Rune L. Hansen / dagboksnotater : Moderne sadisme -    Db199507.htm

--- ---- ---- 1995, juli /

--- Moderne sadisme - Dagboksnotater fra Midt-Norge ...
Av Rune L. Hansen

DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15 - 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 <

1995 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12  <<<

1996 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12  <<<

---

01.07.1995, lørdag - Poesihaugen, Skaun :

Klokken er 12.30, jeg har slått gress og vært i postkassen og det er rolig og fredelig her, litt fuktig fra inatt og igår ute. Lett overskyet vær med endel sol innimellom. Igår og igårkveld var været ganske så rart ute, i Trondhjem, med nokså kjapt vekslende regn og solgløtt, og endog haggel i en kort skur på kvelden. Med en slags dunkel eller betenksom stemning likesom i atmosfæren. De tankene og de refleksjonene Alf Larsen og Aasmund Brynildsen hadde om været har jeg fundert mere og mere i det stille på, har på forunderlig vis vært fruktbare. Trude ville jeg skulle overbringe henne Nils Johan Ruuds bok "Fra alder til alder", som jeg omtalte i FP, og det skal jeg hjerteglad gjøre. * Hallgerd Aune gav helt troskyldig liksom inntrykk av og uttrykk for at hun i det heletatt ikke aksepterer at det er noe som heter hjemmeundervisning, - at det er noe helt og holdent utenkelig for henne. Jeg sa at for oss er det noe helt motsatt, og som vi har gått og tenkt på i ca. 10 år, siden Balder var i begynnelsen av svangerskapet vårt, og ba henne undersøke med Grunnskoleloven, med "Norsk skolerett", etc. Hun ville ikke tro det som jeg sa til henne, ikke der og da i allefall. Og det var bare en rolig og vennlig samtale på den milde kveldstiden forleden dag. Det virket som om at det for henne mere er et spørsmål om å overtale oss til å gjøre som folk flest, til at Balder og Idun kan gå på den lokale skolen (som hennes familie har grunnlagt!) - og at det ikke er snakk om noe annet. Og at vi gjerne naturligvis må overtales med maktmisbruk av værste sort. Det er dette at barna kommer i den offentlige skolen som er det viktige (med mindre vi er filmstjerner, i kongefamilien, rockeartister, verdensseilere, etc.!), - ikke menneskene og ikke foreldrene! Og jeg og Trude kan utenkelig og umulig ha menneskelige og menneskeverdige tanker overfor de fire barna, (som mere er hennes, enn våre eller vår familie! - fordi vi tilhører laveste eller nest laveste, kaste, synes jeg å lese i hennes artikulasjon ... og knapt kan sies å ha familiebegreper eller noe videre menneskeverd å ta noe videre hensyn til ... bare barna, de fire barna, er brae nok ... altfor brae for uvedkommende ...) Disse mine slutninger vedrørende henne kan imidlertid være forhastede eller noe feilaktige. En underlig slags defaitisme, - om det er det rette begrepet, jeg vet ikke, - eller hva? * Jeg var til Fylkesskattesjefens avd. i Sør-Trøndelag, på Bakklandet i Trondhjem igår, vedrørende spørsmålet om avgifter på trykkekostnadene av Familie Posten, og innleverte en henvendelse for å kunne unnlate slike avgifter. Slike avgifter er da også ganske så uakseptable i en slik sammenheng, og virker mot alle hensikter og intensjoner. Hun jeg snakket med der brukte forresten begrepet "falske forhåpninger" i en sammenheng. Jeg bet meg merke i det pga. at det er et relativt sjeldent brukt begrep nu, - og det faktum at det ble brukt på et slikt sted, når jeg nu først efter lang tid hører det. * Bokpakke fra Forlaget Sagaheim AS - dvs. Jarle Johansen - med posten ifra igår. Ser spennende og lovende ut! Bl.a. en trykksak om "Gro Harlem Brundtland ... kvinneforkjemper eller landsmoder?", som formodentlig er interessant? Og betaling for "kjøp av hest, kr. 2.800,-" ifra Jostein Krangsås pr. Postbanken til min postgirokonto. - Det var vel 2.900,- kr. han tilbød, eller husker jeg eller noen (ØE) feil? * Kvelden: Jeg har såvidt begynt å lese litt i boken om Gro Harem Babylon Brunstland ... ØE tok det for gitt at jeg og Trude har den spesifikke, alminnelige og farlige samlivsproblematikken i vårt papirløse ekteskap - som et alminnelig problem, i tråd med Tove Egges og Olav Høstads "antagelser" og angrepspunkter. Misfornøyd, uetablert kone, undertrykt mht. bil, økonomi, husstell, barnepass, bleieskift, festkulturen, seksualitet, psykoser, pervesjon, hysteri, fysisk vold, mental terror, osv.! Sex, drugs & rockn roll i en avart snudd på hodet! (Gro Harem Babylon Brunstland som 17-årig ungjente, i et brutalt og farlig Norge!) Mannen den undertrykkende, den farlige og forbryterske. Kvinnen den uskyldige, nærsagt som jomfruen i nød ... som den mishandlede og ikke respekterte. Jomfruen i nød trenger redning! Hvor er ridderen, hvor er riddeligheten?! Hvor er ærligheten og kjærligheten?! Aller minst skjønner eller betenker de, at om vi hadde hatt slike problemer av noe slag - så ville det minst egnede sted for å fremme de være under en pågående sak av noe slag med de. At hverken tiden eller stedet er det rette med de i nærheten eller den aller minste smule involverte! De tar det for gitt at hverken tilliten, ærligheten eller kjærligheten finnes, noen som helst steder! Sist og minst i en økonomisk lavkastefamilie hvor familiefar driver dank og tror han er noe - og familiemor evt. en en tankeløs, vimsete, umoden, forvirret sjuske eller dagdrømmer! Da bildet ikke stemte ble det vanskeligere! På omslaget til nevnte boken av Jarle Johansen står bl.a. følgende setning, som er inne på meget av betydning: "Dette lille heftet vil søke å gi et balansert og veldokumentert bilde av statsministeren vår og arbeidet hun har stått i spissen for innenfor familie- og likestillingspolitikken i sin tid som aktiv politiker. (...) Boken overlater til den enkelte selv å avgjøre om Statsministeren vår er leder for sine egne, kvinneforkjemperne og nyfeministene, eller om hun virkelig er "Landsmoderen"? - På linje med Landsfaderen Gerhardsen, med omsyn og omtanke for alle landets innbyggere, - både små og store, menn som kvinner. Les boken og døm selv!" Sosialkontorene og Groa ...! Og se på de ministrene hun har ved sin side for å administrere vårt land på topp-plan! - Ikke det at det er stort bedre andre steder innen "de politiske miljøene" heller! Det måtte i så fall være hos AEL vel? * Jeg har forsiktig påbegynt arbeidet med å virkeliggjøre "HUNs Varehandel og Distribusjon AS" utad! Undersøker efter et billig butikklokale i Trondhjem, for å få til en butikk i Trondhjem først. Derefter flere, i hele landet. Årskataloger, profil-fasade, H-post, E-post, etc., hele konseptet! Ifra minimale kostnader, med ingen kostnader eller investeringer for vår familie, kun administrasjon. Den første butikken i Trondhjem profileres estetisk, i nødvendige metamorfoser, - men ikke som Narvesen eller Rema 1000, men mest og best mulig som dette særegne, må kommende, nødvendige nye! Det blir en liten men forhåpentligvis effektiv start. * Telefonen her virker ikke. "Dette er en telefonsvarer fra Televerket. Dette telefonnummeret er for tiden uten forbindelse," er beskjeden jeg får! Underlig. Jeg må undersøke om telefonregningen kanskje er blandt de ubetalte regningene? Oversikten er for dårlig, særlig pga. evakueringen og travelheten og truslene og den katastrofalt elendige økonomien. Hvor vi presses til ikke å kunne betale selv de vesentligste av våre nødvendige utgifter, og må stri og streve med alt fordi vi trakasseres og er sterkt utsatt for virkningene av trakasseringen! * Så ivrig misunnelsen og Jante er efter å mishandle meg og min familie! Så desperat desperat ivrige! Fordi vi er for uskyldige, og derfor for provoserende! * Det er full engsoleie-blomstring i den underlige gule her ute nu, og de strålte som små, lysende soler da jeg kom oppefter veien her i dag. Løvetann og haremat blomstrer også med de, her og der. Den hvite blomstringen med hvitveisen er helt gjemt! Engene her strålte lang lei som av solstråler. Den er meget giftig engsoleien, men giftigheten avtar fort mer og mer når den tørkes. En forunderlig plante, som jeg fra iår nu skal begynne å fjerne herfra i løpet av 3-4-5-års tid med metodikken som fremgår av R. Steiners "Landbrukskursus" fra 1924. Samt ved at pågående tiltak videreføres og utdypes. Jeg må iøvrig få kjøpt iallfall 100 pressede halmblokker i løpet av dette året, for å ha til å tilføre jorden her nu frem mot vinteren. En billig og god investering som er ganske så nødvendig for atmosfæren og klimaet her på stedet. Stedet her er østvendt, og forsåvidt også sørvendt. Og litt i ly for vær og vind vestfra og nordfra. Vårt så kjære hjemsted Poesihaugen! Som alle og enhver blir betatt av når de kommer hit, særlig på sommerstid, eller når det er mildt og klart! Utsikten er utrolig, og flere har jeg hørt si den er den fineste og vakreste i hele Skaun! Vi har iallfall trivdes her med landskapet siden første stund, hele familien, og barna som den selvfølgeligste sak av verden, her hvor nærsagt ingenting er farlig av noe slag! Og haugene, bakkene og flatene her beliver landskapet gunstig og særpreget. * Hvor forskjellig og frisk våren ankommer sted for sted! Og sommeren som skal ha så meget rom og volum! Så volumiøs! Og så sødmefull! Så svulmende og yr! Så frodig! * Natten her er lys som en overskyet dag. Det er st.hans-tider! En tid for besinnelse og konsekvens. Og for ... * Renter, purregebyr og avgifter pga. for sent betalte regninger har det blitt mere og mere av i disse tre årene, og er blitt riktig så dyrt efter hvert. Dyrt også i form av bekymringer og mere problemer. Fire-fem eller seks av takplatene til låven som ligger her ute foran stabburet er ødelagte, har jeg nylig konstantert. Den nye fjøsinnredningen som vi fikk ordnet med senhøsten 1992 er helt ødelagt. Osv., osv. ... Våre tap er svært så store, og kan enda komme til å bli større! Vi burde ha kvittet oss med dyrene våren 1993, da vi med ett ble stående uten inngjerdinger eller mulighet for inngjerdinger til dyrene, bl.a.! Men hvem kunne ane eller tro at det ville gå så lang tid før saken og det hele kom til rettslig behandling og oppklaring! Dengang ikke jeg. Det er imidlertid for sent å snyte seg når nesen er bort! *

04.07.1995, tirsdag - Poesihaugen, Skaun:

Jeg har vært i Trondhjem siden søndagen. Var innom Televerket/Telenor idag efter at jeg betalte telefonregningen (og blir påplusset kr. 400,- på neste regningen i "stengegebyr"; til tross for at det tar de ca. 30 sekunder å tilkoble igjen nu efter at sentralen her i Skaun ble digital i fjor!), og fikk beskjed om at de straks skulle tilkoble igjen. Da jeg kom hjem mot kvelden var den ok igjen. Men den neste telefonregningen kommer til å bli brutalt dyr! Betalte regninger for oppmot. 4.000,- kr. idag. (Telefon, og etpartre til ... hvor er det blitt av de hen nu da blandt papirene her?) Telefonregningen kr. 2.425,- Den ene til Adresseavisen, kr. 204,- (derav 30,- kr. i purregebyr) Og en til NRK, ordinær lisensavgift farvetv 01.03.95 til 31.08.95, pluss 15% tilleggsavg. pga. for sen betaling, det hele til sammen 816,- kr. og femti øre. Og en besynderlig på kr. 229,- for eiendomsavgift 1. halvår 1995 til Skaun kommune (med purregebyr kr. 50,-), hvor det står påskrevet regningen en besynderlig tekst: "Tiltross for tidligere purring kan vi ennå ikke se å ha mottatt vårt tilgodehavende i h.t. oppstilling nedenfor. Dersom innbetaling nå ikke skjer snarest og senest innen 14-FJORTEN-dager, vil tvangsinnfordring eller trekk i lønn/ytelser bli iverksatt. Det gjøres oppmerksom på at kravet har 1. pr. pant i Deres eiendom. Tvangsinnfordring vil medføre store ekstrakostnader for Dem." Det besynderlige med teksten i regningen ifra kommunens administrasjon, er særlig at det står: "Det gjøres oppmerksom på at kravet har 1. pr. pant i Deres eiendom." Jeg trodde at de eneste som har 1. pr. pant i eiendommen her er Sparebanken Midt-Norge hvor jeg har eiendomslånet på eiendommen her, - og undrer på denne sammenblandingen av banken og kommuneadministrasjonen? * Jeg ringte mine foreldre i sted. Bare en kort prat, med de begge. (Mamma hadde ringt Tor før helgen og bedt ham gi meg beskjed om å ringe de hvis han traff meg. Fikk ikke ringt de i helgen, - ble først da klar over at telefonen var utkoblet her.) Magda Svee syntes å bli litt forskrekket da jeg gav uttrykk for at oppslagene i Adresseavisen også hadde forskrekket mine foreldre på et avstandtagende vis. Jeg sa svarte noe sånt som at: "Ikke glem at det var i Adresseavisen det stod! For dem, som for folk flest, er det sant det som står i Adresseavisen, iallfall mye av det. Og iallfall så må det være noe i det når det står der kompakt og massivt, svart på hvitt - og med fargebilder og det hele! Tror du ikke mine foreldre leste hva som stod der også?" Noe omtrent slik var det jeg sa, i forbindelse med at hun spurte for å finne ut av den hjelp vi fikk noensteds fra. * Jeg har vært ute, mest i frukthagen, og luket ugress i kveld, plukket litt kvister og jorddekker med gress fra slåmaskinen her og der omkring plantene som trenger til det og til kompostene som på forskjellig vis er underveis og trenger til det. Kanskje det også blir til litt sammenraking i morgen, og mere jorddekking og i kompostene. Utgarden bør jeg få gått langs og reparert også; - idag var to flokker med sau kommet seg hit (først en med grønne merker, så en med røde), selv om jeg ikke har nettingstumpen så er det vel så det kan repareres noe der det trengs, med litt flid og oppfinnsomhet. Plantet en liten gresskarplante (kjøpt på butikk) forleden dag på største komposten, og den ser ut til å trivs (som de to vi hadde der i fjor også, som dessverre ble plantet litt i seneste laget). Pollinerer blomstene på den hvis jeg ser det trengs efter hvert når den har gått seg til helt fint. Alexander sorte løvstikken ser ut til å bli prektig, og kvannplantene har også gått seg til fint siden ifjorvår! Syriner og brudespirea blomstrer, og de første roseknoppene begynner å kan sees, og hundekjeksene har blomstret i flere dager, og tilsynelatende overmektig blomstring av engsoleie ... så mye underlig og spennende! Emmen i hendene efter all lukingen av brennesle, engsoleie, hundekjeks og gress, - uten hansker! (Bli flinkere til å bruke hansker Rune!) * Jeg leste ferdig boken av Jarle Johansen i Oslo om "Gro Harlem Brundtland ...", utgitt 1995, i år, på Forlaget Sagaheim AS. Jeg kunne nærsagt selv ha skrevet den, om så kan sies! - men underskriver den iallfall lett. Den er bemerkelsesverdig megetsigende og aktuell. Som jeg nok antok. * Om Per Liland-saken på 1. siden av Adresseavisen for idag: "Justismord til 13,7 mill." kr.! Og inni avisen: "OSLO: Høyesterett har fastsatt prisen på 25 års krenkelse mot Per Liland: 64-åringen får 13,7 millioner kroner i erstatning og oppreisning for feilaktig å ha sonet livstidsdom i fengsel. På dagen 25 år etter at han feilaktig ble dømt for dobbeltdrap i Fredrikstad, skinte solen bokstavlig talt på Per Liland mandag. Fra verandaen i sin nyinnkjøpte leilighet i Fredrikstad, kunne han over telefon motta gledesmeldingen fra sin gode venn og støttespiller Sten Ekroth: Eidsivating lagmannsretts beslutning om å tilkjenne Liland 13,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning blir stående. Hoveddelen av beløpet, 10 millioner i oppreisning, var anket av både Lilands forsvarere, som mente det var for lavt, og påtalemyndigheten som mente det var for høyt. Mandag forkastet Høyesterett kjæremålene fra begge parter. (...) - Kan også Stein Ekroth si seg ferdig med Liland-saken etter dette? - Nei, nei, på ingen måte. Nå tar jeg meg en ukes ferie, så er det på`n igjen. Stortinget har satt ned en granskingskommisjon som skal gå gjennom saken i sin helhet, og den vil jeg følge med stor spenning. Per Lilands skjebne kommer til å oppta meg til jeg dør, sier Ekroth til NTB." * For en underlig skjebnesvanger tid! * Familie Posten nr. 2 kommer nærmere og nærmere mine tanker. Jeg anvender rammene og strukturene fra nr. 1, som tenkt, og det synes som å gå meget enkelt, lett og bra. Men nr. 1 er enda ikke helt i boks! * Noe vind og fuktig her ute i kveld, ser jeg ifra vinduene og særlig på trærne. Mye fukt i atmosfæren, ser jeg av tåkedisene som farer hen med hvitveiskranser nu i sitt hår, ifra nordvendte enger og ifra høyereliggende eller trangere områder, hvor froskene kom frem fra sine skjul iblandt mycelet/soppe-båndene og den svarte muld, i nærheten av den kjølige råmen, - for å uttrykke meg poetisk-allegorisk! De danser, smyger og balanserer seg forsiktig og spøkelsesaktig frem for å finne leier og skatter ... for ikke helt å fordunste inn i sommeren ... Med froskene i sine hvite slør! Og med sneglene, og alt det andre! * Tor har arbeidet med sykler nu den siste uken, - kastet seg i det med stort engasjement! Som en interessant metamorfose. Med sine mange idéer, assosiasjoner og patenter! Tankevekkende interessant, på så mange vis! * Jeg skal lese litt før jeg legger meg. *

05.07.1995, onsdag - Poesihaugen, Skaun:

Det har helt sikkert vært inntrengere her i huset i løpet av de to siste uker, har jeg nettopp konstantert. Kanskje har vedkommende også brukt eller prøvd telefonen? Antaglig. Det var antaglig derfor telefonrøret ikke var lagt på orntlig da jeg kom hjem mandag 26. juni. Da fikk jeg følelsen av at noen hadde vært her, og det er jeg nu sikker på. (Jeg bør vel undersøke med Televerket om utgående telefoner herfra i dette tidsrom og i den senere tid.) Noen inntrenger har vært her, antaglig i tiden lørdag 24. juni til mandag 26. juni (eller evt. torsdag 29. juni eller fredag 30. juni). Først idag nu at jeg la merke til det. Kjøkkenbordet var flyttet til siden, pga. at kjellerluken har vært åpnet. Og vedkommende har forsøkt skjule sine spor ved særdeles forsiktig å legge på luken igjen med en eske oppå i ene hjørnet, og ved å sette en fjølgreie og noe foran trappestigen i kjelleren. Vedkommende har altså gått inn gjennom den doble kjellerdøren her i huset, som ikke var låst. Der nede i kjelleren har vedkommende gått opp trappestigen og har løftet forsiktig opp luken i kjøkkengulvet. Jeg kan imidlertid ikke se at noe er borte eller stjålet. Her er da vel heller ikke så særlig mye spennende å stjele i vanlig forstand, annet enn bøker, papirer og arkiver, - som det til gjengjeld er overveldende mye av! Men hvem kan ha vært her? Arnt Helge Stamnes? Per Hermstad? Andre? De to ungguttene i 20-årsalderen som jeg traff, som var så fulle midt på natten mot morgenen, gående efter veien mellom her og Jåren? (Den ene het Rune, og lignet min bror Lars i utseendet, - den andre sa at nabo Ola Mellingsæter er hans onkel. De bodde rett bortenfor Hallgerd Aune, hen mot Audhild Øye.) Hvem det kan ha vært vet jeg ikke enda, men er jeg naturlig nok nysgjerrig på. Kanskje jeg bør sette opp et alarmsystem? Og dessuten sikre huset bedre? Jeg fikk forleden beskjed fra forsikringsselskapet om at forsikringen her er gått ut og om at den må fornyes igjen hvis den igjen skal gjelde! (Det er, eller kan være, som tidligere er blitt sagt, dyrt å være fattig!) Tiden med trakassering ifra Tove Egge og kompani har vært ubeskrivelig forfærdelig, og tanken på det skremmer endog meg! Og enda så er vi enda ganske så forfærdelig ille i det, - og det er på ganske så mange måter skremmende! Mildt sagt! Bare konsekvensene de bombarderer med er sadisme! * En flokk sauer kom innpå idag tidlig også, men jeg fant åpningen de hadde brukt og fikk tettet igjen. En flokk med særdeles mette sauer var det forresten! * Overskyet, fuktig vær, med vindkast og rufsete! Jeg har endel papirer å ordne opp i, og diverse papirarbeide, så kan det være nærsagt som det vil ute! Men jeg må til butikken og handle i løpet av dagen, og da har jeg ingen nærmere å kunne bruke enn den i Eggkleiva. Skal også ha tilsendt min mor kr. 2.000,- pr. postgiro, og få postet etpar brever. Her er det på ingen måte om å gjøre å leve opp til Tove Egges forventninger om hva som skal skje og hva som bør skje, og om hvordan det ene med det andre er og forholder seg! Hvordan disse forventninger nu enn måtte være! * Ja, den umenneskelige galskapen der i kommuneadministrasjonen har vært av sentral og smertelig betydning for vårt hele liv og vår hverdag i tre års tid nu! I tre smertelige, forfærdelige, uutholdelige år! * Trude og ungene har vært evakuerte i en og en halv måned nu, i 45 døgn! Tre ganger så lenge som den første gangen i september 1992. * Oversendte overstående notater, og forutgående som manglet, til LC pr. fax. Nu kl. ca. 12.00. *

06.07.1995, torsdag - Poesihaugen, Skaun:

Klokken 15.22. Jeg ringte nettopp og snakket med LC. Hun fortalte bl.a. at det var kommet et avslag på søknad om fri rettshjelp. Hvilket vel sier mere enn et og annet om rettsforvaltningen i vårt land i disse tider! Forstod det på LC som at hun var i ferd med å gjøre enda et forsøk, og måtte sende papirer til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag da! (Som altså også må sies å være involvert i saken fra før av! Hvor det vel omtrent garantert blir enda mere avslag.) Var det noen som snakket om velferdssamfunn, sivilisasjon og rettssikkerhet!! Hun sa også at det er kommet en stevning til. Og at Trudes mor hadde telefonert henne og snakket om å kontakte politiet for politiefterforskning efter Trude og ungene hvis Trude ikke telefonerte sin mor. "Det er kanskje ikke så bra det da?" spurte jeg LC om, og hun sa at det burde eller bør unngåes, så jeg sa jeg kunne forsøke å ordne det i løpet av ca. to dagers tid. Hun gav uttrykk for at jeg burde forsøke å ordne det raskt. Jeg fortalte vel også adv. LC at Trudes mor er notorisk løgnaktig og har laget mye vanskeligheter for oss. Lov og rett, hvor er dere hen! * Senere: Jeg ringte CW Beck efterpå nu. Snakket med ham en halvtimes tid. Han sa han kunne og skulle kontakte LC, som hun hadde villet idag. * Den ene av de to damene som var her efter at Trude og ungene ble evakuert, som kom ilag med Arnt Helge, ringte for litt siden. Hun het Aud. Hun hadde tatt to fotografier da hun var her, og hadde lyst til å komme innom på besøk ilag med hun som hun var ilag med. Jeg sa jeg helst ikke vil ha særlig med besøk (som jeg også sa til Per Hermstad), men at de var velkommen hvis de likevel kom. * Magda Svee ringte ved 11-tiden, mens jeg jaget ut enda flere sauer, og jeg snakket med henne en stund. * Trudes mor ringte også idag, og sa mye tull og tøv i forhold til hva vi har snakket om vedr. vår katastrofale økonomi (da jeg også ringte henne for å høre om hun kunne hjelpe oss økonomisk, omkring en ukes tid, tror jeg, efter at Trude og ungene ble evakuert) og hva vi har snakket om vedr. evakueringen (da jeg ringte for å informere henne litt efter at den skjedde). Hun snakker antaglig kanskje med Tove Egge også bak vår rygg ... Hun er iallfall troendes til litt av hvert! Det var et par timer senere jeg ringte adv. LC i Oslo, som også fortalte at Trudes mor hadde ringt henne. Trudes mor laget mye vanskeligheter for oss ifra september 1992, og vil altså også nu forsøke å gjøre det. Jeg vet ikke om jeg kan si at det overrasker meg, men hun ter seg forfærdelig på tvers av vår familie når det som værst er. Hun er ivrig på å gjøre vondt værre for oss alle, - også enda og nu altså. Hun vet hvor forsiktige vi anser det som nødvendig å være, og hun vet i hovedtrekk hvilke trusler og uhyre farer vi står overfor - og at det har vedvart i tre års tid. Og hun vet at adv. LC nu efter evakueringen er vår advokat og kontaktperson. * Mest luking og gressarbeide med meg idag. Og bøting på gjerdene helt provisorisk. Vi kan ikke ha sauer, elg, hjort or rådyr beitende fritt her på innmarken! Det ville ødelegge enda mere av alt jeg har sådd, priklet og plantet og gjort her på Poesihaugen. Enda mere enn Trudes uforsiktighet og det presset vi konstant har vært utsatt for de siste tre år! * Trudes mor forsøker å lage vanskeligheter for oss nu igjen. Og det gjør hun, som hun vet, først nu ved at jeg må få ordnet en måte så Trude kan ringe henne på en forsiktig og optimalt trygg måte. Og hvis ikke, da vil hun ha politiefterforskning og implisitt meg mistenkt som morder, som massemorder vel også gjerne, osv.! Og familien satt ytterligere i fare, osv.! Det er vel også meg særlig hun ønsker å sverte, og faktisk også å drepe hvis ikke hun har oppgitt dette sitt forsett - i henhold til at Trudes bilogiske far Jarle i 1993 (?) sa til Trude at Trudes mor hadde tilbudt ham betaling for å gjøre det av med meg. Hverken Trude eller jeg vet om det er sant det Jarle forteller, men for min del er jeg mildt sagt temmelig forskrekket over hennes angreper på oss, og Trude misliker det også sterkt. * Det blir et partre dagers arbeide, og enda mere belastning for meg, å få ordnet med telefonsamtale til Trudes mor ifra Trude. Og jeg må sette igang med det samme. *

08.07.1995, lørdag - Poesihaugen, Skaun:

Formiddag. Været mildt og varmt, lyst og grålig jevnt overskyet. Ikke nettopp tegn til regn, men jeg skal slå gress med slåmaskinen her på nordsiden av huset. * Og nu har jeg vært ut og gjort det, og det kom nokså bra med regn - som trengs til plantene og engene. Gresset skal likevel ikke tørkes eller herjes i år, men brukes til jorddekke-grønndekke. Også det trengs forsåvidt og vil gjøre godt! Vet ikke om jeg skal eller bør ringe Trudes mor og fortelle at Trude ringer henne idag eller senest i morgen. Typisk henne er å forsøke å oppspore telefonen og det ene med det andre bare for å gjøre ugavn! Telefonen her ringte nu isted, men kunne ikke rekke den. * Ikke "Carmen" kanskje, men musikk fra Kina - "The Music of China", med dype, inderlige røtter i eldgammel tradisjon. Med titler og tekster som inderlig typisk nok omhandler: "Through the years", "Welcome my friend", "Beautiful morning", "Rose of China", "Song for the dancer", "This place is my home", "Old time memories", "Ancient mountain song", "Village of flowers", "Oriental dreamtime", "Pipes of the forest", "The dragon dance", "Walk with me", "Dance of the children", "Remember me", "Love is for us", "Sing my children", "Folk song", "Pipes of may", "Stay with my heart". Som er titlene på denne jeg sitter med her nu, som jeg liker. Eksemplarisk typisk med mye fuglesang innvevd i musikken! Så artig og hjertevarmt jeg ser for meg kineseren gående med fugleburet med trivsel og fuglesang! Et på samme tid morsomt, skremmende og sant bilde! Og de karate-akrobatikk-lekende barna i hjertensfryd lekende nærsagt uten sperrende generasjonskløfter, for å nevne nu den morsomme og positive side av saken! Idyllen! Den skjønne og i det gamle Kina så respekterte idyllen, trivselen, forløsende harmonien, hjemstedet, morgenrøden, dragens indre motsetning! Virkelighetsrommet, skjebnesvangert og trivselsforløsende! Dette bildet av Kina er noe av det som mangler og som av meg mest savnes i Albert Schweitzers bok om den kinesiske tenkning og filosofi. Det er store flom-katastrofer i Sør-Kina nu om dagen, katastrofale flommer! Også i den jevne kinesers indre! Massakrene, den politiske terroren, drapene som bare fortsetter og fortsetter, - det hele alt av elendighet og utrygghet! Riktig så stribart og forfærdelig! Som så mange andre steder! Endog også såsom her i Norge! Har vår familie her smertelig og forfærdelig fått erfare og erkjenne! Og mange andre. * Trude har enda ikke fått pengene sine for juni måned ifra Sosialkontoret i Skaun, som skulle komme til lørdag den 10. juni, for nu nesten en måned siden! Vi er siden 1992 på så svært mange måter og skremmende vis holdt utenfor lov og rett! Det er fullstendig sinnssvakt, utrolig og rystende. * Mot kvelden duskregn vekslende med grovere regn med svært store dråper nokså tett og med opphør, sol har det også vært innimellom. * Christian W. Beck tar alt for lett på ØEs ufyseligheter synes jeg, eller han fatter ikke omfanget av den stadige og grundige falskheten og terroren ifra ØE overfor vår familie, - også eller særlig overfor Trude! Antaglig så er det noe der som for CWB er for uttrolig til å være helt sant! Eller hva? Hvordan var det iøvrig ØE kom med i bildet i denne saken? Det var i en eller annen forbindelse jeg kontaktet ham i 1992 (var det vel?) eller 1993, iallfall efter 1. september 1992. På bakgrunn av at både jeg og Trude kjenner til ham såvidt på hvert vårt vis ifra før. Eller var det han som tok kontakt med oss? Han inviterte oss til å komme å bo hos seg i noen uker for at vi skulle kunne hvile ut ifra trakasseringen vi var utsatt for. Jeg visste ikke om vi skulle kunne bevilge oss en slik luksus, men sa jeg kanskje tok kontakt igjen vedrørende dette i og med at han hørtes så ivrig og oppriktig ut. Og da evakueringen måtte iverksettes var han en av de første jeg kom til å tenke på. Det er diverse skjebnetrekk som synes å trekke oss hen imot hverandre på forskjellig vis, som jeg for min del synes er interessante. Han er antroposofisk orientert, har vært steinerskole-lærer i Trondhjem. Jeg er også vel bevandret og orientert i Rudolf Steiners verker og det antroposofiske. Og både jeg og Trude er ifra Trondhjem. Da Trude og jeg enda bodde på Nord-Møre (hvor vi bodde ifra begynnelsen av 1985 til begynnelsen av 1990, i seks år), mens vi bodde på Vinsternes på Ertvågøy i Aure kommune - hvor vi hadde det så Paradisisk inntil vi måtte flytte (i begynnelsen av 1987 - ?), mens vi enda bodde der på Vinsternes med lindetrærne og hasseltrærne, hvor vårt første barn sammen, Balder ble unnfanget, på Ertvågøy i Aure kommune på Nord-Møre, da skjedde Tsjernobyl-katastrofen natt til lørdag 26. april 1986, som hver for oss jeg og ØE var de aller første til å fatte den store betydningen av og til å reagere sterkt utad, også via dagsavis-median/Adresseavisen. For min del var jeg vel den aller første, hvilket fremgår av når og hva jeg dengang skrev. Men derefter var ØE blandt de aller første, som som nevnt altså reagerte. Dette stadfestet jeg allerede den gangen ifra tiden efter påsken i 1986 og fremad. Jeg også arkiverte hele Tsjernobyl-saken grundig og omfattende ifra begynnelsen - og fikk i dette også mye hjelp ifra Willy og Kari Buzzi i Järna i Sverige, mine brevvenner og gode venner gjennom mange år, som bidro med svenske og tyske utklipp og saker særlig. ØE har dessuten forholdt seg til oss på et noe tilsvarende, men annerledes, vis, som Jeff og Trine Stevens - ifra nabolaget til ØEs der ved Røros - gjorde i efteråret 1992. Det er tydelige paraleller - og forskjeller. Han - ØE - har enda mere vært en tydelig parallell til Hans Jacop P. og Conni i Surnadal i 1992, - men det er en annen sak som er helt åpenbar. * Tenkte jeg skulle notere meg, at da jeg kom hjem hit ifra Trondhjem tirsdag 4. juli 1995, da konstanterte jeg at noen hadde vært og kjent på døren her til huset vårt, ytterdøren - noen hadde kjent efter om den var åpen. Bare det jeg ville ha nevnt om det skulle vise seg å ha noen betydning ... * Telefonen ringte enda en gang, litt før jeg kom inn efter arbeide ute, men ble ikke rukket. Litt for vått i været til at jeg setter den på trappen ute i dag. * Trude telefonerer sin mor i løpet av dagen eller i morgen formiddag. * Jeg oversender for ordens skyld dette nu til adv. LC i Oslo, pr. fax. * Senere. Klokken 23.45: W. Hagen telefonerte - ang. syklene han har hatt gjemt unna til vår familie i etpar års tid nu. Snakket litt med ham og sa for n-te gang at det har vært for travelt og presset, men at jeg nu kan få til å hente de i løpet av den nærmeste uken. Han sa han hadde forsøkt å ringe før de siste dagene, men ikke var nådd frem - og jeg svarte at fax-n vel ikke var så lett å snakke med nei. Han sa også at han hadde hørt rykter om at jeg har "rømt huset", men fant at det hørtes lite sant ut. Jeg bekreftet at det på ingen måte er sant, og undret på hvor han fikk slikt ifra. Han hadde hørt det fra min nabo og vår felles bekjente Per Hermstad, som altså som vanlig tuller og tøver (eller videreformidler stemninger eller forventninger kanskje?). Jeg er ikke det minste overrasket over at sosialsjef Tove Egge og rådmann Knut Nygård og det kompaniet de har klart å mobilisere og suggerere til å reise seg, har forventninger og forhåpninger til at vi skal "rømme huset", eller "rømme Skaun", være jaget bort! I så måte har de jo lagt ned svært så meget arbeide og nidbilder igjennom lang tid nu, - riktig som ekte Gestapo/SS. (Jeg forsøker ikke gjøre noe poeng utav assosiasjonen eller å overdrive, men med assosiasjonen å understreke alvoret i saken. Det er forsåvidt også faktisk et erkjent faktum efter hvert blitt på og ifra mange og forskjellige hold i vårt samfunn, kanskje mest bortsett fra massemediaen - at det faktisk forholder seg slik og at dette ikke er noen overdrivelse eller dårlig sammenligning. Gjennomskuelsen er enda bare for spredt, tvilende og skremt til at den kan være nødvendig effektiv enda og erkjennes til fulle offentlig og i offentlighet.) *

09.07.1995, søndag - Poesihaugen, Skaun:

Bekymringer hemmer, beklemmer, skremmer og paralyserer. Også mennesker. Naturlig nok. Også jeg har merket det, særlig de siste ukene. Dette er når bekymringene overskrider visse grenser ... hvor de ikke mere så lett maner til dyd og dåd ... En hemmes, beklemmes, skremmes og paralyseres på så forskjellig vis! En blir blekere, blodet trekker seg innover - sirkulerer ikke så fritt og utad! En innestenges og begrenses, krympes! Det motsatte av når en rødmer, som Willy Buzzi har skrevet om. * Åge Utnes var blek av seg, og misunnelig og sjalu av natur - hvilket han selv gjorde meg oppmerksom på, og som jeg jeg siden, for mere enn ti år siden, fikk til fulle erfare! Jeg har "alltid" vært populær, og omstridt - og beskjeden, også blandt jentene, - for hva jeg har gjort og vært og sagt, men har aldri benyttet meg av det. Til tider har jentene i stort omfang vært svært så ivrige efter meg, og jeg har vridd meg unna mere opptatt med virkeligheten, mine studier og min uskyld - om så kan sies. Misunnelse har jeg aldri følt ligge i min natur på noe vis. Tvert om har jeg svært så lett for å glede meg med andre og på andres vegne - og tilstreber helt naturlig også dette. Åge Utnes satte en forskrekkelig støkk i meg for mere enn ti år siden, idet jeg i stort omfang fikk erfare den forskrekkelige misunnelsen - som plutselig og brått via Åge Utnes kastet seg over meg fra svært mange kanter og folder! Henrik Ibsen planla en bok om misunnelsen før han døde, og den ville ha blitt hans siste bok om han fikk den gjennomført, er jeg blitt fortalt. Svært mange har villet hevde seg på forskjellig vis på min bekostning, på bekostning av meg og mitt gode navn og rykte, - og derav har mitt rykte blitt splittet og svertet. Å ville splitte og sverte noens person, gode navn og rykte, - det synes som å være noe som står i nær sammenheng med misunnelsen, har jeg ofte nok fått inntrykk av! Stein Johansen anbefalte meg sist jeg snakket med ham, å kikke litt nærmere på Henrik Ibsens "En folkefiende"! * Solrik, varm og fin dag. Så får jeg slått av litt gress, gjort litt slått-onn og vært litt ute. * Kl. 21.00 ... Mamma ringte, avtalte å avtale nærmere med henne senere i uken, i og med at jeg er i Trondhjem i morgen. Kl. 22.15: Jarle Johansen ringte isted, og vi snakket en halvtimes tid. Han gjorde meg obs på at det stod om vår familie i Dagbladet for igår, - og leste opp det som stod der for meg. De to siste avsnittene virket fine, men av det som stod i begynnelsen var det nytt og ukjent for meg. Lovte å få postoverbragt en pakke med disketter til ham nu ganske straks. Haster! Han blir borte til sjøss i hele augusten, sa han. * Trude og ungene er her og har vært her siden sent på fredagskvelden, da jeg kjørte de hithen ifra Trondhjem. Så glade som de ble og så godt som de sov, i sine egne senger og hjemlige omgivelser! Frøydis sov dobbelt og koste seg veldig også hun! Trude ringte sin mor idag formiddag ved 11-tiden. Hun hadde en prat med henne, og Trudes mor benektet, seg selv lik, overfor Trude at hun hadde snakket om politiefterfoskning overfor vår advokat. Nu i kveld, efter midnatt kanskje, skal vi kjøre til Trondhjem, og de skal derfra igjen til det anonyme sted hvor de er evakuerte. Dermed er det ingen eller bare meg her hjemme igjen i morgen formiddag. Jeg har noen ærender efterpå også i Trondhjem iallfall. Tanken med at Trude telefonerer her hjemmefra er å "slå to fluer i en smekk": - det hjemlige/familiære, - og det å forvirre Trudes mor eller eventuelle avlyttere eller andre som måtte ha vondt i sinne, hvis f.eks. Trudes mor forsøker å oppspore samtalen for å ville oss mere vondt. * Jeg sitter og leser det nyeste nr. av norske tidsskriftet "(Publish &) Multimedia world", nr. 3, 1995, som ankom postkassen her til helgen. Hovedartikkel om Andrew Vachss og barneporno/"pedofili" i relasjon til norsk strafferett, Internett/edb, USA-Europa, Tor Erling Staff, Redd Barna, etc. Megetsigende og tankevekkende artikkel! Mye annet spennende også, - vedrørende trykkemuligheter, distribusjon, IT/informasjons-teknologi, etc.! Mikro-teknologien. * Den aller første rosen, en moyesii-rose, blomstret med sin aller første rose idag, en mørk rød med gyldengule støvbærere strålende i midten. Beskjeden, med blomsten vendt inn mot veggen og døren. To røde peoner skal til å blomstre, og den ene av de tre gentiana lutea-ensian-søterotene, og slikt noe som så mange knapt legger merke til eller verdsetter. Mest "de gamle" kineserne med sine fuglebur, som lytter inderlig! - og protesterer så stille. *

10.07.1995, mandag - Poesihaugen, Skaun:

Det er natt til mandag 10.07.1995. Jeg sitter med en kopp peppermynte-te (plukket ved foten til det omkring 50 år gamle epletreet ved trappen utenfor her, som jeg skal sette noen podekvister på til neste våren, tenker jeg), mens Trude er ute med ungene og går og kikker på alt. De har alle vært bare inne i huset mens de har vært her, for sikkerhets skyld. Nu drar jeg til Trondhjem med de snart, i løpet av en times tid eller to ... Ungene spiser hagekjørvel, rabarbra og surblad og forskjellig annet og koser seg stort. Både Gudmund og Frøydis er født her på Poesihaugen, - Gudmund på kjøkkenet og Frøydis på soverommet oppe. Og de er svært så nært knyttet til stedet her, som hele familien er det ... Jeg har selv vært jordmor for de alle. For Balder, Idun, Gudmund og Frøydis. Trude kom nettopp inn en tur med Frøydis ved armen og sier at ungene ble meget glade, og det visste og vet jeg vel! PS: Det var to roser der, den ene la jeg først bare ikke merke til idet den vendte seg helt inn mot veggen! * Klokken ca. 23.00: Jeg kom hjem ved 20-tiden og var innom postkassen og hentet posten. Enda ikke noe brevsvar ifra Fylkesskattesjefen. Jeg rakk ikke så mange av de ærender jeg hadde tenkt i dag. Sommerlig vær idag. Jeg så et tv-program tilfeldigvis idag, om Kittelsen og hans bilder og om hans 20-plakat-billed-bok "Har dyrene sjel?" Og om hans bilde av "Nøkken" i form av en hvit hest med halen opp fra det stillestående vannet ... besynderlig! - og om Henrik Ibsens "Rosmerholm" ... og div. - tv-programmet "Ønskebildet" (fra Rasmus Meyers Samlinger i Bergen). Samtidig som jeg så denne tv-filmen om Kittelsen ble jeg klar over tittelen på min egen 20-plakat-diktsamling: "Har menneskene sjel?" Først efter at jeg var ferdig med 20-plakat-diktsamlingen i mai ble jeg gjort oppmerksom på de så svært mange paralellene til Kittelsens 20-plakat-billedbok "Har dyrene sjel?" (som jeg ble gjort oppmerksom på hos Wangsmos, og at her var det dype sammenhenger ute og gikk! Også der.) Også en film ifra Kina. Og om grekeren "Zorba" og Janteloven i Grekenland! Trollskogen og nøkken er tilbakevendende merker jeg meg. * En kvinne ringte omkring 21-tiden, for å uttrykke sin begeistring efter hva som stod på trykk i Dagbladet her om dagen! (Som jeg enda ikke har lest.) CWB fortalte at Dagbladet hadde hatt et stort oppslag på hjemmeundervisningen for 14-dagers tid siden, og Aftenposten visstnok flere oppslag! * Skal jeg skrive en ny brevklage til sosialkontoret i Skaun, hvor jeg skriver: "Jeg klaget og jeg klager igjen - og jeg betegner det som sadisme." Hilsen, osv.? Det er sadisme. * Syrinene bugner. Engsoleiene skal til å frø seg og jeg forsøker å holde øye med de ved anledning. Gressløktuene skal til å ville blomstre, hagekjørvelen i full blomst, kvannen (som tilfører stedsrommet og hagen så mye i frodighet) er i ferd med å reise seg, mesterrot-tuen svulmer, ormeroten lyser rosa oppreist, harerugen hvit med "nøtter" under, osv.! Både tunbalderbrå, groblad og de leddede tungressplantene er i full ferd med å etablere seg omkring og på tunet her, som jeg hadde håpet og tilrettelagt for, idet den forrige tunfaunaen her var helt ubrukelig, - men nu er den altså skiftet ut, og det ser ut til å gå helt bra. (Jeg skal også forsøke å etablere bl.a. hønsegress, kamille, agurkurt, og annet.) *

11.07.1995, tirsdag - Poesihaugen, Skaun:

Påskeliljene avblomstret. Formiddag og deilig sommervær her; men jeg er urolig enda nu om dagen, redd for Trude og ungene og hele familien. Tenker på filmen om "Zorba" i tv-n igår, hvor folk ble myrdet rett utenfor (og innenfor) klostermurene og kirken, rett foran øynene på politi, prester, etc.! Omtrent som her nu. I stedet for å mane meg til handling og aktivitet så kjenner jeg meg passivisert og beklemt og jeg får ikke gjort det jeg skal ha gjort så bra som jeg ønsker. Ønsker mest av alt bare å være hos og nær ved ungene og Trude! Undres hvordan komme meg ut av denne tendensen til handlingslammelse! Jeg ringte mine foreldre og snakket med mamma nettopp. Sa jeg kanskje tar en tur til de, som hun foreslo. Jeg kunne trenge noen å arbeide sammen, et eller annet fysisk så som å sage vedtrær, snekre, eller noe - for å koble ut tankene. Barna og ungdommen her i Skaun kommer til å bli mildt sagt forskrekket når de finner ut av hva de voksne og forvaltningen her i kommunen har holdt på med! Det overgår deres villeste fantasier! * Såvidt jeg forstår det på Trude så var og er ØEs kone Conni der i Dalsbygda kanskje ikke stort bedre enn ØE! (Hun har iøvrig tidligere vistnok vært gift med Lemmce på Fosen.) Trude tror ikke at CWB kan unnskylde ØE så uten videre hvis hun forteller ham om all den forskrekkelige terroren hun ble utsatt for. Jeg har også vanskelig for å fatte hvor lett CWB synes å ta på ØEs opptreden av løgnaktighet og falskhet. Og hvordan dette helt konkret artet seg og forholdt seg. * Jeg merker også hvordan Trude og ungene trenger meg nu, og dette gjør meg enda mere bekymret og vaklevoren. Og Trudes bekymringer, som jeg naturlig nok merker selv om hun forsøker å ta det hele som best hun kan også hun. * Så forunderlig som vi mennesker er! * Jeg tlf. Tor og Ruth og pratet noen ord med de. Tor hadde vært og kjøpt tre brukte sykler idag, og har nu fem. * Sub rosa: Sykkelspor, ved to anledninger. * Jeg forsøkte å ringe Jørgen Brønner og Anna, men ingen hjemme på setra der. Jeg ville både takke og beklage og høre hvor meget Trude ble skyldig. (Trude sier det dreier seg om omkring 500,- kr.) Forhåpentligvis er de ikke av samme kaliberet som ØE & Conni! (Og det tror jeg ikke de er heller.) Min mistenksomhet og årvåkenhet er vel ikke vanskelig å forstå? * Jeg forsøkte også å ringe Bjørn Bjørneboe; men han var heller ikke hjemme. Det er sommerferiedager og sommerferietid, - for de aller fleste. * Men jeg hadde en prat med mor til Stein Johansen. Hun hadde pleier på besøk. (Hun har den sjeldne sykdommen lupus. Og jeg undrer meg iøvrig på om hun kanskje kunne være hjulpet med Gelsemimin? Og evt. Petasites? - Usneasan? - Noe i de banene?) Trivlig prat med henne. Hun skulle evt. be Stein ringe meg opp. Og så ringte jeg og snakket med Ragna Ledsaak som var glad for at jeg ringte, og jeg fikk spurt henne om ØE kanskje kunne drive med pedofile greier eller noe, hvilket hun ikke kunne bekrefte - og hvilket dermed gjør at jeg lettere kan tilskrive hva jeg mistenker i så måte "tilfeldighetene" sine luner. Efterpå kom jeg frem til og fikk snakket med Jørgen Brønner. * Ragna Ledsaak nevnte også Inna Kuldvere, som hun hadde sett forleden dag. Og at hun og Sam kjente Jørgen Brønner (ifra Oslo? - og stedet der ved Kvikne hvor de faktisk har vært ...) Ragna sa ellers mye fint. Hun sa også at mange også var rystet over oppslagene i Adresseavisen, - folk som kjenner oss kjenner oss ikke igjen og vet at det ikke var riktig og at det var meget simpelt. * Klokken 17.45: Jeg ringte nettopp Bjørn Åge Aune, som påtok seg å utføre noe arbeide for meg vedr. en trykkerisak. "Har menneskene sjel?" * To spennende dikt i Adresseavisen idag, - s. 12. Og på s. 4 et innlegg fra noen vedrørende utdanningsdirektør Ola Moes innlegg i samme avisen 27. juni. Innlegget i dagens avis har overskriften: "Politiserende utdanningsdirektør", og inneholder bl.a. følgende setning til Ola Moe: "Trygghet, trivsel, identitet og tilhørighet til heimplassen er verdier det bør aktes på." Vedkommende som skrev innlegget, Ingrid Hoel Frøseth, ordførerkandidat Rennebu Senterparti, antar at utdanningsdirektøren er et noe seriøst og ansvarlig menneske, men der tar hun bare i utgangspunktet feil. Det ene av de to diktene, signert ESSE - som heter "Det blåser ..." går slik:

Det blåser på toppene, er det blitt sagt, og vel kan det hende at en på toppen får juling, men en på bunnen får ofte taus forakt, og der blåser det støtt en iskald kuling. Der fins det knapt en sutteklut og slett ingen "golden parachute".

Det andre, signert Yngve Larssen, som heter "Når menn forblir gutter" går slik: Ikke døm oss for hardt. Alle vi iherdige sønner, når vi i infantil villfarelse flyr inn i våre egne himler. Vi har brystet tanket opp med et hult savn over at ingen viste vei.

* Stein Johansen ringte ved 20.00-tiden, hjemkommet fra Rocky Mountains og prærien i Canada ... hvor det var vårlig og en fauna på mange måter lik vår, forteller Stein ... Og Stein hadde visse forslag til strategiske muligheter, som absolutt er interessante og som jeg betenker og vil komme til å snakke med Trude om. * Det ankom en brevkonvolutt fra adv. LC idag, med kopi av et skriv ifra Skaun kommunes advokat - advokat Arve Rosvold, advokatfirmaet Schjødt i Trondhjem - på vegne av Skaun kommune til Midt-Trøndelag Herredsrett, og det er som det står i overskriften en "STEVNING OG BEGJÆRING OM MIDLERTIDIG FORFØYNING til MIDT-TRØNDELAG HERREDSRETT"! * Et fullstendig desperat og sinnssykt dokument, - hvor innholdet dreier seg om hvor viktig det er å få foreldrene til å føye seg og at barna skal bli mishandlet på mere utspekulert vis av et maktmisbruk som går ut på å ødelegge mest mulig! Tvang og maktmisbruk, - som har vært deres eneste interesse og hovedinteresse underveis i hele saken nu i tre års tid! - hvor de har oppført seg som kriminelle sadister i lange baner! Hvor en firebarnsfamilie er hærjede og seigpinede ofre i en kommunal inkvisisjon, - utplyndret til inn i beinmargen, trakassert og terrorisert i tre års tid, omfattende, på de forskjelligste vis! - Kan vi vær så snill få skille foreldrene og barna ifra hverandre, - evt. bare den ene av de hvis den andre så måtte føye seg? Beviset er noen papirer som vi har vedlagt, hvor dere selv ser foreldrenes urett påvist. Ikke sant? Hilsen en stor kommunal forvaltning med ordfører og rådmann i spissen, som har gjort sitt ypperstte! PS: Vennligst ikke vent på rettssak! Vi har lyktes i å holde familien utenfor lov og rett og offentlighet i tre års tid nu! * Kommunens strategi ser med andre ord sånn sett ut til å være i linje med hva ØE fikk inntrykk av, og som han fortalte om for Christian W. Beck! De henviser til "tvangsfullbyrdelseslovens paragraf 15-2 (b)". For min del har jeg ikke så vanskelig for å tenke meg til hva den der lovparagrafen kan gå ut på. - La oss fullbyrde umyndiggjøringen og henrettelsen! La hodene rulle! Blod! Mere blod! Det gjelder vår prestisje, Janteloven og paragrafene i NOFOs prinsipp-program (som vi iøvrig snart vel bør få innvevd i Grunnskoleloven?)! La oss fjerne de! La oss ta hånd om disse fine barna, eller iallfall noen av de - som et vitnesbyrd og som en mørkets pakt på at vi gjør som vi vil, og om at det var dumt å sette seg opp mot oss! Og om at vi vil barnas beste! Glis, glis. Når det kommer til stykket så er det bare verdiløse ting det er snakk om, som mindreverdige dyr - oss imellom! Vi slakter de! For at andre skal kunne fortsette å leve, - værre er det ikke ... * Jeg sitter og skriver dette, tankevekkende nok, mens tv-filmen "Historien om Lynchburg" ifra USA er på tv-n i stuen. (Jeg tar den opp på vhs-kasett.) - Velkommen, Mr. Wallenberg! God aften, herr Wallenberg! *

12.07.1995, onsdag:

Jeg har kikket litt nærmere på kopien av brevet ifra Skaun kommune og deres advokat til Midt-Trøndelag Herredsrett, datert onsdag 06.07.1995, - deres "STEVNING OG BEGJÆRING OM MIDLERTIDIG FORFØYNING" I HENHOLD TIL TVANGSFULLBYRDELSESLOVEN § 15-2 (b)." Det ser for meg ut som at Skaun kommunes administrasjon har bestemt seg for enda mere aktivt nu å forsøke å frarøve oss vårt hjemsted, og barna ... I stevningens påstand er deres to punkter: "1: Trude Skjærvik og Rune L. Hansen har plikt til å la sine barn, Balder Hansen og Idun Hansen gå i grunnskolen. 2: De saksøkte dømmes til å erstatte Skaun kommune sakens omkostninger." Og i deres "Begjæring om midlertidig forføyning (i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 15-2 (b)-)" har de en påstand i tre punkter som går slik: "1: Trude Skjærvik og Rune L. Hansen plikter å la sine barn Balder og Idun møte til grunnskole ved Jåren Råbygda skole ved skoleårets begynnelse 1995. 2: Den midlertidige forføyning gjelder til kravet er avgjort ved rettskraftig dom. 3: De saksøkte dømmes til å erstatte Skaun kommune sakens omkostninger." Og at de på en ny og annen måte forsøker å unndra seg og vår familie lov og rett, - for ikke å miste den hele og fulle kontroll over vår familie som de mener å ha i henhold til Janteloven og sin høyere rang. De både ødelegger og fjerner gjerne en hel barnefamilie for å oppnå dette og for samtidig ikke selv å bli avslørt offentlig, med alt det katastrofale hva det innebærer for de! * Jeg vet enda ikke hva tvangsfullbyrdelsesloven § 15-2 (b) går ut på og gjelder, men antaglig ikke noe trivlig eller positivt det heller! * Frekkhetens "nådegaver" har de tydeligvis mere av enn av alt annet! * Underveis i sakens gang helt ifra begynnelsen har de sagt at sånn og sånn er det, - og det har jeg også. Forskjellen er at de har løyet, vært vonde og falske hele tiden, mens jeg det motsatte. Aldri har de heller noensinne spurt om noe som helst, - men kun sagt at sånn og sånne er det! De kjenner oss, vår familie, bedre enn alle andre og oss selv! * Det "morer meg" at også ordføreren stiller seg frem for fall, offentlig for første gang i denne saken! Maskene faller av så det står efter! * Blant alle formuleringene i det forskrudde og falske dokumentet, syns jeg denne tar kaken: "For sønnen Balder er det viktig at han får delta i skolemiljøet fra begynnelsen av 3. klasse, mens det for datteren Idun er viktig at hun kan starte i 1. klasse sammen med sine jevnaldrende." Det er enda en lignende formulering også. * Formuleringen nest derefter som tar kaken er kanskje denne: "De saksøkte har gjennom å holde Balder borte fra skolen i 2 skoleår, vist at de mener alvor (...)" * Nu står de altså frem i all sin makt og velde med ordføreren og rådmannen i spissen som representanter for Janteloven på sitt værste, - som sadister på det groveste, - som vet hva de holder på med, og som gjør det for å slippe å stå til ansvar for hva de alt har gjort, om og om igjen, - i begynnelsen for å forsvare sin troverdighet og prestisje ... Så har det balet på seg for de i ubesindighet, eller av ansvarsløshet, likegyldighet, av diverse grunner ... * De fant på at jeg er en folkefiende, ikke menneskeverdet verdt! Og de ville gjøre meg til det de hadde ment jeg var, for at alle kunne se at de hadde rett og for å kunne stoppe meg - "av hensyn til rikets sikkerhet" kanskje endog også! i all hemmelighet! - stoppe meg fremfor en av deres egne: sosialsjef Olav Høstad; en i en av klikkene i kommunens administrasjon som skapte mye bråk de helst ville ha overbærenhet med! Stoppe meg og anse vår familie som skadedyr, som rett og slett bare bør ødelegges, utryddes og fjernes, - ikke bare ifra kommunen, men gjerne og helst ifra verdens overflate! De skriker hysterisk og roper desperat at jeg er en folkets fiende som ikke fortjener lov og rett, - at hele vår familie er folkets fiender - og at dette er noe som gjelder i Skaun! * Desperat drevet av sine nidbilder om at sånn og sånn er det! Se selv! Mens vår familie drives lenger og lenger inn i deres nidbilder, som jaget vilt! Så det er rent komisk oppi alt det forfærdelige og umenneskelige! Vårt hjemsted og våre ambisjoner, og vi er utplyndret til inn i benmargen, i løpet av tre års tid ... uten at noen ser noe til noe rødt blod eller hører gråt og smerte ... Jeg må le når jeg ser meg omkring her nu, - og i morgen skal jeg filme det med videokameraet og ha det som litt av et bilde for livet! Som et særdeles morsomt bilde av en filmsnutt, - som også ungene kan få le av i livet - og gråte! Det er groteskt, - og dog morsomt! "Til skrekk og advarsel ifra Janteland" kan filmen eller rammen det kan inngå/inn-redigeres i kanskje bli kalt? * Virkelighetsrommets scene: En rusten opprustet trehjulsykkel med forvridde hjul, to leke-biler av søppel og skrot, en bålplass, en bolig som "vakler" på grunnmuren, med pappesker til kjøkkenbord - og uten en stol, med klærne hengende på rustne spikre, og omtrent uten andre møbler ... med en rusten elektrisk komfyr og restene av et tilsvarende kjøleskap stående straks utenfor det lille huset, - som en erindring om at her har det engang, for tiårs tid siden eller mere kanskje, vært innlagt elektrisk strøm, - eller at noen gjorde seg ambisjoner om å koble til strømmen, men var for glemske, forvirrede eller late til å få det gjort! Med orekvister med bladene på hengende i etpar bunter på ene veggen ute, brunsvarte som malingen ... Akkurat som om oreløv som tørkes eller tørker kan få noen annen farve enn brunsvart! Neida. Noe ved huset synes som å ha falt sammen ... det lille huset er kanskje enda mindre enn det engang var ... Et riktig så nordvendt sted i en bakevje av en avkrok av verden, - forbigått av alt! Med vinter, sult, mygg og knott, sykdom, faenskap, liggende på lur og smyg! Som en forlengelse, av skyggene ... av mørket. Eller hva? Troll i ord? McGyver på sommerferie? Flyktninger? Foraktelige, utstøtte tatere? Mordere? Folk ifra søppelfyllingen? Eller efterlatte efter folk som engang var på søppelfyllingen eller ble hjemsøkt av en pestlignende sykdom? Forunderlig! Og iscenesatt av hvem - og hvorfor igjen? Av gudene? Eller av tilfeldighetene? Eller av adferdspsykologisk rådgivningstjeneste for SS-kontoret i den hemmelige avkroken av Skaun kommunes administrasjon? Eller er det bare sånn livet er og disse menneskene er? Gale! Mentalt tilbakestående! Steriliser, lobotomiser, fjern! * Så det er rent komisk oppi alt dette av elendighet! * - "Barna spiser antaglig sikkert det som naboene kaster av brødsmuler og solsikkefrø til småfuglene! Eller kanskje de spiser småfugler, fuglesang, luft og kjærlighet! - Ja, kanskje det ja! De må steriliseres på noe slags vis før vi kan ta de i forvaring, av hygieniske årsaker, på noe slags tilfredsstillende vis! Her kan vi redde verden i liten målestokk - og fremstå som den hygieniske forvaltningen (til Gru og grøss Harem Brunstland) og barnas venn!" * "Skaun kommune, - stedet hvor alt er mulig!" Når de har stått til ansvar for alt hva som har skjedd i denne saken, vil jeg foreslå de å bruke et nytt motto for kommunen, mine ord om at: Andres trivsel er egen trivsel! Den som lurer andre lurer seg selv! Hvis de ikke faktisk har utryddet vår familie før den tid da? * 13.07.1995, torsdag:

Dette å hevde seg på andres bekostning er noe jeg ofte også bemerker henger sammen med misunnelsen og med Janteloven ... * Det er så mye rart ... * Her har jeg en slags examen philosophicum - i menneskeverdet og i kjærlighet - for Skaun kommunes administrasjon og for saks-orienterte: Forestill dere følgende: Dere ønsker å ta barna ifra meg og Trude, ifra foreldrene - og dermed også altså foreldrene ifra barna. Eller bare noen av barna - eller voksne, - på noe vis å splitte vår familie slik. Og dere forsøker å ta de eller den, og vi motsetter oss av all vår kjærlighet og ærlighet, - men dere klarer det, og kommer og tar de. Da sier vi til dere, Trude og jeg, som er foreldrene: "Værsågod, - om så kan sies. Ta barna, - vi klarte ikke å stoppe dere. Stell godt med de. Dere tar ifra oss barna bare én gang. Vi vil ikke ha de tilbake noen gang. Om dere skulle komme til å klare å ta ifra oss noen av barna våre så mye som én eneste dag, så vil vi dermed aldri mere eller noensinne ha de tilbake igjen." Hva så? Og er det dette dere ønsker, og hva er det dere oppnår? Skjønner dere eller skjønner dere ikke poenget?! Og hva med samfunnet utenfor Skaun - som spørsmålet også stilles til og er vesentlig for? * Vår familie trenger nu en pålitelig garanti av noe slag som vi kan akseptere, som gjør det mulig for oss å få være i fred som vanlig og å kunne være i trygghet og ha det bra som vanlig og anstendig. * Vår familie må i øynene til Skaun kommunes administrasjon ha gjort forfærdelig så mye galt som opplever å bli "straffet" så hardt og så lenge! Være noe til forbrytere og umennesker av værste sort! Det er bare det at de vet at vi ikke har gjort noe som helst galt i det heletatt; men at det er de selv som har gjort alt det gale - og vil destruere oss for ikke selv å bli avslørt med de konsekvensene dette innebærer! * Vår familie er i en slags indre landsforvisning, på flukt ifra kriminelle, ifra sadister - som "sier" at det vi gjennomlever ikke er noe som helst å bry seg om, og at det er på sin plass og rett og riktig. De får seg kanskje sikkert nok endog utad til å si at det evt. er vår egen feil! Det nu enda efter tre års tid også. Rettsapperatet har de hittil håndtert akkurat som de vil omtrent - og 100% effektivt bortimot holdt vår familie utestengt ifra mens de har holdt det gående med alt vondt de ivrig har klart å få til og syntes seg frekke nok til i ly av hemmelighetskremmeri og de groveste brudd på enhver konvensjon om menneskeverdet! På flukt ifra kriminelle av værste sort! Motivene for deres terror og krigføring imot vår familie er særdeles interessante. Forhåpentligvis et tema å gjøre studier i, ikke bare for vår eftertid, men også for vår samtid! Eller hvem i vår samtid er det som holder på med hva? * Mye arnica der i skogene i Canada, forteller Stein. Svært så mye. Var det i lerketreskogen han mente? Og svært så mye ellers som i Norge med floraen, - hvitveisen, fjellfiol, osv. *

14.07.1995, fredag:

Problemer, problemer og problemer, som vi er utsatt for og påført i enorme mengder, mildt sagt! Og som utplyndrer og seigpiner oss stadig mere og mere! Jantelovens strafferammer er værre enn døden nærsagt! I all hemmelighet, i mørkets kroker og verden! * Laget løvtrehytte idag, og grillet og saget ved og kvist. *

15.07.1995, lørdag:

Kom hjem på eftermiddagen idag. Magda Svee telefonerte ved 18-tiden. Jeg telefonerte Jarle Johansen i kveld og pratet med ham. Diskettene kommet frem til ham, men han har et problem med konverteringen til Word 6.0 som vi skal se om vi får ordnet med. (Han sendte meg forresten en fax med noen trøstende ord.) Også Guttorm i Oslo pratet jeg noen ord med. Magda spurte ikke om bilen idag, som hun ellers pleier gjøre ... og som hun vet siden tidlig i vinter er usikker ... At jeg har fryktet lenge at noe videre og mere skal skje med bilen, hvilket vil komme til å gjøre det temmelig umulig å bo her, om ikke noe positivt skjer med økonomien. Jeg er iøvrig naturlig nok også mistenksom overfor Magda ... og undrer også vedrørende mye av det hun sier og spør om. Noen ganger har jeg fornemmelsen av at hun spør nærsagt for andre ... som egentlig bare ønsker oss alt vondt, men jeg vet ikke og undrer stadig ... Det virker jo som at hele Skaun har snudd seg mot oss, efter oppslagene i Adresseavisen særlig og meget meget kraftig. Stein Johansen telefonerte også i kveld, og foreslo å komme en tur på et snarlig besøk før han drar til Russland - og kom ved 23-tiden og vi pratet etpar timer før han dro igjen, og jeg fulgte ham ned mot postkassen og fikk snakket litt med krøttera på beitet nedom her ... De gulaktige arnicaene var ikke i lerketreskogene (hvor det heller var orkidéer og greier), men i skogene med gran og furu ... Jeg og Stein fant forresten en orkidé her på Poesihaugen i kveld, som jeg tidligere ikke har sett. Den første, blålig ... Artig! Så nu er det egentlig natt til søndag 16. juli ... og jeg sitter her med div. kontorarbeide enda litt utover natten antaglig. Mange som spør meg om hva vår advokat sier og gjør i saken, og jeg sier jeg håper og tror det beste. Vet ikke hvor langt hun enda er kommet og hvordan alt forholder seg. Jeg undrer på så mye, og oversender (siden evakueringen tok til i mai, for snart to måneder siden) dagboksnotatene til henne pr. fax fortløpende så hun skal være best mulig orientert også sånn sett og best mulig skjønne vår situasjon og tenke seg til hva vi spør om, etc. Svært så mye og krapp vind utover kvelden siden jeg kom hjem. Også et spakt regnvær en stund. Men det er mildt og varmt i været. Riktig så sommerlig vær det har vært frem til nu og enda er. * Nu når jeg og Trude og familien mest trenger hverandre og hverandres varme, så er vi splittet ... Og alt er så travelt og vanskelig at det er helt umåtelig ... *

16.07.1995, søndag - Poesihaugen, Skaun:

Jeg skjønner egentlig svært så lite av hva brevet ifra Skaun kommune-administrasjons advokat til Midt-Trøndelag Herredsrett betyr og innebærer! Dette må jeg få spurt og snakket med adv. LC om! Forhåpentligvis er det mindre skummelt enn jeg frykter og det kan se ut til ... Men jeg vet ikke, og blir ikke så særlig mere klokere av å lese det om og om igjen. Det blir bare gjetninger og bange anelser! * Det bekymrer meg ja at forsikringen her på stedet er utgått, som jeg fikk beskjed om fra forsikringsselskapet ... Og at bilen er såvidt dårlig ... Osv., osv.! * Brevsvar ifra Fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag i postkassen i går, vedr. HUNs søknad om fritak for moms/mva. på trykkingen av Familie Posten. Rett og slett avslag! Megetsigende. Og alt enda vanskeligere! * Det var Bjørn Moen (fra Bergen?) han het han som avholdt foredraget den gangen i Antroposofiske hærskapet, om mørkekrefter i samfunnet nu, - og altså ikke noe slektskap med utd.dir. Ola Moe. Men Ola Moe kan sies å arbeide for mørke krefter, og det er en annen sak. * Slått gress idag og raket litt. Stille og rolig dag, men OG kom her utpå eftermiddagen, hvilket forundret meg noe ... Og vi satt og pratet etpar timers tid ved den nye bålplassen jeg idag påbegynte ute og litt på kjøkkenet efterpå ... og jeg fikk et og annet inntrykk av ham og av ØE som han fortalte litt om sitt forhold til etc. Uten at jeg vet om det var sant alt. Jeg lot ham få med seg mine dagboksnotater siden mai iår da han dro ... i undring over hvilke reaksjoner det vil kunne få, samtidig som jeg vet det kan være forbundet med risiko ... Det virket som om han hadde snakket med ØE om meg, men som at han forsøkte å skjule det for meg - og han sa at han ikke hadde snakket med ham i det heletatt ... Disse dagboksnotatene hadde jeg iøvrig tenkt å sende til ØE efter hvert ... men ikke enda. Kanskje var det dumt å gi de til OG nu. Jeg snakket svært så åpent og direkte til ham også, og gjorde forhåpentligvis ikke noe dumt! Bålplassen ble ferdig - ca. 12 store avrundede steiner i en sirkel ... * Rett før midnatt: Jeg satt ved den nye bålplassen og lunte meg ved ilden nu isted da telefonen ringte og det var Rolf Jakobsen. Han fortalte at Trude hadde telefonert forleden. Og om at LC har sammenkalt til et møte i Oslo den 27. nu, og det var oppmuntrende og godt å høre slik han fortalte det. (Jeg begynte å gråte nu så tårene renner, men jeg vet ikke riktig hvorfor.) Han fortalte også om Jan Alf Eike på Birkeland - han med JONAS-foreningen, som jeg har omtalt i FP - som holder på å gjøre ferdig en omkring 300 sider ny, tykk bok, som inneholder mye som går på hjemmeundervisning (og jeg at Jarle Johansen, Forlaget Sagaheim, holder på å skal lage til en bok om hjemmeundervisningen i B5-format på ca. 50 sider) ... Og at Jan Alf Eike i den forbindelse har forsøkt å kontakte meg i det siste uten å nå frem, og at boken skal være ferdig nu ganske snart og vil komme til å bli brukt i div. skolesammenhenger. Jeg bør vel forsøke å kontakte ham i morgen. Trude hadde takket for gavepakken til barna, hvilket jeg også har gjort og gjør. Den ble populær! (- en bok; fortellinger ifra Bibelen i tegneserieformat, og brever ifra barna deres til våre også!) Jeg sa ikke noe om at hun hadde telefonert herfra. Jeg sa også at jeg har påbegynt FP nr. 2, og at jeg enda har problemer med å få ordnet med trykkingen og at det er både travelt og skummelt og det ene med det andre, og nevnte det siste brevet ifra Skaun kommunes administrasjon nu, ifra deres advokat, som ankom via LC. Straks efterpå telefonerte Ounni som hadde truffet på TH i går som hadde kjeftet på ham i anledning av noe tull. Ounni mente de kom til å forsøke å ta barna her ... såvidt han kjente til saken ifra Adresseavisens omtaler og oppslag og omtale her og der ellers, hvis vi nu ikke "sender barna til skolen". Jeg sa til ham at barna har sin hjemmeundervisnings-skole, men forstod godt hva han mente ... *

17.07.1995, mandag - Poesihaugen, Skaun:

Det kostet 50,- kr. på postkontoret å oversende de 2.000,- kr. til min mor! Dyrt! * Da jeg forleden kjørte herfra ved 1-2-tiden natt til onsdag 12. juli, hadde noen tent et bål nedi veien her ved oppkjørselen til Øvergjerdet og det forundret meg som det brant der ... og det var to paller som har ligget der ved et tre og som nu var flyttet litt som brant, - og to unggutter (som kanskje forsøkte å gjemme seg litt med det samme ...) kom frem fra trærne, det var Arnt Helge Stamnes ilag med en annen gutt på sin alder, og de så ut til å ha en flaske med parafin eller noe i hånden (Arnt Helge) ... De hadde altså tent på pallene ved hjelp av parafin eller noe, og det brant stort, - kan hende som etslags signal til noen om at jeg nu startet bilen og kjørte noensteds? (Vel, jeg vet ikke.) Jeg stoppet og gikk ut og sa til de at de ikke må finne på noe tull. Arnt Helge svarte at: "Vi har lov til å tenne bål. Det er ikke så farlig sjø." Jeg bare nevner det fordi det var litt underlig. Sa jeg underlig, så syns jeg og noe Magda Svee sa nu sist da hun ringte var noe underlig (og egentlig kanskje kom fra noen andre). I forbindelse med at hun igjen spurte om slått-onnen og sa at det jo ikke er noen dyr her nu, og jeg at det blir en innskrenket versjon for å ha til gjødsling, dekke og kompost, og for at ikke engene skal klumpe seg som et vaskebrett - at jeg jo må stelle med markene, og at det blir fine greier og trengs også det. Da sa hun at jeg jo har en høne (som de fra Lofoten ikke fikk med seg og efterlot) og undret på hvor jeg hadde den, og jeg sa øverst på stabburet hvor duene hadde vært, - og hun sa at det trengs vel at jeg har en høne å gjøre på nu, og lo som om hun hadde latteren annensteds fra (og spydig folkelig!) ... Litt ulikt henne bare kanskje. For min del syns jeg nu ikke det var særlig morsomt iallfall. * Og Per Hermstad telefonerte i gårkveld, med sin mobiltelefon og sa han og familien stod på Elverum ved Tynset med varevogn-mercedesen og at bilens gearboks var gått istykker og at de måtte slepes. Jeg sa jeg vel kunne forsøke å hjelpe til, hvis det bare ikke var for at bilen her ikke vil klare en såpass lang tur pga. oljelekkasjen. (Og slettes ikke å slepe noen nu.) Han skulle forsøke noen andre. Forleden dag var jeg iøvrig innom WH og hentet syklene som han har hatt stående i to års tid nu i påvente av at jeg skal få anledningen til å komme å hente de. Snakket trivlig med datteren også der da, og Tor og ungene var også med. Fikk også en fin tralle av ham, som jeg har fraktet steiner med idag nu og som er nyttig og fin til slikt. * Jeg holder på å lage rabarbra-kompott, med myke hagekjørvelfrø og litt plomme og surblad oppi. Mulig jeg drar til Trondhjem i eftermiddag eller mot kvelden, og innom Tor og Ruth. * Eftermiddagen, i Trondhjem: Jeg dro hjemmefra utpå eftermiddagen. Handlet, sov noen timer fra 19-tiden. Det ble regn mot natten. Natt til idag var det også fuktig i gresset da jeg stod opp ved 8-tiden. Grålig, overskyet vær i dag, men likevel nokså varmt og mildt. Fikk postlagt pakke, ny pakke med flere disketter, til Jarle Johansen i dag. Nu ved midnattstid regner det nokså lett og jevnt ute. Jeg tok med meg en noe spesiell bok å lese på - som jeg også har lest fra før av - Rudolf Steiners "Åndsvidenskapelige betraktninger med henblikk på GOETHES FAUST, bind 2, Klassisk valborgnatt", i en dansk innbundet (oransje) utgave fra 1981, som bl.a. handler om de samothrakiske kabir-mysterier, Goethe, homunkulus, de greske myter, mephistophelisme, etc. Underlig bok å ta med seg akkurat nu, som jeg egentlig er i ferd med å lese Henrik Ibsen og om Henrik Ibsen og ellers mest avansert datateknologisk litteratur, innimellom, når det blir anledningen til å lese litt. Om de samothrakiske mysteriene, om Samothrake, som har opptatt meg på så særlig vis i mere enn ti år! (Siden opplevelsen derfra dengang i Trondhjem, dengang da jeg også var på vei dithen ...) Nu er det likesom det også nu betyr et eller annet noe på et noe særlig vis. Jeg vet enda ikke helt riktig hva. *

DAGBOKSNOTATER --- fredag 21. juli 1995 --- Poesihaugen, Skaun:

Jeg kom hjem fra Trondhjem i gårkveld ved 20-tiden. Måtte jage ut ei søye (merket grønn) med to lam, som var på innsiden av utgarden. Håper hun for ut samme vei hun kom inn gjennom gjerdet. Det regnet litt og var grått da jeg kom, dvs. før jeg kom og efter jeg kom til gamle Skaun omkring Laugen og herimot. Men det var også solstråler og fint en salig, alminnelig stund. Himmelen har vært ganske så grå de siste dagene i Sør-Trøndelag, helt og holdent. Og fuktig de aller siste dagene. Selv om det var opptørke ifra igår tidlig. Og natteborgens velde gjør at mange tror at sommeren er slutt, nu når det er høysommer! (Kanskje især i byene og urbaniserte strøk?) Et større dikt om "Natteborgen" har vært underveis i meg nu i flere måneder, men jeg har ikke funnet stunder og anledning til det helt enda. Om fordommenes og intoleransens murer og mørkets verden! Og om metamorfosen i døgnet, fra dag til dag, gjennom natteborgen, fra fødselens port til dødens port - fra voggen til graven, biografien ... Forsåvidt stoff til en roman av et dikt på linje med "Peer Gynt", hvor jeg alt har skrevet stoff i temaet som strekker seg mere enn ti år tilbake som kan passe meget bra! Jeg vet altså ikke enda helt hvordan det blir til med dette diktet. * Lille Andrea til Tor og Ruth sa "Rune" så fint for første gang på onsdagen idet jeg dro derfra, eller var det på tirsdagen?! Og så imponerende flink som hun er med turnringene! Hun er så livfull og artig med alt! Tor hadde kjøpt enda en sykkel. Ruth har ferie nu efter hvert og de reiser mot Nord-Møre hele familien. Olav var på besøk til de på onsdagen, og vi pratet bl.a. også om nevnte bok av Rudolf Steiner ... * Jeg har vært ute på engene og ryddet. Klokken er omkring 13.00. Det ble såvidt mye regn og jeg såvidt våt at jeg gikk inn, og det er litt skoddete også. Mye fint å se og å oppleve ute. Fikk luket det meste til jordbærene også, men det gjenstår enda litt som er nokså tilgrodd. Furu- og granbarken jeg hadde på i fjor, i så tykt et lag, gjorde seg og gjør det lettere. Idag satt planterøttene ekstra løst, hos hemuln og hundekjeksen, som jeg mest luket på. Paradishagen begynner å få konturer. Skulle vært fint å få gjort ferdig laftehytten til staurene som jeg satte opp i fjor, det er nesten bare taket som mangler, men det er for vått ute til akkurat det. Jeg var forresten i hjørnet av Trollskogen på Stavne forleden dag, for å se på og oppleve faunaen (- uffda; floraen, mener jeg!), og det gjorde inntrykk. (Det kjennes som det blir en del 2 og kanskje mere også med den fortellingen; og det er så mye med det ...) Som om jeg ikke også har vært der oftere; også uten å vite det! Da Tor tok meg med på en spasertur en sen kveld uti mai, gikk det gradvis opp for meg at huset til Tor og Ruth og hele det nokså store boligområdet der omkring faktisk befinner seg inne i utkantsonene av Trollskogen! Og at det gikk flere stier der fra hagen deres og de andre hagene direkte inn til Trollskogen, og alltså direkte inn fra Trollskogen! Trollskogen snodde seg omkring der i strøkene, og er ganske større enn jeg fra først av hadde trodd. Og det er endel bemerkelsesverdig der i boligstrøkene; - som f.eks. at det er nesten ikke barn der, - det er nesten ingen der som synes å ha barn, hverken små, store eller unge. Det merket jeg tidlig efter at jeg ble kjent med Tor og Ruth og bemerket jeg for de, som på sin side bekreftet det. Det er nesten ikke barn der. Men det er ganske så fine hager, med hekker, busker, frukttrær og velstelte plener og hus, og forholdsvis rolige strøk med forholdsvis lite trafikk. (En dame der har en katt hun sier heter "Kari", som er et mere alminnelig kvinnenavn. Jeg bare nevner det for ordens skyld.) "Bjørnekjeksene" - eller "Tromsø-palmene" som noen kaller de - blomstret og foldet seg gedigne og giftige ut, i nettopp påbegynt blomstring. Og de der "slireknene" eller hva de kalles stod skrått langt ut i luften, grønne, giftige, tykke, frodige, saftige - dødelig giftige, tror jeg! En mektig, men altså giftig, frodighet der ved bussholdeplassen ved veien inn til Stavne bro over Nidelven. Som er den sørlige enden til Trollskogen. Der på andre siden av broen er Lerkendal fotballstadioen og Norges Tekniske Høyskole, og Regionsykehuset i Trondhjem mot nord, og med Sorgenfri kirkegård og Sluppen søppelfylling mot sør. * En fax innkommet hit i går da jeg kom hjem, ifra OG, med følgende tekst: "Rune! Ring meg! Hilsen Odd, tlf. 73511880". Den var innkommet mandag 17. juli klokken 19.50, men datert feil øverst (av hans fax-maskin). Jeg telefonerte ham sent igårkveld og snakket lenge med ham, og fikk i den forbindelse mye å tenke på., vedrørende de der retningene av saken. CWB telefonerte også hit i gårkveld og snakket en stund med meg ang. situasjonen i saken. * Jeg fortalte OG at jeg hverken trodde det ene eller det annet, men at jeg er forpliktet til å være meget forsiktig, og derfor også årvåken, og mistenksom - kanskje også for meget; men heller en smule mere enn nødvendig enn for lite. At det faktisk er svært så mange reelle nok grunner for å være forsiktig. At jeg også enda er forpliktet til å være forsiktig overfor ham, pga. sakens reelle omstendigheter og kanskje også "tilfeldigheter". Men jeg lyttet ellers mest til hva han sa, og han snakket ganske lenge, helt rolig og tilsynelatende uanfektet og vennlig. Men først litt tilbake til da han kom her på søndagen og jeg snakket lenge og noe mere utdypende med ham. (Ble han overrasket da han fant at jeg var hjemme da han kom? Jeg stod ute ved det som er blitt bålplassen og så ham først. Og ved en anledning "forsnakket" han seg, og sa noe sånt som: ... "første gang jeg var her ..." og tilføyde efterpå: "... her i Skaun ..." Jeg vet ikke, men er som nevnt absolutt også årvåken ja.) Jeg gav ham inntrykk av at mange "tilfeldigheter" pekte i retning av ØE som kan hende involvert i noe perverse greier; men understreket for ham at det antaglig og forhåpentligvis også bare er noe slags "tilfeldighetenes spill" ... Da sa han efter hvert, som for å berolige meg, at han også hadde hørt om en slik hendelse, at det engang i Trondhjem var en annen Steiner-skolelærer (som het ca. Kjetil Røyrvik?) som hadde kommet med mistanker som gikk i slike retninger imot ØE ... men at det vel ikke var annet enn noen slags personkonflikt eller noe. Han sa også litt mere om hva han hadde skrevet i attesten til ØE ... tilsynelatende for i tilfelle jeg hadde sjekket det opp, eller av annen grunn. * I telefonsamtalen i gårkveld over i natten fremkom hva da? Jeg skal forsøke å remse opp eller nevne hva jeg kan komme på: Han har en slags ovenfra-nedad-holdning til meg som han forsøker skjule godt, og undervurderer meg grundig. Samtidig har han en slags høye tanker og respekt for meg, fra mere enn ti år tilbake, til tiden i Trondhjem da jeg og Guttorm hadde et slags antikvariat i byen, som vi drev med i par-tre års tid ... hvor OG pleide komme innom for handel og for prat. Han sier det var der han først ble kjent med meg, - og det kan kanskje stemme. Han sier han er en slags liberalistisk-etisk-humanistisk-anarkistisk-søkende orientert, - selv om han neppe vil like å lese dette ... eller vil korrigere det noe. Han sier at Dalsbygda er i Os, eller omvendt? Jeg husker ikke. At både han og ØE vokste opp der i strøkene ... at de begge har vært Steiner-skolelærere i Trondhjem ... og han refererte i en sammenheng noen ord av forfatteren Olav Aukrust om at han ... suger nektaren eller honningen der hvor den er best, - suger honning hist og pist, der hvor den er best. Og han hadde et forslag til meg, fordi han hadde tenkt igjennom saken og ville videreformidle noen forslag. Et av de siste forslagene dreide seg om at jeg kan skrive en kronikk til Adresseavisen, i to deler, som han kan hjelpe meg å korrigere for å få best mulig før den avsendes. Et annet punkt dreide seg om at jeg bør male ferdig fjøsbygningen nu snarest. Og et punkt om at jeg kanskje bør ha en hund eller to i steden for katter, for å ha mere menneskebeslektet sosialt samvær her hjemme. Jeg kommer vel på flere. Et, som han utdypet og gjentok flere ganger, var at han ønsket sitt navn initialisert og navnet på hans arbeidssted fjernet, i tilfelle av at dagboksnotatene mine skulle offentliggjøres, og at han ikke ønsket at de nu skal bli liggende her og der hvis det var fare for at de kunne bli offentliggjort ved et "uhell" eller noe. Han mente det ville være til stor skade både for meg og for mange folk i Skaun om de ble offentliggjort, og for ham, men at det er rett av meg å bruke navnene fullt ut til de i Skaun kommunes administrasjon og som saken gjelder på slikt direkte vis. Han sa også noe slikt som: "Endog Magda Svee mistenkeliggjør du ... og da er du antaglig for mistenksom, hvilket kan virke mot sin hensikt. Du må begynne å skille de som ikke vil deg vondt ifra de som vil deg vondt, være forsiktig så du ikke støter folk ifra deg eller gjør at de får noen diagnose av en bås å putte deg ned i, for da får de det som de har ønsket, da oppnår de sine vonde hensikter om på et eller annet vis å ta knekken på dere." Hvordan visste eller vet han at Magda Svee har vært blant våre nærmeste naboer mens vi har bodd i Skaun; - fremgår dette av dagboksnotatene han har hatt tilgjengelig? Han sa også at han efter å ha lest de forstod bedre hva vi har vært igjennom av lidelse og smerte ifra sentrale personer i kommunens administrasjon. At det var lett å skjønne det at det er forfærdelig. Han sa også at mange forventer et svarinnlegg ifra meg, som noe selvfølgelig. Mens jeg fortalte at jeg har prøvd mange ganger uten å komme frem. Han sa, som om han visste beskjed på noe vis? - at kanskje formen på det ikke hadde vært den rette. Han gav også uttrykk for hva han mente mange i kommunen Skaun tenkte, og lærere: - Hvilken kompetanse har de? Er den tilstrekkelig, og hvor er papirene som dokumenterer den? Tror de kanskje at hvem som helst skal kunne drive med hjemmeundervisning, å undervise barna sine hjemme, å holde de borte fra enhetsskolen? Hvordan vil det da bli? Det hele vil kunne rakne i analfabetisme og i lærere som mangler jobb og som spør seg selv om hva vitsen var med sin årelange pedagogiske utdannelse og sin skolering og med årene underveis! Hva er vitsen når alle og enhver kan gå og gjøre det samme, og mange derfor ikke vil gjøre noe som helst? Og hvorfor skal vi ha ungene våre på skolen når de der ikke trenger? Og all den knuffingen og uffingen det blir i hjemmene, ifra ungene: - hvorfor skal jeg gå på den kjedelige skolen når de ikke trenger? Jeg gjorde ham oppmerksom på at jeg eller min familie ikke kan påta oss ansvaret for det der, og at NOFOs (Norsk lærerforbund, alias alias hva?) prinsipp-program (som så sterkt ensidig dreier seg om kompetanse-nivåer og penge-utmålinger, og knapt noe annet!), at dette deres prinsipp-program så ofte av lærere blir forvekslet med innholdet i Grunnskoleloven, men at det er noe annet - som i detheletatt ikke står i Grunnskoleloven! Og de sprer aktivt sin misforståelse til andre, til media og til folk, hjem og foreldre. * Han nevnte og at han hadde to ifra Tyskland der på besøk samme dag, med sitt tre år gamle barn. Og at han pleier å gå i Bymarka gjerne i fritiden (nevnte han ved bålplassen). Og snakket om et slags villmarks-treff i Tømmerdalen der, hvor han nettopp hadde vært - og om en forbindelse til Lavollen der. Forunderlig? Der ved Lavollen hadde jeg bilen parkert forleden natt, ca. samtidig. Klokken er 20.50. Et besynderlig program på tv-n, NRKs kanal 1, med biskop RM Köhn i samtale med en dame, - de snakker i etslags Gro Harlem Brundtland-toneleie om kirken, homofili, etc. Rett efter en flue som så ut til å ha fløyet rett fra Skaun kommunes administrasjon! ("Liten flue kan velte stort lass", ser ut til å ha blitt deres nye og midlertidige motto, mens utdanningsdirektør i Sør-Trøndelag, Ola Moe tramper iltert ...) * Noen ord ifra boken til Jarle Johansen, vedr. Gro Amazon Harem Brunstland: "De eneste som får noe støtte over Barne- og familiedepartementets budsjett er Alenemødreforeningen (AFFO), Ensliges Landsforbund og to homofile foreninger. Så vet en jo i det minste hvor departementets og regjeringens sympatier ligger!" Ikke overraskende, men interessant, sier jeg. * Dette at OG påpeker låven er opplagt og treffende nok. Den halvmalte låven - bare 1/4-del malt og så brått avsluttet, irriterer nok mange (også fordi husene her er så synlige "allesteds fra" på lang avstand omkring i Laugen-området; - ikke på kortere avstander ...), og irriterer naturligvis mest av alt vår familie. Den skriker uestetisk og grelt i landskapet - ekstra meget vinterstid, og sier noe om da vi gikk tom for maling og trakasseringens gang og såre inngrep i våre liv videre! Er et av svært så mange vitnesbyrd om dette, et av de mange som snart svinner hen. Vel, vi har hverken økonomisk mulighet for å kjøpe maling eller anledning til å male den, rett og slett. Selv om det nok er mange "tøffinger" som er interessert i å lære oss det motsatte, når som helst - mht. at de kjenner oss så godt og saksforholdene, tror de, i sitt begrensede omfang! Men nei da, - mange i Skaun både skjønner og vet grunnen til den uferdig malte fjøsbygningen, og mere. Forskrekkelig mye mere efter hvert, om enn mange nok vil tie om det fordi de ikke klarer å modnes! Mangt kan ha andre forklaringer, helt andre, enn de som stilles ut i Adresseavisen - eller på tv! * Freddy, Tigern og Pjusket forsvant straks efter at Trude og ungene var her. Besynderlig? Og nu om dagen ser jeg bare Svartpus og Gråhvita - og to fremmede katter. * Enda mere oppslag på saken vår i Adresseavisen i forgårs, s. 11 (onsdag 19. juli 1995), av Astrid Winther under overskriften "Skolesak for retten". Der står det endel underlig og nytt, som f.eks. formuleringen: "Dersom kommunen vinner frem med sitt krav, vil barnet blir hentet av politiet til skolen hver dag. Faren oppfatter dette som en forfølgelse fra sentrale personer i Skaun." Og jeg undrer naturligvis: Er det bevisst de sprer slik løgnaktig informasjon, og i hvilken hensikt? Hele den lille artikkelen går slik: Skolesak for retten

ADRESSEAVISEN - ASTRID WINTHER:

"Skaun kommune har besluttet å gå til sak mot foreldrene som har holdt et barn hjemme fra skolen for selv å stå for undervisningen. Kommunen mener det ikke har vært drevet noen undervisning, og vil ha dom for at lensmannen skal kunne tvangshente barnet til skolen. Kommunen, ved advokat Arve Rosvold Alver er saksøker mot foreldrene fra Skaun. De er representert ved advokat Liv Clemetsen. Saken skal opp ved Midt-Trøndelag herredsrett 11. august. Det er avsatt en dag til saksbehandlingen. Kommunen viser til grunnskoleloven, hvor det heter at barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning. Etter kommunens oppfatning gir ikke foreldrene barnet tilsvarende undervisning. Tidligere er faren ilagt bot for ulovlig å ha holdt barnet borte fra skolen. For dårlig Foreldrene mener skolen i Skaun er for dårlig for deres barn, og mener også at det er i strid med barns natur å sitte stille i firkantede klasserom. Dessuten er skolen ødeleggende for barns dannelse, og den legger ikke vekt på moralske verdier, hevder foreldrene. Dersom kommunen vinner frem med sitt krav, vil barnet blir hentet av politiet til skolen hver dag. Faren oppfatter dette som en forfølgelse fra sentrale personer i Skaun. Familiefaren mener også at forfølgelse var årsaken til at dyr sultet ihjel på gårdsbruket tidligere i år. Kadaver lå på gårdsplassen i lang tid. Faren mente ikke å ha tid til å fjerne de døde dyrene fordi han var så opptatt med å forberede saken mot kommunen. Han fortalte at dyrene ble holdt for barnas og hyggens skyld." * Jeg vet ikke hvorvidt det er sant det som står om datoen etc.! Den døde grisepurka ser jeg er blitt "sultet ihjel på gårdsbruket tidligere i år" og at jeg "mente ikke å ha tid til å fjerne de døde dyrene" osv.! Det er vel den der vedkubben sin, den de har i redaksjonen og som de kaller det samme som meg, som de har spurt og har informasjonen fra antaglig! Eller fra hvem? *

DAGBOKSNOTATER --- lørdag 22. juli 1995 --- Poesihaugen, Skaun:

Jeg har ikke merket noe som helst som tyder på at telefonen er avlyttet nu i tiden efter evakueringen, men det kan skyldes at telefonen i denne tiden har vært mindre brukt ... Formiddag. Været bedrer seg. Dumpappene på fuglebrettet ute, og jeg har vært ute og lagt til litt kvist og ved til bålplassen, og har sovet ganske godt. Min bror Lars telefonerte i går for en liten prat, og undret hvordan han kunne hjelpe til med trykkingen av FP ... og skulle undersøke med et trykkeri jeg selv ikke har fått kontakt med enda. Jeg sitter med "Dagbladet" for tirsdag 18. juli 1995 foran meg. Besynderlig. På side 2, under den faste headingen "På kornet" skriver Dag Solberg følgende: Ta rotta, ta den, da!

"Kjære alle humanister, hør vår bønn: Kan dere være så snille å ta imot en asylant, en storvokst, bortkommen flyktning, en utstøtt fra flokken? Vi har ikke plass i vårt hjerte til å gi ham opphold på humanitært grunnlag, vi evner ikke bringe ham ut av det jordiske, og vi er redde for ham. For to uker siden flyttet han inn i vår forvokste hage og slo seg til et eller annet sted mellom iris og skvallerkål, innunder peoner og lupiner, et eller annet sted mellom rosetre og revebjeller. Der ligger han og venter på nedfallsfrukt fra det store sommerepletreet. Han er en voksen utgave av arten Ratts norvegicus. "Drit schvær," sier husets ungdommelige dagmamma. Og det er sant. Den utmerkede Oslo Veggdyrkontroll har allerede vært der. "Vi kommer, vi har våre passive, men sikre metoder," sa de da vår fortvilte henvendelse nådde dem. Og gift er utlagt, finurlig og gjennomtenkt, timet og tilrettelagt. Men rotta går sin daglige spasertur mellom sommervisnede hyasinter, mellom rododendron og halvvoksne solsikker. Rolig ser han oss i våre blodskutte øyne. En flyktning krysser sin hage, og fryktløs er hans ferd. Og hvem vet: Kanskje er han ikke første-asylant, kanskje er det lillebror som nå sørger for at halve vår familie står og hopper på hagebordene. Kanskje går det fra snute til øre i hele rotteflokken i nabolaget: I ... nr. 14 bor det en ynkelig, handlingslammet mann. Og han er ikke i stand til å hamle opp med oss. Så gå dit, venner. Derfor, kjære medborger, du som har et hjertelag større enn vårt. Ring oss i dag. Vi klarer ikke mer. Vi er ganske enkelt tatt rotta på." * Også Trude mente det måtte være meg det skrives om i dette overstående! I samme avis en meget interessant artikkel i en debatt, av Tarjei Straume under overskriften "Lektor Hansens Bjørneboe-filet" - som også angår saken på etslags indirekte og intimt vis! * Bør jeg kontakte Dagbladet? Som dog vel og har anledningen til å kontakte meg ...? Jeg er dog usikker! Gjelder det virkelig meg? (Men kanskje er tiltenkt andre?) Eller er det enslags merkverdig tilfeldighet eller lureri av noe slag? (Som f.eks. fluen i går? - hva nu den måtte være?!) Jeg bør vel rådspørre meg nærmere med andre kanskje før jeg evt. gjør noe? Jeg har gått og spekulert på dette der i Dagbladet nu de siste dagene, og er noe usikker ja. Undrer på hva LC mener jeg bør gjøre? * CWB hadde forstått det på LC som at søknaden om fri rettshjelp var blitt avslått med begrunnelse i at barna ikke blir sendt til den kommunale skolen! (Altså helt og holdent molbo-begrunnet!) Og at LC har avsendt en klage, som visstnok altså skal sendes til og behandles av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag! (Som antaglig, spør du meg, er svært så glad for det å fortsatt ha kontroll i saken!) * Vår familie - og jeg - befinner oss i en svært så ille situasjon, og desperadoene i kommuneadministrasjonen fortsetter og fortsetter ...! Men når alt det umenneskelige og kriminelle de har gjort begynner å nøstes opp og blir offentlig kjent, da - da, kan vi se hvem som blir bleike ... * Jeg betalte en regning forleden dag på 755,- kr., hvorav mere enn 500,- kr. var inkasso-salær pga. for sen innbetaling! Og den opprinnelige summen pga. glemt avbestilling. Det hele ville ha blitt enda mere om jeg ikke betalte nu, skrev "Kreditt-styring a/s" som er etslags inkasso-byrå i Oslo. *

DAGBOKSNOTATER --- tirsdag 25. juli 1995 --- Poesihaugen, Skaun:

Hen mot midnatt. SJ ringte i kveld og vi pratet en stund. Han hjemkom fra Russlands flate, store elvland i går og det har nok gjort så mangt et inntrykk på ham ja! Vi avtalte å treffes igjen en av dagene. Tidligere på kvelden, ved 19-tiden, ringte Per Hermstad, som sa han hadde vært innom her på søndagen og fant ingen hjemme. Han spurte om jeg var interessert i noen esker plommer og tomater, som jeg kunne få, men jeg er litt for opptatt til å bry meg med det nu. PH får frukt der hvor jeg selv fikk til grisene tidligere, hos Sverre Johnsen Frukt & Engro i Trondhjem, hvor han nu siden i vår har vært sjåfør med sin lastebil. Jeg er forresten enda skyldig PH kr. 250, siden i vinter (for noen sekker med grisefór). * Tenner bål på bålplassen i kveld, mye kvist og kvast her og der som ikke passer til stort annet, og det luner og runer godt også sommerstid når det kan trengs, og særlig kanskje når det er litt fuktig. Det er høysommertid, med st.hans på ene siden og olsok på andre siden - nettene er alt begynt å bli en smule mørke, og alt det bladgrønne svulmer i atmosfæren og landskapet. Adresseavisen hadde et bilagshefte til lørdagsutgaven, om olsok, Olav Haraldson den hellige, Snorre Sturlason, Stiklestad, Sverresborg, Nidarosdomen, Skaun og Sigrid Undsets "Kristin Lavransdatter", Pilgrimsveien, etc. Meget interessant! Og det mest interessante av alt der en gjengivelse av Bjørnstjerne Bjørnsons foredrag på Ilevollen i Trondhjem i 1897, - som er særdeles fin, interessant og spennende! Ikke en komplett gjengivelse, men jeg er i ferd med å forsøke å oppspore en komplett gjengivelse allerede nu, av dette hans foredrag som jeg ikke tidligere har lest eller hørt - og som altså er svært så meget bra! Og stoffet vever seg inn i mitt enda helt uferdige dikt om "Natteborgen" ... * Jeg sier til Trude at hun ikke må være mindre forsiktig nu når vi kommer nærmere og nærmere enden, men tvert om mere forsiktig. Mere forsiktig nu når det kanskje mest trengs og vi kommer nærmere og nærmere enden på trakasseringen, - ikke mindre. Det er når en kommer nærmere enden at mange kanskje ville ha blitt mindre forsiktig, - mere utålmodig kanskje, lei, "selvsikker" for at en har holdt ut så lenge, trøstesøkende på en uforsiktig måte, osv.! Eller så oppgitt at hangen til å overgi seg overfor sadismen og torturen kanskje tar inderlighet ifra en! Kanskje tar ifra en alt! Absolutt alt! Men det er så altfor tydelig vanskelig for henne, og det gjør det så vanskelig for meg å ikke være der. For meg kan det være vanskelig på mange andre slags måter, - og det hele kjennes for oss begge forfærdelig urettferdig, smertelig voldelig, fortvilende - undrende over at umenneskeligheten så groteskt og forskrekkelig enda kan pågå! I Skaun kommune i 1995, i Norge - med en helt og holdent uskyldig barnefamilie! Og om vi hadde vært skyld i noe, - hva kunne gjøre vår familie fortjent til slike straffer?! Har verden rundt en tørnet fullstendig i galskap og umenneskelighet? Her i vårt eget samfunn nu? Vil deres barn og barnebarn skjemmes av de, og ta lærdom av hva som faktisk skjedde? Vil de lære av hva som skjedde, - eller er det dét de nettopp ikke vil? Ikke vil det fordi de var ikke bedre? Eller er alt bortforklart og plassert i falske båser? Det kjennes underlig nu her å sitte å skrive slik. * Jeg skjønner bedre symbolikken med inkvisisjonen og bålplassen! Det er opplagt dype sammenhenger også der. Kjenner meg nærsagt som en Dostojevski efter at Fanden skremte ham definitivt for livet! *

DAGBOKSNOTATER --- onsdag 26. juli 1995 --- Poesihaugen, Skaun:

De to mariaklokkene som jeg overvintret blomstrer nu de siste dagene ute ved trappen, en på hver side inniblandt lupin, rose, kattost, malve, nelikk, borago, ringblomst, m.m. - porselensrosa i farven, som tekopp-bjeller. Synd de bare er toårige og kun blomstrer det andre året. Ellers hadde de vel vært å få tak i på gartneriene også! Men det blir kanskje efter hvert, når de bare blir noe oppdaget, og hvor riktig fine de er! Jeg har ikke hatt de siden vi bodde på Nord-Møre før nu igjen og har savnet mariaklokkene. Mye annet av vekster jeg også savner, såsom matnyttige grønnsaker, og dill, persille, fennikel, osv. Vi har hatt for fullt opp med problemer siden vi kom hithen, og mildt sagt da særlig nu de siste tre årene! "Problemer" er ikke det rette ordet! Det ankom en telefax idag mens jeg var opptatt med annet, fra LC som gir beskjed om at jeg må være i Oslo i morgen, torsdag, klokken 14.00! *

DAGBOKSNOTATER --- olsok, lørdag 29. juli 1995 --- Poesihaugen, Skaun:

Jeg og Balder har vært i Oslo. Jeg kom hjem fredag ved 21-tiden, og nu er det natt til lørdag 29. juli 1995. * Hærlig å ha så sterke ram-bukker i pc-n at en kan arbeide for Tors metamorfose, forløse kultursammenhenger riktig så effektivt! (Det ahrimanske med det er at pc-teknologien hverken har vært eller er alkemisk!) * Det stod en politibil ved Klett-krysset da jeg kjørte hjem fra Trondhjem igår kveld, plassert som for å sjekke hvilke biler som kjørte i retning av Skaun kommune. (Jeg bare nevner det for ordens skyld, - i tilfelle det på forunderlig forskrudd vis skulle ha noen slags sammenheng med den saken familien her er involvert i.) Strømmen her hjemme var gått da jeg kom hjem her i går, og jeg måtte i sikringskapet for å sette på automatsikringen igjen. (Det samme (?) skjedde en av kveldene før jeg dro, men da var jeg hjemme og syntes det var en liten smule underlig.) * Jeg sitter og hører på radioen mens jeg skriver noen ord her og der før jeg sovner. * Formiddagen:

Kommuneadministrasjonen holder på å pynte seg opp til rettsaken fredag 11. august, ser jeg av et eks. av dagsavisen "Sør-Trøndelag, distriktsavisa" for 27. juli 1995 - som lå i postkassen her da jeg hentet posten i dag nu for litt siden! Skriveriene der nu på lederplass, under headingen "ST mener:" - hvor vi også ble trakassert ifjor vår - er interessante å legge merke til og er megetsigende, for den som fra før av er ekte orientert i saken! Der står det følgende under overskriften: * Vond løsning

"Den svært så betente skolenektsaken som har versert i Skaun de siste to årene nærmer seg forhåpentligvis en løsning. Men det ligger an for en vond løsning. 11. august skal Skaun kommune og en familiefar møtes til rettsmøte der resultatet kan bli at to av familiens barn kan tvangshentes av politiet for å få skolegangen de har rett på.

Sakens kjerne er at familiefaren har funnet grunnskolens tilbud så uheldig for barnas utvikling, at han i to år har holdt eldstesønnen borte fra skolen. Til høsten skal nest eldste egentlig begynne på skolen, men faren forfekter samme rett også i dette tilfellet til å drive hjemmeundervisning.

Nå ser vi ikke bort ifra at hjemmeundervisning i enkelte tilfeller kan være berettiget. Vi har forståelse for at enkelte foreldre ikke er tilhengere av det offentlige skoletilbudet, men heller ønsker et mer individuelt undervisningstilbud for sine barn. I noen tilfeller kan kanskje hjemmeundervisningen også falle vel så heldig ut for barna. Forutsetningen må da være at de som gir undervisningen har undervisningskompetanse og at de har et undervisningsopplegg som blir fulgt. Like så viktig er det at ungene opplever et sosialt fellesskap med samvær og nødvendig korrigering av adferd.

Det er av stor betydning at skolenektstriden som er ført av familien i Skaun mot kommunen, nærmer seg slutten. Det er viktig av hensyn til barna som uskyldig har havnet midt oppe i en vond og dyptgående konflikt. Så langt er det overhodet ikke dokumentert at barna får den undervisningen de har rett til. Derfor er det helt nødvendig at kommunen griper inn for å sikre barnas rettigheter - nå og på sikt.

At det kan bli nødvendig å hente barna ved hjelp av politiet er derimot en vond situasjon. Hvis det skjer, blir det igjen barna som blir den skadelidende part. Skulle det bli nødvendig, blir det igjen en stor utfordring til nærmiljøet om å håndtere og omtale saken med stor varsomhet med det ene for øye å skjerme barna mot det som har utviklet seg til å bli en uforståelig kamp mellom den lille mann og myndighetene. Problemet i denne saken er at "den lille mann" bruker sine egne barn som offer. Og det har vi liten forståelse for."

* Overstående kronikk i distriktavisen "Sør-Trøndelag" (tidl. "Sør-Trønderen"?), på trykk samme dag som sammenkomsten i Oslo, sier litt av hvert om kommune-administrasjonens tilsynelatende endrede strategi og om den masken de bruker, og nu på denne måten forsøker å konsolidere seg bak! De er på vikende grunn og forsøker å fremstå som noe helt annet enn sadister, kriminelle u-mennesker, nu i forkant av at saken skal behandles i rettsvesenet! Selv om saken der nu kun skal behandles med utgangspunkt i deres politi-anmeldelse, så frykter de likevel at de skal bli avslørt og det hele komme frem for offentligheten og for rettsvesenet! De ser enda ikke i øynene at det hele er på vei inn i offentligheten, - at deres umenneskelige kriminelle løgnversjon vil bli avslørt. At konsekvensene for sosialsjefene Olav Høstad og Tove Egge, og for rådmann Knut Nygård, skolesjef Solveig Strand og skolestyret, og ikke minst også for utdanningsdirektør Ola Moe i fylkes-administrasjonen, og for enda flere, er fatale! Saksdokumentasjonen er overveldende, - og de har saksdokumentert seg selv så tydelig og åpenlyst at de har "alt å tape"! * Samtidig er de også enda lett troendes til hva det skal være bortimot i sin forvirrede desperasjon! * Jeg var og hengte opp skilt på grinden inn til vårt hjemsted her i sted, med påskriften: "ØNSKER INGEN BESØK! Privat eiendom!" * Senere: Magda Svee telefonerte ved 19-tiden og undret på om det er noen her på besøk eller om familien har hjemkommet eller om jeg er alene her, - pga. måten spørsmålene ble stilt på (med en åpenlys ond vilje innbakt!) så løy jeg foraktelig det første og beste jeg fant på og understreket antydningsvis for henne at evakueringen enda pågår med en fortsatt antaglig desperat kommune-administrasjon troendes til hva det måtte være til siste stund, som frykter den rettslige behandlingen som nu forestår. Tror Magda jeg er ærlig til det forræderiske? At jeg er ærlig som en molbo, på molbo-vis! At jeg er fullstendig uansvarlig? Så altfor tydelig hvorfor hun spurte, og jeg spurte om hun spurte fordi noen har spurt henne om å spørre! Hun antydet noe om å spørre for å sjekke hvor ærlig jeg er! * Hun skal få problemer med å finne noen som er ærligere! * Hun nevnte også at hun hadde sett røyken fra bålplassen her. Og jeg sa det kan være godt å sitte rundt bålet og kose seg ved varmen. Men det virker som hun - og antaglig flere - holder mere enn et kikkertøye med forholdene her! (Alt efter hva som foregår i saken og som de kan være interessert i kanskje?) * Og mamma telefonerte ved 19.25-tiden og undret på om jeg var hjemkommet og om det passet at hun kom på besøk i morgen med bilen og tilhengeren, for at vi skal få kjørt bort søppelsekkene efter i vinter - som jeg avtalte med henne i vinter og vi snakket mere om senere. (Underlig at hun ringte for å høre om jeg er hjemkommet, når jeg fortalte henne rett før jeg dro at jeg antaglig kom hjem igjen til søndagen ca.?) Jeg sa jeg hadde det litt travelt med å stelle med bålet på bålplassen ute og med noen video-opptak jeg holder på med, og at jeg ringer henne senere heller. * Jeg telefonerte Tor tidligere idag og hadde en kort prat med ham. Det er i morgen vi får årets besøk ifra DEBIO, ved 15-tiden, og til da skal jeg ta bort det skiltet jeg idag satte opp på grinden, naturligvis! * Under den samme headingen - "ST mener:" i ST-avisen for torsdagen står også noe annet, som er bemerkelsesverdig mht. visse aspekter av sakens natur (jmf. Jarle Johansen, Grøss og Gru Babylon Harem Brunstland og sosialkontorene, LFFR i Oslo, etc.) Det står riktigere sagt i den samme spalten, under den nedenstående headingen "Akkurat NÅ", følgende (også usignert):

"... leser vi at noen få kommuner har kommet igang med såkalte fedrekurs. Fedrekursa har som mål å bevisstgjøre fedrene i deres forhold til barna. Ikke å lage "myke menn". Fedrekursa er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom helse- og sosialdepartementet, og det er kommunene som er ansvarlig for kursa. Utgangspunktet for å holde fedrekurs skulle være svært så godt da 90 prosent av norske menn ikke ønsker å være som sine fedre. Målsetningen med fedrekursa er at menn skal delta mer i omsorgen og ansvaret for sine barn. På sikt håper en at sterkere medvirkning fra fedrene i omsorgen for barna, kan føre til færre skilsmisser da manglende oppfølging fra fedre i forhold til familiene ofte er grunnen til at familier splittes opp. I Lørenskog kommune er de kommet godt i gang med fedrekursa. Der dropper faktisk menn landskamper i fotball til fordel for fedrekurset. Når og hvem kan vi si velkommen etter til av våre kommuner mon tro?"

* Det har irritert de og irriterer og indignerer de at denne Rune L. Hansen har vært og er seg sitt foreldreansvar og fars-ansvar så forbilledlig bevisst! At mange pga. dette åpenbare og så til de grader synlige og syndige faktum har hatt vanskelig for å sluke deres versjoner av saken om hvem Rune L. Hansen og hans familie på Poesihaugen er og hva de holder på med! Nu skal ikke de være dårligere! Nu skal de likesom slå to fluer i en smekk og stadfeste at det er ikke det saken dreier seg om eller har dreid seg om, (ikke om noen slik misunnelse!), og at de slettes ikke, selvfølgelig ikke, naturligvis ikke er værre eller dårligere ... og at de vet hva slikt noe dreier seg om! Også de. Bedre og best! Har de kanskje ikke også omtalt både trivsel, toleranse og menneskeverdet tidligere her i sine spalter? - Leserne bees gjort oppmerksom på hvem som er autoritetene! Det er imidlertid også bemerkelsesverdig at i deres kronikk om "den svært så betente skolenektsaken" er mor i hjemmeundervisnings-saken utelatt på besynderlig og megetsigende vis! Jeg bare nevner det for ordens skyld. De vil selv stå i heltens sko, men har vært for travelt opptatt med annet alvorlig! - Var kanskje ikke også denne Rune L. Hansen for travelt opptatt med saken i vinter til at han kan sies å være helt ansvarsbevisst? Mishandlet han ikke sine husdyr kanskje, mens han klaget og sytet uten å ha noe som helst å klage å syte over?! Var kanskje ikke han selv skyld i katastrofen som stod gjengitt i oppslagene i Adresseavisen da våren kom i mai! En umenneskelig dyretragedie og barneskjebne! Vi uffer oss og vi beklager det! Beklager at vi ikke grep inn på et tidligere tidspunkt! At vi i det lengste håpet på mere ryddige løsninger! - La oss glemme de oppslagene vi hadde på familien ved vårtiden ifjor, - vi tok kanskje feil den gangen. Men ikke nu! Det kan være menneskelig å feilbedømme, la oss for ordens skyld få sagt det! Og husk at en hel kommune-forvaltning ikke kan dømmes til eller for noe som helst i rettslig sammenheng, annet enn at det evt. kan bli snakk om et i værste fall nokså stort erstatningsbeløp og det å forsøke å fremstå best mulig med masken, æren og kariæren i behold! Hvis vi står samlet sammen, også i presset på familien igjennom deres nærmiljø, da vil det naturligvis ikke være noe problem noe mere og vi vil slippe vonde løsninger - som så mange av oss naturlig nok efter hvert mere og mere har fryktet! Assisterende rådmann Wiggen har håndtert denne saken utad på en forbilledlig måte, slik det fremgår i Adresseavisen og i onsdagens utgave av distriktsavisen "Sør-Trønderen"! * Tente bål mot kvelden, og ryddet litt rundt engene. Så mye som har skjedd nu de siste dagene! Magda Svee fortalte (efter at jeg spurte) at vi har stått omtalt i avisen "Sør-Trønderen!" nu onsdag 26. juli 1995, og jeg henne at det også stod noe på lederplass i torsdagens samme avis. Hun leste for meg det som stod der, og hun forvisset seg om at hun fant torsdagens leder-kronikk i samme dagsavis. Jeg undrer hvem denne tilsynelatende helt gale "vise-rådmann" (- var det det?) Wiggen er? Nevnte jeg frekkhetens "nådegaver"! Han syns som å ta kaka fullstendig! På hvilken måte er han involvert i denne saken?! * Jeg er lysere til sinns og ser lysere på saken nu efter Oslo-turen. Det har skjedd svært mye de siste dagene, siden onsdagen. Det ankom en telefax fra adv. LC onsdagen, og straks efter jeg fikk lest den ringte Tor og hadde beskjed fra henne som dreide seg om det samme som telefaxen, om at jeg dagen efter kl. 14.00 måtte være i Oslo, og straks telefonere LC for å få nærmere beskjed. At det var viktig at jeg kom og at hun beklaget det korte forvarselet. Vi avtalte at jeg var underveis og skulle ankomme og hun foreslo at Balder gjerne kunne være med - at det kanskje kunne være en fordel. Og jeg sa det var ok og at vi kommer med et av natt-togene til NSB. At det skulle gå bra. Og det rakk jeg å ordne bra med tross det korte varselet. Jeg og Balder ankom Oslo torsdag morgen ved 7-tiden og hadde god tid på oss til å finne frem til LCs adresse på Solli plass med inngang fra Frognerveien. Ikke langt unna den amerikanske ambassade ved inngangspartiet til Slottsparken - men på motsatt side av inngangspartiet til Slottsparken og noe lengre bortover. Der fant vi Solli plass og Frognerveien, på samme sted som da jeg var der i mai - naturligvis. De to posene med dokumenter og pairer jeg hadde med fikk vi ordnet så vi fikk ha til oppbevaring i en bokhandel der i nærheten, for å slippe å ha bør å bære når vi kunne ha det riktig så fint og gjøre hva vi ønsket imens, frem mot avtalen og sammenkomsten klokken 14.00 samme dag med og hos adv. LC. Vi gikk på Historisk museums oldsaksamlinger i Frederiksgate 2 ved Sentralbanestasjonen i Oslo, hvor det var mye spennende og fint å se i en rik stund - og til Akershus festning, og til inngangspartiet til Nationaltheateret og til foran inngangen ved Slottet og inn på noen få butikker underveis og på en gatekafé hvor vi spiste smørbrød med omelett til frokost med melk og kaffe til. I vinduet til en bokhandel så jeg Per Fugellis bok "Helse og rettferdighet - samfunnsmedisinske artikler og foredrag" ifra 1990, til salg for 10,- kroner, og kjøpte den straks. Fra før av har jeg omtrent bare hans interessante "Tilbake til huslegen - Søkelys på norsk medisin" fra 1975. Meget interessante bøker, som det dog er meget å bemerke til! Den gangen jeg snakket med forfatteren lovte jeg å sende ham et eks. av tidsskriftet Familie Posten med div. info om foreningen HUN og tidsskriftet, av interesse for reaksjoner på noe vis ifra hans side. Det har jeg enda ikke kunnet gjøre, men det vil bli gjort. Vi var også innom etpartre butikker hvor vi stort sett bare kikket, og for å kjøpe et par sokker til Balder som ellers kunne ha fått gnagsår, selv om vi bare ruslet og tuslet helt rolig og behagelig. Ved inngangspartiet til Nationaltheateret fikk vi også sett på Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson i irrgrønn bronse, og jeg fikk fortalt Balder litt om de to tøffingene. På utstillingen til Historisk museum (hvor det var helt gratis å komme inn og å få brosjyrer) var det også mye kobber, tinn og bronse, og messing, jern, sølv og gull og forskjellig, særlig i tre, og mye å lære for øyets fryd, og om menneskers vis - når en bare ser det i virkelighetsnære, frodige perspektiver! Vi ankom LCs adresse et kvartes tid kanskje forut for klokken 14.00 og slappet av til ved 14-tiden og Christian W. Beck kom - og efter hvert også det meste av fam. Jakobsen fra Åmli, og han med den fine foreningen JONAS og forlaget Exodus, samt Marta Straume ifra Bergen! Men alt dette kan jeg heller fortelle mere om i morgen eller nu efter hvert. * Det er fuktigmørkt i luften og atmosfæren ute nu ved midnattstid. Rolf Jakobsen telefonerte ved midnattstid nu. *

DAGBOKSNOTATER --- søndag 30. juli 1995 --- Poesihaugen, Skaun:

Tor fortalte før jeg dro til Oslo at ØE hadde telefonert noen dager tidligere og spurt efter genseren sin som han savnet. Og ikke hadde sagt noe mere, bare gitt Tor beskjed om å videreformidle at han savnet genseren sin. Jeg sa til Tor at den ble lagt igjen på hjemstedet til fam. Brønner der for at han lettere kunne få den. Og at jeg syntes det var underlig at han ikke alt hadde fått den igjen eller funnet den (i og med at han også var der på besøk vel den samme dagen som Trude og barna ble flyttet derfra), men at den altså befant seg og befinner seg nokså nær ham. Det skal nok ordne seg med genseren hans antaglig, når jeg får gitt ham melding om hvor den befinner seg. En grå genser han lånte meg da jeg var der hjemme hos ham på besøk og som jeg glemte å ta av meg og legge igjen da jeg dro derfra. * Tåkedisig og grå morgen ute, men det er fortsatt varmt - ca. 16-17 grader Celsius. * Klokken ca. 13.00. Han fra DEBIO, Tom Davies (oppr. fra USA, Washington - sa forresten han jobbet som sosionom også) har vært her på årets besøk - og har nu dratt igjen. Han kom tidligere på dagen enn avtalt, men det gikk bra, - han hadde forsøkt å telefonere oss de siste dagene uten å nå frem, i anledning av at han ønsket å komme tidligere på dagen enn avtalt. Det virket som han straks skjønte eller vistte at meget var galt - og han virket meget ok. * Avtalte pr. telefon idag med mamma og tilhengeren, at hun kommer en tur hithen ved 15-tiden. Jeg skulle ha vært i Trondhjem ved 17.30-tiden og håper det går ok, for å treffe Tor og for å overvære utstillingen og del 2 av foredraget til Harald Scheldrup. Ved 1. del av foredraget hadde det kommet omkring 200 mennesker, fortalte Tor! * Deltagerne på møtet i Oslo var optimistiske og jeg ble selv noe lysere til sinns og ser lysere på det. Vi fikk av LC vite og bekreftet at det nu faktisk skal være rettssak fredag 11. august 1995, nu om mindre enn 14 dager. Endelig! Men jeg tror at Skaun kommuneadministrasjon & co. nu for hver dag fremover vil komme til å være mere og mere redde og desperate. Redde for at det faktisk skal bli rettssak hvor de vil kunne bli avslørt, og også tror jeg at all denne deres desperasjon vil kunne merkes på så forskjellig vis! Mere og mere for hver dag nu fremover kanskje? Sett fra deres side så må det bli ingen rettsak, eller et narrespill av en rettsak. Narrespill-rettsaker er det jo iøvrig tradisjoner for innen maktmisbrukets mørke sirkler i vårt land. Undres på hva høyesterettsjust. Carsten Smith vil komme til å si til alt dette som vel er så altfor utrolig og forfærdelig?! *

DAGBOKSNOTATER --- mandag 31. juli 1995 --- Poesihaugen, Skaun:

Klokken er omkring 13-tiden. En journalist ifra dagsavisen Dagen ringte og ville høre om rettsaken, og jeg henviste ham til adv. LC. Han sa han het Jarle Hodne og at han hadde snakket med CWB. Det ankom en fax ifra OG i går kl. 15, med følgende tekst: "Rune! Jeg har funnet en artikkel som du kanskje kunne bruke. Hilsen Odd. tlf. 73511880." * Varmt og lyst i tåkeheimen Niffelheim i dag. Jeg hjemkom fra Trondhjem i natt, hen mot morgenen. Det var tåkete da i Skaun og Orkdalen, men ikke i Trondhjem.Var hos Tor som i går fikk oppleve det forskrekkelige at Ruth flyktet og kidnappet alle de tre barna ved 18-tiden! Hun hadde lagt igjen et kort, standard typisk brev - typisk for vår tids forvirring, som Tor viste meg, om at ungene har det bra, at hun kanskje ringer, etc. Pratet med ham til ved 3-4-tiden i natt. Vi var også ute i noen ærender en stund. Forunderlig og trist. Jeg visste at hun hadde slike forkvaklede alminnelige vrangforestillinger om at barna tilhører familiens mor, men jeg vet også at hun - likesom Tor - har våknet og modnet mye den senere tid. Jeg fortalte henne en gang for noen måneder siden, at det rett og slett ikke er bare for den ene av foreldrene å flykte ifra hjemstedet med ungene! Uten ungene, ja, men ikke med ungene. Dette er regelen. Vedkommende vil ellers levere et vitnesbyrd om sin forfærdelige egoisme og gjøre seg skyld i kidnapping! Kidnapping på "Grøss-og-Gru-Babylon-Harem-Brunstland-veien!" Hun har gjort det to ganger før, har Tor fortalt. Og han fortalte straks at denne gangen orker han ikke gjøre noe som helst med det, annet enn å glede seg over at spetakkelet med Ruth er borte og å håpe at ungene faktisk får det bra. Han fortalte at Ruth antaglig har planlagt det på forhånd, siden onsdagen kanskje. * Jeg oversendte brevet ifra igår (SDNR116-rlh) pr. fax idag til Landbrukskontoret her i Skaun. * Senere: Jeg ringte Åse H., for å få henne til å kjøpe Dagbladet og Adresseavisen for idag og i morgen for meg, så jeg slipper å kjøre langtur herfra for å få tak i de. Hun sa det skulle være greit. * Sammenkomsten hos adv. LC i Oslo varte fra klokken ca. 14.00 til 19.00, i ca. 5 timer, og tilstede der var det meste av fam. Jakobsen, samt Christian W. Beck, Marta Straume og Eide JONAS/Exodus. Det var hyggelig og fint å treffe alle de andre der, og møtet forløp relativt intensivt i de fem timene, og Balder sovnet underveis mot slutten. Hverken han eller jeg hadde sovet noe om natten på toget. Og det ble en lang og stor dag. Efter møtet hos LC dro fam. Jakobsen, Marta Straume, CWB, meg og Balder til en kafé og spiste pizza med drikke til, og pratet. Jeg tror det var CWB og Marta Straume som spanderte. Jeg og Balder ble tilbudt å overnatte hos CWB, og det gjorde vi. Vi gikk derfra til Sentralbanestasjonen ved omkring 8.30-tiden, ruslet bedagelig for spaserturens skyld. Balder med nye, fine, tynne ullsokker på bena, som vi kjøpte på en butikk straks butikkene åpnet i Oslo første dagen. Vi begge med for tunge sko, men ubesværet. Tenkte vi skulle ta dag-toget fra Oslo hjemover mot Trondhjem og Sør-Trøndelag, for å nyte landskapene på turen, men vi var begge enda trette og slitne efter lite søvn og mange inntrykk og innflytelser og var ikke så veldig våkne og pigge på turen og sov litt innimellom. Dessuten kjørte toget Østerdalen nordover, og vi var innstilt på å få sett mere av landskapene den samme veien som vi var ankommet. Men vi kom ikke til Oslo via Østerdalen. Imidlertid var vi vel ivrige på å få komme hjem og få sovet og få fordøyd alle inntrykkene, og jeg vurderte det som noe viktig å være relativt kjapt tilbake hjem igjen. Hjemkommet til Trondhjem dro vi til Skjulestedet. Bilen hadde vært parkert ved jernbanestasjonen mens vi var i Oslo. Vi handlet mat og dro til Skjulestedet, og der i oppkjørselen til slutt der fikk jeg igjen problem med bilen som stoppet og ikke ville starte. Første gang det samme skjedde var i forkant av Osloturen. Nu skjedde det samme, på omtrent samme stedet - men enda kanskje hundrede meter nærmere Skjulestedet. Og der da var også en nabo i nærheten og kom bort hen til bilen for å hjelpe. Jeg forsøkte å gjøre meg mest mulig usynlig og alminnelig. Jeg og Balder stod nu ved siden av bilen, og jeg skyntet meg å si at "det skal vel gå greit å få ordnet ..." eller noe i den duren ... Han gikk, men jeg syntes ganske straks efterpå at vedkommende nok kanskje kunne være mr. Dag Solberg ifra Dagbladet, selv om jeg ikke kan være helt sikker. Noen timer senere kjørte vi hele familien til Skaun, bare innom Tor og Ruth først - som ikke var hjemme. En jente som passet huset var der og sa at Ruth kommer hjem ved 21.30-tiden og Tor er ute med sykkel noen steds. Vi ba de hilse og kjørte videre hjem til Posihaugen, mens ungene og Trude holdt seg best mulig skjult i bilen den siste strekningen for ikke å vekke noen som helst oppmerksomhet, for sikkerhets skyld. Klokken var ved 20.30-tiden eller senere da vi dro hjemover, og vi var hjemme i løpet av litt mere enn en halvtimes kjøring. Trude sa at Tor kanskje var syklet til Skjulestedet, at han onsdagen da han ankom Skjulestedet for å overbringe beskjed til meg, som han antok var der, iøvrig hadde sagt til Trude at han kom på besøk fredags kveld eller lørdag formiddag. Jeg dro onsdag til Skjulestedet, efter telefax-n fra LC og telefonbeskjeden fra Tor og telefonsamtalen med LC, for å hente Balder. Tor sa han hadde gitt Trude beskjed, så jeg ikke trengte å dra til Skjulestedet av den grunn før jeg reiste. Men jeg ble altså enig med LC om at Balder kunne være med, hvilket kunne gjøre godt. Jeg antydet at vi kunne bli borte til senest søndagen-mandagen. Trude tar det for gitt at det ikke kan ha vært vedkommende ifra Dagbladet, at oppsettet i Dagbladet bare er tilfeldigheter. Tor antaglig også. Jeg anser det for antaglig at det var ham, hvilket jeg også snakket med CWB om såvidt. Hvilket jeg forsåvidt alt også gjorde efter at jeg sjekket opp med telefonkatalogen, ganske straks efter kronikken i Dagbladet kom på trykk. * Klokken 20.30 telefonerte en mann som sa "Goddag, jeg er dr. Hamnes. Jeg har fått i oppdrag av Uttrøndelag politikammer å snakke med deg som psykiater og trenger en samtale med deg ..." Han snakket fort, og jeg grep fort inn og sa at hvis han har problemer eller trenger noen å snakke med så kan jeg henvise til vår families advokat, advokat Liv Clemetsen i Oslo. Greit?" Han sa ja ... og jeg la derefter bare på. Så der kommer vel rett og slett de siste desperate krampetrekninger ifra Skaun kommunes administrasjon og Uttrøndelag politikammer og kompani! Hvilket jo har vært forutsigbart, og jeg tidligere har vært inne på i disse notatene. Fra deres side er det velprøvd strategi og taktikk gjennom mange år, som har vist seg å holde! Jmf. Arnold Juklerød-saken, etc., og de inntrykkene ØE hadde fått ... Det hele timet til minste detalj for optimal effekt. Inkvisisjonsstrategier! Jeg ringte straks efterpå og fortalte CWB om denne telefonen, og han ble antaglig enda mere forbauset enn meg. Over Skaun kommune-administrasjons onde desperasjon, og mangelen på hemninger, samvittighet og skamvett. CWB ringte derfter til en psykiater han har truffet, Olav Bakke, for å forhøre seg om hva det kunne bety, og telefonerte hit igjen efterpå. * Klokken er 21. 50. Enda mere homofili-prat i tv-n, NRK, programmet "Sommeråpent" ... Det virker som om det er homofile kampanjer som fortsatt utgår fra mange slags sentrale hold ... * Trude fortalte at AEL var på tv-n i går. Hun tok det opp og jeg tenkte sjekke opp hva hun snakket om, for å følge med. Det bekymrer meg at hennes "medspillere" i kommunene synes å kunne være så tilbakestående i så mangt. F.eks. lå en info-brosjyre ifra "SKAUN SENTERPARTI" i postkassen her den 21. juli 1995, forleden, hvor det under overskriften "Klar for nye oppgaver" står følgende svada: "Det går mot slutten på enda en valgperiode. Fra oktober vil det være nye folkevalgte som skal lede kommunen. Det sittende kommunestyret har arbeidet mye med skole- og omsorgssektoren. Nye oppgaver og endringer i behova krever andre bygninger og andre tjenester. I Skaun har vi greid å gjennomføre store investeringer på skolene og ved Skaun Bo- og Aktivitetssenter. Vi er nå i gang med utbygging av sykeheimen og de første tegningene for ombygging/utbygging av Buvik aldersheim er alt klare. Selv om vi har tatt store økonomiske løft, viste regnskapet for 1994 at vi er godt forberedt på å løse nye oppgaver i kommunen vår. Til tross for politisk ulike utgangspunkt har Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet samarbeidet godt i denne perioden. Dette samarbeidet har satt kommunestyret i stand til å fatte nødvendige vedtak, både populære og upopulære. Det nye kommunestyret skal føre dette arbeidet videre. Innføring av skolestart for 6-åringene, store omsorgsoppgaver, miljø og arbeid for å styrke lokalt næringsliv er stikkord som viser at det nye kommunestyret får nok å gjøre. Det vil også i neste valgperiode stilles store krav til prioritering og økonomistyring." Det var slik denne folderen ankom, det er ærlig talt ikke jeg som har skrevet teksten for å sverte de! Det var slikt som stod der, og endog også at Skaun Senterparti har i 1995 bl.a. i sitt styre, Erlend Rekstad, som sekretær. Den samme Erlend Rekstad som er med i den falske "Dyrevernsnemden i Skaun", og som var her og forsvant med hesten vår ... for å tilrettelegge inkvisisjonen. Og inni folderen står det bl.a., under overskriften "Skole for 6-åringer", helt i pakt med "Arbeiderpartiet" til Gro Amazon Babylon Harem Brunstland og den kriminelle svindleren og bedrageren Ola Moe, utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag fylke: "Regjeringen har som mål at 6-åringene skal inn i skolen fra høsten 1997. I Skaun har alle 6-åringene som ønsker det, plass i barnehage. I Senterpartiet er vi opptatt av at ungene skal få et like godt tilbud i skolen, som de i dag har i barnehagen. Vi ønsker å gjøre skolene i stand både ute og inne, til å ta imot denne aldersgruppa. Det er også viktig å ha godt kvalifisert personale til å ta seg av ungene. Med bakgrunn i dette er det i økonomiplana for kommunen lagt inn 8 millioner som skal gå til skolebygg for 6-åringene. Det er satt ned en plangruppe som skal komme med forslag til løsninger på den enkelte skole. Målet vårt er at alt skal være klart til høsten 1997 og at 6-åringene skal få det like bra som i dag." * Det stod noe som angår saken i Adresseavisen for fredag 28. juli 1995, på siden "Nytt om navn" (s. 13), under overskriften "Dødsfall": "GUNNAR DRAGSET. Fungerende distriktsveterinær i Støren, Gunnar Dragset, døde brått og ufattelig ved en ulykke i fjellet (lørdag, rlh) 15. juli d.å., 46 år gammel. Skjebnen er umenneskelig hard når et menneske i sin beste alder brutalt blir revet bort på høyden av sin livsgjerning. Vi andre står makteløse tilbake og etterlyser meningen uten å finne svaret. Gunnar Dragset var født på Dragset i Soknedal, og ble uteksaminert ved Norges Veterinærhøgskole høsten 1975. Han gikk umiddelbart inn i samarbeidspraksis på Støren, bosatte seg i Soknedal, og hadde ved sin bortgang derved vært hjembygdens dyrlege i nær 20 år. Fra 1/5 -93 var Gunnar Dragset tilsatt i stilling som konstituert distriktsveterinær i Støren veterinærdistrikt, som omfattes av kommunene Midre Gauldal, Melhus og Skaun, det største veterinærdistrikt i Sør-Trøndelag fylke. På grunn av omorganisering av virksomheten innenfor det offentlige veterinærvesen, og som en følge av Norges tilknytning til det europeiske fellesskap gjennom EØS-avtalen, har særlig de to siste år lagt store beslag på distriktsveterinærenes arbeidskraft gjennom omfattende prøvetakinger av norske husdyr, inspeksjoner av husdyrrom og kontroller for kvalitetssikring av norske landbruksprodukter. Gunnar Dragset gikk til oppgavene med glød og entusiasme og løste dem alle til det offentlige veterinærvesens største tilfredshet. Hans faglige styrke kombinert med naturlige administrative kvaliteter, og evne og vilje til egen kompetanseheving plasserte ham klart i rekken av offentlige tjenestemenn vår etat har grunn til å være stolt av. I tillegg hadde han en folkelig væremåte, en medfødt evne til å opptre naturlig, til å være den han var. Gunnar Dragset vil bli dypt savnet på alle nivåer i det norske veterinærvesen. For fylkesveterinæretaten i Trøndelag, hans nærmeste overordnede, er hans plutselige bortgang et smertelig tap. Alle veterinærer i Trøndelag bøyer hodet i sorg ved hans død. Vi vil minnes ham med respekt og takknemlighet. Ivar Folstad." * Hans dødsfall nu forhåpentligvis "tilfeldig"i forhold til saken som pågår! En kan bli mistenksom av mindre ... * Alle de fælingene som er involvert i saken berettiger til mange slags mistenksomhet! De er troendes til bortimot hva det skal være av umenneskelighet og grisk, innskrenket egoisme! * Trude og barna har mao. vært her nu siden fredagskvelden i helgen. Meningen var å kjøre de tilbake til Skjulestedet igår kveld, men vi forsøker å forholde oss årvåkent og forsiktig ... og lar ingen få vite at de er her. Likevel er det dessverre noen som vet det, Tor, mamma, og Arnt Helge Stamnes som støtet på Balder og Idun og Gudmund igår - og som da han av Balder ble spurt om han ikke hadde sett skiltet, fikk til svar at han hadde vært i skogen og funnet blåbær og ikke hadde sett noe skilt ... (De aller aller første blåbærene er ganske riktig modnende nu i skogen, likesom de aller aller første jordbærene, ... men ikke godt å vite om det var sant eller ikke, eller hva hans far Geir Stamnes i all sin forvirrede simpelhet tenker på og er troendes til ... eller hva folk iøvrig kan få sett eller tro de ser via kikkerter etc. ... eller hva de ønsker og vil ... eller hva de får til!) Vi er helt tilbaketrukne, og rede og beredt til å dra til Skjulestedet på meget kort varsel! Noe som mot slutten ble sagt av LC er at Trude og ungene nu kan dra hjem igjen, hvilket jeg dog innvendte kanskje vil kunne være for uforsiktig og risikabelt!

*

---

---