Rune L. Hansen / dagboksnotater : Moderne sadisme - Db199608.htm
--- Moderne sadisme - Dagboksnotater fra Midt-Norge ...
Av Rune L. Hansen
DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05
- 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15 - 16 - 17 - 18 - 19 -
20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 <
1995 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
1996 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
---
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 01. august 1996, Sveio sentrum :
Regnig fuktig ute i dag. Jeg har vært bortom Sveio sentrum ilag med Idun og Frøydis. Postla bl.a. en pakke til JTA: videokasetten ifra hjemmeundervisnings-konferansen i Ulvik - VK0001 - som han bestilte et eks. av. (Forhåpentligvis vil han komme til å betale for den!) Efterpå var vi bortom helsestasjonen der i Sveio, og jeg hadde en liten prat med helsesøsteren der som telefonerte hit i forgårs. Hadde tenkt jeg skulle ta en tur bortom der i et bestemt ærend. Sa at vi antaglig (hvis det er riktig med den "nye" lovparagrafen), ønsker å ha et minimalt forhold til helsestasjonen pga. den "nye" lovparagrafen, - at en slik lovparagraf fjerner basisen for et trivselsmessig forhold til helsestasjonen grunnet på tillit og gjensidig respekt, og at vi ønsker å reagere med en slags protest på dette (heller enn likegyldighet) og derfor vurderer å innta og å ha et minimalt forhold til helsestasjonen, - i den forstand at vi ikke ønser eller vil forbryte oss i forhold til den. Hun sa et forholdet foreldre og helsestasjon fra før av er ganske så minimalt og antok at det ble lite problem med det. Jeg sa at vår familie er levende opptatt av slikt som har med helse og ernæring og medisin og helsestasjoner og sosiale forhold, men at jeg ville uttrykke for henne at vi antaglig kommer til å ønske å markere vår holdning til den "nye" lovparagrafen klart og tydelig, uten å bryte den. Jeg sa også litt kort utdypende om hvorfor, - hvorfor og hvordan den også kan misbrukes. Hun uttrykte forståelse og at dette med tillit og gjensidig respekt betød noe for henne og helsestasjonen som noe helt selvfølgelig. Men da hun spurte om jeg er redd for at noen skal komme og ta barna syntes jeg det var en smule malplassert og sa nei overhodet ikke, - at vi ønsker å markere vår protest til støtte for alle de som er svakere enn oss selv, og imot disse forsøkene ifra typisk Arbeiderpartihold på å innføre mere og mere tvang og muligheter for overgrep overfor mennesker og familier, overfor den uretten og holdningen det representerer. Jeg tenkte at jeg kanskje burde ha sagt: - Ja kanskje det, - hvem er vel ikke det i tider som disse i et samfunn som vårt?! (Det er vel mest av alt ansatte i forvaltningen og i media og kjendiser og rikinger, samt politikere og værstinger, som ikke er det - sånn omtrent! - hvor perverse eller "råtne" de enn måtte være!) Men jeg var kortfattet, saklig og ærlig heller, på en annen måte, og høflig. Men jeg sa - "naiv" og åpenhjertig som jeg er - at jeg vet ikke hvordan det er eller forholder seg her i kommunen, eller hvordan det har vært, mht. slike forhold mht. overgrep, sammensvergelser eller urett ifra forvaltningen eller personell eller enkeltpersoner i forvaltningen, men at dette heller ikke er noe poeng for oss eller noe vi er ute efter. Hun ble litt tausere efterpå, - forhåpentligvis ikke fordi hun hadde eller erindret dårlig samvittighet eller øynet en mulig fiende i meg. * Jeg telefonerte Stein Johansen i kveld, og snakket med hans mor en stund (hun var hjemkommet fra sykehuset, men fortsatt ganske dårlig), - hun skulle gi Stein beskjed når han kom hjem så han evt. kunne ringe meg - og det gjorde han et par timers tid senere og jeg fikk snakket med ham om det jeg ønsket og han kunne fortelle meg om det jeg undret på. I mellomtiden hadde jeg vært ute og laget til en drivbenk her i hagen av en gammel vindusramme som stod skrotet på låven her, - og fikk sånn litt gulrot og salat og kjørvel og noen reddiker i den. Hver dag står det et slags "motto" i en kort setning fra Bibelen i en liten ramme øverst på forsiden til avisen Dagen. I går stod ordene: "Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt. 2. Kor. 9,6." Iøvrig bl.a. om Olav den Hellige og vårt forhold til ham og helgener av Finn Jarle Sæle på lederplass , (og også inni avisen av Ragnhild Thomsen), i dagens Dagen. Og på Dagens svært så gode og megetsigende "Kort og godt"-side i dag bl.a. og særlig et megetsigende innlegg av psykolog Arild Karlsen, under overskriften: Gransk forbrytelsene mot Juklerød! Der skriver han i sin helhet følgende: * Gransk forbrytelsene mot Juklerød!
Erling Folkvord har foreslått at Stortinget skal be regjeringen om å oppnevne en kommisjon til å granske Juklerød-saken fra dens begynnelse til dens slutt. Juklerød-saken har mange dimensjoner. Det er mange som har gjort urett mot Arnold Juklerød. Motivene har vært å skjule feildiagnostisering og lovbrudd. De siste og mest alvorlige ulovligheter ble iverksatt av Gaustad-ledelsen rett før Juklerød døde. Da ble han nemlig ulovlig fratatt sitt husvære, mat, klær, mobiltelefon, briller og alt annet han eide. Gaustadledelsen trakasserte etter min mening Juklerød til døde. Ledelsen ville ikke ha den "normale, symptomfrie sinnsyke" mannen på sykehuset. Gaustad ville ikke trekke tilbake sine ærekrenkende og usanne beskyldninger om at Juklerød var å regne som drapsfarlig sinnsyk med vrangforestillinger i skolesaken. Den alderspensjonerte Juklerød ble til slutt sittende på en stol foran Gaustad velferdsbygg, dag og natt. Juklerød frøs forferdelig de nettene hvor Gaustadledelsen klarte å ta soveposen hans. Han ble syk, og kom seg ikke av sykdommen, selv om han fikk flytte inn i ei brakke. Arnold Juklerød døde som 71-åring av hjerteinnfarkt, men enhver vet jo at frost og fysiske påkjenninger kan ta livet av gamle folk. Han fikk til slutt medhold fra skolemyndighetene i at han ikke hadde hatt vrangforestillinger om myndighetenes ulovligheter i skolesaken. Dermed falt grunnlaget for tvangsinnleggelsen i 1971 bort. Dette spilte ingen rolle for psykiatrien. Dens uriktige diagnoser har hittil vært ukorrigerbare. Juklerød har "gitt seg". Når skal Gaustadpsykiaterne gi seg? Når skal myndighetene si at slik som Arnold Juklerød ble behandlet, slik skal ingen behandles! Justiskomiteen sier i sin innstilling nr. 186 at "det dreier seg om en meget spesiell sak." Dette er feil. Saken er offentlig kjent fordi Arnold Juklerød ikke lot seg knekke før det var gått 25 år. Jeg kjenner ofre som har lidd mer enn Arnold Juklerød. Noen av disse ofrenes skjebner har Juklerød tatt opp uten å bli hørt. Som psykolog har jeg gjentatte ganger, til ulike myndighetsinstanser, tatt for meg den serien av alvorlige og meningsløse forbrytelser som psykiatrien og rettsvesenet har gjennomført mot Arnold Juklerød. Myndighetene har i et par tilfeller takket for informasjonen, men ingen har forfulgt sakene. Mine kolleger finner det selvsagt besynderlig at en psykolog, år ut og år inn, skriftlig kan fortelle om straffbare forbrytelser uten at noen bryr seg. Enda mer rart er det at mine påstander ikke en gang blir forsøkt tilbakevist. En offentlig godkjent psykolog burde ikke kunne slenge rundt seg med usanne påstander som rammer navngitte personer! Vi har et fag-etisk råd i Norsk psykologforening som kunne satt meg ettertrykkelig på plass. Den manglende reaksjon burde i seg selv ha ledet til en granskning, men jeg kan tydeligvis fortsette å fortelle om forbrytelsene, sette navn på forbryterne og latterliggjøre kvakksalveriet innen psykiatri og psykologi! Jeg har ingen tillit til politikere som nekter å ta stilling til fakta i Juklerød-saken.
ARILD KARLSEN, psykolog * Samme sted også et innlegg fra Thorbjørn Andersen, Halden, som skriver: Overvåking - også i skolen
I et helsides oppslag i VG 15. juni, ble denne påstanden fremsatt av Christian W. Beck - førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Ikke før har de første bølger lagt seg etter skandalen omkring Lund-rapporten, så er det nå skolen det gjelder. Beck hevder at her er det snakk om overvåking av elevens sjelsliv. Som kjent kan skolen betraktes som et speilbilde av systemet omkring. Det er tragisk at likevel så mange stilltiende betrakter det hele - istedenfor å gå inn for å fjerne alle de som står bak - på en demokratisk måte. Men hvor skal man begynne, spør kanskje noen. Det nærmest kryr jo av formyndere over alt!
* Fint og viktig at det fokuseres på disse så viktige forholdene. Massemedia og Statistisk Sentral Byrå, skolene, etc. fòres med nyheter og oppslag og notater om at forholdene er sånn og sånn i vårt land, for å ivareta tilfredshet og mulighetene for selvbedrag. Og politikere i departement eller i partier eller i maskinpark-industrien kan snakke fraser om ytringsfrihet og om velstand og om fremskritt, etc., som beroliger, bedøver og underholder. Hva som kanskje først og fremst bortforklares eller blir forsøkt skjult, er at selve systemet og "ordningene" er impregnert av Jante-lov, organisert egoisme, rovdrift, menneske-fiendtlighet, virkelighetsfiendtlighet, sensurmekanismer, mental uniformering, urettferdighet, forbryter-virksomhet, falskhet, babbel, fraser, løgn, feite halvsannheter, onde sirkler, osv.! Arild Karlsens innlegg er rystende. Da jeg snakket med Arnold Juklerød ble jeg fortalt om enda mere rystende saksforhold!
*
DAGBOKSNOTATER --- Fredag 02. august 1996, Sveio sentrum :
Jeg telefonerte Oslo tolldistrikt, Tollvesenet i dag for å efterspørre returbetalingen av veiavgiften - som enda ikke er kommet hit! Jeg fikk enda en gang beskjed om at pengene er underveis, til rett navn og adresse. Underlige greier! * Foreningen HUN - vår hjemmeskole på en måte - er også et "pedagogisk" forsøk på å mobilisere noe imot all den svertingen som kommer en i møte, - for å ivareta vår selvrespekt bedre på en måte. Også vi har "vår skole" eller vårt akademi - som heter HUN - som vi er stolt av. Den har et navn og den betyr noe for oss! Ikke bare et navn, - men så mye mere også. Både som er og som er underveis. For barna særlig kan dette i mange situasjoner og forhold bety mye. * De ekstra pengene vi fikk nu forleden gjorde at vi også bl.a. kunne kjøpe en komfyr egnet for våre behov, i den livssituasjon vi nu befinner oss i fremover. En liten bordkomfyr, med to kokeplater og steikovn. Den kostet 1.295,- kr. hos Elkjøp i Haugesund. Hittil har vi ellers bare sånn sett brukt provisoriske løsninger siden vi flyttet ifra Vandaskog. Den er liten og lett og derfor også lett å frakte med seg og lett å plassere. Fin evt. til hyttebruk, eller - som for oss - for en stor familie i indre landflyktighet som enda (pga. rettssaken / erstatningssaken / oppreisningssaken, og de mere langsiktige konsekvenser mht. forvaltningens trakassering av oss og lovstridige krav overfor oss) - som enda er uvisse på hva fremtiden av uhumskheter kan overtrampe oss med. *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 06. august 1996, Sveio sentrum:
Meget bra vær de siste dagene. Og et nydelig vær også i dag! * På tv ca. søndagen om at småbarn i Norge vaksineres rutinemessig med et serum som inneholder vev fra svenske aborterte fostre. Litt av et heksebrygg mao.! Det var snakk om at det blir billigere og enklere å bruke norske aborterte fostre i vaksine-serumet ... Trenger jeg si mere?! SVS med et meget fint oppslag om dette i dagens Dagen. I dagens Dagen også enda et fint innlegg om Arnold Juklerød-saken, av danske Bent Karuse Korsbæk - om "Arnold Juklerøds ettermæle". * Lørdagens Dagen med følgende hovedoppslag på forsiden:
Karl Johan Hallaråker om biskop Bondeviks kvinneprest-ja: - Trist signal i bibel-oppløsende retning
Biskop Odd Bondevik skifter nå syn i kvinneprestspørsmålet. Etter fornyet teologisk arbeid med spørsmålet er han kommet til at det ikke er bibelsk grunnlag for å si Nei til ordningen med kvinnelige prester. Overfor Dagen understreker han imidlertid at det er viktig å ikke svekke tilliten til Skriften og det profetiske og apostoliske ordet. - Biskop Bondeviks linjeskifte i kvinneprestspørsmålet er et trist signal i bibeloppløsende retning, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker i Det Vestlandske Indremisjonsforbund. SIDE 6-7 * Interessante oppslag videre om dette inne i avisen, to helsider, hvor biskop (i Møre bispedømme) Odd Bondevik forsiktig forsøker å komme med en forklaring - og henviser særlig til 1. Kor. 14 og 1. Tim. 2:11 og Ap.Gj. 18:26 - og utdyper denne, både mht. kvinnelige prester og undervisning, nokså greit og interessant, med en enkel og klar argumentasjon. Han omtaler 1. Tim. 2:11 ff forsiktig som tilsynelatende i motsetning til Skriften iøvrig, - og sier: "For liberalteologiske skriftsyn vil det ikke være noe problem å tenke seg at Skriften motsier seg selv. Men for meg blir det et problem. Derfor er jeg kommet til at vi her har for oss et ord som jeg for min del vil kalle "et tidsavgrenset forbud", gitt i en bestemt situasjon der og da. Et tilsvarende ord har vi i Matt. 8:22 ("la de døde begrave sine døde"), et ord som er talt til én person i én bestemt situasjon. Det fins en rekke slike ord i både GT og NT." Jeg finner det interessant og spennende å se at denne tematikken er i fokus i avisen Dagen nu. Denne dagsavisen har i det heletatt så svært mye tematikk som også jeg er og har vært opptatt med i mange år! Biskop Odd Bondevik virker som et forholdsvis dypsindig menneske, og ikke som noen værhane. At det er mildt sagt mange som har vært fordomsfulle mht. denne tematikken opp igjennom tidenes forskjellige tidsrom er sikkert nok! Hans uttrykk "tidsavgrenset forbud" er imidlertid å gå litt for langt, og er upresist og uriktig -eller hva? Til tross for at han tilsynelatende ikke - i likhet med de fleste i våre dagers babylonske samfunn - forstår forskjellen og enheten mellom mann og kvinne, og det mannlige og kvinnelige prinsipp - tid og rom (i et svært så elementært aspekt) - mellom våre Store Foreldre (henv. til Moselovens 4. bud!), så er han dog kanskje på sporet av ett og annet! Og det er interessant å se at fremkommer i massemedia nu derigjennom. Jeg burde kanskje sende ham mitt store temanummer av EBN om kjærlighet? Samt mitt lille foredragshefte "Begrep og orientering"? - for å se og å håpe at han kommer sakens kjerne enda nærmere og forløser mere i forhold til erkjennelsens så enormt store proletariat! Hans eftertenksomme "Ja til kvinnelige prester" bør være eller bli mere forbeholdent! Og dog er det under et slikt selvfølgelig forbehold en selvfølgelighet; - som absolutt ikke bør misbrukes. Også Finn Jarle Sæle skriver om dette i dagens Dagen - annerledes. * I samme lørdagens Dagen også en professor (ved Universitetet i Bergen) Karsten Storetvedt med interessante og spirituelle uttalelser. Om oppvekst, undervisning, om Forvaltningen og makt-misbruk, etc. Og bl.a. også et innlegg ("Søndags.-teksten") av Ragnar Andersen - om: "Hvem er da den kloke og tro husholder?" - Luk. 12, 42-48. Og enda et leserinnlegg om Arbeiderpartiets ettpartistat, og et annet lignende om "Jappetida til Gro & Co.". Det kryr mange steder nu for tiden med slike fordømmende innlegg og holdninger til Arbeiderpartiet! Hvilket ikke er det minste rart. (Det rare er vel mere og bare at det ikke også er enda mere.) Og videre (hver dag!) i Dagen i Odd Sverre Hoves føljetong-bok om Ludvig Nessa - "Med det femte bud på Dagsrevyen -" I gårsdagens Dagen bl.a. enda et innlegg (under rubrikken "Psykiatri") av psykolog Arild Karlsen om Arnold Juklerød-saken - under overskriften "Kjære Are Næss"! Og bakerst i avisen et utklipp gjengitt fra avisen Dagen for 25 år siden - fra 05. august 1971 - som i sin helhet megetsigende går slik: * Uhyggelig i Sovjet: Kristne gjøres åndssvake
Leder for de russisk-ortodokse eksilkirker i Vest-Tyskland, USA, Sveits og Nederland, har på et møte i Frankfurt am Main vedtatt en kraftig protest mot Sovjet-regimet. Misjon bak Jernteppet har fått en kopi av dette brevet. Men hevder å ha beviser for at kristne russere og andre som avviker fra partioppskriften, plasseres i psykiatriske særavdelinger der de blir behandlet med farmasøytiske preparater inntil de blir åndssvake, hjelpeløse individer. Preparatet Aminasin nevnes spesielt. Kirkeledere retter samtidig en inntrengende appell til den vestlige opinion om å støtte deres protest. Sovjets handlemåte sammenliknes med nazistenes forbrytelser under den annen verdenskrig. I uttalelsen heter det bl.a. at man i Vest kjenner navnene på i hvert fall 60 personer som er blitt offer for denne behandling. Man vet også med sikkerhet at det finnes slike psykiatriske særavdelinger i Kasan, Ssytsjovka, Leningrad, Tsjernjakhovsk, Minsk, Dnepropetrovsk og Orjol - muligens også i andre byer. Mange vanlige sinnssykehus har spesialavdelinger hvor man forsøker å "helbrede" mennesker som tenker annerledes eller som tror på Gud. Biskopene siterer et utdrag av et brev som dosent i matematikk V. I. Tsjernysjkov, har skrevet fra det "psykiatriske spesialsykehus" i Leningrad, hvor det heter: "Jeg frykter døden, og allikevel ville jeg foretrekke at de skjøt meg. Hvor frastøtende og avskyelig er ikke tanken på at man skal skjende min sjel, at de skal knuse den. Mennesket mister sin individualitet. Han blir avstumpet, følelseslivet blir ødelagt, hukommelsen går tapt. Men det forferdeligste ved denne behandling er at man mister alle de fine særtrekk som utgjør personligheten. Dette betyr døden for den skapende evne. Den som blir behandlet med Aminasin, kan ikke en gang lese. Hans tankeevne nedsettes slik at han blir mer og mer primitiv". * En annen notis om lobotomien i Norge også i Dagen for en av dagene. Staten forsøker å oppspore de lobotomiserte for å tilkjenne de penge-erstatning - 100.000,- kr. pr. stk. (så vidt jeg husker). *
DAGBOKSNOTATER --- Fredag 09. august 1996, Sveio sentrum:
Stadig meget bra vær, men noe overskyet i dag. Ganske så varmt og milst og tørt. Den første rosen blomstret i forigårs og i går og enda - og er blitt kjempestor i dag - på den busken jeg kjøpte mens vi bodde i Vandaskog. En riktig fin rosebusk som jeg plantet i hagen her. "Lady Like" - stilkrose, gammelrosa, velduftende. Rosene har begynt riktig så meget å blomstre også rundt omkring forskjellige steder, ser vi. Nydelig! Og ellers mye annet som blomstrer i forskjellige farver! Kløver, lyng, haremat, gjeitrams, rugosa-roser, potentil-murer, sjærsmin, lilla prinsesse-spireaer, og så mye annet. Brude-spireaene er ferdige med sitt nu; - de blomstret ved den tiden vi hadde bryllupet i Ulvik og en stund efterpå! Ungene, særlig Balder og Idun, har klatret i det store kirsebærtreet her i hagen i dag, og vi har spist kirsebær fra det som nettopp er begynt å bli røde og modne. Mange var falt ned også, som vi spiste av - for de oppi det omkring tyve meter høye treet var det ganske så vanskelig å få tak i. Men Balder og Idun, særlig Balder, har vært oppi treet som akrobater eller apekatter det meste av dagen og mesket seg med modne kirsebær! Balder har også lest i og lekt med Data-Bibelen i datamaskinen her, hvor jeg installerte den forleden dag da den ankom. Den virker bra praktisk og fin. I dag har vi ryddet bortved fjøset her og ellers litt av hvert. * Det ankom melding om et rekommandert brev i går, som jeg hentet på postkontoret i dag. Det var fra helsestasjonen; fra helsesøsteren der som jeg snakket med. Jeg spurte henne om hun kanskje hadde en kopi av den "nye" loven; og hun sa hun skulle ta en kopi av den til meg - og den har hun lagt i konvolutten nu. En smule merkelig at hun sender konvolutten rekommandert. * Onsdagens Dagen-avis med helsides oppslag av Aslaug Veum /NPK om Den "nye" Kåre Willoch. Fint oppslag, - som enda mere bestyrker meg i tankene om hans omvendelse og integritet (og "innerste" vilje til dette!)- og i den forunderlige samhørighet vi opplevde i de atmosfæriske undergrunner, - som enda sitter i. En spesiell og forunderlig sak. Gledelig (av fotoet) å se at han ser så frisk og bra ut nu! Han var i en tv-sending (med øvrige tidligere norske statsministre) for noen måneder eller mere siden, og jeg ble da en smule urolig da jeg bemerket endel av det forhåpentligvis farne. Det går tilsynelatende fullstendig mere og mere over stokk og stein inn i galskapens rike med Grøss & gru & co.! Der er det ingen som helst tegn til omvendelse, besinnelse, saklighet, vennlighet eller hensyn; - bare fortsatt egoisme, særinteresser, løgn, svindel, tvang, onde sirkler, fordommer og lureri! Og bortforklarende og forbigående fraser og atter fraser! *
DAGBOKSNOTATER --- Søndag 11. august 1996, Sveio sentrum:
Meget varmt, mildt og tørt ute den siste uken. Frøene jeg sådde i drivbenken jeg laget til har spiret, med gulrot, salat, reddik og kjørvel. Sådde også endel bjørnerotfrø jeg tilfeldigvis har tatt vare på og tatt med hit ifra Poesihaugen. Har iøvrig lenge tenkt på å telefonere Ellefsen for å høre hvordan det står til der og hvordan de trives. Men så mye som nedprioriteres pga. alt arbeidet med saksrelaterte papirer og alt å tenke på og som tynger i den forbindelsen. Bjørg og familie tenker jeg ofte også på å telefonere, men er det ikke så lett å få til å gjøre egentlig. Jeg er fortsatt spak og svak efter alt som har skjedd og efter å ha sittet så meget med rompen i en stol foran skrivemaskinen. (Les: datamaskinen.) Det har vært og er mye hardt arbeide. Hardt arbeide på en annerledes måte enn de fleste er vant med. Det er ikke så lett å finne igjen de rette "startknappene" heller; eller rettere sagt "å trykke på de". Familielivet må og blir prioritert mye forholdene tatt i betraktning, og det arbeidet jeg gjør unna om nettene sliter efter hvert mere og mere på dagene. Ønsker jeg hadde: - ønsker vi får tak i - kvannfrø, og vante greier som ringblomst og blomkarse, etc. Så et tv-program med Islands president Vigdis Finnbogadottir i kveld. Hun gikk forresten av som president nu 01. august. Hun er svært så likendes på så mange vis; - og noe så ganske annerledes enn Grøss & gru! Hennes fredfulle sinnsro og eftertemksomhet og besindighet (relativt sett - i relasjon til nærsagt alt norsk nu efter hvert), noe så ganske helt annerledes enn fordektheten og det frenetiske hos Grøss & gru! Sistnevnte er en pest som hærjer vårt land. * Vi var bortom Vandaskog i kveld, efter at Trude tidligere i dag telefonerte for å spørre om det passet at vi tok en tur for å betale for melken vi var skyldig for (siste måneden vi bodde der). Og der skjedde noe svært så forskrekkelig rart! Jeg velger å her fortelle om det rett frem nu fordi det er så mistenkelig rart; og faktisk kan vise seg å ha en betydning som på forunderlig vis angår saken, som enda er skjult for oss. Samtidig som jeg er svært så meget betenkt på å fortelle om det. Mest av alt fordi det kan sverte familien Vandaskog, - samtidig som det også sverter meg og min familie. Samtidig som jeg også vet at det dreier seg om forhold som vanskelig lar seg bevise, men som overfor leseren antagligvis eller muligvis vil sette min redelighet under tvil. Da vi ankom Vandaskog og gikk ut av bilen ville Frøydis bort til dissen der og jeg sa jeg kunne følge henne og Gudmund også ville det. Derfor gikk Trude, Balder og Idun bort til huset til familien Vandaskog og banket på døren. Jeg la også denne gang, likesom da vi hjemkom fra Ulvik, merke til at ingen enda var innflyttet i huset som vi hadde leid. Tenkte at det merkelig nok de siste måneden vi bodde der hadde syntes som de forsøkte å få oss til å flytte derfra, av grunner som de nødig ville snakke om. At det fra første stund da vi kom dit kunne synes som de hadde gitt barna sine streng beskjed om å holde seg på god avstand til hele vår familie. Og at det forsåvidt var helt så greit for meg at de var forsiktige, men kanskje leit at vi ikke ble bedre kjent med hverandre. Men at jeg har vært så hærjet at det antaglig kanskje kunne være det beste, og at jeg siden i livet bedre kan la de forstå hva vi hadde vært igjennom før vi kom til Sveio. Leit bare om "vi" hadde fått de til eller fristet de til å ha et uærlig forhold til oss og overfor oss, eller hvis de misforstod og tenkte om oss at vi kunne være pøbelaktige eller at vi hadde noe å skjule eller å være redd for eller noe annet. Eller kanskje de hadde noe å skjule eller å være redd for, og vi burde være forsiktige? Jeg, Frøydis og Gudmund lekte med og omkring dissen et stykke unna og tenkte ikke på de andre, før efter en stund da Frøydis sprang bortover mot huset og Gudmund efter og jeg også. Jeg rullet meg imidlertid en røyk og tenkte at jeg kunne lukte på blomstene på et gull-kornell-tre som var helt uimotståelig hærlig, samtidig som det ved inngangen til hagen deres stod en pappeske (fra et gartneri) med fin-fine pent etablerte urter i potter. Overraskende nok fem-seks rød solhatt (Echinacea purpurea), likså mange grønn-mynte og peppermynte, og fransk estragon og løvstikke. Jeg trengte ikke å se på merkelappene i pottene, men jeg kikket på et par-tre av de likevel - samtidig som jeg luktet litt ved hjelp av fingrene på et mynteblad. Det var ganske så uimotståelig å sette seg ned på trappen der for å nyte tilværelsens hjertelige sødme, mens Frøydis og Gudmund fort banket på døren, en dør med slags glassvinduer i, og sprang inn i huset da Balder åpnet for de. Efterpå, efter en liten stund, kom Frøydis flere ganger bort til døren, på innsiden, og ropte så fint og kjærlig at jeg må komme inn jeg også: "Kom inn du også pappa; ta av deg skoene først og kom inn du også pappa!" Det er nærsagt aldri jeg ikke svarer ungene når de roper til meg eller snakker med meg, men jeg snudde meg bare litt lite mot døren og så henne og Gudmund der på innsiden - og jeg ristet opptatt med mitt på hodet ganske så fort for å fortelle at jeg heller ville sitte der på trappen nu og syntes det var så bra. Gudmund ropte noe av det samme også, og fikk ikke stort annet til svar. Jeg husker jeg syntes det var så frydelig artig og fint noen øyeblikk det at Frøydis-lille så selvfølgelig og liketil artikulerte dette med å ta av seg skoene før en går inn, - artikulerte sin dannelse så selvfølgelig. Og dette at våre barn har et så selvfølgelig forhold til dannelse og er så glade og veloppdragne alltid nærsagt. Selv om Balder kan være en smule yr og vilter i blandt rett som det er, så er han det stort sett i sånn trivsel og indre soliditet, og vet liketil hvor grensene går i det meste av all sin hverdag. Deres så inderlige alkemiske vekst i trivsel og kjærlighet fryder meg titt og ofte! Jeg ble som sagt sittende der på trappen. Efter en stund kommer Trude gående ut. Går fort fobi meg mot bilen bak trærne, - skyndte seg. Jeg så så vidt at hun var sint og halvt i gråten og meget lei seg. Ungene kom roligere efter i lag med Johannes og Jane til trappen og jeg reiste meg. Jeg undret på om det var skjedd noe spesielt, i og med at det kanskje kunne synes sånn på Trude. Jane sa det var skrekkelig hvordan det så ut i huset efter oss, og at de hadde snakket med Trude om det - og at jeg måtte snakke med Trude om det, og at vi sammen måtte prøve å finne ut av hva vi ville gjøre med det. - Hæ? sa jeg. Trude (særlig - og ungene hjalp til også) hadde ryddet, støvsuget, vasket og ordnet i huset de siste dagene før vi dro derfra, og gjorde et godt arbeide også, som jeg selv gikk over og sjekket og kommenterte innimellom. Både utvendig og innvendig. Siste dagen ble det ikke gjort annet, og hun holdt på til omkring midnatt før vi dro derfra i visshet om at det både så og duftet ganske så ordentlig, rent og fint. (Ganske så annerledes og bedre enn da vi kom dit også, for å la det være nevnt.) Når det gjaldt skuffer og skap, under senger, i vinduer, gulvene, kjøleskap og fryser, komfyr, alle rommene og hele huset. Jeg gikk over alt senest ved 18-tiden, - og det meste var svært så bra, og Trude arbeidet og stod på iherdig konstant i enda seks timer efterpå! Jeg hadde også nokså grundig sett på om noe jeg enda ikke visste om evt. kunne være ødelagt eller slitt på noe vis av ungene, uten å finne noe. Tenkte med meg selv at vi burde ha gjort mere for å øke husets verdi mens vi bodde der, men håpet de satte pris på det lille vi hadde gjort og forstod at vi var svært så takknemlige for at de huset oss, og så billig, mens vi særlig på grunn av min elendige forfatning befant oss i en ganske så vanskelig og elendig situasjon. Omtrentlig forløp samtalen slik: - Hæ? sa jeg. Hva er det du mener og sikter til egentlig? - Forstår du ikke det da? - Nei. Jeg vet ikke hva det dreier seg om. - At vi har vært så snille å leie dere hus, meget billig, og så drar dere fra det med søppel over alt og ødelagt for tusenvis av kroner. Det er ikke riktig å gjøre det sånn. Vi har snakket med Trude om det nå, og håper dere vil snakke sammen om det. Hva dere gjør med det, om dere vil erstatte det, får bli deres sak, vi kommer ikke til å gjøre noe mere med det. Hvis dere fortsatt vil at vi skal komme på besøk til dere i det nye huset dere har leid og vi skal ha noe med hverandre å gjøre, så får det bli deres sak. Det var forferdelig sånn som dere forlot huset. - Jeg måper nesten bare når du sier det der. Men jeg hører jo hva du sier, og lytter til det. Det er da bare ikke sant det du sier. Det er rett og slett ikke realitet i det. (Jeg kikket bort på Johannes for å la han få anledning til å sette henne på plass, - men han holdt med henne, og sa omtrent det samme tydelig nok.) - Jeg hører hva dere sier. Og jeg lytter til hva dere sier, som sagt. Men det er bare ikke realitet i det. Og derfor undrer jeg på HVORFOR dere sier det?! Det som dere sier nu. Trude gjorde en god jobb før vi dro herfra, og jeg sjekket selv og så til at det ble orntlig gjort, flere ganger, og hun holdt på til omkring midnatt den dagen vi dro herfra. (Da banket vi forsiktig på døren hos de, men ville ikke vekke de og bestemte oss for å kontakte de straks vi hjemkom fra Ulvik.) - Du trenger ikke tro eller mistenke at det er noe muffens med hvorfor vi sier det, sa Johannes. Det er bare sånn. Vi er svært så skuffet. - Hva konkret er det det dreier seg om egentlig? - Vi har ryddet kjempemye søppel etter dere, og ungene har ødelagt forferdelig i huset og omkring forskjellig. Vi har regnet sammen og det dreier seg om tusenvis av kroner. Trude har fått en liste som dere kan se på og snakke om når dere er for dere selv. Balder har risset inn navnet sitt i trappen. Han har laget bål i uthuset, osv. Trude har fått en liste dere kan se på. - Som sagt, det er ikke realitet i det dere sier nå. Og jeg undrer på hvorfor dere sier det. Men det vil vi kanskje finne ut av efter hvert. Hvorfor. - Balder lo inne på stuen her da vi fortalte om at han har forsøkt tenne på inne i uthuset! Dere må forsøke å holde skikk på barna, ikke la de få gjøre som de vil, lære de forskjellen på hva som er andres eiendom og hva som ikke er det. At det ikke er bare å ta andres eiendom og å ødelegge det som tilhører andre. - Gjorde du det Balder? Det høres da forunderlig ut? Og har du virkelig forsøkt å tenne på i uthuset? Det er ikke slik oppførsel vi er vant med i vår familie. Balder forsøkte å svare for seg som best han kunne. Hva han konkret sa har forsåvidt ikke så mye interesse her. Jane eller Johannes sa noe sånt som at: - Prøv ikke å få det til at barnas ansvarsløshet er noe vi påpeker for at vi vil dere vondt. Det er bare noe dere må gjøre noe med. Dere må snakke med ungene og til de, om det, og fortelle de hva de har lov til og hva de ikke har lov til. Jane sa også noe slikt som at: - Hvis dere er redd for at skolen skal komme og ta ungene, så må dere ikke tro at det er derfor vi snakker om dette til dere. - Vi er da i det heletatt ikke redd for at skolen skal komme og ta ungene. På ingen måte. Hvorfor skulle vi vel være det? Jeg måpet nærsagt (i mitt indre) igjen, og sa noe sånt som at: - Det er jo mulig dere har veloppdragne unger. Men det har faktisk også vi, i vår familie. Svært så veloppdragne unger i forhold til det aller meste som er vanlig. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at dere må ha oppdaget det. Jeg har vanskelig for å forstå det, men jeg forsøker å høre hva dere sier og å ta det til nærmere efterretning, men kanskje det dreier seg om en slags misunnelse fra deres side, fordi våre unger er så veloppdragne, og fordi de trives så godt, er så glade og har det så godt - deres kanskje inntatte forestillinger om hvem vi er i vår familie til tross? Jane: - Misunnelig! Vi! Nhæhi. Hun gjorde en gestus med hånden ut til siden og snudde seg en smule perpleks rundt idet hun kikket ned og også bort mot Johannes. - Hva skal vi være misunnelig for? - Jeg sier ikke at det er slik. Men jeg klarer ikke å skjønne hvorfor dere sier det dere sier, hva som er grunnen til det egentlig, når jeg vet at det ikke er realitet i det. Kan det være det at dere har sett så lite til meg, at jeg har arbeidet med skriving mye døgnet rundt mens vi har bodd her, og at vi ikke svarte til deres forventninger om oss? At vi - og særlig jeg da - har vært i så elendig forfatning og nedslitt efter hva vi har gjennomlevd - at dere har misforstått noe? Men jeg er faktisk 40 år nu, og har faktisk levd et seriøst, redelig og saklig liv i det meste av disse 40 årene. Vi er ikke pøbler eller hva dere kanskje har trodd. Men vi var svært så slitne da vi kom hit, og trengte til hvile og fred og ro, for å forsøke å komme til hektene igjen. Og vi har vært og er svært så takknemlige for at dere har hjulpet oss, og latt oss få bo her, og så billig også da. - Dere kan vel bare innrømme, sa Johannes, - at dere hadde det så travelt og fikk så kort tid på dere før dere dro til Ulvik, at dere ikke rakk å få gjort alt dere skulle og burde før dere dro. - Vi skulle egentlig leie ut huset etter at dere flyttet ut, sa Jane. Men det var så mye søppel og så mye ødelagt og så skittent over alt, og så mye å rydde opp i og å orne med, at vi kunne ikke det. Hvis dere tror jeg lyver så hadde jeg - fordi det var så skittent og forsøplet - en dame med meg hit etter at dere dro, en dame som pleier å leie ut til tyske turister, som så på huset sammen med meg. Og hun også syntes det så helt forfærdelig ut! - Vi hadde det ikke så travelt da vi dro herfra. Trude gjorde en god jobb, og det var rent fint og orntlig efter oss. Mye bedre enn da vi kom hit også. Og jeg synes det er svært så forunderlig det dere sier. Og lurer på hvorfor dere sier det, som sagt. - Ja, vi sa jo før dere kom hit, at vi ikke hadde gjort rent og ordnet i huset og ikke kunne gjøre klart det til dere kom. Vi ville jo likevel hjelpe dere. Men ... Jeg tror han ristet på hodet, og sa ikke stort mer. Samtalen tok efter hvert slutt. Dette ovenstående svært så omtrentlig og upresist hvordan samtalens hovedlinjer forløp. Trude kom fra bilen og overhørte litt av samtalen på slutten. Og vi kjørte hjem, til vårt leide hus i Sveio sentrum efterpå. I bilen snakket jeg mest med Balder for å høre nærmere om hva de hadde sagt at han hadde gjort. Da vi kom hjem kikket jeg litt på listen Trude hadde fått, og Trude leste den og kikket mye på den. Jeg så straks at det rett og slett var tull og tøys, at mere enn 90 % av det som stod der rett og slett var usant, og at den iøvrig var fullstendig frenetisk. Og jeg spør meg selv fortsatt om - hvorfor? På vegne av Trude synes jeg også det var svært så trist og leit. På grunn av det fine arbeidet hun gjorde. *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 12. august 1996, Sveio sentrum:
Fint oppslag med bilder av SVS om hjemmeundervisning i dagens Dagen, - hoved-oppslag på forsiden, og inni avisen på side 6 / NYTT. Jeg digitaliserte og arkiverte det som: 120896dg.wpd. Begynnelsen på forsideoppslaget går slik: * Utdanningskontoret i Finnmark utarbeider alternativt undervisningsopplegg:
"Hjemmeskole" for internat-barn
Departementet har gitt Utdanningskontoret i Finnmark i oppdrag å utarbeide et forslag til undervisningsopplegg for familier som ikke vil sendesine barn på internatskole. - Vi ønsker at lektor Marta Straume og førsteamanuensis Christian W. Beck skal delta i prosessen med å utarbeide et alternativt undervisningsopplegg, sier Solfrid Pettersen fra Nervei i Gamvik. Lektor Marta Straume besøkte i sommer Nervei i Gamvik kommune. * Fortsatt nydelig fint vær ute. Jeg, Idun og Gudmund var bortom butikken og samtidig en tur innom til skolesjef Martens i dag. * Trude fortalte at da hun var inne og snakket med Jane og Johannes, sa Jane i en sammenheng: "Det er kanskje derfor dere er på kanten med så mange." Trude svarte: "Vi er da ikke på kanten med så mange!" (Jeg ville ha tilføyd: De som er imot oss - som det i et bestemt henseende er blitt mange av efter hvert - det dreier seg - faktisk - om urettmessige forhold forårsaket av Skaun-skole-saken.") Trude forteller at de hadde sagt at vi var de 15. som leide huset. Noen brikker i puzzlespillet faller en smule på plass. De er løgnaktige. De har antagligvis også vært løgnaktige. Jeg har vanskelig for å tro at de er løgnaktige i sin alminnelighet. (Det vet jeg imidlertid jo lite om.) Hva (eller hvem, hadde jeg nær sagt!) har fått de sånn ut på glattisen? Og hvorfor egentlig? Og hvorfor ikke besinne seg egentlig? Og hvordan klarer de det? Hvordan klarer de å leve med hverandre på slike falske premisser overfor hverandre? (Har de en slags felles begrunnelse som de tenker gjør det på sin plass å te seg slik? I et slags selvforsvar av noe slag? Falskhet som et slags forsvars-våpen?) Det de forresten ikke vet, er at vi hele tiden mens vi har bodd i Sveio, likesom i Rindal også, også har vært svært så oppmerksomme på vår utsatte posisjon; også i den forstand at vi er på en måte avhengige av eller nødt til å oppføre oss i hele hverdagslivet upåklagelig. Å ha det ryddig og orntlig på alle vis, mht. det aller meste. For ikke å gi Fanden lillefingeren. Noe av det triste med de falske påstandene fra Jane og Johannes er at de ikke kan motbevises! (Synes det iallfall definitivt umiddelbart som.) Og det er de vel oppmerksomme på til gangs. De gangene vi tidligere efter at vi kom fra Ulvik har vært der og snakket med Johannes eller Jane, har jeg passet på å spørre om de har fått anledning til å se efter om de syns vi efterlot huset i bra stand, og om vi evt. kanskje kunne gjøre noe mere. Hver gang har de sagt at de ikke har hatt tid og anledning til å på huset i det heletatt enda. Sånn sett også, ville jeg bare nevne, synes det som å være noe galt med den "listen" Trude fikk overlevert fra de i går. Den er datert 11.07. 1996. De har kanskje hatt forventninger til oss, - som noen har gitt de, eller som de selv har hatt i seg? Som ikke er blitt innfridd? *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 14. august 1996, Sveio sentrum:
Det ankom melding om et rekommandert brev mandagen. Har enda ikke fått hentet ut det. Er iøvrig også noe i tvil om hvorvidt brever som ankommer rekommandert bør hentes ut. Men i og med at vi har flyttet så meget så bør de vel det kanskje? Gårsdagens Dagen-avis med stort forsideoppslag om Ludvig Nessa og Børre Knutsen, under overskriften: Jakter på penger i Lønnsstøttefondet: Staten vil ta almissene fra Nessa & Knudsen. En uhyggelig historie. Først tar sterke, store onde sirkler i staten fra de arbeidsforholdene og faste inntekter, for flere år siden. Hvorefter de trakasseres på forskjellig slags vis. Mennesker som respekterer deres arbeide trer støttende til og yter de almisser ... Nu forsøker og ønsker de onde sirkler å stoppe disse almissene også; - å rett og slett utsulte de eller å sende de til Sosialkontoret, omskolering eller fengsel! Jeg leste for en tid siden om i avisen Dagen at staten visstnok ved en anledning rett og slett sperret bankkontoen til Børre Knutsen og beslagla 12.000,- kroner. Det er av slike og lignende grunner jeg er skeptisk til å hente ut post-sendinger som kommer rekommandert! Det er ofte gjerne i slike sendinger, efter hva jeg har forstått det i diverse sammenhenger, at ubehagelige eller uhyggelige meldinger og "regninger" eller trusler og krav med tvangs-tiltak etc. ankommer fra diverse hold. Naturligvis ikke alltid det er slik! De onde sirklenes byråkrati har diverse farlige og livstruende eller alvorlige "skrustikker" som ofte gjerne settes inn overfor "ubehagelige" eller "forstyrrende" mennesker eller familier; - skrustikker som kan være katastrofale eller svært så meget ødeleggende overfor de ofrene det gjelder. De onde sirklenes byråkrati tilfører slik ofte og gjerne sine ofre den trakassering eller tortur som også kan betegnes som langsiktige konsekvenser. Så til de grader at det kan synes som at det er "evig pine" og total utryddelse og konsekvent ødeleggelse som tilstrebes! Det er det i mange tilfeller også. Hva med de "langsiktige konsekvenser" mht. slikt i vår egen sak? For vår familie her nu? Hvordan er og hvordan blir de pngekravene med fengsel som alternativ nu og i tiden og årene fremover?! Dette bekymrer meg ganske så alvorlig allerede nu. * Forleden dag Gro Harlem Brundtland på tv-n, i NRKs "Dagsrevyen" og flere steder, gjengitt fra et intervju i svensk tv den 02. august, hvor det dreide seg om Lund-kommisjonens rapport, hvor hun presterte åpent og rett frem å si at: "- Jeg tror ikke det er noen som egentlig har vondt av å være registrert, i den betydning du nå ..." Osv. Hun tror ikke, at det er noen som har eller har hatt vondt av å bli overvåket - lovlig eller ulovlig - av - av henne og hennes, hadde jeg nær sagt! Det ble svært så mange reaksjoner - også fra høyt politisk hold - på hennes uttalelser, og hun ble omfattende konfrontert med hva hun hadde sagt i media efterpå. Og hun måtte frem igjen, og jeg så hvordan hun sleip som en ål i solsteiken på land vred seg og vred seg og syntes som noen år eldre, og ble nødet til å si at hun angret og tok tilbake ordene, - at det var noe annet hun egentlig mente, og at hun nok kunne presisere dette. Hun var som vanlig særdeles sleip å se til og å høre på. Jeg syntes som vanlig ikke det var vanskelig å se inn i sprekkene i hennes uhyggelige og frekke fordekthet. Antagligvis mange med meg. Hun sa, selvfølgelig - seg selv lik - at hun ikke ville ha noe problem med å stille opp i en høring i Stortinget vedrørende innholdet i Lund-kommisjonens rapport. Finn Jarle Sæle på lederplass i dagens Dagen ser jeg har treffende ord om dette, under overskriften "Gros angivelige storhet" og "Gro og språket". Han refererer også noen kortfattede ord fra "den moderne norske rettsstatfilosofen Rune Slagstad", som i Aftenposten 13.08. 1996 sier: "Ap-staten oppfatter det som om makt og rett er ett." I et innlegg av stortingsrepresentant Ingvald Godal i dagens Dagen sies bl.a.: "Israels legendariske leder Golda Meir skal en gang ha sagt at i Norge har man ikke valg, bare gjenvalg." Han sier bl.a. også en del tankevekkende uhyggelig om Senterpartiet. Og bl.a. også i forbindelse med Arbeiderpartiets totalitære makt og kommende stortingsvalg: "Vi skylder demokratiet og velgerne å hamre ut et alternativ i god tid før valget. Men vi bør også gjøre det av hensyn til realitetene i Norge. Boligskatten, uthulingen av eiendomsretten, regjeringens forslag til kraftverksbeskatning, alle vanskelighetene som kjøres i veien for småbedriftene, helsekøene som florerer tross flommen av oljepenger, for ikke å snakke om den ineffektivitet og urettferdighet som partiansettelsene på alle plan representerer, og nødvendigheten av å gjenreise rettsvesenets uavhengighet. Alt dette og mye mere roper på et handlekraftig alternativ. En liten fanatisk gruppe i et enkelt parti bør ikke få hindre dette, og velgerne kan gjøre noe med det." Sier han. Vel: Arbeiderpartiets kontroll med de forskjellige media, såsom dagsaviser, tidsskrifter, tv, radio, etc., er dessverre også nokså totalitær mere og mere. Og i forhold til næringslivet, osv., osv. Spørsmålet om hvorvidt det blir enda flere gjenvalg er tilsynelatende på forhånd besvart! * En sak er dette å bli politi-overvåket av forskjellige slags grunner. En annen jo interessant sak er av hvem og hvorfor. Og en tredje sak er hvilke konsekvenser de har eller får for de involverte og for samfunnet på forskjellig slags vis. At konsekvensene for de involverte kan ha vært eller kan være katastrofale eller svært så ødeleggende, eller uhyggelige, er også et interessant faktum - som de med dårlig samvittighet ofte gjerne forsøker bortforklare, fortie eller fordekke (hvilklet igjen kan medføre eller forlede de til nye forbrytelser og mere uhygge)! Det er flere andre aspekter også ved slikt! Et av mottoene til de makt-misbrukende er ofte: Ingen skal kjenne seg trygge! Bare de dumme, uvitende eller likegyldige! * Det er fortsatt svært så varmt og fint vær nu om dagen! For alt en vet kan grunnen være en eller annen atom-kjernekraft-sprengning eller -ulykke. En kan heller ikke i Norge være sikker på å bli informert om slikt ifra forvaltningens side. De lyver ofte og gjerne i mange land om slikt efter forgodtbefinnende! Kanskje vi grilles nu uten å vite det? Ungene her plukker og spiser mye bær nu om dagen, - rips, kirsebær og solbær. Stikkelsbærene (som det er mest av her) er enda ikke helt modne. I går var de på Cirkus Zorba som kom til fotballplassen her bortved bedehuset. Balder, Idun og Gudmund. Jeg hørte helt hit jevnt og trutt latterkulene reise seg mot taket i cirkusteltet; og de hadde det artig og fint. Barna til fam. O.-C. var der også. Cirkuset skulle være her bare i går. Ungene var der ved teltplassen og hlalp til også, og hilste på villsvin-gris-blandingen og gjeitene og andre dyr. Jeg og Trude var også bortom innimellom. * Fra en av oppslagene på forsiden i dagens Dagen:
KLOAKKBARN: Hundrevis av barn bor i kloakkrørene i Bucuresti. De har hverken mat eller drikke, og myndighetene i Romania lar dem seile sin egen sjø. Blandt disse barna arbeider stiftelsen Europa i Fokus. SIDE 10 * Hadde noen funnet på å bosette seg i kloakkrørene i vårt land Norge så ville de ganske så umiddelbart fort blitt fjernet av noen i forvaltningen og plassert i omskolering, eller i psykiatrisk institusjon, eller tvunget til "selv-mord" eller noe annet! * I dag har jeg telefonert til avisen Sør-Trøndelag, og snakket med ekspedisjonen der og derefter Heidi Johnsen der. For å oppspore datoene til alt hva som har vært skrevet om oss og om hjemmeundervisning der. Heidi Johnsen sa hun skulle forsøke å hjelpe meg med det, og hun spurte samtidig litt hvordan vi har det og hvordan det går. Jeg har også telefonert til presse-utklipps-tjenester, - Argus og Observer (som viste seg å samarbeide), for å høre nærmere om deres tjenester og muligheter. Prisene var nokså drøye; - ca. 600,- kr. i måneden, pluss ca. kr. 10,- pr. utklipp. Det er flere slike firmaer i Norge, men ingen som leverer eller søker bakover i tid, - da blir det bibliotekene og avisene etc. å forsøke å ty til. Telefonen her ble brutt i går, da Trude snakket med Hanne. Bonden som høstet gress til silo her ute på engene kjørte ned telefonledningen. Noen kom og ordnet telefonledningen i dag så den ble i orden igjen til ved 12-tiden. Trude lærer seg å spille sjakk, og spiller med datamaskinen (programmet "Chess", av David Norris, 1992, Microsoft). Ungene er også interessert; men er travelt opptatt med så mye annet også. Frøydis var bare syk i ca. fire dager da hun forleden var dårlig i munnen. Det var trolig eller muligvis det samme som de har hatt hos fam. O.-C. Den tannpinen jeg hadde for en stund siden varte ikke så lenge: - jeg trakk selv ut tannen, for å slippe å plages med den og for å spare turen til tannlegen. Den satt ikke så veldig fast. Så nu har jeg prøvd meg som tannlege også; - helt i det små! Et pinnsvin på besøk her utenfor i kveld. Efter at vi så en film på tysk tv (kanal "Südwest 3 / S3" muligvis?) om en Shaolin-skole i Kina. *
DAGBOKSNOTATER --- Fredag 16. august 1996, Sveio sentrum:
Det ankom en regning på ca. kr. 1.000,- fra Samvirkelaget i Skaun i dag, med krav om at den skal betales innen 14 dager for å unngå rettslig innkasso. Vi er skyldig enda omkring 1.000,- kr. der, som det enda ikke er kommet noe krav om efter at vi kom hithen til Sør-Vest-Norge. En regning hos hver av de to avdelingene av Samvirkelaget der i Skaun. Dessuten er vi jo også enda skyldig mere enn 7.000,- kr. - for kraftfòr til dyrene - hos Orkla Kornsilo og Mølne! De 27.000,- kr. vi kreves for ifra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bekymrer naturligvis også stort. Like ens med de saksomkostninger vi ble idømt og som det vel når som helst kan komme nye krav om og trusler om fengsel implisitt i! De økonomiske forholdene har små sjanser eller utsikter til å bli bedre så lenge vi sitter fast i Skaun-skole-saken og hærjingene efter Olav Høstad. * De pengene vi fikk ekstra - i efterbetaling - i juli fra Trygdekontoret er oppbrukt, og kom svært så godt med; både for vår trivsel og vår anstendighet og vår selvfølelse. Hvordan vi på et skikkelig vis skal få påbegynt rettssaken mot Skaun kommuneadministrasjon & co., Adresseavisen og avisen Sør-Trøndelag, bekymrer og nager! Jeg er enda ganske så nedslitt og klar og har ikke særlig stort overskudd med krefter og er iøvrig enda ganske så medtatt og hærjet, og familien har absolutt behov for fredfulle forhold. *
DAGBOKSNOTATER --- Lørdag 17. august 1996, Sveio sentrum:
Det ankom en brevkonvolutt i dag fra JTA. Mine dbn for torsdag den 18. juli 1996 i retur (utskrift fra hans fax), vedlagt følgende brevskriv: * HANSEN RUNE LEANDER
5520 SVEIO
13. august 1996
Takk for dine "dagboksnotater".
Et råd til deg: Bruk mere tid på familien din i stedet for å skrive så mye. Les gjennom "dagboksnotatene" dine nå (ligger vedlagt), og igjen: Tenk over nøye hva jeg har sagt deg. Det gjør meg ingen ting å lese "dagboksnotatene" dine, men jeg er gjort kjent med at du også har sendt disse "notatene" til Marta Straume. Dette regner jeg med er en engangsforeteelse, og for ettertiden vil dette bli påtalt dersom det mot formodning skulle skje igjen! Jeg regner med du kjenner til at slike "dagboksnotater" som omhandler annen manns navn og rykte, IKKE skal publiseres til andre uten godkjennelse fra den det gjelder. Dette til underretning. For øvrig: Skulle vi stå på noen form for adresseliste, faxliste eller annet som har med det såkalte HUN, så ber vi omgående å bli strøket. Hils så mye til Trude fra Torunn og meg.
Med hilsen
Jan T. Alvseike, (sign.), Postboks 168, 4760 BIRKELAND
* Han er litt av et stabeist! Overdådig simpelt! Hva vet han i det hele tatt om vår familie og om forholdene i vår familie? Omtrent ingenting. Likevel tror han han vet svært så mye; og med det han tror er han helt på vidvanke! Kan hende burde han lese Salomos ordsprog til han kan de utenat!? (Og svært så mange flere med ham!) * Nydelig fint vær i dag også. Det var litt nattefukt i natt; men det begynner å trengs litt regn også efter hvert. Formiddag. Ungene er ute og disser og leker med hengekøyen, - de to minste. Trude mor kommer hit nu den 20. august, i lag med sin tidligere hjemmehjelp Unni. (Forhåpentligvis og trolig tenker hun ikke på noe fan-skap!) Iøvrig var jeg på postkontoret (i lag med Frøydis) i går og utsendte 4 A4-konvolutter, med greier kombinert fra HUN og fra meg og Trude. En til Marta Straume, en til SVS, og en til Even Lorch-Falch, og en til Thore Lie. Inneholdt bl.a. utskrift (med påskrift) av filen TAKK001.WPD. Mon tro om JTA eller hans forlag Exodus kommer til å sende meg de fire bøkerne derfra som jeg efter hvert har bestilt to ganger? ("Skolen i fokus", og Marta Straumes bok om foreldre-retten, og Jan Andrew Nilsens siste bok samt den kommende "Statens barn".) Og om han kommer til å betale for den video-kassetten (Ulvik) som han bestilte fra HUN og ble tilsendt? * Vi hadde besøk av to unger fra nabolaget i dag, som ble her ganske lenge fordi ungene hadde det så fint med forskjellig. De plukket bær i hagen og laget syltetøy, lekte og sprang, åt popcorn som Trude laget til (med økologisk dyrket mais), så en familie-film ("Swiss Family Robinson" fra 1960, GB) på tv, og kikket på "Living Books" på datamaskinen, disset, etc. Jeg skrev bl.a. en liten epistel om "De skrevne ord" som jeg faxet over til avisen Dagen som leserinnlegg på eftermiddagen. (I grunnen så tviler jeg på at de trykker det, som jeg sier til Trude, men oversender det bare dithen likevel.) Den ble i sin helhet slik: * De skrevne ord
De skrevne ord er mindre flyktige enn de bare talte. De skrevne ord er tilsynelatende mindre flyktige, mere standhaftige. De skrevne ord når tilsynelatende derimot også lettere og mere manifest og varig i videre omkrets. Enskjønt Ordet og det artikulerte er i det heletatt bevinget! Er Ordet uskyldig, kjærlig og sant bæres og beæres det av engler. Alt annet er babbel eller rabbel. Kontakten med urgrunnen, uskylden, kjærligheten og sannheten i virkelighetens verden stadfester og edler Ordet. Ordet i seg selv og i sin indre eller ytre himmelske storhet er den rette forløsning! Ordet i sin storhet formidler, forløser og viderebinger virkelighet, liv, tanker, følelser og vilje. Ordet er ikke bare ord! Alt er ord. Ordet også avslører, gjennomskuer, stimulerer, pleier og bereder. Ordet skjerper ikke bare tanken, men også følelsene og viljen. Ikke bare det etiske, men også det estetiske og det moralske, og derigjennom mennesket, virkeligheten, naturen, kulturene og samfunn. Næringsfattige ord sløver og bedøver. Hver løgn fra egoismens munn dreper en bit av virkelighetens verden, og vikler virkeligheten inn i undergangen og mørkets makter. De onde sirklene næres av hensynsløse ord, av løgn og næringsfattige ord. Av den forvirringen og det bedekkeri som er mørkets poesi. Med og gjennom og i Ordet må det ufullkomne strides, arbeide og forløses. Det er efter Ordet det grødes. De skrevne ord artikuleres i den indre verden, og kan rekke og nå langt, dypt og høyt i den ytre verden. Ordet innskriver seg i virkelighetens verden. Forløsningsverket er virkelighetens verden, og er større enn virkelighetens verden! Ære være Ordet! Ære være Guds munn! Hvor hærlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap!
Rune L. Hansen, Sveio, 17.08. 1996. *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 19. august 1996, Sveio sentrum:
Retur-pengene fra Oslo Tolldistrikt - veiavgift / årsavgift bil - ankom i dag, endelig! Kr. 1.605,- kr. Vi drar til Haugesund og kjøper støvsuger. Trudes mor skulle betale den for oss. * Stor opprulling av vidtrekkende pedofili-sak i Belgia på nyhetene i disse dager. En utrolig fin og interessant tendens dette at slikt nu mere og mere sprenger seg frem i dagen! Og jeg så en meget interessant og bra film på NRK-tv-n i kveld: "Det banker på min dør / Golpes a mi puerta" fra 1993, - Venezuelsk-britisk spillefilm med handling fra Sør-Amerika i 1980-årene. Jeg vet ikke om handlingen var ifra Venezuela eller ifra et annet land der. Jeg har forresten vært i Venezuela, for omkring 25 år siden. Jeg husker fine mennesker, og jeg husker hvor overveldene skremmende Babylon hadde besatt landet, med ild- og røyksprutende olje-tårn i lange baner. Da var skjøgen med Coca Cola og annet klisj-klæsj, med kjemiske stoffer, slipskledde, diverse narkotika, pengegriskhet, rovdrift, maktmisbrukende voldsmenn, slum, armod og elendighet i full gang med å hærta det vakre landet! En tankevekkende film, om en ung opposisjonell mann som søkte tilflukt i huset til to nonner. Og om terrorregimets jakt på mannen og litt om deres metoder og måte. Hadde Arbeiderpartiet & co. våget bestemme efter sine intensjoner fullt og helt hadd slike filmer, idet heletatt bra filmer, bøker og kunst av forskjellig slag - og særlig de beste og viktigste sakene - vært forbudt og blitt brent og ødelagt. I stedet hadde vi fått sprengfullt - enda værre enn allerede! - med filmer, bøker og annen kunst og persongallerier efter deres "retningslinjer"! Da ble det mere dårskap, idoti og mental uniformering som underholdning, - allsang, korpsmusikk, eliteidrett, cirkus, og alt slikt som bærer minst mulig budskap om menneskeverdet, integritet, familie, trivsel, selvrealisering, alt det menneskelige og dypere hjertelige. Og alt slikt som skjulte alt slikt best mulig. Da ble det også mere sexualitet av det overfladiske og ytre slaget, utbretts-porno, partner-bytte, homofili, pedofili, transvetitt-isme, sado-machokisme, osv., osv.! Og mere og mere ideologisk "survival of the fittest"! Og materialisme, overfladiskhet, ateisme, organisert egoisme, angiveri, frenetisme, osv. Osv. Tendensen i så måte har vært tydelig nok. Iøvrig interessant å legge merke til hvordan "foto-modellene", tv- & media-kjendisene, lærerne, butikk-personale (også der tendensen ja!), politikerne, - folk i fokus - i de siste tiårene er blitt "vakrere og vakrere", med mere og mere idealiserte fysiognomiske formkurver, og stadig ikke minst yngre og yngre! Samtidig som eldre og barn på bestemte forskjellige måter har blitt mere og mere verdiløse og skjøvet bort. Hvordan den rovdriftige og rovgriske tilnærmingen til uskylden og idealitet har foregått ... Svært så meget skremmende! Det synes som å skremme mange, virkelig skremme, mange mere og mere, og flere og flere, at Grøss & gru synes som å ha store sjanser for fortsatt å kunne bli sittende med makten i vårt land! Endog "Dagbladet-postmodernist-feministene" & co. synes som en smule skremt efter hvert! Også det faktum at vårt land så sterkt (og mere og mere indirekte tydelig) blir holdt ensrettet i tømmene av Skjøgens forfærdelige mare-ritt! * Apropo hjemmeundervisningen, så bør jeg vel få sagt: Min erfaring er at det er ikke undervisningen de vil skal være tilsvarende, - men måten de får den på! Med "de" først i setningen siktet jeg her til Arbeiderpartiet & co., - til de som fordummer med sine fordommer og sine innskrenkelser. Dette at vi mennesker er forskjellige er et ubehagelig og nokså utålelig faktum for de, - og for Arbeiderpartiet & co.! *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 20. august 1996, Sveio sentrum:
Helsesøsteren i Sveio telefonerte og snakket med Trude før middagstid. Jeg skal forsøke å gjengi sånn omtrentlig hva Trude fortalte om hvordan telefonsamtalen gikk. Helsesøsteren spurte om hun kunne komme hjem til oss i morgen. Trude sa nei. Hun spurte hvorfor ikke, og når det kan passe da. Trude sa at hun måtte tenke på det først, og at hun vet ikke om det kan passe i det heletatt. (Hun siktet antagligvis både til at vi skal forsøke å ha et minimalt forhold til Helsestasjonen pga. den "nye" lovparagrafen, og det at vi får besøkende fra Midt-Norge i dag som blir her noen dager.) - Jeg må no komme hjem til dere, for dere kom ikke til helsekontroll på fredagen som dere var innkalt til. Jeg må bare gjøre jobben min. Trude svarte at vi ikke har fått noen innkallelse. - Det må dere no ha fått det, for brevet ble sendt rekommandert. Brevet ble sendt i begynnelsen av forrige uke. Trude svarte som sant er at nei vi har ikke fått noe slikt brev. (Det ligger riktig nok melding fra postkontoret her som kom forleden dag, om en rekommandert sending, som vi enda ikke har hentet.) - Rune sa da han var her, sa helsesøsteren, at dere antaglig ikke vil komme hit til helsestasjonen. Trude sa til de bare javel. (Hun spurte meg efterpå om jeg hadde sagt det, og jeg sa nei. Jeg hadde iøvrig meget kort fortalt henne hva jeg sa rett efter at jeg var der.) - Er det ikke sånn at når ungene er 1 år at det er 1-års-kontroll, og når de er 4 år så er det 4-års.kontroll, etc. Det er vel ingen av ungene her som er i den aktuelle alderen nu, er det? spurte Trude. - De har ikke vært til de kontrollene de skulle, det er derfor dere innkalles nå, svarte helsesøsteren. - Javel. - Da må jeg gå videre med saken da, sa helsesøsteren. Hvis ikke jeg får komme hjem til dere så må jeg gå videre med saken, sa hun. For jeg må gjøre jobben min. Det er jeg pålagt med lov. - Hva syns du om den nye loven da? spurte Trude. - Jeg kan ikke bestemme hva jeg syns om den. Jeg er pålagt med lov å gjøre jobben min. Syns ikke du også at det kan være et fint tilbud med helsestasjonen da? - Jeg syns før at det var fint å gå til helsestasjonen, når det var et tilbud. Da syns jeg det var bra, veie og måle ungene og sånn. Men no når det er blitt forandret til at en er blitt nødt til å komme dit syns jeg ikke det er så bra lenger.( Trude tenkte hun skulle si: at det er forskjell på at en kan komme dit med ungene sine, enn at en skal gjøre det. Men det sa hun ikke.) Men nå må jeg gå til ungene. Helsesøsteren ville snakke mere. Hun spurte hvor vi bor hen. Og Trude fortalte hvor vi bor hen. Hun spurte om vi enten skal komme til helsestasjonen eller om hun skal komme hjem til oss. - Jeg må tenke på det. - Hvor lang tid trenger du å tenke på det da? Kan du være ferdig med å tenke på det om en ukes tid? - Ja. - Da skal jeg ringe igjen om en uke da. Jeg forsøker her å gjengi hva Trude fortalte meg rett efter samtalen. Hun skal få lese gjennom det jeg har skrevet her nu for å si om det er riktig eller ikke. Og jeg korrigerer opp det straks, uten å være så altfor nøye med rekkefølgen i dialogen. * Trudes mor telefonerte nettopp, klokken 13, og forteller at de er kommet frem til Haugesund, og drar hitover nu. Trude skal møte de borte ved kirken, så det blir lettere for de å finne frem. Jeg skulle ha vært ute og handlet og betalt regninger, og får se om jeg får til det. Ungene og Trude holder på med baking ute i hagen. Elter deig og sånn der. (De siste par ukene har det vært altfor varmt og tørt i været til at det er tilrådelig å tenne opp i bålplassen, så det gjør vi ikke.) * Kvelden: Trudes mor og hun andre kom straks efter at jeg kjørte til Haugesund, og dro herfra igjen til Haugesund straks før jeg hjemkom ved 18.30-tiden. De har tatt inn på et hotell i Haugesund og har leid en bil der. Jeg kjøpte med bl.a. en pappeske med 12 kurver med jordbær. (Kr. 10,- pr. kurv.) Og bl.a. badminton og en fotball og et bade-basseng til utebruk til ungene. *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 21. august 1996, Sveio sentrum:
En interessant og spennende helside om hjemmeundervisning i dagens Dagen, side 9 / nytt, av Svein Villy Sandnes. Med to artikler / oppslag. Den ene om at: "Informasjonstjenesten for hjemmeundervisning" opprettet: Økende interesse for "hjemmeskole". Den andre med overskriften: "Førsteamanuensis Christian W. Beck ønsker totalvurdering til barnas beste: - La foreldrene overta spesialpedagogikk". (Jeg har allerede digitalisert og arkivert de som: 210896dg.wpd.) Det tok ikke lang tid før CWB "ombestemte" seg! Han hevdet (bl.a.) eftertrykkelig i Ulvik efter sitt foredrag, at vi ikke trenger eller bør ha noen organisasjon for hjemmeundervisning i Norge! (Da var det kanskje ikke seg selv og egne iniativ han tenkte på!) Jeg er forsåvidt bare glad til og synes det ser bra ut og er interessant. (Hvilket jeg også gav uttrykk for i Ulvik.) Kan hende er det tanker, sludder og vås eller simpelhet ifra JTA - og evt. flere som ikke så lett tåler en forening som HUN og dens bestrebelser på å komme i gang oppi møljen av alt som skjer! - som stimulerte eller forårsaket denne opprettelsen av en ny forening eller organisasjon for hjemmeundervisning i vårt land nu, - men jeg anser likevel dette at så skjer umiddelbart som noe bra og gledelig! Konstellasjoner er jeg iøvrig også interessert i og opptatt av, - og det nye nu vil sikkert nok medføre diverse av interesse og av betydning. Hadde Jante-loven og simpelheter vært mere fraværende ville det hele naturligvis ha vært enda langt mere givende, fruktbart og uproblematisk, men - akk, akk! Realitetene er det dårskap i å forsøke å bortforklare eller ikke å ta til efterretning! "Det er trist når steinet jord ødelegger plantenes vekst", - og det er trist når mennesker dyrker stein, eller har steingrunnen, men mangler himmelen, i sine hjerter! Det er trist med det som er trist. Lignelsen med steingrunnen og det der var iøvrig i fokus i et foredrag jeg en gang avholdt i UFFA-huset i Trondhjem. Foredraget var meget bra, men viste seg å være "perler for svin". Herunder nevner jeg iøvrig noen referanser til Bibelens NT, hvor det dreier seg om steingrunn: * MTT 13,5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. MTT 13,20 Den som ble sådd på steingrunn, er en som straks tar imot ordet med glede når han hører det. MRK 4,5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. MRK 4,16 På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det. LUK 8,6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. LUK 8,13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. * Den første referansen begynner slik i sin sammenheng:
MTT 13,3 Og han talte lenge til dem i lignelser og sa: "En mann gikk ut for å så. MTT 13,4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. MTT 13,5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. MTT 13,6 Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. MTT 13,7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. MTT 13,8 Men noe falt i god jord og bar frukt: hundre foll, seksti foll, tretti foll. MTT 13,9 Den som har ører, hør!"
Derefter utdyper Jesus alt dette videre, idet han iøvrig også forteller flere lignelser. Bl.a. den om sennepsfrøet:
MTT 13,31 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. MTT 13,32 Det er mindre enn noe annet frø; men når det vokser opp, er det større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene."
* Men les videre selv! Det er spennende og hærlig dyp lesning! * Den så fine "Kort og godt"-spalten har manglet i Dagen de siste dagene, underlig nok, men i dag er den på plass igjen. (Forhåpentligvis ingen som forsøker å stoppe den!) Da jeg våknet i formiddag var Trudes mor her (og antagligvis hun andre i hagen), og alle de andre våkne og ferdige til å kjøre til Haugesund hvor de skal handle. Ble noe fullt i bilen deres, men ble enig om at jeg ikke trengte være med likevel. Passer bra, så får jeg gjort unna jordbærene som har stått sukret i natt og som skal viderebearbeides for senere tids bruk. Det kommer flere blomster i full fart på rosebusken vår! Den første og avblomstrede roseblomsten var kjempestor og kjempehærlig! Men det kommer som sagt flere, tydelig nok! Iøvrig skulle og burde jeg ha fått digitalisert den større artikkelen min om rosen, liljen og tistelen som stod på trykk i avisen "Framtid i Nord" da jeg jobbet som journalist der! Bearbeidet den en smule og gjort noen tilføyelser også. Vedkommende som fikk meg skviset ut, i misunnelse, ifra avisen til Torstein W. Tengelsen var iørig - typisk nok, hadde jeg nær sagt - typisk skolemann og ifra lærerstanden. Ellers hadde jeg vel arbeidet der (gratis) endel lengre. Torstein W. Tengelsen fikk antagligvis et ultimatum fra ham som han ikke kunne forholde seg stort annerlledes til, dessverre. Jeg ble forresten også kanskje særlig "uglesett" da jeg gav uttrykk for holdninger om at oppdrett av laks er fullstendig idiotisk, farlig og uforsvarlig! Lakseoppdrett! Som om ikke laksen er en verdenshavenes svømmer og mester! Og som om ikke Gud selv driver det best tenkelige og mulige "lakseoppdrett"! (Les iøvrig alt det fine redaktør Torstein W. Tengelsen skrev om slike forhold, i så måte!) Hvor mange, hvor ivrig, forsøker vel ikke bortforklare og lukke øynene for ødeleggelsen av laksestammene våre, og av vassdragene, landskapene og biotopene våre?! Buljong-terning-tenkningen er skremmende, forskrekkelig utbredt - ikke bare i vårt land! Og se hvordan de gamle husdyrene våre har det, og situasjonen med industrialiseringen, mekaniseringen og sentraliseringen i landbruket iøvrig! Og likegyldigheten til det som har skjedd og stadig skjer! Griser som f.eks. "lever" (les: eksisterer) i båser med betong-gulv med sprinkler og med fòringsautomater og inseminering ("kunstig befruktning")! Som om ikke grisens natur er å arbeide i jordsmonnet med nesegrevet sitt blandt røtter, snegler og meitemark! En svært så berikende og givende utfoldelse, som kanskje ingen, nærsagt, i vårt land har hørt om nu mere efter hvert! Hvor forfærdelig og skremmende dåraktig og molboaktig er vel ikke også slike "ordninger" efter hvert blitt! (Mens "byfolk" og politikere - og bønder selv - babler dummere og dummere om forholdene i landbruket!) Osv., osv.! For å nevne noe! Virkeligheten er ikke mere referanserammene! Mennesker som f.eks. Bill Mollison - og tanker og begreper som f.eks. hans "permakultur" - vekker f.eks. så skremmende liten interesse, at det for et aldri så lite helhetlig perspektiv er mildt sagt sjokkerende! Menneskene er tilsynelatende blitt stadig mindre og mindre interessert i å lære av hverandre, i hverandres erfaringer, eller å dele med hverandre, eller å tjene hverandre, eller i hverandres trivsel, eller i hverandres helse og muligheter, eller i dyrenes eller i plantenes eller i landskapenes, eller i lovmessighetene, uansett alder eller fortreffeligheter, eller i å ta virkeligheten til efterretning, i virkeligheten i virkeligheten, forskrekkelig mindre og mindre interessert i det levende livets alkemi, poesi og økologi! Menneskene blir stadig mere og mere kjøttkake. Mentalt uniformerte kjøttkaker! *
DAGBOKSNOTATER --- Fredag 23. august 1996, Sveio sentrum:
En liten smule regn i varmværet i går, og overskyet. Trengtes. Vi lovte i forgårs å komme til Haugesund for å møte Trudes mor og hun andre, Unni Waage, der i går, kl. 12.00. Og det gjorde vi. Vi bl.a. spiste på kafeteria, alle i lag, og det ene med det annet. De tok til på hjemreisen til Trondhjem på eftermiddagen i går. Vi også kjøpte en fiskestang, med snelle, snøre og sluker og slikt, for å kunne dra på fisketurer, - alt sånt utstyr vi eier og har hatt er enten nedpakket i Midt-Norge eller gått tapt underveis, og vi kjøpte noe tauverk vi trenger til karate-akrobatikken. Fikk høre at det antaglig er fin makrell å få i sjøen nu. Ble anbefalt å prøve Hovd-nesset, - et sted her i Sveio flere har anbefalt. Han i butikken, som var svært så grei, anbefalte også (ganske uten videre), i likhet med SVS, at vi kanskje burde kjøpe en billig båt av noe slag (følge med annonsene i avisen - Haugesund Avis), som det nok er bra muligheter for. Snakket forleden dag, da jeg var der og handlet, med han i butikken "Haugesund Helsekost" (en butikk som på mange måter minner om gode, gamle "Hardangerkost" i Trondhjem). Ble bl.a. fortalt at det nu nettopp har vært arrangert en reise for norske helsekost-butikk-folk til Alfred Vogels områder i Sveits. En reise som jeg, og de øvrige i familien, i mange år har tenkt på kunne være midt i blinken for vår familie. I beste fall kunne det kan hende også på noe vis la gjøre å få til mulighet for kanskje å kunne få intervjuet Alfred Vogel; - et prosjekt jeg også i mange år har tenkt på og drømt om å kunne få til. Hun som har leid huset her før oss og bodd her var så vidt innom her i går eftermiddag, for å hente noen heste-saker som var igjen her. Vet ikke om hun fikk med seg alt, - hun forsvant igjen så fort. Jeg var endel opptatt med å leke med ungene ute, og lot meg kanskje ikke så lett forstyrre. Betalte endel regninger også i går. Det har spiret og grodd godt i drivbenken jeg laget til, med små planter av gulrot, salat, hagekjørvel og reddik. I noen plantepotter hvor jeg også sådde det samme, selv om det var andre planter oppi fra før. Iøvrig kjøpte vi to blomstrende knallrøde begonia i går (kr. 25,- pr. stk.) og en blomstrende, velduftende, rosablomstrende, oleander (til ca. 70,- kr.). Sistnevnte er litt av en giftplante; men uimotståelig skjønn! *
DAGBOKSNOTATER --- Søndag 25. august 1996, Sveio sentrum:
Jeg og ungene har vært på fisketur i dag, til Buavåg, hvor en fiskekonkurranse vi ikke visste noe om på forhånd, nettopp ble avsluttet. Særlig med fisk var det ikke å få; men det var mest for turens skyld. Mamma telefonerte i dag, og jeg hadde en prat med både henne og pappa. Hørte det stod ganske så elendig til med pappa. Det har tilsynelatende vært mange begravelser i Sveio den siste tiden. Tror det er derfor kirkeklokkene kimer kl. 12.30. * Så en interessant film som het "Radius null"!
Skal se en film om Siddhartha på tyske tv-kanalen Arte senere i kveld. * Mye bra og fint, som så vanlig, i avisen Dagen også nu om dagen. Jeg sendte for øvrig (pr. telefax) et bidrag til avisen Dagen fredagen også, - et eventyr som jeg fortalte til ungene og efterpå nedskrev. "Korsvei" heter det. I gårsdagens Dagen et riktig så fint, velformulert og megetsigende innlegg om "kontantstøtte til barnefamilier", av Valgerd Svarstad Haugland, leder i Kristelig Folkeparti, som her faktisk uttrykker seg konsist. Jeg gjengir hele "Side 3 innlegget" som et "avisutklipp" i sin helhet her: * Kontantstøtte vil tvinge seg fram
Med jevne mellomrom blir det offentliggjort undersøkelser som viser folks mening om kontantstøtte som et familiepolitisk virkemiddel. Tendensen er klar og entydig: Forståelsen og interessen for kontantstøtteen er stigende, også i miljøer der man i utgangspunktet var skeptisk til tanken. Konklusjonen på disse undersøkelsene må være at flertallet av norske småbarnsforeldre ønsker en kontantstøtteordning som sikrer dem en reell valgfrihet. Undersøkelsene som har vært gjort omfatter både meningsmålinger og forskningsrapporter: En undersøkelse fra Institutt for sosialforskning i Oslo om utviklingen av folks syn på kontantstøtten, viser at mens 31 prosent av de spurte var for kontantstøtte i 1988, var 44 prosent for kontantstøtte i 1990. Den samme trenden bekreftes av to meningsmålinger som henholdsvis Opinion og MMI tok opp henholdsvis sommeren 1993 og sommeren 1996. I 1993 sa 48 prosent av de spurte seg positive til kontantstøtten, i sommer var dette tallet økt til 59 prosent. MMI-undersøkelsen fra i sommer forteller at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er på kollisjonskurs med egne velgere i denne saken. Ifølge den er nemlig 55 prosent av Arbeiderpartiets velgere og 60 prosent av Senterpartiets tilhengere av kontantstøtte. Likevel har det til nå dessverre ikke vært mulig å få flertall for kontantstøtten i Stortinget. Fra sosialistisk side har man gjort kampen mot kontantstøtten til en blanding av et ideologisk spørsmål, klassekamp og kvinnekamp. I stedet for å drøfte substansen i forslaget, har man henfalt til retorikk. Med sitt forslag om at det skal tilbys gratis barnehageplass til alle, har imidlertid SV og sentrale Ap-representanter lagt død "pengeargumentet" mot kontantstøtten én gang for alle. Pengene må åpenbart finnes, det er viljen det er spørsmål etter.
Lokale ordninger
Det har vært oppmuntrende å se hvordan lokaldemokratiet har fungert i denne saken. Mens stortingsflertallet ikke har klart å samle seg om noe vedtak, har flere kommuner vedtatt forsøksordninger med kontantstøtte, og erfaringene er positive i hver enkelt av dem. Først ute var Ulvik kommune, senere kom Sirdal, Forsand, Valle, Eidfjord, Åseral og Aurland kommune. Storbyer som Bergen og Trondheim har gjort intensjonsvedtak om å sette i gang forsøk med kontantstøtte, i Bergen er de tilmed kommet inn i kommuneplanen. Stavanger har plukket ut to grunnskolekretser som "forsøkskretser" for kommunal kontantstøtte. Kristelig Folkeparti har hele tiden ment at slik valgfrihet må være en rettighet for alle småbarnsforeldre, uavhengig av hvor de bor. Likevel kan det kun vurderes som positivt at kommunene viser evne og vilje til nytenking, og viser at ideen kan fungere, og har livets rett.
"Kontantstøttens mor"
Kontantstøtten ble lansert av Kristelig Folkeparti våren 1988, etter ideer fra andre land. I norsk sammenheng er det Solveig Sollie som må betegnes som "kontantstøttens mor", og ett av de viktigste argumentene for en slik ordning har hele tiden vært å sikre småbarnsforeldre en reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform. Altfor mye av debatten om kontantstøtten har vært debatter om ulike modeller for dette. Kristelig Folkeparti ønsker derfor å ta et iniativ overfor de ikke-sosialistiske partiene på Stortinget med sikte på å finne fram til en felles forståelse og modell for kontantoverføringer til småbarnsforeldre. Mange ideer og tanker har vært luftet siden kontantstøtten kom på den politiske dagsorden første gang, så det er absolutt et behov for å samordne hva både partiene og organisasjoner som Husmorforbundet og Bondekvinnelaget mener om dette.
Foreldrerett
Fra Kristelig Folkepartis side, ser vi på reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform som en del av foreldreretten. Reell valgfrihet forutsetter full behovsdekning av barnehageplasser, men dersom man mer eller mindre legger opp til en barnehageplikt, eller gjør barnehageplass til en forutsetning for at det offentlige skal yte noe til en familie utover barnetrygden, ser vi på dette som et overgrep mot foreldreretten. Debatten om kontantstøtten er ikke en debatt om å være for eller mot barnehager, men om foreldrenes rett til å velge omsorgsform selv. Dette har folk flest forstått etter hvert. Det er et rettferdighetskrav at man får de samme overføringene, enten man velger barnehage eller omsorg i hjemmet. Kontantstøtten har framtiden på sin side fordi den har småbarnsforeldrene på sin side. Kontantstøtten vil tvinge seg fram.
* Aha, eller Arnfinn Haram, i sin faste rubrikk "Aha" hver lørdag (har hatt sommer-opphold) i Dagen, i gårsdagen Dagen, under overskriften "KL0230" enda et riktig så fint og megetsigende innlegg. Jeg gjengir det her i sin helhet: * Eit tilbakeblikk på sommaren kan ikkje oversjå det internasjonale sirkuset som kallest Olympiaden. Dag eller natt; overføringane frå Atlanta måtte gå sin gang og den store opningsseremonien fekk sikkert store skarar til å halde vakenatt sjølv om klokka viste 0230. Tilsynelatande lysvakne og smørblide reportarar førte folk trygt gjennom det heile - for når interessa er så stor, må media vere på plass. Dette er i alle fall grunngjevinga for den enorme fokuseringa og satsinga på Olympiaden frå media si side.
No er det sikkert fleire enn eg som lurer på om ikkje den store olympia-interessa i like stor grad er eit produkt av mediamakt - og bak denne av andre makter som t.d. den internasjonale pengemakta. Sirkus og suggesjon har meir til felles enn at begge orda byrjar på s. At det er stor, folkeleg interesse for sport og konkurranseidrett, er greitt nok. Men det er utruleg at så få reagerer på proporsjonane i det vi interesserer oss for og i det samfunnet og massemedia brukar tid, pengar og merksemd på. Er den nesten religiøse hyllinga som blir idrettsheltane til del, tilnærmingsvis rimeleg jamført med andre folks prestasjonar? Kva med kunstnarar og folk som arbeider innan vitskap, litteratur og kulturliv?
Det ville vere altfor puritansk og surmaga å seie at vi aldri skal få sjå opp til nokon på sigerspallen eller rope hurra når vi har med menneskeleg toppyting å gjere. Kvardagslivet og det jamne slitet har sjølvsagt sine heltar, men vi har lov til å gje uttrykk for det når menneske viser talent i leik og kreativitet og syner ekstraordinære evner. Det er med å lyfte mennesket opp over det snusfornuftige og gje ein rettkomen plass for det heroiske og det geniale. Mitt poeng er at dette ikkje berre er noko ein møter på sportsarenaen.
Massemedia si kolossale overprioritering av konkurranseidretten er med å signalisere at dette er viktigare enn alt anna. Det er svært urettferdig mot unge menneske som er like talentfulle og som må trene like hardt og syne like stor dugleik på sine felt som sprintarane og høgdehopparane på Olympia-stadion. Ja, eg vil våge påstanden med fåre for å bli kasta for løvene, at det krevst både hardare arbeid og rikare menneskelege eigenskapar for å utvikle seg til ein å bli ein stor kunstnar, enn for å bli olympisk meistar. Når vi samstundes er vitne til den utilsløra kommersialiseringa både av idretten og av utøvarane og den medikamentelle manipuleringa med menneskekroppen som røpar seg i dopingskandalane, må det vere lov å spørje om den gloriøse idrettsmyten er haldbar. Mykje av idrettens status kviler på den seigliva illusjonen om den sunne sjela i den sunne kroppen. Begge deler synest stadig vansklegare å få auge på både nasjonalt og internasjonalt.
Massekulturen kring sport og idrett er ikkje noko særnorsk fenomen. Likevel kan vi spørje oss om ikkje eit lite samfunn som vårt er meir sårbart enn andre. I større nasjonar er biletet meir samansett og det kulturelle mønsteret meir variert. Interessa for andre sider ved livet som kunst og litteratur har i høgare grad teke vare på sin prestisje. I vårt eige land er kultur, og ikkje minst religion, langt meir fortrengt frå det kollektive livet. I kampen mot "finkulturen" har ein sett alt inn på å gje idretten same status som kultur og religion - og på det siste området har ein i alle fall fått full klaff. Kva skal vi med Gud når vi har Drillo og kva skal vi med helgenar når vi har Vebjørn og handballjentene?
Og kva slags verdiar har eit samfunn som vil ha oss til å sitje oppe heile natta for ein opningsseremoni?
aha * Han hadde et interessant stykke i Dagen forrige lørdag også, under overskriften "Kyrkjelege kulissar". I det heletatt mye bra og interessant i gårsdagens Dagen. Bl.a. også "Søndagsteksten" av sogneprest Gunnvald Bjotveit, (med fin illustrasjon, en tegning) - med overskriften: Vi vert felte på våre ord! Og redaktør Finn Jarle Sæle om: Frukter av skjebne-svangre valg. Samt artikkel av Runar Mulelid om at "Aborterte fostre gravlegges i Volda". Den åpner slik: "Torsdag skrev Dagen at aborterte fostre fra hele landet havner i søppelforbrenningen i Fredrikstad. Fylkessjukehuset i Volda følger imidlertid ikke denne praksisen. Der blir de aborterte fostrene i stedet gravlagt." Om Hængsle-saken av SVS. Men "Kort og godt"-spalten har manglet nu i enda noen dager, merkelig nok. Kan hende Are Næss eller noen har vært ut med fa-nskap for å stoppeden! * Et interessant lite stykke av redaktør Finn Jarle Sæle på lederplass i tirsdagens Dagen, under overskriften "Gro, pressa og politikarane"! Der skriver han følgende: Heile den norske pressa har dei siste to vekene sett søkelyset på den usedvanleg milde måten media i årevis har handsama Gro Harlem Brundtland på som statsminister. Alt sjølvskryt i pressa om å stå for sokalla "kritisk journalistikk", synte seg å vera utan reelt innhald vis-a-vis Gro. At saka no er komen på dagsordenen, er sjølvsagt sundt. Men all skrivinga har ogso late etter seg eit inntrykk av at journalistane beint fram er redde for Gro, ja at dei jamvel diskuterer Gro-journalistikken sin medan dei framleis er redde for henne. Angsten for fru Brundtlands vreide er elles noko som truleg ikkje berre har sett merket sitt på medias folk. Ogso mellom politikarane har det vore grunn til å spørja om dei kvar for seg løynar ein indre angst vis-a-vis statsministeren. Det dei i so fall er redde for, må vera ein harme som i tilfelle må kjennast langt meir trugande mellom pressefolk og politikarar enn folk flest rundt i landet er klår over. Det ein no og då har sett glimt av offentleg, er at fru Brundtland kan bryta ut i bråe raseri-reaksjonar av til dels ikkje-verbalt slag. I TV-debattar kan ein ogso lett merka at Gros gemytt liknar på ein trykk-kokar med tett tilskrudd lokk, der det likevel kokar friskt i undertrykt sinne like under lokket. Men raseri-reaksjonar åleine er sjølvsagt ikkje nok til å skræma både presse og opposisjon til å gå stilt på tå. For når andre taper sjølvkontrollen i stor harme, berre ler dei av det. Hvis det derimot eksisterer ein eller annan usynleg avstraffingsmekanisme saman med fru Brundtlands vreide, kan det sjølvsagt lettare forklara det underleg sterke maktgrepet ho ser ut til å ha over so mange. Innan Arbeiderpartiet er det i nokre år blitt kviskra om folk som vert plasserte "i kjøleskapet" eller jamvel "i fryseboksen" i partiet - til straff for uynskt opposisjon. Andre opplever derimot å verta "henta inn i varmen". Men finst det liknande makt-mekanismar som gjer Gro i stand til å tukte og tøyma jamvel opposisjonspolitikarar og pågåande mediefolk? * Så forsiktig, så forsiktig, Finn Jarle Sæle her er! Og flere med ham! Iøvrig i media-nyhetene nu om dagen at Arbeiderpartiets Thorbjørn Jagland, en av de nærmeste ape-kattene til Gro Harem Brunstland, lanseres som ny statsministerkandidat! Idiotien, trollene og Fanden på stadig fremmarsj i Norge! * Hentet ut den siste rekommanderte postsendingen fredagen. Viste seg å være fra helsestasjonen i Sveio ja. Innholdt et tilbud. Innholdet var slik: (PS: Digitalisert og arkivert, for ordens skyld, som SDNR177B-WPD. Det forrige og første derfra som SDNR177A-WPD. Det som var håndskrevet setter jeg mellom > og <.): * Fra: (((logo))) SVEIO KOMMUNE, SVEIO HELSESTASJON Telefon 52 74 01 00 Telefax 52 74 00 96 Kommune nr. 1216 Postgiro 0802 5688601 Bankgiro 3506.07.1032
5520 Sveio, den 199:
Arkiv nr. Saksid: Dykkar ref.: Til FØRESETTE FOR > Balder, Idun, Gudmund C. og Frøydis Skjærvik Hansen <
Det er sett opp time ved Sveio helsestasjon
Tid: > 160896 < Klokka: > 12.30 <
Timen gjeld tilbod om > 3 og 5 års kontroll av Frøydis og Gudmund Cusanus. Syn og høyrsel av Idun og Balder <
Vær vennleg å gi beskjed dersom timen ikkje passar.
Med vennleg helsing
> Gunnlaug Bjørnevik < (sign.),
(Stempel: Helsesøster i Sveio, 5520 Sveio.)
Sveio helsestasj. 52740100 Sveio legekont. 52740400 Sosialavd. 52740100 Sveio sj./ald.heim 52740411/740366 Kommunefysioterapeut 52740068 Førde helsestasj. 5274348 Førde legekont. 52743200 Heimesjukepl. 52740100 *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 26. august 1996, Sveio sentrum:
Klokken er 12.30. Helsesøster i lag med kommunelegen kom hit på besøk (uanmeldt) for et par timer siden. Jeg og ungene lå enda og sov, og Trude vekket meg - og jeg vekket efter en stund ungene som kom ned. Tenkte jeg for ordens skyld kort skal notere noen ord om hvordan besøket forløp, eller mht. essensen i det sett fra min side. De hadde med seg et brev i en konvolutt, som vi enda ikke har lest. Forstod det på helsesøsteren som at hun hadde misforstått eller villet misforstå hva jeg hadde sagt henne og hva vi snakket om, - dithen at vi ikke ønsket å ha noe med helsestasjonen å gjøre. Hvorfor hun hadde misforstått det dithen frenkom ikke og gikk vi ikke særlig inn på. Deres vilje til å misforstå var kan hende tilstede i utgangspunktet også i dag. Jeg sa jeg hadde forventet telefon fra helsestasjonen i dag, men at det bare var trivlig at de kom innim hit isteden, og at jeg hadde tenkt å stille de to spørsmål. Det ene gikk ut på hva som evt. ville være konsekvensen for oss om vi takket nei til deres tilbud om helsekontroll for barna? Det andre hva evt. strafferammen for det ville gå ut på? Til det første spørsmålet ble det sagt at melding ville bli sendt til det kommunale "barnevernet". Men at foreldrene også hadde anledning til å kontakte en annen lege, som så kunne oversende rapport til helsestasjonen. Til det andre spørsmålet ble det svart at "strafferammen" derved ville kunne variere, alt efter som. Hvilket jeg utdypet ved å tilføye at det altså, alt efter som, kunne bli snakk om å ta foreldrene fra barna eller omvendt barna fra foreldrene, utenfor rettsvesenet, eller bøter og fengsling, eller andre ordninger. Mao. svært så alvorlige forhold! Ingenting å kimse av. Men adgangen og muligheten til å heller ta kontakt med en utenforstående lege er altså til stede. Jeg eller vi sa og presiserte til de at vi ønsker, og alltid har ønsket (og også hatt), å ha et godt forhold til helsestasjonen, men at vi ønsker å klart markere vår oppfatning av den nye lovparagrafen, uten å bryte den, - til dette at en nu skal og ikke det at en, som tidligere, kan. Hvis de begge med hånden på hjertet kunne si til oss at de tar vår oppfatning til efterretning og samtidig viser oss respekt så er alt forsåvidt greit ifra vår side, og de kan få ha helsekontroll gjerne nu med det samme eller nærsagt når som helst - samtidig som vi dog vil forsøke å ha et minimalt forhold til helsestasjonen pga. og i opposisjon til den nye lovparagrafen - uten å bryte den eller noen som helst lover. Hva dette å innta og å ha et minimalt forhold til helsestasjonen konkret kan innebære er kanskje ikke så lett å si. Vi forstod det på det, efter en del snakking frem og tilbake, at de aksepterte og forstod dette, og at det syntes som å være greit, og at kommunelegen gav uttrykk for at det han oppfattet umiddelbart i vårt hjem og i vår familie var bare positivt. Derfor at de straks kunne få ha en helsekontroll på barna, - hvilket så ble gjort. Helsesøsteren sa at hun hadde forstått meg annerledes, som sagt, da vi snakket sammen før. Og jeg understreket at jeg eller vi ikke hadde sagt noe annet da heller. Jeg kom til å tenke på at jeg ved siden av skriveren til datamaskinen hadde liggende en utskrift av mine dagboksnotater for tirsdag 20. august, hvor særlig hennes telefonsamtale med Trudes stod gjengitt, og sa at hun kunne få lese den fordi den tilfeldigvis befant seg der og dreide seg om noe av hva som var skjedd. Det gjorde hun, og sa den gjengav det som ble sagt sånn omtrentlig riktig. Jeg sa at jeg hadde skrevet tilsvarende i mine dagboksnotater for den øvrige kontakten vi har hatt, hvilket klart viste svart på hvitt mine intensjoner og hva jeg hadde sagt, villet og ment fra første stund av, - og at - her overdrev jeg noe, litt, for å "skremme" henne! - jeg daglig i snart to år har oversendt vår advokat Liv Clemetsen i Oslo mine dagboksnotater, at det jeg sier kan både dokumenteres og bevises. Jeg har jo ikke sendt henne de siste måneder, og det dreier seg vel om et års tid. Min "dårlige" samvittighet i så måte, får meg til å bekjenne det straks og umiddelbart her nu. Helsesøsteren ble tydelig ivrig på å få lese mine dagboksnotater for vår øvrige kontakt, og jeg sa at jeg kunne ta en utskrift efterpå og sende henne i posten. Jeg ville ikke gjøre det med en gang, for jeg måtte finne det frem i datamaskinen først og så gjøre en utskrift, men jeg kunne gjerne gjøre det straks efter at de gikk. Det virket hun ganske så interessert i, - av noen slags grunn, -og jeg sa jeg skulle gjøre det. * Senere på dagen: Efter at de dro herfra tok jeg en utskrift av mine dagboksnotater for tirsdag 30.07. og torsdag 01.08. 1996. Samt min lille epistel "De skrevne ord" og eventyrset "Korsvei" fra forleden dag, pluss artikkelen "Kontantstøtte vil tvinge seg fram" som stod i lørdagens Dagen (her digitalisert og arkivert som 240896dg.wpd) av Valgerd Svarstad Haugland, leder i Kristelig Folkeparti. Dette la jeg i en konvolutt, og jeg og Frøydis tok en tur bort til Sveio sentrum og leverte da samtidig klokken 14.00 konvolutten til en hyggelig dame på helsestasjonen som skulle gi den til helsesøster Gunnlaug Bjørnevik som var her i dag ilag med kommunelegen. Jeg og Frøydis var samtidig en tur på postkontoret og tok ut noe penger, 800,- kr., og i butikken der og handlet. Senere i dag, mot kvelden, har vi bl.a. vært ute og grillet. (Såpass med regn og fuktighet kommet i de siste dagene at det ikke er noe problem.) Og plukket bær i hagen og syltet og saftet. Jeg måtte gå ifra grillingen ca. et minutt eller to, og dermed så ble omkring halvparten av maten ødelagt dessverre, idet den ble svidd. Fortere enn jeg regnet med! Frøydis har kost seg i hengekøyen i dag, og ellers også kastet opp to ganger - antagligvis eller muligvis fordi hun har spist for mye de siste dagene, eller en dårlig bær eller noe. En ny forskrekkelse for henne. * Det var et oppslag om hjemmeundervisning i TV2-nyhetene kl. 21.00 i kveld! Jeg rakk imidlertid ikke å se mere enn noen sekunder av åpningssekvensen. Antagligvis dreide det seg om lanseringen av den nyeste boken i fra Exodus Forlag, for det så ut som at overskriften var "Statens barn og hjemmeundervisning". Leit at jeg gikk glipp av det. * Innholdet i brevet (SDNR177C.WPD) de hadde med seg i dag gikk slik: * 23.08.96
Jeg har forstått det slik at De til nå ikke har benyttet Dem av vårt tilbud i den kommunal helsestasjonstjeneste for Deres barn. Saken har vært drøftet med Fylkeslegen i Hordaland på prinsipielt grunnlag. Det er på det rene at barn etter kommunehelselovens § 2,2 har rett til nødvendig helsehjelp og at foreldrene plikter å medvirke til dette. Kommunen skal påse at barns rettigheter blir innfridd. Fylkeslegen mener De ikke nødvendigvis må benytte den kommunale helsestasjonstjeneste for Deres barn, men at De har rett til å velge den lege De måtte ønske for barna. Kommunen kan på sin side kreve å få opplyst navnet på den legen De benytter og kontrollere med legen at opplysningen stemmer.
Med vennleg helsing
Lege Trond Wirkola, (sign.), *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 27. august 1996, Sveio sentrum:
Et gammelt håndskrevet dbn jeg fant, som antaglig ble gjort i Åmli: * Dro derfra nonchalant. Stein kjørte oss og hjalp til. De følte seg vel snytt - og overrasket! R. & A.S. Jak. betalte togreisen. Sovevogn. Mange advarsler før vi dro! Fra folk som skjønte hvor nær vi var! Da også. Milimeteren ifra! Motparten troende til hva som helst! Og en rettslig kjennelse som gav de mulighet for hva som helst de måtte ville! * Hvordan jeg tror det skjedde m.h.t. rettssaken: Lett gjennomskuelig! * Rolf hentet oss Nelaus stasjon. Til Arendal - klær, aviser, kontorer, etc. Kikket på hus - småbruk! Trygdekontor, skolekontor, folkeregisteret, etc. Gifte oss. Sørlandsværet. Grunnvann. Stort hus. * Fredag morge skypumpe - Risør! Torsdag / fredag tlf. fra Roar Tømmerås. Mange telefoner: CWB, JTA, MS, foreldre, SJ, TS, Dagen!, * CWB: "Samvirker det som skjer der på Sørlandet med det som skjer i Oslo." RLH: Trondhjem, Stein J.! * Torsdag (ca. 27.08.95?) Stein J. i møte kl. 11.00 med Ola Moe! Han spør meg om han skal overbringe en hilsen til utdanningsdirektøren kanskje. Jeg sier, at han kan hilse og si: "Slutt å kødde med 5- og 6-åringene! Slutt å kødde med barna!" - SJ presset av Ola Moe? - SJ sende disketter (6-7 stk.) til forlag! DBN, rlh. * Gresskar glemte, osv. Div. glemte. * Forkjølet siden rettssaken. * Der sluttet det gamle håndskrevne, kryptiske dbn jeg fant. *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 28. august 1996, Sveio sentrum:
Hakking blandt burhøns kan være en brutal og blodig sak! Blandt mennesker også! Mange - kanskje folk flest i et samfunn som vårt - syns ikke de "vokser" nok uten å hakke på andre. De vokser i egen fortreffelighet ved å kjenne seg større og sterkere enn andre! Blandt mennesker er det er en del av Jante-loven. Jante-loven er i et samfunn som vårt nu innarbeidet i de fleste "mekanismer". *
DAGBOKSNOTATER --- Fredag 30. august 1996, Sveio sentrum:
Thore Lie telefonerte ved 08.00-tiden. Jeg forsøkte å telefonere ham i går kveld, men da var han ikke hjemme. Artig at han ringte og så fort tilbake, og vi pratet en times tid eller mere. Thore Lie hadde iøvrig også i går et interessant innlegg i Dagen, under "Kort og godt" - rubrikken Juklerød - under overskriften: Juklerødsaken: Hva vil NTB og Norpress? Thore Lie lurte på hva som var skjedd av greier siden vi snakket sammen i fjor vår, og undret på om jeg hadde fått en knekk i helsen. (Kanskje noen har fortalt ham om noe slik?) Jeg sa ja, og fortalte ham om forsideoppslagene i Adresseavisen 22.05. 1995. Han ble meget interessert i å få tak i disse oppslagene i Adresseavisen 22.05. 1995, uten at jeg fortalte noe videre om hva de gikk ut på. Jeg vet ikke hvorfor han ble så interessert i dette. Jeg fortalte ham datoen, og sa jeg kunne sende ham det i digitalisert format om han ønsket, men han sa han skulle bestille det fra Adresseavisen og heller at jeg kunne sende ham hvis han ikke fikk tak i det der. Efterpå skulle jeg sjekke opp datoen, og ble obs på at jeg jo ikke har digitalisert det der store og forfærdelige oppslaget i "Adresseavisen". Sannheten er at hverken jeg eller Trude i det heletatt har klart å se på det siden den dagen! Og nesten ikke klarte det den dagen heller! Muligvis har Trude ikke lest eller sett på det hele i det heletatt, - ikke da heller! Og jeg nesten ikke heller. Jo da, - jeg leste det nøye og kikket nøye på det på kvelden den dagen, og så det var lassvis med løgn og sverting fra ende til annen, rett ifra Skaun kommunes administrasjon, av værste sort, men siden har det vært meget vanskelig å kunne ta det frem igjen! Det var så altfor groteskt, forfærdelig og sjokkerende rett og slett. Det sjokket vi fikk var så ubeskrivelig vondt at , - at! Nu efterpå må jeg begynne å forsøke å få gjennomskuet og belyst alt det som skjedde og var omstendighetene for det som skjedde da den dagen! Er det f.eks. så sikkert at de to som kom hjem til oss fra Adresseavisen lørdag 20.05. 1995 var kjøpt og ble betalt av Skaun kommunes administrasjon? (Gjorde de det "gratis"?) Hvordan forløp det hele egentlig?! Det skjedde, som forventet mere enn et halvt år i forveien, svært så meget mye i mai måned 1995! Mye av det som skjedde er vi antagligvis enda ikke klar over heller, og en del av det har jeg fått vite om i tiden efterpå. Til sammen er det nedenstående vi pr. i dag vet om eller har fått registrert mht. presse-dokumentasjon for mai måned 1995, som jeg har oversikten over her nu i allfall: * - 01.05. 1995 - "Familie Posten", nr. 1, 1995, årg. 1, dato: 01.05. 1995, 88 A4-sider, tidsskrift fra foreningen HUN / Hjemme Undervisningen i Norge. Red. Rune L. Hansen. Vedlegg: "HUNs Barneblad" - nr. 1, 1995, samme dato. Disse også i form av digitale utgivelser. K:D. - 06.05. 1995 - Presse-melding fra HUNs Presse-Tjeneste, 06.05. 1995, to hovedoppslag: "Hjemmeundervisningen vinner frem: Anmeldelsen av fam. Jakobsen i Åmli kommune i Sør-Norge frafalt!", og "IL-PRESSEMELDING", av Rune L. Hansen. (Henv. til SDNR102-rlh.) K:D. - 09.05. 1995 - HUNs Exstra-Avis, nr. 1, 1995, s. X, red. Rune L. Hansen. K:D. - 20.05. 1995 - "Her er HUN, svart på hvitt!", Åpent brev 20.05. 1995, fra foreningen HUN / Hjemme Undervisningen i Norge, HUNs Forlag. Også digital utgivelse. K:D. - 20.05. 1995 - "Sør-Trønderen" lørdag 20. mai 1995, s. 5: "Dyra stygt vanskjøttet", av Audhild Øye. K:D. - 20.05. 1995 - "Adresseavisen", lørdag 20. mai 1995, s. 3: "Ti griser vanskjøttet", usignert notis. K:D. - 22.05. 1996 - "Adresseavisen", mandag, stort oppslag på forsiden om fam. Hansen / Skjærvik: "Vasser i skitt og selvdød gris". Med et grelt farvebilde av vedkommende som vasser i skitt og selvdød gris. Tilsynelatende. Av journalist Arne Sællæg og fotograf Kjell A. Olsen. Og store oppslag inni avisen. Lassvis med løgn og sverting fra ende til annen! K:U? - 23.05. 1995 - "Adresseavisen", tirsdag,
- 25.05. 1995 - "Åpent brev til Adresseavisen: Dato: Kristi himmelfartsdag, 25. mai 1995. Hjemmeundervisningsfamilien i Skaun dolkes om og om igjen! NIDBILDER av en død gris og et dolkestikk i ryggen!" Fra Rune L. Hansen. (Henv. til SDNR112-rlh. K:D.) - 30.05. 1995? - Plakat-pakke nr. 1, fra HUNs Forlag. Diktsamling i form av 20 A4-plakater av Rune L. Hansen. K:D. * Vi kom iøvrig tilfeldigvis til å snakke litt om Dagen-avisen, og Finn Jarle Sæle og hans kone Anita Apelthun Sæle. Thore Lie har snakket med Anita Apelthun Sæle flere ganger pr. telefon, og hun fortalte ham at hun kom til å stemme for granskning av Juklerød-saken. Det gjorde hun likevel ikke da det kom til stykket. Han hadde forsøkt å spørre henne om hvorfor; og fikk et svar som dreide seg om, så vidt han forstod henne, om hensynet til Arnold Juklerøds sønn og forhenværende kone! Hun burde absolutt vite - og vet absolutt - bedre enn som så! (Det gjør jeg også.) Hvorfor stemte hun likevel så imot granskning av Juklerødsaken, når det kom til stykket?! Det synes umiddelbart som å være noe mistenkelig og forskrekkelig ved det! Våget hun ikke? - av hensyn til politiske frender og sin karriere? Av hensyn til de onde sirkler og det maktmisbrukende "apperatur" som så grundig og eftertrykkelig har overtrampet Arnold Juklerød og vårt norske samfunn?! Eller hva?! Jeg har efter hvert ofte opplevd tilspissede skjebnestunder i menneskerelasjoner, - hvor vektig (men "usynlig") spørsmålet har tilspisset seg eller munnet ut i: "Menneske, hvor er du?!" Og altfor ofte har jeg i slike alvorssituasjoner sett eller opplevd at de det gjelder og gjaldt har snudd seg bort og gått i motsatt retning, i feil retning! Også, og det er kanskje det mest av alt forunderlige fenomenet ved det, når å gå den rette veien har eller hadde "kostet de" svært så lite egentlig! Mennesker som snur seg bort, - i en slags mentalt uniformert forakt? - når det er behov for de, i en slags særdeles foraktelig forakt for eller vemmelse ved "svakhet" og "maktesløshet"! Uhyggelig mange har det slik! Les: - får det slik, når det mest av alt gjelder, - særlig når de føler seg "usynlige" for offentligheten, men "synlige" for det innskrenkede øyeblikkets besettere! - Menneske, hvor er du?! De "rister av seg" spørsmålet og saken, og inntar ofte også i stedet de "sterkes" standpunkter og holdninger! Ofte så grøsselig simpelt og umenneskelig at en kan undre seg dypt over hvorhen medmennesket har tenkt seg, og hva det gjør med seg selv - og med andre, med medmennesket og vår jordiske virkelighet!? * Vi var bortom Sveio sentrum og handlet i går, jeg, Idun og Frøydis. Vi kjøpe nyeste nr. av tegneseriebladet Bamse, sånn som vi pleier. Og der var det kommet med en tegning av Balder på trykk, hvilket jo var artig! Det er andre gang nu at han får en tegning på trykk der; - første gangen var til julenummeret i 1994. Idun har i dag tidlig nu laget til en artig, fin tegning som hun skal sende til Bamse-bladet, og fikk en stor konvolutt av meg. * Overskyet i dag, og litt fukt og regn i luften. Vi plukker mye stikkelsbær nu om dagen, i hagen her. Fine greier, at det faktisk er en hage her som vi kan høste fra. Ting i massemediaen i disse dager som tyder på at både Senterpartiet og Fremskrittspartiet i god tid før valget i 1997 tilstreber å legge om kursen en smule, for å nærme seg Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundland. For å gjøre seg mere "sentrale". * Redaktør FJS skriver igjen bl.a. om hjemmeundervisning på lederplass i gårsdagens Dagen. "Vil ha borgerlig allianse for skolefrihet i Norge" lyder overskriften på en helsides artikkel i dagens Dagen. Interessant sak. Den går i sin helhet slik: * FOTO (s/h, stort), med teksten:
Høyres skolepolitiske talsmann, Jan Tore Sanner (innfelt t. venstre), Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen og Anita Apelthun Sæle i Kristelig Folkeparti vil ha bred borgerlig allianse for prinsippet om at pengene skal følge den enkelte elev. FOTO: DAGEN ARKIV.
Vil ha borgerlig allianse for skolefrihet i Norge
Av THOR CHRISTIAN SKAVLEM
Foreldrenes rett til å velge skole for sine barn er en naturlig del av foreldreretten. Det skriver stortingsrepresentant og skolepolitisk talsmann for Høyre, Jan Tore Sanner i en artikkel i boken "Statens barn?" Han lover at Høyre vil arbeide frem en borgerlig allianse for å oppnå stortingsflertall for dette prinsipp. I boken tar Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen og stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle fra Kristelig Folkeparti også til orde for at pengene følger eleven.
Den nye debattboken "Statens barn?" er redigert av førsteamanuensis Christian Beck. Bokens hovedanliggende er et oppgjør med en stat som stadig tilriver seg mer av oppdragelsen av barna på bekostning av foreldreretten. I boken argumenterer de tre stortingsrepresentantene, Jan Tore Sanner (H), Carl I. Hagen (Frp) og Anita Apelthun Sæle (Krf) for fritt skolevalg og at pengene må følge den enkelte elev.
I sin artikkel argumenterer Sanner for prinsippet om at pengene skal følge eleven blandt annet med at når foredrene velger skole eller velger bort skole, må de aktivt ta stilling.
Positive valg
"Etter hvert som det blir flere private skoler, og det åpnes for muligheten til å kunne velge mellom kommunale skoler, oppstår positive valg hvor familien velger den skolen som motsvarer deres ønsker og forventninger. Dermed kan valgfriheten også bidra til deltagelse og aktivt engasjement fra familiene i skolens arbeid. Det siste er særlig viktig i en tid som preges av oppløsningstendenser. Ofte må en lærer utføre omsorgs- og oppdrageroppgaver for 25 hjem. Konsekvensen er mer uro og bråk, vold og mobbing både på skolen og utenfor skolens porter.
Styrke skolens rolle
Å mobilisere foreldrene vis a vis skolen er viktig både ut fra ønsket om å styrke familien som institusjon, men også ut fra ønsket om å styrke skolens rolle som kunnskapsformidler", skriver Sanner.
Sanner argumenterer også med at fritt skolevalg fører til at skolen må bli mer lydhør overfor foreldrene og elevene. "Skolen kan ikke lenger ta for gitt at et bestemt antall elever vil begynne på skolen".
Til Dagen sier Sanner at han håper på et samarbeide med Kristelig Folkeparti for å få gjennomslag for at pengene skal følge den enkelte elev.
Omfattende samarbeid
- Jeg håper på et omfattende samarbeide mellom Høyre og Kristelig Folkeparti om foreldreretten, private skoler, egen privatskolelov, hjemmeundervisning, større foreldreinnflytelse i skolen og rett til å velge skole for egne barn. Høyre og Kristelig Folkeparti står hverandre nær i spørsmål som angår foreldreretten og i forsvaret for alternative skoler. Da er det naturlig at partiene også står sammen om konkrete forslag for å markere et alternativ til den ensretting som finner sted innenfor Arbeiderpartiets skolesystem, sier Sanner og varsler at Høyre vil ta dette spørsmål opp igjen når Stortinget skal behandle opplæringslovene våren 1997.
Ønsker bred allianse
Også Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, vil ha en bred borgerlig allianse for å oppnå flertall for prinsippet om fritt skolevalg. I sin artikkel i "Statens barn?" slår han uttrykkelig fast at familien først og fremst er viktig av hensyn til barna og deres fremtid, og skriver blandt annet: "Derfor må forholdene legges til rette slik at familienes muligheter til selv å ta ansvaret for sine barn, deres oppdragelse og utvikling styrkes." Som en konsekvens av dette mener Fremskrittspartilederen at foreldres rett til å velge skole, det være seg privat, offentlig eller hjemmeundervisning må sikres og at myndighetenes toleransenivå for foreldrenes valg av oppdragelsesmetoder må økes vesentlig.
I sin artikkel skriver stortingsrepresentant, Anita Apelthun Sæle, at "Vi må nå kjempe for at ikke friheten til å oppdra sine barn, og som gir seg utslag i retten til å drive friskoler og hjemmeundervisning, blir erklært uønsket".
Hun mener at den beste måten man kan ivareta denne valgfrihet, er gjennom en eller annen ordning der pengene som staten bevilger til skole følger eleven.
Positivt med hjemmeundervisning
I artikkelen ellers er hun sterkt opptatt av hvilken positiv betydning hjemmeundervisningen har, og slår fast det historiske faktum at all undervisning begynte i hjemmet. "Vi må kunne gi en uforbeholden støtte til den positive faktor som hjemmeundervisningen er", skriver hun.
* Jeg tar med også et annet avis-utklipp, - Thore Lie sitt innlegg i gårsdagens Dagen, som i sin helhet er slik:
Juklerødsaken: Hva vil NTB og Norpress?
På grunnlag av KUFs brev 11. august i fjor, der Arnold fikk medhold om at han hadde rett i skolesaken, skrev advokat Knut Rognlien en pressemelding datert 7. september. Pressemeldingen ble tilbudt pressebyråene NTB og Norpress for utsendelse til deres medlemsbedrifter. Men dessverre gikk pressemeldingen rett i bøtta hos begge byråer. Dette fikk undertegnede vite via kontakt med byråene en viss tid etterpå. De to forskjellige byråene hadde forskjellige vinklinger på hvorfor de hadde funnet Rognliens pressemelding lite interessant. Jeg skal la være å gå inn på selve avslagsgrunnene som byråene førte i margen. Men alle som kjenner denne meget alvorlige, og ikke bare landskjente, men internasjonalt kjente saken, må bli en smule forundret over byråenes avgjørelse. Er det den fjerde statsmakt vi har med å gjøre? Mer forundret ble jeg da begge byråene plutselig hadde funnet Juklerødsaken interessant da saken var oppe i Stortinget31. mai. Var det avstemningsresultatet som var av en viss interesse, 86 mot og 6 for granskningskommisjonen, eller var det andre ting som lå til grunn? Positive trekk i Juklerødsaken ville byråene ikke ta, negative trekk, ja, da var de på pletten med en eneste gang. Alt samme dagen etter avgjørelsen i Stortinget kom NTB og Norpress på banen - og ut i media dagen etterpå! Kan byråene stå i ledetog med myndighetene og være deres forlengede arm? Mye taler for det! Dette kaller undertegnede "den moderne form for fariseisme", og denne moderne fariseisme finnes fortrinnsvis i massemedia, det partipolitiske "liv", byråkratiet, de religiøse organisasjoner og utdanningsinstitusjonene. Og for disse organisasjonene gjelder det å holde seg unna enhver kontakt med alle som har oppfatninger og livsstil i kontrast til dem selv (les: Arnold Juklerød). De hykler "fromhet" og "omsorg" for de små i samfunnet (les: Arnold Juklerød), mens de i virkeligheten lever stort på dem (les: Arnold Juklerød). Fariseismen har også et diskrediteringsstempel som utestenger for evig og alltid alle som står menings-broderskapet imot. De moderne fariseere gjør bruk av flere former for sensur, hvorav den "selvpålagte" er like viktig som utelukkelses-sensuren overfor annerledes tenkende (les: Arnold Juklerød). De moderne fariseere fører bevisst eller ubevisst folket bak lyset uavlatelig (les: Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet i Juklerødsaken). Men de har med stigende engstelse iakttatt at de ikke makter å føre hele folket bak lyset hele tiden (les: KUF i Juklerødsaken). En ikke uvesentlig del av den norske befolkningen - heldigvis - er vitne til hvordan mediefariseismen ufrivillig virker motsatt sin hensikt. Flere enn noensinne før i historien kan beskue hvordan de herskende fariseere i sin frekkhet ufrivillig avslører seg selv (les: KUD \ KUF i Juklerødsaken). Det går nemlig en Nemesis gjennom alle medier, likesom gjennom alt liv og folkefellesskap. Det finnes en uventet og overraskende dynamikk i folkedypet. Den har ingen herskere noensinne klart å tøyle, og det kommer en vekkelse i fariseersyndflodens kjølvann (NB! Ha i tankene oss Juklerødsympatisører i inn- og utland)!
* La meg med det samme også ta med hva FJS som vanlig så fint skrev på lederplass, i gårsdagens, - ett av de tre stykkene han hadde der. Fine, selvfølgelige og interessante ord - som det i vårt land helt og holdent skulle og burde være unødvendig med. Det ene som dreide seg om hjemmeundervisning:
Full skolefrihet
Situasjonen er blitt slik i skoleverket at det fins tusenvis av norske familier som ønsker nye frie kristne grunnskoler. Og retten til å velge utdannelse for sine barn er belagt i flere internasjonale erklæringer. Men slik som skattesystemet har utviklet seg, der staten tar to tredjedeler av hver krone som den enkelte tjener, har man ikke full skolefrihet om ikke pengene følger eleven. Derfor er vi glad for en gryende borgerlig allianse i kampen for åndsfrihet og skolefrihet. Barna tilhører foreldrene, ikke staten. Ut fra vår judeo-kristne arv taler vi om foreldreretten som et overordnet prinsipp. Det betyr at Gud har gitt oppdrageransvaret til foreldrene. Staten har bare et delegert ansvar fra foreldrene. Den har ingen selvstendig rett i oppdragelses- og skolespørsmål. Og staten har sin rett bare så lenge foreldrene gir staten denne retten. Ønsker foreldrene å trekke delegasjonen tilbake og forestå barnas skole selv, så kan de suverent gjøre det. Det er dette vi kaller frihet og borgerretter. Og det er frihet som er borgerlig politikk. Det er også dette som er fastslått i internasjonale konvensjoner. Heldigvis har ikke Karl Marx sine tanker om individet som statens eiendom fått noe nedslag i de internasjonale konvensjonene. Men dersom skolefriheten ikke bare skal være for de rike, må pengene følge eleven. Det samme beløp som den offentlige skole bruker på ulike nivåer, må stilles til disposisjon for enhver som ønsker å undervise barna sine selv, enten det er i en friskole eller ved hjemmeundervisning. Staten kan stille krav om kunnskapsnivå og be om offentlig godkjente tester. Men foreldrene må ha et fritt skolevalg. Selv om pengene følger eleven, blir alle friskoler og all hjemmeundervisning billigere for det offentlige enn hva de offentlige skolene koster. For de offentlige skoler vil få tilskudd til skolebygninger, vedlikehold og andre tjenester som frie skoler og hjemmeunderviserne ikke får. Det er også slik at friskolene og hjemmeunderviserne har bedre resultater å vise til enn den offentlige skolen. I USA scorer den millionen elever som får hjemmeundervisning, bedre i tester enn det elevene gjør i andre skoler. Hvorfor sier ikke sosialdemokratiet da straks ja til full skolefrihet? Kan man ikke helt slippe den gamle marxistiske tanken at barna er statens barn, liksom ethvert individ egentlig ikke er et fritt og selvstendig individ med ukrenkelige rettigheter som borger, men egentlig statens eiendom, en del av statens produksjonskrefter? De gamle marxistiske lærer er nå steindøde. Arbeiderpartiet stryker nå ordet sosialisme i sitt program. Men de gamle marxistiske forutsetninger spøker i regjeringskontorene likevel.
*
DAGBOKSNOTATER --- Lørdag 31. august 1996, Sveio sentrum :
Vi var i Haugesund en tur i går, og bortom Haraldshaugen der også. Hvor det står at Harald Hårfagre var gravlagt i år 983. Min artikkel "De skrevne ord" kommet på trykk i dagens Dagen, under "Kort og godt" - rubrikken Ordet. * Kvelden: Gudmund og Frøydis har spist opp ca. to og en halv liter med kirsebær mens jeg tok en liten eftermiddagshvil!
*
---
---