--- Fire forord:
Menneskevern Vindafjord kommune,
rlh pr. dato -
En guddommelig komedie – og tragedie
En abc, av Rune L. Hansen
Motto (med et tankekors):
De trofaste svikter ikke.
De trofaste sviktes ikke.
---
Jeg er ektemann og jeg og min kone er far og mor til 9 barn i en familie som foråret 2006 plutselig og overraskende ble involvert i tankevekkende kriminelle forhold under ledelse av den offentlige Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, helt nord i Rogaland fylke, ikke langt ifra byen Haugesund her i Norge. Sør-vest i Norge.
Områdene langt omkring Haugesund er, tror jeg, ifra gammelt av kalt Haugalandet. Her hvor vi eier et småbruk og bor, nokså nær ved Ålfjorden (hvor vi har et lite naust), heter det Tindeland og Årvik, nord i Vikebygd – sør for Bjoa. Et par mil sør-vest for Ølen sentrum.
Ved inngangen til år 2006 ble Ølen kommune hvor vi bor slått sammen med Vindafjord kommune. Tilsvarende ble Ølen kommune ved inngangen til år 2003 hjemmehørende (helt nord) i Rogaland fylke, og ikke som tidligere (helt sør) i Hordaland fylke.
Vi ble ufrivillig og uskyldig involvert i nevnte kriminelle forhold. Utløst av en slags Bekymrings-melding ( intern ) datert onsdag 22.02. 2006 - ifra Harald Caspersen fra Mattilsynets Distriktskontor for Haugaland, som samme dag var på et kort slags besøk hos oss. En fullstendig løgnaktig og absolutt bemerkelsesverdig Bekymrings-melding han samme dag tilsendte den offentlige Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
Kort tid efterpå mottok vi - i form av et kortfattet brev - en ”Innkalling til samtale vedk. bekymringsmelding” ( intern ) – ”angående forholdene i hjemmet vårt”. I dette står det, at:
”Barneverntenesta i Vindafjord har bestemt å undersøkje saka i medhald av barneverntenestelova § 3 – 4. / Me ynskjer i den forbindelse ein samtale med dykk og ber dykk møta til samtale på kommunehuset i Vikedal torsdag 16.03.06 kl. 14.00. / Barnevern-konsulentane Berit Moldesæter og Ingeborg Nyland vil ver til stades på møte. / Dersom tidspunktet me har satt opp ikkje passar, ber me dykk ta kontakt med oss på telefon nr. 53 76 67 00. Spør etter Berit Moldesæter eller Ingeborg Nyland, slik at med kan laga ein ny avtale som passar for dykk. / Med helsing Iren Konstance Hebnes, Underskrevet, Barnevernleiar, og Ingeborg Nyland, Underskrevet, Barnevernkonsulent.”
En kort telefon-samtale fikk omgjort denne møte-dato til mandag 13. mars 2006, klokken 10.00.
Hva som ble sagt og hva som skjedde i dette ca. 95 minutter lange møtet, som for sikkerhets og ordens skyld – og i enighet med motparten - ble festet til to lyd-opptagere, ( ekstern ), ble alt annet enn det saklige og høflige møtet jeg og min familie hadde forventet!
I dette møtet ble jeg og min familie grovt og meget frekt og kompakt utsatt for løgner, lovstridigheter, usakligheter og trakassering. Som denne Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune videreførte i månedsvis, – i en korrupsjons-sak som beklageligvis enda pågår. Forsøk ifra vår side på å få stoppet og avsluttet saken via (skriftlig) både henvendelse til kommune-administrasjon ( ekstern ) og barnevern-tjenestens administrasjon, ( ekstern), samt politi-anmeldelse ( ekstern ) og klage-skriv til statsadvokat-embedet, ( ekstern ), førte ingen vei frem.
Hva vi ble møtt med i dette møtet kunne klart nok fort og lett ha ødelagt vår familie fullstendig. Vi ble derfor sånn sett tvunget til å ta til nødvendig motmæle og til å forholde oss til saken vi overraskende og ufrivillig ble involvert i, på en reagerende, ansvarsbevisst og saklig måte.
Både lyd-opptaket av dette møtet og en skriftlig utskrift av innholdet i hele møtet, ( intern ), – samt alt annet som har skjedd i denne saken, som i sin helhet er skriftlig, inngår i herværende Saks-dokumentasjon. Som først og fremst et lite knippe dokumenter, – fortrinnsvis brever. ( ekstern ). Disse og dette er kjernen i denne saken. Viktig, interessant og megetsigende nok!
Men hva iøvrig skjedde og skjer i omkretsen og atmosfæren til denne kjernen? Er også det av betydning og interesse? Og belyser det saken enda mere og bedre? Javisst! Derfor er også denne siden av saken, helt ifra begynnelsen, omfattende og godt dokumentert. Fortrinnsvis med mine aktive og nitidige Dagboks-notater. ( internt ). Det er også derfor mine fortløpende Dagboks-notater for det angjeldende tidsrommet, deres voksende omfang til tross, inngår som et slags Tillegg i Saksdokumentasjonen.
Denne saken har entydig og definitivt vært og er en skadelig, trist og tung bør for meg og min familie. Forhåpentligvis er det imidlertid også slik, at ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe?
Saken har, med vårt utgangspunkt, foreløbig også gitt oss mye lærdom, erfaring og kunnskap, som det kjennes viktig å viderebringe! Av fellesmenneskelig og allmenn stor betydning.
Jeg synes for eksempel å ha kommet nokså nær inn på følgende viktige spørsmål, – med tilhørende svar:
Hva er det, som i Norge og verden iøvrig kanskje særlig gir næring og livsbetingelser for korrupsjon og løgn?
Og hvordan bør vi kunne avverge slikt?
Avverge og forebygge slikt, - i og for menneske-verdet, neste-kjærligheten og menneske-vernet?
Vel ikke med likegyldighet, forhastede slutninger eller overfladiskhet?
Den samlede Saks-dokumentasjonen – som enda først og fremst på grunn av mine Dagboks-notater ( internt ) vokser i omfang – ble uunngåelig til et slags historisk tids-dokument, ifra vårt konkrete ståsted og utgangspunkt. Hvilket enhver lett vil se. Saks-dokumentasjonen starter ved åstedet for ugjerningene og forbrytelsen, - hvorefter alt videre fremgår og beskrives omhyggelig detaljert og grundig.
Denne Saks-dokumentasjonen vil derfor også uten problem blandt annet kunne leses som en kriminal-roman. Til fulle og absolutt ifra virkelighetens verden! Og også som et familie-drama.
Og som en slags dypsindig og grundig studie i tematikken menneske-vern og korrupsjon. Med mere.
Mange av skurkene i denne saken er det ikke vanskelig å få øye på, og taes uomtvistelig på fersk gjerning. Mens derimot også mangt, mange og mye annet som involveres i saken kanskje er mere mystisk og vanskelig å avgjøre eller finne ut betydningen av, underveis?
Spennings-nivået er vel uansett høyt?
Saken er imidlertid enda ikke avsluttet!
Eventuelle positive innspill både i og efter saken er velkomne.
Også er det, ifra min side, ønskelig at hele saken i størst mulig grad på allehånde vis offentliggjøres, publiseres og distribueres! Ingenting av Saks-dokumentasjonen er belagt med taushetsplikt – og ikke heller forbud imot kopiering eller videre-formidling, - hvis dokumentasjonen ikke forfalskes eller misbrukes på noe slags vis.
Med beste hilsen ifra
Rune L. Hansen,
Vikebygd 24.12. 2006.
***
---
Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 14.03. 2007:
Mandag 8. januar 2007 ble jeg, som et lyn-nedslag ifra klar og blå himmel for meg og min familie, plutselig tvangs-innlagt på Psykiatrisk avdeling ved Helse Fonna i Haugesund sykehus! Damene i en frekk og freidig og farlig kommunal Barnevern-tjeneste stod bak, og hadde beordret det som skjedde. Jeg hadde skrevet om de og til de. Jeg hadde til og med gjort et lyd-opptak av vårt eneste møte med de. Og alt det løgnaktige og forskrekkelige som ble sagt i dette møtet ble det gjort en utskrift av. ( intern ).
Jeg ble tvangs-innlagt ved Psykiatrisk avdeling i ”bare” 5 døgn, helt til Kontroll-kommisjonen fikk meg frigjort i sitt første møte efter begivenheten. Selv om de ikke engang hadde mottatt min skriftlige klage ( intern ) da møtet begynte. De ansvarlige ved Psykiatrisk avdeling hadde unnlatt å innlevere de min kortfattede skriftlige klage. Vel fordi de hadde tenkt å holde på meg i lengre tid, og hadde andre planer for meg og med meg – efter begjæring ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. ( intern ). Som iøvrig samtidig også hadde grøsselige, umenneskelige andre og videre planer for min kone og våre barn. ( intern ).
Og ifra Psykiatrisk avdeling fikk jeg efter diagnose og begjæring ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune efterpå en underlig, forskrekkelig slags offentlig Helse-attest, i form av en Innkomst-journal ( intern ) og Epikrise ( intern ) fullstappet av groveste sort løgn og bedrageri.
Endog min berettigede bekymring for min kone og våre barn ble ”mistenkeliggjort”.
Begge disse dokumentene avsluttes videre særlig med å så tvil om ”pasientens omsorgevne”. Samt at det er notert at Irene Hebnes, barnevern-leder i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, telefonisk straks av Psykiatrisk avdeling ble informert om at Kontroll-kommisjonen fant tvangs-innleggelsen uberettiget. Og like så er det notert at Barnevern-tjenestens medhjelper kommune-lege Terje Kleiven, også straks telefonisk ble informert. Og derefter overbragt skriftlig kopi av Epikrise.
Dokumentene konkluderer sitt store mangfold av løgner, uriktige påstander og forvrengninger – i hovedsak ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune – med diagnosen: F20.0 Paranoid Schizofrenia.
I begge disse dokumentene er begge disse kategoriene for sinnslidelse begrunnet i at ”pasienten” hevder seg trakassert av Barnevern-tjenesten! (Som også besørget ”pasienten” tvangs-innlagt! Til Kontroll-kommisjonen fikk opphevet den uberettigede tvangs-innleggelsen!)
En mildt sagt forskrekkelig – og lærerik – opplevelse, både for meg og resten av min familie, - og for naboer, slekt og venner!
Alt og det hele, også dette, like som alt det øvrige helt ifra begynnelsen, flidig og iherdig i fra min side, forsøkt fyldig og grundig dokumentert.
Er det på et slikt plan psykiatri befinner seg i Norge?
Eller er spørsmålet heller: Hvem - eller også hva - er det som, til stor skade og fare for mennesker og samfunn, misbruker psykiatri i Norge?
Og like så: Når det gjelder den kommunale og offentlige Barnevern-tjenesten i Norge?
Hva jeg og min familie her nu har opplevd og erfart av trakassering i mere enn et års tid, er særdeles meget grove kriminelle og umenneskelige forhold i regi av visse bestemte offentlig ansatte. Deres meget godt dokumenterte gjerninger og skriftlige ord er i så måte entydig selv-avslørende.
Og de fortsetter, og fortsetter.
Underveis har vi også tydeligere og tydeligere skjønt og forstått at vi ikke er de eneste som av disse og også andre blir grovt trakassert og forurettet på lignende måter!
Likevel har det enda virket som svært så vanskelig å få stoppet de!
Hvorfor? Og hvordan er det egentlig mulig?
Og er det akseptabelt?
Og hva vil på alvor bli gjort med saken?
Alvorlig nok!?
Med beste hilsen ifra
Rune L. Hansen,
Vikebygd 14.03. 2007.
***
---
Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 14.04. 2007:
Jeg leste på Internettet om noen som er blitt trakassert i mere enn 10 år av den kommunale Barnevern-tjenesten!
Om damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, hvor vi bor, får det som de ønsker, så tror jeg nok de kommer til å holde på enda lengre med oss – om de ikke klarer å ødelegge oss fullstendig, før den tid!
Også dette at slikt noe kan vedvare og ta lang tid ødelegger mye og er en stor påkjennelse. Også for meg og min familie. Det merkes dessverre fortløpende klart og tydelig på så forskjellig vis at det ødelegger mye og mangt.
Og også at det går ut over andre. Ikke bare befolkningen iøvrig, men også så som slekt, venner og bekjente. Fra min side blir dette derfor også å regne som et brev til disse. Mange av disse lurer kanskje på om vi enda lever, eller hva som egentlig foregår, eller hvorfor vi er så meget opptatt av hva vi har vært og er utsatt for og hvorfor vi kjenner oss så utrygge?
Å fortelle om det, uten å fremlegge mye av historien eller det hele alt, gjør at mange av de som hører om det knapt tror at det kan være sant. Det er på sett og vis for utrolig til å kunne være sant! Tenker mange. Derfor er dette her nu også å regne som et brev til alle, og også enhver av disse.
En omfattende og stor offentlig og kommunal institusjon benevnt Barnevern-tjenesten, som ofte – og også i vårt tilfelle - opererer utrolig trakasserende og umenneskelig ødeleggende og omtrent fullstendig og fritt utenfor lov og rett, og som i stort omfang fratar alminnelige norske borgere omtrent ethvert rettsvern, under dekke av allehånde særdeles grove trusler og inngrep – og som hemmelighets-stempler og forfalsker saks-dokumentasjon efter forgodt-befinnende, og som knapt – hva enn de gjør – trenger å frykte for konsekvensene av sine ugjerninger, og som involverer de utroligste allianser, støtte-spillere og metoder i lange baner, og som under-bygges av en stor og omfattende slags menneske-fiendtlig ideologi – som jeg har funnet mest presis og dekkende å benevne som Arbeiderparti-ideologien – og som er pådriver i en særdeles lite påaktet eller offentlig omtalt slags handels-virksomhet og butikk som årlig involverer milliarder av norske kroner ... Slikt noe er ikke noe lite problem! Dette slikt noe er et enormt stort og alvorlig problem! Som vi, ethvert voksent og nok modent menneske, bare må våge å ta inn over oss i hele sitt omfang. Og det haster!
Splitt og hersk! – synes som å være deres kanskje fremste motto og metode. En særdeles meget effektiv metode – på både negativt og positivt vis? – for å nå visse mål! Velkjent i historisk og global målestokk, ifra mange sammenhenger.
I det jeg skriver dette er også min familie splittet, og meget ødelagt, av menneskene i den kommunale Barnevern-tjenesten og deres allierte. Og vår familie synes som å splittes og ødelegges enda mere. Vi hadde særdeles sterke forutsetninger for å kunne stå imot, - men lyktes likevel ikke. Jeg klarte likevel den store bragd å innsamle, utarbeide og videre-formidle den her fremlagte saks-dokumentasjonen! Som på en fyldig og omfattende måte – med mange slags sikre bevis og belegg - representerer meg og min familie – og ti-tusenvis andre familier og med-mennesker i vårt norske samfunn. Problemet offentlig Barnevern-tjeneste er iøvrig gjennom mere enn 100 år vokst, i det skjulte, jevnt og trutt (tross reklame og politikk for det motsatte), ikke bare i Norge, men i mange flere land, til de forskjellige, stadig utrolig avskyelige og umenneskelige, former i rom og tid som det nu har. Med frykt, svik og egoisme i sitt farvann – og som sin fane-bærer.
Løgn, falskhet, trusler og hemmelighets-kremmeri synes også – i meget omfattende målestokk - som å være ondsinnet og alminnelig praksis hos den offentlige Barnevern-tjenesten. Ingenting av den her fremlagte Saks-dokumentasjonen er ifra min side ment eller tenkt å være hemmelig!
Med beste hilsen ifra
Rune L. Hansen,
Vikebygd 14.03. 2007.
---
***
Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 04.11. 2007:
Denne boken og dette manuskriptet og denne saks-dokumentasjonen utviklet seg underlig nok mere og mere til å bli en tett sammenvevd og grundig dokumentert abc i hva angår flere vesentlige og betydningsfulle saks-områder og forhold: menneske-vern, barne-vern, lov og rett, makt-misbruk, sosial korrupsjon, kristendom kontra overfladiskhet og hykleri, og psykiatri, skolering og opplæring, familieliv, ekteskap, skilsmisse, med mere!
Blir dette mitt saklige og inderlige fremlegg tatt med berettiget interesse og oppmerksomhet så vil sentrale forhold i vårt samfunn greit nok kunne endres til det bedre, i et meget så stort fremskritt. Bare her til lands vil hele vår kultur og ti-tusenvis mennesker i så måte komme til å juble i glede, er jeg sikker på. Tar jeg vel feil i så måte?
Denne boken og denne saks-dokumentasjonen vokste seg underveis stor og omfattende. Forhåpentligvis ikke for stor og omfattende? Jeg har hele veien bestrebet meg på å være så kortfattet, saklig, ryddig og presis – og også næringsrik - som jeg har maktet. Men også grundig, lett-fattelig, henvisende og dypsindig. Og naturligvis også fullstendig ærlig, oppriktig, anstendig og hensynsfull. Mye av det store omfanget skyldes disse forhold.
Vi mennesker er alle forskjellige, men har også alle i større eller mindre grad likheter og forhold felles. Så som for eksempel lov og rett, moral, menneske-vern, integritet, de omkringliggende landskaper, strukturer, virkelighet kontra uvirkelighet, tradisjoner, etc. Det er det åndelige – i form av næringsrike ord og kommunikasjon etc. – som tross forskjeller forfrisker oss, og foredler oss og samfunn og landskaper. Forskjellene trenger vi ikke å krige om, annet enn eventuelt i nødvendig nødverge. Med-menneskelighet og neste-kjærlighet er nødvendige og berikende kvaliteter. Dum-snillhet og likegyldighet og hovmod er noe annet, som kan være eller bli særdeles ødeleggende og farlig. Det er imidlertid ikke og må ikke være med-mennesker som er våre fiender. Det er krigen og korrupsjonen som er vår fiende. De kriminelle og korrupte er også ofre. Men det er ikke angrep som er det beste forsvar. Ansvar, – det grundig og dypsindig eller efter evne å være hensynsfulle, – er det beste forsvar!
Forhåpentligvis gjør jeg ingen av mine ord til skamme, og vil det åndelige fortsatt og videre berike og foredle virkeligheten og verden!
Med beste hilsen ifra
Rune L. Hansen,
Vikebygd, Norge, 04.11. 2007.
---
***