Forskningen om den såkalte Askepott-effekten forklarer hvorfor det er en – bokstavelig ment – ekstrem forhøyning av antall voldstilfeller, tilfeller av sexmisbruk og omsorgssvikt hos fosterpersoner.
«Og tallene er rystende: 87 procent af de 404 interviewede siger, at de var ofre for forsømmelser, halvdelen af dem beretter om vold med instrument, tre fjerdedele om øvrig fysisk vold, 40 procent blev truet, halvdelen blev udsat for hårdt arbejde, godt halvdelen oplevede seksuelle overgreb og størsteparten kendte til fysisk og psykisk skadelig tvang og identitetskrænkelser. Ofte var overgrebene og forsømmelserne langt værre end den [påståtte (min kom.)] vanrøgt, der havde motiveret selve anbringelsen.» (Sitat fra dansk artikkel. Lenke nedenfor.)
Den svenske sjokkrapporten om barnevernsbarnas oppvekst er kun til
å gråte av.
http://www.sou.gov.se/vanvard/
Dette forklarer hvorfor vi har passert en milliard i erstatninger
til barnevernsofre i Norge.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7079907
http://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/prosjekter/erstatningsordninger/pettersen_kommunale_oppreisningsordninger.pdf
Her er den gode danske artikkelen, som jeg siterte fra, om den svenske undersøkelsen:
http://www.socialrdg.dk/Default.aspx?ID=3920
Som sedvanlig er sjokkrapporten oppdaget av brukere (Anna
Gudmundsen) på Redd Våre Barn, og diskutert her:
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=28715#p28715
VISSTE MAN DETTE?
Når fikk man vite om at det kunne være skadelig med ikke-biologiske foreldre? Jo, det har man ALLTID visst. Det er en del av vår kultur og vårt språk. Det er derfor vi har begrep som “stemoderlig behandling” i språket. Slike ord har opphav i virkelige observasjoner opp gjennom århundreder. Det er også derfor dette er illustrert i flere norske eventyr. Kulturen og folkelitteraturen har oppdaget problemstillingen. (Interessant artikkel om bl.a almene sannheter i eventyr: http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=22939#p22939)
Man har tatt barn fra urbefolkninger i mange land, bl.a ca 100 000 fra urbefolkningen i Australia. Det har aldri fungert (på gruppenivå).
Her er en annen historie om 70 000 krigsbarn som ble flyttet fra Finland til Sverige, skrevet av den svært dyktige juristen Siv Westerberg:
Det kom ju 70.000 finska krigsbarn till Sverige under andra världskriget och det var nog världshistoriens största barnförflyttning. I den skola där jag gick fanns under en kortare tid ett finskt krigsbarn och jag kände flera svenska familjer som tog emot ett finskt krigsbarn. Idag cirka 60 år senare vet vi genom att dessa före detta finska krigsbarn i Sverige trätt fram och i vissa fall skrivit böcker om sin barndom och vad som hände sedan, att det i stor utsträckning var ett enda stort misslyckande att flytta barn från deras finska föräldrar till svenska fosterhem.
Siv Westerberg skriver om filmen Den bästa av mödrar.
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=1036#p1036
I nesten tre tusen år er det også blitt fortalt om vise kong Salomo som ved hjelp av Askepott-effekten fant rett mor til et barn. Det er altså en del av vår kristne kulturarv.
Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død. Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd, og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.» Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!» Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»
http://www.bibel.no/Hovedmeny/nettbibelen.aspx?book=1KI&chapter=3
“Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor…” Nydelige ord! Det er slike “flammer” som er så mye sterkere, mer omfattende og mer varig hos foreldre enn hos steforeldre og fosterpersoner. Det er lagt ned i våre gener et beskyttelsesinstinkt for våre egne. Ikke bare det. Barna har motsvarende “flamme” overfor foreldre. Det er derfor barnefjernerne stadig klager sin nød overfor det de kaller barnas lojalitet overfor foreldre. Og det er derfor foreldrene er så uerstattelige. Barnas instinkter gjør de til kjærlighets-personene.
Les professor Marianne Skånland sin artikkel som oppsummeres i at foreldrene er barnas kjærlighets-personer.
http://mhskanland.net/page2/page78/page78.html
Den dramatiske forskningen om Askepott-effekten er oppsummert i den norske Wikipedia-artikkelen om respektive (Sitat):
«Blant kanadiske førskolebarn som lever med to biologiske foreldre er omtrent 1 av 3000 registrert som utsatt for barnemishandling, mens 1 av 75 som lever med en steforelder er registrert som utsatt for barnemishandling.1 Lignende mønstre har blitt funnet i Storbritannia, Sør-Korea, Nigeria, Hong Kong, Australia, Finland, Paraguay, Colombia, Malaysia og Trinidad, og Daly og Wilson beskriver slektskapsseleksjon som årsaken til denne diskrimineringen.» (Sitat slutt.)
http://no.wikipedia.org/wiki/Askepott-effekten
HVA DA, NÅR BEGGE FORELDRE BYTTES UT ?!
Når begge foreldrene byttes ut med fosterpersoner får man tilsvarende dramatisk økning for enda en ikke-biologisk. I tillegg kommer at det ikke finnes en med biologiske instinkter, som kan hindre overgrep. Dette tar ikke barnevernet hensyn til. Da får man dramatiske konsekvenser, som den svenske sjokkrapporten viser.
Og tallene er rystende: 87 procent af de 404 interviewede siger, at de var ofre for forsømmelser, halvdelen af dem beretter om vold med instrument, tre fjerdedele om øvrig fysisk vold, 40 procent blev truet, halvdelen blev udsat for hårdt arbejde, godt halvdelen oplevede seksuelle overgreb (…)
Du finner mer om Askepott-effekten på den engelske og kinesiske Wikipedia. (Bruk oversettelsesredskap: http://translate.google.com/)
På Redd Våre Barn er Askepott-effekten nevnt her:
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=28783#p28783
Du finner også en omfattende artikkel om Daly & Wilsons forskning på Askepott-effekten på Marianne Skånland sin internettside: