----- Denne side: db201006.html   

<---- forrige måned ( eksternt ) ----> neste måned ( eksternt ) ---- 

<---- saker–index.html  ( intern )   <---- Oversikt dbn   ( eksternt )   <---- brevene-index.html.  ( ekstern )  
---- dato denne side / måned:  
---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. - 
17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. ---- 
----- 
--- Juni 2010 - Dagboks-notater, rlh, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:


--01-- 
-- Dagboks-notater, tirsdag 01. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 3 pluss-grader Celsius i natt. Sol og lys blå himmel.
---
   Jeg var til avtalt sjekk til tannlegen i formiddag. Sprengnings-arbeider ved veien nord i Tindeland som gjorde at jeg kom noe for sent, men det gikk bra.
---
   Lars Rønbeck gjengir på Facebook på Internettet blandt annet et brev datert 16.05. 1999 fra Synnøve Fjellbakk Taftø til daværende Justisminister Odd Einar Dørum. Brevet går i sin helhet slik:

Til:
Justisminister Odd Einar Dørum,
Postboks 8005,
0030 OSLO

Fra:
Synnøve Fjellbakk Taftø
8630 Storforshei

                                           16.mars 1999

   Fra i går av er du Norges justisminister. Jeg gratulerer ikke,
men jeg kondolerer ikke heller. Du har selv valgt din vei gjennom
krattet, som André Bjerke så treffende sier det, men siden
sannsynligheten taler for at du ikke selv vet hvordan du kom til å
treffe et så tåpelig valg, føler jeg meg forpliktet til å gi deg litt
av den informasjon som dine Mossadkontrollerte underordnede ikke kommer
til å gi deg.

   EU-kommisjonen gikk av i dag. De kan ikke leve med den mangel
på tillit som er kommet til uttrykk i avisenes oppslag om enkelte
kommisjonærers myndighetsmisbruk. Men myndighetsmisbruk kan bare
påvises i et byråkrati der det finnes regler, slik som i EU. Hvordan er
så situasjonen i Norge?

   I det etterkrigs-Norge som ble bygd opp av Einar Gerhardsen og
Jens Christian Hauge i oppdrag av CIA, MI5 og Mossad, var det et
hovedpoeng at den virkelige makt, det såkalte "Stay-Behindnettet",
skulle ligge mest mulig skjult, men likevel slik at den lokale ledelsen
også i krigstider kunne opprettholdes mest mulig inntakt og faktisk øke
sin innflytelse. Dette kunne bare oppnås ved at "Stay-Behindlederne"
var statsansatte personer som nøt respekt også av antatte fiender. Men
man måtte ha personer som ikke var født og oppvokst på det stedet der
de skulle virke. Prest eller sorenskriver var det ideelle.
   Politimester, lensmann eller lege kunne til nød gå an. Ungdommer med
den rette innstilling ble rekruttert allerede i studietiden og etter
den nødvendige "opplæring" ble de plassert der de skulle ha sin
livsgjerning. Med på kjøpet fulgte løfte om et "godt" og
bekymringsfritt liv så lenge de fulgte ordre og samarbeidet nært med
"de samarbeidende tjenester", men også viten om at døden var den eneste
"straff" systemet kjente.

   For å få "sine" folk inn i de ønskede stillingene gjorde det
"statsbærende parti" mange kunstgrep. Ett av dem var å oppheve de
formelle ansettelseskriteriene i staten, som tidligere hadde medført at
enhver stillingssøker allerede av søkerlista kunne se om han eller hun
ville få jobben eller ikke. Et annet virkemiddel var å holde lønningene
på preste- og sorenskriverstillingene lave og forskjellige for de ulike
strøk av landet, slik at stor sirkulasjon i disse stillingene ble det
"normale". I hele denne rekrutteringsperioden var det bare en liten
krets av innvidde som kjente navnet "Stay Behind" eller "Narksys" som
det senere kom til å hete. Hva kommandosystemet heter nå, vet bare de
innvidde, men enhver som vil, kan se hvordan systemet fungerer.

   Rettsvesenet er blitt et slags thailandsk lotteri, fordi
systemet ikke har "tålt" at sorenskrivernes urettferdige dommer ble
opphevet, og lagmannsrettsdommere som ikke har vært inne i nettverket
og som har brukt sin rettferdighetssans og juridiske kunnskaper, har
snart fått merke konsekvensene i karrieresammenheng. Kirken er i full
oppløsning fordi prester som ikke har noen annen relgion enn sine
lojaliteter i det skjulte maktsystemet ikke aner hvordan de skal
forholde seg til teologiske stridigheter, nettopp fordi de mangler en
personlig overbevisning. Underordnede politifolk plukker opp lovlydige
borgere på gata eller i deres hjem (eller på politistasjonen, som i
mitt tilfelle), kaster dem på glattcelle og "mørner" dem i noen timer
eller døgn og kjører dem så inn til sinnssykehus der de blir mottatt av
hjelpepleiere og sykepleiere som uten videre antar at de som innbringes
av politiet i håndjern, må være farlige sinnssyke som skal behandles
deretter. Media tier. Redaktørene og nøkkeljournalistene har fått sin
opplæring, noen ved Forsvarets høyskole, men de fleste ved personlig
"coaching" av "noen som vil dem vel". Hele landet er blitt et galehus
der uforbederlige "opposisjonelle" dopes ned med psykofarmaka og
sperres inne på ubestemt tid. Mens det årlige antall
varetektsfengslinger ligger på under 4 000, er det over 10 000 som med
vold innesperres på psykiatriske sykehus uten å ha gjort det minste
lille lovbrudd.

   Allerede for to år siden tok jeg kontakt med daværende
justisminister og påpekte det grunnlovsstridige og
menneskerettsstridige i politiets opptreden. Jeg fikk ikke noe svar.
Jeg skrev også til din forgjenger og ba om et møte om saken. Hun avslo.
En uke senere "testet" jeg systemet slik det fungerer i min hjemkommune
Rana. Jeg ble grovt mishandlet av polititjenestemenn som skrev en
regning til Folketrygden på over 8 000 kroner for "tjenesten". Saken
ble anmeldt, men anmeldelsen ble henlagt uten etterforskning av en
inhabil SEFO-formann som ditt departement nå har satt til lagdommer.

   To uker senere ga Nordland psykiatriske sykehus
Helgelandspolitiet beskjed om å innbringe en ikke sinnssyk person til
tvangsmessig neddoping. Men Dag Helge Rønning valgte å gjøre bruk av en
rettighet som er anerkjent overalt i verden, retten til å forsvare sin
frihet og integritet med våpen i hånd. Resultatet kjenner vi. Leder og
nestleder for den ulovlige aksjonen ble drept, og politifolk som ville
dekke over ansvarsforholdene forsøkte å presse politimesteren til å la
dem skyte den "antatt sinnssyke" uten rettergang.

   Det tjener politimesteren i Helgeland til ære at han ikke ga
etter for presset. Dag Helge Rønning ble arrestert i fjernsynskameraets
fokus og han slapp å få den "behandlingen" som blir andre antatt
sinnslidende til del når de motsetter seg innesperring og neddoping.
Han fikk faktisk ikke så mye som et blåmerke eller en eneste liten
sovepille før den farsen av en rettssak som systemet hadde laget til
ham. Som juridiske dommere satt to sorenskrivere som selv skulle ha
sittet på tiltalebenken. Rettens formann var sorenskriver Svein
Staurem, nestleder i SEFO-Nordland og personlig varamann for den
inhabile SEFO-formannen Eilif Nordahl som konsekvent har henlagt alle
anmeldelser mot politiet og sin arbeidsgiver Nordland Fylkeskommune for
ulovlig frihetsberøvelse. Den juridiske meddommeren var formannen i den
reisende kontrollkommisjon for Helgeland, ansvarlig for at elementære
rettssikkerhetsgarantier ikke krenkes i dette distrikt, sorenskriver
Fredrik Meyer.

   Verken du eller jeg "vet" hvilke stillinger disse har i
"Nettverket" - eller om de har noen, men synes du ikke at det er litt
merkelig at forsvareren, advokat Øystein Skogrand, ikke så mye som
nevnte at vi har en paragraf om nødvergeretten i vår straffelov? Dette
burde vel vært særlig aktuelt ettersom det ble "klarlagt" at årsaken
til at politiet på NPSs regning og oppdrag gikk til nattangrep mot
Rønning bevæpnet med maskinpistoler, var at den polske legen som var
Rønnings "behandler" trodde at han var tvangsinnlagt og sinnssyk. Begge
deler var feil.

   Nåvel, etter at Rønning har fått innsikt i hva som har
foregått, har han valgt å trekke ankesaken og konsentrere seg om en
musikkutdannelse, i visshet om at han som innsatt i et norsk fengsel er
det i alle fall en ting han ikke risikerer, nemlig å utsettes for
psykiatere. Men sannelig synes jeg at du som justisminister har brakt
deg selv i en uheldig stilling når alle vi som fortsatt er utenfor
fengselsmurene tar innover oss at Dag Helge Rønning, som er idømt
lovens strengeste straff, er i en langt gunstigere situasjon enn de
mange titusner som påføres ufattelige lidelser fordi de hittil ikke har
forsvart sin rett til å være i fred for psykiaterenes "behandling".


   Med hilsen

   Synnøve Fjellbakk Taftø

---
   Synnøve Fjellbakk Taftø, nu i disse dager innesperret på Nordland sykehus, har i mange år gjort et godt arbeide for Ola og Kari Nordmann. Altfor godt synes Arbeiderparti-ideologien. Hva hun nu i disse dager utsettes for er det fortløpende mange rapporter om på Facebook på Internettet.

   Jeg har i dag lyst til å gjengi noe mere fra Internettet. Det er nu ti-tusenvis av dokumentasjoner og beretninger som hva jeg gjengir herunder, og kommer stadig mere og mere. 

---    
   Cecilie Bedsvaag skriver for 6 dager siden følgende:

   Alle er velkomne til å skrive her, også de som ikke har en personlig historie å fortelle. Jeg tror myndighetenes brudd på menneskerettighetene har blitt så utbredt at de fleste kjenner noen som er rammet. Det dreier seg om grove brudd på de mest grunnleggende menneskerettene, nemlig retten til et privat- og familieliv (artikkel 8) samt retten til en rettferdig rettergang (artikkel 6). Det hevdes fra myndighetenes side at det ikke dreier seg om rettsløshet men om uenighet. Dette er en påstand som ikke holder vann. Dommene er i praksis avgitt på forhånd, og det er ingen krav til bevis, annet enn vurderingene til de offentlige vitnene, som har direkte økonomisk interesse av å vinne saken. Foreldrene og barna blir knust av maktapparatet. Ankemulighetene er uhyre begrenset, for det koster staten for mye penger å tillate at sakene får gå til Høyesterett (sic). Det er visst billigere å la barna bli oppfostret hos fremmede i 10-15 år.. Hensynet til arbeidsplassene går foran hensynet til barna og deres fortvilte foreldre. Det påstås at tiltakene er til barnas beste, men dette er et enormt sosialt eksperiment, som kan få fatale følger. Mange av barna ender opp på psykiatriske institusjoner etter å ha kjempet i åresvis for retten til å komme hjem. Barna forsøker den ene strategien etter den andre, men samme hva de gjør vil myndighetspersonene hevde at de har det best der de er. Dette gjør barna så fortvilet av maktesløshet at de til slutt mister livsviljen. De fleste barna ender opp som Nav-klienter etter å ha vært under offentlig omsorg. De får høre at de ikke duger til noe, at de er skadet og at foreldrene deres er syke. Det er lett å manipulere små barn.

   Mange lurer på hvordan slikt kan skje. Man får spørsmål om man er narkoman eller psykisk syk, men dette er sjelden tilfelle. Det er helt normale foreldre som blir fratatt barna sine. Foreldrene har hatt ulykken av å bli meldt. Det kan være en hevngjerrig person som ønsker å hevne seg på foreldrene ved å frata dem barna. Mange kvinner har stort kontrollbehov over andre. Når myndighetene så oppmuntrer dem til å angi sine nærmeste, kan svake sjeler bli fristet over evne. De er ikke så sterke at de klarer å stå imot fristelsen. Med en telefon til "barnevernet" kan man knuse andres liv. Det er så lite som skal til, og handlingne er irreversibel, for har man først kommet inn i journalene, så kommer man aldri ut derfra. Plutselig ringer det på sent lørdag kveld. Det står folk utenfor som krever å få komme inn. Husinkvisisjoner er en av metodene som benyttes mot foreldre. Man blir også oppsøkt av politiet som krever pass innlevert. Det trues med razzia. Slik er hverdagen for de som havner i sosialmyndighetens søkelys. Det verste er selvfølgelig at barna er deportert. Barna tar stor skade av den tvungne adskillelsen fra foreldrene, men myndighetene lukker øynene for seriøs forskning som viser dette. Kun kvakksalverforskningen til sosialmyndighetenes egne aktører blir tillagt vekt.

   Av hensyn til barna er det viktig at flest mulig støtter denne causen. Barna våre blir utsatt for offentlig alvorlig omsorgssvikt. Dette må stoppes, og det er en borgerplikt å si ifra. Vi kan ikke se en annen vei når små barn mishandles for at voksne mennesker skal ha trygge offentlige arbeidsplasser. Denne galskapen har gått altfor langt, men likevel ikke langt nok: Det skal nok adskillige flere tvangsfjernelser til før folk flest vekkes og det blir politisk korrekt å kreve at det såkalte "barnevernet" nedlegges og bv-loven, som legitimerer overgrepene, oppheves. Dette er et langsiktig arbeid, som er nødvendig for å gjøre Norge til et levelig land for alle, ikke bare de priviligerte. De færreste tror at de er i målgruppen for uvesenet, men det er før telefonen ringer eller brevet ligger i postkassen.


---
   Og Elisabeth Moltzau skriver for 12 dager siden følgende: 

   Mitt barn ble tatt uten dom og rettssak. Dette var barnevernet i Haugesund. De rev barnet ut av armene mine (han var da 1 og 1/2 år). Han har tatt stot skade av dette. Grunnlage de kom med var at jeg kunne finne på å ruse meg i fremtiden. Var da på Veiviseren, og de vitnet mot meg, da jeg hadde avslørt svindelen de drev med. Veiviseren ble jo nedlagt rett etterpå. I dag driver Knut Birkevold (tidligere ansatt ved Veiviseren) og han kone Kari, også tidligere ansatt ved Veiviseren å svindler Håkon (en tidligere klient på Veiviseren, som arvet mange millioner). De har klart å bli formynder for han og bruker nå opp alt han hat av penger. Selv bor han i en campingvogn og har ikke tilgang til sine egne penger. Må også nevnes at han er veldig lett å påvirke. Han er den såkalte hemmelige investoren fra Oslo, som gjorde at Veiviseren startet opp med ett nytt navn, men uten plasser fra Oslo Rusmiddeletat. Det var jo de de svindlet for mange millioner, hele ledelsen på Veiviseren. Helt for jævlig spør du meg. Men det er bra det ble lagt ned. Skulle bare fått lagt ned det de driver med nå også. Skulle ønske noen kunne sjekke opp Knut Birkevold og kona hans Kari. Dette er min historie fra ett 3 års opphold på Veiviseren uten å bruke noen form for rusmidler så lenge jeg var der.

---
   Som sagt: Det flommer over på Internettet med slike og lignende beretninger og dokumentasjoner, og stadig mere og mere.
   Men hva konkret kan vi og skal vi gjøre med det, når ikke politi, påtale-myndighet eller retten gjør jobben sin? Og altså minst av alt de kommunale såkalte barnevern-tjenester! 

   Her er iallfall også et konkret forslag ifra min side:

   Landsdekkende mobile Dokumentasjonskomiteer må vi for eksempel få satt i sving!
   Ikke minst til hjelp for den og de som blir angrepet.
   Så kan frivillig regional (eller regionale) Dokumentasjonskomiteer inviteres av de angrepne og der da dokumentere angrep, faktiske forhold og konkret hva (også forebyggende) som er angriperens eventuelle forbrytelse mot menneskeverdet, menneskeheten, Menneskerettsloven og Straffeloven.
   Dokumentasjonskomiteen står i nødvendig kontinuerlig dialog med administrativt kontor, etc.
   Dette siste for administrasjon, optimale vurderinger av relevans, metode, prosedyre, avtaler, kontakter, etc.
   Dokumentasjonskomiteene kan bestå av nærsagt hvem som helst, i praksis og hjelpende for hvert enkelt tilfelle, nærsagt jo flere frivillige og regionale dess bedre.
   Både disse og administrative kontorer og styringer kan være assosiative, for best mulig å sikre relevans, presisjon og det konstruktive og praktiske.
   Alt dette som et konkret initiativ i en Folkebevegelse for en særdeles meget nødvendig snu-operasjon i vårt samfunn.
   Med basis i lov og rett.
   Vi venter ikke mere på at de kriminelle skal besinne seg!
   Vi gjør enkelt og greit nok hva vi er god for.

   Og mere kommer!
---
*****
 
--02-- 
-- Dagboks-notater, onsdag 02. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 3 pluss-grader Celsius her ute i natt, og 10 og jevnt sløret overskyet med fine mønstre klokken 08 og videre utover dagen. Noe vind fra sør-vest og jevnere overskyet fra 18-tiden. Klokken 19.30 temperaturen 12 pluss-grader og småfuglene kvitrer og synger.
---
   Farmor telefonerte i går kveld. Til vanlig bruker hun komme og være hos oss iallfall en gang i året, i sommertiden, så hun spør om hun skal komme også i år, for i fjor og forfjor ble det jo ikke. Jeg vet ikke, sier jeg, for ungene er jo enda kidnappet og fangeholdt og kneblet og jeg gjør intenst ikke annet enn å arbeide for å få de hjem igjen. Det er dermed ikke sikkert farmor kommer. Hun får stadig på det nærmeste ingen kontakt med noen av ungene og tenker på sett og vis at hun er fratatt sine barnebarn. Hun har selv opplevd perverse ting i sin barndom, og det har vel gjort henne mere avstumpet og kynisk resonerende. Hun har min bror og min søster der i Trondhjem som hun har kontakt med og det letter vel det hele, tror jeg. Venninner og slikt som hun har tror jeg ikke gjør henne samme nytte, men jo annerledes.
---
   Idun har jeg enda ikke sett eller hørt fra. Hennes arbeidsgiver kom innom i eftermiddag og spurte efter henne. Han hadde bare godt å si om hennes arbeide hos ham. Idun har sykkelen hans, som hun brukte til og fra jobben her og ved en anledning tok med til Haugesund og han ikke har fått tilbake. Jeg sa jeg skal forsøke å få gitt Idun beskjed, men at det kanskje kan bli vanskelig.
   Det ble mere og mere sagt fra Anne Sternhoff i den såkalte Barnevern-tjenesten i Haugesund at Idun må være sinnssyk, fordi hun ikke bare har kontakt med sin far men også bor hjemme sammen med ham. Sagt overfor både Frøydis og Stauda og resten av familien. Og at Idun ikke kan ha kontakt med sine søsken eller sin mor hvis hun samtidig skal ha kontakt med sin far. Sagt og truet med på forskjellig vis jo også fra hennes mor og Balder.
   Alt dette er nok også en av grunnene til at Idun blir borte vekke. Og hun vet iallfall såpass om hva de der menneskene holder på med til at hun vet det er uhyrligste slags alvor.
   Uhyrlige trusler, trakassering og terror på kryss og tvers, og det hele er faktisk alvor og virkelighet.
---
   For meg er det stadig mange tidsfrister, brever og litt av hvert å forholde seg til. Egentlig jo fortsatt enormt mye. Det er slitsomt, ja det er det, og nedbrytende for helsen og livet, men altså nødvendig. Slitsomt og store påkjenninger, særlig da det at en så hundre prosent kontinuerlig møter og får tilbake ingenting annet enn videre kriminell galskap. Utmattet trenger jeg hvile innimellom også, men stort mere annet er det ikke mulig å få til.
   Små stunder innimellom med å kikke litt rundt om kring i de så kjære landskapene her hjemme, men bare helt nokså nært. Motor-sagene og mye annet ble borte vekke i Balders utplyndringer. Savner meget noe å sage med, men har jo nu ikke penger til noe som helst annet enn det lille som kommer fra NAV og en ikke engang kan overleve med uten at de samtidig utbetaler såkalt Krisehjelp etc. Samtidig som en ser at det er uunngåelig med innkasso etc. når utplyndringene videre ender i tilsiktet kollaps. Kollaps jeg iherdig holder på avstand med det lille som er mulig. Alt er forlengst skåret ned til magerhet. Utgiftene er små og få, men hva hjelper vel det? Vi har alltid levd enkelt og rimelig, men i alle år før dette skjedde med overskudd og frodighet, også økonomisk. Alt det og mere til nu fullstendig overført til Trude. Som tilsiktet og fristet med av Iren K. Hebnes. Og Trude og hennes mor og Balder glad og tilfreds. Og avventer enda mere premiering for kidnappingene, fangeholdene og alt det andre kriminelle.
   Innkasso ja, kanskje fordi en ikke har mulighet for å kunne betale en parkerings-bot, og hva vil det så resultere i? Jeg vet ikke. På-plussinger av penge-kravet, at de kommer og tar tv-n, bilen eller hjemstedet? Jeg vet ikke.
   Strøm-regningene blandt annet betaler nu NAV Vindafjord Sosialtjenesten, samt nesten 100,- kroner til mat og dagligvarer for hver dag, men også det forutsetter at jeg forholder meg til det, som altså både tigger og sosial-klient, og at de velger å yte meg såpass, hvilket en vel heller ikke kan være sikker på. Osv.!
   Livet er snudd opp ned og til det motsatte på alle tenkelige og utenkelige vis!
   En angripes, drepes og til-intetgjøres mere og mere.
   Forskjellige vis en kan forholde seg til det hele alt på. Men skal en bevare anstendighet og samvittighet har en ikke annet valg enn å gjøre sitt beste, hvor slitsomt og krevende det enn er. Skulle en forholde seg annerledes så ville en på mange sett og vis komme dårligere ut av det.
   En er utsatt for Arbeiderparti-ideologien i dens modus fullstendig til-intetgjørelse, konsekvent og på kryss og tvers.
   Og alt og det hele i dette angjeldende tilfellet på grunn av allmektige Iren K. Hebnes og hennes medhjelpere.
   Heksegryter av kriminell galskap i overflod.
---
   Interessant å være erstatnings-mor for de tre katt-ungene.
   Kattene til Frøydis og Stauda savner veldig Frøydis og Stauda. Mere og mere bare som de sturer og venter på de og kikker efter de.
   Mikka ble underveis vant med et slikt underlig liv, et slags negativt liv. Hun gjør ivrig og glad det beste ut av det, men for meg er det jo trist å se og å vite. Hun savner selvfølgelig veldig alle ungene og hele familien, men hun er iallfall hjemme, og det at hun er hjemme og jeg er henne trygg og pålitelig er hun veldig glad for.
   Klærne, lekene og alle sakene til ungene er her fortsatt. Jord-lappene og hyttene og stiene deres likeså, men noe av det blir jo overgrodd og slitt eller annerledes.
   Undu, undulaten, tar det med godt mot. Bare i et annerledes modus.
---
   Det kan ofte være slik at en ikke ser på utsiden av et menneske at det skades og ødelegges. Synligheten og hørligheten av skadene kan være så forskjellig. At en ikke ser blod eller kniv-stikk betyr ikke at skaden eller ødeleggelsen er fraværende. Til og med gråten kan være vanskelig å se eller å høre, eller være forskjellig-artet.
---
   Barn skal hverken kidnappes, fangeholdes, trakasseres, terroriseres eller knebles.
   Ikke voksne heller, - bortsett fra utvetydig kriminelle angjeldende noe av det nevnte men da i henhold til med-menneskelighet, lov og rett.
   Så enkelt er det.
---
*****

 --03-- 
-- Dagboks-notater, torsdag 03. juni 2010, Vinberget:

   10 pluss-grader Celsius her ute i natt. 12, jevnt overskyet og lett regn klokken 10.
---
   Med posten i dag ankom via min advokat Thingvold Kjennelse datert 27.05. 2010 fra Gulating lagmannsrett ( ekstern ), angående hvorvidt jeg skal kunne klage eller protestere eller ha innflytelse på vedtak den såkalte Barnevern-tjenesten skriver og fremfører for Fylkesnemnda om Frøydis og Stauda eller kunne anke inn for retten et vedtak fra Fylkesnemnda med avgjørelse om Frøydis og Stauda om for eksempel at Barnevern-tjenesten fullstendig overtar barna. Og nu sier Gulating lagmannsrett nei, at det skal jeg ikke kunne ha, likesom Haugaland tingrett sa det.
   Med andre ord er jeg i realiteten omtrentlig 100% umyndiggjort i forhold til mine barn og fratatt mine barn, uten rettsbehandling og på basis av Iren K. Hebnes sin dokumentasjon 13.12. 2007 til Fylkesnemnda ( ekstern ). Uten å kunne protestere, anke eller mortifisere eller noe som helst, sier altså norske rettsvesenet. Og politiet og påtale-myndighetene like som retten ser samtidig i tillegg fullstendig bort fra alt og ethvert av de uhyrligste kriminelle ugjerninger og straffbare forhold Iren K. Hebnes ønsker og står for og forårsaker. Og ingen skal kunne sette spørsmål eller tvil eller kritikk eller noe som helst til hennes ønsker eller dokumentasjon eller handlinger.
   Og slik er det altså i Norge. Den kommunale Barnevern-tjenesten sier og skriver og gjør noe, og absolutt samme hva, ukritisk og fullstendig uten lov og rett, slik blir det. De er i realiteten fullstendig tilnærmet 100% allmektige, absolutt hva enn de sier, skriver eller gjør. Og nuværende norske myndigheter, fra Arbeiderpartiet og nedad, sier at slik skal det være. Lov og rett skal nokså fullstendig ikke gjelde hvis og når deres såkalte Barnevern-tjeneste er involvert. Bare tilsynelatende og på liksom.
   Og hva enn den såkalte Barnevern-tjesten skriver så skal det regnes som fakta, arkiveres og videreføres og være bestemmende i forhold til hva som helst.
   En drømme-jobb for perverse og menneske-hatere!
   Og hvorfor er det så slik?
   Det er mange som vet at det er slik, bak kulissene, men konkret hva er det som får for eksempel en Arild Austrheim til å forholde seg slik han gjør? Eller den og den dommeren og den og den i påtalemyndigheten, og i NAV?
   Konkret hva?
   Hvordan er det det hele foregår?
   Hvordan konkretisere dette enda mere?
   Ytterligere mere.
   Konkret.
   Barnerov, terror, hus-inkvisisjoner, tortur og folkemord i offentlig regi er ikke akkurat for småtterier å regne!
---
   Jeg avsender et brev til advokat Thingvold i dag ( ekstern ).
   Hadde en samtale med henne også i dag. Angående diverse.
---
*****

--04-- 
-- Dagboks-notater, fredag 04. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 4 pluss-grader her ute i natt. Sol og lys blå himmel og lite skyer i dag. Fra 12-tiden jevnt med sky-mønstre-broderier.
   Mye av vår-blomstringen og småfuglenes fryd og vårens prakt svinner hen i en overgang til sommer. Jeg får med meg lite av alt slikt nu. Likesom særlig i 2008. Vinteren 2008 til 2009 så jeg knapt et solstreif og kunne knapt hverken røre på meg eller kjenne meg levende, inne-sperret og isolert på et lite firkantet rom i Åna fengsel, i nær fem måneder!
---
   Jeg telefonerte i dag formiddag for igjen, som i mitt brev 18.05. 2010 ( ekstern ) å efterspørre rettslig behandling av det såkalte Besøksforbudet som det ble gjort Beslutning om 04.03. 2010 av visse ( ekstern ), som altså ble forkynt for meg først 12.05. 2010 efter at jeg måtte få bekrefter rykter om det pluss efterspørre forkynnelse. (Det var vel Arild Austrheim som både hadde beordret det og som hadde det gjemt unna i skuffen sin, tror jeg og forstod jeg det som.)
   Politiet i Haugesund satte meg over til lensmann Gjærde i Vindafjord. Han sa det fra hans side ble innlevert forskriftsmessig, og spurte om jeg enda ikke har fått reaksjon. Jeg fortalte at det har jeg ikke, og han oversendte mens jeg snakket med ham til påtale-myndigheten beskjed om reaksjon fra retten. Så får vi se om de nu lar høre fra seg og noe skjer.
---
   Jeg telefonerte i formiddag også til Skatteetaten for å høre hvordan det har seg at NAV i sitt brev til meg datert 10.05. 2010 ( ekstern ) opplyser om at Frøydis og Stauda i Folkeregisteret er registrert med ny adresse fra 14.01. 2010. Hvordan dette kan ha skjedd uten at jeg har fått noen som helst beskjed, spørsmål eller orientering om det.
   Jeg må henvende meg skriftlig for å finne ut av det fikk jeg i dag beskjed om. Det gjorde jeg dermed i et brev jeg oversendte pr. fax litt efter klokken 12 og efterpå i dag pr. e-post ( ekstern ).
   Dette og slikt jo småtterier i forhold til det meste, men detaljer som kanskje videre opplyser eller belyser. Det er mangfoldig av det.
---
   Det er misbruk av lov og rett som muliggjør den kriminelle galskapen, ikke lov og rett i seg selv.
   Men og selvfølgelig mennesker.
   Misbruk av lov og rett handler særlig om det å forholde seg lov-stridig og ikke estimerende til overordnede lover og bestemmelser, for på det viset å kunne være manipulerende efter forgodtbefinnende med underordnede lover og bestemmelser.
   Kriminelle som driver med slikt håper dermed å kunne unnskylde seg med at de ikke visste om eller forsto overordnede lover og bestemmelser rett, eller at de ble forledet av feil tolkninger.  
   Men for ansatte i de kommunale såkalte Barnevern-tjenester er falsk dokumentasjon og manipulering med falsk dokumentasjon basis i den kriminelle virksomhet. Deri inngående synsing eller forhastede slutninger presentert så som sannheter og bevis. (Dog alvorlig straffbart i henhold til norske Straffelovens § 120.)
   Misbruk av lov og rett som overbygning for kriminell virksomhet og kriminell manipulering har i Norge forlengst, og da særlig under regi av Arbeiderparti-ideologien, blitt et paradis av heksegryter og forviklinger for særlig karriære-bevisste og mennesker med lite samvittighet eller vett innen forvaltningen og myndigheter.
   Og med hvilkne katastrofale konsekvenser!
---
   Jeg fikk i dag tidlig gjort ferdig og avsendt en klage på Høyesteretts ankeutvalg sin Beslutning datert 12.05. 2010 i den såkalte straffesaken angående fengslingen av meg 21.10. 2008 ( ekstern ). På så forskjellige vis ikke for småtterier å regne!
---
   
   Folkemordet i Norge

   Jeg gjengir her et avsnitt fra mitt brev i dag, 04.06. 2010, til Norges Høyesterett ( ekstern ):

   "For det enda videre perspektiv vil jeg peke på at min politi-anmeldelse anfører mulighet for at kriminelle i Norges nuværende regjering under Arbeiderpartiet kan være involvert i saks-komplekset. Påtale-myndigheten ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ønsker å henlegge politi-anmeldelsen uten å innlede efterforskning, hvilket er forskriftsmessig påklaget fra min side. Jeg nevner her dette angjeldende regjeringen fordi jeg er av den oppfatning at også dette har relevant og særlig vesentlig betydning utenfor foreliggende sak, et forhold jeg regner med jeg ikke trenger utdype her, men om ønskelig også kan utdype. Jeg kan vel og bør vel her angående dette siste si så meget som at det synes som å handle om et slags folkemord nu i flere ti-år pågående i Norge i regi av særlig Arbeiderparti-regjeringen og medskyldige. Ikke for fysisk å utrydde hele befolkningen, men en viss prosent-andel av befolkningen for ved terror, trakassering og frykt å utrydde og å hindre opposisjon, og derigjennom videreføre og opprettholde sin egen makt og ideologi. Fullstendig utenfor og på tvers av overordnet lov og rett, med de mest uhyrlige kriminelle metoder og konsekvenser. Terroren og frykten og økonomisk kontroll har skapt et stadig mere omfattende nettverk av involverte særlig via nøkkel-personer innenfor myndigheter og forvaltning. I og omkring de kommunale såkalte barnevern-tjenester er i så måte særlig livlig kriminell virksomhet. Jeg og min familie står for og har integritet i hjemmeskole og livsverdier i pakt med og foredlende de felles-menneskelige verdier, slik disse vernes om i for eksempel Menneskerettsloven, Straffeloven og Norges grunnlov og det kristne neste-kjærlighetens evangelium. Enkelt og greit nok, men uønsket av Arbeiderparti-ideologien, som derfor på kryss og tvers vil ha svertet og til-intetgjort undertegnede. Overdådig lett nok for enhver å se og å bevise. / Det er ikke bare prestisje og forhastede slutninger som i dette saks-komplekset har forurettet meg og mine barn og vår familie."

Rune L. Hansen

---
   Kjennelsen datert 27.05. 2010 fra Gulating lagmannsrett ( ekstern ) som ankom i går og jeg omtalte i gårsdagens Dagboks-notater, er nokså typisk på så forskjellig vis. Og dommer-navnene gjenkjennbare. Dette saks-komplekset har pågått så lenge at nærsagt tonen til mange av dommerne lar seg gjenkjenne. Ifra et krig-førende orkester.
   For hver gang trakassering, et nytt ledd av hvitvasking av løgner, frekkhet, galskap, terror og urett. Fra mennesker som beskytter sin prestisje, karriære og standard av mangel på anstendighet og med-menneskelighet. Mennesker og barn er som verdiløse gjenstander for de, som billige dukker i et spill. Bare overflate, bare ting og tang.
   De syns kanskje jeg trakasserer og sverter de når og hvis jeg sier slikt noe? Vel, - er det vel jeg som opprettholder eller viderefører hvilken urett? Det hva som har med besinnelse og forskjell på rett og galt å gjøre? Eller hva? Hva er det vel jeg tar ifra de eller påfører de, annet enn den urett som er reell?
   Det er vel ikke min ytringsfrihet de vil til livs? Eller dens konsekvenser?
   Hvilken makt har vel jeg, og de? Ordets makt? Med eller uten politi, hus-inkvisisjoner, fengsler, løgner, knebling, osv.?
   Er det vel en krig, to parter (eller flere) imot hverandre?
   Og en vel jeg en fiende eller fienden?
   Ordets makt? Eller altså hva?
   Og tror de vel mine barn vil være sine barn? Eller er tjent med å være deres barn?
   Er det altså kanskje det det handler om?
   Eller hva?
   Mange kan stille seg selv de samme spørsmål.
---
   Mine barn ble altså fratatt sin far, sitt hjemsted, sin skole, sin trivsel, sin trygghet, sin integritet, sin arv, sine livsverdier og sin identitet, under en langvarig prosess av terror, trakassering, trusler, tortur, kidnappinger, fangehold og knebling, etc.
   Og jeg ble fratatt mine barn og livets rett.
   Dette skjedde på tvers av alt som har med menneskerettigheter og lov og rett å gjøre, i en kjetter-prosess sammenlignbar med flerfoldige mord krydret og gjennomsyret av alt hva jeg nettopp nevnte.
   Av noen knips med fingrene ifra Iren K. Hebnes sin side. Om noen eventuelt har instruert henne er meg enda ikke bekjent. Men flere har iallfall på grove kriminelle vis hjulpet henne.
   Slik var det deres far og det hele alt forsvant. Og det hva de har nu er hva de ble sittende tilbake med.
   Det er tvilsomt om de i det heletatt mere får se sin far. Og Tormod fikk aldri vite hva en pappa er.
   Og slik er det pr. i dag tingene i Norge skjer.
---
   En Folkebevegelse for lov og rett, anstendighet og neste-kjærlighet er en prekær nødvendighet!
   Med alt hva som hører til av nødvendigheter.
   Underveis er den. Mere og mere. Fortere og fortere.
   Ingenting kan stoppe den. Dagene i dag blir til fortid. Hva som blir gjort og hva som ble sådd og såes spirer og gror.
   Og hver en er ansvarlig, eller uansvarlig.
---
   Skyld ikke på meg når de tar fra deg dine barn og din familie eller livets rett. Eller om ingen bryr seg.
   Hva enn de gjør eller ikke gjør, skyld ikke på meg.
---
   I Norge har vi flere virkelig store alvorlige problemer som er til stor skade og ødeleggelse for de fleste av oss.
   Felles for de fleste og verste av de er at de i meget stor grad pågår bak kulissene, bak fasadene.
   Men de blir ikke borte ved å holdes skjult og kneblet. Tvert om.
   Dette med de kommunale såkalte barnevern-tjenestene er det verste av de, ikke minst fordi deres spesielle uhyre farlige form for kriminell galskap, dokument-falsk og synsing sprer seg inn i og via det meste av alt sosialt liv, deriblandt rettsvesenet.
   Som et annet meget stort samfunns-problem er uretten i og omkring psykiatrien.
   Som enda et annet meget stort samfunns-problem er hva som skjuler seg bak fengsels-vesenet.
   Og enda et meget stort samfunnsproblem vi har også pågående bak kulissene er mangelen på likeverd og anstendighet. Altså mangelen på respekt for det som foredler. Foredler i pakt med naturen, neste-kjærlighet, trivsel og uskyld. Og deri er kjernepunktet og utgangspunktet.
   Disse uhyre problem-områdene av kriminell galskap bak kulissene er samtidig årsak til det meste av all annen kriminalitet, elendighet og mangel på dannelse!
   Krigens, voldens og det ondes problem har meget sammenheng med sitt kontra i neste-kjærlighet.
   Neste-kjærlighetens forutsetninger er derfor så vesentlige.
   Eller tar jeg feil? Er det forhastede ord? Den som lever får se.
---
   De overordnede lover er og skal være mest nærliggende og i pakt med de felles-menneskelige verdier, menneskenes og den enkeltes samvittighet i uskyld.
   At egentlig mange mennesker uten å kjennskap til lovens bokstaver likevel i sitt hjerte og i sin forstand bærer og nærer forståelse for de overordnede lover, er derfor lett forståelig.
   Når underordnede lover eller bestemmelser bestemmes som ikke er i pakt med de overordnede, så er de ulovlige bestemmelser.
   (Dessuten, når i seg selv berettigede underordnede lover eller bestemmelser misbrukes, er de der og da ikke mere i pakt med de overordnede lover og blir i og for det der og da angjeldende ulovlige.)

   At rettferdighetssans forvirres og forvilles blir som å gå seg vill i jungelen. En ser ikke mere skogen for bare trær. En mister perspektiv, orientering og styring. Ørnen, perspektivet, det der og da overordnede, ser småfuglene, men de ikke den.
   Og når så løven ikke vet hva som kommer kan den se det beste eller det verste.
   Tankevekkende.

   Hva for eksempel Anne Sternhoff og hennes medhjelpere i Barnevern-tjenesten i Haugesund samt advokat Trond Hjelde og Trude og deres medhjelpere også gjennomsyrende har gjort og gjør terroriserende forsøk på overfor våre barn er å ødelegge deres rettferdighetssans, samvittighet og kjærlighetsliv.
   Et farlig iboende og typisk trekk ved virksomheter så som de kriminelle barnevern.

   Jeg vil her, fordi det på så vesentlig vis handler om barnas ve og vel, utbroderende si noen ord mere om dette siste, for mere å anskueliggjøre alvoret i også slikt noe. Menneskerettslovens Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller / Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, sier helt innledningsvis følgende erkjennelse, at:
   "De stater som er parter til denne konvensjonen, / som tar i betraktning, i samsvar med de prinsipper som er fastslått i De forente nasjoners pakt, at erkjennelsen av den iboende verdighet hos alle medlemmer av menneskeslekten og av deres like og umistelige rettigheter er grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden, / som erkjenner at disse rettigheter har sitt grunnlag i menneskets iboende verdighet, / som erkjenner, i samsvar med Verdenserklæringen om menneskerettighetene, at det bare er mulig å nå fremtidsmålet med frie mennesker som nyter frihet fra frykt og nød dersom det blir skapt slike forhold at enhver kan nyte sine sivile og politiske rettigheter, såvel som sine økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, / som tar i betraktning statenes forpliktelser etter De forente nasjoners pakt til å fremme den allmenne respekt for og overholdelse av menneskerettighetene og frihetene, / som innser at det enkelte menneske har plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører, er blitt enige om følgende artikler: /" osv.
   Det er ikke uten grunn det i en slik konvensjon allerede innledningsvis uttrykkes sentrale begreper så som: "menneskets iboende verdighet" og "frie mennesker som nyter frihet fra frykt og nød"!
   Videre blir det blandt annet sagt følgende: "3. Hver konvensjonspart forplikter seg til: / a.    Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste".
   Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller / FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989, sier innledningsvis helt selvfølgelig også det samme. Og videre blandt annet, at: "hensyn til at De forente nasjoners folk i Pakten har bekreftet sin tro på de grunnleggende menneskerettigheter og på det enkelte menneskets verdighet og verdi, og at de har besluttet å fremme sosiale fremskritt og bedre levevilkår under større frihet".
   Menneskerettsloven er i det heletatt og helt selvfølgelig gjennomsyret av dette vesentlige som har med "det enkelte menneskets verdighet og verdi" å gjøre, i forhold til nettopp menneskerettighetene, de elementære felles-menneskelige verdier, forpliktelser og rettigheter, med andre ord de overordnede lover og bestemmelser.

   Vi må skille mellom flere forhold hva alt dette angår.
   En ting er overordnede og underordnede lover. Dessuten lovlige og ulovlige lover (evt. paragrafer). Dessuten forbrytelse mot loven, hvortil også hører misbruk av loven.
   Lov og rett skal vi ha respekt for.
   Loven og det som er rett er skattkamrene og vernet vi har i arv fra våre forfedre og medmennesker.
   Ære være lov og rett ...

   Jeg er inne på også dette og slikt i mitt brev i dag til Norges Høyesterett ( ekstern ). Hvorvidt de der i det heletatt ser det eller skjønner det vil eventuelt vise seg.
---
*****

--05-- 
-- Dagboks-notater, lørdag 05. juni 2010, Vinberget:

   4 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Klokken 06 nokså jevnt lett overskyet og temperaturen 8 pluss-grader. Sol og noe slørete lys blå himmel og noe brisende vind utover dagen. Skulle jeg hengi meg til våren, sommeren eller annet ville jeg grovt sviktet mine barn, samfunnet, lov og rett. Det går bare ikke. Og det hele alt haster stadig mere og mere.
---
   Her noen ord om hva Trude og de øvrige kriminelle mildt sagt ikke ønsker, og om hva de ønsker.

   Farmor telefonerte meg omkring klokken 13.45 i dag. Hun sa hun nettopp igjen hadde forsøkt å telefonere Frøydis, uten å komme frem, men derefter straks telefonerte Trude og ba om å få snakke med Frøydis. Trude sa da at det er ikke så bra at Frøydis snakker med farmor hvis farmor efterpå snakker med meg, for da kan Trude sitt privatliv komme i Dagboks-notatene til Rune på Internettet. Farmor sa da følgende til Trude: - Det syns jeg er bra, hvis det er hvordan dere behandler Rune andre får vite om.
   Da hun sa det "klasket Trude på telefonen", det vil si, avbrøt Trude telefon-samtalen, sa farmor.
   - Der ser du, sier jeg til farmor. Trude har så absolutt ikke til hensikt at ungene og deres far skal kunne ha det minste som helst med hverandre å gjøre. Det har hun i det heletatt ikke i og med sine kidnappinger og fangehold hatt. Når hun sier og har sagt noe annet så er det som alt det annet bare løgn, overfor ungene, retten og alle andre. Trude ville også hva som angår saks-komplekset og hva jeg skriver skal komme på Internettet, - det ville hun før hun ble kriminell. Ikke efter at hun ble kriminell.
   Farmor sier: - Så derfor skal ikke jeg heller få snakke med eller være sammen med ungene, mine barnebarn, fordi hun er redd for hva de sier til meg og at jeg snakker med deg om det.
   Jeg sier til farmor: - Hun og de der er redd for at noen som helst som snakker med ungene skal kunne snakke med meg. Og trusselen er da blandt annet, at da blir de sendt i barnehjem eller fosterhjem! De liksom "glemmer" at både Frøydis og Stauda og alle andre skal ha full rett til å kunne lese min Saks-dokumentasjon på Internettet. Altså hva jeg sier og skriver. Og de liksom "glemmer" eller liksom ikke vet om hva Barnekonvensjonen i Menneskerettsloven sier og bestemmer om barnas rett og frihet til å kommunisere, - samt iøvrig alt det andre Barnekonvensjonen og Menneskerettsloven sier og bestemmer. Kriminelle vil ikke at lov og rett skal gjelde. Og hva angår Trude sitt privatliv, - hvem skulle nu vel det kunne interessere? Annet enn hva som angår saks-komplekset? Snart hele Norges befolkning legger ut om sitt og hverandres "privatliv" på Internettet, - lykke-ønsker hverandre med forlovelsen, hytte-turen i den og den helgen, barnets første ord til sin bestefar, fotografier, osv. i store mengder, både til glede og ergelse for hverandre og andre! Og hva så? Hva skulle vel være noe som helst galt med det? Enda mindre - og mere berettiget - om hva som eventuelt angår et slikt saks-kompleks! Men det er altså nettopp det hun og de der mildt sagt er livredd for. Skal det snart kanskje ende i galskap om at vi mennesker ikke får lov til hverken å se på hverandre eller å snakke med hverandre når vi er ute og går i samfunnet?!
   - De bryr seg ingenting om lov og rett, sier farmor. De tørker seg i rævva med lov og rett. Og det mener de vel at også jeg og andre skal gjøre.
   - Jeg forstår hva du mener, sier jeg. Og det er fortsatt snakk om barn jeg har vært far for og daglig sammen i alle år både før og siden de ble født - og tok imot i største glede og fryd med mine egne hender da de ble født. Og som jeg har hatt hovedansvaret for hva gjelder deres omsorg og forsørgelse i alle år, til både Trudes og alles glede og trygghet. Friske, solide, talentfulle, glade barn som ingen noensinne har klaget på, men alle og enhver har bare hatt godt å si om! Barn som nu ikke mere har det godt - og som nu er på det groveste forurettet. Barn som selvfølgelig bare vil hjem igjen! En skulle kunne tro at mennesker som ikke forstår det ikke noensinne selv har vært barn.
   Stort mere eller annet gikk ikke min samtale med farmor i dag ut på.
---
   Det er dem som sier at sannheten skal frigjøre oss. Det er dem som sier det motsatte også.
---
   To brev i Saks-komplekset med posten i dag. Det ene et svar-brev datert 03.06. 2010 fra Sivilombudsmannen ( ekstern ). Det andre en kopi av et nytt brev, nu datert 03.06. 2010, fra min advokat Thingvold til advokat Hjelde ( ekstern ).
---
   Følgende e-post fredagen:

Lars RønbeckJune 4, 2010 at 7:44pm
Subject: SYNNØVE FRIGITT!
På vei hjem.

Presset fra Synnøves alle venner har nå resultert i at Synnøve er på vei hjem. Familien hentet henne ca. kl 15:30 i dag.

Se oppslaget på støttegruppen.

Mvh
Lars Rønbeck

---
   Noen av oss ble mere enn andre til snuble-sten, snare, fiske-krok, anstøts-klippe og hjørne-sten.
   Se for eksempel NT 1. Peters-brev 2, 12:
   "La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dag når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerninger dere gjør."
---
*****

--06-- 
-- Dagboks-notater, søndag 06. juni 2010, Vinberget:

   Omkring 3 pluss-grader Celsius her ute i natt. Klokken 08.30 omtrent 9 pluss-grader og tildels noe noe skyer. Et nydelig vær hele dagen. De første syrin-buskene og myske og så forskjellig har begynt å blomstre. Mange av frukt-trærne og påskeliljer og så forskjellig er alt ferdige med blomstringen sin.
---

   Brev om uretten i og for familien Hansen,
   fra pappa og barna
   
   Samtlige av mine 10 barn er i ferd med å bli ødelagt og utplyndret av Iren K. Hebnes og hennes medhjelpere.
   Av kriminelle som forsøker å unnskylde og å bagatellisere sin kriminelle galskap med hva?
   Se selv!
---
   Og en barnas liksom mor, som tror det er dukker hun leker med, som har gjort seg mere og mere delaktig i det kriminelle!
   Og hun sier det er sine barn, og jeg sier det er mine barn. Dette er altså en tvist. Og hvem har rett? Og hva er løsningen?
   Det skal vi selvfølgelig finne ut av. Hvilket hun altså ikke vil. Hun kidnappet og fangeholdt i steden barna, fullstendig mot deres vilje. Om og om igjen. Så løy hun til politiet, retten og andre for å få de til å tro at det alene er hennes barn. Hun fortalte de at barna ikke har godt av å være hos sin far og at barna ikke trenger sin far og at de heller ikke trenger sitt hjemsted, sin skole, sin integritet eller identitet. Og at hun kan gi de nytt og annet slikt noe. Og at det at far og barna protesterer ikke er noe å bry seg om.
   Barna sier at de er både fars og mors barn. Og at de bor hjemme i Vikebygd hos far, mor også om hun ønsker det. At det er der de har sitt hjemsted, sin trivsel, integritet og identitet. Og far har hele tiden sagt og sier det samme som barna. Men det har altså ikke mor.
   Far og barna sier at om mor ønsker å bo et annet sted så kan barna være hos henne halvparten av tiden. Da mister barna, far og mor og familien minst mulig og det blir mest rettferdig og best mulig på den måten om altså mor absolutt vil finne seg et annet hjemsted. 
   På det viset må en derfor forsøke å få det til å bli best mulig levelig for alle, sier barna og far. Så får far og mor gjøre som best de kan.
   Men mor vil altså noe annet. Og mor kidnapper og fangeholder derfor barna, for at far og barna skal miste hverandre.
   Far sier at den urett mor dermed har gjort både overfor barna og far og samfunnet og lov og rett må hun stå til ansvar for. For at uretten kan gjenopprette rettferdighet, lov og rett og våre liv.
   Far sier at det er slik både barna og far vil det skal være og Menneskerettsloven bestemmer at det skal være og at det er det beste for alle.
   Den urett mor har begått kan vi lett nok tilgi henne for hvis og når hun forstår at det skal være slik. Særlig fordi vi vet at det var et fælt menneske ved navn Iren K. Hebnes som med løgner og trusler fikk mor til å gjøre uretten, og mor trodde at det var det eneste hun kunne gjøre for å redde barna fra en enda verre skjebne. Når vi til retten forteller dette og om alt det fæle Iren K. Hebnes har sagt og gjort så håper vi retten vil forstå hvem som er den egentlige skyldige, Iren K. Hebnes. Og at retten da og derfor vil dømme mor mildt.
   Bare på det viset er det enda mulig at uretten gjenopprettes i rettferdighet.
   Og bare på det viset kan vi unngå enda mere og videre utplyndringer, ødeleggelser og urett.
   Vil ikke retten forstå det så er den urett.
   Og vil eller gjør mor noe annet så gjør hun seg skyld i enda mere urett.
---

   Folkebevegelsen mot barnerov og urett

   Selvfølgelig må vi ha en spesialdomstol for å bli av med det pågående folkemordet. Det blir en omfattende sak. Vi vet ikke alt om hva og hvordan som trengs på forhånd. Ikke heller om det finns fra før av noensteds. Men vi vet mye om hva som er nødvendig.
   Efter hvert som vi enda bedre ser hva som trengs er vi underveis.

   For å bli en nødvendig sterk, effektiv hensynsfull Folkebevegelse er visse forutsetninger og fordeler på sin plass.
   Barn, ungdom og alle aldersgrupper må kunne være med, hvilket det kan tilrettelegges for.
   Dumme mennesker må selvfølgelig også kunne være med. Det er i seg selv ingen forbrytelse å være dum.

   Dokumentasjonskommisjonene kan bestå av nærsagt hvem som helst, men entydig for bare å hjelpe. Fordelaktig vil antagligvis være 10 til 12 (eller flere) voksne foreldre uten nære eller for nære relasjoner til den eller de angrepne som har alarmert. Disse minst 10 eller 12 som et utgangspunkt eller en grunnstamme. Under koordinasjon og styring av optimalt kompetent Administrativt kontor. Administrativt kontor igjen evt. med andre tilsvarende Administrative kontor og disse alle igjen med en eller flere Dokumentasjons-sentraler.

   Det administrative kontor trenger ikke bestå av mere enn ett menneske med optimal kompetanse, for særlig å vurdere og å styre relevans, samordning, arkivering, behov og nødvendighet i forhold til særlig Dokumentasjonskommisjonen. Fremme, dokumentere og bevise de angrepnes synsvinkel, de forbrytelser de er eller potensielt kan bli ofre for, i forhold til konkret hvilkne lov-bestemmelser, etc.
   At minst ett av menneskene i Dokumentasjonskommisjonen har telefon og www-tilgang eller lignende er fordelaktig mest av alt for at Dokumentasjonskommisjonen og Administrativt kontor skal samvirke best mulig.

   Altså når en familie eller et enkelt-menneske trues eller utsettes for et angrep så kan alarmeres behov for en Dokumentasjonskommisjon, eller altså behov for hjelp fra Folkebevegelsen.
   Mennesker omkring i samfunnet som ønsker og kan være med i Dokumentasjonskommisjonen for angjeldende melder seg. Dokumentasjonskommisjonen tar kontakt med eller oppretter et utenforstående Administrativt kontor, og arbeidet og hjelpen og Folkebevegelsen er videre underveis og i gang!

   Dette og slikt kan være, eller er snart, grunn og basis i den nødvendige Folkebevegelsen mot barnerov.
   En Folkebevegelse også i det heletatt mot terror, kidnapping og fangehold av eller overfor uskyldige mennesker i vår nærhet.
   Om det er en såkalt barnevern-tjeneste, fylkesnemnd, politi, påtale-myndighet, tidligere ektefelle, hva eller hvem som helst som foruretter, truer eller angriper, kan forhåpentligvis Dokumentasjonskommisjon og Folkebevegelsen stille opp med hjelp. (Den enkelte i disse må selvfølgelig eventuelt også kunne stille og stå til ansvar for evt. uansvarlighet.)
   Folkebevegelsen og Dokumentasjonskommisjonene kan og bør selvfølgelig om ønskelig også igangsette eller bruke andre metoder og midler. Evt. også i tillegg. Så som for eksempel såkalt sivil ulydighet, opprop, utdeling av info-sedler, lyd-programmer, etc., etc.

   Utgangspunktet er det konkrete, enkle, hensynsfulle og hjelpende.
   Er vi så snart enda mere i gang? Det er ikke verre enn å prøve det ...

   Folkebevegelsen mot barnerov og urett.

---

   Mine og andre sine bortførte, fangeholdte og kneblede barn er på så forskjellig vis gjennomgående utsatt for hva noen betegner som Stockholm-syndromet ( ekstern ). En kan kanskje kalle det for kidnapper-syndromet også. Dette beskrives på følgende treffende vis av Cecilie Bedsvaag på Internettet:

 Bortførte barn og deres foreldre påføres Stockholm-syndromet

   Posted by Cecilie Bedsvaag at 9:27am on May 14th, 2010

   Det vennskaplige forholdet som oppstår mellom gisler og gisseltakere, kalles Stockholmsyndromet. Gislene opplever at livene deres ligger i gisseltakerens hender, og at de er under en viss beskyttelse hos denne personen. Mens det er politi og myndigheter, som nekter å etterkomme forbryterens krav, som setter gislenes sikkerhet på spill.
 
   Når myndighetene bortfører barn fra foreldrene, blir barna satt i en gisselsituasjon. Foreldrene og deres støttespillere blir satt i politiets rolle og beskyldes for å sette gislenes sikkerhet på spill. Myndighetene søker å skape vennskapelig bånd mellom saksbehandler og barna, og foreldrenes inviteres til et samarbeid med overgriperne. Men dette samarbeidet er selvfølgelig på overgripernes premisser. Foreldrene skal overtales til å akseptere situasjonen. Stilt overfor den brutale overmakten kan det være lett for foreldre å kapitutulere og begynne å betrakte overgriperne som sine hjelpere, for bare de kan skaffe tilgang til barnet. Gisseltagerne har full kontroll over barnet, og tanken deres er at foreldrene skal bli så desperate at de oppgir ethvert håp om å få barna tilbake, bare de kan få lov til å treffe dem noen få timer i året.

   I Stockholmsyndromet oppstår det en forvrengning av virkeligheten, og det kan ta lang tid før gislene innrømmer og erkjenner at det gisseltakeren har gjort; den situasjonen han har utsatt dem for, er gal.

   Sosialmyndighetene forsøker å hjernevaske både barn og foreldre til å akseptere sin bisarrre virkelighetsoppfatning. Løgnene gjentas og gjentas, helt til de synes uangripelige. Det er veldig viktig å være klar over at sosialmyndighetene lyver om årsaken til at barnet ble fjernet. Gisseltagerne vil med styrke gjenta at barnet er skadet og at det var stor grunn til bekymring. I virkeligheten ble barnet skadet først etter at det ble bortført fra foreldrene. Det er nemlig svært traumatiserende for barn å bli bortført og holdt som gisler. Myndighetene mener at barn ikke tar nevneverdig skade av å bli adskilt fra foreldrene. Tissing i buksen og eksem regnes som akseptable symptomer, selv om barnet ikke hadde disse symptomene før det ble tatt.

   All skyld legges på foreldrene. Det er foreldrene som truer barna, ikke gisseltagerne.
   Når barna gråter og sier at de savner foreldrene, så påstås det at det er de såkalte "fosterforeldrene" barna savner. Barna blir nemlig oppmuntret til å kalle fosterpersonene for mamma og pappa, og dermed skapes forvirring om hvem barna sikter til når det sier "mamma". Et gråtende barn som betror seg for tilsynsfører at det savner mamma, blir ikke trodd. Tilsynsføreren skriver i rapporten at det er "fostermoren" barnet savner. Men "fostermoren" er der, barnets mamma er der ikke, for hun får ikke lov til å treffe barnet sitt. Hva er da logisk, at barnet gråter og sier at det savner den personen det ser hver dag eller at det gråter og savner sin egentlige mamma, som det har blitt tvangsfjernet fra?

   Barna som tas som gisler av sosialmyndighetene har absolutt ingen å betro seg til. De er fullstendig alene og overlatt til gisseltagerne. For å overleve, vil barnet søke å tilpasse seg situasjonen ved å vise vennlighet mot gisseltagerne. Dette er eneste måten barnet kan sikre seg at det vil få omsorg fra omgivelsen. Men resultatet blir at barnet må legge lokk på sine naturlige følelser. Barnet blir ikke hørt når det gråter og sier det vil hjem til mamma.

   Norske myndigheter påfører både barn og foreldre Stockholmssyndromet med vitende og vilje. I motsetning til gisselsituasjonen på Norrmalmstorg i 1973, som varte i fem døgn, vil en gisselsituasjon hvor barn plasseres i såkalt fosterhjem mot egen og foreldrenes vilje, kunne vare i åresvis. Forskning viser at slik adskillelse av barn og foreldre er meget skadelig. Likevel er dette sosialmyndighetenes foretrukne tiltak, og tusener av barn må leve i en gisselsituasjon hele barndommen.

   Cecilie Bedsvaag wrote at 9:13am on June 3rd, 2010:
   Det er min erfaring at barnets følelser overhodet ikke blir hensynstatt, heller ikke barnets menneskerettigheter, for også barn har rett til et familieliv. Barnet blir i praksis redusert til pengeku for de nye "fosterforeldrene".

   Ole Sigurd Jakobsen wrote at 3:36am on June 3rd, 2010:
   hei cecilie. enda en takk for utdypning av stockholms syndromet,det er meget interesant. jeg spør meg. hva med barnets følelser og menneskerettigheter, tror ikke det bryr dem så mye. problememet for b.v er og se framover, og se resultatene av deres handlinger. takk igjen for ditt engasjement, barn i norge trenger slike som deg og arild holta, advokat thiis m flere, for en dag å slippe å leve i frykt i norge som jeg tror mange familier gjør. ha en fin dag. mvh . ole sigurd jakobsen.

   Cecilie Bedsvaag wrote at 11:02am on June 2nd, 2010:
   Hei Ole Sigurd, Takk for ros! :) / Identifikasjon med aggressor, som Stockholm-syndromet også kalles, er utbredt blant de som er utsatt for overgrep, enten det dreier seg om barn som blir tvunget til å leve adskilt fra foreldrene eller personer som lever sammen med psykopater eller andre som utøver psykisk eller fysisk vold mot dem. Det er derfor man kan oppleve at tidligere "barnevernsbarn" roser "barnevernet" for at det grep inn og "reddet dem" mens de bryter kontakten med foreldrene. Det som er spesielt er at ofrene tvinges til kontakt med overgriperne. Det kan synes som om sympati lettere utvikler seg om gisselet mangler klare forestillinger som hva som er rett og urett i den spesielle situasjonen. Det er derfor det er så viktig å opplyse barna om at det de blir utsatt for, er galt. Dette gjør "barnevernet" alt for å forhindre, for det ønsker at barnas (og foreldrenes) virkelighetsoppfatning skal forstyrres og fordreies. På en helt konkret og aktiv måte kan gislene begynne å samarbeide med gisseltakeren mot befrierne. Etter en tid i fangenskap, ser det ut til at takknemmeligheten for fortsatt å få mulighet til å få leve, og fremfor alt å kunne leve et forbedret liv, gir en opplevelse av å få en ny sjanse, nesten som å bli født på ny. Barna kan si, "det var jo alltid meningen at jeg skulle bo her". Slik forsøker barnet å skape mening ut av det som har skjedd. Takknemmeligheten for dette rettes mot den som har latt en få leve. Det er en forståelig, men irrasjonell takknemmelighet. Foreldrene på sin side forsøkes overbevist om at det var gode grunner til at barnet ble tvangsfjernet. Hvis foreldrene går med på dette, vil de bli belønnet med mer samvær med barna. I motsatt fall, vil alt samvær kunne bli stanset. Dette vil i sin tur føre til at barna føler ytterligere fortvilelse og avmakt fordi de nå er totalt avskåret fra kontakt med foreldrene. Angsten og terroren kan bli overveldende, og barnet vil søke til gisseltakerne for trøst. Det er verdt å merke seg at Stockholm-syndromet ikke utvikles overfor gisseltakere som i alvorlig grad mishandler gislene. Derfor forsøker sosialmyndighetene å gi barnet gode opplevelser, som feriereiser etc.

   Ole Sigurd Jakobsen wrote at 5:13am on May 27th, 2010: 
   takk for opplysningen om stockholm syndromet, takk også for alt engasjment. jeg viste det er slik men kunne ikke finne noe navn på det takk, takk, kampen for våre barn går videre. mvh og takk ole sigurd jakobsen

---

   PS, 06.06. 2010, fra pappa angående Stockholm-syndromet eller kidnapper-syndromet:

   Interessant og tankevekkende å lese om dette. Å få satt ord på tingene. Jeg har ti barn. Det var de syv minste som ble kidnappet.
   Hva gjelder Balder, Idun og Gudmund, de tre eldste barna, var og er situsjonenen annerledes. De ble ikke kidnappet. Balder (født mars 1986) var 22 år da, altså i april 2008. Idun (født januar 1988) var 20 år da. Gudmund (født mai 1991) var omtrent 17 år da. Disse tre eldste barna måtte forholde seg annerledes til det som skjedde. Balder ble allerede fra begynnelsen kjøpt opp av kidnapperne, altså av gissel-tagerne. På noe annerledes vis da også barnas mormor. Begge forut for selve kidnappingen. De ble fristet og truet til å få barnas mor med på kidnappingen. Med beskjed om at ellers ville barna bli fullstendig borte vekke, men at de premieres om de heller deltar i kidnappingen og klarer å få mor med på kidnappingen.
   Dette skulle så Balder og mormor og mor fremføre som trusselen og fristelsen overfor Idun, Gudmund og resten av barna. Mens farmor og de fleste andre fullstendig ble holdt utenfor skulle og måtte de også forsøke å få med seg andre på kidnappingen, altså for at og hvis barna ikke skulle bli fullstendig borte vekke. Gudmund ble mere og mere trukket med i det under innflytelse av Balder og mere og mere efter hvert også av sin mor. Idun kom også under Balders og sin mors innflytelse, men mere motstrebende og forvirret enn Gudmund. De syv minste barna protesterte hele veien og klarte å komme seg hjem igjen, flere ganger, men ble om og om igjen kidnappet, fangeholdt og kneblet - av Balder og Gudmund og sin mor, fortsatt truet og fristet til samarbeide med de egentlige kidnapperne.
   Og slik gikk det altså videre, og samtlige av barna ble mere og mere intenst utsatt for det såkalte Stockholm-syndromet. Dets virkninger har underveis - efter ufattelig med terror, trusler, trakassering, isolering og knebling - begynt å gjøre seg gjeldende også overfor Frøydis (eldst av de syv) og tildels overfor Stauda (nest eldst av de syv) og resten av barna.

   Særlig Balder vil jo efter hvert i sitt liv få store problemer med dette. Med det at han splittet familien og gjorde seg delaktig og medskyldig i slikt noe. Ingen med noenlunde forutsetninger kan leve et helt liv med slikt noe på samvittigheten. Det heller ikke aksepteres av andre. Like så Gudmund, og tildels med Idun, som dog i mindre grad og med mere forvirring, fortvilelse, hjelpeløshet og oppgitthet gjorde seg medskyldig. Deres mor og Balder levde seg efter hvert helt fullstendig inn i fristelsenes verden. Mormor i utgangspunktet også. Og mere og mere Gudmund, - dog underveis med mange betenkeligheter, resignasjon og mere og mere iblandet forvirring.

   Og slik omtrent er nu, juni 2010, situasjonen. Samtlige av de syv barna vil fortsatt bare hjem igjen, men fangeholdes, trakasseres, trues og knebles og fristes på kryss og tvers. Intenst utsatt for Stockholm-syndromet.

---
*****

--07-- 
-- Dagboks-notater, mandag 07. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 4 pluss-grader Celsius i natt her ute. Sol og lett slørete himmel med fine mønstre og 15 pluss-grader klokken 11. Iøvrig en mild bris utover dagen og kvelden.
---
   Jeg fikk i dag gjort ferdig et nytt brev til min advokat Thingvold vedrørende såkalt Besøksforbud m.v. ( ekstern ).
---

   Noen ord om tortur

   Den terror, trakassering, mishandling og trusler, kidnappinger, fangehold, krenkelser, kneblinger osv. som mine barn nu har vært utsatt for i mere enn to år, på tvers av alt og ethvert som har med lov og rett å gjøre, har vært og er det aller verste i alt det som har skjedd.
   At mine barn skulle bli og er utsatt for slikt noe har vært og er meget så uutholdelig smertelig og torturerende, endog mere enn jeg selv har vært og er utsatt for.
   At mennesker kan være onde og endog meget onde har jeg lenge visst, men så til de grader perverse i ondskap det har stadig forskrekket meg mere og mere. Det til tross at jeg lenge mere enn folk flest har visst om mye bak kulissene av umenneskelighet og ondskap.
   Et problem for mange av oss som blir ofre for slikt noe, også barn og ungdom, er at det blir så forskrekkelig mye utrolig at andre har vanskelig for å tro at det kan være sant - og sette seg inn i hvor smertelig og uutholdelig det kjennes og oppleves. Det er nokså umulig å videreformidle slikt noe.
   Hva er det som får mennesker til faktisk å gjøre slik mot hverandre?
   Det har lenge vært ufattelig uforståelig for meg, men jeg har iallfall underveis kommet frem til et viktig svar:
   De kjenner ikke selv smerten!
   Så enkelt og så viktig et svar. De kjenner ikke selv smerten. Og de tror kanskje at det tilsvarer som når de selv faller og slår seg eller annet de selv har erfart. Småtterier i sammenligning, men det vet de ikke. Eller - og det er kanskje det verste - de klarer å tro eller tenke at det er noe som ikke angår seg selv!
   Men hvordan er det så mulig?
   Jeg har sannelig om noe å undre på.
   Overfladiske mennesker ser lettere bare det overfladiske og i det overfladiske mere bare likhet med seg selv og sin egen indre verden. Og ser derfor ikke det hva som foregår i de andre mennesker og landskaper.
   De ser bare det overfladiske og i det overfladiske et speil-bilde av seg selv. De lever på utsiden, i skiktet omkring det overfladiske, langt borte vekk ifra kildene og stiene. Det annet enn seg selv og det overfladiske hverken tror de på eller ser de.
   De egentlig hverken lytter eller ser. Hva de tror de hører og ser har de i seg selv fra før av, eller nettopp nettopp ikke.
   De er villfarne.
   De trekker forhastede slutninger.
   Undringsevnen er svak, dårlig og ensidig utviklet hos de.
   Undrings-evnen gjør en mere sindig, snill, anstendig og hensynsfull.
   Det å være hensynsfull er en forutsetning for den ekte, dypere undrings-evnen.

---
*****

--08--
-- Dagboks-notater, tirsdag 08. juni 2010, Vinberget:

   Til 7 pluss-grader Celsius her ute i natt. Sol og ly-blå himmen, litt bare helt strimete, lette, luftige, langstrakte skyer.
---
   Skal jeg forholde meg til angrepene som forsøker å frata meg livets rett og mine barn sitt liv så er det for meg umulig å ha noe egentlig liv. Og det har lenge nu vært min fortvilte og stadig mere og mere livs-ødeleggende situasjon.
   Samtidig som livs-truende angrep også stadig kommer fra Arbeiderparti-ideologiens NAV i form av økonomisk trakassering, som alvorlig og konkret truer også det fysiske være eller ikke være.
   Og altså samtidig den uhyre torturen og smerten ved å se sine barn bli utplyndret og mishandlet fullstendig på det groveste og seg selv fullstendig å bli fratatt livets rett!
   Og mennesker som fryder seg over det og leker seg med det!

   Og å se hvordan det i det heletatt terroriserer, ødelegger og til-intetgjør.
   Og å vite at dette og slikt faktisk og konkret foregår i sitt eget hjemland, i sitt eget samfunn. Med en selv og sin egen familie. Og også i forhold til andre. Og det endog i gedigen stor målestokk! Bak kulissene, i et terror-regime.
   Disse forhold og denne situasjon er så drepende og forskrekkelig at en virkelig undres på hvilkne monstre som skal og er til for å opprettholde og tilsikte slikt noe. Og hvordan et samfunn egentlig kan komme seg så langt bort vekk ifra anstendig samfunn, med-menneskelighet, lov og rett!
   Det er så for utrolig forskrekkelig, og virkelig - og bak kulissene.
   Og dog og uansett skal og må forhengene til side.
---
   Hva enn som skjer med barna så sier de at slik eller verre hadde det kommet til å gå likevel!
---
   De to hvite kattungene kaller jeg Siam (Thailand) og Laos. Den tredje for Nøste.
---
   Mangel på rett er urett.
   Mangel på likeverd er urett.
   Og mangel på verdighet, menneskerett og menneskeverdet er urett.
---
   Jeg måtte i dag formiddag igjen telefonere NAV Vindafjord og be om Krisehjelp. De sa jeg om de skal kunne hjelpe må komme dithen og at jeg kunne komme klokken 14. Jeg kjørte dithen, som er i Sandeid, det vil si 80 km tur retur. (Det å kjøre dit innebærer derfor for meg å koste iallfall minimum omkring 150,- kr.) Jeg hadde med og avleverte en grundig nøye detaljert oversikt over alt og ethvert jeg har brukt penger til siden februar 2010 samt innkomne penger ( ekstern ). Hver eneste krone.

   Hun jeg fikk snakke med der i dag sa at de ikke kan yte mere eller annen hjelp enn det at de fortsatt betaler strøm, avdraget på huslån (kr. 1.465,- pr. måned) og kr. 600,- pr. uke. Men at det haster at jeg får innlevert den søknaden jeg har snakket med andre saksbehandlere der om. (Hvilket jeg haster i vei med så meget jeg rekker og prioriterer meget.)
   Det at en regning på 260,- kr. har et inkasso-varsel med betalings-frist 14.06. 2010 kan de ikke hjelpe med, sa hun. (Regningen var opprinnelig på 200,- kr. med betalings-frist 14.05. 2010, men fikk et purre-gebyr på 60,- kr.)
   En annen regning - fra de samme (for å kunne se tv) er på 200,- kr., også med betalings-frist 14.06. 2010. (Månedlig kr. 200,-)
   En tredje regning på kr. 632,- med betalingsfrist 27.05. 2010 har et varsel om at det ved utsendelse av purre-faktura vil påløpe 60,- kr. i gebyr.
   Og det har vært eller blir lignende med noen flere regninger.
   Og dessuten, når jeg omkring den 20. i hver måned får utbetalt min uføre-trygd som vanlig, bortsett fra at størrelsen på den er alt annet enn vanlig efter kidnappingene og fangeholdene av barna, blir det samme dag underskudd og umulig å betale de faste ugifter og ingenting til mat eller dagligvarer eller annet.

   (PS: Det er blandt annet også slik, mine barn, de efter kidnappingen av dere behandlet deres pappa. De gjorde og gjør alt og ethvert umulig for ham, også økonomisk. De utplyndrer, krenker og trakasserer ham på ethvert vis for fullstendig å til-intetgjøre ham. For ganske enkelt å drepe ham og å til-intetgjøre vårt hjemsted. Det er hele tiden og fortsatt det det hele alt handler om for de.)

   Utgifter i og til saks-komplekset har jeg i lang tid nu klart å unngå, nærsagt bortsett fra nødvendig telefonering. Derfor har telefon-regningen vært mere enn dobbelt så stor som vanlig efter hvert underveis i dette saks-komplekset. Dette ene som har hatt og har så grunnleggende meget med mulighet for en smule rettssikkerhet har det vært umulig å unngå eller å gjøre noe med.

   Det skal se ut som om de hjelper. De tar alt med den ene hånden, men for at andre skal tro de er snille gir de smuler og potet med den andre hånden.
   Jeg tenker blandt annet på fru Aune i denne forbindelsen. En hyklersk nabo-dame da vi bodde i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, ektefelle til rektor ved den lokale barneskole. Hun sa, da vi der ble økonomisk trakassert, noe sånn som følgende:
   - Ja, men så lenge som dere har potet går det bra.
   Jeg ville gjerne ha sett henne overleve på en slik diett i mere enn en uke eller to! Men hun trodde vel hun var både klok, vis og forstandig når hun sa slikt noe. Hvilket i det heletatt var alt annet enn hun var.

   Jeg dokumenterer oversiktlig og detaljert det hele alt som foregår, både for at mine barn og andre ved behov eller ønske lettvint skal kunne se hvordan alt og det hele foregikk. Alle aspekter ved det. Og for å vise at jeg hele veien saklig og ryddig i alt og i all enkelhet gjorde mitt beste og ingenting galt eller dårlig. Så ingen iallfall på noe som helst vis skal kunne skylde på meg for det som skjedde og skjer.
   Enhver skal kunne se hva som skjedde og skjer!

   Den videre hensikten de kriminelle har hatt og videre har lar seg forstå slik:
   De gjør det umulig for meg å leve og å overleve, og skylder på regler om ditt og datt som de bruker og misbruker for at de nettopp ikke vil forholde seg til de overordnede lover og lov-bestemmelser.
   Derefter sier de at han klarte ikke å ta vare på seg selv.
   Altså det uhyre kriminelle de selv gjør legger de skylden på meg for.
   Og tror dermed de er smarte og at få vil se hva galt de har gjort og gjør!
   Metoden er alminnlig utbredt i forvaltningen under Arbeiderparti-regimet. Med en slik metode kan en tilsiktet efter forgodtbefinnende få til omtrent hva som helst, samt ikke minst utbre mye forvirring, frykt og utrygghet - samtidig med falsk tryhhet og tro på at alt er godt og vel for de og den som ikke selv blir rammet!
   En uhyrlighet av en kriminell metode, som altså handler om misbruk av lov og rett.
   Og om å ødelegge og å til-intetgjøre mennesker.

   De nekter meg midler til i all enkelhet å kunne leve og å overleve, for så å si at det er min skyld, for slik å gjøre til-intetgjørelsen fullstendig!
   Samtidig som en også av nevnte grunner mere og mere isoleres (og svertes) tvinges en (via frafall og inkasso, etc.) overfor valget mellom hva en videre først uunngåelig må miste: Telefon, mat, tv, bensin, bil eller hjemsted. Og ser at om galskapen og trakasseringen fortsetter så mister en alt. Og at det er nettopp det som er hensikten og tilsiktet.
   Og om det er en grådig hensynsløs tidligere ektefelle som medvirker til at det går slik desto bedre synes de som å tro at de forkler sin forbrytelse, sin til-intetgjørelse. Sine drap.  

   Trude visste og vet at det er slik, og stadig flere og flere kvinner vet det er slik og bruker det for å sikre seg en god økonomi på bekostning av barna og deres far. Både visse andre kvinner og advokat Hjelde har fortalt henne at det er slik. Jeg visste også at det er slik, men later tidvis (av bestemte grunner) som om jeg ikke vet det.

   Kidnapping og fangehold av barn skal lønne seg og premieres, særlig hvis den såkalte barnevern-tjenesten på noe vis er involvert. Og det er de.
   Da skal plutselig ikke engang noen som helst av Straffelovens paragrafer være gjeldende, annet enn mildt sagt uhyre overdrevent overfor ofrene.
   De og det kriminelle skal på allslags sett og vis premieres.

   En kan i det heletatt se at Arbeiderparti-ideologien gjør hva som helst for å opprettholde og å videreføre sin makt og ideologi!
   Mennesker og deres ve og vel tar den minst av alt hensyn til. Annet enn tilsynelatende og med fraser og babbel i diverse forkledninger, nemlig for ikke å bli avslørt. Den dreper hvem og hva det enn skal være.
   Et eller flere folkemord, innenlands såvel som utenlands, forsøker den ved indoktrinering, reklame-propaganda, underholdning, knebling, forvirring, samt manipulering, fristelser, trusler og perversiteter bak kulissene, enten helt å skjule eller å skjule ved å legge skylden på andre og på andre forhold.
   Og også ved å peke på småtterier eller ved å bagatellisere, eller ved å si at den skal ordne opp i forholdene, slik eller slik. Hva den i steden så faktisk gjør er å videreutvikle sin kriminelle virksomhet, i enda bedre forkledninger.

   Men se hva den faktisk altså gjør med mennesker! Og hvordan!
   Hvorfor blir en ikke naiv overfor.
---
   Stort mere enn dette rekker jeg ikke å skrive i dag. Jeg har diverse annet jeg også må få gjort unna.
   Jeg rakk en kjapp telefon til Andi, ba ham om å få Idun til å betale sin andel av telefon-regningen.
---
   Her en e-post jeg mottok og besvarte i kveld, hvor jeg har anonymisert avsender, en mor og bekjent av meg, med NN:
----- Original Message -----
From: NN
To: Rune L. Hansen
Sent: Tuesday, June 08, 2010 4:47 PM
Subject: Re: PS, 06.06. 2010, fra pappa angående Stockholm-syndromet:

Hei Rune

jeg reager veldig negativt på all skylden du rundhåndet fordeler på dine eldste barn. La være med det..for det hjelper ingen av dere.
Husk for all del at det her er OVERGRIPERE det er snakk om- og de er farlige. Psykopater. En psykopat lokker deg inn i en felle du ikke serr eller forstår konsekvensen av- så hvordan kan barna være skyldige da? Dette er overgripernes ansvar....og vi lever i et psykopatvelde!
Balder , Gudmund og Idun har verken erfaringer eller forutsetninger - eller hadde- til å kunne se.
Det er halvparten av deg selv du går løs på- Og kjærlighet...og forståelse er hva du må gi.

NN

- som i går ble frastjålet sine to yngste barn på en like brutal måte som alle andre...
   Jeg besvarte slik:

   Hei og takk for brev igjen! Og uff så trist og urett. Det er uhorvelig mektige kriminelle perverser vi står overfor, hele landets befolkning, og jeg håper og tror og ser iallfall at stadig flere og flere gjør sitt beste for å kunne stoppe den kriminelle galskapen!
   Det hverken er eller skal være en skam å ta inn over seg den skyld en pådrar seg. Det ville vært ille om vi forholdt oss likegyldige i så måte. Meningen er at det skal hjelpe både Balder, Idun, Gudmund og oss andre. Hverken jeg eller noen skal forbise den eller de egentlige overgriperne og skyldige, men vi må kunne være sannferdige og lovlydige og ha og ivareta evne til besinnelse, beskikkelse, samvittighet, neste-kjærlighet og anger. Hvis ikke blir det enda verre et psykopat- og sosiopat-regime.
   Min kjærlighet til Balder, Idun og Gudmund er ikke mindre eller fraværende av den grunn! Tvert imot!
   Jeg er klar over og beklager at så mange reagerer negativt på denslags, men ser også årsakene til det - som jeg beklager enda mere.
   Dumhet og likegyldighet er vi ikke tjent med for ansvarlighet, troverdighet, tillit, trygghet og ekte kjærlighet. Kjærlighet er ikke svik, men det motsatte. Vi skal ikke lure og bedra våre egne barn! Vår inderlige kjærlighet til de og omsorg for de skal være en selvfølgelighet, en fryd og en glede. Da må vi også la oss uroe.
   Beste hilsen, håp og mot!
  Du også trenger det enda mere nu.

---
*****

--09--
-- Dagboks-notater, onsdag 09. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 5 pluss-grader Celsius her ute i natt. Sol, fint vær, litt mest lette skyer. Klokken 21.30 lette sky-dotter spredt i mønster på himmelen og 16 pluss-grader. Noe mygg her ute i kveld.
---
   Denne boken min om menneskevern blir mere og mere monumental.
   Samtidig dessverre eller gledeligvis blir den også antagligvis på sett og vis skriften på min gravsten.
   For noen har den kanskje allerede blitt det.
   Helt uproblematisk for meg, jeg gjør uansett mitt beste og forholder meg til det hele alt med tro, tillit, håp, kjærlighet og sinnsro.
   Når jeg går gjennom dødens port lukker jeg døren efter meg og fortsetter mitt liv, og mitt arbeide.
---

   Herunder et tanke-vekkende vers:

   Se ...

   Se ...
   ... bak deg på hva du allerede har oppnådd.
   ... oppover og tro at himmelen vil klarne.
   ... men og vær sikker på at du går på rett sti.
   ... fremover og sats på å seire over enhver hindring!
 

*** 

---
   Jeg "snakket" pr. chat på Facebook med XX efter midnatt i natt. En meget ung mann. XX kontaktet meg (Me) og samtalen forløp slik:
   
XX

hei rune, e alt bra med deg
1:17amMe

hei vel nei

hva med deg
1:17amXX

ikkje så veldig bra akkurat

barnevernet, har hentet ungene her og
1:18amMe

har det skjedd noe videre
1:18amXX

me har vert i ein rettsak, i Sandnes
1:18amMe

akk akk
1:18amXX

men den tapte me

me skal i ny rettsak, til høsten
1:19amMe

den taper alle - de der er stor-kriminelle av verste slag

når stjal de ungene, og alle?
1:20amXX

en måned siden
1:21amMe

alle?
1:21amXX

ja, dei gjor det

dei har jo så stor makt

hadde hatt lyst til å anmeldt dem
1:22amMe

og no e det sjokk og tortur og fortvilelse og all elendighet
1:22amXX

ja du kan sei det sånt omtrent
1:23amMe

æ veit det

å æ grin
1:23amXX

ja, du e ikkje den einaste som har gjort det

kossen har Balder og Gudmund det
1:24amMe

ka ska vi gjør?

bare fanskap med de
1:26amXX

eg såg trude og ungene på flotmyr, for ikkje så lenge siden
1:28amMe

ungene får hverken komme hjem eller noe som helst, alle bare terror, trusler, tvang, knebling, trakassering overfor de, ifra også trude, balder og gudmund,

for liksom å være venner med bv
1:28amXX

hm, det var merkelig
1:29amMe

og utrolig forskrekkelig trist

og svikefullt
1:29amXX

er dei venner med barnevernet, det visste ikkje eg
1:30amMe

men du vet jo hvordan det der bv holder på, og ingenting sjokkerer meg i så måte mere - absolutt ingenting!
1:30amXX

nei, eg fårstår
1:31amMe

ja, men de later som ikke, for ikke å bli mislikt av alle andre
1:31amXX

ja det har du rett i
1:31amMe

penger, fristelser, osv

men hva med dåkkers unga no?
1:33amXX

han elste, bur i fosterhjemm på karmøy, vea, dei andre 2 bur, i sveio, hun minste bur på bømlo
1:33amMe

ps - det er jo meg bv er ute efter,

vil ha til-intetgjort
1:34amXX

ja vel
1:34amMe

vi må gjøre vårt beste og hva vi kan for å få stoppet de perverse kriminelle

og få ungene hjem igjen
1:35amXX

men du får ha lykke te videre, ska helsa fra anja og ove, me snakkes

ja
1:35amMe

ja

sørger med dere
1:36amXX

jaja hade då

---
   Enda en flott og fin familie og mennesker i modus til-intetgjørelse!
   Tilstandene er fullstendig overdådig krakilske. Overalt omkring oss, bak kulissene. Og bak fasadene til cirkus og babbel.
   Det blir som jeg skrev i en kommentar på Internettet forleden dag. Omtrent følgende:
   For mye bla-bla så blir dette skuespillet for dumt og fordummende. (Jeg synger heller på badet.) / Da kommer alvoret på vill-strå / og blir som nålen i høystakken.
---
   Tenkte forleden dag jeg skulle omtale et stykke om "Folkemordets logikk" av Finn Jarle Sæle ( ekstern ), som stod på trykk i avisen "Norge Idag" fra fredag 04.06. 2010, men har ikke rukket det før nu - og gjengir nu på egen side i steden hele hans lille artikkel om folkemordets logikk.
   Han omtaler og kommenterer her særlig Daniel Jonah Goldhagens bok "Verre enn krig / Worse Than War". En bok med undertittelen "Folkemord, eliminasjon, det pågående angrepet på menneskeheten".
   En bok og et tema som så absolutt bør omtales, studeres og kommenteres. Finn Jarle Sæle sier innledningsvis om temaet:
   "Om det viktigste av alle emner, folkemordet."
   Finn Jarle Sæle sin artikkel iøvrig fra samme dag som jeg skrev om temaet i mitt vektige og viktige brev til Norges Høyesterett ( ekstern ).
   Det er iøvrig ikke bare bare å våge å skrive eller snakke om slikt noe.
---
   Følgende var og er betegnende nok å finne som enslags overskrift på Frøydis sin Facebook-profil på Internettet:    
   {('.')} {('o')} {(-.-)} :)
---
   I tilknytning til "løslatelsen" av Synnøve Fjellbakk Taftø forleden dag skrev jeg i natt en kommentar på Facebook på Internettet med omtrent følgende innhold:

   Tvangs-innleggelse av uskyldige mennesker er en forskrekkelig sak.
   Det er i tilknytning til slikt noe tvangs-medisinering også. Det krenker, trakasserer og mishandler ens bevegelsesfrihet, kropp, sinn, verdighet og alt, og også vårt samfunn.
   Det er ikke uten grunn - og det vitner om stort alvor og megen innsikt - at Synnøve Fjellbakk Taftø, som det første hun sier når de liksom og tilsynelatende slipper henne løs, handler om nettopp dette.
   For de slipper henne altså ikke egentlig løs. Det skal bare se ut som så!
   Kanskje mindre enn noensinne vil de nu la henne snakke eller leve!
   Det var det hun berettiget forsøkte å si, og klarte å få sagt! 

---
   Jeg refererte til hva som fremgikk av følgende, fra Lars Rønbeck:

Lars RønbeckStøtt frigjøringen av Synnøve Fjellbakk Taftø.:
Jeg har nettopp snakket med Synnøve som ber meg hilse hjerteligst til alle sine støttespillere her på gruppen.

Synnøve er meget redusert på grunn av denne depotmedisinen eller rettere sagt depot-dopet de har satt inn i henne.
Om ca. 3 uker er det ny runde for henne med tvangs-neddoping.

...Det er nå tvingende nødvendig for alle oss her på gruppen å reise krav
om fullstendig frigjøring av Synnøve Fjellbakk Taftø fra psykiatriens
dårskap.

Jeg skulle også hilse å si at hun var skuffet over all negativ posting på sin egen profil.
Og av en eller annen grunn kunne hun ikke finne funksjonen for å få slettet usakelige innlegg. Hva hun istedet i dag har gjort, og som hun fikk tilgang til, var å slette sin egen profil. Hun anså det som nødvendig for at ikke saken skulle bli lidende.

---
   Mange viktige kommentarer spredt rundt omkring på Facebook og Internettet. For eksempel blandt annet følgende, fra Kjell Jakobsen:

Kjell Jakobsen Geir Idsø: "Mere Jeg Leser Om Denne Saken , Mindre Troverdig Blir Den.."
   Jo mer jeg leser om saken, jo større blir den. At kriminelle har samme menneskerettigheter som andre, saklig begrenset av den dommen de fikk, er det som vi lærer og det er riktig. At dem med diagnose ikke engang har de samme rettigheter som kriminelle, uten at de har fått noen dom, ser ikke ut til å være noe "arbeidsuhell" i lovarbeidet, det er en vedvarende forbrytelse. 9999 av 10000 nordmenn vet ikke om det idag. Når folk blir bevisst denne rettslige skandalen blir psykiatrikere som fangevoktere å regne. Proposjonene på saken er slik at politikerne vil være nødt til å ta stilling til om slike påstander skal regnes som "demokratifornektelse" og gi grunnlag for straff. Den straffen Synnøve soner overskrider hva terroristene i Guantanamo Bay fikk, de ble ikke tvangsmedisinert, og de som slipper ut har ikke fått beskjed om hvis de ikke godtar personlighetsødeleggende depotforgiftning er det rett tilbake til Guantanamo Bay.

---
   ”Fordømmelse uden efterforskning er toppen af uvidenhed." (Albert Einstein)
   ”Verden er et farligt sted – ikke på grund af de, der gør det onde, men på grund af de, der ser på uden at gøre noget." (Albert Einstein)
---
  Anna Balsgaard skriver på Internettet i sammenheng med Forbrytelser mot menneskeheten, blandt annet følgende:

   I 2002 ble Den internasjonale straffedomstolen opprettet i Haag ( ekstern ). Den har sin jurisdiksjon i saker som omhandler forbrytelser mot menneskeheten gjennom Romastatuttene, hvor begrepet defineres slik:
   «I forhold til disse statutter betyr ‘forbrytelse mot menneske...heten’ enhver av de følgende handlinger når den er utført som del av et omfattende og systematisk angrep rettet med vitende mot sivilbefolkning:

   01. Mord
   02. Utryddelse
   03. Slavehold
   04. Deportering eller tvangsforflytning
   05. Fengsling eller annet sterk inngrep i fysisk frihet i strid med fundamentale regler i folkeretten
   06. Tortur
   07. Voldtekt, seksuelt slaveri, tvunget prostitusjon, tvungen graviditet, tvungen sterilisering eller noen annen form for seksuell vold av sammenlignbar alvorsgrad
   08. Forfølgelse av en identifiserbar gruppe eller et kollektiv basert på politiske, rasemessige, nasjonale, etniske, kulturelle, religiøse eller kjønnsmessige årsaker...
   09. Forsvinning under tvang
   10. Apartheid
   11. Andre inhumane handlinger av lignende karakter som forårsaker stor lidelse eller alvorlig skade på kroppen eller på den psykiske eller fysiske helse

---
   Den stadig voksende og sterkere norske folkebevegelsen mot barnerov og urett har i det heletatt og nødvendigvis klart flere forskjellige aspekter å forholde seg til.
   Det er ikke minst også sånn sett særdeles meget viktige endrende historiske begivenheter som skjer i disse dager, kanskje aller mest i Norge, som et kontra til pågående uhyrlig umenneskelighet.
   Mangt og meget er beroende av den rette ydmykhet sånn sett.
---
   Via Facebook fikk jeg i dag følgende melding fra en annen mor:
"det var 8 politifolk og 2 fra barnevernet og hentet mine to snille barn.
B.v finner heller ikke noe galt med mine flotte barn.
"
---
   Det er vel ikke noen som for alvor tror de har rett eller lov til å holde på slik?
---
 *****

--10--
-- Dagboks-notater, torsdag 10. juni 2010, Vinberget:

   12 pluss-grader Celsius her ute i natt. Sky-dottene noe tyngre og tettere som i et bare litt luftig teppe i dag. 22 pluss-grader klokken 11.30. Mysken og flere syriner og azalea lutea og rhododendron decora blandt mye annet blomstrer og dufter nu fint. Jeg knapt legger merke til det. Klokken 13 begynte det å regne en stund utover dagen.
---
   Det er ikke bare med hensyn til ett og annet den såkalte Barnevern-tjenesten er grovt kriminelle. De arbeider ganske så fullstendig utenfor lov og rett på alle områder, med fordekt grov kriminell støtte fra alt i Arbeiderparti-ideologiens kontroll!
   Det er ikke uten grunn de kan betegnes som terror- og likviderings-enheter.
   Og det er konkret fakta!
   Hvem andre enn meg er det som nu i dette tidsrom dokumenterer og drar frem fra bak kulissene disse meget så vesentlige faktiske forhold? Og helheten i det, perspektivet over det og innsikt i det!
   Og hvem gikk der som likegyldige, uvitende eller medskyldige?
   Sa jeg uvitende? Sa jeg også uvitende?
   Men hvem var altså de reelle uvitende? Og hvem var de vitende, eller villende? Og hvem var de som burde ha visst?
   Og hvem var de som liksom ikke visste?
   Og hvem var glade for å slippe å vite?
   En kan regne seg frem til slikt noe.
   Eller fuske seg bort fra det.
   Neste-kjærlighet og med-menneskelighet, ansvarlighet, lov og rett, har forskrekkelig elendige kår i dagens Norge.
   Glansbildene er bare mere og mere elendig fasade.
---
*****

--11--
-- Dagboks-notater, fredag 11. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 12 pluss-grader Celsius her ute i natt. Tåke og regn klokken 08.30 og 15 pluss-grader. Samme videre utover dagen, men omtrent 10 pluss-grader og lavere og mere tåke, fukt og regn.
   Hundekjeks, jordnøtt, engsoleie, valmuesøster, aronia, hagejordbær og så forskjellig i blomst.
---
   Jeg kjørte til nær-butikken i formiddag, tur retur omkring 12 km tror jeg. Handlet to pakker tobakk og 8 liter melk, tilsammen 501,- kr. Dermed står det nu igjen 100,- kr. på bank-kontoen min efter de 600,- kr. ("en uke livsopphold") som ankom fra NAV Vindafjord. Og bare litt bensin igjen i bilen.
---
   Flere brev fra andre avdelinger av NAV i de siste dager, NAV Innkreving, etc.
   Jeg oppdaterer efter hvert underveis en egen oversikt over brevene fra og til NAV ( ekstern ).
---
   Jeg gjengir herunder et lite utsnitt fra pågående dialoger på Internettet angående Synnøve Fjellbakk Taftø sin situasjon nu:

Wivian Wegas
Heisann Lars Rønbeck
Takk for vennskapet og må i tillegg takke for ditt engasjemnt for menneskene som sitter innelukket på institusjoner rundt omkring i velferdsnorge..Jeg har hatt lang arbeidserfaring selv i helsevesenet og plutselig være og erfare på den andre siden var en grufull opplevelse..

Jeg håper at jeg selv på sikt kan engasjere meg mer i dette. Har selv vært i livskrise og søkt hjelp i psykiatrien og "havnet på "glattcelle "og fått sprøyte i rompa. Hadde "epilepsilignende/parkinson symptomer, nummen tunge klarte nesten ikke å snakke.. prøvde å få hjelp via kontrollkommisjonen, men var så neddopa at advokaten frarådet meg å stille der, fikk altså heller ikke hjelp fra advokat. Anyway, har ikke hatt krefter til å engasjere meg dette er noen år tilbake, vært rimelig traumatisert og følt meg som flyktning i eget land. Har endelig fått det på avstand nå,

Men jeg kjenner at jeg er nødt også å stå frem med min historie og jeg håper at flere kan komme sammen og klare å stå frem mot dette forferdelige eldgamle og gjennomkorrupte system. Jeg blir nesten sprø av å tenke på alle de menneskene som ikke får hjelp og omsorg men blir torturert og misbrukt på det groveste med velsignelse av staten ...

Trond Ruud
Viktig, med slike førstehåndserfaringer, Wivian Wegas. Jeg tror nemlig de fleste ikke tror at det er så ille, som det er.

Wivian Wegas
bare de som har prøvd det vet..

Rune L. Hansen
Og så viktig og flott om vi nu klarer å redde Synnøve ifra forgiftningen og den tvangstrøyen og fengslingen de nu enda holder henne i!
Og så flott og fint at flest mulig klarer å bevitne det som nu konkret skjer!
Klarer vi å redde henne? Eller klarer de som nu hærjer med henne å ødelegge eller drepe henne?

Wivian Wegas
folk vil ikke vite tror jeg,,livet blir enklere å forholde seg til

Rune L. Hansen
Den rådende politikken er jo nettopp optimalt å holde det skjult, og å fjerne opposisjon. De vil det skal være bak kulissene.
De kriminelle vil ikke bli sett eller straffet.
Og hva er det vel de holder på med av kriminelle ugjerninger!? 

Wivian Wegas
Jo man kan redde henne, men å slutte med medisiner kan være ett rent helvete hvis hun har fått depotsprøyter..Da trenger hun gode mennesker rundts seg som kan ta vare på henne,..Man kan bli litt småsprø da elektriske impulser i hjernen plutselig skal tilbake i vanlig"gjenge" igjen, det som er faren er at Helsevesenet snapper henne opp igjen og sier at hun begynner å bli syk igjen og må ha videre behandling. Det dama trenger når hun kommer ut er vitaminer, mineraler og essensielle oljer for å rensekroppen for kjemikalier. Kjemikalene lagrer seg også i fettvevet og det kan ta lang tid å bli kvitt dette....Ta henne ut av landet på ferie det er det beste spør dere meg. Dette landet her trenger hun rett og slett å få på avstand en stund...

---
   Rettssikkerheten i Norge i regi av Arbeiderparti-ideologien er på nivå med et lotteri. Og menneskeverdet på billig-salg. Vernet om og respekten for barn og mennesker bortimot fullstendig fraværende, annet enn i det overfladiske, tilsynelatende og hysteriske.
   Galskap, umenneskelighet og urett til i det perverse i overdådige hysteriske dimensjoner, beliggende i og angripende og ødeleggende fra bak fasadene og kulissene.
   Og dette og slikt tror de de kan fortsette å holde på med?! Og å undertrykke og terrorisere befolkningen og mennesker med?!
   At det kunne pågå så lenge, så grovt og så omfattende vil ryste og forskrekke enhver frisk anstendighet og akseptabel eller felles-menneskelig moralsk norm av med-menneskelighet!

   Folkebevegelsen mot barnerov og urett - om en så kaller den - er forholdenes alvor og fortvilte situasjon til tross, stadig mere og mere, som den lille toppen av et enormt is-fjell, merkbart tilstedeværende, men så dårlig koordinert og meget kuet, presset, ødelagt, panisk og truet under terroren, propagandaen og indoktrineringen at den i stort monn naturlig nok, til tross for berettiget inderlig protest, harme og indignasjon, er ynkelig og ussel!
   Å befinne seg på feil side i forhold til den vil dog uansett ikke mere lenge være mulig.
   Mange vil måtte stå til rette for urett og uansvarlighet. Mange som også egentlig skulle ivareta retten og ansvarlighet, men som ikke gjorde det.
   Retten vil igjen måtte stå for rett, likeverd og rettferdighet.
---
*****

--12--
-- Dagboks-notater, lørdag 12. juni 2010, Vinberget:

   Tåke og tildels nokså mye regn i hele natt og tåke videre utover dagen og kvelden i dag. Temperaturen klokken 21 og det meste av dagen omkring 9 pluss-grader Celsius og litt mere. Brun-snegler underveis her ute de siste fuktige døgn. 
---
   Det er ikke den frykt urett, terror, trusler, tvang, trakassering eller tortur sprer som skal bestemme veien!
   Heller ikke frekk løgnaktighet, svada, synsing og forvridninger.
   På tross av alt slikt må vi i uskyld og neste-kjærlighet foredle våre indre og ytre landskaper.
   Uten ingen kjærlighetens frodighet.
---
   Jeg var ikke i postkassen i går, men to brev-konvolutter fra retten i dag. Trakassering og sverting både fra Trudes advokat Trond Hjelde og påtalemyndigheten ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Sistnevnte nu med et nytt navn involvert, politiadvokat Asmund Riegels.
   Fortsatt interessant tankevekkende å se hvordan urett krig-førende overføres og forsterkes fra ledd til ledd.
   Et "maskineri" av intensjoner ment for å til-intetgjøre.

   Begge også disse brevene fordrer i sitt innhold et svar og reaksjon.
---
   Advokat Marius Reikerås stiller på Internettet i dag følgende tankevekkende spørsmål:

   Hvorfor er det så lite fokus på vanlige nordmenns menneskerettigheter når dette er de viktigste garantier i møte mellom stat og individ? Og hvorfor er Mulla Krekar langt bedre beskyttet enn alle oss andre?
---
   Arbeiderparti-ideologien er et av de omfattende svarene. Sier og vet jeg. Den er uhyre kriminell, og forsøker med hovmodig bla-bla overfor fremmede land å gi inntrykk og uttrykk for det motsatte, mens det viktigste og næreste, det som skal være Norge sin og menneskene i Norge sin integritet og verdighet ødelegges og forkastes! Likesom lov og rett. Mens ødeleggelsene skjules bak fasadenes mektige sperre-vegger av hygienisk tilrettelagt og håndtert terror, urett, hysteri, synsing, propaganda og galskap.
---
*****

--13--
-- Dagboks-notater, søndag 13. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 4 pluss-grader Celsius her ute i natt. Skydekket drivende østlig vest-fra.
   Årets første caprifol i full blomstring, som dufter i natten.
---
   Jeg avsendte i dag tidlig til Norges Høyesterett noen bemerkninger til advokat Hjeldes tilsvar som ankom i går ( ekstern ). De vet også der fra før av meget så omtrentlig hva som foregår, nemlig jo hva som har vært og er deres hensikt og tilsiktet, men jeg vil ikke unnlate å fortelle de og andre det skriftlig. Mest og best mulig fullgod og presis dokumentasjon gjør det hele alt lettere å forstå.
---
--- Et dikt fra meg i dag:


Det er spor i våre ord


Det er spor i våre ord.
Som landskaper o betenker.
Åpninger og stier, og lenker.
Stier og benker, og vill-spor.

Det er spor i våre ord.
Som og i et ansikt, og i et dikt.
Blod og nerver, men og svikt.
Hva ikke enset og i våre spor.

Det er spor i våre ord.
Som hvem leser og skriver?
Som hva og bedriver?
Eller hva og tror?

Det er spor i våre ord.
Og forhastede gjerninger.
Og forkastede terninger.
Hvis slike spor.

Det er spor i våre ord.
Grunne og dype, der inne.
Ikke allle greit å finne.
Ikke alle tydelige spor.

Det er spor i våre ord.
Gi meg de, fra din munn.
Fra din kilde og grunn.
Fra dype himmel og jord.

Det er spor i våre ord.
Gi verden, fra din munn.
Fra ferden i uskylds grunn.
Fra dype himmel og jord.

Det er spor i våre ord.
Som avslører og tilslører.
For seende lyttende ører.
Som i ydmykhet bor.

Det er spor i våre ord.
Men hvem ser de vel?
Som knapt ser seg selv.
Som i sviket bor.

Det er spor i våre ord.
Kjærlighet, av-sporet.
Ærlighet og i koret.
Kjærlighets spor.

Det er spor i våre ord.
Gjorde og gjøre.
Torde, og ikke skal gjøre.
Hva i de bor?

Det er spor i våre ord.
Som synlig-gjør.
Som levende-gjør.
Hva, i meg og deg bor.

Det er spor i våre ord.
Gi meg de, fra din munn.
Fra din kilde og grunn.
Fra dype himmel og jord!


*

Rune L. Hansen, 13.06. 2010, Vinberget.

***

---
*****

--14--
-- Dagboks-notater, mandag 14. juni 2010, Vinberget:

   Ned mot 2 pluss-grader Celsius her ute i natt. 12 klokken 11. Sol, nesten sky-fri lys blå himmel og en lett bris i luften.
   Gratulerer med 7-årsdagen i dag Urda Lilje! Jeg har nu ikke sett deg eller hørt deg snakke siden 21.10. 2008. Altså ikke på snart to år.
---
   Formiddag og jeg har telefonert feieren i forbindelse med at tak-stigen som NAV Vindafjord for en tid siden gjorde vedtak om at de skal betale ( ekstern ) ankom fra jernvare-butikken i går.
   Jeg har og telefonert min advokat Thingvold, som gies beskjed om å telefonere meg tilbake efter møtet hun befinner seg i. Hun har vært pålitelig, saklig, ryddig og flink siden begynnelsen i sitt arbeide for meg og mine barn og min familie i denne saken. Hun representerer meg på en hensynsfull og saklig måte efter beste evne i sitt avgrensede område av saken. Hvilket jeg her nu nevner fordi slike gode egenskaper er fraværende hos så veldig mange advokater og jeg derfor har desto mere god grunn til å verdsette.
   Jeg kommer fremefter til å skrive mangt mere om hva jeg underveis har lært og erfart om advokater i Norge. Og jo diverse annet.
   En ting som nu lenge har undret meg er at norske advokater synes som å ha et fryktsomt og dårlig forhold til Straffeloven, politiet og påtale-myndigheten! Og veldig dårlig og lite kjennskap til Menneskerettsloven.
   Underlig.
---
   Tenkte å snakke med min advokat Thingvold blandt annet om det såkalte Besøksforbud m.v. ( ekstern ), som det i den ene brev-konvolutten som kom med posten før helgen var dokumenter om ( ekstern ). Det ene, fra Haugaland tingrett, en Stevning datert 11.06. 2010 ( ekstern ) med overskriften "Innkalling til rettsmøte om besøksforbud - Den offentlige påtalemyndighet mot Rune Leander Hansen". I dokumentet står det blandt annet følgende: "Retten skal ta stilling til om politiets begjæring skal tas til følge eller ikke. I den anledning innkaller vi deg til et rettsmøte / tirsdag 29. juni 2010 kl. 1230 i Haugaland tingrett, Rettssal 11."

   Mekanismene omkring dette med såkalt Besøksforbud er interessante og tanke-vekkende. Ikke minst også i dette saks-komplekset, - som sånn sett ikke er så unikt som en skulle kunne tro. Tvert om.
   Lov-hjemmel for slikt noe misbrukes i meget stor utstrekning, og da særlig i saker med kidnapping og fangehold av barn.
   Til og med på utspekulert kriminelle vis. Utspekulert kriminelle vis, som i slike saker heller ikke er så uvanlig som en skulle kunne tro.
   Det brukes for å verne om selve kidnappingen av barna samt fangeholdet av de. (Det er iøvrig også flere andre "mekanismer" som misbrukes på tilsvarende vis.) Og det brukes for å sverte, mistenkeliggjøre, trakassere, tvinge, kneble og true ofrene for det kriminelle. Alt og hele pakken. Hvilket ofte nok, ikke overraskende men tilsiktet, resulterer i desperasjoner, hysteri, panikk, psykisk og sosial nedbrutthet, fengslinger, mord, selvmord, etc.
   Det fortrinnsvis tilsiktede - og en selvfølgelig konsekvens er disse nevnte forhold! For at det som ikke var sant derigjennom skal bli sant. Beregnet og tilsiktet.
   For at den og de kriminelle så kan si: Var det ikke det jeg sa!
   Mekanismen i slike saker er som metode langt på vei 100% sikker og katastrofalt endende.
   Det vet godt selvfølgelig de som har en smule innsikt i hva det dreier seg om.
   Og barna blir selvfølgelig meget lidende under slikt noe.

   Som om ikke dette i seg selv var nok, så er det heller ikke uvanlig med ytterligere kriminell galskap i det hele slikt noe!
   Den som begjærer eller finner på å begjære et slikt såkalt Besøksforbud mot noen fremsetter samtidig en alvorlig slags påstand mot vedkommende. En påstand som kan gjentas flere ganger som en slags beskyldning, og enda mere effektivt om begjæringen faktisk efter hvert resulterer i et såkalt Besøksforbud.
   Påstanden kan med forventet god effekt fremsettes overfor både politiet og retten og andre, så som Trude om og om igjen har gjort i saks-komplekset, siden hun 03.04. 2008 kidnappet barna.
   Problemet var, som hun selv var inne på, at hun ikke hadde noe som helst å begrunne en slik påstand eller begjæring med. Annet enn tåpelige, altfor lett gjennomskuelige beskyldninger om at hun skal ha blitt truet av meg. (Hvilket hun iøvrig i politi-avhørene efter 21.10. 2010 innrømmer at ikke noensinne skal ha skjedd.) Hun hadde altså absolutt ingenting som helst av noe som helst troverdig å kunne begrunne en slik påstand eller begjæring med. Ikke før begivenhetene omkring 21.10. 2008! Da hadde hun - og måtte hun - plutselig ha noe! Som hun fikk kastet Balder, Gudmund og resten av kidnapper-gjengen med på! Utbrodert på viltre vis i stemning av hysteri og desperasjon! Ikke minst da av Balder. Og da gikk Trude god for hva Balder godgjorde seg med i politi-avhørene, fremgår det av politi-avhørene ( ekstern ). (Det fremgår iøvrig av politi-avhørene at det første Balder spurte om var om jeg kom til å få lese hva han fortalte.)
   Da fant de på hva de fant på om at jeg skal ha truet med å drepe Trude og om at jeg er voldelig av meg, etc. Bortsett fra at Trude i det første politi-avhøret efter å ha blitt instruert dog bare sier at jeg skal ha truet med å drepe meg selv. Efter siden på dagen pr. telefon å ha fått snakket med resten av kidnapper-gjengen for å forsikre seg om at de var med på moroa og å ha fått samordnet det hele en smule og på kvelden pr. telefon å ha blitt videre instruert av Arild Austrheim ved lensmannskontoret ble det til at jeg måtte kunne settes i fengsel, bort vekk. Hvilket Trude straks og annerledes utagerte og var med på. Men som jo også var hensikten forut for det, - hvilket Trude forut liksom ikke visste eller kunne tro gikk an. (Og det skulle jo heller ikke kunne gå an!)
   I disse begivenhetene og omstendighetene omkring 21.10. 2008 (og 15.10. 2008) skjer altså noe på alle vis fullstendig endrende!
   Og hva? Påstand om at sånn og sånn, som Iren K. Hebnes, Arild Austrheim, Balder, mormor og advokat Hjelde - og Gudmund og Per Schnabel og Åse Kristensen - ønsker det underbygges, av disse som forut hadde ingenting som helst å underbygge det med.
   Forut var Iren K. Hebnes fienden, - nu skulle i tillegg Rune for alvor bli det, ikke mere for bare Balder!
   Jeg henviser i så måte særlig blandt annet til min oppstilling av kronologien i fengslings-saken ( ekstern ). Og til dokumentasjonen iøvrig over det aspektet av saks-komplekset ( ekstern ).
   Altså en slags underbyggelse og påstander innleveres (i politi-avhørene) til politiet og derigjennom til påtale-myndigheten, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og derfra til Haugaland tingrett - som bare håper og venter på slikt noe!
   Jeg fengsles, behandles meget verre enn nærsagt et hvilket som helst mishandlet dyr og som en gjenstand. For nær fem måneder. Imens tilrettelegger de samme overgripere for videre mishandling, terror, trakassering og tortur av meg og barna når jeg kommer ut fra fengselet. Og mangt og meget skjer mens jeg befinner meg isolert i fengselet.
   Og jeg kommer ut fra fengselet med et pålegg om såkalt Besøksforbud, til rasert hjemsted og økonomi, mishandles likesom barna videre i Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett og av Iren K. Hebnes sin såkalte barnevern-tjeneste, av politiet og av Trude og kidnapper-gjengen! Og av NAV og av Norges Høyesterett i tillegg!
   Og da fikk de og har de altså det fra før av kriminelle fra Iren K. Hebnes, påplusset med påstandene fra omkring 21.10. 2008, som de videre fyrer av, utplyndrer, fangeholder, trakasserer, knebler og til-intetgjør med!
   På kryss og tvers, ledd for ledd.

   De kunne ikke dømme eller straffe meg eller barna for å ha gjort noe som helst galt i retten. Hva gjorde de så i steden?
   De videreførte og opprettholdt kidnappingen, fangeholdet, kneblingen og utplyndringen av barna samt mishandlingen av meg og lov og rett! Og for å forsterke og forsegle det hele blandt annet et såkalt Besøks-forbud, - også i håp og tro på mere kriminell galskap i og med slike videre konsekvenser. At jeg har en nokså enestående sinnsro i perspektiv og selv-beherskelse og er nokså enestående lovlydig og anstendig, det regnet de ikke med, - men det forandrer ikke stort meget for de, fordi også stadig pågående og videre kriminelle virkemidler som de styrer gjør at de uansett får det som de vil. Det vil si til-intetgjørelse av far, av Rune.
   I retten brukte de og bruker de Iren K. Hebnes sin dokumentasjon av 13.12. 2007, med innføyd blandt annet Besøksforbud og de påstander de fikk truet og fristet Trude til omkring hva som skjedde 21.10. 2008. Å vifte med slikt noe får hva som helst av kriminell galskap de ønsker til å skje.
   Og jeg er trakassert og svertet til det ugjenkjennelige, plassert og stemplet som farlig og kriminell i både straffe-registeret og omgivelsene omkring det såkalte Besøksforbudet, mens den såkalte barnevern-tjenesten til Iren K. Hebnes jubler og sier jeg ikke bare er farlig, særlig for barn, og kriminell, men også psykisk syk og ikke har livets rett!

   Og hva har jeg så gjort for å gjøre meg fortjent til slikt noe? Eller barna?
   Plukket blomster og protestert ved å anke og å politi-anmelde?
   Farlig, farlig!

   Og ikke har jeg noensinne vært voldelig, annet enn i Iren K. Hebnes og slikt noe sin fantasi-verden!
   Jeg har faktisk heller aldri noensinne hverken vært anklaget eller straffet for vold. Iren K. Hebnes er meg bekjent egentlig hverken politi eller dommer eller fengsels-direktør.
   Og ikke har jeg vært eller er jeg psykisk syk eller har på noe som helst slags vis dårlige omsorgs-evner for barn heller! Selv om Iren K. Hebnes og hennes venner påstår at hun vet noe annet. Iren K. Hebnes er meg bekjent egentlig heller ingen psykolog eller psykiater, likså lite som dommer, politi eller bøddel. Hun er tvert om en psykopat og sosiopat.
   Og ikke er hun rektor eller lærer heller. Så langt derifra bør hun kunne sies å være.
   At hun og hennes medskyldige i meget lang tid nu med terror, løgner og uten berettigelse, har fangeholdt, kneblet og holdt barna borte fra sin fortreffelige skole, sin trivsel, sitt hjemsted, sin far og sine livsverdier og sin integritet og identitet, er uhyre grove forbrytelser som hun og hennes medskyldige må stilles og stå til ansvar for!
   Så enkelt er det. I henhold til lov og rett.
   Men jo altså ikke i henhold til Iren K. Hebnes sin urett av lov og rett!

   Og hva så med Trude?
   Endog mangel på likeverd er urett, i henhold til lov og rett.
   Likeså mangel på verdighet.
   Så Trude har også mangt og meget å svare for, om enn så hun jo uhyrlig har vært truet og fristet til sine kriminelle forhold.

   Besøksforbud!
   Hvem er det vel som forlengst skulle ha hatt et såkalt Besøksforbud?
   Annet enn kidnapper-gjengen i forhold til meg og barna!

   Hva har vel vi gjort av noe som helst for å fortjene å bli utsatt for slikt noe?
   Og hvorfor ikke la barna fritt få fortelle om det hele alt!?
   De også.
---
   Tenkte det var på sin plass også her å få sagt noe om dette slikt.
   Jeg avsender disse mine ord i et brev om det i dag til min advokat Thingvold ( ekstern ).
---
   Geir Tyssebotn telefonerte i går formiddag. Han telefonerer i blandt.
   Trygve Einar Gjerde telefonerte også forleden dag.
---
   Frøydis og Stauda kan ikke telefonere meg. De har på kryss og tvers fått beskjed om at hvis de tar eller har kontakt med meg så sendes de til et barnehjem eller fosterhjem langt bort vekk. Og har omfattende, både fra den såkalte barnevern-tjenesten, Trude og Balder og Trudes advokat Trond Hjelde, fått beskjed om at det er alvorlig ment og de ikke vil kunne gies en sjangse til.
   Stauda er i tillegg enda fullstendig fratatt samt nektet sin telefon.
   Alt slikt noe også selvfølgelig fullstendig i strid med Menneskerettsloven.
   Jeg hadde nær sagt for småtterier å regne i forhold til all den øvrige kriminelle galskapen de holder på med!
   Dog jo meget så alvorlig nok.
   Kriminell galskap på kryss og tvers fra ende til annen, som de forsøker å bagatellisere.
   Men som altså ikke er for bagateller å regne hverken i Menneskerettsloven eller Straffeloven, eller for de angjeldende ofrene!
   På alle sett og vis forbrytelser og umenneskelighet, som de vil ikke skal estimeres.
---
   Og jeg kan dermed hverken sette meg i kontakt med Frøydis og Stauda eller oppfordre de til å sette seg i kontakt med meg.
   De kan da rett og slett bli bortsendt til fremmede mennesker og altså enda mere fremmede og onde skjebner.
   Det er konkret det de blir truet med og på kryss og tvers fortalt. (Og det er så absolutt utrolig nok faktisk alvor i det. Men hvem skulle vel kunne tro det! Slikt noe og så meget av det som skjer og barna er utsatt for er ganske enkelt for utrolig til å kunne være sant, tenker de fleste - og vet de kriminelle at de fleste tenker.)
   Jeg kan heller ikke for eksempel i dag eller en annen dag forsøke å få snakket noen ord med Urda Lilje eller gratulere henne med 7-årsdagen i dag. Jeg risikerer da i henhold til det såkalte Besøksforbudet å bli fengslet! Hvilket jeg så absolutt ikke betviler at vil kunne skje, endog for mindre enn som så.
---
   Det er liksom pyntelige mennesker som ikke tar det særlig nøye eller alvorlig om de eller noen foruretter andre med mulige, sannsynlige eller sikre fatale konsekvenser. De anser det ikke som sitt problem eller sin ansvarlighet, når det altså likevel var nettopp det det var. De lar konsekvensen av sin kriminelle urett liksom løpe sin egen vei.
   Tror seg dermed å være unnskyldt. Men det er de jo ikke. Så tvert om.
---
   Det er særlig en pest og en sinnssykdom av kriminell galskap i form av et folkemord som bak kulissene grøsselig utrolig forskrekkelig pågår i hele dagens Norge, - under det utrolige navn av "barnevernet"!
   Hvem vet det enda ikke? Og hvem bryr seg? Og hvem våger å si det?
---
   Jeg sjekket bank-kontoen min pr. telefon i kveld, i håp om å kunne unngå inkasso-sak på den ubetalte regningen på 260,- kroner som har inkasso-varsel og betalings-frist i dag. Men nye 600,- kroner fra NAV Vindafjord var enda ikke ankommet. Det står kun 102,- kroner på bank-kontoen.
---
   Trygve Einar Gjerde telefonerte i kveld og sa han har samlet sammen tre tusen kroner til meg og overført de til min bank-konto hvor de antagligvis ankommer i morgen. Jeg vet ikke kjære Trygve Einar om du tar anstøt av at jeg skriver det her, men jeg håper ikke og at du forstår at det er viktig at jeg også får dette dokumentert, fordi det angår saks-forholdet nu så meget, og det hele alt skal være meget og grundig godt opplyst.
   Også det faktum et du mens de holdt meg fengslet blandt annet sørget for at ikke andre av mine små regninger gikk til inkasso. Og forsøkte så godt du kunne å holde orden på posten min. Som fremgår av mine Dagboks-notater fra fengselet. Og så meget annet og mere.
   En meget så forskrekket også Trygve Einar.
   Han har uoppfordret og på eget iniativ samlet sammen disse pengene ved å arbeide for de.
---
   Det var ikke lett å skrive meget i fengselet. Papir og særlig noe brukbart å skrive med var et stort problem. For bare å nevne noe. Og nærsagt hva enn en spurte eller spør om - svaret var og er nei. Det hadde omtrent ingen hensikt å spørre om noe som helst, absolutt hva enn det måtte være. De fleste ble grundig kjemisk ned-dopet for noe så enkelt som å kunne klare å sove. Av kraftige liksom medisiner så som for eksempel anabole steroider, innkjøpt på billig-salg i store partier fra ruskomsnusk for liksom å dekke de fleste behov.
   Osv.
   Det er veldig meget mangt av også slikt bak kulissene i Norge.
   I andre land på sine vis jo også.
---
*****

--15--
-- Dagboks-notater, tirsdag 15. juni 2010, Vinberget:

   2 pluss-grader Celsius her ute i natt. Sol og nesten sky-fri lys blå himmel, 15 pluss-grader klokken 12.
---
   Både de 3.000,- kroner fra Trygve Einar og de 600,- kroner fra NAV Vindafjord var i formiddag ankommet min bank-konto. Jeg betalte derfor pr. telegiro straks tre regninger, den ene og viktigste på 260,- kroner, den andre på 200,- kroner og den tredje på 632,- kroner. Avtale-forholdet disse inngår i, tv-tilgang, utgår og kan stoppes eller reduseres så vidt jeg i farten husker om et par måneders tid.
---
   Kidnapping, fangehold og knebling av barn er sammenlignbart med og verre enn flerfoldig mord, hva enten det skjer i eller utenfor en norsk såkalt barnevernsak eller barnefordelingsak. Det er grove forbrytelser mot både Menneskerettsloven og Straffeloven, og menneskeverdet og menneskeheten, - hva enn den eller de skyldige eller medskyldige i forbrytelsen sier. De kriminelle forsøker å ikke bli sett eller enset. Og slikt noe skal vi liksom lukke øynene og munnen for?!

   Det at ens barn kidnappes og fangeholdes og knebles er iøvrig et grovt alvolig inngrep i integritet og familieliv og på allslags vis en uhyre forbrytelse. Det er også en alvorlig livstruende psykisk og sosial nedbrytende og ødeleggende opplevelse for alle ofrene. Og en fundamental forbrytelse som griper direkte inn i retten til å leve. Psykopater og sosiopater har liten eller ingen forståelse for slikt.
   Det er altså dog meget grove forbrytelser mot både Menneskerettsloven og Straffeloven, og menneskeverdet og menneskeheten.
   I Norge i regi av Arbeiderparti-ideologien pågående så som et omfattende uhyre folkemord, bak kulissene.
   Dog er det i disse dager en voksende bevissthet og evne til protest hos de som enda overlever.
   Samtidig som Folkebevegelsen for å få stoppet den kriminelle galskapen griper om seg.
   For alvor.
---
   I dette saks-komplekset har det utrolig nok vært endog verre enn som så!
   Hvilket heller ikke er uvanlig.
   Ikke bare vil de frata meg livets rett og utplyndre barna, men også aktivt med allslags terror og trakassering for å til-intetgjøre.
   Arbeiderparti-ideologiens terror- og likviderings-enheter tror seg så allmektige at de ikke enser noe som helst. Men den frykt, elendighet og håpløshet de har skapt har mere og mere også sitt kontra i bevisstgjøringen og protesten hos de som enda overlever og hos de som våger og makter å ta til motmæle!
   Det hele alt er meget så alvorlig. Det lar seg mindre og mindre lett skjule bak kulissene, fasadene og propagandaen.
   Noe grundig og omfattende meget så endrende må komme.
---
   Jeg kjørte bortom nær-butikken og handlet melk og tobakk i dag igjen. Det kunne jeg gjøre takket være de pengene som innkom fra Trygve Einar. Samt forhåpentligvis i siste liten å skyve det der med inkassoen og dens konsekvenser iallfall noe frem i tid.
   Bensin til bilen kunne jeg ikke kjøpe, fordi det ikke var nok bensin igjen i bilen til at jeg våget å forsøke å kjøre til bensin-stasjonen, som er et stykke lengre unna. Dermed er bilen nu nokså helt tom for bensin.
   Den bruker antagligvis også mere bensin i og med at jeg ikke har penger til å vedlikeholde den.
---
    Det er med forskrekkelse jeg ser på hvilken henvisning til loven Haugaland og Sunnhordland politidistrikt bruker for å fremme sin Beslutning om besøksforbud m.v. overfor Haugaland tingrett ( ekstern ).

   De gjør det med henvisning til § 222 a i Straffeloven, som befinner seg i Straffeloven 21. kapittel som omhandler "Forbrytelser mot den personlige frihet".  

   Den paragraf og det kapittel i Straffeloven som Trude i hele saks-komplekset aller mest og omfattende og grovt har forbrutt seg mot! Og jeg i det heletatt ikke det minste som helst!

   Absolutt alt av lov og rett snart i Norge sitt sosiale liv snudd til det motsatte!
   I regi av de kriminelle.
---
   Ja, - dette handler om både personlig frihet, og mere til. Og om livets rett.
   Og om kriminell galskap.

   Og barna? Mine barn. De alle sammen.
   Gjennom lang tid, mere enn to år, med trusler, skremsler, sverting, trakassering, forhånelser, krenkelser, knebling, terror, uhyre løgner, fangenskap, forflytninger, omskolering, fremmedgjøring, osv.! Listen er lang og kan konkretiseres og solid bevises.

   Hva er det som får mennesker som skal være seriøse og ansvarlige til å forbise slikt noe? Og med unnskyldning eller begrunnelse i hva?
   Med begrunnelse i Iren K. Hebnes og hennes støtte-spillere sine påstander? Så burde man seriøse og ansvarlige mennesker sannelig om undersøke realiteten, sannheten og kompetansen i slikt noe også! For å si det meget så mildt! Og det grundig forut for at en gjør seg medskyldig i slike uhyrlige konsekvenser!
   Men har de gjort eller gjør de det? Nei.

   Frøydis og Stauda ble og blir altså truet med at hvis de har eller tar kontakt med sin far eller sitt hjemsted så blir de sendt til barnehjem eller fosterhjem langt bort vekk, samt (som det står i kidnapper-vedtaket 14.01. 2010 - ekstern ): "både akutt, intensiv og langvarig, profesjonell psykiatrisk hjelp". Blandt annet. For å nevne de mest alvorlige og grove truslene de konkret gjentagne ganger, om og om igjen, siden 13. 01. 2010, meg bekjent, har vært og er utsatt for.
   I tilegg kommer den uhyrlige grove - og også intense - både direkte og indirekte trakasseringen de har vært og er utsatt for.
   Og det at deres far, hjemsted, integritet og identitet blir drept bak deres rygg!

   I tillegg til alt dette kommer selve traumene og de fundamentale forskrekkelsene ved selve kidnappingene, hus-inkvisisjonen, dernest ved selve fangenskapene. Samt omskoleringen, fremmedgjøringen, kneblingen med mere!
   Det er iøvrig meget mye å si vedrørende både hus-inkvisisjonene og fangenskapene alle barna har vært utsatt for.

   Og galskapen fortsetter og pågår enda.
   Og hva har jeg eller barna gjort for noe galt?
   Og de kriminelle, - hva er det de videre holder på med?

   Jeg gjengir her for ordens skyld nevnte Straffelovens paragraf 222 a, fra Straffelovens 21. kapittel, Forbrydelser mod den personlige Frihed:

   "§ 222. Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den, som ved rettsstridig adferd eller ved å true med sådan tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes."

   Og videre, kapitlets neste paragraf:

    "§ 223. Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

   Osv.
   Som om ikke dette overdådig er nok!
   Er det Arbeiderparti-ideologiens skoler og propaganda som har skapt den forskrudde slags analfabetisme til inn i det perverse at ikke slike enkle ord og lov-bestemmelser kan leses eller bli forstått, men blir snudd om til det motsatte?!
   Endog altså i og av politiet og retten!
   Kan i det heletatt noe være mere perverst og sykt?
---
*****

--16--
-- Dagboks-notater, onsdag 16. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 2 pluss-grader Celsius her ute i natt. 12 og blå-hvit himmel klokken 11, mere grå-hvit disig utover dagen. Det blomstrer overalt her rundt omkring, fra de så mange vekstene jeg og barna har plantet. Men gleden over det og nytten av det er bortimot fraværende. Og jeg har endog knapt tid eller anledning til å ense det.
   Og det til tross for alt vi så inderlig nedla i det! Og i alt det andre!
   Frastjålet oss, også det.
---
   Jeg avsender i dag enda et brev til min advokat Thingvold angående såkalt Besøksforbud m.v. ( ekstern ).
   Det er meget som bør frem i så måte. Og som det er viktig å få frem.
---
   En Vibeche Molvik skrev forleden dag følgende notis på Internettet:
   "Frøya har åpenbart seg for meg og sa at jeg må frelse samfunnet og ta tilbake alle de stjålne barna og gi dem tilbake til mødrene sine."
   Jeg kommenterte med følgende ord:
   "BARNA SKAL IKKE TILBAKE TIL MØDRENE SINE!
   Det er spor i våre ord. Mangel på likeverd er urett.
   Kan endog være grov kriminell urett.
   Barna skal tilbake til foreldrene sine! Så enkelt er det.
   De barna mødre har tilranet seg skal tilbake til sin far - og mor, om ikke hun havner i fengsel."
   Hun kommenterte derefter på følgende vis:
   "Du Rune, femenistene rokker rundt med virklighetsoppfatningen din om du påstår at barn ikke behøver mamma. Uansett barn trenger en OPPEGÅENDE far som ikke tenker med hudfolden han har dinglende et visst sted. Mødre kan da utmerket kjøpe spermen sin i alle andre land, bare ikke Norge. Nei for der eier og oppdrar staten. Og vi godtar. Halleluja så flott det er i lykkelandet!! / Våkne opp!"
   Og jeg kommenterte slik:
   "Det er ikke verre en at en kan gjøre seg uavhengig av mødre, ved å tilordne kunstige, om så skulle ha vært. Det er vel dem som foretrekker en tullhøne fremfor hipp som happ av hønsehjerne. / Det er nokså uforståelig dumt hva du skriver."
   Litt efter skrev hun i en annen kommentar:
   "Barn og kvinner har jo ingen rettsikkerhet. Er jo bare de såkaldte ,,kloke hoder,, som eier den tryggheten. Skamme seg skulle de langt inn i evigheten."
   Og litt efter skrev hun i en annen notis følgende:
   "Bedre å være hatet for noe jeg er, enn å være elsket for noe jeg ikke er!"

   Ikke lett å forstå henne, annet enn at hun tydeligvis står for egoisme, uansvarlighet og mangel på likeverd. En typisk sosiopat skulle en kunne tro. Av den typen vårt land mere og mere har blitt oversvømmet av. Mennesker som oppfører seg verre enn gjeiter på sitt verste. Og mennesker er dog ikke engang gjeiter.
   Hun vil være elsket for samme hva hun er eller gjør av urett, for sin egoisme. Svik, urett og uansvarlighet forholder hun seg likegyldig til at rammer andre, også sine nærmeste. Samtidig som hun forlanger og forventer at andre skal premiere henne for egoisme, svik, urett og uansvarlighet, endog på bekostning av ofrene.
   Hun elsker seg selv og kun seg selv og de og den som elsker henne og ikke klandrer eller stiller henne til ansvar for den urett hun gjør. At andre blir ofre for den urett hun gjør for å tilfredsstille sin egoisme synes hun er helt ok, bare hun selv slipper å bli utsatt for hverken rett eller urett. Endog sine barn vil hun lære denne mangel på respekt for rettferdighet, ansvarlighet, lov og rett, samvittighet og med-menneskelighet. Og deres eller andres smerte, nød, uskyld, gråt, angst og hva det enn måtte være er henne likegyldig. Hun forlanger at de skal og må elske og premiere henne fordi hun elsker seg selv.
   Og vil sånn sett fremstå som mor og elsket, og som en slags fristende jomfruen i nød.
   Når det faktiske forhold er lureri og svik, grådighet og egoisme.
   Likevel klarer hun å bruke ordet "skam-vett"!
   Den og de som skal skamme seg er i følge henne den og de som ikke elsker og premierer den urett og uansvarlighet hun vil og gjør!
   Det er den samme slags super-egoisme som Balder og Trude har gjort seg til talspersoner for, under innflytelse av Iren K. Hebnes og visse andre.
   Kvinner og uskyldige eller tenksomme barn faller i sakens natur lettere ned i slike feller, avgrunner av vill-vei, forvirring, uansvarlighet, svik og vill-spor.
   En slags super-egoisme (som Balder treffende nok kalte det, og innrømmet) som under Arbeiderparti-ideologiens regime har blitt mere og mere utbredt og stimulert i Norge.
   Typisk sosiopati, psykopati og super-egoisme.
   Et av de markante sinnssyke trekk som mere og mere har fått utfolde seg i Norge og den norske mentaliteten og som hærjer landet som en forskrekkelig pest, bak kulissene og fasadene.
   Som og gjør at den kriminelle galskap har grepet mere og mere om seg.

   Perspektiver på slikt noe er også på sin plass og nødvendige.
   Den som ytrer seg kritisk om det tåles kanskje ikke?
   Det er mange nok som ikke vil ha slikt omtalt.
   Vi får videre se.
---
   Om en opposisjon underdriver dimensjonene og alvoret i saks-forholdene bevitner den samtidig sin hovmodige hensynsløshet og uvitenhet - og gjør seg dermed skyldig og medskyldig og mindre troverdig.
   Overdrivelse har en lignende ugunstig virkning og konsekvens.
   Begge deler hører inn under egoismens og hovmodets regime.
   Presisjon og ydmykhet i ord-bruken er viktig og vesentlig. Hva enten en liker det eller ikke.
   Det har særlig både med ansvarlighet og menneskelighet å gjøre.
---
   Internettet særlig flommer mere og mere over med vitnesbyrd, dokumentasjon og beviser, i ti-tusenvis, mildt sagt, på det i Norge pågående folkemordet. Dette er det ikke vanskelig for enhver selv å sjekke opp. At bortforklaringer, frykt, uvitenhet og forvirring også er tilstedeværende bortforklarer ikke realitetene og fakta.
   Dimensjonene i det er pr. i dag enorme og uhyrlige i villet og tilsiktet kriminell galskap og umenneskelighet.

   Men hvem hadde vel trodd det skulle gå slik i og med Norge?
   Og i hva skal det ende?
   En ende har nemlig slikt noe. En blind-vei har alltid en ende. Jo verre dess mere markant.
---
****

--17-- 
-- Dagboks-notater, torsdag 17. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 6 pluss-grader Celsius her ute i natt. Fortsatt døgnet rundt frodig stadig mere og mere yrende med små-fuglene i så hærlige sanger. Litt med skyer først på dagen og utover dagen nokså jevnt grå-hvitt sky-dekke. Temperaturen 15 pluss-grader klokken 18. Derefter tåke med regn.
---
   Vi lærer av feilene våre, og av alt og hverandre.
   Det er ikke likegyldig hva og hvem vi lærer av eller hva og hvem vi har vår kjærlighet til eller fra.

   Også i og med måten vi velger å forholde oss til vårt samfunn på lærer vi. Like så hva gjelder naturen og dens sødme. Like så med så mangt jo egentlig.
   Ikke alle og enhver har ressurser eller mulighet for å kunne velge. Ikke alle har den samme frihet sånn sett, beroende på omstendighetene. Noen er friere enn andre, til å kunne velge og til å kunne ha trivsel, rikdom og frodighet. Andre tvinges under åk, tvang, urett og ufrihet. (Så som mine barn for eksempel, som av kriminelle tvinges bort fra sin trivsel, integritet, frihet, frodighet, rikdom og identitet. Til inn i kriminelle sitt liv.)
---
   Prosessen og dens aspekter i slike saks-komplekser er drepende. Og det er det som er det tilsiktede. Ikke mange holder ut eller overlever særlig lenge, selv om de på så allslags forskjellige vis forsøker.
   At det har blitt og er slik går bare verre og verre, farligere og farligere, hva enn som gjennomføres av små endringer og videre uansvarlighet.
   Uretten, mangelen på rettferdighet og likeverd, må fundamentalt endres.

   Skal vi, eller skal vi ikke, i Norge forholde oss lovlydig til Menneskerettsloven og Straffeloven?
   Veldig mange har egoistisk interesse av at så ikke skjer! Både av grådighet og karriære-messige årsaker. (Ikke minst i den offentlige forvaltningen.) Deres svar i ord og gjerning har vært og er NEI.
   Hvert av disse ti-tusenvis med nei kan i henhold til loven representere mange års fengsel-straff, likesom for deres ofre katastrofer og ødelagte liv.
   Hvem skal så dømme og straffe disse som i ord og gjerning sier og gjør slike straffbare nei?
   Å be Arbeiderparti-ideologien om å gjøre det blir som å be bukken og hesten å passe på havre-sekken!
   Hvordan skal vi så få lov og rett til å begynne å virke, til å bli håndhevet? Til å være det vern det er ment å være og ikke til vern for urett og kriminell virksomhet?
   Dette hvordan krever hvilket svar og nødvendig fra oss?
   En folkebevegelse med hvilket krav, forslag og svar i sin hånd?
   Punktvis, - og i det heletatt, konkret hva?

   Hva er det vi samles om og hva er det vi må ha samfunn i?
   Hva er nødvendig?
   Vesentligheter, punkt for punkt. Nødvendige vesentligheter.
   Hensynsfulle nødvendige vesentligheter.
   Klarer vi å fremsette og å fremme dette?
   Er det det vi nu samles i og er underveis med?
---
   Det er mange tanke-kors ute og går. Dette er et av de:

   Den verste forbrytelse og straff et barn eller menneske kan utsettes for er den som det såkalte barnevernet utøver.
   En straffes mindre for nærsagt hva som helst urett en måtte begå!
   Og i forhold til den såkalte barnevern-tjenesten trenger ingen engang ha begått noen urett for på det groveste å bli forurettet og straffet.
   Tanke-vekkende!?
   Er det noen det demrer for?
---
   En straffes mindre for både kniv-drap, bank-ran og hva det nærsagt enn måtte være!
   Og det på basis av synsing fra nærsagt hvem som helst om hva som helst!
---
   En islending, Jon Ragnar Gudmundsson, kommenterte på Facebook på Internettet forholdene i Norge med følgende ord:

   Det tause drap er farlig å ikke innrømme av staten. Blir som Hitlers inntreden i den tyske folkesjela! 
   Hvordan kan det ha seg att den vanlige mann i gata ikke gjør ett opprop i mot det som skjer med våre barn og familiefreden og barnevernet?
   Barnevernet mot mindre begavede foreldre, uegnede med andre ord etter demmes oppfatning, som de ikke liker, og tar derfor barna i fra dem! Dette er jo like mye snakk om det indirekte klasseskille, som barnevern, ser det ut for i mine øyne, fordi de oppe i sjiktet får som regel være i fred med sine barn!
   Arme nation Norge, rett opp i deres feiler og ovrtramp mot befolkningen i Norge og vesle barna våre!
---
   Det er fullstappet, i ti-tusenvis, med slike og lignende kommentarer og reaksjoner, på hva som skjer og er faktisk pågående i Norge.
---
   Og antagligvis alle aspekter av Arbeiderparti-ideologiens forvaltning er involvert i den kriminelle galskapen, i større eller mindre grad. På visse områder og med hensyn til mange visse nøkkel-personer særlig ille og markant.
   Deres ofre ødelegges og til-intetgjøres på så forskjellige vis og under forskjellige misbrukte sosiale mekanismer. Jeg kan med følgende ord fra Lise Tollefsen Slembe - http://www.hulk.no - nevne og påpeke et særskilt område. Hun sier:

   "En lege og psykiater kan få et deprimert menneske diagostisert og tvangsmedisinert under en knapp times observasjon. I mange tilfeller uten at vedkommende har en psykiske lidelse! Det er som med barnevernet som med psykiatrien her i landet. Man kan bare sende inn en bekymringsmelding på et menneske og "vips" så står politiet på døren og et friskt menneske kan risikere å få en evighetsdiagnose på seg og samtidig bli tvangsmedisinert med giftstoffer for resten av sitt liv. Dette skal røskes opp jeg og flere skal gå grundig til verks. Har du verdifull informasjon å komme med i forbindelse med psykiatrisk overgrep, feilmedisinering og groteske psykiatriske tvangsmetoder du har opplevd eller vet andre har opplevd så vær velkommen til å ta kontakt med meg. Jeg holder for tiden på med et viktig landsomfattende prosjekt om dette temaet. / MVH / Lise Tollefsen Slembe"
---
   Iren K. Hebnes og Kirsten Westlye trengte hverken å se eller snakke med de de psykiatriserte og satte sin dødsdom på.
   Og der skjer overfor både voksne og barn.
   Om en er meget så frisk fra før, så blir en ikke det utsatt for slikt noe.
---
   Det er jo blandt annet det de har truet og truer Frøydis og Stauda med ( ekstern ).
   Og det for at barna vil hjem igjen og vil være sammen sin far.
   Det er blandt annet slikt noe alle barna trues med.
   Og hva de og deres kjære og nære iøvrig trakasseres, terroriseres og tortureres med kan enhver lese om i den hele Saks-dokumentasjonen ( ekstern ). En kan endog snakke med barna om det.

   Og mine barn og min familie er på ingen som helst måte de eneste!
   Vi er en av samtlige alle andre familier og mennesker i dette land. Vi absolutt alle har vært og er ofre for den kriminelle galskapen. Det er konkret fakta.
---
   Grunnloven, Menneskerettsloven og Straffeloven har de der kriminelle absolutt ingen som helst respekt for.
   Det er ganske enkelt et folkemord og uhyre forbrytelser mot menneskeverdet og menneskeheten så vel som landets borgere, barn og voksne, de har gjort seg skyldige og medskyldige i.
   Som de forsøker å bagatellisere, bortforklare med floskler og gjemme bort bak kulissene og fasadene!
   Og som de truer, premierer, indoktrinerer og i stor stil driver propaganda for å få andre til å være med på.
   Det er så skremmende, fryktelig grøsselig forskrekkelig som noe bare kan bli!
   Og det pågår nu enda, bak kulissene.
   I Norge i overdådige dimensjoner.
   Og de skyldige og medskyldige hverken ser ut eller høres ut som b-gjengen i Donald Duck! 
---
   Som for eksempel er jo det såkalte barnevernet i praksis lov-givende, dømmende og straffende i en og samme person. Både keiser, dommer og bøddel - i praksis, i norsk virkelighet. Og en har ingen reell anke-mulighet, og det hjelper ingenting hvor uskyldig en er, og en er skyldig uansett om det motsatte blir bevist, og straffen er nærmest alltid utplyndring, terror, trakassering, tortur, osv. Osv. Fordi så mange har gjort seg og gjør seg medskyldige. Mange verre og mere enn andre.
---
*****

--18--
-- Dagboks-notater, fredag 18. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 7 pluss-grader Celsius her ute i natt. Noe regn, fuktig overskyet tåke også i dag, temperaturen 10 pluss-grader klokken 13. Men mindre skyet utover imot kvelden. Litt vind nord-vest-fra. Klokken 22 omtrent 9 pluss-grader.
---
   Jeg var ikke i postkassen i går, men i dag. "Nærsagt" hver dag i dette nu år-lange saks-komplekset brev med posten som konstant går ut på det samme: Til-intetgjør Rune L. Hansen, med allslags urett, trakassering og angrep.
   Ingenting annet.
   To brev-konvolutter angjeldende saks-komplekset i posten i dag. Det ene en brev-konvolutt post-stemplet 16.06. 2010 fra min advokat Thingvold, med kopi av to brev nedi.
   Det ene datert 08.06. 2010 fra advokat Odd Arild Helland i Haugesund ( ekstern ). Advokat Odd Arild Helland var Gudmund sin advokat ( ekstern ) samt Trude sin advokat Trond Hjelde sin ferie-vikar i 2008. Jeg henviser mht. dette sist-nevnte til kidnapper-prosesskrivet datert 11.07. 2008 til Haugaland tingrett fra advokat Odd Arild Helland ( ekstern ). Og han er vel Trude sin advokat Hjelde sin ferie-vikar også nu ser det ut til. Den andre brev-kopien fra advokat Hjelde datert 09.06. 2010 til min advokat Thingvold ( ekstern ).
   Den andre brev-konvolutten med et krav-brev datert 11.06. 2010 fra Statens Innkrevingssentral ( ekstern ), som på vegne av Trudes advokat Trond Hjelde vil ha penger for at mine barn kidnappes og fangeholdes og også de utplyndres. Slikt noe som også kriminelle i Norges Høyesterett morer seg med.
---
   Det hele alt er fortsatt og konsekvent ganske enkelt pervers ondskap fra ende til annen. Og slikt noe må en forholde seg til og det endog over tid, mens den perverse ondskapen pågår videre!
   Og anstendighet, samvittighet, menneskelighet, lov og rett synes de kriminelle som å forakte!
   Det hele er fullstendig så utrolig forskrekkelig sykt.
   Veldig meget så mildt sagt!
---
   Jeg bearbeider oversikten over politi-anmeldelsene i saks-komplekset for å holde bedre orden og oversikt ( ekstern ).
   Også i seg selv meget tanke-vekkende å se tilbake på og å overskue.
---
   Eftertid og enda ikke orienterte om dette hva som foregikk og foregår nu, vil få en meget så sjokk-artet forskrekkelsens opplevelse ved å få innsikt i alt dette!
---
*****

--19-- 
-- Dagboks-notater, lørdag 19. juni 2010, Vinberget:

   Lys blå himmel og litt sirlige fine skyer spredt hist og pist. Temperaturen 14 pluss-grader klokken 11.30, med noe frisk vind.
   Gullregn og syriner blomstrer.
---
   Problemet i slike saks-komplekser er ikke å nå frem med sannhet, rett og rettigheter i eller overfor retten eller politiet eller slikt noe.
   Problemet er langt verre enn som så! Vi har både Menneskerettsloven og Straffeloven og Norges grunnlov, - men, og det er jo det som er problemet: det er med-skyldige i Arbeiderparti-ideologiens terror-velde og folkemord som i det heletatt ikke enser lov og rett.
   De hverken vil eller forstår at lov og rett, menneskelighet, anstendighet eller noe som helst gjelder for seg.
   Det er det som i all enkelhet er problemet. 
---
   Jeg var innom Facebook på Internettet efter i går kveld, for litt oppdatert orientering vedrørende noe. Slapp i en sammenheng samtidig fra meg blandt annet følgende kommentar:

   Mange av oss, så som meg, er gjort fullstendig verdiløse av Arbeiderparti-ideologiens kriminelle. Som drepes og fjernes. Men protesterer på ikke å være vernet av Menneskerettsloven, Straffeloven og Grunnloven. De terroriserer, torturer og dreper meg ved å kidnappe og fangeholde mine 10 barn. Det er nu lenge jeg ikke har kunnet annet enn å bruke all min tid og alle mine krefter på å befri barna, så du må unnskylde at jeg knapt kan by deg på en kopp te om det ellers skulle passe seg slik. Vit det dog. Jeg og mine barn ønsker at enhvers viten om dette og slikt skal være en vektighet for sann videre glede, trivsel, uskyld og befrielse i livet og samfunnet. Vi håper inderlig enhver slipper å bli offer for slikt, å slippe å fullstendig bli forsøkt fratatt livets rett, som er en forferdelig måte å leve og å dø på, under seig-pinsel og tortur, mest av alt for den vernende far, i mitt tilfelle. Enhver har det og får det bedre ved å være vitende om også dette! Uskyld veilede oss så det blir annerledes, tryggere og bedre!

---
   Det var eller er kanskje noen som tror de har vunnet noe som helst ved å til-intetgjøre meg?
   Iren K. Hebnes? Arild Austrheim? Advokat Trond Hjelde? Trude? Schnabel? Balder? Visse dommere? Øyvind Bore? Kirsten Westlye? Gudmund? Og de andre?
   Det har de ikke. Og det kunne de ikke. I og med at jeg kunne beskrive og dokumentere hva de gjorde så ble deres speil-bilde innsamlet og videre-formidlet. Alt hva de gjorde mot meg gjorde de dermed mot seg selv, uten at de visste eller forstod det synlig for enhver og alle. De fikk uten at de forstod det beskrive seg selv, sin urett og galskap, hva de egentlig holder på med og hvem de er.
   Det var ikke og er ikke mitt mål å få de satt i fengsel! Ikke noe som helst sånn sett egentlig. Jeg er ingen dømmende myndighet. Hverken dømmende, straffende eller lov-givende. Som menneske har jeg ikke påtatt meg noe slikt ansvar.
   At jeg forholder meg til det er noe annet.
   De ville ha drept meg uansett. Om de hadde klart å gjøre meg til en sviker, til en kriminell, ville jeg fortere vært en død. Meget så død og ikke til verdi for noen eller noe annet enn som svik.
   Jeg tar også det og det hele med sinnsro.
   Jeg har ingen som helst vei til å komme unna det å være et menneske uten svik. Jeg har ingen som helst vei å komme unna det å gjøre mitt beste for mine nære og kjære og med-mennesker. Uten svik, urett eller falskhet.
   Skulle også jeg ha sviktet så ble jeg medskyldig i den kriminelle galskapen. Utskiftbar med hvem som helst andre og et dårlig menneske, en kriminell, sviker og egoist i forkledning. Det er ikke det som trengs eller et barn eller med-menneske har håp om eller kjærlighet til eller respekt for.
   Det er jeg og det menneske som ikke svikter som vinner frem og som gjør det bedre på ekte!
   Det er det vi trenger både å vite og å se.
   Nu fikk de det å se.
   Uunngåelig.
   Det får vi mere og mere.
   Forskjellen er stor!
---
   Dette vil jeg også her ha sagt:
   Mennesker som arbeider i eller på noe vis innenfor det der såkalte barnevernet bør komme seg bort vekk derfra som straks! Fra utsiden kan de så eventuelt arbeide for et fullstendig så annerledes og ekte menneske-vern!
   Forskjellen er meget stor og nødvendig.
---
   Hva tror de seg å vinne ved nu å drepe for eksempel Synnøve Fjellbakk Taftø, og meg?
   Det eneste de vinner er hva de minst av alt ønsket! De ønsket å skjule sine kriminelle ugjerninger og kriminell virksomhet, sine kriminelle ansikter, eller å vinne på medskyldighet i slikt, men hverken skjønner eller ser at de dermed egentlig gjør og tydeliggjør det motsatte ... utenfor og bortenfor egoismens mafia.
   De synliggjør mot sin vilje den kriminelle mafia!
   Og det trengs, selvfølgelig.
---
   De tror kanskje de knebler oss?
   Også i sine forsøk på å kneble oss gjør de egentlig det motsatte.
   Det er visse krefter som ikke meget lar seg undertrykke eller styre på vill-veier.
   Ordets uskyldskraft!
---
   Det var og er et stort tap og en smerte for verden og våre samfunn at de drepte Sokrates, Julius Cæsar, Peter og Paulus, Giordano Bruno, Abraham Lincoln, Mahatma Gandhi, Martin Luther King og alle de andre som snakket på vegne av oss. Men ingen vinning for de kriminelle eller for noen som helst.
   Hva de kriminelle tror seg å vinne svinner mere og mere hen og aksepteres ikke av ekte lov og rett.

   Det er visse krefter som ikke meget lar seg undertrykke eller styre på vill-veier.
   Ordets uskyldskraft!
---
   Denne min monumentale bok med alle sine vedlegg er vel nærmest ved slutten. Hva som videre gjenstår fra min side er vel for bearbeidelser å regne, for å lette oversikten og bedre presentasjonen. Og eventuelle appendix.
   Hvordan det videre går i konkret dette saks-komplekset er lett nok å tenke seg til og å forutse.
   Skulle noe likevel bli eller gå annerledes vil jeg også tilføye noen ord om det. Om jeg kan. Men det er egentlig ikke det interessante.
   Boken heter fortsatt: Menneskevern Vindafjord kommune, av Rune L. Hansen. Med sine diverse under-titler efter fritt valg. Alt og ethvert forutgående og sideløpende inngår også.
   Den handler om den nokså fullstendige mangelen på menneske-vern i Norge og sammenlignbare områder, og om hva og hvordan som i steden pågår.
   En saks-dokumentasjon og fortelling på alle måter konkret og fra virkelighetens verden.
   Slik var det og slik er det enda.
---
   Altså lett og greit nok for meg å skrive slutten på boken her og nu.
---
   En kommentar jeg i dag efterlot til et av ofrene som fortalte litt om hva sin familie og sine barn er utsatt for:

   Du og dere er så langt langt ifra de eneste.
   Og ingen er enda trygge.
   Det er et enda pågående folkemord, bak kulissene.
   De der i det såkalte barnevernet er ikke bare uhyre kriminelle og gale, de er fullstendig perverse.
   De av de som eventuelt enda ikke er det må se til å komme seg bort vekk fra det.
   Et må kommende rettsoppgjør i en eller annen slags domstol med tilhørende norsk utgave av Sør-Afrikas Sannhetskommisjon efter apartheit står for dørene. Lignende også som Nürnberg-domstolen efter mr. A. Hitler.
   Det må være og er uunngåelig.

---
   Det letteste er å gi blaffen. Å velge minste motstands vei. En passelig porsjon med uansvarlighet. Så lenge det ikke gjelder seg selv og sine egne barn eller kjæreste. Men det er mange i et dårlig samfunn som gir blaffen endog også da!
   Det er i en slik posisjon Norges befolkning befinner befinner seg nu.
   Og også for eksempel Idun. Mens Balder forhåner og håner det hele alt av verdier, i hovmod, løgn og forvirring, viss på at ingen gråter for ham. I forakt for den eneste som enda gråter for ham og elsker ham, endog som sin førstefødte! (Tårene ble dog tørre.)

   Han ble forledet langt bort vekk fra kildens uskyld. Det ble også jeg i min ungdom. I den perioden som kan betegnes som mitt Babylonske fangenskap. Uunngåelig for de fleste i et dårlig samfunn.
   Det var i den tiden jeg fikk mitt aller første førstefødte barn, Bjørg. Lenge før de ti jeg har sammen med Trude.
   Hun ble til min utrolige forskrekkelse tatt ifra meg, fordi "man" mente jeg var for ung til å kunne være far. Selv om jeg dog altså var blitt far. Man kunne med større rett ha klandret meg for å ha vært for preget av mitt samfunn. Det tok meg lang tid på sett og vis å kunne komme over det. Men jeg var absolutt fullstendig hjelpeløs og maktesløs. Alt foregikk over hodet på meg og ingen hadde den minste som helst interesse for mitt hjerte eller sinn eller annet. Og heller ikke for den siden av barnets fremtid, ve og vel.
   Jeg mistet det kosteligste, som jeg hverken kunne redde eller hjelpe. Alle mine forsøk i så måte stanget hodet inn i en tykk mur av forakt, hån, mistenkeliggjøring, løgn og urett. Jeg hadde ikke den minste som helst sjangse sånn sett.
   Jeg fant dog efter hvert helt selvfølgelig ut at den dagen jeg på ny blir far og virkelig far, så skal jeg vise verden at ingen barn kan få det eller ha det bedre! I trivsel, glede, trygghet, kjærlighets omsorg, frihet, visdom, talenter, rikdom, frodighet, forstand og utfoldelse!
   Og det gjorde jeg. Og det er hva jeg har gjort.

   Og det var og er hva Skjøgen minst av alt tåler!
---
   Og hva gjør vi så med det hele?
   Særlig da altså dere andre?
---
   Det ville jeg også her si, at Frøydis og de yngre barna selvfølgelig blir indoktrinert med at vi alle har forskjellige meninger og at hva pappa sier er bare en ut av mange sine meninger og at pappa og hva pappa sier derfor ikke er noe å bry seg om eller med og bare er forvirrende og ødeleggende. Og at det er hva de som bestemmer bestemmer vi alle må rette oss efter.
   Og også slik stjeler de identiteten, integriteten og det hele alt fra barna.
   Og hvem kan vel se slikt noe, på det overfladiske og ytre?

   Dog er en av de viktigste bestemmelsene i Menneskerettslovens Barnekonvensjon følgende:
   Art 8, punkt 1 og 2:
   "1:  Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
   2:  Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet."

   Men hvem kriminelle bryr seg vel om slikt noe?
   Eller Menneskerettslovens øvrige bestemmelser, eller Straffelovens?
   Slikt noe gjelder da vel ikke?
   Lov og rett vil ikke kriminelle at skal være gjeldende.
   Og da særlig ikke stå i veien for sine tilsiktede hensikter.
---
*****

--20--
-- Dagboks-notater, søndag 20. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 2 pluss-grader Celsius her ute i natt. Sol og fint vær med et fint teppe av sirlige skyer i mønstre og 15 pluss-grader klokken 12.
---
   De ser ikke at de har tapt og de ser ikke hva som kunne ha vært deres seier.
   De ser hverken når eller at de taper.

   Og de vil ikke skjønne hva Ordet sier når det for eksempel blir sagt at: "Hva gavner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?" (F.eks. NT Markus 8,36.)

   De tror seg klokere og smartere.
   At tingene blir motsatt lov og rett kjennetegner galskapen, hykleriets falskhet og det kriminelle.
   At Menneskerettsloven på det mest fundamentale selvfølgelige vis i kraft av sine lov-bestemmelser verner om identitet og integritet og far og mor, endog det gjør de om til det forvrengte og motsatte.
   Likesom det av Guds ti bud som kortfattet og utvetydig sier det samme: "Du skal ære og hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg."
   Endog den erkjennelsens seier som stadfestet Norge ved sin grunnlovs ånd i det kristne forsøker de å gjøre til det motsatte.
   For nu er de i hykleri, hovmod, synd og ugjerninger liksom blitt klokere!
   Uten sin identitet og sin integritet!
   Men som tull-høns!
   Jeremia i GT sier noe om slikt noe. Følgende (17,11): "Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom, men ikke med rett. Midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han vise seg å være en dåre."

   Skjønner de vel slikt noe? Eller tar de noe som helst på alvor og i ansvarlighet?
   Hverken Norges grunnlov, Straffelov, De ti bud eller det kristne?

   Det er mange slags hykleri i så måte.
   I Galateer-brevet i NT blir det sagt følgende:
   "Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?"

   Og hva sier vel ikke Jesus om dette og slikt? For eksempel gjengitt av Lukas, 9,24-26:
   "24:)  For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
    25:)  For hva gavner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv?
    26:)  For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet."

   At tingene blir motsatt lov og rett kjennetegner galskapen, hykleriets falskhet og det kriminelle.
   Og det er hva de og det er!
   Til langt inn i det perverse. Og tror de seg at ingen skal vite eller oppdage.
   Så de kan hærje videre.
---

   Det trengs - og det kommer - noe slikt:

Folkebevegelsen for aktivt menneskevern
- som også er
Folkebevegelsen mot folkemordet
- som også er:
Folkebevegelsen mot barnerov og urett 

- med krav om og rett og forslag til
spesialdomstol

Alle vær med!

---
*****

--21--
-- Dagboks-notater, mandag 21. juni 2010, Vinberget:

   Temperaturen her ute i natt omtrent 2 pluss-grader Celsius og 12 pluss-grader klokken 09.30. Sol og fint vær med et lett slør av sirlige skyer. Bare to av bi-kubene har så langt overlevd terroren og svermer nu i disse dager. Jeg rekker ikke å gjøre noe med de og antar at de to siste bi-kubene dermed heller ikke kommer til å overleve.
---
   Jeg telefonerte i dag litt efter klokken 09 til Statens Innkrevingssentral angående deres penge-krav datert 11.06. 2010 på 4.893,- kroner med betalings-frist 01.07. 2010 ( ekstern ). Et krav overfor meg som er ilagt av Norges Justis- og Politi-departementet med henvisning til Kjennelsen datert 25.01. 2010 fra Høyesteretts ankeutvalg ( ekstern ). En kjennelse som blandt annet sier at jeg skal betale disse pengene til Trude i sakskostnader for Høyesterett.
   Jeg gav Statens Innkrevingssentral beskjed om at Norges Høyesterett i dette saks-komplekset er politi-anmeldt fra min side ( ekstern ) - politi-anmeldelse datert 02.02. 2010, anmeldelses-nr. 11059001 ( ekstern ) - og om nødvendig blandt annet vil videreføres til Menneskerettsdomstolen i Strasburg.
   Jeg nevnte også at Høyesteretts ankeutvalg sin Beslutning datert 12.05. 2010 ( ekstern ) i saks-komplekset av meg 04.06. 2010 er påklaget til Høyesterett ( ekstern )  -  sak: HR-2010-00831-U, (sak nr. 2010/602).

   Det jeg som svar fra Statens Innkrevingssentral i dag fikk er at de foreløbig innstiller kravet til 21.08. 2010.
---
   Jeg innleder nu arbeidet med blandt annet å få saks-komplekset behandlet i Menneskerettsdomstolen i Strasburg. Med blandt annet basis i min politi-anmeldelse datert 02.02. 2010 ( ekstern ). Dette vil jeg forsøke å gjøre grundig med et omfattende perspektiv.

   Jeg er i disse dager i ferd med definitivt og fullstendig blandt annet å bli frarøvet mine barn - og de sin far, blandt annet. Jeg har på alle meg mulige kanter og fronter gjort hva jeg har kunnet for å hindre dette og for å få hjelp, likeså har mine angjeldende barn også gjort. I steden for å få hjelp har vi fullstendig blitt motarbeidet og uhyre grovt forurettet av representanter for de offentlige myndigheter i Norge - på kryss og tvers både i henhold til Menneskerettsloven og Straffeloven. Og de kriminelle er nu i ferd med å fullbyrde sin forbrytelse.
   Dette og slikt skal og må jeg, både på vegne av meg og mine barn og mange andre i Norge, gå videre med og forsøke å få stoppet og snudd så langt det er mulig for meg. 
   Representanter for norske myndigheter er omfattende involvert i de kriminelle ugjerninger. Kriminelle ugjerninger som hver dag nu enda opprettholdes og videreføres. Dette må jeg enda og fortsatt forsøke å få stoppet.

   Både barnevern-tjenesten, politiet, fylkesnemda, retten og flere til har gjort det motsatte av å forholde seg rett til lov og rett og hensikten har tydelig og utvetydig vært å til-intetgjøre barnas far.
   En hensikt de på så forskjellige kriminelle vis viderefører og i disse dager er nær ved å ha fullbyrdet. Ikke minst også med fortsatt aktiv deltagelse fra Trude sin side.
   Hun både brukes av de og bruker de.
   De forbrytelser de og hun er i ferd med å fullbyrde er både meget grove og alvorlige og straffbare.
---
   Mennesker i den der såkalte barnevern-tjenesten er seg meget bevisst sin makt. 
---
   Fortsetter dette nu enda et par måneders tid eller deromkring så er mine barn definitivt frastjålet sin far, sin identitet, sin arv, sine livs-verdier, sitt hjemsted og alt de hadde. Og det er særlig den forbrytelse Iren K. Hebnes, Trude og deres med-hjelpere er i ferd med å fullbyrde og fortsatt bruker alle midler for å oppnå.
   Ingen skal med noen som helst rett kunne si at jeg på det minste som helst noe vis har forårsaket eller vært skyld i dette, eller at jeg ikke gjorde og gjør alt hva jeg kunne og kan for å forhindre det.
   Det går altså med mine barn som det som det gikk med min datter Bjørg. Hun har aldri hatt noen far, og har aldri siden hun var små-unge sett sin far. Hun er snart 40 år nu. De er i ferd med å bli andre sine barn. Altså selv om jeg skulle overleve den øvrige til-intetgjørelsen av meg som er pågående.

   Det er dette og slikt som er et mål for Arbeiderparti-ideologien.
   Barn og mennesker skal ikke ha noen identitet eller integritet eller røtter eller foreldre, eller andre livsverdier eller annen arv enn Arbeiderparti-ideologiens.
   Det er derfor utrolig vanskelig å forstå hvorfor Menneskerettsloven egentlig er gjeldende lov og rett i Norge, om en ikke ser det forhold at Arbeiderparti-ideologien ganske enkelt bruker den, eller rettere sagt dens navn, som en forkledning for terror og uhyre grov kriminell virksomhet. Den som vil bestride dette, bør først betenke at perspektivet og bevisene i så måte er overveldende, og kan fremføres.
   Det er derfor Menneskerettsloven og i stort monn visse bestanddeler av Straffeloven er mindre respektert enn dass-papir i dagens Norge.
---
*****

--22--
-- Dagboks-notater, tirsdag 22. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 7 pluss-grader Celsius her ute i natt. Jevnt overskyet og tåke i hele dag. Klokken 12 omtrent 15 pluss-grader, klokken 22 omtrent 8 pluss-grader.
---
   Trygve Einar kom her i går, hadde med seg både en kanne med bensin til bilen og melk og brød og til og med en kurv med gode jordbær, og fløte! Han hadde med sin motor-sag og saget opp noe ved også, samt gjorde noen små-reperasjoner.
---
   Jeg avsender i eftermiddag et skriv til Haugaland tingrett angående rettsbehandlingen 29.06. 2010 av det såkalte Besøksforbud m.v. ( ekstern ).
---
   Det viktige er at barnet og dets foreldre blir glade og at likeverd tilstrebes.
   Noe så enkelt og selvfølgelig er det mange som enda ikke har forstått eller vil forstå.
---
   Dumhet, egoisme og grådighet - sykeligheter også det, som så mye annet. Og definisjoner som forholder seg til verdigheter, med basis i menneskelighet, lov og rett. Sykeligheter som via så forskjellige veier og konsekvenser som kan overgå i kriminaliteter og i det kriminelle. Som for eksempel via svik.
   Tematikken vedrørende slike overganger er interessant.

   Jeg kan omtale et konkret eksempel, et annerledes slags still-bilde eller "fotografi", fordi det også mere konkret vever seg inn i dette saks-komplekset.
   Andi fremtrer som anstendig og meget glad i sin datter, som blandt annet det såkalte barnevernet har tatt ifra ham. Han fremtrer sånn sett som å ha et godt hjerte. Hvilket jeg sier til Idun og flere. Idun blir forelsket i ham og går i forelskelsen for fort, forhastet og langt. Likesom meg også når jeg omtaler hans hjerte som godt? Fordi vi begge oppdager at han er veldig dum og egenkjær. Og hva hjelper så et godt hjerte? Eller er det egentlig godt?
   Han ber Idun om å glemme sin far, sin mor og sin familie, å vende de ryggen for å komme til seg. Det til tross for at hennes familie er i store problemer og trenger hjelp. Han ber Idun om å svikte disse i sin familie. Ber henne dermed om å svikte seg selv, eller hva? Med andre ord en slags super-egoisme. Og altså dumhet. Og det fordi han tror og tar og ser Idun som norske jenter flest.
   Jeg ser det og advarer og råder både Andi og Idun, som begge ikke hører hva jeg sier. Først efterpå vender Idun tyggen til hva han står for. Mens Andi på sin side lokker på henne uten å forstå og uten å evne å ville prøve å forstå. Idun takker med rette nei til hva han tilbyr. Fordi det han tilbyr ikke åpner for Iduns utfoldelse i liv, trivsel og ansvarlighet. Likså lite som motsatt vei, hvor Andi kommer til kort. Og foreningens ståsted eller utgangspunkt finner de ikke frem til.
   Er det likeverd og gjensidig respekt som mangler? Og sam-arbeide om dette og slikt?
   Andi har en datter på omkring ti år. Iøvrig som den såkalte barnevern-tjenesten fangeholder, hos såkalte fosterforeldre (les: fangevoktere). Minst av alt skulle han ha villet at hans egen datter oppførte seg slik overfor ham som han ønsker at Idun skal oppføre seg overfor sin familie. Med andre ord i svik. Men sammenligningen ser han ikke, Ikke enda iallfall.
   Hvordan takler så Idun alt dette? En pappa som snakket om at Andi synes som å være anstendig og med et godt hjerte!? En Andi som viser som å være en uansvarlig og dum egen-kjærlig super-egoist!? Og en Idun som kjenner seg snytt av både Andi og sin pappa!?
   Selv om pappa alltid har sagt til Idun at det er viktig og riktig å være forsiktig, og det ikke å trekke forhastede slutninger. Men så trekker og leder altså tilsynelatende pappa selv forhastede slutninger!?
   Det hele til å bli gal eller veldig så skuffet eller forvirret av!? Og skamfull, for å ha gått for fort frem. Til tross for at et av hennes yndlings-mottoer var: Skynd deg langsomt.
   Og hvor med-skyldig eller skyldig er pappa? Og hvor dum er egentlig pappa?
   Og hva gjør Idun i og med det hele alt?
   I skuffelse, sinne og forvirring?
   Hopper selv inn i uansvarlighet, svik og super-egoisme? Eller i besinnelse og beskikkelse?
   Og når og hvordan? Ved foreløbig å innskrive det i Glemmeboken? Eller i Dødsboken, i til-intetgjørelsen?
   Og blir og er det hele for vanskelig?
   Og hva har vel kastet henne ut i alt dette av galskap og uansvarlighet?
   Og hvordan finne frem til seg selv og uskyld igjen?
   Ved foreløbig ikke å bry seg, men at det bak kulissene ruges og fordøyes på det hele?
   Idun har et problem der, og det er ikke lett for henne. Hennes måte å gjøre det lett for seg, er ved flukt. Flukt og forbigåelse, det å komme seg videre. Det nu å slippe for det for vanskelige.
   Hun tvinges av det ikke å makte.
   Også til det hva hun kan makte.
   Rett og galt? Hva er vel rett og galt i en slik situasjon? Selv om hun vet det, hva kan hun vel gjøre med det?
   Hva og hvem er det vel som har kastet henne ut i all denne galskapen?
   Og det at hun handlings-lammet må, likesom sine søsken, se på at sin egen far blir drept og sine søsken utplyndres og psykisk og mentalt voldtas underveis i en langvarig prosess med terror, trakassering og tortur!
   Uten å kunne stoppe det.
   Uten egentlig å kunne sette ord på det også, enda.
   Det er fortvilende vanskelig.

   Med dette still-bilde ville jeg si noen introduserende ord om først nevnte tematikk.
   Grense-overgangene mellom rett og galt.
   Mellom det å makte og det ikke å makte.
   Mellom avmakt og makt.
---
*****

--23--
-- Dagboks-notater, St. Hans-aften, onsdag 23. juni 2010, Vinberget:

   Nedtil 4 pluss-grader her ute i natt. Solen titter frem omkring 7-tiden og da 8 pluss-grader. Sol, varmt og tørt og sirlige skyer i fine mønstre hele dagen. Rosene begynner å gjøre seg gjeldende, snart også kvann. Sverdliljer blomstrer og nikkesyrin, sibirvalmue og manna-ask og azaleaer og flere rhododendroer og så forskjellig hist og pist. Biene høster og svermer overberuset. Rådyrene i skogkantene har det godt. Jeg er snart fullbyrdet fratatt livets rett og enser knapt hærligheten, men arbeider fortsatt intenst og konsentrert for å få stoppet uretten overfor meg og min familie, i visshet om hva som sannsynligvis og nokså fullstendig uunngåelig skjer videre.
   For varmt, luftig og tørt ute til å tenne bål. Og barna og mine næreste kjære er for langt unna til trivselen og opplysningen en kan få ut av det. Jeg viderefører og tenner derfor i dag en særlig kjærlighetens, visdommens og sannhetens ild her nu, i og med Ordet:
   Sannheten skal frigjøre dere!
   De der brevene fra Trudes nu to advokater vedrørende barnas rett til samvær er selvfølgelig og lett gjennomskuelig lureri. Brevet til NAV har jeg enda ikke fått gjort ferdig. Og NAV Vindafjord forholder seg forbrytersk til Menneskerettsloven og Sosialtjenesteloven. Enda en anke til Høyesterett skal også gjøres ferdig i disse dager. Og annet og mere. Alt mens Trude fortsatt av de kriminelle premieres på kryss og tvers og har de med sitt maskineri til videre til-intetgjørelse av barnas far og lov og rett. Fordi hun er dum, egoistisk og svikefull - og derigjennom ond. Jeg hverken hater henne eller noenting som helst av den grunn. Selvfølgelig ikke. Likså lite som jeg hater Balder eller Gudmund for det de har gjort seg til. Men det er forskrekkelig trist å se hvordan ondskapen går inn i og hærjer i verden, også overfor de fineste og største verdier. Og det å se at medskyldighet opprettholder og viderefører den.
   Kjærlighet og tilsynelatende anstendighet kan være en forkledning og egoistisk selv-oppholdelsesdrift, hvilket uten neste-kjærlighet og likeverd utarter i ondskap. Kjærlighet kan være hva som helst, men er ikke hva som helst.
   Hverken kjærligheten eller sannheten går i løgnens eller ondskapens tjeneste.
   "Det er lett å skilja det som aldri vil henga i hop", sa Ivar Aasen. Det er lett å skille det som henger dårlig sammen. Javisst, - men vår familie hang sammen kanskje bedre enn noen annen familie, før Balders (lokket og lurt av mistelteinen) og derefter Trudes fall ned i Iren K. Hebnes.
   Den familie som ikke står sammen står for fall, sa Jesus. Hvilket også Trude og Balder fikk sannet. Men slikt noe sluttet de fullstendig å bry seg om. Trude tror seg kanskje og antagligvis enda at hun reddet noe som helst. Det gjorde hun ikke, hun ødela alt som en skal og kan stå sammen om. Nu har hun med ingen troverdighet noe som helst som noe eller noen kan stå sammen om, annet enn svik og løgn. Og hva tror hun seg så å ha reddet?
   Og hvem vil eller kan være henne takknemlig for slikt noe, annet enn type Iren K. Hebnes?
   Bedre var, som jeg sa blandt annet i Fylkesnemnda i 2008, at hva som helst skjedde med barna. For da hadde iallfall ikke vi vært de skyldige eller opprettholdere og videreførere av den kriminelle galskapen. Og da hadde heller ingen av barna blitt lurt til å tro på svik. Og da ville iallfall ikke vi ha sviktet noen av barna.
   Trude ville det annerledes, lokket av Balder. Og de lokket på Idun og Gudmund.
   Og de lokket på og lurte resten av barna, - som absolutt ikke ville eller kunne være med på denslags!
   Det var da og inntil for få måneder siden det, hva angjelder resten av barna.
   Frøydis og Stauda (og Idun) ble da terrorisert, truet og trakkasert så intenst og voldsomt at de også på sett og vis falt ned i svikets verden, - trolig. Og trolig uten hverken å vite eller ville eller forstå det!
   Det er slik en fjernet barns integritet og uskyld, mishandler og ødelegger de - og for de - for hele livet. Overtramper de og bringer de inn i det babylonske fangenskapet, hvor de går seg vill - og kanskje og antagligvis aldri mere finner tilbake til seg selv. Fratatt ikke bare sin integritet, men også sin identitet, sitt liv og sin uskyld.
   Ikke mere velkommen til livet, utfoldelse og sødme. Men velkommen til kampen for å overleve!
   Velkommen til svikets verden. Uten å kunne mestre, uten trygghet, uten tillit. Med trivsel der hvor du enn måtte kunne finne den, i kjærlighet til hva som helst - og med restene av drømmene og viljen fra ditt ødelagte uskyldige og opprinnelige liv.

   Denne min bok og mye av mitt liv ble og blir ufrivillig et stort monumentalt omfattende og nærgående studium i ondskapens og kriminalitetens vesen.
   I forhold til denne boken og Internettet må jeg også gjøre nødvendig arbeide. Hvilket er det aller viktigste, også for mine barn. De har enda mindre sjangse til å få tilbake sin pappa og sitt liv uten. (Hvilket de kriminelle selvfølgelig sier det motsatte om.)
   Det å bagatellisere eller fortie uretten eller å forholde seg feil til den gir bare kortsiktig og snever vinning (som i seg selv egentlig er et tap), og skaper mye elendighet og ondskap.
---

   Norsk Sannhetskommisjon -

   Vi trenger at sannheten og bevisstheten om det pågående folkemordet i Norge fremkommer. Vitnemål, dokumentasjon og beviser foreligger i overflod. Og stadig flere fremføres! Godt. Opplysning og bevisstgjøring trengs i stort monn for å få stoppet den kriminelle galskapen! Ikke bare fra og for ofrene og de potensielle ofrene, men også fra og for de skyldige og medskyldige.

   Uten en norsk versjon av den Sør-Afrikanske Sannhetskommisjonen lar dette seg ikke gjøre. Iøvrig er en slik Sannhetskommisjon i pakt med Norges grunnlov og kan forfriske vårt land og våre samfunn nødvendig.

   Vi trenger vitnemålene, dokumentasjonen, bevisene, besinnelsen, beskikkelsen og angeren også fra de skyldige og medskyldige!
   De skyldige og medskyldige har også vært og er ofre.

   Vitnemålene, dokumentasjonen og bevisene fra ofrene nødvendiggjorde og frembragte følgende formulering:
   Det er særlig en pest og en sinnssykdom av kriminell galskap i form av et folkemord som bak kulissene grøsselig utrolig forskrekkelig pågår i hele dagens Norge, - blandt annet og særlig under det utrolige navn av "barnevernet"!
   Hvem vet det enda ikke? Og hvem bryr seg? Og hvem våger å si det?

   Og hva og hvordan nu videre?

   Jeg fikk forleden dag først et, og dernest et til, inderlig brev fra et menneske som gjennom mange år kjenner til og har arbeidet på innsiden av det kriminelle systemet og nettverket. Vedkommende ble efter mange år selv et offer og opplevde og erfarte at den intense og langvarige prosessen nesten tok vedkommende sitt liv, men bare NESTEN.
   Vedkommende ønsker nu å snakke ut om dette og å kunne være til hjelp for andre. Vedkommende skriver blandt annet følgende:

   Hvem vet det enda ikke? Og hvem bryr seg? Og hvem våger å si det?

   Jeg har mye å fortelle, om vårt rettsystem, om vår skole, helsetjeneste og barnevern. Spørsmålet er hvilken vei som fører fram?? Når hele samfunnet er gjennomsyret av makt og profitt, da kommer mennesker i siste rekke. Hvordan komme ut av dette? Tror ikke veien er kamp. Heller ikke straff. Det koster for mye å "kjempe med våpen".
   Ønsker deg alt godt!!

   Jeg besvarte blandt annet med følgende ord:

   Norsk sannhetskommisjon -
 
   Ja, spørsmålet er er hvilken vei som fører frem for å få slutt på den kriminelle galskapen, som så mange har vært og enda er ofre for.
   Mennesker ufrivillig gjort til ofre i en kamp og krig-føring mot seg og sine kjære.
   Mennesker som trenger gjenopprettelse og det vern de i henhold til loven egentlig skal ha.
   Det må derfor opplyses om dette og om hva som har skjedd og skjer.
   For å kunne få lov og rett til å gjelde og å være gjeldende.
   At dette fullstendig ufrivillig ble og blir en kamp for så mange er et trist men forståelig faktum.
   De hverken hadde eller har noe annet valg, enn å rope efter menneskelighet, lov og rett.
   Det har ethvert menneske både rett og plikt til.
   Det eneste våpen vi har er opplysning, lov og rett.
   Lov og rett har vi fra før av.
   At det kriminelle som har skjedd og skjer er straffbart er et saks-anliggende for loven og retten, som hvert enkelt menneske uansett forholder seg til.
   Det er ikke vi som skal straffe. Det er det loven og retten som gjør.
   Opplysning er veien å gå. Hvilket også loven sier.
   Hver enkelt av oss har våre kunnskaper, talenter og ferdigheter.
   Våpen? Hvilkne våpen har vi vel?
   Ingen. Menneskelighet, lov og rett og Ordets sverd er ikke et våpen, men skal være og må kunne være et vern.
   Jo mindre kamp dess bedre.
   Det koster for mye å kjempe, ja. Og det skal ikke måtte være nødvendig å kjempe.
   Mange av oss er tvunget til å kjempe og mange av oss hverken makter eller ønsker å kjempe.
   Ingen av oss skal måtte kjempe. Og derfor har vi lov og rett.
   Lov og rett ønsker ikke at vi skal måtte kjempe.
   Lov og rett verner om oss. For at vi skal slippe å måtte kjempe.
   Derfor jo Sannhetskommisjonen i Sør-Afrika var så viktig.
   Hvor det å være åpenhjertig, sannferdig og troverdig ikke mere kriminell fritok fra straff.
   Det er i loven ikke straffen som skal være eller er poenget, men vern og beskyttelse.
   Opplysning, vern og beskyttelse, i og for lov og rett.
   For at vi ikke skal være kriminelle.
   Har vi noen annet vei å gå?
   Hva eller hvordan skal vi vel ellers kunne ha samfunn i?
   Og i det kunne ha uskyld, trygghet, trivsel, tillit
   og munn?
   En norsk Sannhetskommisjon er nødvendig og er i sin begynnelse og underveis!
 
   Med beste hilsen fra Rune L. Hansen,
   som også ønsker deg alt godt og vel!

---
   
   I 1996 opprettet den sør-afrikanske regjeringen Sannhets- og Forsonings-kommisjonen / The Truth and Reconciliation Commission, for å efterforske overgrep mot menneske-rettighetene under apartheid-tiden. Efter apartheid, var det svarte flertallet med ANC i Sør-Afrika overbevist om at landet måtte bygges for alle og inkludere de hvite. Løsningen ble Kommisjonen for sannhet og forsoning, ledet av biskop Desmond Tutu.
   Kommisjonens høringer skulle være et forum hvor de anklagede for mord, tortur og grov kriminalitet skulle bli konfrontert med sine ofre. Kommisjonen skulle særlig legge vekt på å avholde åpne og kringkastede høringer.
   Ved å erkjenne sin skyld og å fortelle sannheten og oppriktig å angre skulle de få tilkjent amnesti under Ubuntu, den innfødte tilgivelses-skikken.

   I samme tradisjon arbeider nu også landene rundt Great Lakes i hjertet av Afrika. Atle Sommerfeldt, generalsekretær Kirkens Nødhjelp, skrev i en artikkel ("Felles framtid?") 12.03. 2008 i avisen Dagen Magazinet, blandt annet følgende:
   "For noen uker siden besøkte jeg Rwanda, Burundi og Øst-Kongo. Få steder er like vakre som dette området i hjertet av Afrika. Men området har også vært åsted for de største forbrytelser mot menneskeheten: Slavehandelen til Zanzibar og Arabia. Belgiernes ufattelige terrorisering som førte til at millioner mennesker døde i løpet av 20 år. Mobutus kleptokrati og krigen mellom hutuer og tutsier i Burundi og Rwanda fra slutten av 1950-tallet – som kuliminerte i folkemordet i Rwanda i 1994. Deretter krigene i jungelen i Kongo som har kostet over 5 millioner mennesker livet. Og til slutt, en pågående krig mot kvinner: Massevoldtekter og bestialsk vold i krig. Og voldelige overgrep fra frusterte menn i hjemmene. / Det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig å bygge opp en framtid i disse landene som inkluderer alle. Samtidig er det like vanskelig å tenke seg en framtid uten at dette skjer. Å ekskludere overgripere og kollaboratører vil omfatte så mange mennesker at det vil skape nye sår og nye overgrep. Men samtidig er det helt nødvendig å anerkjenne ofrene og holde overgriperne ansvarlige." Et stykke videre skriver han: "Først avdekkes sannheten: Hva skjedde? Hvem deltok som offer eller overgriper? Ofrene får anledning til å fortelle sin historie offentlig, og stimulere overgriperen til å gjøre det samme og erkjenne sitt ansvar for sine gjerninger. Prosessene er åpne for alle. Deretter aktiveres tradisjonelle måter å håndtere konflikter og uoverensstemmelser. Slik blir selve forsoningsprosessen kontekstuell og forankret. Derfor blir den også troverdig. Erfaringene i Rwanda er at dette faktisk leder til en framtid – i samme lokalsamfunn - både for overgriper og offer."

   Noe tilsvarende og lignende, en norsk versjon av en Sannhets- og Forsonings-kommisjon er nu enda i det spede og skisse-aktige underveis i og for Norge. Med sentral vekt og sentralt fokus lagt på å unngå korrupsjon, og på optimale muligheter for kritikk, kommentarer og innspill.
   Både ofrene, skyldige og medskyldige skal kunne bli hørt, og få ført sin sak.
   Om den anklagede antas åpenhjertig å fortelle den hele og fulle sannhet og oppriktig å angre, vil vedkommende få tilkjent amnesti - fritak for straffe-ansvar, hvis ikke spesielle omstendigheter tilsier noe annet. Samtidig med at erstatnings-ansvaret i hovedsak overføres og bekostes den norske stats-forvaltningen.

   Lignende og tilsvarende Sør-Afrika sin Sannhets- og Forsonings-kommisjonen trengs grunnfestet i ethvert land. Åpen for ethvert grovt forurettet menneske – i forhold til menneskeverdet og de fellesmenneskelige verdier. For mennesker og samfunn mere optimalt å kunne gå veien bort ifra terror, korrupsjon, overgrep og undertrykkelse!

   Noen videre korte, grove trekk om dette i Sør-Afrika:
   Amnesti ble efter terror-regimets fall tilbudt dem som tilstår sine forbrytelser. Sannhets- og forsonings-kommisjonen behandler amnesti-søknadene, og reiser landet rundt. Og det blir avholdt høringer. Forteller man sannheten om sine forbrytelser, blir man ikke siktet for dem! Under mottoet: Sannheten (og anger), - er veien til forsoning.
   Apartheid-regimets terror-regime i Sør-Afrika hadde betegnende nok blandt annet også sin offentlige tvers igjennom korrupte og kriminelle Barnevern-tjeneste.
   Efter apartheid-regimets fall opprettet i 1996 den sør-afrikanske regjeringen Sannhets- og Forsonings-kommisjonen / The Truth and Reconciliation Commission, for å efterforske overgrep mot menneske-rettighetene under apartheid-tiden.
   Korrupsjon i selve Sannhets- og Forsonings-kommisjonen i Sør-Afrika forekom i et viss monn også, - hvilket gjør det ekstra viktig og av stor betydning for andre land å lære av for å kunne unngå. Mange slags nødvendige og tilstrekkelige ordninger og muligheter må kunne innarbeides og tilrettelegges for i stor utstrekning optimalt å kunne unngå korrupsjon og falskhet innad og i forbindelser med denslags norsk Sannhets- og Forsonings-kommisjon. Med lavterskel muligheter for forslag, forbedringer, kritikk og anklager, etc.

--- 
   Den kristne erkjennelsens seier i den norske grunnloven var og er et viktig skritt videre enn mere eller mindre overfladisk såkalt humanisme og snusfornuftig hovmod. Og den inngår i verdens største folkebevegelse for neste-kjærlighet og likeverd, i ikke overfladisk betydning.
   Det at en slik stor folkebevegelse likevel mange steder preges av overfladiskhet, forhastede slutninger, egoisme og hykleri er et problem viktig å overkomme, men i denne folkebevegelsens kjerne er beliggende veien til et frodighetens skattkammer av uskyld og trivsel.
   Som vi her til lands ikke minst forsøker å være sammen om, ved nødvendigheter og ansvarlighet.
---
   14 pluss-grader her ute klokken 20.
--- 
   Når de som skal kjempe for en og verne om en, så som barnevern, fylkesnemnd, politiet, retten, familien, massemediaen, trygdeetat, osv., når de isteden jevnt over eller i det heletatt kjemper mot en og verner om det kriminelle, da har alt blitt fullstendig motsatt lov og rett og menneskelighet, til inn i galskapens kriminelle og perverse heksegryter!
   Da er det meget forlengst behov for både Sannhetskommisjon, spesialdomstol og mere til.
   Da er det mildt sagt behov for så meget forskjellig.
---
*****

--24--
-- Dagboks-notater, torsdag 24. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 9 pluss-grader Celsius her ute i natt og 14 og jevnt lett overskyet i dag klokken 10. Tettere overskyet, fuktig og regn fra omkring 15-tiden. Meget tåke, hvit-grå himmel og våt luft med regn vekslende med nesten ikke regn litt senere og videre utover dagen og kvelden. Forleden dag så stille med småfuglene. Litt i dag også. Padder har kommet frem her ute. Årets første. Luften i går stinn duftende av caprifolier, azaleaer, syriner, augustprimula og så forskjellig, samt berusede og svermende bier.
---
   På Internettets Facebook blandt annet følgende berettigede opprop fra noen:

   JA til nedleggelse av Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker.
   Fylkesnemdene er fullstendig klar over at det benyttes falske sakkyndigrapporter og det er også dommere i de øvrige domstolene - de vet meget godt hva de gjør - når de dømmer sine medmennesker nedenom og hjem på bakgrunn av påstander og falske vitneerklæringer og falske sakkyndigrapporter - de er like fullt ut klar over at barnevernet lyver. Fylkesnemdas medlemmer deltar aktivt i overgrepene så dem er overhodet ikke unnskyldt.
   TILGI DEM IKKE, DE VET HVA DE GJØR

---
   Et megetsigende opprop.
   Ja, de vet hva de gjør og hva som pågår og de er med på det. Det hverken er eller kan være tvil om det.
   Det har imidlertid også sine grunner at de er medskyldige i det. Disse og så veldig mange flere.

   Likevel må vi tilgi de når og hvis de inderlig oppriktig og troverdig angrer og bekjenner og ikke mere er eller blir kriminelle.
   Fordi de da underveis blir og er uskyldige.
   Dette er dog et forhold som for oss alle har særlig meget med ofrene å gjøre, med ofrenes ve og vel.
   Men prosessen må påbegynnes. Enda har vi ikke alle de mødvendige svarene.
   Enda er det fritt frem for terror-regimets kriminelle og medskyldige i Norge.
   Før prosessen med å få stoppet folkemordet er vel i gang er det enda pågående.
   Og ofrene er veldig mange.
---
   Geir Tyssebotn telefonerte og ville snakke litt igjen i dag, blandt annet og særlig om Åse Kristensen og hennes familie.
   Jeg travelt opptatt med nødvendig kontor-arbeide i forhold til uretten.
---
   Det er enda så altfor mange som tror, før de selv er rammet, at disse tingene handler om ting og ikke egentlig mennesker! Om gjenstander i et spill de selv ikke er delaktige i. De tar feil. Men når og hvordan skal de oppdage det eller forstå det? Et faktisk mere enn tanke-vekkende spørsmål.
   De kriminelle og deres medskyldige derimot, vil og tilstreber iherdig gjerne at flest mulig skal tro at det er ting (og bagateller) det handler om. Og at det handler om andre og annerledes mennesker. Hvem har de klart å lure til å tro det?
   Det handler på vesentlig vis om menneskene og forholdene i og for hele vårt samfunn!
---
*****

--25--
-- Dagboks-notater, fredag 25. juni 2010, Vinberget:

   I natt 10 pluss-grader Celsius her ute og 14 og jevnt lavt overskyet i dag klokken 11. Noe regn også tildels efter hvert.
---
   Her skal jeg som enslags konkretiserende informasjon i et omriss nedenunder gjengi i sin helhet et meget kortfattet overblikk og perspektiv jeg i går skrev på hva hele saken vedrørende konkret meg og min familie omhandler:
---

   Et kortfattet perspektiv på saks-komplekset, ( ekstern )

   av Rune L. Hansen pr. 24.06. 2010


   Iren K. Hebnes i barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sa våren 2006 til meg og min familie at hvis jeg offentliggjør den dialog vi indirekte har ført med henne så kommer hun og tar våre barn.

   Iren K. Hebnes gjorde seg derefter ferdig med et dokument datert 13.12. 2007 til fylkesnemnda ( ekstern ). Et dokument med frekkeste sort selektiv og selektert synsing og løgn, tilsiktet hennes hensikt. Dette og hva som videre skjedde ble og er politi-anmeldt - jeg henviser blandt annet og særlig til politi-anmeldelse nr. 11059001 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Dette og hva som videre skjedde ble også både fylkesnemnda, retten og andre representanter for myndighetene opplyst om.

   I dette dokumentet står det at Rune er gal og derfor ikke kan ha omsorg for sine barn. At barna derfor må taes ifra ham, men at kanskje Trude under kontroll kan beholde barna hvis hun kidnapper barna og hverken hun eller barna har noe som helst mere med Rune å gjøre.

   Dette dokumentet ble bekjentgjort for vår familie i midten av januar 2008. Trude ble av sin advokat Trond Hjelde i Haugesund rådet til straks å kidnappe og å fangeholde barna et eller annet sted langt bort vekk fra hjemsted og Rune. At hvis ikke dette og at hun sier seg enig med Iren K. Hebnes skjer, blir barna satt i fosterhjem eller barnehjem, fratatt sine foreldre og sitt liv.
   Trude høy-gravid kidnapper 03.04. 2008 derfor barna og fangeholder de.

   Fylkesnemnda gjengir i et brev datert 27.06. 2008 ( ekstern ) hva Iren K. Hebnes har skrevet og tilføyer at dette vil de overlate til Haugaland tingrett.
   Trudes advokat Hjelde skriver flere brev til Haugaland tingrett, blandt annet et fremført av hans ferie-vikar advokat Odd Arild Helland datert 11.07. 2008 ( ekstern ) hvor han videre sier at dette har Iren K. Hebnes sagt og Trude gjort og at Haugaland tingrett derfor må gjøre som Iren K. Hebnes har sagt. Hvilket Haugaland tingrett fort og i det videre gjør.
   Rune og flere til sa både til politiet, fylkesnemnda og Haugaland tingrett at barna var kidnappet og fangeholdt, og hvorfor og hvordan dette var skjedd. Og at det som var sagt om Rune, barna og familien hverken var berettiget eller sant.
   Ingen av disse ville høre på eller hjelpe Rune og barna. Heller ikke ville de høre på eller hjelpe Trude da hun forsøkte å fortelle de hva som egentlig var skjedd. Og heller ikke på andre eller beviser. Det ville heller ikke Gulating lagmannsrett eller Norges Høyesterett. De sa alle at det er det Iren K. Hebnes har sagt og ønsker som skal være gjeldende og sant.

   Siden har barna vært kidnappet og fangeholdt. Og ingen protester har blitt estimert eller tatt hensyn til. Heller ikke det at Iren K. Hebnes  underveis ble motbevist og avslørt. En uhyre forbrytelse fra Iren K. Hebnes sin side er i ferd med fullstendig å fullbyrdes. Hennes mål og hensikt å til-intetgjøre barnas far, og å om-integrere barna med annen og ny identitet.

   Har dette og slikt noe, hva enn noen måtte finne på å kalle det, noe som helst med lov og rett å gjøre?!

   Og hva skjer ifra begynnelsen og kontinuerlig videre underveis iøvrig av terror og trakassering?! En konstant overflod.
   
   Og hva skjer oppi alt dette når familien likevel forsøker å komme sammen igjen og via retten å protestere, som for eksempel i september og oktober 2008? Nye trusler, og nu ifra barnevern-tjenesten i Haugesund efter instruks fra Iren K. Hebnes og Trudes samme advokat Trond Hjelde. Med beskjed om at barna straks blir satt i fosterhjem og barnehjem hvis Trude ikke sier at hun har blitt tvunget og truet til det av Rune. Og det sier hun derfor og straks hun sier det blir Rune satt i og isolert i et av landets verste fengsler i nesten fem måneder med hånlige hilsner fra de som står bak. Og galskapen fortsetter og videreføres imens utenfor fengselet, og efter fengslingen.

   Og hvordan forholder for eksempel trygdeetaten (NAV) seg til det hele?
   De sa og sier at straks barna ble kidnappet 03.04. 2008 skulle Rune ha skjønt at han ikke mere har barn eller livets rett. Og at Rune derfor skal betale det meste av sine penger til Trude månedlig, fra og med tre dager før barna ble kidnappet, og det på en hvilken som helst måte som gjør at Rune ikke kan forsvare familien imot uretten og heller ikke mere kan ha penger til å overleve. Og at Runes og Trudes eller barnas eller noens protester ikke blir tatt hensyn til.
   
   Og hvordan forholdt fylkesnemnda seg videre til det hele?
   De sier, likesom retten, at det som egentlig har skjedd er at Iren K. Hebnes sin vilje og sine ønsker og sin fremstilling skal være gjeldende uavhengig av alt annet. Og at hennes vilje og ønsker var og er at far ikke mere skal ha noen barn eller livets rett og barna ikke mere skal ha noen far, og at barna samtidig skal gies et annet hjemsted og annen skole og andre livsverdier og annen identitet og annen integritet. Og likesom retten som en selvfølgelighet at far skal være fullstendig umyndiggjort i forhold til sine barn som ikke mere er hans barn eller barnas far. Og at hva enn Iren K. Hebnes og hennes medhjelpere velger å skrive om eller gjøre med far eller barna og familien så skal det være hennes rett og være det som fremføres som sannhet og virkelighet. Dette og slikt skal ingen heller kunne protestere på eller forvente annerledes.

   Hvordan har det seg at Iren K. Hebnes har og blir gitt en slik makt?
   At hennes ord og ønsker og metoder fratar meg mine barn og livets rett? Og fratar barna sin far, sitt hjemsted, sin skole, sin identitet og sin integritet? Og på en slik måte?
   Hvem er det som er skyldig og medskyldig i denne uretten overfor meg og mine barn og min familie?
   Hva er det som har muliggjort og muliggjør denne groveste form for urett både i forhold til Straffeloven og urett fullstendig på kryss og tvers i strid med det meste i Menneskerettsloven? 

   Og hvordan skal en nu få rettet opp denne uretten før den fullbyrdes enda mere og definitivt?



   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen


---
   De er så viltert fokusert og fiksert på sin hensikt at de ikke ser eller forstår at ting har et perspektiv. I sin mektige krig-føring tar de det for gitt at offeret springer i desperat frykt og panikk og dermed jages inn i de tilsiktede feller og forvillelser. Og de jager og jager.
   Og jeg er på fisketur. Jo større fisker dess bedre. Med fred i sinnet og absolutt ingenting å kunne tape. Bare mere mye å kunne gi.
   I dag med posten ankom også en nokså stor og ilter en, en Kjennelse datert 21.06. 2010 fra Norges Høyesterett ( ekstern ). I hva som gitt nok ble gjort til et sidesprang i saken, men dog, en stor, ilter og farlig en.
   De likesom en Adolf Hitler jager og ødelegger sine ofre inn i til-intetgjørelsen, uten å ense at de mere og mere omfattende omgivelsene samtidig bedre og bedre legger merke til og iakttar hva de egentlig gjør. Og at rollene derfor nærsagt "byttes om".
   De gikk uten å ense det så altfor altfor langt i det kriminelle.
   De hadde i utgangspunktet ikke noe stort og solid omkring og i rammen av sitt midtgard annet enn det kriminelle og perverse nettverket de ble infiltrert i.
   Overordnede lover og neste-kjærlighet glemte de eller forstod de ikke.
   Tar jeg feil, eller hva?
---
   Dommerme sitter der hverken for lov og rett eller rettssikkerhet.
   Den kriminelle galskapen har pågått i enorme dimensjoner i flere ti-år.
   Med ti-tusenvis terroristerte, trakasserte og torturerte og drepte og til-intergjorte i utrolige heksegryter overalt omkring oss, bak kulissene.
   Herre Gud, hvor dumme går det an at vi er?!
---
   Og hvem er vel så naive og indoktrinerte at de tror det nytter å be de om å slutte med den kriminelle galskapen?
   Det er ikke slik det eller de kan stoppes.
   De skjulte mordene de begår skjuler de ved å begå flere skjulte mord. Og den onde og perverse kriminelle spiralen baner seg videre vei og terreng. De mordene eller penge-tyveriene de eller deres overordnede eller nettverk har begått skjuler de ved å begå nye, både ved manipuleringer og unnlatelser og forbigåelser, etc. Og så sier de stille og hviskende til hverandre: Ingen kan se blod på våre hender eller klær, ingen ser noen kniv, ingen hører maskin-geværer eller bomber, ingen ser lemlestede, ingen hører gråt særlig mye eller lenge, osv. De ser bare våre rene og pene klær, våre fasader, våre smil og velmente ord og reklame og underholdning. Og våre dokument-beskrivelser og henvisninger.
   Vi både skjuler, bortforklarer, normaliserer og bagatelliserer den kriminelle galskapen.
   De ser ikke at våre underskrifter er dødsdommer og hensiktsmessige tortur-instrumenter, manipuleringer og prosedyrer, likså lite som de ser hva vi hemmelighets-stempler, fortier eller forvrenger. De er for dumme! Fordi vi sier de skal være det eller må være det eller er det. Og at hvis de ikke tror på det eller hører efter så går det enda verre!
   Ingen kan se blod på våre hender! Sier de.
   Og hvem lar seg vel ikke lure? Eller true? Eller friste? Eller tvinge? Eller mishandle?
   Naboene til de som mishandles vil ikke tro at slikt noe er mulig! Eller vil skremmes. Eller vil legge skylden på annet eller ukjente faktorer. Eller vil kunne fristes. Eller håper selv på å slippe unna.
   Vi er de glade terrorister, - som på noe vis, alt efter som, tjener på den kriminelle galskapen.

   Slik er det altså. Det er mordere og kriminelle galskaper vi snakker om.
   Det er ikke småtterier eller ubetydeligheter.

   Det er i sin enkelhet ofte slik det foregår i terror-regimer.
   Det var slik det oftest foregikk for eksempel i Tyskland under Hitler også. Med underskrifter og dokumentfalsk. Og med manipulering med og misbruk av lov og rett. Og med sjokk og terror. Best mulig bak kulissene og fasadene.

   Lite tenker eller tror de kriminelle og deres medhjelpere på eller forstår at det kommer annerledes dager og tid efter dette!
   Også for folk flest og enhver.
   Den uretten, terroren og diskrimineringen og alles krig imot alle og borgerkrigen mellom mann og kvinne og imot barna og familien og ekteskapet som Arbeiderparti-ideologien stimulerer til og ser seg nytte av å ha pågående vil da være tilstedeværende fortid. Vil da og nu være et folkemord de skyldige og medskyldige betegnes som delaktige i.
   Og tjenende på, eller lukkende øynene, ørene og munnen for.
   For at alt skal se og høres mest mulig normalt ut. Og flest mulig ikke bry seg.
   De verste tror ikke og vil ikke at den dagen kommer, og forsøker å hindre det og å sløve og å berolige andre, men den er ved noens vågemot, opplysning, menneskelighet og bevissthet allerede underveis.
---
*****

--26--
-- Dagboks-notater, lørdag 26. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 10 plussgrader og mye tåke og hvit-grå himmel her ute i natt og i dag tidlig og klokken 10.40 med 12 pluss-grader. Utover eftermiddagen og kvelden sirlige fine skyer og mønstre.
---
   Selvfølgelig skal det og må det sies:

   Arbeiderparti-ideologiens folkemord og krig-føring er en uhyre alvorlig slags organisert kriminell mafia-virksomhet, en grov forbrytelse mot enkeltmenneske og samfunn, menneskeverdet og menneskeheten. Og mot landets grunnlov og omfattende grovt mot Menneskerettsloven og Straffeloven.
   Det er det sentrale problem vi i dag har i Norge!

   Bevissthet og opplysning om det er mere nødvendig og påkrevd enn noe annet.
   Og at det iøvrig som trengs blir gjort.
   For å få fjernet problemet.
   Den uretten, terroren og diskrimineringen og alles krig imot alle og borgerkrigen mellom mann og kvinne og imot barna og familien og ekteskapet som Arbeiderparti-ideologien stimulerer til og ser seg nytte av å ha pågående vil da kunne bli og være fjernet, men erkjent tilstedeværende fortid. Som vi lenge og meget kommer til å snakke om, i frykt for at slikt noe igjen skal kunne skje og i erindring om hvordan det ikke skal være!

   Vi kan ikke ha mordere og verste sort kriminelle styrende og hærjende vårt land. Og de er på så forskjellige vis grundig avslørt, og mere og mere, både av meg og andre. Perspektiv, bevissthet og opplysning brer seg i folkebevegelsen mot barnerov og urett, for aktivt menneskevern i de felles-menneskelige verdier, likeverd og neste-kjærlighet.
   Respekten for menneskeverdet og lov og rett må gjenreises og etableres. Ikke i form av bortforklaringer, overfladiskhet, urett og forhastede slutninger.
   Egoisme og forurettelser er det motsatte av den med-menneskelighet og neste-kjærlighet loven og anstendighet verner om.
---
   Overflatene, kulissene og fasadene skjulte det meste og verste.
   La det ikke skje igjen!
   Minst av alt med forhastede slutninger.
---

If we have no peace,
it is beacause we have
forgotten that we
belong to each other.

... Mother Teresa

Oversatt:

Om vi ikke har fred
så er det fordi vi har
glemt at vi
tilhører hverandre.

---
*****

--27--
-- Dagboks-notater, søndag 27. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 5 pluss-grader Celsius her ute i natt. Sol, varmt og fint vær. Temperaturen 20 pluss-grader og hist og pist lette og sirlige skyer klokken 12.30. Årets første hagejordbær nesten modne. Flere roser i blomst. Klokkebusk og mye annet også. Biene ivrige og svermer.
---
   Hadde barna vært hjemme hadde selvfølgelig alt gått mye bedre og nokså meget bra.
   Men det er de ikke.
---
   Eva Andersen på Internettet sier følgende i en kommentar til noe på Internettet:

   "Om jeg har forstått det rett, så ser jeg den eneste rettighet og plikt en pappa har er å betale bidrag, for ett barn som han ikke får ha kontakt med. Det er skremmende. Jeg er kvinne, men forstår ikke annet av denne galskapen enn at det hele dreier seg om penger.
   Tomt samfunn vi lever i, hvor kjærligheten og biologisk nærvær må vike. Barnet får slett ikke, som loven sier ha rett til begge sine foreldre.
   Jeg kan ikke tro at slikt skal få lov til å fortsette !!!"

---
   Det er ti-tusenvis med slike og lignende kommentarer og vitnesbyrd og beviser, beretninger og konsekvenser. Hun har forstått det rett, - det vil si: Hun har forstått mye av Arbeiderparti-ideologiens vesen med hensyn til slikt noe rett.
   Mye av Arbeiderparti-ideologiens vesen er kvinnelig, på negativt vis, med kvinnen og det kvinnelige i utvidet forstand som det svake kjønn, så som i og for svik. Det har så absolutt ikke det minste som helst med likeverd eller verdighet eller menneskelighet å gjøre.
   Mangel på likeverd er urett. Og slikt noe vesentlig er dessuten ikke bare diskriminering, og stimulerer ikke bare til splittelse, grådighet, løgn og umoral, men til borgerkrig mellom kjønnene.

   Fullstendig diskriminering og så mangt av grov urett i henhold til Menneskerettsloven. Norske Straffeloven er også i pakt med Menneskerettsloven, når den f.eks. sier følgende:

   "§ 215. Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."

   Og: "§ 223. Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

   Og: "§ 216. Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."

   Men Arbeiderparti-ideologien vil jo hverken respektere eller følge Norges grunnlov eller Menneskerettsloven eller Straffeloven!
   Hvilket den sørger for at dommerne, rettsvesenet, politiet, barnevern-tjenesten, trygde- og sosialetaten (NAV), skole-myndighetene, helsevesenet, etc. heller ikke gjør.
   Dog har statsforvaltningen sin basis i grunnloven og øverste myndighet under grunnloven er Menneskerettsloven og Straffeloven.
   Så hva skal en si til slikt noe?
---
   De flokkene med udannede og dumme og slemme mere eller mindre hysteriske kvinnfolk som springer rundt omkring og hærjer Norge under Arbeiderparti-ideologiens terror-regime under navn av "barnevern" er omtrent som likviderings-enheter på tilsvarende vis som SS og Gestapo.
   De er bare en av mange slike enheter og etater, men den sentrale og verste.
   Det er ti-tusenvis med andre og flere enn meg og mine barn og min familie som har blitt og er rammet av deres perverse hærjinger.
   Og hundre-tusenvis hærjet, ødelagt og rammet av alle disse slike enheter.
   Det er med meget godt belegg og berettigelse det betegnes som et folkemord. I tvil om det kan bare uopplyste mennesker være.
   Selvfølgelig skal en ikke fortie eller bortforklare slikt, men en skal konkret bruke de rette og presise ord om det.
   Det er ikke slik at en skal unnskylde delaktighet i en slik urett ved å henvise til at andre, og aller mest de kriminelle, ikke ønsket en skulle se den eller snakke om den!
---
*****

--28--
-- Dagboks-notater, mandag 28. juni 2010, Vinberget:

   Overskyet og regn i natt. Klokken 10.45 mange torden-brak, tett overskyet og også regn ute og temperaturen 16 pluss-grader Celsius.
   Livlig med lyn og torden til et stykke utover eftermiddagen, til henimot 15-tiden, derefter noe vind. Temperaturen 19 pluss-grader klokken 18 og derefter mere himmel og sirlige skyer. Årets aller første hagejordbær her ute moden og oppspist.
---
   Et dikt jeg i forbifarten skrev i går kveld:


De ord dine lepper sa var ja

De ord dine lepper sa var ja,
kjære, frodige og modige ord,
ord ifra himmel og jord.
Eller hørte jeg ikke helt bra?

De ord dine lepper sa var ja,
at her er våre landskaper,
som for ingenting vi taper.
Vår trygghet og glede du sa.

I virkelighet så solid og trygg,
med stier, vinduer og dører,
vi helt hverandre tilhører.
Hva enn bak verdens rygg.

Så ven og stor vår verden er,
i slik en saltets kraft,
sammen som i beste laft,
fordi vi er hverandre nær.

I den vår tillit nær og kjær,
som aldri svikter hverandre,
kan vi foredle og forandre.
Hva enn lar seg gjøre her.

I og for uskyld samarbeide,
i vår verdens ekte hærlighet,
i vårt vitnesbyrd i kjærlighet.
Den vår skjønnhet veide!

*

Rune L. Hansen, 27.06. 2010, Vinberget.

NT, Markus 9,50: "Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!"

***

---
   Jeg skal til Haugaland tingrett i Haugesund i morgen angående såkalt Besøksforbud m.v. ( ekstern ) de syns seg så smarte og morsomme med. Helt vanlig i Norge i saker hvor barn kidnappes og fangeholdes, for å forsterke kidnappingen og fangeholdet. Grunnene de skylder på og konstruerer så forskjellige.
   Altså enda en gang i retten for å bli mishandlet. Både jeg og barna. Altså mishandles.
---
   Perverse greier også det der og slikt. Nyttig for både perverse og kriminelle. Først morer de seg med å frem-provosere situasjoner av fortvilelse, urett, desperasjon og hysteri, helt forutsigbart og tilsiktet, så griper de tak i alt og ethvert underveis, eller dikter opp alt og ethvert, som om de skulle være jegere på jakt. På jakt efter det tilsiktede. Jeg tror regelen er at de nesten alltid er på kidnapper som er fangeholder sin side. Alle midler tillatt. Bare ikke å bli oppdaget, men det er det små sjangser for!
   Triumferende perverse jegere. Og triumferende kriminelle jegere. Til tross for at ofrene er bestemt på forhånd og fangsten sikret, nærsagt. Spenningen består vel i de øvrige momenter og aspekter.
   Det er så moro å ha makt, så! Og å være på jakt! Med skikkelig ammunisjon i geværene. Skikkelig ammunisjon, men usynlig, bak kulissene og fasadene.
   Kanskje høster de stolte og triumferende døds-annonser og overskrifter med mord, selvmord og annet snadder fra dagsavisene?
   Kanskje endog klipper de ut og limer inn i sin hemmelige bok med trofeer? Trekker jeg her nu forhastede slutninger? Vurder og undersøk selv!
   Det er mye rart og forkvaklet i Norge! Bak kulissene, overflatene og fasadene.
   Og så mangt forårsaket av grådighet, frykt og forhastede slutninger. Folk flest i dagens Norge lever på, av og for forhastede slutninger.
   Og hva mere eller annet?
   En kan og bør undres hvordan og hvorfor det er blitt slik!
---
*****

--29--
-- Dagboks-notater, tirsdag 29. juni 2010, Vinberget:

   Omtrent 9 pluss-grader Celsius her ute i natt. 14 pluss-grader og jevnt overskyet grå-hvit himmel med noe regn klokken 09.00. Overskyet og videre tåke og regn utover dagen inn i kvelden.
---
   Jeg skal ikke være i tingretten før klokken 12.30 i dag ser jeg av papirene ( ekstern ). Dermed har jeg iallfall litt bedre tid enn jeg trodde, men må likevel skynde meg. Trodde først det skulle være ifra i dag tidlig.
   Må og fylle bensin på vei dithen.
---
   Jeg var til et langt stykke i natten opptatt med Facebook på Internettet.
   Facebook et artig, spennende og interessant konsept. Hvilket store deler av det norske folk allerede har funnet ut. Jeg også for ikke stort mere enn en måneds tid eller to siden.
---
   Kom hjem litt efter klokken 15. Jeg kjørte rett hjem. (Det er 50 km dithen.)
   Det var bare tre mennesker der tilstedeværende inkludert meg og dommeren.
   Dommeren ble forundret over at mitt brev datert 22.06. 2010 ( ekstern ) ikke var kommet frem, og jeg også.
---
   Jeg telefonerte i går NAV for igjen å spørre om Krisehjelp økonomisk. Det ble så mye lyn og torden at jeg ikke nådde helt frem før i dag. Ble igjen bedt om å komme dit, hvilket det ble sagt er helt nødvendig.
---
*****

--30--
-- Dagboks-notater, onsdag 30. juni 2010, Vinberget:

   Helt tåke og jevnt grått overskyet og regn i natt og klokken 08 og temperaturen 8 til 9 pluss-grader. Mye rare og også noe tunge skyer og tåke i det grålige sky-dekket i dag. Valurt, blandt annet med himmelblå blomster, har blomstret et par ukers tid nu. Gyvel-busker og så forskjellig annet også. Biene svermer livlig og jeg kan ikke engasjere meg i det heller.
---
   Klokken er 09.45 og jeg må som avtalt i går kjøre til NAV Vindafjord i Sandeid og være der klokken 11. Det er 40,2 km dit.
   Jeg tar med og innleverer også nu den oppdaterte økonomiske oversikten ( ekstern ), så det fortsatt hele veien er godt og grundig dokumentert hvordan også den økonomiske situasjonen er og det faktum at jeg av NAV og deres ansvarlige ble gjort til en tigger og sosialklient med dertil hørende konsekvenser og aspekter.
---
   Jeg ble i eftermiddag telefonert av X som fortalte at mitt yngste barn Tormod igår formiddag ble alvorlig skadet hjemme hos Trude og bragt til Haugesund sykehus og derfra til Bergen sykehus hvor han og Trude nu befinner seg. X mente at dette var noe jeg burde vite og fant uforståelig at ingen andre enda hadde informert meg. Jeg takket hjertelig for dette fra X sin side.
   Som jeg tidligere, allerede i 2008 gjorde oppmerksom på: Trude ville ikke ha telefonert meg om så Tormod eller noen av ungene døde.
   Og jeg kan bli satt i fengsel om jeg telefonerer henne. Og ungene kan bli satt i barnehjem eller fosterhjem om de telefonerer meg, pluss alt mulig annet av intenst pågående trusler. Med mere. Jeg overdriver ikke. Dette er konkret fakta. Fordi det blandt annet også altså er slik Iren K. Hebnes og hennes medhjelpere vil ha det, og gjør det. Det er blandt annet også slik de tenker at det å være menneske er. Og også slikt de vil ha normalisert og bagatellisert. Til fordel for svik, ondskap og egoisme - som norm, forkledd som idyll.
---
   En kan og bør omfattende spørre seg selv: Hvor dypt ned skal Norge synke?
---
   Jeg gjorde i dag ferdig et brev-svar til Trude og hennes advokat Trond Hjelde og hans ferie-vikar Odd Arild Helland angående barnas såkalte samværsrett ( ekstern ), fikk det avsendt pr. e-post i kveld.
   Min advokat Thingvold har jeg ikke klart å få snakket med den siste ukes tid. Hun tilsendes selvfølgelig også en kopi.

   Jeg omtaler igjen det faktum at jeg er i ferd med å miste mine barn for alltid, uten å utdype det. Det betyr ikke dermed at jeg slutter å kjempe for barna om jeg overlever eller at jeg ikke mere er deres far. Men deres far ble som drept og det som verre er, annet enn i deres lengsel, sorg og drømmer, og mine barn ble som drept og det som verre er. Erstatning fra de skyldige og medskyldige og straff til de skyldige og medskyldige bør være derefter.
   Det er ikke jeg som har sviktet eller svikter mine barn, det er det andre som har gjort og gjør. Det var ikke jeg som sviktet Bjørg og hennes pappa heller. Det var det andre som gjorde. Ikke minst de som på tvers av gjeldende lov og rett og felles-menneskelige verdier og menneskelighet i praksis tenker og tror at barn ikke trenger eller skal ha far eller mor, og foreldre ikke skal ha barn eller livets rett.
   Det var de perverse og kriminelle som sviktet meg og mine barn.

   Det var heller ikke jeg som sviktet Trude. Det var og er hun som sviktet meg og våre barn. Det hun har gjort og gjør hverken har vært eller er rett eller riktig. Hadde vi sammen kjempet for våre barn hadde det vært rett og riktig. Og våre barn for sine foreldre og derigjennom sine søsken og sin familie. Den som gjør noe annet motarbeider neste-kjærlighet, med-menneskelighet og lov og rett. Og bryter og svikter også ekteskaps-pakten.
---
*****
<---- forrige måned ( eksternt ) ----> neste måned ( eksternt ) ---- 

<---- saker–index.html  ( intern )   <---- Oversikt dbn   ( eksternt )   <---- brevene-index.html.  ( ekstern )  

  ---- dato denne side / måned:  
---- 1. – 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. – 9. – 10. – 11. – 12. – 13. – 14. – 15. - 16. -  17. - 18. - 19. - 20. - 21. - 22. - 23. - 24. - 25. - 26. - 27. - 28. - 29. - 30. - 31. ---- 
----- 
-----  Øverst denne side - 
---
--- qqq