Rune L. Hansen / dagboksnotater : Moderne sadisme - Db199505.htm
--- Moderne sadisme - Dagboksnotater fra Midt-Norge ...
Av Rune L. Hansen
DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15
- 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 -
30 - 31 <
1995 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
1996 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
---
10.05.1995, onsdag - Skaun, Poesihaugen, kl. 07.15:
Det sner ute! Som i forrige uke. Jeg skal gå og legge meg nu. Har jobbet strevsomt i hele natt siden i går. * Jeg har sovet. Klokken er nu 11.45. Det sner fortsatt og mere ute! *
17.05.1995, onsdag - Poesihaugen, SKAUN:
Det snedde ganske mye her igår og forgårs, de siste dagene ... frem til nu. Men idag er det enda - kl. 8.30 - solig og fint vær, mye bedre i været. Grunnlovsdagen, i våre hjerter. Den norske grunnlovsdagen nu siden 1814. En slik grunnlovsdag er det svært så meget på sin plass å ha en gang årlig. Hvis den ikke overfladiskgjøres. En slik dag er ikke først og fremst en fest-dag, men en grunnlovs-dag. Og dreier seg om riktig så dype, vesentlige og betydningsfulle forhold! Milepælene til dette denne vår hedre-dag - går like tilbake til Moses og vår kristendoms og våre kulturers røtter! Og har dype ur-sammenhenger for alle våre samfunn og kulturer, - som dreier seg om særdeles vesentlige forhold! Kjære medborgere! (sier jeg her nu i mine dagboksnotater:) Det er 11 år siden jeg skrev min første 17. mai-tale, i 1984, i en folder som ble utdelt til og blandt Trondhjems befolkning i mai 1984, i et svært så begrenset omfang. Jeg tok feil eller overdrev den gangen, mht. ett forhold som jeg siden har fått undersøkt og erkjent mye bedre. Jeg skrev den gangen om Grunnloven, at "forandringer og tidens tann har tæret på den og gjort den nokså likegyldig. Som utgangspunkt var den i sin tid velment." Det dreier seg om formuleringen: - "forandringer og tidens tann har tæret på den og gjort den nokså likegyldig." Grunnloven i våre hjerter, og også i våre saksdokumenter og i vår samfunnsdokumentasjon, og i vår virkelighet, er intakt og tilstedeværende, - men også dens villveier. Og det var der i dette anliggende jeg den gangen tok feil eller var blendet. Forhastede slutninger jeg trakk. Slike forhastede slutninger eller ubesindigheter er altfor alminnelige og utbredte, og representerer fordommer som tilslører og forstyrrer, - og som kanskje ender opp i Jante-lov, inkvisisjon, borgerkrig og det som værre er! Den gangen skrev jeg også følgende: "Talløs som Egypts ormer er den svarte fordomshær ved tempelets porter," sier H. Wergeland - og er det liv laget i kongeriket Norge så gjør vi ikke vårt kjære landskap til "fordoms tåkeleire"; men er med i endringene for et menneske- og naturvennlig Norge, et bedre Norge! Som den stormfulle inderlighet Wergeland sa det: EDELSINNETS TANKERS FLOD / DET ER HIMMELSK ADELSBLOD. / LØGNEN KUN SEKUNDER VINNER. / INTET SANNHETSORD FORSVINNER. Noen i vårt land - og det er mange det i Herrens år 1984 - må ta til alvor! Alvoret er å finne hvor virkelighetsnærheten, hvor lidelsen og lengselen er ..." Og jeg skrev i den samme folderen: "På samme måte som vi har 1. mai til minne om Haymarket-affæren og anarkistenes´ godhets kamp, så har vi takket være Henrik Wergeland (1808-1845) og hans ivrige oppriktighet 17. mai til erindring om vår grunnlov! Den var jo også dengang ment som et pent stykke arbeide; vesentlig litteratur for vårt samfunn, og et særlig dokument - (...) 17. mai må derfor bli en dag hvor vi søker og finner frem til grunnvollene og realiserer vår tids selvfølgelige perspektiver: en kultur i pakt med naturen og naturlovene, med Moder jord og vår Fader. Bort med politikken og frem for visdommen! Et samfunn uten visdom undergraver seg selv. Kultur, sann kultur, er næring. Babylon er tæring." Grunnloven kontra fordommer og Jante-lov. Tematikken maner til så mangt! Og særdeles ikke til bortforklaringer, tåkeprat, babbel, overfladiskhet, etc. Heller ikke til panisk fest-rus, hva enten den er med glorete farver, klisjklæsj-sukkertøy, circus, "avgudsbilder" eller med annet! 17. mai-dagen er en fin og edel dag, som andre land og kulturer også gjerne har - på sine dager. Denne morgen her nu i 1995 i Skaun i Midt-Norge sitter jeg her og betenker litt av hvert. Og det er stille og tomt for mennesker borte ved den kommunale grunnskolen i nabolaget, naturlig nok- ikke som i fjor, og heller ikke som i fjor i været og landskapet. Isbjørnen holder på å riste av seg vinteren her nu, og den våkner og den går sin vei. Tilsynelatende. Barna her hjemme har tegnet seg norske flagg de har klippet til og hengt på jakkene sine, - og et til og på Tiger-pusen også ... De koser seg og vi tar det med ro. Jeg hadde håpet at denne dagen skulle bli noenlunde rolig. Bare Trude her bråker som vanlig i sin elendighet. Men det er en annen historie. Om forholdet i ekteskapet og mellom mann og kvinne i vår tid. Og dagen er enda ikke omme heller. *
25.05.1995, torsdag Kristi himmelfartsdag - POESIHAUGEN, SKAUN:
Sjokkskadet i tre dager. Nu først klarer jeg igjen å holde pennen i hånden, efter dolkestikket i ryggen i Adresseavisen mandag 22. mai. Trude og ungene ble straks mandag formiddag evakuert til et anonymt sted. Vi ble forfærdet og har kanskje aldri sett maken til rystende simpel og kriminell journalistikk. Kanskje vel værre enn den "Sør-Trønderen" hadde på lederplass omkring samme tidspunkt i fjor! En fulltreffer ifra administrasjonen i Skaun kommune, som har fattet et hemmelig vedtak om å utradere hjemmeundervisningsfamilien, koste hva det nærsagt koste vil. * Jeg sendte ut overstående linjer til ca. femten dagsaviser, etc. pr telefax nu i sted, klokken er nu ca. 14.30. * Det er ikke stille før denne stormen nei! Tvert om. * Avtalte (da han telefonerte forrige uke) med distriktsveterinæren at han skulle komme hit på besøk i morgen for å se hvordan jeg gjør det med komposteringen av den døde grisepurken, som jeg la i komposten sist søndag nu da Torbjørn og Magnus var her. En lensmann ifra Skaun kom hit i går med noe papirgreie han avleverte og jeg kvitterte for. Det var idet Kolbjørn, som forer dyrene her nu siden tirsdagen, - idet Kolbjørn dro herfra. * Tre besøkende ankom her i dag, kikket på grisene og pratet litt. Virket som de ble forbannet på avisen eller kommuneadministrasjonen da de så at grisene hadde det bra og var i fin form, og ikke som beskrevet i Adresseavisen. * Jeg har telefonert med Estland idag, to forskjellige steder. For å undersøke trykkemulighetene der, efter først å ha snakket med Inna Kuldvere. Stein som satte meg på den tanken i en givende tlf-samtale idag. En så åpenbart god idé å se seg om efter slike muligheter i de baltiske landene nu, eller også andre steder. (Polen, Portugal, etc. ...) Der blir de antaglig også fort grepet av idéen med HUN og hjemmeundervisningen, - i de baltiske landene. * Skaun kommuneadministrasjon, distriktsveterinæren eller den såkalte "dyrevernsnemda i Skaun", noen av disse eller andre vil antaglig forsøke å spolere grisehandel i morgen, og at andre kan se at det ikke feiler dyrene noe som helst. Hvis de fortsetter med å oppføre seg som de har gjort. Lensmann A. Forslund tror jeg vil forsøke å bortforklare saken mot vår familie som helhet og det hele alt fra ende til annen som en hel mengde med "saksbehandlingsfeil", hvis han føler han blir nødt til å unnskylde seg på egne vegne eller på vegne av kommuneadministrasjonen, - at det er det han legger opp til og føler seg trygg på å ha i bakgrunnen som gjemmested. Han virker som å være særdeles slu og fordekt løgnaktig rett og slett. (Men det er mulig jeg tar feil; og dette er bare en spekulerende antagelse vedrørende ham og de inntrykk jeg mottar.) * Trudes onkel og mor telefonerte også idag, og fikk beskjed om at Trude og ungene er og har vært evakuert siden mandag formiddag, til et anonymt sted hvor de har det bra. Jeg snakket også med Ø. Emmanuelsen i dag, som jeg skal besøke i Dalsbygda efter at grisegreiene med handelen blir avsluttet i morgen. Og med Per Hermstad som telefonerte. * Ø. Emmanuelsen snakket lenge med Christian W. Beck i tlf. igårkveld. Og jeg med de begge tidligere på dagen og kvelden i går. Torbjørn tlf. og igår, og var noe underlig å snakke med. * En liten oppsummering av noen punkter eller stikkord fra ca. den siste ukens hendelser nu:
Lørdag eftermiddag (20. mai) var det vel det to fra Adresseavisen ankom uanmeldt og spurte om jeg ville fortelle noe om hva som skjedde. Det gjorde jeg, men ingenting av det kom i avisen på mandagen, bare forskrudde løgner, vridninger og løgn, og forklaringer og begreper ifra rådmann Knut Nygård og sosialsjef Tove Egge. Hele "reportasjen" er stappfull av løgn, rett og slett, og løgner og vridninger tydelig ifra Knut Nygård og Tove Egge. Så som "hobbyfilosofen" kanskje? (Eller var den deres eget oppgulp?) Og de spurte også om jeg ville vise de grisene, hvilket jeg sa jeg kunne gjøre. Da jeg så snudde meg for å vise de veien inn til fjøsen fikk jeg dolkestikket i ryggen som jeg da enda ikke merket noe til. Jeg merket i det heletatt ikke at de fotograferte, annet enn at fotografen fotograferte grisene fra takluken da jeg lot de se hvordan grisene hadde det og han spurte om å få fotografere de. Da de dro herfra syntes jeg det så ut som at den ene av de skulle til å ta frem noe ifra jakken (som kunne ha vært et kamera), men som ble skjult da jeg snudde meg for å si adjø og se at de gikk. Jeg visste ikke da at de var durkdrevne svindlere i faget.
Onsdag 17. mai , grunnlovs-dagen, var det ingen feiringer ved Jåren-Råbygda skole her i nærheten, som det pleier være - med 100-200 biler parkert bortefter veien og med mye musikk i atmosfæren omkring Laugen til glede for de fleste voksne og barn. Ikke noe av dette i år, alt avlyst ... hvilket vel ikke kan tolkes stort annerledes enn at det er noe slags element av samvittighet eller skamfølelse tilstede der på et eller annet forunderlig slags vis? Kanskje?
Mandag tidlig på morgenen 22. mai ringte det to eller tre telefoner hit, som bare ble lagt på rett og slett. Jeg fattet mistanke eller bange anelser (som jeg hadde snakket med Christian W. Beck om dagen før ...) og jeg ringte mine foreldre som hadde Adresseavisen og gjengav noe av innholdet for meg, og jeg så straks dimensjonene av det og skjønte hva det dreide seg om. På vei herfra straks efterpå for å evakuere familien kjøpte jeg avisen og fikk det hele bekreftet. Vi ble mildt sagt rystet! Tirsdag skjedde også svært så mye. Bl.a. telefonerte lensmann Arve Forslund hit og snakket litt med meg, og fikk av meg fortalt at det som står i Adresseavisen, ikke noe av det ca. er fra meg, at de har det fra rådmann og sosialsjef. Onsdag skjedde også svært så mye. *
26.05.1995, natt til fredag 26. mai 1995, Poesihaugen:
Klokken er 04.00 og solppgang i nordøst, - solen stråler og luner alt over horisonten. * Og her er jeg igjen, ved omkring midnatt. Jeg var hos Tor S. og Torbjørn en tur. Megetsigende besøk. * Mamma telefonerte isted. Pratet noen ord med henne. Joda, det er forunderlig alt som skjer nu ser det klart nok ut til. Det som står i Adresseavisen er ikke sant noe av det omtrent, og ikke har jeg sagt det eller har de det fra meg heller. Da de ankom her og presenterte seg spurte de om jeg ville si noe til det som skjedde, men ikke noe som helst av det er kommet på trykk. Men noe fra en annen kant. Bare hva rådmann og sosialsjef har fortalt de om oss, og om hva de kunne forvente å finne her, -"vasser i skitt og selvdød gris", og "på gårdsplassen blandt alskens rot og rask går to unger og gnager på hver sin brødskorpe, samme mat de underernærte grisene får", "høy og kraftfor bruker han ikke", osv. osv. Dette nidbildet som de i flere år har forsøkt å skape av familien, skal nu stå sin prøve. De har selv gjort alt som står både i deres makt og i maktmisbruk for å tilintetgjøre familien og for at virkeligheten skal stemme overens med nidbildene! De har vel også tilføyd diverse beskrivelser, som er løgnaktige i sin helhet (!), om pappa Rune L. Hansen, om barna og at "familien kan bli fratatt alle dyrene", at de er forbrytere, osv. osv. Det eneste som kan sies å være sant om det, er at vårt hjemsted er utplyndret av de, og at de fortsetter skadefro. Og dette er en skjebnetid for de. Og for Jante. Det vil mange merke. Jantes æra ebber og ebber. * Jan Brøgger kunne ikke komme, men vi vekslet noen ord. *
SDNR112-rlh. Åpent brev til Adresseavisen: Dato: Kristi himmelfartsdag, 25. mai 1995.
Hjemmeundervisningsfamilien i Skaun dolkes om og om igjen!
NIDBILDER av en død gris og et dolkestikk i ryggen!
Fet overskrift på forsiden i Adresseavisen mandag 22. mai 1995: "Vasser i skitt og selvdød gris". Med et grelt farvebilde av vedkommende som vasser i skitt og selvdød gris. Tilsynelatende.
Den som ser litt nærmere efter ser imidlertid bak Adresseavisens nidbilder en død gris og hjemmeundervisningsfamilien i Skaun som nok en gang dolkes i ryggen. Tilsynelatende. - Hvorfor? Og av hvem?
Av de to utsendte ifra Adresseavisen som først hadde vært innom Skaun kommunes administrasjon og snakket med rådmann og sosialsjef der? Med to av de mest involverte i saken i henhold til en politianmeldelse ifra hjemmeundervisningsfamilien? Som altså overfor de utsendte (eller ditkalte) fra Adresseavisen forteller om saken mot hjemmeundervisningsfamilien i Skaun kommune.
Av rådmann og sosialsjef i Skaun blir de fortalt hvordan det forholder seg med familien Hansen/Skjærvik. Hva de blir fortalt fremgår kanskje klart nok i oppslaget i Adresseavisen, - at de der "vasser i skitt og selvdød gris", og "på gårdsplassen blandt alskens rot og rask går to unger og gnager på hver sin brødskorpe, samme mat de underernærte grisene får", "høy og kraftfor bruker han ikke", osv. osv.
Dette og mere til blir de to utsendte ifra Adresseavisen fortalt av rådmann Knut Nygård og sosialsjef Tove Egge i Skaun, som iøvrig avviser alle søknader og henvendelser som kommer ifra familien Hansen, bl.a. begrunnet i at familien har så de klarer seg selv (!) og at de er forbrytere, og at de står utenfor lov og rett og at lov og rett heller ikke bør gjelde for de, at de tvert om heller bør trakasseres og ødelegges, fjernes for evig og alltid, med mere.
De to utsendte ifra Adresseavisen får fra rådmann og sosialsjef de nidbilder som Skaun kommunes administrasjon har arbeidet for å gi av hjemmeundervisningsfamilien og deres hjemsted; - som de selv har arbeidet gjennom lang tid for å virkeliggjøre. Antaglig får de også beskjed om den døde grisen. Og om at de for lenge siden har fattet et hemmelig vedtak om å utradere familien, koste hva det koste vil nærsagt.
Lørdag eftermiddag 22. mai ankom, begge med hestehale i håret, journalist Arne Sællæg og fotograf Kjell A. Olsen hjemstedet, småbruket Poesihaugen, til hjemmeundervisningsfamilien i Skaun. De presenterte seg som utsendte ifra Adresseavisen, og spurte Rune L. Hansen om han ville fortelle hva som skjedde. Det ville han og det gjorde han, men absolutt ingenting av hva han fortalte kom med i Adresseavisen, bare nibildene ifra rådmann og skolesjef. (De spurte også om å få se og om å få fotografere grisene, som heller ikke kom på trykk.) I Adresseavisen er reportasjen utformet med direkte og tilsynelatende indirekte spørsmål til Rune L. Hansen, som tilsynelatende besvares av ham. Til dette er å si, - at nærsagt ingenting av det har Rune L. Hansen sagt eller er sant. Hvor de så har det alt sammen fra? ("Høy og kraftfor bruker han ikke. Resultatet ble at samtlige sauer strøk med pga. feil foring (...) Brødskalkene får han gratis hos bakerne (...) Dyrking av urter og naturmedisin er det vi først og fremst satser på (...) På gårdsplassen midt mellom alskens rot og rask går to unger og gnager på hver sin brødskorpe, samme mat de underernærte grisene får (...) de to siste årene har Rune L. Hansen ligget i "krig" med omgivelsene," osv. Ingenting av det er sant eller har Rune L. Hansen sagt. De har det alt annetsteds fra. Hvorfra er ikke vanskelig å se, for den som kjenner litt til historien.
*
Oppslagene i Adresseavisen 22. mai, (og dagen efter), er bortimot den simpleste og mest kriminelle journalistikk jeg har sett. Kanskje endog værre enn den dagsavisen "Sør-Trønderen" hadde på lederplass ved samme tid i fjor, med en smilende rådmann Knut Nygård ved sidenav. Det eneste som kan sies å være sant om det, men som ikke fremgår, er at vårt hjemsted er utplyndret av de, og at de fortsetter skadefro og desperate. De nidbildene som de, administrasjonen i Skaun kommune, i flere år har forsøkt å skape av familien, skal nu stå sin prøve. De har selv gjort alt som står både i deres makt og i maktmisbruk for å tilintetgjøre familien og for at virkeligheten skal stemme overens med nidbildene!
Familien og vårt hjemsted er så hærjet at tusener ville ha ligget langflate eller ødelagte for lenge siden, og Skaun kommunes administrasjon fortsetter stadig mere og mere for å gjøre vondt værre. Sammen med utdanningsdirektør Ola Moe (i Sør-Trøndelag fylke). Samtidig som de utad suverent bortforklarer og lyver. Og vi selv ikke kommer til ordet noen som helst steder om hva saken dreier seg om og om hva som foregår, og heller ikke enda har fått saken inn for retten eller frem i massemedia tross iherdige forsøk i snart tre år.
Skaden som skjedde i Adresseavisen mandag 22. og tirsdag 23. mai 1995, samt forutgående, er bortimot uopprettelig, men vil naturligvis bli politianmeldt. Mht. erstatningskravet vår familie reiser i denne sammenhengen, så kan dette være en vanskelig sak å avgjøre. Vår familie krever offentlig såvel gjenreisning som erstatningsansvar ifra Adresseavisen.
Min kone og våre fire barn ble straks evakuert mandag formiddag efter oppslagene i Adresseavisen, av oss selv, til et anonymt sted. Spenningene er til å ta og føle på ikke bare her i Skaun, og jeg våger nærsagt ikke å vise meg i butikkene eller noen steds som helst. Noe av det første jeg gjorde var å få klippet håret og kamuflert meg i andre klær. Hvordan skal alt dette gå? undrer jeg fortsatt!
Det er ikke stille før denne stormen nei! Tvert om.
* Rune L. Hansen. Avs.: Rune L. Hansen, Poesihaugen, N.7360 Skaun. *
31.05.1995, onsdag - Poesihaugen, Skaun :
Jeg sitter ved skrivebordet igjen. Kom hjem sent i gårkveld, omkring midnatt. Har stort sett vært hos Tor og Ruth siden mandag eftermiddag. Det regner her ute nu i dag, i et mildt vær. Jeg dro til Trondhjem en stund efter at de to stygge fælingene kom herhen mandag formiddagen, - Tove Egge ilag med en mannlig kollega. De banket på døren her, og jeg spurte hva det gjaldt. De skulle snakke med Trude og ungene også sa Tove Egge. Jeg fortalte kort og konsist at Trude og ungene ble evakuert herfra forrige mandag formiddag, til et anonymt sted. Og jeg gjentok spørsmålet om hva det gjelder. Og tilføyde, - "du har med støtte ja kanskje?" Og hun misforstod straks og presenterte den andre som rakk frem hånden. Jeg husker ikke hva han sa han het og det interesserte meg heller ikke. Det var naturligvis ikke slik støtte jeg mente, men økonomisk hjelp, og det sa jeg til de. Nå når du ikke kan si hvor Trude og ungene er så bortfaller også de pengene Trude allerede får, skjønner du vel, svarte Tove Egge. Ja, sa jeg, - "nu når vi har dobbel husholdning og med evakueringen, så gjelder det kanskje fortsatt for dere å gjøre vondt værre, - dere synes vel det er på sin plass det? jumboer som dere er." "Hva mener du med det?" spurte de. Og Tove Egge, som lente seg inntil rekkverket og kikket mere eller mindre i luften mot vest, sa noe om at de hos fylkesmannen hadde truffet en avgjørelse og at jeg ikke kunne forvente å bli behandlet som førstemann, og noe om at jeg stilte meg utenfor samfunnet og driver krig mot alle, - noe slikt omtrent sa hun. Hennes mannlige kollega kom lenger opp på trappen og så ut til å skulle eksplodere, så ut til å være bare et par millimeter unna å gå til fysisk voldelig angrep på meg. Jeg sa jeg har ikke anledning eller tid til å stå her og snakke jumbo med dere jumboer her, - og at jeg heller anbefalte de å kontakte noen andre, f.eks. politi- og justis-departementet. Så hørte jeg telefonen ringe her inne i huset, og tenkte jeg skulle gå og ta den. Da spurte han som var ilag med Tove Egge (og som hadde et bredt smil og lignet på skuespilleren Charlie Sheen (?)): "Ja, hvem andre da? Kan du si det nå?" "Jeg har som sagt ikke anledning eller tid til å stå her og snakke med dere, og telefonen ringer, adjø." Dermed så lukket jeg rett og slett igjen døren og låste den, og rakk også å ta telefonen. Det var Tor som ringte og jeg fortalte om det "uventede" besøket, og vi avtalte at jeg kom hjem til dem i løpet av eftermiddagen. Klokken er blitt 13.00. Mamma ringte nettopp og fortalte at hun hadde telefonert hit efter meg uten å komme frem siden lørdagen. Jeg fortalte kort om noe av det som har skjedd, og ba henne hilse pappa og de andre. Sa også at jeg skulle forsøke å være hjemme nu fremover og at det er endel arbeide å gjøre og å holde orden på. Og at jeg måtte lånta kr. 3.000,- av tidsskriftets penger og at økonomien konstant forværrer seg. Klokken er nu blitt 16.07. Telefonen ringte nettopp, men ble straks lagt på da jeg tok av og sa hallo. Desperados fra administrasjonen i Skaun kommune eller hva? Jeg telefonerte advokat for en times tid siden, og venter tlf. tilbake derfra ca. kl. 17.00. En lensmann ifra Skaun var her for noen timer siden, med en ny versjon av et gammelt forelegg! - om så kan sies. Hvor utdanningsdirektør Ola Moe er med på hårreisende vis, mildt sagt! Det legges an til justismord i lange baner. Ola Moe som har gjort seg til en av de sentrale involverte og kriminelle! Klokken er blitt nær 19.30 og jeg har kikket litt på tv, og Øystein Emmanuelsen telefonerte og fikk vite hva som er skjedd, særlig mht. dette hårreisende, groteske at retten anmodes om at utdanningsdirektør Ola Moe "får status som sakkyndig vitne og kan være til stede under hele hovedforhandlingen." En av de mest kriminelle blandt de involverte som har bestrebet seg på å utradere vår familie! Efter sosialsjefene Olav Høstad og Tove Egge og rådmann Knut Nygård i Skaun kommunes administrasjon. Advokaten har enda ikke ringt. Det meldes om (- og jeg har forsåvidt sett det selv) strie elver og oversvømmelser av elver nu i nyhetene på tv, og og ventede store nedbørsmengder i tillegg. Er det noe slags fostervann som brister og strømmer, med sirener (halvt menneske-, oventil, og halvt fiske-kropp, nedentil - har jeg sett de fremstilt som, i henhold til den greske mytologien; - men dette kan jeg heller komme tilbake til ved anledning ...) - med sirener i? Det justismord det legges an til; kan det la seg avverge? Klokken er nu 20.30, og jeg har nettopp snakket med advokat Liv Clementsen som telefonerte, og er en smule mere beroliget. Vi avtalte å treffes lørdag. Over midnatt: Rolf Jacobsen telefonerte og jeg har nettopp snakket med ham og gav et innblikk av forholdene nu i saken her. Per Hermstad fortalte iøvrig at Jostein Krangsås har hatt storfest i helgen, visstnok feirer at han har mottatt kr. 180.000,- i øk. støtte. Og Øystein Emmanuelsen at Jostein Krangsås er interessert i å kjøpe hesten. (Jeg undres iøvrig hvordan han har stelt med hesten, - positivt eller negativt? og jeg er forsåvidt forberedt på begge deler.) Jeg kom hjem fra Dalsbygda før soloppgang mandagen. Dro dithen tidlig lørdagen. Fredagen kjentes det som om "misunnelsens ulver" glefset og frådet helt vilt her i Skaun, fra mange kanter og retninger, for å få has på vår familie. Kommunelegen, Gisnås, fortalte også at det hadde vært folk og hengt opp plakater og lignende på rådhuset, om at "barnevernet" må gripe inn, etc. Og ad annen vei (mamma - Lars - GS) fikk jeg høre at det var kommet slikt på en av butikkene også ... (Det er kanskje Geir Stamnes, Kjellrun Aune, Audhil Øye eller noen som forsøker å piske opp stemningene?) Mandagen var stemningene her i Skaun så til de grader spente og til å ta og føle på, at jeg dro herfra inn til Trondhjem og Tor og Ruth for å komme bort herfra. På fredagen var jeg også innom Torbjørn en tur på kvelden, og han hadde hatt mareritt om natten - om meg! Hvor jeg kjeftet på ham, med mere. Det var vanskelig for ham å fortelle.
*
---
---