til utlandet. Da var jeg allerede sluttet på skolen. Og ble borte lenge.
          HR: - Hmm. Men det at du fikk trusler er jo ikke noe bevis i og for seg for at dine påstander i boken var riktige?
          JB: - Det kan ikke jeg dokumentere nu.
          HR: - Nei. Men du sa at du kunne dokumentere ...
          JB: - De er riktige.
          HR: - Ja vel.
          JB: - Jeg har aldri ... Herregud, jeg er aldri dømt for en injurie. Efter alt jeg har skrevet. Jeg har aldri skrevet noe som har vært ukorrekt. Et par ganger har jeg gjort det ene blums - det kan hvem som helst gjøre, og da har jeg dementert det efterpå, og sagt at det var en feilberegning, eller noe sånt ... Det kan man gjøre. Men altså i seriøse ting har jeg aldri vært tatt for unøyaktigheter.
          HR: - Du ble iallfall ikke spesielt gode venner med vårt rettsapparat efter den boken, - og det ble heller ikke siste gangen du tok et oppgjør med rettsvesen og fengselssystemet. Du skrev en bok som du kalte "Den onde hyrde" - og denne gangen reagerte du over behandlingen av unge lovovertredere.
          JB: - Ja, det skyldtes at jeg så for første gang at man hadde under det tyske regime et rettsvesen som ikke var menneskelig. Men hadde efter krigen et rettsvesen som ikke var menneskelig. Jeg trodde begge deler skyldtes akutte omstendigheter. Så fikk jeg oppleve det på nært hold når krigen liksom var kommet i skyggen. Og så så jeg at - Herregud! - det er jo sånn det er! De tyske sadistene er ikke mere å bebreide enn de norske - enn en del. Og jeg vil gjenta hva jeg sa: At det finns meget bra folk innen fengselsvesenet, og det finns veldig fine mennesker innen politiet. Det har jeg truffet. Men, - de som dominerer tilhører ikke den typen. Altså; sadistene, mishandling, råskap, rettsløshet - er ikke noe som er spesifikt hverken for nazismen eller for det norske rettssvikoppgjør. Det er en pågående kronisk affære. Du vet da hva som foregår i amerikansk politi?!
          HR: - Ja, men nå er det norsk politi vi snakket om.
          JB: - Ja. Men det er sånn over alt. Jeg har selv fått juling av det italienske politi. De sparket ut 4 tenner på meg. Ved at jeg tilfeldigvis kom i nærheten av en menneskemasse - og så kom en av disse idiotene og skulle liksom ta meg i armen, og det er en av de tingene jeg ikke liker.
          HR: - Nei. Men de bøkene vi snakket om nå og de artiklene du skrev var rettet imot det norske systemet.
          JB: - Ja. Siden har jeg jo lært mer. Nemlig at de andre systemene er ikke bedre.
          HR: - Har det hjulpet, det du skrev - syns du?
          JB: - Nei.
          (...)
          JB: - De pene, bra menneskene bygde fengsler og konsentrasjonsleirer. Altså, det er den ene siden. På den annen side så kan man si at de pene, bra menneskene, det var de som var de virkelige psykopatene.
          HR: - Hmm.
          JB: - Og de skapte den kulturparodien vi har i dag.
          HR: - Ja, har du jo sagt et annet sted da, at den eneste røde tråden gjennom alle dine bøker, det er angrepet på det autoritære system og på den autoritære lydige vanetenkning.
          JB: - Ja. Men jeg mener, viktigere enn angrepet på det, er vel egentlig forsvaret for den enkelte. Men det går hånd i hånd. Det har vist seg i praksis, at som privatperson og i enkelttilfeller kan man av og til oppnå noe, men ikke meget. Det som må taes med roten og hvor vinduene totalt må slåes ut, det er hele systemet. Altså, vi må, for å si det helt enkelt: Gunnar Heiberg sa at vi må ta makten ifra politikerne, og jeg vil si må ha juristene ut av rettsvesenet. Få inn kloke, alminnelige mennesker i steden.
          (...)
          HR: - Hvordan vil du da - hvis du ser på din livsanskuelse i politisk sammenheng - hvordan vil du da definere ditt politiske livssyn?
          JB: - Ja, jeg føler det selv som om jeg står veldig langt til venstre for alt som eksisterer av politiske organisasjoner. Anarkist er blitt brukt som skjellsord fra alle kanter i så mange år, at ingen aner lenger hva anarkismens idé består i. Man har et annet uttrykk for det, som heter: Frihetlig sosialisme. Det kunne man godt overgå til å bruke i dag. Altså en avsentralisering av økonomisk og politisk makt. Og forøvrig en velbegrunnet tillit til alminnelige fornuftige menneskers evne til å ta vare på seg og på naturen og på mennesker.
          (...)

          Sa bl.a. altså Jens Bjørneboe.

***

13.07. 1997, Rune L. Hansen : Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet

En replikk til «Uakseptabelt om kristendomsfaget» (usignert) i Alternativt Nettverk / Nettverks-Nytt nr. 4, 1997.

          Det er ikke det minste utrolig at Stortinget med Marit Nybakk & kompani i Arbeiderpartiet i spissen har vedtatt et kristensomsfag for grunnskolen som vil være fullstendig uakseptabelt for store deler av befolkningen. Dette var tvert om veldig forutsigbart. Når Arbeiderpartiet gjør seg til yppersteprester og forvaltere av Den norske kirke og kristenheten i vårt land, og til mor og far for befolkningen i det heletatt, - slik de forlengst har gjort, - så blir resultatene derefter. Arbeiderpartiet med sin fascist-marxistiske orientering går så langt som de makter og våger å gå, og det har de nå også gjort.

          Arbeiderpartiet har i likhet med skribenten i Alternativt Nettverks Nettverk-Nytt store problemer med å akseptere og å innse at vårt land er et kristnet land, med en kristen nasjonal grunnlov såvel som grunnskolelov og statskirke. På lovstridig vis som forbrytere - seg selv lik - ønsker Arbeiderpartiet å forbigå dette faktum og å forføre og tvinge befolkningen.

          De hærjinger de har bedrevet i vårt samfunn de siste mange tiår har kreert svært så mye tvang, underkuelse, urettferdighet og fordummelse.

          Det er iøvrig ingen konflikt mellom Arbeiderpartiets enhetsskole med masseproduksjon av mentalt uniformerte mennesker og et fra alle tradisjonelle verdier løsrevet livssynsplurealistisk samfunn. «Glem, forvirr, lyv, tving, splitt - og hersk!» sier den totalitære. Det gjelder om å oppløse og å overfladiskgjøre verdier, og om å besette og å beherske de.

          Det er interessant å se hvordan skribenten i Nettverks-Nytt, som så forfærdelig mange andre, ufrivillig og nærsagt maktesløst motstrebende ytrer seg som et offer for Arbeiderpartiets hærjinger!
          Han nærsagt motstrebende og ubevisst kryper for «politikerne» (les: Arbeiderpartiet) fra Oven (med Janteloven)!

          Eksempelvis dette med «fritaksrett» og livssyn i den offentlige, obligatoriske grunnskolen. I stedet for å kunne erkjenne eller gjennomskue at «politikerne» mht. dette forholder seg kriminelle til lovverket (også internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene), så forklarer han at han akter å forholde seg nokså lydig og underdanig i forhold til skurkene. Fordi skurkene ikke greide å være skurkaktige nok?!

          Det nye kristendomsfaget er likså uegnet og destruktivt for kristne som for andre. Å fremstille det som om «den fundamentalistiske avisen Dagen» skulle tro eller mene eller har sagt noe annet, er fundamentalt feil og babbel av type Arbeiderpartiet. Ikke overraskende eller nytt med slik skittkasting eller vanemessig iver efter å misforstå i et samfunn som vårt hvor Arbeiderpartiet bortimot (men ikke helt) totalitært har kontrollen med kulturlivet - og det meste av alt annet.

          Skribenten (som er uten navn) skriver at: «Mens de fleste ikke-kristne hittil har valgt den vanlige skolen, men med alternativ livssynsundervisning, er dette ikke lenger mulig. Med sitt vedtak har dermed Arbeiderpartiet kanskje gitt enhetsskolen det endelige dødsstøtet.»

          Om Arbeiderpartiet & co. gjennomfører sitt kriminelle forsett, så vil ganske riktig - ut fra en menneskefiendtlig kolaborerende synsvinkel - dette ikke lenger være mulig. Dog vil det likevel fortsatt være Arbeiderpartiet sin skole og sin «livssynsundervisning» og sin «kristendom» der, - uegnet og helsefarlig for de fleste, for kristne såvel som ikke-kristne. Ikke bare i dette ene faget, men i sin helhet.

          Likevel vil jeg berømme skribenten for selvopprettholdelsesdriften når han med rette, og i pakt med det faktiske og reelle lovverket, sier: Det er skadelig å få pådyttet en virkelighetsbeskrivelse og et livssyn som overhodet ikke harmonerer med familiens egen bakgrunn. Å lære om andres livssyn er et ubetinget gode, men å bli påtvunget en uønsket identitet og et uønsket livssyn er overgrep.»

          Men samtidig bør det også sies, - at å være hensynsfull overfor andre - ikke-kristne eller andre religioner og livssyn - på en (evt. nasjonal) selvutslettende eller selvoppløsende måte, også vil være og er som å kaste barnet ut med badevannet. Det er rett og slett feil retning å gå. Det er livssynspluralisme som heller ikke er mulig, men som er typisk for Arbeiderpartiet. Alt skal likestilles - og fjernes.

          Likestilles og fjernes, til fordel for den Sannheten som er Kristus, Moses, Muhammed, Buddha og Brahma i Arbeiderpartiet. Hvor slike figurer iøvrig ikke har livsrett (- annet enn til nøds som harmløse eventyrfigurer eller som frimerker i frimerkesamlingen). Sånn sett er de som ulven forkledd som bestemor Helena Petrovna Blavatsky med sin Teosofi og sitt teselskap for metamorfosen av industri-arbeiderklassen! (Kall den for all del gjerne «postmoderne» eller «materialistisk»!) Frådende i forkledning med sin organiserte egoisme og med Janteloven og sine glupske begjær! Gud og Fanden selv skal likestilles. Dvs. fjernes.

          Veien å gå er utspekulert fandenivoldsk. Blinde og forrædere skal lede blinde og forrædere! Om så Arbeiderpartiets holdninger seksifiserer samfunnet og barndommen ytterligere mere i avgrunnen og det perverse vil de knapt kunne se forskjell på mann og kvinne, barn og voksen, liv og død, Gud og Fanden, Moder jord og Skjøgen, bråk og harmoni, dyr og menneske, frihet og ansvar, osv., annet enn for syns skyld og i babbel! Kortsiktig begjær og vellyst og forvirring, er som så ofte før, tidens - modernitetens - svartmagi!

          Vårt samfunn er blitt så besatt av Skjøgen Babylon eller Babylon system A/S, og så mentalt uniformert og ensrettet og tvangsrettet, at det mest sannsynlige vel er at dette i løpet av det nærmeste vel blir vår alles undergang og den globale jordiske virkelighets ødeleggelse. Sterkt i regi av Arbeiderpartiet! Sånn sett står de i front med Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske Arbeiderparti med glitrende "betagende" stråleglans.

          Vi kan fortsatt forsøke å sette vår lit til det liv og den lek og det arbeide og den flid som muliggjør mirakler, - men ikke til fanskap eller skole i regi av Arbeiderpartiet. Privatskoler og hjemmeundervisning er naturlig nok noe Arbeiderpartiet frenetisk forsøker - og det endog svært så ivrig! - å fjerne. Skal vi gjøre oss håp om et samfunn som snur og vender på tingene i riktig retning og på rette måter så må vi i det minste få Arbeiderpartiet og deres holdninger langt bort fra det politiske liv og den politiske innflytelse og (ikke minst) fra den offentlige grunnskolen.

          Privatskoler og hjemmeundervisning er sånn sett en helt og holdent nødvendig vei å gå, som er uunngåelig - og ikke til å forbigå.
          Får ikke barna forløse sin uskyld og sitt indre liv så degenerer vi uansett fort!

***

--- KOMMENTARER ETC. TIL ELLER VEDR. DETTE OVERSTÅENDE :

- 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.
* På trykk i Dagen 26.07. 1997. Om foreldreretten, etc.

---

***

INDEX - HUNs notater på Internett / DENNE SIDE :
FRA OG MED 01. JULI 1997 - STIGENDE TIL SISTE PÅ DENNE SIDE : <<< FORRIGE / NESTE NOTAT-SIDE >>>

---

* Skrive notat /

--- PS: Trykk her for opplysning om andre måter å oversende på.

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww

-